C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2013 INNOVASJON NORGE RAPPORT JANUAR 2013

Transkript

1 C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2013 INNOVASJON NORGE RAPPORT JANUAR

2 Innhold 1 Sammendrag Side 5 2 Turistene i Norge sommeren 2013 Side 11 3 Gjestenes forbruk Side 23 4 Opplevelsen av ferie i Norge Side 29 5 Aktiviteter i ferien Side 40 6 Forretningsreise Side 55 7 Metode Side 62 C.H. - Visitnorway.com 2

3 Innledning C.H. - Visitnorway.com I 2013 har Innovasjon Norge for andre år på rad gjennomført en landsdekkende turistundersøkelse som har erstattet den tidligere gjennomførte gjesteundersøkelsen. Endringen, som er i tråd med internasjonale anbefalinger, betyr at datainnsamling ved grenseovergangene erstattes av datainnsamling ved kommersielle overnattingssteder, som bl.a. er tilfellet i Danmark. De innsamlede data gir mulighet for å belyse forbruk og turiststrømmer i Norge. Denne rapporten inneholder analyser av turister som var på forretnings- eller feriereise i Norge i sommersesongen 2013 fra mai til og med august, og som har overnattet på kommersielle overnattingssted hele eller deler av reisen. Det betyr at turister som kun overnatter privat faller utenfor denne undersøkelsen, og disse turistenes forbruk er ikke med i beregningene av totalt forbruk. Rapporten estimerer disse turistenes samlede forbruk og ser på hvordan forbruket fordeler seg på forskjellig vis. Dessuten sammenligner rapporten turister fra forskjellige land og turister i forskjellige deler av Norge. I tillegg til analysene av forbruk gir de innsamlede data mulighet for å bli klokere på turistenes adferd og deres bedømmelse av ferien, og hva de foretar seg mens de er her. Dette er bare noen av de spørsmålene som analysene presentert i denne rapporten søker å besvare. Rapporten er utarbeidet av Epinion på vegne av Innovasjon Norge. God leselyst! 3

4 Leseveiledning C.H. - Visitnorway.com Denne oppsummeringen av sommeren 2013 baserer seg på intervjuer med norske og utenlandske turister (både ferie og forretning) gjennomført i perioden juni 2013 til og med august Det ble i alt gjennomført intervjuer, herav med ferie- og 888 med forretningsreisende. Datagrunnlaget er innsamlet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og etterfølgende vektet opp til det faktiske antallet overnattinger (ca. 1,4 mill.) i hele perioden (mai til august) av SSB. Denne vekten er benyttet i alle analyser og turistenes svar er således vektet etter hvor mange overnattinger de representerer. Det skal innledningsvis bemerkes at det er gjort en rekke vesentlig fremskritt i datainnsamlinsgprosedyren og dermed i datakvaliteten siden Dette betyr at flere av de utfordringer og usikkerhetsmomenter som i 2012 var knyttet til utvalget, så vel som selve målingen, etter vår mening er vesentlig mindre i Dette betyr samtidig at sammenligner med turistundersøkelsen 2012 kun kan gjøres med forbehold for disse forskjellene i datagrunnlaget. De forskjellene som fremgår må altså tolkes varsomt, fordi de i noen tilfeller kan være uttryk for forskjeller i datakavalitet og ikke substansielle utviklinger. Der hvor det er tilstrekkelig med intervjuer nedbrytes analysene i interessante hovedmarkeder for Norge. Da det i alt er 888 forretningsreisende, hvorav størsteparten er nordmenn, nedbrytes resultatene for forretningsreisende kun på innenlandske og utenlandske turister. Vi henviser til rapportens metodeavsnitt for en grundigere redegjørelse for datagrunnlaget og de anvendte metodene. 4

5 Sammendrag I dette avsnittet gis en kort sammenfatning av de viktigste resultatene fra analysen av sommersesongen

6 Turistene i Norge sommeren 2013 Det har vært et fall i antall overnattinger i sommeren 2013 på ca sammenlignet med sommeren Fallet har primært skjedd i norske, tyske og nederlandske overnattinger, som hver for seg står for et fall på ca overnattinger. Enkelte markeder er i vekst her skal bl.a. Russland nevnes, som i motsetning til 2012 nå ligger på topp 10 over de viktigste utenlandske markeder målt i antall overnattinger. Når det ses på ferieturister som kommer fra land som ligger langt unna Norge har en relativt stor andel kjøpt pakkereiser. Dette er feks tilefellet for 3 av 4 kinesere. Deres gjennomsnittlige oppholdstid er relativt kort, hvilket indikerer at Norge besøkes som ett av fler land. Dette betyr at selv om de har kjøpt en dyr pakkereise så legges kun en del av dette forbruket igjen i Norge. Turister som kommer fra land langt unna Norge har høyere transportkostnader enn turister som bor nærmere Norge. Disse vil derfor få et høyere gjennomsnittlig forbruk, og hele dette forbruket kommer nødvendigvis ikke norsk reiselivsnæring til gode. Gjennomsnittsalderen for turistene er relativt høy. Kineserne er de yngste ferieturistene med en gjennomsnittsalder på 44 år. Blant tyskere og skandinaver er gjennomsnittsalderen over 50 år. De tyske ferieturistene kjennetegnes ved at de i gjennomsnitt har de minste reisefølgene (2,2 personer), men til gjengjeld har de i gjennomsnitt nest flest overnattinger. Nederland ligner Tyskland i denne sammenheng, men har litt større reisefølger og litt flere overnattinger. De utenlandske feriegjester overnatter først og fremst på hotell, mens de innenlandske ferieturister i høyere grad overnatter på camping. 6

7 Gjestenes forbruk De reisendes samlede forbruk i sommersesongen 2013 estimeres til omtrent 25 milliarder kroner. Dette inkluderer både ferie- og forretningsreisendes forbruk. Det er først og fremst et markant resultat at den innenlandske turismen er mest betydningsfullt for turistbransjen i Norge. Ser man på ferie- og forretningsreisende internt i Norge, så tegner disse seg for mer enn halvparten av det samlede forbruket. Selv om juli måned har relativt få forretningsreisende er det verdt å merke seg at de også i sommerperioden fra mai til august utgjør en vesentlig andel av det samlede forbruket pga. deres høye døgnforbruk. De tyske ferieturistene er på tross av det store fallet i antall komersielle overnattinger fortsatt det viktigste utenlandske enkeltmarked målt i kroner. Disse bidrar med tilsammen tett opp mot 1 mrd. kr. Det er også ganske interessant at høytforbrukende ferieturister fra f.eks Kina og USA tegner seg for et betydelig forbruk. Selv om det skal nevnes at en del av forbruket på pakkereise og transport, ikke nødvendigvis tilfaller Norge, så er også det øvrige forbruk for disse turister ganske betydelig. Ser man på forbrukets geografiske spredning mellom regionene i Norge fremgår det at det er et betydelig forbruk i alle regionene, men at ferieturismen målt i kroner er klart størst på Østlandet etterfulgt av Vestlandet. 7

8 Opplevelsen av ferie i Norge Ferieturistene er overordnet sett veldig tilfredse med feriereisen i Norge. Her er det kun små nasjonale forskjeller i tilfredsheten. Ferieturistene fra Asia ut over Kina er de minst tilfredse, mens ferieturistene fra USA i gjennomsnitt er mest fornøyde med reisen overordnet sett. Splittes tilfredsheten opp på underliggende dimensjoner så er de utenlandske gjestene generelt mest fornøyd med attraksjoner og severdigheter, aktivitetsmuligheter og servicenivået. De innenlandske ferieturistene er på de fleste dimensjoner litt mindre fornøyd. Unntaket er tilfredsheten med overnattingstedet samt med restauranter og spisesteder. Her er de innenlandske turistene marginalt mere fornøyd. Den dimensjonen som særlig skiller seg ut i bunnen er «Pris i forhold til kvalitet». Både for innenlandske og utenlandske ferieturister er det den dimensjonen som turistene er klart mest misfornøyd med. Ser man på sammenhengen mellom de underliggende dimensjonene og om man overordnet sett er fornøyd med feriereisen, så viser det seg dog at «Pris i forhold til kvalitet» generelt ikke har stor betydning for den samlede opplevelsen. Dette kan bety at de ferieturistene som tillegger dette stor betydning velger bort Norge som feriedestinasjon. De dimensjonene som har stor betydning for den samlede tilfredsheten, er på tvers av markeder spesielt «Aktivitetsmuligheter» og «Attraksjoner og severdigheter». For at ferieturistene skal oppleve ferien som god samlet sett, er det derfor langs disse dimensjonene at det er viktig å sikre en høy tilfredshet,. 8

9 Aktiviteter i ferien Over halvparten av de utenlandske turistene og nesten 3 av 4 norske ferieturister forventer å slappe av på ferie i Norge. Generelt planlegger utenlandske turister flere aktiviteter, mens nordmenn altså i større grad ønsker å slappe av. For de utenlandske turistene skal 3 av 4 oppleve naturen, som er den aktiviteten flest planlegger, men 2 av 3 skal også på sightseeing og oppleve fjordene. Turistene er på bakgrunn av sine aktiviteter i ferien oppdelt i seks segmenter på samme måte som i analysen i Natursegmentet handler om å oppleve naturen, som for eksempel fjordene og fjellene, som er de største attraksjonene. Kultursegmentet er også et fremtredende segment som særlig mange av de utenlandske gjestene faller i. Det omfatter bl.a. sightseeing og besøk på museer eller historiske bygninger. Det aktive segment, som bl.a. innebærer fiske, gå lange turer eller sykle, er det største segmentet blant nordmenn. Det autentiske segment, hvor turistene ønsker å oppleve tradisjoner og lokal kultur, samt å besøke restauranter og shoppe er særlig fremtredene blant turistene som ikke kommer fra nærmarkedene. Deltakelsen i forskjellige aktiviteter har en markant effekt på turistenes forbruk. Særlig turister i det autentiske segmentet, men også i kultursegmentet, har typisk et høyere forbruk enn turister som ikke foretar disse aktivitetene. Turister i det aktive segmentet har for de fleste nasjonaliteters vedkommende et markant mindre forbruk. Det ligger fortsatt en klar utfordring i å skape merverdi fra turistene som bruker Norges natur til gratisaktiviteter. Deltakelsen har også en effekt på gjestenes overordnede tilfredshet. Generelt er gjester som deltar i aktiviteter mer tilfredse enn dem som ikke gjør det. 9

10 Forretningsreisende Forretningsreisende i Norge er generelt også tilfredse med reisen, men sammenliknet med feriegjestene er de mindre tilfredse. Blant forretningsgjestene er det de utenlandske gjestene som er minst tilfredse med oppholdet samlet sett. Det viser altså det samme bildet som kunne ses ved feriegjestene. Ser man på de underliggende dimensjoner er både de utenlandske og innenlandske forretningsreisende mest fornøyde med overnattingstedet. De utenlandske er generelt litt mer fornøyde enn de innenlandske med både servicenivået, attraksjoner og severdigheter samt informasjon og skiltning. Igjen er «Pris i forhold til kvalitet» den dimensjonen hvor både de innenlandske og utenlandske forretningsreisende er mest misfornøyd. For de utenlandskes vedkommende ligger gjenomsnittet helt nede på omkring 5 altså under midtpunktet på skalaen fra 1 til 10. Ser man på hvordan de underliggende dimensjonene henger sammen med om man overordnet sett er fornøyd med feriereisen, så viser det seg igjen at «Pris i forhold til kvalitet» generelt ikke har stor betydning for den samlede opplevelse. Betydningen er dog litt større for de innenlandske turistene. Det som har størst betydning er for de innenlandske forretningsreisende, særlig overnattingstedet etterfulgt av servicenivået, aktivitetsmuligheter og restauranter. For de utenlandske forretningsreisende har tilfredshet med overnattingsstedet mindre betydning, mens det i stedet er tilfredshet med aktivitetsmuligheter, restauranter og attraksjoner, som har størst betydning. 10

11 Turistene i Norge sommeren 2013 I dette avsnittet beskrives og karakteriseres turistene, som har reist på ferieeller forretningsreise i Norge i sommeren

12 Samlet antall overnattinger sommeren 2013: Storbritania går forbi Danmark og Russland er ny i topp 10 Totalt har antallet overnattinger falt fra ca. 15,3 mill. i sommeren 12 til ca. 14,7 mill. i sommeren 13 altså et fall på rundt Antall overnattinger fra Nordmenn har fra 2012 til 2013 falt fra 10,4 til 10,2 mill. i tertial 2. I figuren til høyre fremgår de viktigste markeder målt i antall overnattinger sommeren Tallene er sammenlignet med det tilsvarende overnattingstallet for Det fremgår at det er en tilbakegang på flere viktige markeder, herunder særlig Tyskland og Nederland, som begge tegner seg for et fall på rundt overnattinger. Det er dog også verdt å merke seg at der er stigning i Russiske turister, som er ny i topp 10, og går forbi både Spania og Polen. Det er også verdt å merke seg at Storbritannia nå tegner seg for flere overnattinger enn Danmark, dog primært pga. Fall i danske overnattinger. Kilde: SSB s overnattingsstatistikk. Utenlandske overnattinger.topp

13 Flest med pakkereise blant de feriegjester som kommer fra land utenfor Europa I figuren til høyre er andelen av ferierende med pakkereise oppgjort på en rekke hovedmarkeder. For oversiktlighetens skylder noen markeder slått sammen. Andelen av ferieturister som har kjøpt en pakkereise varierer stort mellom markedene. Den generelle sammenhengen er at jo lenger turisten reiser, jo flere velger å kjøpe en pakkereise. Andelen er størst i Kina hvor 3 av 4 har kjøpt en pakkereise, mens den er minst i nærmarkeder som Danmark, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Sverige. Det er også verdt å merke seg at andelen med pakkereise fra de søreuropeiske landene er relativt høy faktisk høyere enn andelen fra USA. Andel av ferieturister med pakkereise Kina (n=189) 76% Øvrig asia (n=145) 73% Øvrig (n=350) 43% Sør-europa (n=291) 40% USA (n=171) 35% Øvrig Europa (n=357) 35% Tyskland (n=571) 20% Skandinavia (n=257) 20% Nederland (n=311) 19% Norge (n=1359) 10% 0% 20% 40% 60% 80% 100% N=

14 Turistenes gjennomsnittalder er relativt høy og høyest for ferieturistene fra Tyskland, øvrig Asia samt de skandinaviske naboland. I figuren til høyre viser den grønne søylen gjennomsnittsalderen for de voksne turistene fra hvert enkelt marked. Den samlede gjennomsnittsalder for turistene i Norge er 49,3 år. Forretningsreisende er generelt yngre enn ferieturister og de utenlandske forretningsreisende er den yngste blant alle grupper. Turistene med høyest gjennomsnittsalder er de tyske, de fra Asia utenom Kina og de skandinaviske. Ferieturistene med den laveste gjennomsnittsalderen er kineserne, som er 41,7 år i gjennomsnitt. Det skal bemerkes at gjennomsnittsalderen gjelder for turister over 18 år, da barn ikke inngår som intervjupersoner. De barn som inngår i reisefølget tas således ikke med i beregningen gjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for voksne turister oppdelt på hovedmarkeder Tyskland (n=523) Øvrig asia (n=122) Skandinavia (n=240) Sør-europa (n=272) Norge (n=1189) Øvrig (n=304) Øvrig Europa (n=333) USA (n=158) Nederland (n=294) Forretning Norge (n=471) Kina (n=144) Forretning utlandet (n=279) 55,5 54,6 52,7 50,5 50,2 48,1 48,1 47,5 47,0 44,9 44,0 41,

15 Reisen bookes tidligere blant ferieturister som reiser langt for å komme til Norge Figuren til høyre viser hvor lenge før avreisen ferieturistene booker sin reise til Norge. Det er store forskjeller på tvers av land. Det fremgår at turister som reiser langt for å komme til Norge, typisk booker reisen lenger tid før avreise. Turister fra Norge og skandinavia bestiller kortest tid før avreise. Omkring halvparten av nordmennene har booket reisen innenfor en måned før avreise, mens det samme gjør seg gjeldende for 3 av 10 skandinaver og mellom 2% og 18% av de som kommer lengre vekk fra enn Skandinavia. Blant de utvalgte markedene er det tyskerne som bestiller sine ferier tidligst. Her har nesten 4 av 10 bestilt reisen minst 6 måneder før. Bookingstidspunkt av feriereisen i Norge, oppdelt på markeder Norge (n=952) 18% 34% Skandinavien (n=171) 7% 22% 1% Tyskland (n=405) 8% 26% Nederland (n=249) 14% 46% Sør-europa (n=214) 8% 6% 42% Øvrig Europa (n=274) 3% 12% 25% USA (n=143) 2% 23% Kina (n=98) 13% Øvrig asia (n=99) 3% 3% 41% 30% 15% 3% 38% 27% 6% 27% 39% 25% 15% 36% 7% 37% 24% 53% 21% 67% 20% 38% 16% Øvrig (n=234) 3% 15% 30% 32% 21% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Under 1 uge før Mellem 1 uge og 1 måned før Mellem 1 måned og 3 måneder før Mellem 3 måneder og et halvt år før Mindst 6 måneder før 15

16 Over halvparten av ferieturistene utenfor Nordeuropa er i Norge for første gang. Det samme gjelder for 12 % av de skandinaviske ferieturistene Figuren til høyre viser hvor ofte turistene reiser på ferie i Norge. Igjen er det relativt store forskjeller på tvers av land. Turistene fra nabolandene er naturlig nok dem som oftest besøker Norge. Omkring 4 av 10 skandinaviske turister er på ferie i Norge minst en gang i året mens kun 12 % er i Norge for første gang. Det kommer altså relativt få nye turister fra disse landene. For mange turister som kommer fra land utenfor Skandinavia er ferien deres det første besøket i Norge. Dette gjør seg gjeldende for rundt 4 av 10 turister fra både Nederland og Tyskland, som er blant de viktigste nærmarkeder. Reisehyppighet blant feriegjestene i Norge oppdelt på markeder (kun utenlandske turister) 100 % 90 % 12% 80 % 38% 44% 26% 51% 70 % 57% 60% 60 % 79% 75% 73% 50 % 22% 19% 19% 40 % 30 % 19% 24% 26% 20% 16% 6% 23% 20 % 6% 7% 8% 15% 5% 16% 8% 24% 8% 3% 8% 10 % 15% 17% 7% 5% 5% 9% 8% 0 % 3% 4% 2% 5% 4% Reiser i Norge på ferie/fritidsreise for første gang Hvert annet/tredje år Flere ganger i året Sjeldnere Ca en gang i året 16

17 Ikke-skandinaviske ferieturister overnatter i flere forskjellige landsdeler enn de skandinaviske turistene Et mål for turistenes mobilitet i Norge fås ved å se på om overnattinger skjer innenfor samme region eller i flere regioner. I figuren til høyre vises andelen som overnatter i en til seks forskjellige regioner i ferien. Regioner i undersøkelsen: Nord-Norge(inkl. Svalbard), Midt-Norge (Trøndelag), Fjord Norge (Vest-Norge), Øst-Norge, Sørlandet og Oslo. 80 % av de norske turistene overnatter i én landsdel på hele sin ferie, mens dette gjelder for 67% av de øvrige skandinaviske turister. Særlig turister fra det øvrige Europa, herunder spesielt Nederland, besøker flere regioner. Blant turister fra Nederland har nesten halvparten besøkt minimum tre landsdeler. De asiatiske turistene besøker i mindre grad mange landsdeler. Antall forskjellige regioner (overnattinger) blant feriereisende, oppdelt på markeder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2% 2% 5% 19% 17% 24% 4% 5% 19% 20% 4% 2% 3% 4% 5% 11% 6% 14% 8% 7% 14% 13% 29% 15% 22% 20% 21% 25% 15% 16% 30% 25% 44% 17% 24% 31% 75% 26% 61% 55% 40% 42% 41% 37% 29% 24% 25% 5/

18 De aller fleste av turistene er på ferie- og fritidsreise, mens hver femte av de innenlandske turistene skal besøke venner eller familie Et annet interessant spørsmål er feriens formål. Figuren til høyre viser dette for de de forskjellige hovedmarkeder. Feriereisens formål, oppdelt på markeder 100 % 2% 90 % Flesteparten i begge gruppene er på ferie- og fritidsreise, hvilket gjelder for mellem 68 % og 97 % i de forskjellige turistgrupper. 20 % av nordmennene er på besøk hos venner, kjente og familie, mens det for de øvrige turistgrupper kun gjelder 5% til 9%. Unntaket er turistene fra USA, hvor 1 av 3 turisters formål er å besøke venner, kjente eller familie. Det er altså en forholdvis stor del av overnattinger fra gjester fra USA, som genereres av familiebesøk antakelig pga. den tidligere utvandring fra Norge til USA. 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 78% 20% 95% 91% 99% 100% 98% 2% 5% 1% 9% 68% 32% 97% 98% 98% 3% 2% 2% På vei til ferie i annet land / transittreise Annen ferie- og fritidsreise Besøke venner, kjente, familie Kun nordmenn og kun meget få øvrig reiser gjennom Norge på transittreise. 18

19 Det er ganske stor forskjell på størrelsen av reisefølget på tvers av markeder fra 2,2 for tyskernes vedkommende til 4,1 for skandinavenes Gjennomsnittlig størrelse på reisefølget blant feriegjestene fordelt på markeder Skandinavia (n=257) Øvrig asia (n=145) Øvrig (n=350) Norge (n=1359) Kina (n=189) USA (n=171) 3,0 3,6 3,5 3,5 4,1 4,1 Reisefølget er definert som de som har felles økonomi på reisen. Altså typisk enten et par eller en familie med barn. Figuren til venstre viser det gjennomsnittlige antall personer i reisefølget for ferieturistenes vedkommende. Som det fremgår har tyske ferieturister det gjennomsnittlig minste reisefølget med kun 2,2 personer. Turistene fra Nederland, Sør-europa og øvrig Europa ligger alle også under 3 i gjennomsnitt. I den andre enden finnes skandinaviske turister fra Danmark og Sverige som har 4,1 i gjennomsnittlig reisefølge. Nederland (n=311) Øvrig Europa (n=357) Sør-europa (n=291) Tyskland (n=571) 2,7 2,6 2,4 2,

20 Der er også stor forskjell i det gjennomsnittlige antall overnattinger blant feriegjester fra de forskjellige markeder Ut over reisefølgets størrelse er det naturligvis meget relevant å se på antallet overnattinger i gjennomsnitt for å få et bilde av hvor stort det totale antall gjestedøgn er fra turistene i det aktuelle markedet. Også på dette parameteret er det store forskjeller markedene imellom. Feriesturistene fra Tyskland og Nederland skiller seg ut med de lengste oppholdstidene med henholdsvis 15 og 14 overnattinger i gjennomsnitt. Norske og skandinaviske ferieturister har i gjennomsnitt ca. en ukes ferie. Asiatene er typisk i Norge på kortere basis mens turistene fra det øvrige Europa og USA i gjennomsnitt har ca. 10 overnattinger. I bunnen ligger Kina, som kun har 4 overnattinger i gjennomsnitt. Dette er trolig fordi at de pakkereisene som 3/4 kineserne har, inneholder reiser til flere land ut over Norge. Dette understreker at forbrukstallene for de kinesiske turister når det gjelder pakkereise skal tolkes varsomt da en del av disse pengene reelt sett går til ferie i andre land og til transport. Gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjestene fordelt på markeder Nederland (n=311) Tyskland (n=571) Øvrig Europa (n=357) Sør-europa (n=291) USA (n=171) Øvrig (n=350) Norge (n=1359) Skandinavia (n=257) Øvrig asia (n=145) Kina (n=189)

21 Størstedelen av de innenlandske ferieturisters overnattinger skjer på campingplass mens de utenlandske overnattinger primært er på hotell I figuren til høyre ses fordelingen av feriegjestenes overnattinger etter overnattingstype. Det fremgår at campingplassene står for den største delen av de innenlandske overnattingene, mens de utenlandske ferieturistene har flest overnattinger på hotell/pensjonat. Det skal bemerkes at turistene er intervjuet ved utvalgte kommersielle overnattingssteder (hotell, campingplasser og hyttegrender), fordelingen viser altså fordelingen blant de som har kommersielle overnattinger i forbindelse med ferien. Når overnattinger på campingplass er såpass betydningsfullt er det naturligvis også fordi at denne type opphold typisk er lengre enn hotellopphold. Fordelingen av feriegjesters overnattinger på overnattingstype Overnattinger i telt/campingvogn/bobil på campingplass? Overnattinger på hotell/pensjonat? Overnattinger på campinghytte? Overnattinger i leid hytte? Overnattinger hos familie, venner, bekjente? Overnattinger i telt/campingvogn/bobil utenfor campingplass? Overnattinger i egen hytte? Overnattinger på annen type overnatting? Overnattinger på Hurtigruta? Overnattinger på vandrerhjem? 5% 1% 2% 0% 0% 1% 0% 1% 3% 5% 0% 2% 11% 9% 10% 17% 20% 27% 37% 47% Innenlansk 0% 20% 40% 60% Utenlandsk 21

22 Omtrent halvparten av de innen- og utenlandske ferieturister overnatter minst én natt på hotell Figuren til høyre viser feriegjestenes valg av overnattingstype fordelt på markeder. Da det er mulig å angi mer enn én overnattingstype, summerer resultatene til over 100%. De hyppigst brukte overnattingsstedene av turister i Norge er hotell eller pensjonat. Blant innenlandske turister har omtrent 4 av 10 turister minst én overnatting på hotell, mens det blant de utenlandske turister er omtrent 6 av 10. Omtrent en tredjedel av de innenlandske og en fjerdedel av de utenlandske turister overnatter på campingplasser. Det skal bemerkes at turistene er intervjuetet ved utvalgte kommersielle overnattingssteder (hotell, campingplasser og hyttegrender), fordelingen viser altså fordelingen blant de som har kommersielle overnatinger i forbindelse med ferien. Fordelingen af feriegjester på overnattingstype Overnattinger på hotell/pensjonat? Overnattinger i telt/campingvogn/bobil på campingplass? Overnattinger på campinghytte? Overnattinger i leid hytte? Overnattinger hos familie, venner, bekjente? Overnattinger i telt/campingvogn/bobil utenfor campingplass? Overnattinger i egen hytte? Overnattinger på Hurtigruta? Overnattinger på annen type overnatting? Overnattinger på vandrerhjem? Innenlandsk (n=2519) 3% 4% 1% 1% 5% 1% 3% 1% 3% 5% 8% 17% 13% 10% 17% 16% 33% 24% 42% 58% 0% 20% 40% 60% 80% Utenlandsk (n=1169) 22

23 Gjestenes forbruk I dette avsnittet presenteres gjestenes forbruk i Forbruket presenteres for ferie- og forretningsreisende samlet, da det ikke er mulig å skille mellom dem i overnattingsstatistikkene. Det er en rekke datamessige begrensninger og usikkerheter, noe som betyr at forbruksestimatene er forbundet med relativt stor usikkerhet. Det henvises til rapportens metodeavsnitt for en grundigere gjennomgang. 23

24 Turistene i Norge har et samlet forbruk på omtrent 25 milliarder kr. Samlet forbruk for ferieturister og forretningsreisende Turistene har selv angitt deres forbruk på pakkereise (såfremt de har booket en), transport, overnatting og øvrig forbruk, som bl.a. innebærer dagligvarer, fornøyelser og lokal transport. De spurte turistenes forbruk per overnatting er så blitt ganget opp til det faktiske antallet overnattinger i Norge. Det samlede forbruket for sommeren 2013 estimeres til ca. 24,4 mrd. kr. Det samlede forbruket inneholder også transport til og fra Norge. De to største forbrukspostene på henholdsvis 7,1 og 9,9 mrd. kr. er overnattning og øvrig forbruk, som bl.a. innebærer utgifter til dagligvarer, fornøyelser og lokal transport. Ytterligere 4,4 mrd. kr. bruges på transport, mens pakkereiser utgjør den minste posten med 2,9 mrd. kr. Det skal bemerkes at forbruket på pakkereise ikke nødvendigvis blir gjort i Norge da det er utregnet på baggrunn av den samlede prisen for pakkereisen og denne kan inneholde besøk i andre land end Norge. Estimert samlet forbruk for sommeren 2013 (Milliarder kr.) ,4 2,0 3,6 5,8 Ferie - uden pakkereise 5,1 2,9 2,3 3,5 2,2 2,0 Ferie - med pakkereise 7,9 Forretning Pakkereise Transport Overnatting Øvrig forbruk n=

25 Den største delen av forbruket faller på Østlandet både for forretningsturister og ferieturister Kartet til høyre viser fordelingen av forbruket mellom regionene i Norge. Den største delen av forbruket for både ferie- og forretningsturister skjer på Østlandet. Vestlandet har en stor del av ferieturistenes forbruk, mens Sørlandet har den nest største andelen av de forretningsreisenes forbruk. Dersom man i stedet fordeler forbruket etter by og land, så faller ca. 13,6 mrd. av forbruket på landet mens ca. 10,7 mrd. faller i storbyene. Estimert forbruk oppdelt på regioner Vestlandet Ferie: mill. kr. Forretning: mill. kr Nord-Norge Ferie: mill. kr. Forretning: mill. kr. Trøndelag Ferie: 940 mill. kr. Forretning: 700 mill. kr Østlandet Ferie: mill. kr. Forretning: mill. kr Sørlandet Ferie: mill. kr. Forretning: mill. kr n=4.889 En reisendes forbruk er blevet knyttet til den region, pågældenes overnattingssted på interviewtidspunktet befinder sig i 25

26 Forbruksestimater oppdelt på hovedmarkeder og i de forskjellige forbrukstyper I tabellen er de 24,4 mrd., som turismeforbruket sommeren 2013 er estimert til, oppdelt på hovedmarkeder innenfor feriereisende samt på innenlandske og utenlandske forretningsreisende. Det skal bemerkes at usikkerheten på estimatene naturligvis øker når de splittes i mange grupper, men tabellen kan allikevel gi en indikasjon på hvordan turistene fra de forskjellige markedene bidrar til det samlede forbruket. Som det fremgår, er det tydelig at den innenlandske turismen innenfor både ferie og forretning er helt sentral og står for mer enn halvparten av det samlede forbruket. Tyskland er også målt i kroner det mest betydningsfulle utenlandske feriemarked, og det samlede tyske ferieforbruk er nesten 1 mrd. kroner. Det er dessuten tydelig at selv om nærmarkedene: Danmark og Sverige tegner seg for et stort antall overnattinger så er det samlede forbruk relativt sett lavere enn mange andre grupper. Et høyere døgnforbruk for turister fra eksempelvis Frankrike, Italia og Storbritannia betyr at disse markedene er mer verdifulle målt i forbruk. Dessuten bør Kina også bemerkes da disse turistene har et meget høyt døgnforbruk estimeres det samlede bidrag fra ferieturister fra Kina til over 750 mill. kr. altså mer enn bidraget fra Danmark og Sverige til sammen. Men som bemerket på forrige side, så skal forbruket i kolonnen «Pakkereise» tolkes varsomt, da en del av dette forbruket vil ligge utenfor Norge, hvilket påvirker eksempelvis kinesernes forbruk. Forbruksestimater (mio. kr.) Pakkereise Med pakkereise - Øvrig forbruk Uten pakkereise - Overnatting Uten pakkereise - Transport Uten pakkereise - Øvrig forbruk Norge (n=1359) Skandinavia (n=257) Tyskland (n=571) Nederland (n=311) Sør-europa (n=291) Øvrig Europa (n=357) Total USA (n=171) Kina (n=189) Øvrig asia (n=145) Øvrig (n=350) Forretning Norge (n=585) Forretning utlandet (n=303)

27 Feriereisende uten pakkereise har flest overnattinger, men har det laveste døgnforbruket. Kategori Døgnforbruk Overnatting ca Transport ca. 900 Øvrig ca. 775 Kategori Døgnforbruk Pakkereise ca Øvrig ca Kategori Døgnforbrug Overnatting ca. 375 Transport ca. 200 Øvrig ca. 600 Forretning 18% Ferie - med pakkereise 14% Ferie uten pakkereise 68% Overnattingenes fordeling på ferietype I figuren fremgår fordelingen mellom overnattinger i henholdsvis forretning, ferie med pakkereise og ferie uten pakkereise. I tabellene fremgår det gjennomsnittlige døgnforbruk (pr. person pr. overnatting) oppdelt på forskjellige kategorier. Det er verdt å bemerke, at de feriereisende med pakkereise har et markant høyere samlet døgnforbruk enn de reisende uten pakkereise. De forretningsrisende har det høyeste døgnforbruket. 27

28 Gjennomsnittlig døgnforbruk og totalforbruk oppdelt på hovedmarkeder I tabellen er turismeforbruket sommeren 2013 oppdelt på hovedmarkeder innenfor feriereisende samt på innenlandske og utenlandske forretningsreisende. Det skal bemerkes at usikkerheten på estimatene naturligvis øker når de splittes i mange grupper, men tabellen kan allikevel gi en indikatsjon på hvordan turistenes døgnforbruk og totalforbruk ser ut fra de forskjellige markeder. Døgnforbruket er klart størst blant turistene fra Sør-Europa, det øvrige Europa samt de ikke-europeeiske markeder. Turisterne fra Asia, her især Kina, har et markant høyere døgnforbruk enn de resterende reisende. Det gjennomsnittlige døgnforbruk fra turister fra Norge, Skandinavia, Tyskland og Nederland ligger omtrent på samme nivå, men forskjeller i reiselengden gir utslag i forskjellig totalforbruk. Det gjennomsnittlige totalforbruket er høyet blant turistene fra det øvrige Europa. Men også reisende fra Sør-Europa, Kina, det øvrige Asia og USA har et markant høyere totalforbruk enn de andre reisende. Det gjennomsnittlige forbruk for innenlandske forretningsreisende er mere enn dobbelt så stort som for norske feriereisende. Til gjengeld er det gjennomsnittlige totalforbruk nesten det samme, hvilket skyldes at forretningsreisende typisk har kortere opphold. Også de utenlandske forretningsreisende har et forholdsvis høyt døgnforbruk og også et forholdsvis høyt totalforbruk. Døgn- og totalforbruket blant de utenlandske forretningsreisende, er i likhet med de feriereisende, også høyere enn blant de innenlandske. Forbruksestimater pr- person gjennomsnittlig døgnforbruk pr. person (estimat) gjennomsnittlig totalforbruk pr. ferieophold pr. person (estimat*) Norge (n=1359) kr kr Skandinavia (n=257) kr kr Tyskland (n=571) kr kr Nederland (n=311) kr kr Sør-europa (n=291) kr kr Øvrig Europa (n=357) kr kr USA (n=171) kr kr Kina (n=189) kr kr Øvrig asia (n=145) kr kr Øvrig (n=350) kr kr Forretning Norge (n=585) kr kr * Bemærk, at der er forskel på opholdslængde og reisefølgets størrelse, og at hele pakkerisens pris indgår. Forretning utlandet (n=303) kr kr

29 Opplevelsen av ferie i Norge I dette avsnittet vendes blikket mot turistene og deres opplevelse av å feriere i Norge. Hvordan bedømmer de ferien i Norge? Hva har betydning for hvordan de vurderer den? 29

30 Gjestene er fornøyde med feriereisen i Norge, men det er nasjonale forskjeller Turistene har vurdert hvor fornøyde de samlet sett er med reisen i Norge så langt. Svarskalaen går fra 1 - Meget misfornøyd til 10 - Meget fornøyd. I figuren til høyre viser den grønne søylen gjennomsnittet av alle besvarelsene innenfor hver kategori. I toppen er det særlig de Amerikanske turistene som skiller seg ut. Her svares det i gjennomsnitt 9,06 av 10. Det er også verdt å merke seg at det er forskjeller internt i Skandinavia. Danskene er mer fornøyde enn både nordmennene og svenskene. I bunnen skiller Øvrig asia seg ut med en gjennomsnittlig tilfredshedsscore på 7,68. Det skal sies at en score på 7,68 ikke betyr at de spanske turister er utilfredse. På de følgende sidene ser vi nærmere på disse tallene og ser bl.a. på underdimensjoner i tilfredsheten med Norge som ferieland. Gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge oppdelt på hovedmarkeder (1 = meget misfornøyd; 10 = meget fornøyd) USA (n=163) Skandinavia (n=236) Norge (n=1154) Tyskland (n=517) Kina (n=137) Øvrige (n=290) Nederland (n=297) Sør-europa (n=266) Øvrig Europa (n=326) Øvrig Asia (n=115) 7,7 8,5 8,4 8,3 8,3 8,7 8,6 8,6 8, Meget misfornøyd 9,1 Meget fornøyd 30

31 De utenlandske ferieturistene vurderer pris ift. kvalitet lavt, men har generelt en høyere vurdering av ferien enn nordmenn I tillegg til den overordnede vurderingen av ferien har turistene vurdert en rekke underliggende parametere på en skala mellom 1 Meget misfornøyd og 10 Meget fornøyd. I figuren til høyre vises de gjennomsnittlige vurderingene for henholdsvis innenlandske turister og utenlandske turister. Som det fremgår er nordmenn generelt mer tilfredse med overnattingsstedet, restuaranter og spisesteder, og pris i forhold til kvalitet. De utenlandske gjestene er dog mer tilfredse med servicenivået, attraksjoner og severdigheder, informasjon og skilting samt aktivitetsmulighetene. Den dimensjonen med den klart laveste tilfredshetsgraden hos både de innenlandske og de utenlandske gjestene er pris i forhold til kvalitet. Dimensjonerne med store forskjeller mellom de innenlandske og de utenlandskes tilfredshet er servicenivået, attraksjoner og severdigheter, informasjon og skilting samt aktivitetsmuligheter. gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende dimensjoner oppdelt på innenlandske og utenlandske ferieturister Overnattingsstedet Servicenivået Attraksjoner og severdigheter Informasjon og skilting Restauranter og spisesteder Aktivitetsmuligheter Pris i forhold til kvalitet 6,2 5,9 7,3 8,1 7,6 8,5 6,9 7,8 7,3 7,2 8,1 7,9 7,7 8, Meget misfornøyd Meget fornøyd Innenlandsk gjest (n= ) Utenlandsk gjest (n= ) 31

32 Ferieturistene er generelt like tilfredse på tvers av markedene, men de norske turistene er generelt mindre tilfredse enn de øvrige turistene I figuren vises den gjennomsnittlige vurderingen av de underordnede parameterne oppdelt på turister fra fem av de viktigste enkeltmarkedene målt i antall overnattinger. Dimensjonene har blitt vurderet på en skala fra 1 Meget misfornøyd til 10 Meget fornøyd. For å illustrere forskjellene vises kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10. De norske turistene skiller seg generelt ut i forhold til de øvrige markeder. På servicenivået, attraksjoner og severdigheter, informasjon og skilting samt aktivitetsmuligheter har de norske turistene en lavere gjennomsnittlig tilfredshet i forhold til de øvrige markedene. De danske turistene er mindre tilfredse med restauranter og spisesteder, og de svenske turistene er mer tilfredse med prisen i forhold til kvalitet i forhold til de øvrige markeder. Gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende dimensjoner oppdelt på fem utvalgte hovedmarkeder Overnattingsstedet Servicenivået Attraksjoner og severdigheter Informasjon og skilting Restauranter og spisesteder Aktivitetsmuligheter Pris i forhold til kvalitet 6,4 6,2 6,6 5,6 5,8 6,0 5,6 6,2 6,9 7,3 6,9 7,2 7,6 8,1 7,7 7,7 8,0 7,5 7,7 8,2 7,3 7,8 7,7 8,1 7,6 8,1 8,2 7,3 7,0 7,6 7,9 7,7 8,1 7,7 7,5 7,7 8,7 8,8 8,7 8,2 8,4 8,5 7,7 8,8 8,6 8,6 8,3 8,1 8,1 Norge (n= ) Sverige (n= ) Danmark (n=44-71) Tyskland (n= ) Nederland (n= ) Øvrige Europa (n= ) Øvrige udenfor Europa (n= )

33 Attraksjoner og severdigheter samt aktivitetsmuligheter er i Skandinavia de viktigste drivere samlet sett Driveranalyse for innenlandske turister: Betydning for overordnet tilfredshet En ting er hvordan turistene vurderer de forskjellige parameterne ved ferien, men det er også verdt å se nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av de enkelte parameterne påvirker den overordnede tilfredsheten med feriereisen. De to figurene til høyre viser at det er likheter og forskjeller i hva som påvirker norske og andre skandinaviske turisters samlede tilfredshet. Begge legger høy vekt på attraksjoner og severdigheter samt aktivitetsmuligheter. Tilfredsheten med servicenivået samt informasjon og skilting spiller en større rolle for danske og svenske turisters overordnede tilfredshet enn det gjør for nordmenn. Motsatt spiller tilfredsheten med restauranter og spisesteder en større rolle for norske turisters overordnede tilfredshet enn hva det gjør for danskenes og svenskenes. Det er iøynefallende at pris i forhold til kvalitet ikke har den store betydningen for turistenes tilfredshet med feriereisen. Sammenhengen mellom turistenes tilfredshet med dimensjonene og deres betydning for den overordnede tilfredsheten vises på sidene Aktivitetsmuligheter 16% Attraksjoner og severdigheter 16% Restauranter og spisesteder 15% tilfredshet med feriereisen Overnattingsstedet 14% Servicenivået 13% Pris i forhold til kvalitet 13% Informasjon og skilting 12% Min. n=929 Driveranalyse for skandinaviske turister: Betydning for overordnet tilfredshet Attraksjoner og severdigheter 19% Servicenivået 15% Informasjon og skilting 15% tilfredshet med feriereisen Aktivitetsmuligheter 15% Overnattingsstedet 14% Restauranter og spisesteder 12% Pris i forhold til kvalitet 10% Min. n=169 Note: Betydningen er estimert ved hjelp av bivariate korrelasjoner. 33

34 Ikke-skandinaviske turisters tilfredshet drives også av servicenivået og overnattingsstedet En ting er hvordan turistene vurderer de forskjellige parameterne ved ferien, men det er også verdt å se nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av de enkelte parameterne påvirker den overordnede tilfredsheten med feriereisen. De to figurene til høyre viser at det kun er meget små forskjeller i hva som påvirker øvrige europeiske og ikke-europeiske turisters samlede tilfredshet. Både de øvrige europeiske turister og de ikkeeuropeiske turister legger mest vekt på aktivitetsmuligheter, attraksjoner og severdigheter, servicenivået og overnattingsstedet, mens de øvrige delelementer spiller en mindre rolle. Det er iøynefallende at pris i forhold til kvalitet ikke har den store betydningen for turistenes tilfredshet med deres feriereise. Sammenhengen mellom turistenes tilfredshet med dimensjonene og deres betydning for den overordnede tilfredsheten vises på sidene Driveranalyse for turister fra det øvrige Europa: Betydning for overordnet tilfredshet Aktivitetsmuligheter 18% Attraksjoner og severdigheter 17% Servicenivået 16% tilfredshet med feriereisen Overnattingsstedet 15% Restauranter og spisesteder 14% Informasjon og skilting 11% Pris i forhold til kvalitet 9% Min. n=929 Driveranalyse for turister fra land utenfor Europa: Betydning for overordnet tilfredshet Attraksjoner og severdigheter 16% Overnattingsstedet 16% Aktivitetsmuligheter 15% Servicenivået 15% tilfredshet med feriereisen Restauranter og spisesteder 14% Informasjon og skilting 14% Pris i forhold til kvalitet 10% Min. n=459 Note: Betydningen er estimert ved hjelp av bivariate korrelasjoner. 34

35 Liten betydning Prioriteringskart hvilke faktorer kan mest effektivt øke den samlede tilfredsheten? Høy tilfredshet Hva er et prioriteringskart? TILPASS Tilfredshet: Høy Betydning: Lav Elementer plassert i dette feltet kan nedprioriteres uten store konsekvenser for den samlede tilfredsheten. Tilfredshet: Lav Betydning: Lav Tilfredshet: Høy Betydning: Høy FASTHOLD OG PRIORITÈR Innsatsen ift. elementer som er plassert i dette feltet kan med fordel fastholdes og utbygges, da et fall forventes å ha stor betydning for den samlede tilfredsheten. Tilfredshet: Lav Betydning: Høy Stor betydning Et prioriteringskart ordner de forskjellige elementene av den samlede tilfredsheten i fire kuber etter den gjennomsnittlige tilfredsheten og elementets betydning for den samlede tilfredsheten. gjennomsnittlig tilfredshet er utregnet på en skala fra 1 Meget misfornøyd til 10 Meget fornøyd. Punkter i kubene til venstre har lav betydning for den samlede tilfredsheten, og punkter i kassene til høyre har stor betydning for samlet tilfredshet. De forventede konsekvensene av et fall eller en økning i tilfredsheten med punkter i hver av kubene fremgår til venstre. Elementer plassert i dette feltet kan med fordel overvåkes, og prioriteres hvis betydningen stiger. OVERVÅK Disse elementer har stor betydning for tillfresheten, men turistene er utilfredse derfor må det rettes opp med det samme. RETT OPP Prioriteringskartet fokuserer kun på områdenes betydning for den samlede tilfredsheten. Punkter med lav betydning i prioritetskartet kan derfor være viktige i andre sammenhenger. Lav tilfredshet 35

36 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet For de innenlandske ferieturistene er det spesielt tilfredshet med aktivitetsmuligheter samt attraksjoner og severdigheder som bør fastholdes TILPASS OVERVÅK Liten betydning for samlet tilfredshet Overnattingsstedet Servicenivået Informasjon og skilting Pris i forhold til kvalitet Attraksjoner og severdigheter Restauranter og spisesteder Aktivitetsmuligheter FASTHOLD OG PRIORITER RETT OPP Stor betydning for samlet tilfredshet Innenlandske ferieturisters prioriteringer Figuren til venstre viser at innenlandske turister er tilfredse med to av de faktorene som har stor betydning for deres samlede tilfredshet: Aktivitetsmuligheter samt attraksjoner og severdigheter. Det bør prioriteres å øke tilfredsheten med restauranter og spisesteder, da det er en lavere tilfredshet med dette samtidig som at det har stor betydning for den samlede tilfredsheten. De norske turistene er ikke så tilfredse med pris ift. Kvalitet. Dette har dog ikke så stor betydning for turistenes samlede tilfredshet med reisen, men burde overvåkes og prioriteres, såfremt betydningen stiger i fremtiden. Min. n=929 36

37 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet For de øvrige skandinaviske ferieturister peker analysen ikke på iøyenfallende innsatsområder, men fastholdelse av en allerede høy tilfredshet TILPASS Pris i forhold til kvalitet OVERVÅK Liten betydning for samlet tilfredshet Restauranter og spisesteder Overnattingsstedet Aktivitetsmuligheter Servicenivået Informasjon og skilting FASTHOLD OG PRIORITER Attraksjoner og severdigheter RETT OPP Stor betydning for samlet tilfredshet Øvrige skandinaviske ferieturisters prioriteringer Figuren til venstre viser at de skandinaviske turister er mest tilfredse med de faktorer som har størst betydning for deres samlede tilfredshet: Attraksjoner og severdigheder, aktivitetsmuligheter samt servicenivået. De skandinaviske turister er også meget tilfredse med overnattingsstedet, men dette har en mindre betydning for den samlede tilfredshet. Til gjengjeld er skandinaviske turister ikke så tilfredse med spisesteder og spesielt pris ift. kvalitet. Disse faktorene virker dog ikke å bety så mye for skandinaviske turisters overordnede tilfredshet med feriereisen. Min. n=169 37

38 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet For ferieturister fra det øvrige Europa peker analysen primært i retning av å fastholde tilfredsheten samt å øke tilfredsheten med restauranter TILPASS Pris i forhold til kvalitet OVERVÅK Liten betydning for samlet tilfredshet Informasjon og skilting Servicenivået Overnattingsstedet Restauranter og spisesteder Attraksjoner og severdigheter FASTHOLD OG PRIORITER Aktivitetsmuligheter RETT OPP Stor betydning for samlet tilfredshet Ferieturister fra de øvrige europeiske landenes - prioriteringer Figuren til venstre viser at turister fra de øvrige europeiske landene er mest tilfredse med attraksjoner og severdigheter, hvilket også har en vesentlig betydning for deres samlede tilfredshet. Servicenivået, aktivitetsmuligheter og overnattingsstedet har også både høy tilfredshet og stor betydning for den samlede tilfredsheten. Det bør prioriteres å øke tilfredsheten med restauranter og spisesteder, da tilfredsheten er relativ lav og det har en vis betydning for den samlede tilfredshed. Faktoren med den klart laveste tilfredsheten pris ift. kvalitet betyr interessant nok ikke så mye for utenlandske turisters overordnede tilfredshet med feriereisen. Således har pris ift. kvalitet heller ikke den store betydningen for turister fra det øvrige Europa. Min. n=929 38

39 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet Ferieturister fra land utenfor Europa er mest tilfredse med attraksjoner og severdigheter hvilket har størst betydning for den overordnede tilfredshet TILPASS OVERVÅK Liten betydning for samlet tilfredshet Informasjon og skilting Pris i forhold til kvalitet Servicenivået Aktivitetsmuligheter Restauranter og spisesteder Attraksjoner og severdigheter Overnattingsstedet FASTHOLD OG PRIORITER RETT OPP Stor betydning for samlet tilfredshet Ferieturisters prioriteringer fra land utenfor Europa Figuren til venstre viser at turister fra land utenfor Europa er mest tilfredse med attraksjoner og severdigheter som også er den faktoren med størst betydning for den overordnede tilfredshet. Utover dette er turistene fra land utenfor Europa også meget tilfredse med servicenivået, overnattingsstedet og aktivitetsmuligheter. Disse faktorer har samtidig også høy inflytelse på det overordnede tilfredshetsnivå. Faktorene med den laveste tilfredsheten pris ift. kvalitet virker derimot ikke å bety så mye for utenlandske turisters overordnede tilfredshet med feriereisen. Min. n=469 39

40 Aktiviteter i ferien I dette avsnittet behandles et annet sentralt aspekt: Hvilke aktiviteter er det turistene deltar på i ferien? I den forbindelse analyseres det hvordan aktivitetene grupperer seg, og hvilken påvirkning det har på turistenes forbruk om de deltar i forskjellige typer aktiviteter. 40

41 De innenlandske ferieturister skal først og fremst slappe av, mens de utenlandske i høyere grad skal oppleve naturen Foretrukne aktiviteter blant ferieturister i Norge Slappe av Oppleve naturen Sightseeing Oppleve fjordene Oppleve fjellene Shopping Gå på restaurant Besøke historiske bygninger / steder Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer Gå turer på over 2 timer Besøke kunstutstillinger /museer Besøke nasjonalparker Oppleve lokal kultur og levemåte Besøke fornøyelsesparker Oppleve lokal historie og legender Fiske i saltvann Fiske i ferskvann Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc) Gå toppturer Sykle Gå på konserter/ festivaler Oppleve tradisjoner og nasjonale fester Oppleve nattelivet Andre kulturopplevelser Padle kajakk/ kano Trene på treningssenter Gå på teater, ballett eller operaforestillinger 73% 57% 43% 75% 25% 64% 19% 64% 37% 46% 42% 39% 36% 35% 18% 53% 27% 41% 19% 41% 11% 36% 10% 35% 5% 24% 19% 9% 4% 22% 16% 10% 20% 5% 9% 15% 7% 15% 9% 9% 7% 7% 2% 12% 6% 7% 6% 6% 3% 7% 2% 4% 1% 1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Ferieturistene ble spurt hvilke av aktivitetene i figuren til venstre som de planlegger å gjøre oftest på denne reisen. Figuren viser de innenlandske og utenlandske turistenes fordeling på disse aktivitetene. En stor del av turistene skal slappe av på ferien. 7 ut av 10 innenlandske og nesten 6 ut av 10 utenlandske svarer dette. Blant de utenlandske skal flere, 75 %, oppleve naturen, mens kun 43 % av de innenlandske turister svarer dette. De utenlandske skal også i høyere grad på sightseeing, oppleve fjord og fjell samt besøke historiske bygninger. På de neste sidene kobles aktivitetene sammen med forbruket ettersom det er stor forskjell på forbruket blant de som gjør forskjellige aktiviteter. n=3627 Innenlandske Utenlandske 41

42 Utenlandske Norske ferieturister ønsker i høy grad å slappe av, mens utenlandske ferieturister vil ut i naturern og på sightseeing 80 Ingen forskjell på innen- og utenlandske ferieturister 70 60% Mange utenlandske ferieturister planlegger aktiviteten Oppleve fjordene Sightseeing Oppleve naturen Slappe av 50% Historiske bygninger / steder Oppleve fjellene 40% 30% Gå turer på over 2 timer Besøke kunstutstillinger /museer Besøke nasjonalparker Lokal mat og drikkevarer Gå på restaurant Shopping 20% Lokal kultur og levemåte Lokal historie og legender 10% 0 0 Gå toppturer Sportsaktiviteter Tradisjoner og nasjonale fester Fiske i saltvann Sykle Besøke fornøyelsesparker Gå på konserter/ festivaler 10% Fiske i ferskvann 20% 30% 40% 50% 60% 70% Innenlandske turisters aktiviteter Mange innenlandske ferieturister planlegger aktiviteten 80 n=3627 Figuren viser de innenlandske turistenes foretrukne aktiviteter sett opp imot de utenlandske turisters aktiviteter i en ferie i Norge. Prosentene angir turistene som foretar aktiviteten. For fremstillingens skyld vises kun aktiviteter, som minst 8 % av turisterne planlegger å foreta i sin ferie. 42

43 Innenlandske ferieturister, som planlegger å trene på treningssenter, bruker flest penger Figuren til høyre viser forskjellene i innenlandske ferieturisters gjennomsnittlige forbruk oppdelt på planlagte aktiviteter. En innenlandsk turists gjennomsnittlige forbruk ligger på ca kr. per overnatting. Det gjennomsnittlige døgnforbruket er høyere blant de innenlandske turistene som svarer at de skal trene på treningssenter, oppleve tradisjoner og andre kulturopplever. Det gjennomsnittlige forbruket er lavere blant innenlandske turister, som planlegger å fiske, padle, men overraskende nok også de, som planlegger å besøke en fonøyelsespark. Figuren viser at det er en spredning i turistenes gjennomsnittlige forbruk alt etter hvilke aktiviteter de planlegger. Altså er det gjennomsnittlige døgnforbruket for en turist som har angitt å trene på treningssenter, ca kr., mens det ligger på ca. 900 kr. for en turist som har angitt «padle kajakk/kano». Som en kan se på forrige side er begge disse segmenter relativt små. Forskjell i gjennomsnittlig døgnforbruk, oppdelt etter planlagte aktiviteter Trene på treningssenter (n=45) 52% Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=39) 37% Andre kulturopplevelser (n=98) 34% Besøke kunstutstillinger /museer (n=186) 29% Oppleve nattelivet (n=81) 28% Gå på konserter/ festivaler (n=118) 27% Oppleve lokal historie og legender (n=123) 22% Oppleve lokal kultur og levemåte (n=130) 20% Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=19) 19% Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=424) 18% Gå turer på over 2 timer (n=249) 18% Sightseeing (n=403) 17% Besøke historiske bygninger / steder (n=308) 12% Gå på restaurant (n=597) 12% Shopping (n=522) 11% Oppleve fjordene (n=272) 9% Besøke nasjonalparker (n=94) 8% Gå toppturer (n=132) 6% Oppleve naturen (n=561) 3% Sykle (n=133) 2% Fiske i ferskvann (n=92) 0% Slappe av (n=788) -1% Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc) (n=112) -5% Oppleve fjellene (n=311) -10% Besøke fornøyelsesparker (n=221) -16% Fiske i saltvann (n=136) -20% Padle kajakk/ kano (n=51) -22% -60% -40% -20% % kr. 20% 40% 60% Innenlandske turister 43

44 Der ses også en stor spredning i de utenlandske ferieturisters forbruk, alt etter hvilke aktivitetstyper de deltar i Figuren viser forskjellene i de utenlandske ferieturisters gjennomsnittlige forbruk oppdelt etter aktiviteter. En utenlandsk turists gjennomsnittlige forbruk ligger på omkring kr. per overnatting. Utenlandske turister, som planlegger å gå på teater o.l., andre kulturopplevelser, restaurant eller shopping har naturligvis et større forbruk enn gjennomsnittet. Utenlandske turister, som planlegger å fiske, padle, sportsaktiviteter eller oppleve natur, fjell, gå toppturer o.l. har et lavere døgnforbruk. Blant utenlandske turister er det således også en markant spredning i det gjennomsnittlige forbruk på tvers av aktiviteter. Mens en utenlandsk turist som planlegger å gå på teater, ballett eller opera, har et gjennomsnittlig døgnforbruk på ca kr., har en som planlegger sportsaktiviteter et gjennomsnittlig døgnforbrug på ca kr. Forskjell i gjennomsnittlig døgnforbruk oppdelt etter planlagte aktiviteter Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=44) Andre kulturopplevelser (n=162) Gå på restaurant (n=924) Shopping (n=1056) Oppleve lokal historie og legender (n=594) Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=1064) Sightseeing (n=1692) Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=262) Oppleve nattelivet (n=154) Oppleve lokal kultur og levemåte (n=617) Besøke kunstutstillinger /museer (n=932) Besøke historiske bygninger / steder (n=1398) Oppleve fjordene (n=1674) Trene på treningssenter (n=63) Besøke nasjonalparker (n=924) Besøke fornøyelsesparker (n=161) Gå på konserter/ festivaler (n=109) Oppleve naturen (n=1818) Slappe av (n=1351) Sykle (n=204) Gå turer på over 2 timer (n=983) Oppleve fjellene (n=1115) Gå toppturer (n=329) Padle kajakk/ kano (n=175) Fiske i saltvann (n=197) Fiske i ferskvann (n=137) Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc) (n=214) -38% -40% -40% -27% -27% -31% -19% -22% -11% -11% -12% -13% -1% -2% -2% -2% 3% 1% 1% 1% 10% 8% 7% 17% 14% 33% 33% -60% -40% -20% % kr. 20% 40% 60% Utenlandske turister 44

45 Innenlandske ferieturister som planlegger å besøke nasjonalparker er fornøyde med feriereisen Figuren viser forskjellene i de innenlandske ferieturisters gjennomsnittlige tilfredshet med feriereisen oppdelt etter aktiviteter. En innenlandsk turists gjennomsnittlige tilfredshet ligger på omkring 8,5 på en skala mellom 1 Meget misfornøyd og 10 Meget fornøyd. De fleste innenlandske turister, som planlegger aktiviteter på deres ferie er mer fornøyde enn gjennomsnittet. Innenlandske turister som planlegger å besøke nasjonalparker, fiske i saltvann samt oppleve tradisjoner og nasjonale fester er gjennomsnittlig de mest fornøyde på sin reise. Innenlandske turister som planlegger å besøke fornøyelsesparker samt andre kulturopplevelser er derimot de gjennomsnittlig sett minst fornøyde. Forskjeller i gjennomsnittlig tilfredshet, oppdelt etter planlagte aktiviteter Besøke nasjonalparker* (n=94) 8,0% Fiske i saltvann* (n=136) 7,5% Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=39) 7,5% Oppleve nattelivet (n=81) 4,9% Oppleve fjordene* (n=272) 4,0% Oppleve lokal historie og legender (n=123) 3,9% Trene på treningssenter (n=45) 3,5% Oppleve fjellene* (n=311) 3,3% Oppleve lokal kultur og levemåte (n=130) 2,7% Padle kajakk/ kano (n=51) 2,6% Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=424) 2,6% Oppleve naturen* (n=561) 2,6% Sykle (n=133) 2,5% Besøke historiske bygninger / steder (n=308) 1,7% Gå på restaurant (n=597) 1,3% Shopping (n=522) 1,2% Gå turer på over 2 timer (n=249) 0,8% Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc) (n=112) 0,4% Slappe av (n=788) -0,3% Sightseeing (n=403) -0,6% Fiske i ferskvann (n=92) -0,8% Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=19) -1,0% Gå toppturer (n=132) -1,5% Gå på konserter/ festivaler (n=118) -1,9% Besøke kunstutstillinger /museer (n=186) -1,9% Andre kulturopplevelser (n=98) -2,2% Besøke fornøyelsesparker (n=221) -2,7% -10% -8% -6% -4% -2% 8,5 0% 2% 4% 6% 8% 10% Innenlandske turister Signifikante forskelle er angivet med * i figuren. Signifikansniveauet påvirkes af n. 45

46 Utenlandske turister som planlegger sportsaktiviteter og å gå toppturer er de mest fornøyde Figuren viser forskjellene i de utenlandske ferieturisters gjennomsnittlige tilfredshet med feriereisen oppdelt etter aktiviteter. En utenlandsk turists gjennomsnittlige tilfredshet ligger på omkring 8,4 på en skala mellom 1 Meget misfornøyd og 10 Meget fornøyd. I likhet med de innenlandske turistene, er de fleste utenlandske turister som planlegger aktiviteter på deres ferie mer fornøyde enn gjennomsnittet. Utenlandske turister som planlegger sportsaktiviteter eller å gå toppturer er de mest fornøyde. Men også turister, som planlegger å oppleve lokal historie og legender samt lokal kultur og levemåte, er mer fornøyde enn gjennomsnittsturisten. Utenlandske turister som planlegger å gå på teater e.l. eller besøke fornøyelsesparker er minst fornøyde. Forskjeller i gjennomsnittlig tilfredshet, oppdelt etter planlagte aktiviteter Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc)* (n=214) 4,5% Gå toppturer* (n=329) 4,2% Oppleve lokal historie og legender* (n=594) 2,5% Oppleve lokal kultur og levemåte (n=617) 1,9% Oppleve fjellene* (n=1115) 1,8% Gå på konserter/ festivaler (n=109) 1,8% Sykle (n=204) 1,6% Besøke kunstutstillinger /museer (n=932) 1,5% Oppleve fjordene (n=1674) 1,3% Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=1064) 1,2% Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=262) 1,1% Oppleve naturen (n=1818) 1,1% Slappe av (n=1351) 1,0% Shopping (n=1056) 1,0% Trene på treningssenter (n=63) 1,0% Fiske i saltvann (n=197) 0,8% Besøke historiske bygninger / steder (n=1398) 0,8% Gå turer på over 2 timer (n=983) 0,4% Gå på restaurant (n=924) -0,2% Andre kulturopplevelser (n=162) -0,2% Besøke nasjonalparker (n=924) -0,7% Sightseeing* (n=1692) -1,6% Oppleve nattelivet (n=154) -1,6% Padle kajakk/ kano (n=175) -3,6% Fiske i ferskvann (n=137) -3,9% Besøke fornøyelsesparker (n=161) -3,9% Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=44) -4,7% -10% -8% -6% -4% -2% 8,4 0% 2% 4% 6% 8% 10% Utenlandske turister Signifikante forskelle er angivet med * i figuren. Signifikansniveauet påvirkes af n. 46

47 Aktivitetssegmenter: Hvordan henger aktivitetene sammen? Aktivitetene kan grupperes i seks overordnede grupper. Boksene til høyre viser de seks grupperingene samt aktivitetene som inngår i de forskjellige grupperingene. Aktivitetssegmentene ble utformet i 2012analysen og definisjonene er fastholdt i Turistene har blitt plassert i aktivitetsgruppene såfremt de utviser en større interesse i aktivitetene enn den gjennomsnittlige feriegjesten, og dermed oppstår i alt 6 aktivitetssegmenter. To av de i alt 27 aktivitetene er ikke tatt med i segmenteringen, da de ikke passer sammen med de andre aktivitetenes gruppering. På de neste sidene ses det på størrelsen av de forskjellige gruppene og på effekten av aktivitetene på forbruket. AUTENTISK Oppleve tradisjoner og nasjonale fester Oppleve lokal kultur og levemåte Oppleve lokal historie og legender Gå på teater, ballet eller opera Gå på restaurant Shopping Lokal mat og drikkevarer KULTUR Besøke historiske bygninger/steder Sightseeing Besøke kunstutstillinger/museer Andre kulturopplevelser NATUR Oppleve fjordene Oppleve fjellene Oppleve naturen Besøke nasjonalparker NATTELIVET Gå på konserter/festivaler Oppleve nattelivet AKTIV SPORT Gå toppturer Gå lange turer Fiske i saltvann Sykle Fiske i ferskvann Padle kajakk/kano Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding, etc.) Note: Grupperingen er foretaget vha. faktoranalyse 47

48 Flest nordmenn ligger i aktivsegmentet, mens utenlandske turister spesielt ligger i natursegmentet Som beskrevet tidligere er aktivitetsgruppene ikke gjensidig utelukkende. Dette betyr at turistene kan plassere seg i flere grupper. Derfor summerer resultatene til over 100 %. Aktivsegmentet er den største gruppen blant innenlandske turister, hvor nesten 6 av 10 norske turister plasserer seg. Omtrent halvparten av de norske turistene ligger i det kulturelle eller autentiske segmentet etterfulgt av natur segmentet. Generelt plasserer mer av de utenlandske enn innenlandske turister seg i aktivsegmentene. Natur- og kultursegmentet er de største gruppene blant utenlandske turister, hvor omtrent 7 av 10 utenlandske turister plasserer seg. Over halvparten av de turistene ligger i det aktiv segmentet etterfulgt av det autentisk segmentet. Andel turister i aktivitetsgruppene, oppdelt på innen- og utenlandske turister 100% 90% 80% 73% 68% 70% 60% 56% 56% 51% 50% 46% 45% 40% 33% 30% 22% 20% 14% 14% 15% 10% 0% Kultur Aktiv Natur Autentisk Sportslig Natteliv Innenlandsk (n=964) Utenlandsk (n=2189) 48

49 Flest europeere ligger i natursegmentet, mens nordmenn spesielt ligger i aktivsegmentet Som beskrevet tidligere er aktivitetsgruppene ikke gjensidig utelukkende. Dette betyr at turistene kan plassere seg i flere grupper. Derfor summerer resultatene til over 100 %. Aktivsegmentet er den største gruppen blant innenlandske turister, hvor nesten 6 av 10 norske turister plasserer seg. Omtrent halvparten av de norske turistene ligger i det kulturell eller autentisk segmentet etterfulgt av natur segmentet. Blant skandinaviske, tyske, hollandske, søreuropeeiske og turister fra det øvrige Europa er naturgruppen den største gruppen og kultursegmentet er også blant de mest populære segmenter for europeerne. Det er en spredning i hvor turister fra de forskjellige nasjonaliteter plasserer seg. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Andel turister i aktivitetsgruppene, oppdelt på europeiske markeder 87% 80% 77% 74% 75% 74% 73% 69% 66% 66% 63% 64% 58% 59% 56% 52% 52% 46% 45% 40% 37% 35% 33% 35% 32% 27% 20% 21% 17% 17% 18% 14% 14% 14% 10% 8% 0% Natur Kultur Autentisk Aktiv Sportslig Natteliv Norge (n=964) Skandinavia (n=212) Tyskland (n=483) Nederland (n=292) Sør-Europa (n=251) Øvrig Europa (n=317) 49

50 Omtrent 2 av 3 ikke-europeiske turister plasserer seg i det autentiske, natur og kulturelle segment Som beskrevet tidligere er aktivitetsgruppene gjensidig ikke utelukkende. Dette betyr at turistene kan plassere seg i flere grupper. Derfor summerer resultatene til over 100 %. Det autentiske segment er den største gruppen blant turister utenfor Europa, tett etterfulgt av natur- og kultursegmentet. Her plasserer omtrent 2 av 3 utenlandske turister seg. Til gjengjeld plasserer under hver femte ikke-europeiske turist i seg i det sportslige og nattelivsegmentet. Blant amerikanske turister er det autentiske segmentet klart det største. Nesten 9 av 10 amerikanske turister plasserer seg her. Men også det autentiske og natursegmentet er populære blant de amerikanske turister. Over 8 ut av 10 kinesiske turister plasserer seg i natursegmentet. Også det autentiske og kultursegmentet er populære blant de kinesiske turister. Sammenlignet med turister fra det øvrige Asia, plasserer flere av de kinesiske turistene seg i alle segmenter utenom natteliv. På de neste sidene ses det på effekten av aktivitetene på forbruket og tilfredshet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel turister i aktivitetsgruppene, oppdelt på ikke-europeiske markeder 88% 81% 75% 73% 71% 69% 65% 63% 61% 55% 55% 52% 53% 41% 35% 22% 20% 20% 16% 16% 18% 9% 8% 5% Natur Kultur Autentisk Aktiv Sportslig Natteliv USA (n=152) Kina (n=112) Øvrig Asia (n=97) Øvrig (n=269) Kolonne1 50

51 Forretningsreise I dette avsnittet vendes blikket fra turistene som er på en privat feriereise i Norge til de forretningsreisende. For de forretningsreisende ses det nærmere på om de har vært tilfredse med oppholdet, samt hva som har betydning for om de er tilfredse. Dessuten ses det på sannsynligheten for at de vil komme tilbake som ferieturister. 51

52 De fleste forretningsreisende reiser pga. daglig arbeid en stor del reiser også av andre årsaker Forretningsreiser kan ha mange forskjellige formål. I figuren til høyre ses fordelingen for forretningsreisende fra forskjellige land. Daglig arbeid og annen forretningsreise (kundebesøk) er generelt de to dominerende formål. Forretningsreisens formål oppdelt på innen- og utenlandske turister Daglig arbeid Kurs/utdannelse Konferanse eller firmamøte 9% 10% 7% 20% 36% 33% Blant de Innenlandske gjestene er kurs/utdannelse også et hyppig formål med reisen. Hver femte innenlandske gjest svarer at kurs/utdannelse er formålet, mens det for de utenlandske gjestene kun er hver tiende. Annen-kategorien (for eksempel kundebesøk) er spesielt stor for utenlandske forretningsreisende, hvor dette er formålet for hele 37%. Kongress Messe/utstilling, som besøkende Messe/utstilling, som utstiller Sesongarbeid Belønnings- eller bonusreise Annen foretningsreise 0% 1% 1% 0% 0% 4% 4% 6% 6% 7% 19% 37% Innenlandsk gaest (n=570) Utenlandsk gaest (n=288) 0% 10% 20% 30% 40% n=801 52

53 De forretningsreisende er generelt fornøyde med sitt opphold i Norge, men i mindre grad enn feriegjestene Turistene som er forretningsreisende har også vurdert hvor fornøyde de samlet sett er med sin forretningsreise så langt. Svarskalaen går fra 1 Meget misfornøyd til 10 Meget fornøyd. I figuren til høyre viser den grønne søylen gjennomsnittet av besvarelsene for henholdsvis innenlandske og utenlandske gjester. Generelt er gjestene relativt godt fornøyde med sin forretningsreise med et gjennomsnitt på omkring 8 på skalaen. Tilfredsheten er imidlertid lavere enn hos feriegjestene. De innenlandske gjestene er dessuten litt mer tilfredse med forretningsreisen enn de utenlandske. På de følgende sider ses det nærmere på underdimensjoner i tilfredsheten og de forskjellige dimensjoners betydning for den samlede tilfredshet analyseres. Gjennomsnittlig tilfredshet med forretningsreisen i Norge oppdelt på innenlandske og utenlandsk gjester Innenlandsk gjest (n=454) Utenlandsk gjest (n=282) Meget misfornøyd 7,7 8,0 Meget fornøyd n=759 53

54 De forretningsreisende er mest fornøyde med overnattingsstedet og minst fornøyde med prisen i forhold til kvalitet I figuren vises den gjennomsnittlige tilfredsheten med syv forskjellige dimensjoner for både innenlandske gjester og utenlandske gjester. Skalaen går mellom 1 Meget misfornøyd og 10 Meget fornøyd. Ikke alle dimensjoner er relevante for alle og de som har svart dette er frasortert i gjennomsnittene. De innenlandske forretningsreisende er mer tilfredse med overnattingsstedet, aktivitetsmuligheter og pris i forhold til kvalitet enn de utenlandske forretningsreisende. Omvendt er de utenlandske forretningsreisende mer tilfredse med servicenivået, attraksjoner og severdigheter, informasjon og skilting samt restauranter og spisesteder. Pris i forhold til kvalitet er igjen den dimensjonen med den klart laveste tilfredsheten blant både de innenlandske og utenlandske forretningsreisende. Faktisk ligger de utenlandske forretningsreisende her helt nede på 5,0 hvilket er under skalaens midtpunkt på 5,5 og indikerer at disse er mer misfornøyde enn fornøyde. Gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende dimensjoner oppdelt på fem utvalgte hovedmarkeder Overnattingsstedet Servicenivået Attraksjoner og severdigheter Informasjon og skilting Restauranter og spisesteder Aktivitetsmuligheter Pris i forhold til kvalitet 5,7 5,0 6,8 7,5 6,8 7,4 6,5 7,2 6,6 6,8 7,7 7,6 7,3 6,8 Innenlandsk gæst (n= ) Utenlandsk gæst (n= ) Meget misfornøyd Meget fornøyd

55 Overnattingsstedet har stor betydning for de norske forretningsreisenes tilfredshet Driveranalyse for innenlandske forretningsreisende: Betydning for En ting er hvordan forretningsreisende vurderer de forskjellige parameter ved reisen, men det er også verdt å se nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av de enkelte parameterne påvirker den overordnede tilfredshet med oppholdet. De to figurene til høyre viser at det er visse forskjeller i hva som påvirker norske og skandinaviske forretningsreisenes samlede tilfredshet. For norske forretningsreisende har overnattingsstedet den største betydningen for deres samlede tilfredshet mens attraksjoner og severdigheter og informasjon og skilting er av mindre betydning. For utenlandske forretningsreisende har aktivitetsmuligheter den største betydningen for den overordnede tilfredsheten. Tilfredsheten med spisestedene og attraksjoner og severdigheter spiller en også viktig rolle. Derimot betyr overnattingsstedets pris i forhold til kvalitet mindre for de utenlandske forretningsreisenes samlede vurdering. På de påfølgende slidene plasseres parameterne etter betydningen de har for tilfredsheten. Dette gjøres for å fremheve mulige innsatsområder. overordnet tilfredshet Overnattingsstedet 17% Servicenivået 15% Aktivitetsmuligheder 15% tilfredshet med feriereisen Restauranter og spisesteder 15% Pris i forhold til kvalitet 14% Attraksjoner og severdigheter 12% Informasjon og skilting 12% Min. n=326 Driveranalyse for utenlandske forretningsreisende: Betydning for overordnet tilfredshet Aktivitetsmuligheter 19% Restaurant og spisesteder 18% Attraksjoner og severdigheter 17% tilfredshet med feriereisen Informasjon og skilting 14% Servicenivået 12% Overnattingsstedet 10% Pris i forhold til kvalitet 10% Min. n=172 Note: Betydningen er estimert ved hjelp av bivariate korrelasjoner. 55

56 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet Dimensjoner hvor tilfredsheten er stor har også størst betydning for de innenlandske forretningsreisendes tilfredshet TILPASS OVERVÅK Liten betydning for samlet tilfredshet Attraksjoner og severdigheter Informasjon og skilting Aktivitetsmuligheter Servicenivået Restauranter og spisesteder Pris i forhold til kvalitet Overnattingsstedet FASTHOLD OG PRIORITER RETT OPP Stor betydning for samlet tilfredshet Innenlandske forretningsreisenes prioriteringer Figuren til venstre viser at det er en noenlunde positiv sammenheng mellom betydningen av en gitt subdimensjon for den samlede tilfredsheten og hvor positiv vurderingen av nettopp denne subdimensjonen er. Tilfredsheten med overnattingsstedet, aktivitetsmuligheter og servicenivået er relativt stor og har samtidig forholdsvis stor betydning for den samlede tilfredsheten. Det motsatte bildet gjør seg derimot gjeldende for informasjon og skilting og pris i forhold til kvalitet. Der er tilfredsheten ikke fullt så stor, men er til gjengjeld heller ikke er like avgjørende for den samlede tilfredsheten. Min. n=326 56

57 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet Innsatsområder for andre utenlandske forretningsreisende er spisesteder og aktivitetsmuligheter TILPASS Overnattingsstedet OVERVÅK Pris i forhold til kvalitet Liten betydning for samlet tilfredshet Servicenivået Informasjon og skilting Attraksjoner og severdigheter Restauranter og spisesteder FASTHOLD OG PRIORITER Aktivitetsmuligheter RETT OPP Stor betydning for samlet tilfredshet Utenlandske forretningsreisenes prioriteringer I motsetning til målingen blant de innenlandske forretningsreisende er tilfredsheten for utenlandske forretningsreisende størst for de subdimensjoner som ikke har så stor betydning for deres samlede totale tilfredshet. Dog er tilfredsheten med attraksjoner og severdigheter stor og har samtidig relativ stor betydning. Tilfredsheten med restauranter og spisesteder samt aktivitetsmuligheter er lavere, men de betyr mer for den samlede tilfredsheten. I den grad det er et mål å forbedre opplevelsen for de forretningsreisende er disse områdene opplagte innsatsområder. Min. n=172 57

58 Metode I dette avsnittet redegjøres det for metoden bak analysene og estimatene i denne rapporten. Dessuten diskuteres datagrunnlaget og de begrensningene som finnes i dette. 58

59 Datagrunnlaget Fordelingen av de i alt respondentene på markedene, som anvendes i analysene vises i figuren til høyre. Turistenes resultater er oppdelt på de tolv hovedmarkedene som vises i tabellen, samt markedene øvrige Europa og øvrige utenfor Europa. Japan og Sør-Korea ble slått sammen til ett marked, da det kun var 34 respondenter fra Sør-Korea. Dessuten inngår 184 i en annetkategori uten nærmere angivelse av opprindelsesland. Som man ser i tabellen var det dessverre for få respondenter til å kunne bryte ned resultatene for forretningsreisende på samme måte som resultatene for feriegjestene. Derfor ble resultatene fra forretningsreisende kun brutt ned på innenlandske og utenlandske forretningsreisende. Ferie Forretning Total Norge Sverige Danmark Tyskland Nederland Storbritannia USA Frankrike Spania Italia Russland Kina Japan og Sør- Korea Andre innenfor Europa Andre utenfor Europa Andre (ukjent) Total

60 Geografisk fordeling av intervjuer Kartet til høyre viser fordelingen av de gjennomførte intervjuene i hver region oppdelt på intervjutype (forretning og ferie). Ved manglende angivelse av intervjutype er det gått ut fra at det er snakk om ferieturister. Geografisk fordeling av de gjennomførte intervju Nord-Norge Ferie: 500 Forretning: 189 Vestlandet Ferie: Forretning: 132 Trøndelag Ferie: 341 Forretning: 125 Østlandet Ferie: Forretning: 303 Sørlandet Ferie: 357 Forretning: