Nøkkeltall for norsk turisme Rapport Innovasjon Norge 2015

Transkript

1 Nøkkeltall for norsk turisme 2014 Rapport Innovasjon Norge 2015

2 Utgiver: Innovasjon Norge ISSN Layout: fetetyper.no Trykk: RK Grafisk Rapporten er trykket på miljøvennlig papir. Foto cover: Asgeir Helgestad/Artic Light AS/visitnorway.com Foto innside: C.H. Visitnorway.com

3 INNHOLD NORSK REISELIVSBRANSJE PÅ RETT VEI 4 1. NØKKELTALL 6 2. INTERNASJONAL TURISME OG NORGES MARKEDSANDEL DET NORSKE REISELIVSÅRET FERIE- OG FRITIDSREISENDE, SOMMERSESONGEN CRUISETURISME NORDMENN PÅ FERIE KONGRESS KORT OM INNOVASJON NORGE DEFINISJONER 50

4 4 INNOVASJON NORGE NORSK REISELIVSBRANSJE PÅ RETT VEI 2014 BLE et godt reiselivsår med vekst i kommersielle gjestedøgn og økt turismeforbruk. Foto: Astrid Waller/Innovasjon Norge. Margrethe Helgebostad, Redaktør

5 NØKKELTALL bød på over 30 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder, en økning på tre prosent fra året før. Ikke bare hadde vi flere turister på besøk, de som var her deltok i flere aktiviteter enn noen gang. Turistundersøkelsen viser at de ville oppleve naturen og nyte lokal mat og drikke i større grad en tidligere. En større andel ønsket også å besøke historiske bygninger og steder. Nytt av året var at cruiseturistene også ble intervjuet som en del av undersøkelsen. De skiller seg fra øvrige utenlandske ferieturister på flere områder, blant annet er de eldre, bestiller reisen lengre tid i forveien, og det er langt flere i denne gruppen som ferierte i Norge for første gang. Lettfattelige nøkkeltall Formålet med nøkkeltallbrosjyren er å gi en lettfattelig innføring i de viktigste tallene om norske reiseliv. Tallene omhandler blant annet hvordan norsk reiseliv utvikler seg i et globalt perspektiv, reiselivsnæringens betydning for norsk økonomi og sysselsetting, og informasjon om besøkstall i de ulike landsdelene. Nøkkeltallbrosjyren gir deg svar på hva turistene synes om oppholdet i Norge, hva de gjør av aktiviteter og hvor mye penger de legger igjen. Turistundersøkelsen danner mye av grunnlaget for det vi vet om norske og utenlandske turister på reise i Norge. Det er en helårlig, landsdekkende undersøkelse, hvor både norske og utenlandske ferie-, fritids-, og forretningsreisende intervjues. Hva turistene legger igjen av penger i Norge er et viktig grunnlag for satellittregnskapet for turisme, som er en del av nasjonalregnskapet som utarbeides av Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg bruker Innovasjon Norge, sammen med reiselivsnæringen, resultatene til å innrette markedsføringen av landet vårt på best mulig måte, og til å videreutvikle det norske reiselivsproduktet. Jeg håper årets rapport er lett å forstå og at den kan brukes av alle som er tilknyttet reiselivsnæringen. På oppdrag fra regjeringen I oppdragsbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet står det: «Innovasjon Norge skal samle og sammenstille statistikk, videreutvikle markedsdata og andre analyser og dokumenter som er relevante for reiselivsnæringen, samt aktivt formidle kunnskap om markeder og internasjonale trender til reiselivsnæringen.» I denne brosjyren vises kun et utsnitt. Mer omfattende informasjon, og hele rapporter finnes på Innovasjon Norges nettsider innovasjonnorge.no/reiseliv/markedsdata. God lesning!

6 16 INNOVASJON NORGE NØKKELTALL TURISMENS BETYDNING for norsk økonomi og sysselsetting er lavere enn for verdensgjennomsnittet, selv når oljeindustrien holdes utenfor. Turismens betydning for Norge Reiselivsnæringens andel av BNP i fastlands-norge var på fire prosent i 2011, mens tilsvarende tall for resten av verden var på ni prosent. Hvert femtende årsverk faller inn under reiselivsnæringen i Norge, på verdensbasis er det samme forholdet én til elleve. Hva legges igjen av penger? Det samlede turistkonsumet består av norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge. Til sammen ble det brukt nærmere 130 milliarder kroner i 2011 innenfor disse kategoriene. 27 prosent av totalsummen ble lagt igjen av utlendinger som var i Norge på ferie-, fritids- eller forretningsreise. TURISMENS BETYDNING FOR NORGE 4,3 % BNP 1 av 15 jobber i reiselivsnæringen 130 MILLIARDER Samlet turistkonsum 27 % Utlendingers andel av det samlede turistkonsumet KR *Det finnes ikke nyere tall enn Kilde: SSB og UNWTO.

7 NØKKELTALL NØKKELTALL Endring 2013/2014 KOMMERSIELLE* GJESTEDØGN % Norske kommersielle gjestedøgn % Utenlandske kommersielle gjestedøgn % Andel av utenlandske overnattinger foretatt på hotell 60 % 59 % 61 % 63 % 64 % 66 % 67 % 1,5 % Andel av utenlandske overnattinger foretatt på camping 28 % 29 % 27 % 26 % 25 % 17 % 17 % 0 % Andel av utenlandske overnattinger foretatt på hyttegrend 9 % 10 % 9 % 9 % 8 % 14 % 14 % 0 % Andel utenlandske overnattinger foretatt på vandrerhjem 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 0 % Hytteformidling % Norske hytteformidlingsgjestedøgn % Utenlandske hytteformidlingsgjestedøgn % NORSKE FERIE- OG FRITIDSREISER Alle ferie- og fritidsreiser i inn- og utland % Ferie- og fritidsreiser i Norge % Ferie- og fritidsreiser til utlandet % Alle ferie- og fritidsgjestedøgn i inn- og utland % Ferie- og fritidsgjestedøgn i Norge % Ferie- og fritidsgjestedøgn i utlandet % * Samlebegrep for overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem. Kilde: SSB.

8 8 INNOVASJON NORGE Innovasjon Norge gjennomfører ukentlige målinger i åtte hovedmarkeder hvor formålet er å avdekke sannsynligheten for å reise til Norge på ferie, og oppfatning av Norge som ferieland i vår målgruppe. Disse markedene er Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Russland og Frankrike. Resultatene som presenteres her er basert på aggregert data fra 2014 i alle åtte markeder. Ordskyen og tabellen er basert på følgende spørsmål: «Hva er det første som faller deg inn når du tenker på Norge som reisemål og ferieopplevelser i Norge?» FJELL NATUR

9 NØKKELTALL OPPFATNINGER OM FERIELANDET NORGE Fjorder 30 % Natur 17 % Fjell 11 % Kaldt 10 % Snø 8 % Landskap 8 % Ski/snowboard 8 % Uberørt natur 7 % Vakker natur 7 % Vakkert landskap 6 % Dyrt 6 % Nordlys 6 % Fisking 5 % Utendørsaktiviteter 5 % Hurtigruta 5 % Spennende byer (inkl. spesifikke byer) 5 % Oslo 3 % Vær 2 % Avslapning/rolig 2 % Cruise/båt 1 % Lofoten 1 % Laks 1 % Ren/frisk luft 1 % Dyreliv 1 % Roadtrip/camping 1 % Bergen 1 % Annet 25 % Kilde for ordsky og tabell: Posisjoneringsanalyse 2014, Innovasjon Norge. Naturskjønne Norge Storslått na Fjorder er den klart sterkeste Mulighet for å opple assosiasjonen til Norge. Mange naturfenomener so midtnattsol eller nord forbinder Norge med naturinntrykk, som fjell, snø og landskap, i tillegg Gode mulighe for å gå tur i natu er det noen som får assosiasjoner til aktiviteter som ski, snowboard og Nye interessante ste fisking. Lett å komm rundt i/til No Norske byer er ikke veldig godt kjent og nevnes i mindre grad. «Annet»- Gode fiskemulighe kategorien består av kommentarer som «vet ikke», «ingen kommentar» Gode mulighe for å gå på ski, stå og sjeldne svar som ikke nevnes snowboard og lignen hyppig nok til å utgjøre en egen Lett å planleg kategori. en reise i/til No Opplevelser der so man ikke kan opple Målgruppen i de åtte markedene andre steder i verd er i stor grad enige i at Norge har Spennen storslått natur, gir mulighet for kultur og hist å oppleve naturfenomener som Lett å bestille midnattssol og nordlys, samt byr på hel ferie i/til No gode turmuligheter. Assosiasjonene Spennende byopplevel er derimot svakere når det kommer til andre alternativer som sykling, matopplevelser og lokale spesialiteter, Et stort utvalg bærekraftige alternati bærekraftig utvalg og spennende by-opplevelser. Litt overraskende Gode er matopplevels og lokale spesialite det kanskje at ikke flere assosierer en ferie i Norge med gode ski- og snowboardmuligheter. Gode mulighe for sykl Storslått na Mulighet for å opple naturfenomener so midtnattssol eller nord Gode mulighe for å gå tur i natu Nye interessante ste

10 Spennende kultur og histore 10 INNOVASJON NORGE Lett å bestille en hel ferie i/til Norge Spennende byopplevelser Et stort utvalg av bærekraftige alternativer Gode matopplevelser og lokale spesialiteter For å finne ut hva målgruppen tror kjennetegner en norgesferie, fikk de spørsmålet: 15 «Nå 20kommer 25 noe 30 som kan kjennetegne en ferie i Norge. Angi hvor godt hver ting passer til det inntrykket du har av Norge.» Svaralternativene var følgende: Helt enig, enig, verken enig eller uenig, uenig, helt uenig og vet ikke. De som har svart at de er enig eller helt enig anses for å være enige i påstandene. Gode muligheter for sykling HVA KJENNETEGNER EN FERIE I NORGE 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%100% Storslått natur Mulighet for å oppleve naturfenomener som midtnattssol eller nordlys Gode muligheter for å gå tur i naturen Nye og interessante steder Lett å komme rundt i/til Norge Gode fiskemuligheter 73 % 71 % 68 % 89 % 84 % 80 % Gode muligheter for å gå på ski, stå på snowboard og lignende Lett å planlegge en reise i/til Norge Opplevelser der som man ikke kan oppleve andre steder i verden Spennende kultur og histore Lett å bestille en hel ferie i/til Norge 67 % 66 % 64 % 64 % 60 % Spennende byopplevelser 50 % Et stort utvalg av bærekraftige alternativer Gode matopplevelser og lokale spesialiteter Gode muligheter for sykling 49 % 49 % 45 % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%100% Kilde: Posisjoneringsanalyse 2014, Innovasjon Norge.

11 NØKKELTALL «NATION BRANDS INDEX 2014» SLIK OPPFATTES NORGE Ex-Science & Technology I & I - Equality in Society I & I - Invest in Business I & I - Educational... I & I - Quality of Life Ex-Buy products Ex-Creative Place Gov-Competent & Honest Gov-Right & Fairness I & I - Work & Live 41 Gov-Peace & Security Tou-Vibrant City Gov-Environment Tou-Historic Buildings Gov-Poverty Tou-Natural Beauty Cul-Sports Tou-Visit if Money No... Peo-Employability Peo-Close Friend Peo-Welcoming Cul-Cultural Heritage Cul-Contemporary Culture Internasjonal omdømmekartlegging bekrefter funnene Norge assosieres med vakker natur, fremfor kulturarv og historie, det viser «Nation Brands Index» for 2014, en internasjonal omdømmekartlegging innen områdene handel, styresett, kultur, folk, turisme og immigrasjon. Rapporten beskriver Norges internasjonale omdømme som sterkt og stabilt, og plasserer Norge på 13. plass av 50 land med global innflytelse. Norge scorer høyest på styresett. Den klareste fremgangen er på indikatorene som måler hvor attraktivt Norge er å leve og investere i, samt hvor attraktivt det oppfattes for internasjonalt næringsliv å operere her. Mens Norge anerkjennes for vakker natur, trekkes det totale resultatet ned av at Norges kulturarv og historie synes å være mindre kjent. Kilde: Anholt-GfK Roper NBISM 2014 Report.

12 12 INNOVASJON NORGE Foto: Gaute Bruvik visitnorway.com

13 NØKKELTALL INTERNASJONAL TURISME OG NORGES MARKEDSANDEL I 2014 VAR DET 1,1 MILLIARDER turistankomster, en økning på fire prosent. God vekst til tross, Norges økning var mindre enn hos gjennomsnittet. Ny rekord for verdensturismen Reiselivet, verdens største næring med en gjennomsnittlig årlig vekst på fire prosent, har vært en av de raskest voksende næringene etter krigen. Turistboomen de siste årene kan i stor grad tilskrives fremveksten av lavprisselskapene, bedring i verdensøkonomien og økningen i antall korte ferier. Tall fra World Tourism Organization (UNWTO) viser at det var 1,1 milliarder turistankomster i Det utgjør en vekst på fire prosent fra 2013 og tilsvarer 48 millioner flere reiser på tvers av landegrenser. Aldri før er det blitt målt så høy trafikk. Hele verden nøt godt av den økte reise virksomheten, men det er spesielt Amerika med en økning på over åtte prosent som skiller seg ut. Der etter følger Asia og Stillehavslandene, Midtøsten, Europa og Afrika. Europa mest populært Europa var, med sine 584 millioner ankomster, det mest besøkte kontinentet med over halvparten av alle turistankomstene. Takket være den gode veksten i innreiser til Europa, har turisme vært en viktig bidragsyter i bedringen av den europeiske økonomien. Den gjennomsnittlige veksten i Europa var på tre prosent, men med store regionale forskjeller. Det var Sørog Nord-Europa som ledet an med syv prosent flere ankomster enn i I samme periode økte antall utenlandske ankomster ved norske hoteller med tre prosent. Det var 48 millioner flere reiser på tvers av landegrenser i 2014.

14 14 INNOVASJON NORGE INTERNASJONALE TURISTANKOMSTER OG ANKOMSTER VED NORSKE HOTELLER 10 % 10 % 8 % 6 % 8 % 7 % 7 % 6 % 6 % 7 % 9 % 9 % 8 % Internasjonale turistankomster Utenlandske turistankomster ved norske hoteller 5 % 5 % 5 % 5 % 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % 3 4 % 3 % 3 % 3 % 2 % 1 % 2 % 2 % 0 % -1 % -2 % -2 % -2 % -1,5 % -4 % -4 % -4 % -5 % -5 % -6 % -6 % -8 % -8 % Prognose september. Al Qaidas terrorangrep i USA mennesker døde. Økonomiske nedgangstid følger i kjølvannet USA invaderer Irak. SARS epidemien i Asia. 506 mennesker døde i løpet av mai. Epidemien går sterkt tilbake innen juli mars. Togbombene i Madrid. 191 mennesker døde juli. Selvmordsbomber i Londons undergrunn. 52 mennesker døde Finanskrisen utvikler seg fra midten av året Svineinfluensa (H1N1- viruset) brer om seg fra april Vulkanutbrudd på Island i april juli. Terrorangrepene i Norge. 77 mennesker døde. Turistankomst med minimum én overnatting i verden og ankomster ved norske hoteller. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB.

15 NØKKELTALL UTENLANDSKE TURISTANKOMSTER VED HOTELLENE Utenlandske turistankomster ved hotellene Norges andel i Nord-Europa Norges andel av de modne økonomier Utenlandske turistankomster ved hoteller Utenlandske turistankomster ved hotellene Andel 10 % 9 % Ute % 7 % ,4 % 5,0 % 4,8 % 4,3 % 4,3 % 4,6 % 4,5 % 4,7 % 4,5 % 6 % 5 % 4 % 3 % % ,6 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 1 % Norge mistet andeler Det er ulike måter å rapportere antall turistankomster på. Noen land teller ankomster ved grenseovergangene, mens andre teller utenlandske turistankomster ved kommersielle overnat tingssteder. I Norge bruker vi tall på antall ankomster ved hotellene. Tall for 2014 viser en økning på tre prosent. Det betyr at Norge mistet andeler i forhold til Nord-Europa i Turistankomster med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB.

16 16 INNOVASJON NORGE ENDRINGER I ANTALL TURISTANKOMSTER I VERDEN Turistankomst med minimum én overnatting. AMERIKA EUROPA AFRIKA MIDTØSTEN ASIA OG STILLEHAVSLANDENE 19% 14% 9% 8% 6% 3% 5% 4% 4% 13% 6% 4 5% 3% 7% 6% 5% 3% 3 4% 3% 3%3% 7%7% 3 5% 5% 2 5% 2% 1% 0% 0% -1% -5% -6% 6% 5% 4 5% -2% -5% -5% -6% VERDEN % 5% 4% 2% 5% 4% 3 4% Kilde: World Tourism Organization (UNWTO). -4% 2014 Prognose 2015

17 NØKKELTALL ENDRINGER I ANTALL TURISTANKOMSTER I EUROPA OG NORGE Turistankomst med minimum én overnatting. NORGE NORD-EUROPA VEST-EUROPA SØR-EUROPA SENTRAL- OG ØST-EUROPA 9%9% 8% 3% 3% 4% 2% 2% 7% 5% 4% 4% 3% 2% 1% 8% 2% 2% 6% 7% 3% 3% 9% 8%7% -6% -8% -2% -2% -8% -1% -4% -5% -8% -4% Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) OG SSB. EUROPA 6% 5% 3% 3% 3% 0% -6%

18 18 INNOVASJON NORGE Prognoser viser at frem mot 2030 vil Europa miste andeler til Asia, Stillehavslandene, Midtøsten og Afrika. Europa vil miste andeler Skal vi tro spådommene til World Tourism Organization (UNWTO) er det andre verdenshjørner som frister mer enn Europa fremover. Prognoser viser at frem mot 2030 vil Europa miste andeler til Asia, Stillehavslandene, Midtøsten og Afrika. Siden 1980 har Europa og Amerika gått fra en andel på 86 prosent til en andel på 68 prosent. TURISTANKOMSTER MED MINIMUM ÉN OVERNATTING % 3 % 3 % 4 % 5 % 7 % 8 % 23 % 41 % 23 % 63 % 52 % 30 % 16 % 14 % Turistankomster med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO). Europa Amerika Asia og stillehavslandene Afrika Midtøsten

19 3 DET NORSKE REISELIVSÅRET gje Utenlandske turistankomster ved hoteller 1150 Utenlanske EN SVEKKET NORSK KRONE førte til at utenlandske turister fikk mer igjen for pengene sommeren Norge, et billigere ferieland og særlig hotellene, nøt godt av. døgn 85 ved hotellene med seks prosent M M M M M M M 2002 Den norske kronen svekket seg mot Samtidig som Norges konkurranseindeks økte med seks prosent i juli, sammenlignet med året før. 80 blant annet 900 euro, pund og dollar gjennom 2014, noe reiselivsnæringen, økte også antall utenlandske gjeste- Svekking 75 i forhold til M M M M M M M M M M M M M M M M M07 Tall fra SSB viser at det var prosent færre utenlandske M M M M M M M M M M M M M M M M07 gjestedøgn 2014M07 ved hotellene i juli 2014 i forhold til juli Til sammenligning 1050 UTENLANDSKE GJESTEDØGN OG KONKURRANSEKURSINDEKS FRA var konkurransekurs indeksen 1000 tre prosent lavere. Det vil si at utenlandske turister fikk mindre igjen 950for Utenlandske hotellgjestedøgn Konkurransekursindeks pengene juli 2014 enn de gjorde i juli Kronekursutviklingen og antall hotelldøgn korrelerer, men nedgangen i gjestedøgn er sterkere enn svekkingen av konkurranseevnen. Det kan tyde på at markedet er prissensitivt, slik at en liten styrking av kronekursen vil gi en merkbar nedgang i antall gjestedøgn M M M M M M07 NØKKELTALL M M M M M M M M M M M M M M M M M07 Hotellgjestedøgn i Norge Konkurransekursindeks Grafen viser utviklingen i utenlandske gjestedøgn ved hotellene og konkurransekursindeksen i forhold til Norges 28 viktigste handelspartnere. * Gjestedøgn for juli brukes for å isolere ferietrafikk fra den ikke påvirkbare yrkestrafikken. Kilde: SSB, Norges Bank. 2001M07

20 20 INNOVASJON NORGE Flere kommersielle gjestedøgn Det var 30,3 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i Norge i 2014, en økning på tre prosent fra året før. Året begynte tregt med en snøfattig start på vintersesongen, som førte til nedgang fra de store skimarkedene. Samtidig opplevde vi vekst fra mindre markeder som kom til Norge for å oppleve nordlyset. Det som var utslagsgivende for at året kom i pluss var den gode sommersesongen. Reiselivsnæringen kan se tilbake på et år med flere kommersielle gjestedøgn og et økt turismeforbruk sammenlignet med Norske gjestedøgn økte med to prosent, mens utenlandske økte med seks prosent. 73 prosent av alle gjestedøgn var norske, en andel som har holdt seg stabil de siste årene. MARKEDER HVOR INNOVASJON NORGE HAR EN REISELIVSSATSING KOMERSIELLE GJESTEDØGN Endring Endring 2009/2014 TOTALT % 8 % Norske % 8 % Alle utenlandske % 8 % Europa ellers % 54 % Tyskland % -13 % Sverige % 15 % Danmark % -22 % Storbritannia % 17 % Nederland % -35 % USA % 50 % Frankrike % 1 % Asia ellers % 102 % Spania % -10 % Italia % -10 % Russland % 28 % Kina % 239 % Japan % -8 % Sør-Korea % 124 % Kilde: SSB.

21 NØKKELTALL Det var 30,3 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i 2014, en økning på tre prosent fra året før. SAMMENSETNINGEN AV UTENLANDSKE KOMMERSIELLE GJESTEDØGN Sør-Korea, 1 % Japan, 1 % Kina, 2 % Russland, 2 % Italia, 2 % Spania, 2 % Polen, 3 % Asia ellers, 3 % Frankrike, 4 % USA, 5 % Nederland, 7 % Storbritannia, 7 % Danmark, 10 % Sverige, 13 % Tyskland, 18 % Europa ellers, 18 % Kilde: SSB. SAMMENSETNINGEN AV KOMMERSIELLE GJESTEDØGN MELLOM EUROPEERE, NORDMENN OG FERIERENDE FRA ANDRE LAND 22 % 4 % Norge Europa Øvrige land 73 % Kilde: SSB.

22 22 INNOVASJON NORGE Østlandet 0 Østlandet Fjord Norge Nord-NOrge Sørlandet Fjord Norge Nord-NOrge Sørlandet Trønderlag Trønderlag 0-2 Størst vekst i Nord-Norge Nord-Norge er den landsdelen som hadde størst prosentvis vekst av norske og utenlandske gjestedøgn i Ser man på den reelle veksten blir Nord-Norge, som består av de tre nordligste fylkene, kun slått av Østlandet med sine syv tilhørende fylker. På Østlandet var det Oslo, Vestfold og Buskerud som i størst grad bidro til veksten. I Nord-Norge er nær halvparten av veksten å finne i Troms, deretter følger Nordland og Finnmark. Majoriteten av alle overnattinger på hotell, camping og hyttegrend er i sommer månedene mai til august. I 2014 lå denne andelen på 52 prosent. Andelen er uendret fra KOMMERSIELLE GJESTEDØGN PER LANDSDEL OG ENDRING FRA Kommersielle gjestedøgn Endring % 3 % Østlandet 5 % 0 % Fjord-Norge 14 % 7 % Nord-Norge 5 % 4 % Sørlandet 7 % -1 % Trøndelag 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % Norske gjestedøgn Utenlandske gjestedøgn Prosentendring norske gjestedøgn Prosentendring utenlandske gjestedøgn Kilde: SSB.

23 NØKKELTALL Januar Februar 0 Januar Februar SESONGFORDELING Mars Mars April April Mai Mai Juni Juni Juli Juli August September Oktober November Desember AugustSeptember OktoberNovember Desember Kommersielle gjestedøgn Norske gjestedøgn Utenlandske gjestedøgn % -2 % November ember Desember Januar Desember Februar Mars Februar Mars Kilde: SSB. Januar April Februar Mai April Mars Juni Juli Juli Juni Mai April ENDRING MÅNED FOR MÅNED Juli Juni Mai August September Oktober AugustSeptemberOktoberNovember Desember Desember November Oktober September August -15 November Desember % 15 % 10 % 5 % 0 % -5 % -10 % -15 % Endring % - 1 % - 2 % - 2 % - 2 % -6 % -6 % -12 % 13 % 8 % 8 % 6 % 5 % 5 % 11 % 4 % 7 % 7 % 2 % -1 % 7 % -1 % 18 % 7 % Prosentendring utenlandske gjestedøgn Prosentendring norske gjestedøgn Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember November Desember -15 Kilde: SSB.

24 24 INNOVASJON NORGE orge Danske skiturister sviktet Det var 8,9 millioner overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i vintersesongen, en nedgang på fire prosent fra Antall norske gjestedøgn gikk tilbake med fem prosent, mens antall utenlandske forble uendret. Året startet snøfattig hos mange vinterdestinasjoner, og skisesongen kom sent i gang. Med en andel på 22 prosent er Danmark det største og viktigste utenlandsmarkedet i vintersesongen. 18 prosent færre danske gjestedøgn ble derfor utslagsgivende Utlandet for at sesongen ikke hadde et bedre resultat. Selv om danske skiturister sviktet, var det en god økning fra mindre markeder som USA (+28 %), Spania (+18 %), samleposten Asia ellers (+15 %), Italia (+13 %) og Storbritannia (+7 %), som besøkte Nord-Norge for å oppleve nordlyset og naturen. God økning for alle markeder i sommersesongen Det var 15,7 millioner overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i sommersesongen, det er syv prosent flere enn i Norske gjestedøgn økte med seks prosent og utenlandske med ti. Sommeren 2014 er den andre sommeren på rad hvor store deler av landet hadde finvær, noe som kan ha vært medvirkende til at langt flere nordmenn valgte å feriere i eget land. Den gode veksten fra USA fortsatte utover i sommer sesongen med 35 prosent flere gjestedøgn, men det er først og fremst økningen fra Tyskland på syv prosent som bidro til den gode veksten fra utlandet. ENDRING I ANTALL KOMMERSIELLE GJESTEDØGN I SOMMER- OG VINTERSESONGEN % 8 % 6 % 7 % 6 % 10 % Sommersesong Vintersesong 4 % 2 % 0 % 0 % -2 % -4 % -6 % -4 % Totalt -5 % Norge Utlandet Kilde: SSB.

25 NØKKELTALL Nordisk hotellstatistikk I 2014 var det 24 millioner utenlandske gjestedøgn ved nordiske hoteller. Det er seks prosent flere enn i Av de nordiske landene var det Sverige og Danmark med en økning på henholdsvis ni og åtte prosent som kan se tilbake på vekst i Antall utenlandske gjestedøgn ved norske hoteller økte med syv prosent, mens Finland hadde en tilbakegang på to prosent. Sverige og Danmark var også i 2014 de største hotellmarkedene målt i antall utenlandske gjestedøgn, der etter følger Norge og til slutt Finland. Sverige og Danmark var også i 2014 de største hotellmarkedene målt i antall utenlandske gjestedøgn. UTENLANDSKE HOTELLGJESTEDØGN % 25 % 22 % 21 % Andel 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % Andel % % Sverige Danmark Norge Finland Kilde: SSB, Danmarks statistik, Statistikcentralen og Statistiska centralbyrån.

26 426 INNOVASJON NORGE FERIE- OG FRITIDSREISENDE, SOMMERSESONGEN 2014 ANTALL KOMMERSIELLE gjestedøgn økte med syv prosent i sommersesongen. Tilveksten kom både fra nordmenn som ferierte i eget land, og utenlandske turister. Flere turister og økt forbruk Økningen på syv prosent tilsvarer én million flere gjestedøgn enn i I tillegg til en økning i antall nordmenn, var det også godt tilfall fra alle de ti viktigste utenlandsmarkedene og spesielt fra Tyskland og USA. Mens turistene fra USA var merkbart eldre i sommer, var turistene fra Tyskland og Sør-Europa yngre enn de var i Turistene var langt mer aktive og ville i større grad oppleve flere aktiviteter under oppholdet. Kombinasjonen flere kommersielle gjestedøgn og et økt forbruk på dagligvarer, fornøyelser og lokal transport, førte til at turistene la igjen mer penger enn i fjor. Tyskland viktigst for Norge Tyskland er, målt i kroner, det mest betydningsfulle utenlandske feriemarkedet. Det samlede tyske ferieforbruket er på nesten én milliard kroner, men det er nordmenn som troner på forbrukstoppen. Nordmenn representerer mer enn halvparten av det samlede forbruket i sommersesongen. Selv om nærmarkedene, Danmark og Sverige, står for en stor andel av kommersielle gjestedøgn, er det samlede forbruket relativt mye lavere enn det vi finner hos andre markeder. Et høyere døgnforbruk hos turister fra eksempelvis USA, Frankrike, Italia og Storbritannia, betyr at disse markedene er mer verdifulle målt i forbruk, selv om de representerer færre gjestedøgn. Verdifulle cruiseturister Sommeren 2014 ble også cruiseturistene intervjuet som en del av Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Dette gir norsk reiseliv en helt ny mulighet til å sammenligne denne gruppen med øvrige turister som er i Norge på andre former for landbasert ferie. Resultatene viser at cruiseturister skiller seg fra øvrige utenlandske ferieturister. De er eldre, bestiller reisen lengre tid i forveien, og det er langt flere i denne gruppen som ferierte her for første gang. Flere utenlandske gjestedøgn i sommersesongen Det var god økning fra mange markeder, men dessverre en tilbakegang fra Danmark. Det gjorde at USA, i sommersesongen, var et større marked enn Danmark målt i kommersielle gjestedøgn.

27 NØKKELTALL Det var god økning fra mange markeder, men dessverre en at USA i sommersesongen var et større marked enn Danmark, målt i tilbakegang fra Danmark. Det gjorde kommersielle gjestedøgn USA DanmarkFrankrike2 FLERE Spania UTENLANDSKE Italia KinaGJESTEDØGN I SOMMERSESONGEN Tyskland Sverige Nederland Storbritannia USA Danmark Frankrike Spania Italia Topp ti, utenlandske gjestedøgn Kina Italia Spania Frankrike Danmark USA Storbritannia Nederland Sverige Tyskland Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge.

28 Øvrige Asia (n=160) Storbritannia (n=95) 28 INNOVASJON NORGE Øvrige Europa (n=363) Danmark (n=113) Italia (n=135) USA (n=119) Øvrige land utenfor Europa (n=141) Frankrike (n=205) Sveits (n=135) Gjennomsnittlig antall overnattings døgn Nederland (n=235) på en feriereise i Norge ligger på mellom Tyskland (n=500) én uke og ti dager Øvrige Asia (n=160) Storbritannia (n=95) Øvrige Europa (n=363) Danmark (n=113) Italia (n=135) USA (n=119) Øvrige land utenfor Europa (n=141) Frankrike (n=205) Sveits (n=135) Nederland (n=235) Tyskland (n=500) 2 Turister fra USA og Sør-Europa blir lengst Turistene fra Sør-Europa og USA hadde i gjennomsnitt cirka ti overnattinger i sommer. TYSKERE OG NEDERLENDERE BLIR LENGST Gjennomsnittlig antall overnattinger 30 Gjennomsnittlig antall overnattingsdøgn på en feriereise i Norge ligger på mellom én uke og ti dager. Kineserne kommer ut på bunnen med en gjennomsnittlig oppholdstid på bare tre dager. Halvparten av dem som var her i sommer besøkte Norge som ett av flere land i en pakkereise. Tyskland Nederland Sveits Frankrike Øvrige land utenfor Europa 15,3 døgn 14,9 døgn 13,2 døgn 11,7 døgn 11,0 døgn USA 10,0 døgn Italia 9,9 døgn Danmark 9,5 døgn Øvrige Europa 9,0 døgn Storbritannia 8,6 døgn Øvrige Asia 7,9 døgn Øvrig Spania 7,9 døgn Norge 7,5 døgn Sverige 5,8 døgn Kina 3,4 døgn Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge.

29 NØKKELTALL Kina (n=131) USA (n=112) Øvrige utenfor Europa (n=133) Kina (n=131) Spania (n=166) USA (n=112) Italia (n=125) Øvrige utenfor Europa (n=133) Øvrige Asia (n=151) Spania (n=166) I Norge for første gang ny-rekruttering fra Sveits både (n=131) Italia (n=125) Tyskland, de var i sommersesongen 2013, mens Frankrike (n=184) For Øvrige majoriteten Asia (n=151) av turistene fra land Sverige, Nederland og Danmark som turistene fra USA var merkbart eldre. Øvrige Europa (n=340) utenfor Sveits Skandinavia (n=131) var ferien deres er viktige nærmarkeder. Storbritannia (n=91) Gjennomsnittsalderen lå på 49,6 år. Frankrike (n=184) det første besøket i Norge. Nederland (n=225) Øvrige Europa (n=340) Høy gjennomsnittsalder Tyskland (n=478 Storbritannia (n=91) Samtidig Nederland er (n=225) det verdt å merke Turistene fra Tyskland Danmark (n=105) og Sør-Europa Sverige (n=241) seg at Tyskland vi hadde (n=478 nok et år med lav var i gjennomsnitt yngre i sommer enn Danmark (n=105) 20 % 40 % 60 % Sverige (n=241) ANDEL FERIETURISTER SOM ER FØRSTEGANGSBESØKENDE I NORGE OPPDELT PÅ MARKED Kina USA Øvrige land utenfor Europa Spania Italia Øvrige Asia Sveits Frankrike Øvrige Europa Storbritannia USA Nederland Tyskland Tyskland Nederland Danmark Sverige Norge Sør-Europa 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Turistundersøkelsen, Kina sommersesongen Innovasjon Norge Førstegangsbesøkende Gjenbesøk TURISTENES GJENNOMSNITTSALDER USA Tyskland Nederland Norge Sør-Europa Kina Gjennomsnittsalder* 47,5 år 53,8 år 55,5 år 51,4 år 47,0 år 50,1 år 50,2 år 49,5 år 50,5 år 48,5 år 44,0 år 45,1 år * Gjennomsnittsalderen gjelder for turister over 18 år, da barn ikke inngår som intervjupersoner. Det betyr at barn som er i reisefølget ikke beregnes inn i gjennomsnittet. Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge. USA Tyskland Nederland

30 30 INNOVASJON NORGE v n e e t r g n r r e r n r r e.) r r t * e r o r * r * * * Gjør mer av det meste De norske turistene som ferierte i Norge sommeren 2014 var langt mer aktive enn året før. Turistundersøkelsen viser at det var en markant økning av nordmenn som oppga at de skulle oppleve naturen og gå på restaurant for å nyte lokal mat og drikke. * , , , , , * AKTIVITETER BLANT NORSKE FERIETURISTER I NORGE Slappe av Være sammen med andre* Oppleve naturen Ha det moro* Gå på restaurant Shoppe Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer Besøke historiske bygninger/steder Gå turer på over to timer Besøke fornøyelsesparker Gå på konserter/festivaler Oppleve fjellene Sykle Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding etc.) Sightseeing Oppleve fjordene Besøke kunstutstillinger/museer Fiske i saltvann Fiske i ferskvann Oppleve lokal historie og legender Oppleve lokal kultur og levemåte Gå toppturer Oppleve nattelivet Være med på idrettsarrangementer* Teste mine grenser* Padle kajakk/kano Oppleve tradisjoner og nasjonale fester Besøke nasjonalparker Gå på teater-, ballett- eller operaforestillinger Oppleve nordlyset* Trene på treningssenter** Andre kulturopplevelser** 55 % 43 % 52 % 49 % 36 % 45 % 42 % 44 % 27 % 40 % 18 % 29 % 19 % 25 % 19 % 21 % 7 % 20 % 37 % 19 % 9 % 19 % 9 % 19 % 25 % 17 % 19 % 15 % 11 % 13 % 16 % 13 % 20 % 10 % 4 % 9 % 5 % 9 % 7 % 7 % 6 % 7 % 7 % 5 % 3 % 5 % 2 % 4 % 10 % 4 % 1 % 1 % 1 % 2 % 6 % 73 % 64 % 10 Norske Norske Aktiviteter som ikke er spurt om i 2013 er markert med*. Aktiviteter som ikke er spurt om i 2014 er markert med**. Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge.

31 NØKKELTALL AKTIVITETER BLANT UTENLANDSKE FERIETURISTER I NORGE Oppleve naturen Oppleve fjordene Slappe av Besøke historiske bygninger/steder Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer Oppleve fjellene Gå turer på over to timer Sightseeing Ha det moro* Gå på restaurant Besøke kunstutstillinger/museer Besøke nasjonalparker Shoppe Oppleve lokal kultur og levemåte Oppleve lokal historie og legender Være sammen med andre* Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding etc.) Fiske i saltvann Sykle Gå toppturer Oppleve tradisjoner og nasjonale fester Padle kajakk/kano Fiske i ferskvann Teste mine grenser* Gå på konserter/festivaler Oppleve nordlyset* Besøke fornøyelsesparker Oppleve nattelivet Være med på idrettsarrangementer* Gå på teater-, ballett- eller operaforestillinger Trene på treningssenter** Andre kulturopplevelser** 21 % 15 % 19 % 10 % 16 % 9 % 15 % 15 % 15 % 12 % 10 % 7 % 9 % 5 % 8 % 8 % 7 % 7 % 6 % 9 % 5 % 7 % 5 % 2 % 1 % 2 % 4 % 6 % 64 % 70 % 57 % 65 % 53 % 65 % 41 % 56 % 46 % 55 % 41 % 52 % 64 % 49 % 46 % 35 % 43 % 36 % 36 % 35 % 34 % 39 % 33 % 24 % 28 % 22 % 22 % 75 % 84 % Populært med naturopplevelser De utenlandske ferieturistene planla flere aktiviteter i naturen, blant annet ønsket de i større grad å oppleve fjell, fjord og turer i skog og mark. Det var også relativt mange som ønsket å besøke historiske bygninger og steder. Utenlandske 20 % % 60 % Utenlandske 80 % % Aktiviteter som ikke er spurt om i 2013 er markert med*. Aktiviteter som ikke er spurt om i 2014 er markert med**. Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge.

32 32 INNOVASJON NORGE Økt forbruk blant turister Turistene la igjen mer penger i 2014 enn i 2013, og oppgangen skyldes først og fremst en økning i samleposten «øvrig forbruk». Denne inneholder blant annet utgifter til dagligvarer, fornøyelser og lokaltransport. De to største forbrukspostene, på henholdsvis 11 og 8,8 milliarder kroner, gjelder overnatting og øvrig forbruk. Ytterligere 5,3 milliarder kroner brukes på transport, mens pakkereiser utgjør den minste posten med 2,1 milliarder kroner. Ferie med pakkereiser Forretning ESTIMERT SAMLET FORBRUK FOR SOMMEREN 2014 (MILLIARDER KR.) Estimert samlet forbruk for sommeren 2014 Mrd. kr ,3 2,2 11,0 4,0 3,1 Forbruk i forbindelse med pakkereiser blir ikke nødvendigvis gjort i Norge da det er utregnet på bakgrunn av den samlede prisen for pakkereisen. Denne kan inneholde besøk i andre land enn Norge ,2 Ferie uten pakkereise 3,9 2,1 1,7 Ferie med pakkereiser 4,8 3,1 Forretning Turistene som bodde ved kommersielle overnattingssteder hadde et samlet forbruk på 27,2 milliarder kroner i sommersesongen Pakkereiser Transport Overnatting Øvrig forbruk Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge.

33 NØKKELTALL FORBRUKSESTIMATER FORDELT PÅ HOVEDMARKEDER Gjennomsnittlig døgnforbruk per person (estimat) Gjennomsnittlig totalforbruk per ferieopphold per person (estimat) Norge kr kr. Øvrige Asia kr kr. Frankrike kr kr. Øvrige land utenfor Europa kr kr. USA kr kr. Spania kr kr. Sveits kr kr. Italia kr kr. Tyskland 975 kr kr. Nederland 780 kr kr. Øvrige Europa kr kr. Storbritannia kr kr. Danmark 960 kr kr. Kina kr kr. Sverige kr kr. Utenlandske ferieturister totalt kr kr. Forretning utlandet kr kr. Forretning Norge kr kr. Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge.

34 34 INNOVASJON NORGE e av uren Aktivitetspreferanser styrer forbruket Det gjennomsnittlige døgnforbruket til en norsk turist var i sommersesongen på kroner, men undersøkelsen viser at det er relativ stor spredning i forbruket ut fra hvilke aktiviteter turistene gjør, eller planlegger å gjøre. For en turist som har svart «teste mine grenser» ligger døgnforbruket på cirka kroner, mens de turistene som har det laveste forbruket er de som har svart «fiske i saltvann». De ligger på cirka 830 kroner per døgn. oppe =33) llene 306) rant =60) varer 265) eing 331) vann 129) imer 458) arker 149) dene 266) eder 139) vann o (n=33) 178) seer r (n=306) 130) arker er (n=60) 687) ykle e (n=265) etc.) 251) r (n=331) valer 989) r (n=129) turer 832) r (n=458) 393) livet r (n=149) ser** =52) e (n=266) måte 599) t (n=139) 830) nder t (n=178) 806) kano ester r (n=130) 803) e ter** (n=687) 571) inger r (n=251) =39) (n=989) 103) dre* g oro* (n=832) 20, , , , , , , , , , , , , r ent* (n=393) et ser* (n=52) yset* (n=599) r (n=830) (n=806) (n=803) o (n=571) le (n=39) GJENNOMSNITTLIG DØGNFORBRUK FORDELT ETTER GJENNOMFØRT ELLER PLANLAGT AKTIVITET NORSKE TURISTER Teste mine grenser Være med på idrettsarrangementer Besøke kunstutstillinger/museer Besøke historiske bygninger/steder Oppleve nattelivet Oppleve lokal historie og legender Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer Oppleve tradisjoner og nasjonale fester Oppleve fjordene Gå på restaurant Shoppe Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding etc.) Gå på konserter/festivaler Oppleve nordlyset Oppleve lokal kultur og levemåte Oppleve naturen Gå toppturer Ha det moro Gå turer på over to timer Besøke nasjonalparker Slappe av Padle kajakk/kano Være sammen med andre Sightseeing Besøke fornøyelsesparker Fiske i ferskvann Sykle Fiske i saltvann -31 % -33 % -27 % Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge. -12 % -14 % -15 % -18 % -1 % -2 % -2 % -5 % -5 % -5 % -7 % -7 % -8 % -8 % -9 % 2 % 2 % 1 % 9 % 6 % 12 % 11 % kr Norske turister 25 % 22 % 19 % r (n=103)

35 NØKKELTALL GJENNOMSNITTLIG DØGNFORBRUK FORDELT ETTER GJENNOMFØRT ELLER PLANLAGT AKTIVITET UTENDLANDSKE TURISTER Gå på restaurant Oppleve nattelivet Oppleve tradisjoner og nasjonale fester Være med på idrettsarrangementer Gå på teater, ballett eller operaforestillinger Shoppe Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer Gå på konserter/festivaler Oppleve lokal historie og legender Oppleve lokal kultur og levemåte Sightseeing Besøke kunstutstillinger/museer 8 % 8 % 16 % 15 % 14 % 13 % 17 % 13 % 22 % 21 % 18 % 24 % Stor spredning i utenlandske turisters forbruk De utenlandske turistene som ferierte i Norge i sommersesongen ønsket i større grad å være aktive enn tidligere. De er både mer aktive enn de norske turistene og har et høyere døgnforbruk. I sommersesongen var det gjennomsnittlige døgnforbruket på kroner for en utenlandsturist, mens for de som planla å oppleve nattelivet lå forbruket på cirka kroner. I den andre enden av skalaen finner vi de som planlegger å fiske i saltvann. Der var det gjennomsnittlige døgnforbruket på cirka 915 kroner. Oppleve nordlyset Besøke historiske bygninger/steder Besøke fornøyelsesparker Besøke nasjonalparker 4 % 3 % 2 % 1 % Være sammen med andre Oppleve naturen Oppleve fjordene Ha det moro Slappe av Oppleve fjellene Gå toppturer Gå turer på over to timer Padle kajakk/kano Fiske i ferskvann Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding, etc.) Teste mine grenser Sykle Fiske i saltvann -3 % -9 % -9 % -10 % -12 % -14 % -15 % -16 % -23 % -27 % -30 % -35 % -36 % -41 % kr Utenlandske turister Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge.

36 36 INNOVASJON NORGE Fornøyde med norgesferien Gjestenes opplevelse av norgesferien er Øvrige veldig Europa god (n=333) på tvers av markedene, og det er liten spredning i svarene. Italia (n=122) De aller mest fornøyde turistene kom fra Sverige, Sveits Kina, (n=131) USA og Norge, mens turister fra «øvrig Asia», Nederland og Spania var noe mindre fornøyd med oppholdet. Undersøkelsen viser også at samtlige markeder i stor grad vil anbefale Norge som ferieland. Nederland (n=226) Spania (n=162) GJENNOMSNITTLIG TILFREDSHET PER MARKED Øvrige Asia (n=148) Sverige Kina Norge USA Tyskland Danmark Storbritannia Øvrige utenfor Europa Frankrike Øvrige Europa Italia Sveits Nederland Spania Øvrige Asia 8,8 8,8 8,8 8,8 8,7 8,7 8,7 8,7 8,7 8,6 8,5 8,5 8,4 8,4 8, Meget misfornøyd Meget fornøyd Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge.

37 NØKKELTALL Analyser viser at den dimensjonen som har størst betydning for den samlede tilfredsheten på tvers av markedene er «attraksjoner og severdigheter». GJENNOMSNITTLIG TILFREDSHET I UNDERLIGGENDE DIMENSJONER FORDELT PÅ NORSKE OG UTENLANDSKE FERIETURISTER Overnattingstedet Aktivitetsmuligheter Attraksjoner og severdigheter Servicenivået Informasjon og skilting 7,4 8,1 7,9 7,3 7,7 8,0 8,3 8,0 8,6 8,1 Hvordan skape en god totalopplevelse? En ting er hvordan turistene vurderer de forskjellige delene av ferien, men det er også verdt å se nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering påvirker den overordnede tilfredsheten med feriereisen. Analyser viser at den dimensjonen som har størst betydning for den samlede tilfredsheten på tvers av markedene er «attraksjoner og severdigheter». For at turistene skal oppleve ferien som god samlet sett, er det dette punktet som må tilfredsstilles. Det er overraskende at pris i forhold til kvalitet allikevel ikke har så stor betydningen for turistenes generelle tilfredshet. Det betyr at selv om mange opplevde at norgesferien ikke leverte på dette punktet, lot de det ikke gå utover totalopplevelsen. Resturanter og spisesteder 7,3 7,1 Pris i forhold til kvalitet 6,7 5,9 Tilgang på gratis WIFI 6,6 7, Meget misfornøyd Meget fornøyd Norske turister Utenlandske turister Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge.

38 38 INNOVASJON NORGE Foto: Per Eide/visitnorway.com

39 5 CRUISETURISME I MOTSETNING TIL 2013 BLE 2014 et år med nedgang i antall anløp og passasjerer. Likevel hadde nesten 40 havner besøk av cruiseskip i løpet av året. NØKKELTALL Bergen holdt stand som Norges cruisehovedstad, og det er verdt å merke seg at ni norske havner hadde over dagsbesøkende som kom med cruise. Tyskland og Storbritannia er helt overlegent de største og viktigste cruisemarkedene for Norge. Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge viser at cruiseturistene er eldre, bestiller reisen lengre tid i forveien, og det er langt flere i denne gruppen som ferierer i Norge for første gang. Tyske cruiseturister viktigst økonomisk Cruiseturistene er svært godt fornøyd med oppholdet i Norge. De er mer tilfreds og mer tilbøyelige til å anbefale Norge som reisemål, enn de landbaserte turistene. Også blant cruiseturistene, er det Tyskland som er det viktigste økonomiske markedet med det høyeste totalforbruket. Et annet likhetstrekk mellom cruiseturistene og de landbaserte, er at turistene som deltar i kulturelle aktiviteter, legger igjen mer penger enn gjennom snittet. Det er også gjennomgående at de som oppgir at de planlegger å være i fysisk aktivitet, har det laveste forbruket. 2,3 milliarder til norsk næringsliv Turistene som reiste på cruise i Norge sommeren 2014, hadde et samlet forbruk på omlag 12 milliarder kroner knyttet til disse cruisene. Cirka 2,3 milliarder av forbruket anslås å bli liggende igjen i Norge og komme norsk næringsliv til gode. Den største delen av omsetningen knyttet til cruisevirksomhet blir med andre ord liggende igjen utenfor Norges grenser. Cruiseturistene la i gjennomsnitt igjen kroner totalt på hele turen. Per dag på land brukte de i snitt 860 kroner. Tilsvarende tall for landbaserte ferieturister var kroner for reisen totalt sett, og per døgn i Norge. Vil fortsette med cruise Mye tyder på at cruiseturistene er fornøyde, ikke bare med Norge som reise mål, men med cruise som ferieform. Undersøkelsen viser at dersom det blir aktuelt å komme tilbake til Norge på en ny reise er sannsynligheten størst for at dette blir et nytt cruise.

40 40 INNOVASJON NORGE Endring 2013/2014 Totalt antall besøkende cruisepassasjerer % Antall dagsbesøkende fra cruise til norske havner % Antall cruiseskipsanløp til norske havner % CRUISEPASSASJERER FORDELT PÅ MARKED Tyskland % Storbritannia % USA % Italia % Spania % Frankrike % Andre markeder* % NORGES FEM STØRSTE CRUISEHAVNER (ANTALL DAGSBESØKENDE) Bergen % Geirangerfjorden (Geiranger) % Stavanger % Oslo % Flåm % * Gruppen inneholder andre nasjonaliteter og ikke rapporterte nasjonaliteter. Denne gruppen inneholder med stor sannsynlighet også mange passasjerer fra Tyskland, UK, USA, Italia, Spania og Frankrike. En passasjer kan ha flere besøk i norske havner. Det er dette som er et dagsbesøk. Kilde: Innovasjon Norge/Cruise Norway/TØI.

41 NØKKELTALL Høyere gjennomsnittsalder for cruiseturister Gjennomsnittsalderen for cruiseturistene i Norge er 58,3 år, mens den er 49,6 år for de landbaserte. De amerikanske cruiseturistene er aller eldst og USA er også det landet der aldersforskjellen mellom cruiseturister og landbaserte turister er størst. Cruiseturistene fra Sør-Europa er i gjennomsnitt 54,1 år, og er dermed den yngste gruppen. Høyere andel førstegangsbesøkende To av tre cruiseturister var i Norge for første gang, dette tallet er høyere enn blant de landbaserte. Tyske cruise turister er de som har vært mest i Norge, og USA er det eneste landet hvor det er færre førstegangsbesøkende cruiseturister enn landbaserte. Det høye tallet skyldes uvanlig høy vekst i andelen førstegangsreisende blant de landbaserte turistene fra USA. To av tre cruiseturister var i Norge for første gang. Denne er riktig GJENNOMSNITTSALDER BLANT CRUISETURISTER ANDEL FERIETURISTER SOM VAR FØRSTEGANGSBESØKENDE I NORGE OPPDELT PÅ MARKEDER USA 53,8 år 68,4 år Sør-Europa 68 % 73 % Storbritannia 53,8 år 60,7 år Storbritannia 54 % 68 % Sør-Europa Andre land Storbritannia 57,9 år USA Andre land 65 % 62 % 78 % Tyskland USA 51,4 år 58,3 år Tyskland 37 % 56 % Andre Sør-Europa land 48,5 år 54,1 år Total 50 % 64 % Tyskland Total Total 49,8 år 58,3 år Gjennomsnittsalder* % 40 % 60 % 80 % 100 % Landbaserte Cruise Landbaserte Cruise * Gjennomsnittsalderen gjelder for turister over 18 år, da barn ikke inngår som intervju personer. Det betyr at barn som er i reisefølget ikke beregnes inn i gjennomsnittet. Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge. Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen Innovasjon Norge.