Nøkkeltall for norsk turisme 2013

Transkript

1 Nøkkeltall for norsk turisme 2013

2 Foto: Tommy Andresen Et naturlig utgangspunkt for fremtidig vekst Reiselivsåret 2013 endte med en total nedgang i hotellgjestedøgn på minus en prosent sammenlignet med Det norske markedet endte med en nedgang på en prosent, mens det var en nullvekst fra utlandet. Norsk reiselivsnæring har lagt bak seg noen tøffe år, med en vedvarende sterk krone og en økonomisk nedgang i våre viktigste markeder. Dette har gjort jobben med å ta markedsandeler krevende, og slik vil det fortsatt være i Allikevel mener vi forutsetningene er noe bedre i år, spesielt med en svakere norsk krone. Vi ser at til tross for at den globale økonomien går på lavgir, så fortsetter veksten i internasjonale turistankomster. Tall fra UNWTO viser at antall ankomster økte med fem prosent i Utfordringen for norsk reiselivsnæring er å ta del i den internasjonale turistveksten og verdiskapningen dette skaper. Turisters forbruk i Norge i sommersesongen 2013, var rundt 25 milliarder kroner viser «Turistundersøkelsen 2013». Målet i 2014 må være å bli flinkere til å sette sammen brede opplevelsespakker som tilbyr mer enn rene naturopplevelser. Turistundersøkelsen viser nemlig at det er store forskjeller i turisters forbruk alt etter hvilken aktivitetstype de deltar i. I et internasjonalt perspektiv er Norge en liten merkevare og det er avgjørende at vi skiller oss ut. Rendyrkede, naturbaserte opplevelser er fortsatt viktig, men vi har behov for samarbeid mellom aktører for å tilby helhetlige pakketilbud som stimulerer til økt forbruk, også innenfor natursegmentet. Vi ønsker også å stimulere til vekst innenfor andre segmenter som det internasjonale møte- og insentivmarkedet som er viktige områder innenfor reiseindustrien med et høyt forbruk og store muligheter for sesongutvidelse. Den raske økningen i cruiseturismen har endret mye av hverdagen for norsk reiselivsnæring. Dette gjør at vi må tenke nytt og skape nye landbaserte produkter for cruisenæringen som skaper en større verdiskapning for norsk reiselivsnæring. Nordmenn sine ferievaner kan også bli en avgjørende faktor for reiselivsåret. Tall fra SSB viser at hele 60 prosent av nordmenns feriereiser er i Norge, likevel legger nordmenn igjen kun 27 prosent av forbruket i Norge. Utfordringen forblir derfor å få nordmenn til å bruke mer penger også på ferien i Norge. Med ønsker om et godt samarbeid og et fruktbart reiselivsår. Per-Arne Tuftin, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge

3 Foto: CH - Visitnorway.com Innhold 1. Nøkkeltall... s Internasjonal turisme og Norges konkurranseevne... s Norske og utenlandske hotellgjestedøgn... s Nordisk hotellturisme... s Turister i Norge... s Nordmenn på ferie... s Cruise... s Kongress... s Kultur... s Reis Grønt... s Bærekraftig reisemål... s Visitnorway.com... s Reiselivssatsingen til Innovasjon Norge... s Definisjoner... s Kort om Innovasjon Norge... s. 50 Mer informasjon? Se våre nettsider for statistikk, markedsdata og informasjon om våre tjenester til reiselivsnæringen. Her kan du også registrere deg slik at du mottar vårt e-nyhetsbrev Reiselivsnytt. 3

4 1. Nøkkeltall GJESTEDØGN Endring 2012/ 2013 Norske kommersielle gjestedøgn n/a (1) Utenlandske kommersielle gjestedøgn n/a (1) Norske hotellgjestedøgn % Utenlandske hotellgjestedøgn % Andel utenlandske gjestedøgn på hotell 60 % 59 % 61 % 63 % 64 % 66 % n/a (1) Andel utenlandske gjestedøgn på camping 28 % 29 % 27 % 26 % 25 % 17 % n/a (1) Andel utenlandske gjestedøgn på hyttegrend Andel utenlandske gjestedøgn på vandrerhjem 9 % 10 % 9 % 9 % 8 % 14 % n/a (1) 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % n/a (1) Norges andel av utenlandske hotellgjestedøgn i Norden (2) 25 % 23 % 24 % 23 % 23 % 22 % -4 % NORSKE FERIE- OG FRITIDSREISER Ferie- og fritidsreiser % Ferie- og fritidsreiser i Norge % Ferie- og fritidsreiser i utlandet % Ferie- og fritidsgjestedøgn % Ferie- og fritidsgjestedøgn i Norge % Ferie- og fritidsgjestedøgn i utlandet % TURISTKONSUM (tall i millioner kr) (3) Samlet turistkonsum i Norge (løpende priser) Utlendingenes turistkonsum i Norge (løpende priser) Norske husholdningers turistkonsum i Norge (løpende priser) n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a 1) På grunn av SSBs endringer i grunnlaget for den månedlige overnattingsstatistikken, er det kun hotellstatistikken som kan sammenliknes med tidligere år. 2) Tallene inkluderer ikke tall for Island 3) Samlet turistkonsum i Norge omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge. Tallene viser fortløpende priser. Dette betyr at de enkelte tallene på grunn av avrundinger ikke alltid lar seg summerer seg opp til delsummene Kilde: SSB, Danmarks statistik, Statistikcentralen og Statistiska centralbyrån. Reisevaneundersøkelsen, 4. kvartal 2013, SSB. Satelittregnskapet for turisme, SSB. 4

5 2. Internasjonal turisme og Norges konkurranseevne Ny rekord for verdensturismen i 2013 Antall internasjonale turistankomster økte med 5 prosent i Den gode veksten er overraskende siden global økonomi fremdeles gikk på lavgir, og høyere enn det ekspertene greide å forutsi på forhånd. De første prognosene UNWTO publiserte for 2013, spådde en gjennomsnittlig vekst på 3-4 prosent. Prognosene ble oppjustert i løpet av året til 4-4, 5 prosent. UNWTO baserer sine prognoser på en tertialvis spørreundersøkelse gjennomført blant private og offentlige bedrifter og organisasjoner i 150 land. Den gode veksten viser at den internasjonale turistnæringen er robust, og at man ikke kan se på økonomiske utsikter alene for å si noe om utviklingen. 52 millioner flere reiser Økningen på 5 prosent tilsvarer 52 millioner flere reiser på tvers av landegrenser sammenlignet med Antall ankomster nådde dermed en ny rekord på 1,087 milliarder. Hele verden nøt godt av den økte reisevirksomheten, bortsett fra Midtøsten. Asia, Stillehavslandene og Afrika hadde 6 prosent flere ankomster, mens Europa og Amerika økte med henholdsvis 5 og 4 prosent. Foto: CH - Visitnorway.com 5

6 Internasjonale turistankomster og ankomster ved norske hoteller Internasjonale turistankomster og ankomster ved norske hoteller Prosentendring 12 % 10 % 8 % september. Al Qaidas terrorangrep i USA mennesker døde. Økonomiske nedgangstid følger i kjølvannet. 8 % 2003 USA invaderer Irak. SARS epidemien i Asia. 506 mennesker døde i løpet av mai. Epidemien sterkt tilbake innen juli. 10 % mars. Togbombene i Madrid. 191 mennesker døde Juli. Selvmordsbomber i Londons undergrunn. 52 mennesker døde. 7 % 7 % 7 % juli. Terrorangrepene i Norge. 77 mennesker døde. 9 % 9 % 8 % 6 % 4 % 6 % 6 % 5 % 4 % 4 % 3 % 5 % 4 % 5 % 4-4,5 % 2 % 1 % 2 % 2 % 0 % 0 % -2 % -2 % -1 % Fra midten av 2008 Finanskrise i verden. April 2010 Vulkanutbrudd på Island -1,5 % -4 % -6 % -8 % -4 % -4 % -5 % -5 % -6 % April 2009 Svineinfluensaen (H1N1- viruset) -8 % Prognose 2014 Internasjonale turistankomster Utenlandske turistankomster ved norske hoteller Turistankomstankomst med minimum med minimum én overnatting én overnatting i verden i verden og og ankomster ved norske hoteller. med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB 6

7 Norges markedsandel Internasjonale turistankomster økte med 5 prosent i Det gjorde også innreisen til europeiske land. Disse tallene er et gjennomsnitt, og det er regionale forskjeller. I Europa er det Sentral- og Øst-Europa (+7 %) og Sør-Europa (+6 %) som kan se tilbake på et veldig godt år. Vest-Europa og Nord-Europa hadde den svakeste veksten med 4 prosent flere ankomster sammenlignet med Det er ulike måter å rapportere antall turistankomster på. Noen land teller ankomster ved grenseovergangene, mens andre teller utenlandske turistankomster ved kommersielle overnattingssteder. I Norge bruker vi tall på antall ankomster ved hotellene. Tall for 2013 viser en økning på 8 prosent. Det betyr at Norge tok andeler i antall ankomster i 2013, og det til tross for at antall utenlandske hotellgjestedøgn forble uendret. Hva betyr dette? Tallene viser at det kom flere til hotellene i 2013 sammenlignet med 2012, men at de som kom ble i kortere tid. En årsakssammenheng kan være at det var den yrkesrelaterte trafikken som økte, mens antall gjestedøgn som var ferie- og fritidsrelatert gikk tilbake med 2 prosent. Et yrkesrelatert besøk på et hotell er ofte av kortere varighet, enn om formålet er en ferie- og fritidsreise. Utenlandske turistankomster ved norske hoteller Andel 10 % % % ,63 % 4,99 % 4,83 % 4,33 % 4,34 % 4,61 % 4,46 % 4,65 % % % ,59 % 0,59 % 0,56 % 0,53 % 0,54 % 0,56 % 0,53 % 0,55 % % Utenlandske turistankomster ved norske hoteller Norges andel i Nord-Europa Norges andel av de modne økonomier Turistankomster med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB 7

8 Fordeling av internasjonale turistankomster I 1995 representerte Europa og Amerika tilsammen en andel på 79 prosent av internasjonale turistankomster. I 2013 var andelen redusert til 68 prosent. Det er særlig destinasjoner i Asia og Stillehavsområdene som har tatt en større andel av den internasjonale turisttrafikken. Skal vi tro spådommene til World Tourism Organization (UNWTO) er det andre verdenshjørner som frister mer enn Europa fremover. Prognoser viser at Europa vil miste andeler frem mot Europa 46 % 52 % 60 % Asia og Stillehavslandene 14 % 23 % 25 % Amerika 16 % 18 % 19 % Afrika 5 % 5 % 4 % Midtøsten 2 % 4 % 5 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Turistankomster med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) 8

9 9 Foto: CH - visitnorway.com/louise Bourgeois: The couple, 2003

10 Endring i antall turistankomster i verden 6 % 5 % 3 % 19 % 3 % 3-4% 15 % 0 % 14 % Europa 13 % 3 % 6 % 4 % 5 % 4 % 3-4% -6 % 9 % Midtøsten 0 % 0-5 % 1 % 7 % 7 % 6 % 5-6 % Amerika 3 % 3 % 7 % 6 % 4-6 % - 5 % - 5 % -6 % - 2 % Asia og Stillehavslandene -5 % 7 % Afrika -1 % 5 % 4 % 5 % 4-4,5 % 2 % Verden -4 % 7 % 5 % 4 % 5 % 4-4,5 % Prognose % Turistankomst med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) Verden -4 % Prognose

11 Endring i antall turistankomster i Europa og Norge 9 % 9 % 8 % Norge -2 % 4 % 2 % 3 % 2 % -6 % -8 % 9 % 8 % 7 % -2 % Nord-Europa 3 % 3 % -8 % 5 % 4 % 3 % 4 % 8 % Sentral- og Øst- Europa 6 % 6 % 5 % -8 % -1 % Vest-Europa -4 % 2 % 1 % 2 % 0 % 3 % 3 % Sør-Europa Europa -5 % -6 % 6 % 5 % % 3 % % Turistankomst med minimum én overnatting. Europa Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB -6 %

12 Norges konkurranseevne Grafen under viser utvikling i utenlandske gjestedøgn ved hotellene og konkurransekursindeks i forhold til Norges 28 viktigste handelspartnere. Tall fra SSB viser at det var 21 prosent færre utenlandske gjestedøgn ved hotellene i juli 2013, sammenlignet med juli Til sammenligning var konkurransekursindeksen 8 prosent lavere. Det vil si at utenlandske turister fikk mindre igjen for pengene juli 2013, enn de gjorde i juli Kronekursutviklingen og nedgangen i antall hotellgjestedøgn følger hverandre, men nedgangen i gjestedøgn er sterkere enn svekkingen av konkurranseevnen skulle tilsi. Mye kan tyde på at markedet er veldig prissensitivt, slik at en liten styrking av kronekursen fører til en sterkere nedgang i gjestedøgn. Økningen i det norske prisnivået skissert på neste side, gjør heller ikke konkurransesituasjonen for norsk reiseliv lettere. Utenlandske gjestedøgn og konkurransekursindeks i juli* fra Utenlandske hotellgjestedøgn Konkurransekursindeks M M M M M M M M M M M M M M M M07 Hotellgjestedøgn Konkurransekursindeks *Gjestedøgn for juli brukes for å isolere ferietrafikk fra den ikke påvirkbare yrkestrafikk Kilde: SSB, Norges Bank 12

13 Det galopperende kostnadsnivået i Norge gjør det vanskelig for reiselivsnæringen Sammenligner man prisnivået i Norge med prisnivået i eurolandene i perioden * viser grafen at det norske prisnivået innenfor fem kategorier som er viktig for reiselivsnæringen nærmest har hatt en galopperende utvikling. Den norske kronen har styrket seg mot euroen med om lag 7 prosent, og dette forklarer noe av økningen i det norske prisnivået. I 2007 lå det norske prisnivået i snitt for disse kategoriene 71 prosent over gjennomsnittet for EU28, 5 år senere var prisnivået 108 prosent høyere. En forverring på 52 prosent og betydelig kraftigere vekst i prisnivået enn endringen i kronekursen skulle tilsi. Det som er gjennomsnittlig prisnivå for eurolandene ligger på 100, og linjene viser endring i prisnivået i Norge sammenlignet med EU28 for kategoriene «Restauranter og hoteller», «Matvarer og alkoholfrie drikkevarer», «Transport», «Rekreasjon og kultur» og «Alkoholholdige drikkevarer». *Nyeste tall hos SSB er 2012 Grafen viser prisnivå for fem kategorier i Norge opp mot tilsvarende gjennomsnittlig prisnivå i EU-landene Prisnivåindeks Indeks 100 = gjennomsnittet for EU Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Transport Restauranter og hoteller Alkoholholdige drikkevarer Rekreasjon og kultur Kilde: SSB, Norges Bank 13

14 Prisnivået i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark De skandinaviske landene har hatt en større endring i prisnivået enn det som er gjennomsnittet for EU28, men innen kategoriene «Restauranter og hoteller», «Matvarer og alkoholfrie drikkevarer», «Rekreasjon og kultur» og «Alkoholholdige drikkevarer» kommer Norge dårligst ut. Den største endringen er prisnivået på alkoholholdige drikkevarer hvor prisnivået i Norge er blitt 29 prosent høyere i forhold til eurolandene siden For «Matvarer og alkoholfrie drikkevarer» er endringen 19 prosent, «Restaurant og hoteller» 20 prosent og innen kategorien «Rekreasjon og kultur» ligger Norge 16 prosent høyere enn EU28. Prisnivå på restauranter og hoteller Prisnivåindeks Indeks 100 = gjennomsnittet for EU Restauranter og hoteller Norge Restauranter og hoteller Danmark Restauranter og hoteller Sverige Kilde: SSB, Norges Bank 14

15 Prisnivå på matvarer og alkoholfrie drikkevarer Prisnivåindeks Indeks 100 = gjennomsnittet for EU Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Norge Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Danmark Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Sverige Kilde: SSB, Norges Bank 15

16 Prisnivå på rekreasjon og kultur Prisnivåindeks Indeks 100 = gjennomsnittet for EU Rekreasjon og kultur Norge Rekreasjon og kultur Sverige Rekreasjon og kultur Danmark Kilde: SSB, Norges Bank 16

17 Prisnivå på alkoholholdige drikkevarer Prisnivåindeks Indeks 100 = gjennomsnittet for EU Alkoholholdige drikkevarer Norge Alkoholholdige drikkevarer Sverige Alkoholholdige drikkevarer Danmark Kilde: SSB, Norges Bank 17

18 3. Norske og utenlandske hotellgjestedøgn Det var 19,77 millioner gjestedøgn ved hotellene i Det er en nedgang på 1 prosent fra Antall utenlandske hotellgjestedøgn forble uendret, mens hjemmemarkedet sviktet. Siden 74 prosent av alle gjestedøgn var norske, blir nedgangen på 1 prosent utslagsgivende for totalen. Ser vi på overnattingens formål, var det en nedgang på 2 prosent i ferie- og fritidsrelaterte gjestedøgn. Yrkesrelaterte gjestedøgn økte med 1 prosent, mens kurs- og konferanserelaterte forble uendret. Markeder hvor Innovasjon Norge har en reiselivssatsing Kilde: SSB Hotellgjestedøgn Prosentendring Totalt % Norske % Utenlandske % Europa ellers % Sverige % Tyskland % Storbritannia % Danmark % USA % Asia ellers % Nederland % Frankrike % Russland % Kina % Spania % Polen % Italia % Japan % Sør-Korea % Brasil % 18

19 Sammensetningen av utenlandske hotellgjestedøgn 2013 Europa ellers 16 % Asia ellers 5 % Russland 3 % Italia 2 % Polen 2 % Kina 3 % Japan 2 % Nederland 4 % Sør-Korea 1 % Storbritannia 10 % Tyskland 11 % Sverige 14 % USA 6 % Frankrike 4 % Spania 3 % Danmark 9 % Kilde: SSB 19

20 Endring i hotellgjestedøgn Til tross for en nullvekst fra utlandet i 2013, er det visse endringer i sammensetningen av de utenlandske gjestedøgnene. Som grafen under viser var det en relativt stor nedgang fra noen sentrale markeder Innovasjon Norge markedsfører Norge som et ferieland i. Kina Europa ellers Asia ellers Russland Italia Polen Storbritannia Norge Sverige -14 % -14 % -11 % -13 % -1 % -1 % -1 % USA -2 % -4 % Brasil -2 % Frankrike Spania Danmark Tyskland Sør-Korea -23 % -19 % -7 % -2 % -2 % 0 % 0 % 2 % 3 % 5 % 9 % 9 % 6 % 6 % 1 % 12 % 18 % 18 % 16 % 29 % 40 % 64 % Nederland Japan -14 % -15 % -9 % 19 % -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Endring 2012 Endring 2013 Kilde: SSB 20

21 Sesongfordeling Tall fra SSB viser at antall hotellgjestedøgn fra utlandet gikk ned i både sommer- og vintersesongen. I sommersesongen var det også en nedgang i antall norske gjestedøgn ved hotellene. I vintersesongen var det gjestedøgn ved hotellene. Det er (+1 %) flere enn vintersesongen Økningen skyldes 2 prosent flere norske. Antall utenlandske gikk tilbake med 2 prosent. I sommersesongen var det gjestedøgn ved hotellene. Nedgangen på 2 prosent tilsvarer færre gjestedøgn. Antall utenlandske gikk ned med 1 prosent og norske med 2 prosent. Hotellgjestedøgn Endring % % % 15 % % % % % % 0 % -1 % 1 % 0 % 0 % 0 % 0 % -2 % 1 % 0 % 0 % 2 % 0 % -3 % -4 % -5 % -5 % -4 % -5 % -8 % -1 % -11 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des -15 % Utenlandske gjestedøgn Prosentendring utenlandske gjestedøgn Norske gjestedøgn Prosentendring norske gjestedøgn Kilde: SSB 21

22 Hotellgjestedøgn per landsdel og endring fra 2012 Det var kun Østlandet og Fjord Norge som hadde flere utenlandske hotellgjestedøgn i 2013 sammenlignet med Hotellgjestedøgn Endring % % 20 % % % % 5 % 0 0 % 1 % 1 % 0 % 0 % -2 % -1 % -1 % -4 % -5 % -4 % -7 % -8 % -10 % -15 % -20 % -21 % Østlandet Fjord Norge Nord-Norge Trøndelag Sørlandet -25 % Totalt (norske og utenlandske) gjestedøgn Norske gjestedøgn Utenlandske gjestedøgn Prosentendring totalt (norske og utenlandske) Prosentendring norske gjestedøgn Prosentendring utenlandske gjestedøgn Kilde: SSB 22

23 4. Nordisk hotellturisme I 2013 var det 22,8 millioner utenlandske gjestedøgn ved nordiske hoteller. Det er 2 prosent flere enn i Av de nordiske landene er det Danmark og Sverige med en økning på hhv 5 og 4 prosent som kan se tilbake på en vekst i Antall utenlandske gjestedøgn ved norske hotell forble uendret fra 2012, mens Finland hadde en nedgang på 1 prosent. Sverige og Danmark er også i 2013 de største hotellmarkedene målt i antall utenlandske gjestedøgn, deretter følger Norge og Finland. Utenlandske hotellgjestedøgn Andel 35 % % 30 % % 22 % 21 % 25 % 20 % % % % 0 Sverige Danmark Norge Finland 0 % Andel 2013 Kilde: SSB, Danmarks statistik, Statistikcentralen og Statistiska centralbyrån 23

24 5. Turister i Norge I 2013 gjennomførte Innovasjon Norge en landsdekkende spørreundersøkelse hvor norske og utenlandske turister ble intervjuet. Her fikk vi blant annet svar på hvorfor turistene var i Norge, hvem de reiste sammen med, hvilke aktiviteter de hadde planlagt/deltatt på, hvor lang tid i forkant reisen var bestilt og hvor mye penger de brukte i forbindelse med reisen. Undersøkelsen kartlegger også turistenes generelle tilfredshet med oppholdet. På de neste sidene følger et utdrag av resultatene fra sommersesongen Tyskland er, målt i kroner, det viktigste utenlandske ferie- og fritidsmarkedet. Det er her vi finner de mest lojale norgesvennene, men også de eldste Det estimeres at turistene* hadde et samlet forbruk på cirka 25 milliarder kroner sommeren Tyskland er målt i kroner det mest betydningsfulle utenlandske ferie- og fritidsmarkedet, med et samlet forbruk på nesten 1 milliard kroner. Det er også her vi finner de mest lojale norgesvennene. Over 60 prosent av de tyske ferie- og fritidsreisende hadde vært i Norge før. Dette er høyt sammenlignet med mange andre markeder. Gjennomsnittsalderen for den tradisjonelle norgesturisten er relativt høy. Tendensen ser vi spesielt hos de tradisjonelt store og viktige volummarkedene for norsk reiseliv. Blant tyskere og skandinaver er gjennomsnittsalderen over 50 år. De yngste ferie- og fritidsbesøkende er kinesere med en gjennomsnittsalder på 44 år. Kjøp av pakkereisers betydning for forbruket Ferie- og fritidsreisende som kommer til Norge fra land som ligger geografisk langt unna, kjøper i stor grad pakkereiser. Dette gjelder for eksempel 3 av 4 kinesere. Deres gjennomsnittlige oppholdstid er relativt kort, hvilket indikerer at Norge besøkes som ett av flere land på ferien. Dette betyr at selv om kineserne har kjøpt en dyr pakkereise, så legges kun en del av dette forbruket igjen i Norge. Tilfredse, men stor variasjon i aktivitetsnivået De aller fleste ferie- og fritidsreisende er meget fornøyd med norgesoppholdet, men det er stor forskjell på hva de gjør av aktiviteter. Mens utlendinger vil se og oppleve mye, vil nordmenn i større grad slappe av. *Turister med minimum én overnatting ved kommersielle overnattingssteder som er rapporteringspliktige til SSB 24

25 Forbruk Det samlede forbruket for ferie- og fritidsreisende og forretningsreisende* var på nesten 25 milliarder kroner sommersesongen Eller mer korrekt cirka 24,4 milliarder. De to største forbrukspostene på henholdsvis 7,1 og 9,9 milliarder kroner er overnatting og sekkeposten «øvrig forbruk», som blant annet inneholder utgifter til dagligvarer, fornøyelser og lokal transport. Ytterligere 4,4 milliarder kroner brukes på transport. Pakkereiser utgjør den minste posten med 2,9 milliarder kroner. *Turister med minimum én overnatting ved kommersielle overnattingssteder som er rapporteringspliktige til SSB Milliarder kr ,0 8 3,6 6 2,3 Pakkereise 4 2,9 3,5 Transport Overnatting 2 5,8 Øvrig forbruk 2,2 2,0 0 Ferie uten pakkereise Ferie med pakkereise Forretning Kilde: Innovasjon Norge 25

26 Gjennomsnittlig døgnforbruk og totalforbruk per marked Det absolutt viktigste markedet for norsk reiseliv er hjemmemarkedet. Nesten 60 prosent av forbruket fra feriereisende kommer fra nordmenn. I tabellen, der annet ikke er oppgitt, er forbruket for ferie- og fritidsreisende. Forbruksestimater per person Gjennomsnittlig døgnforbruk per person (estimat) i kroner Gjennomsnittlig totalforbruk per ferieopphold per person (estimat) i kroner Norge Skandinavia Tyskland Nederland Sør-Europa Øvrig Europa USA Kina* Øvrig Asia Øvrig Forretningsreisende Norge Forretningsreisende utlandet *Kineseres gjennomsnittlige oppholdstid er relativt kort, hvilket indikerer at Norge besøkes som ett av flere land på ferien. Dette betyr at selv om kineserne har kjøpt en dyr pakkereise (som påvirker forbruksestimater), så legges kun en del av dette forbruket igjen i Norge. Kilde: Innovasjon Norge 26

27 Fordeling mellom by og land Dersom man fordeler forbruket mellom by og land, så skjer ca. 10,7 milliarder kroner i storbyene, mens ca. 13,6 milliarder kroner av forbruket skjer utenfor storbyene. Den største andel av det samlede turist forbruket er på Østlandet. Dette gjelder både for ferie- og fritidsreisende og forretningsreisende i sommersesongen. Fjord Norge har en stor del av ferie- og fritidsreisendes forbruk, mens Sørlandet har den nest største andelen av de forretningsreisendes forbruk. Estimert forbruk per region Nord-Norge Ferie: mill. kr Forretning: mill. kr Trøndelag Ferie: 940 mill. kr Forretning: 700 mill. kr Fjord Norge Ferie: mill. kr Forretning: mill. kr Østlandet Ferie: mill. kr Forretning: mill. kr Sørlandet Ferie: mill. kr Forretning: mill. kr NB: Respondentens svar på forbruksspørsmålet er blitt knyttet opp mot den region intervjuet ble foretatt i. Dette kan selvfølgelig føre til visse feil. Kilde: Innovasjon Norge 27

28 Gjennomsnittsalder Turistenes gjennomsnittsalder er relativt høy. De eldste er ferie- og fritidsreisende fra Tyskland. Deretter følger samleposten Øvrig Asia og Skandinavia. Utlendinger på forretningsreise i Norge er den yngste gruppen. I tabellen, der annet ikke er oppgitt, er alderen for ferie- og fritidsreisende. Tyskland 55,5 Øvrig Asia 54,6 Skandinavia 52,7 Sør-Europa 50,5 Norge 50,2 Øvrig 48,1 Øvrig Europa 48,1 USA 47,5 Nederland 47,0 Forretningsreisende Norge 44,9 Kina 44,0 Forretningsreisende utlandet 41, År Kilde: Innovasjon Norge 28

29 Reisefølge Ferie- og fritidsreisende fra Sverige og Danmark er i gjennomsnitt 4,1 personer sammen på reise i Norge, mens de tyske ferie- og fritidsreisende bare er 2,2 personer i reisefølget. Med reisefølge menes personer som reiser sammen med felles økonomi. Skandinavia 4,1 Øvrig Asia 4,1 Øvrig 3,6 Norge 3,5 Kina 3,5 USA 3,0 Nederland 2,7 Øvrig Europa 2,6 Sør-Europa 2,4 Tyskland 2, Antall personer i reisefølget Kilde: Innovasjon Norge 29

30 Førstegangsbesøkende vs. gjenbesøk Over halvparten av ferie- og fritidsreisende utenfor Nord-Europa er i Norge på ferie- og fritidsreise for første gang. Det samme gjelder for 12 prosent av de skandinaviske ferie- og fritidsreisende. Blant tyskerne finner vi mange lojale norgesvenner. Over 60 prosent av de tyske ferierende har vært på ferie i Norge før. Dette er høyt sammenlignet med mange andre marked. Når gjennomsnittsalderen blant tyskere samtidig er over 55 år, kan vi kanskje tolke dette som at vi har et rekrutteringsproblem fra Tyskland. 100 % 12 % 38 % 44 % 79 % 57 % 51 % 75 % 73 % 60 % 80 % 26 % 60 % 22 % 19 % 19 % 40 % 16 % 19% 26% 24% 20% 6% 23 % 20 % 6 % 7 % 8 % 15 % 0 % 15 % Skandinavia 16 % 3 % Tyskland 17 % Nederland 5 % 7 % 4% Sør-Europa 8 % 9 % Øvrig Europa 24 % 2 % USA 8% 8 % Kina 3 % 5% 5 % Øvrig Asia 8 % 5% 4 % Øvrige Reiser i Norge på ferie/fritidsreise for første gang Sjeldnere Hvert annet/tredje år Ca. en gang i året Flere ganger i året Kilde: Innovasjon Norge 30

31 Figuren viser aktiviteter for norske og utenlandske ferie- og fritidsreisende Jo nærmere denne linjen, jo mindre forskjell er det mellom de norske og utenlandske ferie- og fritidsreisende. 80% 70% 60% Mange utenlandske ferieog fritidsreisende planlegger aktiviteten Oppleve fjordene Sightseeing Oppleve naturen Utenlandske ferie- og fritidsreisendes aktiviteter 50% 40% 30% 20% 10% Lokal historie og legender Sportsaktiviteter Gå toppturer Tradisjoner og Fiske i saltvann nasjonale fester Sykle Besøke fornøyelsesparker Gå på konserter/ Fiske i ferskvann festivaler % Historiske bygninger / steder Besøke kunstutstillinger /museer Besøke nasjonalparker Lokal kultur og levemåte Gå turer på over 2 timer Lokal mat og drikkevarer Oppleve fjellene Shopping Gå på restaurant 20% 30% 40% 50% 60% 70% Slappe av Mange norske ferie- og fritidsreisende planlegger aktiviteten 80% Norske ferie- og fritidsreisendes aktiviteter Kilde: Innovasjon Norge 31