Øyvind Heen - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE RAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øyvind Heen - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE RAPPORT"

Transkript

1 Øyvind Heen - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE RAPPORT 1

2 C.H. - Visitnorway.com Innhold 1 Sammendrag Side 5 2 Sammenligning sommeren Side 10 2 Turistene i Norge sommeren 2014 Side 27 3 Turistenes forbruk Side 40 4 Opplevelsen av ferien i Norge Side 45 5 Aktiviteter i ferien Side 57 6 Forretningsreise Side 61 7 Metode Side 68 2

3 Innledning I 2014 har Innovasjon Norge for tredje år på rad gjennomført en landsdekkende turistundersøkelse. Datainnsamling gjennomføres ved kommersielle overnattingssteder i tråd med internasjonale anbefalinger. De innsamlede data gir mulighet for å belyse forbruk og turiststrømmer i Norge. Denne rapporten inneholder analyser av turister som var på forretnings- eller feriereise i Norge i sommersesongen 2014 fra mai til og med august. Rapporten estimerer disse turistenes totale forbruk og ser på hvordan forbruket fordeler seg. Dessuten sammenligner rapporten turister fra forskjellige land og turister i forskjellige deler av Norge. I tillegg til analysene av forbruk gir de innsamlede data mulighet til å få vite mer om turistenes adferd og deres bedømmelse av ferien samt hva de foretar seg mens de er her. Dette er bare noen av de spørsmålene som analysene i denne rapporten ønsker å besvare. Rapporten er utarbeidet av Epinion på vegne av Innovasjon Norge. God leselyst! C.H. - Visitnorway.com 3

4 Forklaring til innholdet Denne oppsummeringen av sommeren 2014 baserer seg på intervjuer med norske og utenlandske turister (både ferie- og forretningsreisende), gjennomført i perioden mai 2014 til og med august Det ble i alt gjennomført intervjuer, hvorav med feriereisende og 592 med forretningsreisende. Datagrunnlaget er samlet inn av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og er vektet opp mot det faktiske antallet overnattinger (ca. 1,4 mill.) i hele perioden (mai til august). Denne vektingen er benyttet i alle analyser, og turistenes svar er derfor vektet etter hvor mange overnattinger de representerer. Det skal innledningsvis nevnes at det er gjort endringer i estimeringsmetodene fra Det ble gjennomført relativt få intervjuer med forretningsreisende i Det er derfor tatt høyde for fordelingen av feriereisende og forretningsreisende under vektingen. Resultatene for forbruket i 2013 er korrigert slik at de er sammenlignbare med resultatene fra Der hvor det er tilstrekkelig med intervjuer, deles analysene inn de hovedmarkeder som er meste interessante for Norge. Da det er totalt 592 forretningsreisende, hvorav størsteparten er nordmenn, deles resultatene for forretningsreisende kun inn i norske og utenlandske turister. Vi henviser til rapportens metodeavsnitt for en grundigere redegjørelse omkring datagrunnlaget og de anvendte metodene. Håvard Myklebust - Visitnorway.com 4

5 Sammendrag I dette avsnittet gis en kort sammenfatning av de viktigste resultatene fra analysen av sommersesongen

6 Turistene i Norge sommeren 2014 Det var sommeren 2014 en vekst i antall kommersielle overnattinger på ca sammenlignet med sommeren Veksten kommer først og fremst av økningen i antall tyske overnattinger. Samtlige markeder er i vekst, unntatt Danmark som med 541 overnattinger går marginalt tilbake. Når man ser på ferieturister som kommer fra land som ligger langt unna Norge, har en relativt stor andel kjøpt pakkereiser. Dette er f.eks. tilfellet for om lag 1 av 2 kinesere. Deres gjennomsnittlige oppholdstid er relativt kort, hvilket indikerer at Norge besøkes som ett av flere land. Dette betyr at selv om de har kjøpt en dyr pakkereise, legges kun en del av dette forbruket igjen i Norge. Gjennomsnittsalderen for turistene er relativt høy. De franske turistene er de yngste ferieturistene med en gjennomsnittsalder på 44,4 år. Blant tyskere og skandinaver er gjennomsnittsalderen over 50 år. De tyske ferieturistene kjennetegnes av et relativt lite reisefølge (2,8 personer), men til gjengjeld har de i gjennomsnitt flest overnattinger. Sveits ligner Tyskland i denne sammenhengen, men har litt mindre reisefølge og litt færre overnattinger. Utenlandske feriegjester overnatter først og fremst på hotell, mens norske ferieturister i høyere grad overnatter på camping. 6

7 Turistenes forbruk De reisendes totale forbruk i sommersesongen 2014 anslås til omtrent 27 milliarder kroner. Dette inkluderer både ferie- og forretningsreisendes forbruk. Dette er en økning på ca. 1,5 milliarder kroner sammenlignet med 2013, og skyldes først og fremst en økning i antall overnattinger. Det gjennomsnittlige døgnforbruket for ferieturister er kr. For forretningsreisende er det gjennomsnittlige døgnforbruket kr. Det er først og fremst et markant resultat at den norske turismen er mest betydningsfull for turistbransjen i Norge. Ser man på ferie- og forretningsreisende internt i Norge, står disse for mer enn halvparten av det totale forbruket. Selv om juli måned har relativt få forretningsreisende, er det verd å merke seg at disse også i sommerperioden fra mai til august utgjør en vesentlig andel av det totale forbruket pga. høyt døgnforbruk. De tyske ferieturistene er fortsatt det viktigste utenlandske enkeltmarkedet målt i kroner. Disse bidrar med til sammen 750 mill. kr. Det er også ganske interessant at høytforbrukende ferieturister fra f.eks Kina og USA står for et betydelig forbruk. Selv om en del av forbruket som er registrert på pakkereise og transport ikke nødvendigvis tilfaller Norge, er også det øvrige forbruket for disse turistene ganske betydelig. Ser man på den geografiske spredningen i forbruket, fremgår det at det er et betydelig forbruk i alle regioner i Norge, men at ferieturismen målt i kroner er klart størst på Østlandet, etterfulgt av Vestlandet. 7

8 Turistenes opplevelse av ferien i Norge Ferieturistene er totalt sett veldig fornøyd med feriereisen i Norge. Her er det kun små nasjonale forskjeller. Ferieturistene fra Kina og Tyskland er mest fornøyd, mens turistene fra Storbritannia og Nederland er minst fornøyd med reisen totalt sett. Hvis tilfredsheten deles opp i underliggende faktorer, er de utenlandske gjestene generelt mest fornøyd med attraksjoner og severdigheter, aktivitetsmuligheter og servicenivået. De norske ferieturistene er på de fleste områder litt mindre fornøyd. Unntaket er tilfredshet med overnattingsted, restauranter og spisesteder, samt pris i forhold til kvalitet. For de to førstnevnte områdene er de norske turistene kun marginalt mer fornøyd enn de utenlandske. De faktorene som rangeres lavest, er «Pris i forhold til kvalitet» og «Tilgang på WIFI». De utenlandske ferieturistene er kun mindre fornøyd med «Pris i forhold til kvalitet», mens de norske er mindre fornøyd med både «Pris i forhold til kvalitet» og «Tilgang på WIFI». Ser man på sammenhengen mellom de underliggende faktorene og om man totalt sett er fornøyd med feriereisen, viser det seg likevel at «Pris i forhold til kvalitet» generelt ikke har stor betydning for den totale opplevelsen. Dette kan bety at potensielle ferieturister som tillegger dette stor betydning, velger bort Norge som feriedestinasjon. Det samme kan sies om «Tilgang på WIFI». Den dimensjonen som på tvers av markeder har størst betydning for den totale tilfredsheten, er «Attraksjoner og severdigheter». For at ferieturistene skal oppleve ferien totalt sett som god, er det derfor her det er viktig å sikre en høy tilfredshet. 8

9 Forretningsreisende Forretningsreisende i Norge er også i hovedsak fornøyd med reisen, men sammenlignet med feriegjestene er de noe mindre fornøyd. Mht. oppholdet totalt sett er de utenlandske forretningsreisende kun marginalt mindre fornøyd enn de norske. Ser man på de underliggende faktorene, er de utenlandske forretningsreisende mest fornøyd med servicenivået mens de norske forretningsreisende er mest fornøyd med aktivitetsmulighetene. «Pris i forhold til kvalitet» er den dimensjonen hvor både norske og utenlandske forretningsreisende er mest misfornøyd. For de utenlandske ligger gjennomsnittet helt nede på ca. 5,5 altså midt på skalaen fra 1 til 10. Blant de utenlandske forretningsreisende viser det seg at «Pris i forhold til kvalitet» har liten betydning for den totale opplevelsen. Betydningen er imidlertid en del større for de norske turistene. Det som har størst betydning for de norske forretningsreisende, er overnattingsstedet. For de utenlandske forretningsreisende er tilfredshet med servicenivå, attraksjoner og severdigheter og overnattingssted tilnærmet like viktig. 9

10 Sammenligning Turistene i Norge sommeren 2014 og 2013 I dette avsnittet beskrives og sammenlignes ferieturistene for sommeren 2014, med de som har vært på feriereise i Norge i sommeren I tallene fra overnattingsstatistikken på de første sidene inngår også forretningsreisende. 10

11 Totalt antall overnattinger sommeren 2014: Økning i antall overnattinger i alle markeder utenom Danmark (ferie- og forretningsreisende) Totalt har antall overnattinger økt fra ca. 14,7 mill. sommeren 2013 til ca. 15,7 mill. sommeren 2014 altså en økning på rundt 1 mill. (totalt for ferieog forretningsreisende). Antall overnattinger av nordmenn har fra 2013 til 2014 økt fra 10,2 til 10,8 mill. i sommersesongen. I figuren til høyre fremgår de viktigste utenlandske markeder målt i antall overnattinger sommeren Tallene er sammenlignet med det tilsvarende overnattingstallet for Det fremgår at det er en fremgang på alle disse markedene utenom Danmark (-541). Tyskland og USA går mest frem med henholdsvis og overnattinger. Det er også verdt å merke seg at USA nå står for flere overnattinger enn Danmark. Kilde: SSBs overnattingsstatistikk. Utenlandske overnattinger. Topp

12 SSBs overnattingsstatistikk viser en økning i antall norske overnattinger (ferie- og forretningsreisende) Figuren til høyre viser sammensettingen av overnattingstype på de kommersielle overnattingstilbudene for norske turister (totalt for ferie- og forretningsreisende). Det fremgår at fordelingen av form for overnatting stort sett er uendret fra For de norske ferieturistene er hotell og andre overnattingsbedrifter den klart mest populære overnattingsformen. Campingplasser er også populært. Det er en tydelig økning i antall overnattinger på både hotell og andre overnattingsbedrifter så vel som overnattinger på campingplasser. Kilde: SSBs overnattingsstatistikk. Sammensettingen av overnattingstype på de kommersielle overnattingstypene. Kilde: SSBs overnattingsstatistikk Norsk 2014 Norsk Hotell og andre overnattingsbedrifter Campingplasser Hyttegrender Norske vandrerhjem 12

13 SSBs overnattingsstatistikk viser en økning i antall overnattinger blant utenlandske turister (ferie- og forretningsreisende) Figuren til høyre viser sammensettingen av overnattingstype på de kommersielle overnattingstilbudene for utenlandske turister (totalt for ferie- og forretningsreisende). Det fremgår at fordelingen av form for overnatting stort sett er uendret fra For de utenlandske ferieturistene er hotell og andre overnattingsbedrifter den klart mest populære overnattingsformen. Campingplasser er også populært. Økningen i antall overnattinger er størst for hotell og andre overnattingsbedrifter. Kilde: SSBs overnattingsstatistikk. Sammensettingen av overnattingstype på de kommersielle overnattingstypene. Kilde: SSBs overnattingsstatistikk Utenlandsk 2014 Utenlandsk Hotell og andre overnattingsbedrifter Campingplasser Hyttegrender Norske vandrerhjem 13

14 Turister fra Kina er de med høyest andel pakkereiser Figuren til høyre viser andelen ferierende med pakkereise for en rekke hovedmarkeder. Andelen ferieturister som har kjøpt en pakkereise, varierer sterkt mellom markedene. Den generelle sammenhengen er at jo lenger unna turistens hjemland er, jo flere velger å kjøpe en pakkereise. Andelen er størst i Kina hvor nesten 1 av 2 har kjøpt en pakkereise, mens den er minst i nærmarkeder som Norge, Tyskland og Nederland. Det er likevel verdt å merke seg at andelen pakkereise fra de søreuropeiske landene er relativt høy faktisk hakket høyere enn andelen fra USA. Andel av ferieturister med pakkereise fordelt på markeder og årstall 46% Kina (n=189/165) 36% Sør-europa (n=291/528) 40% 35% USA (n=171/119) 35% 19% Nederland (n=311/235) 19% 16% Tyskland (n=571/500) 20% 12% Norge (n=1359/1954) 10% 76% 0% 20% 40% 60% 80% 100% N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i

15 Turistenes gjennomsnittsalder er fortsatt relativt høy. Den er høyest for ferieturister fra USA, her har også økningen i gjennomsnittsalder vært størst I figuren til høyre viser de grønne søylene gjennomsnittsalderen for voksne turister fra hvert enkelt marked i 2013 og Den totale gjennomsnittsalderen for turistene i Norge er 49,6 år. Turistene med høyest gjennomsnittsalder er de amerikanske. Her har også økningen i alder vært størst. Turistene fra Tyskland og Sør-Europa er i gjennomsnitt merkbart yngre i 2014 enn i Turistene med den laveste gjennomsnittsalderen er de kinesiske, der gjennomsnittsaleren er 45,1 år. Det skal nevnes at gjennomsnittsalderen er beregnet for turister over 18 år, da barn ikke inngår som intervjupersoner. Barn som er med i reisefølget, er derfor ikke med i beregningen av gjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for voksne turister fordelt på hovedmarkeder og årstall USA (n=158/111) Tyskland (n=523/473) Nederland (n=294/221) Norge (n=1189/1836) Sør-Europa (n=272/475) Kina (n=144/126) 45,1 44,0 47,5 47,0 46,5 51,4 50,1 49,5 50,2 50,5 53,8 55, N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i

16 Det er nasjonale forskjeller i størrelsen på reisefølget i 2014 Gjennomsnittlig størrelse på reisefølget blant feriegjestene fordelt på markeder og årstall Nederland (n=311/235) USA (n=171/119) Kina (n=189/165) Tyskland (n=571/500) Sør-Europa (n=291/528) 2,5 2,7 2,8 2,7 2,9 2,8 2,8 3,0 3,6 3,4 Reisefølget er definert som de som har felles økonomi på reisen. Altså typisk enten et par eller en familie med barn. Figuren til venstre viser gjennomsnittlig antall personer i ferieturistenes reisefølge. Som det fremgår, har de norske turistene, med 2,5 personer, det gjennomsnittlig minste reisefølget. I den andre enden finner vi turister fra Nederland. I denne gruppen er økningen i størrelsen på reisefølget størst. Kineserne har et gjennomsnittlig reisefølge som er langt lavere enn i fjor. Med unntak av Kina og Norge har reisefølgets størrelse økt. Norge (n=1359/1954) 2,7 2, N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i

17 Kinesere og nordmenn har oftest barn i reisefølget Figuren til høyre viser andelen ferieturister med barn i reisefølget i de forskjellige markedene. Andelen ferieturister med barn i reisefølget er stort sett uendret fra 2013 til 2014 i de flest markedene. Det er langt vanligere for kinesere og nordmenn å ha barn i reisefølget enn for de andre markedene. Norge er det eneste landet med en økning i andelen barn i reisefølget. Det skal bemerkes at det er merkbart færre som besvarer dette spørsmålet enn de andre. Dette gir noe mer usikre estimater. Andel ferieturister med barn i reisefølget fordelt på markeder og årstall Kina (n=151/83) Norge (n=1177/1677) Nederland (n=295/212) Tyskland (n=503/422) Sør-europa (n=267/389) 22% 20% 21% 19% 20% 26% 37% 42% 46% 51% USA (n=162/100) 19% 25% 0% 20% 40% 60% 80% 100% N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i

18 Det er fortsatt stor forskjell i gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjester fra de forskjellige markedene I tillegg til å se på reisefølgets størrelse, er det svært relevant å se på gjennomsnittlig antall overnattinger. Dette for å få et bilde av hvor stort det totale antallet gjestedøgn er for turistene i det aktuelle markedet. I dette parameteret er det store forskjeller markedene imellom. Feriesturistene fra Tyskland og Nederland skiller seg ut med lengst oppholdstid, med 15 overnattinger i gjennomsnitt. Norske ferieturister har i gjennomsnitt ca. en ukes ferie. Kineserne er her i kortere tid, mens turistene fra Sør- Europa og USA i gjennomsnitt har ca. 10 overnattinger. Kineserne har i gjennomsnitt færrest overnattinger, kun 3 overnattinger i gjennomsnitt. Dette er trolig fordi rundt halvparten av pakkereisene fra Kina inneholder reiser til flere land enn bare Norge. Dette understreker at forbrukstallene for de kinesiske turistene når det gjelder pakkereise må vurderes nøye, da en del av disse pengene reelt sett går til ferie i andre land. Gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjestene fordelt på markeder og årstall Tyskland (n=571/500) Nederland (n=311/235) USA (n=171/119) Sør-Europa (n=291/528) Norge (n=1359/1954) Kina (n=189/165) 3,4 4,0 6,5 7,5 9,3 10,0 9,9 9,8 14,3 15,3 14,9 15, N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i

19 Andelen turister som reiser til Norge med fly har økt i samtlige markeder Figuren til høyre viser fordelingen av turistenes primære transportmiddel til Norge for de forskjellige markedene. Det er en tydelig økning i andelen turister som kommer til Norge med fly i samtlige markeder. Dette har først og fremst gått på bekostning av reiser til Norge med bil og ferge/cruise. Ikke overraskende er det turister med lang reisevei som i størst grad tar seg til Norge med fly. Turister fra nærmarkeder som Tyskland og Nederland foretrekker bil med campingvogn/campingbil, bil og ferge/cruise fremfor fly. Fordelingen av turistenes primære transportmiddel til Norge (Dataetiketter for transportmidler med 1% og under er utelatt) USA (n=109) USA (n=166) Sør-europa (n=491) Sør-europa (n=272) Kina (n=145) Kina (n=173) Tyskland (n=489) Tyskland (n=560) Nederland (n=223) Nederland (n=304) % 8% 17% 15% 6% 20% 56% 18% 27% 66% 67% 64% 80% 76% 24% 32% 64% 19% 7% 3% 14% 19% 16% 31% 28% 21% 8% 10% 28% 11% 9% 16% 20% 2% 3% 2% 8% 10% 3% 3% 11% 2% 4% 2% 11% 2% 3% 2% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Fly Ferge/Cruise Bil Bil med campingvogn/campingbil Tog Turbuss/Rutebuss Motersykkel Annet 19

20 Bil er det foretrukne transportmiddelet på ferien i Norge Figuren til høyre viser fordelingen av turistenes primære transportmiddel i Norge for de forskjellige markedene. Hovedtrekket er at turistene i størst grad tar seg rundt i Norge med bil under reisen. Samtidig er det stor variasjon i fordelingen av primære transportmiddel landene i mellom. Kineserne og søreuropeerne benytter seg ofte av turbuss/rutebuss sammenlignet med de andre markedene. Amerikanerne er de som oftest benytter seg av tog som primært transportmiddel i Norge. Tyskere og Nederlendere foretrekker bil eller bil med campingvogn/campingbil som transportmiddel i Norge. Fordelingen av turistenes primære transportmiddel i Norge (Dataetiketter for transportmidler med 1% og under er utelatt) Kina (n=153) Kina (n=174) Sør-europa (n=502) Sør-europa (n=282) Norge (n=1894) Norge (n=1223) % 3% 5% 5% 10% 11% 9% 2% 2% 13% USA (n=113) % 2% USA (n=168) Tyskland (n=493) Tyskland (n=560) Nederland (n=230) Nederland (n=309) % 8% 28% 16% 27% 36% 46% 47% 48% 31% 38% 9% 66% 68% 79% 36% 36% 23% 12% 8% 5% 9% 39% 9% 15% 30% 39% 12% 7% 40% 23% 26% 19% 10% 3% 13% 20% 23% 10% 10% 16% 14% 2% 5% 5% 4% 2% 2% 3% 4% 4% 2% 2% 3% 2% 2% 5% 5% 2% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Fly Ferge/Cruise Bil Bil med campingsvogn/campingbil Tog Turbuss/Rutebuss Motorsykkel Annet Har ikke benyttet noe transportmiddel 20

21 Turistene er generelt sett mer fornøyd med feriereisen i Norge i år enn i fjor, men det er nasjonale forskjeller Turistene har vurdert hvor fornøyd de totalt sett er med reisen i Norge så langt. Svarskalaen går fra 1 - Meget misfornøyd til 10 - Meget fornøyd. I figuren til høyre vises gjennomsnittet av alle besvarelsene innenfor hvert marked. Turistene fra samtlige markeder er relativt godt fornøyd med oppholdet i Norge. Gjennomsnittet varierer fra 8,4 til 8,8. Kineserne er mest fornøyd, mens turister fra Nederland har den laveste, gjennomsnittlige tilfredsheten. Samtlige land, utenom USA og Nederland, har en økning i tilfredsheten, men det er imidlertid snakk om små endringer. Gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge fordelt på hovedmarkeder og årstall (1 = meget misfornøyd; 10 = meget fornøyd) Kina (n=137/131) Norge (n=1154/1684) USA (n=163/111) Tyskland (n=517/471) Sør-Europa (n=266/467) Nederland (n=297/226) Meget misfornøyd 8,6 8,3 8,4 8,6 8,6 8,5 8,4 8,8 8,8 8,8 8, ,1 Meget fornøyd N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i

22 Gjenbesøkende er mer fornøyd med feriereisen enn førstegangsbesøkende Figuren til høyre viser gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge blant førstegangsbesøkende og gjenbesøkende turister fordelt på hovedmarkeder og år. Det er relativt små endringer i turistenes tilfredshet fra 2013 til Det skal likevel bemerkes at amerikanske turister er mindre tilfredse i 2014 enn i Tyskere og amerikanere som har besøkt Norge tidligere er de mest fornøyde turistgruppene. Blant de førstegangsbesøkende turistene er det kineserne som er mest tilfreds. Samtlige turistgrupper kan sies å være ganske tilfredse med feriereisen i Norge. Gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge blant førstegangsbesøkende og gjenbesøkende fordelt på hovedmarkeder og år (1 = meget misfornøyd; 10 = meget fornøyd) Kina (n=98/28) Kina (n=104/26) USA (n=85/26) USA (n=116/46) Tyskland (n=212/254) Tyskland (n=249/247) Sør-Europa (n=343/115) Sør-europa (n=177/66) Nederland (n=112/112) Nederland (n=165/123) Meget misfornøyd 8,1 8,8 8,8 8,6 8,9 8,7 9,0 8,4 8,9 8,4 8,9 8,3 8,9 8,0 8,6 8,1 8,6 8,9 9,3 9, Førstegangsbesøkende Gjenbesøkende Meget fornøyd 22

23 De norske ferieturistene har blitt mer fornøyd med attraksjoner og serverdigheter samt pris ift. kvalitet I tillegg til den overordnede vurderingen av ferien har turistene vurdert en rekke underliggende parametere på en skala fra 1 Meget misfornøyd til 10 Meget fornøyd. I figuren til høyre vises de gjennomsnittlige vurderingene gjort av norske ferieturister. For å illustrere forskjellene vises kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10. Som det fremgår, er nordmenn generelt mest fornøyd med overnattingssted, aktivitetsmuligheter, attraksjoner og severdigheter. Vi ser at nordmenn har blitt mer fornøyd med attraksjoner og serverdigheter samt pris ift. kvalitet sammenlignet med Dimensjonen med den klart laveste tilfredshetsgraden blant de norske turistene er pris i forhold til kvalitet og tilgang på WIFI. Sammenlignet med utenlandske ferieturister (se neste side) er nordmenn generelt mer fornøyd med overnattingssted, restauranter og spisesteder samt pris i forhold til kvalitet. Dimensjonene der det er store forskjeller mellom tilfredsheten til norske og utenlandske, er servicenivå, attraksjoner og severdigheter. Gjennomsnittlig tilfredshet i underliggende dimensjoner for norske ferieturister Overnattingsstedet Aktivitetsmuligheter Attraksjoner og severdigheter Servicenivået Restauranter og spisesteder Informasjon og skilting Pris i forhold til kvalitet Tilgang på gratis WIFI* 6,7 6,2 7,4 7,3 7,3 7,3 7,3 6,9 6,6 8,1 8,1 8,0 7,7 8,0 7, Norsk 2014 (n= ) Norsk 2013 (n= ) *Spørsmålet ble ikke stilt I

24 De utenlandske turistenes vurdering av underliggende dimensjoner er stort sett uendret fra 2013 til 2014 Figuren til høyre viser gjennomsnittlige vurderinger gjort av utenlandske ferieturister. For å illustrere forskjellene vises kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10. De utenlandske ferieturistene er mest fornøyd med attraksjoner og severdigheter. Dimensjonen med den klart laveste tilfredshetsgraden hos de utenlandske gjestene er pris i forhold til kvalitet. De utenlandske gjestene er mer fornøyd med servicenivået, attraksjoner og severdigheter, informasjon og skilting, aktivitetsmuligheter samt tilgang på gratis WIFI, enn det de norske ferieturistene er (se forrige side). Dimensjonene der det er store forskjeller mellom tilfredsheten hos de norske og de utenlandske, er servicenivå, og attraksjoner og severdigheter (se forrige side). Gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende for utenlandske ferieturister Overnattingsstedet Aktivitetsmuligheter Attraksjoner og severdigheter Servicenivået Restauranter og spisesteder Informasjon og skilting Pris i forhold til kvalitet 5,9 5,9 7,1 7,2 7,9 7,9 8,1 8,1 7,7 7,8 8,3 8,3 8,6 8,5 Utenlandsk 2014 (n= ) Utenlandsk 2013 (n= ) Tilgang på gratis WIFI* 7, *Spørsmålet ble ikke stilt i

25 De norske ferieturistene er mer aktive i 2014 enn i Aktiviteter blant norske ferieturister i Norge fordelt på årstall Slappe av Være sammen med andre* Oppleve naturen Ha det moro* Gå på restaurant Shoppe Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer Besøke historiske bygninger / steder Gå turer på over 2 timer Besøke fornøyelsesparker Gå på konserter/ festivaler Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding etc.) Sykle Oppleve fjellene Sightseeing Oppleve fjordene Fiske i saltvann Besøke kunstutstillinger /museer Fiske i ferskvann Oppleve lokal kultur og levemåte Oppleve lokal historie og legender Være med på idrettsarrangement* Oppleve nattelivet Gå toppturer Padle kajakk/ kano Teste mine grenser* Besøke nasjonalparker Oppleve tradisjoner og nasjonale fester Oppleve nordlyset* Gå på teater, ballett eller operaforestillinger Andre kulturopplevelser** Trene på treningssenter** 7% 9% 9% 27% 18% 29% 19% 25% 19% 21% 20% 19% 19% 19% 17% 25% 15% 19% 13% 16% 11% 13% 10% 20% 5% 9% 4% 9% 7% 7% 6% 7% 7% 3% 5% 5% 4% 10% 2% 4% 1% 1% 1% 6% 2% 55% 43% 52% 49% 36% 45% 44% 42% 40% 37% 64% 73% 0% 20% 40% 60% 80% Ferieturistene ble spurt om hvilke av aktivitetene i figuren de har deltatt i eller planlegger å delta i på reisen i Norge. Figuren viser norske turisters fordeling på disse aktivitetene. Ferieturistene oppgir flere aktiviteter i 2014 enn i 2013 og er slik sett mer aktive enn tidligere. Å slappe av er den aktiviteten som hyppigst angis blant norske ferieturister. Andre populære aktiviteter er: være sammen med andre, oppleve naturen, ha det moro, gå på restaurant, shoppe og spise lokal mat og drikkevarer. Det er en markant økning i turister som oppgir at de skal oppleve naturen, gå på restaurant og spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer. Disse aktivitetene har relativt stor betydning totalt sett. Det er en markant nedgang i andelen ferieturister som oppgir at de skal oppleve fjellet. Norske 2014 (n=1797) Norske 2013 (n=1150) Aktiviteter som ikke er spurt om I 2013 er markert med*. Aktiviteter som ikke er spurt om I 2014 er markert med**. 25

26 De utenlandske turistene er mer aktive i 2014 enn i Den mest populære aktiviteten er å oppleve naturen Aktiviteter blant utenlandske ferieturister i Norge fordelt på årstall Oppleve naturen Oppleve fjordene Slappe av Besøke historiske bygninger / steder Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer Oppleve fjellene Gå turer på over 2 timer Sightseeing Ha det moro* Gå på restaurant Besøke kunstutstillinger /museer Besøke nasjonalparker Shoppe Oppleve lokal kultur og levemåte Oppleve lokal historie og legender Være sammen med andre* Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding etc.) Fiske i saltvann Sykle Gå toppturer Oppleve tradisjoner og nasjonale fester Padle kajakk/ kano Fiske i ferskvann Teste mine grenser* Gå på konserter/ festivaler Oppleve nordlyset* Besøke fornøyelsesparker Oppleve nattelivet Være med på idrettsarrangement* Gå på teater, ballett eller operaforestillinger Andre kulturopplevelser** Trene på treningssenter** 75% 64% 70% 57% 65% 53% 65% 41% 56% 55% 46% 41% 52% 49% 64% 46% 35% 36% 43% 36% 34% 35% 33% 39% 24% 28% 22% 21% 15% 19% 10% 16% 15% 9% 10% 15% 12% 9% 7% 5% 8% 8% 7% 6% 5% 9% 5% 7% 2% 1% 2% 6% 4% 84% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Ferieturistene ble spurt om hvilke av aktivitetene i figuren de har deltatt i eller planlegger å delta i på reisen i Norge. Figuren viser utenlandske turisters fordeling på disse aktivitetene. De utenlandske turistene ønsker å gjøre mer av det meste. I 2014 planlegger flere av turistene aktiviteter i naturen enn i De utenlandske turistene vil også i økende grad oppleve fjellet, fjordene og gå turer over 2 timer. Det er langt færre turister som oppgir at de skal på sightseeing i 2014 enn i En stor del av turistene skal slappe av på ferien. Dette gjelder for 6 av 10, både blant norske og utenlandske ferieturister. Blant de utenlandske ferieturistene er det også relativt mange som skal besøke historiske bygninger/steder. Sammenlignet med de norske turistene (se forrige side) skal de utenlandske i større grad på sightseeing, oppleve fjord og fjell, besøke historiske bygninger, spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer. Utenlandske 2014 (n=2571) Utenlandske 2013 (n=2477) Aktiviteter som ikke er spurt om I 2013 er markert med*. Aktiviteter som ikke er spurt om I 2014 er markert med**. 26

27 Turistene i Norge sommeren 2014 I dette avsnittet beskrives og karakteriseres turistene som har reist på ferie i Norge i sommeren I dette avsnittet er det mulig å dele opp i flere markeder siden det er flere utenlandske ferieturister i stikkprøven i 2014, sammenlignet med

28 De fleste feriegjestene som kommer med pakkereise kommer fra land utenfor Europa I figuren til høyre er andelen ferierende med pakkereise fordelt på en rekke hovedmarkeder. For oversiktens skyld er noen markeder slått sammen. Andelen ferieturister som har kjøpt en pakkereise, varierer mye fra marked til marked. Den generelle sammenhengen er at jo lenger unna turistens hjemland er, jo flere velger å kjøpe en pakkereise. Andelen pakkereisr er størst i landene utenfor Europa (utenom USA), der nesten 1 av 2 har kjøpt en pakkereise, mens den er minst i nærmarkeder som Danmark, Sverige, Tyskland og Sveits. Det er også verdt å merke seg at andelen pakkereisende fra Spania og Frankrike er relativt høy faktisk høyere enn andelen fra USA. Andel ferieturister med pakkereise Øvrige Asia (n=160) Øvrige utenfor Europa (n=141) Kina (n=165) Spania (n=188) Frankrike (n=205) USA (n=119) Italia (n=135) Øvrige Europa (n=364) Storbritannia (n=95) Nederland (n=235) Sverige (n=254) Sveits (n=135) Tyskland (n=500) Danmark (n=113) 19% 19% 18% 16% 14% 25% 25% 35% 35% 33% 41% 47% 47% 46% Norge (n=1954) 12% 0% 20% 40% 60% 28

29 Turistenes gjennomsnittsalder er relativt høy og høyest for ferieturister fra Tyskland, øvrige Asia samt våre skandinaviske naboland I figuren til høyre viser den grønne søylen gjennomsnittsalderen for de voksne turistene fra hvert enkelt marked. Den totale gjennomsnittsalderen for turistene i Norge er 49,6 år. Turistene med høyest gjennomsnittsalder er de tyske, de fra Asia utenom Kina og de skandinaviske. Laveste gjennomsnittsalder har de franske ferieturistene, med 43,4 år i gjennomsnitt. Det skal nevnes at gjennomsnittsalderen er beregnet for for turister over 18 år, siden barn ikke inngår som intervjupersoner. Barn som er med i reisefølget, tas derfor ikke med i beregningen av gjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for voksne turister fordelt på hovedmarkeder Øvrige utenfor Europa (n=135) USA (n=111) Storbritannia (n=85) Danmark (n=107) Tyskland (n=473) Sverige (n=244) Nederland (n=221) Spania (n=164) Øvrige Asia (n=154) Norge (n=1836) Italia (n=125) Sveits (n=130) Kina (n=126) Øvrige Europa (n=339) Frankrike (n=186) 53,9 53,8 53,8 53,3 51,4 50,9 50,1 49,6 49,5 49,5 48,5 47,8 45,1 44,7 43,

30 Reisen bookes tidligere blant ferieturister som må reise langt for å komme til Norge Figuren til høyre viser hvor lenge før avreisen ferieturistene booker sin reise til Norge. Det er store forskjeller fra land til land. Den generelle tendensen er at turister som må reise langt for å komme til Norge, booker reisen lenger tid i forveien enn de som har kortere reise til destinasjonen. Turister fra Norge og Skandinavia bestiller tettest opptil avreise. Det skal imidlertid nevnes at tyske, sveitsiske og franske turister booker reisen i god tid før avreise, faktisk før amerikanerne. Omkring 40% av nordmennene har booket reisen innen en måned før avreise, mens det samme gjelder for 3 av 10 skandinaver og mellom 2% og 24% av de som kommer fra land lenger unna enn Skandinavia. Bookingstidspunkt for feriereisen i Norge, fordelt på markeder (gjennomsnittlig antall dager) Sverige (n=207) Danmark (n=82) Norge (n=1465) Kina (n=98) Øvrige Europa (n=284) Frankrike (n=156) Øvrige Asia (n=131) Storbritannia (n=82) Nederland (n=176) Øvrige utenfor Europa (n=122) Italia (n=108) USA (n=101) Spania (n=149) Tyskland (n=397) Sveits (n=119) Under 1 uke før 5% 4% 8% 2% 5% 1% 10% 9% 1% 11% 1% 2% 4% 10% 2% 7% 15% 14% 14% 12% 12% 16% 16% 22% 16% 18% 29% 32% 24% 39% 24% 32% 32% 41% 27% 56% 49% 42% 34% 31% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Mellom 1 måned og 3 måneder før Minst 6 måneder før 56% 55% 39% 36% 48% 35% 35% 39% 47% 23% 41% 41% 27% 35% 39% 17% Mellom 1 uke og 1 måned før 11% 27% 13% 16% 19% 12% 13% 15% Mellom 3 måneder og et halvt år før 6% 4% 6% 4% 7% 2% Gjennomsnittlig antall dager (63,8) (63,9) (72,6) (76,6) (123,5) (127,7) (114,6) (90,6) (107,1) (175,4) (90,0) (123,4) (84,6) (142,1) (165,7) 30

31 Over halvparten av ferieturistene utenfor Nord-Europa er i Norge for første gang. Det samme gjelder for % av de skandinaviske ferieturistene Figuren til høyre viser hvor ofte turistene reiser på ferie til Norge. Igjen er det relativt store forskjeller fra land til land. Turistene fra nabolandene er naturlig nok dem som oftest besøker Norge. Kun % er i Norge for første gang. Det kommer altså relativt få førstegangsbesøkende turister fra Sverige og Danmark. For mange turister som kommer fra land utenfor Skandinavia, er besøket deres første i Norge. Dette gjelder for rundt 4 av 10 turister fra både Nederland og Tyskland, land som er blant våre viktigste nærmarkeder. På neste side ser vi nærmere på gjengangerne og deres reisehyppighet. Andel ferieturister som er førstegangsreisende i Norge fordelt på markeder (kun utenlandske turister) Kina (n=131) USA (n=112) Øvrige utenfor Europa (n=133) Spania (n=166) Italia (n=125) Øvrige Asia (n=151) Sveits (n=131) Frankrike (n=184) Øvrige Europa (n=340) Storbritannia (n=91) Nederland (n=225) Tyskland (n=478) Danmark (n=105) Sverige (n=241) 24% 23% 39% 37% 59% 56% 54% 64% 64% 78% 76% 76% 74% 82% 76% 77% 61% 63% 41% 44% 46% 36% 36% 22% 24% 24% 26% 18% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Førstegangsreisende Gjengangere 31

32 Turister fra nærmarkedene reiser oftest til Norge. Reisehyppigheten til Norge er lavest for turister med lang reisevei Reisehyppighet blant ferieturister i Norge fordelt på markeder (kun utenlandske turister) 100% 80% 60% 16% 2% 7% 8% 15% 15% 19% 16% 5% 10% 11% 26% 22% 14% 29% 33% 27% 12% 11% 18% 44% 43% 49% 35% 40% 82% 78% 76% 76% 74% 64% 64% 59% 56% 54% 17% 21% 27% 41% 20% 39% 36% 24% 23% 0% Kina (n=131) USA (n=112) Øvrige lande utenfor Europa (n=133) Spania (n=166) Italia (n=125) Øvrige Asia (n=151) Sveits (n=131) Frankrike (n=184) Øvrige Europa (n=340) Storbritannia (n=91) Første gang Sjeldnere enn hvert tredje år Minst hvert tredje år Nederland (n=225) Tyskland (n=478) Danmark (n=105) Sverige (n=241) Figuren over viser hvor ofte turistene reiser på ferie i Norge. Igjen er det relativt store forskjeller fra land til land. Turister fra nærmarkeder som Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland har høyest grad av gjenbesøk til Norge. Andelen turister som reiser til Norge minst hvert tredje år er størst i Danmark. Turister fra Kina, USA og øvrige land utenfor Europa har lavest reisehyppighet til Norge. 8 av 10 kinesiske turister er i Norge for første gang. 32

33 Sveitsere overnatter i flest regioner. De aller fleste svensker og nordmenn overnatter kun i én eller to regioner Antall forskjellige regioner (overnattinger) blant feriereisende, fordelt på markeder 100% 80% 60% 40% 20% 6% 24% 37% 12% 27% 25% 18% 13% 19% 20% 5% 5% 1% 4% 7% 1% 11% 8% 5% 3% 1% 10% 6% 14% 10% 6% 8% 8% 6% 2% 1% 5% 6% 6% 19% 15% 15% 18% 7% 15% 16% 5% 22% 23% 21% 25% 15% 28% 21% 28% 22% 32% 43% 38% 27% 23% 25% 18% 32% 77% 17% 67% 62% 53% 54% 22% 28% 33% 36% 37% 38% 41% 43% 0% Sveits (n=135) Frankrike (n=205) Øvrige utenfor Europa (n=141) Nederland (n=235) USA (n=119) Italia (n=135) Øvrige Europa (n=364) Tyskland (n=500) Øvrige Asia (n=160) Spania (n=188) Danmark (n=113) Kina (n=165) Storbritannia (n=95) Sverige (n=254) Norge (n=1954) til 6 En indikajson på turistenes mobilitet i Norge får man ved å se på om overnattinger skjer innenfor samme region eller i flere regioner. I figuren over vises andelen som overnatter i én til seks forskjellige regioner i ferien. Regioner i undersøkelsen: Nord- Norge (inkl. Svalbard), Midt-Norge (Trøndelag), Fjord Norge (Vest-Norge), Øst-Norge, Sørlandet og Oslo. Nesten 80% av de norske turistene overnatter i kun én landsdel på hele ferien, det samme gjelder for omlag 70% av de svenske. Spesielt turister fra Sveits, Frankrike og øvrige land utenfor Europa besøker flere regioner. De asiatiske turistene besøker i mindre grad mange landsdeler. 33

34 De aller fleste turistene er på ferie- og fritidsreise, mens hver femte norske turist skal besøke venner eller familie 100% Feriereisens formål, fordelt på markeder 80% 60% 80% 82% 87% 88% 89% 89% 90% 93% 93% 95% 97% 98% 98% 99% 99% 40% 20% 20% 18% 0% Norge (n=1915) USA (n=118) 13% 12% 11% 11% 10% 7% 7% 5% 3% 2% 2% 1% 1% Sverige (n=251) Storbritannia (n=93) Spania (n=187) Sveits (n=135) Besøke venner, kjente, familie Danmark (n=112) Italia (n=135) Øvrige Asia (n=160) Annen ferie- og fritidsreise Øvrige utenfor Europa (n=140) Nederland (n=233) Øvrige Europa (n=359) Tyskland (n=493) Frankrike (n=200) Kina (n=164) Et annet interessant spørsmål er feriens formål. Figuren over viser dette for de forskjellige hovedmarkedene. I alle gruppene er flesteparten på ferie- og fritidsreise, nærmere bestemt mellom 80% og 99%. 20% av nordmennene er på besøk hos venner, kjente og familie, mens dette kun gjelder 1% til 13% for de øvrige turistgruppene. Unntaket er turister fra USA, der formålet for nesten 1 av 5 turister er å besøke venner, kjente eller familie. Det er altså en forholdvis stor andel overnattinger av gjester fra USA som genereres av familiebesøk antakelig pga. den tidligere utvandringen fra Norge til USA. 34

35 Det er ganske stor forskjell på reisefølgets størrelse på tvers av markeder fra 2,2 for briter til 4,3 for dansker Gjennomsnittlig størrelse på reisefølget blant feriegjestene fordelt på markeder Danmark (n=113) Øvrige Asia (n=160) Nederland (n=235) Frankrike (n=205) Øvrige Europa (n=364) USA (n=119) Kina (n=165) 3,0 3,0 2,9 3,3 3,6 3,6 4,3 Reisefølget er definert som de som har felles økonomi på reisen. Altså enten et par eller en familie med barn. Figuren til venstre viser gjennomsnittlig antall personer i ferieturistenes reisefølge Som det fremgår, har britiske ferieturister det gjennomsnittlig minste reisefølget, med kun 2,2 personer. Størstedelen av de andre markedene har også alle under 3 i gjennomsnitt. Danskene har det klart største gjennomsnittlige reisefølget, med 4,3 personer. Tyskland (n=500) Norge (n=1954) Italia (n=135) Øvrige utenfor Europa Sveits (n=135) Spania (n=188) Sverige (n=254) Storbritannia (n=95) 2,8 2,7 2,6 2,5 2,5 2,4 2,3 2,

36 Kinesiske turister reiser, sammenlignet med de øvrige markedene, oftere med barn Andel ferieturister med barn i reisefølget fordelt på markeder Figuren til venstre viser hvor mange turister som har oppgitt å ha med seg barn i reisefølget. Antall barn er definert som antall personer under 18 år i reisefølget. Kina (n=83) Norge (n=1677) Danmark (n=99) Frankrike (n=159) Øvrige Europa (n=288) Nederland (n=212) Italia (n=99) Tyskland (n=422) 23% 22% 22% 20% 20% 29% 42% 46% Turister fra Kina har den største andelen av barn i reisefølget. 4 av 10 av norske reisefølger består også av barn. For turister fra det øvrige Asia er andelen reisefølger med barn lavest. Det skal bemerkes at det er merkbart færre som besvarer dette spørsmålet enn de andre. Dette gir noe mer usikre estimater. USA (n=100) Sverige (n=206) Sveits (n=122) Storbritannia (n=83) Øvrige lande utenfor Europa Spania (n=131) 19% 19% 16% 16% 15% 15% Øvrige Asia (n=102) 8% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 36

37 Det er stor forskjell i gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjester fra de ulike markedene I tillegg til reisefølgets størrelse er det naturligvis svært relevant å se på gjennomsnittlig antall overnattinger for å få et bilde av hvor stort det totale antall gjestedøgn er for de respektive markedene. I dette parameteret er det store forskjeller markedene imellom. Ferieturistene fra Tyskland, Nederland og Sveits skiller seg ut med lengst oppholdstid ca. 15 overnattinger i gjennomsnitt. Kinesiske ferieturister har kun 3,4 overnattinger i snitt. Dette trolig fordi halvparten av de pakkereisene kinesere står for, inkluderer enn Norge. Dette understreker at forbrukstallene for de kinesiske turistene når det gjelder pakkereise må tolkes varsomt, da en del av disse pengene reelt sett går til ferie i andre land. Svenske ferieturister har også relativt få overnattinger. Ellers er det typiske antall overnattingsdøgn i Norge mellom en uke og 10 dager. Gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjestene fordelt på markeder Tyskland (n=500) Nederland (n=235) Sveits (n=135) Frankrike (n=205) Øvrige land utenfor Europa (n=141) USA (n=119) Italia (n=135) Danmark (n=113) Øvrige Europa (n=363) Storbritannia (n=95) Øvrige Asia (n=160) Spania (n=188) Norge (n=1980) 7,9 7,9 7,5 9,5 9,0 8,6 10,0 9,9 11,7 11,0 13,2 15,3 14,9 Sverige (n=254) 5,8 Kina (n=165) 3,

38 Størstedelen av norske ferieturisters overnattinger skjer på campingplass, mens utenlandske overnattinger primært er på hotell I figuren til høyre ser man fordelingen av feriegjestenes overnattinger etter overnattingstype. Det fremgår at campingplasser står for den største andelen av norske overnattinger, mens de utenlandske ferieturistene har flest overnattinger på hotell/pensjonat. Det skal nevnes at turistene er intervjuet ved utvalgte kommersielle overnattingssteder (hotell, campingplasser og hyttegrender). Grafen viser altså fordelingen blant dem som har benyttet kommersielle overnattinger i løpet av ferien. Når overnattinger på campingplass er såpass betydningsfullt, har dette sammenheng med at denne type opphold oftest er lengre enn hotellopphold. Fordelingen av feriegjestenes overnattinger etter overnattingstype Overnattinger i telt/campingvogn/bobil på campingplass? Overnattinger på hotell/pensjonat? Overnattinger i campinghytte? Overnattinger hos familie, venner, bekjente? Overnattinger i telt/campingvogn/bobil utenfor campingplass? Overnattinger i egen eller lånt hytte? Overnattinger i leid hytte? Overnattinger på annen type overnatting? Overnattinger på vandrerhjem? Overnattinger på Hurtigruten? 8% 3% 5% 2% 3% 3% 2% 3% 1% 4% 1% 2% 8% 6% 6% 6% 25% 28% 39% 46% 0% 20% 40% 60% Norsk (n=1823) Utenlandsk (n=2682) 38

39 Over halvparten av både norske og utenlandske ferieturister overnatter minst én natt på hotell Figuren til høyre viser feriegjestenes valg av overnattingstype fordelt på markeder. Da det er mulig å angi mer enn én overnattingstype, blir resultatene over 100%. De hyppigst brukte overnattingsstedene blant turister i Norge er hotell eller pensjonat. Blant både norske og utenlandske turister har omtrent 6 av 10 turister minst én overnatting på hotell. Omtrent en tredjedel av både norske og utenlandske turister overnatter på campingplasser. Det skal nevnes at turistene er intervjuet ved utvalgte kommersielle overnattingssteder (hotell, campingplasser og hyttegrender). Grafen viser altså fordelingen blant dem som har benyttet kommersielle overnattinger i løpet av ferien. Fordelingen av feriegjester etter overnattingstype Overnattinger på hotell/pensjonat? Overnattinger i telt/campingvogn/bobil på campingplass? Overnattinger i campinghytte på campingplass? Overnattinger hos familie, venner, bekjente? Overnattinger i egen eller lånt hytte? Overnattinger i telt/campingvogn/bobil utenfor campingplass? Overnattinger i leid hytte? Overnattinger på Hurtigruten? Overnattinger på vandrerhjem? Overnattinger på annen type overnatting? 10% 5% 5% 2% 5% 4% 5% 2% 6% 2% 7% 2% 5% 11% 12% 13% 30% 30% 61% 59% 0% 20% 40% 60% 80% Norsk (n=1843) Utenlandsk (n=2703) 39

40 Turistenes forbruk I dette avsnittet presenteres turistenes forbruk i Forbruket presenteres for ferie- og forretningsreisende samlet, da det ikke er mulig å skille mellom dem i overnattingsstatistikkene. Det gjennomsnittlige døgnforbruket for ferieturister er 1365 kr. For forretningsreisende er det gjennomsnittlige døgnforbruket 3105 kr. Det er en rekke datamessige begrensninger og usikkerheter, noe som betyr at forbruksestimatene er forbundet med relativt stor usikkerhet. Det henvises til rapportens metodeavsnitt for en grundigere gjennomgang. 40

41 Turistene i Norge har et totalt forbruk på omtrent 27 milliarder kr. Dette er totalt forbruk for ferieturister og forretningsreisende Turistene har selv angitt sitt forbruk på pakkereise (såfremt det er dette de har booket), transport, overnatting. I tillegg kommer øvrig forbruk, som bl.a. innebærer dagligvarer, fornøyelser og lokal transport. De spurte turistenes forbruk pr. overnatting er deretter blitt ganget opp med faktisk antall overnattinger i Norge. Det totale forbruket for sommeren 2014 anslås til ca. 27,1 mrd. kr. Turistene legger igjen mer penger i Norge i år enn i fjor. Dette skyldes først og fremst en økning i øvrig forbruk. De to største forbrukspostene på henholdsvis 11 og 8,8 mrd. kr. er overnattning og øvrig forbruk, noe som bl.a. inkluderer utgifter til dagligvarer, fornøyelser og lokal transport. Ytterligere 5,3 mrd. kr. brukes på transport, mens pakkereiser utgjør den minste posten med 2,1 mrd. kr. Det skal nevnes at forbruket på pakkereise ikke nødvendigvis blir gjort i Norge, da det er utregnet på bakgrunn av den totale prisen for pakkereisen, og denne kan inneholde besøk i andre land enn Norge. Forbruksestimatene er beregnet på bakgrunn av turistenes kommersielle overnattinger. Det fremgår at noen av turistene også har ikke-kommersielle overnattinger. Dersom disse tas med i beregningen, vil det være 1,7 millioner overnattinger i tillegg. Hvis vi antar at døgnforbruket er det samme ved ikkekommersielle overnattinger, vil det totale forbruket øke med 2,1 milliarder kr. Opplysningene baserer seg kun på turister med både kommersielle og ikke-kommersielle overnattinger. De nevnte tallene fanger derfor ikke opp forbruket til turister med kun ikke-kommersielle overnattinger. Estimert totalt forbruk for sommeren 2014 (milliarder kr.) ,2 2,0 3,9 6,3 Ferie - uten pakkereise (2014) 10,7 1,9 3,1 3,4 5,4 Ferie - uten pakkereise (2013) 3,8 2,2 1,6 Ferie - med pakkereise (2014) 4,5 2,5 2,0 Ferie - med pakkereise (2013) 11,1 4,9 3,1 Forretning (2014) 10,3 3,1 4,6 2,6 Forretning (2013) Pakkereise Transport Overnatting Øvrig forbruk n=

42 Den største andelen av forbruket, både for forretningsturister og ferieturister, tilfaller Østlandet Kartet til høyre viser fordelingen av forbruket mellom regionene i Norge. Den største delen av forbruket for både ferie- og forretningsturister tilfaller Østlandet. En stor del av forbruket fra både ferieturister og forretningsreisende tilfaller Vestlandet. I tillegg er det 461 besvarelser for segmentet «vintersportssteder» som ikke kan fastsettes til en region. Disse oppgir å ha brukt: Ferie: 975 mill. kr Forretning: 270 mill. kr Estimert forbruk fordelt på regioner Vestlandet Ferie: mill. kr. Forretning: mill. kr Nord-Norge Ferie: mill. kr. Forretning: mill. kr. Trøndelag Ferie: mill. kr. Forretning: 840 mill. kr Østlandet Ferie: mill. kr. Forretning: mill. kr Sørlandet Ferie: mill. kr. Forretning: 645 mill. kr n=5362 En reisendes forbruk er blitt knyttet til den regionen det aktuelle overnattingsstedet befinner seg i på intervjutidspunktet 42

43 Forbruksestimater fordelt på hovedmarkeder og de forskjellige forbrukstypene I tabellen er de 27,1 mrd. som turistenes forbruk sommeren 2014 er estimert til, fordelt på hovedmarkeder for feriereisende, samt på norske og utenlandske forretningsreisende. Det skal nevnes at usikkerheten i estimatene øker når de deles opp i mange grupper, men at tabellen likevel kan gi en indikasjon på hvordan turistene fra de respektive markedene bidrar til det totale forbruket. Kolonnene markert i grønt, indikerer at forbruket tilfaller Norge. Det er tydelig at den norske turismen innenfor både ferie- og forretningsreise er helt sentral, og står for mer enn halvparten av det totale forbruket. Tyskland er det viktigste utenlandske feriemarkedet også målt i kroner, og det totale tyske ferieforbruket er nesten 1 mrd. kroner. Det er dessuten tydelig at selv om nærmarkedene Danmark og Sverige står for et stort antall overnattinger, er det totale forbruket relativt sett lavere enn for mange andre grupper. Et høyere døgnforbruk for turister fra eksempelvis USA, Frankrike, Italia og Storbritannia betyr at disse markedene er mer verdifulle målt i forbruk. Forbruksestimater (mill. kr.) Pakkereise Med pakkereise - Øvrig forbruk Uten pakkereise - Overnatting Uten pakkereise - Transport Uten pakkereise - Øvrig forbruk Totalt forbruk Forbruk i Norge Norge (n=1980) Tyskland (n=500) Øvrige Europa (n=363) Øvrige Asia (n=160) Frankrike (n=205) USA (n=119) Sverige (n=254) Kina (n=165) 212** Øvrige land utenfor Europa (n=141) Sveits (n=135) Nederland (n=235) Spania (n=188) Storbritannia (n=95) Italia (n=135) *Det er kun 26 dansker med i stikkprøven for pakkereiser. ** Kinesernes forbruk på pakkereiser er korrigert fordi de i gjennomsnitt tilbringer 4 av 7 netter av pakkereisen i Norge. *** Dersom turistenes nasjonalitet ikke er kjent, inngår ikke forbruksestimatene i tabellen. Tallene summerer derfor ikke det faktiske, samlede forbruket. **** Forbruk i Norge er for utenlandske turister lik summen av overnatting og alt øvrig forbruk, pluss 50% av forbruket til pakkereise og transport. Danmark (n=113) 28* 21* Utenlandske ferieturister totalt (n=2808) Forretning Norge (n=384) Forretning utlandet (n=243)

44 Gjennomsnittlig døgnforbruk og totalforbruk fordelt på hovedmarkeder I tabellen er turistenes forbruk sommeren 2014 fordelt på hovedmarkeder innenfor feriereisende samt på norske og utenlandske forretningsreisende. Det skal nevnes at usikkerheten i estimatene øker når de deles opp i mange grupper, men at tabellen likevel kan gi en indikasjon på hvordan turistenes døgnforbruk og totalforbruk ser ut for de ulike markedene. Døgnforbruket er klart størst blant turister fra øvrige Asia. Turister fra Spania, og forretningsreisende og turister fra øvrige land utenfor Europa, har også et høyt døgnforbruk. Det gjennomsnittlige døgnforbruket for turister fra Norge, Skandinavia og Tyskland ligger omtrent på samme nivå, men forskjeller i reiselengden gir utslag i ulikt totalforbruk. Det gjennomsnittlige totalforbruket er høyest blant turister fra øvrige Asia. Øvrige land utenfor Europa, USA og Frankrike har også et høyt totalforbruk. Det gjennomsnittlige forbruket for norske forretningsreisende er mer enn dobbelt så stort som for norske feriereisende. Til gjengeld er det gjennomsnittlige totalforbruket høyere for feriereisende, noe som skyldes at forretningsreisende ofte har kortere opphold. Også utenlandske forretningsreisende har et forholdsvis høyt døgnforbruk og et høyere totalforbruk enn de norske forretningsreisende. Gjennomsnittlig døgnforbruk pr. person (estimat) Gjennomsnittlig totalforbruk pr. ferieophold pr. person (estimat*) Gjennomsnittlig døgnforbruk pr. reisefølge (estimat) Gjennomsnittlig totalforbruk pr. ferieophold pr. reisefølge (estimat*) Norge (n=1980) kr kr kr kr Øvrige Asia (n=160) kr kr kr kr Frankrike (n=205) kr kr kr kr Øvrige land utenfor Europa (n=141) kr kr kr kr USA (n=119) kr kr kr kr Spania (n=188) kr kr kr kr Sveits (n=135) kr kr kr kr Italia (n=135) kr kr kr kr Tyskland (n=500) kr. 975 kr kr kr Nederland (n=235) kr. 780 kr kr kr Øvrige Europa (n=363) kr kr kr kr Storbritannia (n=95) kr kr kr kr Danmark (n=113) kr. 960 kr kr kr Kina (n=165) kr kr kr kr Sverige (n=254) kr kr kr kr Utenlandske ferieturister totalt (n=2808) kr kr kr kr Forretning utlandet (n=243) kr kr kr kr * Det skal nevnes at det er forskjeller i oppholdslengde og reisefølgets størrelse, og at hele pakkereisens pris inngår. Kinesernes forbruk på pakkereiser er korrigert for at de i gjennomsnitt tilbringer 4 av 7 netter av deres pakkereise i Norge. Forretning Norge (n=384) kr kr kr kr

45 Opplevelsen av ferien i Norge I dette avsnittet fokuserer vi på turistene og deres opplevelse av ferien i Norge. Hvordan bedømmer de ferien i Norge? Hva har betydning for hvordan de vurderer den? 45

46 Turistene vil i høy grad anbefale Norge som feriedestinasjon Turistene har vurdert i hvor stor grad de vil anbefale Norge som feriedestinasjon. Svarskalaen går fra 1 - Meget misfornøyd til 10 - Meget fornøyd. I figuren til høyre viser den grønne søylen gjennomsnittet av alle besvarelsene innenfor hver kategori. Kineserne og Tyskerne vil i størst grad anbefale Norge som feriedestinasjon. Nederst i listen finner vi Storbritannia og Nederland. Det skal likevel nevnes at spredningen er forholdsvis liten og at samtlige markeder har en høy gjennomsnittlig anbefalingsvilje. Gjennomsnittlig anbefaling av Norge som feriedestinasjon fordelt på hovedmarkeder (1 = i liten grad; 10 = i stor grad) Kina (n=134) Tyskland (n=476) Øvrige Europa (n=337) USA (n=112) Sverige (n=238) Italia (n=125) Danmark (n=107) Norge (n=1811) Sveits (n=130) Spania (n=164) Øvrige Asia (n=152) Frankrike (n=183) Øvrige utenfor Europa Nederland (n=221) Storbritannia (n=89) 8,3 8,1 8,6 8,6 8,5 8,5 8,4 8,4 8,4 8,4 8,8 8,8 8,7 8,6 8, I liten grad I stor grad 46

47 Turistene er fornøyd med feriereisen i Norge Turistene har vurdert hvor fornøyd de totalt sett er med reisen i Norge så langt. Svarskalaen går fra 1 - Meget misfornøyd til 10 - Meget fornøyd. I figuren til høyre viser den grønne søylen gjennomsnittet av alle besvarelsene innenfor hver kategori. Øverst finner vi Sverige, Kina, USA og Norge. Her er gjennomsnittet 8,8 av 10. Nederst finner vi øvrige Asia, Nederland og Spania med en gjennomsnittlig tilfredshetsgrad på henholdsvis 8,3. 8,4 og 8,4. Imidlertid viser tallene at spredningen er forholdsvis liten og at samtlige markeder har en høy gjennomsnittlig anbefalingsvilje. På de følgende sidene ser vi nærmere på disse tallene, inkludert underdimensjoner i tilfredsheten med Norge som ferieland. Gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge fordelt på hovedmarkeder (1 = meget misfornøyd; 10 = meget fornøyd) Sverige (n=235) Kina (n=131) Norge (n=1684) USA (n=111) Tyskland (n=471) Danmark (n=103) Storbritannia (n=91) Øvrige utenfor Europa (n=133) Frankrike (n=183) Øvrige Europa (n=333) Italia (n=122) Sveits (n=131) Nederland (n=226) Spania (n=162) Øvrige Asia (n=148) 8,8 8,8 8,8 8,8 8,7 8,7 8,7 8,7 8,7 8,6 8,5 8,5 8,4 8,4 8, Meget misfornøyd Meget fornøyd 47

48 De utenlandske ferieturistene vurderer pris ift. kvalitet lavt, men har generelt en mer positiv vurdering av ferien enn nordmenn I tillegg til den overordnede vurderingen av ferien har turistene vurdert en rekke underliggende parametere på en skala mellom 1 Meget misfornøyd og 10 Meget fornøyd. Figuren til høyre viser gjennomsnittlige vurderinger for henholdsvis norske og utenlandske turister. Som det fremgår, er nordmenn generelt mer fornøyd med overnattingsstedet, restauranter og spisesteder samt pris i forhold til kvalitet. De utenlandske gjestene er likevel mer fornøyd med servicenivået, attraksjoner og severdigheter, informasjon og skilting, aktivitetsmulighetene og tilgang på gratis WIFI. Dimensjonen med den klart laveste tilfredshetsgraden hos de utenlandske gjestene, er pris i forhold til kvalitet. De norske turistene er minst fornøyd med pris i forhold til kvalitet og tilgangen på gratis WIFI. Størst forskjell i tilfredshet, mellom de norske og de utenlandske gjestene, finner man under «Pris i forhold til kvalitet», «Tilgang på WIFI», servicenivået og attraksjoner og severdigheter. Gjennomsnittlig tilfredshet i underliggende dimensjoner fordelt på norske og utenlandske ferieturister Overnattingsstedet Aktivitetsmuligheter Attraksjoner og severdigheter Servicenivået Informasjon og skilting Restauranter og spisesteder Pris i forhold til kvalitet Tilgang på gratis WIFI 7,3 7,1 6,7 5,9 7,3 7,7 6,6 7,0 8,1 7,9 8,0 8,3 8,0 8,6 7,4 8, Meget misfornøyd Meget fornøyd Norske reisende (n= ) Utenlandsk reisende (n= ) 48

49 Norske turister er generelt mindre fornøyd enn øvrige turister. Unntaket gjelder overnattingsstedet og pris i forhold til kvalitet. Her er de mest fornøyd av alle Figuren viser den gjennomsnittlige vurderingen av de underordnede parameterne, fordelt på turister fra fem av de viktigste enkeltmarkedene, målt i antall overnattinger. Vurderingen er gjort på en skala fra 1 Meget misfornøyd til 10 Meget fornøyd. For å illustrere forskjellene vises kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10. De norske turistene skiller seg ut i forhold til øvrige markeder. De norske turistene er generelt mindre fornøyd enn de øvrige turistene. Unntaket er overnattingsstedet og pris i forhold til kvalitet. Her er de mest fornøyd av alle Turister fra land øvrige land i Europa er mest fornøyd. De utenlandske turistene er mest fornøyd med aktivitetsmuligheter, attraksjoner og severdigheter. Pris i forhold til kvalitet scorer lavest i samtlige markeder. Gjennomsnittlig tilfredshet i underliggende dimensjoner fordelt på fem utvalgte hovedmarkeder Overnattingsstedet Servicenivået Attraksjoner og severdigheter Informasjon og skilting Restauranter og spisesteder Aktivitetsmuligheter Tilgang på gratis WIFI Pris i forhold til kvalitet 7,3 7,4 7,7 7,5 8,1 7,7 7,5 7,3 7,4 6,4 6,7 7,6 7,5 7,2 6,6 7,1 6,8 6,0 6,7 6,7 6,4 5,6 5,8 5,8 5,8 5,3 8,1 8,1 7,8 7,8 8,1 7,7 7,8 7,4 8,0 8,1 7,8 8,3 8,2 7,8 8,0 8,6 8,5 7,8 8,8 8,7 8,9 8,0 8,4 8,1 7,9 8,7 7,8 8,5 8,1 8, Norge (n= ) Sverige (n= ) Tyskland (n= ) Nederland (n= ) Øvrige Europa (n= ) Øvrige Asia (n= ) Øvrige utenfor Europa (n= ) 49

50 Overnattingsstedet er den viktigste driveren for norske turister. Attraksjoner og severdigheter er viktigst for øvrige skandinaviske turister Driveranalyse for norske turister: Betydning for overordnet tilfredshet En ting er hvordan turistene vurderer de forskjellige parameterne ved ferien, men det er også nyttig å se nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av de enkelte parameterne påvirker den overordnede tilfredsheten med feriereisen. De to figurene til høyre viser at det er likheter og forskjeller i hva som påvirker norske og andre skandinaviske turisters totale tilfredshet. For de norske turistene er overnattingsstedet den viktigste driveren for overordnet tilfredshet. Servicenivået, attraksjoner og severdigheter er også viktig. De øvrige skandinaviske turistene vektlegger attraksjoner og severdigheter, pris i forhold til kvalitet samt restauranter og spisesteder mest. Tilgangen på WIFI vurderes lavt på skalaen, men har liten innvirkning på overordnet tilfredshet. Sammenhengen mellom turistenes tilfredshet med faktorene, og deres betydning for den overordnede tilfredsheten, vises på sidene Overnattingsstedet 17% Servicenivået 15% Attraksjoner og severdigheter 15% Tilfredshet med feriereisen Informasjon og skilting 13% Restauranter og spisesteder 13% Aktivitetsmuligheter 12% Pris i forhold til kvalitet 12% Tilgang på gratis WIFI 6% Min. n=1398 Driveranalyse for øvrige skandinaviske turister: Betydning for overordnet tilfredshet Attraksjoner og severdigheter 17% Pris i forhold til kvalitet 14% Restauranter og spisesteder 14% Tilfredshet med feriereisen Aktivitetsmuligheter 13% Overnattingsstedet 13% Servicenivået 13% Informasjon og skilting 9% Tilgang på gratis WIFI 7% Min. n=240 Note: Betydningen er estimert ved hjelp av bivariate korrelasjoner. 50

51 Ikke-skandinaviske turisters tilfredshet drives først og fremst av attraksjoner og severdigheter Driveranalyse for turister fra det øvrige Europa: Betydning for overordnet En ting er hvordan turistene vurderer de forskjellige parameterne ved ferien, men det er også nyttig å se nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av de enkelte parameterne påvirker den overordnede tilfredsheten med feriereisen. De to figurene til høyre viser at det kun er svært små forskjeller i hva som påvirker øvrige europeiske og ikke-europeiske turisters totale tilfredshet. De øvrige europeiske turisters tilfredshet drives først og fremst av attraksjoner og severdigheter, overnattingsstedet og servicenivået. Tilgang på WIFI samt pris i forhold til kvalitet har liten innvirkning på overordnet tilfredshet. Ikke-europeiske turister legger mest vekt på attraksjoner og severdigheter samt aktivitetsmuligheter. Det er iøynefallende at pris i forhold til kvalitet ikke har den store betydningen for turistenes tilfredshet med feriereisen. Sammenhengen mellom oppgitt tilfredshet med de angitte dimensjonene, og deres betydning for den overordnede tilfredsheten, vises på sidene tilfredshet Attraksjoner og severdigheter 17% Overnattingsstedet 17% Servicenivået 17% Tilfredshet med feriereisen Aktivitetsmuligheter 14% Informasjon og skilting 14% Pris i forhold til kvalitet 9% Restauranter og spisesteder 9% Tilgang på gratis WIFI 5% Min. n=1234 Driveranalyse for turister fra land utenfor Europa: Betydning for overordnet tilfredshet Attraksjoner og severdigheter 18% Aktivitetsmuligheter 15% Restauranter og spisesteder 14% Tilfredshet med feriereisen Servicenivået 14% Informasjon og skilting 13% Overnattingsstedet 12% Pris i forhold til kvalitet 11% Tilgang på gratis WIFI 6% Min. n=448 Note: Betydningen er estimert ved hjelp av bivariate korrelasjoner. 51

52 Liten betydning Prioriteringskart hvilke faktorer kan mest effektivt øke den totale tilfredsheten? Høy tilfredshet Hva er et prioriteringskart? TILPASS Tilfredshet: Høy Betydning: Lav Elementer i dette feltet kan nedprioriteres uten store konsekvenser for den totale tilfredsheten. Tilfredshet: Lav Betydning: Lav Elementer i dette feltet kan med fordel overvåkes, og prioriteres hvis betydningen øker. OVERVÅK Tilfredshet: Høy Betydning: Høy FASTHOLD OG PRIORITÈR Innsatsen ift. elementer i dette feltet kan med fordel fastholdes og utvides, da et fall forventes å ha stor betydning for den totale tilfredsheten. Tilfredshet: Lav Betydning: Høy Disse elementene har stor betydning for tillfredsheten, men turistene er misfornøyde derfor må det rettes opp med det samme. RETT OPP Stor betydning Et prioriteringskart innordner de forskjellige elementene for den totale tilfredsheten i fire bokser etter den gjennomsnittlige tilfredsheten og elementets betydning for den totale tilfredsheten. Gjennomsnittlig tilfredshet er utregnet på en skala fra 1 Meget misfornøyd til 10 Meget fornøyd. Punktene i boksene til venstre har lav betydning for den totale tilfredsheten, mens punktene i boksene til høyre har stor betydning for den totale tilfredsheten. De forventede konsekvensene av en reduksjon eller en økning i tilfredsheten med punktene i hver av boksene, fremgår til venstre. Prioriteringskartet fokuserer kun på områdenes betydning for den totale totale tilfredsheten. Punkter med lav betydning i prioritetskartet kan derfor være viktige i andre sammenhenger. Lav tilfredshet 52

53 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet For de norske ferieturistene er det særlig tilfredshet med overnattingsstedet, aktivitetsmuligheter, attraksjoner og severdigheder som bør fastholdes TILPASS Tilgang på gratis WIFI OVERVÅK Liten betydning for den totale tilfredsheten Informasjon og skilting Pris i forhold til kvalitet Aktivitetsmuligheter Attraksjoner og severdigheter Servicenivået Restauranter og spisesteder FASTHOLD OG PRIORITÉR Overnattingsstedet RETT OPP Stor betydning for den totale tilfredsheten Norske ferieturisters prioriteringer Figuren til venstre viser at norske turister er fornøyd med tre av de faktorene som har stor betydning for den totale tilfredsheten: Overnattingsstedet, aktivitetsmuligheter samt attraksjoner og severdigheter. Det bør gis prioritet å øke tilfredsheten med servicenivået samt restauranter og spisesteder, da det er lavere tilfredshet med dette, samtidig som det har stor betydning for den totale tilfredsheten. De norske turistene er ikke så fornøyd med pris ift. kvalitet, tilgang på WIFI og informasjon og skilting. Dette har likevel ikke så stor betydning for turistenes totale tilfredshet med reisen, men bør overvåkes og prioriteres dersom betydningen skulle stige i fremtiden. Min. n=

54 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet For øvrige skandinaviske ferieturister peker analysen i retning av at restauranter og spisesteder samt pris i forhold til kvalitet bør prioriteres TILPASS Tilgang på gratis WIFI Informasjon og skilting Aktivitetsmuligheter Servicenivået Overnattingsstedet Restauranter og spisesteder Pris i forhold til kvalitet Attraksjoner og severdigheter FASTHOLD OG PRIORITÉR Øvrige skandinaviske ferieturisters prioriteringer Figuren til venstre viser at skandinaviske turister er mest fornøyd med den faktoren som har størst betydning for deres totale tilfredshet: Attraksjoner og severdigheter. Til gjengjeld er skandinaviske turister mindre fornøyd med pris i forhold til kvalitet og restauranter og spisesteder. Dette er faktorer som har stor betydning for den totale tilfredsheten. En bør også overvåke tilgangen på WIFI og informasjon og skilting. Samtidig bør det også fokuseres på å fastholde nivået på aktivitetsmuligheter, servicenivået og overnattingsstedet. OVERVÅK RETT OPP Liten betydning for den totale tilfredsheten Stor betydning for den totale tilfredsheten Min. n=240 54

55 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet For ferieturister fra det øvrige Europa peker analysen primært i retning av å fastholde tilfredsheten TILPASS Tilgang på gratis WIFI Restauranter og spisesteder Pris i forhold til kvalitet Aktivitetsmuligheter Attraksjoner og severdigheter Servicenivået Informasjon og skilting Overnattingsstedet FASTHOLD OG PRIORITÉR Ferieturister fra de øvrige europeiske landenes prioriteringer Figuren til venstre viser at turister fra de øvrige europeiske landene er mest fornøyd med de områdene som har størst innvirkning på den totale tilfredsheten: attraksjoner og severdigheter, servicenivået, overnattingsstedet, aktivitetsmuligheter samt informasjon og skilting. Faktoren med den klart laveste tilfredsheten pris ift. kvalitet betyr interessant nok ikke så mye for utenlandske turisters overordnede tilfredshet med feriereisen. Det samme kan sies om tilgangen på WIFI og restauranter og spisesteder. OVERVÅK Liten betydning for den totale tilfredsheten RETT OPP Stor betydning for den totale tilfredsheten Min. n=

56 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet Ferieturister fra land utenfor Europa er mest fornøyd med attraksjoner og severdigheter, noe som har størst betydning for den overordnede tilfredsheten TILPASS Tilgang på gratis WIFI OVERVÅK Liten betydning for den totale tilfredsheten Overnattingsstedet Pris i forhold til kvalitet Servicenivået Attraksjoner og severdigheter Aktivitetsmuligheter Informasjon og skilting Restauranter og spisesteder FASTHOLD OG PRIORITÉR RETT OPP Stor betydning for den totale tilfredsheten Ferieturisters prioriteringer fra land utenfor Europa Figuren til venstre viser at turister fra land utenfor Europa er mest fornøyd med attraksjoner og severdigheter, som også er den faktoren med størst betydning for den overordnede tilfredsheten. Utover dette er turistene fra land utenfor Europa også fornøyd med servicenivået, informasjon og skilting samt aktivitetsmuligheter. Disse faktorene har samtidig høy innflytelse på det overordnede tilfredshetsnivået. Faktorene med den laveste tilfredsheten pris ift. kvalitet synes derimot ikke å bety så mye for utenlandske turisters overordnede tilfredshet med feriereisen. Restauranter og spisesteder bør prioriteres da dette området har stor innvirkning på overordnet tilfredshet, samtidig som det scorer lavt. Min. n=448 56

57 Aktiviteter i ferien I dette avsnittet behandles et annet sentralt aspekt: Hvilke aktiviteter er det turistene deltar på i ferien? I 2013 ble det gjennomført analyser av hvordan aktivitetene fordeler seg og hvilken påvirkning det har på turistenes forbruk om de deltar i forskjellige typer aktiviteter. Disse er ikke tatt med i denne rapporten 57

58 Norske ferieturister ønsker først og fremst slappe av, mens utenlandske i høyere grad vil oppleve naturen Foretrukne aktiviteter blant ferieturister i Norge Slappe av Være sammen med andre Oppleve naturen Ha det moro Gå på restaurant Shoppe Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer Besøke historiske bygninger / steder Gå turer på over 2 timer Besøke fornøyelsesparker Gå på konserter/ festivaler Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding osv.) Sykle Oppleve fjellene Sightseeing Oppleve fjordene Fiske i saltvann Besøke kunstutstillinger /museer Fiske i ferskvann Oppleve lokal kultur og levemåte Oppleve lokal historie og legender Være med på idrettsarrangement Oppleve nattelivet Gå toppturer Padle kajakk/ kano Teste mine grenser Besøke nasjonalparker Oppleve tradisjoner og nasjonale fester Oppleve nordlyset Kjøre alpint /stå på snowboard Gå på teater, ballett eller operaforestillinger 5% 7% 8% 10% 9% 9% 2% 7% 5% 7% 7% 15% 5% 9% 5% 8% 4% 4% 10% 1% 6% 1% 0% 1% 2% 19% 19% 15% 19% 19% 17% 15% 13% 16% 13% 21% 25% 21% 20% 22% 29% 28% 33% 36% 34% 46% 49% 45% 43% 44% 40% 49% 52% 52% 55% 56% 55% 64% 65% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 65% 70% 84% Ferieturistene ble spurt om hvilke av aktivitetene i figuren til venstre de planla å gjøre oftest på denne reisen. Figuren viser de norske og utenlandske turistenes fordeling på disse aktivitetene. En stor del av turistene skal slappe av på ferien. Dette gjelder for 6 av 10 turister, både blant de norske og de utenlandske. De utenlandske turistene ønsker først og fremst å oppleve naturen, fjordene og å besøke historiske bygninger/steder. De norske skal først og fremst slappe av og være sammen med andre. På de neste sidene kobles aktivitetene sammen med forbruket, ettersom det er stor forskjell på forbruket blant dem som tar del i forskjellige aktiviteter. n=3627 Norske turister (n=1797) Utenlandske turister (n=2571) 58

59 Norske ferieturister som planlegger å teste sine grenser, og være med på idrettsarrangementer, bruker mest penger Figuren til høyre viser forskjellene i norske ferieturisters gjennomsnittlige forbruk, fordelt etter planlagte aktiviteter. En norsk turists gjennomsnittlige forbruk ligger på ca kr. pr. overnatting. Det gjennomsnittlige døgnforbruket er høyere blant de norske turistene som svarer at de skal teste sine grenser og være med på idrettsarrangementer. Det gjennomsnittlige forbruket er lavere blant norske turister som planlegger å fiske eller sykle, men overraskende nok også for dem som planlegger å besøke en fornøyelsespark. Figuren viser at det er en spredning i turistenes gjennomsnittlige forbruk alt etter hvilke aktiviteter de planlegger. Altså er det gjennomsnittlige døgnforbruket for en turist som har angitt ønske om å teste sine grenser, ca kr., mens det ligger på ca. 830 kr. for en turist som har angitt «fiske i saltvann». Som man kan se på forrige side, er begge disse segmentene relativt små. Forskjell i gjennomsnittlig døgnforbruk, fordelt etter planlagte aktiviteter Teste mine grenser (n=83) 26% Være med på idrettsarrangement (n=69) 23% Besøke kunstutstillinger /museer (n=291) 21% Besøke historiske bygninger / steder (n=579) 12% Oppleve nattelivet (n=106) 12% Oppleve lokal historie og legender (n=200) 6% Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=779) 5% Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=81) 4% Oppleve fjordene (n=397) 3% Gå på restaurant (n=855) 2% Shoppe (n=720) -1% Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding osv.) -2% Gå på konserter/ festivaler (n=272) -4% Oppleve nordlyset (n=55) -4% Oppleve lokal kultur og levemåte (n=221) -5% Oppleve naturen (n=991) -5% Gå toppturer (n=151) -5% Ha det moro (n=869) -6% Gå turer på over 2 timer (n=434) -7% Besøke nasjonalparker (n=113) -7% Slappe av (n=1167) -7% Padle kajakk/ kano (n=85) -10% Være sammen med andre (n=884) -10% Sightseeing (n=306) -13% Besøke fornøyelsesparker (n=350) -17% Fiske i ferskvann (n=162) -30% Sykle (n=253) -31% Fiske i saltvann (n=253) -34% -60% -40% -20% % kr. 20% 40% 60% Norske turister 59

60 Man ser også stor spredning i utenlandske ferieturisters forbruk, basert på hvilke aktivitetstyper de deltar i Figuren viser forskjellene i de utenlandske ferieturistenes gjennomsnittlige forbruk fordelt etter aktivitet. En utenlandsk turists gjennomsnittlige forbruk ligger på omkring kr. pr. overnatting. Utenlandske turister som planlegger å oppleve nattelivet, gå på teater, ballett, opera, delta i andre kulturopplevelser, gå på restaurant eller shoppe, har naturligvis et større forbruk enn gjennomsnittet. Utenlandske turister som planlegger å fiske, sykle, utøve sportsaktiviteter eller oppleve natur, fjell, gå toppturer o.l., har et lavere døgnforbruk. Blant utenlandske turister er det dermed også en markant spredning i det gjennomsnittlige forbruket, på tvers av aktiviteter. Mens en utenlandsk turist som planlegger å oppleve nattelivet, har et gjennomsnittlig døgnforbruk på ca kr., har en som planlegger fisking i saltvann, et gjennomsnittlig døgnforbruk på ca. 915 kr. Forskjell i gjennomsnittlig døgnforbruk fordelt etter planlagte aktiviteter Gå på restaurant (n=1159) Oppleve nattelivet (n=132) Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=289) Være med på idrettsarrangement (n=40) Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=41) Shoppe (n=914) Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=1544) Gå på konserter/ festivaler (n=168) Oppleve lokal historie og legender (n=652) Oppleve lokal kultur og levemåte (n=806) Sightseeing (n=1264) Besøke kunstutstillinger /museer (n=932) Oppleve nordlyset (n=184) Besøke historiske bygninger / steder (n=1735) Besøke fornøyelsesparker (n=85) Besøke nasjonalparker (n=840) Være sammen med andre (n=589) Oppleve naturen (n=2175) Oppleve fjordene (n=1817) Ha det moro (n=1181) Slappe av (n=1546) Oppleve fjellene (n=1403) Gå toppturer (n=368) Gå turer på over 2 timer (n=1242) Padle kajakk/ kano (n=190) Fiske i ferskvann (n=122) Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,osv.) Teste mine grenser (n=185) Sykle (n=274) Fiske i saltvann (n=235) -1% -2% -10% -10% -12% -13% -16% -16% -17% -27% -27% -32% -33% -38% -43% 21% 20% 20% 19% 15% 15% 13% 13% 12% 12% 7% 4% 3% 0% 0% -60% -40% -20% % kr. 20% 40% 60% Utenlandske turister 60

61 Forretningsreise I dette avsnittet endres fokus fra turistene som er på privat feriereise i Norge, til de forretningsreisende. For de forretningsreisende ser man nærmere på om de har vært fornøyd med oppholdet samt hva som har betydning for om de er fornøyd. De forretningsreisendes tilfredshet sammenlignes med sommeren

62 De fleste forretningsreisende reiser pga. daglig arbeid en stor del reiser også av andre årsaker Forretningsreiser kan ha mange forskjellige formål. I figuren til høyre ser man fordelingen for forretningsreisende fra forskjellige land. Daglig arbeid og annen forretningsreise (kundebesøk) er generelt de to dominerende formålene. De er langt flere norske forretningsreisende med daglig arbeid som formål i år enn i fjor. Tendensen er den motsatte for utenlandske forretningsreisende. Konferanse eller firmamøte er også et hyppig formål blant de utenlandske. Hver femte oppgir dette som reisens formål. Forretningsreisens formål fordelt på innen- og utenlandske turister og årstall Daglig arbeid Annen foretningsreise Kurs/utdannelse Konferanse eller firmamøte Kongress Messe/utstilling, som utstiller Messe/utstilling, som besøkende 1% 1% 1% 4% 1% 1% 0% 4% 7% 5% 6% 6% 10% 10% 9% 7% 10% 13% 19% 21% 20% 22% 25% 33% 36% 33% 37% 50% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Norske 2014 (n=339) Norske 2013 (n=570) Utenlandske 2014 (n=237) Utenlandske 2013 (n=288) 62

63 De forretningsreisende er mer fornøyd med sitt opphold i Norge i år enn i fjor Turister som er forretningsreisende, har også vurdert hvor fornøyd de totalt sett er med forretningsreisen så langt. Svarskalaen går fra 1 Meget misfornøyd til 10 Meget fornøyd. I figuren til høyre viser den grønne søylen gjennomsnittet av besvarelsene for henholdsvis norske og utenlandske turister. Generelt er turistene relativt godt fornøyd med forretningsreisen, med et gjennomsnitt på ca. 8 på skalaen. Tilfredsheten er imidlertid lavere enn hos feriegjestene. De norske turistene er dessuten litt mer fornøyd enn de utenlandske. På de følgende sider ser man nærmere på underdimensjoner knyttet til tilfredsheten, og analyserer de forskjellige dimensjonenes betydning for den totale tilfredsheten. Gjennomsnittlig tilfredshet med forretningsreisen i Norge fordelt på norske og utenlandske forretningsreisende og årstall Norsk (n=273/454) Utenlandsk (n=227/282) ,7 8,0 8,0 8,4 Meget misfornøyd Meget fornøyd N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i

64 De forretningsreisende er mest fornøyd med overnattingsstedet og minst fornøyd med pris i forhold til kvalitet Figuren viser den gjennomsnittlige tilfredsheten med syv forskjellige dimensjoner for både norske gjester og utenlandske gjester. Skalaen går fra 1 Meget misfornøyd til 10 Meget fornøyd. Ikke alle dimensjoner er relevante for alle, og de som har svart «ikke relevant», er sortert ut i gjennomsnittsberegningen. For å illustrere forskjellene vises kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10. De norske forretningsreisende er mer fornøyd med restauranter og spisesteder, aktivitetsmuligheter og pris i forhold til kvalitet enn de utenlandske forretningsreisende. Omvendt er de utenlandske forretningsreisende mer fornøyd med servicenivået, informasjon og skilting samt tilgang på WIFI. Pris i forhold til kvalitet er igjen den dimensjonen med den klart laveste tilfredsheten blant både norske og utenlandske forretningsreisende. Faktisk ligger de utenlandske forretningsreisende her helt nede på 5,5, nøyaktig på skalaens midtpunkt, noe som indikerer at disse er vel så misfornøyd som fornøyd. Gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende dimensjoner fordelt på årstall og norske og utenlandske forretningsreisende Overnattingsstedet Servicenivået Attraksjoner og severdigheter Informasjon og skilting Restauranter og spisesteder Aktivitetsmuligheter Tilgang på Wifi Pris i forhold til kvalitet 5,0 5,7 5,5 6,5 6,4 7,1 6,8 6,8 6,6 6,7 6,8 6,8 7,1 7,2 7,2 7,6 7,7 7,5 7,6 7,7 7,5 7,5 7,5 7,4 7,2 7,3 7,3 7,1 7, Meget misfornøyd 7,8 Meget fornøyd Norsk 2014 (n= ) Utenlandsk 2014 (n= ) Norsk 2013 (n= ) Utenlandsk 2013 (n= )

65 Overnattingsstedet har stor betydning for norske forretningsreisendes tilfredshet Driveranalyse for norske forretningsreisende: Betydning for overordnet En ting er hvordan forretningsreisende vurderer de forskjellige parameterne ved reisen, men det er også verdt å se nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av de enkelte parameterne påvirker den overordnede tilfredsheten med oppholdet. De to figurene til høyre viser at det er visse forskjeller i hva som påvirker norske og utenlandske forretningsreisenes totale tilfredshet. For norske forretningsreisende har overnattingsstedet størst betydning for den totale tilfredsheten, mens tilgang på WIFI, informasjon og skilting, samt pris i forhold til kvalitet, er av mindre betydning. For utenlandske forretningsreisende har servicenivået, attraksjoner og severdigheter samt overnattingsstedet størst betydning for den overordnede tilfredsheten. Også her har tilgang på WIFI og pris i forhold til kvalitet mindre å si for den overordnede tilfredsheten. På de påfølgende lysbildene plasseres parameterne etter betydningen de har for tilfredsheten. Dette gjøres for å fremheve mulige innsatsområder. tilfredshet Overnattingsstedet 18% Servicenivået 16% Attraksjoner og severdigheter 14% Tilfredshet med forretningsreisen Pris i forhold til kvalitet 13% Restauranter og spisesteder 13% Aktivitetsmuligheter 12% Informasjon og skilting 8% Tilgang på gratis WIFI 7% Min. n=235 Driveranalyse for utenlandske forretningsreisende: Betydning for overordnet tilfredshet Servicenivået 15% Attraksjoner og severdigheter 15% Overnattingsstedet 13% Tilfredshet med forretningsreisen Informasjon og skilting 13% Restauranter og spisesteder 13% Aktivitetsmuligheter 13% Tilgang på gratis WIFI 10% Pris i forhold til kvalitet 7% Min. n=167 Note: Betydningen er estimert ved hjelp av bivariate korrelasjoner. 65

66 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet Norske forretningsreisende er godt fornøyd med flere områder som har stor innvirkning på overordnet tilfredshet TILPASS Tilgang på gratis WIFI OVERVÅK Liten betydning for den totale tilfredsheten. Aktivitetsmuligheter Informasjon og skilting Attraksjoner og severdigheter Restauranter og spisesteder Servicenivået Pris i forhold til kvalitet FASTHOLD OG PRIORITÉR Overnattingsstedet RETT OPP Stor betydning for den totale tilfredsheten Norske forretningsreisendes prioriteringer Figuren til venstre viser at det er en noenlunde positiv sammenheng mellom betydningen av en gitt underdimensjon og hvor positiv vurderingen av nettopp denne underdimensjonen er. Tilfredsheten med overnattingsstedet, attraksjoner og severdigheter samt restauranter og spisesteder er relativt stor og har samtidig forholdsvis stor betydning for den totale tilfredsheten. For servicenivået og pris i forhold til kvalitet er imidlertid bildet motsatt. Der er tilfredsheten ikke fullt så høy. Disse områdene har også relativt stor innvirkning på overordnet tilfredshet. Min. n=235 66

67 Lav gjennomsnittlig tilfredshet Høy gjennomsnittlig tilfredshet Innsatsområder for andre utenlandske forretningsreisende er Restauranter og spisesteder TILPASS Tilgang på gratis WIFI Overnattingsstedet Servicenivået Attraksjoner og severdigheter Aktivitetsmuligheter Informasjon og skilting FASTHOLD OG PRIORITÉR Utenlandske forretningsreisendes prioriteringer De utenlandske forretningsreisende er godt fornøyd med det meste. De fleste områdene har også stor innvirkning på overordnet tilfredshet. Servicenivået scorer spesielt godt og er også den viktigste faktoren for overordnet tilfredshet. Tilfredsheten med restauranter og spisesteder scorer spesielt lavt og er også viktig for overordnet tilfredshet. Sånn sett peker dette seg ut som det åpenbare innsatsområdet. Restauranter og spisesteder OVERVÅK Liten betydning for den totale tilfredsheten RETT OPP Stor betydning for den totale tilfredsheten Min. n=167 67

68 Metode I dette avsnittet forklares metoden bak analysene og estimatene i denne rapporten. Dessuten diskuteres datagrunnlaget og de begrensningene som finnes i dette. 68

69 Datagrunnlaget Fordelingen av de i alt respondentene på markedene som brukes i analysene, vises i figuren til høyre. Turistenes resultater er fordelt på de tolv hovedmarkedene som vises i tabellen, samt markedene øvrige Europa og øvrige utenfor Europa. Japan og Sør-Korea ble slått sammen til ett marked. Dessuten inngår 7 respondenter i en annetkategori der man ikke har nærmere angivelse av opprinnelsesland. Som man ser i tabellen, var det dessverre for få respondenter til å kunne bryte ned resultatene for forretningsreisende på samme måte som resultatene for feriegjester. Derfor ble resultatene for forretningsreisende kun brutt ned på norske og utenlandske forretningsreisende. Ferie Forretning Total Norge Sverige Danmark Tyskland Nederland Storbritannia USA Frankrike Spania Italia Kina Sveits Øvrige Europa Øvrige Asia Øvrige lande utenfor Europa Andre ukjent Total

70 Geografisk fordeling av intervjuer Kartet til høyre viser fordelingen av de gjennomførte intervjuene, pr. region og fordelt på turisttype (forretning eller ferie). Ved manglende angivelse av intervjutype har man gått ut i fra at det er snakk om ferieturister. Geografisk fordeling av gjennomførte intervjuer Nord-Norge Ferie: 1218 Forretning: 152 Vestlandet Ferie: 1236 Forretning: 229 Trøndelag Ferie: 375 Forretning: 40 Østlandet Ferie: 1052 Forretning: 113 Sørlandet Ferie: 437 Forretning: 48 70

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Makirng View. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN VINTERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE

Makirng View. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN VINTERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE Makirng View. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN VINTERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE 1 Innhold 1 Leseveiledning Side 4 2 Sammendrag Side 5 3 Turistene i Norge vintersesongen 2014 Side 9 4 Turistene

Detaljer

C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2013 INNOVASJON NORGE RAPPORT JANUAR 2013

C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2013 INNOVASJON NORGE RAPPORT JANUAR 2013 C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2013 INNOVASJON NORGE RAPPORT JANUAR 2013 1 Innhold 1 Sammendrag Side 5 2 Turistene i Norge sommeren 2013 Side 11 3 Gjestenes forbruk

Detaljer

AKTIVE TURISTER I NORGE

AKTIVE TURISTER I NORGE AKTIVE TURISTER I NORGE Yngve Ask - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 Mattias Fredriksson - Visitnorway.com Mattias Fredriksson - Visitnorway.com Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD

Detaljer

Staale Wattoe CRUISE SOMMEREN 2014. Turistundersøkelsen INNOVASJON NORGE RAPPORT

Staale Wattoe CRUISE SOMMEREN 2014. Turistundersøkelsen INNOVASJON NORGE RAPPORT Staale Wattoe CRUISE SOMMEREN 2014 Turistundersøkelsen INNOVASJON NORGE RAPPORT 1 Innhold 1 Sammendrag Side 5 2 Cruiseturistene i Norge sommeren 2014 Side 7 2 Cruiseturistenes forbruk Side 15 3 Opplevelsen

Detaljer

TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV 2014 HOVEDRAPPORT. Mattias Fredriksson/visitnorway.com. CH - Visitnorway.com. Øyvind Heen - Visitnorway.

TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV 2014 HOVEDRAPPORT. Mattias Fredriksson/visitnorway.com. CH - Visitnorway.com. Øyvind Heen - Visitnorway. TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV 2014 HOVEDRAPPORT Mattias Fredriksson/visitnorway.com CH - Visitnorway.com Fredrik Schenholm - Visitnorway.com Øyvind Heen - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNLEDNING

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2012 INNOVASJON NORGE RAPPORT - DESEMBER 2012

C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2012 INNOVASJON NORGE RAPPORT - DESEMBER 2012 C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2012 INNOVASJON NORGE RAPPORT - DESEMBER 2012 1 Innhold Terje Borud - Visitnorway.com 1 Sammendrag Side 5 2 Gjestenes forbruk Side 11

Detaljer

C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2012 INNOVASJON NORGE RAPPORT - DESEMBER 2012

C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2012 INNOVASJON NORGE RAPPORT - DESEMBER 2012 C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMEREN 2012 INNOVASJON NORGE RAPPORT - DESEMBER 2012 1 Innhold Terje Borud - Visitnorway.com 1 Sammendrag Side 5 2 Gjestenes forbruk Side 11

Detaljer

OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015

OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015 TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015 HOVEDRAPPORT - SKITURISTENE Per Eriksson - Visitnorway.com Fredrik Schenholm - Visitnorway.com Kristin Folsland Olsen - Visitnorway.com 1 INNHOLD

Detaljer

C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN ÅRSRAPPORT 2012 INNOVASJON NORGE RAPPORT MAI 2013

C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN ÅRSRAPPORT 2012 INNOVASJON NORGE RAPPORT MAI 2013 C.H. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN ÅRSRAPPORT 2012 INNOVASJON NORGE RAPPORT MAI 2013 1 Innhold Fredrik Schenholm/Visitnorway.com 1 Sammendrag Side 5 2 Gjestenes forbruk Side 11 3 Opplevelsen av

Detaljer

Turistundersøkelsen 2015 Ferie- og fritidsreiser

Turistundersøkelsen 2015 Ferie- og fritidsreiser Underlagt taushetsplikt Dato for utfylling: Turistundersøkelsen 2015 Ferie- og fritidsreiser 1. Har du overnattet på dette stedet i natt? Ja Gå til 2 Nei Avslutt 2. Hva er hovedformålet med denne reisen

Detaljer

Markeder mot frem,den

Markeder mot frem,den Markeder mot frem,den Audun Pe(ersen Direktør reiseliv og kultur aupet I dag vil jeg snakke om 1. De store endringene i markedene 2..og små endringene i markedene 3. Hva kan Buskerud gjøre for å øke verdiskaping

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Storbritannia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin Presseseminar 05.06.2014 Foto: Johan Wildhagen, C H, Anders Gjengedal, www.visitnorway.com Agenda 1. Tilbakeblikk på 2013

Detaljer

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Spania 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

TYSKE TURISTER INNOVASJON NORGE SOMMER 2014. Mattias Fredriksson Photography AB - Visitnorway.com

TYSKE TURISTER INNOVASJON NORGE SOMMER 2014. Mattias Fredriksson Photography AB - Visitnorway.com TYSKE TURISTER Mattias Fredriksson Photography AB - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 Espen Mills/Tasteofnationaltouristroutes.com/visitnorway.com Johan Wildhagen - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Kina 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Tyskland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

R U N D R EI S E - TU RI S TE R

R U N D R EI S E - TU RI S TE R R U N D R EI S E - TU RI S TE R Øyvind Heen - Visitnorway.com I N N O VAS J O N N O R G E S O M M E R 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke /Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Nøkkeltall for norsk turisme 2014. Rapport Innovasjon Norge 2015

Nøkkeltall for norsk turisme 2014. Rapport Innovasjon Norge 2015 Nøkkeltall for norsk turisme 2014 Rapport Innovasjon Norge 2015 Utgiver: Innovasjon Norge ISSN 1894-0595 Layout: fetetyper.no Trykk: RK Grafisk Rapporten er trykket på miljøvennlig papir. Foto cover: Asgeir

Detaljer

KULTUR TURISTENE I NORGE

KULTUR TURISTENE I NORGE KULTUR TURISTENE I NORGE Mattias Fredriksson Photography AB - Visitnorway.com INNOVASJ ON NORGE SOMMER 2 0 14 CH - Visitnorway.com Mattias Fredriksson Photography AB - Visitnorway.com Espen Mills/Tasteofnationaltouristroutes.com

Detaljer

Kina 2013. Informasjon fra: Turistundersøkelsen, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Kina 2013. Informasjon fra: Turistundersøkelsen, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Kina 2013 Informasjon fra: Turistundersøkelsen, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Målgrupper i det kinesiske feriemarkedet Kjennetegn på kinesiske ferieturister Valutakursutvikling

Detaljer

Nederland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Markedsrapport Kina 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Kina 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Kina 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Målgrupper i det kinesiske feriemarkedet Kjennetegn på kinesiske ferieturister Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Kinesere i Norge

Detaljer

Sverige 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge. Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future

Sverige 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge. Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Sverige 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Trender Valutakursutvikling

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

Nøkkeltall for norsk turisme 2014. Rapport Innovasjon Norge 2015

Nøkkeltall for norsk turisme 2014. Rapport Innovasjon Norge 2015 Nøkkeltall for norsk turisme 2014 Rapport Innovasjon Norge 2015 Utgiver: Innovasjon Norge ISSN 1894-0595 Layout: fetetyper.no Trykk: RK Grafisk Rapporten er trykket på miljøvennlig papir. Foto cover: Asgeir

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Turistundersøkelsen 2014 - Forretningsreiser

Turistundersøkelsen 2014 - Forretningsreiser Underlagt taushetsplikt Dato for utfylling: Turistundersøkelsen 2014 - Forretningsreiser 1. Har du overnattet på dette stedet i natt? Ja Gå til 2 Nei Avslutt 2a. Hva er formålet med din forretningsreise?

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2011

Gjesteundersøkelsen 2011 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2011 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1166/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 67 sider I 2011 kom

Detaljer

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Tyskland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Gjestedøgn formidlet

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

Tyske turister på sommerferie i Norge

Tyske turister på sommerferie i Norge Tyske turister på sommerferie i Norge Noen resultater fra gjesteundersøkelsene 2002-2006 Gjesteundersøkelsen utarbeides på oppdrag fra Innovasjon Norge For ytterligere opplysninger: Sigrid Oterholm Hoem,

Detaljer

REISEPULS Sommerferien 2015. 23.Juni 2015

REISEPULS Sommerferien 2015. 23.Juni 2015 REISEPULS Sommerferien 2015 23.Juni 2015 Innhold Forventninger til sommerferien 2015 Nordmenns feriebudsjett Hva påvirker valget av ferie? Kald vår ga hett chartersalg Bransjens forventninger til sommeren

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 rapport 439/1999 Forfatter: Jens Kristian Steen Jacobsen 1999, 82 sider Denne rapporten belyser utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge sommersesongen

Detaljer

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Reisepuls 2015 Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Disposisjon Reiseåret 2014 Nordmenns ferieplaner 2015 Forventninger fra reisebransjene

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Nøkkeltall for norsk turisme 2013

Nøkkeltall for norsk turisme 2013 Nøkkeltall for norsk turisme 2013 Foto: Tommy Andresen Et naturlig utgangspunkt for fremtidig vekst Reiselivsåret 2013 endte med en total nedgang i hotellgjestedøgn på minus en prosent sammenlignet med

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Russland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken, SSB

Russland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken, SSB Russland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Tilgjengelighet Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge?

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge? Hvor går turiststrømmene inorge? Bærekraftighet i lys av dagens strukturer i den utenlandske ferieturismen i Norge om sommeren et dilemma? En rask analyse basert på TØIs årlige gjesteundersøkelse blant

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring?

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Vandring som kommersielt reiselivsprodukt Lillehammer 21.-22.10. 2009 Rolf E. Akselsen, Kaizen AS/HiL Hva er vandring? Byvandring med guide Byvandring

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Rapport turistinformasjonen i Orkdal

Rapport turistinformasjonen i Orkdal Rapport turistinformasjonen i Orkdal Sommer 2012 Besøk/ henvendelser ved skranke juni 2012 Norge 989 1596 +607 Danmark 11 13 +2 Finland 6 1-5 Island 0 1 +1 Nederland 7 14 +7 Tyskland 33 20-13 Storbritannia

Detaljer

Forbruksundersøkelse. Camping i Agder og Telemark. sommer 2009. Prosjekteiere:

Forbruksundersøkelse. Camping i Agder og Telemark. sommer 2009. Prosjekteiere: Forbruksundersøkelse sommer 2009 Prosjekteiere: Aust Agder Fylkeskommune Vest Agder Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Undersøkelsen er gjennomført av Camping i Agder og Telemark Forord Prosjektet er

Detaljer

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Statistikk 2010 www.fjordnorway.com

Statistikk 2010 www.fjordnorway.com www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Gå ikke glipp av profilering gjennom Fjord Norge utnytt vår posisjon og kjente merkenavn! Fjord Norge Reiseguide Fjord Norge Reiseguide er beregnet på turister

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 Sammendrag: asjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 TOURIMPACT rapport nr 2 TØI rapport 1119/2010 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 32 sider En gjennomsnittlig norsk

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten

Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten KVU E10 Fiskebøl - Å Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten Foto: Ingrid Vaksvik August 2015 Sammendrag I forbindelse med KVU-Lofoten er det foretatt en intervjuundersøkelse av trafikanter

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

Pressemøte: Tyskland og norsk reiseliv. Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin (Mob:+47 909 94 898) Presseseminar 18. januar 2007

Pressemøte: Tyskland og norsk reiseliv. Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin (Mob:+47 909 94 898) Presseseminar 18. januar 2007 Pressemøte: Tyskland og norsk reiseliv Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin (Mob:+47 909 94 898) Presseseminar 18. januar 2007 Totalbildet 2006 Det var mer enn syv millioner ankomster i 2006. Dette er en

Detaljer

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde?

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Seniorforsker Norsk Regnesentral Bygdeturismekonferansen 99 Valdres 26.oktober 1999 Slide 1 Informasjonskilder Redaksjonell omtale (litteratur); reisehåndbøker,

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

4. Overnattingsvirksomhet 2

4. Overnattingsvirksomhet 2 Norsk turisme Overnattingsvirksomhet Tom Granseth 4. Overnattingsvirksomhet 2 Datagrunnlag er Statistisk sentralbyrås månedlige overnattingsstatistikk 1. Opplysningene hentes inn direkte fra bedriftene,

Detaljer

Forbruksundersøkelse sommer 2008

Forbruksundersøkelse sommer 2008 Camping i Møre og Romsdal Forbruksundersøkelse sommer 2008 Undersøkelsen er gjennomført av Forord 1 Prosjektet er gjennomført i perioden juni 2008 til september 2008 med gjennomføring av selve undersøkelsen

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Arbeidsnotat 2008-002. Turister på Røros. Lars-Erik Becken Einar Bowitz Karin Ibenholt

Arbeidsnotat 2008-002. Turister på Røros. Lars-Erik Becken Einar Bowitz Karin Ibenholt Arbeidsnotat 2008-002 Lars-Erik Becken Einar Bowitz Karin Ibenholt Lars-Erik Becken Einar Bowitz Karin Ibenholt Sammendrag Kulturminner som bidrag til den økonomiske utvikling i lokalsamfunn, har fått

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer