En produsent er monopolist hvis han er enetilbyder av et gode uten nære substitutter.

Transkript

1 Økonomisk Institutt, oktober 2005 Robert G. Hansen, rom 1208 Osummering av forelesningen Tema: onool (S & W kaittel 12, RH 4.1) Årsaker til monool Ufullkommen konkurranse er samlebetegnelsen for alle markedsformer med avvik fra fri konkurranse modellens forutsetning om risfast kvantumstilasning. Ettersom fri konkurranse imerer samfunnsøkonomisk overskudd, er det av sesiell interesse å studere effektivitetsegenskaene til andre markedsformer enn fri konkurranse. Vi begrenser oss til å se nærmere å tre utgaver av monool: Standard monool, naturlig monool og monool med risdiskriminering. De to sistnevnte monoolmodellene vil bli gjennomgått å neste forelesning. Definisjon En rodusent er monoolist hvis han er enetilbyder av et gode uten nære substitutter. Ettersom en monoolist er alene i markedet, må han selv bestemme hvilken ris han skal ta for det roduktet som tilbys. Ofte sier vi at monoolisten er rissetter ( rice maker ), for å understreke forskjellen fra fri konkurranse, der alle rodusentene er risfaste kvantumstilassere ( rice takers ). ulige årsaker til monool: (1) Etableringsserre. Forbud mot nyetableringer i lovs form (eksemelvis distribusjon av brevost under en bestemt vektgrense), eller andre harde reguleringer som i raksis utelukker at nye rodusenter kan etablere seg. Sentrale mekanismer er atentrettigheter (å roduktet eller 1

2 roduksjonsteknikken), koirettigheter ( coyrights ) og offentlige konsesjoner (eksemelvis for imort av vin). (2) Eksklusiv kontroll over viktige innsatsfaktorer, eksemelvis tilgang til råvarer (diamanter, den øverste etasjen i den høyeste bygningen ingen restaurant/skobutikk/advokatkontor har bedre utsikt enn vår ), den mest effektive roduksjonsteknikken (hemmelige oskrifter) etc. (3) Kostnadsulemer for nykommere. Eksemelvis kan en etablert monoolist ha investert i overkaasitet for å kunne true otensielle nykommere med riskrig. (4) Naturlig monool (synkende gjennomsnittskostnader). Store faste kostnader kan føre til at ATC er synkende i hele det aktuelle roduksjonsintervallet, slik at det bare er lass til èn tilbyder i markedet (eksemelvis jernbane, transort av strøm). Dette unktet drøftes nærmere mot slutten av kaitlet. Nettverksfordeler kan ofattes som en variant av naturlig monool. Ideen er at dersom tilstrekkelig mange konsumenter foretrekker ett bestemt gode framfor et annet, kan dette øke godets verdi (kvalitet) for konsumentene. For et gitt kvalitetsnivå vil ATC i et slikt tilfelle være synkende med antall konsumenter. Et eksemel kan være valg av oerativsystem for PC er. Når antall brukere av et bestemt oerativsystem øker, er dette til fordel for alle brukerne av systemet, ved at eksemelvis filutveksling blir enklere, og ved at det blir mer attraktivt å utvikle ny og bedre rogramvare. onooltilasningen Ofte sies det at monoolister har markedsmakt ( market ower ). En vanlig, men litt uresis definisjon av dette begreet, er å si at en rodusent har markedsmakt dersom han kan øke risen uten at ettersørselen faller til null. Slik er det eksemelvis ikke ved fri konkurranse, der ingen rodusenter kan sette o risen uten å miste hele 2

3 salget sitt. Ved fri konkurranse er alle aktørene risfaste kvantumstilassere - ingen har markedsmakt. En monoolist derimot, har hele markedets fallende ettersørselskurve rettet mot seg alene, og kan derfor øke risen uten å miste hele salget. Følgelig har monoolister markedsmakt. Det interessante sørsmålet er hvilken ris monoolisten bør velge for å onå størst mulig rofitt. Avsløringen kommer straks, men først minner vi om tilasningsbetingelsen ved fri konkurranse: ris = marginalkostnad ( = C ). Ettersom markedsrisen ofattes som fast av den enkelte tilbyder, kan tilasningsbetingelsen reformuleres til marginalinntekt = marginalkostnad, der marginalinntekt ( marginal revenue ) defineres å tilsvarende vis som marginalkostnad. Definisjon marginalinntekt: Endring i salgsinntekter ved å endre roduksjonen marginalt ( litt ). arginalinntekt (R) og grenseinntekt betyr det samme. Tilasningsbetingelsen for en rofittimerende monoolist er nøyaktig den samme som for en rodusent under fri konkurranse: (1) R = C Produsenten imerer rofitten ved å velge det kvantum, med tilhørende ris avlest å ettersørselskurven, som gir likhet mellom grenseinntekt og grensekostnad. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis R > C vil overskuddet øke ved økt roduksjon og salg. (ii) Hvis R < C vil overskuddet øke ved redusert roduksjon og salg. Herav ser vi at (1) er en nødvendig betingelse for rofittimering. For å kunne vise tilasningen grafisk må vi først se litt nærmere å grenseinntektsbegreet. Hvordan vil en endring i antall solgte enheter åvirke monoolistens salgsinntekter? For at monoolisten skal kunne selge et større 3

4 kvantum, må risen reduseres. Dette vil åvirke salgsinntekten å to måter: På den ene side vil salgsinntektene øke fordi et større kvantum blir solgt. På den annen side vil salgsinntektene synke fordi risen er solgte enhet er lavere enn tidligere. arginalinntekten er nettovirkningen å salgsinntektene av disse to deleffektene. Det viser seg at ved en fallende lineær ettersørselskurve, vil grenseinntektskurven også være lineær, det vil si en rett linje. Videre vil R-kurven skjære risaksen i samme unkt som ettersørselskurven og være dobbelt så bratt som denne. En begrunnelse er gitt i erknad 1 under. I figuren over er monoolistens rofittimerende tilasning markert med =. x = x og erknad 1 (for sesielt interesserte med kjennska til derivasjonsbegreet): Lar vi ettersørselskurven være gitt ved = ax + b ( a < 0, b > 0 ), vil salgsinntektene 2 kunne skrives som R ( x) = x = ( ax + b) x = ax + bx. arginalinntektene er gitt ved R = R ( x) = 2ax + b. Vi ser at stigningstallet til ettersørselskurven er a, mens stigningstallet til grenseinntektskurven er 2a. Altså er R dobbelt så bratt som ettersørselskurven. Begge skjærer -aksen i høyde b. 4

5 Effektivitetstaet ved monool Tidligere har vi vist at likevekten under fri konkurranse imerer samfunnsøkonomisk overskudd. Følgelig vil avvik fra denne situasjonen gi effektivitetsta. Av denne grunn er det interessant å sammenlikne tilasningene ved fri konkurranse og monool, slik figuren under illustrerer. Vi legger merke til at monoolrisen er høyere enn fri konkurranse risen, >, og at monoolkvantumet er mindre enn under fri konkurranse, x < x. ed referanse til figuren over kan vi så analysere effektivitets- og fordelingsvirkninger av monool sammenliknet med fri konkurranse. (i) Fri konkurranse: KO = AB PO = BC SO = ABC (ii) onool: KO = AD PO = DFC SO = ADFC 5

6 Dette leder til følgende viktige konklusjoner: Effektivitetsvirkning: størrelse SO SO SO < SO = SO. I figuren svarer dette til arealet DBF.. onool gir altså et effektivitetsta av Fordelingsvirkning: KO > KO og PO < PO. Altså blir kaka mindre under monool kakestykkene blir dessuten skjevere fordelt. Hovedkonklusjonen i dette avsnittet er at monoolløsningen ikke er Pareto-otimal. ed referanse til figuren ser vi at i hele intervallet fra x til x er konsumentenes marginale betalingsvilje større enn marginalkostnadene ved roduksjonen, slik at SO ville fortsatt å øke ved økt x - helt fram til x. Virkemidler for korrigering av monooltilasningen I figuren under har vi markert samfunnsøkonomisk otimalt roduksjonskvantum med monoolkvantumet med x. x, og 6

7 Noen mulige tiltak myndighetene kan iverksette for å redusere effektivitetstaet ved monool: (1) Tvangsoløsning eller konkurransestimulerende tiltak (2) Subsidiere monoolistens roduksjon. Et stykksubsidium (s) vil redusere monoolistens grensekostnader, slik at C-kurven får et negativt vertikalt skift. Ved å tilasse subsidiet slik at den nye C-kurven skjærer R-kurven for x = x, får vi realisert samfunnsøkonomisk otimum. (Vi ser bort fra eventuelle effektivitetsta som kan ostå i forbindelse med finansieringen av subsidiene.) I figuren over er dette vist ved subsidiesatsen s. (3) Prisregulerende tiltak. Innføring av imalris <. Dette betyr at for x x blir R sammenfallende med fram til skjæringen mellom og ettersørselskurven. Fra dette unktet er R som før. Ved en slik imalrisregulering vil monoolisten tilasse sitt roduserte kvantum til skjæringsunktet mellom og ettersørselskurven. Begrunnelse: La oss kalle kvantumet som svarer til skjæringsunktet mellom ettersørselskurven for R > C rofitt. for x. Når x > x ser vi (av grafen) at R < C. Siden x < x, skjønner vi at x = x nå vil imere monoolistens og Hvis myndighetene setter = vil dermed monoolisten rodusere x = x, slik at vi får realisert den samfunnsøkonomisk otimale løsningen. (4) Kvantumsregulering. yndighetene tvangsregulerer monoolisten til å rodusere x = x. 7