Høgskolen i Telem mark

Transkript

1 Høgskolen i Telem mark EKSAMEN 6007 Mikro- og markedsøkonomi Tid: 9-3 Målform: Bokmål/nynorsk Sidetal: 3 (inkludert denne forsiden) Hjelemiddel: Merknader: Enkel kalkulator Gjør evt. egne forutsetninger hvis nødvendig Vedlegg: Eksamensresultata blir offentliggjort å Studentweb. Avdeling for allmennvitenskalige fag,

2 Ogave (vekt 5 %) (a) Forklar følgende begreer: Realkaital Grenseroduktivitet Likevekt i dominerende strategier Risikonøytrale referanser (b) Diskuter følgende åstand: Stordriftsfordeler forklarer ufullkommen konkurranse og markedsmakt. (c) En bedrift har følgende totale kostnader, der x er antall rodusertee enheter: K(x) = x For hvilket roduksjonsområde har denne bedriften stordriftsfordeler? Hva er den laveste roduktrisen denne bedriften kan tåle for å kunne drive lønnsom roduksjon? Ogave (vekt 5 %) (a) Nytten til en konsument avhenger av konsumet av godene x og x. Gjør rede for hvordan konsumentens otimale godevalg bestemmes for gitte goderiser og og for en gitt inntekt R. (b) Forklar hva som menes med hhv. normale og mindreverdige (inferiøre) goder. (c) Forklar hva som menes med hhv. komlementære goder og alternative goder (substitutter). (d) Anta at ettersørselskurven etter et gode er gitt ved x = 000, der x er antall ettersurte enheter og er risen er enhet. Beregn egenriselastisiteten i ettersørselen etter dette godet dersom markedsrisen er hhv. 00 og 300. Er ettersørselen elastisk eller uelastisk? (se neste side for ogave 3!)

3 Ogave 3 (vekt 50% %) (a) Forklar hva som menes med konsumentoverskudd, rodusentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. (b) Gjør rede for hva somm menes med at likevekten ved fullkommen konkurranse gir maksimal samfunnsøkonomisk effektivitet. Bruk gjerne en figur til å støtte resonnementene. (c) Anta at markedets ettersørsel (å invers form) etter et bestemt konsumgode er gitt ved = 00 x, der er risen å godet og x er kvantum. Videre er markedets tilbudskurve (å invers form) gitt ved = 0 + x. Finn markedslikevekten under fullkommen konkurranse og regn ut hhv. konsumentoverskudd, rodusentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd i denne likevekten. (d) Anta nå at markedet i stedet for fullkommen konkurranse er karakterisert av en bedrift som har kontroll over hele markedet (et monool). Monoolets grensekostnad er sammenfallende med tilbudskurven i forrige delsørsmål, dvs. GK = 0 + x. Finn det valg av mengde og ris som gir høyest mulig overskudd for monoolet (rofittmaksimerende tilasning). (e) Regn ut effektivitetstaet ved monool og forklar hvorfor monooltilasningen gir lavere samfunnsøkonomisk effektivitet enn løsningen med fullkommen konkurranse. (f) Anta fortsatt at det er monool. Dersom monoolisten gjennomfører en reklamekamanje for roduktet, antas det at ettersørselskurven endres til R = 00. x Finn monoolistens rofittmaksimerende tilasning i dette tilfellet. Hva blir nå effektivitetstaet ga monooltilasningen? Begrunn svaret. (g) Kostnadene ved å gjennomføre reklamekamanjen omtalt i s. f) ovenfor er å anse som en fast engangskostnad for monoolisten. Regn ut hvor stor kostnaden ved reklamekamanjen maksimalt kan være for at kamanjen skal være rivatøkonomisk (bedriftsøkonomisk) lønnsom for monoolisten. [Du kan evt. ha bruk for følgende tilleggsolysning: monoolistens totale variable kostnader (der kostnad ved reklamekamanjen er holdt utenfor) er gitt ved K ( x) = 0x + x.]

4 NYNORSK Ogåve (vekt 5 %) (d) Forklar følgjande omgre: a. Realkaital b. Grenseroduktivitet c. Likevekt i dominerande strategiar d. Risikonøytrale referansar (b) Diskuter følgjande åstand: Stordriftsføremoner forklarer ufullkommen konkurranse og marknadsmakt. (c) Ei verksemd har følgjande totale kostnader, der x er tal å roduserte einingar: K(x) = x For kva roduksjonsområde har denne verksemda stordriftsføremoner? Kva er den lågaste roduktrisen denne verksemda kan tåle for å kunne drive lønsam roduksjon? Ogåve (vekt 5 %) (a) Nytta til ein konsument kjem an å konsumet av goda x og x. Gjør greie for korleis konsumenten sitt otimale val av gode vert avgjort for gitte goderisar og og for ei gitt inntekt R. (b) Forklar kva som meinast med høvesvis normale og mindreverdigee (inferiøre) gode. (c) Forklar kva som meinast med høvesvis. komlementære gode og alternative gode (substituttar). (d) Legg no til grunn at ettersurnadskurva etter eit gode er gitt ved x = 000, der x er talet å ettersurde einingar og er risen er eining. Rekn ut eigenriselastisiteten i ettersurnaden etter dette godet dersom marknadsrisen er høvesvis 00 og 300. Er ettersurnaden elastisk eller uelastisk? (sjå neste side for ogåve 3!)

5 Ogåve 3 (vekt 50% %) (a) Forklar kva som meinast med konsumentoverskott, rodusentoverskott og samfunnsøkonomisk overskott. (b) Gjør greie for kva som meinast med at likevekta ved fullkomen konkurranse gir maksimal samfunnsøkonomisk effektivitet. Bruk gjerne ein figur til å støtte resonnementa. (c) Legg no til grunn at marknaden sin ettersurnad (å invers form) etter eit bestemt konsumgode er gitt ved = 00 x, der er risen å godet og x er kvantum. Vidare er marknaden sin tilbodskurve (å invers form) gitt ved = 0 + x. Finn marknadslikevekta under fullkommen konkurranse og rekn ut høvesvis konsumentoverskott, rodusentoverskott og samfunnsøkonomisk overskott i denne likevekta. (d) Legg no til grunn at marknaden i staden for fullkommen konkurranse er karakterisert av ei verksemd som har kontroll over heile marknaden (eit monool). Monoolet sin grensekostnad er samanfallande med tilbodskurva i førre delsørsmål, dvs. GK = 0 + x. Finn det val av mengde og ris som gir høgast mogleg overskott for monoolet (rofittmaksimerandee tilassing). (e) Rekn ut effektivitetstaet ved monool og forklar kvifor monooltilassinga gir lågare samfunnsøkonomisk effektivitet enn løysinga med fullkommen konkurranse. (f) Legg framleis til grunn at det er monool. Dersom monoolverksemda gjennomførar ei reklamekamanje for roduktet, legg me no til grunn at ettersurnadskurva endrast til R = 00. x Finn monoolverksemda sin rofittmaksimerande tilassing i dette høvet. Kva vert no effektivitetstaet ga monooltilassinga? Grunngjev svaret. (g) Kostnadene ved å gjennomføre reklamekamanjen omtalt i s. f) ovafor er å rekne som ein fast eingangskostnad for monoolet. Rekn ut kor stor kostnaden ved reklamekamanjen maksimalt kan være for at kamanjen skal være rivatøkonomisk (bedriftsøkonomisk) lønsam for monoolet. [Du kan evt. ha bruk for fylgjande tilleggsolysning: monoolistens totale variable kostnader (der kostnad ved reklamekamanjen er heldt utafor) er gitt ved K ( x) = 0x + x.]