IKT SAMARBEID I VEST-FINNMARK

Transkript

1 FORPROSJEKTRAPPORT: IKT SAMARBEID I VEST-FINNMARK [Skriv inn tekst]

2 Sammendrag Formålet med rapporten er å utrede grunnlaget for etablering av IKT samarbeid mellom kommunene i Vest-Finnmark. Arbeidet er utført etter oppdrag fra Vest-Finnmark regionråd. I løpet av prosjektgruppens arbeid, er prosjektet delt i 2 hoveddeler; Samarbeid om IKT drift og brukerstøttet samt IKT strategi og utvikling. Samarbeid om IKT drift og brukerstøtte foreslås organisert som ett interkommunalt selskap (IKS). Samarbeid om IKT strategi og utvikling anbefales felles organisert mellom eierkommunene, men det er ikke tatt stilling til organisasjonsform så langt i prosjektet. Nye teknologiske muligheter kombinert med økte forventninger hos ansatte og innbyggere skaper dynamikk og et betydelig press om handling på den enkelte kommune. Kommunene er presset på økonomi, tjenester og kvalitet. Effektiv administrasjon og rasjonell tjenesteproduksjon krever tilgang til velfungerende og sikrede IKT løsninger og som støtte for nødvendig omstilling og utvikling. Bruk av komplekse IKT-løsninger forutsetter spesialiserte IKT-faglige miljøer med god kompetanse. IKT er en sårbar og virksomhetskritisk ressurs. Dette stiller høye krav til tekniske løsninger, stabil og sikker drift. IKT må være tilgjengelig for interne og eksterne brukere 24 timer i døgnet året rundt. Effektiv utnyttelse av systemløsningene forutsetter god IKT kompetanse hos ledere og ansatte og i organisasjonen i sin alminnelighet. Samarbeidskommunene står hver for seg og samlet overfor store IKT utfordringer. En bedre utbygget og mer robust IKT-funksjon blir nødvendig dersom man skal kunne møte den kompleksitet og det mangfold av utfordringer som kommunene - på kort og lang sikt - vil stå overfor. IKT samarbeid anbefales ut fra faglige, tekniske, driftsmessige og ressursmessige årsaker. 2

3 Bakgrunn Regionrådet har ved flere anledninger drøftet spørsmålet om tjenestesamarbeid. Dette var også bakgrunnen for at man engasjerte Bedriftskompetanse til forprosjektet Samarbeid om tjenester i kommunene i Vest-Finnmark. Rapporten som ble lagt frem tilråder at det igangsettes konkrete samarbeidsprosjekter på flere områder. Regionrådet ble også av KS invitert til å være med i en landsomfattende kartlegging sammen med Kongsbergregionen, Knutepunkt Sørlandet og Salten Regionråd. NIVI analyse AS har vært engasjert av KS i dette arbeidet. På samme tid som diskusjoner om IKT samarbeid har pågått, opplever de mindre kommunene stadige utfordringer med å håndtere den økende bruken av informasjonsteknologi i sine virksomheter. Kombinasjonen av tidvis utfordrende rekruttering, høy kompleksitet i IKT løsningene og uforutsigbare kostnader på området er påpekte som store utfordringer. Vest-Finnmark regionråd nedsatte i oktober 2009 en arbeidsgruppe bestående av 2 IKTmedarbeidere fra to kommuner i Vest-Finnmark og en rådmann til å utrede spørsmål om samarbeid om IKT tjenester mellom kommunene, herunder se på ulike modeller for samarbeid. Daglig leder i Vest-Finnmark regionråd tar ansvar for sekretariat for arbeidsgruppen, Rådmannen leder arbeidsgruppen. Mandat Formål: - Bedre kvaliteten - Effektivisere tjenesten - Utvikles spisskompetanse innenfor tjenesteområdet - Minske sårbarhet - Spare penger Avtaler/organisering - Arbeidsgruppen bør se på ulike organisatoriske løsninger, om det kan selskapsorganiseres eller om der finnes andre samarbeidsløsninger. - Utgangspunktet er tjenestesamarbeid i alle regionens kommuner i mellom, men en bør også kunne se på muligheten for bilaterale samarbeidsformer. 3

4 Arbeidsgruppen 1. Leder IKT i Alta kommune, Aleksander Øines 2. IT-sjef i Hammerfest kommune, Bård Dyrseth 3. Rådmann i Måsøy kommune, Aina Borch Styringsgruppe Rådmennene i medlemskommunene i Vest-Finnmark regionråd er prosjektets styringsgruppe. Referansegruppe Referansegruppe vil være Regionrådets styre som består av ordførere og rådmenn pluss to folkevalgte fra henholdsvis Hammerfest og Alta. Prosjekteier Vest-Finnmark regionråd er prosjekteier. 4

5 Innhold Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Mandat... 3 Hva skal vi samarbeide om?... 6 Konkretisering av samarbeidsområder:... 6 Premisser og forutsetninger for samarbeid... 7 IKT- status i Vest-Finnmark region... 8 Organisering... 8 Teknisk infrastruktur og drift... 8 Oppgaver og bemanning... 8 Systemløsninger... 9 Omfang/brukere Plan for IKT samarbeid Overordnede prinsipper Organisasjonsform, styring og ledelse Del 1 - Samarbeid om IKT drift og brukerstøtte Teknisk infrastruktur og drift Systemløsninger og drift Informasjonssikkerhet IKT utstyr Lisenser Eie eller leie? Del 2 samarbeid om IKT strategi og utvikling

6 Hva skal vi samarbeide om? Selv om utgangspunktet til dels varierer sterk mellom kommunene, dels også internt i den enkelte kommune, vil alle kommuner de nærmest årene stå overfor økte krav og forventninger til sin IKT-funksjon og IKT-løsninger. Utfordringene i samarbeidskommunene ligger først og fremst på disse områder: Krav til stabil og sikker IKT drift IKT er i dag en viktig og virksomhetskritisk ressurs i alle kommuner. IKT må være tilgjengelig for interne og eksterne brukere 24 timer i døgnet året rundt. Oppgavene vil ikke kunne løses innenfor små og sårbare driftsmiljøer. Brukerne vil stille høye krav til garantier om levering, tilgjengelighet og sikkerhet mot tap og misbruk av data. Krav til profesjonalisering av IKT- drift og brukerstøtte For å kunne møte kravene til stabil og sikker IKT drift, må driften av IKT tjenester settes i ett prosessorientert system for å sikre kvalitet i leveransene til eierkommunene. Det er i tillegg nødvendig med ett felles kontaktpunkt for ansatte i kommunene, som både kan hjelpe til med plunder og heft, i tillegg til følge opp at driften av IKT systemene møter avtalt kvalitet. Krav til faglig ansvarlig systemdrift Innføring av fag- og systemløsninger forutsetter nødvendig IKT kompetanse og modenhet i de virksomhetene og fagmiljøene hvor løsningene skal brukes. Manglende IKT kompetanse og modenhet hos ledere og ansatte er en begrensende faktor og hindrer optimal utnyttelse av løsningene. Dette gjelder særlig fravær av reelt og forpliktende systemeierskap. Konkretisering av samarbeidsområder: Teknisk infrastruktur og drift Etablering og drift av felles teknisk infrastruktur, kommunikasjons- og sikkerhetsløsninger. Teknisk brukerstøtte og basisopplæring Etablering av felles senter for brukerstøtte. Koordinering av opplæringstilbud/-ressurser. Fag- og systemløsninger, applikasjonsdrift Etablering og drift av felles fag- og systemløsninger. Samarbeid om systemansvar, brukerstøtte og opplæring. Innkjøp Felles innkjøp av maskin- og programvare, kommunikasjons- og sikkerhetsløsninger osv. Samordnet opptreden overfor leverandører og utnyttelse av markedet. 6

7 Kompetanseoppbygging Utvikling av bestillerkompetanse og strategisk IKT-kompetanse. Kompetanse innenfor IKT-planlegging, utrednings-, rådgivnings- og prosjektbistand til kommuneledelse og virksomheter. Faglig og administrativ utvikling Samarbeid om faglig og administrativt utviklingsarbeid, effektivisering og kvalitetsutvikling gjennom bruk av felles fag- og systemløsninger. E-tjenester Samarbeid om utvikling av portalløsninger, e-servicetorg, interaktive tjenester osv. Premisser og forutsetninger for samarbeid Interkommunalt samarbeid må bygge på tillit og gjensidige forpliktelser. Alle parter må bidra og ha nytte av samarbeidet. Felles forståelse og kommunikasjon, felles verdier og kunnskap om behovene også hos de andre deltakerne er viktig for at et samarbeid skal kunne vokse fram. IKT er dypt integrert med den enkelte kommunes organisasjon, tjenesteproduksjon og administrative funksjoner. En viktig forutsetning for et vellykket samarbeid er derfor at kommunene hver for seg avklarer egne behov på IKT området, organisasjonsmessige og faglige utviklingsbehov og - med det som utgangspunkt - seg imellom avklarer og koordinerer sine felles behov og prioriteringer. Som for interkommunalt samarbeid ellers, innebærer IKT samarbeid overføring av beslutningsmyndighet til fellesskapets organer. Det er avgjørende at det blir etablert styrende organer og prosedyrer hvor den administrative ledelsen i fellesskap avklarer felles mål- og strategier som grunnlag for beslutninger om iverksetting av tiltak. IKT er en gjennomgående fellestjeneste og har som mål å understøtte oppgaveløsning og tjenesteproduksjon i organisasjonen for øvrig. Det er med andre ord sammenheng mellom de ressurser og muligheter IKT-tjenesten gis for å løse sine oppgaver og de bidrag den kan gi til måloppnåelse ellers i organisasjonen. Gevinstene ved økt satsing på IKT må derfor realiseres i andre deler av organisasjonen. På kort sikt er det vanskelig å kvantifisere slike gevinster, men resultatene vil være målbare over tid. Med økt forståelse og modenhet i kommunene får IKT stadig større betydning som verktøy for omstilling, kvalitetsheving og brukerorientering i kommunesektoren. Det finnes gode eksempler på dette innen Vest-Finnmark. 7

8 IKT- status i Vest-Finnmark region Dette kapittel gir en kort oversikt over dagens IKT-funksjon i samarbeidskommunene. Organisering IKT er i alle kommuner definert som en administrativ oppgave. Rådmannen har det overordnede og formelle ansvar for IKT-funksjonen som omfatter både tekniske løsninger og systemløsninger. Politisk styring skjer i hovedsak gjennom kommunenes ordinære plan- og styringsdokumenter, først og fremst økonomiplan og budsjett. Ansvar og oppgaver for tekniske løsninger er organisert som sentral støttefunksjon i alle kommunene - som egen tjeneste eller sammen med andre fellestjenester/støttefunksjoner. Den praktiske utforming varierer. Teknisk infrastruktur og drift Kommunene har i dag eget driftspersonell og utfører driften i en blanding av egen regi og kjøp av tjenester. Spesialkompetanse og spesialiserte tjenester kjøpes fra eksterne leverandører. Ingen av kommunene har formalisert driftsberedskap utenom ordinær arbeidstid. Oppgaver og bemanning Oppgavene som utføres i IKT-tjenesten varierer sterk mellom kommunene, som et resultat av bemanning, kompetanse og intern ressursdisponering. Alta: Antall ansatte (årsverk): 9 (9) IKT i Alta kommune, er organisert med 5 årsverk i Sentral IKT avdeling, med ansvar for drift av infrastruktur, servere, fagsystemer samt felles brukerstøtte. I Helse og Sosialsektoren er det 2 IKT medarbeidere som håndterer sektorens brukerstøtte, oppfølging av sektorens fagsystemer og IKT prosjekter. 8

9 Innen Barn og Unge sektoren i Alta kommune, er det 2 årsverk for drift og brukerstøtte av skolers og barnehagers pedagogiske servere og infrastruktur. Drift av switcher i pedagogisk nettverk er satt ut til en ekstern leverandør. Opplæring organiseres av lønn og personalavdelingen. Hammerfest: Antall ansatte (årsverk): 9 (9) Hammerfest kommune har en sentral IKT avdeling med 7 årsverk. Det finnes i tillegg 2 årsverk som jobber med IKT i skolene. Loppa: Antall fast ansatte (årsverk): 1 (1) Måsøy: Antall fast ansatte (årsverk): 1 (1) Kvalsund: Antall fast ansatte (årsverk): 1 (1) Hasvik: Antall fast ansatte (årsverk): 1 (1) Nordkapp: Antall fast ansatte (årsverk): 1 (1) Systemløsninger IKT er tatt i bruk på de fleste områder innen tjenesteproduksjon og administrasjon. En rekke felles- og fagsystemer er i bruk. Bruken og utnyttelsen av systemløsningene varier fra område til område i den enkelte kommune og mellom kommune. Alta og Hammerfest har kommet lengst i utviklingen, men det finnes gode eksepler i alle kommuner. 9

10 Omfang brukere og utstyr Alta Hammerfest Nordkapp Måsøy Kvalsund Hasvik Loppa Brukere totalt - ansatte i tjenesteproduksjon og administrasjon - ansatte i undervisning (lærere) Arbeidsstasjoner totalt innen tjenesteproduksjon og administrasjon - innen undervisning 711* Elever i kommunale grunnskoler totalt * 378 lærere får i tillegg tilgang til kommunal arbeidsflate (terminalserver) fra august

11 Plan for IKT samarbeid Dette kapitlet inneholder forslag til utforming av IKT samarbeid og skisserer rammer og forutsetninger for gjennomføringen. Overordnede prinsipper IKT- samarbeid bygges ut som en fellestjeneste og skal ivareta en samordnet IKTfunksjon for samtlige eierkommuner. IKT- samarbeidet styres ut fra felles (omforente) strategier og planer, koblet mot nasjonale retningslinjer og lokale forutsetninger. Ansvar, myndighet og oppgaver overføres fra den enkelte eierkommune til besluttende og utførende organer i IKT- samarbeidet. Styrets beslutninger er bindende for eierkommunene. IKT- samarbeidet baseres på en fullt integrert infrastruktur med ett felles driftssenter fordelt mellom Alta og Hammerfest. Den tekniske løsningen bygger på en enhetlig teknisk plattform og felles standarder. All teknisk brukerstøtte og feilretting organiseres fra felles driftssenter. Samarbeidet baseres på felles administrative og sikkerhetsmessige retningslinjer og rutiner. Felles retningslinjer og rutiner legges til grunn for all bruk av IKT-verktøy i eierkommunene og gjelder for samtlige brukere. Rådmennene i den enkelte kommune er behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven. IKT- samarbeidet er å anse som databehandler etter samme lov. Innkjøp skjer ut fra felles innkjøpsavtaler, retningslinjer og rutiner. 11

12 Organisasjonsform, styring og ledelse Organisasjonsform I utredningen er følgende alternative organisasjonsformer vurdert: Formalisert tjenestekjøp. Interkommunalt styre etter kommunelovens 27. Interkommunalt selskap (IKS). Prosjektgruppen anbefaler samarbeidet om IKT drift og brukerstøtte organisert som interkommunalt selskap (IKS). Basis IKT-funksjoner har sjelden behov for løpende politisk styring. I utgangspunktet ligger det derfor til rette for å organisere samarbeid om basis IKT-funksjoner som drift og brukerstøtte til egne rettssubjekter, med den forretningsmessige frihet og beslutningseffektivitet det innebærer. Det er i denne sammenheng også viktig å peke på at én ting er organiseringen av det praktiske, utøvende samarbeidet. En annen ting er strategisk samarbeid, dvs samarbeid om bestillinger, veivalg og eierstyring. Et slikt samarbeid er ofte nødvendig i tillegg til det praktiske driftssamarbeidet. Det kan da ta form av en modell hvor eierkommunene innstifter et strategiråd, et bestillerforum eller lignende prosjektorganisert eller formelt organisert på en måte som er formålstjenlig (f eks etter Kommunelovens 27). En slik klar adskillelse av rollene som henholdsvis eier og kunde (av samarbeidet) kan bidra til ryddighet. Del 2 av prosjektet IKT samarbeid i Vest Finnmark vil ta for seg dette. Kompetansebehov Ett IKT samarbeid, organisert som en egen organisasjon, vil ha andre kompetansebehov enn det som finnes blant IKT medarbeiderne i dag. Prosjektgruppen ser at det på ett tidlig tidspunkt er ett behov for økt økonomikontroller kompetanse, som enten må tilføres eller kjøpes fra en av eierkommunene. 12

13 Del 1 - Samarbeid om IKT drift og brukerstøtte Teknisk infrastruktur og drift Teknisk infrastruktur Det etableres felles teknisk infrastruktur for samtlige eierkommuner. Infrastrukturen bygges på felles teknisk plattform og baseres på gjeldende industristandarder. Løsningen skal være skalerbar og kunne utvides eller reduseres i takt med eierkommunenes behov, herunder også kunne utvides til å betjene andre kommuner som senere måtte bli tatt opp i samarbeidet. Drift og teknisk brukerstøtte Det etableres felles driftssentral delt mellom Alta og Hammerfest. All teknisk drift skjer fra felles driftssentral. Driften skjer ved eget personale i IKT- samarbeidet og kjøp av definerte tjenester i markedet. Driften omfatter: Drift av kommunikasjons- og sikkerhetsløsninger Drift av server- og nettverksløsninger. Drift av databaseløsninger. Drift av applikasjonsløsninger. Drift av e-post og kalendersystem. Drift av løsning for telefoni og IP-telefoni. Drift av lokalt utstyr tilknyttet nettverket Sentralisert brukerstøtte utføres av personalet i IKT- samarbeidet. Teknisk brukerstøtte og feilretting omfatter: Mottak av melding om feil og problemer med felles infrastruktur og lokalt utstyr. Retting av feil på felles infrastruktur og lokalt utstyr. Bistand og veiledning ved bruk av standardprodukter, e-post/kalender, telefoni etc. 13

14 Konsekvenser for gjennomføringen i kommunene Så snart de tekniske de forutsetninger er på plass kan den enkelte kommune overfører sine brukere og systemløsninger til felles driftssentral. Overføring kan gjennomføres etappevis for de brukere og systemløsninger som fyller vilkårene. Det forutsettes at den enkelte kommune opprettholder driften av egen teknisk infrastruktur og systemløsninger samt dekker kostnadene ved dette inntil brukere og applikasjoner kan overføres til felles driftssentral. Systemløsninger og drift Konsolideringsstrategi Kommunene i Vest-Finnmark har i dag en rekke forskjellige fagsystemer i bruk. Prosjektgruppen finner det ikke hensiktsmessig å anbefale at fagsystemer byttes ut eller standardiseres før det er samarbeid om innkjøp eller tjenestesamarbeid som utløser dette behovet. Organisering av systemdriften Det forutsettes at funksjonene som systemeier, systemansvarlig og superbruker er etablert i alle kommuner. Ansvar, oppgaver og myndighet for funksjonene forutsettes definert i felles retningslinjer. Rådmannen i den enkelte kommune utpeker systemeier for hvert system kommunen benytter. Systemeier utpeker systemansvarlig og superbruker(e) for sitt system. Systemansvarlig er kontaktperson overfor IKT- samarbeidet og utgjør sammen med systemansvarlige i de øvrige kommuner et felles faglig forum for vedkommende system. Forumets arbeidsmåte, ansvar og myndighet defineres i felles retningslinjer. Systemeier i to eller flere kommuner kan samarbeide om en felles systemansvarlig for sine kommuner. Dersom alle kommuner er enige om det, kan det etableres felles systemdrift for alle eierkommuner hos IKT- samarbeidet. Hver kommune må i tillegg ha egne lokale systemansvarlige. Prosjektbistand IKT- samarbeidet vil ha ansvar for planlegging og implementering av tekniske løsninger ved innføring av nye systemløsninger. IKT- samarbeidet vil være teknisk rådgiver overfor 14

15 systemeiere og være en sentral deltaker i prosjekter som gjelder innføring av nye systemløsninger og fagapplikasjoner. Informasjonssikkerhet Kommunene er pålagt å utarbeide internkontrollsystem og rutiner for datasikkerhet. De fleste kommuner har dessuten utarbeidet interne retningslinjer for databrukere. Internkontroll systemene forutsettes samordnet så langt mulig. Det forutsettes utarbeidet felles retningslinjer for databrukere. IKT utstyr Uavhengig av om det er et IKS eller en vertskapsmodell som etableres, kan kommuner meget vel benytte operasjonell leie som et alternativ til vanlig lånefinansiering som kan være vanskelig. Operasjonell leie gir kommunene mulighet til å skaffe seg overskuddslikviditet, ved at investeringsbudsjettet ikke belastes. Leiekostnadene føres som driftsutgifter og problematikken med avskrivninger og håndteringen av disse i regnskapet unngås dermed. Operasjonell leie gir i tillegg en del fordeler i seg selv, så som; Fleksibilitet i utskiftning og fornyelse av utstyr. Forutsigbare og oversiktlige kostnader i utstyrets leietid. Enkel håndtering ved avhending av utstyr ved endt leietid. Selv om dette har vært lite benyttet i norske kommuner, kan man også selge og deretter tilbakeleie anleggsmidler, slik som f eks IT-utstyr. Når et IKS etableres, belastes gjerne eierkommunenes budsjetter med en del etableringskostnader. Midlene til dette kan skaffes til veie gjennom salg av utstyr som så leies tilbake. En effekt av et regime med operasjonell leie er at det etableres en status og en kostnadsbase for det utstyret driftsselskapet eller vertskommunen skal ha ansvar for å forvalte og leie videre til brukerne. Bruk av utstyrsforvaltningsløsninger i kombinasjon med et opplegg med operasjonell leie kan sette driftsselskapet i stand til å tilby brukerne en løsning der utstyret aldri blir mer enn tre år gammelt - uten at leiekostnadene øker. Kombinasjonen av utstyrsforvaltning og bruk av operasjonell leie gir IKSer et godt utgangspunkt for å hente ut noen av de IKT-driftsmessige effektivitetsgevinstene som ofte er grunnen til at de blir etablert. 15

16 Lisenser Dersom alle medlemskommunene blir med i et felles driftsmiljø vil dette utgjøre ca 3500 PCer i tillegg til ca 200 servere. Det er et uttalt mål innen offentlig forvaltning at en i størst mulig grad skal benytte seg av fri programvare. Vår vurdering er at vi benytter Microsoft sitt operativsystem på pc og Microsoft office som kontorstøtteverktøy. Det er flere årsaker til dette blant annet har kommunene generelt ikke definert klare krav til sine leverandører om utvikling av løsninger basert på fri programvare. Fri programvare er ikke det samme som gratis programvare. Vi nevner dette fordi det er et faktum at vi må forholde oss til at alle maskiner må ha forskjellige typer programvare som i de aller fleste tilfeller er lisensiert. Den største utgiftsposten ligger i kostnader til operativsystemer, kontorstøttesystemer og større fagsystemer. Offentlige virksomheter skal være lisensiert i forhold til det antall maskiner en har. Det finnes eksempler hvor dette ikke har vært tilfelle og hvor dette har medført betydelige ekstra kostnader i forhold til strafferettslige reaksjoner fra programvareleverandører. Eie eller leie? På lik linje med at en kan velge å leie datautstyr (leasing) så kan en inngå leieavtale på lisenser. Fordelen med dette er at en ikke binder opp sine investeringsmidler mot en fast versjon av et program men har rett til å foreta oppgraderinger i hele leieperioden. For eksempel kan en leie Microsoft office lisenser som i dag betyr versjon 2003 og 2007, men en vil å mulighet til å oppgradere til versjon 2010 når denne blir lansert til sommeren. Vår anbefaling er at en leier lisenser som Microsoft office og Microsoft server fordi det gir oss mulighet til å oppgradere når vi har behov for det og fordi volumet på antall lisenser er så stort at det gir oss direkte økonomiske fordeler som storkunde. Videre synes vi en skal vurdere å kjøpe enkelte lisenser hvor volumet er lavt. 16

17 Del 2 samarbeid om IKT strategi og utvikling En profesjonalisering av IKT drift og brukerstøtte, stiller større krav til kommunene som gode bestillere av IKT tjenester. IKT må i større grad brukes som ett strategisk verktøy som understøtter organisasjonsutvikling i kommunene og økt innbyggerdialog via elektroniske medier, i samsvar med regjeringens målsetning om digitalt førstevalg. IKT er ett ledelsesansvar. Samarbeid om IKT strategi og utvikling forutsetter derfor at kommunenes øverste ledelse har tilstrekkelig kompetanse innen strategisk bruk av IKT til å kunne utøve dette ansvaret. Prosjektgruppen anbefaler derfor at ordførere og rådmenn i Vest-Finnmark regionråd deltar i KS lederopplæringsprogram i strategisk bruk av IKT. Prosjektgruppen anbefaler videre at kommunene oppretter ett formelt organisert samarbeid som kan være en profesjonell bestiller mot IKT driftsorganisasjonen, samt en aktiv pådriver i utvikling av IKT strategiske valg og utvikling. Da kommunenes utgangspunkter i forbindelse med ett IKT samarbeid er varierende, anbefaler prosjektgruppen at det legges opp til en prosjektperiode som varer ut 2011 på området strategi og utvikling, mens samarbeid om IKT drift og brukerstøtte etableres i løpet av