MØTEINNKALLING. OBS! BEFARING Kl Det vil bli gjennomført befaring i tilknytning til sak 113/12 i forkant av møtet. Oppmøte rådhuset kl 1545.

Transkript

1 Frogn kommune Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres roller Klarhet i beslutningsgrunnlag gir klarhet i vedtak Vi er modige, synlige og glade MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALGET FOR MILJØ, PLAN- OG BYGGESAKER Møtested: Møterommet «Fraunar» Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til sekretariatet tlf eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. OBS! BEFARING Kl Det vil bli gjennomført befaring i tilknytning til sak 113/12 i forkant av møtet. Oppmøte rådhuset kl EKSTRA ORIENTERINGER: Lehmannsbrygga revidert reguleringsplan. Notat fra rådmannen, datert 23. august 2012, vedrørende reviderte planbestemmelser Oppfølging av regulering Husvik-Gylteholmen. Dispensasjoner og tillatelser gitt i forbindelse med utbygging av småbåthavner. Notat fra rådmannen, datert 24. august 2012 SAKLISTE DEL III Type Side 112/12 HANDLINGSPROGRAM TEKNISK SEKTOR, PLAN, BYGGESAK OG OPPMÅLING 113/12 GNR 7 BNR 90 KROKVEIEN 2 - GARASJE SØKNAD OM DISPENSASJON Drøbak, den 28. august 2012 Knut Erik Robertsen Leder

2 SAKNR: 112/12 HP TEKNISK SEKTOR HANDLINGSPROGRAM TEKNISK SEKTOR, PLAN, BYGGESAK OG OPPMÅLING Saksbehandler: Anne Lise Larsson Arkivsaksnr.: 12/1976 Løpenr.: 14565/12 Arkiv: 145 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker 112/ INNSTILLING: 1. Saken tas til orientering 2. Følgende bør vurderes i rådmannens forslag til Handlingsprogram : a... b... c... SAKSUTREDNING: Sammendrag I tråd med vedtatt prosess for handlingsprogrammet informerer rådmannen i denne saken om Etterslep Behov Potensielle kvalitetshevinger De økonomiske tiltakene er klassifisert i: Etterslep Nye behov Kvalitetshevinger Omprioriteringer 2 % Mål med saken er: Å bli kjent med aktuelle utfordringer Gi rådmannen innspill til hva som skal legges til grunn for administrasjonens arbeid med Handlingsprogrammet. Bakgrunn for saken Formannskapet behandlet 01. februar 2012 tidsplanen og prosessen for arbeidet med Handlingsprogrammet for Prosessen viderefører en tett dialog mellom rådmannen, formannskapet og kommunestyret. Utvalgsbehandlingen ble fastsatt til september.

3 Enhetene har i denne saken meldt inn beskrivelse av situasjoner og utfordringer. Denne informasjonen videreformidles de folkevalgte uten noen form for justeringer. Nytt i år, er at nye behov samlet sett for alle områdene, er begrenset til estimert økonomisk ramme. Dette er gjort for å forenkle arbeidet i enhetene og for å gi en tydeligere pekepinn på rådmannens anbefalte prioriteringer til de folkevalgte, tidligere i prosessen. En konsekvens av denne endringen er at det innen kvalitetshevinger ligger flere tiltak som tidligere ville sortert under nye behov. Enhetenes mulighet til å melde inn ønskede tiltak er søkt ivaretatt på denne måten. I tillegg til økonomiske tiltak for , inneholder saken situasjonsbeskrivelse, samt forslag til styringsindikatorer for Momenter som kom fram under dialogseminaret i juni er integrert i saken. Den foreliggende saken gir utvalgene mulighet til: Bli kjent med aktuelle utfordringer, tiltak og hva som fungerer bra Gi rådmannen innspill til hva som skal legges til grunn for administrasjonens arbeid med Handlingsprogrammet. Det er et mål å oppnå minst 3 % netto driftsresultat. Etterslepet og innmeldte tiltak utgjør samlet for kommunen ca 13 mill kroner. Hvis ytterligere tiltak legges inn i budsjettet for 2013, vil behov for å effektivisere/omprioritere øvrig drift øke tilsvarende. Investeringsnivået tidligere vedtatt er betydelig, rådmannen fremmer ikke forslag om å øke gjeldsgraden fra dagens nivå. Ettersom kommunen nedbetaler sin gjeld med ca 100 millioner over fireårsperioden og øker inntektene tilsvarende, åpner det for låneopptak på millioner. Et låneopptak i denne størrelsesorden ligger innenfor 80 prosent av driftsinntektene, slik nivået er i dag. Det er spesielt viktig i en sitasjon med lave renter å være oppmerksom på risikoen ved låneopptak og gjeldskostnadene frem i tid. Rentesikring gir en merkostnad i perioder, mens det er både kostbart og komplisert med sikringsstrategier i et tidsperspektiv ut over ti år. Rådmannen minner også om at en andel av gjelden og renterisikoen er knyttet til selvkostområder og at risiko knyttet til låneopptak utenfor selvkostområdet må vurderes isolert sett. Økonomiske konsekvenser: Tiltak for TDF kroner Netto ramme Etterslep 1 Lønn renholdere Kunstgress manglende driftsmidler Sogsti dagsenter fortsatt drift Gropa teknisk drift Driftstilskudd til Drøbak akvarium Strøm Nye leiligheter teknisk drift Driftsmidler til drift av kai/utomhus Sjøtorget Vaktgodtgjørelse Økt bemanning, 2 driftsstillinger Generell prisstigning 8 %

4 Tiltak for TDF kroner Feiervesenet Brannvesenet Driftsmidler Hegreveien Drøbak Gjestehavn teknisk drift Sum etterslep Nye Behov 16 Restfuging av miljøgata Forsikringer 10 % økning på kjøretøyforsikringer Samferdsel vei, park og idrett Hovedplan vei, programvare Utskifting av badefl, bøyer, trapper Drift kunstgressbaner på skoler Utbedring demning Øvre dam Utvidelse asfalt Ullerudbakken Opprusting uteareal Dal skole Forvaltningssystem for eiendom og boligutleie Forsikringer bygg og ansvar Økte driftskostnader i forbindelse med 30 investeringstiltak Fjerning av vekt og sikring av kai Sjøtorget Utomhus Dal skole ny parkering Helsebygg B Badeland på Seiersten Sum nye behov Kvalitetsøkninger Sum kvalitetsøkninger Omprioritering 2 % 35 Parkeringsavgift fra første minutt på Bankløkka, økt inntekt Legge ned barneparker som ikke er i bruk Si opp vaktavtaler med Brannvesenet Redusere driftsavtale med Brannvesenet Redusere driftsavtale med DFI på Frognhall og baner 300 Sum omprioritering 2 % Omprioritering 5 % 40 Parkeringsavgift fra første minutt på Bankløkka, økt inntekt Legge ned barneparker som ikke er i bruk Si opp vaktavtaler med Brannvesenet Redusere driftsavtale med Brannvesenet Redusere driftsavtale med DFI på Frognhall og baner Stoppe søppeltømming i sentrum og strender i helgene 150 Stenge for gratis utlån av kommunale bygg på kveld og i 46 helger Sum omprioritering 5 % Inntekter 48 Drøbak gjestehavn inntekter fra restaurantdrift Sum inntekter

5 Kommentarer: 1. Lønn renholdere er underbudsjettert og må økes med 2000 for å komme i balanse med lønnsnivået. 2. TDF er ikke tilført driftsmidler for drift av kunstgressbanen på Måna tidligere. 3. Sogsti dagsenter var forutsatt flyttet ned til Grande og bygget stengt. Dette er nå utsatt. Driftsmidler må tilbakeføres 4. Teknisk drift av bygningsmassen i Gropa har hittil vært belastet veivedlikehold. Det må tilføres midler. 5. Vedtatt driftstilskudd til Drøbak akvarium. Så langt ikke tilført TDF. 6. Økte kostnader til strøm og linjeleie på kommunale bygg. 7. Teknisk drift av nyinnkjøpte leiligheter for flyktninger 8. TDF fikk i 2011 bevilget kr ,- for drift og vedlikehold av Sjøtorget(bygg/plass og kaianlegg). Dette er ikke nok for å drifte anlegget. Beløpet må økes med minimum Ny avtale om vaktordning inngått Kostnader er foreløpig ikke definerte. 10. Driftsmidler for økt bemanning. 11. TDF opplever en økt prisstigning på byggevarer og forbruksartikler utover generell konsumpriser. 12. Feiervesenet; justeringer ikke kjent før styret har vedtatt budsjett. 13. Brannvesenet; justeringer ikke kjent før styret har vedtatt budsjett. 14. Kommunen får økte kostnader i forbindelse med sameier og velforeninger, som følge av innkjøp av nye boliger og at vedlikehold av veier og lignede må skje i etablerte områder. Kommunen må betale sin del. 15. Behov for midler til siste del av fugearbeider på fortauene i miljøgata i Drøbak 16. Drøbak gjestehavn, teknisk drift. Omfanget ikke endelig kjent på det nåværende tidspunkt. Driftsavtale med drifter må på plass først. 17. Økte kostnader til kjøretøyforsikringer. 18. Behov for økte driftsmidler til vedlikehold og innkjøp innenfor området. 19. Innkjøp dataprogram for veivedlikehold 20. Løft for å bytte ut utslitte badebøyer og flåter 21. Kunstgressbaner på skoler trenger vedlikehold og det er ikke avsatt midler til dette. 22. Demning lekker og bør utbedres. 23. Ullerudbakken er for smal i forhold til trafikkbelastning og må utvides. 24. Opprusting av parkeringsareal på Dal skole for å skille biler fra barn. 25. Oppgradering av forvaltningssystemet til også å kunne forestå og følge opp boligutleie. Dataplattform må endres for å gå sammen med øvrige systemer i kommunen 26. Økt premie pga verdijustering av bygningsverdier og ansvar 31. Tiltaksliste for Sjøtorget angir en del tiltak for å oppgradere området. Blant annet fjerning av vekt. kalkulert til forespurt beløp i Kostnad for å gradere opp parkeringsarealet ved skolen for å skille biler og elever. 33. Teknisk drift av et bygg på ca 8000 m2 34. Teknisk drifta av badeland i henhold til skisseprosjektet. 35. Økte inntekter pga fjerning av fri parkeringstid. 36. Frogn kommune disponerer for tiden 3 barneparker(utsikten, Småstua, Seiersten) som bare brukes sporadisk. Disse stenges for bruk og fjernes.

6 37. Brannvesenet mottar alarmer fra tekniske anlegg i kommunen. Avtalene sies opp og oppgaven legges direkte til kommunale vaktlag. 38. Reduksjon i bidrag til IKS i samsvar med verbalvedtak i budsjettet for Driftsavtalen med DFI må ut på nytt anbud før nyttår og ønsket er å redusere kostnaden. Alternativet blir å ta tilbake driften til kommunen. 40. Økte inntekter pga fjerning av fri parkeringstid. 41. Frogn kommune disponerer for tiden 3 barneparker(utsikten, Småstua, Seiersten) som bare brukes sporadisk. Disse stenges for bruk og fjernes. 42. Brannvesenet mottar alarmer fra tekniske anlegg i kommunen. Avtalene sies opp og oppgaven legges direkte til kommunale vaktlag. 43. Reduksjon i bidrag til IKS i samsvar med verbalvedtak i budsjettet for økt beløp. 44. Driftsavtalen med DFI må ut på nytt anbud før nyttår og ønsket er å redusere kostnaden. Alternativet blir å ta tilbake driften til kommunen. 45. Arbeidet utføres i dag som rent overtidsarbeid og dermed til høy kostnad. Vil medføre redusert kvalitet i sentrum og på strendene. 46. Kommunen har store kostnader i forhold til energi, kommunale avgifter, renhold og tilsyn på de utleide byggene uten at brukerne betaler noe for kostnadene. Enten bør det innføres krav om betaling eller så må byggene stenges for utlån. 47. Inntektene på Drøbak gjestehavn er ikke definert enda. Tiltak for VAR kroner Netto ramme Etterslep 1 Strømutgifter Vaktgodtgjørelse Generell prisstigning 8% Leasing biler Sum etterslep Nye Behov 5 Forsikring biler, maskiner Økte driftsutgifter i forbindelse med investering Utskifting pumper og maskiner Programvare Sum nye behov Kvalitetsøkninger Sum kvalitetsøkninger Omprioritering 2 % Sum omprioritering 2 % Omprioritering 5 % Sum omprioritering 5 % Inntekter Sum inntekter

7 Tiltak for SAM i kroner A. Etterslep Ulovlig bebyggelse?? Sum etterslep B. Nye Behov 2 Utgifter til felles landbrukskontor i Follo IKT Follo - utvikling av felles kartsystemer Kulturminneprosjektet Ortofoto gjennomføres annet hvert år Sum Nye Behov C. Kvalitetsøkninger 6 Trykking kommuneplan - kortversjon 50 7 Sykkelplan - i samarbeid med SVV 50 Sum Kvalitetshevinger D. Kutt, effektivisering og omprioritering Sum kutt, omprioriteringer og omprioriteringer Reduksjon gebyrinntekter Sum endringer netto ramme Rådmannens forslag til netto ramme Kommentarer: 1. Rådmannen har varslet en sak om ulovlighetsoppfølging på byggesak høsten En oppfølging innen dette området vil kreve ekstra ressurser i en periode. Omfanget vil være avhengig av hvordan man gjennomfører prosjektet og hvilken tidshorisont som legges til grunn. Rådmannen vil komme tilbake til ressursbehovet i forbindelse med egen sak som innarbeides i endelig forslag til HP Kommunens andel av utgifter til interkommunalt landbrukskontor i Follo har økt uten at Sam er tilført midler til dette. Landbrukskontoret har varslet en økning på kr per år de to første årene. Nivåer er deretter videreført ut perioden 3. Nye nettbaserte kartløsninger, innebærer økte kostnader til IKT-Follo 4. Kulturminneprosjekt er budsjettert med kr i 2013 og 2014, og er deretter forventet avsluttet. 5. Ortofoto flyfotografering av kommunen gjennomføres annet hvert år 6. Utgifter til trykking av kortversjon kommuneplan

8 Vurdering: 7. Krav fra samferdselsdepartementet om gjennomføring og vedtak av plan for hovedsykkelveinettet innen utgangen av SVV kan bidra med inntil 50 % dekning av konsulentutgifter. 8. Gebyrinntekter innenfor selvkostområdene plan, byggesak og oppmåling har vært satt urealistisk høyt. Se kommentar under Utfordringer for samfunnsutvikling A. Situasjonsbeskrivelse B. Utfordringer Utfordringer for TDF: Enhetens ansvarsområde er forvaltning drift og vedlikehold av kommunens tekniske og bygningsmessige portefølje. TDF har også et ansvar for videreutvikling av porteføljen slik at denne tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav gjennom lover og forskrifter samt politiske føringer. De fleste utfordringer er omtalt og behandlet i Eiendomsstrategien hva gjelder forvaltning av bygg og eiendom. Kort oppsummert er dette følgende; - Restrukturering av kommunens bygningsmasse slik at man møter utfordringer i kommunal tjenesteproduksjon, hovedsakelig innenfor pleie og omsorg, - Kommunens tilrettelegging/prioritering av utleieboliger for særskilte brukergrupper, - Eiendomsmessig tilrettelegging for videreutvikling av idrett og friluftsmuligheter, - Disponering av kommunal bygg- og eiendomsmasse som ikke er av strategisk betydning for Frogn kommune. Eiendomsstrategien er vedtatt, og vil bli et særdeles viktig styringsdokument for prioriteringer av innsatsområder de kommende år. Det er viktig at dette kommer på plass innen høsten Flere av enhetens ansatte nærmer seg pensjonsalder. Dette medfører en utfordring i forhold til kontinuitet i kompetanse og erfaring. Det lages en egen rekrutteringsplan som ferdigstilles innen utgangen av Opprettholdelse av den relativt sett gode bygningsstandarden krever prioritering i form av økonomiske rammer for vedlikehold og oppgraderinger. Det er gjort gode prioriteringer for bygninger, men for oppgradering av teknisk utstyr i byggene. Økte krav i forhold til inneklima og energiutstyr vil bety behov for store utskiftninger i kommende år. Vedlikehold av veinettet er budsjettet meget anstrengt. Det kommunale veinettet i Frogn består av mange trange veier hvor det er nødt til å være en god standard for at ikke trafikkfarlige situasjoner skal oppstå. Drift av veinettet vinterstid krever god kapasitet på utstyr, noe man har fått erfare de siste 2 vintrer. Vesentlige deler av maskinparken til drift av veinett må skiftes ut og det bør avsettes midler til dette. TDF har bl.a. ansvar for prosjekt- og byggeledelse av store kommunale utviklingsprosjekter. Det er ansatt egne prosjekt- og byggeledere i TDF. Det er viktig at det kommer på plass en egen modul i Agresso for økonomisk prosjektstyring. Det er foreslått avsatt midler til dette i MÅ-tiltak for 2012.

9 Miljøkontoret er organisatorisk underlagt avdeling for Kommunalteknikk i TDF. Det jobbes med en samordning av VA-fagfeltet slik at avdelingen kan forvalte VA-spørsmål i et helhetlig perspektiv. Miljøkontoret har nå fått sin form og integreringen med øvrig VA-miljø har en positiv utvikling. Grunnet personalendringer på Miljøkontoret er det en utfordring å ivareta kontinuitet i kompetanse og opprettholdelse av kvalitet på saksbehandling. Boligkontoret forvalter boligporteføljen, til sammen 180 utleieobjekter. Utleie skjer i all vesentlighet til brukere med særskilte behov. Tildeling av boliger skjer i samråd med andre enheter i kommune samt NAV. Det er i noen tilfeller en utfordring for Boligkontoret å håndtere henvendelser fra naboer til brukere som har lav boevne, og liten evne til å kontrollere egen adferd. Det må på plass retningslinjer for oppfølging av disse tilfellene slik at Boligkontoret kan konsentrere seg utelukkende om forvaltning. Det er særskilt fokus på effektivisering innenfor enhetens ansvarsområder og det løses flere oppgaver med den samme bemanningen etter hvert som oppgavene øker i omfang. Utfordringer for SAM: Enhet for samfunnsutvikling har ansvar for overordnet samfunnsplanlegging, miljøvern og friluftsliv, kulturminnevern, regulering, byggesak, kart- og oppmålingstjenester. Fra 1. januar 2011 ble kontoret for miljørettet helsevern overført til enheten. Frogn kommune er her vertskommune for et interkommunalt samarbeid med Nesodden og Enebakk kommuner. Arbeid med rullering av kommuneplanen har stått sentralt i enhetens arbeid i 2011 og Det har kommet inn svært mange innspill til endringer i kommuneplanens arealdel, og disse er konsekvensutredet og vurdert opp mot overordnede mål for utviklingen i Frogn. Utkast til kommuneplan er lagt fram til første gangs behandling i juni Ny planstrategi som angir planbehovet framover, skal være politisk behandlet innen et år etter konstituering av nytt kommunestyre. Pga noe forsinket behandling av kommuneplanen, vil rådmannen foreslå at kommunens planstrategi har hovedfokus på gjennomføring av planoppgaver som følger av ny kommuneplan. Saksmengden og kompleksiteten på byggesak er stor, samtidig som kommunen fortsatt har et etterslep å ta igjen. Det er satt i gang et større prosjekt for opprydding og utkvittering av restanser også som forberedelse til fullelektronisk arkiv. I første omgang avdekker dette ytterligere etterslep i form av saker som ikke er avsluttet. Også innenfor oppmålingstjenester har kommunen et etterslep, men økt kapasitet her gir resultater. For plansaksbehandlingen blir det i handlingsprogrammet lagt inn en planoversikt som retningsgivende for prioritering av sakene. Denne blir rullert årlig og er et viktig styringsverktøy i en fase med kapasitetsproblemer på saksbehandlersiden. Ressurssituasjon Halvparten av enhetens medarbeidere er tilsatt i løpet av de siste to årene (10 av 20 medarbeidere). Kommunen har lykkes i å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere, men stor utskifting innebærer en utfordring i forhold til opplæring og oppfølging av nyansatte. Prioritering og faglig utfordring på et riktig nivå, er viktig for å bygge kompetanse, stabilitet og robusthet i enheten. Stor utskifting av ansatte stiller krav til gode rutinebeskrivelser og saksbehandlingsprosedyrer. Situasjonen har over lang tid vært preget av brannslokking, slik at det fortsatt gjenstår en del arbeid med å få på plass gode rutiner og systemer. Anskaffelse av

10 et elektronisk sak- og arkivsystem vil være et viktig effektiviseringstiltak. Dette er ventet å være på plass sommeren Selvkost Kommunestyret vedtok i 2010 at plan, byggesak og oppmåling skal drives etter selvkostprinsippet. Det er først fra budsjettåret 2011 budsjettet har vært lagt om etter dette prinsippet og selvkostregnskap er derfor først gjeldende fra For 2011 viste regnskapet et underskudd på ca 2 mill for selvkostområdene. For 2012 er gebyrsatsene økt vesentlig med sikte på å gå i balanse. Byggeaktiviteten svinger imidlertid og det ser ikke ut til at gebyrinntektene vil komme opp på et nivå i 2012 som gir balanse for selvkostområdene. Effektivisering av saksbehandlingssystemet og opparbeidelse av rutiner og erfaring vil gi effekt, men det er usikkert om det er realistisk å oppnå balanse. Kommuner som oppnår dette har gjerne hatt betydelig næringsutbygging og storskala boligbygging. Frogn kommune har relativt mange små saker som er komplekse, blant annet fordi de er underlagt bestemmelsene i antikvarisk spesialområde, ligger i eksponerte åssider eller i 100metersbeltet. Det er en grense for hva som oppfattes som et rimelig gebyrnivå, selv når kompleksiteten i den enkelte saken er stor. Dersom gebyrnivået oppfattes som urimelig, øker antallet søknader om reduksjon av gebyret, og klager på eventuelle avslag. Framtidige gebyrinntekter varierer med plan- og byggeaktivitet, og det kan være vanskelig å vurdere når prosjekter kommer til realisering. Nye store næringsområder i Måna/Holt-området gjør at kommunen potensielt kan få betydelig økte gebyrinntekter de nærmeste årene. Rådmannen har likevel i forslag til handlingsprogram tatt konsekvensen av at gebyrinntektene har vært urealistisk høyt budsjettert de siste to årene, og reduserer budsjetterte gebyrinntekter med kr 1 mill fra og med C. Styringsindikatorer 2012 Styringsindikatorene skal måle kvalitet og ressursbruk innenfor ulike områder. De er ment å gi økt kunnskap om tilstand og gi grunnlag for politiske beslutninger Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler Forrige resultat Mål (Kritiske suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) Ønsket Godt nok M1 M1.1 Effektiv eiendomsdrift Kapasitetsutnyttelse KOSTRA Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger 3682, , ,- M1.2 Effektiv arealbruk Rapport pr. mnd., m² pr innbygger 4,54 0 % 5 % M1.3 Effektiv energibruk, ENØK arbeid Energikostnad pr m² 145,- 116,- 107,-

11 M2 M2.1 Tilfredsstillende Tilstrekkelig kvalitet bygg vedlikehold og gode rutiner for drift M3 M3.1 Energiforbruk per innbygger Miljøvennlig ikke øker nybygging M4 M4.1 Avfallsmengde Husholdsavfall i kg reduseres KOSTRA Vedlikehold pr m² KOSTRA Energiforbruk pr innbygger KOSTRA kg pr innbygger 786,- 74 kr/m² 130 kr/m² 125 kr/m² 483 kg 483 kg M5 M5.1 Boligkontor, belegg Vakans Ant. ledige leiligheter 5,1 0 % 5 % kom. utleieboliger M6 M6.1 Brukertilfredshet Tigjengelighet, informasjon, veiledning, oppfølgning Spørreundersøkelse M7 Akseptabel veistandard M7.1 Andel fylkesvei med fast dekke M7.2 Andel kommunale veier og gater med fast dekke KOSTRA 100 % 94 % KOSTRA 95 % 70 % M9 Plan og byggesaksbehandling M9.1 Profesjonell, effektiv byggesaksbehandling Medgått tid før svar. Enhet kalenderdager 38 dager (2009 resultat) 34 dager 38 dager M9.2 God saksbehandling Andel klager til Fylkesmannen, som blir tatt til følge 23,8% 0% 16% (snitt Akershus) M9.3 God service, tilgjengelighet, informasjon, veiledning, respekt Brukernes tilfredshet og kom. omdømme, spørreundersøkelse (skala 1-6) - 4,5 4

12 Konklusjon: Rådmannen ønsker med dette fremlegget å holde politisk nivå orientert om arbeidet med handlingsprogrammet , samt få aktuelle innspill. Rådmannen i Frogn, 20. august 2012 Harald K. Hermansen Vedlegg: Følgende dokumenter ligger på saken:

13 Sak 113/12 SAKNR: 113/12 KROKVEIEN 2 GNR 7 BNR 90 KROKVEIEN 2 - GARASJE SØKNAD OM DISPENSASJON Saksbehandler: Nina Haraldseid Arkivsaksnr.: 11/2705 Løpenr.: 1795/12 Arkiv: GNR 7/90 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker 88/ Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker 113/ INNSTILLING: Utvalg for miljø-, plan og byggesaker slutter seg til vurdering og konklusjon i saksutredningen. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 innvilges ikke søknad om dispensasjon fra Kommuneplanbestemmelse VI, 3.ledd om begrensninger for fritidseiendommer vedr. maksimalt antall uthus på eiendommen samt maksimalt tillatte størrelse på uthus. Dette da det vurderes at ulempene ved dispensasjonen vil være større enn fordelene, og at en dispensasjon som omsøkt vil tilsidesette de hensyn som ligger til grunn for bestemmelsen. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det foreligger søknad om dispensasjon fra Kommuneplanbestemmelse VI om begrensninger på maksimalt ett uthus for fritidseiendommer. Søknad er innkommet med bakgrunn i at grunneier ønsker å oppføre en frittstående garasje i tillegg til allerede eksisterende uthus og fritidsbolig. på gnr/bnr 7/90.

14 Sak 113/12 Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon avslås da en dispensasjon vil vesentlig tilsidesette hensynet bak bestemmelsen. Bakgrunn for saken: Sakens innhold Saken gjelder søknad om dispensasjon fra Kommuneplanbestemmelse VI om begrensninger for fritidseiendommer og antall uthus. Eiendommen er i dag bebygget med en fritidsbolig og et uthus på 12 m 2. Tiltakshaver ønsker å oppføre en garasje med BYA på 30 m 2, som det andre uthus i tillegg til fritidsboligen. Eiendommen er uregulert og vist som fritidseiendom i kommuneplanen. Søknad om dispensasjon gjelder både maksimalt tillatte størrelse på uthus og antall uthus. Dispensasjonen er nabovarslet og det foreligger ingen merknader til tiltaket. Planstatus Eiendommen er uregulert og er vist som byggeområde for eksisterende fritidsbebyggelse i Kommuneplan for Frogn , vedtatt Eiendommen er kartlagt for kulturminner og nordre hjørnet ligger innenfor kulturminneområde. Nærmere beskrivelse av området Krokveien 2 ligger syd i kommunen. Området er et mindre hyttefelt langt syd i kommunen. Eiendommen er i god avstand til 100-beltet (svart skravur på bildet under) og er godt brukbar for bebyggelse. Store deler av terrenget er i flatt, men vestre del av eiendommen skråner mot vest. Dagens fritidsbolig og uthus er lagt i de skrånende delene av eiendommen. Uttalelser fra regionale myndigheter

15 Sak 113/12 Eiendommen er undersøkt for kulturminner og det er kartlagt kulturminne med påtegnet sikringssone for kulturminnet. Det er ingen ytterligere behov for avklaring eller uttalelse fra regionale myndigheter. Søkers begrunnelse for dispensasjonssøknad Følgende momenter er ført som begrunnelse for dispensasjonssøknaden: Eksisterende fritidsbolig og uthus utgjør til sammen lavere maksimalt tillatt BRA for fritidsbolig og eiendommen er stor. De holder seg godt innenfor 10% utnyttelse av eiendommen. Området har spredt hyttebebyggelse og har generelt store tomter. Tiltakshaver mener en garasje på 30m2 i tillegg til en fritidsbolig og uthus på til sammen 78m2 ikke vil utgjøre noen fortetting av hytteområdet. Alternativer: 1. Rådmannens innstilling. 2. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19 innvilges søknad om dispensasjon fra Kommuneplanbestemmelse VI. Dette etter en samlet vurdering da fordelene ved å gi dispensasjon anses som flere enn ulempene og at en dispensasjon som omsøkt ikke vil tilsidesette de hensyn som ligger til grunn for bestemmelsen. Før byggetiltak kan igangsettes skal eiendommens naturmangfold vurderes. Ved denne vurderingen har utvalget lagt vekt på følgende : (Utvalget fyller selv inn sin begrunnelse.) Miljømessige konsekvenser: De miljømessige konsekvensene vil kunne vises over tid dersom det generelt tillates å dispensere fra bestemmelsen om maksimalt antall uthus. Det handler her ikke kun om størrelsen på bygningene, men i den grad det opprettes flere bygninger som igjen øker menneskelig trafikk i naturen. Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: Kommuneplanbestemmelse VI--,2. kulepunkt: -I områder avsatt til fritidsbebyggelse er det kun tillatt med ett frittliggende uthus, garasje, carport e.l. med BYA på inntil 30m². Bygningen skal være i en etasje, og skal ikke benyttes til beboelse/ varig opphold. Bygningen skal underordnes fritidsboligen, tilpasses terrenget og knyttes nært til bygningens funksjon for fritidsboligen/ - eiendommen Hensynet bak bestemmelsen er at en ønsker å beskytte mot ytterligere nedbygging, for å opprettholde lav

16 Sak 113/12 trafikk av mennesker, beskytte naturen og ivareta den grønne profilen områder for fritidsbolig har. Tiltaket er en garasje på i underkant av 30 m 2 og ønskes plassert i nordenden av tomten. Plasseringen er gjort slik at det ligger i sikker avstand (>5m) fra sikringssonen for kulturminnet som dels ligger inn på gnr/bnr 7/90. Bebyggelsen på eiendommen utgjør i dag 78 m 2 BRA. Herav utgjør fritidsboligen 66m 2 og uthuset 12 m 2. Ønsket plassering av garasjen er positivt ut i fra at de gode uteområdene ivaretas og garasjen legges der eiendommen er som smalest og raskest går over i skrånende terreng. Eiendommen er bebygd med en fritidsbolig og et mindre uthus. Bygningene som allerede står på eiendommen er plassert slik at selve fritidsboligen ligger midt på eiendommen, mens dagens uthus ligger i eiendommens sydvestre hjørne. Ønsket garasje er lagt rett opp under maksimal tillatte størrelse på uthus. Totalt vil det være 42m 2 BRA med uthus på eiendommen. Nytt samlet areal dersom garasjen blir bygget blir på 108 m 2. Med tomteareal på 1850m 2 blir eiendommen utnyttet med ca. 6%. Dagens uthus har ikke vernestatus eller antikvarisk verdi slik at dette ikke er et argument som hinder eventuell riving for å erstatte dagens uthus med omsøkt garasje. Argument om at Krokveien 2 ikke totalt sett er fullt utbygget ansees ikke i seg selv som et godt nok argument for å få fler enn ett uthus på eiendommen. Det er heller ikke slik at store eiendommer med spredt hyttebebyggelse er avbøtende på en økning i antall uthus. Kommuneplanens bestemmelse om maksimalt ett uthus (på maks 30 m 2 ) ble skjerpet i kommuneplanen for , da den gikk fra å være en generell retningslinje til å bli en egen bestemmelse. Nevnte bestemmelse har siden blitt håndhevet strengt og det har kun blitt innvilget et fåtall dispensasjoner for to uthus på fritidseiendom. Det har forekommet tilfeller hvor to mindre uthus har vært den mest hensiktsmessige løsningen på eiendommen, men det har i alle år vært en forutsetning at uthusenes samlede areal ikke skulle overstige 30 m². Rådmannen mener at faren for presedens er stor i denne saken. Ved å innvilge dispensasjon for ytterligere et uthus/garasje og overskridelse av maksimalt tillatte størrelse på uthus, vil dette kunne medføre uheldige konsekvenser for håndhevelsen av kommuneplanbestemmelse VI. Konklusjon: Rådmannen finner at det ikke foreligger overvekt av grunner som taler for at en dispensasjon skal innvilges jf. innstillingen. Ulempene ansees som større enn fordelene etter en samlet vurdering. Med hjemmel i Plan og Bygningslovens 19-2, avslås søknad om dispensasjon fra maksimalt antall tillatte uthus på eiendom vist som fritidsbebyggelse jf. Kommuneplanbestemmelse VI. Rådmannen i Frogn, Harald Karsten Hermansen

17 Sak 113/12 Vedlegg: Søknad om dispensasjon og situasjonskart med påtegnet omsøkt tiltak. Følgende dokumenter ligger på saken: Søknad Kart Nabovarsler Vedtak/behandling i Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker Behandling: Dagfinn Danielsen fremmet på vegens av Høyre følgende forslag: «Saken utsettes i påvente av befaring første møte høsten 2012». Votering over utsettelsesforslaget: Høyres forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes i påvente av befaring første møte høsten 2012.