MØTEINNKALLING. TIL DRØFTING: Kommuneplan for frogn Drøftingsnotat utbyggingsmøter og stedsutvikling, datert

Transkript

1 Frogn kommune Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 25: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres roller Klarhet i beslutningsgrunnlag gir klarhet i vedtak Vi er modige, synlige og glade MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: UTVALG FOR MILJØ, PLAN- OG BYGGESAKER "Fraunar", rådhuset Tid: 16.3 Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til sekretariatet tlf eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. ÅPEN HALVTIME: Ca kl 18 ÅPEN HALVTIME Det avsettes inntil ½ time til spørsmål/innspill fra publikum. Det er ikke adgang til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som skal behandles i møtet. ORIENTERINGER: Orientering nr. 1: Byggesaksbehandling i Frogn kommune. Notat fra rådmannen, datert Orientering nr. 2: Prosjekt kulturminnevern i Frogn. Notat fra rådmannen, datert TIL DRØFTING: Kommuneplan for frogn Drøftingsnotat utbyggingsmøter og stedsutvikling, datert SAKLISTE Referater: Se sak 93 Type Side 92/11 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE UTVALGET FOR MILJØ-, PLAN- OG BYGGESAKER 93/11 REFERATSAKER - MØTE DEN , UTVALGET FOR MILJØ-, PLAN- OG BYGGESAKER 94/11 HANDLINGSPROGRAM TEKNISK SEKTOR

2 95/11 GNR 86 BNR 564 FURUVEIEN 1. NYBYGG - TREMANNSBOLIG SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM REGULERING OG FRA GRAD AV UTNYTTELSE 96/11 GNR 7 BNR 1 BATTERIVEIEN 1 REGULERING KLAGESAK 97/11 GNR 86 BNR 63 SMÅBÅTHAVN HUSVIK / GYLTEHOLMEN REGULERINGSPLAN KLAGE PÅ VEDTAK OM OMREGULERING 98/11 GNR 9 BNR 9 DALSBAKKEN - GLENNE. GANG/SYKKELVEI - REGULERING ANNEN GANGS BEHANDLING 99/11 GNR 51 BNR M.FL.KORNVEIEN - REGULERING NY 1. GANGS BEHANDLING 1/11 GNR 31 BNR 12 TEIPAVEIEN 32 - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN ANNEN GANGS BEHANDLING. 11/11 GNR 6 BNR 11 M.FL. HALLANGSVINGEN SØNDRE - FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERING. 12/11 GNR 63 BNR 44 HALLANGSPOLLEN - TILBYGG SØKNAD OM DISPENSASJON FRA 1-METERSBELTET 13/11 GNR 78 BNR 48 SØNDRE LANGÅRA - UTBEDRING AV BRYGGE SØKNAD OM DISPENSASJON FRA 1-METERSBELTET OG LNF- FORMÅL 14/11 GNR 2 BNR 37 ISVEIEN 22 - TILBYGG HYTTE SØKNAD OM DISPENSASJON FRA 1-METERSBELTET 15/11 GYLTEÅSVEIEN 1 OG 12, GLOSLIVEIEN 3 - FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FØRSTE GANGS BEHANDLING. 16/11 EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING RAPPORT OG ANBEFALINGER EVENTUELT

3 Drøbak, den 12. august 211 Rita Hirsum Lystad Leder

4 Sak 92/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 92/11 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE UTVALGET FOR MILJØ-, PLAN- OG BYGGESAKER Saksbehandler: Anne Lise Larsson Arkivsaksnr.: 11/254 Løpenr.: 12721/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: 33 &17 Saknr 92/11 Møtedato INNSTILLING: Protokoll fra møte 6. juni 211 i Utvalget for miljø-, plan- og byggesaker godkjennes. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Protokoll fra møte 6. juni 211 i Utvalget for miljø-, plan- og byggesaker legges frem for godkjenning. Rådmannen i Frogn, 1. august 211 Harald K. Hermansen Vedlegg: Protokoll fra møte 6. juni 211 i Utvalget for miljø-, plan- og byggesaker TILBAKE TIL SAKLISTEN

5 Sak 93/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 93/11 REFERATSAKER - MØTE DEN , UTVALGET FOR MILJØ-, PLAN- OG BYGGESAKER Saksbehandler: Anne Lise Larsson Arkivsaksnr.: 11/255 Løpenr.: 12731/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: 33 &17 Saknr 93/11 Møtedato INNSTILLING: Utvalget for miljø-, plan- og byggesaker tar følgende referatsaker til orientering: - Brev fra Oppegård kommune, datert Brev fra Nesodden kommune, datert Brev fra Nesodden kommune, datert SAKSUTREDNING: Sammendrag: Følgende referatsaker legges frem til orientering: - Brev fra Statens vegvesen, datert Brev fra Ruter, datert Brev fra Oppegård kommune, datert Brev fra Nesodden kommune, datert Brev fra Nesodden kommune, datert Rådmannen i Frogn, den 1. august 211 Harald Karsten Hermansen Vedlegg: - Brev fra Statens vegvesen, datert Brev fra Ruter, datert Brev fra Oppegård kommune, datert Brev fra Nesodden kommune, datert Brev fra Nesodden kommune, datert TILBAKE TIL SAKLISTEN

6 Sak 93/11

7 Sak 94/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 94/11 HANDLINGSPROGRAM TEKNISK SEKTOR Saksbehandler: Bjørn Edholm Arkivsaksnr.: 11/1579 Løpenr.: 1215/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: 145 Saknr 94/11 Møtedato INNSTILLING: 1. Saken tas til orientering 2. Følgende bør vurderes i rådmannens forslag til Handlingsprogram : a... b..... SAKSUTREDNING: Sammendrag Formannskapet vedtok 23. mars 211 tidsplan for prosess med Handlingsprogrammet Prosessen er lagt opp med en tettere dialog med formannskap og kommunestyret enn tidligere. Flere milepeler er flyttet frem i tid og nye elementer er lagt inn. Utvalgsbehandlingen er fastsatt til august. Enhetene har i denne saken meldt inn beskrivelse av situasjoner og utfordringer. Denne informasjonen videreformidles de folkevalgte uten noen form for justeringer. Saken inneholder økonomiske tiltak for , situasjonsbeskrivelse, samt forslag til styringsindikatorer for 212. Momenter som kom fram under dialogseminaret i juni er integrert i saken. De økonomiske tiltakene er klassifisert i: Etterslep Nye behov Kvalitetshevinger Omprioriteringer 2 % Omprioriteringer 5% Mål med saken er: Å bli kjent med aktuelle utfordringer Gi rådmannen innspill til hva som skal legges til grunn for administrasjonens arbeid med Handlingsprogrammet. Bakgrunn for saken Formannskapet behandlet 23. mars egen sak om Handlingsprogram I henhold til vedtaket fremmer rådmannen saker til utvalgene vedrørende Handlingsprogrammet. Sakene

8 Sak 94/11 fremmes pr fokusområde/temaområde og inneholder blant annet momenter som ble drøftet på dialogseminaret i juni. På dialogseminaret ble det fra politisk side pekt på at enhetene melder inn tiltak som rådmannen ikke videresender til utvalg, formannskap og kommunestyre. I denne saken legges alle innmeldte tiltak fram slik de er innmeldt fra den enkelte enhet. Kjente faktisk feil er korrigert, men rådmannen har ikke vurdert tiltakene utover dette. Den foreliggende saken gir utvalgene mulighet til: Bli kjent med aktuelle utfordringer, tiltak og hva som fungerer bra Gi rådmannen innspill til hva som skal legges til grunn for administrasjonens arbeid med Handlingsprogrammet. Det er et mål å oppnå minst 3 % netto driftsresultat. For å oppnå dette er det påkrevet at økte utgifter dekkes ved omprioriteringer. Innmeldte tiltak utgjør samlet for kommunen ca 43 mill kroner. Hvis halvparten av alle tiltak legges inn i budsjettet for 212, vil behov for å effektivisere/omprioritere øvrig drift utgjøre 15 millioner. Dette forutsetter et moderat investeringsnivå. Det blir derfor en viktig oppgave for rådmannen å gå kritisk gjennom alle innmeldte tiltak for å nå kravet om 3 % netto driftsresultat. Økonomiske konsekvenser: Tiltak for TDF. 1 kroner Sogsti dagsenter fortsatt drift Gropa teknisk drift Driftstilskudd til Drøbak akvarium Strøm Nye leiligheter teknisk drift Driftsmidler til drift av kai/utomhus Sjøtorget Vaktgodtgjørelse Økt bemanning, jurist og 2 driftsstillinger Generell prisstigning 8 % Feiervesenet Brannvesenet Forpliktelser i forhold til sameier og vel pga boliger Leasing av 2 biler Sum etterslep Netto ramme Etterslep Lønn renholdere Kunstgress manglende driftsmidler Nye Behov 16 Restfuging av miljøgata 17 Drøbak gjestehavn teknisk drift 18 Forsikringer 1 % økning på kjøretøyforsikringer 19 Svømmehall utbedring av basseng 2 Samferdsel vei, park og idrett

9 Sak 94/11 21 Hovedplan vei, programvare 22 Utskifting av badefl, bøyer, trapper 23 Drift kunstgressbaner på skoler 24 Utbedring demning Øvre dam 25 Autovern nedenfor Grande 26 Utvidelse asfalt Ullerudbakken 27 Opprusting uteareal Dal skole 28 Forvaltningssystem for eiendom og boligutleie 29 Forsikringer bygg og biler 3 Økte driftskostnader i forbindelse med investeringstiltak 31 Fjerning av vekt og sikring av kai Sjøtorget 32 Utomhus Dal skole ny parkering 33 Helsebygg B 34 Badeland på Seiersten Sum nye behov Omprioritering 2 % Parkeringsavgift fra første minutt på Bankløkka, økt inntekt Legge ned barneparker som ikke er i bruk Si opp vaktavtaler med Brannvesenet Redusere driftsavtale med Brannvesenet Redusere driftsavtale med DFI på Frognhall og baner Sum omprioritering 2 % Omprioritering 5 % Parkeringsavgift fra første minutt på Bankløkka, økt inntekt Legge ned barneparker som ikke er i bruk Si opp vaktavtaler med Brannvesenet Redusere driftsavtale med Brannvesenet Redusere driftsavtale med DFI på Frognhall og baner Stoppe søppeltømming i sentrum og strender i helgene Kvalitetsøkninger Sum kvalitetsøkninger Stenge for gratis utlån av kommunale bygg på kveld og i helger Sum omprioritering 5 % Inntekter 47 Manglende inntekt på renhold NAV 48 Drøbak gjestehavn inntekter fra restaurantdrift Sum inntekter Kommentarer: 1. Lønn renholdere er underbudsjettert og må økes med 2 for å komme i balanse med lønnsnivået2. 2. TDF er ikke tilført driftsmidler for drift av kunstgressbanen på Måna tidligere. 3. Sogsti dagsenter var forutsatt flyttet ned til Grande og bygget stengt. Dette er nå utsatt. Driftsmidler må tilbakeføres

10 Sak 94/11 4. Teknisk drift av bygningsmassen i Gropa har hittil vært belastet veivedlikehold. Det må tilføres midler. 5. Vedtatt driftstilskudd til Drøbak akvarium. Så langt ikke tilført TDF. 6. Økte kostnader til strøm og linjeleie på kommunale bygg. 7. Teknisk drift av nyinnkjøpte leiligheter for flyktninger 8. TDF fikk i 211 bevilget kr 5.,- for drift og vedlikehold av Sjøtorget(bygg/plass og kaianlegg). Dette er ikke nok for å drifte anlegget. Beløpet må økes med minimum Ny avtale om vaktordning inngått Kostnader er foreløpig ikke definerte. 1. Driftsmidler for økt bemanning. 11. TDF opplever en økt prisstigning på byggevarer og forbruksartikler utover generell konsumpriser. 12. Feiervesenet; justeringer ikke kjent før styret har vedtatt budsjett. 13. Brannvesenet; justeringer ikke kjent før styret har vedtatt budsjett. 14. Kommunen får økte kostnader i forbindelse med sameier og velforeninger, som følge av innkjøp av nye boliger og at vedlikehold av veier og lignede må skje i etablerte områder. Kommunen må betale sin del eide biler må byttes inn i nye leasing biler pga. at de er utslitte. 16. Behov for midler til siste del av fugearbeider på fortauene i miljøgata i Drøbak 17. Drøbak gjestehavn, teknisk drift. Omfanget ikke endelig kjent på det nåværende tidspunkt. Driftsavtale med drifter må på plass først. 18. Økte kostnader til kjøretøyforsikringer. 19. Behov for å sette inn stålbasseng i bassenget pga at fliser og fuger er utslitt etter 51 år. 2. Behov for økte driftsmidler til vedlikehold og innkjøp innenfor området. 21. Innkjøp dataprogram for veivedlikehold 22. Løft for å bytte ut utslitte badebøyer og flåter 23. Kunstgressbaner på skoler trenger vedlikehold og det er ikke avsatt midler til dette. 24. Demning lekker og bør utbedres. 25. Utskifting av autovern langs sjøsiden av veien. Dagens løsning tilfredsstiller ikke forskriftskrav. 26. Ullerudbakken er for smal i forhold til trafikkbelastning og må utvides. 27. Opprusting av parkeringsareal på Dal skole for å skille biler fra barn. 28. Oppgradering av forvaltningssystemet til også å kunne forestå og følge opp boligutleie. Dataplattform må endres for å gå sammen med øvrige systemer i kommunen 29. Økt premie pga verdijustering av bygningsverdier og ansvar 31. Tiltaksliste for Sjøtorget angir en del tiltak for å oppgradere området. Blant annet fjerning av vekt. kalkulert til forespurt beløp i Kostnad for å gradere opp parkeringsarealet ved skolen for å skille biler og elever. 33. Teknisk drift av et bygg på ca 8 m2 34. Teknisk drifta av badeland i henhold til skisseprosjektet. 35. Økte inntekter pga fjerning av fri parkeringstid. 36. Frogn kommune disponerer for tiden 3 barneparker(utsikten, Småstua, Seiersten) som bare brukes sporadisk. Disse stenges for bruk og fjernes. 37. Brannvesenet mottar alarmer fra tekniske anlegg i kommunen. Avtalene sies opp og oppgaven legges direkte til kommunale vaktlag. 38. Reduksjon i bidrag til IKS i samsvar med verbalvedtak i budsjettet for 211.

11 Sak 94/ Driftsavtalen med DFI må ut på nytt anbud før nyttår og ønsket er å redusere kostnaden. Alternativet blir å ta tilbake driften til kommunen. 4. Økte inntekter pga fjerning av fri parkeringstid. 41. Frogn kommune disponerer for tiden 3 barneparker(utsikten, Småstua, Seiersten) som bare brukes sporadisk. Disse stenges for bruk og fjernes. 42. Brannvesenet mottar alarmer fra tekniske anlegg i kommunen. Avtalene sies opp og oppgaven legges direkte til kommunale vaktlag. 43. Reduksjon i bidrag til IKS i samsvar med verbalvedtak i budsjettet for 211. økt beløp. 44. Driftsavtalen med DFI må ut på nytt anbud før nyttår og ønsket er å redusere kostnaden. Alternativet blir å ta tilbake driften til kommunen. 45. Arbeidet utføres i dag som rent overtidsarbeid og dermed til høy kostnad. Vil medføre redusert kvalitet i sentrum og på strendene. 46. Kommunen har store kostnader i forhold til energi, kommunale avgifter, renhold og tilsyn på de utleide byggene uten at brukerne betaler noe for kostnadene. Enten bør det innføres krav om betaling eller så må byggene stenges for utlån. 47. Inntektskravet for renhold av NAV sine lokaler i rådhuset er ført opp 2 ganger. Inntekten er 13,- pr år. 48. Inntektene på Drøbak gjestehavn er ikke definert enda. Tiltak for VAR. 1 kroner Netto ramme Etterslep Strømutgifter Vaktgodtgjørelse Generell prisstigning 8% Leasing biler Sum etterslep Nye Behov Forsikring biler, maskiner Økte driftsutgifter i forbindelse med investering Utskifting pumper og maskiner Programvare Sum nye behov Kvalitetsøkninger Sum kvalitetsøkninger Omprioritering 2 % Sum omprioritering 2 % Omprioritering 5 % Sum omprioritering 5 %

12 Sak 94/11 Inntekter Sum inntekter Tiltak for SAM felles. 1 kroner Omprioritering 2 % 4 Sum omprioritering 2 % Omprioritering 5 % 5 Sum omprioritering 5 % Netto ramme 211 Etterslep 1 Underbudsjettering av kostnader utenom selvkostområdet Sum etterslep Nye Behov Sum nye behov Kvalitetsøkninger 2 Kartlegging av kulturmiljøer - kulturminneplan 3 Miljøsertifisering av kommunal virksomhet Sum kvalitetsøkninger Inntekter Sum inntekter Kommentarer: 1. I SAMs budsjett for 211 er en rekke funksjoner som ligger utenom selvkostområdene forutsatt finansiert gjennom gebyrer. Et nettobudsjett på kr. dekker ikke lønn og andre utgifter til kommuneplanlegging, annen kommunal planlegging (områdeplaner mm), miljøvern, friluftslov, kulturminnevern, landbruk og miljørettet helsevern. Nettoutgifter til disse områdene er i 21 beregnet til kr. Etterslepet er dermed på kr. 2. Kartlegging av kulturmiljøer i Gamle Drøbak som grunnlag for evt revisjon av vernebestemmelser og utarbeidelse av kulturminneplan. Egenandel Frogn 1. for fase 1 3. Verbalvedtak om miljøsertifisering innebærer behov for midler til konsulentbistand og gjennomføring av sertifisering. Gjennomføring av miljøeffektiv drift av kommunale bygg tas opp til vurdering i forbindelse med arbeidet med en klima- og energiplan, jfr egen sak.

13 Sak 94/11 4. Ut over lønnsutgifter er midler knyttet til lisenser og kjøp av kartverk. Kjøp av konsulenttjenester er satt til 2. og kan reduseres. Dette innebærer blant annet redusert mulighet for kjøp av juridisk bistand. 5. Eneste realistiske innsparing ved 5 % er reduksjon i lønnsutgifter. Kapasiteten til overordnet planlegging og miljøvern/friluftsliv anses ikke å strekke til i dag, så dette vil være svært uheldig. Tiltak for SAM selvkost. 1 kroner Omprioritering 2 % Sum omprioritering 2 % 5 Omprioritering 5 % Sum omprioritering 5 % 6 Inntekter Sum inntekter Netto ramme Etterslep Stilling opprettet 21 Sum etterslep Nye Behov Sum nye behov 2 3 Kvalitetsøkninger Nye stillinger oppmåling og byggesak Nytt GPS-utstyr til oppmåling Sum kvalitetsøkninger Kommentarer: 1. I SAMs budsjett for 211 er det ikke tatt høyde for en ny stilling på Byggesak f.o.m. 21, samt lønnsglidning ved nytilsettinger og lønnsvekst over generelt nivå. 2. Det er gitt klarsignal for utlysning av to nye stillinger på enheten for å øke kapasiteten på hhv byggesak og oppmåling. Dette gir økte lønnsutgifter på anslagsvis 1.2 mill. kr i 212. Dekkes gjennom økte gebyrinntekter 3. Ved økt bemanning på oppmåling, bør det investeres i ny GPS for å kunne utnytte kapasitetsøkningen optimalt. 4. Eneste realistiske innsparing er reduksjon i lønnsutgifter. Dette er lite ønskelig ettersom det spiser opp effekten av økt kapasitet som omtalt ovenfor. Økte lønnsutgifter er forutsatt dekket inn gjennom økte gebyrinntekter. 5. Eneste realistiske innsparing er reduksjon i lønnsutgifter. Dette er lite ønskelig ettersom det spiser opp effekten av økt kapasitet som omtalt ovenfor. Økte lønnsutgifter er forutsatt dekket inn gjennom økte gebyrinntekter.

14 Sak 94/11 6. Økning i gebyrinntekter må utredes nærmere. Sannsynligvis forslag om endret innretning på gebyrregulativet. Vurdering: A. Situasjonsbeskrivelse Det vises til presentasjon på dialogseminaret i Strømstad mai 211. B. Utfordringer Utfordringer for TDF: Enhetens ansvarsområde er forvaltning drift og vedlikehold av kommunens tekniske og bygningsmessige portefølje. TDF har også et ansvar for videreutvikling av porteføljen slik at denne tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav gjennom lover og forskrifter samt politiske føringer. De fleste utfordringer er omtalt og behandlet i Eiendomsstrategien hva gjelder forvaltning av bygg og eiendom. Kort oppsummert er dette følgende; - Restrukturering av kommunens bygningsmasse slik at man møter utfordringer i kommunal tjenesteproduksjon, hovedsakelig innenfor pleie og omsorg, - Kommunens tilrettelegging/prioritering av utleieboliger for særskilte brukergrupper, - Eiendomsmessig tilrettelegging for videreutvikling av idrett og friluftsmuligheter, - Disponering av kommunal bygg- og eiendomsmasse som ikke er av strategisk betydning for Frogn kommune. Eiendomsstrategien, når den er vedtatt, vil bli et særdeles viktig styringsdokument for prioriteringer av innsatsområder de kommende år. Det er viktig at dette kommer på plass innen høsten 21. Flere av enhetens ansatte nærmer seg pensjonsalder. Dette medfører en utfordring i forhold til kontinuitet i kompetanse og erfaring. Det lages en egen rekrutteringsplan som ferdigstilles innen september. Opprettholdelse av den relativt sett gode bygningsstandarden krever prioritering i form av økonomiske rammer for vedlikehold og oppgraderinger. Det er gjort gode prioriteringer for bygninger, men for teknisk oppgradering og vedlikehold av veinettet er budsjettet meget anstrengt. Det kommunale veinettet i Frogn består av mange trange veier hvor det er nødt til å være en god standard for at ikke trafikkfarlige situasjoner skal oppstå. Drift av veinettet vinterstid krever god kapasitet på utstyr, noe man har fått erfare de siste 2 vintrer. Vesentlige deler av maskinparken til drift av veinett må skiftes ut og det bør avsettes midler til dette. TDF har bl.a. ansvar for prosjekt- og byggeledelse av store kommunale utviklingsprosjekter. Det er ansatt egen prosjekt- og byggeleder i TDF. Det er viktig at det kommer på plass en egen modul i Agresso for økonomisk prosjektstyring. Det er foreslått avsatt midler til dette i MÅ-tiltak for 211. Miljøkontoret er organisatorisk underlagt avdeling for Kommunalteknikk i TDF. Det jobbes med en samordning av VA-fagfeltet slik at avdelingen kan forvalte VA-spørsmål i et helhetlig perspektiv. Miljøkontoret har nå fått sin form og integreringen med øvrig VA-miljø har en

15 Sak 94/11 positiv utvikling. Grunnet personalendringer på Miljøkontoret er det en utfordring å ivareta kontinuitet i kompetanse og opprettholdelse av kvalitet på saksbehandling. Dette ser nå ut til å komme på plass i løpet av høsten 21. Sommeren 21 ble det fortatt en systemrevisjon av VA-området utført av Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Det ble avdekket 3 avvik som må rettes, noe som anses som uproblematisk. Det ble under revisjonen tillyst at utslippstillatelse fra renseanlegg skal opp til behandling i løpet av høsten 21 og at det vil komme ny utslippstillatelse med endrede krav. Det kan gi noen utfordringer på teknisk oppbygging av renseanlegg, samt tekniske innretninger på avløpsnettet. I tillegg kan dette også omfatte kontroll og tilsyn på separate avløpsanlegg, samt innstramming av praksis for behandling av utslippstillatelser. Boligkontoret forvalter boligporteføljen, til sammen 153 utleieobjekter. Utleie skjer i all vesentlighet til brukere med særskilte behov. Tildeling av boliger skjer i samråd med andre enheter i kommune samt NAV. Det er i noen tilfeller en utfordring for Boligkontoret å håndtere henvendelser fra naboer til brukere som har lav boevne, og liten evne til å kontrollere egen adferd. Det må på plass retningslinjer for oppfølging av disse tilfellene slik at Boligkontoret kan konsentrere seg utelukkende om forvaltning. Det er særskilt fokus på effektivisering innenfor enhetens ansvarsområder og det løses flere oppgaver med den samme bemanningen etter hvert som oppgavene øker i omfang. Utfordringer for SAM: Enhet for samfunnsutvikling har ansvar for overordnet samfunnsplanlegging, miljøvern og friluftsliv, kulturminnevern, regulering, byggesak og kart- og oppmålingstjenester. Fra 1. januar 211 ble kontoret for miljørettet helsevern overført til enheten. Frogn kommune er her vertskommune for et interkommunalt samarbeid med Nesodden og Enebakk kommuner. Stedsanalyse for Drøbak og omegn og arbeid med rullering av kommuneplanen har stått sentralt i enhetens arbeid i 211. Det har kommet inn svært mange innspill til endringer i kommuneplanens arealdel, og disse skal konsekvensutredes og vurderes opp mot overordnede mål for utviklingen i Frogn. Framdriften i kommuneplanarbeidet er noe forskjøvet, og rammer for samfunnsdelen behandles i utvalgene i august. Mengden nye saker på byggesak er stor, samtidig som kommunen har et etterslep å ta igjen. Dette gjelder også for oppmålingstjenester. Det er redegjort for situasjonen på byggesak i eget notat. På plansiden har situasjonen vært mer stabil, men også der er det nå utskiftinger som gjør situasjonen krevende. Det ble våren 211 vedtatt en planoversikt som retningsgivende for prioritering av plansakene. Denne blir rullert årlig i forbindelse med Handlingsprogrammet. Dette blir et viktig styringsverktøy i en fase med kapasitetsproblemer på saksbehandlersiden. Enheten er i 211 tilført to nye stillinger på henholdsvis byggesak og oppmåling. Notat om status for byggesaksbehandlingen redegjør for gjennomførte og planlagte tiltak som også har betydning for totalsituasjonen på enheten. Interne systemer Ny plan og bygningslov og matrikkellov innebærer økt ressursbruk til opplæring av saksbehandlere og utforming av nye maler (for skjema og brev, referanser til paragrafer etc.), og rutiner knyttet til saksbehandling, arkivering osv. Stor utskifting av ansatte både i 21 og 211 stiller krav til gode rutinebeskrivelser av saksbehandlingsprosedyrer. Situasjonen har over lang tid vært preget av brannslokking, slik at det fortsatt gjenstår en del arbeid med å

16 Sak 94/11 få på plass gode rutiner og systemer. Videre er det avgjørende for god og effektiv saksbehandling at saksbehandlingssystemet K2/E-sak fungerer optimalt. Arbeid gjenstår for å oppnå et velfungerende saksbehandlingssystem. Ressurssituasjon I 21 sluttet tre saksbehandlere samt enhetsleder. I 211 har enheten igjen mistet fire saksbehandlere (plan og byggesak), samtidig som enhetsleder og flere av saksbehandlerne er relativt nye. Rekruttering på byggesak og oppmålinger er sluttført og nye medarbeidere vil være på plass tidlig på høsten 211. Rekruttering på plansiden har vist seg å være mer krevende og kommunen må her ut med ny utlysning. C. Styringsindikatorer 211 Styringsindikatorene skal måle kvalitet og ressursbruk innenfor ulike områder. De er ment å gi økt kunnskap om tilstand og gi grunnlag for politiske beslutninger Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måle (Kritiske suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) M1 M1.1 KOSTRA Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger Effektiv eiendomsdrift Kapasitetsutnyttelse M1.2 Rapport pr. mnd., m² pr innbygger Effektiv arealbruk M1.3 Effektiv energibruk, ENØK arbeid M2 Energikostnad pr m² M2.1 KOSTRA Vedlikehold pr m² Tilfredsstillende kvalitet bygg Tilstrekkelig vedlikehold og gode rutiner for drift M3 M3.1 KOSTRA

17 Sak 94/11 Energiforbruk pr innbygger Energiforbruk per innbygger ikke øker Miljøvennlig nybygging M4 Avfallsmengde reduseres M4.1 Husholdsavfall i kg M5 M5.1 Vakans Boligkontor, belegg kom. utleieboliger M6 Brukertilfredshet M7 Akseptabel veistandard M9 Plan og byggesaksbehandling KOSTRA kg pr innbygger M6.1 Tigjengelighet, informasjon, veiledning, oppfølgning Ant. ledige leiligheter Spørreundersøkelse M7.1 Andel fylkesvei med fast dekke KOSTRA M7.2 Andel kommunale veier og gater med fast dekke KOSTRA M9.1 Profesjonell, effektiv byggesaksbehandling Medgått tid før svar. Enhet kalenderdager M9.2 God saksbehandling Andel klager til Fylkesmannen, som blir tatt til følg M9.3 God service, tilgjengelighet, informasjon, veiledning, respekt Konklusjon: Rådmannen ønsker med dette fremlegget å holde politisk nivå orientert om arbeidet med handlingsprogrammet , samt få aktuelle innspill. Brukernes tilfredshet og kom omdømme, spørreundersøkels (skala 1-6)

18 Sak 94/11 Rådmannen i Frogn, 5. august 211 Harald K. Hermansen Vedlegg: Følgende dokumenter ligger på saken: TILBAKE TIL SAKLISTEN

19 Sak 95/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 95/11 GNR 86 BNR 564 FURUVEIEN 1. NYBYGG - TREMANNSBOLIG SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM REGULERING OG FRA GRAD AV UTNYTTELSE Saksbehandler: Liv Lund Nygaard Arkivsaksnr.: 9/1813 Løpenr.: 785/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: GNR 86/564 Saknr 67/11 95/11 Møtedato INNSTILLING: Det gis ikke dispensasjon med hjemmel i plan og bygningslovens 19-2 fra kommuneplanens arealdel bestemmelse II om krav til regulering og bestemmelse V-III om grad av utnyttelse i eksponerte åssider, for ombygging og utvidelse til tremannsbolig på gnr. 86, bnr Kommuneplanens generelle retningslinjer om at Frogn kommunes byggeskikkveileder skal legges til grunn som veileder for estetiske vurderinger etter plan og bygningslovens 1-1 femte ledd, og 29-2 om visuelle kvaliteter er vektlagt i avslaget. Da det ikke gis dispensasjon vurderes samtidige nabomerknader for å være tatt til følge. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse II, vedrørende krav om reguleringsplan i eksisterende og fremtidige byggeområder, og kommuneplanbestemmelse VIII om grad av utnyttelse for oppføring av tremannsbolig i Furuveien 1. Det er i dag en enebolig på eiendommen som søkes rehabilitert/ombygget og utvidet. Eksisterende bygning foreslås utvidet og i tillegg ønskes det å oppføre et tilnærmet separat tilbygg. Bygningskomplekset vil til sammen gi plass til tre boenheter. Det foreligger flere nabomerknader til søknaden. Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon avslås da det ikke foreligger hensyn som tilsier at kommuneplanens bestemmelser bør tilsidesettes. Bakgrunn for saken: Kommunen har mottatt dispensasjonssøknad , fra kommuneplanens planbestemmelse vedrørende krav om reguleringsplan i eksisterende og fremtidige byggeområder, samt dispensasjon fra grad av utnytting for oppføring av en tremannsbolig på eiendommen. Sak vedrørende søknad om nybygg av tremannsbolig i Furuveien 1 har tidligere vært behandlet i utvalg for miljø, plan og byggesaker i møte og blitt avslått. Begrunnelsen for avslaget var at eiendommen og plasseringen av eiendommen ikke legger til rette for en større utnyttelse på eiendommen enn 17 % og ikke flere enn 2 boenheter.

20 Sak 95/11 Frogn kommune har i den videre prosessen forsøkt å finne løsninger på søknad om ombygging og utvidelse av eksisterende bygning. Det har blitt avholdt mange møter, men det har vist seg å være vanskelig å bli enige om en akseptabel utforming. Kopi av brev og dokumenter vedlegges. Planforhold: Eiendommen er uregulert, kommuneplanens areal med bestemmelser gjelder. Her er eiendommen vist som byggeområde for bolig i eksponerte åssider. Følgende bestemmelser gjelder for området: Utnyttelse 17 % - BYA parkeringsplasser inkludert. Maksimal mønehøyde 7,5 m over gjennomsnittlig planert terreng. Minst 2 m² uteoppholdsareal pr. leilighet. To biloppstillingsplasser pr. boligenhet. I tillegg gjelder kommuneplanbestemmelse II som krever at det skal reguleres før det kan oppføres ny helårsbolig på uregulert eiendom. Eiendommen er på 971 m² og er bebygd med en enebolig. Det er inngått avtale om erverv av kommunal grunn, og parsellen er oppmålt. Overføring av skjøtet har ennå ikke funnet sted. Totalareal for eiendommen inkludert tilleggsareal vil eventuelt bli 12 m². Endelig arealfastsettelse avgjøres i Jordskifteretten i mai 211. Det opplyses i søknaden at eksisterende bolig har tre boligbruksenheter og at det er tilsvarende antall den skal ha som utbygd. Rådmann finner for øvrig at eksisterende bolig i Matrikkelen er registrert som enebolig med kun en boenhet. Flere av nabomerknadene påpeker dette forholdet. Følgende momenter er oppgitt som begrunnelse for dispensasjonssøknaden:

21 Sak 95/11 Det søkes fritak fra krav om regulering siden det allerede ligger en enebolig med vei, vann og avløp på eiendommen. Det søkes om større utnyttelse av eiendommen enn kommuneplanen angir på 17% BYA. Omsøkte tiltak viser til en utnyttelse på 23,73 % BYA med begrunnelse i Rikspolitiske retningslinjer som vil fremme en høyere arealutnyttelse for områder som anses som bynært område. Veiledende rekkefølge for boligbygging/utbyggingsavtale: Eiendommen inngår ikke i veiledende rekkefølge for boligbygging Innkomne merknader: Naboene har nå mottatt 5 nabovarsler om tiltak i Furuveien 1. Siste nabovarsel ble sendt , og det er kommet inn 21 merknader inkl. tilleggsbemerkninger. Innholdet i naboenes merknader omhandler følgende tema: 1.Nabovarsel Thomas Nielsen, datert 4.2., og Grete Weydahl og Morten Hansen datert 28.2., 7.3. og Furuveien Veilag, datert 2.3., 1.3. og Fam Randem og Hæsken, Solvoll og Hoogendoorn datert Sigrid Kvam og Gaute Østmark datert 3.3., 8.3. og Lisbeth Grannes og Svein Børresen datert 3.3. og Ulf og Petra Bjerknes datert har følgende merknad: Klager på mangelfull varsling. Utsendt nabovarsel er meget mangelfullt og det viser til søknadstype Endring om tillatelse til tross for at tillatelse ikke er gitt. Det mangler fasadetegninger, tegninger er ikke målsatt, plan og fasade stemmer ikke overens, utomhusplan uten nye koter eller tverrsnitt, nabohusene vises ikke. Dette gjør det vanskelig å sette seg inn i prosjektet. På grunn av svært mangelfull informasjon bør søknaden avvises. Ansvarlig søker/tiltakshavers kommentar: Av reaksjonene på utsendte nabovarsler og detaljkunnskapen i tilbakemeldingene ser vi varslingen som tilfredsstillende. Rådmannens kommentar/vurdering: Det er ansvarlig søkers ansvar å levere fullstendig nabovarsel til berørte parter. Rådmannen ser det som rutinesvikt at varslet ikke har vært fullstendig ved første utsendelse. Imidlertid anser rådmannen at saken, etter utsending av supplerende opplysninger, er tilfredsstillende opplyst. 2. Innhold i søknaden dispensasjon Thomas Nielsen datert 4.2., og Grete Weydahl og Morten Hansen datert 28.2., 7.3. og Fam Randem og Hæsken, Solvoll og Hoogendoorn datert Sigrid Kvam og Gaute Østmark datert 3.3., 8.3. og Lisbeth Grannes og Svein Børresen datert 3.3. og Ulf og Petra Bjerknes datert har følgende merknader:

22 Sak 95/11 Ber kommunen avvise prosjektet på grunn av feil og mangler i søknad om dispensasjon og usikkerhet om BYA. Det protesteres mot at eiendommen skal gis dispensasjon for å utnyttes høyere enn kommuneplanens bestemmelse om 17 % BYA. Er ikke prinsipielt i mot ny bolig på eiendommen, men den må holde seg innenfor kommuneplanens bestemmelser. Mener den øverste muren må regnes inn i husets bygningskropp og i høydeangivelse, og bygningen blir dermed høyere enn 7,5 m², høyden blir ca 16 m. Oppkjøringsrampen er en bygningskonstruksjon som må regnes inn i BYA. (Viser til Norsk standard for beregning av areal.) Nedre del av trappearrangementet skal regnes inn i BYA. Utnyttelsesgraden er antagelig større enn oppgitt i søknaden (Naboenes foreløpige beregninger ca 27-28%). Oppkjøringsrampen ligger nærmere nabogrensen enn 4 meter. Dispensasjon fra 4 metersreglen vil gjøre at bygget ligger høyere i terrenget. Kravet til 6 biler på takparkeringen har ikke stort nok areal for å tilfredsstille krav fra Statens veivesen. Plassene er vist med 2,5 bredde og kun 4m dybde, mens den skal være 5m. Fri ryggeavstand skal være 6, dvs en totallengde på 11m. Kravet om to biloppstillingsplasser er ikke innfridd. Parkering virker underdimensjonert. Tomtegrense uavklart. Saken bør ikke avgjøres før grense mot øst er avklart. I plan og bygningsloven av 29 presiseres det at dispensasjon bare skal gis om fordelene er større enn ulempene. I denne saken er det mange flere ulemper enn fordeler for naboene. Ansvarlig søker/tiltakshavers kommentar: Der avstand til nabogrense er under 4 m, er dette etter samtykke fra hjemmelshaver, Frogn kommune. Bygningens gjennomsnitthøyde blir mindre enn 7,5 m fra angitt nytt terreng. Det er benyttet dig. kart ved (BIM) prosjektering slik at høyder som fremkommer på snitt er riktige i forhold til kartverkets grunnlag. Søknaden forholder seg til tomtestørrelsen som er avklart. Disponibelt areal til parkering på tak er 136 m², som utgjør 18 m² pr. bil. Rådmannens kommentar/vurdering: Slik prosjektet foreligger nå er det ikke BYA i alene som er avgjørende for rådmannens standpunkt til utbyggingen, men det viste prosjektets utforming og størrelse beliggende i eksponert åsside. Rådmannen er enig i at omsøkte utnyttelsesgrad overstiger det som bør tillates gjennom dispensasjon i område med bratt terreng i eksponerte åsside. Det bekreftes at kommunen har gitt tilsagn om å tillate å bygge 2 m fra kommunens eiendomsgrense. Ved eventuelt erverv av kommunal grunn faller tillatelsen bort, og er heller ikke nødvendig. Kravet til 2 biloppstillingsplasser er på 18 m² pr. bil er tilfredsstillende. Når det gjelder utregning av bygningshøyde regnes ikke murene med når de er en del av hageanlegget. 3. Bygningens utforming, størrelse og tilpasning til omgivelsene Tom Ivar og Kristin Myhre, datert og Thomas Nielsen datert 4.2., og Grete Weydahl og Morten Hansen datert 28.2., 7.3. og Fam Randem og Hæsken, Solvoll og Hoogendoorn datert Sigrid Kvam og Gaute Østmark datert 3.3., 8.3. og Lisbeth Grannes og Svein Børresen datert 3.3. og Ulf og Petra Bjerknes datert Verneforeningen Gamle Drøbak, datert har følgende merknader:

23 Sak 95/11 Tiltaket oppleves som samme bygning med små variasjoner som er blitt presentert i tidligere sak. Nybygg i eksisterende boligområde skal, følge i plan- og bygningsloven, tilpasses eksisterende bebyggelse. Viste bygning har en arkitektur som skiller seg fra øvrig bebyggelse i området og samsvarer ikke med plan- og bygningslovens formålsparagraf om å sikre estetiske hensyn. Bygningens størrelse er for dominerende i forhold til de omkringliggende boligene og manglende tilpasning til terrenget. Bygningen bryter med eksisterende bebyggelse i størrelse og utforming og vil være et dramatisk fremmedelement i nærmiljøet. Nabohusene i nærområdet har to bruksetasjer + loft og saltak og er ikke over to boenheter, mens omsøkte tiltak vil få tre bruksetasjer + parkering på taket. Takparkeringen gir inntrykk av å være et parkeringshus/industribygg og det er ingen hus i nærheten som har takparkering. Bygningen er fortsatt svært dominerende i høyde og bredde. Med støttemurer er bygningen like høy som tidligere og vestfasaden vil få en enorm lengde på ca 28 m, som gir en flate på ca 448 m². Tiltaket er ikke tilpasset den bratte tomten og vil framstå som dominerende i terrenget og som en massiv vegg sett fra vest. Plasseringen i åssiden gir en negativ eksponering både fra land og fra sjøen, med bygningens stor fasade og mange støttemurer. Ansvarlig søker/tiltakshavers kommentar: Øvrig bebyggelse i område fremstår som svært forskjellige både i utforming og materialvalg, både den nærmeste bebyggelsen og det som ligger lengre nord i samme område. I forhold til åssiden er deler av byggetiltaket i stor grad skjermet av foranliggende bebyggelse/vegetasjon. Tiltakets fasade mot vest er brutt i to bygningskropper med luft i mellom. Vertikale linjer ved at tilbygget fremstår som egen enhet med forbindelse til opprinnelig bygning, en utforming som demper uttrykket mot sjøen. Takparkeringen har fått en takform som vil skjerme omgivelsen og som ikke vil være synlig fra fjorden. Rådmannens kommentar/vurdering: Rådmannen er ikke enig med ansvarlig søker i at nærmiljøet rundt tiltaket har en svært blandet og sammensatt bebyggelse, men anser det derimot som et helhetlig boligområde med eneboliger. Tremannsboligen har en størrelsesskala som ikke er tilpasset omkringliggende bebyggelse og miljø, slik kommuneplanens retningslinjer legger opp til: Egenskaper og kvaliteter i omkringliggende, eksisterende bebyggelse skal utnyttes og videreutvikles. Selv om fasaden mot vest er brutt opp i flere flater, vil både nær- og fjernvirkningen av bygningen være svært eksponert i åssiden uten vegetasjon. Takformen på parkeringsarealet er dårlig tilpasset nærmiljøet, og er uten tilknytning til byggeskikk i Frogn. For nærmere utdyping vises det til avsnittet vurdering. 4. Oppkjøringsrampe Furuveien Veilag, datert 2.3., 1.3. og Grete Weydahl og Morten Hansen datert 28.2., 7.3. og Sigrid Kvam og Gaute Østmark datert 3.3., 8.3. og Lisbeth Grannes og Svein Børresen datert 3.3. og Thomas Nielsen datert 4.2., og har følgende merknader: Store deler av oppkjøringsrampen er tegnet inn på areal som Furuveien Veilag har råderett over.

24 Sak 95/11 Trafikkmessig problematisk med en oppkjøringsrampe som går rett ut i en 9-graders sving i bunnen av en bakke. Oppkjøringsrampen er en bygningskonstruksjon som må regnes inn i BYA. (Viser til Norsk standard for beregning av areal.) Nedre del av trappearrangementet skal regnes inn i BYA. Utnyttelsesgraden er antagelig større enn oppgitt i søknaden (Våre foreløpige beregninger ca 27-28%.) Ansvarlig søker/tiltakshavers kommentar: Stigning på innkjøringsvei fra Furuveien til takparkeringen har en akseptabel stigning og overstiger ikke 5 cm, og har en lengde på 7 m, hvilket gir en stigning på 4,4 %. Forstøtningsmur for vei til parkering avslutter 1 cm fra bygningskropp og beregnes derfor ikke i BYA. Vei til tak avskjærer ikke mulighet for kjøring nordover på parsellen. Rådmannens kommentar/vurdering: Oppkjøringsrampen er i følge kommunens eiendomskart delvis plassert på kommunal grunn. Uavhengig av utfallet av tilleggsareal i Jordskifteretten, kan ikke arealet bebygges siden dette vil være i strid med Veilagets råderett over arealet. I brev fra Frogn kommune til ansvarlig søker datert gjøres det oppmerksom på at oppkjøringsrampen må omprosjekteres i henhold til overnevnte. I BYA medregnes bygningsdeler/konstruksjonsdeler som stikker over 5 cm over terreng. 5. Uteområdet Thomas Nielsen datert 4.2., og Grete Weydahl og Morten Hansen datert 28.2., 7.3. og Fam Randem og Hæsken, Solvoll og Hoogendoorn datert Sigrid Kvam og Gaute Østmark datert 3.3., 8.3. og Lisbeth Grannes og Svein Børresen datert 3.3. og Ulf og Petra Bjerknes datert har følgende merknader: Ikke dokumentert uteareal til 3 boligenheter. Det må stilles krav til 2 m² godkjent uteområde for hver boenhet. Utenomhusplanen er svært dårlig og det er ikke vist hvordan tiltaket skal la seg gjennomføre. Det er først når en legger på terrengkoter på planen en ser hvordan dette lar seg løse med høyder på murer, trapper, skråninger og fallforhold på gangvei osv. Først da kan en se hvilke områder som ligger innenfor kravet om helling på max 1:3. Trappen nede i skråningen vil være med på forsterke eksponeringen mot fjorden. Ansvarlig søker/tiltakshavers kommentar: Det er tilstrekkelig utomhusareal til opphold, detaljert plan vil følge søknad om igangsetting. Rådmannens kommentar/vurdering: Deler av utearealet er ikke tilfredsstillende med tanke på tilgjengelighet ifh.t. krav om tilgjengelighet i plan- og bygningsloven 19-2, 3. ledd. 6. Vei/ trafikk Tom Ivar og Kristin Myhre, datert og Grete Weydahl og Morten Hansen datert 28.2., 7.3. og Furuveien Veilag, datert 2.3., 1.3. og Fam Randem og Hæsken, Solvoll og Hoogendoorn datert Sigrid Kvam og Gaute Østmark datert 3.3., 8.3. og

25 Sak 95/11 Lisbeth Grannes og Svein Børresen datert 3.3. og Ulf og Petra Bjerknes datert har følgende merknader: Furuveien er en liten smal og bratt vei med fem eneboliger, trafikkmengden er allerede stor, med trafikale vanskeligheter på vinteren. Er derfor kritisk til økning i trafikkmengden. En tredobling av antall leiligheter i Furuveien 1 vil føre til en stor trafikkbelastning. Kritisk til tunge anleggsmaskiner og store sprengningsarbeider ved byggeprosjektet, veien er ikke dimensjonert for dette. Veilaget fraråder dette. Bekymret for bilers manglende mulighet til å snu i Furuveien. Løsning med snuhammer nederst i bakken vil sikre en forsvarlig trafikkavvikling. Men det finnes ikke noe areal ved enden av Furuveien som veilaget har råderett over. De trafikale forholdene i Solveien, Batteriveien og Konvallveien som fører til Furuveien er i dag allerede kaotiske og ytterligere trafikk vil forverre situasjonen. Ansvarlig søker/tiltakshavers kommentar: Trafikkmessig vil neppe endringen fra 2 til 3 boenheter gjøre vesentlig forskjell. Det anlegges vei til egen eiendom, noe som ikke eksisterer i dag. Veilaget mener Furuveien trenger en snuplass, denne bør ligge i enden av Furuveien. Rådmannens kommentar/vurdering: Rådmannen er enig i at det vil bli økt trafikkmengde. I Matrikkelen finner rådmannen at eksisterende bolig er registrert som enebolig med kun 1 boenhet. Det vil si at utvidelse og tilbygg på eksisterende bolig vil gi endring fra 1 til 3 boenheter, og ikke fra 2 til 3 boenheter slik det hevdes av ansvarlig søker. En slik øking i antall boenheter vil etter rådmannens mening gi en øking av trafikkbelastning i området. For ordens skyld vises det til at det er et krav til alle boligeiendommer at det skal være atkomstvei til boligen. 7. Presedens Grete Weydahl og Morten Hansen datert 28.2., 7.3. og Fam Randem og Hæsken, Solvoll og Hoogendoorn datert Sigrid Kvam og Gaute Østmark datert 3.3., 8.3. og Lisbeth Grannes og Svein Børresen datert 3.3. og har følgende merknad: Er redd for at saken skal danne presedens for liknende prosjekter i området. Ansvarlig søker/tiltakshavers kommentar: Ingen kommentar Rådmannens kommentar/vurdering: Rådmannen er enig i at dersom det innvilges dispensasjon fra grad av utnytting og gis tillatelse til 3 boenheter vil dette kunne føre til en uheldig praksis. Rådmannen ser alvorlig på faren for en slik utvikling, da presset på fortetting i eksponerte åssider er stort, og konsekvensene av en slik fortetting anses som uheldig. Kommuneplanen har som intensjon å forhindre nedbygging av de eksponerte åssidene, og en uønsket praksis her vil uthule bestemmelsen og svekke denne intensjonen. 8. Vernesonen Gamle Drøbak Thomas Nielsen datert 4.2., og Grete Weydahl og Morten Hansen datert 28.2., 7.3. og

26 Sak 95/11 Fam Randem og Hæsken, Solvoll og Hoogendoorn datert Sigrid Kvam og Gaute Østmark datert 3.3., 8.3. og Lisbeth Grannes og Svein Børresen datert 3.3. og Ulf og Petra Bjerknes datert har følgende merknad: Tiltaket ligger hundre meter fra vernesone for antikvarisk område og Drøbak gamle by og må vurderes i denne sammenheng. Ansvarlig søker/tiltakshavers kommentar: Ingen kommentar Rådmannens kommentar/vurdering: Rådmannen er enig i at eiendommen ligger nær vernesonen i Drøbak. Imidlertid anses det som viktigere i denne sammenheng at ny bebyggelse tilpasses eksisterende innenfor det aktuelle området, og at hensynet til eksponerte åssider ivaretas ved utbyggingen. Oppsummering av merknadene En samlet oversikt over nabomerknadene viser at det er stor motstand mot prosjektet i nærområdet. Svært mange av innsendte merknader ber kommunen om å avslå søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Mange av merknadene samsvarer med rådmannens innvendinger mot prosjektet. Rådmannen anser at tremannsboligen er for lite tilpasset områdets eksisterende bebyggelse i både størrelse og utforming, og framstår som for dominerende i eksponert åsside. Omsøkte utnyttelsesgrad overstiger det som bør tillates gjennom dispensasjon i område med bratt terreng i eksponerte åsside. Rådmannen mener at en svært høy utnytting i eksponert åsside bidrar til nedbygging i strid med intensjonen i bestemmelsene. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Med hjemmel i plan og bygningslovens (pbl) 19-2 gis det ikke dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse II om krav til regulering og bestemmelse V-III om grad av utnyttelse i eksponerte åssider, for bygging av tremannsbolig på gnr. 86 bnr Da det ikke gis dispensasjon vurderes samtlige nabomerknader for å være ivaretatt. Med hjemmel i pbl 19-2, gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse II for utvidelse av eneboligen med sekundærleilighet i Furuveien 1. Nabomerknadene anses å være tatt til følge. 3. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 innvilges dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse II om krav til regulering og bestemmelse V-III om grad av utnyttelse i eksponerte åssider, for bygging av tremannsbolig med en utnyttelse inntil 24 % BYA på gnr. 86, bnr Da det gis dispensasjon tas ingen av nabomerknadene til følge. Utvalget begrunner dispensasjonen med: - (utvalget begrunner selv) Miljømessige konsekvenser: Eiendommen er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Planlagte ombygging og utvidelse av en enebolig til tremannsbolig vil erstatte eksisterende bolig, og eksisterende løsninger for vei, vann og avløp skal benyttes.

27 Sak 95/11 Omsøkte prosjekt vil medføre nedbygging av eksponert åsside som oppfattes å ha store negative konsekvenser. Det samme gjelder en utbygging som anses som dårlig og lite tilpasset det omkringliggende bygningsmiljø. Planlagte tiltak vil øke trafikken i området og vil således gi en miljømessig endring. Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen. Vurdering: Frogn kommune har vist imøtekommenhet og vært fleksible i forhold til å forsøke å finne løsninger på søknad om ombygging og utvidelse i Furuveien 1. Det viser seg imidlertid at prosjektet er vanskelig å utforme. Rådmannen kan ikke se at framlagte prosjekt innehar tilstrekkelige gode visuelle kvaliteter i seg selv, og i forhold til dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, slik plan- og bygningsloven 29-2 forutsetter. Planbestemmelse II for kommuneplanen for Frogn stiller krav til godkjent reguleringsplan i eksisterende og fremtidige byggeområder før ny bolig kan oppføres. En dispensasjon fra krav om utarbeidelse av reguleringsplan kan kun gis dersom det foreligger en klar overvekt av fordeler, jf. plan- og bygningsloven 19-2, andre ledd. Planlagte tiltak viser en større ombygging og utvidelse av eksisterende enebolig til en tremannsbolig. Tiltaket består av to adskilte enheter som er sammenbygde og plassert i bratt terreng i eksponert åsside mot fjorden. De to bygningsenhetene har samme høyde, og fasadelivet står like langt fram i terrenget på begge. Bygningskroppene mangler terrassering og har tilnærmet flatt tak, slik at den eksponerte fasaden mot vest fremstår med noe blokkpreget utforming. Rådmannen oppfatter, i motsetning til ansvarlig søker, at eksisterende område fremstår som et helhetlig boligområde med eneboliger. Som følge av tiltakets utforming, størrelse og plassering får bygningen etter rådmanns mening en dominerende framtoning som ikke harmoniserer med nærliggende boligmiljø som har en mer småhuskarakter. Vurderingen er i samsvar med kommuneplanens retningslinjer hvor det står Ny bebyggelse skal plasseres slik at det oppnås en god arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til eksisterende omgivelser. Egenskaper og kvaliteter i omkringliggende, eksisterende bebyggelse skal utnyttes og videreutvikles. I områder med enhetlige bebyggelsesmønster skal det legges særlig vekt på at ny bebyggelse viderefører områdets typiske egenskaper. Ny bebyggelse skal, når det gjelder volumer, stiluttrykk, materialbruk og farger, utformes på en slik måte at området fremstår med et godt enhetlig preg. Rådmannen kan ikke se at tiltaket etterkommer plan- og bygningslovens krav om prosjektering som ivaretar gode visuelle kvaliteter for selve tiltaket og i forhold til eksisterende omgivelser i området, og som presiseres nærmere i kommuneplanens retningslinjer. Rådmannen viser til at det i nærområdet i all hovedsak er eneboliger med sekundærleiligheter, og det er dette kommuneplanen legger til rette for å videreføre. En slik utvikling vil være innenfor det som kan tillates. Vedrørende trafikkbelastning i området hevder ansvarlig søker at en økning fra 2 til 3 boenheter ikke vil medføre økning i trafikken i område. I Matrikkelen er eiendommen registrert som enebolig med 1 boenhet. Det finnes ingen dokumentasjon i kommunen der det

28 Sak 95/11 er godkjent 2 boenheter i boligen. Dette vil si at ved en utbygging vil endringen være fra 1 til 3 boenheter. En slik økning av antall boenheter vil etter rådmannens mening kunne gi noe økt i trafikkbelastning i området. I kommuneplanbestemmelse V-III om tomteutnyttelse ved utbygging av uregulerte enkelttomter settes det krav om at eksponerte åssider skal ha en maksimal BYA på 17% og bygningshøyde opptil 7,5 m over gjennomsnittlig planert terreng. Bestemmelsene skal også være retningsgivende for regulering av slike områder. Rådmannen viser til plan- og bygningslovens 19-2 der det heter: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det gis dispensasjon fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommuneplanen har som en klar intensjon å forhindre nedbygging av de eksponerte åssidene, og en dispensasjon her vil uthule bestemmelsen og svekke denne intensjonen. En dispensasjon for utbygging av viste forslag vil etter rådmannen mening tilsidesette hensikten bak planbestemmelse V-III om tomteutnyttelse for eksponerte åssider. Tillatelse til oppføring av en såpass stor og dominerende bygning i dette området vil i tillegg være i strid med kommuneplanens generelle retningslinjer for byggeområder. Beregning av grad av utnytting med eller uten tilleggsareal er ikke avgjørende for rådmanns forslag til innstilling. Det er den totale helhetsvurderingen av tiltakets utforming og plassering som er blitt tillagt avgjørende betydning i vurderingen. Rådmannen mener eiendommen og plasseringen av eiendommen ikke legger til rette for en større utnyttelse enn 17 %, og ikke flere enn 2 boenheter. Rådmannen anbefaler at dersom det skal innstilles på å gi dispensasjon, må det kun tillates å oppføre en enebolig med maks en sekundærleilighet. Det er gitt uttrykk i nabomerknadene for at dette kan aksepteres. Andre forhold av betydning i kommuneplanens retningslinjer gjelder endring av terreng/opparbeidet uteoppholdsareal i forholdet til naturgitte omgivelser. Retningslinjene sier at stedsegenskapene som ligger i terreng, vegetasjon og eksisterende bebyggelse skal utnyttes og videreutvikles. Og søknad om ny bebyggelse som ikke er godt tilpasset eksisterende terreng skal avslås. Tiltaket forutsetter oppføring av murer for å heve og endre terrenget med oppfylling av masse mellom murene. Dette ser rådmannen på som lite tilpasset eksisterende terreng. Rådmannen mener at det i omsøkte prosjekt er terrenget som tilpasses bygningen og ikke bygningen som tilpasses terrenget, og at dette dermed er i strid med overnevnte retningslinjer. At ansvarlig søker skriver at det anlegges ny vei til egen eiendom, er ikke et argument for å kunne bygge. Det er i dag et krav til alle boligeiendommer at det skal være atkomstvei til boligen. Konklusjon: Ut fra en helhetsvurdering av tiltaket konkluderer rådmann med at hensynet bak kommuneplanbestemmelsene II og V-III blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon, og at det heller ikke foreligger en klar overvekt av fordeler som taler for å kunne gi den omsøkte dispensasjon. En evt. dispensasjon vil også kunne få negative konsekvenser for miljø og tilgjengelighet. Søknad om dispensasjon fra krav om regulering og fra grad av utnytting tilrås derfor avslått.

29 Sak 95/11 Rådmannen i Frogn, Harald K. Hermansen Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, datert Tegninger mottatt Fotomontasjer, mottatt Situasjonsplan mottatt Kommentarer til merknadene fra ansvarlig søker, mottatt Kommentar fra tiltakshaver, mottatt Utsnitt fra kommuneplanens bestemmelser II og V-II 8. Merknader innkommet etter siste nabovarsel med tilleggsmerknader, fra a-e, 21 stk Følgende dokumenter ligger på saken: - Sakens øvrige dokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: Det gis ikke dispensasjon med hjemmel i plan og bygningslovens 19-2 fra kommuneplanens arealdel bestemmelse II om krav til regulering og bestemmelse V-III om grad av utnyttelse i eksponerte åssider, for ombygging og utvidelse til tremannsbolig på gnr. 86, bnr Kommuneplanens generelle retningslinjer om at Frogn kommunes byggeskikkveileder skal legges til grunn som veileder for estetiske vurderinger etter plan og bygningslovens 1-1 femte ledd, og 29-2 om visuelle kvaliteter er vektlagt i avslaget. Da det ikke gis dispensasjon vurderes samtidige nabomerknader for å være tatt til følge. Vedtak/behandling i Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Behandling: Forslag: På vegne av Pensjonistpartiet fremmet Rolf Vedal følgende forslag: Saken utsettes Votering: Pensjonistpartiets utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes TIL BEHANDLINGEN :

30 Sak 95/11 Saken ble utsatt i utvalgets møte den Til behandlingen den foreligger det nye vedlegg: 9) Notat fra rådmannen, datert m/følgende vedlegg a) Akershus og Oslo jordskifterett. Rettsbok Sak: Furuveien b) Akershus og Oslo jordskifterett. Jordskiftekart over Sak: Furuveien c) Vedlegg i e-post fra Lise Rønbeck TILBAKE TIL SAKLISTEN

31 Sak 96/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 96/11 GNR 7 BNR 1 BATTERIVEIEN 1 REGULERING KLAGESAK Saksbehandler: Lars Å. Arnesen Arkivsaksnr.: 9/2498 Løpenr.: 969/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: GNR 7/1 Saknr 96/11 Møtedato INNSTILLING: Utvalg for miljø, plan- og byggesaker viser til klage fra Per Terje Sønstelid, Petter Treider og Kamran Shalchian-Tabrizi datert Utvalget finner ikke at klagen inneholder momenter som gir grunnlag for å ta klagen til følge. I medhold av plan- og bygningslovens 1-9 oversendes klagesaken Fylkesmannen for endelig sluttbehandling. I medhold av forvaltningslovens 42 vedtas det å ikke gi oppsettende virkning på kommunestyrets vedtak i sa 16/11. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Detaljplan for Batteriveien 1 ble vedtatt av Frogn kommunestyre i møte den , sak 16/11. Frogn kommune har i ettertid mottatt 1 klage på vedtaket. Klagen ble rettidig fremsatt innen klagefristens utløp, og den legges nå frem for Utvalg for miljø, plan- og byggesaker, jf. plan- og bygningslovens 1-9 og Etter forvaltningslovens 42 skal det vurderes om det skal gis oppsettende virkning på planvedtaket. Rådmannen anbefaler utvalget å ikke ta klagen til følge. Rådmannen anbefaler ikke å gi oppsettende virkning på planvedtaket. Bakgrunn for saken: Detaljplan for Batteriveien 1 ble vedtatt av Frogn kommunestyre i møte den , sak 16/11. Det ble fattet følgende vedtak: I forslag til detaljplan for Batteriveien 1, som vist på kart datert , sist revidert , med tilhørende bestemmelser sist revidert , gjøres følgende endringer: 13 Rekkefølgebestemmelser tilføyes et nytt punkt: Det etableres en terrengvoll som beskrevet i Detaljereguleringsplan Pkt 7, Hensynssoner samt i reguleringsbestemmelsenes 3. Inntil terrengvollen er etablert, gis det bare tillatelse til 2 hunder i oppstalling ved kennelen/hundehotellet.

32 Sak 96/11 Endringene anses som mindre vesentlige. Med slike endringer og i medhold av plan- og bygningslovens vedtar Frogn kommune planforslaget. Rådmannen kan gi tillatelse til hold av 12 hunder inntil Melding om vedtak ble sendt ut i brev av , og det ble gitt 3 ukers klagefrist. Vedtak av plan ble også kunngjort i Akershus Amtstidende den Rådmannen har valgt å sette denne datoen som gjeldende for klagefristen på 3 uker. Det har i ettertid av vedtaket innkommet en samlet klage fra Per Terje Sønstelid, Petter Treider og Kamran Shalchian-Tabrizi datert Da klagen ble rettidig fremsatt innen klagefristens utløp, legges den nå frem for behandling i Utvalg for miljø, plan- og byggesaker, jf. plan- og bygningslovens 1-9 og Alternativer: 1. Som innstillingen. 2. Utvalg for miljø, plan og byggesaker finner at følgende klagepunkter skal tas til følge: Utvalget lister selv opp disse. Utvalg for miljø, plan og byggesaker anser de endringene som følger av at klagen tas til følge som mindre vesentlige og sender saken videre til kommunestyret for nytt vedtak. De klagepunktene som ikke tas til følge oversendes Fylkesmannen for endelig sluttbehandling. I henhold til plan og bygningslovens 42 vedtas det å ikke gi oppsettende virkning på kommunestyrets vedtak i sak 16/ Utvalg for miljø, plan og byggesaker finner at følgende klagepunkter skal tas til følge: Utvalget lister selv opp disse. Utvalg for miljø, plan og byggesaker anser de endringene som følger av at klagen tas til følge som vesentlige og sender disse endringer av planforslaget på en ny høringsrunde før endringene tas opp til sluttbehandling. De klagepunktene som ikke tas til følge oversendes Fylkesmannen for endelig sluttbehandling. I henhold til plan og bygningslovens 42 vedtas det å ikke gi oppsettende virkning på kommunestyrets vedtak i sak 16/11. Innkommet klage: Det er innkommet en klage på vedtaket. Rådmannen finner ikke at det er innkommet noen nye punkter ut over hva som er vurdert og kommentert ved tidligere behandling av saken. Rådmannen tar likevel for seg klagen punktvis i det nedenstående. Per Terje Sønstelid, Petter Treider og Kamran Shalchian-Tabrizi, datert har 3 hovedpunkter i sin klage, hvorav det ene punktet har 1 underpunkter.

33 Sak 96/11 1. Det hevdes at saksbehandlingen og saksfremlegget er mangelfullt og feilaktig, og det listes opp 1 punkter knyttet til saksfremlegg for behandling av Batteriveien 1 (er listet opp i det nedenstående etter pkt. 2 og 3). Rådmannens kommentar: Se rådmannens nedenstående kommentar gitt til hvert av de 1 punktene. 2. Klagerne mener vedtaket om en støyvoll på 2 meter i hensynssone A synes å være dårlig fundert. Vollen vil bli liggende i skrånende terreng og således antakelig ikke være velfungerende i forhold til støyproblematikken. Det bes om en ekstern vurdering på om støyvollen vil fungere etter intensjonen. Det bes også utredet om det burde vært plassert en støyvoll også i hensynssone B. Det vises også til Forsvarets egne erfaringer ved bruk av støyvoll, jf tidligere kommentarer fra denne part. Rådmannens kommentar: Kravet om etablering av støyvoll ble tatt inn ved politisk behandling. Rådmannen hadde i sin innstilling ikke lagt inn et slikt krav, da det er stor usikkerhet knyttet til den faktiske virkningen av støyvoller i forhold til den bruk som er i området. I forhold til ytterligere vurdering knyttet til støyproblemene og støyvollene, så viser rådmannen til tidligere gjennomførte støymålinger og konklusjonen fra disse. Rådmannen finner ikke at det foreligger saksbehandlingsfeil eller mangler på dette punkt. 3. Det er ikke tatt hensyn til den psykologiske effekten/stressbelastningen vedvarende støy/hundeglam har på mennesker som berøres av dette over tid. Rådmannens kommentar: Rådmannen viser til de støymålinger som er foretatt. Tallene fra disse målingene er så vidt lave, og rådmannen mener rapportene gir grunnlag for å vurdere at den planlagte/eksisterende kennelen ikke vil påvirke helsen til beboerne i området i negativ retning. Klagers 1 underpunkter knyttet til vesentlige mangler i tidligere saksbehandling/saksfremlegg: 1. Klager hevder reguleringen av Batteriveien 1 gjelder etablering av ny næringsvirksomhet og skole, og ikke en videreføring av tidligere virksomhet. Klager mener dette er en opplagt feil, da det ikke har vært skole og privat kenneldrift i dette området tidligere. Det dreier seg om godkjennelse av ny reguleringsplan ned en ny type virksomhet for Batteriveien. Rådmannens kommentar: Planområdet har i tidligere år vært brukt av Forsvarets hundeskole. Etter at Forsvaret la ned sin drift har det vært drevet kennel/hundehotell og skole i området. Rådmannen anser at reguleringen er en formalisering av eksisterende bruk, hvor det settes konkrete rammer for driften. Planen som er vedtatt er ny, men den endrer ikke på bruken i området ut over den drift man har i dag. Området var opprinnelig uregulert, og i gjeldende kommuneplan er det ikke angitt noen nærmere spesifisering av arealbruken, kun et krav om at området skal reguleres. 2. Klager mener at rådmannen ikke tar hensyn til at støy- og trafikkmålingene er utilstrekkelige og ikke gir godt nok grunnlag for politisk behandling. Det pekes blant annet på at det ikke er utarbeidet støysonekart, og at plan- og bygningsloven stiller krav om dette.

34 Sak 96/11 Rådmannens kommentar: Det er foretatt 2 støyutredninger i saken. Rådmannen anså ved politisk sluttbehandling av reguleringsplanen denne dokumentasjonen som tilstrekkelig. Det er ikke utarbeidet støysone kart i forbindelse med de 2 støyutredningene, men plan- og bygningslovens stiller ikke noe direkte krav til dette for denne type tiltak. Rådmannen mener derfor at dokumentasjonen var tilstrekkelig for å fatte et vedtak i saken, og at det ikke er foretatt saksbehandlingsfeil på dette punkt. 3. Klager hevder det ikke er foretatt støymålinger i den nærmeste bebyggelsen til planområdet, slik det er anført fra forslagsstiller og rådmann i saken. Det mener klager er saksbehandlingsfeil. Rådmannens kommentar: Det er brukt 3 målepunkter i støyutredning av 4. august 21. Punktene er lokalisert fra fra hundehotellet i retningen nord nordvest. Nærmeste bolighus er lokalisert ca. 175 meter unna i luftlinje fra kennelen. Det er altså en forskjell på ca. 5 meter i luftlinje mellom nærmeste hus og nærmeste målepunkt. Rådmannen anser denne differansen som marginal, og at det ikke er gjort saksbehandlingsfeil på dette punkt. 4. Klager mener det kun er lagt vekt på forslagsstillers og Forsvarets kommentarer til høringsuttalelsene, og at Drøbaks beboere ikke er hørt. Det vises i den sammenheng til at det er samlet 345 underskrifter mot kennelen. Dette er ikke vektlagt i saksfremlegget, og gir derfor et skjevt bilde av støyproblemet. Rådmannens kommentar: Alle innspill i saken er vurdert og kommentert, og grenseverdiene som er satt i T-1442 har vært førende. De to støyutredningene som er utarbeidet konkluderer begge med at grenseverdiene ligger godt under hva som er satt som maks grense i T-1442, og rådmannen må forholde seg til dette. Det er ikke gjort saksbehandlingsfeil på dette punkt. 5. Det hevdes at underskrifter fra 345 beboere og klager fra 4 husstander/hyttereiere ikke er forelagt politikerne ved behandling av saken, og at det derfor er begått saksbehandlingsfeil. Rådmannens kommentar: Underskriftene mot kennelen fra de 345 beboerne skulle fulgt merknad fra Per Terje Sønstelid, Petter Treider og Kamran Shalchian-Tabrizi ved høring av saken. Frogn kommune har imidlertid ikke mottatt eller journalført dette vedlegget. Rådmannen ble gjort oppmerksom på dette før politisk 2.gangs behandling av saken, og vedlegget ble sendt over til Frogn kommune på ny. Vedlegget ble så ettersendt politikerne før saken ble tatt opp til 2.gangs behandling. Underskriftene forelå derfor for politikerne ved 2.gangs behandling i utvalg for miljø, plan og byggesaker, og ved sluttbehandling i kommunestyret. Alle andre merknader for beboere og hytteeiere er blitt vurdert og kommentert i rådmannens saksfremlegg i de forskjellige faser av planprosessen. Rådmannen finner ikke at det er begått saksbehandlingsfeil på dette punkt. 6. Det hevdes at barn og unges rettigheter ikke er hensyntatt i saksbehandlingen, og at det derfor er begått saksbehandlingsfeil. Rådmannens kommentar: Rådmannen mener at barn og unges interesser er ivaretatt i saken, og viser til følgende punkter:

35 Sak 96/11 Reguleringsplanen sikrer allmennheten (deriblant barn og unge) rett til fri ferdsel gjennom planområdet. Dette sikrer barn og unge tilgjengelighet til flotte frilufts-/lekeområde nord for planområdet. Det er lagt opp til trafikksikring i form av møteplasser for biler langs Batteriveien. Dette er en bedring i forhold til dagens situasjon for barn og unge. Det er vedtatt en maksimal øvre grenser for antallet hunder på kennelen. Planen medfører derfor ikke en trafikkøkning i Batteriveien. En regulering til undervisning/skole innenfor planområdet bidrar til å styrke skoletilbudet i Frogn. Planen ble forelagt Ungdommens kommunestyret i løpet av planprosessen, og det kom ingen negative merknader til planen i dette møtet. Rådmannen mener planen ivaretar barn og unges interesser, og kan ikke se at det er begått saksbehandlingsfeil på dette punkt. 7. Klager mener at trafikkmålingene gir et feil bilde av situasjonen, og at dette ikke er berørt i rådmannens saksfremlegg. Rådmannens kommentar: Trafikktellingene som er gjennomført viser at Batteriveien har godt kapasitet i forhold til den trafikk som er der i dag. Med de bestemmelser som er satt i planen vil ikke dagens bruk kunne bli utvidet, og trafikken vil derfor ikke øke som en følge av planforslaget. Det er lagt inn en rekkefølgebestemmelse som skal sikre etablering av møteplasser for biler langs Batteriveien, og rådmannen mener trafikksituasjonen med dette er godt ivaretatt. 8. Klager mener de negative konsekvensene av driften ved Batteriveien 1 vil bli vesentlig større for naboer, enn om området ikke ble regulert til næringsvirksomhet og skole. I saksfremlegget sammenliknes framtidig negativ effekt med dagens virksomhet. Klager mener dette blir feil, da dagens drift er basert på dispensasjon. Rådmannens kommentar: Det er riktig at kennelen og skolen i området ble drevet med en midlertidig dispensasjon, men bruken vil bli den samme med den nå vedtatte planen. Planen sikrer enn øvre grense på antall hunder i kennelen, noe som ikke var tilfelle ved den midlertidige dispensasjonen. Hadde området blitt regulert til friområde ville dette medført mindre støy for naboene, men et slikt formål har aldri vært påregnelig innenfor planområdet etter at Forsvarets hundeskole i sin tid etablerte seg i Drøbak. Den regulerte driften medfører en rekke positive effekter både med tanke på arbeidsplasser og skoletilbud. 9. Det hevdes saksbehandlingsfeil i forhold til nesten fraværende vurdering av støypåvirkninger for friluftslivet. Klager mener også at planens rekkefølgebestemmelser ikke er tilstrekkelige, og at dette gir et klart bilde av at rådmannen tar større hensyn til næringsvirksomheten enn de negative effektene for beboerne i området. Rådmannens kommentar: Rådmannen mener tidligere saksfremlegg i saken har vurdert forholdet til friluftsliv. Det er lagt opp til fri ferdsel for allmennheten gjennom planområdet og det er regulert inn hensynssoner for bevaring av naturmiljø. Støy fra kennelen vil kanskje kunne virke sjenerende på enkelte turgåere, men ikke ut over hva som har vært tilfelle de seneste tiårene. Rådmannen mener de rekkefølgebestemmelser som er vedtatt i planen sikrer en god bruk av området.

36 Sak 96/11 Vurdering: Basert på ovenstående vurdering til hvert punkt finner ikke rådmannen grunnlag for å hevde saksbehandlingsfeil i denne saken. Klagen inneholder ikke noen nye momenter som gir grunnlag for å endre vedtatt plan. Oppsettende virkning: Etter forvaltningslovens 42 skal det når det foreligger klage vurderes om det skal gis oppsettende virkning på planvedtaket. Rådmannen anser at det gjennom klagene ikke er tatt opp noen nye momenter som vil være av avgjørende karakter i forhold til gjennomføring av prosjektet, og en evt. tilbakeføring av arealer til opprinnelig stand synes heller ikke problematisk. I henhold til forvaltningslovens 42 anbefaler derfor rådmannen at utvalg for miljø, plan og byggesaker ikke gir oppsettende virkning på kommunestyrets vedtak i sak 16/11. Konklusjon: Rådmannen finner ikke grunn for å ta klagen til følge, og tilrår utvalget å vedta at klagen oversendes Fylkesmannen for endelig sluttbehandling. Det gis ikke oppsettende virkning på vedtaket i kommunestyrets sak 16/11. Rådmannen i Frogn, Harald Hermansen Vedlegg: 1. Detaljplankart for Batteriveien 1, vedtatt Reguleringsbestemmelser for Batteriveien 1, vedtatt Klage fra Per Terje Sønstelid, Petter Treider og Kamran Shalchian-Tabrizi, datert m/tilhørende vedlegg. 4. Samlet saksfremstilling fra kommunestyrets møte den , sak 16/11 5. Samlet saksfremstilling fra utvalg for miljø, plan- og byggesakers møte dem , sak 62/1. TILBAKE TIL SAKLISTEN

37 Sak 97/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 97/11 GNR 86 BNR 63 SMÅBÅTHAVN HUSVIK / GYLTEHOLMEN REGULERINGSPLAN KLAGE PÅ VEDTAK OM OMREGULERING Saksbehandler: Eli Moe Arkivsaksnr.: 6/18 Løpenr.: 1162/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: GNR 86/63 Saknr 97/11 Møtedato INNSTILLING: Klager fra Andersen/ Bergstrøm datert , Instefjord/ Neumann datert og Follo BBL datert , på vedtak om omregulering av reguleringsplan for HusvikGylte, kommunestyresak 71/1, tas ikke til følge. Klagene inneholder ikke opplysninger som ikke var kjent for kommunestyret da det fattet sitt vedtak. Frogn kommune finner ikke at reguleringsplanens behandling er beheftet med saksbehandlingsfeil. Frogn kommune ser heller ikke grunn til å endre skjønnsvurderingen av påklagde elementer og momenter i saken. Vedtak i kommunestyresak 71/1 fattet medhold av plan og bygning opprettholdes. I henhold til forvaltningslovens 42, vedtas det å gi oppsettende virkning på pkt. g i kommunestyrets vedtak i sak 71/1. Klagesaken oversendes Fylkesmannen til endelig avgjørelse jf. plan- og bygningslovens 19. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunestyrets vedtak om omregulering av rekkefølgebestemmelser, utforming og plassering av fortau og andre trafikksikringstiltak i reguleringsplan for Husvik-Gylte , sak 71/1 er påklaget av tre parter. Klagene ble rettidig fremsatt innen klagefristens utløp, og legges nå frem for utvalg for plan og utvikling, jf. plan- og bygningslovens Rådmannen vurderer det slik at klagene ikke inneholder opplysninger som ikke var kjent for kommunestyret da det fattet sitt vedtak, og anbefaler at kommunen opprettholder skjønnsvurderingene lagt til grunn for omreguleringsvedtaket. Etter forvaltningslovens 42 skal det vurderes om det skal gis oppsettende virkning på vedtaket. Rådmannen anbefaler å gi oppsettende virkning på pkt. g i KS-sak 71/1. Bakgrunn for saken: Reguleringsplan for Husvik-Gylte ble først vedtatt av Frogn kommunestyre den , sak 6/7. Det har siden blitt vedtatt omregulering av planen i to omganger. Kommunestyret vedtok i møte omregulering av planen mht utforming og plassering av fortau og avkjøringer, andre trafikksikringstiltak, samt endring av rekkefølgebestemmelser,

38 Sak 97/11 kommunestyresak 71/1. Utvidelse av privat småbåthavn på Husvikholmen ble videre vedtatt i kommunestyret , sak 5/11. Vedtakene ble fattet i medhold av plan- og bygningslovens og kunngjort i brev til partene 28. juni 211. Klagefristen er tre uker etter at kunngjøringsbrev er mottatt, dvs ca 25.juli. Kommunestyrets vedtak i sak 71/1 er påklaget av Andreas Andersen og Louise Bergstrøm, datert , Nina Instefjord og Christina Neumann,datert , og Follo BBL, datert Klagene er rettidig fremsatt innen klagefristens utløp og legges nå frem for behandling i utvalg for miljø, plan- og byggesaker, jf. plan- og bygningslovens 1-9 og Klagene omhandler stenging av krysset mellom Sorenskriver Ellefsensvei (SEv) og Sagaveien, og etablering av ny avkjøring fra Sagaveien til SEv og framtidig nytt bolig- og næringsområde på Kopås Øst. Klagerne mener trafikksikkerhet for myke trafikanter ikke er godt nok utredet og ivaretatt i planen. De mener primært at ny avkjøring til Sorenskriver Ellefsensvei mellom Sagajordet og bebyggelsen bør tas ut av planen. De fremmer også flere forslag til alternative løsninger. Argumentasjon og forslag til løsninger er nærmere referert under. Klagerne har også spørsmål til saksbehandling og erstatning. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Som innstillingen, men det gis ikke oppsettende virkning på pkt. g i kommunestyrets vedtak i sak 71/1. 3. Klager fra Andersen/ Bergstrøm datert , Instefjord/ Neumann datert og Follo BBL datert , på vedtak om omregulering av reguleringsplan for Husvik-Gylte (Kst.sak 71/1), tas delvis til følge. Gammel adkomst til Sorenskriver Ellefsensvei opprettholdes. Regulert ny adkomst tas ut av planen. Evt. ny adkomst til Kopås øst må løses gjennom egen regulering. Endringene er i tråd med tidligere hørte alternativ og ansees dersom som mindre vesentlige. Endringer i reguleringsplan for Husvik-Gylte som angitt over vedtas i hht plan og bygningslovens Saken oversendes Kommunestyret for endelig vedtak. 4. Klager fra Andersen/Bergstrøm datert , Instefjord/ Neumann datert og Follo BBL datert , på vedtak om omregulering av reguleringsplan for Husvik-Gylte (Kst.sak 71/1), tas delvis til følge. Utvalg for plan og utvikling anfører selv hvilke klagepunkter de mener skal tas til følge og ikke tas til følge, samt hvilke justering av avkjørsler og tilhørende justering av formålsgrenser i plankart og bestemmelser dette medfører. Justering av formålsgrenser er vesentlig. Endringer i reguleringsplan for Husvik-Gylte som angitt over vedtas utlagt til offentlig ettersyn i henhold til plan og bygningslovens 12-1 og Miljømessige konsekvenser: Vurdert under. Økonomiske konsekvenser:

39 Sak 97/11 Byggesøknad om etablering av fortau og ny avkjøring til Sorenskriver Ellefsensvei er mottatt og behandlet. Byggetillatelse er gitt og arbeider igangsatt. Rådmannen har som byggherre imidlertid foreløpig stanset arbeidene i påvente av klagesaksbehandlingen. Gjennomføring av byggearbeidene var planlagt til 211, og maskiner og mannskaper kunne potensielt bli stående i påvente av klagesaksbehandling, særlig dersom det gis oppsettende på planvedtaket. Kommunen har imidlertid mange pågående byggeprosjekt, og vil ikke tape på at stenging av eksisterende og etablering av ny avkjørsel må vente. Etablering av fortau og øvrige tiltak vedtatt gjennom omreguleringen kan videreføres som planlagt. Gjennomføring av stenging av eksisterende avkjørsel og etablering av ny gjennomføres i tråd med utbyggingsavtale mellom Frogn kommune, Heitman & Son AS og Vindfangerbukta båtforening. Andersen/ Bergstrøm framsetter at plassering av avkjørsel mellom sagajordet og bebyggelsen vil få negativ betydning for boligprisene i området og det må vurderes om det er basis for erstatning fra Frogn kommune til huseierne i området. Instefjord/ Neumann ber om tilbakemelding om i hvilken grad de har krav på erstatning. Erstatningsspørsmålet er ikke en del av klagesaken, og rådmannen vil først ta dette opp til vurdering dersom det innkommer krav om erstatning. Når området på Kopås øst skal etableres må det imidlertid gjøres en ny vurdering av blant annet trafikkmengde og støy for å vurdere om det er behov for ytterligere skjerming/ trafikksikring. Vurdering: Reguleringsplan for Husvik-Gylte ble først vedtatt av Kommunestyret i Frogn , etter flere høringer. Omregulering ble vedtatt i juni 21 og februar 211. Samlet saksframstilling fra flere av behandlingene følger vedlagt, med noen vedlegg, som grunnlag for de videre vurderingene, se oversikt nederst og vedlegg 3-4. Vedtaket som påklages lyder som følger; A. Forslag til justert reguleringsplan for Husvik-Gylte (søndre del) datert vedtas i medhold av plan og bygningsloven av 28, Endringene i forhold til høringsforslag framgår av saksframstillingen og omfatter: a. Etablering av permanent fortau langs Sagaveiens vestside fra kryss Sorenskriver Ellefsensvei (SEv) til kryss Husvikveien b. Kryssløsning Husvikveien x Sagaveien trinn 1, jfr høringsforslag blir den permanente/ eneste løsningen i planen, med fortau langs vestsiden av krysset c. Fortau langs Husvikveien på vest/sørsiden av eksisterende veibane hele veien fra kryss Sagaveien til kryss Tingveien. Dette med unntak av svingen mellom avkjøring til Trafotomta (T24) og Husvikholmen, der veibanen forskyves ut i svingen. Fortau legges inntil ny veibane i innersving (vestsiden) d. Undergang ved avkjøring Trafotomta (T24) endres til opphøyd gangfelt. e. Opphøyd gangfelt over Husvikveien også ved nedgang til båtanlegg i Vindfangerbukta, trapp lenger øst fjernes f. For øvrig plane gangfelt som angitt i plankart g. Etablering av ny avkjørsel til SEv nord for den som stenges, etableres etappevis h. Mindre justering og oppstramming av avkjørsel til parkeringsområde T22/T23 i. Bestemmelsenes 4, 5, 7, 9, 1, 12, 13 og 14 justeres tilsvarende som følge av ovennevnte endringer.

40 Sak 97/11 j. Det inntas også i bestemmelsene at det skal avsettes plass for avfallshåndtering for området (containere) innen landområdet for S17, dvs i område T3 Vedtaket om stenging av eksisterende avkjørsel til Sorenskriver Ellefsensvei (SEv) og etablering av ny avkjørsel framgår av punkt g. I henhold til planbestemmelsene skal ny avkjørsel være etablert før eksisterende kan stenges. Innkomne klager: Andersen/ Bergstrøm, vedlegg 1 klager på lukking av eksisterende kryss Sagaveien x Sorenskriver Ellefsensvei og etablering av ny avkjørsel til SEv nord for bebyggelsen. Eksisterende avkjørsel bør ikke lukkes. Alternativt bør det etableres tilkjørsel til SEv via parkeringsplassen (jfr illustrasjon 1 i uttalelsen). Slik løsning vil kun beslaglegge 6 p-plasser. Adkomst til Kopås øst (framtidig) bør ligge nord for Sagajordet. Dersom adkomst likevel etableres som regulert bør SEv rett nord fro nr. 4 stenges med bom eller kraftige fartshumper. Følgende begrunnelse fremmes for klagen; - Den nye avkjørselen til Sorenskriver Ellefsensvei sør for fotballbanen er mindre trafikksikker enn eksisterende kryss Sorenskriver Ellefsensvei/ Sagaveien som foreslås lukket. - Eksisterende avkjørsel vurderes som uhensiktsmessig men ikke farlig (ingen uhell siste 1 år) - Det refereres til forslag til tiltak for trafikksikring av eksisterende kryss i høringsuttalelse fra Follo boligbyggelag på vegen av Ringedammen Borettslag (tydelig skilting, eks. vikeplikt og full stopp, oppsetting av speil, fjerning av vegetasjon, fartshumper). Disse anbefales. - Myke trafikanter ferdes i dag trygt fra bebyggelsen til fotball/skøytebanen. Ny regulert avkjørsel til SEv og Kopås Øst vil stenge slik adkomst. Barn må da krysse vei. - SEv/Vindfangerveien fungerer også som friområde for barn i området. Ringedammenområdet er ikke egnet for økt trafikk. Barn fra områdene lenger sør (Hagenbakken, Bentsebakken; Vindfangerveien mv) vil også bli berørt av en evt. ny vei,. - Det er beregnet at myke trafikanter i området vil eksponeres for trafikkøkning på biler årlig (trafikk til parkeringsplass og fotballbane, økning fra 292 til 219 biler) - Trafikkvurdering av krysset Sorenskriver Ellefsensvei/Sagaveien mangler (skulle vært gjennomført før seneste høring, ref. saksframstillingen) - Rådmannens vurdering av Follo Boligbyggelags høringsuttalelse er ikke riktig. Det er i dag ikke sikker adgang til sagajordet fra bebyggelsen i nord. Barn fra andre områder må allerde krysse en vei for å komme til Sagajordet. Etablering av avkjørsel nord for Sagajordet vil dermed ikke endre trafikksikkerheten for disse nevneverdig. Følgende spørsmål blir også framsatt i klagen (vedlegg 1); - Er det i overensstemmelse med gjeldende lov å påbegynne arbeidet før planen er kunngjort og evt. klager er behandlet Instefjord/ Neumann, vedlegg 2 støtter momenter i klage fra Andersen/ Bergstrøm og fremmer i tillegg noen spørsmål og kommentarer

41 Sak 97/11 - Etterlyser informasjon om planen og varsel i forkant av igangsatt veibygging. På hvilket juridisk grunnlag har kommunen evt unnlat å informere/ varsle? Det stilles videre spørsmål til om utbygging av Kopås øst er vedtatt og i så fall hvorfor nærmeste naboer ikke er varslet. Om så er tilfelle vil vedtak om slik utbygging også påklages Klager påpeker også en tidligere uttalelse til saken skrevet på vegne av Sorenskriver Ellefsensvei 4 (se høringsuttalelse, vedlegg ). Klager har ikke sluttet seg til innholdet i uttalelsen. Vurderinger mht vernesonen (antikvarisk spesialområde) etterlyses, med henvisning til bevaringsfokus ved behandling av søknader for andre byggetiltak i området. Videre forslås det vikeplikt fra Slyngveien eller omlegging av veien nedenfor Lilleulv for å muliggjøre flytting av avkjørsel nordenfor Sagajordet. Follo BBL, vedlegg 5 påklager etableringen av ny avkjørsel Sorenskriver Ellefsens vei syd for idrettsbanen, og stengningen av dagens avkjørsel i krysset SEv/Sagaveien. Klager mener at forholdet til myke trafikanter ikke er vektlagt, og at alternative muligheter for å utbedre dagens avkjørsel i krysset SEv/Sagaveien ikke er tilstrekkelig vurdert. Det anmodes om at dagens avkjørsel/kryss utbedres og at fremtidig avkjørsel til nytt boligfelt og næringsområde på Kopås legges nord for idrettsbanen. Dette vil gi en bedre atkomst til områdene, samtidig som de myke trafikantenes sikkerhet blir ivaretatt. Rådmannens kommentar til innkomne klager: Klagenes innhold og begrunnelse Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn ved annonsering i Amta desember 29, og varsel til partene per brev datert Siden høringsforslaget omfattet endring av trafikkmønster i Drøbak nord ble partslisten utvidet til å omfatte alle eiendommer fra Hagenbakken og nordover. For eiendommer tilknyttet Ringedammen borettslag ble Follo BBL tilskrevet, som oppgitt formell eier av eiendommen i eiendomsregistret. Rådmannen anser at varsling og informasjon i plansaken har vært tilstrekkelig. Vedtak har også blitt annonsert i avis og på kommunens hjemmeside. Rådmannen beklager at kunngjøring av omreguleringsvedtaket kom seint. Dette skyldtes sykemeldinger i enheten. Byggesøknad er som nevnt mottatt og behandlet i medhold av vedtatt regulering. Byggetillatelse og igangsetting av arbeider er dermed lovlig. Det som er omsøkt er ny adkomst til og med Sorenskriver Ellefsensvei og Vindfangerveien. Videre etablering av vei betjening av framtidig nytt bolig- og næringsområde på Kopås øst får komme siden. Selv om arbeidene er lovlig igangsatt har rådmannen likevel stanset arbeidene i påvente av at klagesaken skal behandles. Dette vurderes som rimelig. Rådmannen ønsker heller ikke å ta noen risiko mht gjennomføring av tiltak som kan bli vedtatt tilbakeført. Utvalg for plan og utvikling vil avgjøre saken mht dette. Konkret utbygging av Kopås Øst er ikke vedtatt. Dette vi måtte gjøres gjennom en egen reguleringsplan med tilhørende prosess. Arealene er imidlertid i kommuneplanen avsatt til framtidig nærings og boligformål. Ny adkomst til Sorenskriver Ellefsensvei ble i høringsforslaget foreslått dimensjonert for å betjene trafikk også til framtidig bolig- og næringsområde (veibredde, videreføring av fortau). Dette ble vedtatt. Det hevdes at trafikkvurdering av krysset Sorenskriver Ellefsensvei/Sagaveien mangler. Klager refererer til saksframstillingen at dette skulle vært gjennomført. Trafikkmønster og

42 Sak 97/11 sikkerhet er vurdert i saken. Rådmannen påpeker imidlertid i saksframlegget at man før etablering av Kopås Øst området må gjennomføre en ytterligere trafikkvurdering for å se om tiltak i vedtatte plan elr tilstrekkelige eller om utvikling av Kopås øst vil medføre så mye trafikk at det blir behov for andre tiltak, eks. opphøyd gangfelt/ undergang el. Dette må vurderes konkret i forbindelse med framtidig regulering av Kopås øst. Veibredde som regulert er dimensjonert for framtidig trafikk. Trafikksikringsløsninger er imidlertid kun dimensjonert for trafikk til eiendommene og parkeringsplass i området. Spørsmål mht krav om erstatning ansees tilstrekkelig besvart under økonomiske vurderinger over. Vurdering av klagegrunner Follo boligbygglag fremmet likelydende begrunnelse for sitt høringsforslag som det klagene her begrunnes med, nemlig at barn i Ringedammen området i dag har fri og trygg adgang til Sagajordet og skogområder på Kopås. En ny vei her vil medføre at disse må krysse vei for å komme til lekearealene. Rådmannen er enig med klagerne i vurderingen om at noen barn uansett må krysse vei ikke er logisk holdbar. Rådmannen er også enig i at etablering av ny avkjørsel til SEv som regulert vil redusere bomiljøkvaliteten for Ringedammen. Rådmannen er imidlertid ikke enig i at regulert avkjørsel er mindre trafikksikker enn eksisterende avkjørsel til SEv. Flere parter påpekte ved oppstart av planarbeid og under høringen at krysset var trafikkfarlig (se vedlegg 3c og 4a). Rådmannen befarte området og vurderte diverse avbøtende tiltak slik som fjerning av vegetasjon, etablering av speil eller skilting, men konkluderte med at avkjøringen burde stenges. Det kom også inn innspill om etablering av ny adkomst andre steder. Plasseringen sør for Sagajordet ble valgt fordi dette gav mulighet til at biler kan stå og vente i SEv i samme plan som Sagaveien før utkjøring i krysset. Rådmannen mener at forslag om at avkjøring til SEv skal gå gjennom parkeringsplassen mellom Sagaveien og SEv må avvises av samme grunn. Dersom avkjøring legges her vil krysset bli uoversiktlig og store deler av parkeringsplassen vil gå med til å heve veien opp til samme nivå som Sagaveien. Ref. snittegninger som fulgte høringsforslaget. Vurdering av nye forslag til løsninger Skilting av Slyngveien ble også vurdert. Det ble også vurdert å løse kryssutfordringene i området i et eller to større kryss. Både rundkjøringer, Y og T kryss ble vurdert. Det er imidlertid utfordringer mht terreng og arealer i området. Det er ikke hensiktsmessig at avkjøringer ligger nær hverandre, særlig der kryss er uoversiktlige. Slyngveien er eksempelvis bratt. Dette taler mot å flytte ny avkjøring til Kopås øst til nord for Sagajordet. Det er også hellende terreng foran Jobubygget, kryss Sagaveien-Husvikveien. Her må svingradius være tilstrekkelig for å få større båter gjennom krysset. Det er også ønskelig at biler her kan vente i tilsvarende plan som krysset for å gi et oversiktlig og trafikksikkert kryss. Mulige løsninger der ny avkjøring til Kopås øst ble integrert i krysset Sagaveien-Husvikveien la beslag på store arealer med delvis parallelle veier. Dette er ikke å anbefale. Kopåsområdet utgjør en mulighet til ny bebyggelse i/ nær Drøbak. Med henvisning til tettheten i bebyggelsen i Drøbak maner rådmannen til arealeffektivitet ved utvikling av områdene i Husvik-Kopås. Rådmannen mener at klagene ikke gir grunnlag for å fatte nytt og annet vedtak enn det som ble gjort , selv om dette går noe på bekostning av bomiljøkvalitet for Ringedammen.

43 Sak 97/11 Dersom utvalget ikke ønsker å belaste bomiljøet i Ringedammen området ser Rådmannen to løsninger. Disse er framsatt som alternative innstillinger til vedtak i saken Enten som framsatt i alternativ innstilling 3 at at trafikkfarlig avkjørsel til SEv opprettholdes som regulert i 27 og at ny avkjøring til Kopås øst i sin helhet må løses gjennom framtidig regulering. Da må etablering av ny vei bekostes av kommunen/ framtidig ny utbygger og ikke gjennom fordeling av kostnader gjennom utbyggingsavtale inngått i 21. Alternativ (alt. Innstilling 4) kan utvalget be rådmannen utrede og tegne ut andre justeringer av avkjøringer og tilhørende formålsgrenser og bestemmelser. Slike endringer vurderes som vesentlige slik at endringene må legges ut til nytt offentlig ettersyn. Vurdering av oppsettende virking på vedtak Etter forvaltningslovens 42 skal det når det foreligger klage på vedtatt plan vurderes om det skal gis oppsettende virkning på planvedtaket. Arbeidene med etablering av ny avkjøring er igangsatt, men stanset av kommunen som utbygger i påvente av behandling av klagesaken. Rådmannen anbefaler nå at gjenopptagelse av arbeidene med ny avkjøring også avventer Fylkesmannens sluttbehandling av klagen. Evt. tilbakeføring av arealer til opprinnelig stand blir dermed de samme uavhengig av om klagene blir tatt til følge av utvalget eller hos Fylkesmannen. Kommunen som tiltakshaver vil uansett stå ansvarlig for tilbakeføring dersom det gis medhold i noen av klagepunktene. Rådmannen anbefaler på dette grunnlag at det gis oppsettende virkning på pkt. g i kommunestyresak 71/1 i forhold til etablering av ny avkjørsel. Konklusjon: Rådmannen finner ikke grunnlag for å ta klager fra Andersen/ Bergstrøm, Instefjord/ Neumann og Follo BBL til følge. Rådmannen anbefaler at kommunestyrets omreguleringsvedtak i sak 71/1 opprettholdes, men at det gis oppsettende virkning på pkt. g i vedtaket. Rådmannen i Frogn, Harald K. Hermansen Vedlegg: 1. Brev fra Andersen/ Bergstrøm, Sorenskriver Ellefsensvei 4 datert , med klage på vedtak i kommunestyresak 71/1. 2. Brev fra Instefjord/ Neumann, Vindfangervien 11 A og B datert , med klage på vedtak i kommunestyresak 71/1. 3. Samlet saksframstilling fra vedtak om omregulering, kommunestyresak 17/1 med følgende vedlegg:

44 Sak 97/11 a. Kart som viser ny avkjørsel fra Sagaveien til Sorenskriver Ellefsensvei / Kopås Ø b. Kart som viser planstatus før omregulering (regplan som vedtatt 27) c. Oppsummering og vurdering av høringsuttalelser til omregulering 4. Samlet saksframstilling fra vedtak av reguleringsplanen i 27, kommunestyresak 6/7 med følgende vedlegg: 5. Brev fra Follo BBL datert , med klage på vedtak i kommunestyresak 71/1. 6. Samlet saksfremstilling fra 1.gangs behandling omregulering, MPB-sak 184/9 med følgende vedlegg: a. Oppsummering og vurdering av innspill til omregulering. Følgende dokumenter ligger på saken: Høringsuttalelser og merknader til oppstart av omreguleringsarbeid (som referert i vedlegg 3c og 4a). Øvrige dokumenter knyttet til reguleringssaken, omreguleringssaker og byggesøknad om etablering av fortau og ny avkjøring Sorenskriver Ellefsensvei. TILBAKE TIL SAKLISTEN

45 Sak 98/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 98/11 GNR 9 BNR 9 DALSBAKKEN - GLENNE. GANG/SYKKELVEI - REGULERING ANNEN GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Knut Bertheussen Arkivsaksnr.: 9/1898 Løpenr.: 11793/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: GNR 9/9 Saknr 98/11 Møtedato INNSTILLING: Innstilling: I forslag til reguleringsplan for gang-/sykkelvei Dalsbakken Glennekrysset, vist på plankart dat , revidert , og i bestemmelser dat , sist rev , gjøres følgende endringer: Nye bestemmelser: Fornminne R sikres særskilt mot inngrep i anleggsfasen. Byggeplan skal være godkjent og kvalitetssikret av Statens vegvesen før arbeidet kan settes i gang. Opprettet bestemmelse 2.1: Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares, og etablering av ny vegetasjon skal gjenspeile naturlig vegetasjon i området. Det er forbud mot innføring av svartelistede arter innenfor planområdet. Sløyfe bestemmelser: Bestemmelsenes 2.3 og 5.1 sløyfes. Plankartet justeres slik: Gang-/sykkelvei fra busslomme for sydgående buss forlenget 15-2m, slik at fotgjengerkryssingen kan skje ca. 2m syd for busslommen. Det legges til rette for sikker fotgjengerkrysning direkte over fv. 156 ved krysset Garderengveien x fv Glenneveien utvides i Glennekryssets østgående løp, slik at trafikken ikke hindres av biler som skal til venstre inn på innfartsparkeringen. Gårdsveien legges om slik at den kommer tilnærmet vinkelrett på Glenneveien. Det utarbeides E-tegning som viser krysstegning med sporingskurver for vogntog. Tegningen skal også viseskillet mellom kjørevei og busslommer, og tilstrekkelig breddeutvidelse for kurve på kjøreveien langs busslommene. Reguleringskartet justeres i h.h. til dette. Det tegnes inn anleggsbeltet rundt innfartsparkeringen. Anleggsbeltet skal i sin helhet vises korrekt i h.h.t. Miljøverndepartementets spesifikasjon for tegneregler. Endringene ansees som mindre. Med disse endringer, og i medhold av plan- og bygningslovens vedtas planforslaget

46 Sak 98/11 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Forslag til gang-/sykkelvei på strekningen Dalsbakkene Glennekrysset har vært lagt ut til høring og sendt på ettersyn. Mottatte merknader gir grunnlag for en del tekniske tilpasninger i hovedsak innenfor reguleringsplanens avgrensning og formål. Med slike endringer innstiller rådmannen på at planforslaget kan vedtas endelig. Bakgrunn for saken: Utvalget behandlet i sitt møte under sak 16/1 forslag til reguleringsplan for Dalsbakkene Glenne. Utvalget vedtok å justere planforslaget noe, og å sende planforslaget på høring og å legge det ut til offentlig ettersyn. Forslaget har vært lagt ut til ettersyn i tiden til På grunn av ufullstendige arkeologiske undersøkelser, er annen gangs behandling utsatt. Utfyllende registreringer er nå foretatt og planforslaget legges fram til 2. gangs behandling med mottatte merknader. Utvalgssak 16/1 vedlegges. Utlagt plankart sist rev og bestemmelser sist rev , vedlegges. Formelle forhold. Planforslaget har blitt sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygingslovens Etter samme bestemmelse tas planforslaget opp til behandling med de merknader som er kommet inn. Forslaget legges fram for kommunestyet til endelig vedtak etter plan- og bygningslovens Det er ikke meldt innsigelse til forslaget. Innregistrerte merknader. Det er innregistrert følgende merknader: 1. Akershus Fylkeskommune, dat , og e-post dat. 5. Juli 211.

47 Sak 98/11 2. For husstandene i Garderengveien Atle Petersen, innregistrert Statens vegvesen, dat Fylkesmannen i Oslo og Akershus, dat Kopi av merknader vedlegges. Merknadenes innhold/rådmannens vurdering. 1. Akershus Fylkeskommune, dat , og e-post dat. 5. Juli 211 Planen er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende fylkesplan/-delplaner. Planområdet er undersøkt for fredete kulturminner. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet ett automatisk fredet kulturminne er registert umiddelbart utenfor reguleringsområdet på motsatt side av fv Ber om at fornminnet sikres i anleggsfasen. Ellers ingen merknader. Rådmannens vurdering. Fornminnet sikres ved egen bestemmelse: Fornminne R sikres særskilt mot inngrep i anleggsfasen. 2. For husstandene i Garderengveien Atle Petersen, innregistrert Ber om at det legges inn tiltak som gir sikker kryssing for fotgjengere fra Garderengveien over fv. 156 til gang-/sykkelveien. Rådmannens vurdering. Ev. egen gang-/sykkelvei ca. 75m, på vestsiden av fv. 156 fra Garderengveien fram til bussholdeplass/fotgjengerovergang, vil fungere for fotgjengertrafikk som skal til/fra buss eller videre nordover langs fv. 156, men ikke for fotgjengertrafikk mot Dal eller Blylaget. Rådmannen ser derfor som det beste forslaget at det sikres fotgjengerkrysning direkte over fv. 156 ved krysset Garderengveien x fv Fartsgrense på stedet er 6 km./t. Rådmannen anbefaler at slik løsning sikres i planforslaget. 3. Statens vegvesen, dat Busslomme for sydgående kollektivtrafikk fv. 156 er lagt opp til at fotgjenger skal krysse fylkesveien foran bussen i busslommen. Dette krever at busslommen må anlegges minst 15m foran krysningspuntet. - Østgående felt i Glenneveien bør gjøres bredere, slik at trafikken ikke hindres av biler som venter på å få svinge inn på innfartsparkeringen. - Gårdsveien fra gnr. 5, bnr. 2 bør gå vinkelrett inn på Glenneveien. - Det kreves detaljplantegning som viser krysstegning med sporingskurver for vogntog. Busslommene må vises med skillelinjer mellom kjørevei og busslomme. Det må sikres og vises areal for breddeutvidelser i kurve på kjørevei langs busslommene. - Plankartet må vise areal for anleggsbeltet rundt innfartsparkeringen. Anleggsbeltet må vises korrekt i h.h.t. Miljøverndepartementets spesifikasjon for tegneregler. - Bestemmelser som krever at byggeplan skal være godkjent og kvalitetssikret av Statens vegvesen før arbeidet kan igangsettes Detaljpanen bør legges til grunn for reguleringsplanen, men ikke nødvendigvis for opparbeidelse av anlegget Det gis vanligvis ikke ferdigattester på gang- og sykkelveier. Rådmannens vurdering. Rådmannen anbefaler at vegvesenets merknader tas til følge ved at:

48 Sak 98/ Gang-/sykkelvei fra busslomme for sydgående buss forlenget 15-2m, slik at fotgjengerkryssingen kan skje ca. 2m syd for busslommen. Sikten blir da ivaretatt. Forlengelsen skjer innenfor areal avsatt til veiformål. Glenneveien utvides i Glennekryssets østgående løp, slik at trafikken kan gå uhindret av biler som skal til venstre inn på innfartsparkeringen. Utvidelsen skjer innenfor areal avsatt til veiformål. Gårdsveien legges om slik at den kommer tilnærmet vinkelrett på Glenneveien. Reguleringen utvides til å omfatte hele omleggingen. Det utarbeides E-tegning som viser krysstegning med sporingskurver for vogntog, og busslommene ved Glenneveien som viser skillet mellom kjørevei og busslomme, og tilstrekkelig breddeutvidelse for kurve på kjøreveien langs busslommene. Reguleringskartet justeres i h.h. til dette. Plankartet skal vise areal for anleggsbeltet rundt innfartsparkeringen. Anleggsbeltet skal i sin helhet vises korrekt i h.h.t. Miljøverndepartementets spesifikasjon for tegneregler. Det legges inn følgende ny bestemmelse: Byggeplan skal være godkjent og kvalitetssikret av Statens vegvesen før arbeidet kan settes i gang. Bestemmelsenes 2.3 og 5.1 sløyfes. 4. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, dat Det bør gjøres utbedring av støyforholdene dersom det ligger boliger i rød sone. Det bør tas med en bestemmelse om forbud mot innføring av svartelistede arter innenfor planområdet.. Rådmannens vurdering. Det ligger ikke boliger i rød sone langs reguleringsområdet det ligger ingen boliger eller fritidsboliger i det hele tatt langs reguleringsområdet. Utbedringstiltak for å redusert støy ansees derfor uaktuelt. Bestemmelse om forbud mot innføring av svartelistede arter innenfor planområdet legges under besteemmelsenes 2.1. Bestemmelsenes 2.1 vil da i sin helhet lyde: Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares, og etablering av ny vegetasjon skal gjenspeile naturlig vegetasjon i området. Det er forbud mot innføring av svartelistede arter innenfor planområdet. Alternativer: 1. Som innstillingen. 2. I forslag til reguleringsplan for gang-/sykkelvei Dalsbakken Glennekrysset, vist på plankart dat , revidert , og i bestemmelser dat , sist rev , gjøres følgende endringer: Nye bestemmelser: Fornminne R sikres særskilt mot inngrep i anleggsfasen. Byggeplan skal være godkjent og kvalitetssikret av Statens vegvesen før arbeidet kan settes i gang. Opprettet bestemmelse 2.1: Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares, og etablering av ny vegetasjon skal gjenspeile naturlig vegetasjon i området. Det er forbud mot innføring av svartelistede arter innenfor planområdet. Sløyfet bestemmelser:

49 Sak 98/11 Bestemmelsenes 2.3 og 5.1 sløyfes. Plankartet justeres slik: Gang-/sykkelvei fra busslomme for sydgående buss forlenget 15-2m, slik at fotgjengerkryssingen kan skje ca. 2m syd for busslommen. Det legges til rette for sikker fotgjengerkrysning direkte over fv. 156 ved krysset Garderengveien x fv Glenneveien utvides i Glennekryssets østgående løp, slik at trafikken ikke hindres av biler som skal til venstre inn på innfartsparkeringen. Gårdsveien legges om slik at den kommer tilnærmet vinkelrett på Glenneveien. Det utarbeides E-tegning som viser krysstegning med sporingskurver for vogntog. Tegningen skal også viseskillet mellom kjørevei og busslommer, og tilstrekkelig breddeutvidelse for kurve på kjøreveien langs busslommene. Reguleringskartet justeres i h.h. til dette. Det tegnes inn anleggsbeltet rundt innfartsparkeringen. Anleggsbeltet skal i sin helhet vises korrekt i h.h.t. Miljøverndepartementets spesifikasjon for tegneregler. Plankartet skal vise areal for anleggsbeltet rundt innfartsparkeringen. Anleggsbeltet skal i sin helhet vises korrekt i h.h.t. Miljøverndepartementets spesifikasjon for tegneregler. Endringene ansees som så vidt omfattende at ny utlegging er påkrevd. Med disse endringer, og i medhold av plan og bygningslovens 12-1 sendes forslaget ut på fornyet høring og legges ut til offentlig ettersyn. 3. I forslag til reguleringsplan for gang-/sykkelvei Dalsbakken Glennekrysset, vist på plankart dat , revidert , og i bestemmelser dat , sist rev , gjøres følgende endringer. Utvalget setter selv ønskede endringer. Miljømessige konsekvenser: Bedring av sikkerhet for myke trafikkanter. Bruk av ikke stedegen vegetasjon/masser er sikret i bestemmelsene. Økonomiske konsekvenser: I sak ble det antydet kr. 6.5 mill i samlete utgifter for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Kommunen har forutsatt forskuttering. Vurdering: Merknadene medfører kun mindre justeringer og presiseringer av planforslaget. Det er ingen endringer i arealbruk korrekt arealbetegnelse på anleggsbeltet er å anse som en teknisk tegnefeil arealbruken går uansett klart fram av utlagt planforslag. Omlegging av gårdsveien fra gnr. 5, bnr 2. går ubetydelig utenfor reguleringsgrensen, men berører ikke areal av verdi for jordbruk/skogbruk, friluftsliv, eller naturvern. Rådmannen anbefaler at planforslaget justeres i samsvar med vurderinger gitt til den enkelte merknad,. Justeringene er å anse som mindre endringer av planforslaget som har vært lagt ut og sendt på høring. Fornyet ettersyn er derfor ikke nødvendig.

50 Sak 98/11 Planforslaget legges fram for kommunestyret med anbefaling om endringene, og at revidert plan vedtas endelig. Konklusjon: Planforslaget justeres i hovedsak i h.h. til merknader, og vedtas endelig. Rådmannen i Frogn, den 11. juli 211 Harald Karsten Hermansen Vedlegg: 1. Utvalgssak 16/1. 2. Utlagt plankart sist rev og bestemmelser sist rev Merknader 4 stk. Følgende dokumenter ligger på saken: - Reguleringsplanens øvrige dokumenter. TILBAKE TIL SAKLISTEN

51 Sak 99/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 99/11 GNR 51 BNR M.FL.KORNVEIEN - REGULERING NY 1. GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Knut Bertheussen Arkivsaksnr.: 6/1492 Løpenr.: 1361/1 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: GNR 51/118 Saknr 99/11 Møtedato INNSTILLING: I forslag til reguleringsplan for Kornveien, vist på plankart og i bestemmelser, begge sist rev gjøres de endring som rådmannens forslag dat medfører på plankart og i bestemmelser. For øvrig gjøres følgende tilpasninger: Tillegg under bestemmelsenes 2.1. b.: BRA skal ikke overstige 3m². Adkomstveien skal så langt mulig ikke berøre eiendommen 51/379. Byggegrense til vestgrensen på 51/261 settes 4 m fra eiendomsgrense Plankartet påføres eiendommers gnr./bnr. Med disse endringene sendes reguleringsplanforslaget på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens SAKSUTREDNING: Sammendrag: Forslag til reguleringsplan for Kornveien har vært lagt ut til høring og sendt på ettersyn. Planområdet er på 27,3 da, formålet med reguleringen er å legge til rette for bruksendring av hytter, og bygging av nye boliger. Planforslaget legges nå fram med innstilling om at adkomstvei endres vesentlig, og at revidert planforslag legges ut til ny høring. I forslag til reguleringsplan for Kornveien, vist på plankart og i bestemmelser, begge sist rev gjøres de endring som rådmannens forslag dat medfører på plankart og i bestemmelser. Bakgrunn for saken: Forslag til detaljregulering for Kornveien er gitt flere første gangs behandlinger i utvalget: - Sak 18/9 i møte Sak 144/9 i møte Sak 165/9 i møte Valg av veiløsning ble imidlertid ikke avklart og vedtak om ettersyn og høring av planforslag ble ikke fattet før i utvalgets møte , sak 165/9.

52 Sak 99/11 Utvalget fattet da følgende vedtak: Forslag til detaljregulering av Kornveien sendes tilbake til forslagsstiller med følgende krav til endringer: Eiendomsgrensene innenfor planområdet må påvises, og planen eventuelt justeres i henhold til sikre grenser før den legges ut til offentlig ettersyn. I formålet bebyggelse og anlegg lekeplass og felles avløpsanlegg, legges det til felles oppstillingsplass for avfallsbeholdere I bestemmelsenes punkt 1.3. erstattes uttrykket garasjebebyggelse med garasje/uthus. I bestemmelsenes punkt 2.1.d, strykes uttrykket boligenhet. Bestemmelsenes punkt 2.2 oppdateres med felles oppstillingsplass for avfallsbeholdere og det legges til nytt punkt d: Det gis anledning til å oppføre leskur for renovasjonsbeholderne. Dette skal plasseres slik at det ikke vanskeliggjør bruk av arealet til de andre formålene. Gnr 51 bnr 379 og 47 tillegges areal i øst på ca 4 m², som beskrevet i forslagsstillers brev datert Med disse endringene sendes reguleringsplanforslaget på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens Planforslaget har ligget ute på høring i tiden I brev datert med melding om vedtak i sak 165/9 ble det informert om at vedtaket kunne påklages. Vedtak om å legge en plan ut til offentlig ettersyn kan imidlertid ikke påklages. Uttalelser som er mottatt som klager, legges derfor på saken som merknader til planforslaget. For nærmere beskrivelse av planforslag og bakgrunn for saken vises det til samlet saksframlegg for sakene 18/9, 144/9 og 165/9 som vedlegges. Planforslaget: Planforslaget regulerer eiendommene gnr 51 bnr 118, 261, 37, 317, 376, 378, 379, 431, 443, 454, 47, 475 og 55, samt del av Glenneveien. Flere av eiendommene er foreslått sammenføyd og vurdert under ett reguleringsmessig, med mulighet for senere oppdeling. Hensikten er å legge til rette for bruksendring av hytter og oppføring av nye boliger

53 Sak 99/11 Innkomne merknader: Tidligere merknader i forbindelse med planbehandlingen er vurdert i saksframlegg til sakene 18/9, 144/9 og 165/9 og det vises til disse saker. Merknader til planforslag utlagt til ettersyn i samsvar med vedtak i sak 165/9 er: 1. Jon Madsen og Helge Bjørnå, datert (klage) 2. Kirsten Wilhelmsen, datert (klage) og Jon Madsen, datert , og Statens vegvesen, Solbukta vel, datert Fred v. W. Claterbos, datert og Solveig og Gunnar Monsen, datert FolloRen, datert Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Øivind Godø, datert Akershus Fylkeskommune, datert Suzana Akilah, datert Kirsten Wilhelmsen, dat Merknadenes innhold/rådmannens kommentar Merknad Innhold 1.Jon Madsen Renseanlegg på eiendommen 51/378 og Helge Bjørnå, er ikke til hinder for vei over denne datert eiendom (klage) Foreslått regulert vei vil rasere mange hager og komme i konflikt med renseanlegg på 51/379,47. Statens Vegevesen har endret fartsgrensen på Glenneveien til 4 km/t. Det skulle derfor ikke være grunn til å sannere utkjørsler i området. Eksisterende avkjørsel fra 51/431 opprettholdes. Foreslår ny trase til de tre sydligste tomtene med ny vei fra Glenneveien syd for 51/118 og Jettegrytestien som vil følge en naturlig helning i terrenget. Rådmannens kommentar Rådmannen bekrefter at renseanlegget ikke er til hinder for veiløsning over 51/378 Veianlegget slik det er foreslått regulert berører hageanlegg, derimot ikke renseanlegget på 51/379, 47. Uansett valg av trace vil hagemark bli berørt. Glenneveien har mindre streng holdningsklasse, men er gjennomgående f.v. med relativt stor trafikk. Reguleringen tar sikte på utvikling av området Kornveien til et boligområde også med god trafikksikkerhet. Løsning som foreslått er i den sammenheng direkte trafikkfarlig krav til frisikt kan ikke innfris selv om hastighet settes ned til 4 km/time. Flere avkjøringer medfører dessuten at mulighet for fysisk avskjerming mot fylkesveien blir

54 Sak 99/11 vesentlig dårligere. 2. Kirsten Wilhelmsen, datert (klage) og Renseanlegget på eiendommen 51/378 er ikke til hinder for vei over denne eiendom. Rådmannen bekrefter at renseanlegget ikke er til hinder for veiløsning over 51/378 Veiløsning vist på utlagt planforslag kan ikke bygges fordi den vil ødelegge for renseanlegg og infiltrasjon på eiendommen 51/379, 47. Veien ligger på naboeiendom på det aktuelle sted. Dette alene gir ikke grunn til å endre traseen. Veiløsningen medfører at eiendommen får veier på eiendommens tre sider. Det vises til reguleringsbestemmelsenes 1.4 om bevaring av opprinnelig terreng og vegetasjon. Planlagt vei strider mot denne bestemmelse. Berørte grunneier var fornøyd med forslaget som ble vedtatt den Ber om fornyet behandling. 3. Jon Madsen, datert , og Løsningen medfører vei på tre sider av eiendommen 51/378, et forhold som bør tas med i betraktning om ny løsning skal velges. Veiløsninger i planområdet vil uansett komme i strid med bestemmelsen. Det sier seg selv at der veien skal ligge kan ikke terreng og vegetasjon bevares. Bestemmelsen gjelder selvsagt arealer der slik bevaring er mulig i forhold til regulert bruk. Planforslaget blir behandlet på nytt i og med denne sak. Renseanlegget på 51/378 er ikke til hinder for veiløsning over denne eiendom. Teknisk mulighet for vei over eiendommen bekreftes. Verneverdig vegetasjon er registrert, men ikke tatt hensyn til når vei ble regulert Terreng og eiendomsforhold gir utfordringer m.h.t. valg av veitrase og kan derfor berøre vegetasjon som en helst ønsket å bevare. Manglende varsling og mulighet for deltagelse i reguleringsprosessen. Reguleringsprosessen har fulgt ny plan- og bygningslovs bestemmelser m.h.t. deltagelse i planprosessen. Forslaget gir ikke gode veiløsninger det blir lengre utkjøring for mange. Løsningen er ikke trafikksikker. Rådmannen vil fortsatt hevde at den foreslåtte løsning veiteknisk, trafikkteknisk og sikkerhetsmessig er god. Forhold til natur/vegetasjon og eiendomsforhold, medfører

55 Sak 99/11 imidlertid behov for å gjennomgå løsninger på nytt. Ber om at nytt forslag vurderes, og foreslår: Det forrige forslaget sendes ut med en løsning via 51/378 og eiendom 51/431 beholder eksisterende vei. 4. Statens vegvesen, Solbukta vel, datert Tidligere innspill er tatt med i reguleringsplan og bestemmelsene. Har ingen vesentlige merknader til planforslaget. Planforslaget er tilnærmet feltutbygging. Forslaget bryter med intensjonene i RPR for Oslofjorden fordi det umuliggjør en framtidig sammenkopling med eller sammenheng til bade og friområdet Slora, og økt fare for forurenset utslipp. Planforslaget vil skape vesentlig trafikkøkning Det må tas hensyn til berørte tomteeieres mening og ønske om veiløsninger 6. Fred v. W. Claterbos, datert og Renseanlegg på 51/378 ligge ikke i veien for ny atkomstvei. Vurderes samlet, men ikke slik at 51/431 får egen avkjørsel til fv. Tas til etterretning Reguleringen innebærer ingen feltutbygging det vises spesielt til bestemmelsene om min. tomtestørrelse 1m² og utnyttelse 17% BYA/tomteareal. Reguleringen innebærer en videreutvikling av et etablert byggeområde Planforslaget medfører ingen økt blokkering av adkomst til friområder, snarere tvert om. Avkloakkering vil skje via felles renseanlegg dagens (delvis) dårlige separatløsninger blir erstattet. Vesentlig del av LNF-område er avsatt lekeplass/grøntområde og som sikrer grønn korridor til områden mot Hasla. Planforslaget innebærer 5 nye tomter, 1 ikke bebygd eksisterende tomt, og 6 bebygde tomter totalt 12 boligtomter. Dersom det regnes 4 turer til/fra den enkelte bolig, vil ÅDT i kryss mot Glenneveien bli 96 som ikke i betydelig grad forringer miljøet. Tomtedeling vist på plankartet viser store tomter. Dette blir gjort. Rådmannen bekrefter at renseanlegget ikke er til hinder for ny adkomstvei.

56 Sak 99/ Solveig og Gunnar Monsen, datert Ny trase for atkomstvei blir dobbelt så lang, tre ganger så dyr som nødvendig. Adkomst til bnr 376 er helt ubrukelig Forslaget medfører muligens dobbel, ekstra veilengde til eiendommen 51/118, men total veilengde innenfor hele reguleringsområdet blir i hovedsak uendret uavhengig av hvilken av de foreslåtte løsninger som velges. Det er ikke gjort kostnadsoverslag for de ulike veiløsninger Endret byggegrense på tomt 51/261 bes redusert til opprinnelige 4m. I følge saksbehandler Thinn er byggegrensen langs vestre grense endret pga verdifull vegetasjon, noe som ikke stemmer. Justert byggegrense over 51/261 er satt ut fra behov for bevaring av terreng og vegetasjon, rådmannen ser imidlertid at verdien av den eksisterende vegetasjon ikke er vesentlig. Rådmannen anbefaler at byggegrensen flyttes til 4m fra eiendomsgrense. Eiendommen blir den eneste som får adkomst via denne del av Havreveien. Deres adkomst og bruk kan derfor her velges etter eget ønske. Er imot stengning av Haverveien hvor de har tinglyst veirett. Markert innkjørsel til 53/315 samsvarer ikke med tomtens eksisterende og/eller naturlige atkomst. Protesterer mot opprettelse av avfallsplass opp mot deres oppgang og parkeringsplass. Avfallsplass bør ikke plasseres på lekeplass. Har godkjente renseanlegg med utløp til bekk nedenfor deres parkeringsplass. Bør være maks grense for hvor store bygg man kan sette opp. 8. FolloRen, datert Anbefaler felles beholdere på regulert areal. Mottakspunkt for renovasjon er ikke fastlagt i detalj i reguleringen, men avhenting vil uansett måtte skje fra Kornveien. Bestemmelsene krever leskur plassert slik at det ikke vanskeliggjør bruk av arealet som grøntareal/lekeplass Rådmannen kan ikke se at det vil oppstå konflikter. Utslippet må tas hånd om i forbindelse med overvannshåndteringen innenfor reguleringsområdet. Er fastsatt i bestemmerlsene som 17% BYA/tomteareal. Behov for begrensning i BYA vurderes Tas opp i f.m. byggesakene.

57 Sak 99/11 9. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Øivind Godø, datert Minner om RPR- O, og at det tas hensyn til landskapsbildet, og at det opprettholdes korridorer/funksjonsområder for fugl og annet vilt. Fraråder å omdisponere LNF området til byggeområde. Dette medfører at landskapet vil fremstå som ytterligere nedbygget. LNF området består av lettbrukt fulldyrka jord. Landbruksavdelingen fraråder generelt omdisponering av jordressurser i strid med kommuneplanen. Tilfreds med at planen gir kjøreatkomst til gnr 51 bnr 376 og 317. Det er råsmannens oppfatning at RPR-O i denne regulering er tatt hensyn til, ved at det reguleres store tomter, at det er avsatt arealer for bevaring av terreng og vegetasjon, og at deler av LNFområdet er avsatt til lekeplass og grøntstruktur. LNF-området som i planforslaget er omdisponert, er pr. dato ikke i bruk som jordbruksområde og er i hovedsak gjengrodd med burot. Eiendommen har i dag ikke kjørbar adkomst. Veiløsning blir vurdert samlet. Mener det er rettferdig å legge veien midt over grense mot 475, da vil veien også følge terrenget bedre og det vil bli mindre sprengning. 11. Akershus Arkeologisk registrering ble Fylkeskommune, gjennomført datert Anser at forslag til reguleringsplan ikke å komme i konflikt med kulturminnelovens bestemmelser. 12. Suzana Merknad til ROS-analysen: Akilah, datert Anbefaler at sannsynlighet for radonproblemer heves fra 2 lite sannsynlig til 3 sannsynlig, og at konsekvens heves fra 2 mindre alvorlig, personskade kan bli alvorlig over lengre tid til 3 alvorlig, personskade kan bli svært alvorlig over tid. 13. Kirsten Wilhelmsen, dat Område avsatt til lekeplass; oppgis å få begrenset ettermiddagssol om vinteren. Renseanlegg på 51/378 ligge ikke i veien for ny atkomstvei. Tas til etterretning. Avbøtende tiltak blir ivaretatt i byggesaken med hjemmel i byggeforskriften. Alternative plasseringer innenfor reguleringsområdet gir ikke bedret solforhold. Dette er registrert I utvalgsmøte den ble det Dette tas med i en ny helhetlig vedtatt at veien skulle legges utenom vurdering av veiløsning. eiendom 51/379,47. I nytt planforslag er veien lagt inn på denne

58 Sak 99/11 eiendommen hvor avløpsanlegget og infiltrasjon ligger. Eier motsetter seg dette Planens forutsetninger om sammenføyning av eiendommer medfører mulighet for store bygg, selv om utnyttelsen BYA/tomteareal er 17%. Boligenes størrelse i området bør stå i forhold til omgivelsene og miljøet det bygges i, og det foreslås derfor et maks bruksareal på 25 m² på boligene som skal bygges i planområdet. I forslaget som var ute til offentlig ettersyn mangler reguleringsplankartet alle gårds og bruksnummer Reguleringsforslaget gir mulighet for større boligbygg selv om utnyttelsen er 17% BYA/tomteareal. Den største tomten er vel 3da, med 17% BYA/tomteareal innebærer dette bebyggelse på vel 5m² grunnflate. 9m mønehøyde gir mulighet for bortimot 1m² BRA. Rådmannen ser fordelen med slik begrensning. I bestemmelsene er det referert til eiendommers gnr./bnr. plankartet burde og skulle ha vært påført tilsvarende referanse. I den videre behandlingen rettes feilen. Denne feilen alene medvirker imidlertid ikke krav om ny utlegging av planforslaget. Alternativer: 1. Som innstillingen. 2. I forslag til reguleringsplan for Kornveien, vist på plankart og i bestemmelser, begge sist rev gjøres følgende endringer: Utvalget setter selv endringene Endringene ansees som mindre, og fornyet høring og ettersyn er ikke påkrevd. I medhold av plan- og bygningslovens vedtas planforslaget. 3. Forslag til reguleringsplan for Kornveien godkjennes ikke. Miljømessige konsekvenser: Planforslaget vil skape en marginal trafikkøkning i området, men legger samtidig opp til å sanere avkjørsler mot Glenneveien, slik at konsekvensene for miljøet ikke kan sies å bli negative. Bestemmelsene ivaretar forholdet til eventuell nødvendig støyskjerming. Med tanke på fjernvirkning vil deler av det foreslåtte byggeområdet ligge eksponert mot fjorden og Glenneveien. Området er imidlertid delvis bebygget i dag, og er delvis avsatt til fremtidig boligområde. Rådmannen finner ikke at en fortetting her vil medføre negative miljømessige konsekvenser i særlig grad. Planforslaget tar sikte på å bevare en del eksisterende vegetasjon, og sikre en sammenheng mot friområdet i Slorabukta, slik at de miljømessige konsekvensene blir minimale.

59 Sak 99/11 Det forutsettes at ny bebyggelse begrenses i størrelse innenfor en gitt BRA. Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen. Vurdering: Merknadene gjelder i prinsippet tre forhold: 1. Veiløsning Planforslag som har vært lagt ut til ettersyn er teknisk, funksjonelt og terrengmessig akseptabel. Den berører imidlertid eiendommer og etablerte elementer som gjør at de fleste grunneieres går i mot løsningen. Adkomst over 51/378 medfører noe større ulemper på eiendommen 51/378 og 51/376. Løsningen gir også noe mer trafikk samlet på veien innerst i reguleringsområdet, og kan terrengmessig være noe mer utfordrende. Rådmannen finner imidlertid ingen grunn til å legge til side grunneiernes ønsker om løsning, det er de som har de beste forutsetninger til å vurdere løsning, og som i ettertid skal leve med den. Rådmannens forslag til løsning, dat legges derfor fram på nytt til vurdering, og ev. med anbefaling om høring og ettersyn. 2. Begrensning i bebyggelsens størrelse. Rådmannen vil anbefale at det settes en maks BRA for bebyggelsen, og at denne bør være 3m² 3. Bevaring av grønn struktur. Rådmannen mener dette er godt ivaretatt i planforslaget, ved gjennomgående veier/grøntstruktur, rimelig stort areal til lekeplass, store tomter og klausulerte areal Flere merknader omfatter bekymring om kommunens handlemåte i denne reguleringssak. Rådmannen vil derfor presisere: Behandlingsformen er klart definert og beskrevet i plan og bygningslovens kap. 12. Planforslaget er lagt fram for politisk behandling til 3 førstegangsbehandlinger. Det er truffet vedtak om hva som skulle gjøres før planforslaget er klart for utlegging. Disse signaler har selvsagt administrasjonen tatt med seg tilbake til forslagstiller. Det var imidlertid først i sak 165/9 at det ble fattet endelig vedtak om utlegging av planforslaget, og som gav lovmessig grunnlag for å tilsende berørte dette. Det synes imidlertid på merknadsmengden før høringsrunden at berørte har fått informasjon om prosessen før endelig vedtak om utlegging. Konklusjon: Planforslaget rettes/justeres i samsvar med prinsippene i rådmannes forslag dat , og legges ut til fornyet høring. Rådmannen i Frogn, Rådmannen i Frogn, den13. juli 211 Harald Karsten Hermansen

60 Sak 99/11 Vedlegg: 1. Samlet saksframstilling sak 18/9, 144/9 og 165/9 2. Planforslag og bestemmelser, sist rev Mottatte merknader, 13. stk. 4. Rådmannens planforslag dat Følgende dokumenter ligger på saken: Reguleringsplanens øvrige dokumenter TILBAKE TIL SAKLISTEN

61 Sak 1/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 1/11 GNR 31 BNR 12 TEIPAVEIEN 32 - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN ANNEN GANGS BEHANDLING. Saksbehandler: Knut Bertheussen Arkivsaksnr.: 1/1893 Løpenr.: 11794/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: GNR 31/12 Saknr 1/11 Møtedato INNSTILLING: I forslag til reguleringsplan for gnr. 31, bnr. 12, Teipaveien 32, vist på plankart dat , og i bestemmelser dat , sist rev , gjøres følgende endringer: På plankartet: - Regulert frisikt i kryss Teipaveien x fv. 76 endres til 6 x 7m. - Teipaveien breddeutvides 1-15m tilbake fra kryss mot fv. 76, slik at to biler kan møtes. I bestemmelsene: 2.3 rettes i samsvar med krav om endret frisikt 6m x 7m. 3.2 om opprettelse av et veilag, sløyfes. Endringene ansees som mindre og nytt ettersyn og ny høring er ikke påkrevd Med slike endringer, og i medhold av plan- og bygningslovens vedtas planforslaget. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Reguleringsplan for Teipaveien 32 som omfatter område for bofellesskap og adkomstvei til eiendommen fra fv. 76, og har vært sendt på høring og lagt ut til ettersyn. Det er innregistrert merknader som gir grunnlag for noen justeringer av planforslaget. Endringene gjelder kryssutbedring med endret frisikt, og tilpassinger av bestemmelsene. Med anbefalte endringer legges planforslaget fram med innstilling om at det fattes endelig reguleringsvedtak. Bakgrunn for saken: Forslag til reguleringsplan for Teipaveien 32 ble behandlet av utvalget , sak 12/11. Utvalget fattet vedtak om å sende planforslaget på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Planforslaget har vært til høring i tiden til Planforslaget omfatter bruk av eiendommen gnr. 31, bnr. 12 som område for bofellesskap og annen privat eller offentlig tjenesteyting, og å regulere adkomst fra eiendommen fram til offentlig vei. Kopi av samlet saksframstilling, sak 12/11 vedlegges.

62 Sak 1/11 Formelle forhold. Planforslaget har blitt sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygingslovens Etter samme bestemmelse tas planforslaget opp til behandling med de merknader som er kommet inn. Forslaget legges fram for kommunestyet til endelig vedtak etter plan- og bygningslovens Det er ikke meldt innsigelse til forslaget. Innregistrerte merknader. Det er innregistrert følgende merknader: Akershus Fylkeskommune, dat Statens Vegvesen, dat Marit H. Kaxrud, dat Advokatfirmaet Grette DA p.v.a. Frede Hermansen Idar Dahl, dat Arne Rød, dat Terje og May Anne Scheen, dat Fylkesmannen i Oslo og Akershus, dat Kopi av merknader vedlegges. I brev dat har tiltakshaver inngitt kommentarer til merknadene. Brev dat vedlegges. Merknadenes innhold rådmannens vurdering: Merknad 1. Akershus Fylkeskommune, dat. Innhold Det er stilt krav til arkeologiske registreringer. Ingen nyere tids kulturminner. Rådmannens vurdering Arkeologiske registreringer er foretatt. Det ble funnet en kokegrop. Denne er frigitt

63 Sak 1/ Tiltaket ansees å være i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende fylkesplan/-delplaner, og har ingen ytterligere merknader 2. Statens Det må reguleres frisikt 6 x 7m i Vegvesen, kryss mot fv. 76 dat. reguleringsbestemmelsene justeres i forhold til dette. Det bør være bredde nok i sekundærveien til at to biler kan møtes innenfor 1-15 m fra fylkesveien. 3. Marit H. Viser til at foreslått regulert areal Kaxrud, dat. for renovasjonsanlegg, står på gnr. 32, bnr. 1, og at det ikke foreligger avtale om slik bruk. 4. Advokatfirm Grette DA p.v.a. Frede Hermansen Representerer eier av gnr. 31, bnr. 5. Bestrider at det foreligger veirett for gnr. 31, bnr. 12 til den del av Teipaveien som ligger på gnr. 31, bnr. 5. Merknadene tas til følge, planen justeres for de nevnte forhold Arealet er i bruk til formålet ut fra dette ansees lokaliseringen å være tilfredsstillende. Alternativet er at renovasjonen blir utført ved den enkelte eiendom, slik dette i dag gjøres for Teipaveien 32. Rådmannen ser derfor ingen grunn til å endre denne del av planforslaget. Reguleringsforslaget baserer seg ikke på at det foreligger veirett vedtatt plan (kart og bestemmelser) skal være grunnlagsdokument for å kunne igangsette prosess for sikring av slik rett. Stiller tvil ved kommunens rett til myndighetsutøvelse for å sikre veirett for eiendommen gnr. 31, bnr. 12. I reguleringssaken begrenses kommunens myndighetsutøvelse seg til å bestemme planforslagets innhold, og ikke hvordan tiltaket skal gjennomføres, eller hvem som skal stå ansvarlig for gjennomføringen. Bestemmelsenes 3.2 om opprettelse av et veilag, hører derfor ikke hjemme i en bestemmelse, og sløyfes. Reguleringen medfører betydelig utvidelse og oppgradering av veien. Tiltaket medfører også betydelig trafikkøkning som gir økt støybelastning og slitasje. Etablering av frisiktsone medfører klausulering av areal på eiendommen gnr. 31, bnr. 5. I sum medfører dette en bruksog verdiforingelse av eiendommen. Med de oppgitte trafikkmengder medfører trafikkøkningen ubetydelig økning i støy, og i alle fall ingen økning som gir grunnlag for støydempende tiltak. Dagens trafikkbelastning på Teipaveien er 4ÅDT som følge av foreslått regulert bruk av Teipaveien 32 vil denne økte til 6 ÅDT. Kravet til frisikt ligger i h.h. til vegloven på krysset i dag. Reguleringen stadfester kravet. Det

64 Sak 1/11 vises for øvrig til uttalelse fra Statens vegvesen.. Det er rådmannens oppfatning at reguleringen ikke eller bare i ubetydelig grad medfører bruksforringelse av eiendommen gnr. 32, bnr. 5. Kommunen har utelatt brev av 23. september 21 til sin saksframstilling, hvilket ansees som saksbehandlingsfeil Brev dat. 23. September 21 er innregistrert som dokument til reguleringssaken, men før vedtak om å tilrå oppstart av regulering ble fattet og varsel om oppstart av reguleringsarbeidet sendt ut. Brevet ble derfor naturlig nok ikke vurdert som foreløpig merknad til varsel om oppstart. Brev dat fra adv.firma Grette DA ble imidlertid lagt på reguleringssaken som foreløpig merknad til varsel om oppstart av planarbeidet. Grette skriver bl.a: Som allerede nevnt i vårt brev av 23. September d.å., fordrer en regulering av at veien skal være adkomstvei for kollektivet, ekspropriasjon fra kommunen sin side. Et eventuelt vedtak av reguleringsplan som innebærer at veien omreguleres, vil for øvrig påklages fra Hermansen sin side, hvilket vi vil komme nærmere tilbake til når forslaget til reguleringsplan sendes ut på høring Ved førstegangs behandling av planforslaget sak 12/11, ble innspillet tatt til etterretning. Realiteten i Grettes brev av 23. september 21 ble følgelig vurdert og gjort kjent for utvalget ved første gangs behandling av reguleringsforslaget. Kopi av brevet vedlegges nå foreliggende merknad. På bakgrunn av ovenstående kan ikke rådmannen se at det er begått saksbehandlingsfeil fra kommunens side, eventuelt at en påstått saksbehandlingsfeil er rettet opp med den kjennskap som utvalget har fått og får til brev dat. 23. september 21 Planforslaget bør ikke vedtas fordi konsekvenser av planen Konsekvensene av reguleringen er tilstrekkelig utredet: Det er foretatt

65 Sak 1/11 5. Idar Dahl, dat Arne Rød, dat ikke er klarlagt eller konsekvensvurdert bl.a. mht. veiens beskaffenhet, behov for oppgradering og at reguleringsplanen medfører behov for ekspropriasjon vurdering av trafikkbelastningen og en vurdering av merbelastning for nærmiljøet. Det er stilt krav til oppgradering av veien, men uten at denne er regulert ut over dagens arealbruk Konsekvenser for kulturmiljøet er avklart. ROS-analysen avdekker ikke annet enn mindre/lite sannsynlig mulighet for konsekvenser som vurderes som ufarlig eller utgjør en viss fare Det ble tidlig klarlagt at gjennomføring av reguleringen (bruk av veien) vanskelig kunne skje uten ved ekspropriasjon, jfr. bla. Grettes brev av 3. November 21. Dette er tatt til etterretning Går imot utvidelse og bæreevne på Teipaveien. Arealbruk til veiformål ut over dagens avgrensning er ikke regulert. Bæreevne er fastsatt i regulerings-bestemmelsene. Går imot opprettelse av veilag inntil alle oppgraderinger er utført. Bestemmelse om opprettelse av veilag skal tas ut. Kritisk til mengden/antall kjøretøy som Fossumkollektivet oppgir. Rådmannen kan ikke se at det foreligger feil av betydning ved beregning av trafikkmengden som Fossumkollektivets virksomhet medfører. Bestemmelsene setter klare grenser for størrelse og bruk ut over vanlig bolig. Krav om tilbakeføring til bolig ligger i bestemmelsene Motsetter seg bruk av eiendommen som større institusjon. Kommunens saksbehandling synes tvilsom i denne sak Kommunens administrasjon forholder seg til plan- og bygningslovens bestemmelser, politiske vedtak og overordnede planer, retningslinjer og bestemmelser i sin planbehandling. Rådmannen er ikke kjent med at disse føringer er fraveket i denne sak. Fossumkollektivet ønsker å utvide sin virksomhet og tilgjengelig areal. Reguleringsforslaget setter klare begrensninger til utvidelsesmuligheter. Regulert areal går ikke ut over dagens eiendomsgrenser. Mulighet for utvidelse av bygget er gitt ved dispensasjon, reguleringsforslaget

66 Sak 1/11 stadfester denne utvidelse. Det er en generell nabomotstand mot Fossumkollektivets virksomheten på eiendommen Teipaveien 32. Det har vært dårlig informasjon om tiltaket. 7. Terje og May Anne Scheen, dat Stiller seg kritisk til påståtte trafikkmengden som er oppgitt. Ser ikke grunn til å etablere veilag, og ønsker ikke å delta i ev. oppgradering av veien. Vil stille krav i forbindelse med ev. oppgradering av trafo. 9. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, dat Det har vært gitt relativt bred og god informasjon om virksomheten som reguleringsplanen medfører - j.fr. også vedlegg som fulgte planforslaget på høring.. Tiltakets egnethet i forhold til beliggenhet ansees som god. Rådmannen har ingen grunn til å betvile riktigheten av beregningen. Vegvesenet som fagmyndighet har lagt beregningene til grunn ved sin godkjennelse av krysstilknytning til fv. 76. Regulert standard gir dessuten en mulig anbefalt maks. ÅDT som vil være vesentlig høyere enn den samlete belastning som Fossumkollektivets merbelastning medfører. Netteier Hafslund Nett har i sin foreløpige merknad ikke meldt inn behov for oppgradering av trafo. Ingen konkrete merknader. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. I forslag til reguleringsplan for gnr. 31, bnr. 12, Teipaveien 32, vist på plankart dat , og i bestemmelser dat , sist rev , gjøres følgende endringer: På plankartet: - Regulert frisikt i kryss Teipaveien x fv. 76 endres til 6 x 7m. - Teipaveien breddeutvides 1-15m tilbake fra kryss mot fv. 76, slik at to biler kan møtes. I bestemmelsene: 2.3 rettes i samsvar med krav om endret frisikt 6m x 7m. 3.2 om opprettelse av et veilag, sløyfes. Endringene er så vidt omfattende at fornyet ettersyn og ny høring er påkrevd. Med slike endringer, og i medhold av plan- og bygningslovens 12-1 sendes planforslaget på høring og legges ut til offentlig ettersyn.

67 Sak 1/11 3. I forslag til reguleringsplan for gnr. 31, bnr. 12, Teipaveien 32, vist på plankart dat , og i bestemmelser dat , sist rev , gjøres følgende endringer: Utvalget setter selv endringene Endringene ansees som mindre og nytt ettersyn og ny høring er ikke påkrevd. Med slike endringer, og i medhold av plan- og bygningslovens vedtas planforslaget. Miljømessige konsekvenser: Beskjeden økning i trafikk Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen. Forslagstiller må påregne utgifter til sikring/oppgradering av vei. Vurdering: En vesentlig bakgrunn for rådmannens vurdering av mottatte merknader til utlagt planforslag, er forutsetninger og vilkår som utvalget gav i sitt vedtak til dispensasjonssaken for Teipaveien 32, sak 33/1: I medhold av plan- og bygningslovens 19-3 gis det midlertidig dispensasjon fra kommuneplanens arealbruk og fra kommuneplanens bestemmelse V-III om utnyttelse, slik at eiendommen gnr. 31, bnr. 12, Teipaveien 32 kan nyttes til allmennyttig formål, og med en utnyttelse 3% BYA/tomteareal, og for øvrig i samsvar med søknad dat fra Fossumkollektivet. Begrunnelse for dispensasjonen framgår av saksframlegg under vurderinger. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: 1. Det må sikres lovlig adkomst fram til offentlig vei. 2. Dispensasjonen gjelder Fossumkollektivets virksomhet på eiendommen slik denne er beskrevet i brev dat og Dispensasjonen faller bort dersom deres virksomhet opphører, eller eiendommen blir regulert. Vedtaket innebærer følgende: 1. Formålet er Fossumkollektivets virksomhet som bofellesskap dette er direkte videreført i forslag til reguleringsplan. 2. Tillatt utnyttelse 3%BYA/tomteareal som også reguleringsforslaget legger opp til. 3. Dispensasjonen bortfaller først når området blir regulert eller Fossumkollektivets virksomhet opphører foreliggende regulering er en ren oppfølging av vilkåret, opphør av virksomhet er tatt inn i forslag til bestemmelser. 4. Dispensasjonen fordrer lovlig adkomst denne er til nå kun sikret med en midlertidig og tidsbegrenset avtale. Foreliggende reguleringsforslag vil danne grunnlagsdokument for forhandlinger om varig adkomsten. Merknadene omhandler: 1. Eiendommens bruk til formålet. Kommentar: Beslutning om bruk ble tatt i forbindelse med dispensasjonen. 2. Sikring av adkomst.

68 Sak 1/11 Kommentar: Reguleringen skal legge grunnlag for at det kan sikres varig adkomstrett. Reguleringen beskriver også tekniske krav for veiens oppbygging. 3. Ulempene som mertrafikken til Teipaveien 32 utgjør. Kommentar: Økning fra ÅDT 4 til ÅDT 6 er prosentvis stor, men totaltrafikken blir likevel svært beskjeden. I h.h.t. vegvesenets håndbok bør ÅDT for veiklassen ikke overstige 3. Ulemper ansees derfor som små og trafikksikkerhet god i forhold til trafikktallene. 4. Tvil om beregningsgrunnlaget for trafikkbelastningen. Kommentar: Etter vel ½ års drift har mertrafikken til virksomheten ikke vært over 2 ÅDT trafikk av håndverkere i forbindelse med byggevirksomhet ikke medregnet. 5. Juridiske betraktninger om kommunens myndighetsutøvelse og mulige saksbehandlingsfeil. Kommentar: Kommunens myndighet utøves i reguleringssaker etter plan- og bygningslovens kapittel 12. Rådmannen finner i denne reguleringssak ikke at det er gjort saksbehandlingsfeil. Konklusjon: Planforslaget vedtas med noen mindre justeringer av veibredder og frisikt. Rådmannen i Frogn, den 12. juli 211 Harald Karsten Hermansen Vedlegg: 1. Samlet saksframstilling, sak 12/11 2. Kopi av utlagt plankart/bestemmelser 3. Kopi av merknader 8 stk. 4. Brev dat fra Fossumkollektivet. Følgende dokumenter ligger på saken: - Reguleringsplanens øvrige dokumenter TILBAKE TIL SAKLISTEN

69 Sak 11/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 11/11 GNR 6 BNR 11 M.FL. HALLANGSVINGEN SØNDRE - FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERING. Saksbehandler: Knut Bertheussen Arkivsaksnr.: 8/811 Løpenr.: 11667/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: GNR 6/11 m.fl. Saknr 11/11 Møtedato INNSTILLING: I medhold av plan og bygningslovens 12-8 tilrår utvalget at det utarbeides reguleringsplan for hele hyttefeltet Hallangsvingen, jfr. forespørsel dat fra Follo Prosjekt a.s. I reguleringsarbeidet skal det særlig legges vekt på følgende forhold: Reguleringsområdet kan ikke utvides med boligtomter i LNF-området uten at slik utvidelse er en naturlig og begrenset del av reguleringsområdet, slik det framgår av kart dat og for øvrig slik det er beskrevet i rådmannens vurdering i denne sak. Tiltak mot trafikkstøy og vurdering av byggegrense mot fv. 82 Krav til universell utforming Krav om utbyggingsavtale Kommuneplanens bestemmelser skal legges til grunn. Ballplass/friareal må sikres adkomst SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det er tidligere innsendt og behandlet forespørsel om igangsetting av del av Hallangsvingen hyttefelt. Utvalget anbefalte at regulering kunne igangsettes. Senere ble det også søkt om utvidelse av reguleringsområdet for hele hyttefeltet, og dessuten del av tilgrensende LNFområder. Forespørselen ble satt opp til behandling, men ble trukket fra behandling. Ny forespørsel legges nå fram for behandling antydet planavgrensning omfatter hele hyttefeltet og deler av tilgrensende LNF-områder. Rådmannen anbefaler at regulering kan igangsettes, men på vilkår at nytt boligfelt i LNF-området reduseres. Bakgrunn for saken: Forespørsel om igangsetting av regulering for Hallangsvingen Søndre ble første gang behandlet av utvalget i møte , sak 26/9. Foreslått reguleringsområde ble vist på kart dat , innregistrert 13. oktober 28. Utvalget anbefalte at arbeidet med reguleringsplan kunne igangsettes på grunnlag av den foreslåtte planavgrensning, og for øvrig at følgende forhold ble ivaretatt:

70 Sak 11/11 Tiltak mot trafikkstøy Krav til universell utforming Det skal inngås utbyggingsavtale Kommuneplanens generelle bestemmelser skal legges til grunn Til utvalgets møte forelå det til behandling en forespørsel om utvidelse av reguleringsområdet, kart dat ble da lagt til grunn for planavgrensning. Ved brev dat. 7. juni 21 ba imidlertid tiltakshaver om at saken ble trukket fra behandling. Det ble i brevet opplyst at tiltakshaver i samarbeid med Follo Prosjekt ville komme tilbake med ny søknad på et senere tidspunkt. Ny forespørsel foreligger ved brev dat fra Follo Prosjekt. Kopi av brev og kart dat hvor forslag til ny planavgrensning er vist, vedlegges. Reguleringsområdet gjelder hele hyttefeltet Hallangsvingen/Jordveien, og LNF-områder som foreslås lagt ut til ballplass/friareal og nye tomter. Formelle forhold. Forespørsel om igangsetting av regulering fremmes etter plan- og bygningslovens Eventuell regulering ut over kommuneplanens rammer går foran gjeldende kommuneplan om slik regulering blir endelig vedtatt. Det er tidligere og før utvalgsbehandling av forespørsel om igangsetting av regulering, avholdt forhåndskonferanse. Konferansen omhandlet kun arealer som i kommuneplanen var avsatt som fremtidig byggeområde for bolig. Planforhold. Området er uregulert, og er i kommuneplanen vist som framtidig boligområde d.v.s. fra hytte til bolig totalt ca. 5 hytter. Ny forespørsel omfatter også areal som i kommuneplanen er avsatt til LNF. Antall boliger her er ikke oppgitt en enkel beregning antyder mellom 1 og 15 boliger. Utvidelse av reguleringsområdet omfatter også areal for lekeplass og friareal. Boligprogrammet. I veiledende rekkefølge for boligbygging er Nordre Hallangen ført opp med ferdigtilte boliger fra 211. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. I medhold av plan og bygningslovens 12-8 tilrår utvalget at det utarbeides reguleringsplan for hele hyttefeltet Hallangsvingen, jfr. forespørsel dat fra Follo Prosjekt a.s. I reguleringsarbeidet skal det særlig legges vekt på følgende forhold: Reguleringsområdet kan utvides med nye tomter/friareal/ballplass i samsvar med kart dat Tiltak mot trafikkstøy og vurdering av byggegrense mot fv. 82 Krav til universell utforming Krav om utbyggingsavtale Kommuneplanens bestemmelser skal legges til grunn. Ballplass/friareal må sikres adkomst.

71 Sak 11/11 3. I medhold av plan og bygningslovens 12-8 tilrår utvalget at det utarbeides reguleringsplan for hele hyttefeltet Hallangsvingen, jfr. forespørsel dat fra Follo Prosjekt a.s. I reguleringsarbeidet skal det særlig legges vekt på følgende forhold: Reguleringsområdet kan ikke utvides med byggeområde i LNF-området. Tiltak mot trafikkstøy og vurdering av byggegrense mot fv. 82 Krav til universell utforming Krav om utbyggingsavtale Kommuneplanens bestemmelser skal legges til grunn. Ballplass/friareal må sikres adkomst. 4. Reguleringsplanarbeidet avventer samlet avklaring av framtidig arealformål gjennom kommuneplanens rullering. Miljømessige konsekvenser: Mulige støydempende tiltak mot Fagerstrandveien og Hallangveien. Regulering medfører bruksendring fra hytte til bolig, og som gir økt bruk og slitasje på naturpregete tomter. Ev. utvidelse av reguleringsområdet i LNF-område medfører nedbygging av naturområder. Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen. Vurdering: Foreliggende forespørsel gjelder i hovedtrekk det samme prinsipp for arealbruk og løsning som forelå da rådmannen fremmet sak 66/1. Rådmannen gjorde følgende vurdering til denne saken: Utvidelsen av reguleringsområdet til å omfatte hele hyttefeltet er i tråd med kommuneplanens forutsetninger. Dette gir mulighet for mer helhetlige løsninger Ev. utvidelse av reguleringsområdet til også å omfatte LNF-områder i et omfang som det nå søkes om, kan imidlertid vanskelig forsvares. Utvidelsen er et nytt felt, og ikke en naturlig fortetting. Krav om kvartalslekeplass kan i denne sammenheng neppe nyttes som grunnlag for utvidelsen. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at hyttefeltet ved regulering må sikres adkomst til den foreslåtte plassering av kvartalslekeplassen. Ev. fortetting med noen nye tomter kan vurderes i sammenheng med sikring av slik adkomst. For øvrig minner rådmannen om at hovedhensikten med reguleringen er å rydde opp i ulovlige boforhold i eksisterende hyttefelt. Areal for nye boligtomter som nå er lagt inn er ikke mindre enn det som lå til grunn i forespørsel som var satt opp til behandling i sak 66/1. Det er imidlertid lagt inn større ballplass og friareal, og ført vei fram til disse arealer. Tillegget for nye tomter er likevel vesentlig mer enn fortetting med noen nye tomter.

72 Sak 11/11 For sammenligningens skyld skal nevnes at fortetning med noen nye tomter og ikke nytt boligfelt, var nettopp hva som ble gjort i reguleringen for Vestgårdsveien/Vestgårdsslyngen på motsatt side av Fagerstrandveien. På kopi av kart dat merket planavgrensning har rådmannen antydet en ny grense. Skissen er dat og anbefales lagt til grunn for planområdets avgrensning. Nøyaktig grense og fordeling av ballplass-friområde og nye tomter, avklares endelig i reguleringsplan. Hallangsveien er fylkesvei byggegrense i h.h. til vegloven er 5m fra c/l vei. Annen grense må avklares spesielt i forbindelse med reguleringen. Rådmannen fremmer ny forespørsel til behandling, og med tilnærmet samme innstilling slik den forelå i sak 66/1. Konklusjon: Regulering anbefales igangsatt under forutsetning av at antall nye tomter i LNF-området begrenses. Rådmannen i Frogn, 8. juli 211 Harald Karsten Hermansen Vedlegg: 1. Brev dat fra Follo Prosjekt a.s. vedlagt brev dat fra tiltakshaver og kart dat som viser foreslått planavgrensning. 2. Kart dat som viser foreslått planavgrensning, lagt fram i sak 66/1 3. Kart dat som viser planavgrensning slik den ble godkjent av utvalget , sak 26/9. 4. Kart dat som viser forslag til justert planavgrensning. Følgende dokumenter ligger på saken: Tidligere saker vedr. igangsetting av regulering. Referat fra forhåndskonferanse. TILBAKE TIL SAKLISTEN

73 Sak 12/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 12/11 GNR 63 BNR 44 HALLANGSPOLLEN - TILBYGG SØKNAD OM DISPENSASJON FRA 1-METERSBELTET Saksbehandler: Anne Mette Norenberg Arkivsaksnr.: 11/531 Løpenr.: 11144/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: GNR 63/44 Saknr 12/11 Møtedato INNSTILLING: Utvalg for miljø-, plan- og byggesaker slutter seg til vurdering og konklusjon i saksutredningen. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X, vedrørende forbud mot vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i 1-metersbeltet. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken gjelder søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X, vedrørende forbud mot vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse i 1-metersbeltet mot sjøen, for tilbygg til eksisterende uthus på eiendom gnr 63, bnr 44. Rådmannen mener at det foreligger en overvekt av grunner som tilsier at dispensasjon kan innvilges.

74 Sak 12/11 Bakgrunn for saken: Saken gjelder søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X, vedrørende forbud mot ny bebyggelse og vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse i 1-metersbeltet langs sjøen. Fritidseiendommen er i dag bebygd med en fritidsbolig, et uthus og en utedo på til sammen 59 m2 BYA. Det foreligger søknad om dispensasjon til å bygge et tilbygg til uthuset på 4,2 m² og samtidig fjerne eksisterende utedo. Uthuset vil få et samlet areal på 26,4 m². Samlet bebygd areal på eiendommen blir 63,2 m2 BYA. Med et tomteareal på 624 m2 blir grad av utnytting 1 %. Eiendommen er uregulert og er vist som byggeområde for eksisterende fritidsbebyggelse og som LNF område i Kommuneplan for Frogn , vedtatt Den aktuelle eiendommen ligger i sin helhet i 1-metersbeltet mot sjø. Eiendommen ligger på Holmen i Hallangspollen, som er et område bestående av fritidsboligbebyggelse. Eiendommen er vestvendt og ligger i første rekke av bebyggelse mot sjøen. Den har skrånende terreng, med høydeforskjell fra kote til kote 12. Eksisterende uthus ligger på kote 12, ca. 4 meter fra sjøen, og ligger innenfor område avsatt til fritidsbebyggelse. Foran fritidsboligen strekker det seg et ca 22 meter bredt LNF område, jf vedlegg 7. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og det foreligger 1 merknad til tiltaket fra nabo gnr 63 bnr 25, Frida Belsby. Merknaden er kommentert under vurdering. Følgende momenter er ført som begrunnelse for dispensasjonssøknaden, jf. vedlegg 1: Bygget ligger ikke til sjenanse for noen og kan ikke sees fra vannet. Endringen medfører sammenføyning av to allerede eksisterende bygninger, med nødvendig økning av areal for å få plass til tekniske innretninger i forbindelse med pålegg om kloakkanlegg. Dagens toalettbygning er en liten, gammeldags utedo og er ikke egnet til dette formålet. Bygget er for lite til å romme de nødvendige og påkrevde funksjoner. Ved å rive det gamle toalettbygget og isteden sette opp et tilbygg til uthuset, reduseres antall bygninger på tomten fra tre til to. Samtidig gjøres hele bygget helhetlig med samme farge og utseende. Saken har vært oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus Fylkeskommune som har kommet med uttalelser i saken (se vedlegg 7 og 8). Fylkeskommunen har ingen innvendinger mot tiltaket. Fylkesmannen mener tiltaket ikke tilsidesetter nasjonale eller regionale hensyn da tilbygget er tenkt oppført på samme sted og som erstatning for eksisterende utedo. Fylkesmannen har følgelig ingen merknader til dispensasjonssøknaden. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X (forbud mot vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse) avslås med begrunnelse i kommuneplanens arealdel og signaler fra statlige myndigheter om innskjerping av dispensasjonspraksis i 1-metersbeltet.

75 Sak 12/11 Miljømessige konsekvenser: Tilbygg til uthuset vil medføre en liten fortetting i bebyggelsen i strandsonen, men vil ikke øke fasaden mot sjøen. Det er ingen registrerte fornminner på eiendommen Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen Vurdering: Rådmannens kommentarer til momenter som er ført som begrunnelse for dispensasjonssøknaden. Bygget ligger ikke til sjenanse for noen og kan ikke sees fra vannet. Rådmannen er enig i at tiltaket ikke fører til vesentlig mer eksponering i forhold til dagens situasjon. Dette fordi tilbygget er tenkt oppført på samme sted og som erstatning for eksisterende utedo. Tilbygget vil bli noe større enn utedoen som rives men vil ikke føre til at ny situasjon i vesentlig grad avviker fra eksisterende situasjon. Rådmannen mener således at tilbygget ikke vil være til økt sjenanse for omgivelsene. Endringen medfører sammenføyning av to allerede eksisterende bygninger, med nødvendig økning av areal for å få plass til tekniske innretninger i forbindelse med pålegg om kloakkanlegg. Rådmannen mener eiendommen vil få en klar miljøgevinst ved tilknytting til renseanlegg for avløp og er positivt til at dette vil bli gjort. Rådmannen vurderer dette som en grunn til å kunne gi dispensasjon. Dagens toalettbygning er en liten, gammeldags utedo og er ikke egnet til dette formålet. Bygget er for lite til å romme de nødvendige og påkrevde funksjoner. Rådmannen anser ikke dette som en grunn som taler for å innvilge en dispensasjon. Ved å rive det gamle toalettbygget og isteden sette opp et tilbygg til uthuset, reduseres antall bygninger på tomten fra tre til to. Samtidig gjøres hele bygget helhetlig med samme farge og utseende. Rådmannen er positiv til at antall bygg på eiendommen reduseres fra tre til to bygg. Dette vil føre til at eiendommen forholder seg til dagens kommuneplanbestemmelse VI der det heter I områder avsatt til fritidsbebyggelse er det kun tillatt med ett frittliggende uthus, garasje, carport el med BYA på inntil 3 m². Bygningen skal være i en etasje, og skal ikke benyttes til beboelse/varig opphold En slik sanering av bebyggelsen, spesielt i strandsonene, ser rådmannen som et argument som taler for å kunne innvilge en dispensasjon. Det foreligger 1 merknad til tiltaket fra nabo gnr 63 bnr 25, Frida Belsby. Innholdet i merknaden: - det er allerede svært tett mellom tomtene, - ved å bygge ut uthuset ytterligere vil det bli enda mer ruvende, - uthuset brukes til beboelse - samt at uthuset er så romslig slik det er i dag, at hvis det hadde blitt brukt til uthus og ikke som hytte ville det være mer enn nok plass til det nevnte toalettet inne i uthuset.

76 Sak 12/11 Tiltakshavers kommentar til merknadene: Bygget det søkes tillatelse til å oppføre synes ikke fra hytten til Belsby. Dette skyldes både vegetasjon på tomtegrensen og at det allerede eksisterende uthuset hindrer sikt. I tillegg vil det omsøkte bygget ikke ligge inntil tomtegrensen til Belsby. Vi kan derfor ikke se at bygget vil oppfattes som ruvende fra naboeiendommen. Uthuset er et prefabrikkert uisolert bygg som ikke er egnet til å installere toalett i. Vi kan derfor ikke imøtekomme Belsbys forslag om dette. Rådmannens kommentar til merknadene. - Rådmannen ser at det er relativt tett mellom tomtene. Da tilbygget er tenkt oppført på samme sted og som erstatning for eksisterende utedo mener rådmannen dette ikke ville føre til vesentlig mer fortetting enn hva det allerede er i dag. Merknaden tas således ikke til følge. - Ved å bygge et tilbygg til eksisterende uthus vil uthuset bli noe større, men Rådmannen oppfatter det ikke som mer ruvende: Rådmannen ser det som fordelaktig at eiendommen saneres slik at antall bygninger reduseres fra tre til to bygninger. Merknaden tas ikke til følge. Rådmannen understreker at det ikke er tillatt å bruke uthuset til rom for varig opphold. Det vil si at uthuset kun kan brukes til lagringsplass og ikke til opphold i form av stue, soverom o.l. Det vises til kommuneplanbestemmelse VI kulepunkt to, andre avsnitt: Bygningen skal være i en etasje, og skal ikke benyttes til beboelse/varig opphold. Det understrekes samtidig at det også stilles helt andre tekniske krav til bygninger som skal brukes til beboelse. - Kommuneplanen har en øvre begrensing på 3 m² - BYA for uthus på fritidseiendommer, jf kommuneplanbestemmelse VI. Uthuset vil etter tilbygget få et samlet bebygd areal på 26,4 m² og vil således holde seg innenfor denne begrensningen. Merknaden tas ikke til følge. Rådmannen mener tilbygget til uthuset og riving av eksisterende utedo vil føre til en bedre løsning på eiendommen. Tilbygget fører ikke til at fasadelengden mot sjøen økes. Tiltaket vil dermed ikke føre til en vesentlig økning i eksponering mot sjøen. Rådmannen finner at tiltaket ikke vil tilsidesette hensynet bak bestemmelsen, og anbefaler derfor at det innvilges dispensasjon. Konklusjon: Etter en samlet vurdering av ovenstående, finner rådmannen at fordelene ved å innvilge en dispensasjon synes å være større enn ulempene. Rådmannen mener således at det foreligger en overvekt av grunner som taler for at en dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X, vedrørende forbud mot vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i 1metersbeltet bør innvilges. Rådmannen i Frogn, Harald Karsten Hermansen Vedlegg: 1. Kopi av dispensasjonssøknad mottatt , samt tillegg mottatt Situasjonsplan 3. Tegninger av uthuset, mottatt Bilder av eiendommen, 5 stk 5. Skråfoto fra kommunen 6. Nabomerknad, mottatt

77 Sak 12/11 7. Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert Følgende dokumenter ligger på saken: - Se saksmappe TILBAKE TIL SAKLISTEN

78 Sak 13/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 13/11 GNR 78 BNR 48 SØNDRE LANGÅRA - UTBEDRING AV BRYGGE SØKNAD OM DISPENSASJON FRA 1-METERSBELTET OG LNF- FORMÅL Saksbehandler: Anne Mette Norenberg Arkivsaksnr.: 11/587 Løpenr.: 1786/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: GNR 78/48 Saknr 13/11 Møtedato INNSTILLING: Utvalg for miljø-, plan- og byggesaker slutter seg til vurdering og konklusjon i saksutredningen. Utvalget finner at det foreligger en overvekt av grunner etter plan- og bygningslovens 19-2 for å gi dispensasjon fra kommuneplanens planbestemmelse VII vedrørende forbud mot tiltak i LNF- området og fra bestemmelse X vedrørende byggeforbud i 1-metersbelte langs sjøen til utbedring og forsterkning av eksisterende brygge. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X og VII innvilges på vilkår: Samlet bredde på bryggen reduseres til 22 cm. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken gjelder søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X, vedrørende forbud mot ny bebyggelse innenfor byggeområde i 1-meterssonen langs sjøen, og LNF formål. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og det foreligger ingen merknader til tiltaket. Rådmannen anbefaler at det innvilges dispensasjon på vilkår.

79 Sak 13/11 Bakgrunn for saken: Det er søkt om tillatelse til utbedre og forsterke eksisterende brygge. Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens planbestemmelse VII vedrørende forbud mot tiltak i LNFområdet og fra bestemmelse X vedrørende byggeforbud i 1-metersbelte langs sjøen. Fritidseiendommen er i dag bebygd med en fritidsbolig. Tomtearealet er på 3861 m². Det foreligger søknad om dispensasjon til å utbedre og forsterke eksisterende brygge. Eksisterende trebrygge er tenkt erstattet av ny trebrygge med søyefundament av betong. Nytt bryggeanlegg forholder seg til eksisterende brygges mål ut fra svaberg, ca 8 meter, og med utstrekning parallelt med vannlinje, ca 9,5 meter. Bryggens øverste nivå har en bredde på 18 cm. Langs den ene langsiden er trebryggen nedsenket i en bredde på,6 meter for å oppnå en trygg av og på stigning. Samlet bredde blir 24 cm, jf vedlegg 3. Eiendommen ligger på Søndre Langåra, som er en øy som består av fritidsbebyggelse. Den aktuelle eiendommen ligger i sin helhet i 1-metersbeltet mot sjø, jf vedlegg 6. Eiendommen ligger vestvendt og har skrånende terreng, med høydeforskjell fra kote til kote 21. Langs sjøen strekker det seg et ca 15 meter bredt belte avsatt til LNF formål. Det er her bryggen ligger. Eiendommen er uregulert og er delvis vist som byggeområde for eksisterende fritidsbebyggelse og delvis som LNF område, i Kommuneplan for Frogn , vedtatt Følgende momenter er ført som begrunnelse for dispensasjonssøknaden, jf vedlegg 1: Eksisterende brygge er i en til dels meget dårlig forfatning, samtidig som den ikke tilfredsstiller nødvendige krav som eneste atkomst til tomta angående vann- og vare transport. Det er nødvendig å opprettholde dagens utstrekning på bryggen da dette er av avgjørende betydning for å få tilstrekkelig dybde for å kunne legge til med båt uten å gå på grunn, spesielt ved høy sjøgang på grunn av større båter i lenden. Visuelt sett vil det nye bryggeanlegget fremstå tilnærmet likt dagens situasjon, samtidig som den vil være i tråd med omkringliggende brygger. Tiltaket er nabovarslet og det foreligger ingen merknader. Saken har vært oversendt til Fylkeskommune og Fylkesmannen for uttalelse. Fylkesmannen mener at omsøkte tiltak med søylefundament representerer et inngrep av en mer varig karakter enn eksisterende brygge. Dette anses som uheldig ut ifra nasjonale og regionale retningslinjer om forvaltning av strandsonen, der byggeforbudet i strandsonen skal praktiseres særlig strengt i Oslofjordregionen hvor byggepresset er størst. Fylkesmannen anmoder derfor kommunen om å stille krav om å redusere omfanget av tiltaket. Forutsatt at bryggen ikke går utover eksisterende mål og størrelser har fylkesmannen ingen vesentlige merknader til saken. Fylkeskommunen opplyser om at det er ingen registrerte fornminner innenfor området. Fylkeskommunen støtter kommunens vurdering i saken, og mener tiltaket ikke i vesentlig grad er i konflikt med de interesser og ansvarsområder fylkeskommunen skal ivareta. Norsk maritimt museum har ingen merknader til tiltaket men opplyser om at dersom det oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet, må museet varsles, jfr. kml 14 tredje ledd. Alternativer: Rådmannens innstilling

80 Sak 13/11 1. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X og VII innvilges som omsøkt. Utvalget anfører følgende grunner: 2. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X og VII avslås med begrunnelse i kommuneplanens arealdel og signaler fra statlige myndigheter om innskjerping av dispensasjonspraksis i strandsonen. Miljømessige konsekvenser: Utbedring av eksisterende brygge har i utgangspunktet ingen miljømessig konsekvens, men søylefundament i betong har en mer varig konstruksjon enn dagens brygge, og tiltaket vil derfor få en liten konsekvens for miljøet. Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen Vurdering: Det har ved tidligere kommuneplanrullering blitt avsatt et LNF område nederst mot sjøen i områder for fritidsbebyggelse. Eksisterende og ny brygge vil ligge i dette området, men Rådmannen mener at tiltaket ikke bryter med intensjonen som var å ivareta et grønt belte langs sjøen og sikre allmenn ferdsel i dette området. Rådmannen mener at presedensfaren er begrenset i dette tilfellet ettersom at det ikke dreier seg om et nytt tiltak i et tidligere urørt område, men heller riving og gjenoppføring. Tiltaket er å anse som en endring av eksisterende bryggeanlegg og rådmannens vurdering er at tiltaket ikke vil medføre økt privatisering. Rådmannen registrerer at de fleste hyttene på Søndre Langåra har brygger og at dette er nødvendig for å sikre brukernes atkomst til øya. Et alternativ kan være å anlegge et felles bryggeanlegg for flere av hyttene, men rådmannen anser ikke dette for å være realistisk per i dag. I dette konkrete tilfellet er det ikke snakk om økning i bygningsmasse i 1-metersbeltet. Rådmannens vurdering er at bryggeanlegget vil få et estetisk bedre uttrykk enn nåværende anlegg. Rådmannens mener at den løsningen som nå foreligger er bedre enn hva som er dagens realitet spesielt med tanke på funksjonalitet. Omkringliggende eiendommer har vesentlig større brygger enn bryggen det her søkes om å oppgradere og Rådmannen mener at også dette taler for å kunne innvilge en dispensasjon. Fylkesmannen mener at omsøkte tiltak med søylefundament representerer et inngrep av en mer varig karakter enn eksisterende brygge og anmoder kommunen om å stille krav om å redusere omfanget av tiltaket. For å imøtekomme fylkesmannen mener rådmannen det bør settes som vilkår til en dispensasjon at bryggen reduseres i bredden, fra 24 cm til 22 cm. Rådmannen mener man med dette fortsatt vil få en god og funksjonell brygge, samtidig med at bryggen vil bli noe mer beskjeden i omfang. Transport til Søndre Langåra (i 21) i regi av Nesoddbåtene begrenset seg til ett anløp onsdag, fredag og søndag i perioden og , og ett anløp onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag i høysesongen Med bakgrunn i disse opplysningene, sammen med opplysninger fra tiltakshaver angående transport av propan, anser rådmannen behovet for privat transport å være reelt. Søndre Langåra er i dag i stor grad privatisert og Frogn kommune mener at ny brygge ikke vil medføre ytterligere privatisering ettersom det allerede er en brygge på eiendommen.

81 Sak 13/11 Etter en samlet vurdering mener rådmannen at det er en overvekt av momenter som taler for at søknad om dispensasjon innvilges. Dette på vilkår av at bryggens samlede bredde reduseres til 22 cm. Konklusjon: Rådmannen finner at det foreligger en overvekt av grunner som taler for at en dispensasjon innvilges på vilkår av at bryggens samlede bredde reduseres til 22 cm. Ved denne vurderingen er det lagt vekt på at omsøkte tiltak tilpasses terreng og omgivelser, og at tiltaket, ikke anses å påvirke de allmenne interessene, herunder landskapsbildet, på stedet i negativ grad. Vilkårene er satt med hjemmel i kommuneplanbestemmelse X vedrørende byggeforbudet i 1-metersbeltet langs sjøen, jfr. plan- og bygningslovens 1-8 pkt 2. Rådmannen i Frogn, Harald Karsten Hermansen Vedlegg: 9. Kopi av dispensasjonssøknad, mottatt Situasjonsplan 11. Tegninger av brygge (plan og snitt), mottatt Skråfoto av eiendommen med eksisterende situasjon og ny situasjon, mottatt Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert Uttalelse fra Norsk maritimt museum, datert TILBAKE TIL SAKLISTEN

82 Sak 14/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 14/11 GNR 2 BNR 37 ISVEIEN 22 - TILBYGG HYTTE SØKNAD OM DISPENSASJON FRA 1-METERSBELTET Saksbehandler: Anne Mette Norenberg Arkivsaksnr.: 1/1359 Løpenr.: 1938/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: GNR 2/37 Saknr 14/11 Møtedato INNSTILLING: Utvalg for miljø-, plan- og byggesaker slutter seg til vurdering og konklusjon i saksutredningen. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X, vedrørende forbud mot vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i 1-metersbeltet. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: Vinduer i tak fjernes og erstattes med ikkereflekterende taktekkingsmateriale Vindusflatene i nord og sør på sommerstuen reduseres til kun ett vindu med maksimal størrelse på 4 % av veggflaten. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken gjelder søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X, vedrørende forbud mot vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse i 1-metersbeltet mot sjøen. Rådmannen mener at det foreligger en overvekt av grunner som tilsier at dispensasjon kan innvilges.

83 Sak 14/11 Bakgrunn for saken: Saken gjelder søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X, vedrørende forbud mot ny bebyggelse og vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse i 1-metersbeltet langs sjøen. Fritidseiendommen er i dag bebygd med en fritidsbolig med 65 m2 bruksareal (BRA). Det foreligger søknad om dispensasjon til å bygge tilbygg mot øst, vest og nord. Tilbyggene vil gi et nytt bruksareal på 16,6 m2 (se vedlegg 3), og et samlet bruksareal på 81,6 m². Samlet bebygd areal på eiendommen (inkl. biloppstilling og tilbygg) blir 125 m2-bya. Med et tomteareal på 324 m2 blir grad av utnytting 3,7 %. Eiendommen er uregulert og er vist som byggeområde for eksisterende fritidsbebyggelse i Kommuneplan for Frogn , vedtatt Den aktuelle eiendommen ligger delvis i 1-metersbeltet mot sjø, jf vedlegg 7. Det omsøkte tilbygget ligger i sin helhet i 1metersbeltet mot sjø. Eiendommen ligger i Hallangspollen, i et område som består av fritidsbebyggelse. Den ligger i første rekke av bebyggelse mot sjøen, og har et noe skrånende terreng, med høydeforskjell fra kote til kote 2. Eksisterende fritidsbolig ligger på kote 19. Hele fritidsboligen ligger innenfor 1- metersbeltet mot sjø, ca 32 meter fra sjøen. Imellom feltet med fritidseiendommen og sjøen strekker det seg et ca 28 meter bredt LNF område. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og det foreligger ingen merknader til tiltaket. Saken har vært oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus Fylkeskommune som har kommet med uttalelser i saken (se vedlegg 7 og 8). Fylkeskommunen har ingen innvendinger mot tiltaket. Fylkesmannen anser at tiltaket kan få en negativ landskapseffekt på grunn av refleksjon av glasstak og store vinduer. Dersom Frogn kommune stiller vilkår i forhold til byggemateriale og fasader vil ikke Fylkesmannen motsette seg en dispensasjon for tiltaket.

84 Sak 14/11 Følgende momenter er ført som begrunnelse for dispensasjonssøknaden, jf. vedlegg 1: Tilbyggene kommer ikke nærmere sjøen enn dagens bygning. Tilbyggene blir i liten grad eksponert, verken sett fra sjøen eller fra landsiden. Tilbyggene er som, mer å regne som utfyllinger. Tiltaket vil ikke berøre allmenn ferdsel i området. Frogn kommune har gjennom sin kommuneplan sikret allmenn ferdsel i området, ved at strandsonen er avsatt til LNF-formål. Tiltaket kommer ikke i konflikt med dette områder. Gjennom utbygging av fellesanlegg for vann og avløp kan det oppnås en betydelig miljøgevinst. Vann og avløp krever bygningsmessige tillegg. Tiltaket vil ikke berøre biologisk mangfold. Det er ikke registrert fornminner/kulturminner i området. Tiltaket forholder seg til kommuneplanens bestemmelser for fritidsbebyggelse. Tiltaket vil ikke vanskeliggjøre en eventuell senere regulering av området. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X (forbud mot vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse) avslås med begrunnelse i kommuneplanens arealdel og signaler fra statlige myndigheter om innskjerping av dispensasjonspraksis i 1-metersbeltet. 3. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X, vedrørende forbud mot vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i 1-metersbeltet. Utvalget angir følgende grunner: Miljømessige konsekvenser: Tilbygg til fritidsboligen vil medføre en liten fortetting i bebyggelsen i strandsonen, men vil ikke øke fasaden mot sjøen. Det er ingen registrerte fornminner på eiendommen Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen Vurdering: Rådmannens kommentarer til momenter som er ført som begrunnelse for dispensasjonssøknaden. Tilbyggene kommer ikke nærmere sjøen enn dagens bygning. Rådmannen er enig i at tilbyggene ikke kommer nærmere sjøen enn dagens bygning, men rådmannen anser ikke dette som en grunn som taler for å innvilge en dispensasjon. Tilbyggene blir i liten grad eksponert, verken sett fra sjøen eller fra landsiden. Tilbyggene er som, mer å regne som utfyllinger. Tiltaket vil ikke berøre allmenn ferdsel i området. Frogn kommune har gjennom sin kommuneplan sikret allmenn ferdsel i området, ved at strandsonen er avsatt til LNF-formål. Tiltaket kommer ikke i konflikt med dette områder.

85 Sak 14/11 Rådmannen er enig i at tiltakene ikke fører til veldig mye større eksponering enn dagens hytte. Rådmannen ser for øvrig at det er et ønske om store glassflater. Glass har refleksvirkning, også glasstak. Rådmannen stiller seg tvilende til at vinduer i taket ikke vil gi refleksvirkning. Refleksvirkning vil påvirke allmennhetens interesser knyttet til landskapsbildet på en negativ måte. For å begrense dette, anbefaler Rådmannen at det settes som vilkår at vinduer i taket fjernes, og at vindusflatene mot nord og sør på sommerstuen reduseres til maksimal størrelse på 4 % av veggflaten. Dette er også i tråd med Fylkesmannens uttalelse til saken. Rådmannen har forståelse for at man ønsker lys og luft i et sommerhus. Det innstilles derfor på at man i fasade mot vest vil få store glassflater. Det er imidlertid ikke slik at private interesser knyttet til fritidsbebyggelse kan veie tyngre enn allmennhetens interesser. Rådmannen vil derfor sette vilkår som ivaretar disse interessene. Gjennom utbygging av fellesanlegg for vann og avløp kan det oppnås en betydelig miljøgevinst. Vann og avløp krever bygningsmessige tillegg. Rådmannen er enig i at eiendommen vil få en klar miljøgevinst ved tilknytting til renseanlegg for avløp og er positivt til at dette vil bli gjort. Rådmannen vurderer dette som en grunn til å kunne gi dispensasjon. Tiltaket vil ikke berøre biologisk mangfold. Det er ikke registrert fornminner/kulturminner i området. Rådmannen anser ikke dette som en grunn som taler for å innvilge en dispensasjon. Tiltaket forholder seg til kommuneplanens bestemmelser for fritidsbebyggelse. Rådmannen bekrefter dette, men anser ikke dette som en grunn til å kunne innvilge dispensasjon. Rådmannen mener tilbyggene vil føre til at fritidsboligen får et mer helhetlig preg. Tilbyggene får en oppsluttende utforming slik at det vil bli færre vinkler og utstikk på bygget. Dagens tak er beholdt som et viktig element. Tilbyggene fører ikke til at fasadelengden mot sjøen økes, og heller ingen andre fasadelengder økes. Tiltakene vil dermed ikke føre til en vesentlig økning i eksponering mot sjøen. Rådmannen finner at tiltakene ikke vil tilsidesette hensynet bak bestemmelsen, og anbefaler derfor at det innvilges dispensasjon, men på vilkår som nevnt i ovenstående kulepunkt. Dette er også i tråd med Fylkesmannens uttalelse til saken.. Konklusjon: Etter en samlet vurdering av ovenstående, finner Rådmannen at fordelene ved å innvilge en dispensasjon på gitte vilkår synes å være større enn ulempene. Rådmannen mener således at det foreligger en overvekt av grunner som taler for at en dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse X, vedrørende forbud mot vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i 1-metersbeltet bør innvilges. Dette på vilkår av at vinduer i tak fjernes, samt at vindusflatene i nord og sør reduseres til maksimal størrelse på 4 % av veggflaten. Rådmannen i Frogn,

86 Sak 14/11 Harald Karsten Jørgensen Vedlegg: 1. Kopi av dispensasjonssøknad mottatt Situasjonsplan 3. Tegninger av fritidsbolig etter tilbygg, mottatt Kommunens skråfoto av hytta. 5. Foto eksisterende hytte, mottatt Oversiktskart/utsnitt av kommuneplankart. 7. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune, datert Følgende dokumenter ligger på saken: - Se saksmappe TILBAKE TIL SAKLISTEN

87 Sak 15/11 FROGN KOMMUNE Utvalg for miljø, plan- og byggesaker SAKNR: 15/11 GYLTEÅSVEIEN 1 OG 12, GLOSLIVEIEN 3 - FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FØRSTE GANGS BEHANDLING. Saksbehandler: Knut Bertheussen Arkivsaksnr.: 1/2137 Løpenr.: 11729/11 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Utvalg for miljø, plan- og byggesaker Arkiv: GNR 22/271 Saknr 15/11 Møtedato INNSTILLING: I forslag til reguleringsplan for Gylteåsveien 1 og 12, Glosliveien 3, vist på plankart og i bestemmelser dat , gjøres følgende endring: Ny bestemmelse: Krav til universell utforming gjelder for boliger og uteområder. Med denne endring, og i medhold av plan- og bygningslovens 12-1, jfr sendes planforslaget på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Forslag om å gjøre inngått utbyggingsavtalen for reguleringsområdet Vannverksveien nordre del gyldig også for herværende planforslag, legges ut til ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens SAKSUTREDNING: Sammendrag: Forslag til reguleringsplan for Gylteåsveien 1 og 12, samt Glosliveien 3 omfatter tre bebygde hyttetomter som foreslås regulert til byggeområde for 4 boliger. Reguleringen er i prinsippet en utvidelse av tidligere vedtatt reguleringsplan for Vannverksveien, Nordre del. Rådmannen anbefaler at planforslaget rettes opp m.h.t. krav om universell utforming, og deretter sendes ut til høring. Bakgrunn for saken: Utvalget behandlet i møte sak 17/11 forespørsel om igangsetting av regulering for eiendommene Gyltåsveien 1 og 12 og Glosliveien 3. Utvalget gav råd om at reguleringsarbeidet kunne igangsettes. Utvalget forutsatte at reguleringen ikke ble utvidet til å omfatte større areal enn de nevnte eiendommer. Kopi av utvalgssak 17/11 vedlegges. Ved brev dat har Follo Prosjekt a.s. oversendt planforslag til behandling. Kopi av brev vedlegges.

88 Sak 15/11 Formelle forhold. Planforslaget fremmes som privat forslag til detaljreguleringsplan i samsvar med plan- og bygningslovens 12-3, og behandles etter samme lovs Igangsatt planarbeid er varslet slik lovens 12-8 krever. Det er avholdt forhåndskonferanse. Eksiterende planforhold. Planområdet er uregulert, i kommuneplanens arealdel er det vist som byggeområde for boliger, framtidig. Planforslaget omfatter tre hytteeiendommer. Kommuneplanens bestemmelser krever at eiendommene skal reguleres før de kan utvikles til boligformål. Planområdet grenser direkte til reguleringsområdet Vannverksveien Nord, vedtatt 7.9.9, sist rev , og er en naturlig utvidelse av dette. Planforslaget. Planforslaget er vist på plankart og bestemmelser, begge dat Kopi vedlegges. Nærmere beskrivelse framgår av Dokumentasjon av planforslag og planprosedyre, dat Planforslaget er i hovedtrekk utformet med reguleringsplan for Vannverksveien nordre del som mal. Det omfatter tre hyttetomter en tomt foreslås delt. Tillatt bebyggelse er begrenset til en enebolig med inntil en bileilighet på den enkelte tomt. Utnyttelse er satt til 23% BYA/tomteareal maks byggehøyde 7,5m fra gjennomsnittlig planert terreng. Krav til uteoppholdsareal skal være 3m² pr. bolig, 5m² pr. bileilighet. ROS-analysen. Analysen avdekker kun en lite sansynlig hendelse med mindre alvorlig konsekvens. Det er ikke klarlagt mulig hendelser som krever avbøtende tiltak. Tiltak mot radongass sikres i h.h. til forskrift i byggefasen.