SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

Transkript

1 SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett / innsamling avløpsvann Tømming av slamavskillere, septiktanker og lignende Innsamling av avfall SUM VAR-SEKTOR Tiltak Økt vedlikehold Reduserte strømkostnader NVE-Tilsyn Konsulenttjenester Økt vedlikehold Avsetninger Redusert ramme drift Økt vedlikehold Avsetninger Redusert anslag tilknytningsavgifter Reduserte driftskostnader Hgsd renseanlegg Økt vedlikehold Avsetninger Informasjon Leasingbiler Økt vedlikehold Avsetninger Lørdagshjelp Borgaredalen I tillegg kommer prisvekst, kapitalkostnader, endring indirekte kostnader mv. Hovedaktiviteter VAR-sektoren er inndelt i tre hovedområder; vann, avløp og renovasjon. Funksjon 340/345 Vann Produksjon og distribusjon av vann. Ved Brekke vannbehandlingsanlegg fullrenses drikkevannet til hygienisk og godt drikkevann. Det føres tilsyn med vannkilder og damanlegg, lekkasjekontroll, samt drift og vedlikehold av ledningsnett, pumpestasjoner og høydebasseng. VARavdelingen har driftsansvar for Karmøy Vannverk, som også forsyner Karmøy Fabrikker med prosessvann. Funksjon 350/353/354 Avløp Drift av avløpsledninger, pumpestasjoner, renseanlegg og tømming av slamavskillere. Føring av kloakk til godkjente utslipp og renseanlegg. Kommunen har over 100 kloakkpumpestasjoner. Tømming av kommunale og private septiktanker inngår også. Funksjon 355 Renovasjon Innsamling, gjenvinning og sluttbehandling på Borgaredalen miljøanlegg.

2 Status og utfordringer for sektoren VAR-sektoren er et selvkostområde. Det betyr at kommunale avgifter skal dekke drifts- og kapitalkostnader. Vedlikeholdsetterslepet. Karmøy kommune drifter og vedlikeholder meter ledning, samt 105 pumpestasjoner. I hovedplan for avløp er det lagt opp til å skifte ut i gjennomsnitt 3700 meter avløpsledninger per år (1,33 % av ledningsnettet), og 4100 meter vannledning per år (1 %). Utbygging av nyanlegg som kommunen overtar iht plan og bygningsloven har de siste årene vært flere meter nye ledninger enn det vi skifter ut av eksisterende ledninger. Når kommunen skifter ut de kommunale ledningsanleggene blir de private stikkledningene kontrollert for å dokumentere tilstanden på rørene. Feil og mangler på det private ledningsanlegget må bekostes av huseier og kan ikke belastes selvkostområdet. Kontroll av private stikk er viktig for å ikke risikere at overvann/regnvann kommer inn i nytt kloakkanlegg. Kommunen vil i 2017 benytte private firma til å undersøke private stikkledninger i områder der det er mistanke om stor innlekking i kloakken. Innlekking kan også bety at det er utlekking av kloakk og forurensing i grunn. Det må samtidig presiseres at det viser seg at det er vanskelig å få kloakkledninger 100 % tette for innlekking av overvann. Kostbar pumping og rensing av avløpsvannet gjør at det er viktig å redusere mengden innlekking. Oppfølging hovedplan for avløp Hovedplan for avløp legger opp til investering og driftsrelatert fornyelse av avløpsanlegg på til sammen kr 51,5 mill. kroner per år. Målsettingen er å skifte 1,33 % av ledningsnettet per år. I tillegg kommer utskiftning av pumpestasjoner, investeringer i avløpsrenseanlegg og sanering av utslipp. For å gjennomføre handlingsplanen i hovedplanen kreves det også ressurser til planlegging og byggherreoppgaver. Erfaring fra 2015 og 2016 viser at konsulentmarkedet er sprengt. Karmøy kommune har rammeavtale med 3 konsulentfirma. Større prosjekter står i kø for å bli planlagt og utbygd. For å få fremdrift i planene foreslås det å ansette to nye prosjektstillinger til å utføre dette arbeidet. Stillingene belastes investeringsbudsjettet. Opprydding i private utslipp. Hovedplanen for avløp tar først og fremst for seg kommunale ledningsanlegg og utslipp. Kommunen som eier av anleggene, er ansvarlig for nødvendig vedlikehold og å hindre forurensning fra disse. Karmøy kommune er spredtbygd og det er registrert over 3000 private slamavskillere som går til private utslipp. Nå når arbeidet med hovedplanen rydder opp i de kommunale utslippene er det tid for å rette innsatsen også mot de private utslippene som forurenser. Denne oppgaven er en ren forvaltningsoppgave kommunen har som forurensningsmyndighet. Det vil si at gebyrene som innbyggerne betaler inn for at kommunen skal forvalte de kommunale avløpsanleggene, ikke kan finansiere opprydding av private avløpsanlegg. I løpet av 2017 vil det legges fram en politisk sak som vil være et forslag på hvordan opprydding av private utslipp kan gjennomføres. Ny strategi for avfallsbehandling Karmøy Kommune har i dag et betydelig oppgraderingsbehov i Borgaredalen. For å ruste miljøparken til dagens og ikke minst fremtidens krav har kommunen etablert forbedringsprogrammet Borgaredalen Programmet innebærer både investeringer, endring i håndtering av enkelte avfallstyper og forbedring av organisasjon og arbeidsmåter. Målet er å etablere en mer kundevennlig gjenvinningsstasjon som på en effektiv måte bidrar til god avfallshåndtering fra Karmøys innbyggere. Hovedinvesteringer inkluderer nytt bygg for kundemottak og personal, nye vekter, endring i uteområder/kjørebaner og ny sorteringshall. For å sikre måloppnåelse og kostnadseffektive investeringer arbeides det med en helhetlig anleggsplan, som skal være klar innen juni Videre vil det bli utført en rekke mindre forbedringer, eksempelvis skilting, innføring av kontinuerlig forbedring, endring i håndtering av farlig avfall osv. Dette er mindre, men viktige skritt, og finansieres av driftsmidler. Strategien vil også se på fordeler og ulemper med alternative organisasjonsformer av avfallshåndteringen i kommunen. Bærekraft innen VAR. Kommunen har som målsetting å implementere bærekraft i tjenesteleveranse på VAR-området. Satsingsområder vil blant annet være å redusere andelen av vannproduksjonen som forsvinner i vannlekkasjer, og vurdering av energibalansen, herunder både energiforbruk og vurdering av potensial for energigjenvinning.

3 Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet. Innen drikkevannsforsyning er fokuset rettet mot sikkerhet for levering av godt og nok vann. Kravene til vannforsyningen er bl.a. gitt i drikkevannsforskriften. I investeringsbudsjettet er det for utenom ny hovedplan for vann lagt inn nytt høydebasseng, nødstrømsaggregat på Brekke Vannbehandlingsanlegg og samarbeidsprosjekt om en reservevannløsning. Alle tiltakene vil gjøre vannleveransen til kommunens innbyggere sikrere. Et viktig arbeid som gjenstår er sikring av nedslagsfelt i Brekkevassdraget. Nedslagsfeltet har mange grunneiere og det varierer hvordan kommunen har sikret sine rettigheter. Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Årsgebyr vann* Gebyrinntekter i % av gebyrgrunnlaget (finans. dekningdsgrad) 107 % 106 % 101 % 105 % 103 % Andel fornyet ledningsnett, gj.snitt siste tre år 0,44 0, ,69 Gjennmsnittlig årlig avbruddstid i vannforsyningen totalt 0,14 0, ,66 Estimert vannlekkasje per meter per ledning per år, i m 3 6,0 7, ,7 Total vannleveranse per tilknyttet innbygger, i m Årsgebyr avløp* Årsgebyr for spetiktømming* Gebyrinntekter i % av gebyrgrunnlaget (finans. dekningsgrad) 96 % 107 % 97 % 99 % 103 % Andel fornyet ledningsnett, gj.snitt siste tre år 0,56 0, ,57 Årsgebyr renovasjon Gebyrinntekter i % av gebyrgrunnlaget (finans. dekningdsgrad) 103 % 110 % 96 % 96 % 92 % % husholdningsavfall levert til matrialgjenvinning, biologisk behandling/energiutnyttelse. 78 % 78 % 83 % 83 % 82 % Ressursbruk lave gebyrer Karmøy kommune har lave avgifter sammenlignet med andre kommuner. Lavt rentenivå gjør at gebyrene har vært relativt stabile det siste året, til tross for store investeringer i sektoren. Lav utskiftingstakt Karmøy har de siste tre årene hatt en noe lavere utskiftingstakt på vannledninger enn landsgjennomsnittet, mens utskiftingstakten på avløpsledninger har vært noe høyere. Benchmarking Karmøy kommune har vært med i Norsk Vann sin tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering er gjort av 83 kommuner i 2015, som samlet dekker 2,95 mill. innbyggere. Norsk Vann utgir årlig denne rapporten som beskriver tilstanden for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Dette er fjerde gang Karmøy er med i benchmarkingen.(2010, 2011, 2014 og 2015) Karmøy kommune har godt hygienisk betryggende drikkevann og den bruksmessige vannkvaliteten er god. Kommunen blir vurdert dårlig på alternativ reservevannforsyning samt at vanntapet på ledningsnettet er for høyt. Som beskrevet i hovedplan avløp har Karmøy store utfordringer på avløpstjenesten, og her kommer Karmøy også dårligst ut i tilstandsvurderingen. Det er behov for å realisere nye renseanlegg, og fortsette arbeidet med å separere ledningsanlegg for å begrense overløpsutslipp. Det vil bli lagt frem en sak til kommunestyret for å rydde opp i utslippstillatelser eller mangel på utslippstillatelser, blant annet til Karmsundet. Mål og tiltak

4 Gebyrendringer (VAR01) Karmøy kommune beregner kommunale VARgebyrer i tråd med H-3/14 «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.» Selvkost innebærer at kommunens kostnader skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. Det foreslås følgende endringer i VAR-avgiftene i økonomiplanperioden: Vann 0 % 2 % 2 % 2 % Avløp 3,6 % 4,6 % 4,6 % 4,6 % Renovasjon 0 % 0 % 0 % 0 % Slam 0 % 0 % 0 % 0 % VAR-avgiftene samlet er foreslått lavere enn vedtatt økonomiplan forutsier. I henhold til hovedplan for avløp økes investeringene betydelig i økonomiplanperioden, men dagens lave rentenivå bidrar til lavere beregnede kapitalkostnader. Fremtidig renteutvikling er en vesentlig usikkerhet. Beløpene for er også oppgitt i 2017 kroner og er anslag på reell vekst i avgiftene. Pris- og lønnsvekst i kommunal sektor kommer i tillegg. Bruk av selvkostfond VAR-sektoren skal over tid gå i null. Eventuelle overskudd og underskudd i det enkelte år reguleres mot selvkostfond for vann, avløp, slam og renovasjon. For å unngå sterkt varierende avgiftsnivå fra år til år, har kommunen anledning til å se selvkost i sammenheng over noen år. Det settes i tillegg av 0,8 mill. kroner til etterdriftsfond Borgaredalen og kroner til fond for sjøaure/biotopforbedring. Økt vedlikehold (VAR02) Også innen VAR-sektor er det betydelige vedlikeholdsoppgaver. Et lavt rentenivå gjør at det er rom for å øke vedlikeholdsbudsjettene nå, uten at dette medfører økt avgiftsnivå. Rådmannen foreslår derfor økte bevilgninger til vedlikehold, noe som er fornuftig i et langsiktig økonomisk perspektiv. Denne ekstra satsingen på vedlikehold vil bli vurdert på nytt neste år, på bakgrunn av blant annet rentenivået. Reduserte energikostnader (VAR03) Regnskap 2015 og 2016 viser nedgang i strømkostnader. VAR har et mål om å redusere strømforbruket som brukes til å levere tjenestene. NVE-tilsyn 2018 (VAR04) Planlagt tilsyn med dam-anleggene er i 2018, og det legges inn midler til dette. Konsulenttjenester hovedplan vann (VAR05) Arbeidet med ny hovedplan vann starter i Planleggingsarbeid som er driftsrelatert og utføres i tilknytning til planen kostnadsføres i driftsbudsjett. Dette kan være beregninger av eksisterende ledningsnett tilstand og kapasitet. Reduksjon driftsramme (VAR06) Det legges inn to nye prosjektstillinger på avløpsområdet for å få fremdrift på prosjekter i henhold til hovedplan avløp. Disse stillingene belastes investeringsbudsjettet. For å bidra til å holde de samlede kostnadene nede, er det samtidig gjort en reduksjon på andre driftsposter. Inntektsanslag tilknytningsavgift. (VAR07) Ved nedgang i byggeaktivitet vil inntekter for tilknytning til kommunalt ledningsnett reduseres. Denne inntektsposten er vanskelig å forutsi men regnskap pr september 2016 viser nedgang i inntektene. Reduserte driftskostnader Haugesund renseanlegg (VAR08) Det viser seg at beregnet tilført avløpsvann til renseanlegget i Haugesund er mindre enn tidligere antatt. Årsaken er blant annet at utbygging langs Vormedalsvegen lar vente på seg inntil ny sykkel og gangveg er finansiert. Informasjon (VAR09) Innbyggernes holdninger og vaner knyttet til kildesortering påvirker i stor grad kommunens måloppnåelse innenfor avfall. Det settes i 2017 av kroner til informasjonsarbeid. Leasingbil (VAR10) I Borgaredalen blir maskin for opplasting av møbler og vinduer leaset. Leasingkostnaden med denne maskinen har økt de siste årene. Leasingkontrakten er ute på anbud men det er få maskiner å velge mellom. Lørdagshjelp Borgaredalen (VAR11) Kundeundersøkelsen i Borgaredalen viste at ventetiden er det elementet innbyggerne er

5 minst fornøyd med i Borgaredalen. Vi ønsker en mest mulig kundevennlig stasjon hvor innbyggerne skal bruke minst mulig tid i kø og samtidig sortere avfallet riktig på en sikker og effektiv måte i hallen. Køene oppstår særlig lørdag og torsdag ettermiddag når de fleste som er i arbeid har muligheter for å besøke Borgaredalen. De ansatte i Borgaredalen jobber allerede annenhver lørdag. Rådmannen foreslår derfor å styrke bemanningen disse dagene for å sikre bedre flyt og redusert ventetid for innbyggerne. Vi har strenge krav til sorteringskvaliteten fra mottaksanleggene. Vesentlig feilsortering medfører risiko for bøter for kommunen. Det er derfor viktig med god og synlig veiledning i sorteringshallen for å sikre at innbyggerne sorterer riktig. Bemanningsøkningen vil dermed også bidra til at sorteringskvaliteten sikres selv om vi øker effektiviteten og reduserer ventetiden for den enkelte. Mål 2017 Mål for kommunal infrastruktur i kommuneplanens samfunnsdel Karmøys infrastruktur for vann, - avløp- og renovasjon skal driftes på en økonomisk optimal måte, og i tillegg skal denne infrastrukturen ha en tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å møte utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og klimautvikling. Avløp Gjennomføre handlingsplan som vedtatt i hovedplan for avløp. Dette innebærer å skifte ut over 3,7 km avløpsledninger i løpet av Vann Skifte ut 4,1 km vannledning. Redusere vannforbruket sammenlignet med forbruk Renovasjon Fortsette med bedre informasjon om vår sorteringsordning. Legge fram ny avfallsplan/strategi.