SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

Transkript

1 SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2015 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett / innsamling avløpsvann Tømming av slamavskillere, septiktanker og lignende Innsamling av avfall SUM VAR-SEKTOR Tiltak Økning vannavgifter Økning avløpsavgifter Reduksjon slamavgifter Økning renovasjonsavgifter NVE-tilsyn Redusert anslag tilknytningsavgifter Økt vannsalg Tysvær Økte driftsutgifter avløpssamarbeidet for fastlandssiden Redusert anslag tilknytningsavgifter Reduksjon levert avfall Borgaredalen Økte kostnader transport/behandlng av avfall Informasjonstiltak div Økte kapitalkostnader div Endret bruk av fond Hovedaktiviteter VAR sektoren er inndelt i tre hovedområder; vann, avløp og renovasjon. Funksjon 340/345 Vann Produksjon og distribusjon av vann. Ved Brekke vannbehandlingsanlegg fullrenses drikkevannet til hygienisk og godt drikkevann. Det føres tilsyn med vannkilder og damanlegg, lekkasjekontroll, samt drift og vedlikehold av ledningsnett, pumpestasjoner og høydebasseng. VARavdelingen har driftsansvar for Karmøy Vannverk, som også forsyner Karmøy Fabrikker med prosessvann. Funksjon 350/353/354 Avløp Drift av avløpsledninger, pumpestasjoner, renseanlegg og tømming av slamavskillere. Føring av kloakk til godkjente utslipp og renseanlegg. Kommunen har over 100 kloakkpumpestasjoner. Tømming av kommunale og private septiktanker inngår også. Funksjon 355 Renovasjon Innsamling, gjenvinning og sluttbehandling på Borgaredalen miljøanlegg.

2 Status og utfordringer for sektoren VAR sektoren er et selvkostområde. Det betyr at kommunale avgifter skal dekke drifts og kapitalkostnader. Økte avgifter Karmøy kommune beregner kommunale VARgebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H 2140, Kommunal og regionaldepartementet, januar 2003). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. Store investeringer bidrar til at gebyrene har vært økende. I 2015 foreslås gebyrene oppjustert tilsvarende anslag på lønns og prisvekst i kommunal sektor. Det foreslås følgende endringer i VAR avgiftene i økonomiplanperioden: Vann 3 % 3 % 3 % 3 % Avløp 3 % 4 % 8 % 8 % Renovasjon 3 % 3 % 3 % 3 % Beløpene for er også oppgitt i 2015 kroner og er anslag på reell vekst i avgiftene. Pris og lønnsvekst i kommunal sektor kommer i tillegg. Økningene er nødvendig for å få et balansert selvkostbudsjett. Prognosene er lavere enn i gjeldende økonomiplan, noe som kan tilskrives en lavere forventet vekst i rentenivået. Ny hovedplan for avløp vil bli fremmet i 2015, og vil kunne få betydning for utviklingen i gebyrene fremover. Fremtidig renteutvikling er en vesentlig usikkerhet i prognosene. Anslagsvis vil 1 prosent renteøkning gi en merkostnad på kr 6.0 mill i økte rentekostnader i Sum VAR avgifter for en standardbolig (jf. Kostra) er i 2014 ca 14 prosent lavere enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Renovasjon Kommunens oppgave er å sørge for innhenting og behandling av forbruksavfall fra husholdningen. Målsettingen er at kommunen skal ha en miljøvennlig og økonomisk god løsning for abonnentene. Husholdningen kildesorterer restavfall, glass, hermetikk og farlig avfall. Energigjenvinning av matavfallet er både miljømessig godt, og samtidig praktisk og økonomisk. For øvrig er det mange andre kommuner og interkommunale selskaper som benytter samme ordning. For eksempel har både Ryfylke Miljøverk IKS og Bergen Interkommunale Renovasjon (BIR) en ordning hvor matavfall samles inn sammen med restavfall til energigjenvinning. Det er stor miljøgevinst i å sortere avfall riktig. Fokus er på spesialavfall eller farlig avfall. En bedre sortering av dette avfallet vil gi en betydelig miljøgevinst. Abonnentene har mulighet å bruke spesielt utformede røde bokser til innlevering av farlig avfall eller kjøre til Borgaredalen Miljøpark og sortere avfallet der. Dagens ordning fungerer slik at den enkelte renovasjonsabonnent ved behov setter frem sin røde boks for tømming på den vanlige tømmedagen. Bruken av de røde boksene skal utvides til også å dekke småelektrisk, f. eks. mobiltelefoner, batteri ladere, lyspærer, hårfønere. Utvidet bruk av rød boks vil forhåpentligvis føre til en mer korrekt behandling og av denne type avfall. Dette er og det området hvor miljøgevinsten i forhold til innsatsen er størst. I dag kastes alt for mye farlig avfall i restavfall. Vann og Avløp Kommunalteknisk infrastruktur er behandlet i forslag til ny kommuneplan samfunnsdel kapitel Planen skal vedtas i I kommuneplanen er overordnet mål for infrastruktur: «Karmøys infrastruktur innen vann, avløp og renovasjon skal driftes på en økonomisk optimal måte, samt ha en tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å møte utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og klimautvikling.» Planen omhandler også problemstillinger knyttet til vedlikeholdsetterslepet: «Skjevforholdet mellom etablering og vedlikehold av ledningsnett medfører et betydelig etterslep i vedlikehold, og en gradvis reduksjon i ledningsnettets standard. I gjennomsnitt for perioden ble det årlig etablert ca. 5,3 km nytt ledningsnett for vann, mens ca. 2,4 km ble skiftet ut. For avløp ble det etablert gjennomsnittlig ca. 4,3 km nytt ledningsnett, mens det ble skiftet ut ca. 1 km. Dette viser at det er et vesentlig misforhold mellom etableringstakt og utskiftningstakt i Karmøy kommune»

3 Sammenlignet med sammenlignbare kommuner (de såkalte K13 kommunene i Norge der Karmøy inngår) har vår kommune mye kommunal infrastruktur, spesielt i form av vann og avløpsledningsnett. Med korte avstander og en stor befolkning, burde Karmøy ha gode forutsettinger for en rasjonell drift og forvaltning av den kommunale infrastrukturen. Det bør nevnes at Karmøy tidligere bestod av 7 kommuner, og ledningsnettet vil derfor også reflektere den historiske kommunestrukturen. Karmøy har således et langt mer omfattende ledningsnett for vann og avløp enn det kommunens størrelse skulle tilsi. Hovedårsaken til Karmøys omfattende ledningsnett for vann og avløp er også kommunens spredte bosettingsmønster, noe som drastisk forsterker behovet for infrastruktur. Håndtering av overflatevann Klimaendring og økt hyppighet av ekstremnedbør har endret rammebetingelsene for det kommunale avløpsnettet. I den nye kommuneplans arealdel er håndtering av overvann behandlet i kapitel 3. Teksten lyder slik: a. Bebyggelse i tilknytning til vassdrag For områder i kommuneplanen som dreneres til vassdrag skal følgende vurderes: vurdering av konsekvenser for vassdraget eventuell vassdragsmodellering eventuell vassdragsforebygging eller andre tiltak Ved utarbeiding av reguleringsplan, må planen vise tilstrekkelig areal til nødvendige flomsikringstiltak på begge sider av alle bekker og vassdrag. b. Reguleringsplaner Reguleringsplaner skal gis en utforming som ivaretar følgende forhold: Større flommer skal sikres i flomveier over bakkenivå. Fordrøyning av flomvannet over bakkenivå skal sikres i utbyggingsområdets lavpunkt(er) Det vises til VA norm, vedlegg 9 og administrative bestemmelser pkt c) Påslippskrav Tilkobling til kommunalt overvannssystem skal ikke skje ute forutgående fordrøyning. Slik fordrøyning kan fortrinnsvis skje lokalt på den enkelte tomt eller for flere tomter i fellesskap. Kommunen skal være «foroverlent». Målsetting i den nye avløpsplanen som nå skal utarbeides vil være å være «foroverlent» i våre bestrebelse for å løse de avløpstekniske utfordringer som kommunen står overfor. Dette medfører at Karmøy kommunes samlede avløpssystemer skal utbygges og driftes på en økonomisk optimal måte. Det er videre en målsetning at transportsystemene skal sikres tilstrekkelig kapasitet, kvalitet og optimal funksjon. Kommunens samlede avløpssektor skal sikres tilstrekkelige økonomiske ressurser, kompetanse og bemanning for å møte de utfordringer som krav til forurensningsreduksjon, driftsoptimalisering og klimaendring innebærer. Krav til HMS skal ivaretas på en god og betryggende måte. Vannmiljøet i samtlige resipienter skal være godt. Kommunens innbyggere skal ha en positiv opplevelse knyttet til vannmiljø.

4 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Årsgebyr vann* Gebyrinntekter i % av gebyrgrunnlaget (finans. dekningdsgrad) 107 % 103 % 104 % 102 % 99 % Andel fornyet ledningsnett, gj.snitt siste tre år 0,40 0, ,64 Beregnet vannlekkasje per meter per ledning per år, i m 3 6,6 5, ,6 Total vannleveranse per tilknyttet innbygger, i m Årsgebyr avløp* Gebyrinntekter i % av gebyrgrunnlaget (finans. dekningdsgrad) 102 % 104 % 101 % 99 % 102 % Andel fornyet ledningsnett, gj.snitt siste tre år 0,33 0, ,46 Kloakkstopper i avløpsledninger/kummer, per km ledningsnett 0,044 0, ,058 Årsgebyr renovasjon Gebyrinntekter i % av gebyrgrunnlaget (finans. dekningdsgrad) 110 % 107 % 102 % 101 % 97 % % husholdningsavfall sendt til matriallgjenv./energiutnyttelse 81 % 79 % 84 % 85 % 83 % * Gebyr uten mva for en standardbolig på 120 m2 bruksareal Ressursbruk lave gebyrer Karmøy kommune har lave avgifter sammenlignet med andre kommuner. Gebyrene har vært økt de siste årene. Det skyldes blant annet store investeringer i sektoren, noe som gir økte kapitalkostnader. Fortsatt store investeringer og forventninger om økt rentenivå vil bidra til høyere VAR gebyrer. Lav utskiftingstakt Karmøy har en lavere utskiftingstakt enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Med den utskiftingstakten som har vært de siste tre årene ville det tatt ca år for å gjennomføre full utskifting av vann og avløpsledningene. Mål og tiltak 2015 Økning av gebyrene (VAR01) Som nærmere beskrevet over, foreslås det i 2015 å øke abonnementsgebyrene for vann, avløp og renovasjon med 3 prosent, tilsvarende pris og lønnsvekst i kommunal sektor. Gebyrinntektene er i tillegg justert noe opp, som følge av økt antall abonnenter. Tilknytningsavgiftene er avhengig av byggeaktiviteten i kommunen. Dette har vært fallende, og inntektene i første halvår 2014 er lavere enn budsjettert. Anslagene for inntekter fra tilknytningsavgifter foreslås derfor redusert i Tilknytningsavgiftene og andre priser innenfor VAR sektoren holdes i all hovedsak uendret. Det vises til prisregulativ i vedlegg. Inntekter fra levert avfall fra innbyggere og næringsbedrifter til Borgaredalen Miljøpark er lavere enn forutsatt i I tillegg er prisen vi får for viderelevering av papir redusert. Dette fører til lavere inntekter, og budsjettposten foreslås redusert i budsjett Bruk av selvkostfond I forslag til budsjett 2015 legges det opp til bruk av selvkostfond. De siste årene har VAR området hatt et overskudd som er avsatt i selvkostfond. Dette har sammenheng med varierende investerings og driftskostnader over tid. For å unngå sterkt varierende avgiftsnivå fra år til år har kommunen anledning til å benytte et slikt virkemiddel.. Budsjettforslaget legger opp til å bruke totalt kr 0,1 mill. kroner av selvkostfondene for å ha et balansert budsjett i Tiltak vann (VAR02 + VAR03) I 2018 vil det bli hovedtilsyn på damanleggene fra Norges vassdrags og energidirektorat. Dette er et omfattende tilsyn hvor det er kommunen som skal betale for den eksterne konsulenten som utfører tilsynet. Det foreslås lagt inn midler til dette i 2018.

5 Det legges inn inntekt på vannsalg til Tysvær kommune fra 2016 (gjennom T forbindelsen), i tråd med utkast til avtale med Tysvær kommune. Tiltak avløp (VAR04) I forbindelse med opparbeidelse av nye overføringsledninger på Fastlandssiden vil avløpsmengden fra Karmøy kommune til renseanlegget øke. Karmøy kommune betaler for driftsutgifter for levert mengde avløpsvann, iht avtale med Haugesund kommune. Det legges inn økning i 2016 og Nye tiltak vil bli vurdert i forbindelse med ny hovedplan for avløp, som er under utarbeidelse. I forbindelse med igangsettelse av tiltak i ny Hovedplan for Avløp, som er under utarbeidelse. Tiltak renovasjon (VAR05+VAR06) Det er lagt inn 0,2 mill. kroner til informasjonstiltak. Dette er en oppfølging av kommunestyrets vedtak 16. september 2014, sak nr. 63/14. I vedtaket står det «Innbyggerne skal få bedre og hyppigere informasjon om kommunens reovasjonsordning». I tillegg har kostnadene til innsamling, transport og behandling av avfall økt de siste årene, og det er lagt inn 1,3 mill. kroner til å dekke dette. Mål 2015 Ny Hovedplan for avløp Sentrale mål som skal omhandles i planarbeidet: overføring av kommunale utslipp fra mindre gode og sårbare resipienter. utbedring av kloakkledningsnettet med sikte på å redusere fremmedvannmengder og derved redusere kostnader til pumping og rensing. utvidet rørleggerkontroll på eksisterende og nye private anlegg for å hindre feilkoblinger. utbygging av kloakkrenseanlegg på hovedutslippene. Informasjon til abonnentene. I 2015 vil kommunen øke informasjon om renovasjonsordning ut til kommunens innbyggere. Målet er å oppnå bedre sortering der miljøgevinsten er størst. Utskifting av ledningsnett Det er et mål å skifte ut minimum 2 km vannledning og 2 km avløpsledning i løpet av Dette gir en utskiftingstakt 0,5 % (tilsvarende 200 år for full utskifting). Det vises for øvrig til omtale av investeringsprosjekter for mer informasjon.