Tor Selstad. Samfunnsutvikling i Mosseregionen Bidrag til en omverdensanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tor Selstad. Samfunnsutvikling i Mosseregionen Bidrag til en omverdensanalyse"

Transkript

1 Tor Selstad Samfunnsutvikling i Mosseregionen Bidrag til en omverdensanalyse Mosseregionen 8. april

2 Tor Selstad: Samfunnsutvikling i Mosseregionen bidrag til en omverdensanalyse Kommunene i Mosseregionen forbereder en samordnet kommuneplanrullering. Det innebærer i utgangspunktet at kommunene skal lage felles planstrategi og felles planprogram, slik det er beskrevet som mulighet i den nye plan- og bygningsloven. I den forbindelse er jeg spurt om å skrive et kortfattet notat som kan være underlag for samfunnskapitlet i planstrategien. Tematisk er dette definert som miljø, levekår og verdiskaping, som i fylkesplanen, men for øvrig forventes det en refleksjon i forhold til tidligere analyser av Østlandets og Østfolds framtid. 1 Allerede innledningsvis vil jeg hevde at lokale politikere, rådmenn og andre tjenestemenn vil bli stilt overfor større ufordringer enn noensinne og det på mange plan! 1. Hva er samfunnsutvikling? Spør du en hvilken som helst ordfører eller rådmann i kommune-norge om hva samfunnsutvikling er, tror jeg svaret ville handle om flere arbeidsplasser og større befolkning. Den grunnleggende forestillingen er at samfunnet utvikler seg når det vokser i antall innbyggere og arbeidsplasser. Det er en typisk moderne tenkemåte, der framskritt gjøres identisk med vekst: Flere industribedrifter, mer urbanisering, større mobilitet! Mye tyder på at vi har nådd en grense for en slik framtidstro. Har vi kommet til et nokpunkt, som Per Fugeli kaller det 2 det punktet der ytterligere vekst og rikdom egentlig ikke gjør oss noe lykkeligere. Hans tema er helse og hverdagsliv, men vi gjenfinner det på samfunnsnivå: Takler vi egentlige alle problemene utviklingen skaper? Er det manglende verdiskaping som er kilden til manglende tilfredshet? Og ikke minst: Representerer samfunnsutviklingen framgang når naturresursene tømmes og naturmiljøet forurenses? Et balansert bilde av samfunnsutviklingen krever at vi holder mange dimensjoner inne i diskusjonen. Dessuten må vi ha blikk for både det vi oppfatter som positive forbedringer og det som er mer negative bivirkninger av utviklingens gang. En samfunnsviter vil med samfunnsutvikling ikke nødvendigvis forstå det samme som kommunale planleggere. Samfunnslivet kan ikke reduseres til verken stat eller marked. En grunnleggende forståelse er at samfunnslivet kan deles inn i tre sfærer, som er overlappende. 2

3 For det første kan vi snakke om sfæren for stat og styring, herunder også den kommunale styringen som er en form for delegert statsmakt. Dette er politikkens sfære, og de fremste aktørene er politikerne og deres embets- og tjenestemenn. De grunnleggende demokratiske prinsippene vi forsøker å følge ble nedfelt i historiske viktige år som 1814 og 1884 årene da forfatningen ble skrevet ned og parlamentarismen innført. I nyere tid forbinder vi denne sfæren med (sosial)demokrati og statlig styring av markedskrefter. For det andre kan vi snakke om sfæren for produksjon og verdiskaping. Dette er markedets sfære. På markedet finner vi markedsaktørene, som i prinsippet omfatter både tilbydere og etterspørrere, altså folk flest. Vi tillegger likevel de private næringsutøverne mer makt enn forbrukerne. Siden 1814 har vi i politikken stort sett bekjent oss til liberalismens ideer, og dermed er også politikken avskåret fra sterke statsinngrep i markedet. Bortsett fra en kort periode etter krigen ( planstaten fra 1945 til1953) har staten i liten grad utfordret markedet med sterke inngrep. For det tredje kan vi snakke om en livsverden der menneskene lever og utfolder seg, Dette er sivilsamfunnets sfære, ofte forsvart av det politiske høyre mot den statlige styringsiveren på venstresiden. Her oppfylles meningen med livet, retten til å uttale seg politisk, retten til å delta i demokratiet og retten til å kjøpe de varer og tjenester en måtte ønske. Begrepsmessig blir denne sfæren ofte forstått feil. Når vi for eksempel sier at samfunnet må påta seg en eller annen uløst oppgave, mener vi som oftest staten. Siden dette er tre overlappende samfunnssfærer ligger de mest interessante problemstillingene i skjæringsflatene mellom dem. I skjæringsflaten mellom politikken og markedet øves det påvirkning begge veier. Ideologisk er markedet liberalismens sfære, ofte forsvart av økonomer høyt hevet over politikken. Men i virkelighetens verden prøver ofte markedsaktører å skaffe seg innflytelse i politikken for å oppnå gunstige vilkår. På den andre siden ønsker politikere ofte hadde større innflytelse 3

4 på markedet, for eksempel for å utvikle næringene i nasjonen, regionen eller lokalsamfunnet. Men siden sterke inngrep i markedet oppfattes som illegitime, må næringsutviklere i stat og kommune nøye seg med mer indirekte og svakere virkemidler: subsidier til bedriftsetablering, redusert arbeidsgiveravgift i distriktene, skattefritak for forskning med mer. EU, som på mange vis er markedets voktere, passer også på at vi ikke gir alt for stor støtte til bedrifter, det ville virke konkurransevridende mellom landene. I skjæringsflaten mot sivilsamfunnet legger politikken til rette for medvirkning og innflytelse fra borgernes side. I siste instans er det dette sivilsamfunnet som er samfunnet, det er her det skapes et fellesskap som er den egentlige definisjonen av samfunn. Som samfunnsborgere kan vi stille krav til politikerne, for eksempel kreve innsyn i hva myndighetene driver med, også i planlegging. Sivilsamfunnet kan også oppleve inngrep fra politikken som illegitim, for eksempel overvåking av gatetrom, moms på frivillig arbeid og lignende. I den norske velferdsstaten er sivilsamfunnet i stor grad fritatt for mange omsorgsoppgaver, men likevel utføres det mye uformelt omsorgsarbeide i familie og lokalsamfunn. En balansert samfunnsutvikling forutsetter en relativt harmonisk utvikling innen og mellom disse tre sfærene. Markedssvikt er når markedet ikke tilbyr de varer og tjenester vi har behov for, og da kan det være riktig med offentlige tilbud og statsinngrep, men ikke slik at det private næringslivet undergraves. Om markedet og politikken svikter, er sivilsamfunnet det stedet der problemene hoper seg opp. En problemstilling for framtiden er om sivilsamfunnet faktisk må bære en større byrde av omsorgsutfordringene enn det gjør i dag slik det allerede er i store deler av Europa. Vi har tidligere sett på en rekke utfordringer som vil møte oss i årene som kommer: Den sterke aldringen i befolkningen, den voksende innvandringen, økende knapphet på naturresurser, urbanisering, avindustrialisering, hypermobilitet, overgangen til et kunnskapssamfunn og globalisering. 3 Her skal vi prøve å trekke disse framtidsutfordringene ned til den kommunale hverdagen. De tre sfærene vi har sett på kan da brukes som basis for utforming av alternative scenarier, alternative veier til det gode samfunn. 2. Demografiske utfordringer (I): Skrantede vekst i folketallet. Vi vet mye om et samfunn om vi kjenner befolkningen, dens utviklingstakt og dens struktur. Dette er også et felt der vi kan si mye om framtidstilstander og hva som etter all sannsynlighet vil møte oss fram mot midten av århundret. Et første demografisk problem er derfor knyttet til vekstkraften. Sett i et globalt perspektiv har vi i vesten relativt lav fruktbarhet. Bare noen få land og regioner har fruktbarhetsrater over 2,1 Norges ligger i øyeblikket på 1,95. 4 Det er slett ikke dårlig. Likevel betyr dette at den norske befolkningen på sikt vil slutte å vokse, og gå tilbake i folketall om vi ser bort fra innvandringen. 4

5 På regionalt nivå er nettoflyttingen en viktig faktor. Den bidrar med en betydelig tilvekst i tilflyttingsregionene, som Mosseregionen. Der vil etter all sannsynlighet befolkningen fram mot 2030 være vesentlig større enn i dag. Nettoflyttingen har forbi århundreskiftet gitt snaut 400 nye innbyggere pr år til Mosseregionen. I tabellen nedenfor er det vist en prognose nedenfor er det brukt middelsverdier (M) for fire variabler som bestemmer befolkningsutviklingen: fødselstilbøyelighet, levealder, nasjonal flytting og innvandring, og til sammen blir det prognosealternativet MMMM-. Tabell: Befolkningen i Mosseregionen Kommune/ region MMMM Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Kilde: SSB statistikkbanken. MMMM: Middels verdier for h.h.v. fødselstilbøyelighet, levealder, nasjonal flytting og innvandring Befolkningsprognosene har etter hvert blitt svært gode, og som en grunnantakelse kan vi hevde at Mosseregionen vil vokse i folketall fram til for eksempel Hvor stor befolkningsveksten blir er et mer åpent spørsmål, men i dette alternativet får regionene vel nye innbyggere, dvs. omtrent like mange som det til sammen bor i Våler og Råde i dag. Det er ikke ubetydelig. Mosseregionen er ladet for vekst!. I SSBs befolkningsprognoser brukes de siste tre årene ( ) som beregningsgrunnlag. Dette var år med sterk innvandring, og slik sett ligger det også en relativt høy innvandrerandel i de framskrivingene vi ga for året Østfold analyse 5 har korrigert dette utslaget ved å bruke flere år som beregningsgrunnlag ( ). De kommer da fram til et noe lavere anslag for Folketallet blir etter deres beregning bare ca Dette peker mot to klare alternativer for Mosseregionen, som jeg i tidligere analyser av Østfold har karakterisert som lavtrykk og høytrykk. 6 Lavtrykk innebærer i demografisk forstand lav innvandring til Norge, eller at få innvandrere flytter til Mosseregionen. Men uansett synes regionen å være sikret en viss vekst. Høytrykk beskrives av alternativet MMMM, som viderefører den høye innvandringen. Dermed kan Mosseregionen møte en ny utfordring, nemlig innvandringsbølgen. 5

6 3. Demografiske utfordringer (II): Innvandringsbølgen La oss fortsette resonnementene rundt befolkningsveksten, og hvilke sosiale konsekvenser de får. I tabellen nedenfor har vi lagt til et prognosealternativ med lav innvandring (MMML) og ett med høy (MMMH). For analysens skyld tar vi også med oss et alternativ med ingen innvandring (MMM0), uten at det skal oppfattes som svært sannsynlig. Tabell: Befolkningen i Mosseregionen Kommune/ region MMMM MMML MMMH MMM0 Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Kilde: SSB statistikkbanken. Alternativet med lav innvandring ligger tett opp til beregningen fra Østfold analyse, og det gir bare 9600 nye innbyggere i regionen i Alternativet med høy innvandring gir derimot nye innbyggere, og totalbefolkningen i regionen nærmer seg raskt Hvis man er tilhenger av høy vekst i regionen, er det logisk å ønske seg høy innvandring. Men da må vi også minne om at høy innvandring ikke uten videre er problemfritt. I 2008 hadde regionen 5516 innvandrere, hvorav 3782 bodde i Moss. Den tallmessig klart størst gruppen kommer fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia, dernest gruppen fra Øst-Europa. I alt utgjorde disse gruppene 4249 personer, eller 77 prosent av alle innvandrerne. 7 Alternativet med middels innvandring (MMMM) kommer ut med 8584 nye innvandrere i 2030, som altså kommer i tillegg til de som allerede bor i Mosseregionen. Det lave innvandringsalternativet gir bare en tilvekst på 6140 nye innvandrere, men selv det er mer enn en dobling i forhold til dagens innvandrerbefolkning. Hvis en skulle ønske seg et alternativ med høy innvandring (MMMH), som kan begrunnes med et ønske om størst mulig Mosseregion anno 20930, vil det komme nye innvandrere til regionen, dobbelt så mange som den har i dag. Her trer det fram to klare alternativ for innvandrerbefolkningen: Stor innvandrerbefolkning. Det er fristende for kommuner å tenke at innvandringen skal løse problemet med lav demografisk vekstkraft. Det som taler imot det er at innvandrerne selv fortrinnsvis vil til større byer. Og hvis kommunen skulle lykkes med en slik strategi, må den påregne høye innsatser for å møte nye problemer. Den største utfordringen er antakelig å få den etnisk norske befolkningen til å akseptere at inntil hver fjerde innbygger er innvandrer, og at mange av dem er sterkt avhengige av stat og kommune. Gjennom flere generasjoner vil riktignok innvandrerne tilpasse seg norske forhold, utdanne seg som nordmenn og føde omtrent like mange barn som etnisk norske familier og delta like mye i yrkeslivet! Men veien dit kan være lang og fram til det skjer er integrering en permanent utfordring for kommunene. Over 6

7 tid vil antakelig noe av problemet løses ved at en del innvandrere flytter videre, til storbyene, særlig til Oslo, der om lag hver fjerde innbygger alt er innvandrer. Der skjer det også en viss dannelse av innvandrerbydeler. Ordet Ghetto er allerede tatt i bruk for å beskrive deler av Groruddalen. Kan det samme skje i Moss? Liten innvandrerbefolkning.. Innvandring har en skyggeside. Innvandrerne kommer fra både vestlige land og land i utvikling, og de representerer mange nasjoner og kulturgrupper. Innvandrerne kommer ofte som flyktninger og har ikke klare forestillinger om hva som møter dem i vesten. De er gjennomgående mindre yrkesaktive enn etniske nordmenn, har lavere inntekter og har høyere forbruk av sosial støtte. Som flyktninger blir de anbrakt i mottak, for deretter å spres til alle deler av landet. Det innebærer at presset fra innvandrerne blir noe mindre og integreringen skjer lettere. Regionene venner seg etter hvert til å ta imot nye innvandrere i takt med kapasiteten til å integrere. Den gradvise integreringen gjør også at innvandrerne kan bli en ressurs i forhold til en annen stor utfordring: Eldrebølgen. 4. Demografiske utfordringer (III): Eldrebølgen Når det kommer til stykket er det ikke nødvendigvis befolkningens størrelse som er det store problemet, men dens skjeve sammensetning. Svak befolkningsvekst kombinert med høy aldring i befolkningen skaper ubalanse mellom de aldersgruppene som skal yte omsorg til de eldre, og de som skal motta slik omsorg. Vi får en stigende omsorgsbrøk i samfunnet: Et voksende antall eldre, men et relativt stabilt antall voksne i yrkesaktiv alder, fører til at hver yrkesaktiv person må yte en stadig større innsats for å sørge for de eldre gjennom skatter og pensjoner, gjennom et helse og omsorgstilbud, og antakelig også som medmennesker i sivilsamfunnet. Omsorgsbrøken vil stige fram mot 2030 og videre til 2050-tallet og først da nærmer vi oss eldrebølgens slutt. For Mosseregionen har Østfold analyse beregnet at aldersgruppen år stiger fra om lag 5000 til vel 8000 i Veksten i gruppen over 80 år setter inn noe senere, og dobles nesten fra om lag 2000 i dag til 4000 i I hele denne lange perioden må det settes av mer til aldersrelaterte ytelser, kommunehelsetjenesten må utvide, og det må skje utbygging av nye institusjoner. Likevel vil mange måtte klare seg med hjemmehjelp, og hjelp fra familie, venner, naboer, Andre kan ha økonomi til å kjøpe seg private tjenester, som utvilsomt vil bli tilbudt i større omfang. Her ser vi konturene av to alternative modeller. Offentlig omsorg er fortsatt hovedalternativet i Norge, dvs. at staten tar hovedansvaret for eldreomsorgen, men at gjennomføringen langt på vei er delegert til kommunene. Den raske aldringen krever spesielt at samspillet mellom statlige og kommunale institusjoner bedres. Den sterke utbyggingen av omsorgsinstitusjoner innebærer også at mange må rekrutteres til geriatri og eldreomsorg. Det vil da være gunstig for denne strategien om det samtidig er sterk innvandring. 7

8 Avlastning er et alternativ der stat og kommune ikke strekker til, og at en større del av behovet må dekkes på andre områder enn det offentlige. Et alternativ er da at en større del av behovet må dekkes i sivilsamfunnet, det vil si at frivillige organisasjoner, kirken, og i siste instans familien selv må ta et ansvar for de eldre og pleietrengende. Det er bare i den nordiske modellen at sivilsamfunnet er fritatt fra kravet om å ta hånd om de eldre. Derfor ser mange for seg et annet alternativ, nemlig at det er et privat tilbud som skal avlaste staten. Siden vi kan regne med at de eldre er mer ressurssterke og økonomisk rikere enn tidligere, kan det faktisk være rom for en betydelig vekst i en kommende privat helse- og omsorgssektor. Dermed kan aldrings- og omsorgsutfordringene gi et betydelig bidrag til næringsutvikling og jobbskaping. 5. Næringsutvikling og jobbskaping i krisetider I den norske tradisjonen er det næringsvekst som er den fremste oppgaven innen samfunnsutviklingen. I det vi kan kalle tiltakstradisjonen hadde ordførerne og etter hvert ansatte tiltakssjefer som viktig oppgave å akkvirere bedrifter eller utvikle nye. Mange lyktes ganske godt med dette på det ekspansive sekstitallet. Er dette en viktig oppgave for Mosseregionen, og hvilke forutsetninger har den for å lykkes en felles næringsstrategi? Næringsutviklingens suksess er først og fremst et spørsmål om hvilken medvind eller motvind det er på markedet, altså hva slags konjunkturer som råder. I medvind under høykonjunkturer er etterspørselen god og sysselsettingen høy,og få er arbeidsløse. I lavkonjunkturer, som nå, øker ledigheten og antallet jobber synker. Under høykonjunkturer er det lett å skape ny virksomhet og arbeidsplasser, men i nedgangstider må man gjøre alt for å berge stumpene de arbeidsplassene man alt har, Men dermed er ikke alt sagt om svingningene i næringslivet. Sett i et mye lenger perspektiv kan vi hevde at det skjer mer fundamentale strukturelle skift også kalt lange bølger eller business cycles. Gjennom tidsspenn på et par generasjoner, år, skjer det en mer eller mindre komplett utskifting av teknologi og produkter, og ett vekstregime blir erstattet av et annet. Vi har siden 1970-tallet vært gjennom en slik overgang fra masseproduksjon til høyteknologisk data- og kommunikasjonsteknologi, og mange kaller derfor det nye samfunnet et informasjonssamfunn. Det er kanskje mer treffende å kalle det et kunnskapssamfunn. I et kunnskapssamfunn er teknologi og ny kunnskap den viktigste drivkraften bak utviklingen i næringslivet. FoU setter fart i innovasjonsevnen. Vekstkraftige bedrifter pr. i dag preges derfor av at det investeres mye i forskning, og at det skapes innovasjoner i form av nye produkter, nye prosesser, nye markeder, nye råvarer og nye organisasjonsformer. Fram til 2030 har vi for lengst kommet over den depresjonen som begynte i Men siden konjunktursykluser har 8-12 års varighet fra topp til bunn og tilbake til toppen, er det ikke usannsynlig at vi har fått med oss en ny nedgangskonjunktur før vi når Konjunktur- 8

9 fluktuasjonene er en del av kapitalismen, og de blir neppe borte. I dårlige tider bidrar dette til å fryse bosettingsmønsteret, og flyttestrømmen fra periferi til sentrum bremser opp. Men når tidene igjen bedres, øker igjen flyttestrømmen til byene. Også her kan vi skissere to veier, en på kort og en på lang sikt. Motkonjunkturpolitikk for å sikre sysselsetting. Den type politikk vi nå trenger er en strategi som demper virkningene av krisa og som gjør at bedriftene lever videre inn i neste oppgang. I nedgangskonjunkturer er det viktig å konsolidere næringslivet gjennom virkemidler som Innovasjon Norge eller fylkeskommunen rår over eller kommunen selv om den har klart å bygge opp et næringsfond. Fornyingspolitikk gjennom forskning og innovasjon. Dette er veien ut av det gamle produksjonsparadigmet. Vi snakker her om en næringspolitikk som legger mer vekt på å finne opp morgendagens teknologier, som derfor bidrar til at det investeres mye i forskning, utvikling og innovasjon. Den kortsiktige effekten av slike innsatser er ofte liten, men likevel har vi sett at mange bedrifter nettopp i krisetider har vært særlig innovative. Vi snakker her om det historikerne kaller vekst gjennom krise. 6. Vekst gjennom krise Fram til 2030 vil det stå mye klarere for oss hva de nye vekstparadigmet består i: I dag spør vi oss om det er bioteknologi? Eller er det nanoteknologi? Kanskje er det miljøteknologi? Forskningen tilbyr stadig flere løsninger, men hva var egentlig problemet? Lar vi samfunnets utfordringer styre forskningen burde det forskes mer på aldring og omsorg, klima og energibruk i hjem, offentlig virksomhet og i næringslivet. I den nylig framlagte FoU-strategien for Østfold anbefales det at man forsker i forhold til nære, regionale utfordringer. 8 Hvis vi levde i en krisefri verden var det antakelig den demografiske veksten som dimensjonerte sysselsettingen og dermed omfanget av verdiskapingen i næringslivet. Vi kunne da si at den potensielle yrkesbefolkningen vokste om lag like mye som totalbefolkningen fram til 2030, dvs. ca prosent. Vi kan jo omvendt si at dette er om lag den veksten i arbeidsplasser som må komme om befolkningsveksten skal bli så stor som antydet foran. Vil en slik jobbskaping skje? Det som taler mot er at nedgangstider uvegerlig vil skyve noen ut av arbeidsmarkedet. Mange av de nye arbeidstakerne som skal dekke behovet for arbeidskraft i Mosseregionen er dessuten innvandrere, og det kan ta tid før de kommer opp på samme yrkesfrekvens som etniske nordmenn. Endelig må vi regne med at en god del av Mosseregionens nye innbyggere vil pendle til arbeidsplasser i Follo, Oslo eller andre regioner. Men de bidrar i alle fall med sine inntekter og skatter inn i regionsamfunnet. Et annet spørsmål er i hvilke grad bedriftene i Mosseregionen makter å ta del i de næringsmessige skiftene som skjer ved innføring av ny teknologi og nye produkter. Vi snakker her 9

10 om næringsskift som følger av intensiv FoU og innovasjon. Gjør Mosseregionen store investeringer i forskning og innovasjon? Bare delvis. Sammenlignet med andre regioner forskes det lite i Mosseregionen. På forskningstoppen i Østfold ligger Halden, der det har utviklet seg et nettverk av bedrifter relatert til informasjonsteknologi. Også i tungindustrien i Sarpsborg forskes det mye, og i tvillingbyen Fredrikstad. I Indre Østfold har forskningen mindre omfang, og faktisk også i Mosseregionen. Likevel er næringslivet i Mosseregionen ganske innovativt. Til tross for at den forskes lite er faktisk innovasjonstakten ganske høy. Det får oss til å tenke at ikke alle innovasjoner har sitt utspring i forskning. Andre viktige kilder til forbedring av produkter og prosesser er erfaring og læring av mer uformell art. Alle bedriftenes blåsnipparbeidere må derfor trekkes inn i innovasjonsprosessen, ikke bare de med hvit frakk på labben. Det er et tegn på næringsmessig sunnhet i Mosseregionen at den stort sett greier å opprettholde aktiviteten i industrien. Moss er den kanskje mest allsidige industribyen i Østfold, siden Fredrikstad/Sarpsborg har hatt en viss tilbakegang i vareproduksjonen. Men i Fredrikstad vokser tjenestenæringene ganske raskt, så her kan vi snakke om en slags postindustriell utvikling vekk fra vareproduksjon og over til tjenesteproduksjon. Moss har i mindre grad klart denne transformasjonen, og vokser forholdsvis svakt i den ellers ekspansive tjenestesektoren. Det som er typisk i Østfolds næringsliv er at det er preget av vekst, men ikke så sterk som på landsbasis vi kan godt kalle dette østfoldsyndromet. Mens jobbveksten i Norge siden århundreskiftet har ligger på ca 10 prosent, har den i Østfold vært på bare 6-7 prosent. Årsaken er dels at næringsstrukturen er litt umoderne med for mange bedrifter i nedgangsbransjer, dels at bedriftene konkurrerer dårlig med omverdenen. Dette mønsteret går faktisk igjen i alle byregionene i Østfold, i større og mindre grad. Moss er heller ikke noe unntak. Siden befolkningsutviklingen er så utvetydig, burde Moss ha særskilte forutsetninger til å bli en by med svært velutviklet tjenestesektor. I stedet må den heller karakteriseres som noe så paradoksalt som industri- og sovebyen. I Østfold snakker forskerne av og til om faren for en innelåsing (en såkalt lock in -situasjon). Det kan være det vi er vitne til i Moss, nemlig at innovasjonsevnen ikke strekker seg lenger enn til industrien og blir der. Det er ellers nokså påfallende at Mossregionen mangler de kunnskapsinstitusjonene som mer suksessrike næringsregioner vanligvis har: Høyskole (eller i beste fall universitet!), forskningsinstitutter, forskende bedrifter. Dermed mangler noe av det miljøet som må være på plass for at regionene skal ta del i næringsveksten. To utviklingsveier ligger foran næringslivet: Østfoldsyndromet er at markedsaktørene selv svikter. Under dagens forhold makter ikke industribedriftene å investere i forskning og innovasjon, og dermed blir de hengende etter. Tjenestesektoren klarer heller ikke å kompensere den manglende vekstevnen i industrien. Da kan man naturligvis bebreide offentlig sektor for manglende utbygging av kunnskapsinstitusjoner 10

11 som høgskoler og FoU-institutter. Det kan jo tenkes at kommunale myndigheter ikke er tilstrekkelig oppmerksomme på de behov moderne næringsliv har for kunnskapsinvesteringer. Men til syvende og sist er det næringslivets egne investeringer i FoU som skaper bedriftenes evne til å fornye produkter og produksjonsmåter gjennom innovasjoner. Samfunnssvikt er også en mulig diagnose, for faktum er at dagens ungdom i liten grad er interessert i teknologi, fysikk, matematikk og naturfag. Det er et kulturelt trekk at de velger seg bort fra ingeniørutdanningene. Det som er populært er medier, kultur og journalistikk. Foreldrene makter åpenbart heller ikke å motivere avkommet til utdanning i teknologi og industrifag. Her kan det ligge en sosial lock-in (innelåsing) i det fortsatt svært industriorienterte Østfold-samfunnet. Denne tilstanden krever en samfunnsmessig mobilisering som innebærer at flere ser en framtid i teknologiske fag og industri. På den andre siden må vi da forvente at den nye interessen for kultur og medier på sikt også gir seg utslag i innovasjon og entreprenørskap i tjenestesektoren. Og vi vil trenge både ingeniører og samfunnsvitere for å innovere det samfunnet og den teknologien som skal få oss til å mestre utfordringene innen ressursbruk, klima og bærekraft. 7. Naturressurser, klima og bærekraft Med klimautfordringene kommer forholdet mellom befolkningen og næringslivet i et nytt lys, nærmere bestemt de ressursbaserte næringene. Thomas R. Malthus ( ) postulerte i sin tid at matvareproduksjonen aldri ville kunne holde tritt med befolkningsveksten. Dette sa han på et tidspunkt da verdens befolkning ennå ikke hadde passert en milliard. I løpet av de 200 årene som har gått siden han fremmet teorien er det ikke mange demografer som har støttet Malthus. Men nå blir vi kanskje innhentet av hans teori likevel, og den viktigste årsaken er den galopperende befolkningsveksten. I 1975 nådde verdenbefolkningen fire milliarder, i 1990 fem og i 2000 seks milliarder. Ved utgangen av mars 2009 nærmer den seg sju milliarder (6,77 mrd), og for 2050 er både 9 og 10 milliarder gode prognoser. Det ligger altså an til en dobling av verdensbefolkningen på om lag seksti år, fra 1990 til Det er påvist at matvareproduksjonen (målt med kornvarer) noenlunde har fulgt befolkningsutviklingen fram til 2000, men framover er alt mer usikkert. Klimaproblemene er hittil definert som utslipp av CO 2 som har ført til en drivhuseffekt og en uønsket temperaturøkning i atmosfæren. Nå er det blitt en global målsetting å redusere disse utslippene til praktisk talt ingen ting, for dermed å stanse temperaturøkningen på 2 grader celsius. Om verdenssamfunnet vil lykkes med det, vet vi i ikke. Men temmelig sikkert er det at allerede nå vil den globale oppvarmingen føre til store økologiske endringer, ikke minst når det gjelder matvareproduksjon. Flom, erosjon, storm og nedbør, tørke og uttørring av vassdrag er fenomener som allerede lar seg registrere stadig hyppigere. Vi skal derfor være svært dyktige jordbrukere om vi 11

12 skal klare å få til den doblingen i matvareproduksjonen som trengs i forhold til befolkningsutviklingen En sannsynlig konsekvens av klimaendringene er at vi vil ha et mer aktivt vern av det produktive ressursgrunnlaget: Dyrket jord, skog, vann og hav. I den kommunale virkelighet vil dette merkes ved at jordvernet blir strengere og at det skal svært tvingende grunner til for å omdisponere dyrket eller dyrkbar jord til andre formål. Desto sterkere blir denne politikken om vi fortsetter å bruke dyrket jord og matvareressurser til å produsere biodiesel eller bioetanol for å redusere CO 2 -utslippene fra bilbruken. Hvis dette går ut over en allerede knapp matvareforsyning er det en helt feil klimastrategi. Norge har de siste årene hatt stigende selvforsyning, spesielt når det gjelder kornvarer. Med økende frihandel på matvareområdet kan vi bli tvunget til å oppgi en politikk som så langt har skjermet norsk landbruk mot global konkurranseeksponering. Foreløpig har man ikke lykkes med å komme fram til en ny ordning for landbruket i WTO, men skulle det skje kan vilkårene for norske bønder raskt endre seg i negativ retning. Klimaendringer og matvareproduksjon vil bli en viktig begrunnelse for å styrke jordbruk- og skogbruk som næringer. Norge beveger seg med raske skritt inn i postoljealderen. I denne fasen vil klimapolitikken i Norge hyppig møte seg selv i døra. På den ene siden har vi vedtatt svært radikale mål for CO 2 -reduksjoner, på den andre siden vil vi klamre oss til én næring olje og gassektoren som er den største kilden til CO 2 -utslipp i landet. Olje- og gassutvinning kan også komme i direkte konflikt med fornybare ressurser, ikke minst gjennom oljeleting og produksjon i rike fiskeområder, spesielt i Lofoten. Oljen har vært en sikker kilde til rikdom for Norge i snart 40 år, og det er vanskelig å gi slipp på den. Men nye funn har vist seg å være små og har lav drivverdighet, og slutten ser ut til å nærme seg. Like fullt ser det ut til at myndighetene vil undersøke de siste uutforskede feltene for om mulig å strekke ut oljealderen noen tiår. Men fra 2030-tallet går det ubønnhørlig mot slutten. Norge har da for lengst passert sin peak (det punktet som deler mellom halvparten tømte og halvparten gjenstående reserver) og stengingen av de siste brønnene er nær forestående. Dette er desto viktigere for å få i gang den omstillings- og nyskapingsdebatten som er nødvendig for å styrke ny virksomhet til erstatning av den industrien som fases ut. Det er ikke entydig hvor dette fører oss hen, men la oss antyde to scenarier: Den siste olje. Så fastlåste vi er i forhold til petrosektoren, er det lite sannsynlig at vi vil gi avkall på de siste oljeinntektene pga. klimapolitiske forhold. Vi vil derfor holde på så lenge det er mulig langs norskekysten, og la oljeeventyret avsluttes i de nordlige områdene. I dette scenariet er Hammerfest vår siste oljehovedstad. Kommunale krefter i nord vil bidra til at scenariet realiseres. De norske markedsaktørene vil bli en viktig drivkraft i denne prosessen, men siden det ikke er usikter til å finne mer langs norskekysten søker de seg ut. Det statseide Statoil er førende. Norge blir i stigende grad en global klimaversting, mens vi hjemme leter fram praktiske løsninger som reduserer vår avhengighet til fossile brensler. 12

13 I stedet for oljeavhengighet. På grasrota har de fleste sett at oljeladeren snart er forbi. Klimakrisen og den manglende bærekraften er for lenge siden forstått av folk flest, og ikke minst ungdom krever handling nå. Oljen får heller ligge som en reserve til framtidig bruk. Det vi trenger nå er nye livsstiler og nye teknologier som understøtter livet i postoljealderen. 8. En truende omverden? Hvordan utvikles samfunnet forstått i sin mest egentlige betydning som sivilsamfunn? Vi har foran sett at sivilsamfunnet kan spille en viktig rolle i forhold til aldring og omsorg, utdanning og verdiskaping, og ikke minst når det gjelder den generelle reorientering i samfunnet. Nye ideer kommer like gjerne fra bunnen av samfunnet som fra næringsliv og offentlig administrasjon. Mange forhold kunne her vært diskutert, men her skal vi konsentrere oss om ett emne, nemlig hvordan sivilsamfunnet framtrer rent geografisk. Snakker vi her om det norske samfunn nasjonen eller om ulike former for region- eller lokalsamfunn? Om utviklingen går sin gang som nå vil stadig flere oppfatte seg som beboere av byregioner. De bor enten i bysenteret eller i bysenterets omland, alt etter hvilke preferanser de har. Mosseregionen er en god eksemplifisering av denne regionale samfunnskonstruksjonen. Tjenesteytingen i byen skaper arbeidsplasser for langt flere enn den yrkesaktive befolkningen i byen, og omlandet kan med moderate pendlingsavstander fylle slike funksjoner. Det er et ganske harmonisk samspill. Slike byregioner er på mange måter det moderne samfunns standardregioner. Den dynamiske størrelsen i dette samspillet mellom by og omland er infrastrukturene og samferdselsmidlene, og det er et felt der vi kan vente store forandringer i årene som kommer. En ny nasjonal transportplan er lagt fram for perioden fram til 2019, men leser vi forbi handlingsplanens funksjonstid, ser vi at infrastrukturutbyggerne ikke regner med at veksten i bilbruk og mobilitet stanser der. 9 Det betyr at regionene følger med de forstørres. Mens Mosseregionen svarer til pendlingsforhold anno 2009, kan byene Lillehammer, Skien og Halden markere regionale ytterpunkter for en østlandsk storregion anno Den nasjonale transportplanen er på dette punktet reflektert på forholdet mellom infrastruktur og region. Planen må sies å være det definitive gjennombruddet for Østlandstriangelet mellom de tre nevnte byene. Representerer en slik regionforstørring en trussel for Mosseregionen? Neppe. Regionforstørringen kan på sikt føre til at det territorielle perspektivet for Mosseregionen må utvides. Når for eksempel tettstedet Son etter hvert er blitt en sammenvokst del av Moss by, er det ikke utenkelig at deler av Follo kunne tilhøre Mosseregionen. Her må man spørre seg hva slags byog regionutvikling man egentlig ønsker, ikke minst kan urbaniseringen ta mange former. I dag ligger mest til rette for en lang båndby fra Son til Råde langs den gamle Osloveien, men urbane elementer har også en tendens til å sive ut til motorveien. E6 er ikke blitt mindre attraktiv som lokaliseringssted etter at den fire felts motorvei helt til svenskegrensa.. 13

14 Vi kan tenke oss mange alternativer, men to er en slags ytterpunkter i en vifte av muligheter. Kompakt by er en fortetting av den gamle bykjernen og den tilhørende bybebyggelsen. Gjenbruk av gamle industribygg kan styrke den urbane karakter og skape attraktive bygningsmiljøer og byrom. De samme prinsippene kan i noen grad anvendes på de mindre sentra, stasjonsbyer og bygdebyer. Polysentrisk byutvikling er at en del av byveksten kanaliseres inn mot underliggende sentra, slik at vi får en flerkjernestruktur. Son, Rygg og Råde er allerede noder i en slik polysentrisk byregion. Ved å konsentrere bosettingen til en større og flere mindre byer kan man verne landbruksområder, natur- og kulturlandskap og skape et urbant mangfold i regionen. Dermed kan man tilfredstille flere bopreferanser. Urbaniseringen representerer ingen lovmessighet som dikterer byutviklingen i en bestemt retning. Mange reagerer spontant negativt på utstrakte storregioner, og spør om meningen med livet er å pendle timevis med tog daglig for ikke å snakke om livet i de stillestående bilkøene. Ikke minst vil man spørre seg hvilke muligheter innbyggerne har til å øve innflytelse på utviklingen i slike storregioner. Regionforstørringen vil egge til motstand mot utviklingen, og desto sterkere vil sivilsamfunnet forsvare de små kommunene. Der er veien til makta kort. Oppvekststed og ønsket bosted. Basert på Norsk monitor Takket vær Norsk Monitor og Ottar Hellevik 10 kan vi få et relativt fersk bilde av hvor folk ønsker å bo, sett i forhold til oppvekststed. Når det gjelder storbyen er det faktisk om lag like mange som har vokst opp i storbyen som vil foretrekke å bo i storbyen. Noen dramatisk urbaniseringstendens gir ikke disse tallene uttrykk for. På den andre siden preges bygdene og den spredte bosettingen av noe nær et sammenbrudd når det gjelder preferansene. 38 prosent har vokst opp i slike samfunn, men bare 15 prosent kan tenke seg dette som bosted i dag. Men det jevner seg mer ut når vi kommer til tettstedene i utkanten, for der kan nesten hver fjerde tenke seg å bo. 14

15 Og mellom disse ytterpunktene? Mange kan faktisk tenke seg å bo i byens ytterområder eller i forsteder. Det er overraskende fordi dette indikerer en renvasking av byens næromland, noe som tidligere var nokså entydige problemområder. Den klare vinneren er småbyen/den mellomstore byen, omtrent slik det var i bopreferanseundersøkelser på syttitallet. Da er vi igjen tilbake hva som er meningen med samfunnsutviklingen. Alle skjønner vitsen med arbeidsplasser og innflytting, men det er ikke nødvendigvis det som skaper gode levekår og lykke slik innbyggerne i sivilsamfunnet ser det. Lakmusteksten på en vellykket samfunnsutvikling er om samfunnsborgerne har innflytelse, og om de har medvirket til at levekårene er så gode at det frambringer lykke. Slike størrelser er vi ikke vant til å bruke i samfunnsdebatten og -planleggingen, men det er kanskje på tide. Det er jo i siste instans innbyggernes velbefinnende det hele dreier seg om.. Levekår og lykkenivå i fylkene Vi kan ennå ikke avlese levekår og lykkenivået i kommuner og byregioner, men på fylkesnivå ser vi at Østfold har relativt dårlige levekår, men øsfoldingen er likvel ganske lykkelig. Den som trodde at gode levekår skapte lykke må tro om igjen, faktisk har levekårsindeksen ingen forklarende kraft på lykkenivået i det hele tatt. Samfunnslivet er mangfoldig, og det er mange veier til lykke. 15

16 Fotnoter: 1 Tor Selstad: Østlandets framtid oslodominert eller polysentrisk? Østlandsforskning 1999; Østfoldscenarier 2020, Østfold fylkeskommune 1999; Framtid for Østfold. Nye scenarier ØF-rapport 13/2003, Østlandsforskning Per Fugelli: Nokpunktet. Essays om helse og verdighet. Oslo, Universitetesforlaget Samfunnsutvikling i en senmoderne tid. Bidrag til en omverdensanslyse av Mosseregionen. Foredrag på Jeløya En fruktbarhetsrate uttrykker hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt føder. 5 Østfold analyse, 2009: Mosseregionen Prosjekt felles rullering av kommuneplanene. Plangrunnlag. 6 Framtid for Østfold. Nye scenarier ØF-rapport 13/2003, Østlandsforskning Tall fra Østfold analyse, publikasjon omtalt foran. 8 Samspill og synergi. FoU-strategi for Østfold. Østfold fylkeskommune, St.meld.nr. 16: Nasjonal transportplan Oslo, samferdselsdepartementet. 10 Ottar Hellevik, 2008: Jakten på den norske lykken. Oslo, Universitetsforlaget 16

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Byen og regionen Et vanskelig samliv Byen og regionen Et vanskelig samliv Tor Selstad Professor i samfunnsgeografi og planlegging Høgskolen i Lillehammer Norsk planmøte Bergen22. 23. oktober Svake regionale tradisjoner? Nei! Gamle len ble

Detaljer

Samfunnsscenario 2040 Med Bergen som case

Samfunnsscenario 2040 Med Bergen som case Samfunnsscenario 2040 Med Bergen som case Tor Selstad Professor Høgskolen i Lillehammer/Østlandsforskning Framtidens byer Bergen 26. januar 2009 1 Den store utfordringen mot 2050: Klimaendringer: Naturlige

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Regionsenteret til gagn eller trussel for regionen?

Regionsenteret til gagn eller trussel for regionen? Tor Selstad Professor Høgskolen i Lillehammer Regionsenteret til gagn eller trussel for regionen? Sogn regionråd Regionsenterkonferanse Sogndal 19. oktober 1 Om problemstillingen by og land - er det en

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Roar Tobro Regionala dagen 09. maj 2012 Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder: Menneskene Jobbene Byene / stedene Vekst i kompetansearbeidsplasser

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Saksframlegg Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Arkivsak.: 13/35917 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar Grønn strek for en trygg fremtid Kommuneplanmelding

Detaljer

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Ommund Heggheim Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum. 25 år med sentrumsutvikling. Underpunkter i tittel på foredraget: Planmyndigheten

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Kompetansearbeidsplassutvalget

Kompetansearbeidsplassutvalget Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011 Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Befolkningen vokser og de fleste flytter til byene. Bo- og arbeidsmarkedsregioner. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst. 2009-2014 2,5 % 2,5 % 2,0 % 2,0

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Byene og regionene rundt

Byene og regionene rundt Byene og regionene rundt Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Byregionprogrammet, 18. mars 2014 Disposisjon Om bystruktur og byvekst hva planlegger vi for? Trekker hovedstaden med seg resten av landet? Trekker

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Østfold: attraktivt og innovativ?

Østfold: attraktivt og innovativ? Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom

Detaljer

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober Kåre Hagen Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober NOU 11:2011 dagens praksis i omsorgssektoren er ikke bærekraftig inn fremtiden store uutnyttede

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Fylkesplanen Vedtatt 26.2.2009 Godkjent i regjering 4.3.2011 Inndeling: Samfunnsdel

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer