nnledning Vannprogrammet følger opp læreplanens intensjoner Vannprogrammet gir rom for lokal handling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nnledning Vannprogrammet følger opp læreplanens intensjoner Vannprogrammet gir rom for lokal handling"

Transkript

1 I nnledning Vannprogrammet følger opp læreplanens intensjoner Internasjonale avtaler forplikter norske skolemyndigheter til å sørge for at elever får opplæring til miljøbevissthet og aktiv deltaking i arbeidet med å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. Miljøopplæring er således forankret både i formålsparagrafer og læreplaner for grunnskole og videregående opplæring. Norsk miljøopplæring er basert på FNs miljøundervisningsprogram som ble utviklet på tallet 1. Miljøundervisningen krever en tverrfaglig tilnærming og utvikling av både kunnskap, holdning, ferdigheter og evne til handling. Intensjonene i FNs mål for miljøopplæring er nedfelt i de nye læreplanene, både i den generelle delen, i læreplaner for fag og i anbefalinger om tema- og prosjektbasert undervisning. Det er store pedagogiske utfordringer som ligger i å realisere læreplanens intensjoner og få til en handlingsrettet miljøopplæring. Det er snakk om å tilrettelegge undervisning på tvers av etablerte faggrenser og å utvide klasserommet til å omfatte områder utenfor skolen. Det er sammensatte faglige problemstillinger som det kan herske ulike oppfatninger omkring, som skal tas opp. Ofte er det snakk om interessekonflikter og forhold som det lokalt er knyttet sterke meninger og oppfatninger til. Det er heller ikke slik at det alltid eksisterer et «riktig» svar på hva som er en god miljøløsning. Det er ikke bare den offisielle læreplanen som påvirker elevenes læring, men også en rekke andre faktorer. Læreplanen blir tolket, og undervisningen blir planlagt på den enkelte skole. Måten lærestoffet blir presentert på, og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1998 måten undervisningen blir organisert på, påvirker læringen. Påvirkning skjer også gjennom den virkeligheten elevene møter utenfor skolen. Det at elevene får muligheter til å ta del i planlegging og gjennomføring av lokale miljøtiltak, er av stor betydning for læringen og bidrar til økt miljøbevissthet, økt innsikt og bredere kunnskaper om miljøspørsmål. Vannprogrammet gir rom for lokal handling De nye læreplanene legger vekt på at skolen skal fungere som en integrert del av lokalsamfunnet. Miljølære skal ha lokal forankring, og nærmiljøet skal brukes som læringsarena. Erfaringer har vist at skoler kan bidra i det lokale miljøvernarbeidet ved blant annet å få fram kunnskap om lokalt dyre- og planteliv, registrere vannkvalitet, utføre kulturlandskapsskjøtsel eller delta som diskusjonspart i interessekonflikter. En slik form for undervisning gir elever mulighet for å erobre kunnskap ved egenaktivitet og delaktighet i samspill med andre aktører. Ved å legge til rette en arena for handling får skolen en arena for læring. Oppgavene i Vannprogrammet er laget med dette som utgangspunkt. Deltakelse og medvirkning er nøkkelord i mye av det kommunale miljøvernarbeidet, ikke minst i arbeidet med lokale handlingsplaner for en bærekraftig utvikling - kalt Lokal Agenda 21. Kommunale myndigheter oppfordres til å legge til rette for lokalt samarbeid og medvirkning blant annet når det gjelder arealplansaker, handlingsplaner for lokalt miljøvern og planer for miljørettet helsevern. 1 For mer utførlig beskrivelse av FNs miljøundervisningsprogram, se innledningen til fellespermen. 1

2 Oppgaver i Vannprogrammet vil være utgangspunkt for å etablere kontakter mellom lokale aktører. De gir også faglige rammer for samarbeidet. Hvordan er Nettverk for miljølære organisert? Nettverk for miljølære er organisert i tre programmer med utgangspunkt i disse områdene: Vann Land By og tettsted Hensikten med denne organiseringen er at skolen skal kunne knytte miljøopplæringen til en lokalitet i nærheten av skolen. Hvert program er bygd opp rundt disse hovedtemaene: Mangfoldet i naturen Kulturminner og kulturlandskap Arealbruk og planlegging Ressurser og forbruk Materiellet i Nettverk for miljølære er organisert i fire permer. Fellespermen inneholder faglig bakgrunnsstoff knyttet til hvert av de fire hovedtemaene. Dette stoffet er av generell karakter og er felles for alle delene av nettverket. I hver av de tre områdepermene knyttet til vann, land og by/tettsted finnes forskjellige typer aktiviteter som er tilpasset den gitte lokaliteten. For hvert av de fire hovedtemaene er det også en rekke fagartikler. Hvordan bruke Vannprogrammet? Vannprogrammet inneholder ikke ferdigprodusert undervisning. Oppgaver gir oppskrifter på hvordan skolen kan gjennomføre ulike tiltak. Skolen må lage sin egen undervisningsplan. Før undervisningen kan ta til, må det etableres samarbeid med lokale etater, og det må velges ut områder som skal undersøkes. Aktivitetsforslagene kan benyttes som utgangspunkt for et lokalt utviklingsarbeid. Utprøving av oppgaver i programmet har vist at de kan engasjere elevene, gi lærerne faglig trygghet og skape et gunstig klima for samhandling innad i skolen og mellom skolen og nærmiljøet. Oppgaver kan også brukes i tilknytning til tema- og prosjektarbeid, eller det kan danne utgangspunkt for «Klasse- og elevrådsarbeid» og for «Skolens og elevenes valg». I videregående opplæring kan oppgavene med fordel knyttes til tverrfaglig prosjektarbeid. Fordi det må til en lokal planlegging og tilrettelegging før selve undervisningen kan starte opp, og fordi det er store variasjoner i lokale forhold, er ikke oppgavene fastlagt til bestemte klassetrinn. Det er laget en oversikt over hvordan de ulike aktivitetene konkretiserer deler av læreplanen. Noen oppgaver egner seg for gjennomføring på flere klassetrinn og kan repeteres av klassene flere ganger. Gjentakelse av oppgaver kan være positivt for å utvikle ferdigheter i for eksempel enkle fysiske og kjemiske målinger, bestemmelser av plante- og dyrearter, landskapsanalyse eller for å forstå saksgangen i plansaker. Mange oppgaver er av en slik karakter at elevene oppdager og opplever nye aspekter ved tredje og fjerde gangs gjennomføring. Å observere endringer over tid og følge opp planprosesser er også en viktig side av arbeidet. Det er ikke forutsatt at hver enkelt skole skal gjennomføre alle oppgavene som er foreslått. Adopsjon av et vannområde I grunnskolen skal elevene være med og velge ut et referanseområde som skal danne utgangspunkt for lek, aktivitet og observasjoner. I videregående opplæring vil en slik læringsarena være et godt utgangspunkt for tverrfaglig prosjekt. Et godt arbeid med et referanseområde kan gi elevene rikelig med naturopplevelse og glede ved at de forstår prosesser i naturen. Det vil stimulere elevenes nysgjerrighet, det vil legge til rette for kontinuitet i miljøundervisningen, og det kan få betydning for kommunal og fylkeskommunal planlegging og forvaltning. Arbeidet kan for eksempel resultere i viktige innspill til arbeidet med Lokal Agenda 21 eller til en arealplan i kommunen. Når et område skal adopteres, er det flere forhold som må belyses. Lærer og elev må dis- 2

3 kutere hva hensikten er med å adoptere området. Hvilke fordeler har det for undervisningen? Hvilken nytte kan lokalmiljøet ha? Hva kan kommunen få av tilbakemeldinger som er av betydning i den kommunale planleggingen og forvaltningen? Kan skolen gjennomføre oppgaver for kommunen som det ellers kan være problematisk å få gjennomført? Ved å tenke grundig gjennom slike spørsmål, og deretter legge en strategi for klassen eller skolen, er det mulig å få til en god, tverrfaglig miljøundervisning. Hvis det blir satt klare mål for prosjektet, er det en viktig inspirasjon for elevene, og de vil føle det «meningsfylt» å jobbe med oppgavene. Målet, resultatene, må være både innen rekkevidde og forståelige for elevene. I aktivitetsforslagene er det satt opp formål for hver aktivitet. Formålet skal diskuteres med elevene som ledd i planleggingen av undervisningen. Slike diskusjoner kan resultere i andre målformuleringer som skal være basis for evaluering av undervisningen når oppgavene er gjennomført. En bør her reflektere over hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som aktiviteten har resultert i. Hva kunne vært gjort bedre/annerledes? Stedsvalget bør klareres med grunneier(e). I utmarksområder er det i utgangspunktet fri ferdsel, men grunneier bør informeres, og det bør inngås avtaler dersom skolen ønsker å bruke området jevnlig. Skolen kan ikke uten videre benytte innmarksområder eller ferdes over innmark uten tillatelse fra grunneier. Skolen bør også passe på å velge et område som tåler ferdsel, slik at bruken ikke er til skade for dyreog planteliv eller kulturminner i området. Hvis det er aktuelt med fysiske inngrep i området som «adopteres», må det i alle tilfeller være etter avtale med grunneier(e). Hvis det blir snakk om mer omfattende tilrettelegging, må det gjøres skriftlig avtale med grunneieren. Hvis en søker om offentlig støtte til et slikt prosjekt, må rettighetene til å bruke området til formålet også være tinglyst. Valg av område bør også skje i samarbeid med kommunale etater, eventuelt i samråd med fylkeskommunen (plan- eller kulturetaten) eller fylkesmannen (miljøvernavdelingen). Kontakten med kommunen eller med fylkeskommunen eller fylkesmannen er viktig fordi skolens bruk av området kan komme i konflikt med andre brukerinteresser eller være i konflikt med naturverninteresser. Dersom klassen eller skolen gjennom år undersøker, registrerer og overvåker området etter en plan, kan elevene være med og registrere endringer i det biologiske mangfoldet, i vannkvaliteten, av kulturminner, i arealbruk eller i bruken av vannressursene over tid. Gjennom slikt arbeid med området kan elevene være med på å påvirke disse endringene i en ønsket, positiv retning, for eksempel ved å foreslå en tiltaksplan i dialog med kommunen. Stedfesting av det adopterte området For å bli registrert som deltaker i Vannprogrammet må skolen fortelle hvor de ulike aktivitene foregår. Det er helt avgjørende for bruken av de innsamlede dataene. Det er i utgangspunktet nok å stedfeste det undersøkte området ved hjelp av en kartreferanse til det stedet der en jobber, eventuelt til et punkt midt i området dersom det er stort. I en del tilfeller kan det være aktuelt med flere registreringsenheter innenfor området. Mer om stedfesting finnes under registrering av område og deltaker. Registrering og overvåking av miljøtilstanden I permen er det gitt utførlige beskrivelser om hvordan undersøkelsene og registreringene kan gjennomføres, og det finnes skjemaer for innføring av de registrerte dataene. Alle dataene sendes inn til forskningsinstitusjoner som har fått ansvar for å kontrollere og kvalitetssikre dataene, og for å veilede og gi tilbakemelding til skolene. For tiden er det Zoologisk institutt ved Universitetet i Bergen som har fått dette ansvaret i samarbeid med Norsk in- 3

4 stitutt for vannforskning (NIVA). Det er viktig at skolene sender inn dataene, slik at de både blir tatt vare på fra år til år, og at de blir kontrollert av forskere. Hvis klassen eller skolen bruker samme område gjennom flere år, får undersøkelsene etter hvert form av overvåking. Det er viktig å registrere endringer enten de dreier seg om vannkvaliteten, det biologiske mangfoldet, arealbruken, forvaltningen av kulturminner eller vannressursforvaltningen. Formidling En viktig del av læreprosessen er formidling. Formidling kan foregå under hele prosessen. Fortløpende formidling kan skje i klassen, i større fora på skolen, via Internett, som artikler i lokalavisen, som plakater i området osv. Sluttformidlingen kan skje som åpning av en ferdig opparbeidet natur- og kultursti, ved utstilling på skolen, i samfunnshus eller tilsvarende lokaler, som presentasjon i teksthefte eller på Internett. Uansett hvordan formidlingen skjer, er det viktig at både grunneier(e) og kommunale forvaltningsorganer får del i informasjonen. Det elevene og skolen har lært og funnet ut om området, kan komme andre til gode og kan bli et viktig bidrag til den lokale planleggingen. Formidling på Internett vil gjøre resultatene kjent langt ut over kommunens grenser. Det kan være til inspirasjon for andre som arbeider med tilsvarende oppgaver, det kan være til nytte som sammenlikningsgrunnlag, og det kan være en spennende måte å offentliggjøre skolens egen «forskning» på. Budsjettering og finansiering Aktiviteter knyttet til gjennomføring av oppgaver i Vannprogrammet kan i noen tilfeller koste penger. Både klassen og skolen bør derfor lage en prosjektplan med et budsjett og en oversikt over hva som trengs av utstyr. Det kan være behov for utstyr og IT-hjelpemidler for å gjøre ulike typer av undersøkelser og registreringer. For å dekke kostnader må det undersøkes hvor det finnes inntektsmuligheter. Dersom det er et tverrfaglig prosjekt som dekker deler av læreplanen i mange fag, der flere klasser og lærere samarbeider, kan skolens ledelse lettere støtte prosjektet gjennom en intern prioritering av skolens ressurser. Et alternativ kan være å søke foreldrenes arbeidsutvalg ved skolen om penger. De har ofte midler til disposisjon for spesielle tiltak. Skolebudsjettet fastsettes endelig av kommunestyret mot slutten av året, men forberedelsene starter langt tidligere. Skolen bør komme med innspill tidlig i prosessen, enten direkte overfor skolestyret (skole- og oppvekstutvalget), formannskapet, skolesjefen eller rådmannen. Ønsker skolen å utføre miljøtiltak i nærmiljøet, for eksempel restaurering av dammer eller utarbeiding av en natur- og kultursti, kan det søkes om midler over kommunens budsjett. Det kan være enklere å skaffe midler dersom tiltakene gjennomføres i samarbeid med kommunale etater som parkvesen, teknisk etat og kulturetat. Kommunen kan på sin side søke midler fra tilskuddsposter under Miljøverndepartementets og Kulturdepartementets budsjetter. Om det ikke er mulig å skaffe offentlige midler til prosjektet, kan det hende at «sponsorer» i lokalmiljøet vil bidra med midler. Det finnes både næringsliv, velforeninger, organisasjoner og stiftelser som kan ha midler til disposisjon. Det lokale energiverket er også en aktuell partner. Elektronisk møteplass I Vannprogrammet brukes IT som hjelpemiddel. Det er opprettet en elektronisk møteplass som inneholder disse funksjonene: database for lagring av skolenes resultater mulighet for erfaringsutveksling og kontakt mellom skoler oversikter over hva som finnes av relevant miljøinformasjonsmateriell på markedet og hvor en kan få fatt i det tilgang til relevant informasjon fra forsk- 4

5 ningsinstitusjoner og offentlig forvaltning oversikt over etater, organisasjoner, museer og liknende som kan være viktige ressurser og samarbeidspartnere i lokalsamfunnet mulighet for å stille spørsmål til fagfolk Internett-adressen til Vannprogrammet er: Prosjektplanlegging Prosjektarbeid som metode er nedfelt i alle læreplaner og er en svært aktuell undervisningsmetode i arbeidet med miljøspørsmål og i tilknytning til oppgaver i Vannprogrammet. I prosjektarbeidet skal elevene med utgangspunkt i et problemområde, en problemstilling eller en aktuell oppgave definere og gjennomføre et målrettet arbeid fra idé til ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løsning. Kravet om ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løsning skal bidra til at erfaringer, opplevelser og kunnskaper blir formidlet til andre. Når oppgavene er så detaljert utformet som de er i Vannprogrammet, det er for eksempel utarbeidet faste formularer som skal fylles ut etter gitte veiledninger, kan dette oppfattes som å være i strid med kravet til et ekte prosjektarbeid. På den annen side er det et krav i læreplanene at elevene skal få trening i vitenskapelig arbeidsmetode. Trening i nøyaktige observasjoner etter faste prosedyrer er et kjennetegn ved vitenskapelig arbeidsmetode. I oppgavene i Vannprogrammet har en søkt å kombinere læreplanenes krav til tema- og prosjektarbeid og kravet om opplæring i naturvitenskaplig tenkning og arbeidsmetode. I avgrensing og valg av oppgaver må læreren gi elevene rom for å delta i utvelgelse og måter å presenterer resultater på, men det er viktig å understreke at det i et demokratisk samfunn eksisterer prosedyrer og regler for hvordan ting skal gjennomføres. Kobling til læreplanene Generell del av læreplanen gir de overordnede føringene for valg av lærestoff og viser hva skolen skal arbeide mot. De oppgavene en velger å gjennomføre, skal kunne begrunnes i forhold til generell del av læreplanen og læreplanene for fagene. Vi viser her noen utvalgte sitater fra både generell del og fra utvalgte læreplaner. Det gjør vi for å vise at arbeidet med Vannprogrammet ikke er å betrakte som ekstraarbeid utenom pensum, men som en måte å realisere læreplanmålene på. Det er i prinsippet to ulike måter å tilnærme seg arbeidet med miljøspørsmål på: 1 En kan ta utgangspunkt i mål i de ulike læreplanene og trekke inn miljøemner for å belyse og eksemplifisere. 2 En kan ta utgangspunkt i aktuelle miljøproblemer eller miljøtemaer og trekke inn fagene for å beskrive og forklare. Oppgavene i Vannprogrammet tar i hovedsak utgangspunkt i punkt 2. Faglige basiskunnskaper utvikles best når de settes inn i meningsfylte sammenhenger som gir elevene en helhetlig forståelse. For å ta fatt på en del av problemstillinger knyttet til miljøspørsmål, kreves imidlertid en viss faglig basis. Det finnes derfor en del oppgaver som bare har til hensikt å gi faglig forståelse, ferdigheter og/eller holdninger. Disse oppgavene gir fundament for senere miljøhandlinger. Det er ikke skarpe skiller mellom disse oppgavene, mange oppgaver har mer eller mindre islett av begge deler. En tur ut for å hente inn en vannprøve eller observere kantvegetasjonen langs et vassdrag eller en kyststripe kan også samtidig gi naturopplevelse, gi grunnlag for samarbeid mellom elevgrupper og så videre. Første gangs registrering av deltaker og lokalitet Disse skjemaene fylles ut ved førstegangsregistrering. Senere er det kun endringer som sendes inn til nettverket. Samme skole kan gjerne undersøke flere ulike områder, og det er heller ingenting i veien for at ett område blir undersøkt av to eller flere skoler. 5

6 Deltaker Navn på skolen Adresse Postnummer/ poststed Kommune Fylke Telefon skole Faks skole Målform Antall deltakere Kontaktperson Tlf. kontaktperson E-postadresse Skolens hjemmeside på Internett Skoletype (sett kryss) Barnehage Grunnskole 1-4 Videregående skole Skolefritidsordning Grunnskole 5-7 Høgskole/universitet Organisasjon Grunnskole 8-10 Annet (hva?) Område Navn på undersøkt område Navn på nærmeste grend/tettsted/bydel Kommune/fylke Kartnummer UTM-sone Rutenett (svart/blått) Østkoordinater Nordkoordinater Høyde over havet (6 sifre) (7 sifre) Hvilken landskapstype Lite påvirket Jordbruksligger området i? naturområde landskap Bymiljø Annet (hva?) Hvor stort er området? m 2 Send gjerne med en kartskisse som viser det undersøkte området 6

7 Bekker og innsjøer har som regel et eget navn, men på kyststrekninger må en ofte bruke flere navn, for eksempel strekningen fra Gråodden til båthavna. Det er ikke alltid at de navnene som blir brukt, er avmerket på kart. Derfor ber vi også om at dere oppgir det nærmeste stedsnavnet som finnes på kart. I forklaringen er det tatt utgangspunkt i kartserien Norge 1: Kartnummeret består av fire sifre + ett romertall, for eksempel 1412 III. Stedfestingen av området gjøres ved UTMkoordinater. Dersom det er et stort område som undersøkes, velges UTM-koordinatene til midtpunktet. Østkoordinaten er et sekssifret tall som angir avstand i antall meter fra nullmeridianen (Greenwich-meridianen), mens nordkoordinaten er et sjusifret tall som angir avstand i antall meter fra ekvator. På kartene er det oppgitt hvilke soner de ligger i. I Norge er sonene mellom 32V og 35W. Slik finner dere østkoordinaten (seks siffer): Finn et punkt på kartet som ligger midt i det undersøkte området. Følg den loddrette linjen til venstre for punktet ned eller opp til enden av kartbladet. Her finner dere et tresifret tall som består av ett lite og to store sifre (for eksempel 4 29). Det lille sifferet står bare på enkelte av de loddrette linjene, men gjelder for alle likevel. De tre siste sifrene får dere ved å måle avstanden i millimeter (bruk linjal) fra punktet bort til den samme loddrette kartlinjen. På et kart i målestokk 1 : tilsvarer hver millimeter på kartet 50 m i terrenget. De siste tre sifrene i østkoordinaten beregnes ved å gange den målte avstanden med 50. Hvis avstanden fra punktet til den nærmeste loddrette venstre kartlinjen er 7 mm, blir de tre siste sifrene i østkoordinaten 7 x 50 = 350. I eksempelet her blir østkoordinaten Slik finner dere nordkoordinaten (sju siffer): De fire første sifrene finner dere ved å følge den nærmeste vannrette kartlinjen nedenfor punktet bort til venstre eller høyre side av kartet. Her finner dere et firesifret tall som består av to små og to store sifre (for eksempel 76 14). De to små sifrene står bare på enkelte av de vannrette linjene, men gjelder for alle. De tre siste sifrene finner dere på samme måte som angitt for østkoordinaten, bare at dere måler avstanden i millimeter til den vannrette kartlinjen nedenfor punktet. Hvis avstanden er for eksempel 3 mm, blir de tre siste sifrene 3 x 50 = 150. Nordkoordinaten i dette eksempelet blir da Det adopterte området kan være stort eller lite, og det er bare meningen å anslå størrelsen omtrentlig i den siste rubrikken. Inntegning av det undersøkte området på kart kan være nyttig for andre som vil se på registreringene. Registreringsenhet Ofte vil en ha flere registreringsenheter innenfor et område. Dersom vi sammenlikner det undersøkte området med en natur- eller kultursti, er registreringsenhetene postene der en stopper og gjør oppgavene. Nummeret på enhetene velger dere selv, men bruk samme enhetsnummer hver gang det samme stedet blir undersøkt. Beskrivelsene på skjemaet gjøres slik at andre som arbeider i området, skal kunne kjenne igjen hvor i området registreringene er gjort. Dersom området ikke er sammenhengende, bør dere også notere UTM-koordinatorene til hver enhet. Skolen velger selv hvor mange registreringsenheter den ønsker å ha i området. En liten innsjø vil som regel ikke være delt opp, men i en bekk er det kanskje tre enheter nedover bekken. I kystundersøkelser knyttet til det internasjonale programmet Coastwatch har en brukt ti registreringsenheter à 500 m innenfor hvert område. Et kulturminne som blir undersøkt, kan være en egen registreringsenhet eller en del av en større enhet. Det er fint om dere har et navn som passer til hver av enhetene. 7

8 Enhet Beskrivelse Navn UTM-øst UTM-nord Referanseblokk på skjemaene For at alle skjemaene som blir sendt inn, skal ha en identifikasjon som forteller hvilken undersøkelse de gjelder, vil dere øverst på hvert ark finne denne tabellen: Deltakernummer Områdenummer/registreringsenhet Dato/klokkeslett for feltundersøkelse Deltakernummeret er et unikt nummer for hver skole. Alle undersøkte områder har også et unikt nummer. Disse numrene får dere oppgitt første gang dere sender inn registreringer. Alle dataene som blir lagt inn i databasen, blir sortert under disse numrene. Dersom dere ikke har numrene for hånden, fyller dere ut bare skolenavn og områdenavn. Har dere delt området inn i registreringsenheter, fyller dere også ut dette nummeret. Alle registreringer må ha dato og år. Datoen som skal registreres, er den dagen dere var ute og gjorde selve feltundersøkelsen. I saltvannsundersøkelser kan det også være en fordel å fylle ut klokkeslett, for å kunne sammenholde data fra registreringene med tidevannet. Oppgi tidspunkt for start og slutt på undersøkelsene. 8

nnledning Nettverk for miljølære følger opp læreplanens intensjoner

nnledning Nettverk for miljølære følger opp læreplanens intensjoner I nnledning Nettverk for miljølære følger opp læreplanens intensjoner Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, som la fram sin rapport «Vår felles framtid» i 1987, legger vekt på at miljøspørsmål må

Detaljer

Nettverk for miljølære

Nettverk for miljølære Nettverk for miljølære Miljøopplæring står sentralt i den norske skolen. Den skal lære elevene å bli miljøbevisste og aktive deltakere i arbeidet med å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. Å undervise

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

- 2 - !" # $ $ % & ' # ( ( % ) *+ #,- 1 /#' 2 $ ( 1 ( ( + ( ( 2 ( 034$ $

- 2 - ! # $ $ % & ' # ( ( % ) *+ #,- 1 /#' 2 $ ( 1 ( ( + ( ( 2 ( 034$ $ - 1 - - 2 -!" # % & ' # % ) *+ #,- '.') '//.'-0 + 1 /#' 2 1 & + 2 034 - 3-1. Bærekraftig utvikling og utdanningens rolle... 4 1.1 Hva er bærekraftig utvikling?... 4 1.2 Hva er utdanning for bærekraftig

Detaljer

Søknad om miljøtiltaksmidler fra Sandnes kommune - Jæren Vannområde - Tiltakspakke 2015 - Søknadsomgang 2

Søknad om miljøtiltaksmidler fra Sandnes kommune - Jæren Vannområde - Tiltakspakke 2015 - Søknadsomgang 2 Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Elin Valand Sandnes, 21.08.2015 Deres ref: Vår ref: 13/01475-50 Saksbehandler: Monica Nedrebø Nesse Arkivkode: --- Søknad om miljøtiltaksmidler

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing Miljøforvaltningens SKOLESATSING www.miljo.no/skolesatsing 2 Det handler om å overlate jordkloden til våre etterkommere i samme eller bedre stand som vi overtok den. Derfor har Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 I presentasjoner av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket står det blant annet: Verdiene i jordbrukslandskapet er skapt

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING

VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Meløy voksenopplæring. Planen skal legges felles og overordnede føringer for virksomheten

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Gründercamp Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Hva er en gründercamp? Treningsleir i kreativitet med fokus på problemløsing over en avgrenset periode. Fokus på kreativitet og nyskaping.

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Hvorfor......Steinerskolen?

Hvorfor......Steinerskolen? Hvorfor......Steinerskolen? ...læring oppstår i samspill mellom mennesker... Steinerskolen - en helhetlig skole Steinerskolen har som mål å utvikle hele mennesket. Skolens pedagogiske idé tar hensyn til

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Ledelse og økonomisk styring Valgfag Oslo, oktober 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all

Detaljer

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Aud Lindseth Fra: Emne: Vedlegg: Sofie May Moore [s.m.moore naturfagsenteret.no] Utlysning av midler i nsmail.pdf Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Hvert år deler ut midler

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2014-2015 MELØY VOKSENOPPLÆRING

VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2014-2015 MELØY VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2014-2015 MELØY VOKSENOPPLÆRING Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Meløy voksenopplæring. Planen skal legges felles og overordnede føringer for virksomheten

Detaljer

Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å

Den vitenskapelige metoden, forskerspiren fra A til Å Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? 1.-4.trinn Innhold Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke

Detaljer

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig. Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo

Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig. Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo 2 Program Leonardo da Vinci og Grundtvig Introduksjon til søknadsprosedyrer Gjennomgang av søknadsskjema

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet.

Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Eksempelet Øvsttunparkene Nettressurs som kommer på www.folkehelsesenteret.no Åpningskonferansen Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler:

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: --- ---- -- -- --- FORKLARING TIL DATATABELLENE For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: Lokaliseringsdata Opploddingsdata Hydrologiske data (innsjødata)

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Gründercamp Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Hva er Gründercamp? Idéverksted Fokus på kreativitet og nyskaping Konsentrert tidsrom og fokusert tema Fleksibelt program Oppdraget er reelt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer