nnledning Vannprogrammet følger opp læreplanens intensjoner Vannprogrammet gir rom for lokal handling

Transkript

1 I nnledning Vannprogrammet følger opp læreplanens intensjoner Internasjonale avtaler forplikter norske skolemyndigheter til å sørge for at elever får opplæring til miljøbevissthet og aktiv deltaking i arbeidet med å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. Miljøopplæring er således forankret både i formålsparagrafer og læreplaner for grunnskole og videregående opplæring. Norsk miljøopplæring er basert på FNs miljøundervisningsprogram som ble utviklet på tallet 1. Miljøundervisningen krever en tverrfaglig tilnærming og utvikling av både kunnskap, holdning, ferdigheter og evne til handling. Intensjonene i FNs mål for miljøopplæring er nedfelt i de nye læreplanene, både i den generelle delen, i læreplaner for fag og i anbefalinger om tema- og prosjektbasert undervisning. Det er store pedagogiske utfordringer som ligger i å realisere læreplanens intensjoner og få til en handlingsrettet miljøopplæring. Det er snakk om å tilrettelegge undervisning på tvers av etablerte faggrenser og å utvide klasserommet til å omfatte områder utenfor skolen. Det er sammensatte faglige problemstillinger som det kan herske ulike oppfatninger omkring, som skal tas opp. Ofte er det snakk om interessekonflikter og forhold som det lokalt er knyttet sterke meninger og oppfatninger til. Det er heller ikke slik at det alltid eksisterer et «riktig» svar på hva som er en god miljøløsning. Det er ikke bare den offisielle læreplanen som påvirker elevenes læring, men også en rekke andre faktorer. Læreplanen blir tolket, og undervisningen blir planlagt på den enkelte skole. Måten lærestoffet blir presentert på, og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1998 måten undervisningen blir organisert på, påvirker læringen. Påvirkning skjer også gjennom den virkeligheten elevene møter utenfor skolen. Det at elevene får muligheter til å ta del i planlegging og gjennomføring av lokale miljøtiltak, er av stor betydning for læringen og bidrar til økt miljøbevissthet, økt innsikt og bredere kunnskaper om miljøspørsmål. Vannprogrammet gir rom for lokal handling De nye læreplanene legger vekt på at skolen skal fungere som en integrert del av lokalsamfunnet. Miljølære skal ha lokal forankring, og nærmiljøet skal brukes som læringsarena. Erfaringer har vist at skoler kan bidra i det lokale miljøvernarbeidet ved blant annet å få fram kunnskap om lokalt dyre- og planteliv, registrere vannkvalitet, utføre kulturlandskapsskjøtsel eller delta som diskusjonspart i interessekonflikter. En slik form for undervisning gir elever mulighet for å erobre kunnskap ved egenaktivitet og delaktighet i samspill med andre aktører. Ved å legge til rette en arena for handling får skolen en arena for læring. Oppgavene i Vannprogrammet er laget med dette som utgangspunkt. Deltakelse og medvirkning er nøkkelord i mye av det kommunale miljøvernarbeidet, ikke minst i arbeidet med lokale handlingsplaner for en bærekraftig utvikling - kalt Lokal Agenda 21. Kommunale myndigheter oppfordres til å legge til rette for lokalt samarbeid og medvirkning blant annet når det gjelder arealplansaker, handlingsplaner for lokalt miljøvern og planer for miljørettet helsevern. 1 For mer utførlig beskrivelse av FNs miljøundervisningsprogram, se innledningen til fellespermen. 1

2 Oppgaver i Vannprogrammet vil være utgangspunkt for å etablere kontakter mellom lokale aktører. De gir også faglige rammer for samarbeidet. Hvordan er Nettverk for miljølære organisert? Nettverk for miljølære er organisert i tre programmer med utgangspunkt i disse områdene: Vann Land By og tettsted Hensikten med denne organiseringen er at skolen skal kunne knytte miljøopplæringen til en lokalitet i nærheten av skolen. Hvert program er bygd opp rundt disse hovedtemaene: Mangfoldet i naturen Kulturminner og kulturlandskap Arealbruk og planlegging Ressurser og forbruk Materiellet i Nettverk for miljølære er organisert i fire permer. Fellespermen inneholder faglig bakgrunnsstoff knyttet til hvert av de fire hovedtemaene. Dette stoffet er av generell karakter og er felles for alle delene av nettverket. I hver av de tre områdepermene knyttet til vann, land og by/tettsted finnes forskjellige typer aktiviteter som er tilpasset den gitte lokaliteten. For hvert av de fire hovedtemaene er det også en rekke fagartikler. Hvordan bruke Vannprogrammet? Vannprogrammet inneholder ikke ferdigprodusert undervisning. Oppgaver gir oppskrifter på hvordan skolen kan gjennomføre ulike tiltak. Skolen må lage sin egen undervisningsplan. Før undervisningen kan ta til, må det etableres samarbeid med lokale etater, og det må velges ut områder som skal undersøkes. Aktivitetsforslagene kan benyttes som utgangspunkt for et lokalt utviklingsarbeid. Utprøving av oppgaver i programmet har vist at de kan engasjere elevene, gi lærerne faglig trygghet og skape et gunstig klima for samhandling innad i skolen og mellom skolen og nærmiljøet. Oppgaver kan også brukes i tilknytning til tema- og prosjektarbeid, eller det kan danne utgangspunkt for «Klasse- og elevrådsarbeid» og for «Skolens og elevenes valg». I videregående opplæring kan oppgavene med fordel knyttes til tverrfaglig prosjektarbeid. Fordi det må til en lokal planlegging og tilrettelegging før selve undervisningen kan starte opp, og fordi det er store variasjoner i lokale forhold, er ikke oppgavene fastlagt til bestemte klassetrinn. Det er laget en oversikt over hvordan de ulike aktivitetene konkretiserer deler av læreplanen. Noen oppgaver egner seg for gjennomføring på flere klassetrinn og kan repeteres av klassene flere ganger. Gjentakelse av oppgaver kan være positivt for å utvikle ferdigheter i for eksempel enkle fysiske og kjemiske målinger, bestemmelser av plante- og dyrearter, landskapsanalyse eller for å forstå saksgangen i plansaker. Mange oppgaver er av en slik karakter at elevene oppdager og opplever nye aspekter ved tredje og fjerde gangs gjennomføring. Å observere endringer over tid og følge opp planprosesser er også en viktig side av arbeidet. Det er ikke forutsatt at hver enkelt skole skal gjennomføre alle oppgavene som er foreslått. Adopsjon av et vannområde I grunnskolen skal elevene være med og velge ut et referanseområde som skal danne utgangspunkt for lek, aktivitet og observasjoner. I videregående opplæring vil en slik læringsarena være et godt utgangspunkt for tverrfaglig prosjekt. Et godt arbeid med et referanseområde kan gi elevene rikelig med naturopplevelse og glede ved at de forstår prosesser i naturen. Det vil stimulere elevenes nysgjerrighet, det vil legge til rette for kontinuitet i miljøundervisningen, og det kan få betydning for kommunal og fylkeskommunal planlegging og forvaltning. Arbeidet kan for eksempel resultere i viktige innspill til arbeidet med Lokal Agenda 21 eller til en arealplan i kommunen. Når et område skal adopteres, er det flere forhold som må belyses. Lærer og elev må dis- 2

3 kutere hva hensikten er med å adoptere området. Hvilke fordeler har det for undervisningen? Hvilken nytte kan lokalmiljøet ha? Hva kan kommunen få av tilbakemeldinger som er av betydning i den kommunale planleggingen og forvaltningen? Kan skolen gjennomføre oppgaver for kommunen som det ellers kan være problematisk å få gjennomført? Ved å tenke grundig gjennom slike spørsmål, og deretter legge en strategi for klassen eller skolen, er det mulig å få til en god, tverrfaglig miljøundervisning. Hvis det blir satt klare mål for prosjektet, er det en viktig inspirasjon for elevene, og de vil føle det «meningsfylt» å jobbe med oppgavene. Målet, resultatene, må være både innen rekkevidde og forståelige for elevene. I aktivitetsforslagene er det satt opp formål for hver aktivitet. Formålet skal diskuteres med elevene som ledd i planleggingen av undervisningen. Slike diskusjoner kan resultere i andre målformuleringer som skal være basis for evaluering av undervisningen når oppgavene er gjennomført. En bør her reflektere over hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som aktiviteten har resultert i. Hva kunne vært gjort bedre/annerledes? Stedsvalget bør klareres med grunneier(e). I utmarksområder er det i utgangspunktet fri ferdsel, men grunneier bør informeres, og det bør inngås avtaler dersom skolen ønsker å bruke området jevnlig. Skolen kan ikke uten videre benytte innmarksområder eller ferdes over innmark uten tillatelse fra grunneier. Skolen bør også passe på å velge et område som tåler ferdsel, slik at bruken ikke er til skade for dyreog planteliv eller kulturminner i området. Hvis det er aktuelt med fysiske inngrep i området som «adopteres», må det i alle tilfeller være etter avtale med grunneier(e). Hvis det blir snakk om mer omfattende tilrettelegging, må det gjøres skriftlig avtale med grunneieren. Hvis en søker om offentlig støtte til et slikt prosjekt, må rettighetene til å bruke området til formålet også være tinglyst. Valg av område bør også skje i samarbeid med kommunale etater, eventuelt i samråd med fylkeskommunen (plan- eller kulturetaten) eller fylkesmannen (miljøvernavdelingen). Kontakten med kommunen eller med fylkeskommunen eller fylkesmannen er viktig fordi skolens bruk av området kan komme i konflikt med andre brukerinteresser eller være i konflikt med naturverninteresser. Dersom klassen eller skolen gjennom år undersøker, registrerer og overvåker området etter en plan, kan elevene være med og registrere endringer i det biologiske mangfoldet, i vannkvaliteten, av kulturminner, i arealbruk eller i bruken av vannressursene over tid. Gjennom slikt arbeid med området kan elevene være med på å påvirke disse endringene i en ønsket, positiv retning, for eksempel ved å foreslå en tiltaksplan i dialog med kommunen. Stedfesting av det adopterte området For å bli registrert som deltaker i Vannprogrammet må skolen fortelle hvor de ulike aktivitene foregår. Det er helt avgjørende for bruken av de innsamlede dataene. Det er i utgangspunktet nok å stedfeste det undersøkte området ved hjelp av en kartreferanse til det stedet der en jobber, eventuelt til et punkt midt i området dersom det er stort. I en del tilfeller kan det være aktuelt med flere registreringsenheter innenfor området. Mer om stedfesting finnes under registrering av område og deltaker. Registrering og overvåking av miljøtilstanden I permen er det gitt utførlige beskrivelser om hvordan undersøkelsene og registreringene kan gjennomføres, og det finnes skjemaer for innføring av de registrerte dataene. Alle dataene sendes inn til forskningsinstitusjoner som har fått ansvar for å kontrollere og kvalitetssikre dataene, og for å veilede og gi tilbakemelding til skolene. For tiden er det Zoologisk institutt ved Universitetet i Bergen som har fått dette ansvaret i samarbeid med Norsk in- 3

4 stitutt for vannforskning (NIVA). Det er viktig at skolene sender inn dataene, slik at de både blir tatt vare på fra år til år, og at de blir kontrollert av forskere. Hvis klassen eller skolen bruker samme område gjennom flere år, får undersøkelsene etter hvert form av overvåking. Det er viktig å registrere endringer enten de dreier seg om vannkvaliteten, det biologiske mangfoldet, arealbruken, forvaltningen av kulturminner eller vannressursforvaltningen. Formidling En viktig del av læreprosessen er formidling. Formidling kan foregå under hele prosessen. Fortløpende formidling kan skje i klassen, i større fora på skolen, via Internett, som artikler i lokalavisen, som plakater i området osv. Sluttformidlingen kan skje som åpning av en ferdig opparbeidet natur- og kultursti, ved utstilling på skolen, i samfunnshus eller tilsvarende lokaler, som presentasjon i teksthefte eller på Internett. Uansett hvordan formidlingen skjer, er det viktig at både grunneier(e) og kommunale forvaltningsorganer får del i informasjonen. Det elevene og skolen har lært og funnet ut om området, kan komme andre til gode og kan bli et viktig bidrag til den lokale planleggingen. Formidling på Internett vil gjøre resultatene kjent langt ut over kommunens grenser. Det kan være til inspirasjon for andre som arbeider med tilsvarende oppgaver, det kan være til nytte som sammenlikningsgrunnlag, og det kan være en spennende måte å offentliggjøre skolens egen «forskning» på. Budsjettering og finansiering Aktiviteter knyttet til gjennomføring av oppgaver i Vannprogrammet kan i noen tilfeller koste penger. Både klassen og skolen bør derfor lage en prosjektplan med et budsjett og en oversikt over hva som trengs av utstyr. Det kan være behov for utstyr og IT-hjelpemidler for å gjøre ulike typer av undersøkelser og registreringer. For å dekke kostnader må det undersøkes hvor det finnes inntektsmuligheter. Dersom det er et tverrfaglig prosjekt som dekker deler av læreplanen i mange fag, der flere klasser og lærere samarbeider, kan skolens ledelse lettere støtte prosjektet gjennom en intern prioritering av skolens ressurser. Et alternativ kan være å søke foreldrenes arbeidsutvalg ved skolen om penger. De har ofte midler til disposisjon for spesielle tiltak. Skolebudsjettet fastsettes endelig av kommunestyret mot slutten av året, men forberedelsene starter langt tidligere. Skolen bør komme med innspill tidlig i prosessen, enten direkte overfor skolestyret (skole- og oppvekstutvalget), formannskapet, skolesjefen eller rådmannen. Ønsker skolen å utføre miljøtiltak i nærmiljøet, for eksempel restaurering av dammer eller utarbeiding av en natur- og kultursti, kan det søkes om midler over kommunens budsjett. Det kan være enklere å skaffe midler dersom tiltakene gjennomføres i samarbeid med kommunale etater som parkvesen, teknisk etat og kulturetat. Kommunen kan på sin side søke midler fra tilskuddsposter under Miljøverndepartementets og Kulturdepartementets budsjetter. Om det ikke er mulig å skaffe offentlige midler til prosjektet, kan det hende at «sponsorer» i lokalmiljøet vil bidra med midler. Det finnes både næringsliv, velforeninger, organisasjoner og stiftelser som kan ha midler til disposisjon. Det lokale energiverket er også en aktuell partner. Elektronisk møteplass I Vannprogrammet brukes IT som hjelpemiddel. Det er opprettet en elektronisk møteplass som inneholder disse funksjonene: database for lagring av skolenes resultater mulighet for erfaringsutveksling og kontakt mellom skoler oversikter over hva som finnes av relevant miljøinformasjonsmateriell på markedet og hvor en kan få fatt i det tilgang til relevant informasjon fra forsk- 4

5 ningsinstitusjoner og offentlig forvaltning oversikt over etater, organisasjoner, museer og liknende som kan være viktige ressurser og samarbeidspartnere i lokalsamfunnet mulighet for å stille spørsmål til fagfolk Internett-adressen til Vannprogrammet er: Prosjektplanlegging Prosjektarbeid som metode er nedfelt i alle læreplaner og er en svært aktuell undervisningsmetode i arbeidet med miljøspørsmål og i tilknytning til oppgaver i Vannprogrammet. I prosjektarbeidet skal elevene med utgangspunkt i et problemområde, en problemstilling eller en aktuell oppgave definere og gjennomføre et målrettet arbeid fra idé til ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løsning. Kravet om ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løsning skal bidra til at erfaringer, opplevelser og kunnskaper blir formidlet til andre. Når oppgavene er så detaljert utformet som de er i Vannprogrammet, det er for eksempel utarbeidet faste formularer som skal fylles ut etter gitte veiledninger, kan dette oppfattes som å være i strid med kravet til et ekte prosjektarbeid. På den annen side er det et krav i læreplanene at elevene skal få trening i vitenskapelig arbeidsmetode. Trening i nøyaktige observasjoner etter faste prosedyrer er et kjennetegn ved vitenskapelig arbeidsmetode. I oppgavene i Vannprogrammet har en søkt å kombinere læreplanenes krav til tema- og prosjektarbeid og kravet om opplæring i naturvitenskaplig tenkning og arbeidsmetode. I avgrensing og valg av oppgaver må læreren gi elevene rom for å delta i utvelgelse og måter å presenterer resultater på, men det er viktig å understreke at det i et demokratisk samfunn eksisterer prosedyrer og regler for hvordan ting skal gjennomføres. Kobling til læreplanene Generell del av læreplanen gir de overordnede føringene for valg av lærestoff og viser hva skolen skal arbeide mot. De oppgavene en velger å gjennomføre, skal kunne begrunnes i forhold til generell del av læreplanen og læreplanene for fagene. Vi viser her noen utvalgte sitater fra både generell del og fra utvalgte læreplaner. Det gjør vi for å vise at arbeidet med Vannprogrammet ikke er å betrakte som ekstraarbeid utenom pensum, men som en måte å realisere læreplanmålene på. Det er i prinsippet to ulike måter å tilnærme seg arbeidet med miljøspørsmål på: 1 En kan ta utgangspunkt i mål i de ulike læreplanene og trekke inn miljøemner for å belyse og eksemplifisere. 2 En kan ta utgangspunkt i aktuelle miljøproblemer eller miljøtemaer og trekke inn fagene for å beskrive og forklare. Oppgavene i Vannprogrammet tar i hovedsak utgangspunkt i punkt 2. Faglige basiskunnskaper utvikles best når de settes inn i meningsfylte sammenhenger som gir elevene en helhetlig forståelse. For å ta fatt på en del av problemstillinger knyttet til miljøspørsmål, kreves imidlertid en viss faglig basis. Det finnes derfor en del oppgaver som bare har til hensikt å gi faglig forståelse, ferdigheter og/eller holdninger. Disse oppgavene gir fundament for senere miljøhandlinger. Det er ikke skarpe skiller mellom disse oppgavene, mange oppgaver har mer eller mindre islett av begge deler. En tur ut for å hente inn en vannprøve eller observere kantvegetasjonen langs et vassdrag eller en kyststripe kan også samtidig gi naturopplevelse, gi grunnlag for samarbeid mellom elevgrupper og så videre. Første gangs registrering av deltaker og lokalitet Disse skjemaene fylles ut ved førstegangsregistrering. Senere er det kun endringer som sendes inn til nettverket. Samme skole kan gjerne undersøke flere ulike områder, og det er heller ingenting i veien for at ett område blir undersøkt av to eller flere skoler. 5

6 Deltaker Navn på skolen Adresse Postnummer/ poststed Kommune Fylke Telefon skole Faks skole Målform Antall deltakere Kontaktperson Tlf. kontaktperson E-postadresse Skolens hjemmeside på Internett Skoletype (sett kryss) Barnehage Grunnskole 1-4 Videregående skole Skolefritidsordning Grunnskole 5-7 Høgskole/universitet Organisasjon Grunnskole 8-10 Annet (hva?) Område Navn på undersøkt område Navn på nærmeste grend/tettsted/bydel Kommune/fylke Kartnummer UTM-sone Rutenett (svart/blått) Østkoordinater Nordkoordinater Høyde over havet (6 sifre) (7 sifre) Hvilken landskapstype Lite påvirket Jordbruksligger området i? naturområde landskap Bymiljø Annet (hva?) Hvor stort er området? m 2 Send gjerne med en kartskisse som viser det undersøkte området 6

7 Bekker og innsjøer har som regel et eget navn, men på kyststrekninger må en ofte bruke flere navn, for eksempel strekningen fra Gråodden til båthavna. Det er ikke alltid at de navnene som blir brukt, er avmerket på kart. Derfor ber vi også om at dere oppgir det nærmeste stedsnavnet som finnes på kart. I forklaringen er det tatt utgangspunkt i kartserien Norge 1: Kartnummeret består av fire sifre + ett romertall, for eksempel 1412 III. Stedfestingen av området gjøres ved UTMkoordinater. Dersom det er et stort område som undersøkes, velges UTM-koordinatene til midtpunktet. Østkoordinaten er et sekssifret tall som angir avstand i antall meter fra nullmeridianen (Greenwich-meridianen), mens nordkoordinaten er et sjusifret tall som angir avstand i antall meter fra ekvator. På kartene er det oppgitt hvilke soner de ligger i. I Norge er sonene mellom 32V og 35W. Slik finner dere østkoordinaten (seks siffer): Finn et punkt på kartet som ligger midt i det undersøkte området. Følg den loddrette linjen til venstre for punktet ned eller opp til enden av kartbladet. Her finner dere et tresifret tall som består av ett lite og to store sifre (for eksempel 4 29). Det lille sifferet står bare på enkelte av de loddrette linjene, men gjelder for alle likevel. De tre siste sifrene får dere ved å måle avstanden i millimeter (bruk linjal) fra punktet bort til den samme loddrette kartlinjen. På et kart i målestokk 1 : tilsvarer hver millimeter på kartet 50 m i terrenget. De siste tre sifrene i østkoordinaten beregnes ved å gange den målte avstanden med 50. Hvis avstanden fra punktet til den nærmeste loddrette venstre kartlinjen er 7 mm, blir de tre siste sifrene i østkoordinaten 7 x 50 = 350. I eksempelet her blir østkoordinaten Slik finner dere nordkoordinaten (sju siffer): De fire første sifrene finner dere ved å følge den nærmeste vannrette kartlinjen nedenfor punktet bort til venstre eller høyre side av kartet. Her finner dere et firesifret tall som består av to små og to store sifre (for eksempel 76 14). De to små sifrene står bare på enkelte av de vannrette linjene, men gjelder for alle. De tre siste sifrene finner dere på samme måte som angitt for østkoordinaten, bare at dere måler avstanden i millimeter til den vannrette kartlinjen nedenfor punktet. Hvis avstanden er for eksempel 3 mm, blir de tre siste sifrene 3 x 50 = 150. Nordkoordinaten i dette eksempelet blir da Det adopterte området kan være stort eller lite, og det er bare meningen å anslå størrelsen omtrentlig i den siste rubrikken. Inntegning av det undersøkte området på kart kan være nyttig for andre som vil se på registreringene. Registreringsenhet Ofte vil en ha flere registreringsenheter innenfor et område. Dersom vi sammenlikner det undersøkte området med en natur- eller kultursti, er registreringsenhetene postene der en stopper og gjør oppgavene. Nummeret på enhetene velger dere selv, men bruk samme enhetsnummer hver gang det samme stedet blir undersøkt. Beskrivelsene på skjemaet gjøres slik at andre som arbeider i området, skal kunne kjenne igjen hvor i området registreringene er gjort. Dersom området ikke er sammenhengende, bør dere også notere UTM-koordinatorene til hver enhet. Skolen velger selv hvor mange registreringsenheter den ønsker å ha i området. En liten innsjø vil som regel ikke være delt opp, men i en bekk er det kanskje tre enheter nedover bekken. I kystundersøkelser knyttet til det internasjonale programmet Coastwatch har en brukt ti registreringsenheter à 500 m innenfor hvert område. Et kulturminne som blir undersøkt, kan være en egen registreringsenhet eller en del av en større enhet. Det er fint om dere har et navn som passer til hver av enhetene. 7

8 Enhet Beskrivelse Navn UTM-øst UTM-nord Referanseblokk på skjemaene For at alle skjemaene som blir sendt inn, skal ha en identifikasjon som forteller hvilken undersøkelse de gjelder, vil dere øverst på hvert ark finne denne tabellen: Deltakernummer Områdenummer/registreringsenhet Dato/klokkeslett for feltundersøkelse Deltakernummeret er et unikt nummer for hver skole. Alle undersøkte områder har også et unikt nummer. Disse numrene får dere oppgitt første gang dere sender inn registreringer. Alle dataene som blir lagt inn i databasen, blir sortert under disse numrene. Dersom dere ikke har numrene for hånden, fyller dere ut bare skolenavn og områdenavn. Har dere delt området inn i registreringsenheter, fyller dere også ut dette nummeret. Alle registreringer må ha dato og år. Datoen som skal registreres, er den dagen dere var ute og gjorde selve feltundersøkelsen. I saltvannsundersøkelser kan det også være en fordel å fylle ut klokkeslett, for å kunne sammenholde data fra registreringene med tidevannet. Oppgi tidspunkt for start og slutt på undersøkelsene. 8