Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.

Transkript

1 Last ned pdf av foredraget og veileder: Klikk på logo til Læring i friluft 3. Klikk på Stedsbasert læring - utprøving Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert. Last ned tidsskriftet Naturfag: Klikk på Tidskrift 3. Klikk på Naturfag 4. Last ned nede til høyre en pdf-utgave

2 Teoretisk grunnlag - Hva er Stedsbasert læring? Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

3 BAKGRUNN LÆRING I FRILUFT Mål: Stimulere til mer og bedre uteaktivitet som en naturlig del av hverdagen i barnehage, grunnskole og SFO Samarbeid mellom friluftsrådene fra 1999 Idépermene Klasseveiledning og kurs Erfaringer Arbeidet hviler på enkeltlæreren Løsrevet «happening» med høy aktivitet og lite læring Utfordringer Forankre arbeidet på institusjonsnivå Strukturere uteaktiviteten på tvers av faggrenser (tverrfaglighet) og sette den i sammenheng med annet læringsarbeid Løsning Lærende nettverk: Forpliktende samarbeid over tid om utviklingsarbeid på institusjonsnivå Stedsbasert læring: Digital database for læresteder og undervisningsopplegg som danner grunnlag for skolens lokale stedsbasert læreplan

4 STEDSBASERT LÆRING PÅ Verktøy: Lokalisere og ta i bruk læresteder på institusjonsnivå som gir relevant og virkelighetsnær læring 1. Kartfeste læresteder 2. Knytte undervisningsopplegg til lærestedene 3. Knytte skolens læresteder og undervisningsopplegg i en lokal stedsbasert læreplan (må-kan)

5 KURS - MÅL FOR OPPLÆRINGA Deltagerne skal bli i stand til å utvikle en lokal stedsbasert læreplan ved å ta i bruk Stedsbasert læring på Kart i skolen Deltagerne skal: kunne presentere hva som ligger i begrepet Stedsbasert læring og hvilket verdigrunnlag det hviler på bli i stand til å ta i bruk Stedsbasert læring på nettstedet bli kjent med medvirkningsprosesser for å inkludere alle i arbeidet med utvikling av en plan bli i stand til å utarbeide en lokal stedsbasert læreplan Veien til ferdig løsning Innhold utviklet med økonomisk støtte fra Natursekken Bygger på erfaringer fra friluftsrådene Salten og Sør Nettløsning utviklet av Kart i skolen (Naturfagsenteret, Skolelaben ved Universitetet i Bergen og Statens Kartverk) Utviklet i samarbeid med skolene Kongsvik, Håkvik, Mørkvedmarka, Rognan, Aldersund, Hemnes, Lyngheim, Selfors, Holt og Risør og friluftsrådene Ofoten, Salten, Polarsirkelen og Sør

6 STEDSBASERT LÆRING TEORETISK BAKTEPPE Gi deltagerne en innføring i et pedagogisk bakteppe for stedsbasert læring 1. Innledning - mål 2. Verdigrunnlag (hvorfor?) 3. Innhold (hva?) 4. Lærested (hvor?) 5. Læreprosessen (hvordan?)

7 STEDSBASERT LÆRING DIDAKTISKE DIMENSJONER 43 didaktiske dimensjoner? Hvorfor? Hvordan? Hvor? Stedsbasert læring Hva?

8 LÆRESTEDET - HVOR? Vi baserer oss på allemannsretten: Fritt ferdes til fots og til opphold, rasting og høsting i utmark gjennom hele året når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Utmark: All udyrka mark som skog, fjell og hei Dyrket mark når mara er frossen eller snødekt i perioden 14. oktober 30. april (men ta lokale hensyn) Innmark: Dyrket mark og gårdstun Unntak: Områder vernet etter naturvernloven kan ha egne bestemmelser Hvis samme området brukes mye anbefales å informere grunneier og diskutere evt hensyn Tilrettelegging krever grunneiertillatelse

9 LÆRESTEDET HVOR? Utenfor skolebygget avstand har betydning for bruk Ekskursjonsområde Nærområde Bedrifter Institusjoner Handel Naturlokaliteter Teknologi Samferdsel Primærnæring Kulturminner Skoleanlegg

10 LÆRESTEDET HVOR? Hva er et lærested? Ulike områder til ulike bruk Klart definerte læresteder: Klart definert lærested som er relevante og representerer virkeligheten gjerne knyttet til ett eller flere fenomener Unike - brukes sjeldent Samlingssted/ referanseområde: Ofte tilrettelagt med gapahuk, bålplass, ulike leker etc (husk grunneieravtale) Generelt og variert, brukes ofte Klart avgrenset, yngre barn Arena for mange aktiviteter: Brukes generelt til mange ulike aktiviteter; høsting, orientering, løpetur, lek, generelle læringsaktiviteter m.m Konkrete læringsaktiviteter, selvstendige elever

11 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Naturen som lærebok Læreren formidler sin kunnskap, men elevene får i tillegg ta, føle, lukte og høre på fenomenene Fremmer kunnskap Ulike tilnærmingsmåter til lærestoffet Naturen som forskningspark Elevene får selvstendige, klart definerte oppgaver: Undersøkelser og nysgjerrigpermetoden Fremmer ferdigheter og kunnskap Mennesket blir en del av naturen Elevene deltar i forvaltning gjennom å ta ansvar og påvirke naturen rundt seg Fremmer holdninger, ferdigheter og kunnskap

12 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Kilder til inspirasjon gode aktiviteter Idépermen «Læring i friluft» fra friluftsrådene 400 ideer til uteaktivitet knyttet til kompetansemål i sju fag klikk Læring i friluft + Gode ideer Andre nettsider:

13 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Bygge bro mellom læringsaktiviteter og elevenes lærestoff for å danne dypere kunnskapsrøtter Bare gjennom et samspill mellom førstehåndundersøkelser (læringsaktiviteter i virkeligheten) og andrehåndsundersøkelser (høre eller lese om det andre har gjort av undersøkelser tidligere), kan elevene skape seg en forståelse av den virkelige verden. Grunnleggende ferdigheter i forog etterarbeid Uttrykke seg muntlig Lese Uttrykke seg skriftlig Regne Bruke digitale verktøy

14 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Grunnleggende ferdigheter: Uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy (eksempler) i for- og etterarbeid Grubletegninger Undervisningsopplegg: Fuglebolig Soppjakten på viten.no Undervisningsopplegg: Bål og forbrenning Undervisningsopplegg: Stein og fossiler

15 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Bygge bro mellom uteaktivitet og elevenes lærestoff: Forarbeid

16 PROSESSENE Prosessen fram mot ferdig lokalt stedsbasert læreplan er delt i tre deler i tillegg til utprøving og gjennomføring på den enkelte skole Del 1: Stedsbasert læring teoretisk grunnlag Del 2: Nettstedet Stedsbasert læring på Kart i skolen Del 3: Utvikling av lokal stedsbasert læreplan I tillegg: Utprøving og gjennomføring på den enkelte skole

17 DATABASE FOR SKOLENS LÆRESTEDER 1. Kartfeste skolens læresteder eget skjema

18 DATABASE FOR SKOLENS LÆRESTEDER 2. Informasjon om lærestedet

19 DATABASE FOR SKOLENS LÆRESTEDER 3. Få oversikt over alle lærestedene i artikkel og på kart

20 DATABASE FOR SKOLENS LÆRESTEDER 4. Knytte undervisningsopplegg til lærestedene

21 DATABASE FOR SKOLENS LÆRESTEDER 5. Undervisningsopplegget framstilles som artikkel

22 DATABASE FOR SKOLENS LÆRESTEDER 6. Oversikt over undervisningsopplegg knytte til lærestedet

23 LOKAL STEDSBASERT LÆREPLAN 7. Komprimert informasjon om undervisningsoppleggene

24 DATABASE FOR SKOLENS LÆRESTEDER 8. Tabell over informasjonen som grunnlag for lokal stedsbasert læreplan