Stedsbasert læring - Lokal stedsbasert læreplan -foreløpig versjon
|
|
- Silje Engebretsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stedsbasert læring - Lokal stedsbasert læreplan -foreløpig versjon Friluftsrådenes Landsforbund 2012
2 1 Forord Denne publikasjonen er ment å være støttelitteratur for barnehager, grunnskoler og SFO som ønsker å ta i bruk nettstedet Stedsbasert læring. Men vi mener det også kan være nyttig for enkeltpersoner som jobber i barnehage, grunnskole og SFO som er interessert i å systematisere skolens eller barnehagens læringsarbeid i nærmiljøet. Vi tror, men håper vi tar feil, at denne metoden er mest aktuell for skolene. Derfor vil i i hele heftet omtale brukerne som skole og lærer, men det er ingenting i veien for at også barnehager og SFO tar i bruk modellen! Denne veilederen er en av tre veiledere som er utarbeidet med utgangspunkt i planleggingsverktøyet Stedsbasert læring på nettstedet De to andre veilederne tar for seg det pedagogiske bakteppet for Stedsbasert læring og teknisk bruk av nettstedet. Målet med Stedsbasert læring er å vise hvordan barnehager, grunnskoler og SFO med utgangspunkt i sine lokale læresteder gjennom bred medvirkning kan ta i bruk nettstedet Stedsbasert læring på og utarbeide lokal stedsbasert læreplan. Modellen for utarbeiding av lokal læreplan, som denne veilederen tar for seg, er prøvd ut på Holt skole i samarbeid med Friluftsrådet Sør da de utarbeidet Overordnet uteskoleplan. I etterkant er metoden også prøvd ut på fere skoler i Lærende nettverk som koordineres av Friluftsrådet Sør. Modellen tar for seg ansvarsfordeling, medvirkningsprosess, kartleggingsprosess, utforming av plan og vedlikeholdsarbeid. Arbeidet med Stedsbasert læring er et resultat av samarbeid i over ti år mellom friluftsrådene og alle de personene som har vært med på å spre sin kompetanse gjennom sitt arbeid der. Likevel vil jeg trekke fram en person, - han som hadde ideen til Stedsbasert læring, som var den første til å forme det teoretiske grunnlaget for arbeidet, som hadde et stort engasjement for barn og unges opplevelser i naturen og som hadde ideen til en nettløsning for Stedsbasert læring: Torgeir Limstrand i Salten Friluftsråd. En nettløsning var den gangen ikke mulig, men ideen ble realisert på en CD i 2004, Database for Stedsbasert læring (DSL), som ble prøvd ut av mange skoler. Uten oppgraderinger blir CDer fort uegnet fordi de baseres på programvare som fort blir foreldet. Kart i skolen (Statens Kartverk, Skolelaben ved Universitetet i Bergen og Naturfagsenteret) lot oss realisere ideene om en nettløsning og har stått for det tekniske. Vi takker Den Naturlige Skolesekken for økonomisk støtte til utvikling og utprøving, og vi takker de ti skolene som testet ut førsteutgaven på nettet sammen med friluftsrådene Sør, Polarsirkelen, Salten og Ofoten: Risør, Holt, Aldersund, Selfors, Lyngheim, Hemnes, Mørkvedmarka, Rognan, Kongsvik og Håkvik. Stor takk til Direktoratet for Naturforvaltning som økonomisk har støtte arbeidet med Læring i friluft i friluftsrådene gjennom flere år. Det har sammen med bidrag fra kommuner og fylkeskommuner gitt oss et økonomisk grunnlag som har vært en forutsetning for at arbeidet med Læring i friluft har kunnet utvide og utvikle seg gjennom mange år. Sandvika 2012 Lise-Berith Lian
3 2 Innhold Forord Innledning Forarbeid Arbeidsgruppe Veileder i lokalt arbeid med læreplaner Registratorer Gjennomføring Framdriftsplan Forankring av arbeidet på egen skole Informasjon om arbeidet til andre samarbeidspartnere Geografisk avgrensing Mal for undervisningsopplegg Kartlegging av nå-situasjonen Innsamling av nye ideer Utprøving registrering på nettet Opplæring i bruk av nettstedet og evaluering av utprøving Sette sammen skolens lokale stedsbaserte læreplan Ta i bruk planen handlingsplaner for økonomi og kompetanseutvikling Vedlikehold av planen Veien videre... 7
4 3 1. Innledning Under planlegging av tradisjonell inneundervisning er det vanlig å forholde seg til tre didaktiske dimensjoner: Hvorfor? - besvares ofte med læreplanmål, dannelsesperspektiver eller med opplevelsesaspekter. Hva? besvares med elementer fra læreplanmålene som for eksempel multiplikasjon, 2. verdenskrig eller økologi. Hvordan? besvares med læringsaktiviteter, ofte tavleundervisning, oppgaveløsing, dialog, gruppearbeid eller praktisk arbeid. Men når vi gjennomfører læringsarbeid ute, må vi forholde oss til en fjerde didaktisk dimensjon Hvor? Vi må registrere og ta i bruk naturlokaliteter, kulturminner, bedrifter, næringsliv, institusjoner, samferdsel, teknologi og/ eller primærnæring. Vi er nødt til å finne fram til de unike lærestedene. Et lærested kan ligge innenfor skoleanlegget, i skolens nærområde (gang-/sykkelavstand) eller i ekskursjonsavstand. Lærestedene må velges ved å vurdere læringsmål, rammefaktorer, lærer- og elevforutsetningene og læringsaktivitetene opp mot hverandre. Lærestedet må la seg avgrense og ha kvaliteter som kan bidra til å konkretisere lærestoffet og på den måten representere virkeligheten. Den største utfordringen ligger i å knytte lærestedets kvaliteter til læringsarbeidet slik at det bidrar til å synliggjøre fakta og utdype teori. Dette forutsetter at ute- og inneaktivitet ses i en sammenheng og at undervisningsoppleggene knyttet til lærestedene også omfatter læringsarbeid som gjennomføres inne i klasserommene. Stedsbasert læring på nettstedet Kart i skolen ( er ment å være et verktøy slik at skolene, på institusjonsnivå, kan kartfeste sine egne læresteder, sine egne undervisningsopplegg og utvikle lokale stedsbaserte læreplaner. Dette er en av tre veiledere som er knyttet til nettstedet Stedsbasert læring. I tillegg til denne veilederen som tar for seg framgangsmåten for å lage en lokal stedsbasert læreplan, tar de andre veilederne for seg det teoretiske grunnlaget for Stedsbasert læring og teknisk bruk av nettstedet. 2. Forarbeid Ansvaret for at planen utarbeides, gjennomføres og vedlikeholdes ligger hos skolens ledelse. Det kan være behov for kompetanseøkning, fysiske tilrettelegginger, omorganisering av (eller fleksibilitet i) tidsplanene for skolehverdagen, forankring i andre planer og økonomiske bidrag for å få satt planen ut i livet. Har skolen jobbet mye med uteaktivitet tidligere, er det sannsynligvis mye tilgjengelig kompetanse og materiell på skolen som kan samles inn, og den største jobben ligger i å tilrettelegge materiellet for nettstedet. Hvis skolen ikke har arbeidet mye med uteaktivitet tidligere, kan det være fornuftig å starte med å finne fram til undervisningsopplegg som har en rød tråd over flere trinn for å involvere flest mulig i et slags forprosjekt, for eksempel knyttet opp mot ett lærested i nærmiljøet. På basis av disse erfaringene, kan det jobbes videre med å utvide planen til alle trinnene og hyppigere stedsbasert læringsarbeid Arbeidsgruppe Det bør etableres en arbeidsgruppe som står for det praktiske arbeidet. Arbeidsgruppa bør ledes av en prosjektleder som blir frikjøpt for å koordinere arbeidet. Hvor mye avhenger av hvor stor prosess skolen legger opp til, hvor stor skolen er, hvor mange eksterne som ønskes med i planen osv. Det er derfor viktig at arbeidet med å utarbeide skolens stedsbaserte læreplan forankres i skolens økonomiplan med klare mål og rammer slik at det settes av både tid og penger i relasjon til ønskene når arbeidet skal gjennomføres.
5 4 Arbeidsgruppa bør ikke være for stor, men samtidig bør den ha forankring i hele skolen. En representant fra ledelsen i tillegg til en fra hvert trinn, vil bli for mange på en stor barne- og ungdomsskole, men være helt passende på en fådelt skole. Hver enkelt skole må ta hensyn til sine lokale utfordringer og selv ta avgjørelse på hva som er mest fornuftig. Arbeidsgruppa skal planlegge, gjennomføre og bidra til å sikre etterbruk av skolens lokale plan for stedsbasert læring. Det innebærer å: Forankre stedsbasert læring i personalet Lage framdriftsplan Mestre bruk av nettstedet Stedsbasert læring på Ta kontakt og formidle informasjon til berørte parter Samle inn ideer og informasjon fra ulike parter Registrere læresteder og legge ut undervisningsopplegg på nettstedet Utarbeide forslag til lokal stedsbasert læreplan som overleveres ledelsen 2.2. Veileder i lokalt arbeid med læreplaner På internett finnes en veileder for lokalt arbeid med læreplaner som bør være et bakteppe for arbeidsgruppa og ledelsen før arbeidet starter (søk etter lokalt arbeid med læreplaner i for eksempel google, så vil den dukke opp) Registratorer Stedsbasert læring er nettsted for lærere. Det er lærerne som legger inn læresteder og undervisningsopplegg. Selve arbeidet med å legge inn informasjonen på nettsiden, kan gjennomføres av noen i arbeidsgruppa, for eksempel prosjektlederen. Erfaringer viser at det enkleste er at det er en eller to som kjenner godt til hvordan læresteder og undervisningsopplegg legges inn på nettstedet og gjennomfører dette arbeidet. De andre medhjelperne tilrettelegger materiellet på en slik måte at det går fort å legge det inn; bilder i riktig format, undervisningsopplegg beskrevet etter en avtalt mal, lærested markert på kart. Registratorene må ha brukernavn og passord, men for å nyttiggjøre seg av informasjon som er lagt ut på nettsiden, er det ikke behov for å logge seg inn. Så det anbefales få registratorer på hver skole, men det er ingen begrensninger hvis noen skoler ønsker flere. 3. Gjennomføring 3.1. Framdriftsplan Arbeidsgruppas første oppgave blir å sette seg inn i prosessen og lage en framdriftsplan med milepæler (overskriftene i dette gjennomføringskapitlet kan være til god hjelp) og fordeling av oppgaver. Det er ikke lagt noen føringer for hvor lang tid det er behov for. Dette vil avhenge av omfanget Forankring av arbeidet på egen skole Å lage en lokal stedsbasert læreplan er ikke et enkeltmannsforetak, men et arbeid som gjøres for hele skolen, gjerne inkludert SFO. Derfor er det viktig at alle har en forståelse for hvorfor dette arbeidet gjennomføres. Det bør legges vekt på det pedagogiske bakteppet for Stedsbasert læring slik at alle har en felles forståelse for arbeidsfeltet. Friluftsrådene har laget en egen veileder med tilhørende pdf-presentasjon for dette arbeidet som kan brukes. I tillegg bør det legges fram en framdriftsplan for arbeidet og hvilke forventninger man har til den enkelte lærer, både i løpet av prosessen (medvirkning) og når planen foreligger (gjennomføring av må-delen). Dette arbeidet bør gjennomføres av ledelsen og/eller av arbeidsgruppa.
6 Informasjon om arbeidet til andre samarbeidspartnere Det er naturlig å varsle andre samarbeidspartnere tidlig slik at de er i stand til å bidra i prosessen på et senere tidspunkt. Det er naturlig at informasjonen går til elevrådet og FAU/SU. I tillegg kan man trekke inn klassekontakter/ øvrige foresatte, naboskoler, lag og organisasjoner, bedrifter, offentlige etater og andre etter behov og ønske for å få inn ideer og se på mulig samarbeid. Det bør gis en enkel og kortfattet innføring i hva stedsbasert læring er og en kort tekst om skolens arbeid og mulighetene til medvirkning i prosessen Geografisk avgrensing Lærestedene som ligger i skoleanlegget og i skolens nærområde er spesielt viktige. For det første er det disse områdene barna vanligvis føler størst tilhørighet til. I tillegg har dette et rent praktisk aspekt som handler om tidsbruk og tilgang til transport, som erfaringsmessig er to begrensende faktorer. Derfor avgrenses begrepet nærområdet til å gjelde de lokalitetene som ligger i gang- eller sykkelavstand. Områder som ligger lengre vekk enn dette, kan betegnes som ekskursjonsområder. Ekskursjonsområdene er også viktige, men transporttid og tilgang til transportmidler begrenser bruken. Før arbeidet med å kartlegge læresteder settes i gang, bør det geografiske området som defineres som nærområde avgrenses. Når grensene trekkes opp, må det tas hensyn til trafikkmønster og hvor langt de ulike klassetrinnene kan bevege seg. Hvilke områder kan brukes av klassinger (gåavstand), og hvilke områder kan tas i bruk når elevene kan sykle i kombinasjon med å gå i 5. klasse og oppover? Disse grensene bør tegnes inn på kart og presenteres for de andre lærerne Mal for undervisningsopplegg Undervisningsoppleggene som presenteres må være såpass selvforklarende at enkelt kan tas i bruk av andre lærere enn de som har utarbeidet opplegget. Derfor bør det utarbeides en mal for presentasjon av undervisningsopplegget eller bruke den som ligger på nettstedet. Malen må presenteres for hele personalet Kartlegging av nå-situasjonen Hele skolens personale (inkludert SFO) må få bidra med sin kompetanse. Det er viktig at prosjektgruppa får samlet all kunnskap som skolen selv har om læresteder, undervisningsopplegg og ressurspersoner og miljøer som er i bruk i dag. I utgangspunktet kartlegges læresteder som ligger innenfor de geografiske grensene for nærområde som er fastsatt. Men læresteder i ekskursjonsavstand er også viktige. Det kan være greit å bruke et papirkart (utskrift fra Kart i skolen, se utskriftsknapp) til å tegne inn hvilke læresteder som er kjent og i bruk. La gjerne hvert lærested få et nummer og lag lister over temaene for undervisningsoppleggene som er blitt gjennomført tidligere Innsamling av nye ideer Innsamling av nye ideer som ikke er prøvd ut i praksis tidligere, bør skje både blant skolens personale og blant andre samarbeidspartnere som det tidligere er gitt informasjon om prosjektet til. For at det skal være lettere å komme med ideer, kan det være greit å styre innspillene gjennom å stille spørsmål. Eksempler på spørsmål er:
7 6 Er det særtrekk ved vår kommune eller vårt lokalsamfunn som dere er opptatt av at elevene får en større forståelse for ved å lære gjennom stedsbasert læring kultur, historie, natur (biologi, geologi, geografi), næring, samferdsel etc.? Kjenner du/ dere til steder som kan være aktuelle som læresteder i vårt nærområde? (Det kan være lurt å definere avstander i forhold til hva dere definerer som nærområde.) Kjenner dere til lag/organisasjoner/bedrifter/offentlige etater som er aktuelle å samarbeide med i skolens læringsarbeid? Når innspillene har kommet inn, kan det være aktuelt å ta nærmere kontakt med enkelte for utdypning, og det kan være behov for å gå dypere inn i ideene for å se om de er gjennomførbare Utprøving registrering på nettet Neste trinn er at arbeidsgruppa med utgangspunkt i eksisterende praksis på skolen og innkomne ideer, gjør et utvalg som skal danne grunnlaget for utprøvingen på skolen. Velg ut noen undervisningsopplegg, eller et tema som går igjen på flere trinn, slik at dere har muligheten til å prøve å legge inn flere læresteder, trinn og beskrivelser av undervisningsopplegg på Stedsbasert læring på nettet. Utprøvingen skal gjennomføres på tre områder: Utprøving av lærestedet med undervisningsopplegg: Tilfredsstiller lærestedet forventningene? Gikk det greit å komme seg dit? Egnet det seg godt i forhold til temaet som ble undervist? Var undervisningsopplegget gjennomførbart og ga den læringseffekten vi håpet? Utprøving av mal for undervisningsopplegg: Er malen god nok? Er den enkel nok å fylle ut og omfangsrik nok til at andre forstår undervisningsopplegget? Utprøving av nettstedet: Lærestedene og undervisningsoppleggene som prøves ut legges inn på nettet og presenteres i sin helhet for personalet. Det lønner seg å ha vedlegg og eventuelle bilder klare når registreringa på nettet starter. Hvordan dere går fram i bruk av nettstedet, er forklart i egen veileder Opplæring i bruk av nettstedet og evaluering av utprøving Når prøvemateriellet er lagt ut på nettet, er det tid for at hele personalet lærer hvordan de tar i bruk Stedsbasert læring. Det vil for eksempel si: Hvordan de finner skolens læresteder og undervisningsopplegg Hvordan de velger ut det trinnet de selv er på og får opp informasjonen som er lagret om dette trinnet Hvordan de går fra kartdatabasen til plan i excel-format for hele skolen og for det enkelte trinn La personalet får en høringsfrist slik at de kan bli kjent med nettstedet, materiellet som er lagt ut der og komme med tilbakemeldinger til arbeidsgruppa på hva de mener er bra og om det bør gjøres noen endringer Sette sammen skolens lokale stedsbaserte læreplan Når dere har prøvd ut metoden, er det viktig at dere gjør et utvalg blant alt materialet. Det som legges ut på nettet, vil være skolens lokale stedsbaserte læreplan, en forpliktende del for alle lærerne på skolen. I tillegg kan skolen eventuelt dele opp resten av materialet i to deler: En valgfri del der den enkelte lærer står fritt i å gjennomføre opplegget etter nærmere avtale med ledelsen (økonomiske
8 7 avklaringer, timedisponering etc) og en idébank for framtidige prosjekter og muligheter som skolen ikke ser mulighet for å gjennomføre på nåværende tidspunkt. Nettløsningen har ingen mulighet for å skille mellom de tre delene; Forpliktende del (må), valgfri del (kan) og idébank. Derfor foreslås det at skolene legger ut den forpliktende delen på nettet, men at den valgfrie delen gjennomføres for eksempel i papirformat i egen perm eller ligger på skolens egne nettsider. Idébanken er det ikke naturlig å utarbeide undervisningsopplegg for, men at lærestedene foreligger på et kart sammen med en oversikt over de ideene som er samlet. Den stedsbaserte læreplanen bør blant annet bestå av en innledende del som sier noe om målet med planen, hvordan den er utarbeidet og eventuelt forklare hvordan tabellen leses. Til slutt bør planen i sin helhet (excel-arket) være med. Det er god praksis å sende planen ut på høring til alle som har deltatt i prosessen; hele personalet (inkludert SFO), elevrådet, FAU/SU og eventuelt andre, som får en viss tid på seg til å komme med kommentarer til planen. Arbeidsgruppa avslutter så sitt arbeide ved å komme med en innstilling til stedsbasert læreplan på bakgrunn av innkomne forslag. Deretter overtar ledelsen arbeidet, hvis ikke annet avtales. 4. Ta i bruk planen handlingsplaner for økonomi og kompetanseutvikling Hvis planen skal vedtas og tas i bruk, må den følges opp med en økonomisk handlingsplan. Det kan være behov for å sette inn ekstra lærerressurser, kjøpe inn utstyr, midler til transport, tilrettelegginger i naturen med mer. I tillegg kan det tenkes at ikke alle lærerne har den kompetansen som skal til for å gjennomføre planen. Derfor må den stedsbaserte læreplanen følges opp av en kompetanseutviklingsplan. 5. Vedlikehold av planen Skolens lokale stedsbaserte læreplan må vedlikeholdes. Informasjonen på nettet må oppdateres på bakgrunn av de erfaringene som gjøres, nye lærere må følges opp slik at de har tilstrekkelig kompetanse og kjenner områdene og områdene må vedlikeholdes slik at de holder den standarden som er påkrevd for å bruke dem (lag gjerne undervisningsopplegg for dette slik at elevene lærer å ta hånd om sine områder). I tillegg bør denne planen som andre planer skolen har, revideres med jevne mellomrom. 6. Veien videre Denne veilederen har gitt et pedagogisk bakteppe for å ta i bruk Stedsbasert læring. Den er en av tre veiledere som er utarbeidet med utgangspunkt i planleggingsverktøyet Stedsbasert læring på nettstedet De to andre veilederne tar for seg det pedagogiske bakteppet for Stedsbasert læring og teknisk bruk av nettstedet. Med veilederne følger også pdf-presentasjoner. Materiellet er tilgjengelig på nettet, men brukes også i kurssammenheng. Friluftsrådene og FL holder kurs i Stedsbasert læring basert på veilederne og inspirasjonskurs i Læring i friluft basert på idépermene Læring i friluft og Barn i friluft. Målet med kurset Lokal stedsbasert læreplan er å vise hvordan barnehager, grunnskoler og SFO med utgangspunkt i sine lokale læresteder gjennom bred medvirkning kan ta i bruk nettstedet Stedsbasert læring på og utarbeide lokal stedsbasert læreplan.
Stedsbasert læring på nettstedet Kart i skolen. Presentasjon. Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund. Foto fra friluftsrådene og FL
Presentasjon Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund LÆRING I FRILUFT ULIKE ARBEIDSMETODER Friluftsrådene skal gjennom Læring i friluft stimulere til mer og bedre uteaktivitet
DetaljerDette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.
Last ned pdf av foredraget og veileder: 1. www.friluftsrad.no 2. Klikk på logo til Læring i friluft 3. Klikk på Stedsbasert læring - utprøving Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen
DetaljerDette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.
Last ned pdf av foredraget og veileder: 1. www.friluftsrad.no 2. Klikk på logo til Læring i friluft 3. Klikk på Stedsbasert læring Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende
DetaljerEtter hvert vil du også kunne finne de samme dokumentene på og klikk på logo for Læring i friluft
Last ned pdf av foredraget og veileder: www.friluftsrad.no/stedsbasert Etter hvert vil du også kunne finne de samme dokumentene på www.kartiskolen.no/stedsbasert Les mer om www.friluftsrad.no og klikk
DetaljerLise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund
Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Landsomfattende samarbeidsorgan for interkommunale friluftsråd Hovedoppgaven er å arbeide for styrking av det allmenne friluftslivet
Detaljer«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge»
«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge» Læring i Friluft - Hovedmål Stimulere til mer og bedre uteaktivitet som en naturlig del av hverdagen i barnehage,
DetaljerMars 2012. Veileder: Stedsbasert læring det teoretiske grunnlaget Vi har RÅD til friluftsliv. www.friluftsrad.no. Foto: Friluftsrådet Sør
Mars 2012 Veileder: Stedsbasert læring det teoretiske grunnlaget Vi har RÅD til friluftsliv www.friluftsrad.no Foto: Friluftsrådet Sør Definisjoner Utvidet læringsrom: Begrepet er tatt i bruk av Arne N.
DetaljerLise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund
Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand
DetaljerStedsbasert læring - Teoretisk grunnlag
2011 Stedsbasert læring - Teoretisk grunnlag Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund 18.11.2011 1 Forord Denne publikasjonen er ment å være støttelitteratur for barnehager, grunnskoler og SFO som
DetaljerLærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere
Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft
DetaljerLise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund
Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
DetaljerHvorfor og hvordan etablere et skolenettverk for Læring i friluft? Toril Skoglund Prosjektleder Mobil: e-post:
Hvorfor og hvordan etablere et skolenettverk for Læring i friluft? Toril Skoglund Prosjektleder Mobil: 48138292 e-post: torilskoglund@ishavskysten.no Friluftsrådenes og FLs opplegg for uteaktivitet i barnehager,
DetaljerLærende nettverk i friluft. - en veileder -
Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerRapport 2011: Læring i friluft
Rapport 2011: Læring i friluft Læring i friluft Læring i friluft er friluftsrådenes og FLs felles tiltak for å bidra til mer og bedre uteaktivitet i barnehage, grunnskole og SFO med utgangspunkt i vår
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerVirksomhetsplan 2016
Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerForord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15
Innhold 5 Forord til 1. utgave... 11 Forfatternes takk til 1. utgave... 13 Forord til 2. utgave... 14 Innledning... 15 Målsetting... 15 Kapittel 1 Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget..
DetaljerHakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014
Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Utkast per 08.04.2014 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Gode tjenester iverksettes for å nå dette Elevene skal ha gode lese-, skrive- og regneferdigheter,
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø
DetaljerDNS: Hva skal skolene gjøre?
Den naturlige skolesekken og nettstedet friluftsliv i skolen Janne Teigen Braseth, Møte Forum for friluftsliv i skolen, Trondheim, 20.10.2010 DNS: Hva skal skolene gjøre? Skal lage ett eller flere undervisningsopplegg
DetaljerSTRATEGISK PLAN BØNES SKOLE
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord
DetaljerNewton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.
Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...
DetaljerPedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen
Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:
DetaljerKommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune
Kommunedelplan for friluftsliv 2016-2028 Forslag til planprogram 17.04.2015 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 4 3.1 Innhold i kommunedelplanen...
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerVirksomhetsplan for Berger skole 2012/2013
1 Virksomhetsplan for Berger skole 2012/2013 Visjon: Berger skole, et godt sted å være Pedagogisk mål: Elevene har god motivasjon og høye ambisjoner for læring 2 Generelt om skolen Berger skole er en 1
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerSAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike
SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner
DetaljerIKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse
IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet
DetaljerSki kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune
2019-2022 Ski kommune Dysleksiplan Skolene i Ski kommune Lese- og skriveopplæring i Ski kommune Ski kommune har en felles kommunal lese- og skriveplan for å sikre god kvalitet i lese- og skriveopplæringen
DetaljerP2 Geografisk informasjonssystem for innhenting og presentasjon av data om universell utforming STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
P2 Geografisk informasjonssystem for innhenting og presentasjon av data om universell utforming AGENDA 1. Bakgrunn av prosjektet 2. Tilgjengelighetsportal 3. Kartlegging av tilgjengelighet 1 Bakgrunn av
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
Detaljer12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen
12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerDen naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes
Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet
DetaljerManglende kompetanse på kart og kompass i norsk skole? hva gjør vi med det? Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund
Manglende kompetanse på kart og kompass i norsk skole? hva gjør vi med det? Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund ARGUMENTASJON Hvorfor kart og kompass? Egenverdi: Spennende å orientere og finne
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerDen fysiske skolesekken
Den fysiske skolesekken Fysisk aktivitet i natur og nærmiljø -for skoler og SFO i Sør-Trøndelag Et spennende partnerskap mellom det offentlige og idretts-/friluftsorganisasjoner www.stfk.no/denfysiskeskolesekken
DetaljerHelsefremmende skoler
Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik 14.08.2015 Evenes Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Takk til dere alle! Foto: Kongsvik barnehage Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerKvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerBarnetråkk Beisfjord, Håkvik og Ankenes
Barnetråkk Beisfjord, Håkvik og Ankenes 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Hva er barnetråkk... 3 3. Gjennomføring av barnetråkk... 5 3.1 5. klasse ved Håkvik skole... 5 3.2 5. klasse ved Beisfjord skole...
DetaljerHandlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
DetaljerAlvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe
Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder
DetaljerTILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule
TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører
DetaljerEntreprenørskap i Verranskolen
VERRAN KOMMUNE Oppvekst Entreprenørskap i Verranskolen 1. Innledning Verran kommune har undertegnet samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag. I Verranskolen, særlig ved Folla skole, er det lang
DetaljerPROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.
PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerNewton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.
Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING
KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MAI 2005 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av
DetaljerStrategitips til språkkommuner
Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
DetaljerRealfagsstrategi Trones skole
Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerEvaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05
Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning
DetaljerForfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon
Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 29.08.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller
DetaljerBarnets navn:. Barnehage:.
Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerSLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN
SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerTemaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:
Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører
DetaljerSigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen
Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem
DetaljerIntegrering av VITEN i lærerutdanningen
Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud
DetaljerVelkommen til Kulturminner og kulturlandskap
Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.
DetaljerDen naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter. Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie
Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie 1 Denne økta: Forventninger Rollefordeling Erfaringer Hvor trykker sko(l)en?? 2 Hva
DetaljerFagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt
Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
DetaljerKila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no
Kila skole 4 år r med Lærende L nettverk trine.halvorsen@harstad.kommune.no Fra første nettverk, 2004, har vi hatt en idé om å utvikle bred og helhetlig digital kompetanse. Men hvordan lykkes med det?
DetaljerStrategi for fagfornyelsen
Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerUtvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering.
Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 30.08.2016, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Utvalgsmedlemmene møter kl. 13.00 på Kulturskolen for orientering.
DetaljerBakgrunn. Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09. Prosjektet skal bidra til å utvikle:
Satsning i Nordland Bakgrunn Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09 Prosjektet skal bidra til å utvikle: - Nysgjerrighet og kunnskap om naturen - Bevissthet
DetaljerSamarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014
Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen
DetaljerRapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE
Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE 1. Grenseløs dans på Nordstrand skole www.nordstrand.gs.oslo.no 2. Kort omtale av prosjektets innhold Deltakere i
DetaljerR E AL F AG S TR ATE GI
R E AL F AG S TR ATE GI Lokal strategi for realfag Leksvik og Rissa kommuner Leksvik og Rissa kommune r 08.01.2016 Innhold Bakgrunn... 3 Forankring... 3 Hovedmål... 3 Hovedmålgrupper... 4 Innsatsområder...
DetaljerSak XX/XX PLANPROGRAM. Kulturminneplan
Sak XX/XX PLANPROGRAM Kulturminneplan 2019 2031 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål med planen... 3 3 Sentrale temaer og problemstillinger... 4 4 Rammer for planarbeidet... 4 5 Organisering...
DetaljerUtdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011
Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med
DetaljerPROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:
Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål
DetaljerSTRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING
STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen
DetaljerBarnetråkk i Sandnesskolen
Barnetråkk i Sandnesskolen Elever i 5., 6. og 7. trinn i Sandnesskolen kan få registrere sine skoleveier, fritidsveier og lekeplasser. Målet er å få kartlagt barn og unges veier i nærmiljøet og gi de en
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerSamarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli
Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene
DetaljerAvklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201419666-10 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-20 Til: Fra: Strategi og utredning Fagavdeling barnehage og skole Dato: 12. mai 2015
Detaljer