Nettverk for miljølære

Transkript

1 Nettverk for miljølære

2

3 Miljøopplæring står sentralt i den norske skolen. Den skal lære elevene å bli miljøbevisste og aktive deltakere i arbeidet med å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. Å undervise i miljølære byr på både faglige og pedagogiske utfordringer. Særlig er det vanskelig å få til tverrfaglig handlingsrettet undervisning utenfor klasserommet. Nettverk for miljølære er opprettet som et møtested for skoler, forvaltning, forskning og andre samfunnsinteresser. Nettverket tilbyr kvalitetssikrede metoder, som gjør at elevenes læringsarbeid kan være til nytte for lokalforvaltningen. Slik blir miljølære og miljøvernarbeid to sider av samme sak. Nettverk for miljølære er organisert i tre program: vannprogrammet, by- og tettstedsprogrammet og landprogrammet.vannprogrammet er ferdig utviklet. De to andre programmene vil bli utviklet i løpet av 1999 etter samme disposisjon. I dette heftet er det derfor gitt eksempler fra vannprogrammet. Oslo, januar 1999 Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet Miljøverndepartementet 3

4 Hvorfor Nettverk for miljølære? Mål og prinsipper for miljøundervisning ble vedtatt på en internasjonal FN-konferanse i oktober 1977 i Tbilisi i Sovjet. Målene er senere drøftet på flere ekspertkonferanser i FN-regi. Det er bred enighet om at målene er gode, men krevende. Hovedmålene er: å fremme forståelse for at det er gjensidige sammenhenger mellom naturgrunnlaget, måten å leve på, økonomien og den politikk som gjennomføres å gi mennesker muligheter til å få kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan bidra til å beskytte miljøet å skape nye atferdsmønstre overfor miljøet hos enkeltpersoner, grupper og samfunnet som helhet Skolen er en viktig arena for å nå de målene FN har satt. Miljøopplæring stiller krav til skolen, både når det gjelder hvordan kunnskaper skal formidles, hvilke læringsmetoder som skal anvendes og hvordan opplæringen skal organiseres. Skolene blir her sett som viktige medspillere i miljøvernpolitikken; spesielt i arbeidet med lokal Agenda 21. Miljølære i læreplanene Læreplanene understreker at miljølære skal være en del av undervisningen. Både den generelle delen og mange av de fagspesifikke læreplanene har mål for kunnskaper, ferdigheter og holdninger knyttet til miljøet og inneholder emner og beskrivelser av arbeidsmåter som er sentrale i miljølære. Læreplanene legger vekt på temaorganisering av innhold og prosjektbasert læring, at den enkelte elev er aktiv, og at nærmiljøet trekkes inn i undervisningen. Oppdatert informasjon I arbeidet med miljøspørsmål trenger skolene oppdatert miljøinformasjon. Endringene på området skjer raskt, og tradisjonelle læremidler kan ikke oppdateres raskt nok til å tilfredsstille skolens informasjonsbehov på området. Derfor er det viktig med informasjon som er tilgjengelig blant annet på internett. Skolene og arbeidet med lokal Agenda 21 FNs toppmøte om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 undertegnet en handlingsplan Agenda 21. Målet er en økonomisk, sosial og økologisk bærekraftig utvikling. Planen slår fast at en bærekraftig utvikling primært er regjeringenes ansvar, men den legger vekt på å at befolkningen skal engasjeres. Norges oppfølging av de avtaler som ble vedtatt i Rio de Janeiro i 1992, er nedfelt i Stortingsmelding nr 58 ( ) «Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling». 4

5 Hva er Nettverk for miljølære? Nettverk for miljølære er en møteplass der skoler både kan hente ut informasjon og også selv levere egen informasjon. Skolene får her anledning til å samarbeide med den lokale miljøvernforvaltningen og forskningsinstitusjoner om å undersøke, bevare eller forbedre miljøet i utvalgte områder i nærmiljøet. Nettverket kan fungere som en veileder for miljøopplæring. Det er organisert i tre program: vannprogrammet by- og tettstedsprogrammet landprogrammet Materialet er samlet i fire permer, en for hvert program og en med fellesstoff. Materialet i permene er også tilgjengelig på internett: Fellespermen Fellespermen beskriver målene for miljøundervisningen, viser til styringsdokumenter, beskriver metodiske prinsipper og faglig fordypningsstoff knyttet til hvert av de fire hovedtemaene programmet er bygget rundt: mangfoldet i naturen kulturminner og kulturlandskap arealbruk og planlegging ressurser og forbruk En idébank i utvikling I nettverket er det laget oppgaver som gir lærerne faglig støtte og ideer til måter de kan legge til rette for undervisning innen sentrale miljøtema. Det inneholder oppgaver som skolene kan velge blant, og en rekke fagartikler som gir innføring i aktuelle emner. Skolene får veiledning i hvordan de kan gjennomføre ulike oppgaver. Ved å delta i nettverket, får skolene kontakt med forvaltning og forskning. De kan stille spørsmål til fagfolk om ulike tema, både faglige og metodiske. Nettverk for miljølære er ikke et endelig produkt, men en idébank i kontinuerlig utvikling. I tråd med læreplanene Det å ta i bruk nettverket er ikke ekstraarbeid, men en hjelp for å legge til rette undervisning i tråd med læreplanene. Læreplanen for grunnskolen forutsetter at skolene bruker referanseområder som læringsarena. Oppgavene innen Nettverk for miljølære forutsetter at skolene tar utgangspunkt i nærmiljøet og i lokale problemstillinger, og velger et referanseområde som sitt «uteklasserom». Nettverket gir veiledning i valg av referanseområde og faglig og metodisk støtte til tema- og prosjektarbeid. I videregående opplæring skal det gjennomføres minst ett tverrfaglig prosjekt. Flere av oppgavene egner seg for tverrfaglige prosjekt. Nettverket er et hjelpemiddel for miljøundervisningen både i grunnskolen, den videregående opplæringen og i voksenopplæringen. Elektronisk møteplass En viktig del av Nettverk for miljølære er den elektroniske møteplassen som inneholder: databaser hvor skolene kan lagre resultater muligheter til å utveksle erfaringer og for kontakt mellom skolene oversikter over relevant miljøinformasjonsmateriell og hvor skolene kan få tak i dette 5

6 Bruk av informasjonsteknologi gjør nettverket dynamisk og lett tilgjengelig. Mye av kommunikasjonen vil etter hvert skje via nettsidene. Her kan deltakerne legge inn og hente ut data, finne bakgrunnsstoff og nyheter, stille spørsmål og kommunisere med andre. Hvem deltar i nettverket? Med Nettverk for miljølære har flere departement gått sammen for å etablere arenaer der skolene kan utføre samfunnsnyttige oppgaver. Departementene som står bak er: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeridepartementet, Sosialog helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kulturdepartementet. Det er aktuelt å invitere flere departement til å delta i nettverket. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er hovedoppdragsgiver og koordinator, og er ansvarlig for å utvikle nettverket. Nasjonalt læremiddelsenter er nettverkets sekretariat og har det operative ansvaret. Statens utdanningskontor, som finnes i hvert fylke, har som oppgave å spre informasjon om nettverket. Ulike forskningsmiljø bidrar til å kvalitetssikre metoder og resultater, og gi skolene tilbakemelding på data de sender inn. Norsk institutt for vannforskning, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Agder utvikler og kvalitetsikrer vannprogrammet. Til alle programmene blir det knyttet institusjoner som skal gi faglig støtte. Skolen og miljøvernarbeidet En undersøkelse gjennomført i alle landets kommuner i 1996, viste at skoler i samarbeid med kommunale eller regionale myndigheter, har gjennomført mange gode prosjekter der innsatsen har vært til nytte for samfunnet. Disse eksemplene er brukt som grunnlag for aktivitetsforslagene i Nettverk for miljølære. Ved å følge de arbeidsmåtene som er beskrevet, vil skolene kunne gjøre en samfunnsnyttig innsats til felles beste. 6

7 Databaser Hva har lokal Agenda 21 med skolen å gjøre? I Norge er alle kommunene oppfordret til å utvikle lokal Agenda 21 i samarbeid med innbyggerne. Miljøopplæringen og de oppgavene som er utviklet i Nettverk for miljølære, gir skolene muligheter til å kunne spille en aktiv rolle i arbeidet med lokal Agenda 21. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven stiller krav om folkelig innsyn og deltaking i lokale planprosesser. Myndighetene skal sørge for at alle berørte parter får muligheter til å delta aktivt, og til å uttale seg om planene før de blir vedtatt. Agenda 21 legger vekt på barns og unges interesser. Miljørettet helsevern Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler trådte i kraft 1. desember Den legger opp til et systematisk arbeid for å bedre barns og unges arbeidsmiljø. I Nettverk for miljølære er det lagd oppgaver som viser hvordan elevene kan jobbe med dette. Statens helsetilsyn har gitt ut en veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Denne finnes på internettadressen: 7

8 Gangen i et prosjektarbeid knyttet til oppgaver i Nettverk for miljølære Velg tema eller problemstilling for prosjektet innenfor ett eller flere av nettverkets hovedtema innen vann, land eller by- og tettsted. Velg samarbeidspartnere (kommunale etater, etater på fylkesnivå, frivillige organisasjoner, ressurspersoner osv) for å diskutere aktuelle problemstillinger, innhente informasjon og for sammen finne fram til mulige samarbeidsoppgaver innenfor de ulike temaene. Adopter et referanseområde. Velg et område som egner seg i forhold til de problemstillingene klassen har valgt, og avtal bruk av området med grunneier. Lag en plan for prosjektet: hva skal gjøres? hva slags utstyr trengs? hvordan kan det skaffes? hvordan kan arbeidet organiseres? Gjennomfør aktiviteter f.eks.: bli kjent-oppgaver, opplevelser, oppdagelser kartleggings- og registreringsoppgaver praktisk vedlikehold, skjøtselsoppgaver delta i planprosesser Dersom det er gjort undersøkelser, sendes resultatene inn til databasen, og dere får tilbakemeldinger. Lag et sluttprodukt, f eks: oversikt over artsmangfoldet i referanseområdet forslag til bevaringsplan for «Hundremeterskogen» i nærmiljøet kart med oversikt over vannkvalitet og forurensningskilder Presenter det endelige resultatet eller produktet, f eks ved å: lage utstillinger sette opp informasjonstavler langs en natur- eller kultursti lage en presentasjon på internett (på nettverkets hjemmesider) lage innslag i lokal presse, radio, tv skrive artikkel til nettverksavisen skrive rapporter til kommunen 8

9 Oversikt over aktivitetene i vannprogrammet med eksempler knyttet til læreplaner Fordi vannprogrammet er den delen av Nettverk for miljølære som er ferdig, har vi valgt å gi en oversikt over aktivitetene i dette programmet med referanser til læreplanene. De to neste programmene vil bli laget etter samme mal, og vil bli knyttet til læreplanene på samme måte som vannprogrammet. Planleggingen av undervisningen skal skje på skolenivå i samarbeid mellom læreren og elevene. Klassens tidligere erfaringer fra slikt arbeid vil avgjøre hvor omfattende oppgavene kan legges opp. Samme oppgave kan gjentas med samme klasse over flere år, men læreren bør legge til utdypende spørsmål og ekstra oppgaver jo mer erfaring elevene har. Læreplanreferansene er hentet fra læreplan for grunnskolen og fra videregående opplæring. Omtalen er langt fra fullstendig, men viser at aktiviteter i programmet har relevans til svært mange fag og emner både i grunnskolen og i den videregående opplæringen. Det er en oversikt over alle aktiviteter i vannprogrammet, med noen eksempler på hvordan disse kan knyttes til ulike fag, emner og klassetrinn. Aktivitetene kan dessuten tjene som grunnlag for tema- og prosjektbasert undervisning eller tverrfaglige prosjekt. De fleste aktivitetene kan tilpasses ulike klassetrinn, og noen bør gjentas av samme elevgruppe over flere år. Klassen kan også velge å gjennomføre deler av en aktivitet. Læreplansitatene er på nynorsk der den aktuelle planen bare finnes på nynorsk. Forkortinger: GRUNNSKOLEN Kristendomskunnskap med religion og livssynsorientering ( Krl), kroppsøving (Kr), samfunnsfag (S) natur- og miljøfag (Nmf), kunst og håndverk (Khv) VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Naturfag (Nf), samfunnslære (Sf), norsk (No), økonomi og informasjonsbehandling (øif), geografi (Geo), historie (Hi), bedriftsøkonomi (Bif) formgivingsfag (Ff), helse- og sosialfag (Hsf), hotell- og næringsmiddelfag (Hnm), idrettsfag (If), kjemi og prosessfag (Kpf), naturbruk (Nb), kroppsøving, (Kr). Matematikk og norsk vil bli brukt ved gjennomføring av flere oppgaver, men er ikke eksplisitt nevnt i oversikten. En fullstendig oversikt over aktiviteter knyttet til læreplanreferanser finnes på internettadressen 9

10 Mangfoldet i naturen Fra læreplanens generelle del «Det miljøbevisste mennesket»: «Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet mellom menneske og natur.» Dette kapittelet inneholder forslag til aktiviteter for å undersøke og oppleve naturen. Viktige tema er planter og dyr som lever i vann, fysiske og kjemiske målinger av vannet og årstider. Oppgavene vil gi innsikt i sammenhengene mellom de ulike elementene i økosystemet, og tar sikte på å bygge opp forståelse for hvorfor det er viktig å bevare det biologiske mangfoldet. Aktivitet Læreplanreferanse N1 Naturopplevelser året rundt Fag Tema Klassetrinn Kr Nærmiljø og natur 1, 2, 3, Ut i naturen 5, 6 Nnf Mangfaldet i naturen 1, 2, 9 S Å orientere seg i omverda 1, 3 Individ og samfunn 3 Nf Felles mål for faget grunnkurs N2 Opplev vannet i ord og toner Fag Tema Klassetrinn Kr Nærmiljø og natur 2 Ut i naturen 5 Friluftsliv 10 Nmf Mangfaldet i naturen 1 Ff Felles mål for studie- grunnkurs retningsfagene N3 Vann i billedkunsten N4 Observere vær og vind Fag Tema Klassetrinn Kr Nærmiljø og natur 2 Ut i naturen 5 Felles mål for kroppsøving grunnkurs, grunnkurs, Vk1, og Vk2 Vk1, og Vk2 N5 Observere variasjoner i temperatur og isforhold N6 Beskrive form og størrelse på lokaliteten 10

11 Aktivitet Læreplanreferanse N7 Vannføring, strøm og erosjon i ferskvann N8 Pattedyr i og ved vann N9 Fugleliv langs kyst og vann N10 Amfibium og krypdyr N11 Fisk i saltvann N12 Fisk i ferskvann N13 Smådyr i fjæra N14 Smådyr i ferskvann Fag Tema Klassetrinn Nmf Mangfaldet i naturen 4, 5, 7, 9, 10 Nf Felles mål grunnkurs Nb Naturbruk og friluftsliv VkI Kr Friluftsliv grunnkurs N15 Planter i og ved saltvann N16 Planter i og ved ferskvann N17 Påvekstorganismer i ferskvann N18 Plankton i marint miljø N19 Plankton i ferskvann N20 Undersøke hvordan vannet ser ut og lukter N21 Hvor næringsrikt er vannet? N22 Er det nok oksygen i vannet? N23 Er vannet vårt surt? N24 Hvor salt er vannet? 11

12 Kulturminner og kulturlandskap Fra læreplanens generelle del «Det samarbeidende mennesket»: «Det er vesentlig å utnytte skolen som arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. Den må organiseres slik at elevenes virke får konsekvenser for andre, og slik at de kan lære av konsekvensene av egne avgjørelser.» Dette kapittelet inneholder forslag til aktiviteter med vekt på hvordan vann har vært brukt som transportvei og grunnlag for bosetting, og hvordan det har vært utnyttet som energikilde og matkammer. Aktivitetene inkluderer både registreringer av fysiske kulturminner, spor etter tidligere tiders aktivitet, og eventyr, sagn og fortellinger. Aktivitet Læreplanreferanse K1 Vårt kulturminne K2 Finn eventyr, sagn og fortellinger med tema fra vann eller sjø K3 Utforsk runer og bergkunst K4 Kartlegg spor etter jakt, fangst og fiske Fag Tema Klassetrinn Kr Nærmiljø og natur 4 S Geografi ei verd av likskap og ulikskap 9 Nf Felles mål grunnkurs Nb Felles mål for studieretningsfagene grunnkurs Naturbruk og friluftsliv grunnkurs Kr Felles mål grunnkurs Friluftsliv grunnkurs Geo Felles mål grunnkurs Hi Felles mål grunnkurs Eldre historie grunnkurs K5 Kartlegg bosetting og vannforsyning før og nå K6 Fra kvernkall til turbin K7 Fra fiskehjell til filetfabrikk K8 Vannveien. Kartlegg spor etter bruk av vann til transport og samferdsel K9 Kartlegg spor etter gardsdrift eller bosetting 12

13 Aktivitet Læreplanreferanse K10 Lag skjøtselsplan for et kulturminne Fag Tema Klassetrinn Khv Skulptur og bruksform 8. klasse Ff Felles mål for studieretningsfagene grunnkurs Sf Felles mål grunnkurs Øif Felles mål grunnkurs Økonomi/samfunnet grunnkurs K11 Dokumentér et kulturminne ved hjelp av foto eller video K12 Dokumentér et kulturminne ved modellbygging K13 Invitér til historisk vandring Arealbruk og planlegging Fra læreplanens generelle del «Det samarbeidende mennesket»: «Opplæringen må rettes ikke bare mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ved å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen.» Dette kapittelet inneholder forslag til aktiviteter med vekt på hvordan vi bruker arealene rundt oss. Aktivitetene spenner fra å lære grunnleggende begrep til å vurdere brukerkonflikter og å arbeide med det viktigste styringsverktøy i lokale miljøspørsmål: kommunenplanens arealdel. Aktivitet Læreplanreferanse A1 Lek og lær om landskap og arealer A2 Barn og unges rettigheter i plansaker A3 Lag planer for skolens referanseområde 13

14 Aktivitet Læreplanreferanse A4 Undersøk verneverdier langs sjø eller vassdrag Fag Tema Klassetrinn S Å orientere seg i omverdenen 3 Individ og samfunn 3 Nmf Kropp og helse 4 Kr Nærmiljø og natur 2, 3, 4, 5 Friluftsliv 8, 9, 10 Ff Felles mål grunnkurs Hb Felles mål grunnkurs A5 Planlegg en badeplass eller fiskeplass A6 Kartlegg strandtyper A7 Kartlegg arealene langs sjø eller vassdrag A8 Undersøk arealbruksendringer A9 Kartlegg fysiske inngrep i strandsona A10 Kartlegg utbygging i 100-metersbeltet langs kysten A11 Hvor ble det av bekkene og dammene? A12 Hvor skal veien gå? A13 Kartlegg bruk og brukerkonflikter Fag Tema Klassetrinn Kr Friluftsliv 8 S Individ og samfunn 3 Geografi omverda vår 5 Geografi ei verd av likskap og ulikskap 8, 9 Nf Felles mål grunnkurs Hsf Helsefag grunnkurs Hnm Produksjon og ernæringslære grunnkurs If Aktivitetslære grunnkurs Nb Felles mål for studie- grunnkurs, retningsfagene VkI og VkII Kr Felles mål for studie- grunnkurs, retningsfagene VkI og VkII Friluftsliv grunnkurs Geo Felles mål grunnkurs A14 Undersøk kommunens arealplaner A15 Lag en reguleringsplan A16 Analyser en avsluttet plansak 14

15 Ressurser og forbruk Fra læreplanens generelle del «Det integrerte mennesket»: «Opplæringen skal fremme allsidig utvikling av evner og egenart: til å handle moralsk, til å skape og virke, til å arbeide sammen og i harmoni med naturen. Opplæringen skal bidra til en karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv, forpliktelse overfor samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet.» Dette kapitlet legger hovedvekt på bruken av vannressursene, og hvordan vi kan undersøke konsekvensene de ulike bruksområdene har på vannkvalitet, på de organismene som lever i vannet og på våre muligheter til å bruke vannet til andre formål. Aktivitet Læreplanreferanse R1 Kartlegg bruk av vannmiljøet og foreslå tiltak R2 Undersøk vannkvaliteten R3 Hvem forurenser vannet? R4 Kartlegg forsøpling av vannmiljøet R5 Hvordan påvirkes vannmiljøet av bosetting? R6 Hvor mye vann bruker vi? Fag Tema Klassetrinn Krd Oppøving av moralsk bevisshet 5, 6, 7 Verdier og valg Nmf Mangfaldet i naturen 7, 9, 10 Nf Felles mål grunnkurs Kr Felles mål grunnkurs, VkI og VkII R7 Hvordan kan avløpsvann renses? R8 Hvordan påvirkes vannmiljøet av landbruk? R9 Fiskerier og akvakultur 15

16 Aktivitet Læreplanreferanse R10 Hvordan påvirkes vannmiljøet av industri? Fag Tema Klassetrinn S Å orientere seg i omverdenen 3 Geografi- omverda vår 5 Geografi ei verd av likskap og ulikskap 4, 9 Kr Nærmiljø og natur 4 Ut i naturen 9 Kp Felles mål for studieretningsfagene grunnkurs Øif Økonomi- bedrifter grunnkurs Sf Felles mål grunnkurs R11 Vannkraftverk R12 Hvordan påvirkes vannmiljøet av transport? R13 Kartlegg fritidsbruk av vannmiljøet 16

17 Påmelding kan også skje via internett: Her finnes informasjon om ulike måter å delta i nettverket på, hvordan skolen melder seg på etc. Påmelding til nettverket Gjennom å delta i Nettverk for miljølære, kan skolen få råd og hjelp fra fagfolk. Dessuten kan skolen presentere egne rapporter og bilder på internettsidene. Et mål med nettverket er å samle informasjon om miljøtilstanden i ulike områder. Hvis skolen sender inn registreringer til databasen, blir informasjonen tilgjengelig for andre. Selv om skolen ikke har adoptert eller undersøkt et område, kan den likevel registrere navn og adresse i nettverket: Navn på skolen: Adresse: Postnummer og poststed: Telefon: Faks: Kontaktperson: E-post: Dersom skolen har undersøkt, eller har planer om å undersøke, et område, fyller dere ut: Navn på undersøkt område: Navn på nærmeste grend/tettsted/bydel: Kommune/fylke: Slippen sendes til: Vannprogrammet, Zoologisk institutt, Universitetet i Bergen Allégaten 41, 5007 Bergen, tlf: , faks: , e-post: vann@zoo.uib.no

18 Vannprogrammet Zoologisk institutt, Universitetet i Bergen Allégaten Bergen

19 Bestilling av brosjyren: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo tlf , faks Skriftlig bestilling av materiell: Nasjonalt læremiddelsenter Postboks 8194 Dep, 0034 Oslo Faks Internett: // E-post: Fellesperm Bestillingskode: FP Pris: kr. 250 Vannperm Bestillingskode: VP Pris: kr. 250 Nettverkets internettadresse:

20 F-4047 B/3 ISSN: Nr 1, 1999 Trykk: Gan Grafisk as Opplag: Grafisk design: Abalone as Utgitt i januar 1999 av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo tlf: , faks: og Miljøverndepartementet (MD) Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo tlf: , faks: