Dette er et utkast til veileder for tiltaksutredninger i hht forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet.

Transkript

1 VEILEDER [M-Nummer år] Utkast til veileder Lokal luftkvalitet Tiltaksutredninger Dette er et utkast til veileder for tiltaksutredninger i hht forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Frist for kommentarer er 22. august. En endelig versjon av veilederen vil ferdigstilles i løpet av høsten.

2 Forord [Brødtekst] [Sted], [mnd år] [Navn Navnesen] [tittel], [seksjon] 1

3 Innhold Forord... 1 Innhold Lokal luftforurensning Lovverk Generelt om tiltaksutredning Når skal det utarbeides en tiltaksutredning? Organisering av arbeidet Prosjektorganisering Interkommunale samarbeid Forankring Kostnadsfordeling Rapportering Rapportering til Miljødirektoratet Rapportering til EU Utarbeide en tiltaksutredning Del 1 Kartlegging Klimatiske og topografiske data Beskrivelse av situasjonen Beskrivelse av framtidig situasjon (framskrivning) Kildefordeling Bestemme tiltaksområder Effektberegninger av utvalgte tiltak Beskrive og rangere tiltak Metodikk Del 2 Handlingsplan Del 3 Ansvarsfordeling i beredskapssituasjoner Beredskapsplaner Akutt forurensning Oppfølging av handlingsplanen Evaluere tiltaksutredningen Revidere tiltaksutredningen Samarbeid og virkemidler Virkemiddelapparat Ansvarsfordeling Transportpolitikk Kompetansekrav og ekstern utlysning

4 6. Nyttige lenker Kilder Vedlegg 1 Krav til innhold, jf. forurensningsforskriften kapittel 7 vedlegg Vedlegg 2 Forslag til disposisjon Vedlegg 3 Rapportering ved overskridelse av grenseverdi/målsetningsverdi

5 1. Lokal luftforurensning Dagens luftforurensningsnivåer i en rekke byer og tettsteder i Norge bidrar til helseproblemer. Luftforurensing blir av Verdens helseorganisasjon (WHO) vurdert å være en av de viktigste risikofaktorene med hensyn til for tidlig død og uønskede helseeffekter i verden. Effektene av luftforurensing ser ut til å inntre ved lave konsentrasjoner, men helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst luftveislidelser og hjerte- og karsykdommer, men også barn og unge, gravide og eldre er spesielt følsomme. Det er imidlertid også stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensing kan påvirke nervesystem og sykdommer som diabetes. Mange luftforurensningskomponenter utløser de samme helseeffektene, og virker trolig sammen. Siden befolkningen utsettes for en rekke forskjellige komponenter samtidig, vil helseeffektene som observeres være et resultat av den samlede eksponeringen for luftforurensning. Den største kilden til lokal luftforurensning er veitrafikk med utslipp av eksos og asfaltstøv særlig fra piggdekk og dekkslitasje. Andre viktige kilder, avhengig av sted, er vedfyring fra boliger, industri, havneanlegg og forbrenningsanlegg samt langtransportert forurensning. 1.1 Lovverk Forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer. EUs luftkvalitetsdirektiver 2004/107/EC om arsen, kadmium, kvikksølv, nikkel og polyaromatiske hydrokarboner i luften og 2008/50/EC om luftkvaliteten og renere luft i Europa, danner utgangspunktet for Norges lovgivning på lokal luftkvalitet. Både kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseiere som ansvarlig forurenser, har ansvar i hht forurensningsforskriften, jf. 7-3 og 7-4. I forskriften er det juridisk bindende grenseverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter, jf Grenseverdiene er minstekrav til akseptabel luftkvalitet. Dersom det er fare for overskridelse av grenseverdiene, skal det utarbeides en tiltaksutredning, jf. 7-9 første ledd. Forskriften inneholder også målsetningsverdier, dersom det er fare for brudd på disse skal det lages en tiltaksutredning, jf. 7-9 annet ledd. Tiltaksutredningene skal sendes til Miljødirektoratet innen to år etter at krav om å utarbeide tiltaksutredning ble utløst, jf. 7-9 fjerde ledd. Se mer om rapportering under kapittel 2.3. Kommunen skal sørge for at det utarbeides tiltaksutredninger, men også anleggseiere har plikt til å delta i dette arbeidet, se mer om dette i kapittel

6 2. Generelt om tiltaksutredning En tiltaksutredning skal utarbeides når grenseverdi eller målsetningsverdier er overskredet eller dersom det er fare for at disse verdiene vil overskrides. Kommune og anleggseier er sammen ansvarlige for å utarbeide en tiltaksutredning, men kommunen har som forurensningsmyndighet det overordnede ansvaret for å få utarbeidet en tiltaksutredning. Tiltaksutredningen skal beskrive luftkvalitetssituasjonen i kommunen, og redegjøre for hvordan situasjonen vil utvikle seg. Utredningen skal ta for seg ulike tiltak for å bedre luftkvaliteten. På bakgrunn av dette skal det vedtas en politisk handlingsplan med en tiltaksliste som samlet sett vil føre til at grenseverdier og målsetningsverdier ikke overskrides. 2.1 Når skal det utarbeides en tiltaksutredning? En kommune er selv ansvarlig for å følge med på luftkvaliteten i sin kommune. Dersom det er fare for at en eller flere av grenseverdiene og/eller målsetningsverdiene i forurensningsforskriften 7-6 og 7-7 overskrides, er kommunen ansvarlig for at en tiltaksutredning blir utarbeidet, jf. 7-4 og 7-9. Det er fare for overskridelse av grenseverdiene/målsetningsverdiene dersom målinger viser at øvre vurderingsterskel, jf. forurensningsforskriften kapittel 7 vedlegg 3, er overskredet. Øvre vurderingsterskel anses som overskredet dersom den er overskredet i tre eller flere av de fem siste årene. I de tilfellene der det ikke foreligger målinger for de siste fem år skal det brukes en kombinasjon av målinger og andre metoder. Ikke alle kommuner har krav til permanent drift av en målestasjon. Disse kommunene kan vurdere forurensningssituasjonen basert på representative målinger i kommuner i samme sone. For å avgjøre om målingene er representative er det nødvendig å gjøre beregninger eller indikative målinger av luftkvaliteten i egen kommune. Kommunen kan foreta egne permanente målinger utover minimumskravene i forskriften. Hvis utslippene i en kommune som har målestasjon overskrider øvre vurderingsterskel/grenseverdi, må også de kommuner som ikke har egne målestasjoner og derfor følger denne målestasjonen, utarbeide tiltaksutredninger. Dersom disse kommunene kan vise ved beregninger eller indikative målinger at de ikke overskrider øvre vurderingsterskel, faller kravet om tiltaksvurdering bort. Dersom en kommune eller anleggseier tar initiativ til å opprette en målestasjon ut over minimumskravene kan kommunen følge målingene på denne stasjonen. I kommuner hvor grenseverdier og målsetningsverdier overholdes, skal kommunen vurdere hvordan luftkvaliteten vil utvikle seg framover. En slik vurdering kan knyttes opp til konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, for eksempel ved større vegutbygginger eller etablering av forbrenningsanlegg. Folkehelseloven gir i hht 11 kommunen en selvstendig rett til å fatte vedtak om konsekvensutredning for å få utredet mulige helsemessige konsekvenser av et tiltak eller forhold. Se også mer om luft i arealplanlegging i Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). 2.2 Organisering av arbeidet Kommunen er ansvarlig for å sørge for at det utarbeides en tiltaksutredning, jf Anleggseiere skal involveres i arbeidet, og kommunen har ansvar for å samrå seg med de 5

7 ansvarlige ved utarbeidelse av tiltaksutredningen. Det kan være anleggseiere som tar initiativ til å starte arbeidet, men kommunen har også i slike tilfeller et koordineringsansvar. Alle eiere av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelser av grenseverdiene i et område skal medvirke til utarbeidelse av en tiltaksutredning. Med vesentlig bidrag menes anlegg som bidrar med 20 % eller mer til den totale konsentrasjonen. Merk at regionale og langtransporterte bidrag ikke regnes med i den totale konsentrasjonen i denne sammenheng. Miljødirektoratet kan pålegge anleggseiere å samarbeide om å utarbeide en tiltaksutredning, jf. 7-3 første ledd. Kommunen som myndighetsutøver og anleggseiere som ansvarlig forurenser, har et felles ansvar for å få på plass en tiltaksutredning og å få implementert tilstrekkelige tiltak. Alternativt kan kommunen bruke sin myndighet til å pålegge den enkelte anleggseier å gjennomføre tiltak, jf. 7-4 annet ledd. For de bransjer der Miljødirektoratet eller Fylkesmannen er forurensningsmyndighet, er det den myndigheten som har gitt tillatelsen som ev. skal pålegge ytterligere tiltak, jf. 7-3 annet ledd Prosjektorganisering Kommunen må etablere en prosjektstruktur, og arbeidet kan eksempelvis organiseres med tre ulike nivåer: Arbeidsgruppe Referansegruppe Styringsgruppe Arbeidsgruppen skal utføre arbeidet, ha aktiv oppfølging av konsulenten, informere styringsgruppen og involvere referansegruppen. Referansegruppen kan fungere som en sparringpartner, sørge for at ulike synspunkter blir ivaretatt, og bidra med innspill underveis i prosessen. En referansegruppe kan være spesielt viktig for å skape oppslutning og forståelse for tiltak hos innbyggere i kommunen. Styringsgruppen legger de overordnede føringene for arbeidet og forankrer forslag om tiltak mot politisk og administrativ ledelse i kommunen og hos anleggseierne. Ressurstilgang og kompetanse på lokal luftkvalitet varierer mellom kommuner. Det vil i de fleste tilfeller være behov for å benytte ekstern bistand til å utarbeide tiltaksutredningen. Både forholdet mellom konsulenten og arbeidsgruppen, og forholdet internt i arbeidsgruppen, må være tydelig definert. Miljødirektoratet anbefaler at kommunen utarbeider et forslag til samarbeidsavtale mellom de ulike aktørene som deltar i arbeidet. En slik avtale vil hjelpe aktørene å dokumentere behovet for ressurser internt, og dekke kostnader knyttet til arbeidet. Det er viktig at kommunen gjør en grundig vurdering av hvilke aktører som bør delta i de ulike fasene av arbeidet med å utarbeide tiltaksutredningen, og på et tidlig tidspunkt avklarer hvem som skal delta i de ulike gruppene. Det er da viktig å ta hensyn til at det i kommunen ofte er ulike personer som har ansvar for tiltak, implementering, rapportering av tiltaksutredningen samt overvåking og evaluering av effektene av tiltak etter at handlingsplanene er implementert. I de fleste tilfeller bør følgende aktører være en del av arbeidsgruppen: Store anleggseiere o Veieiere (Statens vegvesen, Fylkeskommunen, kommunen) o Store industribedrifter o Havner o Osv. Konsulent Viktige nabokommuner 6

8 Kommunen kan i tillegg vurdere å involvere fylkesmannen, forskningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner i en referansegruppe. I styringsgruppen skal det delta parter fra både kommune og anleggseier som kan legge overordnede føringer for arbeidet og på et tidlig tidspunkt forankre tiltak mot politisk og administrativ ledelse. Eksempel 1. Prosjektorganisering og interkommunalt samarbeid Oslo og Bærum er to kommuner som samarbeider om å utarbeide en tiltaksutredning. Prosjekteier er bymiljøetaten i Oslo kommune, mens prosjektleder er Statens Vegvesen region Øst. Prosjektlederansvar går på omgang mellom Oslo kommune og Statens Vegvesen. De har en konsulent til å utarbeide tiltaksutredningen, men deltar selv aktivt i prosessen gjennom en arbeidsgruppe og referansegruppe, samt en overordnet styringsgruppe. Arbeidsgruppen består av personer med både faglig kunnskap om luftforurensning, og personer som jobber med miljø generelt i kommunen/etaten. Arbeidsgruppen jobber tett med konsulenten for å levere inngangsdata til modellkjøringene, samt å diskutere aktuelle tiltak. Referansegruppen består av personer med faglig kunnskap knyttet til luftforurensning, seksjonsledere i de ulike kommunene/etatene, samt helsesiden ved både Helsevernetaten og kommunelegen i Bærum kommune. Noen av deltakerne har også vært med i de tidligere utredningene. Denne gruppen skal først og fremst bli informert om prosessen og tiltakene som diskuteres, slik at de kan komme med sine synspunkter. Dette er viktig for videre forankring i de ulike etatene, men også for at arbeidet skal bli sett på med nye øyne, samt kvalitetssikret. Styringsgruppen består av ledere på avdelingsdirektørnivå. Deltakerne skal bli informert om prosessen underveis, slik at de både er forberedt på innholdet i tiltaksutredningen før den ferdigstilles, og at de tidlig kan vurdere hvilke tiltak som bør vedtas i handlingsplanen. Sammensetningen i disse gruppene: Arbeidsgruppe: Prosjektleder Statens Vegvesen, leverandør, Bymiljøetaten Oslo kommune (3), Bærum kommune (2), Plan og bygningsetaten Oslo kommune, Oslo Havn Referansegruppe: Statens Vegvesen (3), Bymiljøetaten Oslo kommune (2), Bærum kommune, HEL Oslo kommune, kommunelege Bærum kommune, leverandør Styringsgruppe: Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune, Divisjonsdirektør Miljødivisjonen i Bymiljøetaten Oslo kommune, Avdelingsdirektør i Vegavdeling Oslo Statens Vegvesen, Kommunalsjef Tekniske tjenester i Bærum kommune Det er i løpet av perioden hvor arbeidet pågår planlagt inntil fem arbeidsgruppemøter, to referansegruppemøter og to styringsgruppemøter Interkommunale samarbeid Utarbeidelse av en tiltaksutredning er ofte et omfattende arbeid, og et samarbeid mellom kommuner i samme sone kan være hensiktsmessig. Den største kommunen, eller kommunen med målestasjonen bør koordinere arbeidet. Interkommunale samarbeid kan være kostnadsbesparende og løse kompetansebehov, og kan i tillegg gi fordeler ved at tiltak kan vurderes på tvers av kommunegrensene. Dette er særlig nyttig når en utslippskilde påvirker luftkvaliteten i nærliggende kommuner, eksempelvis industribedrifter, samt når mye transport/trafikk går på tvers av kommunegrensene. Det forutsettes at tiltak som blir en del av handlingsplanen i tiltaksutredningen er behandlet politisk i alle kommuner som har deltatt i tiltaksutredningen. Det forutsettes videre et selvstendig vedtak i fylkeskommunen, dersom de har budsjettansvar for tiltak. Det er viktig at 7

9 kommuner og fylkeskommuner som samarbeider om en tiltaksutredning er koordinerte slik at relevante tiltak samordnes Forankring Det er viktig at arbeidet med tiltaksutredningen har sterk politisk forankring i kommunen og hos anleggseierens ledelse, og det er derfor anbefalt å etablere en styringsgruppe som kan være bindeleddet mellom kommunens politikere og den faglige arbeidsgruppen. Det er samtidig viktig å involvere innbyggere i kommunen gjennom for eksempel informasjonskampanjer. Her kan referansegruppen være en viktig bidragsyter. Informasjon om lokal luftkvalitet og om det pågående arbeidet med tiltaksutredning vil kunne bidra til å skape aksept og forståelse for upopulære tiltak blant innbyggerne i kommunen. Sterk forankring hos de ulike aktørene samt innbyggerne i kommunen vil gi større aksept for innføring av tiltak. For å sikre bred medvirkning og forankring blant innbyggere og interessegrupper i kommunen anbefaler vi at tiltaksutredningen sendes ut på høring Kostnadsfordeling En tiltaksutredning skal blant annet svare på hvor store kildebidrag det enkelte anlegg er ansvarlig for. Denne oversikten danner utgangspunktet for hvilke anleggseiere som bør delta i arbeidet og hvordan kostnadene skal fordeles mellom de ansvarlige anleggseierne, jf. 7-5 annet ledd. Kommunen har mulighet til å pålegge de ansvarlige å dekke kostnader ved implementering av tiltak, jf. 7-5 første ledd. Kostnader forbundet med utarbeidelse av tiltaksutredningen skal fordeles mellom anleggseierne basert på den enkeltes bidrag til forurensningskonsentrasjonen, jf Det bør i forkant av arbeidet avklares en kostnadsfordeling basert på sannsynlige bidrag. Samarbeidsavtalen omtalt i bør inneholde et forslag til kostnadsfordeling og eventuelt en beskrivelse av hvordan den skal justeres etter beregnet kildefordeling og/eller ansvar i løpet av utredningen. Alternativt kan kommunen og eierne av de ulike anleggene sammen bli enige om en fordelingsnøkkel i forkant av tiltaksutredningen. Kommune og anleggseier skal sammen bidra til å finne de mest samfunnsøkonomisk kostnadseffektive tiltakene for å overholde grenseverdiene. I dette arbeidet kan det oppstå spørsmål om hvem som skal dekke hvilke kostnader, og budsjettmessige konsekvenser og hvordan disse skal fordeles blant de ulike tiltakshaverne, samt det kan være utfordringer knyttet til kommunens rolle som både forurensningsmyndighet og anleggseier. I denne sammenheng kan Miljødirektoratet gi pålegg om fordeling av kostnader. Miljødirektoratet har anledning til å gi pålegg om både dekning og fordeling av anleggseiernes kostnader ved tiltak, jf. 7-5 første ledd. 2.3 Rapportering Kommunen er ansvarlig for at oppdatert informasjon om lokal luftkvalitet og tiltaksutredninger er tilgjengelig for publikum, jf Vi anbefaler at kommunen løser dette kravet ved å ha informasjon om lokal luftkvalitet på sin hjemmeside, og at tiltaksutredningen legges ut her. Her kan det være hensiktsmessig at kommunen informerer om status for arbeid med/revisjon av tiltaksutredningen, høringsprosesser, informasjon om arbeidet med å implementere handlingsplanen og oppfølging av handlingsplanen i etterkant med overvåkning og evaluering av tiltak. Også informasjon om gruppene som deltar i arbeidet bør være tilgjengelig. 8

10 2.3.1 Rapportering til Miljødirektoratet Tiltaksutredningen skal sendes til Miljødirektoratet innen to år etter at plikten for å lage en tiltaksutredning ble utløst, jf Denne plikten gjelder også dersom en tiltaksutredning revideres. Det er viktig at fristen på to år overholdes. ESA presiserer dette i sin kommunikasjon til Norge i forbindelse med anklagene mot Norge for brudd på luftkvalitetsdirektivet, jf. ESAs grunngitt uttalelse (Reasoned opinion) av 24. mars Eksempel 2: Når skal tiltaksutredningen sendes til Miljødirektoratet? Tiltaksutredninger utarbeides når det er fare for at grenseverdiene vil overskrides, eller dersom grenseverdiene/målsetningsverdiene overskrides. Disse skal sendes til Miljødirektoratet ikke senere enn to år etter utgangen av det året den første overskridelsen ble observert, eller når det er fare for overskridelse av grenseverdier/målesetningsverdier. En kommune overskrider grenseverdiene for årsgjennomsnittet for NO 2 i Kommunen har da plikt til å ferdigstille en tiltaksutredning for NO 2 og sendt denne til Miljødirektoratet innen utgangen av 2012 (dvs. innen 31. desember 2012). En kommune har overskredet øvre vurderingsterskel for timesmiddel av PM 10 i tre av de siste fem årene. Øvre vurderingsterskel er overskredet i årene 2007, 2009 og Kommunen har krav om å ferdigstille en tiltaksutredning og sende denne til Miljødirektoratet innen utgangen av 2014 (dvs. innen 31. desember 2014). Miljødirektoratet kan håndheve denne plikten, blant annet i form av å sende vedtak om innsending av tiltaksplan og pålegge tvangsmulkt dersom ikke plikten følges opp. ESA presiserer viktigheten av denne plikten i sin anklage mot Norges brudd med EUs luftkvalitetsdirektiv Rapportering til EU Miljødirektoratet rapporterer, på vegne av Klima- og forurensningsdepartementet, årlig til Det europeiske miljøbyrå (European Environment Agency, EEA) i hht krav i EUs luftkvalitetsdirektiver. I de tilfellene der grenseverdier/målsetningsverdier er overskredet har Norge krav om å rapportere informasjon om tiltaksutredninger. De obligatoriske parameterne som gjelder tiltaksutredninger er listet opp i vedlegg 3, og kommuner som overskrider grenseverdier/målsetningsverdier skal fylle ut denne informasjonen og sende den til Miljødirektoratet sammen med tiltaksutredningen, jf. Commission Implementing Decision 2011/850/EU. 9

11 3. Utarbeide en tiltaksutredning Forurensningsforskriften kapittel 7 stiller krav til innholdet i en tiltaksutredning, jf. vedlegg 5. Følgende overordnede rammer skal legges til grunn for tiltaksutredningene; Tiltak i et område skal ikke medføre økt forurensning og overskridelser av grenseverdiene/målsetningsverdiene i et annet område. Tiltakene skal ha en langsiktig virkning. Ved vurdering av tiltak skal man i tillegg til luftkvalitet også vurdere støy og virkninger for jord og vann, og se flere forurensende stoffer i sammenheng. Tiltaksutredninger vil likevel variere betydelig mellom ulike kommuner. Kompleksiteten i en tiltaksutredning og behov for data avhenger av hvor stort forurenset område er i geografisk utstrekning, topografi i området, lokale meteorologiske forhold, antall og type utslippskilder som bidrar til konsentrasjonene og hvor mange personer som berøres. Hvis øvre vurderingsterskel/grenseverdien for flere enn en komponent overskrides, er det ofte hensiktsmessig å lage en felles tiltaksutredning for disse. Dette er fordi tiltak for en komponent kan ha effekt på utslipp av andre komponenter. Dersom tiltak rettet mot en komponent fører til økte utslipp av andre komponenter, bør kommunen og anleggseiere vurdere om det er fare for at vurderingstersklene eller grenseverdiene for disse komponentene overskrides. Også andre positive og negative virkninger av tiltaket beskrives. En tiltaksutredning består av tre deler; en kartlegging, en politisk vedtatt handlingsplan og et dokument som viser ansvarsfordeling i beredskapssituasjoner. Del 1 Kartlegging og Del 3 Ansvarsfordeling i beredskapssituasjoner skal alltid utarbeides. Del 2 Handlingsplan skal utarbeides der framskrivingene som gjennomføres i kartleggingen viser at grenseverdier eller målsetningsverdier vil overskrides i årene som kommer dersom ikke det settes i verk ytterligere tiltak enn de som allerede er implementert og politisk forankrede. Del 1 Kartlegging (punkt 1, 2, 4-7 og 9-10 i forurensningsforskriften kapittel 7 vedlegg 5) Kartleggingen skal gjøre rede for forurensningssituasjonen, og beskrive allerede gjennomførte tiltak, mulige tiltak, og tiltak som kan gjennomføres på lang sikt for å overholde grenseverdiene/målsetningsverdiene. Karleggingen skal bl.a. inneholde om beskrivelse av forurensingssituasjonen, klimatiske og topografiske forhold, framskrivinger, kildefordeling, oversikt over tiltaksområder, beskrivelse og effektberegninger av tiltak. Del 2 Handlingsplan (punkt 3 og 8 a, b og c i forurensningsforskriften kapittel 7 vedlegg 5) 10

12 Handlingsplanen skal være politisk forankret og beskrive de tiltakene som det er nødvendig å gjennomføre for at grenseverdier og målsetningsverdier skal overholdes. Planen skal bestå av en kombinasjon av tiltak som samlet sett gir de nødvendige reduksjoner i konsentrasjon. Det vil si at effekten av de ulike tiltakene må være beskrevet og det må redegjøres for at handlingsplanen er sammensatt av tiltak som gir tilstrekkelig reduksjon til at grenseverdier og målsetningsverdier vil oppnås. Handlingsplanen skal inneholde en tidsplan for implementering av tiltakene og for når grenseverdier og målsetningsverdier vil bli nådd. Samt en oversikt over hvem som er ansvarlig for å implementere og drifte tiltakene. Vi anbefaler også at planen beskriver hvem som er ansvarlig for å evaluere tiltakene etter at de er iverksatt, og når og hvor ofte tiltakene skal evalueres. Del 3 Ansvarsfordeling i beredskapssituasjoner (punkt 8 d i forurensningsforskriften kapittel 7 vedlegg 5) Det skal fremgå hvem som er ansvarlig for tiltak som skal gjennomføres i midlertidige situasjoner med høye nivåer av luftforurensning. Det skal henvises til aktuelle beredskapsplaner, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt og folkehelseloven. For punkt 3 om ansvarsfordeling i beredskapssituasjoner: Her pågår det et arbeid internt i Miljødirektoratet, og punktet vil kunne endres i endelig veileder. 3.1 Del 1 Kartlegging Den faglige utredningen i en tiltaksutredning skal gjøre rede for forurensningssituasjonen og effekter av iverksatte og planlagte tiltak. Den første delen av arbeidet skal beskrive eksisterende og framtidig forurensningssituasjon. Dette legger grunnlaget for om det er behov for å utrede nye eller flere tiltak. Dette kravet inntreffer om framtidig forurensningssituasjon sannsynliggjør fare for å bryte grenseverdiene. Den andre delen av arbeidet blir da ev. å utrede tiltak. Dette innebærer beskrivelser av tiltak, i hovedsak beregninger av effekt ved gjennomføring av tiltakene. Den faglige utredningen legger grunnlag for et forslag til handlingsplan som skal iverksettes for å overholde grenseverdiene i forskriften. Den politisk forankrede handlingsplanen vil være del to av selve tiltaksutredningen, og omtales i kapittel 3.2. Under beskrives sentrale punkter som skal være med i den faglige utredningen Klimatiske og topografiske data Klimatiske og topografiske forhold er ikke i seg selv en årsak til overskridelsene, men de påvirker forurensningen lokalt. Det er dermed viktig å gjøre generelle betraktninger av slike forhold, f.eks. om hyppigheten av spesielle værforhold som inversjon og topografiske forhold påvirker utluftning og vindforhold og dermed har innvirkning på nivåene. Dette kan også være relevant informasjon i vurderingen av tiltak i tilfeller hvor det er mulig å relokalisere kilder til andre steder som ikke er påvirket av de ugunstige meteorologiske og topografiske forholdene. 11

13 Eksempler på lokale forhold som kan påvirke fordelingen av luftforurensningen: Lokal og regional topografi, eks. daler, steder omgitt av fjell vindforhold, f.eks. vindstyrke og dominerende vindretning Forekomst av inversjon (også avhengig av topografi) Fuktighetsforhold, f.eks. om området har typisk kyst- eller innlandsklima Lokalitetsspesifikke spredningsforhold kan påvirke fordeling av forurensning på mikronivå, f.eks. gatenivå. For eksempel bygninger eller små topografiske strukturer som kan føre til en lokal opphopning i et begrenset område. Dette kan føre til lokalt høye nivåer. Hvis det foreligger kunnskap om dette, bør dette også beskrives Beskrivelse av situasjonen Forurensningssituasjonen skal beskrives. Dette inkluderer en oversikt over de observerte og eventuelt beregnede konsentrasjonene av de aktuelle komponentene. Denne beskrivelsen skal beskrive nivåene slik de er per i dag på bakgrunn av dagens utslipp. Ved brudd på grenseverdiene skal evt. iverksatte tiltak også beskrives. Kart er viktig for å illustrere situasjonen. Kartet må vise plassering av overvåkningsstasjonene og de målte verdiene. Hvis grenseverdien er overskredet må utbredelsen av overskridelsen vises og beregnet areal/veilengde indikeres. Dette kan gjøres ved hjelp av kunnskap om målestasjonenes representativitet, passive prøvetakere eller spredningsmodeller. Se Modluft for mer informasjon om ulike metoder for luftkvalitetskartlegging Det er viktig å ta hensyn til variabiliteten i meteorologi når det gjelder hvordan dagens forurensningssituasjon skal beskrives, her kan det være greit å ta utgangspunkt i de fem siste år. For å få oversikt over påvirkningen på befolkningen i kommunen skal rapporten gi oversikt over antall personer som er utsatt for forurensningen. Det er derfor viktig å kartlegge antall beboere og antall fotgjengere/syklister i området hvor overskridelsene skjer. Det skal også gis informasjon om hvor sensitive grupper er lokalisert i forhold til hvor overskridelsene skjer, eks. barn (skoler, barnehager), sykehus, eldrehjem, idrettsarenaer og lignende. Ved overskridelse av grenseverdien skal også observerte eller beregnede effekter av implementerte tiltak for å nå grenseverdien oppgis. Dette bør gjøres så kvantitativt som mulig, men avhenger av historisk datagrunnlag, for eksempel av om tiltakene er utredet tidligere og effekter er dokumentert gjennom målinger eller beregninger. Vi anbefaler at informasjon om forurensningssituasjonen illustreres på et kart. Oversikt over målestasjoner og målte verdier Utbredelsen av evt. overskridelse målte, beregnede Oversikt over antall berørte beboere (ved overskridelse) Oversikt over lokalisering av sensitive grupper Oversikt over kildene som bidrar mest til forurensningen Ved overskridelse av grenseverdier/målsettingsverider eller øvre vurderingsterskel for flere komponenter er det mulig å beskrive situasjonen ved hjelp av et kombinert kart, for eksempel NO 2 og PM 10 i ett kart Beskrivelse av framtidig situasjon (framskrivning) Framtidig forurensningssituasjon skal beskrives. Det vil si forventet forurensningskonsentrasjon fem år fram i tid. Framskrivningen skal derfor inneholde alle vedtatte tiltak som skal implementeres de nærmeste fem årene. 12

14 Det er viktig å ta hensyn til verste meteorologisk situasjon, dvs. de lokale værforholdene som gir mest utslag på luftforurensningen. Dette kan variere fra komponent til komponent. Kompleksiteten i forurensningssituasjonen, det vil si hvor høye konsentrasjonene opprinnelig er, antall kilder osv., er avgjørende for hvor grundig framskrivningen må gjøres. Er det allerede overskridelser i dagens situasjon eller at det er mange kilder som bidrar, bør spredningsmodeller anvendes. Der konsentrasjonene er nærmere øvre vurderingsterskel og det kun er én dominerende kilde, er det tilstrekkelig med en enkel framskrivning. Eksempelvis kan dagens konsentrasjon skaleres mot forventet trafikkutvikling. Det er også nyttig å presentere framtidig situasjon ved hjelp av kart tilsvarende som for dagens situasjon. Når det gjelder byene som kun overskrider øvre vurderingsterskel og gjennom framskrivningen sannsynliggjør at grenseverdiene ikke overskrides i framtiden, er det ikke krav om noen videre utredning av tiltak. Det er imidlertid viktig at situasjonen følges tett og at et oppdatert faglig grunnlag utarbeides med jevne mellomrom. Som et minimum anbefaler vi at dette gjøres hvert femte år Kildefordeling Detaljert informasjon/kunnskap om de lokale utslippskildene er avgjørende for å kunne utarbeide en god tiltaksutredning. Det er nødvendig med god oversikt over kildenes bidrag til overskridelsen og forventet utvikling av denne for å begrunne behovet for tiltak og vurdere de ulike tiltakene. Kildefordelingen vil danne utgangspunktet for å velge de mest effektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltakene. Det er derfor nyttig å gjøre en fullstendig kvantitativ analyse av bidrag fra relevante kilder, både for dagens og framtidig situasjon. Det er ulike typer metoder av ulik kompleksitet som kan benyttes for å fastslå hvor stor andel utslippet fra et anlegg bidrar til totalkonsentrasjonene. Målinger og beregninger er uansett nødvendig og derfor informasjon om utslippene og meteorologiske og topografiske forhold. Det er i tillegg viktig å ha oversikt over hvor stort bidraget er fra andre regioner og langtransportert luftforurensning. Nødvendig data kan være tilgjengelig gjennom arbeidet i beskrevet i kapittel , avhengig av valgt metode. Det kan altså være lurt å beregne kildefordelingen som en del av arbeidet med å beskrive dagens og framtidig forurensningssituasjon. I kommuner hvor det mangler nødvendig informasjon for å modellere ulike anleggs bidrag til konsentrasjonen, kan enkle metoder benyttes. Utslippsregnskapet til SSB og Miljødirektoratet på fylkesnivå kan være et utgangspunkt for skalering til kommunenivå basert på kunnskap om befolkning og trafikk. Utslipp fra større industrikilder er tilgjengelig på Norske utslipp ( For å anslå konsentrasjonsbidragene fra kildene kan erfaringer fra andre kommuner om sammenhenger mellom utslipp og konsentrasjon sammen med lokal kunnskap brukes. Ved fordeling av bidrag fra ulike vegeiere, kan samlet transportarbeid for den enkelte vegeier legges til grunn. I en vurdering av om utslippet bidrar vesentlig til konsentrasjonen skal utslipp fra vegtrafikk sees under ett, uavhengig av hvem som eier veien. Utslipp fra vei bør minimum inneholde informasjon om bidragene fra persontransport godstransport, da dette i de fleste tilfeller vil være relevant informasjon når ev. tiltak skal vurderes. Når det gjelder bidrag fra regional og langtransportert luftforurensning, kan bakgrunnsatlaset på ModLUFT ( proj.aspx) benyttes. Det er også relevant informasjon om langtransportert luftforurensning hos det meteorologiske senteret under langtransporkonvensjonen (CLRTAP), som driftes av Meteorologisk institutt i Norge (epost: emep.mscw@met.no). I tillegg måles partikler (PM) på enkelte norske bakgrunnsstasjoner. 13

15 3.1.5 Bestemme tiltaksområder Som regel må det innhentes data om utslippskilder og gjennomføres spredningsberegninger for et betydelig større område enn det som er i direkte tilknytning til målepunktet(ene) som forventes å observere overskridelser. Kunnskap om utslipp, kildefordeling og forurensningens utbredelse (kapittel ) er grunnleggende hjelpemidler for å foreta en nærmere avgrensning av områder hvor det er nødvendig å gjennomføre tiltaksutredninger. I tilfeller der én kilde dominerer over et lite område, kan tiltaksområdet avgrenses betydelig. I tilfeller der flere kilder bidrar vesentlig til overskridelsen og virker over et større område, er det nødvendig å studere hele området. Det kan også være flere tiltaksområder over et større byområde Effektberegninger av utvalgte tiltak Når tiltaksområdet er bestemt, starter utvelgelse av tiltak som skal utredes. Vurdering av aktuelle tiltak bør ta utgangspunkt i kildefordelingen og antatt effekt på konsentrasjonene. Et nytt tiltak kan være en utvidelse av allerede iverksatte tiltak. I tillegg til typisk lokale tiltak er det nyttig å identifisere tiltak som kan initieres på regionalt eller nasjonalt nivå. På denne måten blir behovet for og effekten av slike tiltak kjent. Det bidrar til å identifisere behov for endringer i lovverket og samkjøring av ulike regelverk slik at sentrale myndigheter på sikt kan utvikle og tilpasse virkemiddelapparatet. Effekten av de utvalgte tiltakene skal nå beregnes. Effektberegningene av tiltakene må knyttes opp mot beregningene av framskrivningene under kapittel Det vil si at tiltaket er en justering av de utslippsrelaterte inngangsdataene som ble brukt ved beregning av framskrivningene, for eksempel redusert ÅDT, fordeling diesel/bensin. Effekten denne justeringen gir på konsentrasjonen og eksponering, er effekten av tiltaket. Tilsvarende meteorologiske inngangsdata som for framskrivningsberegningene skal benyttes. Noen eksempler på spredningsmodeller egnet til tiltaksberegninger finnes på ModLUFT ( For forurensningssituasjoner der overskridelsen forårsakes av én kilde over et lite område, kan enklere metoder benyttes, for eksempel ved hjelp av utslippsdata og lokal/generell kunnskap om sammenheng mellom utslipp og konsentrasjon. Alle langsiktige tiltak skal også beskrives, dette er mulig alternative tiltak og kan inkludere tiltak som per i dag ikke er teknisk, økonomisk eller juridisk mulig å gjennomføre. Dette kan være tiltak som er mer effektive for å oppnå de ønskede grenseverdiene, eller som kan fungere som nyttige supplementer til de allerede planlagte tiltakene Beskrive og rangere tiltak Når effekt av tiltak er beregnet er en viktig del av beskrivelsen av tiltakene gjennomført. Beregningene vil gjøre det mulig å vurdere når og hvordan den påkrevde konsentrasjonsnedgangen kan oppnås. Det er imidlertid viktig å innhente ytterligere informasjon, slik at tiltakene blir best mulig planlagt og ses i sammenheng med andre samfunnshensyn. Beskrivelsen av tiltakene bør som et minimum inneholde informasjon om: Utslippsreduksjon av tiltakene (eks. i tonn per år, eller i relativ endring per år før grenseverdiene nås (prosent av totale utslipp fra denne kilden)) Effekten av tiltakene på luftkvaliteten i µg/m 3 per år, samt en indikasjon på metodikk usikkerheten (± x µg/m 3 ) Sektorer som vil påvirkes av tiltakene Hva de ulike tiltakene innebærer Fremdriftsplan for igangsetting av tiltak Indikatorer som skal måle effekten av tiltakene (se kapittel 4.1) Samfunnsøkonomiske kostnader for gjennomføring av tiltakene. 14

16 Sekundæreffekter på andre miljømål (eks. CO2-utslipp) Sosiale effekter av tiltaket Denne informasjonen danner det faglige grunnlaget for hvilke av de utredede tiltak som skal prioriteres og etter hvert anbefales for politisk ledelse gjennom en handlingsplan (del 2). Det må klart skisseres hvilke tiltak som velges for å oppnå den påkrevde luftkvaliteten. I denne skal tidsplan og de ansvarlige for gjennomføring komme klart frem. Det er viktig at tiltaksutredningen er på et nivå som gjør at de beskrevne tiltakene kan settes i verk. Tiltaksutredningen bør klart beskrive når de ulike tiltakene skal igangsettes, og hvem som er ansvarlig. Det er også viktig at kostnadene knyttet til hvert tiltak kommer fram. For visse typer tiltak, som for eksempel forbedring av kollektivtransport, krever det flere år med planlegging. Identifisering av problemet og planlegging på et tidlig tidspunkt er dermed viktig. Miljødirektoratet har i samarbeid med Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeidet en tiltaksveileder for lokal luftkvalitet, TA Tiltaksveilederen gir en oversikt over aktuelle tiltak og virkemidler som kan iverksettes ift ulike forurensningskilder. EUs luftkvalitetsdirektiv listes det opp tiltak som et minimum skal være vurdert for å overholde grenseverdiene, jf. direktiv 2008/50/EC annex XV punkt 3 For å få oversikt over ulike tiltak for å begrense veitrafikkens negative virkninger i byer og tettsteder er Tiltakskaltalogen ( et godt verktøy. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Transportøkonomisk institutt, Statens Vegvesen, Transnova og Tempo Metodikk Oppgavene i forbindelse med den faglige delen av en tiltaksutredning kan gjennomføres ved hjelp av forskjellige metoder. Det er ikke konkrete krav til metodevalg, men kravene til innhold i tiltaksutredninger (vedlegg 5) impliserer imidlertid bruk av metoder som gir mer informasjon om spredningen av forurensningen enn det et målenettverk gjør alene. Hvilken metode som bør brukes avhenger imidlertid av forurensningsomfanget og kompleksiteten i forurensningssituasjonen. Enkle metoder kan være tilstrekkelige i tilfeller der utstrekningen av betydelig forurensning er liten og det er én kilde som dominerer bidraget til overskridelsen. Metoden må imidlertid ha et minimum av presisjon, f.eks. hvis den brukes til å sannsynliggjøre overholdelse av grenseverdien i framtidig situasjon. Avanserte metoder som spredningsmodeller kan med større presisjon beregne framtidig situasjon, kildefordeling og effekt av tiltak. Dette avhenger imidlertid av kvaliteten på inngangsdata (utslipp, meteorologi osv.) og modellens egnethet til å løse oppgaven. Det er uansett viktig at valg av metode for de ulike oppgavene er så like som mulig, slik at resultatene fra de ulike beregningene er konsistente. Det er også viktig at kommunen og berørte anleggseiere er enige i tilnærmingen og valg av metode. Det er viktig å beskrive metodikken bak de ulike beregningene som har blitt gjennomført. Dette innebærer en kort beskrivelse av beregnings- og målemetode og evt. begrensninger ved denne. Alle forutsetninger og antakelser, særlig knyttet til beregning av framtidig situasjonen, bør også beskrives. Det er viktig å gjøre en vurdering av usikkerheten i beregningene i tillegg til variasjoner som følge av meteorologi og utslipp. Det anbefales å kontakte kompetente fagmiljøer for vurderinger av hvilke vurderingsmetoder, beregningsopplegg eller modeller som er tilstrekkelig i de enkelte tilfeller. Det er også viktig å være tydelig og klar med tanke på formålet ved utlysning av oppdraget. Det er utarbeidet et nettsted under ModLUFT, som gir en beskrivelse av ulike modeller og anvendelsesområder ( Nettstedet er utarbeidet av NILU på oppdrag fra Miljødirektoratet, og er i dag et samarbeid mellom NILU, Miljødirektoratet og Statens Vegvesen. 15

17 3.2 Del 2 Handlingsplan Den faglige utredningen skal resultere i en handlingsplan for implementering av en tiltakspakke. Handlingsplanen skal forankres politisk som et grunnlag for beslutninger om gjennomføring av tiltak. Den bør også behandles av styret/ledergruppen hos anleggseierne. Handlingsplanen skal danne utgangspunktet for den videre fasen med å implementere tiltakene. Handlingsplanen skal være basert på gjennomgangen av luftkvalitetssituasjonen i kommunen og fremtidig utvikling av denne, allerede gjennomførte tiltak og en vurdering av mulig nye tiltak som kan iverksettes for å oppnå utslippsreduksjoner. På bakgrunn av dette skal den faglige utredningen danne grunnlaget for å utforme en handlingsplan med kombinasjoner av tiltak som samlet sett vil bidra med tilstrekkelige utslippskutt for at grenseverdier og målsetningsverdier vil overholdes i kommunen. Det er viktig at handlingsplanen tar utgangspunkt i hvor store utslippsreduksjoner som skal til for å overholde grenseverdier/målsetningsverdier. For at kravet til en tiltaksutredning skal være tilfredsstilt må tiltakene i handlingsplanen samlet sett føre til denne mengden utslippsreduksjoner eller mer, jf. 7-9 første ledd som beskriver målsetningen med en tiltaksutredning, å redegjøre for nødvendige tiltak for å overholde grenseverdiene/målsetningsverdiene. De samarbeidende parter, dvs. anleggseierne og kommunen, skal sammen angi prioriteringen av tiltakene basert på vurderinger av kostnadseffektivitet og gjennomførbarhet, og hvor store reduksjoner som må oppnås for å overholde grenseverdiene. Det må fremgå av handlingsplanen hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene, hvordan kostnadene ved gjennomføringen skal fordeles mellom anleggseierne, og tidsfrister for når de ulike tiltakene skal være gjennomført. Hvis kommunen og anleggseierne ikke kommer til enighet om disse spørsmålene har Miljødirektoratet anledning til å pålegge anleggseierne å samarbeide om å gjennomføre tiltakene og dekke kostnadene ved dette. Miljødirektoratet kan gi pålegg om fordeling av kostnader knytet til tiltak. Vi anbefaler at handlingsplanen inneholder informasjon om hvordan tiltakene skal evalueres etter iverksetting, og hvem som er ansvarlig for evaluering av de ulike tiltakene og tidsplan for når og hvor ofte evaluering skal gjennomføres, les mer om dette i kapittel Del 3 Ansvarsfordeling i beredskapssituasjoner Her pågår det et arbeid internt i Miljødirektoratet, og punkt 3 om ansvarsfordeling i beredskapssituasjoner vil kunne endres i endelig veileder. For å få iverksatt tiltak i slike situasjoner er det viktig at dette er planlagt før en eventuell forurensningssituasjon oppstår. Det er derfor forurensingsforskriften kapittel 7 vedlegg 5 inneholder krav om at ansvarsfordeling skal være avklart på forhånd og at den skal fremgå av tiltaksutredningen. Det skal fremgå hvem som er ansvarlig for tiltak som skal gjennomføres i situasjoner med høye nivåer av luftforurensning. Dette vil være ved overskridelse av eller ved fare for overskridelse av timesmiddel- og døgnmiddelgrenseverdiene. Oversikten over de ansvarlige bør vise til aktuelle beredskapsplanene i hht annet lovverk, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt og folkehelseloven. 16

18 For å kunne varsle en forventet forurensingsepisode foresettes det at det er etablert samarbeid om beregninger basert på varslet meteorologi som med rimelig grad av sikkerhet kan varsle episoder inntil tre dager i forkant Beredskapsplaner For at tiltak skal kunne iverksettes raskt er det viktig at kommune, anleggseier og eventuelt andre aktuelle instanser samarbeider om å utarbeide tiltakene rettet mot lokal luftforurensing som skal inngå i kommunens beredskapsplaner. Etter forskrift om kommunal beredskapsplikt skal kommunen være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og de er pliktige til å utarbeide en overordnet beredskapsplan med bakgrunn i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, jf. 4. Denne beredskapsplanen skal samordne og integrere øvrig beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med relevante offentlige og private beredskapsplaner. Etter folkehelseloven 28 har kommunen har plikt til å utarbeide beredskapsplan for faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan påvirke helsen, jf. folkehelseloven 7. Midlertidige situasjoner med høye nivåer av luftforurensning faller inn her. Når det gjelder lokal luftkvalitet vil det hovedsakelig dreie seg om midlertidige situasjoner som oppstår på grunn av klimatiske forhold, se eksempel 3. Det kan da være behov for akutte tiltak for å beskytte befolkningens helse i perioder med fare for svært høy luftforurensing. Anbefaling av innhold om lokal luftkvalitet i kommunens beredskapsplan: Utkast til tiltak i midlertidige situasjoner med høye nivåer av dårlig luftkvalitet Angivelse av de ulike beredskapsnivåene Beskrivelse av hvem som skal utløse vedtak om iverksettelse av tiltak Beskrivelse av hvem som har myndighet til å iverksette tiltak Beskrivelse av hvordan tiltakene skal iverksettes Hvordan publikum skal informeres om aktuelle tiltak. Disse bør gis i god tid slik at publikum kan innrette seg Beskrivelse av forventet trafikkreduksjon av tiltak, og en vurdering av hvordan dette vil påvirke luftkvaliteten Dette bør sendes på høring til berørte instanser, herunder kollektivselskap, politi, og representanter for aktuelle næringer. Mer om folkehelseloven, tiltak som kan være aktuelle på kort sikt, informasjonsplaner og beredskapsplan er beskrevet i Tiltaksveileder (48/2013) Akutt forurensning Akutt forurensning er definert i forurensningsloven 38 og er forurensning av betydning som inntrer plutselig, og som ikke er lovlig. Midlertidige situasjoner med høy luftforurensing grunnet for eksempel meteorologiske forhold faller ikke inn under begrepet akutt forurensning. Akutt forurensning er for eksempel dersom en tankbil velter eller utslipp i fra en eksplosjon. Slike situasjoner håndteres av beredskapsplaner i hht forurensingsloven kapittel 6 om akutt forurensing, der alle kommuner er pliktige til å ha en beredskapsplan etter 43. Når det i punkt 8d vedlegg 5 til forurensingsloven kapittel 7 brukes begrepet akutt forurensning skal det her forstås som midlertidige hendelser med dårlig luftkvalitet der det er behov for å sette i verk midlertidige/kortsiktige tiltak og varsling av befolkningen. Eksempel 3. Midlertidig dårlig luftkvalitet i Bergen i 2010 I 2010 hadde Bergen noen episoder med spesielt dårlig luftkvalitet. Dette oppstod som en konsekvens av meteorologiske forhold. Det var stabilt og klart vær over en periode som førte til liten grad av utluftning. Dette førte til betydelig forverret luftkvalitet i deler av Bergen. Grunnen til den dårlige luftkvaliteten skyltes et vedvarende høytrykk over Sør-Norge forårsaket av et værfenomen som kalles atmosfærisk blokkering. Dette gav i hovedsak svake 17

19 vinder fra øst og nordøst og mye klarvær. Vestavinden og nedbøren uteble over lang tid, og den fastlåste værsituasjonen forverret luftkvaliteten. Til informasjon skjedde tilsvarende i Oslo denne vinteren, men her er dette et langt vanligere fenomen. 18

20 4. Oppfølging av handlingsplanen For å vurdere om handlingsplanen fungerer etter hensikten er det viktig og regelmessig evaluere tiltakene og deres effekt på luftkvaliteten. Dette vil gi kunnskap om det er behov for justere tiltak eller implementere nye tiltak, og det vil gi bakgrunn for å revidere tiltaksutredningen. Tiltaksutredningen skal revideres jevnlig så lenge grenseverdier/målsetningsverdier overskrides eller dersom det er fare for overskridelse slik at den er tilpasset dagens luftkvalitetssituasjon og de tilgjengelige tiltak. 4.1 Evaluere tiltaksutredningen Tiltaksutredningen bør evalueres jevnlig. Dette vil sikre at tiltakene er korrekt/riktig implementert, og vil kunne si noe om effekten av tiltakene. En evaluering bør inneholde effekter på aktivitet, utslipp, luftkvalitet, planlagte og faktiske kostnader knyttet til gjennomføring. Kvantitative indikatorer som kan brukes til å overvåke endringer i utslipp knyttet til et tiltak bør utvikles som en del av selve handlingspakken. Indikatorer til det enkelte tiltak bør beskrives i handlingspakken, og det bør skisseres tidspunkt og ansvarlige for å gjennomføre evalueringen. Indikatorene bør være direkte knyttet tiltaket. Det vil som regel ikke være tilstrekkelig å måle endringer i konsentrasjonsnivå ettersom disse kan endres på bakgrunn av andre faktorer. Det kan være vanskelig å bestemme effekten av et enkelttiltak, og indikatorene bør baseres på aktivitetsdata, utslippsdata eller en kombinasjon. Eksempler på indikatorer kan være: Trafikk Aktivitetsdata for trafikk Antall kjøretøy på en bestemt veistrekning eller område Hvor mye har trafikkmengden blitt redusert (% tungtransport) Antall passasjerer som bruker offentlig transport (spesifisert) Antall bestemte kjøretøy (f.eks lastebiler) på en bestemt vei eller område; Gjennomsnittlig hastighet Salg av bestemte typer drivstoff solgt i et bestemt område Har de planlagte avgiftene på parkering blitt implementert (ja/nei), og i hvilken grad (antall plasser) Utslippsdata for trafikk Antall kjøretøy med spesifikke utslippsfaktorer eller alder Beregnet utslippsreduksjon i visse sub-sektorer eller områder Antall kjøretøy med konkrete etterbehandlingssystemer (f.eks dieselpartikkelfilter) Boligoppvarming Antall gamle ovner som er skiftet ut med rentbrennende ovner Antall husholdninger med fjernvarme Antall etterisolerte bygninger Type og mengde av oppvarmingstype Industri 19

21 Grenseverdier for utslipp fra bestemte anlegg Årlige utslipp rapportert Har gjennomgangen av tillatelser blitt gjennomført (ja/nei) 4.2 Revidere tiltaksutredningen Kommunene skal evaluere tiltaksutredningen jevnlig etter den er implementert. Dersom implementerte tiltak ikke er tilstrekkelig for å overholde grenseverdier/målsetningsverdier, skal det utarbeides en revidert/oppdatert tiltaksplan. Dette skal som et minimum gjøres hvert fjerde år dersom grenseverdier/målsetningsverdier ikke overholdes eller det er fare for brudd på disse. ESA argumenterer for at tiltaksutredninger som et minimum skal revideres hvert fjerde år, jf. ESAs grunngitte uttalelse (Reasoned opinion) av 24. mars 2014, kapittel Reviderte tiltaksutredninger skal redegjøre for hvilke ytterligere tiltak som er nødvendige for å overholde grenseverdien. Evalueringen av tiltaksutredningen er et viktig virkemiddel for å avdekke dette. Det er også naturlig å starte en prosess for å gjennomgå eksisterende og nye tiltak når det er dokumentert overskridelser til tross for at de planlagte tiltakene gjennomføres, og når det har kommet nye og aktuelle tiltak mot luftforurensning, eller dersom forutsetningene for de nåværende tiltakene har endret seg. Kommunen må løpende vurdere når det er behov for å starte en revideringsprosess. Dersom overskridelsene ligger nært opp til øvre vurderingsterskel/grenseverdien bør kommunen og de ansvarlige anleggseiere allikevel vurdere om det er behov for å oppdatere. Det vil være naturlig at gjennomgang og revidering av tiltaksutredningene knyttes til andre relevante prosesser i kommunen, for eksempel kommuneplanrulleringen hvert fjerde år eller utarbeidelse av kommunale klima- og energihandlingsplaner. 20