Nytt felles lærlingekontor

Transkript

1 Personal- og organisasjonskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6417 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/10 Administrasjonsutvalget /149 Bystyret Nytt felles lærlingekontor Sammendrag Administrasjonsutvalget vedtok i PS 08/16 å starte arbeidet med en utredning av etablering av felles lærlingekontor for privat og offentlig sektor i Bodø. Utredning av konsekvenser for Bodø kommunes deltakelse i et slikt sammenslått kontor har foregått parallelt med at det er arbeidet med opprettelsen av et slikt kontor i samarbeid med de tre andre lærlingekontorene i Bodø. Et nytt felles kontor er nå klart til etablering, og en grundig presentasjon av både prosjektet og prosessen som har vært gjennomført følger vedlagt i dokumentet Forretningsplan Lærlingekontoret i Bodø og omegn. Det anbefales at Bodø kommune slutter seg til det nye lærlingekontoret, og overfører driften av vårt lærlingekontor til dette. Saksopplysninger Bodø og omegn har fram til i dag hatt fire forskjellige lærlinge-/opplæringskontor, inkludert vårt eget lærlingekontor, som har organiserer og koordinerer til sammen rundt 200 lærlinger til en hver tid. Idéen om å drifte kontorene sammen er ikke ny, helt siden 2003 har det foregått prosesser med sikte på å se på mulighetene for en felles struktur. Det ble tatt initiativ til en konsekvensutredning som Bodø kommune ved Administrasjonsutvalget ga sin tilslutning til i vedtak PS 08/16: Bodø kommune vedtar å støtte en utredning av etablering av et felles opplæringskontor for offentlig og privat sektor. Utredningen skal vurdere muligheter, løsninger og konsekvenser for kommunen og lærlingene ved å være medlem av et slikt kontor. Resultatet av denne utredningen skal danne grunnlaget for å ta stilling til hvorvidt Bodø kommune skal slutte seg til et felles opplæringskontor. Med bakgrunn i dette vedtaket og Bodø kommunes deltakelse i kampanjen Velg yrkesfag (PS 08/11) ble det søkt om DA-midler for å igangsette prosessen med en eventuell sammenslåing. Søknaden ble innvilget høsten 2009 med kroner ,-. Med disse midlene ble det engasjert ekstern konsulent fra Næringsutvikling AS. Arbeidet ble organisert som et prosjekt etter PLPmodellen, med følgende aktører involvert i gjennomføringen: Side 187

2 Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektgruppe: Bodø kommune: BFOK: LIS: OKBS: Per Jacobsen (Bodø Flerfaglige opplæringskontor - BFOK) Svein Ove Lofthus (Lærlingekontoret i Salten - LIS) Tor Bjørkås (Opplæringskontoret for byggfag i Salten - OKBS) Liss Eberg (Bodø kommune) Øystein Sollund (sekretær OKBS) Aslak Ringstad (BFOK) Anne Carine Hagen (HTV-HS) Ann-Merethe Kristensen (Ansatterepresentant Fagforbundet) Torill Eivik (Lærlingekontoret) Even Sjøvoll Aslak Ringstad Jørn Gundersen Jørgen Nygren Øystein Sollund Evy Larsen Det ble også valgt en lærling-representant til prosjektgruppen, men han ønsket ikke å delta i prosessen. Referansegruppe: Prosjektleder: Gunnar Pedersen, Fagopplæringssjef Ole Hjartøy, leder for Yrkesopplæringsnemda Ellen Myren, OKI Øyvind Silamo, LO-Nordland Mariann Høyen, Næringsutvikling AS Vurderinger For presentasjon av det nye felles lærlingekontoret vises det til vedlegget Forretningsplan Lærlingekontoret i Bodø og omegn. Saksframstillingen vil i det følgende fokusere på konsekvenser for kommunen ved en eventuell overføring av vårt lærlingearbeid til dette kontoret. Faglig styrking Det er ventelig at et felles lærlingekontor vil kunne gi et bedre faglig tilbud da kontoret får flere ansatte å spille på. Sårbarheten i forhold til sykdom og eventuell turnover i lærlingekonsulentstillingen vil bli betydelig mindre. Torill Eivik som har stillingen i Bodø kommune i dag har over lang tid følt på behovet for at fagmiljø å kunne spille på. Dette kontoret vil inneha de verdier og kunnskaper som skal til for å fremme et godt samarbeid og god samhandling opp mot kommunen for å ivareta god rekruttering, rette lærlinger på rett sted til rett tid, og med faglig tyngde som fremmer trygghet i lærlinge- og instruktørkorpset. Kontoret skal være attraktivt og ungdommelig, være nyskapende og kreativt. Dette skal være et kompetent, ærlig og respektert kontor. Økonomi Driften av det nye lærlingekontoret skal finansieres gjennom lærlingetilskuddet. Gjennomsnittlig lærlingetilskudd er ca 4.000,- kroner pr måned pr lærling, og av dette vil det trekkes kroner 1.600,- til drift av lærlingekontoret. Bodø kommunes lærlingekontor er i dag fullfinansiert av kommunen selv som en integrert del av PO-kontoret, og enhetene beholder hele lærlingetilskuddet selv. Driften Side 188

3 av lærlingekontoret er estimert i foretningsplanen til kroner ,-, som er summen av lønn, administrasjon, sosiale kostnader m.v., men eksklusive kontorkostnader for kontoret på Rådhuset. Hvorvidt denne summen nå skal fordeles på de avdelinger som tar imot lærlinger er en del av det Formannskapet må ta stilling til. Forutsatt at summen fordeles på avdelingene vil det nye kontoret koste kommunen ca 267,- mer pr måned pr lærling enn vårt eget kontor gjør i dag. I tillegg til driftskostnadene som trekkes fra lærlingetilskuddet, er det tenkt at hvert av opplæringskontorene/lærlingekontorene bidrar med en startkapital stor kroner ,-. Dette skal være en engangskostnad, og skal sikre en økonomisk buffer for kontoret. Endelig påløper en årlig medlemsavgift på kroner 2.500,- for alle bedrifter som har medlemsskap i det nye lærlingekontoret. Når dette likevel etter administrasjonens vurdering er et lønnsomt prosjekt for kommunen er det viktig å peke på følgende: 1. Det nye kontoret vil kunne gi en sikrere og faglig bredere oppfølging av lærlingene. 2. Kommunen har som ambisjon å øke lærlingeantallet. Vi er allerede på grensen av kapasiteten til én lærlingekonsulent, og en ytterligere økning i lærlingetallet vil framtvinge behovet for å utvide med nok en stilling. Dette vil i perioden fra tilsettingen og til vi har doblet lærlingetallet, gjøre vår eksisterende ordning betydelig dyrere enn et felles kontor hvor det betales pr lærling. Overføring av ansatt Opprettelsen av det nye lærlingekontoret, forutsatt at Bodø kommune går for denne løsningen, vil innebære en virksomhetsoverdragelse, jf arbeidsmiljøloven kapittel 16. De formelle skritt med drøftinger med Torill Eivik som den berørte ansatte og Fagforbundet er allerede gjennomført, og de ulike eventualiteter er tatt høyde for. Konklusjon og anbefaling Administrasjonen anbefaler at Bodø kommune går inn som en av stifterne av det nye lærlingekontoret, på de vilkår som framgår av saksmaterialet, og overdrar kommunens lærlingekontor til dette. De økonomiske konsekvensene må utdypes nærmere, og fremmes i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Forslag til innstilling Bodø kommune går inn med sin virksomhet tilknyttet lærlingekontoret i det nye felles lærlingekontoret for Bodø og omegn, i tråd med framlagt forretningsplan. De økonomiske konsekvensene må utdypes nærmere, og fremmes i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Side 189

4 Administrasjonsutvalgets behandling i møte den : Forslag Fra Trond Tandberg om endring av siste setning: De økonomiske konsekvensene for den enkelte enhet må utdypes nærmere Votering Forslag til innstilling med foreslåtte endring ble enstemmig tiltrådt. Administrasjonsutvalgets innstilling Bodø kommune går inn med sin virksomhet tilknyttet lærlingekontoret i det nye felles lærlingekontoret for Bodø og omegn, i tråd med framlagt forretningsplan. De økonomiske konsekvensene for den enkelte enhet må utdypes nærmere, og fremmes i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Rolf Kåre Jensen Rådmann Liss Eberg Personal- og organisasjonssjef Saksbehandler: Vigleik M. Aas/Torill Eivik Trykte vedlegg: Forretningsplan med vedlegg. Side 190

5 Foretningsplanen er utarbeidet av Forretningsplan Lærlingekontoret i Bodø og omegn Juni 2011 i samarbeid med Prosjektgruppen og styringsgruppen for felles oplæringskontor i Bodø Side 191

6 Innhold INNHOLD RAMMER FOR ARBEIDET BAKGRUNN MANDAT ORGANISERING OVERORDNET STRATEGI VISJON OG VERDIER FORRETNINGSIDE MÅL STRATEGIER ARBEIDSOMRÅDER OG TJENESTETILBUD REKRUTTERING OPPFØLGING LÆRLINGER OG VIRKSOMHETER MARKEDSFØRING OG OMDØMMEBYGGING VEILEDNING RÅDGIVERE OG INSTRUKTØRER PÅVIRKNING RAMMEBETINGELSER NETTVERKSBYGGER SAMARBEID OG KONKURRANSE MÅLGRUPPER OG SAMARBEIDSPARTNERE ANDRE AKTØRER VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE OG NY VIRKSOMHET ARBEIDSTAKERFORHOLD VED VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE SELSKAPSFORM OG EIERSKAP KAPITALBEHOV ORGANISERING KOMPETANSE OG KAPASITET ORGANISASJONSMODELL LOKALER OG LOKALISERING ØKONOMI INVESTERINGER OG FINANSIERING FORUTSETNINGER KOSTNAD FOR BODØ KOMMUNE DRIFTSBUDSJETT KRITISKE SUKSESSFAKTORER OG SIKRING AV DISSE NY KULTUR OG NY VILJE FELLES MÅL TILSTREKKELIG ØKONOMI VEIEN VIDERE Vedlegg: 1. Konsekvensutredning 2. Utdrag fra Arbeidsmiljøloven 3. Ideer til inspirasjon 4. Utkast til vedtekter 5. Skisse fra gruppearbeid med utvikling av det nye kontoret Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 2 Side 192

7 1. Rammer for arbeidet 1.1. Bakgrunn Denne forretningsplanen er utviklet ut fra et initiativ og samarbeid mellom følgende opplæringskontor i Bodø: Opplæringskontorene i Bodø, samarbeidsorganisasjon for BFOK, LIS og OKBS Bodø flerfaglig opplæringskontor (BFOK) som organiserer ca 65 lærlinger Lærlingekontoret i Bodø kommune (LBK) som organiserer ca. 50 lærlinger Opplæringskontoret for byggfag i Salten (OKBS) som organiserer ca. 35 lærlinger Lærlingekontoret i Salten (LIS) som organiserer ca. 35 lærlinger Totalt organiserer disse kontorene ca. 200 lærlinger fordelt på ca 40 ulike fagområder og 110 bedrifter. Ønsket om å etablere ett felles flerfaglig opplæringskontor har sitt utspring i at alle kontorene opplever utfordringer i forhold til konkurransen om ungdom på den ene siden, og ansvaret i forhold til å kunne gi elever/ungdom/voksne læreplass. I tillegg kan det også nevnes at dagens kontorer i praksis er flerfaglige også i dag. Prosessen har pågått med varierende intensitet siden 2003, og det forventes nå at foreliggende dokument er tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken. I perioden 2008/2009 ble det gjennomført en konsekvensutredning (vedlegg 1) som konkluderte med følgende (sitat): De vurderinger som er gjort oppsummeres i at ett felles kontor for opplæring av lærlinger i Bodø vil gi positive synergier, og dermed gjøre opplæringskontoret bedre rustet til å møte dagens og fremtidige utfordringer! Sammenslåing er bra for alle viktige parter, og vi mener: Ungdommen i valgets kval Ungdom på 15/16 år står overfor et viktig karrierevalg når søknaden om opptak til videregående skole sendes. Desto bedre kunnskap de har når valget tas, desto riktigere blir valget. Opplæringskontorene har allerede sett at dette best kan gjøres i fellesskap gjennom Velg Yrkesfag. Det er naturlig at det samarbeidet gjøres permanent. Lærlingene Lærlingene fortjener et best mulig tilbud til enhver tid. Endringsprosesser i samfunnet går ufortrødent videre og det kreves ressurser og kompetanse for å utvikle gode metoder, metodikk og struktur for oppfølging. Dagens enheter er for små for å kunne ha tid og ressurser til vesentlig utviklingsarbeid. Bedrifter og offentlige organisasjoner med lærlinger Bedriftene vil etter alle prognoser få mangel på fagfolk i årene som kommer. Et velfungerende, offensivt og kostnadseffektivt lærlingekontor er et av virkemidlene får å rekruttere gode arbeidstakere. Et sammenslått kontor vil ha en kraftigere røst utad, og dermed få større mulighet til å skaffe kompetanse, kapasitet og økonomiske ressurser til utvikling enn 4 småkontorer. Lokalsamfunnet Lærlingekontorene i Bodø har ikke fullt ut maktet å nå fram til alle bedrifter med lærlinger. Det synes også som om at det er relativt få lærlinger i Bodø enn i nabobyene. Konkurransen om ungdommen og arbeidskraften er viktig for lokalsamfunnets utvikling. Et nytt lærlingekontor bør ha ambisjoner om å bli en viktig utviklingsaktør på sitt område. Utvikling av nye tilbud og ivaretakelse av ungdom som faller ut av videregående skole, er eksempler på arbeidsområder med stor samfunnsmessig betydning. Dette viser at det forventes at ett felles kontor vil ha større slagkraft, og dermed være bedre rustet til å møte utfordringer knyttet til behov for tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. I Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 3 Side 193

8 tillegg forventes det at ett kontor totalt sett vil ha en bedre ressursutnyttelse og dermed kunne ivareta flere oppgaver enn hva fire kontorer gjør hver for seg Mandat Vedtatt mandat til PG for prosjekt sammenslåing av opplæringskontorene i Bodø : Hensikten med prosjektet sammenslåing av opplæringskontorene i Bodø, samt Lærlingekontoret i Bodø kommune, er å legge grunnlag for etablering av et nytt opplæringskontor for fremtiden. Det nye kontoret skal tilby tjenester og metoder som er i front faglig, og som ivaretar: - Bindeleddet mellom næringsliv og skole slik at kompetanse, fagplan og tilbud er relevant og oppdatert - Ungdom som skal velge utdanning - Lærlinger i utdanning - Bedrifter og offentlige organisasjoner med lærlinger - Lokalsamfunnets og bedrifters behov for tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft Prosjektgruppen (PG) gis med dette utgangspunkt i mandat å utrede alle punkt som naturlig inngår i utvikling av en forretningsplan for et nytt opplæringskontor, herunder: - Forretningside, mål, strategier - Produkter - Markedsforhold og konkurranse - Organisering - Økonomi I tillegg skal det foreslås en modell for hvordan opplæringskontorene i Bodø kan slås sammen organisatorisk og økonomisk. Et felles kontor skal eventuelt også kunne tilby medlemskap/ samarbeid til andre opplæringskontor, fortrinnsvis i Salten. Vurderingene skal fremstilles i en helhetlig forretningsplan for et felles opplæringskontor i Bodø, og bør ha et tidsperspektiv på tre år Organisering Arbeidet er definert som et prosjekt organisert etter PLP-modellen, med følgende aktører involvert i gjennomføringen: Styringsgruppe (SG) har vært sentral faglig bidragsyter og beslutningstaker, og har bestått av Per Jacobsen (BFOK), Svein Ove Lofthus (LIS), Tor Bjørkås (OKBS), Liss Eberg (Bodø kommune) og Øistein Sollund som sekretær. Prosjektansvarlig (PA) har hatt det overordnede ansvar for fremdrift og resultater, og har deltatt på alle møter i SG og PG. PA har vært Aslak Ringstad. Prosjektgruppe (PG) har jobbet både individuelt og som gruppe med det som inngår i denne forretningsplanen. PG har jobbet frem det dokument som her legges frem, og har bestått av daglig leder og nestleder i de ulike opplæringskontorene som er: Bodø Kommune: Anne Carine Hagen og Ann-Merethe Larsos Kristensen (Torill Eivik har deltatt på slutten av prosessen) BFOK Even Sjøvoll og Aslak Ringstad Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 4 Side 194

9 LiS Jørn Gundersen og Jørgen Nygren OKBS Øistein Sollund og Evy Larsen Det ble også valgt en lærlingerepresentant, men han ønsket ikke å delta i prosessen. Da dette ble klart var det for sent å trekke inn noen ny representant. Prosjektleder (PL) har hatt det operative ansvaret for prosjektet og har stått for gjennomføringen i samarbeid med PG. PL har vært Mariann Høyen fra Næringsutvikling AS. Referansegruppen (RG) har stått til disposisjon for faglige råd og innspill til de øvrige deltagerne i prosjektet og har bestått av Fagopplæringssjef Gunnar Pedersen, leder yrkesopplæringsnemnda Ole Hjartøy, OKIN ved Elling Myren og LO Nordland ved Øyvind Silamo, Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 5 Side 195

10 2. Overordnet strategi 2.1. Visjon og verdier Vår visjon er den overordnede stjernen som vi skal styre etter, og den skal brukes bevisst internt som retningsgivende for vårt arbeid, og eksternt i profilering og markedsføring for å skape oss den slagkraft og synlighet som vi ønsker. Lærlingekontoret i Bodø og omegn skal være stort, sterkt og synlig, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi skal ta i bruk nyskapende metoder, og være helt i front nasjonalt både hva gjelder kvalitet og resultater. I dette ligger det at vi skal arbeide koordinert, målrettet og virkningsfullt gjennom å: samle alle aktiviteter rettet mot yrkesfaglig ungdom slik at det kun er en dør inn for ungdommer til yrkesfaglig utdanning, og vi oppnår salgkraft i forhold til yrkesfaglig relaterte utfordringer og muligheter være best på rekruttering av lærlinger og lærebedrifter nasjonalt være en naturlig rådgiver innen nærings- og utdanningspolitikk i regionen være en aktiv omdømmebygger lokalt, regionalt og nasjonalt Ut fra dette er vår visjon: En enklere vei til yrkesfaglig kompetanse for ungdom, næringsliv og offentlig virksomhet. Sentralt i dette arbeidet står følgende verdier som skal kjennetegne Lærlingekontoret i Bodø og omegn i all sin aktivitet og profil: Attraktiv og ungdommelig Nyskapende og kreativ Kompetent, ærlig og respektert 2.2. Forretningside Lærlingekontoret i Bodø og omegn er en nyetablering, som tar med seg de styrker som er utviklet gjennom flere år som fire selvstendige kontorer med tett samarbeid. Dette betyr at vi i den nye forretningsmodellen skal ta med oss den tyngde og soliditet som erfaring gir, samtidig som vi skal fokusere på nyskaping og kreativitet i tankesett og arbeidsoppgaver. Dette bygger opp om vår visjon og verdier for virksomheten. Konkret er vår forretningside: Lærlingekontoret i Bodø og omegn skal gjennom målrettet rekruttering og påvirkning gi lærlinger en god læreprosess frem til fagbrev, og sikre fremtidens virksomheter tilstrekkelig og kompetent yrkesfaglig arbeidskraft Mål I dag organiserer de nevnte kontorene ca 200 lærlinger fordelt på 40 fagområder og 110 bedrifter. Kapasiteten er anslagsvis vel fem årsverk totalt på kontorene. Det er et mål at det nye kontoret skal komme i drift fra 1. januar 2012, og det er definert følgende målsettinger for utviklingen fremover fra 2012 til 2014: Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 6 Side 196

11 Målområder: Lærlinger I 2012 øke antall lærlinger fra 200 til 230 I 2013 øke ytterligere til 250 lærlinger I 2014 øke til 275 lærlinger Virksomheter Antall medlemsbedrifter skal økes gradvis opp til ca 130 medlemmer i løpet av 2013 Det forventes en svak økning i medlemsmassen videre Mål for tjenestetilbud: Utdannet fagarbeider skal ha en kvalitet som tilfredsstiller de krav som næringslivet stiller i forhold til fagkompetanse og funksjon i det praktiske næringsliv Kvalitet på fagprøveresultatene skal være på topp i landsstatistikken i gjeldende fag Tilfredshetsundersøkelser blant lærlinger og medlemmer skal være på meget tilfreds nivå Fra 2012 skal tjenestetilbudet utvikles og det skal satses mer offensivt på langsiktig rekruttering og utvidelse av fagområder som opplæringskontoret skal håndtere. Fagområder som det skal arbeides for å inkludere/øke i vårt tilbud fra 2012 er: o Frisør o Elektro o Rørlegger o Ikt servicefag o Ambulansefag o Kontorfag o Salg og servicefag o Og andre mindre fagområder som aktivitør, kuldemontør, m.fl. Yrkesfaglig utdanning tilknyttet vårt kontor skal være av en slik kvalitet at våre lærlinger hevder seg i de nasjonale konkurranser i Fra 2015 skal vi også kvalifisere oss for internasjonale konkurranser. Organisasjonsmål: Antall årsverk skal tilpasses antall lærlinger og øvrig aktivitet i kontoret. Ut fra fastsatte mål, anslås det et behov for en kapasitet tilsvarende 5,8 årsverk fra 2012 som økes til 6,3 årsverk i 2013 Økonomimål: Omsetning skal gradvis økes i takt med økt antall lærlinger og medlemmer, i 2013 har kontoret en omsetning i størrelsesorden 6 mill (for øvrige økonomimål se budsjett) Samfunnsmål: Fra 2012 skal opplæringskontoret aktivt tilby programmer for kompetanseheving hos rådgivere ved ungdomskoler og videregående skoler Fra 2012 er opplæringskontoret en rådføringspartner for alle aktører som har beslutningsmyndighet i forhold til yrkesfaglig utdanning. Lærlingekontoret i Bodø og omegn skal gjennom sin langsiktige satsing på rekruttering, bidra til at tilgang på kvalifisert arbeidskraft i Bodø økes. Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 7 Side 197

12 2.4. Strategier Strategiene våre angir hvordan vi skal arbeide for å nå målene. Sentrale strategier er at vi skal: være i front i forhold til rekruttering, og gi kunnskap om virksomheters fagområder og behov arbeide aktivt for å tilpasse opplæringen dagens marked og de metoder som morgendagens bedrifter benytter sørge for at hver lærling får tilstrekkelig rådgivning og strukturert opplæring frem mot fagprøven være i front innen oppfølging og utdanning av lærlinger gjennom langsiktige og nyskapende metoder ha veiledning som basis i vårt tilbud, men vi skal også tilby fagtilbud til lærebedrifter som ønsker det fokusere på kompetanseutvikling internt, og aktiv deltagelse på bransjeorganisasjoners arbeidsområder, slik at ansatte ved opplæringskontoret er faglig i front nasjonalt arbeide aktivt for å få engasjerte bedrifter som satser langsiktig i forhold til å få tilgang på rett kompetanse jobbe aktivt med merkevarebygging lokalt, regionalt og nasjonalt gjennom felles profil og materiell skape større kontakt og innflytelse på yrkesfaglig utdanning gjennom kontakt med viktige aktører, eksempelvis Nordland fylkeskommune, næringsforum, utdanningsråd, regionråd, m.fl. Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 8 Side 198

13 3. Arbeidsområder og tjenestetilbud 3.1. Rekruttering Elever Arbeid i forhold til å sikre riktig rekruttering på kort og lang sikt er helt vesentlig i opplæringskontorets arbeid. Denne delen har de siste to år vært ivaretatt gjennom kampanjen Velg Yrkesfag. I fortsettelsen er det nødvendig at opplæringskontoret ivaretar oppgaven på en god, målrettet og kvalifisert måte. På lang sikt er det viktig å påvirke barn, foreldre og ansatte allerede i barnehager og barneskole slik at unger tidlig får en innføring i hva yrkesfag er. En langsiktig omdømmebygging. Det sentrale her er å være til stede i en periode av livet hvor barna har lyst til å lære. Vi har spennende fag å profilere overfor denne gruppen, men hittil er det for det meste brann og politi som viser seg frem for barn i denne perioden av livet. Vi må skape oppmerksomhet om yrkesfag både hos barn, skole og foreldre, for å påvirke rekrutteringsmulighetene på sikt. Samtidig som et slikt arbeid vil fremme yrkesstolthet hos de bedrifter som deltar. På kortere sikt er arbeidet mot ungdomskoler og ungdomskoleelever sentralt. Det er i denne perioden at ungdommene bestemmer seg for videregående utdanning, og vi må være på banen og profilere vårt tilbud og de muligheter som en yrkesfaglig utdanning kan gi. Her skal vi ta i bruk etablerte arenaer som Operasjon Dagsverk, arbeidsuken og jobbskyggedag for å vise frem våre bedrifter og vårt fag på en attraktiv måte. I tillegg er informasjonsarbeid overfor vg1 og vg2 på videregående skole yrkesfag, samt de elever som har tatt ett år påbygging, viktig for å få de rekruttert inn i lærekontrakter. Enkelte elever har nå kommet til et punkt hvor de kanskje er begynt å bli skoleleie og tanker om et friår melder seg. Her er det viktig at Opplæringskontoret arbeider aktivt og målrettet for å få ungdommer inn i lærekontrakter og motivere de til å fullføre sin påbegynte utdanning. I all rekruttering er det viktig å ha konkrete tiltak definert i tillegg til oppdatert og attraktivt profilmateriell som gjøres målrettet mot barn, ungdom, foreldre, lærere og rådgivere. Det betyr at det skal utvikles en egen handlingsplan over omdømme- og markedsføringstiltak som er tilpasset relevante medier i forhold til de ulike målgruppene. Bedrifter Når en skal arbeide målrettet for å øke tilgangen på kandidater til yrkesfaglig utdanning, er det nødvendig at vi arbeider for å sikre at ungdommene får lærekontrakter når de skal ut i læretid. Lærlingekontoret i Bodø og omegn skal derfor arbeide målrettet og langsiktig for å knytte næringsliv og offentlig sektor til seg som medlemmer. Alle virksomheter som skal ha lærlinger i vårt område, skal være medlemmer av kontoret. Dette krever at vi synliggjør fordelene for medlemsbedriftene, i tillegg til at vi markedsfører oss aktivt mot de aktuelle virksomhetene. Aktiviteter hvor vi trekker bedrifter med i barnehager, barneskoler og ungdomskoler, vil være viktige tiltak også for å engasjere bedriftene. I tillegg er det viktig at vi som opplæringskontor har kunnskap om behovet for kompetente ressurser innen de ulike bransjene. Vi må hele tiden ha oppdatert kunnskap om hvilket behov for rekruttering av kompetanse de ulike bransjer har. Her må vi kjenne trender og kunne forutsi kommende behov på sikt. Vi skal arbeide aktivt for å forhindre at ungdom tar en yrkesfaglig utdanning som ikke gir lærekontrakt eller arbeidsmuligheter etter fullført utdanning. Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 9 Side 199

14 Markedsføring og kontakt med de ulike bransjeorganisasjonene, Bodø Næringsforum, NHO og LO er også sentralt i arbeidet for å rekruttere medlemmer, og en målrettet handlingsplan skal også utarbeides for dette arbeidsområdet Oppfølging lærlinger og virksomheter Generelt vil Lærlingekontoret i Bodø og omegn ivareta all veiledning, koordinering, dokumentering, etc. rundt læreforholdet. Den faglige opplæringen vil i all hovedsak ivaretas av lærebedriften. I læretiden er det viktig at alle lærlinger blir ivaretatt på en god måte slik at vi sikrer en god gjennomføring av denne perioden. I tillegg er det viktig å få kompetente ferdigutdannede personer som skal ut i næringsliv og offentlig sektor for jobb etter endt læretid. Sentralt i vårt arbeid er å være en god veileder og tilrettelegger som ivaretar følgende oppgaver: Dokumentasjon og system over lærekontrakter o.a. relevante dokumenter slik at lærling og lærebedrifter får opplæringen satt i system Elektronisk opplæringsbok som er tilgengelig både for lærling og bedrift Alle lærlinger skal ha minimum fire årlige oppfølgingsmøter som inneholder faste rutiner som gjennomgang av opplæringsbok, vurdering av testoppgaver og deltagelse på vurderingssamtaler Konfliktmegling Bistå lærling og bedrift når det oppstår utfordringer rundt læresituasjonen (vurdere og foreslå alternative løsninger) Gjennomføre testfagprøver (mappemetoden) Sikre gode læringsarenaer/testarenaer for lærlinger Omplassering når vi ser at det er det beste for lærling, og dermed også for virksomheten Melde lærlinger til fagprøve Avslutningsevaluering etter endt fagprøve Gjennomføring av fagmoduler innenfor de fag som etterspør det. Kompetanseheving hos ansatte i bedriften innen fagopplæring ved behov Innen enkelte fagfelt er det behov for at opplæringskontoret også bidrar i forhold til fagutdanningen. Her vil opplæringskontoret tilby fagspesifikke kurs som en tilleggs tjeneste utover den ordinære oppfølgingstjenesten. Noen aktuelle fagkurs er: HMS kurs Telekommunikasjon IK Mat og andre fagspesifikke kurs Elektro i Bilfag Andre relevante kan komme til etter hvert 3.3. Markedsføring og omdømmebygging Større slagkraft er en av de effektene som ett felles opplæringskontor vil gi. Dette betyr bl.a. at vi skal arbeide aktivt med markedsføring og omdømmebygging både på et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dette arbeidet skal være målrettet i forhold til målgruppe og ønsket effekt. Det betyr at utvikling av en helhetlig felles profil, og utarbeidelse av en operativ handlingsplan over tiltak i forhold til de ulike arbeidsområdene er sentral. Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 10 Side 200

15 Vi skal ha et bevisst forhold til omdømmebygging, og arbeide for å bygge det omdømmet som vi vil bli assosiert med. Både visjon og verdier skal således integreres i profil og omdømmebygging Veiledning rådgivere og instruktører Vi som opplæringskontor skal arbeide aktivt for å øke kompetanse om yrkesfaglig utdanning i skolen, spesielt hos rådgiverne som gjennomfører yrkesfaglig veiledning mot elevene. Det er også viktig at instruktører som skal veilede lærlinger i sin utdanning har oppdatert og relevant kompetanse til å kunne ivareta lærlingen på en best mulig måte Påvirkning rammebetingelser Lærlingekontoret i Bodø og omegn skal være en aktiv diskusjonspartner og rådgiver overfor Nordland fylkeskommune, bransjeforeninger, Bodø Næringsforum, NHO, LO m.fl for å sikre at læretilbudet opprettholder høy faglig kvalitet, og at tilbudet innen utdanning er tilpasset virksomheters behov for kvalifisert arbeidskraft. Vi skal på denne måten ivareta kvalitetssikring av læretilbudet, samt bistå aktuelle parter i spørsmål vedrørende opprettelse og nedleggelse av skoleklasser ut fra næringslivets behov for fagutdannet kompetanse Nettverksbygger Opplæringskontoret er det sentrale knutepunkt for all informasjon og aktivitet rundt yrkesfaglig utdanning. Vi skal derfor arbeide aktivt med nettverksbygging mellom elev skole bedrift/offentlig virksomhet slik at vi sikrer samsvar mellom rekruttering og utdanning av ungdom, og virksomheters behov, både når det gjelder volum og kvalitet. Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 11 Side 201

16 4. Samarbeid og konkurranse 4.1. Målgrupper og samarbeidspartnere Gjennomgangen av arbeidsområder og tjenestetilbud presentert i punktet overfor synliggjør mange av de målgrupper som vi skal arbeide i forhold til. Konkrete målgrupper som vårt tjenestetilbud skal rettes mot vil være: Lærlinger Videregående skole innen yrkesfagutdanning Foreldre Bedrifter Bodø kommune Fauske kommune Annen offentlig virksomhet Elever og lærere i barne- og ungdomskole Rådgivere i ungdoms- og videregående skole Instruktører for lærlinger Barnehagebarn og ansatte Viktige samarbeidspartnere for å lykkes med dette arbeidet vil være: World Skills Norway Leonardo Da Vinci Faglige sammenslutninger som Kokkenes Mesterlaug i Bodø og omegn og lignende Nordland fylkeskommune Yrkesopplæringsnemnda Prøvenemnda Kommunenes Sentralforbund Arbeidstakerorganisasjoner Arbeidsgiverorganisasjoner NAV Bodø Næringsforum Det er viktig at en utvikler handlingsplaner hvor en får frem konkrete tiltak rettet mot hver av de nevnte målgrupper Andre aktører Lærlingekontoret i Bodø og omegn er ikke alene på markedet i forhold til å ivareta lærlinger under utdanning. Av andre aktører kan vi nevne: Bedrifter og offentlig virksomhet som selv håndterer sine lærlinger Forsvaret som har eget opplæringskontor som håndterer alle sine lærlinger Andre flerfaglige opplæringskontor i regionen Bransjespesifikke kontor i og utenfor regionen Nettbasert opplæringskontor med nasjonalt satsingsområde Når Lærlingekontoret i Bodø og omegn nå skal øke antall lærlinger og sin innsats på rekruttering, er dette knyttet til et økende behov for faglært arbeidskraft hos næringsliv og offentlig sektor. Det betyr at vi skal bidra til at ungdom som ønsker yrkesfaglig utdanning skal få god og riktig informasjon om tilbudet og mulighetene videre. I tillegg skal vi være så dyktige i vårt arbeid at virksomheter velger å bli medlem av vårt opplæringskontor. Vi skal imidlertid være åpen for en utvidelse av vårt kontor dersom noen av de regionale flerfaglige og/eller bransjespesifikke opplæringskontorene ønsker å tilslutte seg vårt kontor. I tillegg til disse aktørene synes det som at det er under etablering nasjonale opplæringskontor som satser på nettbasert oppfølging av sine lærlinger og lærebedrifter. Vurdering og erfaringsutveksling er nødvendig på dette området før vi kan konkludere i forhold til kvaliteten på slike tilbud. Generelt viser vår erfaring gjennom mange år med fokus på yrkesfaglig utdanning, at kontakt og fysiske møter er nødvendig for å utdanne gode Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 12 Side 202

17 yrkesfaglig ansatte. Gjennom vår fokus på kvalitet i leveranse vil vår konkurransekraft i forhold til lærlinger og medlemmer være sterk. Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 13 Side 203

18 5. Virksomhetsoverdragelse og ny virksomhet 5.1. Arbeidstakerforhold ved virksomhetsoverdragelse Forholdet til dagens ansatte skal ivaretas på en god og riktig måte. De forhold som her kommenteres er ikke juridisk vurdert, men belyst i forhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser (vedlegg 2). Slik vi ser det er det spesielt følgende forhold som er sentrale: Lønns- og arbeidsvilkår Reservasjonsrett mv Informasjon og drøfting med tillitsvalgte Informasjon til arbeidstakerne I praksis betyr dette at dagens ansatte har rett til samme lønn og individuelle arbeidsvilkår som er fastsatt i gjeldende arbeidsavtaler, inntil disse utgår og nye avtaler kommer på plass. Dersom dagens ansatte skal ha samme stillingsplassering i det nye kontoret, bør det bestrebes å få frem en harmonisering i forhold til lønn og arbeidsavtaler, slik at en får lik lønn for likt arbeid. I dag er dette en årslønn i størrelsesorden , og en Vital tjeneste og innskuddspensjon og forsikring på 2% av lønn mellom 1 og 6 G og 4% mellom 6 og 12 G. Dette er ivaretatt i foreliggende budsjetter. Når det gjelder reservasjonsretten vil denne i praksis kun gjelde for ansatte i Bodø kommune. Øvrige ansatte vil ikke kunne benytte seg av den, da dagens kontorer foreslås lagt ned parallelt med at Lærlingekontoret i Bodø og omegn etableres. I forhold til å ivareta informasjonsplikten, betraktes denne som godt ivaretatt for direkte berørte parter som har vært aktivt med i prosessen frem mot etablering av den nye virksomheten Selskapsform og eierskap Prosessen omfatter følgende etablerte virksomheter: Opplæringskontorene i Bodø, Org nr Opplæringskontoret For Byggfag I Salten, Org nr Bodø Flerfaglige opplæringskontor, Org nr Lærlingekontoret I Salten, Org nr Lærlingekontoret til Bodø kommune, Org nr Den virksomhet som er beskrevet i denne forretningsplanen, planlegges realisert som en ideell organisasjon. Dagens kontorer (unntatt lærlingekontoret i Bodø kommune) drives som ideelle organisasjoner. Ved sammenslåing av kontorene, planlegger en at alle kontorene fusjonerer inn i (virksomhetsoverdragelse) det etablerte Opplæringskontorene i Bodø, og at Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 14 Side 204

19 medlemsmassen og ny egenkapital overføres til denne virksomheten. Dagens virksomheter vil parallelt med denne prosessen bli lagt ned (Lærlingekontoret i Bodø kommune avvikles). Dette betyr at dagens medlemsmasse inkl. Bodø kommune vil inngå avtale med det nye kontoret og følgelig være eiere av dette. Nye medlemmer vil rekrutteres inn etter samme prinsipp som i dag. Lærlingekontoret i Bodø og omegn er da et ikke skattepliktig objekt, og vil heller ikke være merverdiavgiftspliktig så lenge det ikke gjennomføres mva pliktig aktivitet. Skal en gjennomføre mva pliktig aktivitet, for eksempel salg av rådgivningstjenester, vil dette bli mva pliktig når mva pliktig omsetning overstiger grensen på kr Virksomheten har ikke krav om innsendelse av årsregnskap til Brønnøysundregistrene, og er heller ikke omfattet av revisjonsplikten. Lærlingekontoret i Bodø og omegn vil da som nevnt eies av medlemmene som fastsetter virksomhetens vedtekter på årsmøtet. Det er disse vedtektene som regulerer virksomhetens drift. Utkast til vedtekter følger som vedlegg 4 til denne forretningsplanen. Det er viktig at vedtektene som utarbeides i størst mulig grad sikrer ønsket styring og drift av virksomheten, da dette er det overordnede styringsdokumentet for driften Kapitalbehov Ved beregning av kapitalbehov er det vektlagt at den nye virksomheten etableres med en kapital som er tilstrekkelig til å sikre en trygg økonomisk oppstart og drift. I tillegg er det lagt vekt på at kontoret skal ha en tilstrekkelig startkapital slik at medlemmene sine kostnader ved å bruke opplæringskontorets tjenester, kan holdes på tilnærmet samme nivå som i dag. Det foreslås at den nye virksomheten etableres med en startkapital til drift i størrelsesorden 2,4 mill (tilstrekkelig til 1/2 års drift uten inntekter). Det vil si at hvert kontor bidrar med kr hver. Det presiseres at denne egenkapitalen bare i begrenset grad er tilstrekkelig til å dekke ekstraordinære utviklingskostnader, og at det dermed er nødvendig å søke ekstern delfinansiering for å realisere de planer som ligger i dette dokumentet. Dagens kontorer har i dag en egenkapital som overstiger det beløp som foreslås satt inn i det nye kontoret. Denne overskytende kapitalen vil det være opp til styrene i dagens kontorer å beslutte hvordan den skal disponeres. Det presiseres imidlertid at en sentral suksessfaktor for det nye kontoret er at alle medlemsbedrifter og lærlinger behandles likt, og at deres interesser blir ivaretatt på en tilfredsstillende og god måte. Likebehandling er nødvendig for å sikre en god fagopplæring innen alle fagområder. Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 15 Side 205

20 6. Organisering 6.1. Kompetanse og kapasitet Selskapets øverste organ er medlemsmøtet som velger virksomhetens styre. Styret skal ivareta overordnet ledelse og bør sammensettes med en kompetanse som sikrer ivaretakelse av virksomhetens allsidige formål. Det foreslås at styret velges med syv representanter. Her anbefales det at følgende grupper er representert; næringsliv, Bodø kommune, fagorganisasjon (LO), ansatte og lærlinger. Videre ansettes en daglig leder som ivaretar lederfunksjon og innehar nødvendig ledelseskompetanse i forhold til drift og utvikling. Det er også viktig å få inn en leder som har erfaring fra arbeid hvor ulike kulturer skal smeltes sammen og som kan gjøre kontoret til et kontor som lever etter verdiene (attraktiv, ungdommelig, nyskapende, kreativ, kompetent, ærlig og respektert) som er valgt. Det anbefales at en trekker inn eksterne ressurser på ledernivå for å sikre en reell endring og innovativ tenking, samt at det sannsynligvis vil lette prosessen i forhold til å slå sammen flere kulturer og arbeidsmetoder. I tillegg bør det være merkantilt personell til å ivareta økonomi- og regnskapsfunksjonen. I den daglige drift er det nødvendig at opplæringskontoret har kompetanse innen flere områder, hvor følgende er sentralt: Veiledningskompetanse Markedsovervåking/-analyse Markedsføring Nettverkskompetanse Pedagogisk kompetanse Prosjektstyring Rekruttering Bruk og drift av sosiale media I tillegg skal det være tilgjengelig fagkompetanse der det etterspørres. Denne kompetansen kan være tilgjenglig ved kontoret eller den kan kjøpes inn når behovet oppstår. Kapasiteten skal tilpasses de oppgaver som skal løses og antall lærlinger og medlemsbedrifter som inkluderes. Det er vanskelig å anslå noe forholdstall for antall lærlinger pr. ansatt da dette varierer mye mellom de ulike kontorene. Det en kan se ut fra erfaringstall fra andre kontorer er at flerfaglige kontorer har flere lærlinger pr. ansatt enn rene fagkontorer (varierer fra ca lærlinger pr. ansatt), og at det således bør kunne forventes effektivitetsgevinster. I dag er det totalt 5,3 årsverk knyttet til drift av opplæringskontorene. Denne bør opprettholdes i tillegg til at en øker med 0,5 årsverk knyttet til ledelsesfunksjonen. Det vil også være nødvendig å defineres prosjekter som gjennomføres med økt kapasitet j.fr. kampanjen Velg yrkesfag. Dersom en skal lykkes i å løfte kontoret til det nivå som visjoner, mål og strategier angir, vil en være avhengig av slike målrettede prosjekter med dedikerte ressurser Organisasjonsmodell I den nye virksomheten skal det velges en organisasjonsmodell som sikrer at arbeidsoppgavene blir ivaretatt på en god måte, og at en får tilstrekkelige menneskelige, økonomiske og teknologiske ressurser til å håndtere planlagt drift og utvikling. Ut fra dette anbefales det en organisasjonsmodell hvor en legger vekt på en matriseorganisering og løser oppgavene i form av team. Team er en fleksibel arbeidsform hvor hver og en får Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 16 Side 206

21 mulighet til å utnytte sine styrker, og som ved behov gir rom for å trekke inn utenforstående ressurser dersom det er hensiktsmessig i forhold til oppgaven. En matriseorganisering vil også gjøre det enklere å løsrive seg fra gamle organisasjonsstrukturer, og i større grad sikre at hvert fag får lik behandling, samt at det forventes at en slik organisering enklere vil kunne utløse viktige synergieffekter av omorganiseringen. Modell og kapasitet kan illustreres som følgende: Årsmøte Medlemmer Styret Medlemmer valgt av årsmøtet Daglig ledelse anslag kapasitet 50% Kontormedarbeider anslag kapasitet 100% Rekrutterings ansvarlig Oppfølgings ansvarlig Kurs ansvarlig Prosjekt ansvarlig Kvalitets ansvarlig Rekruttering lærlinger og virksomhet Veiledning og oppfølging av lærlinger Salg og administrasjon av fagkurs Prosjektinitiering og -styring Kvalitetssikring av fagopplæring anslag kapasitet 70% anslag kapasitet 300% anslag kapasitet 20% anslag kapasitet 20% anslag kapasitet 20% Dette er en illustrasjon som bygger på de erfaringer vi har i dag. Det vil imidlertid være behov for fleksibilitet etter sammenslåingen i forhold til hvordan tilgjengelig kapasitet skal utnyttes best mulig. I tillegg må det sannsynligvis innhentes ytterligere ressurser tilknyttet definerte prosjekter. Det sentrale er at en arbeider for å realisere visjon og målsettinger gjennom å sikre en god gjennomføring av de oppgaver som er definert Lokaler og lokalisering I dag er opplæringskontorene (med unntak av Bodø kommune) lokalisert i felles lokaler i Storgata 31. De har en leieavtale med ett års oppsigelse og det er kapasitet til å utvide antall kontorplasser her. Det er derfor forutsatt at den nye virksomheten viderefører dette leieforholdet til dagens pris, og at Bodø kommune sin ansatt får egen kontorplass som inngår i dette fellesskapet. Det er også kapasitet til evt. prosjektstillinger ved behov. Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 17 Side 207

22 7. Økonomi 7.1. Investeringer og finansiering Den oppstartkapital som er nevnt tidligere i denne planen på i størrelsesorden 2,4 mill er beregnet til å dekke nødvendig driftskapital, og bare i begrenset grad til å dekke ekstraordinære kostnader knyttet til sammenslåingen. Det er derfor nødvendig med ekstern finansiering og disponibel utviklingskapital for å kunne realisere betydelige utviklingskostnader. Den nye virksomheten har behov for investeringer i form av fysisk utstyr i størrelsesorden Det handler her om møbler og teknisk utstyr til en kontorplass. Det forutsettes at disse investeringer finansieres gjennom tilgjengelig kapital ved oppstart. Det er imidlertid behov for myke investeringer i form av utviklingskostnader knyttet til: Utvikling av felles profil Et viktig bakteppe for at en nå ønsker å slå sammen opplæringskontorene, er knyttet til tildels store utfordringer i forhold til konkurransen om ungdom og arbeidskraft på den ene siden, og ansvaret i forhold til å kunne gi lærlingene læreplass. Skal en lykkes i å vinne frem i denne konkurransen om ungdom og lærebedrifter er det viktig at en står frem med en tydelig og enhetlig profil i all kommunikasjon og omdømmebygging. Profilmateriell Når en tydelig og helhetlig profil er utviklet er det nødvendig å få produsert profilmateriell i form av brosjyrer, bannere, filmer, etc. som møter ungdom og næringsliv i de rette fora og kommunikasjonskanaler. Hjemmeside En felles hjemmeside med god brukervennlighet er et must når en jobber i forhold til både ungdom og næringsliv. Ungdom på 15/16 år står overfor et viktig karrierevalg når søknaden om opptak til videregående skole sendes. Desto bedre og lett tilgjengelig kunnskap de har når valget tas, desto riktigere blir valget. Felles opplæringsbok og andre maler og systemer Et enhetlig og felles system som sikrer at alle lærlinger blir behandlet likt og godt ivaretatt gjennom lærlingeperioden er en viktig suksessfaktor. Her planlegges bruk av OLKWeb, og en må påregne en del internarbeid for å få alle gamle og ny lærlinger inn på dette systemet. Ekstern bistand i forbindelse med virksomhetsoverdragelse og sammensmelting av kulturer. Herunder praktisk bistand i forbindelse om sammenslåingen, samt internseminar for å få en god start på fellesskapet. Kostnader tilknyttet dette er beregnet til følgende: Utvikling av felles profil, profilmateriell og hjemmeside Utvikling av felles opplæringsbok, maler og systemer (intern arbeid) Virksomhetsoverdragelse og kulturbygging Sum myke investeringer Overnevnte myke investeringer søkes finansiert etter følgende modell: Innovasjon Norges Designprogram (50% av kostnader tilknyttet profil og design) Partnerskap Salten Opplæringsnemda/NFK eller tilsvarende Egne midler/arbeid Sum finansiering myke investeringer Dersom en får lavere % sats ekstern finansiering, anbefales det at en søker eksisterende opplæringskontorer om å dekke en større andel av disse oppstartkostandene. Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 18 Side 208

23 Det er i tillegg viktig at en sikrer at virksomheten har utviklingskapital til å kunne realisere noen av de ideene som ligger som vedlegg 3 til denne virksomhetsplanen. Det forventes at det utvikles prosjektbeskrivelse med finansieringssøknad for å realisere noen av disse, dette ligger imidlertid utenfor omfanget av denne prosessen Forutsetninger Det nye kontoret bør være klart fra 1. januar Det er utarbeidet driftsbudsjett for 2012, 2013 og 2014 ut fra forventet aktivitet. Forutsetninger inntekter: Lærlingetilskudd: Antall lærlinger økes fra 230 i 2012, 250 i 2013 og 275 i Lærlingetilskuddet er fast på kr. 1600,-pr lærling pr. mnd, men justeres for generell prisøkning på 3,5% pr. år Medlemskontingent: Medlemsavgift er satt til pr bedrift. Totalt 110, 120 og 130 medlemmer i perioden Salg fagkurs lærlinger: Ut fra at lærlingetilskuddet skal dekke basis oppfølging, selges det fagkurs som nærmere kommentert i forretningsplanen. Det bør utarbeides en egen handlingsplan for å sikre måloppnåelse på området Fagprøve: Tillegg for oppmelding og dekning av faktiske kostnader tilknyttet fagprøve. Kr pr. lærling innen de fag som har ekstra kostnader, eksempelvis matfag. Forutsetninger kostnader: Lønn: Lønn er beregnet for 5,8% stilling hvor dagens lønnsnivå søkes harmonisert. Det vil si daglig leder i 50% stilling, øvrige og kontormedarbeider inkl. feriepenger. 15% sos.kost/6,3 årsverk fra 2013 Kurskostnader: De ansatte skal være faglig i front og må dermed være aktiv i forhold til å oppdatere egen kompetanse. Avskrivningen er kun knyttet til inventar Husleie, kontorkostnader, kjøpte tjenester, telefon, internett, kjøregodtgjørelse og reisekostnader: Beregnet ut fra dagens faktiske kostnader og justert ut fra økt aktivitet Styrehonorar, vedlikehold: Beregnet ut fra forventet aktivitet Leasing bil: Forutsatt at en fra 2013 kan lease 2 ordinære biler og en el-bil (totalt pr mnd) Markedsføring: Nødvendig å holde oppe nivået her for å kunne realisere målene, samt gjennomføre planlagt utvikling innen rekruttering av lærlinger og medlemsbedrifter Kontingenter: Til dekning av medlemskap i bransjeforeninger Forsikring: Til forsikring av inventar, etc. beregnet ut fra dagens faktiske kostnader Renteinntekter: Beregnet ut fra forventet størrelse på kapital Alle kostnader er budsjettert med en generell økning på 3,5% pr. år. Konto Egenfinansiering Utviklingsprosjekter tas med for å synliggjøre at overskudd/evt. omdisponering av midler inngår her til finansiering av utviklingsprosjekter Kostnad for Bodø kommune Når lærlingetilskuddet settes til kr ,- pr. medlem vil dette bety en endring i behandling og synliggjøring av kostnader for Bodø kommune i forhold til dagens løsning. Følgende kalkyle viser endring i driftskostnader for oppfølging av lærlinger. I beregningen er det tatt utgangspunkt i at: Bodø kommune har 50 lærlinger Gjennomsnittlig lærlingetilskudd er kr ,- som i dag utbetales til hver enkelt avdeling som har lærlinger Totale kostnader for dagens lærlingekontor (lønns- og driftskost): ,- (adm, lønn, regnskap, faste kostn. er ikke inkludert) Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 19 Side 209

24 Ved nytt kontor vil en få følgende kostnadsbilde : Lærlingetilskudd til avdelingene: Dagens kostnader fordelt pr. lærling: /50 lærlinger Sum lærlingetilskudd til fordeling på avdelingene = 2.400,- pr. lærling pr. mnd. = 1.333,- pr. lærling pr. mnd = 3.733,- pr. lærling pr. mnd. Det vil si at ved etablering av et felles flerfaglig opplæringskontor, vil det bli kr. 267,- økte kostnader pr. mnd, pr lærling, noe som tilsvarer kr i økte kostnader pr. år. Det er viktig å presisere at det i denne beregningen ikke er tatt med kostnader tilknyttet lønninger på økonomi og personalavdeling, kontorleie, strøm, etc. Dette er ressurser som blir frigjort til andre formål når lærlingekontoret avvikles. Det er heller ikke synliggjort at økt lønn, leasing av bil og betydelig satsing på markedsføring og rekruttering er inkludert i den nye virksomheten. Dette viser at Bodø kommune kommer likt, om ikke bedre ut av dette kostnadsmessig sammenlignet med dagens løsning. Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 20 Side 210

25 7.4. Driftsbudsjett Inntekter Lærlingetilskudd Medlemskontingent Salg fagkurs lærlinger Fagprøve Sum inntekter Kostnader Lønn og sos.kost inkl velg yrkesfag Kurskostnader Avskrivninger Husleie inkl. strøm og renhold Kontorkostnader Revisjon/Kjøpte tjenester Styrehonorar Telefon, porto, internett Vedlikehold, nykjøp utstyr Leasing av biler Kjøregodtgjørelse, diett og øvrige reiser for oppfølging av lærlinger Reisekostnader Møtekostnader Markedsføring Kontingenter Forsikring Andre driftskostnader Egenfinansiering av utviklingsprosjekter Sum driftskostnader Driftsresultat Finansintekter og finanskostnader Renteinntekter Rentekostnader - - Sum finansposter Resultat Det presiseres at en skal opprettholde non profit drift, slik at et overskudd benyttes til videre utvikling av virksomheten gjennom egenfinansiering av utviklingsprosjekter. Det bør også vurderes om en andel av overskuddet skal settes inn i et fond som kan komme lærlingene til gode i form av stipend, e.l.. Det er viktig å sikre at opplæringskontoret har tilstrekkelig økonomi til utvikling og drift også på lang sikt. Lærlingekontoret i Bodø og omegn Side 21 Side 211