FORFATTER(E) Knut Øien og Per Schjølberg OPPDRAGSGIVER(E) Petroleumstilsynet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Knut Øien og Per Schjølberg OPPDRAGSGIVER(E) Petroleumstilsynet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 Oppdragsgiver:

2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Kartlegging av bruken av integrerte operasjoner i vedlikeholdsstyring FORFATTER(E) Knut Øien og Per Schjølberg OPPDRAGSGIVER(E) Petroleumstilsynet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SINTEF A8224 Åpen Semsudin Leto GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Rapport IO i vedlikeholdsstyring signert.doc Per Schjølberg Erik Jersin ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Lars Bodsberg, Forskningssjef Denne rapporten oppsummerer resultatene av en kartlegging av bruken av integrerte operasjoner (IO) i vedlikeholdsstyring. Målet har vært å samle kunnskap og viten om hva som skjer på dette området, og hvordan dette vil påvirke vedlikeholdsstyringen framover. Kartleggingen har blitt gjennomført i form av presentasjoner i halvdagsmøter og en spørreundersøkelse blant noen utvalgte selskap i petroleumsnæringen, både operatører og entreprenører. De utvalgte selskapene var StatoilHydro, CoPSAS, BP, Shell, Aker Solutions, Aibel og FMC. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Sikkerhet Safety GRUPPE 2 Vedlikehold Maintenance EGENVALGTE Vedlikeholdsstyring Maintenance management Integrerte operasjoner Integrated operations

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Innledning Bakgrunn og hensikt Fremgangsmåte og begrensninger Sentrale begreper Forkortelser Rapportstruktur Overordnede spørsmål om bruken av IO i vedlikeholdsstyring Nye arbeidsprosesser og samarbeidsformer Forholdet hav, land Forholdet operatør, serviceselskap, leverandør Operasjonssentra Kampanjevedlikehold, spesialistteam, flerfaglige team Innhenting og bruk av sanntidsinformasjon Prosesser, metoder og verktøy Nødvendig infrastruktur Tilstandsovervåking (instrumentering/sensorer) Effekt av IO på vedlikehold Vedlikeholdsplanlegging Sokkelorganisasjonen Omfang av vedlikehold Nedetid Viktige framtidige planer Oppsummering og konklusjoner Oppsummering av svarene Konklusjoner basert på svarene Refleksjoner fra SINTEFs side...29 Referanser...30 Vedlegg A: Overordnede spørsmål...31 Vedlegg B: Spørreskjema...32 Vedlegg C: Strukturering av spørsmål...49

4 3 SAMMENDRAG OLF konkluderte i 2003 med at edrift har et betydelig potensial, at det vil redusere kostnadsnivået, akselerere produksjonen, øke utvinningsgraden og forbedre HMS på norsk sokkel. Det ble også vist til tidligere effektiviseringssprang på norsk sokkel, og at edrift vil muliggjøre et tredje effektiviseringssprang. Effekten på drift og vedlikehold var forventet å være betydelig avlastning av sokkelorganisasjonen, bedre prioritert vedlikehold, mer automatisert og optimalisert drift, og redusert nedetid på utstyret. Det har nå gått fem år siden OLF beskrev status og muligheter for edrift på norsk sokkel, både generelt og for drift og vedlikehold spesielt. Petroleumstilsynet ønsket å kartlegge bruken av integrerte operasjoner (IO) i vedlikeholdsstyring, for å samle kunnskap og viten om hva som skjer på dette området, og hvordan dette vil påvirke vedlikeholdsstyringen framover. Denne rapporten oppsummerer resultatene av kartleggingen som har blitt gjennomført i form av presentasjoner i halvdagsmøter og en spørreundersøkelse blant noen utvalgte selskap i petroleumsnæringen, både operatører og entreprenører. De utvalgte selskapene var StatoilHydro, CoPSAS, BP, Shell, Aker Solutions, Aibel og FMC. Kartleggingen har vist at mange av forventingene man hadde til innføringen av IO, har blitt innfridd ifølge operatørene. Entreprenørene etterlyser imidlertid et tettere samarbeid mellom operatører, serviceselskap og leverandører. Dette gjelder ikke minst tilgang til data, som entreprenørene opplever som et problem. Dette skyldes både IT-sikkerhetsmessige utfordringer og kontraktsmessige forhold. Kontraktsmessige forhold har bidratt til at det først og fremst er operatørene (og ikke entreprenørene) som har endret sin arbeidsdeling mellom hav og land, ved blant annet å flytte administrative funksjoner til land. Også operatørene peker imidlertid på bedre tilgjengeliggjøring og utnyttelse av sanntidsinformasjon som del av deres framtidige planer. Utbyggingen av nødvendig infrastruktur, slik som bredbåndsforbindelse mellom hav og land, har kommet langt, men utbyggingen av trådløse (eller faste) nettverk internt på innretningene varierer sterkt. Dette påvirker blant annet nytteverdien av håndholdte videokameraer (VisiWear). Omfanget av vedlikehold har i liten grad blitt redusert som følge av innføring av IO, selv om timeforbruket offshore for noen operatører har gått ned ved å flytte arbeidsoppgaver til land. Bemanningsreduksjonene offshore er i liten grad tallfestet, og er et såpass følsomt tema at noen operatører har valgt å ikke besvare spørsmålet om erfarte bemanningsreduksjoner. Det har også vist seg vanskelig å gi tallfestede eksempler på redusert nedetid for utstyr. Når OLF i 2003 beskrev nødvendigheten av et tredje effektiviseringssprang, og tempoet i denne utviklingen, så baserte de seg på en del forutsetninger. Noen av disse har i ettertid vist seg å ikke bli oppfylt. De forventet blant annet en lavere framtidig oljepris og et fallende aktivitetsnivå som følge av reduserte letemuligheter og mangel på utbyggingsprosjekter. Det som har skjedd, er at vi har fått en historisk høy oljepris og et marked hvor kapasiteten til leteinnretninger nærmest er sprengt. En refleksjon fra SINTEFs side er at det kan synes som om den høye oljeprisen har bidratt til å tillate et lavere tempo i innføringen av IO, og spesielt i tilknytning til ubehagelige beslutninger om bemanningsreduksjoner. Dette gjelder generelt og innbefatter også vedlikeholdsfunksjonen.

5 4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt OLF konkluderte i 2003 med at edrift har et betydelig potensial, at det vil redusere kostnadsnivået, akselerere produksjonen, øke utvinningsgraden og forbedre HMS på norsk sokkel (OLF, 2003). Det ble også vist til tidligere effektiviseringssprang på norsk sokkel, og sagt at edrift ville muliggjøre et tredje effektiviseringssprang. Det ble videre hevdet at det pågår for tiden en stille revolusjon innen drift og vedlikehold. Denne har sitt utspring i automasjonsmiljøet og mulighetene som instrumentering, integrasjon av kontroll- og styringssystemer og tilgang til sanntids styringsinformasjon fra land gir selskapene til å endre driftsform og optimalisere drifts- og vedlikeholdsarbeidet. Effekten forventes å være betydelig avlastning av sokkelorganisasjonen, bedre prioritert vedlikehold, mer automatisert og optimalisert drift, og redusert nedetid på utstyret. Det har nå gått fem år siden OLF beskrev status og muligheter for edrift på norsk sokkel, både generelt og for drift og vedlikehold spesielt. Petroleumstilsynet ønsket å kartlegge bruken av integrerte operasjoner (IO) i vedlikeholdsstyring, for å samle kunnskap og viten om hva som skjer på dette området, og hvordan dette vil påvirke vedlikeholdsstyringen framover. Denne rapporten oppsummerer resultatene av kartleggingen. 1.2 Fremgangsmåte og begrensninger Kartleggingen har blitt gjennomført i form av presentasjoner i halvdagsmøter og en spørreundersøkelse blant noen utvalgte selskap i petroleumsnæringen, både operatører og entreprenører. De utvalgte selskapene var StatoilHydro, CoPSAS, BP, Shell, Aker Solutions, Aibel og FMC. Aibel deltok likevel ikke, viste det seg. Petroleumstilsynet hadde i varselbrev til de utvalgte selskapene bedt om at presentasjonene skulle struktureres i henhold til ti overordnede spørsmål gjengitt i brevet (se vedlegg A). Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved at et spørreskjema (se vedlegg B) ble oversendt selskapene sammen med varselbrevet, og de ble bedt om å fylle ut spørreskjemaet innen møtedatoen. Spørreskjemaet baserer seg på OLFs rapport edrift på norsk sokkel det tredje effektiviseringsspranget fra 2003, som også er omtalt ovenfor. Bakgrunnen for OLFs rapport var at OLF høsten 2002 nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra olje- og serviceselskaper som blant annet skulle kartlegge status med hensyn til innføring av edrift på norsk sokkel, samt utvikle et fremtidsscenario for norsk sokkel anno Rapporten dekker IO generelt, inklusive status og planer for bruk av IO i vedlikeholdssammenheng. Noen av spørsmålene i spørreskjemaet er derfor konkret rettet mot IO i vedlikehold, mens andre spørsmål er omarbeidet/tilpasset et vedlikeholdsperspektiv. Spørreskjemaet er gruppert etter de samme overskriftene og underoverskriftene som i OLF-rapporten og består av i alt 73 spørsmål.

6 5 Ved å basere spørreskjemaet på en systematisk gjennomgang av OLF-rapporten har det blitt enkelte spørsmål som er nokså like eller overlapper hverandre. Det er derfor i denne rapporten gjort en omstrukturering av spørsmål og svar i henhold til et sett tema (hovedtema og undertema) som følger: Nye arbeidsprosesser og samarbeidsformer o Forholdet hav, land o Forholdet operatør, serviceselskap, leverandør o Operasjonssentra o Kampanjevedlikehold, spesialistteam, flerfaglige team Innhenting og bruk av sanntidsinformasjon o Prosesser, metoder og verktøy o Nødvendig infrastruktur o Tilstandsovervåking (instrumentering/sensorer) Effekt av IO på vedlikehold o Vedlikeholdsplanlegging o Sokkelorganisasjonen o Omfang av vedlikehold o Nedetid Viktige framtidige planer Selve omstruktureringen (hvilke spørsmål som hører inn under hvilket tema) er vist i vedlegg C. For hvert tema er det valgt ut ett eller to representative spørsmål hvor svarene er gjengitt for et utvalg selskap (to operatørselskap og ett entreprenørselskap). Deretter er det foretatt en oppsummering for hvert tema, uten at vi kan hevde at dette er representativt for alle selskap. Det kan være variasjoner mellom selskap og også mellom ulike innretninger og felt innen hvert selskap. Videre vil ikke et utvalg av ett eller to spørsmål/svar kunne belyse alle sider ved et tema fullt ut. Vi har forsøkt å beskrive bruken av IO i vedlikeholdsstyring slik dette vurderes av de utvalgte selskapene. Vi har i denne rapporten lagt vekt på å gjengi selskapenes vurderinger uten å gjøre verifikasjoner av den informasjon som selskapene har gitt. Et lite unntak er at vi har gjort oss noen refleksjoner, som vi har valgt å trekke ut i et eget kapittel (kap. 7.3). Vi har heller ikke gjort noen egne vurderinger av de sikkerhetsmessige konsekvensene av innføring og bruk av IO i vedlikeholdsstyring. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er et resultat av innføring av IO, og hva som mer tilfeldig har sammenfalt med innføringen av IO, og som ville blitt gjennomført uavhengig av IO. I noen grad har nok forhold blitt godskrevet IO, selv om de strengt tatt ville blitt gjennomført uansett. Dette gjelder blant annet flytting av en del administrative funksjoner til land, noe som for enkelte selskap startet før innføringen av IO. Dessuten har man i noen av svarene ikke begrenset seg til overføring av data i sanntid, noe som krever stor overføringskapasitet (bredbånd), men også inkludert utveksling av informasjon med tradisjonelle kommunikasjonsmetoder.

7 6 Det ligger også begrensinger i svarene ved at enkelte svar er vagt formulert og er lite konkrete, og at det ikke er angitt eksempler, selv om dette er bedt om i spørreskjemaet. Noen selskap har vært forsiktig med å oppgi/navngi metoder, verktøy og samarbeidspartnere. Vi har i en viss grad anonymisert svarene, men det er så vidt mange selskapsspesifikke metoder, verktøy og andre forhold (og tilhørende akronymer) som gjengis i svarene at det er vanskelig å anonymisere svarene fullstendig samtidig som innholdet fortsatt skal gi mening. Selskapene var dessuten ikke så opptatt av (full) anonymisering. Et kontrollspørsmål i siste del av spørreskjemaet var som følger: Er det noen forhold ved deres bruk av IO i vedlikeholdsstyring som ikke er dekket av de foregående spørsmål, og som dere ønsker å trekke fram? Dette ble besvart med nei av de fleste selskapene, og vi anser derfor at de fleste sider ved IO i vedlikeholdsstyring er dekket av spørsmålene i spørreskjemaet. 1.3 Sentrale begreper Definisjonene er hovedsaklig basert på uoffisiell oversettelse fra NS-EN (Unntak er angitt som fotnoter.) Integrerte operasjoner (IO) 1 : Vedlikehold: E-drift eller integrerte operasjoner innebærer bruk av informasjonsteknologi til å endre arbeidsprosesser for å oppnå bedre beslutninger, til å fjernstyre utstyr og prosesser og til å flytte funksjoner og personell til land. Kombinasjon av alle tekniske, administrative og styringsmessige aktiviteter i levetiden til en enhet, som har til hensikt å opprettholde eller gjenopprette den til en tilstand som gjør den i stand til å utføre den krevde funksjonen. Vedlikeholdsstyring: Alle ledelsesaktiviteter som fastsetter vedlikeholdsmålene, strategiene og ansvar, og implementerer dem gjennom tiltak som vedlikeholdsplanlegging, vedlikeholdskontroll og tilsyn, og forbedring av metoder i organisasjonen, inkludert økonomiske aspekter. Vedlikeholdsmål: Mål fastsatt og akseptert for vedlikeholdsaktivitetene. Merknad: Disse målene kan inkludere tilgjengelighet, kostnadsreduksjon, produktkvalitet, miljøvern, sikkerhet, osv. Vedlikeholdsstrategi: Styringsmetode brukt for å nå vedlikeholdsmålene. Vedlikeholdsplan: Vedlikeholdsevne: Vedlikeholdsstøtte: Strukturert sett av oppgaver som inkluderer aktivitetene, prosedyrene, ressursene og tidsforbruket nødvendig for å utføre vedlikeholdet. Evnen til en vedlikeholdsorganisasjon til å ha riktig vedlikeholdsstøtte på riktig sted for å utføre nødvendig vedlikeholdsaktivitet på et gitt tidspunkt eller i løpet av et gitt tidsintervall. Ressurser, tjenester og ledelse nødvendig for å utføre vedlikehold. Merknad: Støtte kan inkludere personell, testutstyr, arbeidsrom, reservedeler, dokumentasjon, verktøy, osv. 1 St.meld. nr. 38 ( ) Om petroleumsvirksomheten.

8 7 1.4 Forkortelser AT AWS BS CCTV CMMS CMR CoPSAS D&F EN FLP FMC FV HART HMS IKT IO IOE ISC IT KPI KV OD ODC OLE OLF OMS OOC OPC OPC NORSOK NS PI PI PMR Ptil RBI RCM RFID RFT RMS SAP SAS SAS SHDN SINTEF SKR SOIL TA Arbeidstillatelse Aker Well Services British Standard Closed-Circuit Television Computerized Maintenance Management System Critical Maintenance Report ConocoPhillips Scandinavia AS (Opprinnelig: Dalseide & Fløysand) European Norm Floating Loading Platform (Opprinnelig: Food Machinery & Chemicals) Forebyggende vedlikehold Highway Addressable Remote Transducer Helse, miljø og sikkerhet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Integrerte operasjoner Integrated Operation Environment Integrated Services Contract Informasjonsteknologi Key Performance Indicator Korrigerende vedlikehold Oljedirektoratet Onshore Drilling Center Object-Linking and Embedding Oljeindustriens Landsforening Operations & Maintenance Supervisor Onshore Operations Center Onshore Project Center OLE for Process Control Norsk sokkels konkurranseposisjon Norsk Standard Process Information Performance Indicator Performance Management and Reporting Petroleumstilsynet Risk Based Inspection Reliability Centered Maintenance RadioFrekvensIdentifikasjon Remote Field Testing Riser Monitoring and Management System Systeme, Anwendungen und Produkte in der Datenverarbeitung Safety and Automation System Statistical Analysis Software Shutdown Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole (NTH) Sentralt kontrollrom Secure Oil Information Link Technical Authority

9 8 TAIL TBV TIMS TRM VC V&M WiFi (Hale, for haleproduksjon) Tilstandsbasert vedlikehold Technical Integrity Management Services Tungt roterende maskineri Video Conference Vedlikehold og modifikasjon Wireless Fidelity (Trådløst lokalt datanett) 1.5 Rapportstruktur De overordnede spørsmålene, som dannet grunnlag for presentasjoner i en møteserie med utvalgte selskap, er gjengitt i kapittel 2 med utvalgte svar fra operatører og leverandører. Kapittel 3-6 dekker spørsmålene i spørreskjemaet etter den strukturen som er angitt i kapittel 1.2, og hvor hovedtemaene er nye arbeidsprosesser og samarbeidsformer (kapittel 3), innhenting og bruk av sanntidsinformasjon (kapittel 4), effekt av IO på vedlikehold (kapittel 5), viktige framtidige planer (kapittel 6). For alle kapitlene 2-6 er utvalgte svar fra operatørselskap gjengitt i grønne tekstbokser, mens utvalgte svar fra entreprenører er gjengitt i blå tekstbokser. Dette er gjort fordi det for noen tema og spørsmål er sprikende oppfatninger blant operatører og entreprenører. Kriterier for utvelgelse av svar er blant annet at man har svart direkte på spørsmålet, samt at vi har forsøkt å spre svarene blant de utvalgte selskapene. I de tilfellene hvor ikke relevant er tatt med, skyldes det mangel på andre besvarelser. Oppsummering og konklusjoner er gitt i kapittel 7. Til slutt har vi foruten referanser tatt med en opplisting av de overordnede spørsmålene (i vedlegg A), gjengivelse av spørreskjemaet som ble sendt ut (i vedlegg B) og struktureringen av spørsmålene i henhold til tema (i vedlegg C).

10 9 2 Overordnede spørsmål om bruken av IO i vedlikeholdsstyring Spørsmål 1: Hvilke mål og forventninger hadde dere til IO, og er målene nådd? Utvalgte svar fra operatører: Bedret oversikt på status for roterende utstyr, enklere, mer direkte kommunikasjon mellom offshore og onshore. Dermed bedret fokus. Alle mål ble nådd og vel så det. Effektiviteten på utførelsen har gått kraftig opp. Avvik og endringer takles direkte. Resultatenheten skal ha en besluttende og støttende landorganisasjon samt en utførende offshoreorganisasjon. Dette skal gi forbedret kvalitet, reduserte kostnader, redusert HMS risikopotensial og vedlikehold basert på tilstand (redusert kalenderbasert vedlikehold). Utvalgte svar fra entreprenører: Det er ulike mål og forventninger til IO. OLF ser for seg et betydelig økonomisk potensial ved full innføring hvor man også benytter en forretningsmodell for deling av risiko hvor betaling er basert på utstyrsytelse, noe som skal gi en vinn-vinn situasjon. Dette har vi ennå ikke funnet noen effekter av selv, men vi har en grunnleggende tro på IO. Spørsmål 2: Hvor langt har dere kommet med innføring av IO i vedlikeholdsstyring? Utvalgte svar fra operatører: Vi er godt på vei og ser mer på kontinuerlig forbedring i dag. Planlegging er lagt til land. Oppretting av kampanjeteam (fiskal, TRM offline, tele). Oppgradering til duplisert instrumentering. Sentralisert tilstandsovervåking (tilgang til offshore kildesystemer TRM og fiskal, høynivå programvare for tilstandsovervåking). Utvalgte svar fra entreprenører: Vi har verktøyet og teknologien som er nødvendig for Tilstandsbasert vedlikehold; Teknologien er blant annet utviklet i TAIL; Teknologien kan utvikles og implementeres hos selskapene gjennom TIMS. Vi har erfart at oljeselskapene tenner på TIMS og tilhørende potensiale. Når det kommer til gjennomføring stopper det opp: Viljen er ikke sterk nok; Flere mener å ha tilstrekkelig kontroll slik de driver i dag; Et tettere samarbeid operatører/leverandører er nødvendig for å ta ut verdiskapingspotensialet på 300 mrd. Spørsmål 3: Hvilke investeringer har dere gjort innenfor vedlikeholdsområdet?

11 10 Utvalgte svar fra operatører: Software og oppfølging av [navngitte leverandører]. Field view, Hart transmittere, Bently Nevada, korrosjonsprober og on line overvåking. Samhandlingsrom, Visiwear, overvåking av sanntidsdata fra TRM, produksjonsoptimalisering eget rom, egen operatørstasjon for å trende prosessforhold for å fange opp vedlikeholdsbehov tidlig. Utvalgte svar fra entreprenører: Videokonferanserom i tre kategorier: Enkle VC-rom for møter land/hav og med kunder; Avanserte VC-rom for møter mellom flere lokasjoner og deling av informasjon via Smartboard; Concurrent design rom for multidisiplint arbeid basert på deling av samtidig informasjon og med mulighet for oppkobling av eksterne parter. Alle VC-rom er koblet inn mot SOIL for å forenkle kommunikasjonen land/hav og kunder. Videokamera for bruk offshore. Vi har investert betydelige beløp i disse virkemidlene, noe som viser seg vanskelig å finansiere gjennom økt fortjeneste, selv om oljeselskapene får åpenbare besparelser. Spørsmål 4: Er kompetansekravene til vedlikeholdspersonell endret som følge av innføring av IO? (Hvilke kompetansekrav stiller dere? Er kompetansenivået tilfredsstillende?) Utvalgte svar fra operatører: I begrenset grad, mer som kontinuerlig oppdatering. Benytter leverandører og [navngitt selskap] for analysearbeid. Krav til kompetanse varierer fra stilling til stilling, onshore og offshore, men kontinuitet mer meget viktig, spesielt for eldre felt. Ikke noen endring på kompetansekrav. Utvalgte svar fra entreprenører: Endret form for kommunikasjon; Endret møteform fra å fysisk være i samme rom til å virtuelt være tilstede; Ikke all kommunikasjon kan gjøres elektronisk; Usikkerhet blant eldre, unge aksepterer lettere. Kunnskap om muligheter; Anlegg må designes for IO løsninger. Her mangler strategier, krav og retningslinjer; Organisering av kontrakt eller prosjekt må definere IO bruk og stille krav; Vedlikeholdsprogram og metoder må inkludere krav eller målsetninger for IO løsninger. Spørsmål 5: Hva er HMS-utfordringene og HMS-gevinstene av de endringer IO har medført for vedlikeholdsfunksjonen? Utvalgte svar fra operatører: Det er lite endring med hensyn til utfordringer, disiplinene beholder sitt ansvar som tidligere, men mener det er positivt for arbeidsmiljøet at offshore vedlikeholdsleder og team blir målt på sin utførelse. Eierskap og etablering av mål. Bedre tilstand. Bedre vedlikehold planlegging og utførelse. Færre timer offshore.

12 11 Kompetansemiljøet er knyttet sterkere sammen mot offshore. Sentral planlegging gir bedre prioritering. Utvalgte svar fra entreprenører: Vi mener det ikke kan sies så mye om HMS utfordringer og HMS gevinster av de endringer IO har medført for vedlikeholdsfunksjonen, da IO ikke har blitt innført innen vårt ansvar for vedlikehold i [områdebetegnelse] V&M. Spørsmål 6: Hvordan sikrer dere kommunikasjonen internt hhv. på land og til havs, dvs. mellom driftssenter og øvrig drifts- eller basisorganisasjon på land, og mellom SKR og øvrig offshoreorganisasjon? Utvalgte svar fra operatører: Først og fremst gjennom faste møter, deretter mellom offshore representanten i IOE og SKR. Disipliningeniørene kjenner sitt ansvar og inkluderer team/disiplinledere og TA etter behov. Har fast møtestruktur med bruk av videokonferanse. Ved gjennomgang av notifikasjoner er alle i aktuell fagavdeling med på møtet. Inkluderer også kontraktører i samhandlingsrom. Utvalgte svar fra entreprenører: Vi sikrer kontakten mellom land og drift offshore gjennom tradisjonelle metoder. (E-post, telefon, telefonkonferanser, og ved ledelses og andre besøk offshore). Spørsmål 7: Hvordan er vedlikeholdsfunksjonen organisert til lands og til havs etter innføring av IO? Hva er endringene? (Er vedlikeholdsfunksjonen representert i operasjonsrommet på land, og hvordan er samhandlingen med resten av vedlikeholdsorganisasjonen?) Utvalgte svar fra operatører: Alle disipliner og vedlikeholdsingeniør er lokalisert i onshore IOE. Avhengig av detaljnivå er offshore vedlikeholdsleder og disiplinteknikere representert i møter. Oppfølging fra [navngitte leverandører] rapporteres via offshore vedlikeholdsleder, inspektør og produksjonsleder. All jobbforberedelse foregår på land. Morgenmøte i samhandlingsrom risikovurderer notifikasjonene. Har et eget utstyrsforbedringsteam hvor også leverandører kan trekkes med. Noen sitter da på land mens det videofilmes ute i felt. Utvalgte svar fra entreprenører: Vi mener at IO ikke har blitt innført innen vårt ansvarsområde for vedlikehold i [områdebetegnelse] V&M og dermed er heller ikke organisasjonen endret som følge av IO.

13 12 Spørsmål 8: Hvilke typer utstyr er IO aktuelt for? (Evt. hvilke typer utstyr er IO ikke aktuelt for?) Utvalgte svar fra operatører: Alle typer utstyr kan falle inn under IO og IOE konsept, men vi har ikke representert fiskal måling og detaljer ved telecom og elektro i IOE møter. IO antas å være mest aktuelt for fiskalmåling, roterende maskineri, ventiler, rørsystemer og tele- og flynavigasjonssystemer. Utvalgte svar fra entreprenører: Prosesser, systemer og utstyr hvor hurtige og riktige beslutninger er kritisk med hensyn til HMS spørsmål, kostnader og tilgjengelighet. Komplekse systemer og utstyr som krever bred fagkompetanse, spisskompetanse og dyp prosessforståelse for å kunne ta riktige beslutninger. Utstyr og prosesser hvor overførbare sanntidsdata er tilgjengelig. Spørsmål 9: Stiller innføring av IO krav til nye styringssystemer innenfor vedlikehold? (Er for eksempel SAP tilstrekkelig eller utilstrekkelig? OPC?) Utvalgte svar fra operatører: IO stiller ikke spesielle krav til styringssystemer. SAP vil trolig kunne fungere innenfor et IO konsept. Vi benytter [systembetegnelse] og har lagt mye arbeid ned i oppgradering, tilpassing og utvikling av prosesser, informasjon, KPI er og rapporter. Det er videre lagt mye arbeid i utvikling av Viktige arbeidsprosesser som visualiserer den enkeltes funksjon. Større grad av TBV, og SAP påbygges med SAS [Statistical Analysis Software]. Utvalgte svar fra entreprenører: Styringssystemer som CMMS, RCM/RBI-verktøy, tekniske utstyrsdatabaser, dokumentasjon og lignende må kunne være tilgjengelig for samhandling mellom mange brukere man må i større grad dele informasjon. Styringssystemer må kunne kommuniseres og aksesseres over www for å kunne deles mellom interne og eksterne aktører. Sanntids dataregistrering av utstyrs- og komponenttilstand må i stor grad være tilgjengelig for alle relevante aktører. Spørsmål 10: Er det behov for andre typer indikatorer (for oppfølging av vedlikeholdet)? Utvalgte svar fra operatører: Vedlikeholdsstyring benytter KPI er for å visualisere effekt, effektivitet og fremdrift. I forbindelse med mer direkte kommunikasjon og planlegging av 14 dagers jobbpakker måles disse sammen med offshore den siste dagen i pakken. Vurderer KPI ene kontinuerlig.

14 13 Utvalgte svar fra entreprenører: Utstrakt bruk av on-line sanntids dataregistrering gir mulighet for aggregerte tilstandsindikasjoner for mer strategisk drifts og vedlikeholdsplanlegging. Utstrakt bruk av on-line sanntids prosessdataregistrering øker muligheten for etablering av termodynamiske tilstandsmodeller og indikatorer for virkningsgrad, energiforbruk og belastning. Oppsummering av svarene: Svarene på de overordnede spørsmålene er forholdsvis sammenfallende for operatørene og entreprenørene med unntak av spørsmål 1 og 2 (og i noen grad også 6 og 7). 1. Ifølge operatørene er deres mål med IO innfridd så langt, mens entreprenørene etterlyser bedre deling av gevinster så vel som risiko. 2. Operatørene anser at de er godt på vei med innføring av IO, mens entreprenørene ønsker et tettere samarbeid mellom operatører og leverandører. 3. Investeringer er gjort blant annet med hensyn til samhandlingsrom, instrumentering og sensorer for tilstandsovervåking, samt infrastruktur for overføring og behandling av sanntidsdata. 4. Kompetansekravene til vedlikeholdspersonell er i liten grad endret som følge av innføring av IO. 5. Det er vanskelig å kvantifisere effekten på HMS av innføring av IO innen vedlikeholdsfunksjonen. Operatører hevder at IO har medført bedre planlegging og prioritering, som igjen gir en bedre tilstand på utstyret, og dermed en positiv effekt på HMS. 6. Kommunikasjonen hos operatørene skjer gjennom faste møter i samhandlingsrom hvor også vedlikeholdsfunksjonen deltar (i større eller mindre grad i noen møter deltar hele den aktuelle fagdisiplinen offshore). Serviceselskap og leverandører deltar i noen grad i samhandlingsrommene. I andre tilfeller benytter entreprenørene seg av tradisjonelle metoder (e-post, telefon, osv). 7. Vedlikeholdsfunksjonen er etter innføring av IO organisert slik at mesteparten av planleggingen gjøres på land, og utførelsen offshore. Notifikasjoner gjennomgås og prioriteres i samhandlingsrom og bruk av videokonferanse i havet og på land. Det er i noen grad økt bruk av kampanjebasert vedlikehold. 8. IO er blant annet aktuelt for roterende maskineri, fiskalmålingsutstyr, ventiler og rørsystemer. IO er først og fremst viktig for utstyr hvor hurtige og riktige beslutninger er kritisk med hensyn til HMS, kostnader og tilgjengelighet, og hvor overførbare sanntidsdata er tilgjengelig. 9. IO stiller ikke spesielle krav til styringssystemene ut over at de må kunne være tilgjengelig for samhandling mellom mange brukere. 10. Andre typer indikatorer for oppfølging av vedlikeholdet kan være aggregerte tilstandsindikasjoner og indikatorer for virkningsgrad, energiforbruk og belastning (basert på prosessdata brukt i termodynamiske tilstandsmodeller).

15 14 3 Nye arbeidsprosesser og samarbeidsformer 3.1 Forholdet hav, land En betydelig større andel av planleggings- og innkjøpsaktivitetene vil bli overført fra sokkelen til støtteapparatet på land. (OLF, 2003, s. 23). Spørsmål: Hvordan er arbeidsdelingen mellom hav og land med hensyn til vedlikeholdsstyring blitt endret som følge av IO? (2.3) Hvilke sokkelaktiviteter knyttet til vedlikehold har dere flyttet til land som følge av innføring av IO? (6.2) Utvalgte svar fra operatører: Planlegging gjøres i stor grad på land. Onshore Operations & Maintenance Supervisor (OMS) i OOC avlaster offshore OMS. Dette gir mer tid for offshore leder å være ute i felt. Offshore har utøvende ansvar for 2 ukers plan (planer utarbeidet i fellesskap) og dagsplaner. Onshore er ansvarlig for 6 ukers, 3 måneders, år og 2 årsplaner (8Q planer). Planlegging og prioritering av vedlikehold, administrative oppgaver, teknisk beslutningsstøtte, avvikshåndtering. Administrative oppgaver for styring av vedlikehold (OMS onshore). Logistikk og maritim koordinering. Utvalgte svar fra entreprenører: Uendret Ikke relevant Oppsummering av svarene: Operatørene har som følge av IO flyttet noen av sine administrative oppgaver fra hav til land, som deler av vedlikeholdsplanleggingen. Entreprenørene har ikke endret på arbeidsdelingen mellom hav og land som følge av IO. 3.2 Forholdet operatør, serviceselskap, leverandør Arbeidsdelingen mellom hav og land vil bli endret, og virtuelle team bestående av personell fra operatører, serviceselskaper og leverandører vil bli etablert. (OLF, 2003, s. 8).

16 15 Spørsmål: Hvilke virtuelle team bestående av personell fra operatører, serviceselskaper og leverandører har blitt etablert innenfor vedlikeholdsstyring? (2.4) Hvordan har utviklingen vært mht. arbeidsdeling med serviceselskaper og ekstern ekspertise innenfor vedlikeholdsområdet etter innføring av IO? (6.10) Utvalgte svar fra operatører: [Navngitte leverandører] knyttet til vedlikehold og modifikasjoner. Bruker samhandlingsverktøy aktivt og har egne onshore senter. Andre team etter behov. På våre beste felt: Tilstandskontroll TRM, fiskalmåling, SAS (safety and automation systems). Analyseteam for rotårsaksanalyse. Fiskalmåling: Har ikke egne team men servicepersonell kan gis tilgang til systemene via nettet og på denne måten bistå med diagnose og feiloppretting. Liten endring. Som følge av IO er arbeidsdelingen mellom selskapet og serviceleverandører mer effektivt. Spesialistfunksjonene er lettere tilgjengelig. Utvalgte svar fra entreprenører: Ingen i forbindelse med våre vedlikeholdskontrakter. Leverandørleddet synes lite involvert. Har ikke innført IO i forbindelse med forebyggende eller korrigerende vedlikehold. Oppsummering av svarene: Oppfatningen av forholdet operatør, serviceselskap, leverandør spriker ganske betydelig, spesielt mellom operatører og entreprenører. Noen operatører henviser til eksempler på virtuelle team som er opprettet, uten at arbeidsdelingen nødvendigvis er blitt endret ut over at spesialistene er blitt lettere tilgjengelig. Entreprenørene ser ingen endringer og synes de blir for lite involvert. 3.3 Operasjonssentra Operatører og serviceselskaper er i ferd med å utvikle et nettverk av landbaserte operasjons- og ekspertsentra som vil understøtte denne utviklingen. (OLF, 2003, s. 10). Spørsmål: Har dere etablert (eller har dere konkrete planer for å etablere) operasjonssenter på land som ivaretar vedlikeholdsoppgaver? (7.7)

17 16 Utvalgte svar fra operatører: Onshore Operations Center (OOC) siden 2004, Onshore Project Center (OPC) siden Disse er i stadig utvikling. Ja. Utvalgte svar fra entreprenører: Ja, vi har planer for å etablere. Har prøvd forskjellige løsninger i mindre skala. Dette er avhengig av kundens ønske om større vedlikeholdsansvar overført til vedlikeholdskontraktør. Oppsummering av svarene: Oljeselskapene har etablert operasjonssenter på land som også ivaretar vedlikeholdsoppgaver. Entreprenørene har planer om å etablere operasjonssenter, men dette er i noen grad avhengig av vedlikeholdskontraktene (omfang av vedlikeholdsansvar). 3.4 Kampanjevedlikehold, spesialistteam, flerfaglige team Mye av drivkraften for endringene i driftsform særlig for eldre felt i en sen produksjonsfase ligger i at større deler av vedlikeholdet av produksjonsutstyret og brønnene vil bli utført i kampanjer som vil bli samordnet mellom flere felt. (OLF, 2003, s. 23). Scenario 2010: Driftssentrene består av integrerte felt- og spesialistteam. (OLF, 2003, s. 27). Spørsmål: I hvilken utstrekning har dere tatt i bruk kampanjevedlikehold ved innføring av IO? (6.7) Har dere etablert (eller har dere konkrete planer for å etablere) spesialistteam for vedlikehold og modifikasjon av anlegg (og som støtter flere felt?) (7.8) Utvalgte svar fra operatører: Hadde et utstrakt kampanjekonsept før IO. Bedre planleggingsverktøy nå. Vi har i forbindelse med innføring av IO i vedlikehold ikke endret strategi for kampanjebasert vedlikehold. Per i dag utføres kampanjebaserte aktiviteter i hovedsak innen inspeksjon, maling og utskifting/vedlikehold av ventiler. Under planlagte SHDN perioder gir imidlertid IO muligheten for å kjøre flere av funksjonene rundt ledelse og planlegging fra land. Dette ble med hell utført i SHDN i Det er gjennom virtuelle samhandlingsverktøy et bredt spekter av spesialistteam. Disse finnes etablert både på anlegg og på tvers av felt.

18 17 Modifikasjon, drift og spesialisert vedlikehold, gjennom blant annet OPC og OOC. Sannsynlig videreutvikling innen vedlikehold, samt drilling og produksjon. Utvalgte svar fra entreprenører: Høsten 2006 ble det innført kampanjebasert KV arbeid på [ ]feltet. På [ ]feltet er det kampanjearbeid både for KV og modifikasjonsarbeid, og slik har det vært i mange år. Men vi kan ikke se at dette har noe med eventuell innføring av IO å gjøre. Vi har etablert spesialistteam innen alle disipliner som støtter flere felt og flere kunder. Oppsummering av svarene: Kampanjevedlikehold har vært tatt i bruk både før og etter innføring av IO, og er ikke nødvendigvis avhengig av eller knyttet til IO. Noen selskap har valgt å øke graden av kampanjebasert vedlikehold, mens andre har redusert graden av kampanjebasert vedlikehold. IO kan bidra til at planlegging av større kampanjer fra land blir mer effektiv. Spesialistteam for vedlikehold er etablert både hos operatører og entreprenører.

19 18 4 Innhenting og bruk av sanntidsinformasjon 4.1 Prosesser, metoder og verktøy Prosesser og verktøy for effektiv utnyttelse av økte datamengder i sanntid i operasjonelle beslutningsprosesser forventes å føre til betydelige endringer av dagens arbeidsprosesser og driftsformer. (OLF, 2003, s. 8). Spørsmål: Hvilke prosesser og verktøy for effektiv utnyttelse av sanntids vedlikeholdsdata har blitt utviklet og tatt i bruk i forbindelse med innføring av IO? (2.1) Har dere forbedret prosessen for innsamling, kvalitetskontroll og tilgjengeliggjøring av vedlikeholdsdata etter innføring av IO? (4.4) Utvalgte svar fra operatører: Tilstandsovervåking TRM, fiskalmåling, timetellere, CMR/PMR (critical maintenance report). Automatisk generering av Y3 (automatisk overføring fra Posty til SAP). Innføring av AT (arbeidstillatelse) i SAP. Fiskalmåling har fått utviklet software for tilstandsbasert vedlikehold. Systemene baserer seg blant annet på dobbel instrumentering og sammenligning av disse. Systemene SOIL (X-Hydro) og Statoil at Plant muliggjør full tilgang til tilstandsovervåking og sanntidsdata fra land via brannvegger. Samhandlingsrom, videokonferanse i stor skala, Visiwear. Prosessering (analyse og diagnostikk) av sanntidsdata på maskineri. Information Management System. Drift/vedlikehold, logistikk og planlegging for hele [feltet] er samlokalisert til et operasjonssenter for å styre og koordinere aktiviteter for hele feltet. Integrert planlegging. SAP/SAS. I liten grad. Vi har i forbindelse med IO forbedret oppløsningen av sanntidsdata samtidig med forbedret historiske data med høy oppløsning. Utvalgte svar fra entreprenører: I noen grad benyttes data, og da i form av tilgang til korrosjonsinformasjon og produksjonsdata som kan påvirke degradering av rørsystemene. I våre vedlikeholdskontrakter har vi generelt ikke tilgang til sanntids vedlikeholdsdata som vi forholder oss til. I forbindelse med modifikasjonsoppdrag er concurrent design prosesser tatt i bruk, der prosjekteringsorganisasjonen på land involverer både kundeorganisasjonen og offshoreorganisasjonen. Mangel på tilgjengelige data er et problem. Vi er i ferd med å gå inn i et prosjekt for bedre innsamling av operasjonelle data og overvåking av operasjoner fra land. Med tiden ønskes også en større grad av styring av operasjoner fra land. Spesielt ses det på systemer som kan gjøre at ekspertene sitter på land og kun operatørene er offshore. Her er det behov for kompetansebygging for å gjøre operatørene mer flerfaglige, samt

20 19 organisasjonsmessige og kommersielle utfordringer. (Dagens rotasjonsordninger og kontrakter gir kun betaling for offshore funksjoner.) En praktisk utfordring vi til stadighet støter på er vanskeligheter med datakommunikasjon på tvers av operatørens ITsystemer og våre IT-systemer. Det å få lov til å koble vårt utstyr opp på operatøren sitt nett offshore for overføring/kommunikasjon med vårt nett på land er problematisk både for operatøren og for oss. Behovet for IT-sikkerhet i de enkelte organisasjonene står her i veien for både kunden sitt ønske og vårt ønske om større grad av integrering. Oppsummering av svarene: Det er utviklet og tatt i bruk en del prosesser (som bruk av samhandlingsrom og videokonferanse) og verktøy (som SAS i tillegg til SAP) i forbindelse med innføring av IO for å kunne utnytte vedlikeholdshistorikk mer effektivt. Det synes imidlertid ikke som man har kommet like langt med selve prosessen for innsamling/kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av vedlikeholdsdata. Spesielt er entreprenørene kritisk til manglende tilgang på data, og mener dette er et problem. Noe av dette skyldes IT-sikkerhetsmessige utfordringer (en av IO-medaljens baksider). Et annet problem er kontraktsmessige forhold som kun gir betaling for offshorefunksjoner. Dette gir ikke entreprenørene incentiver for å flytte funksjoner til land som følge av IO. 4.2 Nødvendig infrastruktur Oljeindustrien har i dag tilgang til intelligente sensorer, bredbåndsnett og internettbaserte databaser og applikasjoner for optimalisering og styring av flere av operasjonene til havs. (OLF, 2003, s. 11). Spørsmål: Har dere tatt i bruk feltbussteknologien for instrumentering av utstyr for vedlikeholdsformål? Gi eksempler. (3.7) I hvilken grad har dere tatt i bruk trådløse nett til overføring av vedlikeholdsdata (eller har konkrete planer for dette)? (7.3) Utvalgte svar fra operatører: Nei. HART har blitt brukt i mange år (både kommunikasjon og diagnose). Nei, ikke foreløpig. Installert trådløst nettverk i bruk med Visiwear, Task tracker, Hart kommunikasjon. Trådløst nettverk til prototype for vibrasjonssensorer. Fremtidige planer for å utvide dette mot annen instrumentering vurderes for [felt 1] og [felt 2]. På [felt 2] FLP har vi trådløst netteverk mot [felt 2] for overvåking av generatorer, CCTV overføring. Utvalgte svar fra entreprenører: Nei. Imidlertid anbefales teknologien i ny design for våre kunder som i sin tur vurderer behov og implementering.

21 Er ikke tatt i bruk, men utviklingsprosjekt innen bruk av RFID pågår. Mobilt VisiWear (CCTV) tatt i bruk. Venter på at kunder bygger ut WiFi. Oppsummering av svarene: Utbygging av bredbåndsforbindelse på norsk sokkel har kommet langt. Når det gjelder feltbussteknologien er denne foreløpig tatt lite i bruk, mens utbygging av trådløse nettverk om bord på innretningene varierer sterkt, noe som blant annet påvirker nytteverdien av VisiWear (håndholdt videokamera for trådløs overføring av lyd og bilder fra felt/prosessområder). 4.3 Tilstandsovervåking (instrumentering/sensorer) Det finnes instrumenter for måling av tilstand og status for brønner, prosessanlegg og utstyr, og løsninger for sanntidsanalyse av måleresultatene. (OLF, 2003, s. 11). I og med at flere eldre plattformer har eller vil bli modifisert, vil ny teknologi også kunne komme til nytte på eldre plattformer, som i utgangspunktet ofte har en lav instrumenteringsgrad og kontrollsystemer som kan være år gamle. (OLF, 2003, s. 17). Spørsmål: Hvilke nye instrumenter (etter innføring av IO) benytter dere for måling av tilstand og status for prosessanlegg og utstyr for vedlikeholdsformål? (3.3) Har dere instrumentert de fleste kritiske systemer og utstyrskomponenter på deres eldre felt (eller har konkrete planer for dette)? (7.4) Utvalgte svar fra operatører: Eksempel: Vibrasjonsmålinger (trådløse, rimelige). Instrumentering på roterende maskineri. På [felt] er det lagt mye vekt på instrumentering. Jobber med prosjekt knyttet til trådløs instrumentering. Trådløse transmittere til monitoreringsformål er tatt i bruk i begrenset grad. Sanddeteksjon. Installert ekstra transmittere for brønnovervåkning av gamle brønner. Smarte transmittere og ventilstyringer i felt. Kritiske systemer og utstyrskomponenter er under kontinuerlig forbedring av instrumentering for å kunne oppnå tilstandsbasert vedlikehold. Gradvis oppgradering og endring fra switcher til transmittere. Utvalgte svar fra entreprenører: VisiWear CCTV (ubetydelig brukt da operatørene har få WiFi installasjoner). Faced array (ultralydsensor). Remote Field Testing (RFT). Dette er en Eddy current basert etteranalyse av store datamengder. Termografi.

22 Ikke relevant. Oppsummering av svarene: Det er tatt i bruk en rekke nye instrumenter/sensorer og lignende for å kunne samle inn data som sier noe om tilstanden til utstyr og systemer. Dette gjelder først og fremst på nye innretninger, men det arbeides også kontinuerlig med å forbedre muligheten for tilstandsbasert vedlikehold på eldre innretninger.

23 22 5 Effekt av IO på vedlikehold 5.1 Vedlikeholdsplanlegging edrift vil bidra til at miljøene på sokkel og land kan utveksle kvalitetssikrede data i sanntid og kommunisere raskere og bedre, og derved effektivisere planleggings- og samarbeidsprosessene som tradisjonelt har vært sekvensielle og tidkrevende. (OLF, 2003, s. 9). Spørsmål: Har vedlikeholdsplanleggingen blitt effektivisert gjennom utveksling av kvalitetssikrede data i sanntid mellom hav og land? (2.7) Utvalgte svar fra operatører: Edrift med sanntidsdata på land bidrar til å øke hastigheten/kontinuiteten i arbeidet på tvers av skiftene offshore/land. I begrenset grad for selve planleggingen (møter). Utvalgte svar fra entreprenører: Ikke for våre vedlikeholdskontrakter sitt arbeidsomfang, som hovedsakelig er knyttet opp mot vedlikehold av statisk utstyr (rør, struktur og trykktanker). Oppsummering av svarene: Operatørene har i stor grad flyttet vedlikeholdsplanleggingen til land og tilgangen på sanntidsdata effektiviserer dette arbeidet. Noen selskap mener imidlertid at tilgangen på sanntids vedlikeholdsdata i begrenset grad påvirker selve planleggingen/planleggingsmøtene. Entreprenørene har ikke merket noen effekt av utveksling av sanntids vedlikeholdsdata mellom hav og land på deres vedlikeholdsplanlegging. 5.2 Sokkelorganisasjonen Effekten forventes å være en betydelig avlastning av sokkelorganisasjonen, bedre prioritert vedlikehold, mer automatisert og optimalisert drift, og redusert nedetid på utstyret. (OLF, 2003, s. 15). Spørsmål: Hvilke arbeidsoperasjoner innenfor vedlikehold har dere flyttet fra sokkel til land, og har dere erfart utfordringer knyttet til dette i ettertid (uforutsette konsekvenser)? (6.5)

24 23 Utvalgte svar fra operatører: Landbasert vedlikeholdsingeniør og produksjonsledere (ODK). Ref. svar i 6.2 (For [felt 2] er planlegging og jobbpakking for vedlikehold flyttet til land. [felt 1] organisasjonen er tilsvarende satt opp fra starten.) Vi har så langt ikke erfart noen uforutsette konsekvenser av dette. Utvalgte svar fra entreprenører: Vi har ikke flyttet arbeidsoperasjoner innenfor vedlikehold fra offshore til land. Oppsummering av svarene: Operatørene har flyttet administrative oppgaver som deler av vedlikeholdsplanleggingen til land uten at de har erfart noen uforutsette konsekvenser av dette. Entreprenørene har så langt ikke flyttet arbeidsoperasjoner innenfor vedlikehold fra offshore til land. 5.3 Omfang av vedlikehold Analyser av enkelte felt i haleproduksjonsfasen viser at timeforbruket kan reduseres betydelig ved økt automatisering, modifisering av utstyr med stort vedlikeholdsbehov og overføring av arbeidsoppgaver til land, samtidig som kravene til sikkerhet, ytre miljø, arbeidsmiljø og beredskap fullt ut kan ivaretas. (OLF, 2003, s. 9). Scenario 2010: Reduksjon av arbeidsmengden offshore knyttet til planlegging og administrasjon og omleggingen av drifts- og vedlikeholdskonseptene basert på omfattende fjernmonitorering og tilstandsovervåking har bidratt til at bemanningen til havs totalt sett er redusert med mer enn 50% ift for sammenlignbare operasjoner. (OLF, 2003, s. 28). Spørsmål: Kan dere gi eksempler på innretninger hvor timeforbruket innen vedlikehold er redusert betydelig som følge av modifisering av utstyr med stort vedlikeholdsbehov, og/eller overføring av arbeidssoppgaver innen vedlikehold til land, som følge av IO? (2.5) Hvor store bemanningsreduksjoner har dere erfart som følge av omlegging av vedlikeholdskonseptene (sammenlignet med 2003)? (Har dere i noen tilfeller erfart bemanningsøkning?) (7.16) Utvalgte svar fra operatører: Nei, ingen spesielle ifm. IO når det gjelder modifisering av utstyr. I forbindelse med overføring av arbeidsoppgaver fra hav til land har timeforbruket offshore blitt redusert, spesielt innen modifikasjoner og overflatebehandling. Tilstandsbasert vedlikehold har ført til store besparelser på tid og kost på overhaling av roterende utstyr. (Igangsatt før IO).

25 Logistikk og maritim virksomhet er flyttet onshore. Videre har man redusert offshore reiser ved blant annet å benytte VisiWear. Ingen endring. Optimal bemanning offshore i dag. Utvalgte svar fra entreprenører: Det har vært noe utskifting fra karbonstål til edlere materialer på rørsystemer, dette har ført til redusert inspeksjonsvolum. Systemer med isolasjon har blitt avisolert permanent, dette medfører redusert behov for inspeksjonsoppfølging. Men begge disse eksemplene har ikke noe med IO å gjøre. Kan ikke besvares. Oppsummering av svarene: Omfanget av vedlikehold har i liten grad blitt redusert som følge av innføring av IO, selv om timeforbruket offshore for noen operatører har gått ned ved å flytte arbeidsoppgaver til land. Modifikasjoner av utstyr som har resultert i mindre behov for vedlikehold, er imidlertid ikke knyttet til IO. Bemanningsreduksjoner offshore som følge av innføring av IO er i liten grad tallfestet, og bemanningsreduksjoner er spesielt vanskelig å påvise når hav og land betraktes under ett. (Dette er et såpass følsomt tema at noen operatører har valgt å ikke besvare spørsmålet om erfarte bemanningsreduksjoner.) 5.4 Nedetid Effekten forventes å være en betydelig avlastning av sokkelorganisasjonen, bedre prioritert vedlikehold, mer automatisert og optimalisert drift, og redusert nedetid på utstyret. (OLF, 2003, s. 15). Spørsmål: Har dere fått redusert nedetid på utstyr som følge av innføring av IO? Gi eksempler. (Har dere erfart tilfeller med økt nedetid, for eksempel som følge av feil på sensorer eller annen instrumentering?) (5.3) Utvalgte svar fra operatører: For [felt 1] er det for tidlig å konkludere med redusert nedetid. For [felt 2] er det ikke verifisert redusert nedetid pga. IO. Økt fokus og bruk av systemer som PI er antatt å ha medført redusert nedetid. Økt nedetid er ikke erfart. Overvåking av roterende utstyr har gitt redusert nedetid og bedre planlegging/jobbgjennomføring.

26 25 Utvalgte svar fra entreprenører: Vi har ingen statistikk på dette. Har ikke eget utstyr. Oppsummering svarene: Det er vanskelig å gi konkrete eksempler på verifisert redusert nedetid. Et unntak er roterende utstyr, som følge av overvåking av dette utstyret. Her angis det at nedetiden er redusert, uten at dette er tallfestet.

27 26 6 Viktige framtidige planer Spørsmål: Hvilke viktige framtidige planer har dere for bruk av IO i vedlikeholdsstyring? (8.2) Svar fra operatører: Integrasjon av data for å gjøre informasjon lett tilgjengelig. Økt bruk av IO for å optimalisere og videreutvikle vedlikeholdsstyringen bl.a. nye onshore senter for overvåking av utstyr, lengre integrert planleggingsvindu. Videreutvikle nåværende løsning. To områder fremheves: - Bruk av IO i forbindelse med gjennomføring av modifikasjoner og vedlikehold mot V&M / ISC (Integrated Services Contract) kontraktor. Bruk av IO for å utvikle og optimalisere tilgjengelighet og pålitelighet på anleggene. Svar fra entreprenører: Vi ønsker å benytte IO innen flere områder: 1) Tilgang til videobilder fra håndholdt kamera ute i anlegget, men dette betinger at oljeselskapene bygger ut nettverksdekning innen plattformens prosess, og utstyrsområder på eldre plattformer som har de største vedlikeholdsbehovene. Vi vil kunne assistere oljeselskapene med en slik nettutvidelse. 2) Vi arbeider med et forretningskonsept kalt TIMS (Technical Integrity Management Services). Dette er nylig presentert for Ptil. Innen dette området ønsker vi større tilgang til driftsdata som kan være av interesse ved vurdering av anleggets tilstand. Vi utvikler og tilbyr programvare og system: Flow Manager for visualisering og optimalisering av subsea produksjon. Condition Performance Monitoreringsystem for å monitorere og eventuelt avdekke feil eller mangler på subsea utstyr. RMS (Riser monitoring and management system) for å monitorere belastninger i risersystem og dermed gi anbefalinger til bruk og vedlikehold. Oppsummering av svarene: De framtidige planene varierer noe, men bedre tilgjengeliggjøring og utnyttelse av sanntidsinformasjon nevnes av flere.

Nye måter åjobbe på i IO. Hvilken betydning har det for sikkerhet og arbeidsmiljø?

Nye måter åjobbe på i IO. Hvilken betydning har det for sikkerhet og arbeidsmiljø? Nye måter åjobbe på i IO. Hvilken betydning har det for sikkerhet og arbeidsmiljø? Det spørs! Bjørn Emil Madsen & Pål Næsje, Gunnar Lamvik, Kari Skarholt, Hans Torvatn INTEGRERTE OPERASJONER: MÅLET ER

Detaljer

Det norske i vekst i Trondheim

Det norske i vekst i Trondheim Det norske i vekst i Trondheim 04.04.2013 Erling Ronglan Driftsforberedelser for Ivar Aasen Det norske oljeeventyret http://youtu.be/ll2m2go8i9a Det norske oljeeventyret fortsetter... 2 DETNORSKE Hovedkontor

Detaljer

SINTEF A23398 - Åpen Forfatter SINTEF Teknologi og samfunn Oppdragsgiver:

SINTEF A23398 - Åpen Forfatter SINTEF Teknologi og samfunn Oppdragsgiver: - Åpen Rapport RNNP*-vedlikeholdsindikatorer Erfaringer knyttet til kvaliteten av innrapporterte vedlikeholdsdata Forfatter Knut Øien *Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 200000 180000 160000 Antall

Detaljer

Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel

Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel Semsudin Leto, sjefingeniør Vi skal snakke om Vedlikehold og sikkerhet Bakgrunn for og hensikt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med styring av vedlikehold på Brage 001055005 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe

Detaljer

Kostoptimalt vedlikehold av roterende elektrisk maskineri. Linn Cecilie Moholt Karsten Moholt AS

Kostoptimalt vedlikehold av roterende elektrisk maskineri. Linn Cecilie Moholt Karsten Moholt AS Kostoptimalt vedlikehold av roterende elektrisk maskineri Linn Cecilie Moholt Karsten Moholt AS Linn Cecilie Moholt KARSTEN MOHOLT AS STUDIER & ENGINEERING TILSTANDSKONTROLL FELTSERVICE VERKSTEDER KJERNEOMRÅDER

Detaljer

Programseminar for Olje og Gass i Norges forskningsråd Integrert produksjonsstyring; utstyrsbehov og teknologiske nyvinninger

Programseminar for Olje og Gass i Norges forskningsråd Integrert produksjonsstyring; utstyrsbehov og teknologiske nyvinninger Integrert produksjonsstyring: Integrert styring fra reservoar til marked (E-Felt) - OG21 beskrivelse: Et viktig grunnlag for optimale beslutninger er å integrere dynamiske reservoar-, utstyr- og forretningsmodeller.

Detaljer

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Hilde-Karin Østnes

Begrenset Fortrolig. T-1 Hilde-Karin Østnes Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsynsaktivitet med nye arbeidsprosesser innen bore- og brønnaktiviteter med bruk av IKT Aktivitetsnummer 999059 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

NFOGM temadag 16.mars 2007 IOE BP. Sidsel E. Corneliussen

NFOGM temadag 16.mars 2007 IOE BP. Sidsel E. Corneliussen NFOGM temadag 16.mars 2007 IOE BP Sidsel E. Corneliussen IOE: = Integrated Operation Environment = samhandling Agenda Mål og forventninger Nødvendige endringer Status i dag Fremtid Verdier knyttet til

Detaljer

Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser

Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptil 08.11.2010 1 Vi skal snakke om Bakgrunn og hensikt Fremgangsmåte og begrensninger Resultater (utdrag) - Oppsummering

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker. Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Jorunn E. Tharaldsen, Odd Tjelta, Rolf H.

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker. Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Jorunn E. Tharaldsen, Odd Tjelta, Rolf H. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsynsaktivitet med styring av vedlikehold på Statfjord C uke 45 2011 Aktivitetsnummer 001037014 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med vedlikeholdsstyring på Mongstad 001902019 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Deltakere i revisjonslaget Hilde Karin Østnes, Hans Spilde, Semsudin Leto, Ola Heia 15.3.2010

Deltakere i revisjonslaget Hilde Karin Østnes, Hans Spilde, Semsudin Leto, Ola Heia 15.3.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med styring av vedlikehold i Aker Well Service AS 354000004 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig o Strengt fortrolig

Detaljer

Vedlikeholdsstyring ved aldring Største utfordringer for redere

Vedlikeholdsstyring ved aldring Største utfordringer for redere Vedlikeholdsstyring ved aldring Største utfordringer for redere Vedlikeholdsseminar 5. november 2009 11/4/2009 1 Innhold: Systemer som representerer de største utfordringene Aldringsmekanismer som gir

Detaljer

Forum for Human Factors in Control (HFC)

Forum for Human Factors in Control (HFC) Forum for Human Factors in Control (HFC) Stig Ole Johnsen SINTEF 16/2-2006 1 HFC-forum - visjon og hovedoppgave Human Factors in Control : Kompetanseforum for bruk av Human Factors (HF) innen samhandling,

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2010

Offshore Strategikonferansen 2010 Offshore Strategikonferansen 2010 En sokkel i omstilling fra få store til mange små prosjekter. Hvordan møter Bjørge utfordringen på gjennomføring, pris og kvalitet? Bjørge ASA Omsetning 2008: 1.7 mrd

Detaljer

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes?

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Tromsø 07.10.2010 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Integrerte Operasjoner i Petroleumssektoren

Integrerte Operasjoner i Petroleumssektoren Integrerte Operasjoner i Petroleumssektoren Arbeidsdeling, samhandling og ny teknologi Grete Rindahl, Forskningsleder Litt om tema for kvelden MTO og laboratoriene Integrerte operasjoner Ting vi driver

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Leif J. Dalsgaard

Begrenset Fortrolig. Leif J. Dalsgaard Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med styring av vedlikehold, driftsoppfølging, maritimt utstyr og systemer Aktivitetsnummer 411002003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Selskapspresentasjon Kristiansund 16.09.2010. Daglig leder Knut Bakka

Selskapspresentasjon Kristiansund 16.09.2010. Daglig leder Knut Bakka Selskapspresentasjon Kristiansund 16.09.2010 Daglig leder Knut Bakka PXO AS Service og kompetansebedrift som leverer tjenester og produkter for dokumentasjon, opplæring, visualisering og samhandling/io

Detaljer

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor

Detaljer

Selskapene oppfordres til å vurdere og følge opp følgende tiltak:

Selskapene oppfordres til å vurdere og følge opp følgende tiltak: Selskapene oppfordres til å vurdere og følge opp følgende tiltak: 1. Arbeidsplanlegging / arbeidsutførelse/ lederansvar 2. Kunnskap/ / lederansvar 3. Kunnskap/ 4. Kunnskap/ (M/O) 5. Styringssystemer 6.

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med AS Norske Shell (sokkelvirksomhet) - Elektriske anlegg og ansvarshavende for elektriske anlegg Aktivitetsnummer 005093021 Gradering Offentlig

Detaljer

Integrerte operasjoner i et HMS-perspektiv. Møte i Sikkerhetsforum 29.11.07 Eirik Bjerkebæk, prosjektleder IO

Integrerte operasjoner i et HMS-perspektiv. Møte i Sikkerhetsforum 29.11.07 Eirik Bjerkebæk, prosjektleder IO Integrerte operasjoner i et HMS-perspektiv Møte i Sikkerhetsforum 29.11.07 Eirik Bjerkebæk, prosjektleder IO Hva er integrerte operasjoner? Kjært barn har mange navn e-drift, e-fields, smart fields, intelligent

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Gunnar Dybvig

Begrenset Fortrolig. T-3 Gunnar Dybvig Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med selskapets oppfølging Wintershall Norge AS 028000002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Brønnkontroll Veien videre

Brønnkontroll Veien videre Brønnkontroll Veien videre Stavanger 16 17 September 2011 Oddvar Midttveit Senior Vedlikeholdsingeniør Kjapt om EngMa AS Etablert: Mai 2010 Ansatte: 4 (6 fra 1.nov -11) Erfaring: Ca. 100 år samlet relevant

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Hilde-Karin Østnes

Begrenset Fortrolig. T-3 Hilde-Karin Østnes Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsaktivitet med nye arbeidsprosesser innen bore- og brønnaktiviteter Aktivitetsnummer 999059 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Offshore Instrumering 12.-13. juli 2007 OSF DISCOS til SAS Bytte av kontrollsystem på Oseberg Feltsenter. Gunnar Flakstad Norsk Hydro

Offshore Instrumering 12.-13. juli 2007 OSF DISCOS til SAS Bytte av kontrollsystem på Oseberg Feltsenter. Gunnar Flakstad Norsk Hydro Offshore Instrumering 12.-13. juli 2007 OSF DISCOS til SAS Bytte av kontrollsystem på Oseberg Feltsenter Gunnar Flakstad Norsk Hydro Erfaring fra DISCOS til SAS prosjektet Oseberg feltsenter Proskjektet

Detaljer

Gjeldende krav til vedlikeholdsstyring er særlig gitt i aktivitetsforskriften og styringsforskriften.

Gjeldende krav til vedlikeholdsstyring er særlig gitt i aktivitetsforskriften og styringsforskriften. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av vedlikehold i Baker Hughes Norge Aktivitetsnummer 350000004 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Hvordan vi arbeider med Human Factors Dordi Høivik rådgiver ergonomi og human factors T&P ANT HMS teknologi Thor Inge Throndsen sjefingeniør

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Reidar Sune, Oddvar Øvestad, Leif J Dalsgaard 5.7.2011

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Reidar Sune, Oddvar Øvestad, Leif J Dalsgaard 5.7.2011 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynsrapport - logistikk og konstruksjonssikkerhet Songa Dee 415001001 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Hilde-Karin Østnes

Begrenset Fortrolig. T-3 Hilde-Karin Østnes Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsaktivitet med BP Norge sin oppfølging av nye arbeidsprosesser innen bore- og brønnaktiviteter Aktivitetsnummer 999059 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Tilsyn fra Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2009

Tilsyn fra Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2009 Tilsyn fra Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2009 Wenche Svingen, Yrkeshygieniker This presentation includes forward-looking statements. Actual future conditions (including economic conditions,

Detaljer

Introduksjon Bakgrunn

Introduksjon Bakgrunn 1 Introduksjon Den foreliggende oppfinnelsen beskriver en metode for å presentere visuell informasjon relatert til et objekt eller struktur. Mer spesifikt er oppfinnelsen beskrevet ved en metode for å

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Asbjørn Ueland. Deltakere i revisjonslaget Bård Johnsen, Espen Landro og Asbjørn Ueland 9.10.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Asbjørn Ueland. Deltakere i revisjonslaget Bård Johnsen, Espen Landro og Asbjørn Ueland 9.10.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med instrumenterte sikkerhetssystemer Gullfaks A Aktivitetsnummer 001050024 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1.

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Statfjord C 001037026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Utkast samlet MØTEREFERAT 25/10-2006

Utkast samlet MØTEREFERAT 25/10-2006 Utkast samlet MØTEREFERAT 25/10-2006 SAK, FORMÅL Gruppediskusjon Kompetanseutvikling, hvor vil vi gå. HFC - forum for human factors in control TILSTEDE FRAVÆRENDE ORIENTERING Postadresse: 7465 Trondheim

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Revisjonsrapport Rapport

Revisjonsrapport Rapport Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med E.on Ruhrgas Norges (ERN) planlegging av brønn 31/8-1 Breiflabb. Aktivitetsnummer 026000002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 1: Hvem jobber i petroleumsvirksomheten om 15 år, hva kan de og hva må de kunne? Framtidsbilder/framtidsutfordringer:

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Alteren (SINTEF) og Terje Lie (RF), med bistand fra Paul Bang (Ptil) OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd

FORFATTER(E) Bodil Alteren (SINTEF) og Terje Lie (RF), med bistand fra Paul Bang (Ptil) OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 03 30 Foretaksregisteret: NO 948 007

Detaljer

Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv

Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv 29 24 33 6 6 5 25 7 6202 345 1 6203 31 35 26 8 2 6204 36 32 27 15 16 17 18 9 3 19 10 4 Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv 16 18 20 22 24 26 28 30 32 74 72 7120 7122 Aktør- og aktivitetsutvikling

Detaljer

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap NFLB-konferanse 09.02.2006 Terje W. Meldahl 2007-02-09 Prosjektet startet etter vellykket samarbeid med boreentreprenørene

Detaljer

Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med?

Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med? Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med? Hans Olav Sandbakken 25 mai 2010 1 Styringsdokument Kvalitetskultur YIT i Norge Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall ansatte: ca 3200 Landsdekkende med ca. 60

Detaljer

NFLB Generalforsamling. Aberdeen 26 28 September 2008

NFLB Generalforsamling. Aberdeen 26 28 September 2008 NFLB Generalforsamling. Aberdeen 26 28 September 2008 Statfjord. Statfjord ble funnet av Mobil i 1974 og den 1. januar 1987 overtok StatoilHydro operatøransvaret. Feltet er utbygd med produksjonsplattformene

Detaljer

B-ringroms monitorering i subsea brønner

B-ringroms monitorering i subsea brønner B-ringroms monitorering i subsea brønner Hilde Brandange Haga, Statoil Classification: Internal 2014-08-19 Mål og beskrivelse Utvikle og kvalifisere teknologi for kontinuerlig overvåking av trykk og temperatur

Detaljer

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører hovedinntrykk fra tilsynsserie Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes Vedlikeholdsstyring brønnservice hovedinntrykk fra tilsynsserie Bakgrunn

Detaljer

TESS Hose Management konseptet

TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management (THM) er et svært fleksibelt og avansert risikobasert vedlikeholdssystem for slanger. THM er et komplett konsept for vedlikehold av fleksible slanger

Detaljer

Vedlikeholdsstrategi for fremtidens nett. Åshild Helland Lyse Elnett AS

Vedlikeholdsstrategi for fremtidens nett. Åshild Helland Lyse Elnett AS Vedlikeholdsstrategi for fremtidens nett Åshild Helland Lyse Elnett AS Agenda Intern koordinering Vedlikeholds- og dokumentasjonsprosjektet i Lyse Langtidsplanlegging Hvor er vi i dag - og hvor vil vi?

Detaljer

Pilotprosjekt Nord-Norge

Pilotprosjekt Nord-Norge 2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...

Detaljer

Hvordan går det med den nye kunnskapsindustrien?

Hvordan går det med den nye kunnskapsindustrien? part of Aker Hvordan går det med den nye kunnskapsindustrien? Ptil Seminar 30 oktober 2008 Hans Christian von Krogh 2008 Aker Solutions OLF rapport 10.06.2008 Slide 2 2008 Aker Solutions part of Aker Grunnleggende

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Dynamisk risikostyring i petroleumssektoren. Øyvind Rideng

Dynamisk risikostyring i petroleumssektoren. Øyvind Rideng Dynamisk risikostyring i petroleumssektoren Øyvind Rideng Tema Portal for enkel tilgang til rigg- og risikoinformasjon for brukere Bruk av sanntidsdata til dynamisk risikostyring på rigg Verktøykasse for

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap og helikopteroperasjoner på Draugen Aktivitetsnummer 005093028 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RNNP Ergonomiseminar 16.10.12 Øyvind Lauridsen Bakgrunn for RNNP På slutten av 90 tallet hevdet fagforeningene at innsparinger gikk ut over sikkerheten på sokkelen

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn Regelverk Norsk olje og gass anbefalte retningslinje 002 2. Norsk olje og gass beslutningsprosess

Detaljer

Kostandskutt og Subsea teknologi

Kostandskutt og Subsea teknologi Kostandskutt og Subsea teknologi Stavanger 17. mars 2015 17. mars 2015 Kostnadskutt en miljørisiko? Introduksjon Asbjørn Bakken Tender & Account Manager, Production Performance Services - FMC Technologies

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

Camilla Knudsen Tveiten, stud Phd SINTEF/NTNU

Camilla Knudsen Tveiten, stud Phd SINTEF/NTNU 1 IO prinsipper i petroleumsnæringens organisasjoner forventninger og dagens virkelighet sett ut fra et risikobildeperspektiv Camilla Knudsen Tveiten, stud Phd SINTEF/NTNU Forventninger og dagens virkelighet

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet

OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet Industriseminar den 5. november Rune Fauskanger Leder av OLF Arbeidsgruppe 2 Formål med industriseminar den 5. november Presentasjon

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 ConocoPhillips Prosjekter i Norge Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 Tananger Storbritannia Norge Tor Eldfisk Embla Ekofisk Teesside Emden Tyskland Ekofisk-området 2 Ekofisk-området viktige

Detaljer

Konflikt mellom operatørens og kontraktørens prosedyrer?

Konflikt mellom operatørens og kontraktørens prosedyrer? engineering, inspection and offshore and energy industry. Konflikt mellom operatørens og kontraktørens prosedyrer? Torkel Fyrvik ESRA-seminar, Hurdal, 2010-06-08 Agenda Hvem er Axess Hvordan jobber vi?

Detaljer

LTLine på 800xA - tar eksisterende automasjonsinstallasjoner til en ny tid

LTLine på 800xA - tar eksisterende automasjonsinstallasjoner til en ny tid LTLine på 800xA - tar eksisterende automasjonsinstallasjoner til en ny tid Du kan ta det med deg Migrering av LTLINE fra SattLine til ABB 800xA er den enkleste og mest effektive veien til en ny og fremtidsrettet

Detaljer

2014 Kurskatalog. EDUCATIONAL SERVICES Maximise your Investment!

2014 Kurskatalog. EDUCATIONAL SERVICES Maximise your Investment! EDUCATIONAL SERVICES Maximise your Investment! 2014 Kurskatalog Gjør dine medarbeidere til en verdifull ressurs. Opplæring utgjør forskjellen! Hva om du kunne. Øke dine medarbeideres prestasjoner for bedre

Detaljer

Nytt verktøy for helhetlig dynamisk risikostyring på rigg. Øyvind Rideng

Nytt verktøy for helhetlig dynamisk risikostyring på rigg. Øyvind Rideng Nytt verktøy for helhetlig dynamisk risikostyring på rigg Øyvind Rideng Tema Portal for enkel tilgang til rigg- og risikoinformasjon for brukere Bruk av sanntidsdata til dynamisk risikostyring på rigg

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Hvor tidlig er tidlig nok?

Hvor tidlig er tidlig nok? 1 Hvor tidlig er tidlig nok? HMS i tidligfase av prosjekter Innlegg ved OD/NITO HMS konferanse Trondheim 19. Mars 2003 Sigve Knudsen Oljedirektoratet ODs målsetning 2 Fasemodeller 3 F modellen 4 5 Styringssløyfa

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Erling Egeland. Deltakere i revisjonslaget Eivind Sande, Liv Ranveig Nilsen Rundell og Erling Egeland 13.3.

Begrenset Fortrolig. T-3 Erling Egeland. Deltakere i revisjonslaget Eivind Sande, Liv Ranveig Nilsen Rundell og Erling Egeland 13.3. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med ExxonMobil - driftstilsyn elektro på Jotun B 007027011 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider: 5 Dato: 2014-11-10

Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider: 5 Dato: 2014-11-10 Address: Cybernetica AS Leirfossveien 27 N-7038 Trondheim Norway Phone.: +47 73 82 28 70 Fax: +47 73 82 28 71 STUDENTOPPGAVER Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider: 5 Dato:

Detaljer

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Vi ser tre store trender innen Real Estate og Facilities Management,

Detaljer

Erfaringer og eksempler fra Nord-Europas største implementering av SAP BPC for konsolidering. Stig Skoglund Leading Consultant Statoil

Erfaringer og eksempler fra Nord-Europas største implementering av SAP BPC for konsolidering. Stig Skoglund Leading Consultant Statoil Erfaringer og eksempler fra Nord-Europas største implementering av SAP BPC for konsolidering Stig Skoglund Leading Consultant Statoil Teknologidrevet energiselskap - 30 300 ansatte i 42 land (2010) Egenproduksjon

Detaljer

OPPLÆRING E04 01.03.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA E03 02.02.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA A02 24.01.96 INTERN UTGAVE HBO ASO

OPPLÆRING E04 01.03.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA E03 02.02.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA A02 24.01.96 INTERN UTGAVE HBO ASO Side: 1 av 10 DOKUMENT TITTEL: OPPLÆRING LEVERANDØR OSLO HOVEDFLYPLASS AS E04 01.03.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA E03 02.02.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA A02 24.01.96 INTERN UTGAVE HBO ASO A01

Detaljer

Faglig nettverkstreff hos Borregaard AS i regi av IFEA Region Øst 31.10.2013. Bjørn Tore Thoresen

Faglig nettverkstreff hos Borregaard AS i regi av IFEA Region Øst 31.10.2013. Bjørn Tore Thoresen Faglig nettverkstreff hos Borregaard AS i regi av IFEA Region Øst 31.10.2013 Tilstandsbasert vedlikehold av reguleringsventiler Tilstandsbasert vedlikehold av reguleringsventiler Bjørn Tore Thoresen Historikk

Detaljer

Framtidens kontrollrom

Framtidens kontrollrom Framtidens kontrollrom Kl. 16.30 16.35 Kl. 16.35 16.55 Kl. 16.55 17.10 Kl. 17.10 17.25 Kl. 17.25 17.35 Velkommen. Praktisk informasjon. v/ Hanne Om Det norske og bakgrunn for oppgaven. v/erik Haugane Kontrollrom

Detaljer

2014 Kurskatalog. EDUCATIONAL SERVICES Maximise your Investment!

2014 Kurskatalog. EDUCATIONAL SERVICES Maximise your Investment! EDUCATIONAL SERVICES Maximise your Investment! 2014 Kurskatalog Gjør dine medarbeidere til en verdifull ressurs. Opplæring utgjør forskjellen! Hva om du kunne. Øke dine medarbeideres prestasjoner for bedre

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen.

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Revisjonsrapport etter tilsyn Fjerning av B11 003000023 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Aldring av passiv brannbeskyttelse Aldring av passiv brannbeskyttelse Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Aldring... I begrepet ALDRING legger vi her brannbeskyttelsens evne til å fungere over tid, dvs. motstå vær, vind, slitasje, tøff bruk etc.

Detaljer

Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider: 5 Dato: 2015-11-01

Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider: 5 Dato: 2015-11-01 Address: Cybernetica AS Leirfossveien 27 N-7038 Trondheim Norway Phone.: +47 73 82 28 70 Fax: +47 73 82 28 71 STUDENTOPPGAVER 2016 Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider:

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101407 (13) A1. (51) Int Cl.

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101407 (13) A1. (51) Int Cl. (12) SØKNAD (19) NO (21) 1407 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. G06T 3/00 (06.01) G06T 3/40 (06.01) G06T 3/60 (06.01) G09G /14 (06.01) G09G /397 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1407 (86) Int.inng.dag og søknadsnr

Detaljer

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008)

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Bakgrunn Ved bygging av prosessanlegg og innretninger har det tidligere oppstått uklarheter når det gjelder ansvar og koordinering av HMS arbeidet

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling. Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Ola Kolnes, Harald Olstad, Henrik Meling 15.12.

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling. Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Ola Kolnes, Harald Olstad, Henrik Meling 15.12. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med ivaretakelse av arbeidsmiljø, materialhåndtering og teknisk sikkerhet i tidlig design av 2/4 L Aktivitetsnummer 009018049 Gradering Offentlig

Detaljer

Vedlikeholds- og Modifikasjonskontrakter i Nordsjøen

Vedlikeholds- og Modifikasjonskontrakter i Nordsjøen Vedlikeholds- og Modifikasjonskontrakter i Nordsjøen Leverandørens muligheter og utfordringer i en V&M-kontrakt Daglig leder REINERTSEN AS avd. Bergen Arve Tjønn Rinde ERR as / TRR as (50/50%) ENGINEERING

Detaljer

Boring - fortid og nåtid, men hva med fremtiden?

Boring - fortid og nåtid, men hva med fremtiden? Status: Draft Boring - fortid og nåtid, men hva med fremtiden? Norsk Forening For Ledende Bore Og Brønnpersonell, Vinterkonferansen 2008 Sigve Hovda, Drilling & Well Manager, StatoilHydro 2 Historisk tilbakeblikk

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer