SINTEF A Åpen Forfatter SINTEF Teknologi og samfunn Oppdragsgiver:

Transkript

1 - Åpen Rapport RNNP*-vedlikeholdsindikatorer Erfaringer knyttet til kvaliteten av innrapporterte vedlikeholdsdata Forfatter Knut Øien *Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Antall merket ("tagged") utstyr totalt Antall "tag" som er klassifisert Antall "tag" klassifisert som HMS-kritisk SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet Oppdragsgiver:

2

3 Historikk DATO SBESKRIVELSE Utkast 1 Utkast Første utkast Andre utkast etter kommentarer fra Ptil Endelig 2 av 19

4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG Innledning Bakgrunn Hensikt Fremgangsmåte Sentrale begreper og definisjoner Forkortelser Rapportstruktur Innrapportering, involvering, systemer og rutiner Utfordringer med hensyn til kvaliteten av vedlikeholdsdataene Forslag til forbedring/endring for å forbedre kvaliteten av vedlikeholdsdataene SINTEFs vurderinger og anbefalinger Oppsummering Referanser av 19

5 SAMMENDRAG Historien har vist at vedlikehold er svært viktig, og at manglende eller mangelfullt vedlikehold har vært en medvirkende årsak til en rekke store ulykker. Samtidig er RNNP (risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet) et viktig verktøy for offshorenæringen for å beskrive status for HMS-tilstanden i norsk petroleumsvirksomhet. Basert på betydningen av vedlikeholdet, oppleves det som naturlig og viktig at grunnlaget for vedlikeholdsstyringen og statusen for utført vedlikehold inngår i RNNP. I 2009 ble derfor vedlikeholdsindikatorer inkludert i RNNP, og det har blitt samlet inn vedlikeholdsdata de tre siste årene (2009, 2010 og 2011) for produksjonsinnretninger og flyttbare innretninger til havs og for anlegg på land. Hensikten med dette prosjektet har vært å vurdere kvaliteten av innrapporterte vedlikeholdsdata med tanke på kontinuerlig forbedring av denne prosessen, slik at resultatene som presenteres i de årlige RNNPrapportene er så korrekte som mulig. Dette gjelder både grunnlaget for vedlikeholdsstyringen og statusen for utført vedlikehold. De vedlikeholdsindikatorer som benyttes i RNNP, er Beslutningsgrunnlaget for vedlikeholdsstyring 1. Antall merket ("tagged") utstyr totalt 2. Antall "tag" som er klassifisert 3. Antall "tag" klassifisert som HMS-kritisk 4. Klassifisering sist utført Statusen for utført vedlikehold 5. Antall timer FV 6. Antall timer KV 7. Antall timer modifikasjoner og prosjekt 8. Antall timer revisjonsstans 9. FV etterslep, antall timer totalt 10. FV etterslep, antall timer HMS-kritisk 11. KV utestående, antall timer totalt 12. KV utestående, antall timer HMS-kritisk Vurderingen av kvaliteten av innrapporterte vedlikeholdsdata ble gjort ved å avholde halvdagsmøter i perioden juni 2012 med seks utvalgte selskap. Generelt fremkom det ingen umiddelbare innvendinger fra selskapene mot noen av de eksisterende vedlikeholdsindikatorene. Det var heller ingen forslag til nye/andre indikatorer som "absolutt" burde vært tatt med, kanskje med unntak av totalporteføljen av korrigerende vedlikehold. Viktige momenter knyttet til innrapportering, involvering, systemer og rutiner som kom frem, var Rutiner for å fremskaffe data, er innarbeidet Varierende grad av manuelt arbeid For lite utstyr er merket og klassifisert (flyttbare innretninger) Mangelfull kvalitetssikring Mangel på kvalifisert personell og behov for opplæring 4 av 19

6 Utfordringer med hensyn til kvaliteten av vedlikeholdsdataene som ble påpekt, var For lave timetall kun rapportering av skrutid (flyttbare innretninger) Estimerte timetall ikke reelle timetall Antall arbeidsordrer (AO) ikke antall timer vedlikehold Misforståelse/manglende lesing av definisjonene Fortolkning av begrepet revisjonsstans for flyttbare innretninger Manglende servicerapporter fra underleverandører Globale vedlikeholdsstyringssystem krevende tilpasning til lokale forhold Forslag til forbedringer/endringer som fremkom, var Inkludere totalporteføljen av KV som indikator Vurdere nedetid som indikator Sikre registrering av timer ved mindre modifikasjoner Bruke RNNP-indikatorene aktivt internt og øke automatisert uthenting av data Erfaringsoverføring mellom innretninger I tillegg til at svakheter og misforståelser har blitt avklart, har SINTEF følgende anbefalinger: 1. Det enkelte selskapet må gjerne operasjonalisere indikatordefinisjonene i detalj tilpasset deres CMMS (computerized maintenance management system), men det vil alltid være forskjeller i CMMS og definisjoner/kriterier mellom selskapene som gjør at indikatorverdiene ikke vil være eksakt sammenliknbare på tvers av selskap. Derfor anbefales det at indikatordefinisjonene beholdes på det detaljeringsnivå de har i dag. 2. Det anbefales at operatørene tar en tydeligere pådriverrolle overfor de flyttbare innretningene når det gjelder innrapportering av vedlikeholdsdata til RNNP, både fordi forbedringspotensialet er størst blant de flyttbare innretningene, og fordi operatørene har et påseansvar. 3. Dersom man velger å gjøre endringer i det nåværende settet med vedlikeholdsindikatorer, kan det vurderes å innføre totalporteføljen av KV som indikator. 4. Nedetid anbefales ikke innført, fordi nedetid også kan skyldes andre faktorer enn vedlikehold. 5. Det anbefales at vedlikeholdsindikatorene gjøres mer tilgjengelig internt hos selskapene, og at de brukes aktivt. Aktiv bruk av RNNP-indikatorene internt vil gi økt motivasjon for rapportering av vedlikeholdsdata og kvalitetssikring av dataene, samt øke behovet for automatisert uthenting av data. 6. Som det fremgår av Meld.St. nr. 29 ( ), så har Ptil tatt en rekke initiativ for å forbedre vedlikeholdet. Det påpekes imidlertid at det er viktig å fortsette arbeidet med å forbedre beslutningsgrunnlaget for vedlikeholdsstyringen noe som dette prosjektet bidrar til. SINTEF anbefaler at Ptil fortsetter sitt arbeid med vektlegging av vedlikeholdsstyringen generelt og vedlikeholdsindikatorene spesielt, inklusive kvaliteten av disse. 5 av 19

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Vedlikeholdsstyring har vært et prioritert område for Petroleumstilsynet i mange år 1. Behovet for dette gjenspeiler seg både i det potensielle bidraget til storulykker og de mangler som blant annet har blitt påpekt i flere Stortingsmeldinger; nr. 7 ( ), nr. 12 ( ) og nr. 29 ( ). Historien har vist at vedlikehold er svært viktig, og at manglende eller mangelfullt vedlikehold har vært en medvirkende årsak til en rekke store ulykker. Samtidig er RNNP et viktig verktøy for offshorenæringen for å beskrive status for HMS-tilstanden i norsk petroleumsvirksomhet. Basert på betydningen av vedlikeholdet, oppleves det som naturlig og viktig at grunnlaget for vedlikeholdsstyringen og statusen for utført vedlikehold inngår i RNNP. I 2009 ble derfor vedlikeholdsindikatorer inkludert i RNNP, og det har blitt samlet inn vedlikeholdsdata de tre siste årene (2009, 2010 og 2011) for produksjonsinnretninger og flyttbare innretninger til havs og for anlegg på land. Petroleumstilsynet ønsker nå å se på erfaringene med innsamling av vedlikeholdsdata, og da spesielt med tanke på kvaliteten av de innrapporterte dataene. 1.2 Hensikt Hensikten med dette prosjektet har vært å vurdere kvaliteten av innrapporterte vedlikeholdsdata med tanke på kontinuerlig forbedring av denne prosessen, slik at resultatene som presenteres i de årlige RNNPrapportene, er så korrekte som mulig. Dette gjelder både grunnlaget for vedlikeholdsstyringen (for eksempel merking og klassifisering) og statusen for utført vedlikehold (for eksempel forebyggende og korrigerende vedlikehold, deriblant etterslep og utestående vedlikehold, også med tanke på HMS-kritisk utstyr). 1.3 Fremgangsmåte Vurderingen av kvaliteten av innrapporterte vedlikeholdsdata ble gjort ved å avholde halvdagsmøter i perioden juni 2012 med følgende utvalgte selskap: Statoil produksjonsinnretninger og landanlegg (Mongstad) ConocoPhillips produksjonsinnretninger BP produksjonsinnretninger 1 I den innledende presentasjonen til Ptil under møtene med selskapene ble det blant annet henvist til SINTEF-rapporter og tilsynsrapporter fra Ptil. Disse utgjør noe av grunnlaget som vedlikeholdsindikatorene er basert på. Disse rapportene er angitt i referanselista. 6 av 19

8 Saipem flyttbare innretninger Diamond flyttbare innretninger Stena flyttbare innretninger Selskapene har på forhånd fått brev med dagsorden og følgende forventninger til innholdet i deres presentasjon under møtene: Siste rapportering, gjennomgang av innrapporterte data Vurdering av innrapporterte data o Hvordan innrapporteringen ble gjort; hvem som er involvert, hvilke system data ble hentet fra, rapporteringsrutiner, bearbeiding av data, kvalitetssikring, etc. o Utfordringer med hensyn til kvaliteten av innrapporterte data o Forslag til forbedring/endring for å forbedre kvaliteten av innrapporterte data Vi har forsøkt å gjengi de deltakende selskapenes vurderinger så nøytralt som mulig, basert på presentasjonene med påfølgende diskusjoner. SINTEFs vurderinger og anbefalinger er skilt ut i et eget kapittel. Vi har også forsøkt å anonymisere svarene så langt det har vært praktisk mulig og hensiktsmessig i forhold til det å oppnå læringseffekt og bidra til kontinuerlig forbedring. 1.4 Sentrale begreper og definisjoner Antall merket ("tagged") utstyr totalt: Antall merket utstyr ved utgangen av rapporteringsperioden. Antall "tag" som er klassifisert: Antall klassifisert utstyr ved utgangen av rapporteringsperioden. Antall "tag" klassifisert som HMS-kritisk: Antall HMS-kritisk utstyr ved utgangen av rapporteringsperioden. Antall timer FV: Antall timer KV: Totalt antall timer forebyggende vedlikehold (FV) i rapporteringsperioden. Totalt antall timer korrigerende vedlikehold (KV) i rapporteringsperioden. Antall timer modifikasjoner og prosjekt: Totalt antall timer medgått til modifikasjoner og prosjekt i rapporteringsperioden. Antall timer revisjonsstans: Totalt antall timer vedlikehold under revisjonsstans i rapporteringsperioden. Etterslep (av FV): Mengde FV som ikke er utført innen fastsatt dato. 7 av 19

9 Forebyggende vedlikehold: Forebyggende vedlikehold (FV) er vedlikehold som utføres etter forutbestemte intervaller eller ifølge forutbestemte kriterier, og som har til hensikt å redusere sannsynligheten for svikt eller funksjonsnedsetting (degradering). FV etterslep, antall timer totalt: Totalt antall timer forebyggende vedlikehold som ikke er utført innen fastsatt ferdigstillelsesdato, beregnet som gjennomsnittet av antall timer etterslep i FV ved utgangen av hver måned i rapporteringsperioden. FV etterslep, antall timer HMS-kritisk: Antall timer forebyggende vedlikehold på HMS-kritisk utstyr som ikke er utført innen fastsatt ferdigstillelsesdato, beregnet som gjennomsnittet av antall timer etterslep i HMS-kritisk FV ved utgangen av hver måned i rapporteringsperioden. HMS-kritisk: Inspeksjon: Klassifisering: Feil (tap av funksjon) som har konsekvenser for helse, miljø eller sikkerhet. Aktivitet utført periodisk for å vurdere skadeutvikling/tilstand av en enhet. Plassering av et objekt i et sett av kategorier/klasser, basert på egenskaper til objektet. (En av klassene er "HMS-kritisk", eller tilsvarende). Klassifisering sist utført: Dato (dd.mm.åååå) for når klassifisering sist ble utført for hele innretningen/ landanlegget, eller behovet for oppdatert klassifisering ble sist vurdert og dokumentert. Korrigerende vedlikehold: Korrigerende vedlikehold (KV) er vedlikehold som utføres etter at en feil (tilstand) er oppdaget, og som har til hensikt å bringe en enhet tilbake i en tilstand som gjør det mulig å utføre en krevd funksjon. KV utestående, antall timer totalt: Totalt antall timer korrigerende vedlikehold som ikke er utført innen fastsatt tidsfrist, beregnet som gjennomsnittet av antall timer utestående KV ved utgangen av hver måned i rapporteringsperioden. KV utestående, antall timer HMS-kritisk: Antall timer korrigerende vedlikehold av HMS-kritisk utstyr som ikke er utført innen fastsatt tidsfrist, beregnet som gjennomsnittet av antall timer utestående HMS-kritisk KV ved utgangen av hver måned i rapporteringsperioden. Modifikasjon: Prosjekt: Kombinasjon av alle tekniske, administrative og styringsmessige aktiviteter som har til hensikt å endre funksjonen til en enhet. Et tiltak som har karakter av et engangsforetagende med et gitt mål og avgrenset omfang, som gjennomføres innenfor en tids- og kostnadsramme. 8 av 19

10 Revisjonsstans: Tag: Utestående (KV) 2 : Vedlikehold: Vedlikeholdsstyring: En samling av vedlikeholdsaktiviteter, modifikasjoner og/eller nyinstallasjoner som krever stopp av hele produksjonslinjer eller deler av denne i et bestemt tidsrom. En unik kode som definerer den funksjonelle plasseringen og funksjonen til en fysisk komponent i et anlegg. "Funksjonell plassering" henviser kun til hvor komponenten inngår i et system, ikke den presise fysiske posisjon. Mengde KV som ikke er utført innen fastsatt tidsfrist. Kombinasjon av alle tekniske, administrative og styringsmessige aktiviteter i levetiden til en enhet, som har til hensikt å opprettholde eller gjenopprette den til en tilstand som gjør den i stand til å utføre den krevde funksjonen. Alle ledelsesaktiviteter som fastsetter vedlikeholdsmålene, strategiene og ansvar, og implementerer dem gjennom tiltak som vedlikeholdsplanlegging, vedlikeholdskontroll og tilsyn, og forbedring av metoder og organisasjon, inkludert økonomiske aspekter. 1.5 Forkortelser AO BP CMMS FV HMS KV Ptil Arbeidsordre Oljeselskapet BP Norge AS Computerized Maintenance Management System Forebyggende vedlikehold Helse, miljø og sikkerhet Korrigerende vedlikehold Petroleumstilsynet 1.6 Rapportstruktur Kapittel 2 dekker innrapportering, involvering, systemer og rutiner. Kapittel 3 ser på utfordringer med hensyn til kvaliteten av vedlikeholdsdataene, mens kapittel 4 omhandler forslag til forbedring/endring for å forbedre kvaliteten av vedlikeholdsdataene. Viktige momenter knyttet til innrapportering, involvering, systemer og rutiner (kapittel 2), utfordringer med hensyn til kvaliteten av vedlikeholdsdataene (kapittel 3) og forslag til forbedringer/endringer (kapittel 4) går delvis om hverandre og må sees i sammenheng. SINTEFs vurderinger og anbefalinger er beskrevet i kapittel 5, mens en oppsummering er gitt i kapittel 6. 2 Utestående KV er her regnet som overskredet KV i forhold til fastsatt ferdigstillelsesdato. Det er ikke den totale porteføljen av utestående KV (alt som skal gjøres, ikke bare det som er overskredet). 9 av 19

11 2 Innrapportering, involvering, systemer og rutiner De vedlikeholdsdata som innrapporteres per innretning er som følger: Beslutningsgrunnlaget for vedlikeholdsstyring 1 Antall merket ("tagged") utstyr totalt * 2 Antall "tag" som er klassifisert * 3 Antall "tag" klassifisert som HMS-kritisk * 4 Klassifisering sist utført 5 Antall timer FV 6 Antall timer KV Statusen for utført vedlikehold 7 Antall timer modifikasjoner og prosjekt 8 Antall timer revisjonsstans 9 FV etterslep, antall timer totalt * 10 FV etterslep, antall timer HMS-kritisk * 11 KV utestående, antall timer totalt * 12 KV utestående, antall timer HMS-kritisk * * Data som har blitt presentert i RNNP-rapportene. Viktige momenter påpekt av selskapene knyttet til innrapportering, involvering, systemer og rutiner: 1. Rutiner for å fremskaffe data, er innarbeidet 2. Varierende grad av manuelt arbeid 3. For lite utstyr er merket og klassifisert (flyttbare innretninger) 4. Mangelfull kvalitetssikring 5. Mangel på kvalifisert personell og behov for opplæring 1. Rutiner for å fremskaffe data, er innarbeidet Etter en innkjøringsperiode på tre år har selskapene innarbeidet rutiner for å fremskaffe data for de valgte vedlikeholdsindikatorene. I de aller fleste tilfellene har selskapene etablert rapporteringsrutiner som gir automatisk datafangst/uttrekk av data. Noe må imidlertid fortsatt tas ut manuelt. 2. Varierende grad av manuelt arbeid Grad av manuelt arbeid varierer noe. Noen har begrensninger i CMMS (Computerized Maintenance Management System databasert vedlikeholdsstyringssystem), eksempelvis knyttet til hvilke kategorier vedlikeholdsrelatert aktivitet som kan rapporteres. For eksempel kun kategoriene FV og KV, og ikke modifikasjon/prosjekt og revisjonsstans. De siste kategoriene må i disse tilfellene hentes ut manuelt. 3. For lite utstyr er merket og klassifisert (flyttbare innretninger) Flere aktører (flyttbare innretninger) innser at de har merket og klassifisert for lite utstyr eller at merkingen er gjort på et for grovt nedbrytingsnivå. Dette innebærer at kvaliteten av disse dataene er for dårlig for noen av aktørene, og de ser behov for å gjøre endringer i CMMS for å få dette på plass. 10 av 19

12 Et eksempel på for lite merking er en innretning hvor man nå merker alle hydraulikkslanger, som alene utgjør flere enheter enn det man hadde til sammen tidligere for alt utstyret ombord. Det er vanskelig å si hva som er riktig antall enheter (systemer og utstyr), men i noen tilfeller anslår man at dette tallet er fem ganger så høyt som det antall merkede enheter man har i dag. I noen tilfeller er enkelte typer utstyr utelatt fordi de ikke er merket på alle selskapets innretninger, og man ønsker å gjøre det likt på selskapsnivå. Oljeselskapene mener de har hatt en kraftig forbedring de siste årene med hensyn til merking og klassifisering. Noen har bevisst ikke klassifisert enkelte utstyrstyper/-enheter blant annet fordi de utgjør lav eller ingen risiko. 4. Mangelfull kvalitetssikring Flere aktører mener de enten ikke har nok tid til, eller ikke har prioritert i tilstrekkelig grad, å kvalitetssikre dataene gjennom å vurdere/reflektere over indikatorverdiene før de oversendes til Ptil/RNNP. Noen blir svært overrasket selv over egne resultater og trodde disse skulle sett annerledes ut noe som er en viktig effekt/poeng med denne datainnsamlingen. Uventede resultater kan så bli gjenstand for nærmere undersøkelse for å kontrollere at de virkelig stemmer. Spesielt større aktører hevder at de får for liten tid til kvalitetssikring/vurdering av dataene/resultatene. Andre igjen ser ut til å ha en bra prosess for kvalitetssikring som involverer blant andre vedlikeholdsledere, vedlikeholdsingeniører og pålitelighetsingeniører. Dessuten gjøres dataene/rapportene tilgjengelig internt og brukes aktivt som del av kvalitetsvurderingen av vedlikeholdet. 5. Mangel på kvalifisert personell og behov for opplæring Kvaliteten av data påvirkes indirekte av mangel på personell for behandling og kvalitetssikring av data, både kapasitetsmessig og kompetansemessig. For å få god kvalitet på rapporteringen er det også viktig med opplæring i vedlikeholdsstyringssystemet (CMMS) for de som legger inn vedlikeholdsinformasjonen. Enkelte fremhever kvaliteten av vedlikeholdshistorikken (rapportering av utført vedlikehold) som en utfordring. Rapporteringen er ikke god nok. 11 av 19

13 3 Utfordringer med hensyn til kvaliteten av vedlikeholdsdataene Følgende utfordringer ble påpekt av selskapene med hensyn til kvaliteten av vedlikeholdsdataene: 1. For lave timetall kun rapportering av skrutid (flyttbare innretninger) 2. Estimerte timetall ikke reelle timetall 3. Antall arbeidsordrer (AO) ikke antall timer vedlikehold 4. Misforståelse/manglende lesing av definisjonene 5. Fortolkning av begrepet revisjonsstans for flyttbare innretninger 6. Manglende servicerapporter fra underleverandører 7. Globale vedlikeholdsstyringssystem krevende tilpasning til lokale forhold 8. Mangel på kompetanse generell utfordring 1. For lave timetall kun rapportering av skrutid (flyttbare innretninger) En gjennomgående utfordring for de flyttbare innretningene er at de i stor grad kun rapporterer tid medgått til selve vedlikeholdet ("skrutid") og ikke tid til forberedelse og etterarbeid. Dette gjelder særlig for KV. Tallene for timer utført KV blir dermed for lave. Det er også en del feil som utbedres raskt og som ikke rapporteres. 2. Estimerte timetall ikke reelle timetall I noen tilfeller er ikke de utførte timetallene reelle, men estimerte. 3. Antall arbeidsordrer (AO) ikke antall timer vedlikehold Enkelte aktører har ikke timesatt arbeidsordrene (planlagt arbeid), men opererer med antall arbeidsordre, eventuelt et estimert timetall ut fra et erfart gjennomsnittlig antall timer per arbeidsordre. 4. Misforståelse/manglende lesing av definisjonene Noen av selskapene har misforstått eller ikke lest godt nok definisjonene/beskrivelsene av indikatorene. Dette gjelder spesielt FV etterslep og KV utestående (indikator 9-12). Man har blant annet ikke sett at disse skal måles som et gjennomsnitt for året målt ved utgangen av hver måned, ikke kun en øyeblikksverdi ved utgangen av året. Det er altså et gjennomsnitt av 12 målinger (ved utgangen av hver måned 1-12), ikke kun målingen ved utgangen av måned Fortolkning av begrepet revisjonsstans for flyttbare innretninger Revisjonsstans er ikke et begrep som benyttes for flyttbare innretninger. Revisjonsstans har derfor av enkelte flyttbare innretninger blitt tolket som nedetid under operasjon, men en riktigere sammenlikning/fortolkning for flyttbare innretninger vil være verftsopphold. 6. Manglende servicerapporter fra underleverandører Særlig de flyttbare innretningene uttrykker at det er en utfordring å få servicerapporter fra eksterne inn i rapporteringssystemet. Dette skyldes flere forhold. Noen av underleverandørene har det travelt med å dra videre til neste oppdrag eller skal rekke første helikopter, mens andre har en policy om at servicerapporten skal kvalitetssikres på land først. Hos de flyttbare aktørene er det ulik praksis med hensyn til når en arbeidsordre lukkes (regnes som utført). Noen lukker ikke arbeidsordren før servicerapporten er tatt inn, mens andre velger å lukke uten at servicerapporten er tatt inn. I det siste tilfellet kommer ikke 12 av 19

14 servicerapporten med på arbeidsordre-rapporteringen. I beste fall blir det en tidsforskyving i rapporteringen, og i verste fall utelates service-rapporten i vedlikeholdsrapporteringen. 7. Globale vedlikeholdsstyringssystem krevende tilpasning til lokale forhold De flyttbare aktørene har stort sett egne vedlikeholdsstyringssystem (CMMS), som er globale og ikke nødvendigvis tilpasset til Norge og de rapporteringer man ønsker her, blant annet gjennom RNNP. Globale systemer er heller ikke lett å få endret/tilpasset, slik at rapportering som krever manuell behandling, sannsynligvis vil fortsette å gjøre det. Noen aktører er imidlertid i ferd med å endre vedlikeholdsstyringssystem, hvor det også er mulighet for lokale tilpasninger. 8. Mangel på kompetanse generell utfordring (flyttbare) Det er mange nye flyttbare innretninger, mangel på folk, raske opprykk og manglende kompetanse/kvalifisert personell. Det er vanskelig å få tak i nok kvalifisert personell. 13 av 19

15 4 Forslag til forbedring/endring for å forbedre kvaliteten av vedlikeholdsdataene Generelt fremkom det ingen umiddelbare innvendinger fra selskapene mot noen av de eksisterende vedlikeholdsindikatorene. Det var heller ingen forslag til nye/andre indikatorer som "absolutt" burde vært tatt med, kanskje med unntak av totalporteføljen av KV som angitt nedenfor. Følgende forslag til forbedringer/endringer fremkom: 1. Inkludere totalporteføljen av KV som indikator 2. Vurdere nedetid som indikator 3. Sikre registrering av timer ved mindre modifikasjoner 4. Bruke RNNP-indikatorene aktivt internt og øke automatisert uthenting av data 5. Erfaringsoverføring mellom innretninger 1. Inkludere KV totalporteføljen som indikator Noen av selskapene har oppfattet KV utestående som hele den utestående porteføljen av korrigerende vedlikehold, og ikke kun det som har overskredet en fastsatt tidsfrist (slik det står i definisjonen). Enkelte mener at også den totale porteføljen av KV er viktig, og at det kan vurderes å innføre denne som indikator. 2. Vurdere nedetid som indikator De flyttbare aktørene hadde forstått revisjonsstans som nedetid (produksjonsstans), men det ble avklart at verftsopphold er en bedre parallell til revisjonsstans. Det ble da foreslått å se på nedetid som en ny indikator i tillegg til revisjonsstans/verftsopphold. 3. Sikre registrering av timer ved mindre modifikasjoner Modifikasjoner utført av tredjeparts kontraktører, kan være en utfordring med hensyn til registrering av data/timer, og det må derfor hentes ut manuelt fra kontraktørenes timelister. Et forbedringsforslag er at i alle fall mindre modifikasjonsprosjekter skal rapporteres inn i operatørenes CMMS. 4. Bruke RNNP-indikatorene aktivt internt og øke automatisert uthenting av data Aktiv bruk av RNNP-indikatorene internt vil gi økt motivasjon for rapportering av vedlikeholdsdata og kvalitetssikring av dataene, samt øke behovet for automatisert uthenting av data. Dette vil i neste omgang komme RNNP til gode, gjennom bedre kvalitet på dataene. 5. Erfaringsoverføring mellom innretninger Erfaringsoverføring mellom innretninger kan bidra til kontinuerlig forbedring, spesielt der hvor innretninger har blitt utsatt for internt eller eksternt tilsyn av vedlikeholdsstyringen. Avvik og observasjoner for en innretning kan også være aktuelle/gjeldende for andre innretninger. Dette gjelder generelt for vedlikeholdsstyring, men inkluderer også spesifikt håndtering av vedlikeholdsindikatorer. 14 av 19

16 5 SINTEFs vurderinger og anbefalinger Operasjonalisering av indikatordefinisjonene Enkelte av selskapene er svært opptatt av hvordan andre selskap detaljtolker/operasjonaliserer indikatordefinisjonene, slik at en sammenlikning på tvers av selskap blir helt korrekt/rettferdig. For noen av indikatorene vil det kreve en svært detaljert definering dersom dette skal gjøres helt likt for alle selskap, og det vil da også lett komme i konflikt med hvordan dette praktiseres i dag av de enkelte selskapene. Noe variasjon må derfor påregnes/aksepteres, og det viktigste må være å måle sin egen utvikling/trend og ikke være for opptatt av en sammenlikning med andre selskap. Dette vil uansett bare være mulig med en viss "feilmargin". For lite utstyr merket og klassifisert (jf. punkt 3 kapittel 2) Noen har bevisst ikke klassifisert enkelte utstyrstyper/-enheter fordi de har lav eller ingen risiko. SINTEF mener at en slik systematisk vurdering av utstyrstyper/-enheter må synliggjøres i CMMS for den enkelte enhet. Fortolkning av revisjonsstans for flyttbare innretninger (jf. punkt 5 kapittel 3) Bakgrunnen for å ha med revisjonsstans er at revisjonsstans sammen med annet vedlikehold skal fange opp det totale omfanget av utført vedlikehold. Dette er for å sikre at vedlikehold som ikke registreres som FV eller KV, men som føres som modifikasjon/prosjekt eller revisjonsstans, fanges opp. Det vil si at selv om det er forskjellig policy knyttet til for eksempel hvorvidt større KV føres som KV eller modifikasjon, så skal dette i begge tilfeller fanges opp, i én av kategoriene. SINTEF mener at det er mest korrekt at verftsopphold benyttes i stedet for revisjonsstans for flyttbare innretninger. Operatørenes påseansvar (pådriverrolle) overfor flyttbare innretninger De innrapporterte dataene viser tydelig at det er de flyttbare innretningene som har det største forbedringspotensialet. Dette gjelder spesielt for beslutningsgrunnlaget/fundamentet for vedlikeholdsstyringen, det vil si merking og klassifisering. Det er av flere grunner naturlig at operatørene også tar et spesielt ansvar overfor de flyttbare innretningene. For det første har de et klart påseansvar, dernest har de selv inngående kunnskap om kravene som stilles til innrapportering av vedlikeholdsdata i RNNP, og til slutt er de i stor grad premissgivere gjennom kontraktene som inngås. Inkludere totalporteføljen av KV som indikator (jf. punkt 1 kapittel 4) Noen av selskapene har oppfattet KV utestående som hele den utestående porteføljen av korrigerende vedlikehold, og ikke kun det som har overskredet en fastsatt tidsfrist (slik det står i definisjonen). Enkelte mener at også den totale porteføljen av KV er viktig, og at det kan vurderes å innføre denne som indikator. Vurdere nedetid som indikator (jf. punkt 2 kapittel 4) De flyttbare aktørene hadde forstått revisjonsstans som nedetid (produksjonsstans), men det ble avklart at verftsopphold er en bedre parallell til revisjonsstans. Det ble da foreslått å se på nedetid som en ny indikator. 15 av 19

17 Kommentar: Nedetid er en viktig indikator for produksjonsregularitet, men kan også skyldes andre faktorer enn vedlikehold. Nedetid anses derfor ikke som en så sentral vedlikeholdsindikator at den bør innføres som ny indikator blant RNNP-vedlikeholdsindikatorene. SINTEFs anbefalinger 1. Det enkelte selskap må gjerne operasjonalisere indikatordefinisjonene i detalj tilpasset deres CMMS, men det vil alltid være forskjeller i CMMS og definisjoner/kriterier mellom selskapene som gjør at indikatorverdiene ikke vil være eksakt sammenliknbare på tvers av selskap. Derfor anbefales det at indikatordefinisjonene beholdes på det detaljeringsnivå de har i dag. 2. Det anbefales at operatørene tar en tydeligere pådriverrolle overfor de flyttbare innretningene når det gjelder innrapportering av vedlikeholdsdata til RNNP, både fordi forbedringspotensialet er størst blant de flyttbare innretningene, og fordi operatørene har et påseansvar. 3. Dersom man velger å gjøre endringer i det nåværende settet med vedlikeholdsindikatorer, kan det vurderes å innføre totalporteføljen av KV som indikator. 4. Nedetid anbefales ikke innført, fordi nedetid også kan skyldes andre faktorer enn vedlikehold. 5. Det anbefales at vedlikeholdsindikatorene gjøres mer tilgjengelig internt hos selskapene og at de brukes aktivt. Aktiv bruk av RNNP-indikatorene internt vil gi økt motivasjon for rapportering av vedlikeholdsdata og kvalitetssikring av dataene, samt øke behovet for automatisert uthenting av data. 6. Som det fremgår av Meld.St. nr. 29 ( ), så har Ptil tatt en rekke initiativ for å forbedre vedlikeholdet. Det påpekes imidlertid at det er viktig å fortsette arbeidet med å forbedre beslutningsgrunnlaget for vedlikeholdsstyringen noe som dette prosjektet bidrar til. SINTEF anbefaler at Ptil fortsetter sitt arbeid med vektlegging av vedlikeholdsstyringen generelt og vedlikeholdsindikatorene spesielt, inklusive kvaliteten av disse. 16 av 19

18 6 Oppsummering Erfaringer knyttet til kvaliteten av innrapporterte RNNP-vedlikeholdsindikatorer ( ) ble gjennomgått i halvdagsmøter med seks utvalgte selskap i perioden juni Generelt fremkom det ingen umiddelbare innvendinger fra selskapene mot noen av de eksisterende vedlikeholdsindikatorene. Det var heller ingen forslag til nye/andre indikatorer som "absolutt" burde vært tatt med, kanskje med unntak av totalporteføljen av korrigerende vedlikehold. Viktige momenter knyttet til innrapportering, involvering, systemer og rutiner som kom frem, var Rutiner for å fremskaffe data, er innarbeidet Varierende grad av manuelt arbeid For lite utstyr er merket og klassifisert (flyttbare innretninger) Mangelfull kvalitetssikring Mangel på kvalifisert personell og behov for opplæring Utfordringer med hensyn til kvaliteten av vedlikeholdsdataene som ble påpekt, var For lave timetall kun rapportering av skrutid (flyttbare innretninger) Estimerte timetall ikke reelle timetall Antall arbeidsordrer (AO) ikke antall timer vedlikehold Misforståelse/manglende lesing av definisjonene Fortolkning av begrepet revisjonsstans for flyttbare innretninger Manglende servicerapporter fra underleverandører Globale vedlikeholdsstyringssystem krevende tilpasning til lokale forhold Forslag til forbedringer/endringer som fremkom, var Inkludere totalporteføljen av KV som indikator Vurdere nedetid som indikator Sikre registrering av timer ved mindre modifikasjoner Bruke RNNP-indikatorene aktivt internt og øke automatisert uthenting av data Erfaringsoverføring mellom innretninger I tillegg til at svakheter og misforståelser har blitt avklart, har SINTEF følgende anbefalinger: 1. Det enkelte selskap må gjerne operasjonalisere indikatordefinisjonene i detalj tilpasset deres CMMS, men det vil alltid være forskjeller i CMMS og definisjoner/kriterier mellom selskapene som gjør at indikatorverdiene ikke vil være eksakt sammenliknbare på tvers av selskap. Derfor anbefales det at indikatordefinisjonene beholdes på det detaljeringsnivå de har i dag. 2. Det anbefales at operatørene tar en tydeligere pådriverrolle overfor de flyttbare innretningene når det gjelder innrapportering av vedlikeholdsdata til RNNP, både fordi forbedringspotensialet er størst blant de flyttbare innretningene, og fordi operatørene har et påseansvar. 3. Dersom man velger å gjøre endringer i det nåværende settet med vedlikeholdsindikatorer, kan det vurderes å innføre totalporteføljen av KV som indikator. 4. Nedetid anbefales ikke innført, fordi nedetid også kan skyldes andre faktorer enn vedlikehold. 5. Det anbefales at vedlikeholdsindikatorene gjøres mer tilgjengelig internt hos selskapene og at de brukes aktivt. Aktiv bruk av RNNP-indikatorene internt vil gi økt motivasjon for rapportering av vedlikeholdsdata og kvalitetssikring av dataene, samt øke behovet for automatisert uthenting av data. 17 av 19

19 6. Som det fremgår av Meld.St. nr. 29 ( ), så har Ptil tatt en rekke initiativ for å forbedre vedlikeholdet. Det påpekes imidlertid at det er viktig å fortsette arbeidet med å forbedre beslutningsgrunnlaget for vedlikeholdsstyringen noe som dette prosjektet bidrar til. SINTEF anbefaler at Ptil fortsetter sitt arbeid med vektlegging av vedlikeholdsstyringen generelt og vedlikeholdsindikatorene spesielt, inklusive kvaliteten av disse. 18 av 19

20 Referanser AAD, Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), Stortingsmelding nr. 7 ( ) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. AID, Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Stortingsmelding nr. 12 ( ) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. AD, Arbeidsdepartementet (AD), Melding til Stortinget nr. 29 ( ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv; Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit. OD, Vedlikeholdsstyring erfaringer og utfordringer. (OD 96 81). OD, Basisstudie vedlikeholdsstyring. Metode for egenvurdering av vedlikeholdsstyring. Revisjon 0, Petroleumstilsynet, 2006a. Tilsyn med styring av vedlikehold i Norsk Hydro. yn_vedlikehold_hydro.htm Petroleumstilsynet, 2006b. Tilsyn med styring av vedlikehold i ConocoPhillips. yn_vedlikehold_copsas.htm Petroleumstilsynet, 2007a. Tilsyn med styring av vedlikehold i ExxonMobil. yn_vedlikehold_exxon.htm Petroleumstilsynet, 2007b. Tilsyn med styring av vedlikehold i Transocean Offshore Ltd. yn_transocean_vedlikehold.htm Petroleumstilsynet, 2007c. Tilsyn med styring av vedlikehold i Statoil. yn_statoil_vedlikeholdsstyring.htm Petroleumstilsynet, Utvikling i risikonivå på norsk sokkel, hovedrapport Petroleumstilsynet, Utvikling i risikonivå på norsk sokkel, hovedrapport Petroleumstilsynet, Utvikling i risikonivå på norsk sokkel, hovedrapport SINTEF, Gjennomgang av operatørenes vedlikeholdsstyring; Samlerapport. SINTEF-rapport F04429, K. Øien og P. Schjølberg, (Fortrolig) SINTEF, Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker; Vedlikeholdsstatus og utfordringer i den forbindelse. SINTEF-rapport A2535, K. Øien og P. Schjølberg, SINTEF, 2008a. Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker; Vedlikeholdsstatus og utfordringer i den forbindelse. SINTEF-rapport A8222, K. Øien og P. Schjølberg, SINTEF, 2008b. Vedlikehold for aldrende innretninger en utredning. SINTEF-rapport A11701, O. Meland, P. Schjølberg og K. Øien, SINTEF, Kartlegging av konsekvensene for vedlikeholdsstyring ved aldring og levetidsforlengelse. SINTEF-rapport A12843, K. Øien og P. Schjølberg, SINTEF, Kartlegging av læring og oppfølging av uønskede hendelser hos vedlikeholdsentreprenørene særlig med tanke på forebygging av storulykker. SINTEF-rapport A16717, R. K. Tinmannsvik og K. Øien, av 19

21 Teknologi for et bedre samfunn