Møre og Romsdal 2030 INFORMASJON. FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr

Transkript

1 HAVNEVIK Nå slipper du å jage etter gulrota Vi belønner våre lojale kunder INFORMASJON FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Fordelsprogrammet Møre Verdi belønner deg som bruker banken mye. Har du for eksempel kort, spareavtale, lån og forsikring hos oss, kan du allerede være kvalifisert. Du får egen rådgiver, gunstige renter og null i gebyr på de banktjenestene du bruker mest. Det lønner seg, rett og slett! Mer informasjon på sbm.no Møre og Romsdal 2030

2 Småbruk eller Karl Johan? SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylkeskommune Ansvarleg redaktør: Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Per Vidar Kjølmoen, Ingrid Kvande, Vidar Ryther Myklebust, Ove Rødal. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Trykk: Mediatrykk Opplag: eks Kontakt: spor@mrfylke.no Møre United s Reint vatn frå Rauma til Mumbeji Aviskrig rundt frokostbordet s Forteljarglede s Ålesund bli sprek i fylkets fineste by s Møre og Romsdal 2030 s Nye tonar s Livredderen på havet s Framtida for Møre og Romsdal vert skapt av dei vala vi gjer i dag. Vi kan påverke framtida, og vi kan gjere det no. Nokre utviklingstrekk kan vi ikkje kan påverke i særleg grad, som konjunkturutviklinga i verdsøkonomien og eldrebølga, men desse rammene definerer berre handlingsrommet vårt. Det er ikkje uvesentleg kva vi gjer sjølv. Ein sunn folketalsvekst er både ein føresetnad og eit teikn på at vi har lukkast med å utvikle samfunnet i ei positiv retning. Litt forenkla kan ein seie at vi må vinne kampen om ungdommen, og kompetansen deira, for å kunne sikre at eit fylke som også i framtida vil ha livskraft og pågangsmot. Kva skal så til for å vinne kampen om dei unge? Det er ingen tvil om at både ungdom og vaksne trekkjer mot urbane strok. Den tiltrekningskrafta er så sterk at det ikkje vil vere ein levedyktig strategi å slåst mot den. Vi skal sjølvsagt ikkje prøve å lage kopiar av Oslo og Trondheim, men skape våre unike variantar som har maksimalt av dei urbane kvalitetane som er attraktive, og med noko attåt. Møre og Romsdal har i dag eit godt utgangspunkt for å skape urbane kvalitetar med vår eigen vri. Få plassar er det så korte avstandar frå heile fylket til byar og tettstader som har føresetnader for å bli eit attraktivt alternativ til storbyane. At vi manglar den eine storbyen, må vi bruke til vår fordel, og gje folk i heile fylket tilgang til småbyar og bygdebyar med urbane kvalitetar. Kvifor skulle ikkje ví klare det, som har fire flyplassar, fire sjukehus, tre høgskular og eit høgskulesenter, samt ei rekkje kulturtilbod av høg klasse? Nokon har sagt at draumen for ein nordmann er eit småbruk med gangavstand til Karl Johan. Må folk velje mellom småbruket og Karl Johan, vel dei det siste. Småbruk, dvs. dei rurale kvalitetane, er vi gode på. Vi har god plass, variert natur og eit variert og sterkt næringsliv. Men vi må også blir gode nok på Karl Johan, eller dei urbane kvalitetane. Skal vi gjere dei rette vala i dag må vi ta diskusjonen rundt kva som er dei attraktive urbane kvalitetane og korleis vi kan dyrke og forsterke desse. Urbane kvalitetar kan vere så mykje, men stikkord er sosiale møteplassar, kunnskaps- og kompetansemiljø, handels- og tenestetilbod, kommunikasjon, kulturtilbod m.m. Gangavstand kan nyttast både om at dei urbane tilboda er lett tilgjengelege for heile regionen, men óg at dei reelt sett er samla innafor gangavstand. Medisinen er fortetting og satsing på sentrum, både i byar, bygdebyar og mindre tettstader. For å auke urbaniteten i byane krevst det modige grep. Men har vi eigentleg noko val? Dersom vi ikkje klarer å utvikle våre Karl Johan, står vi att med småbruk åleine, fråflytta og berre attraktive som feriebustadar. Men om vi makter å kombinere dei naturgitte fortrinna våre med gode urbane kvalitetar, då trur eg Møre og Romsdal står spesielt godt rusta til å møte åra som kjem. Ottar Brage Guttelvik Fylkesrådmann SPOR på nett: s Visste du at... For 100 år sidan MILJØMERKET 241 Tr ykksak 599 ISSN Møre og Romsdal Møre United Kort sagt Forteljarglede Aviskrig rundt frokostbordet Redaktørane ser framover til Ærlig talt: Elisabeth Bengtson Bjerkestrand. 28 Ålesund bli sprek i fylkets fineste by Reint vatn frå Rauma til Mumbeji Nye tonar Spaltist: Lars Jones Kort sagt Livredderen på havet Hjernetrim Møre og Romsdal er pilotfylke for universell utforming (UU). Hovudmålet knytt til prosjektet er å skape merksemd kring og oppnå resultat innan universell utforming ved alle offentlege verksemder over heile fylket. Gjennom dette vil ein medverke til å integrere universell utforming i offentleg forvalting og planverk. UNGweb.no, ungdoms- og elevportalen til Møre og Romsdal fylkeskommune, fungerer som startside for omlag elevar i den vidaregåande skolen i fylket. UNGweb er eit viktig verkemiddel i arbeidet med å auke medverknaden til ungdom. UNGweb er også Ungdomspanelet og Ungdommens fylkesting si nettside. vidaregåande opplæring er det største einskilde tenesteområdet til Møre og Romsdal fylkeskommune. Fylket si samla ramme i 2010 er på millionar kroner. Sektoren har 1965 tilsette og 24 skolar ungdommar er elevar ved dei offentlege vidaregåande skolane i fylket. Det er i dag 2000 lærlingar i 1300 lærebedrifter rundt om i fylket. Romsdals Amtsting 1910 sak nr. 120: Andragende om undersøkelse av hovedveianlæg Ørskog-Stordalen-Indfjorden- Veblungsnes: I forbindelse hermed vil jeg instændig henstille saavel til amtets veibestyrelse som veidirektøren at ta under overveielse om ikke den paatenkte nye hovedveilinje fra Søndmørsfjorden til Veblungnes, til forbindelse med Raumabanen, bør legges over Stordalen, og at der saaledes paa fjeldovergangen fra Stordalen til Indfjorden bygges hovedvei istedetfor den projekterte ridevei. Denne linje vil nemlig ikke alene bli den korteste og billigste, men danner ogsaa den laveste fjeldovergang mellem Søndmør og Romsdalen, naar undtakes Ørskogfjeldet; men Ørskogfjeldveien rundt Tresfjorden, Vaagstranden og Indfjorden blir til gjengjæld saa uforholdsmæssig lang at den av den grund er aldeles utilfredsstillende som tilknytning fra Søndmørsdistrikterne til Raumabanen. Derimot vilde en vei forbindelse Aalesund Ørskog Stordalen Ind fjorden Veblungsnes utvilsomt bli den korteste og hurtigste landeveiforbindelse, ikke alene fra Aalesund, men ogsaa fra de omliggende herreder Borgund, Skodje, Vatne, Søkkelven og Ørskog. Denne rute vil saaledes kunne samle de fleste interesser og utvilsomt bli av den største betydning, ikke alene for de nævnte distrikter, men ogsaa for samfærdselen i det hele, idet den vil danne den mest tilfredsstillende hovedveiforbindelse mellem Søndmør og indre Romsdal. 2 3

3 HyTTesTraum til innkjøpspris + 20,- På rett veg pr. md. I eit samarbeid mellom kommunane og fylkeskommunen blir det no utført to sokalla foresightanalyser i Møre og Romsdal. Desse framtidsdugnadane skal sikre at ein når dei måla ein har sett seg. Tekst: Ingrid Kvande Vi gjennomfører to foresightanalyser i Møre og Romsdal: Sunnmøre i framtida (SiF) og Nordmøre og Romsdal saman om framtida (NRiF). Fleire fylke har gjort noko liknande, men vi er det einaste fylket som tek med alle komkjersti Hasselø. munane. Det er bra at vi ikkje berre gjer det for ein region, men at alle er med, seier Kjersti Hasselø i Møre og Romsdal fylkeskommune. Arbeidsdugnad Foresight er ein metode der ein med utgangspunkt i framtidsscenario utviklar strategiar for å nå eit mål eller for å unngå å hamne i ein uheldig situasjon. Metodearbeidet blir leia av ekspertar i breitt samansette arbeidsgrupper. Det beste norske ordet ein kan bruke er framtidsdugnad. Det starta med at vi blei kontakta av Ålesunds-regionens utviklingsselskap, ÅRU. Dei ville få i gong eit utviklingsarbeid for heile Sunnmøre. Fylkeskommunen skal vere ein utviklingsaktør på kommunane sine premissar, og arbeidet med foresightanalysen passa difor utmerkt inn, meinte vi. Sunnmøre i Framtida har allereie gjennom4 ført eit forprosjekt, og er no akkurat ferdig med analysedelen av foresightprosessen. Her er det definert kvar ein vil vere i 2030, og ein har også skissert det verst tenkjelege. Så er det sett opp verkemiddel for å nå måla. Dei som har delteke kjem frå næringsliv, kommunar, politikk og utdanningsinstitusjonar. Alle har sett av tid og teke dette på størst mogleg alvor, meiner Kjersti Hasselø. Start samarbeidet Når det gjeld Nordmøre og Romsdal, er vi framleis inne i forprosjektet, og skal snart i gang med hovudprosjektet. Vi reknar med å starte sjølve arbeidet over jul. For å få gode resultat for Nordmøre og Romsdal, er det fint at vi no ser ut til å finne gode løysingar for vidare drift av sjukehusa våre. Ole Gunnar Solskjær inspirerer oss også til samarbeid, ved å vere eit godt eksempel; han bur i Kristiansund og jobbar i Molde. Pendling begge vegar mellom Nordmøre og Romsdal vil vere vanlegare i framtida. Folket på Nordmøre og i Romsdal er interesserte i å samarbeide for å framstå som ein sterk og konkurransekraftig region i framtida. Det har vi fått mange signal om. Aldri har vi vore meir avhengige av det internasjonale samfunn enn no, og derfor må vi stå saman internt for å møte framtida, der ytre krefter vil utfordre oss på ein heilt annan måte enn før. Kristiansund og Molde må vere motorane i det framtidige samarbeidet, og slik styrkje alle kommunane rundt, meiner Kjersti Hasselø. Gjennom arbeidet med samfunnsdugnaden på Sunnmøre, har det utvikla seg ei positiv vi-kjensle. Folk står saman, og alle er fór det som skjer. Samarbeidet har vorte mykje betre, ein ser verdien av å opptre i lag. Folk samlar seg også rundt Ålesund ein ser at ein attraktiv by er avgjerande. Byen blir ikkje betrakta som ein trussel for bygdene, men som ein styrke. Vi opplever utfordringar på alle kantar, og i år 2030 må vi ha gjort mykje for framleis å vere konkurransedyktig. Om ti år trur eg vi kjem til å seie at vi er glade for at vi gjorde dette, meiner Kjersti Hasselø. Foresightanalyse Ein metode der ein med utgangspunkt i framtidsscenario utviklar strategiar for å nå eit mål eller for å unngå å hamne i ein Billeg straum på hytta Tindekraft Hus & Hytte er ein straumavtale for deg som har hytte. Hytteavtalen er ein gunstig spot avtale, du betalar berre innkjøpspris på straum + 20 kr pr. md. Avtalen krev at du også vel ein ordinær straumavtale (Spot, Aktiv eller Fastpris) til huset ditt. For Spot betyr det innkjøpspris + 2,5 øre pr. kwh + 30 kr pr. md. i fastbeløp. E post eller e faktura må nyttast som betalingsmåte. 100% fornybar energi inkl. i straumavtalen Di side Tilgjengeleg kundesenter uheldig situasjon. Målet er at prosjektet skal ha god forankring og brei involvering i regionen. Det blir gjort analyser på Sunnmøre og for Nordmøre og Romsdal. Arbeidet blir støtta av ulike aktørar, mellom Bestill Tindekraft Hus & Hytte i dag! Kontakt kundesenteret på tlf sms til med kodeord tussa hytte namn etternamn - fyll ut skjemet via web banner anna er Sparebanken Møre med for tre år. 5

4 Eldre: Snittalderen på befolkninga vil bli høgare på landsbygda enn i byane år: Det er viktig å vere attraktiv for dei yngre slik at dei ikkje flyttar frå oss for godt. urbant: Byane i vårt fylke må konkurrere med t.d. Oslo i attraktivitet. næring: Eksportretta industri vil klare seg bra også i framtida. Vekst i byane er det viktigaste utgangspunktet for vekst i omlandet. Det er ein av konklusjonane fylkesplansjef Ole Helge Haugen les av fylkesstatistikken....om vi skal tru statistikken Ole Helge Haugen. Fylkesstatistikken 2010 Omhandlar mellom anna demografi, arbeidsmarknad, reiseliv, samferdsel, utdanning, personinntekter og bustadprisar. Tekst: Ingrid Kvande Fylkesstatistikken for 2010 omhandlar mellom anna demografi, arbeidsmarknad, reiseliv, samferdsel, utdanning, personinntekter og bustadpriser. Her er det også prognoser på korleis Møre og Romsdal vil utvikle seg. Vi spurte fylkesplansjefen korleis han trur Møre og Romsdal vil sjå ut i 2030, dersom vi tek utgangspunkt i fylkesstatistikken: Fleire bebuarar Vi ser at det er folketalsvekst i Møre og Romsdal, og at den største veksten er i og rundt byar. Vil veksten fortsette? Det er ein ganske sunn vekst i byane og dei større bygdebyane i fylket for tida. I stor grad kjem denne veksten av tilflytting frå utlandet, og det er berre Kristiansund som kan vise til nokon særleg vekst om ein ikkje tek med innvandring. Men for gruppa år, der vi i mange år har hatt det største flyttetapet, er det ei svak positiv utvikling når det gjeld flyttebalansen, også den innanlandske. Klarer vi å gjere byane endå meir populære for denne gruppa, burde den positive utviklinga for aldersgruppa kunne halde fram. Framleis sterk vekst er likevel avhengig av at innflyttinga frå utlandet held fram, så også vidare må vi ha fokus på rekruttering frå utlandet og integrering av dei som kjem. By VS land Er veksten i byane ein trussel for omlandet? Vekst i byane er det viktigaste utgangspunktet for vekst i omlandet. Ungdommen sitt flyttemønster er den største ufordringa vår, og her er det ikkje våre byar som er trusselen for bygdene, tvert om. For å seie det slik; ein ungdom frå Midsund flyttar i dag ikkje først og fremst til Molde, men til Oslo. Molde må altså stå fram som eit alternativ til Oslo, og er ikkje ein konkurrent til Midsund. Er Molde attraktiv nok, vel kanskje denne ungdommen å bli buande i Midsund, eller flytte attende etter studiar, fordi ho har tilgang på ein attraktiv arbeidsmarknad og urbane tilbod, sjølv om ho ikkje bur midt i byen. Ein by skal også ha ei rekkje regionale funksjonar som bygdene ikkje har føresetnad for å få til. Eit eksempel er kunnskaps- og kompetansemiljø. Både for å skaffe kompetent arbeidskraft og for å få til innovasjon og utvikling, er næringslivet avhengig av samspel med slike miljø. Den breidda og djupna som er nødvendig for å etablere slike miljø er det berre byen som har, så også her vil byane vere konkurrentar til Oslo, Bergen, Trondheim, og for den del Shanghai og London, og ikkje til sitt eige omland. Innanlands flytting Du har sagt at brøken auke i arbeidsplassar/ netto innanlands tilflytting er viktig når det gjeld attraktivitet. Korleis forklarar du det? I attraktivitetsbarometeret som Telemarksforskning utarbeider, er dette ein vesentleg del. Tanken er at regionar som har større netto innflytting enn endringa i arbeidsplassar skulle tilseie, har ei tiltrekkingskraft utover dette med arbeid, og at desse regionane dermed er attraktive. Dersom regionen ikkje er attraktiv for busetting vel folk å pendle inn til arbeid i staden for å busetje seg. Motsatt vil ein region som er svært attraktiv, kunne få tilflytting som er større enn veksten i arbeidsplassar, fordi folk ønskjer å bu der, og vel å pendle ut til arbeid, eller ser etter arbeid etter at dei flytta. Som ein konsekvens av dette vil regionar med stor tilflytting også etter kvart trekkje til seg arbeidsplassar, då dei har kompetanse å tilby arbeidsgjevarar. Årsaka til at ein held utanlandsk tilflytting utanfor, er at ein meiner denne flyttinga nesten utelukkande er motivert av tilgang på arbeid, og attraktivitet utover dette ikkje er ein del av motivasjonen for dei som flyttar. Vekstimpulsar Kva vil du seie er vekstimpulsar for ein plass, by eller region? Vekstimpulsar kan vere mykje ulikt, men den sterkaste vekstimpulsen er vekst i seg sjølv. Vekst skapar vekst. Samferdselsløysingar kan vere ein vekstimpuls. All økonomisk aktivitet representerer vekstimpulsar. Utbyggingar og etablering av varige arbeidsplassar er kraftige vekstimpulsar, jfr. Ormen Lange. Tilgang på ulike ressursar, det kan vere naturressursar som t.d. fisk eller kompetanse gjennom kunnskaps- og kompetansemiljø, er andre døme på vekstimpulsar. Positiv merksemd, t.d. gjennom kulturarrangement, tilstrøyming av turistar, positiv omtale i riksmedia er meir indirekte vektimpulsar. Kva for regionar i Møre og Romsdal ligg bra/dårleg an i forhold til desse vekstimpulsane? Byane og dei bynære områda ligg best an, dei har dei sterkaste vekstimpulsane og størst føresetnad for å dra nytte av dei. Også mindre stader kan ha sterke vekstimpulsar, jfr. Aukra. Eldre befolkning Aldersfordelt flyttebalanse viser at utflyttinga frå fylket er negativ blant unge vaksne. Er det ein trend som vil fortsette utover mot 2030? Vi klarer neppe å snu denne til pluss for heile fylket, men gjer vi dei rette grepa er det muleg å dempe ei slik utvikling. I tillegg til det eg har nemnt tidligare, trur eg vi som region må vise at vi ønskjer høgt utdanna ungdom velkomen. Her ligg mykje av ansvaret på arbeidsgjevarane, men prosjekt som KOM Trainee viser at det nyttar. Rapporten viser at Møre og Romsdal er det tredje største eksportfylket i landet. Vil vi behalde den posisjonen, trur du? Ja, eg har stor tru på eksportindustrien framover. Klarer vi å halde oppe innovasjons- og omstillingstakta, klarer vi oss bra. Møre og Romsdal vil få ei eldre befolkning på sikt. Vil aldringa spreie seg på by og land, dvs vil by og land ha lik fordeling av unge og gamle? Vil større byar utanfor vår region ha same alderssamansetjing som Møre og Romsdal? Intern i fylket vil byane, og særleg innpendlarkommunane rundt byane, bli mykje mindre råka av eldrebølga enn utkantkommunar som har hatt stor fråflytting. Møre og Romsdal er midt på treet i denne samanhengen, men dei store byane som til dømes Oslo og Bergen, og særleg pendlings0omlandet deira, vil sannsynlegvis få ei vesentleg meir positiv utvikling enn vi får. 6 7

5 Møre og Romsdal 2030 Monica Eeg Samferdsel Monica Eeg, dagleg leiar i Nordmøre Næringsråd Størst betydning for en positiv utvikling av Møre og Romsdal vil være at vi har gode samferdselsårer og gode kommunikasjoner som knytter fylket sammen. Det vil gi større muligheter og styrke fylket som en attraktiv bo- og arbeidsmarkedsregion. For eksempel blir det lettere tilgang til kulturarrangement, naturopplevelser og tilgang til flere spennende jobber for begge. Allan Troelsen Sterkt universitet Allan Troelsen, banksjef i Surnadal Sparebank Bulyst Erik Espeset, konsernsjef i Hexagon Composites ASA Erik Espeset Vegar, kommunar og flyplassar er det som er minst viktig i denne debatten. Det handlar om å skape livskraftige samfunn der dei yngre har lyst til å bu i framtida. Hovedutfordringa for fylket er å leggje til rette for utvikling og vekst i dei større byane i fylket. Konkurrentane er Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim i kampen om å få dei utdanna og ressurssterke til å flytte hit. Det er dei vi treng for å utvikle oss og for at Møre og Romsdal skal vekse og bli ein betre plass å bu. Vi bør spesielt legge til rette for at det blir fleire arbeidsplassar for kvinner med utdanning. Etablering eller flytting av større statlege oppgåver til byane i fylket vil vere eitt viktig bidrag til dette. Elles sluttar eg meg heilt til Erling Fossens gode råd til Ålesund sist han var her: få damene og homsane til å slå seg ned her, så kjem det andre av seg sjølv. Framtida blir skapt av oss alle, og ho blir skapt i dag. Vi ønskjer alle ei positiv utvikling av fylket, men kva for enkelttiltak vil vere det viktigaste i åra framover? Vi har spurt ein del personar. Tekst: Ingrid Kvande Kva vil vere viktigast for utviklinga av Møre og Romsdal dei neste 20 åra? Er det Møreaksen, ny innfartsveg til byane, Hafast, Trollheimstunnelen, Halsafjordsambandet, Langfjordtunnelen, Eksportvegen 136, kun eín eliteserieklubb i fylket, kommunesamanslåingar, Møreuniversitet, større fortetting i byane, behalde alle sykehusa, eitt stort sjukehus, eín stor flyplass, behalde alle flyplassane, jarnbane, fleire bustadtomter, stor statleg verksemd til fylket, kryssing av Storfjorden... Vi spurte ei gruppe samfunnsaktørar i fylket om kva for enkelttiltak (av dei som er nemnt over, aller andre) dei meiner vil bety mest for ei positiv utvikling i Møre og Romsdal fram til 2030, og kvifor? Britt Flo Møreaksen I Britt Flo, dagleg leiar i Molde Næringsforum Umiddelbart tenker jeg på Møreaksen. Den vil knytte oss tettere sammen kommunikasjonsmessig, og vil bidra til å skape en utvidet bo og arbeidsregion og dermed øke attraktiviteten til regionene. Det er et prosjekt hele fylket kan være enig om, og som vil bidra til å gjøre oss til et sterkere fylke. En positiv utvikling av Møre og Romsdal fram til 2030 forutsetter at fylket har et bærekraftig og fremtidsrettet næringsliv med attraktive arbeidsplasser og høykompetente medarbeidere. Det forutsetter også attraktive bomiljø. Gode tilbud innen helse og utdanning, samt økt satsing på samferdsel er avgjørende for å skape attraktive bomiljø. For å lykkes kreves det samarbeid, og ikke konkurranse, mellom fogderier. Hvis jeg skal trekke frem et enkelttiltak, må det bli å satse på et sterkt universitet. Et sterkt universitet vil både kunne holde på gode studenter fra fylket og trekke til seg gode studenter fra andre fylker, som kanskje vil bli boende i Møre og Romsdal etter utdannelsen. Et sterkt universitet trekker også til seg viktig kompetanse, samt gir mulighet og grobunn for forskning, nyskapning og utvikling. Dette vil resultere i et enda mer bærekraftig og fremtidsrettet næringsliv, med høykompetente medarbeidere, som igjen vil gi positiv befolkningsutvikling og dermed positiv utvikling for Møre og Romsdal. Sykehusstruktur Alf Dahl, adm. dir. Vestbase AS Alf Dahl Jeg mener spørsmålet knyttet til valg av fremtidig sykehusstruktur i Nordmøre/Romsdal har stor betydning for en videre positiv utvikling i Møre og Romsdal i årene fremover. En fremtidig sykehusmodell/-løsning som sikrer hele befolkningen i Nordmøre/Romsdal en akseptabel nærhet til et fullverdig sykehustilbud, inkludert akuttfunksjoner og fødeavdeling, vil bidra til å skape ny motivasjon for videre samarbeid og samhandling mellom regionene. Her ligger det et stort potensiale for videre vekst og utvikling de nærmeste 20 årene. 8 9

6 Jør gen Amdam Ter je Møreaksen II Dyrseth Møreaksen III Bademoro i julegave! Jørgen Amdam, professor ved Høgskolen i Volda Terje Dyrseth, Brunvoll og NHO Her er svært mange viktige saker listet opp både for helheten og hver enkelt region, og viktigheten lokalt vil selvfølgelig variere hvor i fylket man befinner seg. For meg er det helt klart, Møreaksen er det viktigste tiltaket for utviklingen av Møre og Romsdal. Dette vil sveise byene i fylket sammen til et attraktivt, stort bo- og arbeidsmarked samtidig som det åpner for større fleksibilitet når det gjelder annen infrastruktur som skoletilbud, flyplasser, helsetilbud etc. Skal vi gjøre Møre og Romsdal attraktivt for hjemflytting/innflytting må bysentra våre vokse og samtidig urbaniseres/fortettes. Disse må kunne tilby adekvat arbeid til både han og henne. Svaret mitt er Møreaksen utan tvil. Eg meiner Møreaksen vil knytte regionane saman til ein større og langt meir komplett arbeidsmarknad. Dette vil igjen gjere det mogleg å få eit høgre servicenivå m.m. og eit meir attraktivt samfunn. Badetøy hos kjøper du Årskort på Moldebadet er gaven som varer hele året! Gavekort kan også være halvårskort, klippekort eller på selvvalgt beløp. Se priser på Man kl Tirs - fre kl Lør og søn kl Resepsjon: Ha ral d Tom N e s vi k J rt s en Universitet Jan Sverre Sivertsen, Innovasjon Norge Det er egentlig to ting. Universitet til fylket tror jeg er et tiltak som vil skape grobunn for at folk kommer hit og bosetter seg. Det ville gitt grunnlag for samarbeid med næringslivet, og skapt et miljø som ville betydd veldig mye. Men jeg skal ikke driste meg ut på en lokaliseringsdebatt. Det viktigste er at vi får sterke fagmiljø der unge kommer og får en utdanning. Så er det fristende å si noe om reiseliv. For å kunne konkurrere på lang sikt er vi i større grad nødt til å samle kreftene i en konkurransedyktig, kommersiell og samlende overbygning. 10 Det er ikke mulig å peke på ett spesielt punkt som vil avgjøre fylkets fremtid. Det aller viktigste er et næringsliv som er i verdensklasse slik at vi skal kunne fortsette å konkurrere i et internasjonalt marked. I tillegg må vi fortsette å utnytte våre naturgitte fortrinn i form av oppdrett og turisme. I den sammenheng må det satses mye mer på samferdsel slik at varene kan komme hurtig og sikkert frem til et betalende marked og at turistene også klarer å komme seg frem til våre fantastiske turistmål. Videre er det åpenbart at utdanningstilbudet i vår region må styrkes for å kunne fortsette å være i fremste klasse. Jeg tror det er bedre å satse på høyskoler i toppklasse enn å legge for mye ned i å få til et Møreuniversitet. Dersom en skal klare å opprettholde det vi har skapt og samtidig utvikle det videre, må en også ha fremsynte politikere som legger forholdene til rette for etableringer og rask saksbehandling. Videre er vi avhengig av et godt helsetilbud i hele fylket. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa en gang at alt henger sammen med alt og jeg vil med dette gjøre hennes ord til mine i denne saken. Norsk Bærindustri 6210 Valldal. Tlf: Heimelaga syltetøy, saft og gelear er sunne og smakfulle gåver. No har vi fine gåver med fleire nye variantar av saft og gele godt som pålegg og tilbehør til kjøtmiddagen. Harald Tom Nesvik, stortingsrepresentant (FrP), 2. nestleder i Næringskomiteen Sv err e Sive Derinngarden 6490 EIDE. Tlf Lokalprodusert økologisk ost. Vi lager gavepakker i flere størrelser, fint til alle som har skapene fulle fra før. Ta en tur innom vår koselige gårdsbutikk, eller møt oss på Bondens Marked! Næringsliv viktigst an Lokalproduserte smakfulle julegaver! OpEN: tors-fre 10-17, laur etasje i Hotel Nobel Molde, Tlf: Derfor blir vi valgt. igjen. riktig kompetanse. nær kunden. forankret i lokalt næringsliv. Dette er parametre som har vært avgjørende for våre kunders valg av revisjonsselskap. vi er glade for å bli valgt, og stolt over å bli valgt igjen. På landsbasis er vi valgt av kunder, 40 kontorer og 400 ansatte. i Molde, Åndalsnes og Kristiansund er vi 40 medarbeidere som daglig server og er en del av det lokale næringsliv. les mer på Vi er Moldes eneste håndverksbakeri, og vi produserer daglig både brød og småbakst. I tiden før jul kan vi friste med julebrød, som inneholder bl.a. fiken og dadler. ÅPENT: Mandag-lørdag: DEN GLADE KU N-6630 Tingvoll Til julefrokosten eller julens kaffebord har vi mølsgraut, syltetøy og geleer. Prøv også hermetiske plommer med smak av jul: Fine julegaver! Vi ønsker alle våre kunder God Jul! NJARDAR AS N Leinøy, Fosnavåg Tlf.: : Fax: post@njardar.com N.6094 Leinøy, Fosnavåg Tlf Vi produserer røkte sildeprodukter, kippers og røkt laks på tradisjonelt vis. Julegaven til glede for venner og familie får du på Moldetorget, 6413 Molde Tlf: Velkommen til hyggelig julehandel i byens kaffe- og tebutikk Volda Tlf: E-post: mylna@mylna.no Prøv vår platetørka havregryn. Årets råvare frå land 2008! 6629 TORJULVÅGEN Tlf: post@tingvollost.no Vi har smaksrike gavepakker med 3 eller 4 oster. Kåret til Årets Ost 2009/10 i Norge. Åpen gårdsbutikk. 11

7 Arild Hervik Einar Kvande Møre United fremtidens lokale klubb? Åge Hareide Tekst: Ingrid Kvande Møre United-spillerne blødde for drakta, og da spissparet Magnus Hoset og Lars Kristian Aarøy avgjorde kampen ved å utmanøvrere Barcelona-keeperen var de tilhengerne på Møre United stadion i ekstase. Kort tid etter at dommeren blåste av kampen ljomet fotballhymnen Møre United, never separated fra klokketårnene på rådhusene i både Kristiansund, Molde og Ålesund. Kanskje nådde lyden helt til Lerkendal? Fra neste sesong skal hvert eliteserielag ha 16 spillere som er utviklet i Norge, det er to flere enn i år. Hva om vi gikk enda lenger og skapte et lag bestående hovedsakelig av spillere fra Møre og Romsdal som Aafk, MFK og KBK rekrutterte til. Et Møre United? Lokale spillere I Athletic Bilbao nord i Spania er alle spillerne fra samme område, og spiller for regionens ære når det møter storlag fra andre steder i fotballnasjonen. Lojale spillere og like lojale publikummere skaper høylytt fotballfest og engasjement på hjemmestadion San Mames med plass til entusiastiske tilhengere. Kan det samme være mulig i Møre og Romsdal? Et felleslag vil stoppe i penger, rekruttering og supportere, tror Arild Hervik, økonomiprofessor ved Høgskolen i Molde. Når du skal bygge et enda tyngre lag, handler alt om mer finansiering mer penger til å skaffe spillere av høyere kvalitet. En sammenslåing er kun interessant dersom den automatisk utløser mer penger, og i den moderne kommersielle fotballverden, er jeg redd at den ikke gjør det, sier professoren. Økonomi Hervik forklarer oss den økonomiske virkeligheten. Dersom vi titter på aktørene rundt dagens eliteserielag MFK og Aafk, ser vi at Sparebanken Møre er en felles sponsor. Vi har grunn til å tro at de pengene havner i en felles pott. Så ser vi på andre tunge aktører. Aker og Røkke er moldetilknyttet. Vil han være interessert i å tilgodese Møre United? Er Røkke interessert i Molde eller i Møre? Så har vi lokale ålesundsentusiaster vil de sponse like mye dersom det er en felles klubb? De sponsormidler som i dag er lokalt forankret er penger som ikke nødvendigvis vil være entusiaster i en Møre United-sammenheng. Dersom det er tilfellet vil det ikke være mulig å bygge et sterkere lag, konkluderer Hervik. Rekruttering Hervik tror heller ikke at Møre United vil få større tilgang til gode spillere. Tidligere så vi at sammenslåinger ga større omland for rekruttering. Slik er det ikke nå. Du har ikke flere talenter enn du har penger til. Supportere Hervik er ikke negativ til sammenslåinger generelt. Fusjon kan skape synergieffekter at man blir mer konkurransekraftig sammen enn hver for seg. Men i dette tilfellet kan man miste inntektsgrunnlaget og trolig miste supportere dette har jo med identitet å gjøre. Det vil være vanskelig å få entusiaster til Møre United. Vil ekte moldesupportere og ekte ålesundere heie på United? Det er ikke så lett å skape regiontilhørighet for et fotballlag som opprinnelig har bytilhørighet. Hva om verdens mest kjente nordmann, Ole Gunnar Solskjær ble trener? Hvorfor skulle han heller bli trener i United enn i Molde? Er det større potensiale i laget, vil han få høyere lønn, spør Hervik retorisk. Stadion Hva som skal være lagets hjemmearena er også en utfordring, mener Hervik. En stadionløsning til et felles lag er like håpløs som en felles sykehusløsning mellom Kristiansund og Molde. Dersom hjemmestadion blir lagt til Ålesund vil moldenserne melde seg ut, dersom den blir lagt til Molde vil ålesunderne trekke seg ut. Dersom stadion legges til ingenmannsland, er det ingen investorer som vil ta risikoen. Det vil ikke være grunnlag for alternativ anvendelse av et stadionanlegg, som møtelokaler, kontorlokaler, forretningsvirksomhet. Samarbeid tettere Hervik mener det alltid vil være noe å hente på samarbeid. Man kan være fiender på den ene siden og utvikle noe som skaper vinn-vinnsituasjon for begge parter. Det er kort reisevei, og man kan finne samarbeidsflater. Men fusjon, bare ett navn og en klubb er å gå for langt, tror jeg. Reisevei vanskeliggjør Tidligere Hødd- og MFK-spiller, englandsproff og nå Vikingtrener Åge Hareide synes tanken på et felles lag for Møre og Romsdal er interessant og morsom, men tviler på at det vil fungere. Fylket vårt er så inndelt at det er vanskelig i forhold til geografi. Aller mest er det fogderiene, men vi har fjorder som skiller oss og gjør det vanskelig publikumsmessig. Hvis vi ser på Roseborgkartet har de tilskuere som bor mil fra stadion og kommer seg greit fram, og det er vesentlig. Vi ser at nye moderne stadioner i Europa legges i randsonen i en by, slik at det skal være lettere å komme seg til og fra. Hadde det vært enklere dersom Møreaksen hadde eksistert i dag? Ja, mye lettere. Fotball er følelser Hareide minner om at det har vært gjort flere forsøk på å slå sammen lag i en by. Fornuftsmessig er det helt fantastisk å skape ett lag. I Danmark har de gjort det de har skapt en klubb som har tilhørighet til et større område. Men på den annen side er det ingen garanti for at et slikt lag ville blitt en suksess heller. Rivalisering er sunt. Det samme med publikumspatriotisme. Hareide tror som Hervik at det ville blitt en strid om hvor kampene skulle gått. Det ville blitt slikt et følelseskaos at man ikke ville klart å få til noe som helst. Dersom man tenker fornuft er det lett, dersom man har med følelser er det vanskelig, og fotball er følelser. Følelser er begrensende på mange felt når det gjelder utvikling ikke bare fotball. For langt fra Rindal til Søre Sunnmøre Einar Kvande fra Surnadal er journalist i Liverpools norske supporterklubb, og kjenner fotballens indre liv godt. Han har liten tro på et samlingslag for Møre og Romsdal. Det er alt for lang avstand fra Rindal til Søre Sunnmøre. Både geografi og topografi taler i mot at noe slikt vil bli en suksess. Fjorder, fjell og lange avstander vil føre til at et slikt lag ikke vinner tilhørighet og klubbfølelse blant store deler av fylkets befolkning, tror Kvande. Han minner også om at konstruerte lag har vanskeligheter med å få tilhengere. Det tidligere Wimbledon ble flyttet til Milton Keynes, en by langt utenfor London og omdøpt til MK Dons. Ingen opprinnelige Wimbledon-fans følger MK Dons. De stiftet i stedet sin egen klubb, AFC Wimbledon. Alle ekte fotballsupportere hater MK Dons fordi det er en oppkonstruert klubb som urettmessig har tatt plassen til en annen klubb i ligasystemet, forteller Kvande. Selv om Åge Hareide ikke tror Møre United har livets rett i dag, minner han om at alle ting endrer seg. Dette ligger uansett langt fram i tid. Lenger enn 2030? Ja. Men kanskje det er mulig dersom forslaget kommer fra Ole Gunnar Solskjær, ler Hareide

8 ENERGI INDUSTRI ENERGIMONTASJE Aktive og kreative studenter Rimelige hybler og levekostander Inkluderende og godt studentmiljø Utenlandsutveksling i alle studium Dokumentarfilmfestivalen Animasjonsfestivalen VEKA og vekerevyen Istad Nett Istad Kraft Istad Energimontasje Ragnhild Bjerkeset, elektrikerlærling ielektro ISTAD TEKNISKE ISI- Tech ielektro ElnanØkovent Bøifot Elektro UnionSetsaas Elektro Eksperten OFFSHORE Hustad Gruppen Linjebygg Offshore MainTech Istad er mer enn kraft Volda det største studiestedet mellom Bergen med Trondheim med over 3500 studenter Gir du litt av deg selv, får du mye tilbake! Heltids-, deltids- eller nettstudier Velkommen til Vårsøg Hotell kfu2010 Ledige studieplasser våren 2011 Ragnhild Bjerkeset elektrikerlærling ielektro Linjebygg Offshore i arbeid på Snorre B Foto: Birger Holo Elver Leonardo Velez Villa rørlegger Hustad Rør Vårsøg Hotell er totalrenovert og står fram i heilt ny prakt der naturen og kulturen er dei sentrale elementa.vi tilbyr eit framifrå kjøkken og ein stemningsfull og triveleg restaurant, samt nye rom som ein blir teke med inn i naturen i. Moderne møterom i fleire størrelsar. Weekend-tilbod på overnatting januar og februar 2011 Dobbeltrom kr 1095,- pr døgn, inkl. frukost Enkeltrom kr 895,- pr døgn, inkl. frukost Bestill to døgn og få 20% rabatt for begge netter! Kurs- og konferansetilbod Opplevingar i Surnadal Lunsj- til- lunsj kurs/konferanse: Frå kr 1395,- pr pers i dobbeltrom Frå kr 1595,- pr pers i enkeltrom Nordmarka Skisenter og Surnadal Alpinsenter, Sæterlia gir deg det beste utgangspunktet for ein triveleg ski-weekend! Istad søker flere dyktige prosjektledere og medarbeidere innenfor en rekke fagområder. Ledige stillinger i konsernet ser du her: Det va så hjarte e bringåinn bråna 14 15

9 Kort sagt Foto: Frode Rabbevåg/KORN reklamebyrå Miljøprisen 2010 til Olav Bye Direktør Olav Bye i Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR) er tildelt Miljøprisen Bye får prisen for sitt mangeårige arbeid med å tilretteleggje for og gjennomføre kjeldesortering. Gjennom 25 år har Olav Bye vore med å byggje opp RIR til å bli eit av dei mest miljøbevisste renovasjonsselskapa i landet, der materialgjenvinning er det overordna målet. Miljøprisen er ein årleg pris, oppretta av Møre og Romsdal fylkeskommune. Prisen skal vere ein stimulans til å fremje klima- og miljøvennleg arbeid i Møre og Romsdal. Halsa årets ungdomskommune 2010 Foto: Kristian Hjelle, Anton Fremo Amundsen, Espen Ervik og David Heim, ungwebredaksjon UFT 2010 Under Ungdommens fylkesting i november blei Halsa kommune valt til Årets ungdomskommune Halsa ungdomsråd nominerte sjølve Halsa kommune til Årets ungdomskommune. I den fyldige nominasjonen framhevar ungdomsrådet i kommunen kor viktig det er å sjølv skape det samfunnet ein ønskjer, og at Halsa Ungdomsråd vil vere ein aktiv pådrivar for dette i kommunen og i regionen. På bildet: To fornøgde delegatar frå Halsa; Lars Henrik Baardset og Øyvind Hassel Weiseth, kan konstatere at Halsa er Årets ungdomskommune Felles profil for alle biblioteka i fylket Under ei storstilt lansering i haust vart ny logo, ny profil og nytt slagord for alle folkebiblioteka i Møre og Romsdal presentert. Det nye slagordet Ei verd av draum og fakta uttrykkjer godt kva biblioteka ønskjer å tilby, seier fylkesbiblioteksjef Ellen Kristin Molvær. Satsinga i Møre og Romsdal, der folkebiblioteka og fylkesbiblioteket har samarbeidd tett om å byggje merkevara bibliotek, er ei av dei største og best koordinerte biblioteksatsingane i landet. Logo og profilprogram er berre ein lekk i denne satsinga; seinare kjem også felles nettsatsing. Fylkeskulturprisen til Stig Nilsson Stig Nilsson frå Kristiansund har fått fylkeskulturprisen for Stig Nilsson har heilt sidan 16-årsalderen gjort ein vesentleg innsats for kulturlivet i fylket. Han har gjeve ut plater, forfatta visebøker, skrive barnebok og biografiar. Han er også mannen bak ei ordbok med meir enn 1500 ord og uttrykk frå fleire generasjonar på Kristiansundsdialekt. Stig Nilsson har levert store mengder dramatikk til teater rundt om i landet. I tillegg til alt dette har han levert nærare 200 songtekstar til våre aller fremste artistar, som Sissel Kyrkjebø, Jørn Hoel, Hanne Krogh, Karoline Kruger, Arja Saijonmaa og mange fleire. Fylkeskulturprisen består av eit pengebeløp på kr og diplom. Ungdommens fylkesting ein dundrande suksess Fylkesordførar Olav Bratland opna Ungdommens Fylkesting (UFT) i Kristiansund i november, og fekk ståande applaus frå dei unge politikarane då han kunngjorde at det låg inne forslag i årets budsjett om auka økonomisk støtte til Ungdommens fylkesting. - Ungdommens fylkesting, Ungdomspanelet og ungdommens spørjetime «har vore ein dundrande suksess», sa Bratland, som var imponert over engasjementet til dei unge politikarane. UFT er ungdommens øvste organ i fylket. UFT møtest kvar haust og vel eit arbeidsutval; Ungdomspanelet, som jobbar mellom kvar tingsamling. Ida Andrine Heggset frå Surnadal vart vald til leiar for Ungdomspanelet. Les meir om Ungdommens fylkesting på: og Vekst tema under Mørekonferansen Vekst trass dystre spådommar var tittelen på årets Mørekonferanse, som vart halden i Ålesund 24. november. Mørekonferansen sette fokus på nokre av suksesskriteria som har gjort at spådomen om industridød og krise i det regionale næringslivet slo feil. Ein gjekk og så nærare inn på ulike strategiar for å sikre vidare vekst. Under Mørekonferansen vart årets konjunkturbarometer, TEMP presentert, med sentrale utviklingstrekk, funn og analyser. Målet med Mørekonferansen er å vidareutvikle ein møteplass for nettverksbygging, informasjon, kunnskapsdeling og meiningsutveksling. Bak Mørekonferansen står Sparebanken Møre, Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge. Foto: Kristian Hjelle, Anton Fremo Amundsen, Espen Ervik og David Heim, ungwebredaksjon UFT 2010 Her er det nye Ungdomspanelet! I november valgte Ungdommens fylkesting nytt Ungdomspanel (UP). Ida Andrine Heggset frå Surnadal vart attvalt som leiar av UP og fikk med seg Hanne Stokke frå Ørsta som nestleiar. Ungdomspanelet har no desse medlemene: Ida Andrine Heggset (leiar), Surnadal; Hanne Stokke (nestleiar), Ørsta; Asgeir Stavik Hustad, Molde; Daniel Haavardsen Bråttvik, Molde; Karoline Thu Valderhaug, Giske; Janne-Katrin S. Hansen, Herøy; Sindre Holberg, Smøla; Jenny Venås, Volda; Harald Fagervoll, Skodje; Lars Henrik Baarset, Halsa; Stine Hellesfjord, Smøla; Grethe Ranheim, Gjemnes; Sondre Digernes, Giske; Martin Eikebø, Kristiansund. Samarbeider om høgskolestudium i kosthald og helse God Helse-partnarskapen i Møre og Romsdal fylkeskommune har innleia eit samarbeid med Høgskolen i Molde om eit studium i Kosthald og helse. Høgskolestudiet i kosthald og helse har oppstart våren 2011 og gir 7,5 studiepoeng. Målet med studiet er å styrkje kunnskap og ferdigheit i folkehelsearbeidet i kommunane, med søkjelys på ernæringsarbeidet. Kurset er ope, med opptakskrav knytt til generell studiekompetanse og/eller høgskoleutdanning. Kurset er teljande i oppbygging av mastergrad

10 Forteljarglede Ungar er krevjande, interessante og flotte lesarar, seier Maria Parr (29), som har skrive bøkene Vaffelhjarte og Tonje Glimmerdal. Dei er resultatet av ein livleg fantasi, stor forteljarglede og småsysken som ikkje lenger ville sitje å høyre på. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad I år skal ho vere forfattar på heiltid. Tanken er å skrive noko nytt, men det er ikkje gjort i ei handvending. I mellomtida besøkjer ho lesarane sine. I dag har eg vore på skulebesøk, det har eg gjort mykje i haust og det er heilt topp. Eg blir oppgira av det, og eg føler meg ganske privilegert. Suksessrik Maria Parr har hausta gode kritikkar for bøkene sine, og fått fleire prisar for arbeidet. Snart skal den eine boka hennar bli tv-serie. Det er kjekt å få prisar at det ein har gjort har betydd noko, men i år har det nesten vore overveldande. Eg blir audmjuk, og får prøve å ta det inn etter kvart. For Tonje Glimmerdal fekk eg prisar nesten før boka hadde kome ut, og eg torde ikkje tru på godorda før eg hadde lese høgt for born. Då dei ga meg god respons kunne eg puste letta ut, smiler Maria. Forteljing Eg liker godt å lese for ungar. Sjølv har eg alltid hatt folk rundt meg som har fortalt mykje, det har stort sett vore kvardagshistorier. Mi erfaring er at ein alltid har fortalt historier på bygdene, ikkje berre dei ein finn nedskrivne. Maria er eldst av fire sysken, og seier ho tvang småsyskena til å høyre på at ho fortalte historier. Det var då dei etter kvart nekta å vere publikum, at ho begynte å skrive. Då dei mista interessa, skreiv eg ned historiene i staden. Karakterane i den første boka mi vart skapt på forteljarstadiet, seier Maria. Livleg fantasi Vanylvsjenta hadde ein forfattarspire i magen lenge før den første boka kom ut. Eg skulle alltid skrive bok, det har eg hatt lyst til så lenge eg kan hugse. Faktisk sendte eg ein versjon av Vaffelhjarte inn til Samlaget for mange år sidan, eg var sikkert berre år gamal. Den gongen fekk eg avslag, men svarbrevet frå forlaget motiverte meg heller til å fortsetje å skrive enn å leggje ned penna. Barnelitteratur At ho skulle skrive barnebøker var ikkje eit bevisst val i starten. Eg tykkjer at barnelitteratur av og til blir litt stemoderleg behandla. Og det er dumt, for det er som barn ein verkeleg har dei skjelsetjande lesaropplevingane. Barn fortener skikkelege bøker, og ein treng ikkje skamme seg over å vere barnebokforfattar, det er i så fall ei nedvurdering av lesaren. Ungar er krevjande, interessante og flotte lesarar, og eg trivst svært godt med å skrive barnelitteratur, seier Maria. Astrid Lindgren favoritt Maria medgir at ho las meir enn gjennomsnittet då ho var lita ikkje svært mykje, men ho var eigentleg alltid i gong med ei bok. Det var Astrid Lindgren som var favorittforfattaren. Ronja Røverdatter var nok den boka eg likte best. For ungar kan naturskildringar kanskje bli kjedelege, og difor er det gjerne mest handling og lite skildring i barnebøker, men Astrid Lindgren var svært flink til å skildre. Beskrivingane i bøkene hennar gjer at ein får lyst til å vere på plassen ho fortel om. Eg les framleis ein del barnebøker, og det finst mykje nytt som er svært bra. Mange foreldre vel gjerne det dei kjenner frå før, men ein kan godt sjå på noko nytt, anbefalar Maria Parr. Drivkrafta Når vi spør om kva som er drivkrafta hennar, må ho tenkje etter. Det er eit godt spørsmål. Det er ikkje alltid ho er der. Eg har brukt lang tid på bøkene mine, og har skrive når eg har hatt lyst. Det har vore artig å skape ei verd ved sida av denne verda, seier Maria, som meiner ho bestandig har hatt god fantasi. Eg har hatt ein rik indre verden, ja. Til tider har det vore litt... Maria! Eg har drøymd meg vekk, og det er kjekt det å kunne la fantasien få fritt spelerom når ein kjedar seg. Eg har tenkt å skrive fleire bøker om eg får det til. Press? Nei, eg insisterer på at det ikkje er det. At det har gått bra er eg glad for, og ingen kan krevje at eg skal skrive ei bok til. Men litt press er det kanskje, nei, det er eigentleg ikkje det, argumenterer forfattaren fram og attende. Vaffelhjarte blir film I januar i år blei det klart at det skal bli film av Vaffelhjarte. Innspelinga tek til i februar, og er lagt til Runde. Eg skal ikkje blande meg inn i det arbeidet, men det er artig at innspelinga er lagt til heimfylket Møre og Romsdal og at det blir lokale skodespelarar. Det var ikkje gitt at det kom til å bli slik, seier Maria. Med sunnmøringar i rollane, blir det nok også sunnmørsk tale nært opp til det skriftlege. Maria Parr skriv på nynorsk. Det er ho stolt over, men vil likevel ikkje ha for mykje fokus på akkurat det. Eg meiner eg har laga ei barnebok, ikkje ei nynorsk barnebok, om du skjønar. Eg insisterer på at det må vere ein sjølvsagt ting å skrive på det målet ein vil. I starten tenkte eg ikkje over at eg skreiv på nynorsk, det trur eg ikkje ungane gjer heller, men det hender at lærarane gjer det til eit poeng. Nynorsk støtte Eg er oppvaksen i tjukkaste nynorskland, og blei sjokkert over at nokon kunne hate språket mitt. Nynorsk må bli bruka til alt, ikkje berre til poesi. Respekten for målføra bør gå begge vegar. Språket skal vere ei sjølvfølgje. Difor orkar eg ikkje argumentere for det, seier Maria Parr. Ho opplever imidlertid at ho får mykje støtte frå nynorskfolk. Alle blir enormt glad når det kjem ei nynorsk barnebok. Ein blir heia fram av sine eigne. Eg håpar berre at bokmålsungar ikkje har problem med å lese bøkene mine. Lesebrett I takt med teknologiske framskritt har boka i den forma ho har i dag stadig fått nye konkurrentar, mellom anna lesebrett. Maria er ikkje bekymra for det. Eg har ikkje brukt lesebrett enno, men dette er ei svært spanande tid for bokbransjen. Det eg er heilt sikker på, er at folk alltid kjem til å trenge forteljinga, same kva form ho blir presentert i. Når ein tenkjer etter, er det ikkje så lenge sidan at historiene berre vert overført munnleg. Forteljinga vil leve same kva, meiner Maria Parr. Maria Parr Fødd i 1981 Forfattar frå Vanylven, busett i Volda. Har gjeve ut Vaffelhjarte (2005), som er seld for omsetjing til ti land, og Tonje Glimmerdal (2009), som ho fekk Brageprisen, Teskjekjerringprisen og Kritikarprisen for. Ho vann Nynorsk barnelitteraturpris for begge bøkene, og vart kåra til Årets nynorskbrukar i Debutboka «Vaffelhjarte» blir ein 7-episoders fjernsynsserie på NRK Barne-TV i

11 VIDAREGÅANDE OPPLÆRING FOR VAKSNE Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring frå og med det året dei fyller 25 år. Kva tyder dette for deg? Du har rett til informasjon og rettleiing om vidaregåande opplæring. Du har rett til å få din realkompetanse (samla kompetanse frå utdanning og praksis) vurdert og godkjend. Du har rett til avkorta opplæring tilpassa ditt behov når det gjeld tid og stad for opplæringa. Du kan få opplæring med sikte på generell studiekompetanse (allmennfag) eller yrkeskompetanse (til dømes fag- eller sveinebrev). Ta kontakt med næraste vidaregåande skole/ressurssenter for fleire opplysingar. Meir info på våre heimesider: Sjå under vidaregåande opplæring/ vaksenopplæring NÅR går ferga - bussen - båten? Ring 177 trafikanten Møre og Romsdal Ring 177 vi gir personlig service vi kan ruter i Møre og Romsdal Ring 177 lett å huske lett å bruke Ring 177 gratis tjeneste du betaler kun din telefonoperatør Finn reiseplanlegger og ruteinformasjon på Møreaksen et samlet fylke! Møreaksen er et veiprosjekt som vil gjøre det mulig å reise fergefritt mellom Kristiansund, Molde og Ålesund. på Sunnmøre og det sterke oljemiljøet i Kristiansund knyttes engineeringmiljøet i Molde knyttes nærmere det maritime miljøet nærmere de solide klyngene sør i fylket. Bare for å nevne noe. Knyttes nærmere I denne aksen er det stor næringsaktivitet. Møreaksen vil samle I gang med planleggingen fylket og knytte nye spennende bånd mellom ulike næringsklynger. Sunnmøre knyttes nærmere gass-etableringene på Aukra, Målet er å kunne sette spaden i jorda i løpet av 10 Statens Vegvesen er i gang med planleggingen av Møreaksen. år. Følg utviklingen på grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Massimo Leardini Det spiller ingen rolle om du bare skal på en kort kjøretur hvis du ikke kommer tilbake. DEN RASKE VEIEN TIL VERDEN Kollisjon i 50 km/t tilsvarer et fall på 10 meter Usikret person i baksetet er til stor fare for de foran, og kan selv bli skadet eller drept Airbag er et supplement til bilbelte - ikke en erstatning...går fra Molde lufthavn, Årø norwegian.no sas.no wideroe.no krohnair.no startour.no ving.no apollo.no Husk bilbelte! vegvesen.no/bilbelte God reise!