Bypakkar i Møre og Romsdal

Transkript

1 Bypakkar i Møre og Romsdal Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Jon Aasen, fylkesordførar

2 Ein regional utviklingsaktør Fylkeskommunen er ansvarleg for: - drift og forvaltning av fylkesvegane - lokal og regional kollektivtrafikk - samfunns- og samferdselsplanlegging i fylket - å samordne nasjonale, regionale og lokale mål og verkemiddel innanfor samferdsel i fylket Fylkesplanane utgjer ein viktig del av grunnlaget for Nasjonal transportplan Møre og Romsdal er med på å utarbeide regionale transportplanar for Vestlandet og Midt-Norge. I fylkesplanarbeidet har vi samferdsel og regionsforstørring som satsingsområde

3 Sterke byar skapar attraktive regionar Næringsklyngene i dei tre største byane er leiande i Norge når det gjeld eksportintensitet og innovasjonsevne Folketalet i fylket har auka 4,1 prosent frå Veksten har kome i aksen Kristiansund-Molde-Ålesund- Ulsteinvik-Ørsta/Volda Sterk samanheng mellom vekst og sentralisering. Urbanisering Ålesund og Molde er sterkt knytt til omlandskommunane når det gjeld vekstkraft. Vekstkrafta i Kristiansund er knytt til aktivitet i byen Ålesund har høgast innpendling Tendens: Jo større by jo sterkare vekstkraft også for omlandskommunane

4 Utfordringar og moglegheiter Mørebyane er avhengig av omlandet for å skape eit spesialisert kunnskapsintensivt næringsliv Trend: Byane er sentra for privat tenesteyting, omlandet er sentra for industriell produksjon. Dette gjeld Molde og Ålesund, men ikkje Kristiansund Med Eiksund og Kviven kan Søre Sunnmøre vekse og bli den fjerde byregionen i fylket - Ålesund vil framleis vere regionshovudstad - Konkurranse og samhandling mellom Ålesund og Søre Sunnmøre vil gi vekstimpulsar til heile Sunnmøre Byane i Møre og Romsdal er likevel små samanlikna med Oslo, Bergen og Trondheim.

5 Pendling Ålesund, Molde og Kristiansund

6 Arbeidsplassdekning i Møre og Romsdal

7

8 Befolkningsvekst - innvandring og studentar Nokre sentrale forhold: Møre og Romsdal har den tredje høgaste nettoinnflyttinga frå utlandet Alle bykommunane hadde netto utflytting av etnisk norske i 2011 Alle byane har høgskular - Av dei som tek utdanning ved høgskulane i Møre og Romsdal, så er 4 av 5 busett i fylket etter endt utdanning - For ungdom som flyttar til fylket for å utdanne seg så blir 50 prosent verande i fylket etter endt utdanning - Tilbakeflytterandelen for dei som studerer i andre fylker er 28 prosent

9 Suksesskriterier for befolkningsvekst Vi må vere attraktive for studentar og innvandrarar, men også andre grupper Vi må ha byar og bygdebyar som det er lett å flytte til og som står fram som inkluderande og opne for nye befolkningsgrupper. Viktige element: Godt studentmiljø Lett tilgang på bustader Lav terskel for å kome inn i frivillige lag og organisasjonar Godt kollektivtilbod Godt kulturtilbod Levande bymiljø

10 Bygg byane saman vedtak i Fylkeskommunen

11 Konkurransedyktige Mørebyar Unge velutdanna menneske ønskjer integrering, og ikkje fogderikamp Nøkkelen til sterkare sjøldreven utvikling ligg i samspelet mellom byane Dei tre byane bør styrke samarbeide om profilering av moglegheitene på Nordvestlandet. Arbeid med samankoplinga av aksen Kristiansund-Molde-Ålesund-Eiksund må intensiverast gjennom: samferdselsinvesteringar gode kollektivtilbod tilrettelegging av bustadtomter næringsareal kulturtilbod gode bymiljø og sterke sentrumsfunksjonar

12

13 Kollektivtrafikk i Mørebyane Bypakkar 13,2 mrd. avsett i NTP-forslaget Gode løysingar som vil utløyse stønad frå belønningordninga Kollektivstrategi Samarbeid med bykommunar - Parkeringspolitikk - Effektive busstrasear - God publikumsinformasjon - Gode stoppestadar - Konkurransedyktig pris - Få, men tunge kollektivliner med høg frekvens

14 Samarbeid Med kommunar og andre aktørar som er villige til å satse på kollektivtrafikk bypakkar gode løysingar for bestillingstransport Med nabofylka om fylkeskryssande ruter Nasjonalt for vidareutvikling av publikumsinformasjon Gjennom kollektivtrafikkforeningen