Innkalling til styremøte 15. desember 2009

Transkript

1 Lillehammer, 23. desember 2009 Innkalling til styremøte 15. desember 2009 Til: Bente Ohnstad, Jens Uwe Korten, Vigdis Lian, Kerstin Norén, Sigmund Thue, Rune Øygard, Jon-Helge Lesjø, Jenny Steinnes, Sigrun Dancke Skaare, Krister Johnson, Camilla Gjerløw- Martinsen, Jostein Skurdal, Kristin Korsvold Kopi med vedlegg: Varamedlemmer, hovedtillitsvalgte, fagavdelingene, studiedirektør, økonomi- og driftsdirektør, personal- og organisasjonsdirektør, Biblioteket Kopi per e-post uten vedlegg: Prosjektdirektør PiU, SOPP, SELL, LiSt, Studenttorget, Sentralbordet (Servicesenteret), Statsbygg, KD, Oppland Fylkeskommune Tid og sted: Tirsdag kl Høgskolen i Lillehammer, Møterom Ø201 Lunsj serveres kl Med vennlig hilsen Bente Ohnstad Rektor Jostein Skurdal Høgskoledirektør Vedlagt dagens agenda og saksliste.

2 Dagens agenda Godkjenning av innkalling og dagsorden Rektor oppsummerer viktige hendelser i perioden og orienterer om de viktigste sakene Oppfølging fra tidligere styremøter (dokumentene deles ut møtedagen) o Evaluering av styrets arbeid o Møteplan våren 2010 o NIFU Step og Rokkanrapporten (ssak 72/09) Saksliste: 80/09 Referatsaker a Protokoll fra møtet i Høgskolestyret s.2-7 b Referat fra Studienemndsmøte s.8-11 c Protokoll fra møtet i Læringsmiljøutvalget s d Brev fra KD av Hovedtariffoppgjøret 2010 s.17 e Brev fra KD av Ansettelsesvilkår for stipendiater s f Brev fra KD av Om fastsettelse av spesielle opptakskrav til s Paramedicutdanningen for 2010 g Brev fra KD av Info. om avvikling av praksis i rammeplanstyrte s helsefaglige utdanninger ved influensa A h Brev fra KD av Høringsbrev: læringsutbyttebeskrivelser for s høgskolekandidat + vedlegg i Brev fra KD av Juss på Høgskolen i Lillehammer s.29 j Brev fra KD av Rammeverk for personalomstilling ved s sammenslåing av HiHm, HiG og HiL + vedlegg k Brev fra KD av Endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning og kommentarer til forskriften + vedlegg s l Brev fra KD av UiB. Gjennomstrømning i s doktorgradsutdanninger m Brev fra KD av Praktisering av hovedavtalen i staten 8 nr 2 i s universitets- og høgskolesektoren + 3 vedlegg n Brev fra KD av Rammeavtaler for betalings- og kontoholdstjenester + vedlegg s o Brev fra KD av Endring i gradsforskriften - ny bestemmelse om s.59 lovbeskyttende titler p Internasjonalt utvalg (ssak 63/09) s q På rektorfullmakt i perioden s

3 Beslutningssaker: 81/09 Drøfting av kriteriene for akkreditering av doktorgradsutdanninger 82/09 Kommunikasjonsstrategi 83/09 Møtegodtgjørelse til styremedlemmer 84/09 Førstelektorprogram - ettersendes 85/09 Handlingsplaner fra avdelingene og SeLL 86/09 Budsjett Forslag til budsjettrammer for 2010 og langtidsbudsjett /09 Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HiL - ettersendes 88/09 Tilsettingssak, dekan TVF Unntatt offentlighet Drøftingssaker: 89/09 Risikovurderinger - ettersendes 90/09 Prosjekt Innlandsuniversitetet o Videre arbeid - Oppfølging av seminaret o Orientering om status Orienteringssaker: 91/09 Akademisk kalender for /09 Statusrapport HRU 93/09 Bemanning ved HiL 94/09 Eventuelt 3

4 81/09 Drøfting av kriteriene for akkreditering av doktorgradsutdanninger Beslutningssak Arkivsak: 2009/1972 Saksbehandler: Kristin Korsvold Dato: Forslag til vedtak: Styret gir rektor fullmakt til å sende inn høringsuttalelsen med de innspill som kom i møtet og i samråd med Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Gjøvik Saksfremlegg: Viser til ssak 62/09k) og høringsbrevet fra KD av vedrørende justering av kriteriene for akkreditering av doktorgradsutdanninger. Se vedlagte brev (vedlegg 1) og drøftingsnotat (vedlegg 2). Det ble sendt ut et internt høringsbrev til PhD-lederne og avdelingene den med frist 1. desember. Innen denne dato var det ikke mottatt noen form for innspill fra høringsinstansene. Høgskolestyret bes med dette om å ta saken opp til drøfting. Tilbakemelding til KD skal foreligge innen Saken er også tatt opp mellom de tre PiU-høgskolene og prosjektdirektør Harald Landheim er bedt om å lage utkast til en felles høringsuttalelse (se vedlegg 3). Vedlegg 1. Høringsbrev fra KD av Vedlegg 2. Drøfting av kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanninger Vedlegg 3. Utkast til en felles høringsuttalelse 4

5 Vedlegg 3.1. Kilder til vedlegg 3 Vedlegg 1. 5

6 6

7 Vedlegg 2. 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 Vedlegg 3. Utkast til en felles høringsuttalelse Til Kunnskapsdepartementet Postboks OSLO 18. desember 2009 Innspill til Kunnskapsdepartementets drøftingsnotat av vedr. kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanninger Det vises til Kunnskapsdepartementets brev av med drøftingsnotat vedr. kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanninger. Nedenfor følger generelle innspill og tilbakemeldinger på alternativene som er skissert i departementets drøftingsnotat fra Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. Kvalitet i doktorgradsutdanningene v.s. kriterier for universitetsakkreditering Det har fra flere hold vært uttrykt bekymring for at kriteriene for doktorgrads- og institusjonsakkreditering vil føre til en fragmentering og kvalitativ svekkelse av den norske doktorgradsutdanningen. Man kan ut fra dette få inntrykk av at hovedproblemet med den norske doktorgradsutdanningen er høgskolenes rett til å tildele doktorgrad på noen få områder, og deres muligheter til å oppnå status som universitet eller vitenskapelig høgskole. Allerede i 2002 (som var før dagens kriteriesett for doktorgrads- og institusjonsakkreditering var innført) var det en grundig evaluering av norsk doktorgradsutdanning, og det ble da pekt på de samme problemene som Stjernø-utvalget påpekte; for få og for gamle kandidater, hvorav for mange ikke gjennomfører og for mange av de som gjennomfører bruker for lang tid. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene utfører om lag 99% av doktorgradsutdanningen i Norge, og det er etter vår vurdering her det må tas tak dersom en skal bedre kvaliteten på dette utdanningsnivået. De få høgskolene som har doktorgradsutdanninger er grundig gransket i forhold til det kriteriesettet som foreligger, og har fått sine utdanninger klarert gjennom NOKUTs kvalitetsvurderinger. Tilsvarende gjennomganger av eksisterende doktorgradsutdanninger ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene må kunne forventes å kunne gi målbare kvalitetsforbedringer over tid. For å bygge opp en ny doktorgradsutdanning må det tas utgangspunkt i fagområder som allerede er faglig sterke, som rekrutterer godt og som er prioritert strategisk ved institusjonen. Vår erfaring er at Ph.D-satsingene bidrar til en bred kvalitetsheving i de aktuelle fagmiljøene, idet disse satsingene også bidrar til å berike beslektede utdanningstilbud på lavere gradsnivåer og gjøre disse mer forskningsbaserte. Vi kan derfor ikke se at sammenhengen mellom doktorgradsregelverket og kriteriene for institusjonskategori er negativt for kvalitetsarbeidet, - snarere tvert imot. Profilerte satsinger ved mindre institusjoner kan faktisk være bedre enn miljøer ved større og mer anerkjente universiteter, noe som vises bl.a. i Storbritannia der enkelte forskningsmiljøer ved de nye universitetene nå går forbi tilsvarende miljøer ved de klassiske universitetene på rankinger. 13

14 Høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer har gjennom Prosjekt Innlandsuniversitetet arbeidet systematisk med universitetssatsingen i Innlandet over en 10-årsperiode. Kriterier for universitetsakkreditering har vært kjent siden 2003, og har dannet en helt sentral premiss for de faglige, organisatoriske og finansielle framdriftsplaner i prosjektet. En enstemmig KUF-komité understreket i Innst.S. nr. 12 ( ) at kriteriene for universitetsakkreditering som utgangpunkt bør ligge fast, og vektla samtidig at disse kriteriene skal være transparente og sikre likebehandling av institusjoner som er i en slik prosess. Komiteen sa seg samtidig enig i at det er behov for å styrke kvalitet og rammebetingelsene rundt doktorgradsutdanningen og at stipendiatene inngår i robuste fagmiljøer. Det å utvikle en institusjon fra høgskolestatus til universitetsstatus er et svært krevende arbeid, så vel faglig som økonomisk og organisatorisk. Vi vil derfor fra vår side understreke at kriteriene for institusjons-/universitetsakkreditering, i tråd med KUF-komiteens påpekning, må ligge fast. Det vil etter vår vurdering være helt urimelig, og i strid med signalene fra KUFkomiteen, om kriteriene for institusjonsakkreditering endres når universitetssatsinga i Innlandet har kommet på oppløpssida. En universitetssøknad fra Innlandet må følgelig forventes å bli likebehandlet med tilsvarende søknader fra Stavanger, Agder og Bodø. Dette innebærer at vi må kunne vise til uteksaminerte doktorgradskandidater på to områder, og ha startet opp (d.v.s. tatt opp stipendiater) på to andre doktorgradsområder. Alternativ 1: Endring av departementets forskrift for å gi NOKUT i mandat å skjerpe inn akkrediteringskravene Dette alternativet representerer, som departementet selv skriver, en framgangsmåte som er i tråd med den myndighetsfordelingen som ligger i dagenes forskrifter: En justering av kriteriesettet for akkreditering av doktorgradsutdanninger ligger inn under den myndighet som allerede er delegert til NOKUT, og det må derfor være NOKUT selv som må vurdere aktuelle alternativer for å bidra til å styrke kvaliteten i doktorgradsutdanningen. Vi støtter dette alternativet. Alternativ 2: Bredt definerte doktorgradsprogrammer som består av beslektede fag Dette alternativet vil kunne motvirke en evt. uønsket fragmentering av doktorgradsutdanningen, og bør etter vår vurdering ses i sammenheng med forslagene om (nettverks)forskerskoler. En forutsetning vil da måtte være at det gjøres endringer i regelverket for institusjonsakkreditering som sidestiller sterke forskningsmiljøer som inngår i nettverksforskerskoler med egne doktorgradsområder. Alternativ 3: Kvantifisering/minimumskrav til antall doktorgradsstudenter Det er store forskjeller på størrelsen på fagmiljøene mellom fagområder og mellom institusjoner. Videre er det, som departementet selv skriver, slik at ulik organisering kan gjøre det vanskeligere å standardisere evt. akkrediteringskrav. Generelle kvantitative akkrediteringskrav vil kunne føre til en uønsket utarming av bredden i doktorgradsutdanningen, idet mange av de mindre fagene over tid vil kunne falle bort på dette utdanningsnivået. Dette vil igjen kunne få negative konsekvenser for tilbudene på bachelorog mastergradsnivå innen disse fagene. Vi stiller oss derfor kritiske til å innføre generelle kvantitative krav til antall doktorgradsstudenter inn/ut, og vil understreke at vurderingen av doktorgradsmiljøenes robusthet som i dag bør gjøres skjønnsmessig som ledd i NOKTUs totale kvalitetsvurderinger. 14

15 I departementets drøftingsnotat er det vist til utredninger fra vårt universitetsprosjekt, som har kommet til at et opptak av 4-6 studenter årlig er nødvendig for økonomisk bærekraft i doktorgradsutdanninger. Som følge av kryssreferanser mellom NIFU-rapport nr. 19/2001, ECONs rapport nr. 2004/074 og den faglige midveisevalueringen av PIU vil vi understreke at det ikke er grunnlag for trekke den slutningen at man trenger 4-6 stipendiater årlig for å sikre økonomisk bærekraft i Ph.D-utdanningene; NIFUs kalkyler for PIU fra 2001 var ment å stipulere kostnader og ikke bærekraft. Med vennlig hilsen Bente Ohnstad Lise Iversen Kulbrandstad Jørn Wroldsen Rektor Rektor Rektor Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Gjøvik 15

16 Vedlegg 3.1. Kilder til vedlegg 3 Fra: Bjørn Stensaker [mailto:bjorn@nifustep.no] Sendt: 25. november :03 Til: Landheim Harald, Sent.adm OFK Emne: RE: Ad. KD drøftingsnotat om kriterier for Ph.D-utdanninger Hei Harald, Kryssreferanser alle veier Har ikke lest hva KD skriver, men dine observasjoner synes å være riktige. I vår rapport fra 2001 skissert vi noen kalkyler, men som vi understreket på s. 168 i rapporten var det på dette tidspunkt kun å gjøre grove overslag. Det var vel også grunnen til at ECON ble hyrt inn for å gi enn mer spesifikk kostnadskalkyle som vi ganske riktig brukte i Midtveisrapporten. Jeg er enig med deg i at våre kalkyler i 2001 var mer ment for å stipulere kostnader enn bærekraft. Bjørn Med vennlig hilsen / Yours sincerely, Bjørn Stensaker Konst. Direktør/Acting Director Forsker 1 / Research Professor (Professor II PFI/University of Oslo) NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Norwegian institute for Studies in Innovation, Research and Education Tlf: (+47) /00 Mob: (+47) Fra: Harald.Landheim@oppland.org [mailto:harald.landheim@oppland.org] Sendt: 24. november :43 Til: Bjørn Stensaker Emne: Ad. KD drøftingsnotat om kriterier for Ph.D-utdanninger Hei Bjørn, I KDs drøfingsnotat av henvises det til NIFU STEP sin faglige midtveisevaluering av PIU og til ECONs analyse for PIU. I midtveisevalueringen av Innlandsuniversitetet viser NIFU-STEP til at Econ har gjennomført en analyse av hva som vil være en økonomisk bærekraftig forskerutdanning. De har kommet til at et opptak av 4-6 studenter årlig er nødvendig for økonomisk bærekraft. Det er riktig som KD skriver at NIFU STEP i sin midtveisevaluering av PIU viser til ECON sin gjennomgang av PIUs kostnadskalkyler. På side 12 i den faglige midtveisevalueringen skriver NIFU STEP: Det neste sentrale spørsmålet for PIU er knyttet til hvor få eller mange studenter man skal akseptere på et mastergradsprogram og/eller PhD-program for at programmet skal anses økonomisk levedyktig. Slik vi forstår den analyse som ECON har utført for PIU, er aktuelle 16

17 planleggingstall for mastergradsprogrammer 20 studenter årlig (opptak av 20 studenter hvert år) og for doktorgradsprogrammene i alt 15 studenter (opptak av 4-6 studenter hvert år). 12 I fotnote 12 i NIFU STEP sin faglige midtveisevaluering vises det til ECONs rapport nr. 2004/074, som du finner du på PIUs hjemmeside på følgenden lenke: På side 4 i ECONs rapport står følgende: Rapporten fra NIFU Jo mer vi er sammen dynamisk utvikling mot en nettverksinstitusjon i Hedmark og Oppland (Prøitz red., 2001) inneholder en beregning av kostnader for oppbygging av henholdsvis et mastergrads- og doktorgradsprogram. Beregningene er gjort i en modell der det er gjort en rekke forutsetninger, for eksempel om krav om personale mv. Denne modellen er som nevnt videreført i notatet Beregning av kostnader for etablering og drift av mastergrader og doktorgradsprogrammer innlandsuniversitetet. Også vi benytter NIFU-modellen som datakilde. ECON sier altså eksplisitt at de har benyttet NIFU-modellen sine forutsetninger. Går du til NIFU sin rapport nr (som du finner på følgende lenke på PIUs hjemmside: så finner du på side 169 følgende formuleringer: Det er mulig å gjøre tilsvarende overslag for et standard doktorgradsprogram. Her vil vi bygge på følgende forutsetninger: Programmet har en samlet kapasitet på ca 15 kandidater med et opptak på 5 førsteåret og deretter 3 4 årlig. Det synes altså som om NIFU STEP i sin faglige midtveisevaluering på dette punktet ikke har fanget opp at det faktisk er NIFU-rapporten fra 2001 som er kilden til de forutsetninger som ECON har lagt til grunn i sin rapport nr. 2004/074. Jeg kan ikke se at det er gjort noen vurderinger omkring økonomisk bærekraft i Ph.D-utdanningene i NIFUs rapport fra 2001, - i denne rapporten synes det kun å ha vært tatt en forutsetning om dimensjonering/kapasitet for å kunne gjøre noen anslag på hva det ville koste å bygge opp et doktorgradsstudium. Etter min vurdering har ikke KD ut fra forannevnte grunnlag for å bruke NIFU STEP sin faglige midtveisevaluering og ECON sin rapport for å argumentere for at man trenger 4-6 stipendiater årlig for å sikre økonomisk bærekraft i Ph.D-utdanningene. Er min forståelse korrekt, eller er det noe jeg har oversett i farten? Med vennlig hilsen, Harald Landheim Prosjektdirektør Prosjekt Innlandsuniversitetet c/o Oppland fylkeskommune Kirkegt. 76, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER 17

18 Prosjekt Innlandsuniversitetet Styringsgruppemøte SAK 25/09: DRØFTINGSNOTAT FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET VEDR. KRITERIER FOR AKKREDITERING AV DOKTORGRADSUTDANNINGER 1. Innledning I St.prp. nr. 1 ( ) fra Kunnskapsdepartementet ble det gitt signaler om en skjerping av kravet til stabil forskerutdanning: Regjeringa held fast ved at institusjonane framleis må ha minst fire ulike doktorgradar for å bli universitet, og vil klargjere kriteria for å få akkreditert ein doktorgrad gjennom å innføre ei strengare tolking av kravet om stabil forskarutdanning. Det ble tatt et initiativ fra rektorene ved HiG, HH og HiL, samt fylksordfører/fylkesrådsleder i Oppland og Hedmark overfor stortingsbenkene fra de to fylkene i sakens anledning. Henvendelsen fra Innlandet ble fulgt opp i Budsjett-innst. S. nr. 12 ( ) fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF-komiteen) på Stortinget. Her skriver en enstemmig komité følgende: Kriterier for universitetsakkreditering Komiteen vil understreke at det å utvikle en institusjon fra høgskolestatus til universitetsstatus er svært krevende, så vel faglig som økonomisk og organisatorisk. Kriterier for universitetsakkreditering ble innført i 2003 og revidert i Stabile og forutsigbare rammebetingelser er en nøkkel for å skape utvikling også i universitets- og høgskolesektoren. Komiteen vil derfor understreke at disse kriteriene som utgangspunkt bør ligge fast. Komiteen er samtidig enig i at det er behov for å styrke kvalitet og rammebetingelsene rundt doktorgradsutdanningen og at stipendiatene inngår i robuste fagmiljøer, og at de kriterier som legges til grunn for universitetsakkreditering er transparente og sikrer likebehandling av institusjoner som er i en slik prosess. Komiteen forutsetter at departementet vurderer dette videre i forbindelse med arbeidet med en ny forskningsmelding. I St.meld.nr. 30 ( ) Klima for forskning, står det i kap som følger: Kravet om fire doktorgrader for å bli akkreditert som universitet skal opprettholdes. Som påpekt i Stjernøutvalgets innstilling vil dette kunne bety at det søkes om å opprette doktorgradsutdanninger som ikke er tilstrekkelig robuste. NOKUT har fastsatt kriteriene som gjelder for akkreditering av doktorgradsutdanninger i sin Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning. Som beskrevet i St.prp. nr. 1 ( ) bør kriteriene presiseres. Regjeringen vil styrke kvaliteten i doktorgradsutdanningen. Etablering av nye doktorgradsutdanninger har vesentlig innvirkning på den enkelte institusjons prioriteringer og profil for øvrig, slik at institusjonene må vurdere dette nøye i en strategisk og økonomisk helhet. All doktorgradsutdanning må skje i aktive og 18

19 stimulerende fagmiljøer, som på sin side skal nyte godt av impulsene fra interesserte og dyktige doktorgradskandidater. Det må sikres veiledning og faglig tilknytning for den enkelte kandidat. For å sikre styrket kvalitet i doktorgradsutdanningene samt forutsigbarhet og likebehandling ved akkreditering, vil Kunnskapsdepartementet gjennomgå forskriftene som i dag regulerer NOKUTs akkrediteringsvirksomhet. Departementet tar sikte på å sende utkast til endringer i forskriftene på høring høsten Siktemålet vil være å klargjøre kravene til forskningsmiljøet og den planlage doktorgradsutdanningen for å sikre at søknader behandles likt. Doktorgradsutdanning må skje i aktive, publiserende fagmiljøer med nødvendig forskningskompetanse, og fagmiljøene må sannsynliggjøre at de kan rekruttere og gjennomføre utdanningene og på sikt vise til resultater. I et drøftingsnotat av til universiteter og høgskoler følger KD opp saken (jfr. vedlegg 1). Her skisserer departementet 3 alternative måter å gjennomføre den bebudede endringen i kriteriene for akkreditering av doktorgradsutdanninger på: 1. Endring av departementets forskrift for å gi NOKUT i mandat å skjerpe inn akkrediteringskravene. 2. Bredt definerte doktorgradsprogrammer som består av beslektede fag. 3. Kvantifisering/minimumskrav til antall doktorgradsstudenter. Kunnskapsdepartementet har bedt om høringsuttalelser innen Etter høringsfristen vil formell saksgang i departementet følges, noe som sannsynligvis innebærer at evt. endringer vil komme først tidligst høsten 2010/vinteren Som det framgår av sak 24/09 vil fem av de seks doktorgradsutdanningene i PIU ha sendt søknad til NOKUT før evt. nye kriterier har kommet på plass (unntaket er Visuelle medier, der det arbeides med sikte på en søknad mot slutten av 2011). Det må følgelig forventes at disse Ph.D-søknadene blir behandlet etter de kriterier som gjelder på søknadstidspunktet, d.v.s. etter dagens kriterier. Som det framgår av kap og 3.3. i KDs drøftingsnotat vil kravene til universitetsakkreditering bli mer omfattende enn i dag, dersom det stilles krav om bredere definert programorganisering eller kvantifiseres minimumskrav til antall doktorgradsstudenter. Dette vil kunne føre til at målsettingen om en universitetssøknad i 2012 skyves flere år fram i tid. Det har gjennom PIU vært arbeidet systematisk med universitetssatsingen i Innlandet over en 10-årsperiode. Kriterier for universitetsakkreditering har vært kjent siden 2003, og har dannet en helt sentral premiss for de faglige, organisatoriske og finansielle framdriftsplaner i prosjektet. En enstemmig KUF-komité understreket i Innst.S. nr. 12 ( ) at kriteriene for universitetsakkreditering som utgangpunkt bør ligge fast, og vektla samtidig at disse kriteriene skal være transparente og sikre likebehandling av institusjoner som er i en slik prosess. Det vil derfor være helt urimelig, og i strid med signalene fra KUF-komiteen, om kriteriene endres når universitetssatsinga i Innlandet har kommet på oppløpssida. En universitetssøknad fra Innlandet må følgelig forventes å bli likebehandlet med tilsvarende søknader fra Stavanger, Agder og Bodø. Dette innebærer at vi må kunne vise til uteksaminerte 19

20 doktorgradskandidater på to områder, og ha startet opp (d.v.s. tatt opp stipendiater) på to andre doktorgradsområder. Med den historikk som er beskrevet foran, og med de enstemmige signaler som ligger fra KUF-komiteen, må det arbeides politisk for å sikre at en universitetssøknad fra Innlandet blir behandlet i tråd med de kriterier som PIU-samarbeidet har vært tuftet på. En aktuell strategi vil være å jobbe for å få på plass overgangsordninger for institusjoner som innlandshøgskolene, som har jobbet med sin universitetssatsing over en årrekke. 2. Forslag til vedtak 1. Styringsgruppa tar til etterretning orienteringen om drøftingsnotatet fra Kunnskapsdepartementet vedr. kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanninger. 2. Styringsgruppa vil understreke viktigheten av at høgskolene holder fortsatt god framdrift innenfor gjeldende regime/kriterier, og at det arbeides politisk for å hindre at nye kriterier vanskeliggjør universitetskvalifiseringen i Innlandet. 20

21 82/09 Overordnet kommunikasjonsstrategi for HiL Forslag til vedtak: Styret vedtar Overordnet kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Lillehammer Bakgrunn Forslaget til Overordnet kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Lillehammer er utarbeidet av en gruppe ledet av prorektor Jens Uwe Korten, informasjonsrådgiver Sigrun D. Skaare, dekan Gudmund Moren og rådgiver Ingunn Kleven fra studieadministrasjonen. Kjell Magne Enget overtok etter Ingunn Kleven i september-09. Gruppa har sammenlignet ulike strategier fra forskjellige universiteter og høgskoler i Norge og kom fram til et dokument som er skrevet tett opp mot HiLs strategiske plan. For implementering av strategien skal det utarbeides tiltaksplaner. Ansvarlige for dette kontaktes spesielt. Avdelinger, enheter, utvalg/råd, studentorganisasjoner, tillitsvalgte og studentsamskipnaden ved Høgskolen i Lillehammer ble i e-post av invitert til å komme med synspunkter på forslag til Overordnet kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Lillehammer. Høringsfristen ble satt til den og innen fristens utløp var det kommet inn to uttalelser. Høringsinstansene (vedlegg 2) påpeker at kommunikasjonsstrategien er for lite konkret, at begrepet å synliggjøre som brukes i målformuleringene er uklart, at målgruppene for kommunikasjonshandlingene ikke er definerte, at studentene er fraværende, at internkommunikasjon er lite omtalt og at pkt 1 om universitetsbygging ikke bør være en del av strategien. På bakgrunn av uttalelsene har gruppen revidert strategien på enkelte områder: Det gjelder først og fremst synliggjøring av studentenes plass i strategien, nevning av målgruppe på et overordnet nivå, og det er understreket at strategien omhandler både høgskolens interne og eksterne kommunikasjon. Det overordnede ansvar skal tydeliggjøres i styringsdokumentet. Når det gjelder kommentarene angående konkretiserings- og presiseringsnivå så er det viktig å ta utgangspunkt i at den overordnete kommunikasjonsstrategi er laget i direkte tilknytning til høgskolens strategiske plan. Kommunikasjonsstrategien har derfor som hovedmål å synliggjøre handlingene som underbygger høgskolens målsettinger. Strategien er overordnet for å gi en retning på kommunikasjonsarbeid ved HiL. Det er ikke en konkret tiltaks- eller handlingsplan. Slike planer utarbeides på bakgrunn av kommunikasjonsstrategien av de som er ansvarlige for delområdene universitetsbygging, utdanning, forskning, eksternt samarbeid, organisasjonsutvikling. Kommunikasjonsstrategien er justert etter høringsuttalelsene (vedlegg 1) og vil også være et utgangspunkt for avdelingens handlingsplaner på området kommunikasjon. 21

22 Høgskoledirektørens vurdering og konklusjon Det er utarbeidet en Overordnet kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Lillehammer som vil styrke grunnlaget for å styrke høgskolen når det gjelder intern og ekstern kommunikasjon og profilering. Et utkast har vært på høring og foreliggende strategi er justert etter høringsuttalelsene. Jeg anbefaler at styret vedtar den overordna kommunikasjonsstrategien. Jostein Skurdal Høgskoledirektør Vedlegg Vedlegg 1. Overordnet kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Lillehammer (HiL) Vedlegg 2. Høringsuttalelsene 22

23 Vedlegg 1. Overordnet kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Lillehammer (HiL) Overordnet kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Lillehammer (HiL) (sist oppdatert etter møtet) Innledning Formål Kommunikasjonsstrategien skal gi retning for høgskolens helhetlige kommunikasjonsarbeid gjennom å definere kommunikasjonsplattform, målområder og strategier. Kommunikasjon er et ledelsesverktøy og skal klargjøre målsettinger for HiLs interne og eksterne kommunikasjon. Strategien bygger opp under høgskolens strategiske mål slik de er formulert i strategisk plan for perioden Selve organiseringen og ansvarsfordelingen er beskrevet i dokumentet styring og ledelse. Kommunikasjonsplattform Høgskolens kommunikasjon skal preges av åpenhet, nærhet og dialog, respekt for andre og krav til intellektuell redelighet. Høgskolen skal gjennom sin kommunikasjon fremme en bærekraftig utdanning og samfunnsutvikling. HiL skal ivareta et godt språk og fremme kvalitet i all kommunikasjon internt og eksternt. Overordna mål HiL skal i sin kommunikasjon fremstå som en attraktivt og profilert høyskole med et bredt faglig tilbud, kjent for studie- og forskningskvalitet. Høgskolens kommunikasjon skal bidra til reflektert fagutvikling, til regional og nasjonal nyskaping og kompetanseheving. Kommunikasjon skal underbygge god samhandling mellom høgskolens ansatte og studenter, og ansatte seg imellom. Høgskolens kommunikasjon skal fremme en lærende organisasjon som ivaretar likestilling og antidiskriminering. Målområder Kommunikasjonsmålene er delt inn i fem sentrale områder: 1. universitetsbygging 2. utdanning 3. forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid 4. samhandling med samfunns- og næringsliv 5. organisasjonsutvikling Kommunikasjonstiltakene som utvikles og konkretiseres i underliggende planer, skal følge de ulike målområdene. Tilakene rettes mot forskjellige målgrupper, som studenter, ansatte, eksterne samarbeidspartnere, myndigheter, politikere, medier, etc. I. Universitetsbygging Høgskolen i Lillehammer skal etablere et universitet i samarbeid med høgskolene i Gjøvik og Hedmark. Mål: synliggjøre samarbeid og utviklingsprosjekter mellom HiL og de to andre høgskolene HiG og HiHm på områdene forskning og utdanning 23

24 synliggjøre behovet for et universitet i innlandet II. Utdanning Høgskolen skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Høgskolen skal være et profilert og attraktivt studiested. Høgskolens utdanningsvirksomhet skal preges av god kommunikasjon mellom ansatte og studenter. Det skal legges til rette for at studentene har gode kommunikasjonsarenaer som inviterer til samarbeid og som fremmer læring. Mål: synliggjøre forskningsbasert undervisning synliggjøre erfaringsbasert undervisning synliggjøre Lillehammer som et attraktivt studiested synliggjøre samfunnets behov for våre studenter og studietilbud synliggjøre studiekvalitet og læringsmiljø synliggjøre internasjonalt utdanningssamarbeid etablere arenaer for erfaringsutveksling III. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Høgskolen skal oppnå gode resultater i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Høgskolen skal konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå gode resultater innen utvalgte områder, og bidra til å ivareta det nasjonale behovet for bredde i grunnforskningen. Høgskolen skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby kandidatene forskerutdanning av høy kvalitet og sørge for god gjennomstrømning i doktorprogrammene. Mål: synliggjøre forskningsaktivitetene på HiL synliggjøre utviklingsarbeidet på HiL synliggjøre forskningsresultater og funn synliggjøre doktorgradsområdene etablere arenaer for erfaringsutveksling IV. Samhandling med samfunns- og næringsliv Høgskolen skal ha dialog med samfunns- og næringsliv om forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Dialogen skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling. Høgskolen skal både nasjonalt og regionalt være et naturlig valg ved kjøp av tjenester, og bidra til å dekke behovene for forskning og kompetanse. Mål: synliggjøre samarbeidsområder og relasjoner med samfunns- og næringsliv synliggjøre og markedsføre tjenester og forskningskompetanse etablere arenaer for erfaringsutveksling mellom høgskole og samfunns- og næringsliv V. Organisasjonsutvikling 24

25 Høgskolen skal være en lærende organisasjon preget av kvalitetsutvikling, medbestemmelse og omstillingsevne. Høgskolen skal gjennom sin personalpolitikk styrke arbeidsmiljø, likestilling og antidiskriminering. Høgskolen skal stå for ressursforvaltning med god intern kontroll som sikrer effektiv utnytting av ressursene i samsvar med høgskolens strategiske prioriteringer. Mål: ha en bevisst og aktiv internkommunikasjon ha en helhetlig kommunikasjon synliggjøre et spennende arbeidsmiljø tydeliggjøre den enkeltes ansvar i forhold til kommunikasjonsarbeidet alle medarbeidere skal ha tilstrekkelig kompetanse i å kommunisere i ulike medier og kanaler 25

26 Vedlegg 2. Høringsuttalelsene SeLL: Vi syntes det er en kort og oversiktlig kommunikasjonsplan. Det kan oppfattes at målene blir noe uklare siden det er brukt begrepet "synliggjøre" i alle målformuleringene. Hovedinnsigelsen vår er at det mangler en definisjon av målgruppe. Det står i planen at: "Kommunikasjonstiltak skal være rettet mot ulike målgrupper. "Vi mener det er viktig at målgruppene er definert tydelig i planen slik at en vet hvem en skal synliggjøre for. LiST: Når man leser denne kommunikasjonsstrategien får man følelsen av at det ikke er avklart hvilke områder denne kommunikasjonsstrategien skal gjelde for. Det fremstår i stor grad som et eksternt dokument. LiSt mener at det må opprettes et mer konkret formål for denne strategien. Ser vi videre på punktet overordna mål mangler det her mål for intern kommunikasjon. Dette avsnittet fremmer bare en oversikt over hvordan HiL skal kommunisere med samfunnet rundt, og gir et innblikk i hvordan HiL skal styrke sin posisjon i samfunnet. Det Lillehammer Studentsamfunn (LiSt) her etterlyser er hvor den interne kommunikasjonen kommer inn. Den interne kommunikasjonen bør trekkes inn her, for å belyse at internkommunikasjon også gjelder i denne strategien. Grunnen til at dette kan ha falt ut, er at hele dette punktet er hentet rett ut fra strategiskplan for HiL For å lykkes med den eksterne kommunikasjonen, er man avhengig av at den interne kommunikasjonene fungerer som den skal. Under målområdet finner vi i punkt I, universitetsbygging. LiSt synes ikke at dette hører inn i en kommunikasjonsstrategi siden dette punktet viser bare mål, ikke hvordan kommunikasjonen skal foregå. Under punkt II utdanning, føler LiSt at det mangler presisering av hvordan kommunikasjonen med studentene skal foregå. For å nå disse målene som er skissert i dette punktet, er man avhengig av en kommunikasjon med studentene, men dette sees ikke å være vektlagt. Kvalitetssikringen er nevnt i kommunikasjonsstrategien, men det er ikke nevnt noe om hvordan studentenes rolle er her, bare at det skal sikres et godt læringsmiljø. Skal dette la seg gjennomføre må det være en god og ryddig kommunikasjonskanal. Dette er momenter som bør tas med i en kommunikasjonsstrategi. Når det gjelder forslag til overordnet kommunikasjonsstrategi konkluderer LiSt med følgende: Det er gjennomgående at studentene er utelatt fra kommunikasjonsstrategien. Vi mener at HiL er helt avhengig av en god kommunikasjon med studentene på alle plan blant annet for å i møtekomme NOKUTs krav til kvalitetsarbeid. For en som ikke kjenner detaljert til HiL s visjoner og planer, er det ut i fra forslag til strategisk kommunikasjonsplan umulig å forstå hva man vil oppnå med kommunikasjonen ved HiL. Forslag til plan framstår for oss som bare en detaljert strategisk plan som speiler et bilde av en markedsplan i planleggingsfasen. Vi savner konkrete mål for hvordan kommunikasjonen skal foregå. 26

27 83/09 Møtegodtgjørelse til styremedlemmer Beslutningssak Saksbehandler: Kristin Korsvold Dato: Forslag til vedtak: Styret vedtar at godtgjøring for vervet som styremedlem fortsatt skal følge satsene for statlige utvalg for medgått tid i møter og til forberedelse lik møtetiden, slik den nåværende ordningen tilsier. Saksutredning Siden Høgskolen i Lillehammer fikk sitt eget styre i 1994 har eksterne medlemmer og studentrepresentanter hatt godtgjøring for medgått tid i styremøtene og til forberedelse. Godtgjørelsen har fulgt satsene for medlemmer i statlige utvalg med samme antall timer til forberedelse som lengden av møtet. Det var i sin tid Høgskolerådet som fastsatte godtgjørelsens størrelse etter UH-lovens 6.6. HiL har praktisert denne ordningen fram til i dag, men la saken fram til behandling i 2003 (ssak 67/03) i henhold til den nye loven om universiteter og høgskoler 6.3. Det ble da fattet vedtak om at godtgjøring for vervet som styremedlem for eksterne medlemmer og studentrepresentanter fortsatt skulle følge statens satser. Ledelsen orienterte høgskolestyret i møte av om at interne styremedlemmer honoreres på samme måte som eksterne (ssak 1/04n). Rektor og prorektor har B-tillegg i sine verv og ble derfor ikke omfattet av ordningen. Etter universitets- og høyskolelovens 9-3 (4) av : Styremedlemmer og rektor har krav på en rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret. Departementet kan fastsette retningslinjer for godtgjøring til styremedlemmer og styreleder, samt innspill fra Riksrevisjonen, er det besluttet å sette opp saken til ny behandling av styret. Satser og retningslinjer fra statens personalhåndbok (Fornyings- og administrasjonsdepartementet); Godtgjøring til leder, medlemmer og sekretær i statlige utvalg De tidligere sentralt fastsatte satsene for utvalgsgodtgjøring er opphevet og erstattet av veiledende satser. Fullmakt til å fastsette timesats for utvalgsgodtgjøring ble med virkning fra 1. juli 2005 delegert til fagdepartementet. Følgende veiledende satser gjelder for utvalgsgodtgjøring fra 1. januar 2010: Møtegodtgjørelse styreleder kr. 445,- pr. time (tidligere kr. 435,-) Møtegodtgjørelse styremedlemmer kr. 345,- pr. time (tidligere kr. 330,-) Møtegodtgjørelse styremedlemmer som ikke er ansatt i den norske staten kr. 950,- pr. time (tidligere kr. 910,-) Utvalgsgodtgjøring for møteforberedelser er kr 345,- per time. Denne satsen gjelder både for leder av utvalget, øvrige medlemmer og selvstendig næringsdrivende. Det gis utvalgsgodtgjøring for faktisk medgått tid for arbeid i møter inntil 6 timer pr. dag, og møteforberedelser. Fagdepartementet kan samtykke i at det gis utvalgsgodtgjøring for arbeid i møter utover 6 timer pr. dag dersom det kan oppnås vesentlige besparelser eller det av andre grunner anses nødvendig/særlig hensiktsmessig. 27

28 Det gis ikke utvalgsgodtgjøring for statsansatte som deltar i utvalgsarbeid (leder, medlem eller sekretær) hvis arbeidet hører inn under vedkommendes ordinære arbeids- og ansvarsområde. Statsansatte som ble oppnevnt til utvalgsarbeid før beholder utvalgsgodtgjøringen ut fungeringsperioden. Utvalgsgodtgjøring er definert som honorar og ikke betaling for tjeneste. Det kan derfor ikke beregnes merverdiavgift eller noen annen form for avgift som kommer i tillegg til selve godtgjøringen. Den inngår ikke i feriepengegrunnlaget og er heller ikke pensjonsgivende. Godtgjøringen er personlig og den skal derfor ikke utbetales til firma eller til et eventuelt kontorfellesskap. Utvalgsgodtgjøring utbetales ikke ved sykdom eller annet fravær. Godtgjøringen kommer i tillegg til ordinær lønn. Tid til utvalgsarbeidet skal ikke innarbeides/trekkes i fleksitiden. Erstatning for tapt arbeidsfortjeneste gis for inntil kr. 1520,- pr. dag når den tapte arbeidsinntekten kan dokumenteres. Tapt arbeidsinntekt som ikke kan dokumenteres, men som kan synliggjøres, kan dekkes med inntil kr. 610,- pr. dag. Nåværende ordning Interne og eksterne styremedlemmer, samt studentrepresentantene, har godtgjøring etter satser gjengitt ovenfor. Forberedelsestid er lik møtetid, med unntak av ved styreseminar og lignende, der forberedelsestiden justeres etter mengden dokumenter som sendes ut på forhånd. Rektor og prorektor har B-tillegg i sine verv og dette er vurdert til også å dekke godtgjøring etter universitets- og høyskolelovens 9-3 (4) av Høgskoledirektørens vurdering og konklusjon Ut fra en samlet vurdering og høgskolens økonomiske stilling, anbefaler høgskoledirektøren å opprettholde nåværende ordning for godtgjøring til interne og eksterne styremedlemmer og studentrepresentanter. 28

29 85/09 Handlingsplaner fra avdelingene og SeLL Beslutningssak Saksbehandler Kristin Korsvold / Jens Uwe Korten Forslag til vedtak: Styret ønsker at handlingsplanene skal bygges opp i tråd med malen og reflektere Strategisk plan og handlingsplan Styret er tilfreds med prosessen knyttet til utarbeiding av handlingsplaner med behandling i avdelinger og utvalg før fremlegging for styret. Styret mener det har vært for knapp tid til å bearbeide handlingsplanene og ber om at avdelingene og SeLL arbeider videre med handlingsplanene og legger fram reviderte planer for styret i februar. Bakgrunn Fagavdelingene og SeLL skal årlig utarbeide en handlingsplan som skal ta utgangspunkt i aktuelle rapporter, deriblant studievise nøkkeltall og årsrapport for kvalitet, og drøftinger i fagmiljøet og studieutvalgene. Handlingsplanen skal gi anbefalinger om retning for avdelingens videre utvikling av studieprogram, forskningsaktivitet og organisasjon. Avdelingens handlingsplan skal reflektere Strategisk plan og gjeldende handlingsplan for HiL. Avdelingenes handlingsplaner danner grunnlag for høgskolestyrets vedtak om strategiske valg, satsingsområder og ressursmessige prioriteringer. Avdelingene har i løpet av høsten utarbeidet en handlingsplan ut i fra en gitt mal (vedlegg 1a) og avdelingsvise bestillinger (vedlegg 1b). Utkastet til handlingsplanene forelå den 17. nov. Handlingsplanene er nå behandlet, eller skal snarlig opp til behandling, i følgende råd og utvalg ved HiL: Internasjonalt utvalg, Forskningsutvalget, Læringsmiljøutvalget, Studienemnda, Arbeidsmiljøutvalget, IDF-møte og Likestillingsutvalget. Uttalelsene fra råd og utvalg sendes tilbake til avdelingsstyrene som lager en revidert utgave av handlingsplanene (vedlegg 2-7) hvor uttalelsene er tatt i betraktning. Uttalelsene fra råd og utvalg Foreløpig er det bare Studienemnda, internasjonalt utvalg og LMU som har gitt sine uttalelser til handlingsplanene. Studienemndas dokument vil bli fulgt opp av avdelingsvise møter. Uttalelsene er gjengitt i sin helhet i vedlegg 8. Saken behandles på FoU-møte onsdag 9.des. Generelle hovedtrekk fra uttalelsene viser at handlingsplanene i varierende grad mangler konkrete tiltak og mål. Tiltakene må tydeliggjøres bedre i handlingsplanene slik at utviklingen synliggjøres for blant andre studentene. Handlingsplanen til AHS gir en god retning for avdelingens planer og drift for de neste år, men har et svakt punkt i risikovurdering. Formuleringen av risikovurderinger i handlingsplanene er nokså ulike og det trengs antageligvis en større omforent forståelse på 29

30 hvordan det kan jobbes mer målrettet med slike vurderinger. Flere av avdelingene mangler i tillegg tallfestet mål for høgskolepedagogikk og førstelektorkvalifisering. AHS har klare målsetninger for internasjonalisering (både innreisende og utreisende) på overordnet nivå og de har fulgt opp med konkrete tiltakspunkter på BA psykologi som har blitt kommentert. Hos TVF er handlingsplanen i forhold til undervisning brutt ned på studienivå, noe som sees som svært positivt. Handlingeplanen til HIS gir i liten grad kvalitative vurderinger innenfor de enkelte delområdene. Konkret tallfesting savnes og tiltakene synes noe generelle. HIS skal i løpet av 2010 følge opp tiltakene med konkrete handlinger og skaffe seg oversikt over elementer som påvirker læringsmiljøet, kartlegge hvordan situasjonen er på HIS og informere ledelsen om hva som hindrer dem i å gjennomføre universell utforming tiltak høringsinstansene mener bør settes i gang nå. Handlingsplanen svarer i liten grad til momentlisten som lå ved bestillingen under kapitlet utdanning. ØKORG har satt en del eksplisitte resultatmål, men det er imidlertid få eksplisitte målsetninger og tiltak for å bedre gjennomstrømning. Handlingsplanen svarer i liten grad til momentlisten som lå ved bestillingen under kapitlet utdanning. Det er heller ikke brutt ned på studienivå. Det er imidlertid positivt at det er forsøkt satt en del klare resultatmål for en del områder. Instansene er positive til flere av ØKORGs fokusområder, men savner konkrete tiltak og virkemidler rundt dette som burde blitt redegjort for i handlingsplanen. Handlingsplanen for DNF følger ikke de anbefalte retningslinjene, men grunngir også tildels hvorfor. Handlingsplanen gir et godt bilde på status, de utfordringer som filmskolen står overfor og hvordan de tenker å løse dette. Det savnes tydeligere sammenheng mellom SeLLs utdanningsvirksomhet og avdelingenes. SELL har satt opp relevante tiltak som bør virke positivt inn på læringsmiljøet, men det synliggjøres i liten grad hvordan samhandlingen med fagmiljøene skal sikre implementeringen av tiltakene. HIS og ØKORG har hatt avviksmeldinger i år, men har ikke i sin handlingsplan vurdert eller satt opp tiltak som viser om noen av de forhold som har utløst meldinger er viet spesiell oppmerksomhet i avdelingen. Generelt savner Studienemnda et godt grep som både gir oversikt og en styring for forskningsambisjonene som avdelingene har, og hvordan disse kommer studiene til gode. Vi ønsker at forskningsrelevansen synliggjøres i de nye studieplanmalene. Her etterspørres det om utdanningene og behovene for en forskningsbasert undervisning er synlige når HiLs og avdelingenes forskningsstrategier legges. LMU oppsummerer med at læringsmiljøet i varierende og begrenset grad er berørt i handlingsplanene. De ønsker en tydeligere beskrivelse av hvordan studentenes medvirkning har skjedd, og vil foregå framover, hva angår arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. LMU ber om at fagavdelingene arbeider videre med konkrete tiltak som kan bidra til å utvikle læringsmiljøet, og at dekanene i neste kvalitetsrapport redegjør for læringsmiljøet på avdelingene generelt og på studienivå spesielt. Redegjørelsen bør gis på bakgrunn av de data 30

31 som blir samlet inn gjennom evalueringer, og gi en vurdering av resultatene som følger av de tiltak som er iverksatt. Høgskoledirektørens vurdering og konklusjon For 2010 har det vært arbeidet for å styrke sammenhengen mellom de ulike plandokument ved høgskolen og det er utarbeidet en mal for avdelingenes og SeLLs handlingsplan. Malen reflekterer Strategisk plan og handlingsplan. Det er lagt opp til en prosess der handlingsplanene behandles i den enkelte avdeling og av sentrale utvalg før fremlegging for styret. Erfaringene er at det har vært for knapp tid til å gjennomføre prosessen tilfredsstillende. Utvalgene har gitt mange relevante tilbakemeldinger som kan bidra til å forbedre handlingsplanene og sikre større samhandling innad ved høgskolen. Det er også avdekket at malen i ulik grad er benyttet av avdelingene. Jeg anbefaler at styret gir generelle tilbakemeldinger til de foreliggende planene og at avdelingene og SeLL reviderer planene som deretter legges fram for styret i februar for behandling. Jostein Skurdal Høgskoledirektør Vedlegg 1a. Mal for avdelingenes handlingsplan Vedlegg 1b. Premisser for avdelingens handlingsplanarbeid 2010 ØKORG (eksempel) Vedlegg 2. Handlingsplan ASV Vedlegg 3. Handlingsplan HIS Vedlegg 4. Handlingsplan ØKORG Vedlegg 5. Handlingsplan TVF med notat Vedlegg 6. Handlingsplan DNF Vedlegg 7. Handlingsplan SeLL (ingen endringer gjort) Vedlegg 8. Uttalelser fra råd og utvalg Vedlegg 1a. Mal for avdelingenes handlingsplan Mal for avdelingenes handlingsplan 31

32 Fagavdelingene skal årlig (oktober/november) utarbeide en handlingsplan. Den skal ta utgangspunkt i aktuelle rapporter, deriblant studievise nøkkeltall og årsrapport for kvalitet, og drøftinger i fagmiljøet og studieutvalgene. Den skal gi anbefalinger om retning for avdelingens videre utvikling av studieprogram, forskningsaktivitet og organisasjon. Avdelingens handlingsplan skal reflektere Strategisk plan og gjeldende Handlingsplan for HiL. Ledelsen kan fra år til år peke ut prioriterte områder i HiLs Handlingsplan som avdelingene skal ha spesiell fokus på i planarbeidet. Handlingsplanen skal også stille opp konkrete mål og tiltak for god studiekvalitet. Avdelingens handlingsplan skal vedtas av avdelingsstyret. Studienemnd, læringsmiljøutvalg og forskningsutvalg skal behandle handlingsplanene. Avdelingenes handlingsplaner danner grunnlag for høgskolestyrets vedtak om strategiske valg, satsingsområder og ressursmessige prioriteringer. Handlingsplanen bør inneholde følgende kapitler: Innledning 1. Universitetsbygging Mål og delmål for avdelingens bidrag til PhD-prosjektene og masterutdanninger o o Tiltak Ansvar og ressurser 2. Utdanning Bakgrunn Kort om gjennomførte tiltak i forrige studieår og resultatene av disse, tiltak innenfor gjeldende ressursramme i inneværende studieår og eventuelle forslag til strategiske grep og mer omfattende tiltak for å forbedre/utvikle studieprogrammene, jf årsrapport for kvalitet. Dette kapitlet skal reflektere strategisk studieportefølje for kommende studieår. Mål og delmål o Tiltak o Ansvar og ressurser 3. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeidet Bakgrunn Kort om gjennomførte tiltak i forrige studieår og resultatene av disse, tiltak innenfor gjeldende ressursramme i inneværende studieår og eventuelle forslag til strategiske grep og mer omfattende tiltak for å utvikle forskningsvirksomheten. Mål og delmål o Tiltak o Ansvar og ressurser 4. Samhandling med samfunns- og næringsliv 32

33 Bakgrunn Kort om gjennomførte tiltak i forrige studieår og resultatene av disse og tiltak innenfor gjeldende ressursramme i inneværende studieår. Mål og delmål o o Tiltak Ansvar og ressurser 5. Personal og organisasjonsområdet Vurdering og beskrivelse av organisasjonsmessige, bemanningsmessige, personalmessige og arbeidsmiljømessige konsekvenser av kapitlene Økonomi Redegjørelse for økonomiske konsekvenser av kapitlene 1 5 både innenfor og utenfor rammene. 7. Risikovurdering En samlet vurdering av kritiske suksessfaktorer, konsekvenser og sannsynlighet. Nøkkelindikatorer Utvikling i søkertall* Antall uteksaminerte* Gjennomføringsprosent* Antall studenter Publikasjonspoeng Omfang av fin. aktivitet Andel førstestillinger Andel kvinner Alderssammensetning * per studieprogram AHS HIS ØKORG TVF DNF 33

34 Vedlegg 1b. Premisser for avdelingens handlingsplanarbeid 2010 ØKORG (eksempel) Premisser for avdelingens handlingsplanarbeid ØKORG For arbeidet med handlingsplaner har vi laget følgende bestilling til hver avdeling som utfyller malen for handlingsplaner. Malen er det generelle dokumentet som skal gjelde for flere år, mens denne bestillingen konkretiserer ledelsens strategiske valg for Handlingsplanene må sees i forhold til 5 sentrale dokumenter: HiLs strategiske plan for perioden samt institusjonens handlingsplan Årsrapport for kvalitetsarbeid , behandlet i høgskolestyret Notat fra KD med tilbakemeldinger til institusjonen fra etatsstyringsmøtet samt oppfølgingsplan Avdelingenes handlingsplaner for 2009 Departementets tildelingsbrev Tidsplan: Ledermøtet: drøfting av prosessen, struktur og innhold Uke 36/37 Ledelsen møter med dekanene avdelingsvis (se siste punkt) Studielederforum; fokus på utdanningsdelen av handlingsplanene Sept/okt Drøfting i studieutvalgene Frist for ferdigstillelse av handlingsplanene AMU gir innspill Studienemnda gir innspill LMU gir innspill Forskningsutvalget gir innspill IDF gir innspill Nov/des Behandling i avdelingsstyrene Til behandling i HiLs styremøte Struktur Det foreslås at avdelingens handlingsplan bruker samme hovedstruktur som HiLs strategiske plan og tilhørende handlingsplan for perioden Hvert målområde er konkretisert med en rekke handlinger i HiLs handlingsplan. For at handlingsplanarbeidet også skal kunne anvendes inn i arbeidet med budsjettrapporteringen har en avslutningsvis tatt inn elementet om risikostyring. Bestilling Ikke alle handlinger vil være like aktuelle for samtlige avdelinger. Vi har derfor delt inn dokumentet i to deler: del 1 fokuserer på en rekke generelle utfordringer i 2010 som gjelder alle avdelinger del 2 peker på spesifikke områder tilpasset de enkelte avdelinger. 34

35 Del 1: Innspill til de generelle utfordringer 1) Universitetsbygging Den største utfordring i PIU prosjektet framover er utvikling av phd-områdene, faglig kvalifisering av vitenskapelige ansatte og økning i vitenskapelig publisering / kunstnerisk utviklingsarbeid. Hvilke målsettinger har avdelingen på dette området. 2) Utdanning På utdanningsområdet er det ønskelig at handlingsplanen brytes ned på studieprogramnivå, der det settes mål for faglig revisjon av studietilbud (en opplisting for når avdelingen vil gjøre revisjoner både ut fra egne vurderinger samt i forhold til krav om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk) for internasjonalisering av egne studietilbud og tilrettelegging for studentenes studier i utland for gjennomstrømming ved avdelingens BA og MA utdanninger (jfr. kvalitetsrapportens oversikt over studier med lav gjennomstrømming, s.13-16) for å utvikle praksiskomponent ved BA utdanninger for EVU-studier for å synliggjøre sammenhengen mellom avdelingens forskning og undervisningstilbud 3) Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Mål for avdelingens forskningsproduksjon / kunstnerisk utviklingsarbeid Mål for organisering av forskningsaktiviteten ved avdelingen Mål for avdelingens antall EU-prosjekter, Forskningsrådsprosjekter og regionale forskningsprosjekter Mål for avdelingens oppdragsforskning 4) Samhandling med samfunns- og næringsliv Mål for avdelingens utadrettede virksomhet og samhandling med samfunnsog næringsliv 5) Personal- og organisasjonsområdet Mål for kompetanseutvikling i faglig og administrativ stab, deriblant o Mål for høgskolepedagogisk kvalifisering o Mål for 1. lektor kvalifisering I tillegg må avdelingen vurdere å beskrive de organisasjonsmessige, bemanningsmessige, personalmessige og arbeidsmiljømessige konsekvenser av kapitlene 1-4 brutt ned på studieprogram- /studiemiljønivå der det er mulig. 6) Økonomi Redegjøre for de økonomiske konsekvenser av kapitlene 1-5. Hva kan gjøres / prioriteres innenfor de rammer man har. Hvilke tiltak kan gjøres utenfor rammene? 35

36 7) Risikostyring Institusjonen skal gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge de viktigste risikoforholdene eller suksessfaktorene i arbeidet med å nå målene for virksomheten. Avdelingsnivået har til nå i for liten grad blitt involvert i dette arbeidet. Denne koblingen ønskes sterkere og er naturlig å ta inn i arbeidet med avdelingens handlingsplaner. Det er derfor nødvendig at avdelingen på bakgrunn av det som er synliggjort i kapittel 1-6 gjør en risikovurdering av en del kritiske suksessfaktorer. Det må i dette arbeidet gjøres en vurdering av sannsynlighet (Svært stor <-> meget liten), konsekvenser (ubetydelig lav < > svært alvorlig) og hvilke tiltak som tenkes gjennomført. Det er spesielt viktig at en fokuserer på områder med høy grad av sannsynlighet og stor grad av konsekvenser. Innen utdanningsområdet (Bør omtales generelt, men må brytes ned på studienivå der det er kombinasjon av høy sannsynlighet og det får en viss grad av konsekvens for virksomheten slik at en kan få synliggjort dette eksplisitt og slik at en kan se hvilke tiltak som vurderes satt inn) o Utvikling i søkertall o Antall uteksaminerte studenter / kandidater o Gjennomføringsprosent i forhold til avtalt utdanningsplan o Antall studenter per undervisnings- og forskningsstilling (Rapporteres avdelingsvis, men må kommenteres på studiemiljønivå) Innen Forskningsområdet o Publikasjonspoeng per undervisnings- og forskningsstilling Innen samhandling med samfunns- og næringsliv o Omfang av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Innen Personal- og økonomiområdet o Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsknings, og formidlingsstillinger o Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori o Alderssammensetning Nøkkelindikatorer ØKORG Utvikling i søkertall BA opplevelses- og attraksjonsutvikling BA org. og ledelse BA reiseliv BA øk. og adm MA innovasjon- og næringsutvikling MPA bredde MPA dybde Års reiseliv Års sosiologi

37 Års økadm Antall uteksaminerte BA opplevelses- og 0 0 attraksjonsutvikling BA org. Og ledelse 2 39 BA reiseliv BA økadm MA innovasjon- og 5 næringsutvikling MPA bredde 0 MA dybde 0 Års reiseliv Års sosiologi Års økadm 9 Gjennomføringsprosent BA opplevelses- og attraksjonsutvikling 84,4 85,9 BA org. Og ledelse 85,9 87,2 89,3 BA reiseliv 89,8 84,4 90,9 BA økadm 86,5 87,9 86 MA innovasjon- og 67,4 61,6 61,5 næringsutvikling MA bredde 61,5 68,1 MPA dybde 118,2 83,3 Års reiseliv ,8 Års sosiologi 67,6 66,7 64,5 Års økadm 79,8 75,2 Ant. stud. pr årsv. (ASV) 30,4 26,9 25,9 Publikasjonspoeng ASV 44,4 Omfang av fin. aktivitet Andel førstestillinger Andel kvinner Totalt ASV i % 29,9 28,8 28,9 Amanuensis 16,7 14,3 16,7 Dekan 100,0 100,0 100,0 Førsteama. 41,4 35,7 41,0 Førstelektor 6,0 7,7 - Førstesekretær Høgskoledosent Høgskolelektor 48,6 39,3 34,2 Konsulent Kontorsjef Professor - - 5,3 Professor II Prosjektleder Seniorrådgiver Stipendiat 37,5 56,3 71,4 Indervisningsleder ,0 Alderssammensetning Snitt ASV 51,6 50,8 50,1 Del 2: Innspill til ØKORGs spesielle utfordringer 1) Universitetsbygging 37

38 2) Utdanning Det er nødvendig å rette spesielt fokus mot studiene som i kvalitetsrapportens nøkkeltallsoversikter har forhold som trekker i negativ retning. 1 Under er det angitt hvilke studier med kommentarer som tilhører de to sistnevnte kategoriene for din avdeling: 2 Årsstudium i økonomi og administrasjon: Lav gjennomføring i henhold til utdanningsplan (75,2% i 2008), få fullførte studenter (9 i 2008), langt fra normalfordelt bruk av karakterskala i 2007 og Bachelor i økonomi og administrasjon: Få fullførte studenter (19 i 2008), høy strykprosent (11,5 % i 2008), for mange med karakteren A, langt fra normalfordelt karakterskala (spesielt 2008). Årsstudium i reiseliv: Nedgang i søkertall i perioden, for lav gjennomføring i henhold til utdanningsplan (74,8 % i 2008), for få ferdige studenter, høy strykprosent i 2007 og Bachelor i reiseliv: Nedgang i søkertall i hele perioden, for få ferdige studenter, noe høy strykprosent (15,6 % i 2007, 9,9 % i 2008). Bachelor i opplevelser- og attraksjonsutvikling: Relativt nytt studium, og for tidlig å sammenligne nøkkeltall, men lave søkertall og få studenter på studiet. Master i innovasjon og næringsutvikling: Relativt nytt studium. Litt for få søkere i hele perioden og få registrerte studenter (10 i 2008), lav gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan (61,5 % i 2008), for mange med karakteren A og B. MPA: Nytt studium. For tidlig å sammenligne tall, men lav gjennomstrømning så langt. 3) Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Avdelingen ønsker økt forskningsproduksjon, preget av kvalitet. Indikatorene for dette skal være antall publiseringsstipend, publiseringspoeng, tildelte forskningsmidler, uteksaminerte doktorgradskandidater og antall stipendiater. Tiltakene skal være at forskning skal være en naturlig del av arbeidet i ledergruppen, utvikling av faglige mentorordninger, tverrfaglige forskningsprosjekter, oversikt over eksternt finansierte prosjekter, statistikk og disputaser og stipendiater og prioritering av kvinner. Avdelingens handlingsplan preges av avdelingsdelingen. Planen er lite bearbeidet. Det er ingen tiltak på hvordan flerfagligheten skal fremmes, og i særdeleshet ikke mot den tidligere partner HIS. 1 Her ble det gjort en inndeling der en sorterte studier i tre ulike kategorier. Kategoriene grønt betyr at studiet ikke behøver spesiell oppfølging i kommende periode, men det skal selvfølgelig likefullt være i utvikling. De to øvrige kategoriene (gult og rødt) indikerer at det enten er forhold ved studiene som trenger oppmerksomhet eller som avslører betydelige problemer. 2 En er kjent med at avdelingene allerede arbeider med å forbedre gjennomstrømningen, men dette må også synliggjøres mer eksplisitt i handlingsplanene. Tallmaterialet er hentet fra Kvalitetsrapporten for og er ikke oppdatert i forhold til søkertall for studieåret 2009/

39 39

40 Vedlegg 2. Handlingsplan AHS HANDLINGSPLAN FOR 2010 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Vedtatt i AHS avdelingsstyre

41 Innledning Denne handlingsplanen bygger på og reflekterer Hils strategiske plan og Handlingsplan for Hil, og er disponert med følgende kapitler: Universitetsbygging, Utdanning, Forsknings- og utviklingsarbeid, Samhandling med samfunnsliv og praksisfelt og Personal- og organisasjonsutvikling, Økonomi, Risikofaktorer. Hvert av disse punktene er disponert i henhold til HiL-mal med med status/innledning, mål og tiltak Vi har på hvert område redegjort for hovedtrekkene hva som er gjort og for løpende virkeomhet på området (status/innledning), mens vi på mål og tiltak har vektlagt det som er særlig prioritert i Universitetsbygging AHS er på dette området engasjert i 2 doktorgradsprogram på HiL: Barn- og unges kompetanseutvikling og Innovasjonsstudier. Her bidrar avdelingen med personale som bruker sin FOU-tid inn i sentrenes forskningsvirksomhet samt at vi avtaler frikjøp av ansatte fra undervisningstid ved avdelingen. Videre driver avdelingen 2 masterstudier (MA Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge og MA i Velferdsforvaltning) som er en del universitetsprosjektet. Vi deltar også i løpende samarbeid med de helsefaglige enhetene ved HiHm og HiG hvor vi også har flere konkrete samarbeidsprosjekter. Vi driver bl.a. Videreutdanning i Veiledning sammen med HiG og vi samarbeider med HiHm og HiG om Master i Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (MHPCC). Her er det også sendt NOKUT-søknad om ny MA i Gerontologi (HIG) og MA i Helseledelse (HiL) hvor fagmiljøene skal samarbeide om gjennomføring. Avdelingen vil i 2010 følge opp disse aktivitetene og har ikke nye mål og tiltak som skal iverksettes. 2. Utdanning Dette kapittelet bygger på kapitlet om utdanning i HiLs handlingsplan og fokuserer på mål og tiltak som er særlig aktuelle for AHS i Bakgrunn/gjennomførte tiltak: Studiene ved AHS har gjennomgående gode evalueringer og god studenttilfredshet. På de 3 profesjonsutdanningene har søkertallet gått noe ned de siste årene, men dette er en nasjonal trend og nedgangen på HiL avspeiler dette. Imidlertid er gjennomstrømmingen på disse studiene svært god med et snitt på over 90%. Det er også svært gledelig at søkningen til Deltids Vernepleierutdanning i 2009 var svært god ( prioritet). På Psykologi- og Jussstudiene vurderes også søkningen som relativt god, selv om inntakskvaliteten har gått noe ned i 2009 parallelt med at vi øker volumet på opptaket. På Psykologi har vi en gjennomføringsprosent som er relativt lav (ca 80 %), men her ser vi en positiv utvikling ved at gjennomføringsprosenten er økende sammenlignet med 2006/2007. På Mastersstudiene er 41

42 gjennomstrømmingen for lav og arbeid med dette har høy prioritet sammen med å styrke rekruttering til MA i Velferdsforvatning i Det arbeides løpende med utvikling av studiene i forbindelse med evalueringsordningene som er iverksatt. Det arbeides med en større fagplanrevisjon på profesjonsutdanningene. Dette har hatt høy prioritet i Imidlertid er dette arbeidet svært krevende (også fordi det omfatter revisjon av felles undervisningsdeler på disse studiene) og for å sikre nødvendig kvalitet har vi har måttet utsette sluttføringen av dette arbeidet til 2010 (gjennomføring fra 2011). På rekruteringssiden har vi i 2009 prioritert rekruttering på BA Vernepleie som i 2009 har samarbeidsprosjekt med studieadministrasjonen SeLL om et prosjekt som bl.a. har bestått i å utvikle film som har vært brukt overfor aktuelle målgrupper. På søkertallene kan det se ut som dette har bidratt til bedring i søkning på Deltids Vernepleie. Det er videre iverksatt plan på masterstudiene for å forbedre gjennomstrømming her. Det er for tidlig å måle effekten av dette arbeidet. Videre har det vært arbeidet mye med samarbeid med praksisfeltet om rekruttering til EVU-studiene. De siste årene har det vært arbeidet systematisk med innføring og systematisering av evalueringsordninger ved studiene i henhold til nytt kvalitetssystem ved HiL. Dette er nå i ferd med å sette seg ved studiene og alle studiene gjennomfører godkjente emneevalueringsordninger, studieutvalg, årlig rapportering og planlegging av oppfølgingstiltak. Dette arbeidet vil bli videreført og vedlikeholdt i tiden framover. BA Vernepleie har planlagt å delta i HiLs prosjekt med programsensor. Dette har ikke kommet i gang fordi den valgte sensor måtte trekke seg. På studieområdet har vi tatt opp nytt kull på Deltids vernepleierutdanning i Eventuelt samarbeid med NAV om etablering av BA i Velferdsarbeid er ikke fulgt opp i 2009 fordi vi avventer et større utredningarbeid som departementet/nav har igangsatt for å kartlegge framtidig kompetansebehov. Videre er det sendt søknad til Nokut om MA i Helseledelse og søknad til Nokut om MA i Miljøpsykologi er i ferd med å bli ferdigstilt. Planlagt samarbeid med NTNU (MA Rådgivning/Veiledning) og HiG (MA MHPCC og MA Gerontologi) er gjennomført som planlagt. Det er videre innledet et samarbeid med Sykehus Innlandet og NTNU som tar sikte på å etablere tilbud om Klinisk Psykologutdanning i Innlandet. Avdelingen driver også en omfattende EVU-virksomhet (delvis i samarbeid med SELL) innenfor bl.a. barn og unge, veiledning/coaching, rus, Paramedic m.v. På det internasjonale området deltar avdelingen i et NOMA-prosjekt med Birzeit Universitet (Palestina) og NTNU om etablering av MA i Community Psychology ved Birzeit Universitet hvor de første studentene ble tatt opp høsten Videre er det gjennomført en opprydding og reduksjon i antallet samarbeidsavtaler for å få bedre konsentrajon. På profesjonsstudiene er aktiviteten med å sende studenter ut opprettholdt, mens dette ikke er kommet skikkelig i gang på Psykologi og Juss. Når det gjelder innreisende studenter er det fortsatt beskjeden aktivitet og det er behov for et langsiktig arbeid for å styrke dette. Planlagt utvidelse av engelskspråklige emner på Psykologi er ikke gjennomført av kapasitetsgrunner men 1 engelskspråklig emne er gjennomført med 5 deltakende internasjonale studenter. I det følgende skisseres mål og tiltak for Delvis er dette felles mål/tiltak for avdelingen og delvis er dette inndelt på studieområdene (Årsstudie/BA og MA-tilbudene). Mål og tiltak fokuserer på særlig prioriterte områder i 2010 og ikke på løpende virksomhet. 42

43 Innspill strategiske grep på HIL Fagmiljøet ved AHS opplever knapphet på små undervisningsrom og grupperom og ber om at det vurderes tiltak for å bedre situasjonen på dette området. Vi ber også om at det vurderes tiltak på HiL for å bedre rekrutteringen og bidra til bedre gjennomføring for studenter med minoritetsbakgrunn. Vi foreslår at det vurderes igangsatt et introduksjonsstudium/program for denne målgruppa for å motivere til høyere utdanning og for å bidra til bedre gjennomføring (Jfr. også Handlingsplan for likestilling, inkludering og antidiskriminering). AHS vil eventuelt delta i et slikt arbeid på HiL, evt. også vurdere mer fagspesifikke opplegg i tilknytting til et slikt opplegg. Hovedmål for 2010: Avdelingens studier skal være konkurransedyktige og attraktive og holde høy faglig og pedagogisk kvalitet. Studentgjennomstrømmingen skal være god og studenttilfredsheten skal minimum opprettholdes i studiekvalitetsundersøkelser, emneevalueringer og i det løpende evalueringsarbeidet som skal foregå ved studiene. Felles mål og tiltak på AHS: Delmål 1. Avdelingens studieportefølje skal bidra til å dekke aktuelle behov nasjonalt og regionalt på relevante fagområder og tilrettelegge for at studenter ved HiL kan ta 5-årige studieløp ved Høgskolen Tiltak: Vurdere behov for, finansiering av og evt. starte opp studieplanarbeid for etablering av BA i Velferdsarbeid i samarbeid med NAV, Fylkesmennene osv. Ansvar: Avdelingsledelse Ferdigstille fagplan og søke NOKUT om akkreditering av MA i Psykologi. Ansvar: Studieleder psykologi/avdelingsledelse Med utgangspunkt i initiativ fra Sykehus Innlandet, Divisjon Psykisk helsevern, utrede muligheten for å etablere et tilbud om klinisk psykologutdanning i samarbeid med et av universitetene. Ansvar: Studieleder Psykologi/avdelingsledelse Utvikle fagplan og NOKUT-søknad om MA i Psykososialt arbeid som bygger på eksisterende videreutdanning i kombinasjon med andre eksisterende mastermoduler. Ansvar: Fagansvarlig Psykososialt arbeid/dekan Delmål 2: AHS har som målsetting å tilby etter- og videreutdanning på etterspurte områder innenfor praksisfeltet, og i samarbeid med Senter for Livslang Læring (SeLL) å være en sentral aktør på EVU-markedet innenfor helse- og sosialfeltet både i regionen og på utvalgte satsingsområder nasjonalt. Avdelingen ønsker å minimum opprettholde dagens aktivitet på oppdragsstudier og å være en vesentlig videreutdanningsaktør på innenfor bl.a. fagområdene Veiledning, Organisasjonsutvikling og ledelse, Arbeid med barn og unge og Rus. Indikator: Antall EVU-studier/antall studenter, antall oppdragsstudier/antall studenter. Tiltak: 43

44 Videreføre arbeidet med oppdragsstudier innenfor Veiledning/coaching i samarbeid med SeLL og arbeide for nye oppdrag på dette området som minimum opprettholder samme aktivitet som i dag. Ansvar: Aktuelle fagansvarlige og avdelingsledelse. Videreføre samme aktivitetsnivå på videreutdanning for arbeid med barn og unge, herunder arbeide for å sikre videre ekstern finansiering av de etablerte tilbudene på dette området. Ansvar: Avdelingsledelse + fagansvarlig respektive studier. Videreføre samarbeidet med Fylkesmennene og Sykehus Innlandet, divisjon habilitering om videreutdanning i Relasjonsarbeid og anvendt atferdsanalyse. Ansvar: Studieleder vernepleie. Starte opp op drive utvidet (60+30) Paramedic-utdanning. Ansvar: Fagansvarlig paramedic Samarbeide med aktuelle oppdragsgivere/feltet for å utrede behov for nye EVU-tiltak knyttet til NAV-reformen. Ansvar: Avdelingsledelse Videreutvikle vårt kontaktnett i feltet, og være i kontinuerlig dialog med feltet for å utvikle tilbud som er i tråd med deres behov for kompetanseoppbygging. Ansvar: Avdelingsledelse Delmål 3: Internasjonalisering skal være en integrert del av avdelingens virksomhet. Minimum 15 % av studentene ved profesjonsutdanningene skal ha utenlandsopphold som del av sitt studium, det skal utvikles flere engelskspråklige tilbud slik at andelen innreisende studenter kan økes og flere lærere skal delta i lærerutveksling. Indikator: Antall utreisende og innreisende studenter, antall engelskspråklige emner, antall ansatte i lærerutveksling. Tiltak: Etablere avtaler for BA Psykologi og Juss innenfor nåværende institusjonsavtaler, eventuelt nye med fokus på Psykologi og Juss og komme i gang med å tilby studenter ved disse studiene utenlandsopphold.. Ansvar: Studieleder Psykolog og Juss/Internasjonal koordinator Utvikle pakke for innreisende studenter på profesjonsutdanningene som kombinerer engelskspråklige emnetilbud som er etablert og praksis/prosjekt. Ansvar: Internasjonal koordinator Evaluere erfaringer med studentpraksis i utlandet ved profesjonsutdanningene og vurdere videreutvikling av opplegget. Ansvar: Praksiskoordintaor Videreføre samarbeid med Bir Zeit Universitet (Palestina) og NTNU om etablering og drift av Master i Community Psychology ved Bir Zeit.. Ansvar: Avdelingsledelse/studieleder psykologi Gjennomføre 3 utreisende lærerutvekslinger med personale fra AHS Studievise mål/tiltak: Her er det gjennomført separate prosesser i kjernegrupper/studieutvalg ved de respektive studiene. Dette medfører at disponering og mål/tiltaksstruktur varierer. Mål/tiltak Juss: 44

45 Målsetting 1: Bedre bruk av arbeidsformer som seminarer og gruppearbeid med sikte på særlig å lære studentene faglig argumentasjon og skriftlig og muntlig framstilling Tiltak: - opprette arbeidsgruppe bestående av lærere og studenter - klargjøre de læringsmålene disse arbeidsformene skal tjene - innhente informasjon om pedagogiske arbeidsformer som brukes på andre jusstudier - systematisere evaluering av de aktuelle arbeidsmåtene brukt i jusstudiet ved HiL - klargjøre de - utarbeide en skisse over hvordan disse arbeidsformene kan brukes på de forskjellige emnene, og hvordan vi mener arbeidsform forholder seg til læringsmål - ha forslag klart innen 1. oktober 2010 Målsetting 2 Etablere et tilbud om utenlands studieopphold i løpet av HiLs bachelorstudium i juss Tiltak: - etablere en arbeidsgruppe bestående av lærere og studenter - skaffe oversikt over hvilke spørsmål som må avklares i forbindelse med etablering av mulighet for utenlandsopphold. Innhente erfaringer fra andre studier ved HiL som har slike ordninger - avklare hvilke av våre emner som studentene kan ta erstatninger for i utlandet - avklare om det blant de institusjoner HiL har samarbeidsavtale med kan være institusjoner som der er aktuelt for jusstudiet å samarbeide med om dette, avklare om samarbeidspartnerens emner kan erstatte noen av våre emner, og i så fall hvilke - avklare nærmere om muligheter for å sende studenter til denne institusjonen, for eksempel forkunnskaper, plassering av undervisning og eksamen i løpet av undervisningsåret med mer - avklare om og i så fall hvordan juss ved HiL må endre studieplan for eksempel med hensyn til rekkefølge på emnene - ha forslag klart innen 1. oktober 2010 Målsetting 3 Begrense frafall fra studiet og stimulere gjennomstrømning Tiltak: - etablere arbeidsgruppe med lærere og med studentrepresentasjon i forbindelse med utvalgte spørsmål - etablere en oversikt over frafall fra studiet og sammenhengen mellom frafall og karakternivå fra videregående - skaffe oversikt over hvor mange studenter som sliter med progresjonen i studiet og årsaker til dårlig progresjon - vurdere om vi på bakgrunn av dette skal sette karaktersperre på inntak, og om vi skal sette i verk særlige tiltak for studenter som sliter med studiet. Eventuelt formulere konkrete forslag om dette - forslag klart innen 1. oktober Mål/tiltak BA Barnevern: 45

46 Mål: Bedre kvaliteten på utdanningen og vektlegge: En mer helhetlig utdanning, der emnene viser en bedre sammenheng i utviklingen av den barnevernfaglige kompetansen. At studentene skal utvikle en identitet som barnevernspedagoger tidligere i studiet. En gjennomgang av alle våre eksamener, slik at de i større grad henger sammen med læringsformene. Å reformulere vår beskrivelse av alle våre emner, slik at studentenes læringsutbytte blir mer tydelig Tiltak: Kjernegruppa på BA i barnevern arbeider med ny fagplan, både felles og i grupper gjennom hele Mål/tiltak BA Sosialt arbeid: Mål 1: Ferdigstille ny fagplan for bachelor i sosialt arbeid som viser tydeligere profil, klarere progresjon og bedre integrasjon Tiltak: Arbeid i gruppe(r) i personalet og studieutvalg og kontinuerlig diskusjon i felles fora slik at hele studieområdet er involvert. Mål 2: Foreberedelse til gjennomføring av ny fagplan i fra 2011 Tiltak: Klargjøre ressursbruk og sørge for at vurderingsformer er i samsvar med undervisnings/læringsformer Mål 3: Tydeliggjøre ansvar og prosesser i forbindelse med løpende skikkethetsvurdering Tiltak: Løpende faglig diskusjon og skriftliggjøring av rutiner samt arrangere kurs for ansatte sammen med øvrige profesjonsstudier. Mål/tiltak BA i Vernepleie: Mål 1: Bedre søkning til heltids-utdanningen i bachelor i vernepleie. Tiltak: Ulike markedsføringstiltak som: Lage ny film, samt anvende den vi har Lage egen brosjyre Spre brosjyren på nye arenaer Ansvarlig: Kjernegruppe vernepleie + nedsatt arbeidsgruppe ift film med personale fra kjernegruppa, personale fra Sell, studenter og vernepleier fra praksisfeltet. Tidsperspektiv: Fram til søknadsfrist våren 2010, deretter ny innsats høsten 2010 for studieåret

47 Mål 2 A: Bidra til å få opprettet en FOU-gruppe med fokus på deltakelse på ulike arenaer for mennesker med ulike funksjonsvansker Mål 2 B: Øke deltakelsen i FOU grupper for personale i kjernegruppe vernepleie Tiltak 1: Sette ned en arbeidsgruppe fra kjernegruppe vernepleie (inkl. fou-koordinator) Tidsperspektiv: Arbeides med å etablere FOU - gruppa høsten 2009, oppstart av gruppa våren Tiltak 2: Bruke kjernegruppemøtene til å presentere FOU-arbeid, og diskutere igangsetting av delprosjekter som kan tas med til FOU-gruppa. Mål 3: Bedre kvaliteten på bachelor i vernepleie med tydeligere fokus på : aktivitet, kultur tidligere utvikling av yrkesidentitet progresjon og integrasjon av ulike fag bedre sammenheng teori praksis styrke forskningsbasert undervisning Hovedtiltak: Ny fagplan ferdig planlagt våren Foreberedelse til gjennomføring høsten 2010, våren 2011, oppstart høsten Tiltak for punktene over 1. Synliggjøre perspektivet bedre i fagplan, undervisningsplan, arbeidsformer og pensum. Mer aktive læringsformer for studentene. 2. Starte studiet mer yrkesspesifikt, mer aktive læringsformer for studenten 3. De ulike fagene skal integreres over tre år 4. Anvende praksiserfaringer studentene tilegner seg bedre ved å organisere og tematisere på en ny måte. Gjennomføre prosjekter i samarbeide mellom lærere, studenter og praksisfeltet 5. Gjennomgår i kjernegruppa aktuelle fagområder, fordeler hovedansvar for bl.a. oppdatering innen områdene. Arbeidet gjennomføres i kjernegruppe vernepleie med team for hvert emne, og med felles diskusjoner i gruppa og med de to andre profesjonsstudiene. Mål og tiltak for Årsstudium/BA i Psykologi Det er spilt inn fra studieadministrasjonen at det er noe lav gjennomføring i henhold til disse studiene og at det i tidligere år har vært noe høy strykprosent. Dette ses i sammenheng med at studiet er et teoretisk studium hvor det ikke er forpliktelser om oppmøte. Videre at det er sammenheng mellom hvem som ikke møter på forelesninger og hvem som stryker til eksamen. Miljøet vil arbeide i retning av at studiet i større grad blir oppfattet av studentene som et heltids studium som krever oppmøte. Det legges derfor opp til å fokusere på utvikling av arbeids- og eksamensformer. Mål 1: Styrke kvaliteten på studiene ved å utvikle nye arbeids- og eksamensformer som vektlegger helhet og studentdeltakelse. Tiltak: 47

48 Utvikle arbeids og eksamensformer som vektlegger mer studentdeltakelse, målrettet praksis og studentøvelser samt i større grad vektlegge empiriske oppgaver til eksamen. Styrke metodeundervisning Forbedre integreringen av Ex phil og ex fac i studiet Vurdere hensiktsmessig studenttall/opptak på studiene i forhold til målet..mål 2: Øke forskningsvirksomheten og publiseringsomfanget i fagmiljøet Psykologi Tiltak: Etablere FOU-gruppe og prosjektsamarbeid i personalgruppa Mål/tiltak Master: Hovedutfordringa for begge masterstudiene er gjennomstrømminga knytta til fullføring av masteroppgavene. Mål 1: Øke gjennomstrømming og kandidatproduksjon på Masterstudiene til 16 i 2010 (MBU 10 og MVP/MVF 6) og på lengre sikt 30 kandidater pr. år (MBU 20 og MVF 10) Tiltak: Styrking av innsatsen på eksisterende tiltak, ved bl.a. å stille sterkere kvalitetskrav til prosjektskissa som vedlegg til søknaden om veileder, samt å motivere studenter til å velge tema for masteroppgava som faller innafor fagmiljøets FoU-satsinger. Vurdere nye tiltak, bl.a. oppgaveseminarer underveis i masteroppgaveløpet. Mål 2: Styrke rekrutteringen til Master i Velferdsforvaltning ved å forbedre rekruttering fra egne BA-studier og rekruttere flere studenter særlig fra NAV. Tiltak: Samarbeide med studielederne på de tre helse- og sosialfaglige BA-utdanningene om plan for hvordan egenrekrutteringa kan forbedres. Det etableres nærmere kontakt med NAV regionalt for å drøfte muligheter for å kunne øke rekrutteringa av ansatte til studiet fra NAV 3. Forsknings- og utviklingsarbeid 3. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Bakgrunn kort om gjennomførte tiltak Det har vært et hovedmål for AHS å styrke FoU-virksomheten gjennom praksisnær forskning i samarbeid med praksisfeltet og brukerorganisasjoner (handlingsplan 2009). Avdelingen har satt opp seks delmål med konkrete tiltak for å nå hovedmålsettingen. I det følgende beskrives delmålene og status for utvalgte tiltak. For å øke omfanget av forskningspublisering og dokumentasjon av utviklingsarbeid og faglig-pedagogisk arbeid har det bl.a. vært arrangert flere publiseringsfremmende tiltak i form av artikkelkurs og seminar, samtidig som 11 personer med lite FoU-erfaring benytter tilbudet om kollegaveiledning. Antall publiseringspoeng og populærvitenskapelig formidling har økt fra 2007 til 2008, og i tillegg har antall ansatte som bidrar med ulike typer publikasjoner økt. Vi vet foreløpig ikke 48

49 resultatet for 2009, men vi tror vi fortsatt har noe å hente på å prioritere FoU-virksomheten i årsverksplanleggingen gjennom å gi muligheter for lengre sammenhengende FoU-perioder, samt å følge opp de ansattes FoU-planer gjennom medarbeidersamtaler. For å utvikle praksisnær forskning og fagutvikling i samarbeid med praksisfeltet og brukerorganisasjoner fungerer det godt å bruke praksismidler til FoU-prosjekter retta mot kvalitetssikring av praksistiltak. Dokumentasjon fra prosjektene vil kunne heve kompetansen i personalgruppa. Vi har imidlertid i uutnytta potensial i å trekke masterstudenter inn i de ansattes forskningsprosjekter. Vi har hatt en målsetting om å øke antallet ansatte som deltar i FoU-grupper eller annet samarbeid om FoU. I løpet av året er det etablert ei ny FoU-gruppe innafor psykologimiljøet, og det er under etablering ei FoU-gruppe omkring forskning og utviklingsarbeid for deltakelse på ulike arenaer blant mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi har ikke i nevneverdig grad videreutviklet et formalisert arbeidet med en styrking av samarbeid og klargjøring av ansvarsfordeling mellom dr.gradsprogrammene og avdelingen om FoU-arbeid, utover de faste møtene og fellesmøtene som foregår mellom dekaner og PhD-ledere. Det foregår likevel mye samarbeid på tvers, blant ansatte som er tilknytta dr.gradsprogrammer og ansatte som har sin hovedtilknytning på avdelingen. Som eksempler kan nevnes FoU-prosjektene Det nye barnevernet og Sosialkontor som verksted. Vi arbeider med å øke antall og omfang av eksternt finansierte FoU-prosjekter. Det skal bl.a. arrangeres et samarbeidsmøte mellom de tre høgskolene og Sykehuset innlandet i november om mulige samarbeidsprosjekter. Fra HiL skal representanter fra psykologi- og idrettsmiljøet delta. I tillegg jobbes det med to søknader til forskningsrådet, en i tilknytning til BUK og en i tilknytning til faggruppa omkring Brukerstyrt personlig assistanse. Til sist jobber vi kontinuerlig med å videreutvikle og øke kompetansen blant avdelingens ansatte. For tiden har avdelingen satt av ressurser til tre personer som er i treårige kvalifiseringsløp mot førstekompetanse (fram til 2010/2011), men det er flere ansatte som jobber med tanke på førstelektorkvalifisering. Avdelingen vil fortløpende arbeide med tiltak som kan bidra til å realisere hovedmålet om å styrke FoU-virksomheten. Innspill til strategiske grep på HiL Det er særlig innen to områder vi mener det må tas noen strategiske grep og settes inn mer omfattende tiltak på overordna nivå ved HiL. For det første må arbeidet med kvalifisering blant de ansatte systematiseres og formaliseres på en bedre måte enn i dag, gjennom at førstelektorprogrammet finner sin form. Det må avklares en ansvars- og ressursfordeling mellom avdelingene og HiL sentralt. Kvalifisering til førstekompetanse er et svært viktig område for AHS i og med at profesjonsutdanningene har relativt mange ansatte som ikke har førstekompetanse. Ikke minst er det viktig fordi en stor andel av de ansatte på AHS er kvinner, og det er en målsetting for høgskolen å oppnå likestilling mellom kjønn på alle nivå. For å sidestille de to karriereveiene til førstekompetanse og dosent/professor, må det utvikles likeverdige ordninger. Høgskolen må utvikle støtteordninger for kvalifisering til dosent, i likhet med ordninger for kvalifisering til professor (forskningsstipend for kvalifisering til førstestilling eller professorstilling), og stipendordninger for dosenter (jf. professorstipend). For det andre må det utvikles en infrastruktur for arbeid med søknader til NFR- og EUprogrammer. Initiativene må selvsagt komme fra fagmiljøene, men det er behov for administrative støttefunksjoner sentralt på HiL. For å komme opp på et akseptabelt nivå for NFR- og EU-prosjekter må det settes inn ressurser fra høgskolens side, bl.a. på opplæring av 49

50 potensielle søkere til større program. Begge disse områdene har avgjørende betydning for arbeidet mot et Innlandsuniversitet. Mål og delmål AHS vil i perioden videreutvikle sin satsing på FoU-området, både kvalitativt og kvantitativt, dvs. at vi har som mål å øke omfanget av FoU-prosjekter og samtidig tilrettelegge for kontinuerlig fokus på og refleksjon omkring kvalitet i FoU-arbeidet. AHS har en sterk og variert kompetanse i staben gjennom fagmiljøer som er både profesjons- og disiplinbaserte. Med profesjonsutdanningenes nærhet til praksisfeltet, er det et mål å styrke FoUvirksomheten gjennom praksisnær forskning i samarbeid med praksisfeltet og brukerorganisasjonene. Det er også et mål å styrke FoU-aktiviteter innen de mer disiplinorienterte fag, bl.a. juss og psykologi. Arbeidet for å styrke FoU-virksomheten foregår kontinuerlig gjennom ulike tiltak, jf beskrivelse av bakgrunn. For 2010 vil vi særlig fokusere på følgende tiltak: Delmål 1. Øke antall og omfang av eksternt finansierte forskningsprosjekter (NFR, EU, andre) Tiltak med ansvarsfordeling: Temamøte om akkvisisjonsarbeid i samarbeid mellom dr.gradsprogrammene og avdelingen: Ansvar: FoU-koordinator, dr.gradskoordinatorer, FoU-gruppeledere Opplæring av forskere som tar sikte på å søke om forskningsprosjekter. Ansvar: FoUkoordinator, FoU-utvalg på avdeling, FoU-gruppeledere Samarbeide med ny forskningsrådgiver om utvikling av infrastruktur for søknadsprosesser og internasjonalt samarbeid. Ansvar: FoU-koordinator, dekan Initiere samarbeidsprosjekt med Sykehuset Innlandet. Ansvar: FoU-koordinator, ansatte på relevante fagområder Delmål 2. Videreutvikle og øke kompetansen blant avdelingens ansatte Tiltak med ansvarsfordeling: Samarbeid med ledelsen på HiL om utvikling og igangsetting av førstelektorprogram og støtteordninger for dosent/-kvalifisering. Ansvar: Dekan, utvalgte fagpersoner på avdelingen Videreføre arbeidet med kompetanseutvikling for førstekompetanse for ansatte i undervisningsstillinger (for tiden tre personer i kvalifiseringsløp). Ansvar: Avdelingsledelse, studieledere, FoU-koordinator Kartlegge interesse for kvalifisering blant de ansatte. Ansvar: Studieledere, FoUkoordinator Delmål 3. Øke antallet ansatte som bidrar med ulike typer publikasjoner (forskningspublisering, dokumentasjon av utviklingsarbeid og faglig-pedagogisk arbeid) Tiltak med ansvarsfordeling: Evaluere og følge opp ansattes treårige FoU-planer og bruk av FoU-tid gjennom årlige medarbeidersamtaler. Ansvar: Dekan, studieledere, FoU-koordinator. Styrke prioriteringen av FoU i årsverksplanleggingen gjennom så langt som mulig å gi muligheter for lengre sammenhengende FoU-perioder. Ansvar: Studieledere/dekan Tilrettelegge for publiseringsfremmende tiltak, så vel vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling som dokumentasjon av utviklings- og faglig- 50

51 pedagogisk arbeid. Ansvar: Ledere for forskningsgrupper, ledere for dr.gradsområdene, FoU-koordinator Videreutvikle ordningen med kollegaveiledning for ansatte med lite FoU-erfaring. Ansvar: FoU-koordinator Tilrettelegge for å utvikle fellesprosjekter på profesjonsområdene. Ansvar: Dekan, studieledere, FoU-gruppeledere, FoU-koordinator Etablere FoU-gruppe innen jussmiljøet. Ansvar: Studieleder, FoU-koordinator, ansatte 4. Samhandling med samfunnsliv og praksisfelt Dette kapitlet relaterer seg til Handlingsplan for HiL og kapittelet om Samhandling med samfunns- og næringsliv. Avdelingen har en svært omfattende kontakt med praksisfelt, regionen og myndigheter som er i stadig utvikling. Ikke minst gjelder dette i forbindelse med praksis i profesjonsutdanningene hvor store deler av staben er involvert i kontaktarbeid, bl.a ved å reise ut på praksisplassene i forbindelse med praksisoppfølging. Det er økende aktivitet og fokus på området og avdelingen deltar i svært mange nettverk, kontaktfora og organisasjoner både nasjonalt og regionalt. AHS har vesentlige innslag av obligatorisk praksis i de yrkesrettede bachelorutdanningene og har av den grunn en relativt omfattende kontakt med omgivelsene. Videre deltar ledelse og personale ved avdelingen i en rekke samarbeidsorganer og organisasjoner regionalt og nasjonalt og mange av våre ansatte tilbyr fagkompetanse til praksisfeltet. Dette gir avdelingen en bred kontaktflate. Konkret i 2009 er det etablert et nytt samarbeidsorgan mellom KS og de helse- og sosialfaglige enhetene ved Innlandshøgskolene. Samarbeidsorganet har gjennomført en dagskonferanse om utdanning med deltakere fra høgskolene og fra kommunene. I tillegg til at vi deltar i et løpende og organisert samarbeid med helseforetakene har vi i 2009 arbeidet spesielt med Sykehus Innlandet med å utvikle en mulighet for klinisk psykologutdanning. Vi er i disse dager i ferd med å etablere et ny generell samarbeidsordning med vårt praksisfelt som skal erstatte den tidligere ordningen med Referansegruppe for praksisfeltet. Her er det nå oppnevnt et koordinerende utvalg. Videre har vi i 2009 startet opp ny Veilederutdanning for våre praksisveiledere som gir deltakerne studiepoenggivende videreutdanning. Oppstart ble noe forsinket, så det har ikke vært mulig å evaluere ordningen. Vi har også arbeidet videre med ordningen med samarbeidsmidler og en ny runde med midler er utlyst. Nattergalprosjektet (samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet) er gjennomført som planlagt og nye barn og mentorer er rekruttering og samarbeidet med skolene er utvidet til å omfatte både Hammartun og Kringsjå barneskoler i Lillehammer. Alumni-ordning er det ikke arbeidet med i Dette er koblet opp mot at HiL også skulle arbeide med et felleskonsept for dette, noe som ikke er kommet i gang På tross av stor aktivitet er det viktig å holde videre fokus på dette området. Nye mål og krav til høyere utdanning, herunder krav om tette koblinger til det aktuelle praksisfeltet, aktualiserer at vi har god og systematisk kontakt med det samfunnet vi er en del av. AHS behov for samfunnskontakt knytter seg blant annet til å kunne bruke kompetansen i praksisfeltet til å utvikle og videreutvikle studietilbudene i pakt med endrede behov. Gjennom 51

52 samfunnskontakten ønsker AHS å samarbeide med praksisfeltet for å sikre rekruttering til studietilbudene og om finansiering og oppdragsvirksomhet i FoU-prosjekter. Samfunnsarbeidet skal bidra til å bygge kontaktnett som kan bidra til at vi kan være den motoren til en kunnskapsbasert og positiv samfunnsutvikling som omgivelsene forventer. Innspill til HiL: Alumni-ordning bør etableres på HiL på en slik måte at vi kan utarbeide lokale tilpasninger. Hovedmål for perioden AHS vil i perioden videreutvikle og styrke sin kontakt med praksisfeltet og regionen. Samfunnskontakt/samarbeid med praksisfeltet skal reflekteres i ulike deler av vår virksomhet som studier, EVU og FOU. Delmål: Delmål 1: Opprettholde og videreutvikle samarbeid og deltakelse i regionale nettverk, kontaktfora og organisasjoner både sentralt og regionalt. Indikator: Faktisk deltakelse i nettverk, kontaktfora og organisasjoner Tiltak i 2010 med ansvarsdeling: Gjennomføre planlagte tiltak med etablering av faggrupper og årlig konferanse/seminar som samarbeids- og drøftingsfora mellom AHS og praksisfeltet i regionen. Ansvar: Avdelingsledelse Kartlegge ansattes deltakelse i fora/aktiviteter for samfunnskontakt. Ansvar: Avdelingsledelse Videreføre deltakelse i ulike fora nasjonalt og regionalt der dette er aktuelt og vurdere deltakelse i nye fora. Ansvar: Avdelingsledelse/fagansvarlig for studiet Delmål 2: Videreutvikle studiepoenggivende utdanning for våre praksisveiledere og ordningen med samarbeidsmidler mellom AHS og praksisfeltet. Indikator: Evaluering av nytt studium Tiltak 2010 med ansvarsdeling: Evaluere pilotkullet på utdanning for praksiveiledere og planlegge videre virksomhet. Ansvar: Praksiskoordinator Lyse ut samarbeidsmidler i 2010 og vektlegge prosjekter som fokuserer på kvalitetsutvikling av praksis og på tett samarbeid mellom fagmiljøet ved AHS og fagpersoner/praksiplasser i feltet. Ansvar: Praksiskoordinator Delmål 3: Videreføre prosjekt Nattergalen (oppdrag finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet) som tar sikte på at studenter er mentorer for barn med innvandrerbakgrunn. Indikator: Gjennomføring av prosjektet/evaluering av prosjektet. Tiltak 2010 med ansvarsdeling: Rekruttere nye studenter til mentorvirksomhet og samarbeide med barneskolene om rekruttering av barn Ansvar: Avdelingsledelse/prosjektleder Gjennomføre prosjektet i henhold til prosjektplan. Ansvar: Avdelingsledelse/prosjektleder Utrede/drøfte muligheter for videreføring av prosjektet etter prosjektslutt i 2011 med samarbeidspartnerne. Ansvar: Avdelingsledelse/prosjektleder 52

53 5. Organisasjon/personal AHS legger vekt på en fleksibel organisering av personalet hvor de ansatte arbeider på tvers av studier. Hvert (større) studium har oppnevnt kjernegrupper som består av nøkkelpersonell på studiet og ledes av studieleder (fagansvarlig på masterstudiene). I kjølvannet av omstillingene ved avdelingen (blant annet masteretablering og Phd-utvikling) er det en utfordring å sikre tverrfagligheten i personalgruppa ved grunnutdanningene og det er utfordringer knyttet til kjernegruppeorganisering når mange av våre ansatte underviser på flere studier. Disse utfordringene setter fokus på god personalplanlegging og personaloppfølging. Avdelingen har siden 2007 gjennomført en ordning med delegasjon av medarbeideroppfølging til studielederne. I 2009 har vi arbeidet med videreføring av dette i forbindelse med nye instrukser og tilsetting av nye studieledere. I forbindelse med dette har det også vært drøftinger og erfaringsutveksling i ledergruppa ved avdelingen med sikte på å styrke og klargjøre studielederrollen. Det er i 2009 gjennomført medarbeiderundersøkelse ved avdelingen. Denne viste at det er mange gode trekk ved arbeidsmiljøet på AHS, men avdekket også utfordringer. I oppfølgingen av dette har vi lagt vekt på å klargjøre forventninger til tilstedeværelse for å bidra til jevnere belastning i forhold til studentkontakt m.v. I forbindelse med organisasjonsprosessen på HiL har det også vært drøftinger på AHS både i personalmøter, ledermøter osv. om vår organisasjonsmodell. Konklusjonen på disse prosessene er at vi på AHS ønsker å videreføre dagens organisasjonsmodell. AHS har deltatt i arbeidet på HiL med å avklare arbeidsdeling mellom avdelingsadministrasjon og sentraladministrasjon på områdene studieadministrasjon, personal og økonomi. I 2009 er det gjennomført 2-dagers personalseminar som fokuserte på Arbeidsmiljø/organisasjon og Forskningsbasert undervisning. Det er gjennomført 2 personalmøter. Punkter om kartlegging av behov for kurs i Høgskolepedagogikk, vurdere behov for ordning med kollegabasert veiledning på undervisning og etablering av internasjonalt utvalg har ikke blitt gjennomført i perioden. Innspill til HiL: Det er ønskelig at HiL etablerer et helhetlig tilbud om opplæring til studieledere. Arbeidsmiljømessig er kontorsituasjonen en stor utfordring på avdelingen og det er ønskelig med snarlige tiltak som kan bidra til forbedring på dette området. Det samme gjelder møterom hvor kapasiteten nå oppfattes som for liten Hovedmål for perioden: AHS skal være en attraktiv arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø og avdelingen legger vekt å videreføre et sterkt faglig fellesskap og en kollektiv kultur. Delmål: 53

54 Delmål 1: Avdelingen skal ha en god og systematisk personaloppfølging som bidrar til at den enkelte innenfor rammene av avdelingens behov får arbeidsoppgaver som er tilpasset den enkeltes ønsker, kompetanse og behov for variasjon eller nye utfordringer. Indikator: Medarbeiderundersøkelse og oppsummering medarbeidersamtaler. Tiltak 2010 med ansvarsfordeling: Alle medarbeidere skal tilbys medarbeidersamtale. Ansvar: Dekan, kontorsjef, studieledere Utvikle ny og mer systematisert rutine for mottak og introduksjon av nye medarbeidere. Ansvar: Avdelingsledelse Forbedre rutiner for oppfølging av medarbeider når det gjelder arbeidsplaner/rapporter. Ansvar: Avdelingsledelse/studieledere. Implementere og følge opp arbeidet med normer for tilstedeværelse, overtid, ferie m.v. som er startet opp i Ansvar: Avdelingsledelse/studieledere Delmål 2: Avdelingen skal ha en aktiv og god HMS-virksomhet som vektlegger forebyggende arbeid og aktiv oppfølging ved sykemelding. Indikator: Vernerunder, IAsamtaler og medarbeiderundersøkelse Tiltak i 2010 med ansvarsdeling: Gjennomføre HMS-arbeid i henhold til HILs HMS-plan. Ansvar: Avdelingsledelse Gjennomføre IA-oppfølging i henhold til IA-avtalen. Ansvar: Avdelingsledelse Gjennomføre vernerunde. Ansvar: Avdelingsledelse Fokusere på livsfaseorientert personalpolitikk i medarbeidersamtalene. Ansvar: Avdelingsledelse Delmål 3: Avdelingen skal ha en oversiktlig og effektiv organisasjonsstruktur med klar ansvars- og arbeidsfordeling, som vektlegger tverrfaglig samarbeid og som gir de ansatte muligheter for deltakelse og medvirkning i viktige beslutningsprosesser. Indikator: Evaluering på kjernegrupper og i ledermøte, medarbeiderundersøkelse Tiltak i 2010 med ansvarsdeling: Tilrettelegge for kompetanseutvikling i ledelse med særlig vekt på studielederne, herunder tilrettelegge for erfaringsutveksling i ledergruppa ved avdelingen. Etablere internasjonalt utvalg ved avdelingen. Ansvar: Avdelingsledelse Gjennomgå og revidere organiseringen av arbeidet med praksis på avdelingen, herunder ressursutnyttelse og ansvarsdeling mellom avdelingsadministrasjon, praksiskoordinator og studiene. Ansvar: Avdelingsledelse Gjennomføre 2 felles personalmøter ved avdelingen. Ansvar: Avdelingsledelse Gjennomføre felles 2-dagers personalseminar Ansvar: Avdelingsledelse/FOU-koordinator Videreføre ordning med fredagsforum,- møtested for presentasjon og feedback på pågående FOU eller pedagogisk utviklingsarbeid. Delmål 4: Avdelingen skal tilrettelegge for kompetanseutvikling hos de ansatte herunder arbeide for å øke andelen førstekompetente, øke andelen kvinnelige ansatte i professorog førstestillinger samt styrke den pedagogiske kompetansen i personalet. (NB! Dette har også sammenheng med kapittel 3 Forsknings- og utviklingarbeid) 54

55 Indikator: Andel førstekompetente, andel kvinner i første-/professorstillinger, antall personer som har gjennomført kompetanseutviklingstiltak. Tiltak i 2010med ansvarsdeling: Gjennom medarbeideroppfølging, tilbud om kollegaveiledning, i arbeidet med individuelle FOU-planer og opplæringstiltak motivere og tilrettelegge for førstekvalifisering generelt og for avdelingens kvinnelige ansatte spesielt. Ansvar: Avdelingsledelse, ledergruppe, FOU-koordinator. Medvirke til at HiL etablerer førstelektorprogram Ansvar: Avdelingsledelse/FOUkoordinator Videreføre ordning med førstekvalifisering gjennom nedsatt undervisningstid i 3 stillinger ved avdelingen, (Jfr. Også FOU) Ansvar: Avdelingsledelse/FOU-koordinator Kartlegge behov for kurs i Høgskolepedagogikk i avdelingens personalgruppe og motivere/tilrettelegge for aktuelle fagansatte til å delta på kurs. Ansvar: Avdelingsledelse Vurdere iverksetting av ordning med kollegaveiledning på undervisningsvirksomhet. Ansvar: Avdelingsledelse 6. Økonomi Her vises det til avdelingens budsjettframlegg. Planlagte tiltak i 2010 planlegges innenfor rammen av framlagt budsjett. Det er lagt inn planer for utviklingsarbeid av nye studier i Oppstart av disse forutsetter budsjettmessig dekning gjennom tilførsel av ekstra midler evt. omdisponering av ressurser. Avdelingen har lagt fram et underskuddsbudsjett for Avdelingen vil arbeide videre med tiltak for å redusere dette underskuddet. Et svært viktig punkt her er at det ikke er mulig for AHS å dekke underskuddet på Årsstudium og BA i Juss i 2010 og det er nødvendig at avdelingen tilføres ekstra midler for dette formålet. Her vises det til at Juss bare er midlertidig plassert på AHS og det er ikke rimelig at avdelingen skal dekke dette underskuddet. 7.Risikovurderinger Avdelingene skal gi en kort risikovurdering i forhold til muligheten for å nå sine mål. AHS er en avdeling med høy studip0oengproduksjon og til dels store volum på studiene. Dette har vært mulig fordi søkningen til avdelingens studier er gjennomgående bra. En drastisk nedgang i søkertall på de respektive studier kan være en risikofaktor for avdelingen. De senere år har vi også sett en viss nedgang i søkertallene til profesjonsutdanningene. Imidlertid er søknaden her fortsatt rimelig god sammnelignet med andre studier og med forventet økning i ungdomskullene framover er det neppe realistisk med en slik drastisk nedgang. Den største risikofaktoren i forhold til avdelingens økonomi er det store omfanget av oppdragsfinansiering på EVU-siden. Aktivitetsnivået her avspeiler naturligvis også økte kostnader knyttet til bl.a. lønn. Et vesentlig bortfall av oppdragsinntekter vil følgelig kunne innebære en krevende situasjon for avdelingen. Imidlertid synes flere av tiltakene å være langsiktige og situasjonen i fagfeltet tilsier at det er gode muligheter for innsalg av nye prosjekter. Avdelingens omfattende kontakt med praksisfelt regionalt og nasjonalt er viktig for å opprettholde oppdragsmengden. NB! I noen av vedleggene mangler vi endelige tall m.v., så det tas forbehold om oppdatering av disse 55

56 Handlingsplan Vedlegg 1: Resultatindikatorer for AHS Nøkkelindikatorer AHS (noe ufullstendig) Utvikling i søkertall BA Barnevern BA Juss BA Psykologi BA Sosialt arbeid BA Vernepleie MA helse og sosial MA Velferds forvaltni ng MA Velferdspolitikk BA Vernepleie deltid Års Juss Års Psykologi Antall uteksaminerte BA Barnevern BA Juss BA Psykologi BA Sosialt arbeid BA Vernepleie MA helse og sosial 5 9 MA 0 0 Velferds forvaltni ng MA Velferdspolitikk BA Vernepleie deltid 29 Års Juss Års Psykologi Gjennomføringsprosent BA Barnevern 126,5* 95,4 95,4 BA Juss ,8 BA Psykologi 77,7 76,6 81,4 BA Sosialt arbeid 104,5* 94,8 93,6 BA Vernepleie 104,5* 92,2 98,5 MA helse og sosial 79,2 51,6 64,2 MA 52,8 56,1 41,8 Velferds forvaltni ng MA Velferdspolitikk 58, ,3 BA Vernepleie deltid 71,7 119,9 56,8 Års Juss 88,3 87,7 85,1 Års Psykologi 63,6 69,5 78,8 Antall studenter pr årsv. 26,3 26,9 26,4 56

57 Publikasjonspoeng 38,7 Omfang av fin. aktivitet Andel førstestillinger Andel kvinner i % Totalt 52 49,9 50,6 Amanuensis Dekan Førsteama. 38,1 42,4 39,1 Førstelektor 15,2 15,5 25,4 Førstesekretær Høgskolelektor 64,1 59,9 71,4 Høgskolelærer 89,9 88,4 73,9 Konsulent Kontorsjef Professor Professor II Prosjektleder Rådgiver Stipendiat 84,2 65,5 83,5 Alderssammensetning Snitt 49,5 51,0 50,6 * Skyldes endring i registreringsmåte av eksamensresultater for kull 2005/2006 Vedlegg 2: Oversikt studier, egenfinansiert ved AHS i

58 Vedlegg 3: Oversikt forventet eksternt finansiert EVU ved AHS i 2010 Videreutdanning i miljøterapeutisk arbeid (MABU 2) Mestringstillit Spilleavhengighet (SELL-prosjekt) Tyrili Eksisternde kull går ut sommeren Ikke konkrete planer om nytt kull. Oppdrag fra Kriminalomsorgens utdanningssenter basert på årlige avtaler. Tilbudet avvikles i 2009, men vi forventer et annet prosjekt i samarbeid med KRUS Oppdrag fra Østnorsk kompetansesenter. Treårig avtale om gjennomføring av to 15stp emner som tilbys i samarbeid med Tyrilikollektivet Psykososialt arbeid med barn og unge Oppdrag fra SH-dir. Igangsatt høsten 07 med 44 studenter. Nytt kull i 2008, men med dårligere søkning. Bedre søkning i 2009 med ca 40. Nytt kull planlegges 2010 Paramedic (SELL-prosjekt) Rådgivning, Veiledning, ledelse, coaching (SELL- prosjekt) Flerkulturelt barnevern Relasjonskompetanse og atferdsanalyse Mestring av rusproblemer (MARTA) Prosessorientert ledelse og gruppeterapi Ambulansesjåførutdanning i samarbeid med Ulevål universitetssykeshus. Er utvidet til 90 stp. Dessuten kjører vi en egen modul i samarbeid Diakonhøgskolen i Bergen Diverse tilbud innen dette området, blant annet LUPOS, Rådgiverutdanning og Sosialpedagogisk rådgivning. Ble igangsatt høsten 2008 på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. 30 studenter. Nytt kull tatt opp også i Forventer avvikling etter dette. Jobber med andre oppdragspårosjekter på dette feltet. 15 stp betalingsstudium utviklet i samarbeid med fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland, KS og Sykehuset Innlandet. 15 stp oppdragsstudium for Rusmiddeletaten i Oslo kommune. 20 studenter. Utvidet trolig til nasjonalt tilbud i stp oppdragsstudium for Rusmiddeletaten i Oslo kommune. Planlagt oppstart i 2009 med 12 studenter. Vedlegg 3. Handlingsplan HIS 58

59 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap (HIS) Handlingsplan 2010 Vedtatt i HIS avdelingsstyre Innhold: side 1. Bakgrunn Handlingsplan Risikovurdering HIS. 10 Vedlegg: 1. HIS studieportefølje Indikatorer og resultater Studievise planer og oppfølging Tiltak for økt Ma-gjennomstrøm HIS spesielle utfordringer - innspill fra HiL- ledelsen 18 59

60 1. Bakgrunn 1.1 Grunnlagsdokumenter Handlingsplan for HIS 2010 bygger på følgende dokumenter: - Strategisk plan og Handlingsplan for HiL for Handlingsplan for HIS Godkjent i avdelingsstyret ved HIS Årsrapport for kvalitetsarbeid (behandlet i HIL-styret ) - Notat fra KD med tilbakemeldinger til HIL fra etatstyringsmøtet Departementets tildelingsbrev - Notat fra HIL-ledelsen: Premisser for avdelingens HP-2010 for HIS 1.2 Virksomhetside Med sin fagportefølje innen universitet- og høgskolefag har HIS et bredt samfunnsoppdrag i å utdanne kunnskapsrike og reflekterte mennesker HIS skal framskaffe forskning på nasjonalt og internasjonalt nivå HIS skal bidra til økt kompetanse og utvikling i regionen. 1.3 Verdigrunnlag HIS følger verdigrunnlag til HiL som lyder: Innsikt og kunnskap skapes gjennom samhandling og dialog i et nært, kompetent og kreativt miljø Hovedområder, mål og tiltak Handlingsplanen består av følgende 6 hovedområder: 1. Universitetsbygging 2. Utdanning 3. Forskning og faglig utvikling 4. Samhandling - samfunns og næringsliv 5. Personal og organisasjonsutvikling 6. Økonomi Noen hovedområder er delt opp i undertema, med hvert sitt mål. For hovedområdene er det formulert et hovedmål og ett eller flere delmål med tilhørende handlingspunkter eller tiltak. I tillegg er ansvar for oppfølging, frist for gjennomføring og angivelse av ferdigstilt tiltak, eller utført, tatt med 1.5 Indikatorer Det er i handlingsplanen angitt enkelte indikatorer som indikerer måloppfyllelse. De fleste indikatorene er relative (noen er absolutte), og de fleste indikatorene er kvantitative. Flere kvalitative indikatorer hadde vært ønskelig. De med fet skrift (grønn farge) er felles indikatorer for HiL, de øvrige er HIS sine. 60

61 Oversikt over indikatorer og resultater for er gitt i vedlegg Resultater fra HP- 09 For resultater fra HP-09 viser vi til Årsrapport for Der blir det gitt en oversikt over gjennomføringsgrad og måloppnåelse for tiltak satt opp for For resultatmåling for HP-10 viser vi til den kommende årsrapporten for

62 2. HIS Handlingsplan Hovedområde: Universitetsbygging Forkortelser: Dek: Dekan FA: Fellesadm. FK: Forskn. koord HIS IK: Int. koord HIS Led : HiL-ledelsen Ksj: Kontorsjef SA: Studieadm. SL: Studieleder HIS er involvert i doktorgradsarbeidet innen Barn- og unges kompetanseutvikling, BUK og innen Visuelle medier. I tillegg har HIS to masterutdanninger innen pedagogikk; - Master i gen. ped - Master i spes.ped Masterutdanninger er et sentralt tema innen Prosjekt Innlandsuniversitetet. 1. Hovedomr.: Universitetsbygging Hovedmål 1.1 Doktorgradsbygging 1.2 Utdanning 1.3 Forskning 1.4 Kompetanseutvikling Delmål Bistå BUK og Visuelle medier i arbeidet med Tiltak Bistå i arbeidet med å finne hensiktsmessige organisatoriske strukturer og å avklare arbeidsfordelingen mellom PhD-områdene og HIS PhD-bygging Avklare de praktiske konsekvensene av HIS-ansattes deltakelse i PhD-sentrene (avlønning, arb.tid, lokalisering etc.) Stadig bedre studiekvalitet Økt studiepoengproduksjon Etablere en Ma i idrett Tilstrebe økt forskningsproduksjon Tilstrebe økt faglig kvalifisering av vitenskapelig ansatte Flere stipendiatstillinger Oppfølging Ansv. Med virk. Frist 2010 Dek. mange Dek. Ksj Se punktene under avsnitt 2; Utdanning Dek. Alle løp Framskaffe informasjon om elementene i en Ma i Dek SL idrett. Planlegge etablering. SA Se punktene under avsnitt 3; Forskning Dek. Alle løp Stimulere og oppfordre til at aktuelle høgskolelektorer får anledning til å ta et kvalifiseringsløp mot 1.kompetanse Aktiv rekruttering av stipendiater i samarbeid med BUK og Visuelle medier. Dek. Ksj. FA løp Dek. mange løp Utført 62

63 2.2 Hovedområde: Utdanning Delområder 1. Studietilbud 2. Studiekvalitet og læringsmiljø 3. Studierekruttering og gjennomføring 4. Internasjonalisering av utdanningen Studievise tiltak utdanning: Se oversikten i vedlegg 3. 2.Hovedomr.: Utdanning Hovedmål 2.1 Studietilbud En tydelig faglig profil og et optimalt studietilbud innen gitte rammer 2.2 Studiekvalitet og læringsmiljø God kvalitet på hvert studieemne og hvert studieprogram Delmål Tiltak Oppfølging Frist Ansv Med 2010 virk Avklare hvilke studier og emner som skal være HIS Dek SL studier, i et visst tidsperspektiv SA studietilbud Foreta en faglig revisjon av HIS studieportefølje Dek SL Framskaffe oversikt over EVU-tilbudet hvor HIS Dek SL medvirker og sørge for vedlikehold av disse studiene Indikator Etablere en fast stamme av Etablere nye EVU-tilbud innen HIS studier HIS skal gjennom sitt studietilbud bidra til bærekraftig utvikling Etablere Emneevaluering Evaluere alle emner det undervises i etter Studieprogramundersøkelse Følge opp HiLs stud.prog.undesøk Utvikle nye EVU-tilbud i HIS portefølje, både studiepoengfinansierte og eksternt finansierte Tilstrebe å opprettholde emnet Bærekraftig samfunn og å videreutvikle tilliggende emner Dek SL Sell Dek SL løp Planlegge og etablere PPU-utdanning for bedre Dek SL PPU-utdanning yrkesrelevans til egne studier (eks. samf.fag og idrett) Sørge for at alle studiemiljø har et opplegg for Ksj SL emneevaluering SA Evaluere alle emner mht organisering og ressursutnyttelse Ksj Dek fastlagt plan Følge opp innspillene fra emneevalueringen Dek Ksj Studieprogramundersøkelse av pedagogikk i Dek. Ksj SA Ekstern eval. Foreta ekstern eval. av HIS studier Und.kompetanse Sikre at UF-ansatte har nødvendig kompetanse for undervisning Læringsmiljø Et godt Ekstern evaluering av pedagogikk (gen.ped) i Dek. Ksj SA Kreve høgskoleped. for de som ikke har ped. utd, og tilby høgskoleped til de som ønsker oppfrisking Gjennomføre en spørreundersøkelse for kjennskap til i hvor stor grad undervisningen er forskningsbasert Utarbeide oversikt over hvilke elementer som påvirker læringsmiljøet og hva status er for HIS læringsmiljø Kartlegge fysiske hindre ved HIS for gjennomføring av universell utforming ( informere ledelsen/driftsavd. om resultatet) Underv. former Økt fokus på varierte underv. former Dek. SL løp Dek SL løp Dek. Ksj SL SA Dek FA Etablere et system for kollegaveiledning Dek SL Arrangere en samling for de UF-ansatte med Dek SL presentasjon av gode eksempler på ulike undervisningsformer IKT i undervisn Sørge for opplæring i Fronter til alle nyansatte Ksj. SL løp Utført 63

64 2.Hovedomr.: Utdanning Hovedmål Delmål Økt bruk av IKT i undervisningen Tiltak Oppfølging Frist Ansv Med 2010 virk Kartlegge dagens bruk av IKT i undevisningen Dek. SL Utført 2.3 Studierekruttering og gjennomføring God rekruttering og gjennomføring av studier og studieprogram Rekruttering God rekruttering til alle HIS-studier Gjennomføring God gjennomføring av studier og studieprogram Gi oversikt over søkertall og opptak av studenter Indikator HIS studiemiljø skal sørge for et enda bedre opplegg til Åpen dag arrangementet ved HIL høsten Utarbeide en enkel markedsplan for samtlige studier/emner Framskaffe oversikt over antallet uteksaminerte kandidater hvert studieår. Indikator Framskaffe oversikt over gjennomføringsgraden i forhold til utdanningsplan. Indikator Framskaffe oversikt over karakterfordeling og strykprosent. Indikator Gjennomføre utarbeidet plan for hvordan gjennomstrømmingen for Ma-studiene kan økes (se vedlegg 5) Utarbeide en plan for hvordan gjennomstrømmingen på ÅS- og Ba-nivå kan økes Ksj SA SL Dek SA Dek SL SA Ksj SA Ksj SA Ksj SA Dek Dek. Ksj SL Ksj SL Internasjonalisering av utdanningen Engelske emner Tilby flere emner med engelsk som Lage en oversikt over tilbudet av engelskspråklige emner (indikator) og en plan for hvordan dette tilbudet kan bedres undervisningsspråk Lage en plan for hvordan HIS kan legge til rette for å Utenlandsstudier Tilrettelegge for studier i utlandet for egne studenter Tilstrebe økt grad av internasjonali- sering på HIS Lærerutveksling Tilrettelegge for at lærere kan ta undervisning i utlandet Dek IK Dek IK kunne motta flere utenlandske studenter Lage en oversikt over inn - og utreisende studenter. Indikator Dek. SA Lage en plan for hvordan flere av HIS egne Dek IK Ba-studenter kan ta et semester i utlandet Føre statistikk over HIS lærerutveksling. Indikator Dek IK Lage en plan for hvordan få flere lærere på Dek IK lærerutveksling Få fram oversikt over HIS internasjonale Dek IK kontaktuniversitet og -høgskoler Etablere flere kontaktuniversitet i utlandet Dek. SA

65 2.3 Hovedområde: Forskning og faglig utvikling HIS har ett hovedmål for forskning og hele 7 delmål. Studievise tiltak forskning: Det vises til oversikten i vedlegg 3 3.Hovedomr.: Forskning Hovedmål Økt forskningsproduksjon med god kvalitet Delmål 3.1 Organisering Sørge for god organisering av forskningen ved HIS 3.2 Forskningsprod. Tilstrebe økt forskningsproduksjon 3.3 Forsk.kvalitet Tilstrebe stadig bedre kvalitet på Tiltak Oppfølging Frist Ansv Med 2010 virk Kartlegge forskningsproduksjonen. Indikator Ksj FK Sørge for årlig planlegging og rapportering av bruken av Ksj FK FoU-tid Videreutvikle rollen som FoU-koordinator ved HIS og lage Dek FK et notat om oppgaver og krav til resultater Føre statistikk over antall uteksaminerte dr. grads stipendiater. Indikator Dek. SL Sørge for oversikt over tildeling av ulike støttetiltak til Ksj. FA forskning (forskn. stip, publ. stip., prof. stipend og driftsmidler) ved HIS. Indikator Utvikle en faglig mentorordning for forskere (veiledning, Dek. FK motivasjon, bistand ved utvikling av prosjekter og skriving av søknader) Stimulere til og støtte publiseringsvirksomhet. Dek FK Løp Etablere et skrivekurs for nye forskere Dek FK Styrke kvaliteten på forskningen ved å oppfordre tilsatte Dek FK løp til å publisere i fagfellevurderte tidsskrift Oppfordre de tilsatte til å publisere på engelsk Dek FK løp forskningen Finne muligheter for å støtte flere i arbeidet med Dek FK løp professorkvalifisering Etablere et Forskningsforum ved HIS. Dette skal være et FK Dek møtested for dialog og samarbeid, hvor viktige aktører er forskere fra HIS og PhD-sentrene. Minst to møter per år. 3.4 Samarbeid på tvers Økt forskningssamarbeid på tvers av HIS og PhDområder Finne muligheter for felles forskningsprosjekt for fagfolk fra ulike studiemiljø ved HIS og øvrige avdelinger Etablere et felles forskningsprosjekt innen hvert av studiemiljøene 3.5 Eksternfinans Utarbeide oversikt over eksternfinansiert forskning og Mer eksternfinansiert prosjekter de siste årene. Indikator forskning Søke hjelp fra HIL sentralt vedr. skriving av søknader om eksternfinansierte prosjekter Stimulere til prosesser som kan gi mer oppdragsforskning for HIS-ansatte 3.6 Rekruttering Tilstrebe økt forskningskompetanse ved HIS Vurdere behovet for førstekompetanse ved utlysning av stillinger ved HIS Legge til rette for gjennomføring av dr. gradsløp som del av ordinær stilling FK Dek SL Dek FK Ksj SL FK Dek SL Dek FK Dek FK løp. Dek. Ksj. løp Aktiv rekruttering av stipendiater til HIS. Indikator Dek SL Utført 3.7 Forsk.formidling Mer systematisk forsk.formidling 3.8 Kvinneandel Øke andelen Aktiv rekruttering av stipendiater i samarbeid med BUK og Visuelle medier. Indikator Lage en plan for hvordan formidlingen av forskningsresultater kan bli bedre Prioritere kvinner ved tildeling av støttemidler til forskning,f.eks. forskningsstipend, publ. stip. etc. Dek SL Dek FK FA Dek Ksj

66 forskning fra kvinnelige forskere Åpne muligheter for tildeling av professorstipend til Dek Ksj. løp. kvinner som er nær professorkvalifisering Skape en arena for videreutvikling for kvinnelige forskere FK Dek

67 2.4 Hovedområde: Samhandling, samfunns og næringsliv Studievise tiltak samhandling: Det vises til oversikten i vedlegg 3 4.Hovedomr.: Samhandl., samfunns +næringsliv Hovedmål Et aktivt samspill med regionen skal være del av HIS samfunnsansvar Delmål 4.1 Regionalt næringsliv Samarbeid med regionalt næringsliv 4.2 Regional forvaltning etc. Samarbeid med forvaltning, andre institusjoner og organisasjoner i regionen 4.3 Samfunnsansvar HIS skal ta samfunnsansvar Tiltak Oppfølging Ansv Med virk Frist Lage oversikt over HIS bidrag til regional utvikling Dek. SL På bakgrunn av oversikten fra punkt 4.1.1: Beskrive aktuelle muligheter for økt kontakt mellom HIS og det regionale næringsliv Dek SL Alle Framskaffe oversikt over aktuelle regionale Dek. SL samarbeidspartnere Foreslå samarbeidstiltak med relevante, lokale institusjoner og organisasjoner Dek SL Alle Etablere kontakt og samarbeid med minst en ny Dek SL regional institusjon i løpet av året (eks. Nansenskolen) Få fram hva som skal være elementer i HIS samfunnsansvar Dek SL Utført 67

68 2.5 Hovedområde: Personal og organisasjonsutvikling Delområder 1. Arbeidsmiljø 2. Ytre miljø 3. Utvikling av HIS organisasjon 5. Hovedomr.: Personal og organisasjon Hovedmål 5.1 Arbeidsmiljø Delmål Fysisk og psykososialt arb.miljø Skape et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø ved HIS Tiltak Oppfølging Ansv Med virk Frist Utarbeide forslag til tiltak for økt trivsel ved HIS Dek VO Arrangere minst ett personalseminar per semester Dek. Ksj som ledd i å utvikle arbeidsmiljøet ved HIS Arrangere et oppstartseminar for de ansatte ved hver Dek. SL semesterstart Gjennomføre og følge opp månedlige møter med Dek. Ksj løp verneombudet VO Gjennomføre og følge opp årlige vernerunder Dek. Ksj VO Utført 5.2 Ytre miljø 5.3 Utvikling av HIS organisasjon Medarbeiderundersøkelse Oppfølging Miljøbelastning Tilstrebe lavest mulig belastning på det ytre miljø Organisasjon Styrke HIS som administrativ og faglig enhet Gjennomføre og følge opp årlige medarbeidersamtaler Dek Gjennomføre en årlig Aksjon vårrydding av kontorer og fellesareal Ksj Dek FA Opprusting - estetisk og funksjonell - av fellesarealer Dek Ksj ved HIS FA Gjennomføre og følge opp tiltakene framkommet i Dek Ksj medarbeiderundersøkelsen Kartlegge hvordan HIS påvirker det ytre miljø og lage en plan for hvordan denne påvirkningen kan reduseres Utvikle enda bedre planleggingsverktøy ved HIS (emneplaner, arb.planer etc) Utarbeide plan for bemanning, emneplaner og budsjett for hvert studiemiljø fram til 2014 Dek Ksj SL Ksj. SL Ksj Dek Sørge for at HIS studiemiljø blir samlokalisert i Internatet Led Dek FA Gjennomføre oppussingsplanen for Internatet FA Ksj Kompetanse Tilstrebe kompetanseutv. blant alle ansatte Tilrettelegge for at 1.lektorkvalifisering blir mulig for de som ønsker en slik karriere ( ) Kreve høgskoleped. for de som ikke har ped. utd, og tilby høgskoleped til de som ønsker oppfrisking Dek. Ksj løp Dek. SL løp Tilrettelegge for at adm. ansatte får muligheter til et årlig kompetansehevende tiltak Dek Ksj løp Dialog Dialog og god kommunikasjon skal være varemerket for HIS Sende > 4 e-nyhetsbrev til alle ansatte ved HIS Dek Ksj Sende referat fra ledermøte og avd. styremøte til alle Dek. Ksj. løp. ved HIS Referat fra møter i studiemiljøene sendes dekan og kontorsjef SL - løp Invitere til møter mellom tillitsvalgte studenter og HISledelsen. Dek. Ksj

69 5.3.4 Rekruttering Følge opp HiLs langsiktige rekrutterings- og kvalifiseringspolitikk Føre statistikk over stillingsfordelingen, kjønns- og aldersbalansen ved avdelingens ansatte. Indikator Ivareta likestillings- og inkluderingsperspektiv ved ansettelser Utarbeide langsiktige bemanningsplaner som tar opp seniorpolitikk og rekrutteringsbehov Ksj. Dek Dek Ksj løp. Ksj. Dek

70 2.6 Hovedområde: Økonomi 6. Hovedomr.: Økonomi Hovedmål Være en avdeling med en økonomi i balanse Delområde Tiltak Oppfølging Frist Ansv Med 2010 virk 6.1 Studiepoengproduksjon Gjennomgang av dimensjoneringen av studier Ksj SL Gjennomgang av alle emner for å tilpasse dem Ksj SL rammene Øke studentgjennomstrømmingen for Ba-løp og Dek SL Ma-løp Ksj 6.2 Studieportefølje Tilby flere emner på tvers av studiemiljø Dek SL (Bedre samordning mellom vit.teori på Ma-nivå) SA Kutte ut emner med få studenter (vedta en grense for Dek SL igangsetting) SA Etablere rutiner for beslutning om igangsetting av Dek SL emner (eks. sette grense ved antall studenter) SA 6.3. Bemanning Kartlegge ledige bemanningsressurser ved Ksj SL avdelingen Sørge for å holde seniorene i inntektsbringende Dek SL løp arbeid 6.4 Organisering/ Innskjerping av myndighet ved engasjement av Dek Ksj økonomistyring gjestelærere SL Forenkle rutinene ved inngåelse av gjestelærerkontrakter Led Ksj (bl.a. 2-3 ulike satser for fastsettelse av lønn) Etablere rutiner for inngåelse av interne kontrakter Led Ksj (på tvers oppdrag) Fokus på ressursbruk i forhold til rammene, på hvert Ksj SL løp studium Tydeliggjøre rammetildeling av timetall til Ksj SL studier/emner Innskjerpe budsjettdisiplin og rutiner for behandling Ksj Dek av budsjettavvik Klargjøre retningslinjer for emneplanlegging Led Dek Ksj 6.5. FoU Lage en oversikt over tiltak som kan bedre Dek FU forskningsproduksjonen FoU Gjennomgang av hva forskningstida blir brukt til Dek FK Publisering Innføre krav om x publiseringspoeng for Led Dek førstestillinger? Etablere retningslinjer / felles praksis for frikjøp ved Led Dek deltakelse i prosjekter Stimulere til flere forskningsprosjekter med ekstern Dek FK løp finansiering, spesielt NFR 6.6 EVU Etablere flere EVU-kurs med studieavgift Dek Ksj Eksamensavvikling Gjennomgang av eksamensformene ved hvert emne Dek Ksj Gjennomgang av bruken av eksterne sensorer Ksj SL Forenkle rutinene ved inngåelse av sensorkontrakter Led Ksj (bl.a.2-3 ulike satser for fastsettelse av lønn) Generell Annum etablere felles rutiner og disponering for HiL Led Ksj økonomidiskusjon Etablere praksis: Ved reiser dekkes kun bruk av Led Ksj billigste transportmiddel (f.eks tog) Vurdere muligheten for å belønne de som drar inn Led Ksj penger (FoU/EVU). Incentivmidler Dek Utført 3. Risikovurdering HIS 70

71 Høgskolestyret har bestemt følgende: Styret ber om at administrasjonen har særlig fokus på de kritiske suksessfaktorene med moderat, alvorlig og svært alvorlig konsekvens og moderat, stor og svært stor sannsynlighet. Det skal rapporteres om endringer og status i gjennomføringen av tiltak i forbindelse med årsrapporteringen. Følgende elementer trekkes inn: - Sannsynlighet for risiko - Konsekvens av hendelse. Vi har valgt å legge vekt på konsekvens for HIS. - Tiltak for å motvirke risiko. Tiltakene kan være mange, men her er kun ett eks. tatt med. Flere eksempler fins under de respektive punktene i kap. 2. Risikokart Hovedområder 1 Universitetsbygging 2 Utdanning 3 Forskning og faglig utvikling 4 Samhandling - samfunnsog næringsliv 5 Personal- og organisasjon 6 Økonomi Dårlige administrative tjenester Ikke forutsigbare retningslinjer for ressursplanlegging Lavere inntekter til HIS grunnet færre studenter Lavere inntekter til HIS grunnet færre publiseringspoeng Lavere inntekter grunnet endrete rammebetingelser Aktuelle kritiske faktorer Sannsynlighet Konsekvens for HIS Eks. på tiltak Liten Mode Stor Liten Mode Alvorlig -rat -rat Underkjennelse av BUKs x x Bidra til BUKs arbeide med PhD-søknad å bygge et PhD-område Reduksjon av HiLs x x Bidra til å opprettholde attraktivitet som høgskole HiLs popularitet Redusert studenttilgang x x Opprettholde et kvalitativt godt studietilbud For få kvalifiserte lærere x x Bidra til kompetansehevning og rekruttering av lærere Reduksjon av x x Skape et forutsigbart og undervisningstilbudet bærekraftig studietilbud At HIS studier er utdatert x x Sørge for å tilpasse studiene til etterspørselen Reduksjon av UF-ansattes x x Tilstrebe kompetanse ved kompetanse rekruttering Redusert x x Legge til rette for forskning forskningsproduksjon Liten regional interesse x x Sørge for god samhandling for HIS tilbud og ytelser med regionalt samfunnsliv Sterk svingning av x x Sørge for en robust studieportefølje konjunkturene på som tåler sving- arbeidsmarkedet ninger i etterspørselen Dårlig arbeidsmiljø x x Bygging av et godt arbeidsmiljø skal ha høy prioritet x x Sørge for tilstrekkelige ressurser til det adm. støtteapparat x x Medvirke til at HiL får felles retningslinjer for ressursplanlegging x x Tilstrebe å opprettholde studiepoengproduksjonen x x Tilstrebe å opprettholde forskningsproduksjonen x x Tilstrebe forutsigbarhet i de økonomiske rammebetingelsene Økte kostnader x x Streng kostnadsdisiplin 71

72 Vedlegg 1: Studieportefølje HIS, Versjon av Tegnforklaring: = Nye studier 2010/11 = Studieplan godkjent i avdelingsstyret/studienemda = Studieplan under ferdigstillelse LO = Lokalt opptak SO = Samordna opptak Program Studietilbud Stp Dim. 10/11 1. Masterprogram 2. Bachelorprogram Opptak * Stud. plan status Kommentar 1.1 Master i pedagogikk LO OK Tilbys som heltidsstudium 1.2 Master i spesialpedagogikk LO OK Tilbys som deltidsstudium Bachelor i pedagogikk SO OK + ÅS (Opptak 2.året). Se 4.1 og LO OK Bachelor i sosiologi SO OK + ÅS (Opptak 2.året) LO OK Bachelor i samtidshistorie SO OK + ÅS (Opptak 2.året) LO OK Bachelor i internasjonale studier SO OK + ÅS (Opptak 2.året) LO OK Bachelor i idrett SO OK + ÅS (Opptak 2.året) LO OK 3. Årsstudier (heltid) 4. Deltidsstudier (poeng prod.) 3.1 Årsstudium i pedagogikk (heltid) SO OK 3.2 Årsstudium i samtidshistorie og SO OK internasjonale studier 3.3 Årsstudium i sosiologi SO OK 3.4 Årsstudium i idrett SO OK 4.1 Fordypn. spes.ped.: Deltakelse og LO OK marginalisering del 1 og Fordypn. generell ped: Pedagogikk LO OK og det moderne samfunn, del 1 og Videreutdanning i spes.ped (Ma-nivå) LO OK Muligheter for innpasning i Maspes.ped. Vår-opptak 4.4 Årsstudium i pedagogikk deltid SO OK stp. hhv 1. og 2.året Ex.phil LO OK 4.6 Ex.fac I+II LO OK vår 4.7 Høgskolepedagogikk LO OK For HiL/HiG vår 4.8 Bærekraftig samfunn. Nye perspektiver på utvikling, LO vår OK Valgbart i ulike Ba-løp. I tillegg et EVU-emne. utdanning, menneske og miljø. 4.9 Fotososiologi LO vår OK Fra TVF til HIS fra Kan inngå i ulike Ba-løp Kunstfilosofi LO vår OK Vil bli lyst ut høst-09? 4.11 Norwegian Culture and Society LO OK Emnet overført fra AHS til HIS vår 72

73 Program Studietilbud Stp Dim. 10/11 Opptak * Stud. plan status Kommentar 5. Deltids Arkiv- og informasjonsbehandling (5 emner) 2x7.5sp+3x15sp LO OK Adm ansvar: Sell: Faglig ansvar: HIS/SH/TrF Studier (EVU- 5.2 Formidling av historiske arkiver LO OK Adm ansvar: Sell: Faglig ansvar: HIS/SH/TrF (studieavgift) 5.3 Elev-vurdering og læring (Ma-nivå) LO hø/vår OK Adm ansvar: Sell: Faglig ansvar: HIS /ped/std 5.4 Språk og kommunikasjon LO OK Frittstående EVU-emner på Ma-nivå. høst Forutsetter ekstern finans. 5.5 Lesing og skriving LO vår OK 5.6 Pedagogisk barnehageledelse (Ma-nivå) LO hø/vår OK Adm ansvar: Sell: Faglig ansvar: HIS /ped. Nye studier ? 1. Masterprogram Masteremner i skoleledelse og utvikling Master i mediepedagogikk LO LO Breddemaster 90 sp. Deltid. Krever ny Nokut-godkj. Studieplan i retur fra Nokut. Til ny behandling PPU; Praktisk ped. utdanning: Emne II: Kommunikasjon, medier og org.utv.30 stp. ped, - 15 ved HiL 15 HIL LO OK Samarb. med HiHe. Studieplan foreligger. 4. Deltidsstudier (poengpr.) 5.Deltids - studier (EVUstudieavg.) 4.13 PPU: Fagdidaktikk Aktuelle fag = idrett og samfunnsfag 30 LO Studieplan må utarbeides 4.14 Kunsthistorie SO OK Ligger på TVF. Forerspørsel om overføring til HIS. 5.7 Friluftsliv - deltid LO OK Adm. ansv. Opus Faglig ansvar HIS/idrett/GIV Hittil: Liten søkning 73

74 Vedlegg 2: Indikatorer - resultater I tabellen under framgår indikatorene til HiL (grønne) og HIS (sorte). De ulike indikatorene er markert i handlingsplanen. Vedlegg 2.1 Avdelingsvise indikatorer Hoved- Delområde områder 1. Univ. bygging Utdanning Studietilbud 2.2 Studiekvalitet og læringsmiljø 2.3 Studierekruttering og gjennomføring 2.4 Internasjonalisering Indikatorer * 2010 ASV** HIS Antall EVU- tilbud (emner) (=sp.) Antall EVU- tilbud (emner) (=kr.) Ingen Søkertall - totalt og 1.pri. (SO og LO) Registrerte studenter (møtt tall) Antall uteksam. kand. (ÅS-Ma-Ba) Gjennomføring i tråd med utdanningsplan (%) Karakterfordeling A og B % Karaktefordeling C+D Strykprosent Antall fremmedspråklige emner (emner og sp) Antall utvekslings-studenter 12(65) 14(38) 26(61) (inn/ut) 20(29) 36(39) 47(45) Utveksling av ansatte via programavtaler (antall/år) 3. Forskning og faglig utvikling 4.Samhandl. samf. og nær. 5. Personal- og organisasjon Publiseringspoeng totalt -per UF-årsverk (2007= 52.6, 2008= 57.8) Andel publ.poeng i forhold til HiLs totale ant. poeng (%) Antall publiseringspoeng fra kvinner - total kvinneandel (%) Antall uteksaminerte dr.gradskandidater Antall publiserings - stipend - totalt - per UF-årsverk Forskningsmidler; tildeling pr UFårsverk (NFR, EU) Antall stipendiater Ingen Andel kvinner - totalt (%) UF-stillinger (%) Gjennomsnittsalder ved avdelingen Andel 1.still. av tot. ant.uf-still. (%) Økonomi Ingen * Vil bli fylt ut når data foreligger ** Tallene er rundet av 74

75 Vedlegg 2.2: Studievise indikatorer - Data fra studieadm. - Tallene er avrundet til nærmeste hele tall. - Manglende tall vil bli supplert. - Noen endringer skyldes at enkelte emner har tidligere vært tilbudt studenter ved andre avdelinger (eks. på sosiologi) Hovedområder 2.3 Studierekrutt. og gjennomføring Indikator Søkertall Antall uteksaminerte Gjennomføringsprosent Idrett Ped SH-IS Sosiol. Idrett Ped SH-IS Sosio. Idrett Ped SH-IS Sosiol. ÅS-idrett BA Idrett ÅS ped, heltid ÅS ped, deltid BA ped./sp.ped MA ped MA spes.ped ÅS SH-IS BA IS BA SH 85 ÅS-sos BA sosiologi ÅS-idrett BA Idrett ÅS ped, heltid ÅS ped, deltid BA ped./sp.ped MA ped MA spes.ped ÅS SH-IS BA IS BA SH 7 2 ÅS-sos BA sosiologi ÅS-idrett BA Idrett ÅS ped, heltid ÅS ped, deltid BA ped BA sp.ped MA ped MA spes.ped ÅS SH-IS BA IS BA SH 108* ÅS-sos BA sosiologi 75

76 Vedlegg 3: Studievise planer og oppfølging Hvert studiemiljø har kommet med følgende innspill til avdelingens HP-10: Studiemiljø 1. Filosofi Del- Tiltak Oppfølging Frist område Ansv Med 2010 virk Opprettholde og trygge emnet Bærekraftig samfunn i TGJ KåL løp Utdanning porteføljen I gangsette Snævarrs Kunstfilosofi StS KåL Gjennomgå Ex fac I mhp ressursbruk i løpet av våren, KåL Alle evt. endre tema og omfang. Det siste har et lenger tidsperspektiv 1.2 Forskning 1.2 Ikke planlagt samordnet forskning innen filosofi Det er ikke planlagt samarbeid med institusjoner Samhandling utover Jakobsens kontakt med Univ. i Karlstad Opprette et ÅS som inneholder elementer som filosofi, KåL Alle Utvikingstiltak? etikk, samfunnsansvar, bærekraftig utvikling. Hvordan er filosofi Vi må vi utvikle 2-3 emner. Etikk og erkjennelsesteori om 5 år?(mål/tiltak) og en historisk vinkling, er aktuelt Utført 2. Idrett Ferdigstille en søknad om godkjenning av Ma i idrett Dek SL Utdanning Utvikle og stabilisere seksjonens undervisningsemner SL Alle Sørge for at testlaben (ITF) blir utstyrt slik at Magradsprosjekter SL Alle Forskning og mer avansert forskning er mulig (jmf. Proteinlab.) Øke seksjonens forskningskompetanse gjennom ulike forskningsprosjekt via internt samarbeid og samarbeid med andre institusjoner (eks. NIH). Alle Dek Planlegge utlysning av en Professor II i 20% stilling Dek Alle for å - i første omgang - tilfredsstille kravet om professorkompetanse vedr. Ma-søknad 2.3 Samhandling Sørge for at testlaben (ITF) blir et redskap for regional kontakt og samarbeid SL Alle Utvikingstiltak? Hvordan er idrett om 5 år?(mål/tiltak) Etablere kontakt med Revmatismesykehuset SL Alle Innen 2012 skal det være etablert en Ma i idrett Dek Alle løp Idrett ønsker å være en seksjon som nasjonalt Led Dek løp fremstår som et av de beste fagmiljøene innenfor Alle naturvitenskaplig vinkling på idrett. 3. Pedagogikk 3.1 Utdanning 3.2 Forskning Utvikle håndterbare undervisningsplaner for ÅS i ped FK Alle (heltid og deltid) Utvikle systemer som kan gi bedre oversikt over SL FK gjennomføringsgraden på Ma studiene Sikre nyrekruttering blant undervisingspersonalet for å Dek. SL løp sikre sammenhengen mellom undervisning og forskning Utvikle og stabilisere seksjonens EVU portefølje Alle SL løp Avklare studiemiljøets rolle når det gjelder HiLs Dek. SL PhD- satsinger Legge til rette for at fagmiljøet får gjennomført og Alle SL løp publisert forskning. Studiemiljøet bør sikte på at alle ansatte med 45 % forsking publiserer i gjennomsnitt 1.7 poeng per 3- års periode (tilsv. UIO) Gjennomføre felles forskingsprosjekt i ped.miljøet Alle SL (jfr. Lillehammerprosjektet ) innen utgangen av Støtte og styrke studiemiljøets internasjonale Dek. Alle løp nettverksbygging 76

77 Studiemiljø Delområde 3.3 Samhandling 3.4 Utvikingstiltak? Hvordan er ped. om 5 år? (mål/tiltak) Tiltak Stabilisere samarbeidet med regionen knyttet til tilbud innen spesialpedagogikk I samarbeid med andre avdelinger og institusjoner utvikle studietilbud for spesifikke grupper regionalt og nasjonalt Ped. ønsker å være et studiemiljø som nasjonalt fremstår som et godt ped.miljø, både innen gen.ped. og spes.ped. Resurssituasjonen for seksjonen er imidlertid så vanskelig at vi står i fare for å måtte nedbygge studietilbudet og forskningsomfanget. Skal ped. fortsatt være et nasjonalt viktig ped.miljø om fem år, må HiL sentralt bidra til dette. Oppfølging Frist Ansv Med 2010 virk SL FK løp SL Alle løp L Dek SL løp Utført 4. Samtidshistorie og internasjonale studier 5. Sosiologi 4.1 Utdanning 4.2 Forskning 4.3 Samhandling 4.4 Utvikingstiltak? Hvordan er SH-IS om 5 år? Utvikle godt samordnede studieplaner med klare SL Alle løp læringsmål Gjøre nødvendige kortsiktige endringer av strukturen SL Dek både i ÅS og i Ba-løpene, bl.a. i emneportefølje og valgmuligheter Avklare forholdet på lang sikt mellom Ba i internasjonale studier og Ba i samtidshistorie, og gjøre de nødvendige strukturelle endringer SL Dek Gjennom god seniorpolitikk og planlagt nyrekruttering Dek SL få en god balanse mellom de ulike Ksj kompetansebehovene i studiemiljøet Legge til rette, bl.a. gjennom god undervisningsplanlegging, Ksj Dek løp for at de faglig ansatte får gjennomført og SL publisert forskning Bidra til et aktivt forskningsmiljø bla. gjennom miniforskningsseminarer SL Dek løp i studiemiljøet, der også FK studentene inviteres Opprettholde lokalhistorieseminarene SL Alle løp Stimulere til aktiv deltakelse og formidlingsvirksomhet i SL Alle løp lokale medier Utvikle et nærmere samarbeid med relevante SL Dek institusjoner som Nansenskolen og Norsk Fredssenter I løpet av 2-3 år skal det være på plass stabile Dek SL løp fagmiljø for både ÅS og Ba-løp for SH og IS som har en rimelig god stabilitet og forutsigbarhet med god rekruttering SL Dek løp Alle (mål/tiltak) Vi tar sikte på å utvikle et Ma-tilbud for studentene i SH-IS Utvikle studieplaner med klare læringsmål SL Alle Utdanning Styrke undervisningskvaliteten og kontinuiteten i SL Alle oppfølgingen av studentene 5.2 Forskning Legge forholdene til rette for at de faglig ansatte får gjennomført og publisert forskning Dek Ksj løp Bidra til et aktivt forskningsmiljø bla. gjennom SL Dek miniforskningsseminarer i studiemiljøet FK 5.3 Samhandling Utvikle et nærmere samarbeid med relevante sosiologimiljøer både på HiL og ved Østlandsforskning SL Dek Konsolidere og utvikle Ba-studiet til et studium som er SL Dek løp Utvikingstiltak? robust, har god kvalitet og god studentsøkning. Alle Hvordan er Tilstrebe en jevn og god produksjon av kandidater. sosiologi om 5 år? (mål/tiltak) 77

78 Vedlegg 4: Tiltak for økt Master- gjennomstrømming Bakgrunn Status: - MA gen ped har en svært dårlig gjennomstrømming i landsmålestokk. - MA spes ped er relativt ny, umulig å si noe konkret, men her bør vi være føre var. HIS står ovenfor store utfordringer når det gjelder gjennomstrømmingen på MA pedagogikk. Et punkt i HP-10 er derfor å bedre MA-gjennomstrømmingen (se punkt ). Under følger en foreløpig tiltaksplan for å bedre MA-gjennomstrømmingen: Aktuelle tiltak for å øke gjennomstrømmingen på masternivå: Nr Hoved- Tiltak Ansvar Frist Ut- 1 Krav til 1.1 Det utarbeides en konkret veiledningsavtale mellom studenten, veilederen og skolen 1.2 Det opprettes enkelte arbeidskrav. Eks: Opprettelse av et Ma seminar med obligatorisk oppmøte for student og veileder - når studenten skal presentere sitt arbeide. RuH emne- løp 1.3 Studenten blir orientert om ønsket om gjennomføring og anbefales å sette mål for gjennomføringstidspunktet prog. løp 1.4 Studenten skal, i samråd med veileder, årlig rapportere egen framdrift til programansvarlig prog. løp 1.5 Det etableres 3 innleveringsfrister per studieår. Disse er: - 1. feb - 1.mai - 1.oktober prog. løp 2 Bedre tilbud til 2.1 Det arrangeres skrivekurs høst og vår StD/ løp 2.2 Tilby et møte/seminar hvor formålet er prosessutvikling - fra prosjektplan til oppgave prog. løp 2.3 Arrangere et årlig motivasjonsseminar for Ma-studenter som sliter og prog. løp 78

79 for de som av motivasjonsgrunner er falt fra 3 Insentiver 3.1 Det opprettes en ordning der veileders annumskonto blir godskrevet med kr 3000 per kandidat, etter fullført Ma sensur Ksj. løp 4 Adm. tiltak 4.1 Framskaffe oversikt over alle Ma-studenter som er i løpet PeE Registrere alle frafallsstudenter. Sende brev med innkalling til PeE motivasjonsseminar (se punkt 2.3) 4.3 Det avholdes et lærermøte på våren (eks. mai) for å drøfte Ma- studentenes status/framdrift prog. løp 4.4 Innføre et sterkere skille mellom deltids- og heltidsstudenten Prog Studieplan 5.1 Gjennomgang av studieplanene for Ma-gen.ped og Ma-spes.ped med tanke på å få til endringer som kan lette gjennomstrømningen 5.2 Ma- gen.ped reduseres fra 60 sp. til 45 sp. grunnet kravet til gjennomføring 5.3 Gjennomgang av metodeemnet på Ma-nivå med tanke på et kvalitativt bedre emne (bla. se på muligheter for å dele vit.teori og metode i to emner). RuH EBS emne- løp 79

80 Vedlegg 5: HIS spesielle utfordringer - innspill fra HiLs kvalitetsrapport Utdanning Under følger en oversikt over studier som i HiLs kvalitetsrapport har forhold som trekker i negativ retning. Studieleder ved det aktuelle studiet har gitt sine kommentarer: Studie- Studium Resultat kvalitetsrapport Studieleders kommentar Ped ÅS-ped, For få gjennomførte studenter (18 studenter i 2008), lav strykpros ent og ikke normalfor delt karakterb ruk. Ped. har ikke tall på gjennomførte studenter som samsvarer med de tallene som her oppgis. Våre data tilsier at et langt høyere antall studenter avla eksamen dette året. Vår eksamensliste viser at 56 studenter var meldt opp til eksamen og at ca 54 gjennomførte. Det er tradisjon for å benytte eksterne sensorer med lang erfaring og høy kompetanse. Studiet er godt tilpasset studentgrunnlaget og har høyt motiverte studenter og studenter med en bred erfaringsbakgrunn fra jobb og andre studier. Dette kan forklare de gode karakterene og lav strykprosent i Dette anser ikke ped. som en negativ utfordring. Vi stiller videre spørsmål ved hva som menes med normalfordelt karakterbruk. Studentene skal vurderes etter individuell prestasjon ikke etter en normalfordelingskurve. ÅS-ped, For lav gjennomføring i henhold til utdannin gsplan (65,5% i 2008), for få ferdige studenter (58 i 2008), høy strykpros ent (25,6 i 2008) Det har siden 2008 blitt gjennomført store forandringer på ÅS-ped. heltid. Det arbeides fortsatt med studieplanendringer for dette studiet. Vedr. gjennomstrømming og strykprosent må man også ta høyde for at dette er et studium som mottar svært mange studenter via restetorget. Deler av studentmassen innen dette studiet har derfor ikke noen klar målsetning for gjennomføringen av studiet. Ba- Litt vanskelig å sammenli gne tall, men det er for få søkere og registrert e søkere til Vanskelig å se at påstanden om for få søkere her er korrekt. På BA fordypningsstudiene var måltallet 15 studenter høsten Det er omlag dette antallet på gen ped fordypningen dette studieåret. I fordypningen i spes.ped. er det i dag over 50 studenter. 80

81 Studie- Studium Resultat kvalitetsrapport Studieleders kommentar fordypnin gene. Lav gjennomf øring i henhold til avtalt utdannin gsplan. Nytt bachelors tudium kommer Ma-ped Etablert studium, lav gjennoms trømning i henhold til utdannin gsplan (77,4% i 2008), få ferdige studenter (9 i 2008), lav strykpros ent og mange med karaktere n A og B? En gjennomføringsgrad på 77.4 kan ikke sies å være spesielt lav på et MA studium. Studiet har en lav fullføringsgrad på MA oppgaven og det blir nå gjort et betydelig arbeid for å øke dette. Om dette arbeidet har lykkes vil først bli klart fra Påstanden om at vi har mange studenter med karakteren A og B er i tråd med universitet og høgskolerådets bemerkning om at man innen ped.faget nasjonalt, statistisk sett gir for gode karakterer. Om HiL skal stå for å senke dette gjennomsnittet er strategisk uklokt. Det må imidlertid påpekes at ped.seksjonen benytter hele karakterskalaen i bedømmelsen av oppgaver på MA nivå. Ma- Etablert studium. Lav gjennoms trømning (kun 2 ferdige i 2008), for lav strykpros ent? Samtids- ÅS-SH-IS Nytt studium. For tidlig å sammenli gne tall. For lave søkertall (28 1.pri søkere i 2008) Det synes nødvendig å informere adm. ved HiL om at MA tilbudet i spes.ped. (jfr. NOKUT godkjennelsen) i hovedsak er tilbudt som et deltidsstudium med mulighet for å ta det som heltid. Med utgangspunkt i at studiet startet opp i 2006 som et deltidsstudium skulle vi per i dag ikke ha uteksaminert noen studenter, hvilket har skjedd. Dette viser at systemet også fungerer som et heltidstilbud og det er positivt. For 2010 er det forventet at omlag 15 studenter vil innlevere sin MA oppgave i spes.ped. vedr.strykprosenten - se kommentar over. En generell kommentarer til alle tre kategoriene (årsdstudium+ba-løpene): Dette virker som tallfetisjisme. Hva er utgangspunktet for påstandene om lave søkertall? Faktisk var søkertallene bra, men de var kanskje også litt oppblåste pga. restetorgstallene. Og restetorgssøkere er også 81

82 Studie- Studium Resultat kvalitetsrapport Studieleders kommentar Ba-IS Ba-SH Nytt studium. For tidlig å sammenli gne tall. Noe lave søkertall (31 1.pri søkere i 2008) Nytt studium. For tidlig å sammenli gne tall. Alt for lave søkertall (14 1.pri søkere i 2008). Lav gjennomf øring i henhold til avtalt utdannin gsplan (67,7% i 2008). Noe høy strykpros ent for 2008 (15,4%) gjerne litt mer ustabile og flere detter fort fra når de møter virkeligheten ved oppmøte. 1. Lav gjennomføring i forhold til utdanningsplan (67.7%): Hva er grunnlaget for en slik påstand? 2. Høy strykprosent i 2008? En høyst merkverdig påstand. Det var jo faktisk slik at det offisielt ikke eksisterte noen Ba i SH, men 12 stk ble geleidet fram til eksamen (Ba-oppgave) og så vidt jeg husker var det èn som strøk. Sosiologi ÅS- Få 1. pri søkere (29 i 2008). For lav gjennomf øring i henhold til utdannin gsplan (64,5% i 2008), for få ferdige studenter (38 i 2008), høy strykpros ent (19,9% i 2008) Det har alltid vært lave søkertall på sosiologi gjennom SO: Måltallet har likevel blitt oppfylt pga rekruttering via restetorget. Dette har selvsagt påvirket i hvilken grad en har fått motiverte studenter. Tidligere har sosiologistudiet vært emneeier for flere fellesemner: "Innføring i sosiologi" med BOL og "Idrett, sport og rekreasjon" med Idrettsstudiet. Dette har gjort at "studentpoengproduksjonen" ved studiet har vært god til tross for forholdsvis få søkere i utgangspunktet ved søkningen via SO. Ved siste studieplanrevisjon ble ordningen med at sosiologi var emneeier for to store fellesemner tatt bort. Dette har virkninger for studiets økonomi, men vi forventer også at studie- og kullidentiteten for sosiologistudentene vil tjene på dette og at frafallet og strykprosenten dermed også reduseres. 82

83 Studie- Studium Resultat kvalitetsrapport Studieleders kommentar Strykprosenten var noe høy i 2008, men den har gått ned i Vedlegg 4. Revidert handlingsplan ØKORG Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) Handlingsplan 2010 Handlingsplanen bygger på følgende sentrale dokumenter: HiLs strategiske plan for perioden samt institusjonens handlingsplan Årsrapport for kvalitetsarbeid , behandlet i høgskolestyret Notat fra KD med tilbakemeldinger til institusjonen fra etatsstyringsmøtet samt oppfølgingsplan Avdelingenes handlingsplaner for 2009 / 10 vedtatt avdelingsstyret 26. mai 2009 Departementets tildelingsbrev Avdelingens handlingsplan skal vedtas av avdelingsstyret 1. desember Studienemnd, læringsmiljøutvalg og forskningsutvalg skal behandle handlingsplanene. Avdelingenes handlingsplaner danner grunnlag for høgskolestyrets vedtak om strategiske valg, satsingsområder og ressursmessige prioriteringer. Innledning 83

84 Avdelingens handlingsplan for 2009/10 ble godkjent av avdelingsstyret i mai Forslag til handlingsplan for 2010 er utarbeidet på grunnlag av denne planen og tilpasset Høgskolens mal til Handlingsplaner og skal behandles i avdelingsstyremøte 1. desember Planen har vært gjenstand for behandling i avdelingens ledermøte i flere omganger. Opprinnelig plan er behandlet i fagmiljøene og sendt på høring til alle på avdelingen. Parallelt med behandlingen i sentrale organer sendes planen ut til fagmiljøene og ansatte for en siste gjennomgang før behandling i avdelingsstyremøtet. 2. Universitetsbygging Avdelingen bygger godt opp om Universitetsbyggingen. Mange av avdelingens ansatte har 1. kompetanse og har stor publiseringsproduksjon. Ansatte på avdelingen er sentrale i arbeidet med utarbeiding av PhD-programmet. Mål og delmål for avdelingens bidrag til PhD-prosjektene og masterutdanninger Hovedområder Hovedmål ØKORGs resultatmål Master Øke antall uteksaminerte mastere Antall uteksaminerte kandidater master, skal være minst 12 2 PhD Bistå SIF med PhD-bygging PhD-søknad sendes 3 1. stillinger / kvalifisering / Øke antall stipendiatstillinger 2 får godkjent sin doktoravhandling rekruttering 4 FoU og publisering (se kapitel 3) Stabilisere forskningsproduksjonen på et høyt nivå. 5 Internasjonalisering Følge opp HiLs handlingsplan for internasjonalisering Antall publikasjonspoeng totalt skal være minst 20 og antall nivå2-publiseringer skal økes i forhold til i fjor. Øke internasjonal forskningsproduksjon og være tilbyder på engelskspråklige emner 2. Utdanning Bakgrunn ØKORG produserte 544 studiepoeng (60 studiepoengs enheter) i 2008, en økning på ca 50 i forhold til året før. Likevel har det blitt reist kritikk pga synkende søkertall på Reiseliv og dårlig gjennomføringsgrad på Bachelor i økonomi og administrasjon (BØA) og masterene. I 2008 hadde BØA lav kandidatproduksjon noe som skyldes lave opptakstall 3 år tidligere. Senere har produksjonen økt og i 2009 var kandidatproduksjonen akseptabel. Master i Public Administration (MPA) og Master i innovasjon og næringsutvikling (MAINN) er relativt nyoppstartet og produksjonen av ferdige kandidater har ennå ikke nådd et ønsket nivå. Utfordringen er at mange er deltidsstudenter og i full jobb. Reiseliv har i hele år arbeidet med nye studieplaner for å øke attraktiviteten på studiet i den hensikt å øke søkertallene. 84

85 ØKORG har gjennomført et stort arbeid med å samkjøre emner på Bachelorstudiene i den hensikt å spare penger og skape mer robuste studier. I 2010 blir den viktigste oppgaven å følge opp arbeidet med i gangkjøring av de nye studieplanene fra studiestart i august. Mål og delmål Hovedområder Hovedmål ØKORGs resultatmål 2010 Studietilbud En tydelig, faglig profil og et optimalt Antall uteksaminerte kandidater (master, studietilbud innen gitte rammer bachelor) skal være minst 130 Studiekvalitet God kvalitet på hvert studieemne Evaluering av alle masteremner. Andel emner med gjennomført oppfølging av tiltak skal være minst 90 % Studentrekruttering God rekruttering til avdelingens studier Opptak antall studenter for studieåret 2010 skal være minst Tiltak Ansvar og ressurser Hovedområde Hovedmål 2 Studietilbud En tydelig faglig profil og et optimalt studietilbud innen gitte rammer Delmål Tiltak Indikator (HiLs indikatorer= grønn/fet) 2.1 God gjennomstrømning i eksisterende studier Vurdere hvilke tiltak som er mulig for hvert studium. Antall uteksaminerte kandidater (master, bachelor) Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (%) Studenter pr UFårsverk Oppfølging Ansv Med virk SL Frist 2010 Utført 3 MAINN 20, MPA 25, PU1 50, RLS 2. år 10, BØA 2. år 10, Samplan 10,LØPE 45 RLS 40, Opplevelse 30, RLS Årst. 20, BOL 70, BØA 60, BØA 20 85

86 Hovedområde Hovedmål Delmål Tiltak Indikator (HiLs indikatorer= grønn/fet) Bedre oversikt og oppfølging av masterstudenter Masterstudenter - Utarbeide liste med status aktive studenter - kontakter studenter som vi ikke har hørt fra på en stund. - masteroppgaveseminar - 80% masteroppgaveseminar - felles skrivekurs for HiL - tilbakerapportering fra studenter - utarbeide reglement for ØKORG /HiL (Eget skriv UH ) - Gøre det enklere å bruke bibliotek- baser utenfor huset. Oppfølging Ansv Med virk Frist 2010 Utført 2.2 Nye studieplaner iverksettes 2.3 Etablere nye EVU-studier 2.4 Internasjonale studier Følge opp at ØKORG nye studieplaner fungerer Tilby LØPE pluss fra Høsten Tilby minimum 30 stp på engelsk Dek. Dek SL Studiekvalitet/ læringsmiljø God kvalitet på hvert studieemne 2.5 Evaluere alle emner det undervises i minst hvert 3. år 2.6 Følge opp Læringsmiljøundersøkelse n 2.7 Sikre at undervisning s-personalet har nødvendig kompetanse for undervisning Sørge for at alle emner har et opplegg for emneevaluering og gjøre opplegget godt kjent for studentene Følge opp HiLs sentrale Læringsmiljøundersøkelse (Hvert annet år) i ledermøte, studiemiljøene og studieutvalg Tilby høgskoleped. for de som ikke har pedagogisk utdanning Andel emner med gjennomført emneevaluering (%) SL Dek Dek. SL 2.8 Økt samarbeid med studentene vedr. evaluering 2.9 Økt fokus på undervisning s-former Sikre at studieutvalg fungerer Etablere et miljø for kollegaveiledning. (Opplæring nødvendig) SL Dek SL 86

87 Studierekruttering God rekruttering til avdelingens studier 2.10 Opplæring i bruk av Fronter 2.11 God rekruttering til alle studier ved ØKORG Formidle informasjon om opplæring i Fronter til alle nyansatte Gjennom god kvalitet på avdelingens studier. Bistå markedsavdelingen ved konkrete aktiviteter 3. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeidet Bakgrunn Søkertall 1.pri - SO - LO Opptak av studenter Andel som anbefaler høgskolen for andre studenter I 2008 produserte avdelingen 14 publiseringspoeng. I 2009 vil antall poeng være langt høyere enn målsetningen på 20 med utgivelse av en antologi, doktorgradspubliseringer, bokutgivelser og artikler. Avdelingen har hatt fokus på forskning og synliggjort publiseringer gjennom annerkjennelse på epost og på en egen tavle på avdelingen. Publiseringsarbeidet tar gjerne lang tid og vil gå litt i bølgedaler, derfor ønsker avdelingen å stabilisere produksjonen på et gjennomsnittlig høyt nivå. Mål og delmål Hovedområder Hovedmål ØKORGs resultatmål Forskning Stabilisere forskningsproduksjonen på et Antall publikasjonspoeng totalt skal være høyt nivå. minst 20 og antall nivå2-publiseringer i forhold til 2009 skal økes. FK ØK ØK ØK SL SA SA Hovedområde Hovedmål 3 Forskning Økt forskningsproduksjonpreget av kvalitet o Tiltak o Ansvar og ressurser Delmål Tiltak Indikator (HiLs indikatorer= grønn/fet) 3.1 Etablere gode og robuste forskningsmiljøer for å tilstrebe økt forskningsproduksjon Forskning skal være en naturlig del av arbeidet i ledergruppen Utvikle en faglig mentorordning (veiledning, motivasjon, bistand ved utvikling av prosjekter og søknader) for forskere, samt øke samskriving Utvikle felles FoUnæringsrettede prosjekter Utvikle felles NFR / EU prosjekter Oppfølging Ansv Med virk Dek. Dek Dek Dek Arrangere faglige seminar SL Blokke FoU-tid SL SL Frist Utført

88 Hovedområde Hovedmål Delmål Tiltak Indikator (HiLs indikatorer= grønn/fet) 3.2 Tilstrebe større grad av forskningssamarbeid på tvers av avdelinger og PhD-områder Utvikle tverrfaglige forskningsprosjekt(er) som fanger inn fagfolk fra ulike studiemiljøer Oppfølging Ansv Med virk SL Dek Frist 2010 Utført 3.3 Økt andel av eksternfinansiert forskning 3.4 Øke andel forskning fra kvinnelige forskere Arrangere idédugnad om hvordan vi kan øke antall prosjekter Prioritere kvinner ved tildeling av forskningsmidler som f.eks. vikarstipend Antall publiseringspoeng fra kvinner totalt - kvinneandel (%) Dek Dek 3.5 Internasjonalisering Øke antall internasjonale publikasjoner Utvikle FoU-prosjekter med internasjonale miljøer Dek Dek 4. Samhandling med samfunns- og næringsliv Bakgrunn ØKORG har hatt betydelig samhandling med samfunns- og næringsliv i Det er flere prosjekter som avdelingen har vært involvert i. Gjennom SELL, har Reiseliv vært involvert i prosjektet Praktisk akademia i reiseliv og 12. november 2009 lanseres antologien Innovasjon, opplevelser og reiseliv som er finansiert gjennom forskningsprosjektet Verdiskapendende Regional Innovasjon (VRI). Avdelingen var også aktiv med i arbeidet under navnet Snowball om å bli National Center og Experties NCE. I 2008 er det registrert mer enn 260 aktiviteter i Forsk.dok under denne paraplyen. Avdelingen har fortsatt arbeidet med å være en aktiv samfunnsaktør. Mål og delmål Hovedområder Hovedmål ØKORGs resultatmål Ekstern kontakt og samarbeid Et aktivt samspill med regionen og med fagmiljø i inn- og utland Minst 50 % av de UF-ansatte skal være representert på bibliotekets oversikt over ekstern virksomhet (Forsk.dok.lista) o o Hovedområde Hovedmål Tiltak Ansvar og ressurser Delmål Tiltak Indikator (HiLs indikatorer= grønn/fet) Oppfølging Ansv Med virk Frist 2010 Utført 88

89 Hovedområde Hovedmål 4 Ekstern kontakt og samarbeide Et aktivt samspill med regionen og med fagmiljøer i inn- og utland Delmål Tiltak Indikator (HiLs indikatorer= grønn/fet) 4.1 Økt samarbeid med regionalt næringsliv Delta aktivt i offentlige fora Videreutvikle BS-ordningen Oppfølging Ansv Med virk Dek. SL (Rls) SL Frist 2010 Utført 5. Personal og organisasjonsområdet Avdeling for økonomi og organisasjonskunnskap (ØKORG) ble etablert 1. januar 2009 etter at Avdeling for samfunnsvitenskap fisjonerte og ble til ØKORG og HIS. Avdelingen har brukt mye tid på organisering etter at avdelingen ble etablert. I praksis var det bare dekan som var ansatt i forkant av delingen. Avdelingsstyret har behandlet to saker om organisering av avdelingen i tillegg til sak om navn på avdelingen. Økorg har hatt problemer med å få studieledere på plass og det er tydelig at det ikke er satt seg skikkelig ennå da to studieledere har sagt opp sin stilling. Ledergruppen har likevel gjort en formidabel jobb og kan vise til gode resultater både mht samordning av emner på Bachlorstudiene og oppmuntring til stor forskningsproduksjon og akkvisisjon av forskningsprosjekter. Avdelingen har i samarbeid med Personal arrangert medarbeiderundersøkelse. Innspillene er innarbeidet i planen. Hovedområde Hovedmål 5 Egen organisasjon Være en målrettet og samarbeids orientert avdeling med demokratisk beslutningsprosess Delmål Tiltak Indikator (HiLs indikatorer= grønn/fet) 5.1 Styrke avdelingen som administrativ og faglig enhet 5.2 Følge opp HiLs langsiktige rekrutteringsog kvalifiseringspolitikk. 5.3 God kommunikasjon innen ØKORG Høyt under taket 5.4 God kommunikasjon mellom ansatte og studentene Styrke studielederfunksjonen Videreutvikle verktøyet for undervisningsbudsjett, arbeidsplaner, arbeidsrapportering og bemanningsplaner Utarbeide langsiktige bemanningsplaner som både tar opp i seg seniorpolitikk og rekrutteringsbehov Videreutvikle kompetanseplan for avdelingens ansatte Tas opp på personalseminar! Rutine for informasjonsflyt mellom ansatte og studenter tas opp i fagmiljø og studieutvalg Oppfølging Ansv Med virk Dek ØK ØK Dek SL Dek Dek Frist 2010 Utført 89

90 Hovedområde Hovedmål Arbeidsmiljø Være en attraktiv arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø Delmål Tiltak Indikator (HiLs indikatorer= grønn/fet) 5.5 Skape et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø ved avdelingen 5.6 Ros, omsorg, videre utvikling, inspirasjon Arrangere personalseminar januar Arrangere sosiale arrangementer 2 ganer i semesteret Gi ros for oppnådde gode resultater innen undervisning og forskning Inspirere, motivere og gjøre hverandre gode. Følges opp på ledermøter og andre møter Oppfølging Ansv Med virk Dek. FK DEK FK Alle FK ØK Frist 2010 Utført 90

91 6. Økonomi Det er budsjettert med kr ,- til et personalseminar i januar Øvrige poster i handlingsplanen har kun beskjedne kostnadskonsekvenser for budsjettet. Økning i studentproduksjon for studiefinansierte studier får ingen innvirkning for inntekssiden i EVUstudiet med et ekstra emne fra høsten 09 vil gi økte inntekter og økte utgifter. Hovedområde Hovedmål 6 Økonomi Sørge for en optimal økonomi ved ØKORG Delmål Tiltak Indikator (HiLs indikatorer= grønn/fet) 6.1 Kostnadskontroll 6.2 Eksterne inntekter Kostnadskontroll Kostnader i henhold til budsjett Periodisk rapportering, Minimum gjennomgang og 2. hver måned oppfølging Korrekt regnskapsførsel ØK Bedre regnskapsrapporter ØK Bedre kontroll med timelærer- og sensorkontrakter Alle eksterne timeoppdrag skal ha kontrakter SL Utarbeide liste over hvem som kan godkjenne kostnadsbilag Bedre ajourhold regnskap Øk. avd Kartlegge ytterligere Dek effektiviseringstiltak Øke studentproduksjon Antall studiepoeng i Dek gjennom eksisterende forhold til 2008 studier Jevnlig fokus på inntektskrav på ledermøter Oppfordre til akkvisisjon av utredningsprosjekter Kartlegge andre mulige eksterne FoU-oppdrag Vurdere EVU studier og konferanser NFR prosjekter og 1 EU-prosjekt (Inkl SHP) Bokførte inntekter i forhold til inntektskrav Oppfølging Ansv Med virk ØK SL ØK ØK Dek SL Dek Dek Dek ØK ØK SL Frist 2010 Utført 7. Risikovurdering En samlet vurdering av kritiske suksessfaktorer, konsekvenser og sannsynlighet. Kritiske verdier - Fall i studenttall (søkertall, opptak, gjennomføring) - Fall i publisering - Reduserte eksterne inntekter - Redusert bevilgning fra KD - Redusert bevilgning internt - Redusert PIU - bevilgning - Redusert bemanning 91

92 Fall i studenttall Studentproduksjonen er avdelingens viktigste og mest forutsigbare inntektskilde. ØKORG har hatt en stabil utvikling i studentproduksjonen og det er ikke forventet store reduksjoner i det totale studenttallet på kort sikt. Søkertallene har vært økende eller stabil de siste årene, med unntak av Reiseliv hvor det har vært nedgang. På landsbasis er også søkningen til reiselivsfagene redusert. Opptaket har vært bra, men på MAINN har frammøteprosenten dessverre vært lav. MPA tar opp så mange studenter som studiet er dimensjonert for. Utfordringen mht gjennomstrømming er knyttet til at disse studentene i stor grad er deltidsstudenter som også helt eller delvis er i arbeid. Derfor vil uteksaminerte studenter gjerne ha brukt 4 år i stedet for 2 år på å gjennomføre studiet. Fall i publisering FoU og publisering gir mindre inntekter enn studentproduksjon. Ca 40% av arbeidstiden blant fagtilsatte går brukes til FoU-arbeid og publiseringsinntektene blir derfor viktig. Inntektene er forutsigbare på kort sikt da de kommer 2 år etter at de er produsert akkurat som for studentproduksjon. Vi har ingen indikasjoner på fall i publisering på avdelingen, snarere tvert imot. Vi sikter mot å beholde og øke publiseringsgraden ved ØKORG. Imidlertid er det slik at når alle i landet de senere årene publiserer mer og den totale summen til publisering holdes konstant, vil inntektene synke ved samme publiseringsgrad som i dag. Eksterne inntekter Avdelingens eksterne inntekter er avgjørende for om avdelingen skal kunne gå i balanse. Slike inntekter kan komme fra oppdragsforskning, utredningsoppdrag, Forskningsrådprosjekter eller undervisningsoppdag. Avdelingen får betydelige inntekter fra EVU-studiet Lønn og personal. Finanskrisa kan være årsak til at det var færre som søkte opptak på studiet i høst. Reduserte bevilgninger fra KD Avdelingens tildelinger fra KD er på kort sikt forutsigbar fordi tildelingene baserer seg på produksjonen 2 år tidligere. Endringer i kriteriene for tildeling kan på lang sikt endre forutsetningene. Redusert interne bevilgninger Foreløpige interne reduksjoner på forskningsmidler for budsjettet for 2010 betyr at avdelingen får redusert sine tildelinger med ca kr ,-. Siden avdelingens økonomi allerede er presset, vil det være vanskelig å kunne kompensere et ytterligere inntektstap. Redusert PIU - bevilgning Reduksjon eller bortfall av bevilgninger fra Prosjekt Innlandsuniversitetet vil være et stort problem for avdelingen som i I verste fall kan bortfall av bevilgning fra PIU bety nedleggelse av ett eller flere masterstudier. Studentproduksjonen på ved de relativt nystartede masterstudiene vil ikke kunne finansiere driften av begge masterstudiene i dag. Redusert bemanning Redusert bemanning kan bety en innsparing, men kan også føre til alvorlige problemer for gjennomføringen av et studium, mye merarbeid og dårligere økonomi. Det vil si at staben må være dimensjonert etter 92

93 oppgavene som skal utføres i undervisning og FoU-arbeid. Redusert bemanning kan for eks. komme av at et lite studium rekrutterer avgir en viserektor, at en fagansatt skal ha undervisningsfri eller slutter. Nøkkelindikatorer Utvikling i søkertall Antall uteksaminerte Gjennomføringsprosent BA opplevelses- og attraksjons utvikling BA org. og ledelse BA reiseliv BA øk. og adm MA innovasjon- og næringsutvi kling MPA bredde MPA dybde Års reiseliv Års økadm BA opplevelses- og attraksjons utvikling 0 0 BA org. Og ledelse 2 39 BA reiseliv BA økadm MA innovasjon- og næringsutvi kling MPA bredde 0 MA dybde 0 Års reiseliv Års sosiologi Års økadm 9 BA opplevelses- og attraksjons utvikling 5 84,4 85,9 BA org. Og ledelse 85,9 87,2 89,3 BA reiseliv 89,8 84,4 90,9 BA økadm 86,5 87,9 86 MA innovasjon- og næringsutvi kling 67,4 61,6 61,5 MA bredde 61,5 68,1 MPA dybde 118,2 83,3 Års reiseliv ,8 Års sosiologi 67,6 66,7 64,5 Års økadm 79,8 75,2 Ant. stud. pr årsv. (ASV) 30,4 26,9 25,9 Publikasjonspoeng ASV 44,4 Omfang av fin. aktivitet Andel førstestillinger Andel kvinner Totalt ASV i % 29,9 28,8 28,9 Amanuensis 16,7 14,3 16,7 Dekan 100,0 100,0 100,0 Førsteama. 41,4 35,7 41,0 Førstelektor 6,0 7,7 - Førstesekretær Høgskoledosent Høgskolelektor 48,6 39,3 34,2 93

94 Konsulent Kontorsjef Professor - - 5,3 Professor II Prosjektleder Seniorrådgiver Stipendiat 37,5 56,3 71,4 Indervisningsleder ,0 Alderssammensetning Snitt ASV 51,6 50,8 50,1 94

95 Vedlegg 5. Revidert handlingsplan TVF TVF HANDLINGSPLAN Vedtatt i avdelingsstyret Innledning TVF Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap - tilbyr studieåret følgende studier: BA i fjernsyn/dokumentar BA i fjernsyn/flerkamera BA i fjernsyn/produksjons- og prosjektledelse BA i kulturprosjektledelse BA i film- og fjernsynsvitenskap MA i fjernsyn/dokumentar MA i fjernsyn/flerkamera MA i film- og fjernsynsvitenskap. I tillegg tilbys årsstudier i Kunsthistorie, Kulturprosjektledelse, Film- og fjernsynsvitenskap og diverse emnestudier. TVF spiller en sentral rolle i utviklingen av doktorgradsområdet Visuelle medier har vært et viktig år for avdelingen, blant annet med etablering av 3-årige BAutdanninger i fjernsynsfagene, og med tilsetting av studieledere også for fjernsynsutdanningene. I 2009 vil avdelingens regnskap vise et underskudd. Dette har vært drøftet i avdelingens ledermøter og avdelingsstyremøte. Avdelingen kan i denne situasjonen ikke legge opp til nye tiltak som medfører kostnader. Mer om konsekvensene av den økonomiske situasjonen i kapitlet om økonomi. Nedenfor følger avdelingens handlingsplan. Den er laget med utgangspunkt i HiLs strategiske plan og avdelingens nåværende handlingsplan, samt andre relevante dokumenter, og følger malen som er utsendt fra høgskolens ledelse. 95

96 1. Universitetsbygging De største utfordringene i forhold til universitetsbygging er utvikling og etablering av phdområder, faglig kvalifisering av vitenskapelige ansatte og økning i vitenskapelig publisering / kunstnerisk utviklingsarbeid. TVF leder arbeidet med utviklingen av PhD-området Visuelle medier. De viktigste samarbeidspartnere er mediepedagogikk ved HIS og medieteknikk/spillprogrammering ved Høgskolen i Gjøvik. Arbeidet med programmet skal intensiveres i 2010 med sikte på å levere en søknad om godkjenning mot slutten av Som ledd i dette arbeidet vil det utvikles både kursprogram og flerfaglige forskningsprosjekter. Institusjonelt samarbeid med eksterne aktører innen forskning og næringsliv skal bygges ut. Dette innebærer at det vil bli lagt ned en betydelig innsats fra avdelingens side. TVF har utviklet og tilbyr tre masterutdanninger. De rekrutterer i stor grad fra egne BA studier og bør også kunne levere studenter til en framtidig PhD-utdanning. Masterutdanningen i film- og fjernsynsvitenskap har hatt jevn rekruttering. De to masterstudiene i fjernsyn har god rekruttering og gjennomstrømning, men bør revideres på grunn av nevnte endringer i bachelorstudiene.. Innsatsområder og tiltak. PhD (ansvar: PhD-leder og fagmiljøene, ressurser fra PIU): - Frikjøp av medlemmene i kjernegruppa for PhD-området, slik at de kan jobbe med utvikling av PhD programmet - Utvikle kursprogram for PhD visuelle medier - Gjennomføre flerfaglige forskningsprosjekter sammen med HiG og ferdigstille publikasjoner fra disse prosjektene - Bygge institusjonelle nettverk med eksterne aktører (forskning og 'brukere') MA (ansvar: studieledere og dekan. Ressurser fra avdelingens studiepoengproduksjon. Undersøke muligheter for PIU-støtte til revisjon av MA-studiene i fjernsyn): - Sikre rekruttering og relevans. Opprettholde god gjennomstrømning. - Revidere studieplanen for de to Masterne i fjernsynsfag. - Se på muligheter for å styrke kompetanseprofilen i fagstaben. 96

97 2. Utdanning De enkelte studieprogrammene/fagmiljøene Alle fagmiljøene må i løpet av våren 2010 revidere studieplanene, slik at de er i samsvar med det nye nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. TVF planlegger følgende opptak ved studiestart høsten 2010: Studieprogram antall studenter Master i film- og fjernsynsvitenskap 12 Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap (1. år) 35 Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap (2. år) 20 Årsenhet i film- og fjernsynsvitenskap 70 Bachelor i kulturprosjektledelse(1 år) 22 Bachelor i kulturprosjektledelse (2 år) 10 Årsenhet i kulturprosjektledelse 22 Bachelor i produksjons og prosjektledelse for fjernsyn 9 Master i fjernsynsproduksjon (dokumentarregi) 5 Master i fjernsynsproduksjon (flerkameraregi) 3 Master i fjernsynsproduksjon (dokumentarteknikk) 10 Master i fjernsynsproduksjon (flerkamerateknikk) 12 Bachelor i flerkameraproduksjon 15 Bachelor i dokumentarfilmproduksjon 15 Årsenhet i kunsthistorie 25 SUM 285 I tillegg kommer deltidstilbudet: Norsk filmhistorie 10 Fagmiljøet i Film- og fjernsynsvitenskap vil gjennomføre en revisjon av emneporteføljen på BA-programmet for studieåret 2010/11. Dette er i tråd med ambisjonene om å skape økt bredde i emnetilbudet og å gjøre utdanningen mer yrkesorientert. Revisjonen vil også tydeliggjøre fagmiljøets satsingsområder forskningsmessig og gjøre undervisningen mer forskningsbasert. 97

98 Dette innebærer både revisjon av eksisterende emner og innføring av nye. Emnet Media and Society vil få en sterkere dreining mot en ny konvergent mediesituasjon og skifter navn til Television and New Media. To nye emner kommer til: Emnet Kulturformidling skal styrke studentenes formidlingskompetanse innenfor mediefeltet, og emnet Sjanger i film og TV-dama vil gi større bredde i det film- og fjernsynsfaglige emnetilbudet. Internasjonalisering og tilrettelegging for studentenes studier i utland: BA-programmet vil som nevnt gjøre sitt engelskspråklige tilbud mer attraktivt ved at emnet Media and Society får en sterkere dreining mot en ny konvergent mediesituasjon, og vil på den måten bli ennå mer medievitenskapelig relevant. I løpet av perioden er målet å ansette en professor II som i tillegg til faglig utvikling av miljøets forskningsaktivitet, kan bidra til internasjonalisering av fagmiljøet gjennom kollegaog studentutveksling med professorens arbeidssted. Gjennomstrømning Gjennomstrømningen på BA-programmet er god. Målet er å holde en gjennomstrømning på 80 % også på MA-programmet ved å forbedre opplegget og oppfølgingen rundt skriving av MA-oppgaven. Bedre rekruttering til MA-studiet gjennom en systematisk motivering av BA-studentene. Målet er å ta opp ca 10 MA-studenter årlig. Praksiskomponent/yrkeserelevans Utvikle praktisk-teoretiske emner innenfor BA-programmet. Styrke bevisstheten rundt praktisk/yrkesmessig relevans for alle emner. Synliggjøre ulike utdanningsveger innenfor programmet i kombinasjon med breddefag fra andre fagområder. EVU-studier Det tilbys et emne i Norsk filmhistorie. Dette har dessverre i for liten grad nådd ut til søkerne. En vil forsøke å få til bedre markedsføring av dette studiet. Sammenhengen mellom forskning og undervisning BA- og MA-programmene (bortsett fra årsstudiet) må kunne sies å være forskningsbasert, i det undervisningen på flere måter er knyttet til de ansattes forskningsvirksomhet. Det er et mål å synliggjøre dette i sterkere grad, både i måten emnene presenteres på og gjennom undervisningsopplegget. Kunsthistorie, årsstudium administreres av studieleder for FFV, og har to fast ansatte. Studiet har eksistert i mange år, men sliter med lav og usikker rekruttering av studenter. 98

99 Fjernsynsstudiene De tre BA-studiene i fjernsyn (Dokumentar, Flerkamera og Produksjons- og prosjektledelse) gikk i 2008 gjennom en omfattende studieplanrevisjon, med omlegging fra et 2-årig til 3-årig løp, med en tydeligere spesialisering. Dette la grunnlaget for gode faglige diskusjoner og oppstart av tre nye studier høsten De nye studiene har alle opplevd god søkning, og har nå et planverk med klare læringsmål. Drøftingene omkring de nye studiene har imidlertid vist at studiene på grunn av den raske utviklingen innenfor feltet fjernsyns- og medieproduksjon må gjennomgås og revideres jevnlig. Spesielt må en jobbe videre med emneavgrensing og presentasjon. I kjølvannet av drøftingene om sammenslåing av fjernsynsutdanningene (evt større deler av TVF) med filmskolen, ble det nedsatt et utvalg for å utrede den norske TV-skolen. Utvalget har ekstern representasjon, og er finansiert av skolens ledelse. Utvalget skal legge fram en innstilling innen utgangen av Nedenfor presenteres utfordringer og tiltak for hvert av de tre fjernsynsstudiene: Dokumentar BA og MA Faglig revisjon av dokumentarstudiene: BA Den nye 3-årige BA i dokumentar, med fordypning i regi, foto og lyd startet opp høsten 2009 med nye studieplaner og vil uteksaminere sine første studenter våren Det legges opp til en løpende evaluering med påfølgende revisjon av disse planene. Som nevnt må en jobbe videre med emneavgrensing og presentasjon. MA MA i fjernsynsproduksjon uteksaminerte de første kandidatene våren 2009 og bør således evalueres på bakgrunn av de erfaringer som er kommet så langt. Samtidig er det grunn til å tro at søkergrunnlaget for MA-utdanningene vil endre seg som følge av den nye BAutdanningen. Det bør gjennomføres en totalrevisjon av studieplanen med tanke på å kunne ta opp søkere til en revidert master høsten 2011 eller Matrise for evaluering og revisjon: V10 H10 V11 H11 V12 H12 V13 H13 BA1 Eval. Rev. Eval. Rev. BA2 Eval. Rev. Eval. Rev. BA3 Eval. Rev. Eval. Rev. 99

100 MA Eval/Rev Ferdig studieplan NY/Rev. Denne planen for evaluering og revisjon kommer i tillegg til de løpende emne- og semesterevalueringer som er en del av kvalitetssystemet. For BA legges det opp til at de enkelte årene evalueres etter at de er gjennomført første gang, og at hele det nye BA-løpet evalueres når de første studentene nærmer seg avslutning. For MA legges det opp til at nåværende plan evalueres, samtidig som arbeidet med en revidert plan startes opp, med sikte på ferdigstillelse høsten 2010, med behandling i alle nødvendige instanser. Internasjonalisering I dag er det mest naturlig å tenke internasjonalisering i forbindelse med MA-studiet. Når MAplanen revideres, må det vurderes om studiet skal legges om til et internasjonalt studium med engelsk som hovedspråk. Det bør arbeides med å knytte internasjonale kontakter med studiesteder som tilbyr tilsvarende og beslektede utdanninger med tanke på utveksling av både studenter og vitenskapelig personale. Gjennomstrømning og rekruttering Både BA- og MA-studiet viser god gjennomstrømning. Det er lite som tyder på at dette vil endre seg de kommende årene, men spesielt i forbindelse med revisjonen av MA er det viktig å ta punktet om sikring av gjennomstrømning med i vurderingene. Når det gjelder rekrutteringen til dokumentarstudiene, er det foreløpig et svakt erfaringsmateriale å bygge på. Søkningen H09 var tilfredsstillende både for BA og MA. For BA er det grunn til å anta at søkningen framover vil holde seg på et godt nivå. Når det gjelder MA, vil det være en utfordring å opprettholde et søkergrunnlag i skiftet mellom den tidligere 2-årige BA-en og den nye 3-årige. Antall potensielle søkere fra BAstudier vil være redusert i en overgangsperiode (H10 og H11). Det vil være nødvendig å jobbe for økt rekruttering fra andre institusjoner enn HiL for å opprettholde et godt antall studenter på MA i disse årene. Praksiskomponent ved BA utdanninger Dette punktet anses å være oppfylt, da denne utdanningen er en praktisk-teoretisk profesjonsutdanning hvor alle emner inneholder en betydelig andel av praktisk yrkesrettet aktivitet. EVU På dokumentarstudiet er det ikke personalmessig kapasitet verken til å utvikle eller gjennomføre EVU-studier. Studiet innholder fagområder som er velegnet for EVU, men det er neppe mulig å prioritere dette før det nye BA-løpet og en revidert MA er på plass og godt i gang. Det synes altså urealistisk å kunne få til en satsing på EVU-studier, med mindre det tilføres betydelige ressurser til formålet. En veg å gå kan være om seminarer innslag i de ordinære BA- og MA-studiene kan tilpasses og tilbys som betalstudier for eksterne deltakere. 100

101 Forskningsbasert undervisning I akademisk forstand drives det ikke forskningsbasert undervisning ved dokumentarstudiene. Det er imidlertid et nært samarbeid med ulike eksterne virksomheter på praksisfeltet. Dette sikrer at studentene får et aktuelt og oppdatert tilbud. Flere av de ansatte har også oppdrag og kontakter i bransjen og oppdaterer seg på denne måten, i tillegg til deltakelse i kurs og konferanser. Mål og tiltak Oppsummeres under fjernsynsstudiene samlet. Flerkamera BA og MA Faglig revisjon av flerkamerastudiene: BA Den nye 3-årige BA i Flerkamera, med fordypningene regi og teknikk, startet opp høsten 2009 med nye studieplaner og vil uteksaminere sine første studenter våren Det bør legges opp til en løpende evaluering med påfølgende revisjon av studieplanene. MA MA i fjernsynsproduksjon uteksaminerte de første kandidatene våren Studiet bør således evalueres på bakgrunn av de erfaringer som er kommet så langt. Samtidig er det grunn til å tro at søkergrunnlaget for MA-utdanningene vil endre seg som følge av den nye BA-utdanningen. En løpende revisjon av MA-planene må vike til fordel for en større totalrevisjon av denne planen med tanke på å kunne ta opp søkere til en revidert master høsten Matrise for evaluering og revisjon: V10 H10 V11 H11 V12 H12 V13 H13 BA1 Eval. Rev. Eval. Rev. BA2 Eval. Rev. Eval. Rev. BA3 Eval. Rev. Eval. Rev. MA Eval/Rev Ferdig studieplan Siste kull med nåværende MA-plan Første kull med revidert MA-plan Denne planen for evaluering og revisjon kommer i tillegg til de løpende emne- og semesterevalueringer som er en del av kvalitetssystemet. For BA legges det opp til at de enkelte årene evalueres etter at de er gjennomført første gang og at hele det nye BA-løpet evalueres grundig når de første studentene nærmer seg avslutning. For MA legges det opp til at nåværende plan evalueres, samtidig som arbeidet med en revidert plan startes opp, med sikte på ferdigstillelse høsten 2010, med behandling i alle nødvendige instanser. Internasjonalisering 101

102 I dag er det mest naturlig å tenke internasjonalisering i forbindelse med omleggingen av MAstudiet. Det må vurderes om studiet skal gjøres om til et internasjonalt studium med engelsk som hovedspråk. Det bør også arbeides med å knytte kontakter med utenlandske studiesteder som tilbyr tilsvarende og beslektede utdanninger med tanke på utveksling av både studenter og vitenskaplig personale. Gjennomstrømming og rekruttering Erfaringene så langt både med BA og MA viser en meget god gjennomstrømning. Det er lite som tyder på at dette vil endre seg de kommende årene, men i forbindelse med revisjonen av MA er det viktig å vie oppmerksomhet til dette punktet. Grunnlaget for å vurdere rekrutteringen til flerkamerastudiene er så langt heller tynt, men søkningen H09 var tilfredsstillende både for BA og MA. For BA er det grunn til å anta at søkningen framover vil holde seg på et godt nivå. For MAs del kan det bli en utfordring å opprettholde et godt søkergrunnlag når antallet potensielle søkere fra BA-studiene vil bli redusert i en overgangsperiode (H10 og H11). Det vil være nødvendig å jobbe for økt rekruttering fra andre institusjoner enn HiL for å opprettholde et nødvendig antall studenter på MA i disse årene. Praksiskomponent ved BA utdanninger Dette punktet anses å være oppfylt for BA i flerkamera da denne utdanningen er en praktiskteoretisk profesjonsutdanning. Alle emner inneholder en betydelig andel av praktisk yrkesrettet aktivitet. EVU Dette er en utfordring for «flerkameraseksjonen». Pr i dag er det ikke personalmessig kapasitet verken til å utvikle eller gjennomføre EVU-studier. Selv om det ligger muligheter for inntekter til avdelingen i EVU-studier, er det uforsvarlig å prioritere dette før det nye BA-løpet og en revidert MA er på plass og godt i gang. En veg å gå kan være om seminarer/innslag i de ordinære BA- og MA-studiene kan tilpasses og tilbys som betalstudier for eksterne deltakere. Produksjons- og prosjektledelse, PPL, BA Den 3-årige BA i produksjons- og prosjektledelse (PPL) startet opp høsten 2009 med nye studieplaner: Studiet vil uteksaminere sine første studenter våren Det bør legges opp til en løpende evaluering med påfølgende revisjon av nåværende studieplaner med vekt på erfaring fra implementeringen av de nye planene. MA Det tilbys i dag ikke et masterforløp for PPL-studentene. Det bør imidlertid vurderes om en revidert MA fra 2012 også bør kunne tilbys denne studentgruppa. Matrise for evaluering og revisjon: V10 H10 V11 H11 V12 H12 V13 H13 BA Eval. Rev. Eval. Rev. Denne planen for evaluering og revisjon kommer i tillegg til de løpende emne- og semesterevalueringer som er en del av kvalitetssystemet. 102

103 For BA legges det opp til at de enkelte årene evalueres etter at de er gjennomført første gang og at hele det nye BA-løpet evalueres grundig når de første studentene nærmer seg avslutning. Internasjonalisering Det er åpnet for at studentene kan ta praksisperioden i 4. semester i utlandet. På samme måte kan de velge å skrive BA-oppgaven i 6. semester knyttet til praksis eller emner i utlandet. Det er foreløpig ikke formalisert noen kontakt med utenlandske institusjoner om utveksling. Det bør raskt arbeides for å få til utveksling både av studenter og vitenskapelig personale. Gjennomstrømning og rekruttering BA i PPL er en videreutvikling av BA i prosjektledelse for fjernsyn (PLF). Første kull i BA i prosjektledelse i fjernsyn blir uteksaminert våren 2009, og 9 av 10 studenter har meldt at de kommer til å ta eksamen da. Den siste studenten har signalisert ønsker om å fullføre BAoppgaven senere grunnet tilbud om jobb. Rekrutteringsmessig har vi kun søknadstallene for opptaket våren 2009 å forholde oss til, men de må kunne betraktes som meget tilfredsstillende. Et nytt studium ved BI har et forholdsvis likelydende navn, men det tilbys kun som en årsenhet og fokuserer bare på produksjonsledelse og ikke prosjektledelse for fjernsyn. Det er grunn til å anta at man ved å opprettholde en god kontakt med bransjen samt andre utdanningsinstitusjoner som så langt har rekruttert søkere til denne linja, vil se gode søkertall de nærmeste åra. Praksiskomponent ved BA utdanninger Dette punktet anses å være oppfylt for BA i produksjons- og prosjektledelse da utdanningen er praktisk-teoretisk. Alle emner inneholder en betydelig andel av praktisk yrkesrettet aktivitet, både innen flerkamera- og enkameraproduksjoner. EVU Det ligger flere alternativer for å utvikle EVU-tilbud Pr i dag er det ikke personalmessig kapasitet verken til å utvikle eller gjennomføre EVUstudier. Selv om det ligger muligheter for inntekter til avdelingen i EVU-studier, er det uforsvarlig å prioritere dette før det nye BA-løpet og en revidert MA er på plass og godt i gang. Det synes urealistisk å kunne få til en satsing på EVU-studier, med mindre det tilføres ressurser til formålet. Forskningsbasert undervisning I streng akademisk forstand drives det ikke forskningsbasert undervisning ved PPL. Det er imidlertid et svært nært samarbeid med ulike eksterne virksomheter på praksisfeltet. Dette sikrer at studentene får et aktuelt og oppdatert tilbud. Flere av de ansatte har også oppdrag og kontakter i bransjen og oppdaterer seg på denne måten, i tillegg til deltakelse i kurs og konferanser. 103

104 Oppsummering fjernsynsstudiene/tiltak Revisjoner studieplaner. Alle studieplaner må revideres i løpet av 2010, med sikte på tilpassing til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I tillegg må studieplanen for MA-studiene i fjernsyn revideres, for bedre å bygge på det nye opplegget for 3-årige BA-studier. Å jobbe videre med emnedefinering og presentasjon blir en viktig oppgave. Ansvarlig: dekan og studieledere. Internasjonalisering og tilrettelegging for studier i utlandet Undervisningen både på BA- og MA-nivå i fjernsynsstudiene foregår på norsk. I den videre utvikling studiene på MA-nivå vil det være et mål at deler av og etter hvert all undervisningen vil foregå på engelsk. Spesielt flerkamera-studiet er internasjonalt (ganske) unikt, og undervisning på engelsk vil utvilsomt gjøre MA-studiet internasjonalt attraktivt. BA-studiet er sterkt integrert, i den betydning at det er vanskelig å skifte ut (studieemner) moduler. Studentene arbeider også mye i team. Dette gjør at det i det nåværende opplegget er vanskelig å tilrettelegge for inn- og eller utreise av studenter. I den videre utvikling vil en sannsynligvis gjennomføre en ytterligere modulisering av studiene, noe som bør gjøre det lettere å få til internasjonal og nasjonal - studentutveksling. Ansvarlig: Dekan og studieledere Gjennomstrømningen på fjernsynsstudiene er generelt svært god. Noen av MA-studentene har blitt litt forsinket med innlevering av eksamensproduksjon, men de aller fleste har levert innenfor sitt avsluttende kalenderår. Det synes ikke å være behov for tiltak i forhold til å bedre gjennomstrømningen. En opplever imidlertid at oppmøtet til undervisning er varierende, og at en må gjennomføre tiltak for å bedre deltakelsen. Ansvarlig: Studielederne Rekrutteringen til MA høsten 09 var god. Vi forventer også at plassene vil fylles i 2010, med studenter fra det siste 2- årige kullet. I 2011 vil vi imidlertid i mindre grad rekruttere fra det (tidligere) 2-årige BA-studiet. Noen av studentene fra det siste kullet vil være overliggere (etter å ha tatt sitt tredje år i Bacheloren) og vil være aktuelle MA-studenter høsten Avdelingen legger derfor opp til å kunne tilby det nåværende Masterstudiet også høsten Det reviderte opplegget (fra høsten 2012) vil basere seg på at studentene har en 3-årig tv-bakgrunn, og vil legge større vekt på utforsking og konseptutvikling enn den nåværende masteren har gjort. Ansvarlig for tilrettelegging av og informasjon om overgangen fra BA til MA: studielederne Praksis/yrkesrelevans Fjernsynsstudiene er profesjonsstudier som utdanner studentene til yrkeslivet. Studentene arbeider med prosjekter og er ute i praksis. 104

105 EVU Fjernsynsstudiene tilbyr ikke EVU-studier. Grunnen til dette er primært manglende ressurser til å utvikle slike studier, men også at avstanden til profesjonsmiljøene (de større byene, særlig Oslo) er lang. Fagmiljøet drøfter imidlertid mulighetene for å utvikle digitalt baserte EVU-studier (nettstudier) i en kombinasjon innrettet også mot campus-studentene, og vurderer å søke Norgesuniversitetet om midler til dette. Ingen tiltak i planperioden. Sammenheng mellom forskning og undervisning Det drives lite tradisjonell FoU i fagmiljøet. Hovedutfordringen i det daglige er å følge med og holde seg oppdatert i den raske utviklingen som skjer i bransjen og profesjonen. Denne oppfølgingen skjer ved samarbeid evt ved oppdrag i bransjen, i tillegg til kurs og konferanser. Enkeltansatte er også aktive i FoU-prosjekter. I flere tilfeller er det en utfordring at film- og/eller fjernsynsproduksjoner gjort av avdelingens ansatte ikke gir uttelling innenfor dagens publiseringssystem. Den planlagte revisjonen av MA-utdanningene vil stille større krav til en forskningsorientering av staben. Det blir viktig å gi studentene utfordringer og oppgaver preget av nyskaping og utforsking. Ansvarlig: dekan Øvrige mål og tiltak, fjernsynsstudiene Mål Tiltak Ansvar Videreutvikle de nye BAene. Revidere MA i fjernsynsproduksjon. Gjennomføre evaluering og revisjon i hht. Matrise for evaluering og revisjon. Gjennomføre evaluering og revisjon i hht. Matrise for evaluering og revisjon. Studielederne og fagmiljøet Dekan, faglig leder og studieledere. Sikre fortsatt god søkning til BA studiene. Sikre rekruttering til MA i Fjernsynsproduksjon. Internasjonalisere MA studiet, herunder vurdere engelsk som hovedspråk og kartlegge aktuelle utenlandske samarbeidspartnere. Kartlegge institusjoner som naturlig kan rekruttere studenter til BA i Flerkamera. Delta på festivaler og messer Utarbeide rekrutterings- og markedførings-plan. Kartlegge institusjoner som naturlig kan rekruttere studenter Dekan, faglig leder og studieledere. Studieleder. Studieleder og studieadministrasjonen Studieledere og dekan. 105

106 til MA i Fjernsynsproduksjon. Utarbeide rekrutterings- og markedsføringsplan med spesiell vekt på H10 og H11 Studieledere og dekan Kulturprosjektledelse Med grunnlag i den eksterne evalueringen av KPL-studiet i 2007 og tilbakemeldinger fra studentene arbeides det med en omlegging av studiets andre år, slik at det blir et helt år som tas ved HIL og som består av følgende obligatoriske 15 stp emner: Kunstfilosofi Kultursosiologi, utviklet av KPL (emneeier KPL) Kritikk og formidling, nytt tilbud for film og fjernsynsvitenskap og KPL (emneeier FFV) Festivaler, tilbys i dag som valgemne i 3. studieår. Emnet omarbeides slik at en får inn en praksiskomponent knyttet til Norsk litteraturfestival, og flyttes til 2.studieår (emneeier: KPL) Spesialiseringen, som i dag ligger i 2.studieår og er av et års varighet, blir i den nye fagplanen erstattet av et semesters spesialisering (5.semester). Valgemnene i dette semesteret faller bort. Endringene planlegges gjennomført fra opptaket av nye studenter høsten 2010, dvs for de studentene som starter i 2.klasse høsten Endringsplanene ble tatt opp i møte i studentutvalget 22.sept. 2009, og ble svært godt mottatt. 1.år 2.år BAKPL NÅ BAKPL fom. opptak 2010 Høst: Kultur og prosjektledelse (30 stp) Ingen endring Vår: Kultur og organisering (30 stp) Spesialisering i valgt kulturområde v/hil Fire obligatoriske emner v/hil (rekkefølge (kunsthistorie el. filmvitenskap) eller ikke fastsatt) annet v/annet lærested. (60 stp) a) kunstfilosofi) (15 stp) b) kultursosiologi (15 stp) c) Kritikk og formidling (15 stp) 3. år Høst: Valgemner (30 stp.) KPLs egne tilbud: a) Kunst- og kulturformidling til barn og unge b) Festivaler Vår: Ex. Fac. 2 Samf.vitenskapelig metode (15 stp) BA-prosj+oppgave (25 stp) d) Festivaler (15 stp) Høst: Spesialisering i valgt kulturområde, ved HIL eller annet studiested. (30 stp.) Vår: Ex. Fac. 2 Samf.vitenskapelig metode (5 stp) BA-prosj+oppgave (25 stp) Ansvarlig: studieleder, fagmiljø Internasjonalisering 106

107 De fleste studentkullene har en eller flere studenter som ønsker å ta spesialiseringen sin i utlandet. Dette vil det fortsatt stimuleres og legges til rette for, også etter at omfanget av spesialiseringen blir redusert til et semester. KPL har hatt en student som har hatt bachelorpraksis i utlandet, mens en annen har slike planer for neste år. Gjennomstrømning KPL har pr i dag relativt svak gjennomstrømning. Dette skyldes at mange får jobbtilbud etter fullført bachelorpraksis (noe som i og for seg er positivt, fordi det viser at studentene er attraktive i arbeidsmarkedet), og derfor utsetter ferdigstilling av bacheloroppgaven. Rutinene for oppfølging under praksis og etterpå er bedret, og dette bør styrke gjennomstrømningen. Vi forventer også at et mer strukturert og obligatorisk opplegg for 2.studieår vil ha positiv effekt. Ansvarlig: studieleder Praksis/yrkesrelevans Praktisk prosjektarbeid er obligatorisk både i høst- og vårsemesteret i 1.klasse. I 3.klasse inngår minst 8 uker praksis i det avsluttende bachelorarbeidet. I forbindelse med omleggingen av 2.studieår planlegges det også en praksiskomponent i emnet Festivaler. EVU-studier En bør vurdere om enkelte av emnene, eksempelvis Festivaler, også kan tilbys som EVUstudier. Sammenhengen mellom forskning og undervisningstilbud Fagmiljøet er lite, og sterkt engasjert i undervisningsoppgaver. Det er imidlertid tilsatt en stipendiat ved KPL, og denne personen vil undervise på grunnlag av sin forskning. TVF utdanninger oppsummert Strategier og virkemidler. Et hovedmål er at TVF fortsatt skal være en sentral nasjonal aktør i forhold til sine fagområder. Framover må rekruttering og gjennomstrømning sikres i avdelingens utdanninger. Det er tre hovedelementer i dette: kvalitet/kompetanse, aktualitet/relevans og god planlegging. Innsatsområder og tiltak. Utgangspunktet er at avdelingens studieportefølje i oversiktlig framtid vil være omtrent som nå, men med innslag av nye emner og perspektiver. Det planlegges noen nye emnestudier. Det er alltid behov for forbedring og dermed revisjon av eksisterende studier. Generelt gjelder at avdelingen må sikre at den har den nødvendige kompetanse til å drive masterstudier og evt etablere et doktorgradsområde. Spesielt er det viktig at fjernsynsstudiene får flere professorer til sine masterstudier. 107

108 Undervisningen skal være forskningsbasert. Å legge til rette for utvidet aktivitet på FoUområdet er en viktig utfordring for flere av fagmiljøene. Se kap 3 nedenfor. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk alle studieplaner skal oppdateres i løpet av Ansvarlig: studielederne. 3. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid 2008 innebar en økning av antallet publikasjonspoeng ved TVF. Denne økningen var primært knyttet til utgivelse av to antologier - Fjernsynet i digitale omgivelser og Filmanalytiske tradisjoner. Disse bøkene ble redigert og i hovedsak skrevet av ansatte ved TVF. Arbeidet i de to forskningsgruppene (hhv Norsk film og fjernsyn og Fjernsyn og nye medier ) resulterte i fire søknader til Forskningsrådet, to til Strategisk høyskoleprogram og to til Kulver. Dessverre nådde ingen av disse opp i tildelingsprosessen. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler hvor de ansattes forskningsplaner ble tematisert, og to av de ansatte har levert inn søknader om opprykk til professorkompetanse. Et viktig satsingsområde for det videre FOU-arbeidet er å arbeide med å skaffe til veie eksterne prosjektmidler. Dette er viktig for å øke forskningsproduksjonen generelt, og for å styrke arbeidet med doktorgradsutdanningen Visuelle medier. Viser her til foregående kapittel om Universitetsbygging. Ansvarlig: Phd-leder og dekan Stipendiatene Ved TVF er det pr stipendiater. Disse utgjør et viktig innslag i fagmiljøet og i avdelingens FoU. TVF ønsker flere stipendiater og planlegger tilsetting av en stipendiat ved Film- og fjernsynsvitenskap våren Det er viktig med innsats for å integrere stipendiatene i avdelingens ulike virksomheter, og også at forholdet til stipendiatene etter endt doktorgrad blir ivaretatt. Ansvarlig: dekan og fagmiljøene. To doktorgrader ble avlagt av avdelingens ansatte el tidligere stipendiater våren 2009: Søren Birkvad og Yngvar Kjus. Avdelingen forventer at en stipendiat leverer sin doktoravhandling i Mål for avdelingens forskningsproduksjon / kunstnerisk utviklingsarbeid Avdelingen skal utvikle en planmessig og forpliktende FOU-virksomhet. Avdelingen skal øke sin FoU virksomhet både når det gjelder volum og kvalitet. Mål for organisering av forskningsaktiviteten ved avdelingen FoU-koordinators rolle må vurderes i henhold til stillingsomfang og arbeidsoppgaver. Forskningsaktiviteten ved avdelingen må samordnes med utviklingen av doktorgradsutdanningen Visuelle medier. Ansvarlig: dekan, FoU-koordinator og PhD-leder 108

109 Arbeidet i de to eksisterende forskningsgruppene intensiveres. Tilføring av økonomiske ressurser til forskningsgruppene må vurderes. Ansvarlig: FoU-koordinator og lederne av forskningsgruppene. TV-produksjonsmiljøet lager statusrapport og utvikler en egen plan for sin FoU-virksomhet Ansvarlig: dekan og faglig leder/studielederne fjernsynsfagene Mål for avdelingens antall EU-prosjekter, Forskningsråds-prosjekter og regionale forskningsprosjekter Avdelingen skal lage to nye søknader til Forskningsrådet og utarbeide ett regionalt forskningsprosjekt Ansvarlig: dekan, FoU-koordinator, lederne av forskningsgruppene, faglig leder fjernsynsfagene 4. Samhandling med samfunns- og næringsliv FFV Miljøet har som mål å videreutvikle det eksisterende samarbeidet med kulturinstitusjoner og film- og mediebransje. Dette gjøres primært gjennom to årlige filmseminar: Norsk filmseminar (i samarbeid med filmbransjen og Den norske filmskolen) og Vinterfilmseminaret (i samarbeid med Nansenskolen, Lillehammer kino og Østnorsk filmsenter). Målet er å øke deltakelsen på disse seminarene ved å gjøre begge til relevante og nødvendige møtesteder for kunnskapsutveksling og faglig utvikling for både bransje, kulturliv og utdanning. Fjernsynsfagene Flerkamerastudiene har en betydelig kontakt med samfunns- og næringslivet. Kontakten med samfunnslivet er først og fremst ved at mange av de praktiske produksjonsøvingene foregår i samarbeid med eksterne arrangører og aktører. Eksempler på dette fra det siste studieåret er Amandusfestivalen, NM på ski, Worldcup i hopp og alpin, Dølajazz, Norwegian Wood, Unges konsert, Festspillene i Elverum. I tillegg er det vanlig å benytte lokale artister og aktører i øvingsproduksjoner i studio. Kontakt med næringslivet (bransjekontakt) skjer ved at vi benytter gjestelærere og veiledere fra ett bredt spekter av den profesjonelle fjernsynsbransjen. Studentene har praksisperioder ute hos de profesjonelle aktørene, eksempelvis NRK og TV2. Det er tydelig at avdelingens studier er godt kjent i bransjen. Det kommer mange henvendelser om diverse samarbeidsprosjekter og praksismuligheter for studentene. Dette er positivt, men det er behov for en avklaring i forhold til hva vi kan delta på, og på hvilke vilkår, med tanke på at TVF ikke må bli en aktør som griper inn i virksomheten til den profesjonelle fjernsynsbransjen. 109

110 Dokumentar har i stor grad kontakt med samfunns- og næringslivet. Kontakten skjer først og fremst ved at flere av de praktiske produksjonsøvingene skjer i samarbeid med forskjellige aktører. Eksempler på dette er dokumentarfilmer om institusjoner, organisasjoner, privatpersoner, lokalt og nasjonalt. Kontakt med næringslivet (bransjekontakt) skjer ved at vi benytter gjestelærere og veiledere fra ett bredt spekter av den profesjonelle fjernsynsbransjen. Studentener har praksisperioder ute hos de profesjonelle aktørene, eksempelvis NRK og TV2. PPL har på samme måte som de andre fjernsynsutdanningene nær kontakt med samfunns- og næringsliv. Beskrivelser og problemstillinger over gjelder også for dette studiet. Mål og tiltak Mål Tiltak Ansvar Avklare handlingsrom i forhold til den profesjonelle fjernsynsbransjen og opprettholde en god dialog med aktørene i bransjen. Opprette ett faglig råd med representanter fra kringkaster, produksjonsselskap og HiL Studieleder og dekan KPL KPL-studiet samarbeider tett med aktører i kultur- og samfunnsliv både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Obligatorisk praktisk prosjektarbeid innebærer samarbeid med DølaJazz, Lillehammer kommune, Lillehammer Sentrum Drift og et stort antall institusjoner og enkeltaktører i kulturlivet, forretninger, spisesteder og skoler i Lillehammer og omegn. Gjennom studentenes bachelorprosjekter har vi kontakt med institusjoner, festivaler og organisasjoner over hele landet, og det er også inngått 2-årige samarbeidsavtaler med flere av disse om å være praksissteder også for nye studenter. KPL-studiet har i dag to 20 %-stillinger som er resultat av samarbeid med andre. Den ene av disse er knyttet til Amandus filmfestival for barn og unge, et samarbeid mellom Norsk filminstitutt, Lillehammer kino, Oppland fylkeskommune og HIL. Den andre er resultat av et samarbeid mellom organisasjonen Norske festivaler, Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og HIL. Som ledd i dette samarbeidet planlegges det nå etablert et nasjonalt kompetansesenter for festivaler, der HIL/KPL vil ha en sentral rolle. KPL har også et betydelig nett av gjestelærere både fra andre læresteder og fra kulturliv og offentlig sektor. 5. Organisasjonsutvikling Avdelingens framtid har vært diskutert, både i forhold til utredningen av en sammenslåing med Den norske filmskolen, og nå i forbindelse med utredningen av Den norske tv-skolen. Det siste er et begrep som først oppsto i rapporten om sammenslåing med filmskolen. 110

111 I utredningen av sammenslåingen med filmskolen ble det konkludert med at sammenslåing foreløpig ikke er aktuelt. Det ble hevdet at det er grunnleggende forskjeller mellom film- og tv-utdanningen, blant annet fordi filmskolen er en kunstfaglig utdanning. Denne konklusjonen synes å stå fast fortsatt, og for øyeblikket ser det ikke ut til å være aktuelt å bruke krefter på et samarbeid med sammenslåing som siktemål. Ut fra dette er det sannsynlig at TVF i planperioden vil fortsette å eksistere med sin nåværende sammensetning og studieportefølje. Justeringer vil skje innenfor nåværende fagstruktur, og ikke som resultat av en fusjon. Over framgår det likevel at det innenfor avdelingens studier er flere planer som kan føre til endring og innovasjon. Organisasjonsmessige og bemanningsmessige konsekvenser av kapittel 1 4. Avdelingen er nå organisert med studieledere ved alle studier. Det er opprettet en provisorisk ordning med en faglig leder for fjernsynsfagene. TVF vil på nyåret få ny dekan. Den nye dekanen må sammen med avdelingsstyret vurdere om stillingen som faglig leder skal fortsette. På basis av erfaringer må en i 2010 vurdere om stillingsprosenten for studielederne er riktig. Det framgår over at omleggingen til 3-årige BA-studier i tv-studiene vil øke studenttallet og også behovet for mer spesialisert kompetanse. Dette innebærer behov for tilført kompetanse, som kommer til uttrykk i vedlagte bemanningsplan. Framover vil det også skje noe utskifting av personale. Avdelingen må utarbeide en kompetanseplan som baserer seg på undervisnings- og studieplanene. I økende grad har teknisk ansatte gått inn i veilednings- og undervisningssammenhenger. Dette er en naturlig utvikling, som bør styres og styrkes, også med blikk på at en ikke kan fjerne for mange ressurser fra teknisk avdeling. Det er viktig å få til en planmessig kompetanseutvikling i alle deler av staben. Å innhente data til en kompetanseoversikt og sette denne inn i en sammenheng med den nevnte kompetanseplanen, blir en viktig prosess i De enkelte fagmiljøene: FFV m Kunsthistorie Miljøets sentrale posisjon i PhD-satsingen Visuelle medier innebærer naturligvis en generell ambisjon om kompetanseheving for alle, men også om stillingsopprykk for flere. To av de fagansatte har søkt om opprykk til professor og det vil være viktig å legge til rette for opprykk også for andre. En av de ansatte vurderer å gå inn i et program for kvalifisering til førstelektor. Miljøets ambisjoner i retning av økt internasjonalisering innebærer at det i løpet av 2010 tilsettes en professor II. Dette er viktig også for utviklingen av PhD-programmet. Studieutvalgene: FFV-miljøet har lange tradisjoner for faglig utvikling gjennom studentevalueringer og arbeid i studieutvalg. Dette er videreført på alle nivåer innenfor de eksisterende studieprogram. 111

112 Fjernsynsstudiene Personalmessige konsekvenser av ny 3-årig BA Overgangen fra gammel (2-årig) BA til ny (3-årige) får personalmessige konsekvenser. Økningen i studiepoengproduksjon er skjematisk framstilt nedenfor: 2-årig Semester Dokumentar Flerkamera 1 20stp x 30stud = stp x 30stud = stp x 30stud = stp x 30stud = stp x 30stud = stp x 15stud = stp x 15stud = 450 Totalt dokumentar = 2550 Totalt flerkamera = årig til sammen: 3600 studiepoeng (60 studenter) årlig 3-årig Semester Dokumentar (13 stud.) Flerkamera (15 stud.) 1 30stp x 13stud = stp x 15stud = stp x 13stud = stp x 15stud = stp x 13stud = stp x 15stud = stp x 13stud = stp x 15stud = stp x 13stud = stp x 15stud = stp x 13stud = stp x 15stud = 450 Totalt dokumentar = 2340 Totalt flerkamera = årig til sammen: 5040 studiepoeng (84 studenter) årlig Ressursmessig viser dette at omleggingen for dokumentar ikke representerer noen dramatisk endringer at studiene er lagt om til 3-årig. For flerkamera er situasjonen en annen, da poengproduksjonen øker med en faktor på ca. 2,5 Med andre ord medfører omleggingen et behov for en vesentlig styrking av flerkameraundervisningen de kommende årene. I dette hører med at en revisjon av MA-studiet vil kunne forandre dette bildet noe. PPL For PPL vil det også oppstå et behov for å øke staben fra høsten 2010 (fra dagens ene fast ansatte). I tillegg vil det være formålstjenelig å øke kompetansen på den nåværende staben både med tanke på en framtidig reduksjon av kostnadene til gjestelærere, samt den videre utviklingen av dette og andre studier ved avdelingen. En kartlegging av kompetansebehovet vil kunne gi en klarere indikasjon på mulighetene for samarbeid på tvers av de ulike fagseksjonene ved avdelingen. Det påfølgende arbeidet med en bemanningsplan vil også 112

113 kunne avklare om det er mulig å utvikle et nærmere samarbeid med andre avdelinger ved høgskolen (f.eks. jus). Innføring av studieledere på tv-utdanningene Ordningen med studieledere synes å fungere godt. Det virker som om organisasjonen begynner å sette seg. Når det gjelder videreføring av stillingen som faglig leder, vil den være avhengig av den nye dekanens behov og kompetanse. Organisasjonsmessig representerer faglig leder et ekstra nivå som kan synes unødvendig.. Mål og tiltak for fjernsynsfagene Mål Tiltak Ansvar Bygge opp en fagstab tilpasset den nye BA i Flerkamera. Øke antall professorer knyttet til MA-studiene Kartlegge kompetansebehovet for BA i Flerkamera, dokumentar og PPL. Kartlegge nåværende kompetanse i fagstaben. Lage bemanningsplan. Lage plan for kompetanseutvikling i fagstaben, herunder pedagogisk kompetanse. Kartlegge mulighetene for opprykk til professor for avdelingens tilsatte, og lage plan for dette. Studielederne Dekan og studielederne. Studielederne Dekan Dekan KPL KPL-studiets finansieringskategori innebærer at bemanningen er lav og sårbar sett i forhold til det store behovet for oppfølging og veiledning som studiet innebærer. Innenfor nåværende økonomisk ramme er det ikke mulig å øke bemanningen. Omlegging av studieporteføljen som beskrevet vil sannsynligvis bidra til å heve og stabilisere studiepoeng produksjonen. Dette kan bedre de økonomiske rammevilkårene for studiet noe. Studiet har over flere år hatt velfungerende studieutvalg diskuterer evalueringsopplegg, evalueringsresultater, studieplanendringer etc. Datoer for to SU-møter i semesteret blir bestemt ved semesterstart, men både tillitsvalgte og studieleder kan ta initiativ til flere møter hvis de ser behov for det. 2.klasse er ikke representert i studieutvalget siden dette er et spesialiseringsår der studentene er tatt opp ved andre studier og inngår i studentdemokratiske organer ved disse. En av studiets to fast ansatte er påmeldt til kurs i høgskolepedagogikk i Bemanningsplan 113

114 6. Økonomi Avdelingen går med betydelig underskudd i kan bli enda vanskeligere. Vi har omtrent samme budsjettramme som i 2009 og flere ansatte. Vi har redusert bruken av gjestelærere, og redusert antall produksjoner på fjernsynsfagene. Den største kostnadsdriveren er imidlertid lønnskostnader. For å komme i balanse er det denne posten som må reduseres. Det er vanskelig å få til på kort sikt, og på lengre sikt vil forventes en økning av avdelingens inntekter gjennom økt studiepoengproduksjon. Tabellen under viser en oppgang i studiepoeng produksjonen fra 2008 til 2009, og som ventes å stabilisere seg i Dette innebærer ca 4 millioner kr mer i 2011 enn i Det betyr at vi i 2011 kan komme i balanse. Studiets navn Film og fjernsynsvitenskap BA 116,50 120,00 120,00 120,00 Prognose studiepoengproduksjon pr budsjettår Master 8,75 15,00 20,00 20,00 Kulturprosjektledelse Prognose studiepoengproduksjon pr budsjettår 42,80 51,00 45,00 45,00 Kunsthistorie Prognose studiepoengproduksjon pr budsjettår 22,25 20,00 20,00 20,00 Fjernsynsfag Prognose studiepoengproduksjon pr budsjettår BA 60,50 60,00 60,00 67,50 Prognose studiepoengproduksjon pr budsjettår Master 16,00 30,00 34,00 27,00 Produksjonsledelse for fjernsyn 5,00 14,50 18,50 22,50 Totalt (studenter som avlegger 60 stp) 271,80 296,00 299,00 299,50 En utfordring er at fjernsynsfagene subsidierer de andre utdanningene, spesielt kunsthistorie og kulturprosjektledelse. Endringene på BA KPL vil kunne føre til at studiet fra 2011 vil være i balanse. Kunsthistorie vil fortsatt medføre et betydelig underskudd. Film og fjernsynsvitenskap går med tilførsel av PIU-midler i tilnærmet balanse. Endringene på BA vil forhåpentligvis sikre en stabil rekruttering av studenter. Tiltakene som er skissert i handlingsplanen for de ulike studiene kan bidra til å sikre inntekter og dermed balanse i økonomien. Avdelingen og høgskolen må imidlertid vurdere hva som skal skje med kunsthistorie. Planramme

115 Bevilgning fra KD til lønn og drift Bevilgning fra KD til investeringer Bevilgning fra PIU til masterstudier Bevilgning fra PIU til doktorgradsarbeid Foreløpig planramme for 2010 TVF Antall ansatte pr Bevilgning fra KD til stipendiatstillinger Stillingskategori Antall personer Antall årsverk Professor 2 2 Førsteamanuensis 8 6,5 Dosent 2 2 Førstelektor 3 2,5 Høgskolelektor 6 5,3 Stipendiat 6 1,5 prosjektleder KPL Teknisk stab 5 5 Undervisningsleder tvfagene 1 1 Administrasjon 2 1,75 Dekan 1 1 Antall ansatte totalt 38 28,95 115

116 Vedlegg 6. Revidert handlingsplan DNF HANDLINGSPLAN FOR DEN NORSKE FILMSKOLEN Innledning Denne handlingsplanen reflekterer HiLs strategiske plan og de spesifikke utfordringer som Den norske filmskolen (DNF) står foran. Den største udfordring for DNF er de store forandringer, som den nye digitale teknologi skaber for produktion, distribution og visning af audiovisuelle værker. Dette bør medføre en omfattende revisjon og opdatering av studieplanene i de kommende år. Målet vil være å ligge i forkant av utviklingen for å gi avgangsstudenter så oppdatert kompetanse som mulig. 4 Forudsætningen for at gennemføre den nødvendige revisjon og opdatering av 4 På initiativ fra DNF har det startet et nordisk og ett europeisk samarbeid vedrørende overgangen til digital genererings- og visningsteknologi. Det vil arrangeres tekniske seminar vedrørerende dette både på nordisk og europeisk nivå også i løpet av 2010 og

117 studieplanene er imidlertid, at DNF opnår akkreditering som Kunstnerisk Højskole, hvorfor dette er det absolut vigtigste mål i perioden. Handlingsplanen er disponert på en måte som reflekterer avdelingens spesifikke virksomhetsområder og utfordringer som kunstfaglig utdannelse; 1. Studier/utdanning 2. Efter- og videreuddannelse (EVU) 3. Kunstnerisk Udviklingsarbejde (KU) 4. Internasjonalisering 5. Organisasjon/personale/økonomi. Hvert av disse punktene er disponert med status/innledning, mål for 2-årsperioden, tiltak i 2010 med kommentarer til gjennomføringsgrad samt tiltak i 2010/2011. Vigtigste oppgaver i perioden Opnå akkreditering som Kunstnerisk Højskole - Revidering av 3årsløpet på alle linjer. Sterkere samordning mellem linjer. Tydeligere pædagogisk linje - Utvikling av et bachelor-master program - Utvikling av EVU-studier i samarbeid med bransjen. - Styrking av Kunstnerisk utviklingsarbeid og stipendiatveiledning. - Samarbeide med Europeiske Filmskoler for å etablere minst et program støttet av MEDIA-programmet. Søke partnerskap i relevante program. Status DNF har det siste år vært igjennom en periode preget av store utfordringer grunnet udskiftning af dekan og mange hovedlærere. Endvidere har skolen slidt med megen sygdom i administrationen, som har lagt store byrder på få personer. Alligevel er en række nye hovedlærere blevet indpasset og første-årsløbet for alle linjer blevet revideret. En tydeligere pædagogisk linje er blevet indarbejdet heri. Endvidere har DNF utexamineret den første KU-stipendiaten og igangsat et udviklingsarbejde for et genuint og dækkende EVU-program for den norske filmbranche. Arbeidet i avdelingen har det siste året vært konsentrert rundt følgende prioriterte hovedområder: Innfasing av ny dekan ved Filmskolen. Utlysning av stillingene som Hovedlærer i Foto og Lyd. Utlysning av stillingen som Undervisningsleder Indpasning af nye hovedlærere i manus, regi, produksjonsdesign Uteksaminering av den første KU-stipendiaten ved Den norske filmskolen. Revisjon undervisningsplaner for 3-årsløbet for alle linjer og styrking av noen av fellesøvelsene og forandring av progresjonen innen flere linjer. Opptak af nye studenter på 7 linjer Etablering Kunstnerisk utviklingsarbeid som en viktig del av virksomheten ved Den norske filmskolen. Utvikling av ny organisasjonsstruktur for hele avdelingen 117

118 Oppbygging og utvikling av den heldigitale produksjonslinjen for film Den spesielle tilsettingsstrukturen ved Den norske filmskolen skaper spesielle utfordringer da stillingene til hele kollegiet skal utlyses hvert 4, år, noe som betyr mye organisatorisk arbeid i tillegg til det arbeid som må legges ned for å overføre den kompetanse som etter hvert bygges opp ved skolen både på det organisatoriske og pedagogiske området. Problemer med rekruttering af kvalificerede hovedlærere har resulteret i en ny stillingsstruktur, hvorefter hovedlærerstillingen på flere linjer er blevet delt mellem flere lærere. 1. Studier/utdanning Den norske filmskolen er inne i en stor omstruktureringsfase som er avhengig både av tilpasning til kvalitetsreformen så vel som store forandringer i film- og fjernsynsbransjen, både teknisk og organisatorisk. Samtidig som grunnen må legges for en fullt utbygget nasjonal film-/mediautdanning. Denne oppbyggings- og konsolideringsfase vil vare gjennom hele perioden. Mål-Kvantitav vekst/nye studier: En må under planperioden se på studiestrukturen ut fra de muligheter som foreligger innenfor Kvalitetsreformens forskrifter. Ifølge den eksterne evalueringen så er studiets 3-årige løp for tettpakket og burde utvides. DNF,s sitt forslag til en slik utvidelse ble imidlertid ikke godkjent og studiet er fortsatt 3-årig. Det nye forsøg på udvikling af et bachelor-masterprogram vil tage udgangspunkt i en model med en 3- årig kunstfaglig grunduddannelse og 2-årige specialiserede masterstudier. Helt afgørende er det, at DNF får akkreditering som Kunsthøjskole og dermed i højere grad selv kan bestemme indhold og form af nyt uddannelsesprogram. Hvis forutsetningene foreligger vil Den norske filmskolen kunne starte noen årsenheter innen andre fagfunksjoner som rene profesjonsstudier. Det er mulig at noen av disse også vil kunne tilbys som EVU. Mål- Kvalitetsutvikling: Den norske filmskolen hadde allerede ved oppstarten meget høye kvalitetsmål. Disse har vi langt på vei greid å innfri og i noen tilfeller i større grad enn vi selv regnet med. Dnf regnes nå helt på linje, og i noen tilfeller bedre, enn de andre nordiske skolene som vi sammenligner oss med. Dnfs studenter hevder seg også meget sterkt både med avgangsfilmene sine på internasjonale festivaler og innen den norske filmbransjen. Til tross for dette, viser både våre egne kvalitetssikringssystemer (kfr Evalueringsstruktur ved Den norske filmskolen) og ekstern evaluering at det finnes forbedringspotensiale på noen punkter. Etter evaluering fra NOKUT høsten 2007 fikk Den norske filmskolen god tilbakemelding for sine evalueringsrutiner. Etter dette er rapporteringen av evalueringsresultater og implementering av forandringer blitt tilpasset den overordnede Kvalitetssikringen ved Høgskolen i Lillehammer, og noen forandringer som f.eks. opprettelsen av Studieutvalg på alle linjer ved Dnf er gjennomført. 118

119 Samtidig er det viktig å kontinuerlig overvåke utviklingen i bransjen for å revidere studieplaner eller utvikle nye. Ut fra de tilbakemeldinger som har kommet fra evalueringssamtaler og ekstern evaluering, vil fokuset være rettet mot flg. punkter: Utvikle tydelige og overordnede pedagogiske mål for Filmskolen og utvikle samhandlingen mellom linjene. Styrke undervisningen, progresjonen og samordningen av linjene med særlig fokus på regi. Implementere nye studieplaner for alle linjer samtidig som progresjonen blir tydelig både innen løpene og mellom nivåene. Utvikle filmskolen til den møteplass for studenter og profesjonelle på alle kompetansenivåer som forutsettes av Stortinget ved opprettelsen av Den norske filmskolen i Dette er et område og et mål som er viktig for Filmskolens videre utvikling men hvor vi ennå ikke har funnet frem til en passende strategi. Her vil utviklingen og igangsetting av et velfungerende EVU-tilbud til hele bransjen og med et nasjonalt omfang være viktig. Intensifiere det pedagogiske utviklingsarbeidet for å styrke kompetansen både hos det faste personalet og faste gjestelærere. Hovedmålet her må være å utvikle en gruppe norske filmfolk i forskjellige fagfunksjoner som også er kompetente lærere og veiledere. I tillegg til disse konkrete punkter må Filmskolen videreutvikle metoder for erfaringsoverføring mellom lærergenerasjoner. Dette er særlig viktig da all faglig personale er åremålstilsatte og derved vil ha fokus på utviklingen i bransjen mer enn på den pedagogiske metodeutviklingen. Tiltak i Etablere faglig/pedagogisk forum for all faglig personale ved DNF med særlig vekt på progresjon og evalueringsformer. Utvikle bachelor-master program Revidere og videreutvikle studieplaner for alle linjer og på begge nivåene samtidig som progresjonen opprettholdes og styrkes. Undersøk mulighetene for etablering av årsstudier i en kombinasjon med EVU. Videreutvikle evalueringsformene for øvelser og workshop. 2. Etter- og videreutdanning (EVU) Mål for perioden Den norske filmskolen skal utvikle et omfattende heldekkende og relevant tilbud av Etter- og Videreutdanning i nært samarbeid med bransjens organisasjoner. Einarsonutvalget gir helt klart Den norske filmskolen hovedansvaret for etter- og videreutdanning og her har DNF en meget stor utfordring. Det skal i denne sammenheng legges særlig vekt på å overvåke utviklingen av nye genererings- og visningsformer samt de konseptuelle muligheter dette vil skape. Det bør fortsatt søkes et nærmere samarbeid med Norsk Filminstitutt. 119

120 Tiltak 2010 Konsolidere EVU-utvalget ved DNF og rekruttere representanter for bransjen. Gjenopprette det sovende samarbeidet med Det nye Filminstituttet? Utrede organisasjons- og finansieringsformer. Ut fra kartleggingen av tilbud og behov forberede en nasjonal konferanse om etter- og videreutdanning innen film- og fjernsyn. Tiltak 2011 Videreutvikle vårt kontaktnett i feltet, og være i kontinuerlig dialog med bransjen for å utvikle tilbud som er i tråd med deres behov for kompetanseoppbygging. Videreføre og videreutvikle aktuelle EVU-tiltak Drive aktiv markedsføring av vårt EVU-arbeid Styrke personalressursene 3. Kunstnerisk utviklingsarbeid I de første årene etter oppstarten av Den norske filmskolen så ble all energi brukt på å utvikle den pedagogiske modellen for skolen og for å gjennomføre nødvendige forandringer i studie- og undervisningsplaner. I de siste årene har flere av det faglige personalet drevet et begrenset utviklingsarbeid. Gjennom dette har f.eks. Septimiu Moararu i 2004 doktorert innen sitt fagområde. Den norske filmskolen fikk også sin første stipendiat i Kunstnerisk Utviklingsarbeid i 2004 og har fått ytterligere stipendiater i 2005 og i Målet bør være at det til stadighet finnes minst en stipendiat ved skolen. Det er selvfølgelig vanskelig å utvikle en enhetlig strategi innen disse fagområdene som tildels er meget forskjellige men det er et mål at Den norske filmskolen skal være ledende innen det kunstneriske utviklingsarbeidet på filmens område. Mål for perioden DNF har utexamineret den første KU-stipendiaten og nummer to forventes utexaminieret i vår I løpet av perioden skal vi arbeide for å øke antallet stipendiater som søker KU-stipend innen filmområdet samt ytterligere styrke det pedagogiske utviklingsarbeidet særlig med tanke på en skolering av nye hovedlærere og faste gjestelærere. Vi skal stimulere til mer kompetanseheving og planlagt FoU og KU blant hele personalet. En prioritert oppgave må være å utvikle gode veiledere ved DNF. I den forbindelse er det afgørende at vi finder resourcer til at ansætte en KUcoordinator til det krævende arbejde med koordinering, vejledning, opmelding etc. Tiltak i 2010: 120

121 Utvikle detaljerte og realistiske arbeidsplaner med avsatt periode for KU og FoU for faglig personale som har relevante prosjekter. Tydeliggjøring av KU-begrepet Utvikle veiledningskompetanse Øke pedagogisk utviklingsarbeid Tiltak i Ansette en coordinator for KU- og FoU arbeid i 50 % stilling. Markedsføre stipendiatstillingene og integrere dem i skolens drift på en bedre måte. Stimulere både fast personale, gjestelærer så vel som tidligere studenter og bransjefolk til å søke stipend. 4. Internasjonalisering Den norske filmskolen har helt fra starten av satset mye på å utvikle det internasjonale samarbeidet. Konkret er Den norske filmskolen aktiv medspiller i NORDICILnettverket hvor vi i en periode også var koordinator. Dette har ført til et meget tett nordisk samarbeid. Internasjonalt deltar DNF i GEECT (hvor Malte Wadman er medlem av styret og økonomiansvarlig) og CILECT. Det internasjonale samarbeidet har ført til at skolen i dag har mange internasjonale gjestelærere og forelesere både fra den bransjen og fra utenlandske filmskoler. Mye av skolens sterke stilling nasjonalt og internasjonalt skyldes utvilsomt denne kontakt både med andre skoler og internasjonale gjestelærere. Det vil fortsat være viktigt for DNF at definere sig i en større international sammenhæng ved å utvikle sit netverk i årene som kommer for å kunne være i forkant av utviklingen både faglig og pedagogisk. MEDIA 2007 har nå kommet med retningslinjer for støtte videre fremover hvor de etablerte filmskolene nevnes som hovedpartnere. Her er det viktig å være på banen tidlig og DNF har også i løpet av etablert viktige kontakter med noen av de mest anerkjente filmskolene i Europa. DNF har i 2008 hatt et Europeisk samarbeid innen Erasmus - programmet med Den Nasjonale Filmskolen i Bukarest, Ungarn. DNF har sammen med AGRFTS i Slovenia utviklet et prosjekt for en internasjonal kursvirksomhet i Slovenia støttet av EØS-midler fra Norge. Dette prosjektet må utvikles og videreføres. Mål for perioden Målet for perioden må være å videreutvikle de internasjonale kontaktene også på linjenivå samt å etablere et forpliktende samarbeid med minimum 2 europeiske skoler med sikte på etableringen av et Center of Excellence og søke europeisk støtte. Endvidere at videreutvikle det nordiske samarbeidet på linjenivå. Tiltak i 2010: Gjenopprette det nordiske samarbeidet som er startet mellom linjeledere på triangel 1. (manus, regi, produsent). Dette har vært nedlagt i noen år grunnet utskiftinger av lærere på flere av de nordiske skolene. 121

122 Utvikle både det nordiske og det europeiske samarbeidet på alle linjene. Dette har til nå hatt karakter av ad hoc seminarer. Konsolidere samarbeidet med filmskolene i Lodz (Polen), Budapest (Ungarn), La Femis (Frankrike) Beaconsfield (England) Utvikle minimum ett samarbeidsprosjekt og søke om europeisk støtte. Tiltak i 2011 Videreutvikle samarbeidet med skolene i Europa med sikte på ytterligere samarbeidsprosjekt Utarbeide søknader. Starte opp personalutveksling med noen skoler i Europa. Undersøke mulighetene for studentutveksling på spesifikke kurs og produksjoner. Utvikle samarbeidet innen NORDICIL særlig med tanke på det tekniske samarbeidet og samarbeidet på de enkelte linjene. Det institusjonelle samarbeidet fungerer bra med få unntak. 5. Organisasjon/personal/økonomi Generelt om har været preget av en del langtidssykemelding og permisjoner som har skapt logistiske så vel som arbeidsmessige utfordringer. Endvidere har dekan-skifte og innpasning af nye lærere og administrative medarbejdere taget megen energi. Dette har i sin tur ført til at mange viktige oppgaver i løpet av året har måttet utsettes eller har falt helt bort Mål for perioden: En viktig oppgave i de kommende årene vil være å gjennomgå stillingsstrukturen og arbeidsoppgavene for å optimalisere organisasjonen i forhold til de oppgaver som er tillagt oss og de oppgaver som vi kan forvente skal løses av oss i fremtiden. En foreløbig ny stillingsstruktur er udarbejdet. Tiltak i 2010: Gjennomføre en rekruttering av ny nye lærere ved filmskolen med følgende hovedmål for øyet: o Få en bedre fordeling vedrørende kjønn og alder i kollegiet + gæstelærere. o Å sikre erfaringsoverføringen gjennom å utvikle system både for å videreføre opparbeidet kompetanse og for å skape en givende introduksjonskurs for nye linjeledere og andre lærere. o Å gå ut så bredt som mulig for å rekruttere de beste og mest motiverte lærerne til disse stillingene. Utvikle organisasjonsstrukturen slik at vi har klare ansvarsdelinger, tydelige kommunikasjonslinjer og et gjennomført delegeringsreglement. Videreutvikle ledergruppen gjennom seminar og coaching i forhold til spesifikke behov. 122

123 Økonomi Igangsette faste møter (Faglig/Pedagogisk Forum) for hele det faglige personalet for å utvikle en felles fagligpedagogisk plattform. Gjennomføre et personalmøte i hvert semester. Gjennomføre kompetansehevende tiltak for hele personalet. Overveie nye stillinger for EVU og FoU. Videreutvikle de faglige møteplassene med tanke på å styrke den felles fagligpedagogiske plattformen. Utarbeide et fast program for kompetanseheving for alt personale. Implementere forandringer i organisasjonsstrukturen for å styrke mulighetene til samhandling så vel som effektivitet. Filmskolens økonomi bærer præg af uløste sager fra fortiden: Venteløn sluger i disse år en betydelig del af budgettet og DNF er ikke blevet kompenseret på trods af mange henvendelser til KD. Produksjonsdesignuddannelsen er aldrig rigtig blevet anerkendt af KD i form af øget bevilling til skolen. Filmbransjen har gjennom representanter fra både Norsk Filmforbund og Produsentforeningen stilt spørsmål ved denne utviklingen og hvilke konsekvenser den vil få for undervisningen. I 2010 bliver situationen højst sandsynlig kritisk. Ventelønnen når et rekord højt niveau og vi ser ingen mulighed for at kompensere indenfor budgettet. Vi opererer for tiden med et budgetunderskud på ca 3 mio i Og vi afventer et svar fra KD på vor seneste henvendelse i sagen vedr. venteløn. I 2010 bliver det meget viktig å sikre Filmskolens samlede økonomi til tross for sterkt økende kostnader grunnet etterlønn i årene som kommer. Profilering Både fra studentene, søkere og eksterne bransjerepresentanter har det kommet sterk og omfattende kritikk av Filmskolens profilering med tildels drastiske formuleringer. Filmskolen gjør det meget bra, men greier ikke å formidle dette, men lar det være opp til enkeltpersoner eller enkeltstående initiativ å formulere Filmskolens agenda. Kritikken gjelder på alle plan, men har særlig vært rettet mot en utydelig visuell profil både på nettet, i publikasjoner og på produksjoner som vises offentlig. DNF hadde i hele 2007 et Profilutvalg som arbeidet med å få til en forsterket profil av Filmskolen. Dette arbeidet ble avsluttet i begynnelsen av Grunnet usikkerhet vedrørende avdelingsorganisering ved Høgskolen i Lillehammer som oppsto våren 2008 så er det videre arbeid med profilen stoppet. I 2009 har vi genoptaget en dialog med IT-afdelingen ved HIL om DNF s fremtidige profilering. Målet er, at vi i 2010 vil få en tydeligere visuel profil både på nettet, i publikasjoner og på produksjoner som vises offentlig. HMS-arbeid Filmskolen er den avdelingen ved HiL som i størst grad og på den mest konkrete måten har en utfordring vedrørende HMS. Dette gjelder i første rekke 123

124 arbeidsforhold/sikkerhet på de ulike produksjoner både på location og i studioene, men også arbeidsmiljø i undervisningslokaler og tekniske rom. Det er konstatert at både personale og studenter ved Den norske filmskolen har til tider betydelig lengre arbeidsøkter som stiller særlige krav på luftkvalitet og varme/kjøling. Samtidig så stiller ansettelsesforholdene med åremålsstillinger og kontinuerlig utskifting av personalet, store krav på det psykososiale arbeidsmiljøet. Det vil bli fokusert på en kontinuerlig opplæring/bevisstgjøring vedrørende alle områder innen arbeidsmiljøet både hos ansatte og studenter. Det er DNFøs mål at skolen drives pøkologisk og ressourvemæssigt forsvarligt. Lillehammer, 7. december 2009 Thomas Stenderup Dekan Styret Den Norske Filmskolen NOTAT FRA DEN NORSKE FILMSKOLEN Status Digital teknologi har på avgjørende måte endret produksjons-, distribusjons- og visningsvilkårene for den audiovisuelle sektor (film, tv, computerspil, nett, mobil etc) i hele verden. Mange vil mene, at digital teknologi slet og ret har ændret verden vi lever i al fald i en langt mere globaliseret verden end nogensinde før, hvor også kulturforbruget har ændret sig radikalt. I de unge generationer er film og TV for længst blevet overhalet af computerspil og andre nye medier. Den teknologiske udvikling er imidlertid sket så raskt, at de kvalitative, kunstneriske og kulturbærende tilbud til den unge generasjon på det audiovisuelle område framstår fattigt. På trods af etableringen af enkelte uddannelsestiltag og en mindre støtteordning for computerspil halter også Norge efter udviklingen, blandt andet fordi den kunstfaglige kompetance indenfor de nye medier ikke er til stede i tilstrækkelig omfang og kvalitet. DnF har fulgt denne udvikling gennem de seneste år og har flere gange påpeget behovet for en modernisering af DnF og andre audio-visuelle uddannelser i Norge. DnF har selv slidt med, at vore uddannelser er lige lovlig korte til at indfri de mål, vi har sat for den højeste kunstfaglige uddannelse indenfor film og tv i Norge. Med digitaliseringen og fremkomsten af nye fortælleformer og medier er dette problem blevet åbenlyst: Vi kan ikke på 3 år både give studenterne en bred kunstfaglig uddannelse på højt niveau og den specialisering, som de nye medier kræver. Dnf har oparbejdet en betydelig kunstfaglig kompetance siden etablerigen i 1997 og har uden tvivl ydet et væsentligt bidrag til den opblomstring som norsk film har fået de senere år. DnF har derfor et stort potentiale til at udvikle kompetancer på de nye områder, men har hidtil ikke haft de nødvendige ressourcer og den nødvendige opbakning til at at gennemføre den tiltrængte modernisering. På filmområdet har vi gennemført fuld digitalisering af efterarbejde, ligesom vi har påbegyndt digitaliseringen af optageprocessen. Derimod har der ikke hidtil været muligheder for at udvikle specialkompetance indenfor de nye medier (computerspil, 124

125 webdesign, web-produktion mv), som i stedet har levet et forholdsvis isoleret liv på tekniske uddannelser og specialkurser rundt omkring i Norge. Udfordringen Digitaliseringen av den audio-visuelle sektor er en stor utfordring for de tradisjonelle utdanningene. Udfordringen er at etablere tidssvarende studietilbud på høyeste nivå for de audio-visuelle medier (film, tv, spill, nettproduksjon, webdesign etc). Tilbudene skal levere kandidater til de kompetanseområder, som er en forutsetning for å skape nåtidens og framtidens kvalitetsbærende audiovisuelle produkter. Utdanningene skal kombinere et højt kunstfagligt niveau med en betydelig teknisk og faglig kompetance. Utdanningerne skal holde et internasjonalt nivå. Dnf ønsker at etablere et bachelor-masterprogram, som - tager afsæt i skolens kunstfagligt funderede fortælletradition - giver kandidaterne kompetance til at bruge de nye digitale værktøj - giver kandidaterne kompetance til at udtrykke sig i både traditionel film og tv og i de nye medier - giver et særlig højt specialiseringsniveau både kompetancemæssigt og kreativt for de, der gennemfører en master. Bacheloruddannelsen bør være en 3-årig kunstfaglig grunduddannelse inden for audiovisuelle medier og bør kvalificere til arbejdsmuligheder indenfor film, tv, computerspil, nettproduksjon mv. Masteruddannelsen bør være en to årig overbygningsuddannelse for de største talenter, som i særlig grad vil være i stand til at udfordre både traditionelle og nye udtryksmuligheder og som kan tilføre den norske audio-visuelle branche nye personlige stemmer. Udover bachelor-masterprogrammet bør DnF oprette kortere uddannelser i helt specialiserede funktioner indenfor de nye medier, f.eks. indenfor digital billedgenerering, grafisk design, og special effects. Endelig må DnF som forudset ved sammenlægningen af en række filminstitutioner i Norge tage ansvaret for at opbygge et tidssvarende efter- og videreuddannelsesprogram indenfor den audiovisuelle sektor. Behovet er selvsagt stort i og med vi gennemlever den største revolution indenfor den audiovisuelle sektor i de sidste 100 år. Forudsætningen for gennemførelsen af ovenstående program er, at DnF får ressourcer til at udvikle sit uddannelsesprogram, dels ved at tiltrække national og international kompetance til DnF, dels ved at samarbejde med andre institutioner både i Norge og i udlandet. Endvidere må DnF have ressorcer til at anskaffe digital teknologi, som er på højde med den teknologi, som anvendes i branchen. Opbygningn af et bachelor-master-program og etableringen af et tidssvarende efter- og videreuddannelsesprogram ved DnF er efter min opfattelse en afgørende forudsætning for at videreføre den succes, som norsk film har haft i de senere år, til de audiovisuelle områder, som vil præge medieudviklingen fremover. 125

126 21.september 2009 Thomas Stenderup Dekan, Den Norske Filmskolen Vedlegg 7. Handlingsplan SeLL Senter for Livslang Læring (SeLL) Handlingsplan 2010 inkluderer strategisk plan

127 versjon 3.0 til høring 127

128 INNHOLD 1. STRATEGISK PLAN Samfunnsoppdrag HiL Verdigrunnlag HiL Visjon HiL Overordna mål HiL Rammebetingelser SeLL Visjoner og mål, SeLL SeLLs visjon Formål Målgruppe Hovedmål HANDLINGSPLAN Universitetsbygging Delmål Tiltak Resultatindikatorer Tjeneste- og produktområdet Delmål Tiltak Resultatindikatorer Samhandling med samfunns- og næringsliv (marked) Markedet som SeLL skal henvende seg til Tjeneste- og produktområdet SeLL skal kommunisere Delmål Tiltak Resultatindikatorer Personal- og organisasjonsområdet Delmål Tiltak Resultatindikatorer Økonomi Delmål Tiltak Resultatindikatorer Risikostyring Risikovurderinger VEDLEGG 1. Pedagogiske modeller 2. Evalueringsmal 3. Produkt/markedsmatrise 4. Prosjektportefølje 128

129 Strategisk plan Senter for Livslang Læring (SeLL) sin handlingsplan er bygd opp av 2 deler; en strategisk plan som er for perioden og en handlingsplan som har delmål for og tilhørende tiltak for Samfunnsoppdrag HiL Utdanning, forskning, formidling og regional utvikling. Verdigrunnlag HiL Høgskolen skal preges av åpenhet, nærhet og dialog, respekt for andre og krav til intellektuell redelighet. Høgskolen skal bidra til en bærekraftig utdanning og samfunnsutvikling. Visjon HiL Lillehammer læring og opplevelser for livet. Overordna mål HiL Høgskolen i Lillehammer skal utvikles som attraktivt og profilert universitetscampus med et bredt faglig tilbud, kjent for studie- og forskningskvalitet. Høgskolen skal bidra til reflektert fagutvikling og global samfunnsforståelse, og til regional og nasjonal nyskaping og kompetanseheving. Høgskolen skal være en lærende organisasjon og en attraktiv arbeidsplass som ivaretar likestilling og antidiskriminering. Rammebetingelser SeLL SeLL er underlagt de retningslinjer som finnes for eksternt finansiert virksomhet fra Kunnskapsdepartementet og Retningslinjer for eksternt finansiert virksomhet ved HiL. Visjoner og mål, SeLL SeLLs visjon SeLL kompetanse som setter spor. Formål SeLL skal bidra til kompetanseutvikling i samfunns- og næringsliv. Målgruppe Hovedmålgruppe er voksne som kombinerer utdanning og jobb. Disse kan være rekruttert som enkeltpersoner eller som en gruppe fra en virksomhet som ønsker kompetanseutvikling. Hovedmål Innen utgangen av 2011 er SeLL en sentral og foretrukket aktør nasjonalt og regionalt som utvikler av læringsfremmende, fleksible og aktuelle kompetansetilbud. 129

130 Handlingsplan 2010 Universitetsbygging Målet er at HiL skal etablere et Innlandsuniversitet i samarbeid med høgskolene i Gjøvik og Hedmark. SeLL ønsker i planperioden å bidra til at det etableres sterke koblinger til omkringliggende samfunns- og næringsmiljøer, og å stå sentralt i organisering av etterog videreutdanningsområdet i et fremtidig Innlandsuniversitet. Delmål I 2011 spiller SeLL en sentral og ledende rolle i etableringen av en felles etter- og videreutdanningsenhet i et fremtidig Innlandsuniversitet. I 2011 har sentrale personer ved de 3 høgskolene innsikt og forståelse for EVU og SeLL`s arbeid mot samfunns- og næringsliv. Tiltak Tiltak Tid Ansvar Deltakere Etablere en stabil møteplass innen EVU mellom de 3 høgskolene. Ila 2010 SeLL leder Direktør HiL, Kontorsjef, evt andre Etablere 1-2 nye samarbeidsprosjekter mellom alle 3 høgskolene. Påvirke ledelse og sentrale parter for å sette EVU på dagsorden. Synliggjøre SeLLs prosjektportefølje og nettverk i samfunns- og næringsliv. Arrangere konferanser for de tre innlandshøgskolene inkl Universitetskonferansen. Ila 2011 Ila 2010/ 2011 Ila 2010/ 2011 Ila 2011 SeLL leder. Prosjektleder skole og ledelse SeLL leder Alle Faggruppe leder - konferanse SeLL leder. Prosjektleder skole og ledelse Alle Alle Resultatindikatorer Mål Samarbeidsprosjekter Arrangere konferanser i samarbeid med de 3 høgskolene. 130

131 Tjeneste- og produktområdet SeLLs formål er å bidra til kompetanseutvikling (EVU/ med og uten studiepoeng) i samfunns- og næringsliv. SeLLs tjeneste- og produktområde er å utvikle læringsfremmende, fleksible og aktuelle kompetansetilbud. SeLL har i samarbeid med fagavdelingene valgt ut noen strategiske faglige områder som skal utvikles i planperioden. Disse er: Veiledning (inkl. rådgiving, karriereveiledning, coaching og kommunikasjon) Endringsarbeid og ledelse (inkl organisasjonslæring) Organisasjonstikk og omdømme (inkl Kommunikasjonsrådgivning) Språk Skoleutvikling og vurdering i skolen (Kvalitetsvurdering og elevvurdering) Opplevelsesbasert reiseliv / kultur- og naturbasert reiseliv Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge (pr i dag uten SeLL) Rus og avhengighet Film SeLL skal bidra med kompetanseutvikling gjennom fire tjeneste- og produktområder: Åpne studier og kurs Skreddersydde kurs og studier for virksomheter Konferanser og seminarer Video/multimedia for bruk i undervisning/opplæring Disse inngår primært i: Prosjekter internt på SeLL Prosjekter eller oppdrag internt på HiL med avdeling/fagmiljø/enkeltpersoner. Sekundært vil de være områder som leverer tjenester og produkter direkte til eksterne oppdragsgivere. Disse oppdragene skal da oppfylle minst en av følgende kriterier: Økonomisk lønnsomhet Gi god kompetanseheving Være strategisk viktig for SeLL Delmål Kvalitet I 2011 har SeLL gode rutiner og normer for høy kvalitet på våre tjenester og produkter, og våre interessenter opplever at de får levert et godt kvalitetsprodukt. Studiemodell I 2011 er alle prosjekter gjenstand for en helhetlig didaktisk vurdering (didaktisk relasjonstenkning) som blir styrende for hvordan prosjektene blir gjennomført. (se vedlegg 1). I 2011 har SeLL kurs og studier som varierer mellom kombinerte studier og rene nettstudier, hvor digitale læringsressurser og digitale samarbeidsformer er sentralt og fremmer læring. I 2011 har SeLL studiemodeller som er bygd på fleksibilitet, tilgjengelighet og brukervennlighet. Evaluering I 2011 evaluerer SeLL seg selv etter endt prosjekt ved hjelp av erfaringslæringssirkelen (se vedlegg 1). I 2011 skal alle prosjekter ha en obligatorisk sluttvurdering hvor de fem evalueringsspørsmål blir diskutert og utviklet malskjema tilpasses prosjektet og 131

132 brukes i evalueringen (se vedlegg 2). Kompetanse I 2011 har alle på SeLL kompetanse i sentrale pedagogiske prinsipper om læringsprosesser, voksnes læring, læring med digitale læringsressurser (se vedlegg 1). Tiltak Utvikling av tjeneste- og produktområdet Tiltak Tid Ansvar Deltakere Kompetanseheving i pedagogiske prinsipper Ila 2010 Mona Alle om læringsprosesser, voksnes læring, læring med digitale læringsressurser. Ved oppstart skal alle prosjekter av en viss størrelse skal vurderes pedagogisk av en breddekompetanse ved SeLL (workshop). Løpende Mona Alle Det er etablert et system for Innen 1. Mona Alle juli kollegaveiledning som ledd i å skape en lærende organisasjon på SeLL. Det er etablert samarbeid med fagpersoner ved HiL i generell pedagogikk og/eller mediepedagogikk, film og fjernsyn. Lage en nettbasert håndbok for SeLL om pedagogiske prinsipper. Opprette rutiner for prosjektevaluering og erfaringsdeling. Ila 2010 Mona og Ingrid Ila 2010 Mona Alle Ila 2010 Mona SeLL leder Alle Studietilrettelegging- og planlegging, utvikling og pilotdrift Tiltak Tid Ansvar Deltakere Gjennomføre studiegruppemøte. Hver Line Studiegruppa 14.dag Delta og formidle info fra Studielederforum. Hver måned Regelmessige møter med Studieadministrasjonen (opptak, eksamen, studenttorg). Opplæring i studieadministrative systemer (FS/Studentweb). Hvert halvår Ved behov Line Line Line Reserve fra studiegruppa Studiegruppa Studiegruppa Ha basiskompetanse i studieadministrativ 1. mai Line Studiegruppa Dra på studietur/hospitering. Høst Studiegruppa Studiegruppa 2010 Ha basiskompetanse i kvalitetssystemet. Vår 2010 Line Studiegruppa Faktureringssystemet opplæring i hva som forventes av prosjektlederne. Kollegaveiledning på studieadministrasjon og studieadministrative systemer. Ved behov Marianne Line/ Studiegruppa Evaluering av bruk av EVU-modulen. Vår 2010 Marianne og Line Studiegruppa 132

133 Studieplanutvikling kompetanseheving (kvalifikasjonsrammeverket). Vedlikehold av sjekkliste for studieadministrasjon. Lage årshjul for aktiviteter på studier og koble rutiner (maler) til aktivitetene. Vår 2010 Line Studiegruppa og studieadm Løpende Innen jun-10 Line Line Lage mal for design av Fronterrom. Vår 2010 Line Mona Studiegruppa Utvikle nettkurs i studieteknikk og akademisk skriving felles for alle kurs. Ila 2010 Line Alle inkl studieadministrasjonen Konferanse/kurs/arrangement Tiltak Tid Ansvar Deltakere Få etablert Toppidrett, utdanning og karriere som en fast konferanse annet Jan 2010 Per Kristin og Monica hvert år. Få til en årlig skolekonferanse. Ila 2010 Per Kristin og Egil Årlig arrangere konferanse for høgskolens doktorgradssentra. Arrangere SeLL sitt 20-års jubileum i form av et åpent seminar. Få Didaktikk og teknologi tilbake som en regelmessig konferanse (hvert annet år). Få KlinIKT fast etablert som en årlig konferanse. Drive aktivt innsalgsarbeid mot fagmiljøene på høgskolen, inkl. SeLL. Økt bruk av nye medier i utvikling og markedsføring av konferanser. Ila 2010 Per Kristin Høst 2010 Per SeLL leder, alle Ila 2010 Per Mona og Egil Ila 2010 Per Kristin, dekan AHS Ila 2010 Per Sell leder og Kristin Ila 2010 Per Kristin, Mona og Ingrid Digitale læringsressurser Tiltak Tid Ansvar Deltakere Gjennomføre kurs i Fronter og bli kjent med varierte pedagogiske muligheter med ulike Ila 2010 Mona Lars, Line, Steinar Hov digitale verktøy i LMS-et. (alle deltakere) Vurdere Elluminate eller andre som et digitalt verktøy som skal tas i bruk i læringssammenheng. Ila 2010 Mona Lars, Line m.fl Sørge for deltakelse på Fronterkonferansen SeLL har til en hver tid oppdatert kompetanse innen ulike LMS som kan bedre brukervennlighet og læreprosessen. Alle på SeLL kan se muligheter i Web 2.0 ressurser og bruke disse i vår ifm Høst 2010 Line 1 3 deltakere Løpende Mona Lars, Line m fl Ila 2010 Mona Lars, Thomas, Egil, Lillian 133

134 læringsprosesser i våre kurs og studier (Facebook, Twitter, Blogger, Wikier, Google Wave med mer). Det er etablert en base (server) for våre videoer og andre læringsressurser. Etablere en produksjonslinje for podcast, beskrive ulike brukssammenhenger for podcast. Det er etablert rutiner for kollegaveiledning i metodeutforming og design av Fronterrom, evt andre LMS rom. Ila 2010 Stein Tore Ila 2010 Lars Mona Ila 2010 Mona Line Lars, Thomas, Ingrid, Mona Innholdsproduksjon: video/ multimedia Tiltak Tid Ansvar Deltakere Videreutvikle vår kompetanse mht hvordan Hele Ingrid Thomas, Lars planperio multimedia/ levende bilder og og Mona den design/motiongraphics/musikk/lyd kan brukes læringsfremmende og fleksibelt. Holde seg oppdatert på hvordan andre lignende miljø (inkl høgskoler, universitet) jobber. Lage en webbasert ressursbank der ulike videogenre er beskrevet. Bli mer bevisst på målgruppen det lages produksjoner for både når det gjelder innhold og form. Regelmessige kompetanselunsjer internt for å øke bevisstheten rundt bruk av levende bilder/multimedia i interne produksjoner. Etablere gode rutiner for å bli integrert i tidlig fase med kunnskap innen video/multmedia. Bidra aktivt i work shops for å synliggjøre video/multimedia muligheter i læringsprosesser. Jobbe mer aktivt for at våre digitale læringsressurser kan bli distribuert i ulike kanaler: facebook, youtube, twitter, blogger. Jobbe med avtaleutforming og rutiner ang. rettighetsproblematikk. Hele planperio den Ingrid Thomas, Lars og Mona Alle Ila 2010 Ingrid Mona, Thomas Hele planperio den Hele planperio den Hele planperio den Hele planperio den Hele planperio den Ingrid Ingrid SeLL leder og Ingrid Ingrid og Lars Lars, Thomas og Lars Alle Lars, Thomas, og Mona andre prosjektledere Thomas, Ingrid Thomas, Ingrid Ila 2010 Ingrid Thomas, John Resultatindikatorer Mål Prosjekter gjenstand for en helhetlig didaktisk vurdering. 10% 40% 70% SeLL har dokumenterte evalueringer etter evalueringsmal på alle studier. 10% 40% 70% 134

135 Samhandling med samfunns- og næringsliv (marked) Markedet som SeLL skal henvende seg til Hovedmålgruppen til SeLL er voksne som kombinerer utdanning og jobb. I tillegg defineres samfunns- og næringsliv som viktige samarbeidspartnere og økonomisk bidragsytere. Herunder: Virksomheter (offentlig og privat) med behov for kompetanseheving Offentlig etater direkte kunder eller økonomisk bidragsytere Fagforeninger/arbeidsgiverorganisasjoner Virkemiddelapparat (f.eks NUV, Innovasjon Norge, NFR) Innen disse målgruppene er det definert noen innsatsområder (sektorer) og fagområder som HiL ønsker å utvikle seg på innen etter og videreutdanning (EVU). Skole Reiseliv Idrett Helse og sosial NAV Filmbransjen SeLL har også en intern målgruppe som er dekaner, fagmiljø og ansatte. Tjeneste- og produktområdet SeLL skal kommunisere Senter for Livslang Læring er HiL`s avdeling for kompetanseutvikling blant voksne som kombinerer utdanning og jobb. Dette skjer gjennom fire hovedområder: Åpne studier og kurs. SeLL utvikler og tilbyr åpne fleksible studier og kurs som gir kompetanseheving med og uten studeipoeng. Oppdragsstudier. SeLL kan på oppdrag utvikle tilpassede programmer for kompetanseutvikling. Vi skreddersyr utdanning og opplæring for våre kunder. Konferanser og seminar. SeLL er høgskolens PCO (Professional Conference Organiser). SeLL bistår fagmiljøer internt på HiL og eksternt i utvikling og gjennomføring av konferanser av høy kvalitet, fra idé til gjennomføring. Video/multimedia for bruk i undervisning/opplæring. SeLL produserer faginnhold gjennom video/multimedia for bruk i undervisning/opplæring for fagmiljøer internt og eksternt. Delmål I 2011 er SeLL det naturlige kontaktpunktet for virksomheter i regionen når de etterspør kompetanse for sine ansatte innen de definerte innsatsområdene (sektorer). I 2011 er SeLL en foretrukken leverandør innen video/multimedieproduksjon til bruk i undervisning/opplæring både av fagavdelingene på HiL, andre høgskoler og 135

136 bedrifter som ønsker levende bilder/multimedie som enkeltstående produksjoner eller som læringsressurs i undervisning. I 2011 tilbyr SeLL/HiL flere konferanser rettet mot samfunns- og næringsliv regionalt og nasjonalt. I 2011 har SeLL en systematisk og aktiv holdning til nettverksbygging og markedsføring med fokus på innsatsområdene (sektorer). I 2011 har HiL og SeLL en felles strategi når det gjelder markedsføring av EVU tilbud. I 2011 har SeLL gode rutiner og retningslinjer for tilbudsskriving. I 2011 er SeLLs web en dynamisk webside med innhold som enkelt beskriver budskap, målgrupper og SeLL sin kompetanse. I 2011 har SeLL en enhetlig profil i all produksjons- og markedsmateriell. Tiltak Lage gode rutiner for tilbudsskriving inkl vedlegg som beskriver tilleggstjenester. Ny web etter ny mal klar. (inkl annonseplass på HiL forside). Vurdere bruk av alternative markedsplasser (kinoreklame, utdanningsmesser, webannonser Web 2.0) i markedsføring. Koordinering av felles markedsføringsaktiviteter for studier (annonsering, e-postutsending etc ). Arrangere fagdager for eksisterende og potensielle nye kunder. Alle studier skal vurdere å ha en markedsføringsvideo. Utsendelse av SeLL sagt. Ila Web redaktør Ila 2010 Løpende Løpende Ila g i året Markeds koord. Markeds koord. Prosjekt lederne Gjennomføre SeLL jubileet. Innstikk av SeLL sin markedsføringsbrosjyre i deltakermappene på aktuelle konferanser i HiL regi og andre aktuelle konferanser. Ferdigstille profilhåndbok. Ila okt 2010 SeLL leder Nedsatt gruppe SeLL leder Mona, Kristin Studiegruppa Alle Ingrid Tiltak Tid Ansvar Deltakere Ha en oppdatert produkt/markedsmatrise og planlegge nettverksaktivitet ut i fra denne (se vedlegg 4). Kontinuerlig Markeds koord, Markedsgruppe Kontorsjef Markedsgruppe Markedskoord. Markedskoord. Markedsgruppe, Alle Aktiv for å få gode historier ut i media. Løpende Markedskoord. Markedsgruppe, Alle Alle Løpende Per Alle Juni 2010 Markedskoord. og Line Markedsgruppe 136

137 Vurdere et godt system for kontaktdatabase (kunder, tidl. studenter). SeLL er representert med innlegg på minimum to nasjonale konferanser, samt en internasjonal konferanse. Bli mer bevisst visning, profilering og flerbruk av ulike produksjoner/ filmer/studier designet ved SeLL. Ila 2010 Ila 2010 Løpende Mona m.fl Alle Markedskoord. Markedsgruppe Med flere Resultatindikatorer Mål SeLL har i planperioden vært samarbeidspartner i minst 3 internasjonale prosjekter. - Eea (EØS midler) - Uniska +1 stk SeLL er eller har vært en sentral aktør ifm utvikling av minst 8 Nasjonale kompetanseprosjekter. - Paramedic - Pengespill - Elevvurdering - Rådgivning - Karriereveileding + 1 nasj. prosjekter +2 nasj. prosjekter SeLL har strategiske samarbeid med minst 8 regionale aktører. SeLL ansatte har/har hatt innlegg på 2 nasjonale og 1 internasjonal konferanser. - NHO -Kompetansesentr Rus region øst -FM Oppland -OFK -SykehusetInnland -Innovasjon Norge NFF + 2 stk + 2 stk 2 nasjonale 2 nasjonale 1 internasjon. SeLL arrangerer årlig 10 konferanser/seminarer. 7 stk 9 stk 10 stk SeLL har etablert 4 faste konferanser. Gjennomfører minst 10 eksterne, enkeltstående video- /multimediaproduksjoner. - Helserettskonfernasen - NDLA - Skatteetaten - Lillehammer sykehus - FM i Oppland - Den amerikanske ambassade 2 stk 4 stk 8 stk 10 stk 137

138 Personal- og organisasjonsområdet SeLL er en enhet ved HiL og følger til en hver tid gjeldende regelverk innen personal og økonomiområde for statlige virksomheter. SeLL leder som personalansvarlig følger opp personalområdet og kontorsjef følger opp økonomiområdet. SeLL er opptatt av å ha god kontakt med fagavdelinger, studieadministrasjon og ITseksjon for å utvikle et godt samarbeid innen utvikling av etter og videreutdanning og fleksibel læring ved HiL. SeLL er i kontinuerlig utvikling og vil i planperioden være opptatt av å videreføre de prosesser som er startet i 2008/2009. SeLL har 15 fulltidsansatte. Delmål SeLL organisasjonen I 2011 har SeLL en formålstjenlig og effektiv organisering tilpasset vår virksomhet. SeLL har i 2011 et prosjektstyringsverktøy som stimulerer til innsikt og oversikt i alle prosjekter. Lærende organisasjon I 2011 er SeLL en lærende organisasjon som fremmer samarbeidslæring og kompetansedeling etter nærmere kriterier. I 2011 har SeLL en kultur for erfaringsdeling, møteplasser samt en webbasert infrastruktur som støtter arbeidsområdene. I 2011 brukes kollegaveiledning som en obligatorisk ressurs i alle prosjekter. Kompetanse SeLL sine ansatte er i 2011 til en hver tid oppdatert og kompetent innen definerte kompetanseområder og markedsområder. I 2011 har SeLL tydelige retningslinjer for bruk av kompetansetid og kompetansefond. Personal SeLL er i 2011 en attraktiv arbeidsplass med godt arbeidsmiljø, motiverte medarbeidere og konkurransedyktige vilkår. I 2011 har SeLL en aktiv lønnspolitikk som fremmer rettferdighet og balanse. Samarbeid HiL og SeLL I 2011 har HiL en felles strategi for etter- og videreutdanning mht utvikling og drift. I 2011 er SeLL en attraktiv leverandør innen utvikling av EVU overfor fagavdelingene ved HiL. I 2011 har SeLL ytterligere befestet sin posisjon som totalleverandør innen arrangementtekniske konferansetjenester både i planlegging og gjennomføring av kurs og konferanser for høgskolens fagmiljøer. I 2011 er SeLL en attraktiv leverandør innen video/multimedieproduksjon til bruk i undervisning/opplæring av fagavdelingene på HiL. 138

139 Tiltak SeLL organisasjonen Tiltak Tid Ansvar Deltakere Arbeide aktivt for en godt tilpasset Innen SeLL Alle organisasjon med dertil møtestruktur. 1. febr leder Innføring av prosjektstyringsverktøyet A7 og opprettelse av rutiner som stimulerer til innsikt og oversikt i alle prosjekter. Utvikle en overordnet kompetanseplan (basert på strategiske valg og MAS tiltaksskjema). Lage kriterier for hva en lærende organisasjon er. Det er etablert et system for kollegaveiledning som ledd i å skape en lærende organisasjon på SeLL. Kurs i Selvledelse. Kompetanseheving innen prosjektledelse basiskompetanse (inkl. økonomi, avtaler). Har til en hver tid oppdaterte stillingsbeskrivelser. Følge HiLs årshjul for HMS inkl medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelse, vernerunder mm. Lage en kvalitetshåndbok basert på kvalitetsutvalgets innspill. Sikre back-up på prosjektene, ved skriftliggjøring av prosjektene via: A7, permer, intranettet, Fronter. Lage en tiltaksplan for ros. Aktivt samarbeid med personal for å få til en best mulig lønnspolitikk. 1. januar 2010 Ila 2010 Ila 2010 Innen 1. juli Ila 2010 SeLL leder SeLL leder SeLL leder Mona SeLL leder 1. juni SeLL leder, Line, Mona Løpend e Løpend e Ila 2010 Løpend e Innen 1.mars Løpend e SeLL leder SeLL leder SeLL leder SeLL leder SeLL leder SeLL leder Utvidet ledergruppe og alle Utvidet ledergruppe Nedsatt gruppe Alle Alle Alle på SeLL Kontorsjef Verneombud Utvidet ledergruppe Alle Samarbeid SeLL og HiL Tiltak Tid Ansvar Deltakere Ferdigstille EVU strategi for HiL og implementere den på institusjonen. Ila 1.mars -10 SeLL leder og Prodekan EVU forum 4 møter i året med EVU forum. Løpen de Årlige møter med alle fagavdelinger for gjennomgang av samarbeidsprosjekter og strategi. Høst kompetanselunsjer for HiL-ansatte. Ila 2010 SeLL leder SeLL leder Mona og Ingrid Dekan, repr fra SeLL, studiedirektør, Prorektor Prosjektledere og kontorsjef m.fl 139

140 Resultatindikatorer Mål Oppnådd 5 av 6 måltall i Medarbeiderundersøkelsen. Samarbeid med alle (5) fagavdelinger når det gjelder studieutvikling/gjennomføring. Samarbeid med 4 av 5 fagavdelinger om konferanser. Minst 10 forespørsler fra fagavdelingene innen innholdsproduksjon video/multimedia. På 3 av 6 drivere - Talent - Omsorg - Videreutvikling AHS HIST Øk.Org AHS HIST Øk.Org - Vernepleie - BUK - Forskningsdagene +1 -Ros Filmskolen Filmskolen +1 Fokus TVF TVF

141 Økonomi SeLL er HiLs oppdragsenhet. Det betyr at SeLL fullfinansierer sin virksomhet gjennom studieavgifter, oppdraginntekter og bidragsinntekter fra enkeltstudenter og noe salg av tjenester til HiL. I tillegg betaler SeLL husleie til HiL. SeLL har i dag en god og oversiktlig økonomi og har hatt avsetninger til fond de siste 4 årene. Delmål SeLL`s årlige bruttoomsetning på eksternfinansierte oppdrag (uten bidrag), skal i 2011 utgjøre minst 22 millioner kroner. SeLL s årlige inntekter skal i planperioden dekke påløpte kostnader knyttet til lønn, drift og husleie. I tillegg skal inntektene generere en avsetning på ca. 10 % av lønnsforpliktelsen ca. kr årlig - for avsetning til risikoformål. SeLL s disposisjon av frie midler skal i planperioden gi grunnlag for Prioritert og godkjent kompetanseheving i personalgruppa, Avsatt tid for kvalitetsarbeid og refleksjon, Målrettet produktutvikling og innsalg av eksisterende og nye produkter og tjenester. Tiltak Tiltak Tid Ansvar Deltakere Utskrift prosjektrapporter Agresso. Innen 15. Kontorsjef Økonomi pr hver måned Aktiv prosjektkoordinering og økonomikontroll. Månedlig Prosjektledere Kontorsjef/ SeLL-leder Opplæring av nye medarbeidere i Ved behov Kontorsjef ansatte økonomirutiner. Budsjettopplæring. Ved behov Kontorsjef ansatte Tertialrapporter. Artemis7 oppfølging. Vurdere prising av våre tjenester internt/eksternt- modell for prising. Avsetning av overskudd til utviklingsmidler. Bevisst bruk av utviklingsmidler til prosjekter, kompetanseheving og strategiske satsinger. Jevnlig oppfølging ifht faktureringskravet. 3 ganger i året Løpende Kontorsjef SeLL-leder/ kontorsjef Utvidet ledergruppe alle Årlig SeLL leder Kontorsjef Årlig Kontorsjef Leder Løpende SeLL leder Kontorsjef Hvert tertial SeLL leder Kontorsjef Resultatindikatorer Mål % av lønnsforpliktelsen til fond 10 % av 10 % av 10 % av hvert år. lønnsforplikt lønnsforplikt lønnsforplikt Omsetning uten bidrag. 20mill 21 mill 22 mill 141

142 Risikostyring SeLL`s risiko ligger først og fremst i svingninger gjennom markedskonjunkturer og kostnader knyttet til lønn. Risikovurderinger Parameter Risiko Konsekvens Sannsynlighet Tiltak Svingninger i markedskonjunkturer. Til tross for en global økonomisk krise, vurderes risikoen for å være lav. Våre målgrupper er i liten grad rammet av økonomiske nedgangstider. Det er fortsatt fokus på kompetanse som viktig utviklingsfaktor for å styrke vekst og sysselsetting i distrikter, og for å stå sterkere overfor internasjonal konkurranse. Alvorlig. Ved en nedgang på oppdrag og inntekter er det antall årsverk som er den største risikoen mot svikt i inntekter. Liten. Det settes ikke i verk noe tiltak, men det følges med på markedssvingninger og analyser av hva en global finanskrise vil innebære for markedet innen kompetanseutvikling. Bemanning er parameter som er vesentlig både i en vekstperiode (behov for arbeidskraft) og i nedgangsperioder. Risikoen ligger i å ha for stor stab i en evt. nedgangsperiode. En annen risiko er sykefravær. Alvorlig. Konsekvensen er større faste kostnader og lavere inntekter Liten. Sannsynligheten er i dag tilstede, men ansees ikke å være stor (ref pkt over) Det skal i planperioden arbeides med EVU strategi ved HiL slik at SeLL`s bemanning ikke økes pga driftsoppgaver. Bemanningsplanen legges til grunn for ansettelser Evt. tilsettinger utover dette skal vurderes nøye og det skal evt vurderes tilsettinger på engasjement. 142

143 Pedagogiske modeller Vedlegg 1 Formål Deltakerforutsetninger Evaluering Mål Innhold Rammefaktorer Arbeidsmetoder Figur 1. Didaktisk relasjonstenkning skal brukes for å sikre en helhetlig analyse av alle prosjekter Figur 2. Kolbs erfaringslæringssirkel skal brukes som metode når vi evaluerer oss selv: Prinsipper for effektiv fasilitering av voksnes læring (etter Knowles og Brookfield): 1. Frivillighet 2. Samarbeid mellom deltakere i læringsfellesskapet 3. Gjensidig respekt for hverandres ståsted 4. Anvendelse av egne erfaringer samt praksistilknytning 5. Rom for kritisk refleksjon 6. Selvstyrt læring 7. Opplevelse av umiddelbar anvendelse av kompetanse gjennom problemsentrert utdanning 8. Mulighet til å utvikle seg innenfor sine sosiale roller (feks yrkesrollen) 9. Opplevelse av å få utviklet sitt potensial 143

144 Evalueringsmal Vedlegg 2 De fem evalueringsspørsmål skal brukes som refleksjonsgrunnlag for utvikling av nye evalueringsopplegg. Dette skal gjøres før man tilpasser malskjema for evaluering i Questback: 1. Hvem skal evaluere? 2. Hvem skal evalueringen være til for? 3. Hva skal evalueres? 4. Når og hvor ofte bør vi evaluere? 5. Hvordan gjennomføre evalueringen? Å forstå sammenhengen mellom læringsperspektiver og digitale læringsressurser er viktig (Etter Koschmanns paradigmer): Figur 3. Pedagogiske konsekvenser 144