FRIVILLIGE FRA NÆRMILJØET - EN RESSURS FOR SYKEHJEMMET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRIVILLIGE FRA NÆRMILJØET - EN RESSURS FOR SYKEHJEMMET"

Transkript

1 PROSJEKT RAPPORT FRIE MIDLER 2009 UNDERVISNINGSSYKEHJEMMET I TROMS FRIVILLIGE FRA NÆRMILJØET - EN RESSURS FOR SYKEHJEMMET PROSJEKTANSVARLIG WENCHE HANSSEN VERNEPLEIER OG KULTURANSVARLIG SØR-TROMSØYA SYKEHJEM TROMSØ KOMMUNE 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0. Bakgrunn for prosjektet Prosjektmål Frivillighet og frivillig arbeid De politiske føringer Samarbeid mellom frivillige og fagpersonell Gjennomføring Planleggingsmøter 6.2. Tiltak før oppstart av frivillighetsarbeid 6.3. Organisering 6.4. Forankring og kvalitetssikring 6.5. Milepælsplan 7.0. Tiltak Inspirasjons og erfaringsturer 7.2. Informasjonsmøte for ansatte 7.3. Kartlegging av beboeres behov 7.4. Mitt liv album 7.5. Informasjon og rekrutteringsbrosjyre 7.6. Intervju og kartleggings mal frivillige 7.7. Kvalitetssikring av frivillighetsarbeid 7.8. Kurs og oppfølgingsplan for frivillige 8.0. Kritiske faktorer Etiske betraktninger Erfaringer fra gjennomføring av prosjektet Evaluering og videreføring Litteraturliste.. 21 Diverse vedlegg 22 Forord : Vi ønsker å takke undervisnings sykehjemmet i Tromsø som bidro med frie midler og god veiledning. Videre ønsker vi å takke ledelse, ansatte, beboere, pårørende og frivillige ved Sør-Tromsøya sykehjem for godt samarbeid og tilbakemeldinger under hele prosjekt prosessen. Uten dere alle hadde vi ikke klart å gjennomføre dette spennende og lærerike prosjektet. 2

3 1.0. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET. Jeg har vært ansatt som kulturansvarlig ved Sør-Tromsøya sykehjem siden november Sykehjemmet har 82 beboere, og er organisert i små bogrupper med 7-10 beboere på hver bogruppe. Det er totalt 9 bogrupper, hvorav 4 somatiske, 4 for demente og 1 for korttids/ avlastningsopphold. Min erfaring er at små bogrupper fungerer fint for demente, da de blir både små, oversiktlig og roligere. Vi har også erfart at små bogrupper har visst seg å være sårbare, fordi det er lite personale tilgjengelig for beboerne. Dette mener jeg begrenser mulighet til sosiale og trivselsfremmende aktiviteter. De basale behov som pleie og mat blir ivaretatt, men ut over dette, er det etter min erfaring begrensede muligheter til sosiale aktiviteter. Det er lovbestemt at beboerne ved sykehjem skal ha tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. I Rundskriv om Kvalitet i pleie og omsorgstjenesten fra sosial- og helsedepartementet, mars 1997 og revisjon juni 2003, heter det at beboerne har krav på tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter både inne og ute. Forskriftene om kvalitet i pleie og omsorgstjenesten skal sikre at personer som mottar pleie og omsorg etter kommunehelseloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov. Grunnleggende behov, skal det dekke mer enn de basale behov som er pleie og mat, her inngår blant annet sosiale behov, og tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. I rundskriv1-5/2007 Aktiv omsorg, påpekes det at det er på det sosiale og kulturelle området at dagens omsorgstilbud kommer til kort, og at tilbudet om daglige aktiviteter mange steder framstår som et manglende ledd i omsorgskjeden. Jeg har et godt samarbeid med omsorgstjenesten for nærområdet, de har sine lokaler i sykehjemmet, og de disponerer plassene ved sykehjemmets korttids/ avlastningsavdelingen. Omsorgstjenestens brukere benytter seg ofte av sykehjemmets tilbud om aktiviteter når de er på korttids opphold. Mange av de hjemme boende eldre kommer også for å delta på ulike aktivitetstilbud som andakt og konserter på sykehjemmet, når de vet at dette arrangeres. Omsorgstjenesten besøker mange enslige, pensjonister og uføretrygdede i nærområdet, som ønsker et møtested, mange av disse brukerne har ekstra ressurser til å kunne delta i frivillighetsarbeid på sykehjemmet. Noen er flink til å synge, spille piano eller gitar, noen er flink til høytlesning eller kortspill, andre kan reparere tøy, strikke eller sy, mens andre igjen er svært sosiale, og flink til å organisere ulike sosiale settinger. Dette ønsker vi å prøve ut i et prosjekt med å starte en frivillighets tjeneste med lokaliteter på sykehjemmet. For å kunne prøve dette ut, etablere gode verktøy, og bygge et stabilt basisprogram vil vi først starte på to av de ni bogruppene. Vår opprinnelige planer var å ta alle bogruppene med i prosjektet men 3

4 det innså vi tidlig at det ble for omfattende og ressurskrevende. Vi valgte et lite oversiktlig prosjekt, som lett kan evalueres og kvalitetssikres før det videreføres til de resterende syv bogruppene. Et prosjektarbeid gir muligheter for å realisere nye, gode ideer og åpner for faglige og menneskelige utfordringer. Westerhagen (2008) Når de økonomiske rammene ikke tillater flere pleiere, aktivitører eller andre betalte hjelpere, er det viktig å prøve å finne andre alternativer for en meningsfull og aktiv hverdag til beboerne på sykehjemmet. Her ser vi muligheter med et prosjekt for å inkludere frivillige i sykehjemmet, og med muligheter på sikt åpne en frivillighetssentral. Sykehjemmet har et stort potensial for ulike gruppeaktiviteter med en rekke ulike tema rom. Vi har en stor fin kantine som er åpen alle ukedager, her selges både kaker, smørbrød og varme retter. I tillegg finnes de frisør, fotpleier og aroma terapeuter på sykehjemmet. Vi har mange små fellesstuer som er utformet som ulike temastuer, det er: Skipperstua, Gammelstua, Svanestua, Film og divastua, Roserommet, SPA-badet, Det samiske rom og Trimrommet. Her har vi muligheter til å etablere flere ulike mindre gruppe aktiviteter som avislesning, diskusjonsgrupper, mannfolkgrupper, håndarbeidsgrupper, filmvisninger og lignende. Det var tidligere et dagsenter i sykehjemmet, med dag tilbud for hjemme boende eldre. Det ble drevet av omsorgstjenesten. Dagsenteret ble nedlagt i november 2008 på grunn av økonomiske innsparinger i kommuneøkonomien. Disse lokalene står fortiden ledige. Her kan jeg se en mulighet til å etablere en frivillighetstjeneste, da lokalene er ledige og egner seg godt for dette formålet. Frivillige organisasjoner og foreninger har vært og er sentrale bidragsyter til mangfold, livskvalitet, kultur, politikk og demokratiske holdninger. Den frivillige innsats og dugnadsånden har et sterkt rotfeste i norsk kultur. Frivillig arbeid blir i dag sett på som en så viktig del, at det i mange sammenhenger blir betegnet som den tredje sektor, i tillegg til offentlig og privat sektor. Målgruppen for prosjektet er todelt, da den går ut på å gi beboerne på sykehjemmet en aktiv, sosial og meningsfull hverdag, samt at vi ønsker å få integrert en frivillig gruppe fra nærområdet på sykehjemmet. Problemstillingen blir da: Hvordan lage en mal for etablering, verving og oppfølging av frivillige fra nærområdet, som kan være en ressurs for sykehjemmets beboere? 4

5 ULIKE TEMA ROM PÅ SYKEHJEMMET. Skipperstua Roserommet SPA badet Film og diva stua Svanestua Gammelstua 5

6 KANTINA PARKSTUA KANTINA DET SAMISKE ROM 2.0. PROSJEKTMÅL. Hovedmålet er å etablere en base av frivillige fra nærmiljøet, som en ekstra ressurs for beboerne på de to bo gruppene Bekkeblom og Blåklokke Hensikten med prosjektet er økt trivsel og aktivitet ved å knytte nye relasjoner, da vil vi gi En sosial, aktiv og meningsfull hverdag for sykehjemmets beboere i samarbeid med frivillige fra nærområdet. Vi ønsker et mer åpent sykehjem hvor også naboer i nærområdet deltar i aktiviteter. Det konkrete resultatet når prosjektperioden er over, er at vi på to av de ni bogruppene på sykehjemmet, har etablert et godt samarbeid mellom beboere, ansatte og pårørende, og en gruppe frivillige. Disse erfaringene skal videre fungere som en mal/metode for de resterende syv bogruppene på sykehjemmet, for å utvide og videreføre samarbeidet med frivillige. Vi håper på sikt å kunne opprette en frivillighetssentral på sykehjemmet. 6

7 3.0. OM FRIVILLIGHET OG FRIVILLIG ARBEID. Det er mange og motstridende oppfatninger av fordeler og ulemper ved de frivillige organisasjoners sosiale og sosialpolitiske innsats. Noen mener den kan bli en sovepute for det offentlige, mens andre mener de kan gjøre banebrytende nytenkning siden de har større frihet til å eksperimentere og omdisponere sine ressurser enn det offentlige har. Repstad (1998:25) mener at: der hvor frivillige organisasjoner har gått inn i et formalisert samarbeid med frivillige tjenesteytere, har det offentlige gjerne sikret en viss adgang til kvalitetskontroll. På det uformelle plan vil det være vanskeligere for en bruker å kritisere en frivillig som gir av sin fritid enn å kritisere når det offentlige skal realisere velferdstiltak overfor borgere og skattebetalere. Det kan i seg selv føre til at offentlige tiltak framstår som mer rufsete enn frivillige. Det behøver ikke være dårligere, men de er mer utsatt for kritikk. Mange aktuelle samfunnsdebatter har gjort frivillighet til ett hett tema, siden vi ikke kan fortsette å opprettholde vår dyre velferdsstat. Det har i de senere år vært etablert et nært samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner, med blant annet å opprette flere frivillighetssentraler. Frivillige er en person eller en gruppe som ikke tar seg betalt for sine tjenester. Jeg ser av denne grunn en stor utfordring i det å kunne knytte enkeltpersoner, den lokale pensjonistforeningen og andre lag og foreninger fra nærmiljøet opp mot sykehjemmet og skape en frivillighetssentral i sykehjemmets lokaler. Frivillige organisasjoner og enkelt personer representerer en betydelig ressurs i det norske samfunnsliv, også i forhold til samfunnsområder der det offentlige har påtatt seg ansvar og der ansvaret er reflektert gjennom tjenester som ytes til befolkningen. Dette vil kunne gi en gevinst med økt aktivitet og sosial stimulering for sykehjemmets beboere, og et åpent og inkluderende sykehjem. En møteplass for naboer i nærområdet til å knytte nye vennskap, nettverk og nye relasjoner. De frivillige vil få delta i felleskap og aktiviteter på sykehjemmet. Dette vil være til gjensidig nytte og glede for både beboerne og de frivillige, i en sosial og meningsfull fritid. Jeg tenker at frisør, fotpleier, aroma terapeut, kantineområdet, trimrom og temastuer og lignende må tilbys de frivillige på lik linje med beboerne og de ansatte. 7

8 4.0. DE POLITISKE FØRINGER. Regjeringen legger her mange føringer som kan begrunnes i lovverk. I Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, mening og mangfold, peker regjeringen på dette som en av de fem viktigste omsorgsutfordringene og legger opp til aktiv omsorg som en hovedstrategi for fremtidens omsorgstjenester. Det vil kreve innsats fra flere hold, både tverrfaglig og fra frivillige. Verken det offentlige eller markedet klarer å løse alle oppgaver alene. Frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og ulike foreninger har vært og er sentrale bidragsyter til mangfold, livskvalitet, kultur, politikk og demokratiske holdninger. Frivillige innsats og dugnadsånd er sterkt rotfestet i norsk kultur. Frivillig arbeid blir i dag sett på som så viktig at det i mange sammenhenger blir betegnet som den tredje sektor, i tillegg til offentlig og privat sektor. I stortingsmelding 39 ( ) Frivillighet for alle, kapittel 26 omhandles frivillig sektor og kommunene. Her drøftes frivillige organisasjoners rolle i lokaldemokratiet og frivillig sektors bidrag til kommunen som samfunnsutvikler. De peker videre på at de vil legge til rette for å styrke samhandlingen mellom kommunal og frivillig sektor. De understreker at den enkelte kommune bør utvikle en lokal frivillighetspolitikk. Her foreslås følgende tiltak: Støtte til lokale pilotprosjekt for å finne fram til ulike lokale strategier for å bedre samarbeidet mellom kommunene og frivillig sektor. Stortingsmelding 39 ( ) Frivillighet for alle, kapitel 27 omhandler møteplasser for frivillighet. Her gjennomgås bakgrunn for og erfaringer med frivillighetssentraler. Her foreslås følgende tiltak: -regjeringen vil legge til rette for etablering av nye frivillighetssentraler. -regjeringen vil fortsatt støtte kommunalt eide sentraler. -regjeringen vil gjennomføre forsøk med utvilkling av lokale møteplasser. Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen kapittel 16. omhandler frivillige organisasjoner. I arbeidet med samhandlingsreformen bør det settes et særskilt fokus på frivillige organisasjoners rolle og hva som er aktuelle samarbeidsområder og samarbeidsmønstre mellom det offentlige og organisasjonene. Utviklingen av sosiale nettverk er en viktig faktor i dette. Frivillige organisasjoner vil her kunne ha andre forutsetninger til å bidra enn de offentlige virksomhetene. Frivillighet har en verdi i seg selv gjennom medmenneskelighet, engasjement og sosialt ansvar. Et viktig område som de frivillige kan bidra til å videreutvikle er likemannsarbeid. 8

9 5.0. SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE OG FAGPERSONELL. Fagkompetanse kan ikke erstattes av frivillighet, det frivillige arbeidet må alltid komme i tillegg til de ansattes arbeid. Det frivillige arbeidet utvikles i tett samarbeid med de ansatte. Jeg ser også at for å kunne mobilisere mange av de frivillige fra nærområdet, er det viktig å ha et godt samarbeid med omsorgstjenesten. De vil være de beste til å motivere og mobilisere sine brukere til å delta i prosjektet. De vil også ha den beste kjennskap til aktuelle frivillige som kan delta. Bø og Schiefloe(2007:208) definerer: Miljømessige ressurskoblinger. Ressurskoblinger går ut på å knytte sammen ressurser for å utnytte synergieffekten, for eksempel opprette koblinger mellom lokale organisasjoner og offentlige instanser for å styrke nettverksutvikling, trivsel og levekår i et lokalmiljø. Lokale foreninger virker ikke bare primærforebyggende, men kan også fungere sekundærforebyggende. Bare det å bli sett og vist oppmerksomhet kan - særlig for ensomme eller sårbare mennesker ha positiv terapeutisk kraft. Slik kraft finnes selv i et uorganisert pensjonisttreff på et bydelshus, med bingo og kaffe. Målsettingen for det frivillige arbeidet er å bidra til å øke livskvaliteten og trivselen for beboerne, ved at frivillige personer og organisasjoner går inn i et konkret samarbeid med de ansatte, beboerne og deres familie. (Almvik og Borge 2000:207) beskriver faktorer for god livskvalitet Gode sosial relasjoner, god økonomi, meningsfull fritid, personlig sikkerhet og god fysisk helse er faktorer assosiert med høy livskvalitet. Dette arbeidet vil nok naturligvis bli preget av de verdier og tradisjoner som er tilstede på sykehjemmet og i nærmiljøet. Jeg ser for meg at det kan utvikles et stort mangfold av områder og oppgaver for den frivillige innsatsen på sykehjemmet. Det kan dreie seg om individuell besøkstjeneste, sosialt fellesskap, kulturelle arrangementer, gruppeaktiviteter, administrative oppgaver, følgetjeneste, utflukter og ulike dugnadsarbeid i for eksempel våre sansehager. Jeg tror ikke velferdsstaten alene kan ivareta alle menneskers sosiale behov i fremtiden, det må skje sammen med frivillige. Velferdsstaten kan sikre befolkningen økonomisk trygghet, nødvendig helsehjelp og velferdsgoder. Den kan ikke erstatte funksjonen for et godt og sosialt nettverk, men legge til rette for det med økonomiske tilskudd til for eksempel møteplasser som nærmiljø/ frivillighetssentraler. Naboer fra nærområdet som har tid, lyst og overskudd er velkommen som frivillige. Vi ønsker mangfold og liv, det vil si frivillige i alle aldre og med ulike bakgrunner er velkommen, det viktigste er at de selv ønsker å delta. 9

10 For våre beboere vil de frivillige bety muligheter til nye opplevelser som det faste personalet ikke har muligheter til å tilby, som turer ut i frisk luft, samtalepartnere, utflukter, handleturer, hobbyer, kino, teater og sosialt samvær med nye opplevelser. Frivillig arbeid er som tidligere sagt ubetalt, men jeg tror nok de frivillige vil få noe meningsfullt tilbake. Alle har vi behov for å bety noe for noe, å bli sett og verdsatt for det vi gjør og den vi er. De vil få muligheten til å treffe andre likesinnede og hyggelige mennesker. Følelsen av å glede og bety noe for andre, gir liv og mening i hverdagen, samt at de får sjansen til å lære og til å erfare noe nytt blant annet gjennom kurs og veiledning GJENNOMFØRING PLANLEGGING Før et prosjekt kan iverksettes er det mye forarbeid og kvalitetssikringer som må være avklart og gjennomført. Det er viktig å avklare organiseringen av prosjektet, informasjon til berørte parter, kartlegging av behov som skal dekkes, og utarbeide brosjyrer og maler for den videre arbeids prosess. Ordet prosjekt kommer av det latinske projectus og betyr (noe som er) kastet frem. I dette prosjektet som skal initieres i den kommunale organisasjonen på et sykehjem, er det viktig å definere eier av prosjektet, prosjektleder og prosjektgruppe, for å få gjennomført og delegert de ulike prosessene i prosjektet. De ulike fasene i prosjektet må tidsfestes i milepæler for at en skal kunne se progressivitet og lage rammer for tidsbruk i prosjektet ORGANISERING. Prosjektet er forankret i Tromsø kommune, Sør-Tromsøya sykehjem v/ enhetsleder og kulturansvarlig. Kulturansvarlig er prosjektleder (frivillighetskoordinator), og har gjort forarbeid og fått satt arbeidet i gang. Prosjektgruppen består av to bogruppe ledere, med frivillighets/trivselskontakter og ansatte med over 50 % stilling på hver bogruppe. Det er ønskelig med to frivillige i arbeidsgruppen. Kontrollgruppe er ledelsen via brukerrådet og kvalitetskonsulent. Evaluering og vurdering for etterbruk og videreføring av prosjektet gjøres av både ledelse, prosjektgruppe og kontrollgruppe. Prosjektleder har ansvaret for å organisere og koordinere frivillighetsarbeidet. Når en ny frivillig melder seg, avtales tidspunkt for det første møtet mellom den frivillige og frivillighetskoordinator. I dette møtet avklares de ulike forventninger til begge parter. Frivillighetskoordinator informerer om sykehjemmet og hva frivillighetsarbeid innebærer. Her 10

11 fylles registreringsskjema og taushetsskjema ut. Noen frivillige ønsker kanskje å bli knyttet direkte opp mot en bogruppe, mens andre ønsker å delta i grupper med andre frivillige. Den frivillige vil så bli introdusert for frivillig gruppen og den aktuelle bogruppe, som deretter overtar oppfølgingsansvar i samarbeid med frivillighetskoordinator FORANKRING, KVALITETSSIKRING. Det må avklares behov og mål for frivillighetsarbeidet. Kartlegging av interne ressurser. Ansvarliggjøring av hver enkelt deltaker i prosjektet. Høy grad av informasjon, ansatte må få eierforhold til arbeidet og bli involvert. De ansatte må få delta på kurs, bli inspirert, dele erfaringer og få opp engasjementet. Det er viktig å presisere at de frivillige kommer i tillegg til, og ikke isteden for de ansatte. Det må klargjøres hva de frivillige skal kunne brukes til MILEPÆLSPLAN/FRAMDRIFTSPLAN Milepælsplan fokuserer på resultater som skal foreligge ved gitte tidspunkt, og har plassert ansvar. Milepæl har utgangspunkt i prosjektets resultatmål og er et godt hjelpemiddel ved planlegging av gruppearbeid, med krav til resultater og tidsfrister slik at disse overholdes. Aktiviteter: Ansvarlig: Ferdigdato. Prosjektsøknad/skisse Prosjektleder 1. januar 2009 Forberede prosjektarbeidet Prosjektleder 1. februar 2009 Informasjonsmøte ansatte Prosjektleder 1. april 2009 Utarbeide mitt liv album Beboer/ansatt/pårørende 1.mai 2009 Utarbeide sykehjemsinformasjon Prosjektleder 1. mai 2009 Utarbeide rekruttering brosjyrer Prosjektgruppe 15. mai 2009 Utarbeide taushetspliktskjema. Prosjektgruppe 15. mai 2009 Markedsføring plakater, media og møter. Prosjektleder 1.juni 2009 Utarbeide intervjumal beboeres behov. Prosjektgruppe 1. juni 2009 Utarbeide intervjumal for de frivillig. Prosjektgruppe 15. juni 2009 Planlegge kursarrangement for frivillige. Prosjektleder/kvalitetskonsulent 1. august 2009 Avklare regler/grenser for frivillig arbeid. Kvalitetskonsulent 1. august 2009 Lage aktuelle aktiviteter skjema. Prosjektgruppe 15. august 2009 Kartlegge beboer ønsker. Prosjektgruppe 15. august

12 7.0. TILTAK INSPIRASJONS OG ERFARINGSTURER. For at prosjektet skal bli mest mulig vellykket er det viktig å lytte til andres erfaringer. På grunn av at vi hadde fått prosjektmidler fra undervisningssykehjemmet i Tromsø, besluttet vi å dra på studietur. Første besøk var på Pleiehjemmet Lotte i København som er kjent over hele Skandinavia for sin utradisjonelle driftsform og høye aktivitetsnivå. Her erfarte vi at frivillighets arbeid ble utført av pårørende, uføretrygdede, pensjonister og ansatte med sin familie. Leder Thyra Franck var en fantastisk person som inspirerte alle. Hun ansatte sine medarbeidere etter at de viser et stort hjerte for beboerne. Hun verdsatte og så alle både ansatte og beboere på en helt spesiell måte, noe som kanskje sier sitt da hun de siste 8 årene bare har hatt 2 % sykefravær og hennes beboere lever 2 år lenger enn eldre på andre institusjoner i Danmark. Thyra forlanger at alle de gamle skal få en daglig tur utenfor sykehjemmet for å oppleve været og frisk luft. De drar også med de gamle på ferie til både sydlige steder og på båtturer. Her er de pårørende og de ansattes familie frivillige. Thyra har ikke mange frivillige, men de som er der er fantastiske. Hun sier at København er en storby hvor de fleste har nok med seg selv og de prioriterer ikke å jobbe frivillig med eldre. Neste besøk var på Løvåsen sykehjem utenfor Bergen. Her har de drevet prosjekt med frivillighetsarbeid fra Løvåsen har 188 beboere på 14 bogrupper. De har 3.25 % aktivitørstillinger, en prest i 100 %, og en 100 % stilling som frivillighets koordinator. To bogrupper deler en 50 % aktivitør og har en fellesstue mellom seg hvor aktiviteter foregår. Frivillighets koordinator mottar, intervjuer og viser rundt frivillige som melder seg. Deretter overtar aktivitør og personalet på bogruppene ansvar for de frivillige. Frivillighets koordinator har ansvaret for felles arrangement, mens aktivitører og presten lager program for de mindre aktiviteter tilknyttet bogruppene. Siste besøk var på Røde Kors sykehjem i Bergen, som også er kjent for sitt store frivillighets arbeid på sykehjemmet. Her har de en trivselstjeneste med 43 frivillige som ledes av Berit som har vært frivillig i snart 30 år. Røde Kors har ansatt en frivillighets koordinator, en musikk terapaut, og en assistent. Her er også ansatt aktivitører på sykehjemmet. De frivillige har et stort ansvars område på sykehjemmet og regnes som medarbeidere. De har fått kurs i bl.a. terminal omsorg da de ofte ønskes av beboerne til å være ei hand å holde i, de ordner med minnestunder, er i frokost og middagsgrupper, de har brann kurs, etikk kurs, 12

13 demenskurs, m.m. De driver følgetjeneste til tannlege, teater, byturer, konserter og lignende. De har også en fadder ordning for nye frivillige. De frivillige får spise middag med beboere de følger opp. Eller de får tilbud om gratis mat i kantina. De får også taxi rekvisisjon når de skal være følgeperson. Berit som er leder for de frivillige sier at uten en egen frivillighets koordinator hadde de aldri klart å utføre alle tjenester de gjør på sykehjemmet. Hun sier at for de frivillige er det utrolig viktig å ha et rom å møtes på, hvor de kan diskutere ulike erfaringer og hvor de får veiledning og støtte av frivillighets koordinator. De frivillige deltar på sosiale tilstelninger for både beboere og personalet, i tillegg til at de har sine egne samlinger INFORMASJONSMØTE FOR ANSATTE Det er viktig at de ansatte som deltar i prosjektet føler eieransvar og er aktive medspillere i hele prosessen. God kommunikasjon må sikres gjennom hele prosessen. Informasjonsflyt og gode kreative innspill gir noe å strekke seg etter, høye mål gir høye resultater. Det er også svært viktig at de ansatte er motivert, engasjert og villig til å ta imot og inkludere de frivillige på sine bogrupper, på lik linje med sine kolleger, studenter og vikarer. Det å få frivillige inn på bogruppene vil føre til betydelig økte ressurser på sikt både for de ansatte og beboerne, og det er av den grunn viktig å ivareta de frivillige på en god og inkluderende måte. Støtte til de ansatte er vel så viktig som støtte til de frivillige, ingen kan gi støtte hvis de ikke mottar noen støtte selv, de ansatte jobber selv i krevende jobber hvor de ofte mottar lite støtte KARTLEGGE BEBOERES BEHOV For å kunne vurdere hva som kan være aktuelt å bruke de frivillige til, trenges det en kartlegging av beboeres ønsker og behov for aktiviteter. Her må lages en spørreundersøkelse blant beboerne om hva de ønsker, enkeltaktiviteter, små gruppe aktiviteter eller store felles arrangement. Hva benytter de seg av eksisterende tilbud, og eventuelle ønsker om andre tilbud? Ønsker noen å få en besøksvenn? Eller vil de bare delta på enkelte fellesarrangement sammen med sine pårørende. Har de spesielle behov for tilrettelegging og lignende MITT LIV ALBUM. Et godt hjelpemiddel både for de ansatte, pårørende og frivillige, til god kommunikasjon med beboerne, er at det blir laget et album til hver av beboerne med deres liv i bilder. Her bør fødested, oppvekst, familie, barn, barnebarn, yrke, hobbyer og lignende opplysninger fremkomme. Det er bare opplysninger som beboer og pårørende vil dele med de ansatte og 13

14 frivillige som skal stå her. Albumet kan også være et godt verktøy for beboeren til å huske, når hukommelsen begynner å svikte. Det er selvsagt svært viktig å ivareta personvernet, identitet og taushetsplikt. Her skal ikke medisinske opplysninger eller diagnoser stå INFORMASJONS OG REKRUTTERINGSBROSJYRE. Det er viktig at den er lettfattelig og innbydende, den må gi tydelig og god informasjon om sykehjemmet og hva vi ønsker at de frivillige kan bidra med. Her må navn og telefonnummer til frivillighets koordinator stå. Hva frivillighetsarbeid innebærer, med fokus på hva vi ønsker og hva vi kan tilby frivillige av kurs, veiledning og sosiale sammenkomster. Sissel Tveiten (2008:143) sier at dialog er hovedformen for all veiledning. I tillegg kan forskjellige fasiliterende metoder brukes for å lette oppdagelse, bevisstgjøring og forståelse. Utarbeiding av rekrutteringsbrosjyre blir et viktig redskap i rekrutteringen av frivillige INTERVJU OG KARTLEGGINGS MAL AV FRIVILLIGE For å kunne registrer og ivareta den frivillige, er intervju som metode en fin måte å treffe den enkelte på. Da kan man samtidig vurdere om den frivillige passer inn i vårt prosjekt med andre frivillige. Dalland(2002:117) sier om intervju som metode. Samtalen er det viktigste redskapet du har i arbeid med andre mennesker. Du må derfor være beredt til å samtale med alle slags mennesker i alle aldre og i de mest ulike livssituasjoner. Ikke minst vil samtalepartneren raskt kunne både overraske og overrumple med sine innspill, innspill som du som fagperson må forholde deg til. Å gå inn i slike samtaler innebærer å ta i bruk alle dine menneskelige og faglige ressurser. Det handler om raskest mulig å forstå hvilken situasjon dette mennesket befinner seg i, og hvordan du må snakke for å bli forstått KVALITETSSIKRING AV FRIVILLIGHETSARBEIDET. Det vil så snart som mulig etter at frivillige har meldt seg, bli invitert til samarbeidsavtale mellom den frivillige og prosjektleder. Det første møtet mellom institusjonen og den frivillige gir ofte vitale og avgjørende erfaringer. Her bør det være klare retningslinjer å følge for å gi og innhente informasjon som både den potensielle frivillige og sykehjemmet trenger for å finne ut om man har noe å tilby hverandre. Samtalen er et personlig møte som utveksler gjensidig informasjon. Dette er kanskje den viktigste delen av rekrutteringsprosessen. Her gjennomgår man hvilke forventninger den frivillige har, hva han ønsker å bidra med, hvor ofte han ønsker å komme og grunnen til at han vil være frivillig. Vi gjennomgår hva det innebærer å skrive under på taushetsplikt, og dette gjøres. Videre registreres den frivillige og 14

15 fyller ut vårt registreringsskjema. Vi opplyser om veiledning, felles undervisning/temakvelder og tar en omvisning på sykehjemmet, hvor den frivillige får hilse på personalet, beboere og andre frivillige. Vi avtaler også første dag den frivillige skal delta på aktiviteter, og avtaler ei prøvetid der det er aktuelt. Prosjektleder har ansvar for oppfølging av den frivillige i startfasen, deretter overtar bogruppene KURS OG OPPFØLGING PLAN AV FRIVILLIGE. Hensikten med oppfølging er å styre fremgangen til den frivillige og det arbeidet de gjør, og dernest deres personlige fremgang. Alle frivillige har behov for opplæring, å bygge opp selvtilliten og å utvikle seg selv. Vi ønsker å utarbeide en kurspakke for våre frivillige med tema som taushetsplikt, lover og regler, etikk og holdninger, kommunikasjon med demente, livskvalitet og ulike etablerte aktivitetstilbud. Vi ser viktigheten i å etablere kontakt mellom de ansatte på bogruppene og de frivillige, og vi vil av den grunn innføre en frivillighets/trivselskontakt i tillegg til bogruppe koordinatorer på hver bogruppe. For å beholde og ivareta våre frivillige ønsker vi å arrangere minst to sosiale arrangement i året, for å styrke samholdet blant de frivillige. Vi ser i tilegg at veiledning av de frivillige må settes i et fast avtalt system, nettopp for å bedre ivareta den enkelte frivillige og beboerne. Sissel Tveiten (2008:24) definerer veiledning som en pedagogisk og relasjonell prosess med oppdagelse, læring, vekst og utvikling som mål, og der den lærende er i fokus veiledningens, hovedmål er dialog. Tveiten sier videre at det er vesentlig at den som veiledes har en aktiv rolle i forhold til egen læring og utvikling. Veileders ansvar er å tilrettelegge for refleksjon og bearbeidelse av erfaringer (ibid.). Alle frivillige må få støtte. Hovedprinsipper for støtte til de frivillige bør være: 1. Tilgjengelighet: De frivillige må vite hvor de kan få den, den må bli gjort tilgjengelig på passe tider og steder, og i en form som d kan benytte seg av. 2. Fleksibel. For å kunne møte de ulike individers behov, må det ikke være for streng struktur. 3. Passende. Det må ha en sammenheng med det arbeidet de frivillige er bedt om å gjøre, og det må bli gjort klart for dem at de er nyttig. 4. Andre frivillige kan også være en kilde for støtte. Det å være en del av et team, å føle at man er en liten, men viktig del i et større maskineri, er like viktig for en frivillig som for andre. En fadderordning er veldig bra der det kan gjennomføres, da kan den frivillige få opplæring av en erfaren frivillig og en god støttespiller videre å henvende seg til. 15

16 8.0. KRITISKE FAKTORER. Med et prosjektarbeid kan mye gå galt, som man ikke kan forespeile før et prosjektet er satt i gang. Forandringer i organisasjonen, som sykemeldinger eller at viktige personer i prosjektgruppen slutter. Mange forsinkelser kan oppstå både når det gjelder kartlegging av ulike områder, eller at ansatte ikke kan få fri til prosjektarbeid på grunn av høyt arbeidspress. Det kan være alt fra dårlig organisering, de ulike aktørene er ikke godt nok orientert om sine spesielle oppgaver, missforståelser og feiltolkninger skjer lett. Arbeidsgiver ser ikke viktigheten i at et godt forankret prosjekt i organisasjonen tar tid og presser frem resultater før de er kvalitetssikret. De involverte i prosjektet prioriterer ikke sine tidsrammer godt nok. Prosjektleder påtar seg selv for mange oppgaver, og enkelte i prosjektgruppen føler seg forbigått. Det må settes kortsiktige delmål som er kontrollerbare. Det må skriftliggjøres og lages forpliktende avtaler om frigjøring av ressurser til prosjektarbeid. Det må skapes forståelse for at forandringsprosesser tar tid. Det må skapes forståelse for hva oppfølging er, og hvor betydningsfull den oppgaven er i prosjektarbeidet. Det må arbeides konkret med å skape gode samarbeidsforhold i prosjektet, En konsekvensanalyse av prosjektideen kan være en viktig faktor å vurdere før oppstart. Gjennomføring av en ide har som regel både kvantitative og kvalitative konsekvenser. Noen er ønsket, mens andre kan være uønsket. De konsekvenser som kan uttrykkes kvantitativt, har som oftest med ressurser og/eller markedsforhold å gjøre, som så munner ut i et økonomisk regnestykke. Kvalitative konsekvenser kan dreie seg om slike ting som arbeidsmiljø, profil i markedet eller kompetanseforhold. Westhagen (2008:45) 9.0. ETISKE BETRAKTINGER. Etikk er systematisk refleksjon over moralsk praksis, altså en moralteori. Moral er oppfatninger av rett og gale, knytta til egne eller andre sine handlinger. E. Aadland (2000:26) Uansett hvilke personer vi kan verve som frivillig, er det overordede mål at alle både beboere, pårørende og frivillige blir møtt og behandlet med respekt og verdighet. Alle mennesker har en iboende verdighet i seg, den objektive verdighet. Den subjektive verdigheten er den enkeltes opplevelse av sin verdighet. Selvsagt kunne vi forlangt vandelsattest eller referanser før vi registrerte våre frivillige, og kanskje det da ville komme til et punkt hvor noen trakk seg fra jobben, men jeg tror at med god og tett oppfølging, kursing og veiledning vil man fort se om noen ikke passer inn som frivillig. 16

17 Må man være forberedt til å ta den vanskelige samtalen. Hvis dette skjer, må man være sikker på at den frivillige på forhånd er klar over hva samtalen skal dreie seg om. Det er viktig å bringe temaet på bane på en rett fram og saklig måte. Det er ingen mening å beskylde noen for å ha for eksempel brutt taushetsplikten, hvis de ikke visste noe om at de måtte ta hensyn til den. Det å skulle rekruttere frivillige fra nærmiljøet, kan være både positivt og negativt med tanke på at det da blir snakk om et lite og oversiktig område hvor mange kjenner eller vet om hverandre fra tidligere. Det er derfor særdeles viktig å informere om etikk, personvern og hva det innebærer å skrive under på taushetsplikt. Alle de frivillige skal skrive under på registreringsskjema for frivillig arbeid og taushetsplikt. Prosjektgruppen må hele tiden jobbe for at personvernet til beboerne blir ivaretatt. Jeg ser også rollen til den som veileder som en etisk handling, da han skal ivareta de ulike aspekter i veiledningen på en etisk riktig og god måte. Gjennom veiledningsgrupper kan de frivillige bli bevisst egen adferd og påvirkningskraft som rollemodell, og det kan være god læring i å dele sine erfaringer med andre frivillige. Denne erfaringen kan gjøres til gjenstand for felles refleksjon i gruppen ERFARINGER FRA GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET. Vi har fått etablert et godt samarbeid med Røde Kors besøkstjeneste som består av 9 frivillige som deltar i ulike aktiviteter og vi har fått laget gode maler for å videreutvikle frivillighetsarbeidet på de resterende bogruppene. Flere av våre beboere får nå muligheten til å delta på ulike aktiviteter og kulturelle opplevelser nettopp på grunn av at de frivillige kan følge og være sammen med dem. Våre mål ble nådd men i mindre omfang enn opprinnelig planlagt, da det viste seg at dette ble et stort og meget omfattende prosjekt som krevde mye ressurser. Vi begrenset prosjektet til 2 bogrupper istedenfor alle 9. Avvik som påvirket prosjektet var at fagkonsulent som skulle være en viktig brikke i prosjektet måtte trekke seg ut for å jobbe med ulike tilsynsrapporter, og enhetsleder gikk ut i permisjon/sykemelding. Bogruppe koordinator på Blåklokke derimot gikk inn å gjorde en stor jobb sammen med prosjektleder. Hun bidro positivt med oppføling av frivillige, deltok på aktiviteter, deltok i administrering og intervjuer. Vi brukte også mye tid på å registrere dagens aktiviteter og de allerede eksisterende frivillige. En viktig del var også å få bekreftet faste avtaler med ulike organisasjoner vi hadde etablert samarbeid med tidligere. Det viktigste slik vi ser det er at vi fikk mange nyttige erfaringer, vi ser at prosjektarbeid med frivillige tar masse tid og krever veiledning både av frivillige og ansatte for å komme i mål. 17

18 11.0. EVALUERING OG VIDEREFØRING. Positive erfaringer er at vi har muligheten til å tenke nytt, dra på inspirasjonsturer og får prøvd ut våre prosjekter. Prosjekt er en utmerket måte å tilegne seg og sin arbeidsplass nye kunnskaper og utvikling. Personalet får også samarbeide på en annen og mer kreativ måte sammen, gjennom å finne positive løsninger for egne utfordringer i sin jobb. Vi ser at alt trenger ikke å bestå av gamle rutiner og holdninger, nytenking er lov. Negative erfaringer er at prosjekt tar utrolig mye tid, planer må ofte endres pga. møter, sykdom, turnusendringer, kurs osv. det har også vært problematisk å få samlet ansatte, frivillige og pårørende til felles informasjons møter. Et eget rom for å motta og følge opp de frivillige er nødvendig, hvor de i tillegg kan treffe de andre frivillige og dele erfaringer og skape miljø og fellesskap. At de frivillige har en fast person for oppfølging og veiledning er viktig, denne personen må være tilgjengelig på avtalte tidspunkt. En av de største utfordringene har vært å få med seg leder og personalet på den ene av de to bogruppene i prosjektet. Ofte viser det seg at der hvor bogruppe leder ikke viser initiativ, der føler heller ikke de ansatte godt nok opp. Holdningsendringer er viktig i forhold til personalet, vi så ofte at når frivillige var tilstede trakk personalet seg ut av aktiviteter. Vi har utarbeidet gode skjema for å registrere beboernes interesser og behov. Laget mal for samtale/intervju med frivillige som vi registrerer og utarbeidet taushetserklæringsskjema. Vi har utarbeidet verveplakater for frivillighetstjenesten og infobrosjyre om hva det innebærer å være frivillig med våre forventninger til de. Vi har erfart at det å kunne matche riktig beboer med riktig frivillig, som har en del felles interesser som yrke, hobby, bakgrunn har ført til gode koblinger. Mange av våre frivillige ønsker å delta på felles aktiviteter, dette har vi klart å etterkomme. Vi mener at nytte effekten for andre er de gode erfaringer vi har gjort med utarbeiding av våre registreringsskjemaer. Informasjon til beboere, ansatte og pårørende er viktig å følges opp kontinuerlig. Beboernes album, Mitt Liv er noe som alle beboere på sykehjem burde hatt, nettopp for at alle involverte i fru Hansen egentlig er, det gir ekstra gode utgangspunkt for fine samtaler og kan fungere som et verktøy i realitets orientering for demente. Viktigheten av å bli sett og verdsatt er viktig for alle mennesker, og ikke minst for våre frivillige som gjør en fantastisk jobb for trivselen til våre beboere, helt uten betaling. Våre frivillige bærer navneskilt og blir alltid presentert for både beboere og ansatte når de kommer på sykehjemmet. 18

19 VI HAR PR. 1. MARS 2010, TOTALT 47 ENKELT PERSONER SOM ER KNYTTET OPP MOT BEBOERNE PÅ DE ULIKE BOGRUPPENE OG SOM FØLGE VÅRE BEBOERE TIL ULIKE FELLES AKTIVITETER ELLER ER BESØKSVENNER. Alle 9 bogruppene har noen frivillige knyttet opp mot seg. Noen frivillige kommer opptil 12 timer pr. uke, andre 2-3. timer annen hver uke. Avtale om fast samarbeid med følgende 20 organisasjoner: Røde kors besøkstjeneste Nansenveien barnehage Sommereng barnehage Sør-tromsøya skolekorps Bjerkaker skole Fagereng skole Sommerlyst ungdommsskole Musikk konservatoriet Kulturskolen Losje Moria Karma club Elverhøy menighet Frelsesarmeen Fjellheim ungdom Livsglede for eldre, Breivika vidregående Voksenopplæringa språkstudenter Flyktning helsesøster, frivillige Ramfjord husflidslag LHL senterets stavgåingsgruppe Div. sangkor. 19

20 FRIVILLIGE PÅ ULIKE AKTIVITETER. Onsdagsbingo med frivillige. Odd Fellows losje Moria har lørdagstreff. Studenter fra musikk konservatoriet. Trimgruppen med Mona og Gerd. Røde kors kioskvogn. Barnehagebesøk. 20

21 12. LITTERATURLISTE. Aadland, Einar (2000) Etikk for helse- og sosialarbeidarar. Det norske samlaget. Bøe,Inge og Schiefloe, Per M (2007) Sosiale landskap og sosial kapital. Universitetsforlaget. Dalland, Olav (2002) Metode og oppgaveskrivning for studenter. Gyldendal Norsk forlag AS. Repstad, Pål (1998) Den lokale velferdsblandingen. Universitetsforlaget. Tveiten, Sissel (2008) Veiledning - mer enn ord. Fagbokforlaget. Westerhagen, Harald (2008) Prosjektarbeid. Gyldendal Norsk forlag AS. Helse og omsorgsdepartementet (1997): Kvalitet i pleie og omsorgstjenesten. Rundskriv nr. 1-13/ Helse og omsorgsdepartementet (2007): Aktiv omsorg: Rundskriv 1-5/2007. Helse og omsorgsdepartementet( ) St. melding nr. 25: Mestring, muligheter og mening framtidas omsorgsutfordringer. Helse og omsorgsdepartementet( ) St. melding nr.47. Samhandlingsreformen. Kultur og kirkedepartementet( ). St. melding 39: Frivillighet for alle. Kultur og kirkedepartementet: Søknadsskjema med retningslinjer for Statlige midler til frivillighetssentraler kap post vedlegg: 1. Verveplakat. 2. Mitt liv album 3. Info ansatte. 4. Aktivitetsregistrering beboere 5. Samtale med frivillige 6. Taushetserklæring. 21

22 Øverst plakat for verving av nye frivillige. Nederst Frivillige på andakt og beboer. 22

23 MITT LIV Beboer, pårørende og ansatte på Bekkeblom og Blåklokke. Med bakgrunn i prosjekt Frivillige fra nærmiljøet, - en ressurs for sykehjemmet har vi valgt Bekkeblom og Blåklokke til å være pilot bogrupper for prosjektet. Vi ønsker å få mer aktivitet til beboerne på disse bogruppene med hjelp av frivillige. Vi ønsker derfor å lage et album til hver av beboerne, for å finne ut mer om bakgrunn og interesser. Dette vil også gi studenter og frivillige et godt grunnlag for samtaler med den enkelte. Beboerne vil da bli satt på ulike gruppe og enkeltaktiviteter ut fra ønsker. Vi ønsker å få laget et personlig album med bilder om hver enkelt av våre beboere. Dette for å hjelpe den enkelte til å huske sin bakgrunn og gode minner, når hukommelsen begynner å svikte. Albumet vil også gi et mer helhetlig bilde om bakgrunn, familie, skole, arbeid, hobbyer og interesser til den enkelt. Vi mener dette vil hjelpe til å styrke den enkeltes identitet, gi et godt grunnlag for individuell behandling med mange fine samtaler både med ansatte, studenter, gjester og frivillige. Beboer, pårørende og kontaktperson på bogruppen utarbeider dette album i fellesskap. Det skal kun gi opplysninger som beboer og pårørende godkjenner at bl.a. studenter, gjester og frivillige kan få vite om. Medisinske og konfidensielle opplysninger skal ikke stå i dette album, med mindre alle parter synes det er nødvendig. Eksempler kan være diabetes eller astma, om beboer drar på turer med frivillige. Alle står fritt til å ta med det de ønsker, med bilder og tekst. Forslag til tema: Stamtre med beboers foreldre og søsken. Fødested, skole utdanning og oppvekst. Ektefelle, barn, barnebarn, oldebarn. Hva de gjør og hvor de bor i dag. Kjæledyr av betydning, flere bosteder. Hobbyer, fritidsinteresser som kor, idrett, musikk, foreninger og lag. Gamle venner og naboer, kolleger, arbeidsplasser. Gode naboer og ferievenner. Tradisjoner som jul, påske. 17.mai, St. Hans, sommerferier. Favoritt mat, drikke, kaker, frukt og lignende. Favorittmusikk, liker å høre på. Favorittfilmer, skuespillere. Favorittforfattere, litteratur, krim, romaner. Hva har beboer lyst til fortsette med av aktiviteter nå? Kino, teater, konserter, andakt og lignende. Om det skulle være noen spørsmål til prosjektet kontakt prosjektleder og kulturansvarlig Wenche Servicebasen Tlf

24 24

25 KARTLEGGING AV ØNSKET AKTIVITETSTILBUD Navn: Bogruppe Alder: Tidl. Yrke: Er det spesielle hensyn vi må tilrettelegge for deg ved aktiviteter? Syn Hørsel Språk Bevegelse Rullestol Annet Beskriv: Er du med å betale på felles trivselsordning? Leser du felles aktivitetsplan på bogruppen? Har du familie/venner som kan følge deg på ulike aktiviteter ved behov? Hvilke fellesaktiviteter kunne du tenke deg å delta på? Benytter du deg i dag av følgende tilbud på Sør-Tromsøya sykehjem? Ja Nei Frisør? Fotpleie? Aromaterapi? Kantine? Bingo? Onsdagstrim? Andakt? Fredagskafé? Søndagskino? Treff med Losje Moria? Frelsesarmeen sanggruppe? Røde Kors sin kioskvogn? Ønsker Kunne du tenke deg en egen besøksvenn fra Røde Kors? Ønsker du kontakt med din egen menighet? Kunne du tenke deg å besøke andre kjente på andre sykehjem? Er det spesielle typer filmer du liker å se? Er det spesiell musikk du liker å høre? Er det et ønske om bibliotektilbud på huset? Er det spesielle tilbud som ikke er nevnt her du ønsker vi skal opprette? Er det spesielle typer filmer du liker å se? Ja Nei 25

26 Kunne du ønske å delta på felles Ja Fredagskafé m/ musikk Konserter/kåseri Søndagskino Dansekvelder Allsang/kor Andakter Annet beskriv. Nei Hvilke mindre gruppeaktiviteter kunne du tenke deg å delta på? Ja Nei Avis/høytlesning Bingo Trim Sang/musikk Håndarbeid/tegning/maling Baking kaker, boller m.m. Kortspill, brigde, spill Stell av blomster/hage Litteratur/dikt gruppe Små kinogrupper Samtalegrupper kvinner Samtalegrupper menn Besøk av barnehagegrupper Annet. Utflukter fra sykehjemmet Spaserturer i nærområdet Bil/bussturer i nærområdet Handleturer på kjøpesenter Kulturarrangement musikk Kulturarrangement teater Kulturarrangement kino Pensjonisttreff andre institusjoner Museumbesøk og lignende. Andre hobbyer, interesser Ja Nei Svarskjema leveres til kulturansvarlig Wenche 26

27 27

28 28

29 29

FRIVILLIGE FRA NÆRMILJØET EN RESSURS FOR SYKEHJEM.

FRIVILLIGE FRA NÆRMILJØET EN RESSURS FOR SYKEHJEM. Prosjekt frie midler 2009. FRIVILLIGE FRA NÆRMILJØET EN RESSURS FOR SYKEHJEM. Sør-Tromsøya sykehjem, Tromsø kommune Prosjektansvarlig: Wenche Hanssen, kulturansvarlig Unni Merethe Karlsen, bogruppe koordinator

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Svar Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Høyere på dagsorden

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

ERFARING FRA BRUKERINVOLVERING I SYKEHJEM

ERFARING FRA BRUKERINVOLVERING I SYKEHJEM ERFARING FRA BRUKERINVOLVERING I SYKEHJEM Hva mener vi med brukerinvolvering? Hvem er brukeren av sykehjemmet? Pårørendeveilederen, setter fokus på sterkere grad av pårørendeinvolvering. Kirkens Bymisjon

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Prosjektgruppe Marit Solbjør Birgitte Johansen Hanne Hestvik Kleiven Problemstillinger Hva er status i

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Først vil jeg berømme helse- og sosialkomiteen for initiativet til dette seminaret. Vi hadde allerede satt på vår agenda at

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Mens vi venter. livsgledeforeldre.no

Mens vi venter. livsgledeforeldre.no Mens vi venter Før Livsglede for Eldre setter inn ressurser som bistår i sertifiseringen, må virksomheten forberede seg. Noe skal være på plass og noe skal med fordel være påbegynt. Det handler om å ta

Detaljer

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Frivillighet i eldreomsorgen Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Melding St. 39 (2006-2007) Frivillighetsmeldingen I meldingen legges det vekt på å sikre utviklingen

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Foto: Geir Hageskal Politisk føring i budsjett 2013 Vi ønsker tetter samarbeid mellom frivilligsentralene og det forebyggende helsearbeidet,

Detaljer

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Bakgrunn England: Improvement Foundation Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Norge: Pensjonistforbundet + Kunnskapssenteret og Sandefjord kommune Lyst på livet til Norge Pilotprosjekt

Detaljer

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem Informasjon til pasient og pårørende ved Mandal Sykehjem Velkommen Vi ønsker deg velkommen til Mandal sykehjem, og håper du vil trives her. Sykehjemmets hovedmålsetting er å gi tilpasset tilbud, når det

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Organisering av frivillige i sykehjem. Ottestad helse- og omsorgssenter Utviklingssenter for sykehjem, Hedmark

Organisering av frivillige i sykehjem. Ottestad helse- og omsorgssenter Utviklingssenter for sykehjem, Hedmark Organisering av frivillige i sykehjem Frivillighet Frivillighet er å leve. Frivillighet er å skape. Frivillighet er å gå på talerstolen med saker du brenner for. Frivillighet er å se og å bli sett og å

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv KULTURPROGRAM høst 2015 Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv PROGRAM FOR HØSTEN 2015 Høsten bringer med seg mange fine opplevelser, og på Nordberghjemmet

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM

ARBEIDSPROGRAM NORGES PARKINSONFORBUND ARBEIDSPROGRAM 2011 2013 - Riktig tilbud, til riktig person, til riktig tid - Forbundsstyret, fylkesforeninger, lokalforeninger og forbundets sekretariat skal i samarbeid ivareta

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Velkommen til Midtbygda sjukeheim

Velkommen til Midtbygda sjukeheim Velkommen til Midtbygda sjukeheim Personalet ved Midtbygda sjukeheim ønsker å gjøre sitt aller beste for at alle beboere, pasienter, brukere og pårørende skal føle seg godt ivaretatt. Vi ønsker å være

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Torill Skår, kommunalsjef helse og levekår - Arendal kommune

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Velkommen til Kroken sykehjem

Velkommen til Kroken sykehjem Velkommen til Kroken sykehjem Et godt sted å være mye å lære Foto: Toril Bülow Mobakken Informasjonsfolder til pasienter og pårørende Oppdatert november 2007 1 VELKOMMEN TIL KROKEN SYKEHJEM Hensikten med

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april

Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Helsefremmende tiltak er lovpålagt også i eldreomsorgen Lov om

Detaljer

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Frøydis Stubhaug, koordinator innen lindrende omsorg

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Frøydis Stubhaug, koordinator innen lindrende omsorg Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Frøydis Stubhaug, koordinator innen lindrende omsorg Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler?

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler? Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene Én logikk eller fler? Økt fokus på frivillighet de senere år Fra 1990-tallet og utover har det vært økende politisk interesse og verdsetting av frivillighet

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Sammen om positiv lek og læring

Sammen om positiv lek og læring Sammen om positiv lek og læring Opplæringsloven 13-7. Skolefritidsordninga, fastslår at «Kommunen skal ha et eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte

Detaljer

NSH Helsetjenester til eldre 2009

NSH Helsetjenester til eldre 2009 NSH Helsetjenester til eldre 2009 Sammenhengen mellom omgivelser livskvalitet og helse utvikling av av omsorgsboliger for morgendagens eldre. Tverretatlig kommunenettverk omsorgssektoren - Kultur utvikling

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Resultat svarprosent: TILTAK FUNKSJONS HEMMEDE PLEIE OG OMSORG BARNEHAGE. Utsendte skjema Svar Svarprosent 51% 47% 47%

Resultat svarprosent: TILTAK FUNKSJONS HEMMEDE PLEIE OG OMSORG BARNEHAGE. Utsendte skjema Svar Svarprosent 51% 47% 47% Brukerundersøkelser pr. april 008 Tre målgrupper: - pårørende til beboere i institusjon - foreldre/foresatte til barn i barnehage - hjelpeverger til funksjonshemmede beboere i botjenesten Resultat svarprosent:

Detaljer

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

! I Rosterud blir barna sett og hørt! Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være

Detaljer

- «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune

- «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune - «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune Offentlig Privat Frivillig sektor «Den raskeste måten å skape forbedringer på i et nærmiljø er å spre god praksis

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Saksbehandler: Kari Jokstad Arkivsaksnr.: 14/ Dato: AKTIVITET OG DELTAGELSE FOR BRUKERE PÅ SYKEHJEM, OMSORGSBOLIG OG DAGSENTER

Saksbehandler: Kari Jokstad Arkivsaksnr.: 14/ Dato: AKTIVITET OG DELTAGELSE FOR BRUKERE PÅ SYKEHJEM, OMSORGSBOLIG OG DAGSENTER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Jokstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/3049-1 Dato: 13.03.14 AKTIVITET OG DELTAGELSE FOR BRUKERE PÅ SYKEHJEM, OMSORGSBOLIG OG DAGSENTER â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE,

Detaljer

Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem eies og driftes av stiftelsen «Livsglede for eldre»

Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem eies og driftes av stiftelsen «Livsglede for eldre» LIVSGLEDESYKEHJEM Livsgledesykehjem I stortingsmelding 29 (2012-2013), Morgendagens omsorg, omtales Livsgledesykehjem. Livsgledesykehjem presenteres som et nasjonalt tilbud til landets kommuner. Sertifiseringsordningen

Detaljer

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, Nøsted skole, Habilitering og Enslige mindreårige flyktninger. Vi er nå samlet under samme

Detaljer

Alna Åpen barnehage - Tveita

Alna Åpen barnehage - Tveita Oslo kommune Bydel Alna Alna Åpen barnehage - Tveita Alna Åpen barnehage - Tveita Telefon: 95486209 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

SENTER for FRIVILLIGE TJENESTER ÅRSRAPPORT 1999

SENTER for FRIVILLIGE TJENESTER ÅRSRAPPORT 1999 SENTER for FRIVILLIGE TJENESTER Hagegt. 1, Funkishuset 3.etg., 1772 Halden Telefon 69 17 64 82 Åpningstid: mandag fredag 10-14 ÅRSRAPPORT 1999 Drivkreftene i frivillig arbeid baserer seg på et engasjement

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god 12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre. Arkivsak. Nr.: 2013/1847-1 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Livsgledesykehjem - sertifisering Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret anbefaler rådmannen

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

LIVSHISTORIEKARTLEGGING

LIVSHISTORIEKARTLEGGING LIVSHISTORIEKARTLEGGING Revidert juni-13 Beboerens navn: Fødselsdato: Hvem har gitt opplysningene: Navn på primærkontakt Dato: 1 Hvorfor denne kartleggingen? Dette skjemaet er utarbeidet for at personalet

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

Informasjon til institusjoner som mottar aktivitetsvenner

Informasjon til institusjoner som mottar aktivitetsvenner Informasjon til institusjoner som mottar aktivitetsvenner En aktivitetsvenn er en frivillig som med opplæring og oppfølging skal bidra til å gi personer med demens flere gode opplevelser og aktiviteter

Detaljer

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Velkommen til Kåtorp Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Kåtorp er et bo- og aktivitetssenter med 36 beboere. I tillegg har vi en korttidsplass. Vi er en del av hjemmebasert omsorg.

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Beboerens navn: Fødselsdato: Opplysningene er gitt av : Beboer: Pårørende Begge Navn på pårørende som har gitt opplysningene: HVORFOR DETTE BAKGRUNNSOPPLYSNINGSSKJEMA? Dette skjemaet

Detaljer

Velkommen til Venneslaheimen

Velkommen til Venneslaheimen Velkommen til Venneslaheimen Vi vil med dette ønske deg velkommen som beboer på Venneslaheimen! Vi håper at du og dine pårørende gjennom denne brosjyren vil få informasjon som kan være nyttig. Venneslaheimen

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...3 Hva er en aktivitetsgruppe?...4 Veiledning av

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med

Detaljer

1.0 KORT OM ENGERDAL FRIVILLIGSENTRAL

1.0 KORT OM ENGERDAL FRIVILLIGSENTRAL 1 Innhold 1.0 KORT OM ENGERDAL FRIVILLIGSENTRAL... 3 2.0 ÅRSPLAN... 4 3.0 STYRET har hatt følgende sammensetning... 4 4.0 FRIVILLIGE / BRUKERE / DELTAGERE... 5 5.0 FASTE AKTIVITETER... 5 5.1 «Tirsdagstreffen»...

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune.

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune. Handlingsplan 2012 1 Om frivilligsentraler Frivilligsentraler er en møteplass og samhandlingsarena for frivillighet i lokalmiljøet, og finnes over hele landet. Frivilligsentralene er ikke en frivillig

Detaljer