prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

Transkript

1 Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

2 Brukerinvolvering

3 Brukerinvolvering Brukermedvirkning

4 EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og hvordan det er å finne fram til bestefar Venner kan gi en annen vinkling på å omgås sin venn Bestefar kan gi innsikt i hvordan det er å bo på et sykehjem Pårørende kan fortelle hvordan de ser at omgivelsene påvirker bestefar, og hvordan det er å være på besøk Sykepleier kan si noe om å arbeide med eldre og hvilken pleie og omsorgsbehov de ser Bevegelseshemmede kan si noe om å bevege seg ulike plasser i byen

5 MANGFOLD

6 NIVÅ AV INNSIKT sier og tenker gjør og bruker drømmer, føler og vet Bevisst Ubevisst

7 Bruker sentrert innovasjons prosess

8 Bruker sentrert innovasjons prosess overfører innsikt fra brukere til å finne nye svar

9 PROGRAMMERING Prosjektering Programmering Idé og konseptutvikling Kontrahering Definering av oppgaven som skal løses Produksjon Et prosjekts syklus fra A til Å Overlevering Riving eller ny bruk Drift og vedlikehold Ombygging og utvikling Forvalting, drift og vedlikehold

10 TJENESTEN Venner Eldreomsorg Familie Fysiske omgivelsene Fritidsboligen Byrom Naboen Frivillige Sosiale nettverk Kultur Legekontoret Sykehjem Aktiviteter Sykehus Hjemme Nærbutikken NAV Arbeids- og uføreregler Pensjon Kommunens rolle Hjemmetjeneste Sykepleier Egen illustrasjon på kontaktflater innen omsorgstjenesten

11 BRUKERSTUDIER Kirsti og Jon... viktigheten av å ha noe meningsfult å fylle hverdagen med, samtidig ønsker vi jo å bli stilt litt krav til som pensjonister Symøte Tilgjengelige arealer for å kunne opprettholde sosial kontakt selv etter at helsa skranter og en får pleie og omsorg på institusjon. Astrid og hennes gjenlevende venninner kunne hatt sine faste møter i måneden på sykehjemmet. Idéer etter besøk Tilgang på friluftsområder Gode og sammenhengenede gang- og sykkelstier fra hver bydel i kommunen til nærmeste friluftsområde. Fortetting av boligområdene Små bygg med mindre leiligheter som er godt tilrettelagt for eldre kan fortette boligområdene i bydelen, og gi området en større variasjon i boligmassen. Ved å jevnt over fortette boligområdene vil en oppnå større variasjon i generasjoner i nabolagene, og gi eldre som har stor stedstilhørighet valg om å kunne fortsette å bo i samme område også når de har behov for help og tilrettelagt bolig.

12 FELTSTUDIER Valentinlyst Helseog velferdssenter, Trondheim kommune Munkvoll Helseog velferdssenter, Trondheim kommune Kattem Helse- og velferdssenter, Trondheim kommune Tysværtunet, Tysvær Kommune 5 4 Bråta Bo- og aktivitetssenter, Nedre Eiker kommune

13 WORKSHOP Hva om alle eldre bodde på Munkholmen? Hvordan synes seniorer i samfunnet da? Hva om alle eldre bodde alene eller med partner i egen bolig? Hvordan kan seniorer motta pleie- og omsorg da? Hva om alle eldre bodde på Brøset? Hvordan kan seniorer opprettholde god helse da? Hvordan kan seniorer benytte seg av kulturtilbud? Som kino og teater? Hva om alle eldre bodde sammen med studenter? Hvordan omgås seniorer andre generasjoner da?

14 KARTLEGGE

15 Område utvikling

16 OMRÅDENIVÅ Hvilke tilbud og ressurser har stedet allerede? Aktivitetshuset Hvilke aktivitetstilbud eksisterer? Hvor møtes ungdommen? Hvor Aktivitetshuset kan videreutvikle noe som allerede finnes i området og som tilbyr aktiviteter, sosiale tilbud kan voksne treffe hverandre og bli kjent med nye? Har stedet en sentrumstyngde? til befolkningen. For eksempel kan aktivitetshuset legges til barnehagen, skolen eller det lokale treningssenteret. Hvilken boligmasse eksisterer? Hva som bør tilbys av tilrettelagte boliger må ses i sammenheng med hvilken boligmasse som allerede eksisterer i området, og hva som mangler. På Persaunet har finnes det flere småhus og 2- og 4- manns boliger. Her kan det være riktig å bygge ut med mindre og tettere boligbygg; bokollektiv, leiligheter, mindre kvartaler med tilrettelagt standard. Hvilke spesifikke utfordringer har stedet? Hvilken befolkningssammensetning har stedet? Hvilke kollektivtransporttilbud finnes? Hvordan ser stedets byplanstruktur ut? Hvor kan det bygges ut, hvor ønsker man å fortette? Hvor ligger daglige tjenester og tilbud?

17 Reelle bolig valg

18 BOLIGNIVÅ Tilrettelagte boliger Tilrettelagte boliger er boliger du kan bo i, uansett funksjonsnedsettelse og pleiebehov... boliger tilrettelagt for å motta pleie... boliger som tilrettelegger for mestring av egen hverdag... bolig satt i system med sine omgivelser Intensjon... å fase ut kommunalt ansvar for bolig når pleiebehov oppstår... å få eldre til å flytte til tilrettelagt bolig på eget initiativ før de blir skrøplige... å kunne bo i egen og selvvalgt hjem hele livet... å skape et mangfold av boliger som gir eldre reelle boligvalg... å mestre egen hverdag... frigjøre ressurser fra dagens hjemmehjelpsordning... sette velferdsteknologi i system

19 BOLIGNIVÅ Besøke venner Aktivitetsog kultur tilbud Stasjonær og ambulerende pleie Kollektivtransport Daglige tjenester Boliger satt i system med sine omgivelser

20 Resursser

21 BYDELSNIVÅ Aktivitetshus Aktivitetshuset er en arena hvor en kan møte likesinnede... en arena hvor en kan delta... en arena hvor du er velkommen... en arena hvor alle er en ressurs... en arena hvor du føler tilhørighet og eierskap... et generasjonshus Intensjon... å føle tilhørighet... å møte mennesker fra alle generasjoner... å bidra til fellesskapet og være en del av noe meningsfullt... å ha en arena hvor de uformelle møtene skjer

22 BYDELSNIVÅ Kunst, design, arkitektur Kunst Kino Dans, musikk, teater Kultur Arrangement Aktivitetshus Uformelt møtested Sosialt Samhold og tilhørighet Treffe likesinnede Samhold og tilhørighet Samfunnsressurs Lag og foreninger Frivillighet Arrangement Foto, film, kunst, male, skape Sjakk, boccia, curling... Interesser Musikk Dans Friluftsliv Sport Snekkring, treskjæring Litteratur, skrive, diskutere Illustrasjon på hva Aktivitetshuset kan inneholde

23 FREMTIDEN? Vinnerforslag, Albertslund Mitte, Danmark