DET PSYKOLOGISKE FAKULTET. Selvbrebreidelse hos voldtektsofre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET PSYKOLOGISKE FAKULTET. Selvbrebreidelse hos voldtektsofre"

Transkript

1 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET Selvbrebreidelse hos voldtektsofre HOVEDOPPGAVE profesjonsstudiet i psykologi Trude L. Vårum Høst 2012

2 Veileder Kjersti Arefjord

3 Selvbebreidelse hos voldtektsofre i Forord Først av alt vil jeg rette en stor takk til min tålmodige og fleksible veileder Kjersti Arefjord. Takk for konstruktive og målrettede innspill! I tillegg vil jeg takke mamma for omsorg og oppmuntring hele veien fra nordnorge. Takk til Hege, Sara og Maren som har sørget for å gi meg tidvise psykologiavbrekk i oppgaveskrivingsperioden. Takk til Caroline, Vilde og Anneli for uforglemmelige uker på lesesalen. Trollolo, askepott og pæra 4EVA. Sist, men ikke minst, takk til min kjæreste Kjetil, som har vært kokk, renholdsarbeider, korrekturleser og en uvurderlig støtte i månedene med hovedoppgaveskriving. Det hadde aldri gått uten deg!

4 Selvbebreidelse hos voldtektsofre ii Innholdsfortegnelse PROBLEMSTILLING OG FORMÅL... 2 VOLDTEKT... 3 VOLDTEKT SOM TRAUME... 5 POTENSIELLE PSYKOLOGISKE REAKSJONER ETTER VOLDTEKT... 7 Faktorer knyttet til voldtektsofres symptomutvikling... 9 SELVBEBREIDELSE MOTIVASJON FOR ATTRIBUSJON AV SELVBEBREIDELSE KARAKTEROLOGISK OG ATFERDSMESSIG SELVBEBREIDELSE MÅLINGER AV SELVBEBREIDELSE HOS TRAUMEOFRE KOGNITIVE OG MOTIVASJONELLE FAKTORER KNYTTET TIL UTVIKLINGEN AV SELVBEBREIDELSE SAMFUNNSMESSIGE FAKTORER KNYTTET TIL UTVIKLINGEN AV SELVBEBREIDELSE SELVBEBREIDELSE SOM ET ADAPTIVT FENOMEN TRAUMER OG TAP AV OPPLEVD KONTROLL ATFERDSMESSIG SELVBEBREIDELSE OG GJENETABLERING AV OPPLEVD KONTROLL ANDRE PERSPEKTIVER PÅ SELVBEBREIDELSE, KONTROLL OG TILPASNING ATFERDSMESSIG SELVBEBREIDELSE OG OPPLEVD KONTROLL ATFERDSMESSIG SELVBEBREIDELSE OG FORESTILT FREMTIDIG KONTROLL KONSEKVENSER AV FORESTILT FREMTIDIG KONTROLL OPPFATTET SANNSYNLIGHET FOR FREMTIDIGE TRAUMER EMPIRI OM SELVBEBREIDELSE, KONTROLL OG TILPASNING KARAKTEROLOGISK SELVBEBREIDELSE OG TILPASNING ATFERDSMESSIG SELVBEBREIDELSE OG TILPASNING Atferdsmessig selvbebreidelse og opplevd kontroll Atferdsmessig selvbebreidelse og forestilt fremtidig kontroll Atferdsmessig selvbebreidelse og faktisk fremtidig kontroll Atferdsmessig selvbebreidelse og unngåelsesmestring DISKUSJON KARAKTEROLOGISK SELVBEBREIDELSE, ATFERDSMESSIG SELVBEBREIDELSE OG TILPASNING Atferdsmessig selvbebreidelse og unngåelsesmestring ATFERDSMESSIG SELVBEBREIDELSE OG OPPLEVD KONTROLL Atferdsmessig selvbebreidelse og forestilt og faktisk fremtidig kontroll JANOFF-BULMANS TEORETISKE PREMISS METODISKE BEGRENSNINGER KLINISKE IMPLIKASJONER KONKLUSJON VIDERE FORSKNING REFERANSER... 53

5 Selvbebreidelse hos voldtektsofre iii Abstract Victims of sexual assault often blame themselves for their victimization. Self-blame attributions are understood as an attempt to regain the perception of control and meaning in life after experiencing a traumatic event. Traditionally, self-blame has been considered an attribution that would affect victims recovery negatively. However, Janoff-Bulman (1979) argues that self-blame attributions in some cases may be an adaptive response, by combating feelings of helplessness and contributing to a sense of control. The purpose of this paper is to examine the possible connection between selfblame and perceived control, as well as the relationship between self-blame and recovery, in victims of sexual assault. The empirical literature do not indicate that selfblame is associated with adaptive recovery in victims of sexual assault, and the relationship between self-blame and perceived control depends on various modifiers. The adaptive function of perceived control in relation to adjustment to negative life events, also depends on several moderating factors. The conclusion is that self-blame may reflect an adaptive motivation to achieve control, but self-blame is generally not an adaptive response in victims of sexual assault.

6 Selvbebreidelse hos voldtektsofre iv Sammendrag Voldtektsofre bebreider ofte seg selv for at de har blitt voldtatt. Slike selvbebreidelsesattribusjoner sees som individets forsøk på å gjenopprette opplevelsen av kontroll og mening i sitt liv etter å ha opplevd en traumatisk hendelse. Selvbebreidelse har tradisjonelt sett blitt vurdert som en attribusjon som vil påvirke voldtektsofres tilpasning i en negativ retning. Janoff-Bulman (1979) hevder imidlertid at selvbebreidelse i enkelte tilfeller kan være en adaptiv attribusjon, ved å bekjempe følelser av hjelpeløshet, og bidra til en opplevelse av kontroll. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke sammenhengen mellom selvbebreidelse og opplevd kontroll hos voldtektsofre, og om voldtektsofre som klandrer seg selv har en mer adaptiv tilpasning enn andre voldtektsofre. Empirien tyder på at selvbebreidelse ikke er assosiert med adaptiv tilpasning hos voldtektsofre, og at sammenhengen mellom selvbebreidelse og opplevd kontroll avhenger av ulike modererende faktorer. Den adaptive funksjonen av opplevd kontroll avhenger også av modererende faktorer. Konklusjonen er at selvbebreidelse kan reflektere en adaptiv motivasjon for å oppnå kontroll, men at selvbebreidelse generelt sett ikke er en adaptiv respons for ofre for voldtekt.

7 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 1 «i slutten av 2010, ble jeg voldtatt. jeg føler meg så jævli skyldig i det, jeg skulle aldri gått inn den døra.. den jævla ène døra! hvordan i helvette kan en jævla dør ødelegge hele jævla live ditt!? hvordan kan den ødelegge selvfølelsen,selvbildet og selvtilliten din!? det skal jo ikke være sånn!» (Anonym, 2012) Dette innlegget er en kommentar på en norsk blogg, skrevet av en ung, anonym kvinne. Denne følelsen av skyld etter en voldtekt er hun dessverre ikke alene om. DIXI ressurssenter for voldtatte fant i en spørreundersøkelse fra 2012 at over 70% at deltakerne følte skyld for å ha blitt voldtatt. Nesten 40% oppgir at de synes at det kun er deres egen feil at de ble voldtatt (Dixi ressurssenter for voldtatte, 2012). Å klandre seg selv er mye mer prevalent hos voldtektsofre enn hos ofre for andre typer traumer (Moor & Farchi, 2011). Voldtekt er et gjennomgripende og alvorlig samfunnsproblem i Norge. Voldtektsutvalget rapporterer at det skjer mellom 20 og 40 voldtekter og voldtektsforsøk i Norge hver eneste dag (NOU 2008:4, 2008). Kvinner som utsettes for voldtekt får ofte alvorlige psykologiske ettervirkninger, og som regel vedvarer symptomene i svært lang tid etter voldtekten (Frazier, 2003). Det kan være vanskelig å forstå at kvinner som har gjennomlevd et slikt traume, velger å bebreide seg selv. Hvordan kan en så stor andel av voldtektsofre konkludere med at de er skyld i et overgrep utført av en annen, mot dem selv? Intuitivt synes selvbebreidelse som en urimelig selvstraff, som ytterligere vil vanskeliggjøre ofrenes situasjon, og som vil hindre adaptiv tilpasning.

8 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 2 Dette synet deles av flere teoretikere, som hevder at slike interne attribusjoner om egen skyld vil påvirke traumeofres tilpasning negativt (Abramson, Seligman, & Teasdale, 1978). I 1979 foreslo imidlertid Janoff-Bulman (1979) at selvbebreidelse i enkelte tilfeller kan ha en adaptiv funksjon for voldtektsofre, ved å gi en opplevelse av kontroll i en meningsløs situasjon. Janoff- Bulmans synspunkt har vært omstridt, men også definerende for forskning på voldtektsofres tilpasning (Macleod, 1999). Disse motstridende synspunktene fanget min interesse, og ga meg et ønske om å undersøke nærmere selvbebreidelsens funksjon. Anerkjennelsen av at voldtekstofre, i større grad enn andre traumegrupper, rapporterer å klandre seg selv, gjør det spesielt relevant å undersøke hvilken funksjon selvbebreidelse har for tilpasning hos voldtekstofre. En bedre forståelse av hvilken funksjon selvbebreidelse kan ha, kan være nyttig kunnskap for helsearbeidere og et grunnlag for intervensjoner i behandling av voldtekstofre. Problemstilling og formål Denne oppgaven har til hensikt å belyse teori og empiri omkring selvbebreidelse hos voldtekstofre. Innledningsvis vil jeg gjennomgå litteratur om voldtekt og potensielle psykologiske konsekvenser av voldtekt. Teori og empiri som utdyper hvorfor og hvordan voldtektsofre tilskriver seg selv skyld, og hvilke faktorer som er av betydning for om voldtektsofre tilskriver seg selv skyld, vil også bli presentert. Diskusjonen vil ta for seg hvorvidt atferdsmessig selvbebreidelse er assosiert med tilpasning hos voldtektsofre. Til sist vil kliniske implikasjoner bli drøftet. Følgende problemstilling vil bli belyst: Hvilken funksjon har selvbebreidelse i tilpasningen etter voldtekt? Problemstillingen ble undersøkt ved gjennomgang av teori og empiri knyttet til

9 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 3 funksjonen av selvbebreidelse både hos voldtekstofre og andre grupper av traumatiserte. I litteratursøk ble søkeordene «rape»og «sexual assault» benyttet alene og i ulike kombinasjoner med ordene «adaptive», «recovery», «well-being», «control» og «selfblame». Litteratursøkene ble gjort ved hjelp av søkemotorene PsychINFO, Web of Knowledge, Cochrane Library, PsychArticles (APA) og Google Scholar. Forskning som har studert voldtektsofres tilpasning har i hovedsak undersøkt kvinnelige voldtektsofre. Denne oppgaven vil derfor ta for seg studier hvor voldtektsofrene er kvinner. For å kunne belyse Janoff-Bulmans (1979) teori, har jeg valgt studier som skiller mellom atferdsmessig og karakterologisk selvbebreidelse, og for å kunne sammenligne empiriske funn, har jeg også valgt å beskrive studier som har målt selvbebreidelse ved selvrapportering eller intervju. Dette har begrenset mengden tilgjengelig litteratur, og i enkelte tilfeller har det derfor vært nødvendig å benytte studier av andre grupper av traumatiserte som kan belyse temaet. Voldtekt Den juridiske definisjonen av voldtekt framgår av straffeloven om seksualforbrytelser. Voldtektsutøvelse defineres slik i Straffelovens 192: Den som a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, eller b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller c) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv. (Straffeloven, 2000). Spektrumet av voldtektskontekster er bredt. Burgess og Holmstrom (1980) har kategorisert voldtekter som «blitz-voldtekt» og «confidence-voldtekt». Blitz-voldtekter, eller overfallsvoldtekter, er voldtekter hvor offer og overgriper ikke har hatt kontakt på

10 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 4 forhånd. Confidence-voldtekt omfatter voldtekter hvor offer og gjerningsperson har kjennskap til hverandre og hatt ikke-voldelig kontakt i forkant av voldtekten (Dahl, 1993). Ulike typer voldtekter skiller seg ofte fra hverandre med hensyn til bruk av vold. Voldtekter begått av en gjerningsperson som er fremmed for offeret antas å være karakterisert av større bruk av fysisk vold enn voldtekter begått av bekjente, med unntak av voldtekter begått av partnere, ektemenn og familiemedlemmer (Dahl, 1993). Voldtektsutvalget anslår at mellom 8000 og personer blir voldtatt eller forsøkt voldtatt i Norge hvert år (NOU 2008:4, 2008). Et gjennomgående funn i studier av omfanget av voldtekt i Norge, er at majoriteten av voldtektsofrene kjenner gjerningspersonen. Disse resultatene er også i tråd med funn fra internasjonale undersøkelser. Walby og Allen (2004) fant for eksempel at hovedandelen av voldtekter og seksuelle overgrep (82%), begås av personer som offeret kjenner, og over 50% av disse begås av offerets partner eller tidligere partner. Tall fra SSB viser at det siden midten av 1990-tallet har vært en jevn økning i antall anmeldte voldtekter. For femårsperioden fra første halvår av 2008 til første halvår 2012, er økningen på 29,3%. Det er likevel grunn til å tro at det fortsatt er mørketall (Politidirektoratet, 2012). Med utgangspunkt i det estimerte antallet voldtekter, og statistikk om antall anmeldte voldtekter i Norge, anslår Voldtektsutvalget at mellom 6-12% av voldtektene og voldtektsforsøkene som begås, anmeldes til politiet ( NOU 2008:4, 2008). Majoriteten av voldtektsofrene vet en altså ingenting om, og det er uvisst om det er forskjellige sosiale karakteristika som skiller de som anmelder fra de som ikke anmelder voldtekter. Internasjonale studier knytter samfunnsmessige, situasjonelle og individuelle faktorer til sårbarhet for voldtekt. Kjønn er en sentral sårbarhetsfaktor. 95% av

11 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 5 voldtektsofre er kvinner (Politidirektoratet, 2012; Sætre & Grytdal, 2011). Andre sårbarhetsfaktorer er: tidligere viktimisering (Acierno, Resnick, Kilpatrick, Saunders, & Best, 1999; Jankowski, Leitenberg, Henning, & Coffey, 2002; Livingston, Testa, & VanZile-Tamsen, 2007; Messman-Moore & Brown, 2004; Smith, White, & Holland, 2003), risikofylt atferd, for eksempel høyt alkoholforbruk (Gidycz et al., 2007; Messman-Moore, Ward, & Brown, 2009; Parks, Hsieh, Bradizza, & Rornosz, 2008; Siegel & Williams, 2001; Testa, Livingston, & Hoffman, 2007) og seksuell risikoatferd (Combs-Lane & Smith, 2002; Siegel & Williams, 2001; Testa et al., 2007), mentale helseproblemer (Livingston et al., 2007; Petersilia, 2001), sosial disorganisering, arbeidsledighet og økonomisk ulikhet (L. Baron & Straus, 1987). For å avklare forhold av betydning for kvinners voldtektsrisiko, er en avhengig av at kvinner rapporterer og erkjenner sine voldtektserfaringer, noe de dessverre ikke alltid gjør. Studier viser at rapportering er spesielt lav for ikke-stereotype voldtekter (Ménard, 2005), det vil si voldtekter hvor gjerningspersonen er en bekjent av offeret, hvor det ikke har vært utøvd fysisk vold, og offeret ikke har satt seg fysisk til motverge. Voldtektsofre kan ha vanskelig for å definere det de har blitt utsatt for som voldtekt, spesielt dersom voldtekten ikke tilfredsstiller slike stereotypiske oppfatninger om hva en voldtekt er (Stefansen & Smette, 2006). Empiriske undersøkelser om voldtekt kan derfor ikke utelukkende ta for gitt at kvinner vil svare i tråd med juridiske definisjoner dersom de blir spurt om de har vært utsatt for voldtekt. Voldtekt som traume Voldtekt defineres som et interpersonlig traume. Interpersonlige traumer omfatter traumatiske hendelser hvor en gjerningsperson utfører handlinger som er til skade for offeret (Allen, 2001). Voldtekt skaper ofte overveldende stress hos offeret (Ward, 1995).

12 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 6 Dahl (1993) undersøkte norske voldtektsofres opplevelse av egen viktimisering, og fant at voldtektserfaringen besto av en rekke traumatiske elementer som ble beskrevet som særlig stressende eller belastende. Særlig traumatisk var trusselen om fysisk skade eller død (79%), og trusselen mot egenverdi. Trusselen mot egenverdi var knyttet til opplevelsen av dehumanisering, overtredelse av deres integritet, og å bli behandlet som et objekt (90,5%). Videre beskrev ofrene trusselen knyttet til tap av kontroll, gjennom opplevelse av hjelpeløshet (94%), som meget traumatiserende. Voldtekt skiller seg fra andre typer traumer ved at voldtekstofre ofte rapporterer å utsettes for sekundær viktimisering (Campbell, Sefl, Barnes, Ahrens, Wasco, & Zaragoza-Diesfeld, 1999). Sekundærviktimisering er et samlebegrep for negative reaksjoner ofre mottar når de forteller om voldtekten, og inkluderer blant annet negative sosiale tilbakemeldinger og manglende hjelp og assistanse, både fra uformelle og formelle aktører. Sekundærviktimisering synes å være knyttet til stereotype forestillinger om voldtekt, ofte kalt voldtektsmyter (Campbell et al., 1999; Sinclair & Bourne, 1998). Voldtektsmyter omfatter forestillinger om hva en «ekte» voldtekt er, og forestillinger om karakeristika ved ofrene og gjerningspersonene (Burt, 1980). Stereotype forestillinger om ofre, er at de ønsker å bli voldtatt, at de ber om det, fortjener det, og ofte lyver om at de har blitt utsatt for voldtekt. Forestillinger om gjerningspersoner er at de har lav sosioøkonomisk status, og ikke kan styre sine seksuelle lyster (Burt, 1980). Den virkelige voldtekten,- er i følge slike myter, at gjerningspersonen er en fremmed mann, som uten forvarsel voldtar en kvinne ved bruk av brutal fysisk makt. Kvinnen gjør fysisk motstand, og blir skadet i forsøket på å forhindre voldtekten (Stefansen & Smette, 2006).

13 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 7 Potensielle psykologiske reaksjoner etter voldtekt Burgess og Holmstrom (1974) beskrev voldtektstraumesyndromet, hvor reaksjonen på voldtekt beskrives som en to-fase krisereaksjon: en akutt disorganiseringsfase og en langtids reorganiseringsfase. Den akutte fasen kan vare fra dager til uker, og kjennetegnes av generelle stressresponssymptomer. Den andre fasen, hvor offeret gjenoppbygger en følelse av kontroll over eget liv, kan vare fra måneder til år. Denne konseptualiseringen av stressresponsen til voldtekt ligner de diagnostiske kriterier for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (Petrak & Hedge, 2002). DSM-IV manualen stadfester seks kriterier for PTSD-diagnosen. Personen må ha vært eksponert for en traumatisk hendelse som omfattet faktisk død, trussel om død, alvorlig skade, eller trussel mot fysisk integritet hos seg eller andre. Personens respons til hendelsen må omfatte intens frykt, hjelpeløshet eller skrekk. Symptombildet kjennetegnes av tre hovedgrupper av symptomer: gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen, unngåelse av stimuli assosiert med hendelsen og symptomer på økt aktivering. Symptomene må ha vedvart i en måned før diagnosen kan stilles, og må medføre signifikant funksjonstap innenfor sosiale, yrkesmessige, eller andre sentrale livsområder (American Psychological Association, 2000). Omlag 30% av voldtekstofre utvikler PTSD (Dahl, 1993; B. O. Rothbaum, Foa, Riggs, Murdock, & Walsh, 1992). PTSD symptomene synes også å ha et langvarig forløp for enkelte voldtektsofre. Kilpatrick, Saunders, Veronen, Best, og Von (1987) fant at 16,5% av voldtektsofre møtte kriteriene for PTSD 17 år etter voldtekten. En stor andel av voldtektsofre (73%-82%) utvikler kliniske symptomer i form av frykt og/eller angst (Frank & Anderson, 1987; Ullman & Siegel, 1993) og mellom 12-40% opplever generalisert angst (Winfield, George, Swartz, & Blazer, 1990). Kilpatrick, Resick, og Veronen (1981) fant at voldtektsofres angst omfatter redsel for stimuli

14 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 8 direkte assosiert med voldtekten, redsler for voldtektens konsekvenser, og redsel for fremtidige voldtekter. Slike akutte angstsymptomer synker som regel i løpet av de tre første måneder etter overgrepet, men mer generelle angstsymptomer og unngåelsesreaksjoner vedvarer som oftest (Dahl, 1993; Kilpatrick et al., 1985). Angst og unngåelsesreaksjoner er likevel signifikant høyere hos voldtekstofre sammenlignet med ikke-ofre ett år etter voldtekten (Calhoun, Atkeson, & Resick, 1982; Veronen & Kilpatrick, 1980). Depresjon er en annen ofte rapportert reaksjon på voldtekt (Elliott, Mok, & Briere, 2004; H. Littleton, Axsom, Breitkopf, & Berenson, 2006; M. P. Thompson & Kingree, 2010). Depresjonssymptomer utvikles ofte i løpet av få uker etter en voldtekt. Frank og Stewart (1984) fant i en studie av voldtektsofre at nesten halvparten av ofrene tilfredsstilte kriteriene for moderat eller alvorlig depresjon kort tid etter voldtekten. Akutte depresjonssymptomer svekkes som regel i løpet av de første måneder etter voldtekten, mens generelle depresjonssymptomer ofte synes ofte å få et kronisk forløp (Ellis, Atkeson, & Calhoun, 1981; Nadelson, Notman, Zackson, & Gornick, 1982). Andre vanlige reaksjoner etter voldtekt er avhengighet av alkohol eller andre rusmidler (Frank & Anderson, 1987; Ullman & Brecklin, 2002), seksuell dysfunksjon (Dahl, 1993; Elliott et al., 2004), selvmordstanker (Frank & Stewart, 1984; Kilpatrick et al., 1985) og omlag 2-19% forsøker å ta sitt eget liv (Davidson, Hughes, George, & Blazer, 1996). Studier som har vurdert ikke-kliniske symptomer, rapporterer at voldtekstofre ofte opplever negative konsekvenser knyttet til familieliv, seksuell fungering og romantiske relasjoner (Kilpatrick et al., 1985). Over 50% av ofre rapporterer å ha et begrenset sosialt liv i tiden etter en voldtekt (Nadelson et al., 1982). En studie fant at arbeidsfunksjon var svekket opp mot 8 måneder etter voldtekten

15 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 9 (Letourneau, Resnick, Kilpatrick, Saunders, & Best, 1996). Voldtekt medfører også ofte negative endringer i ofrenes selvfølelse. En rekke undersøkelser viser at voldtektsofre ofte utvikler et svekket selvbilde, og en intens og vedvarende selv-devaluering, inkludert selvbebreidelse, skyld og skam (Foa, Rothbaum, Riggs, & Murdock, 1991; Jaycox, Zoellner, & Foa, 2002; Koss & Harvey, 1991). Faktorer knyttet til voldtektsofres symptomutvikling. Voldtektsofres symptombilde preges av individuelle reaksjonsmønstre med hensyn til alvorlighetsgrad og varighet (Petrak & Hedge, 2002). De fleste voldtektsofre opplever negative psykologiske ettervirkninger umiddelbart etter en voldtekt. Mange, men ikke alle, opplever bedring i løpet av et år (Dancu, Riggs, Hearst-Ikeda, Shoyer, & Foa, 1996; Kimerling & Calhoun, 1994). En rekke personlighetsmessige, situasjonelle og samfunnsmessige faktorer har potensiale til å påvirke individets reaksjoner på, og tilheling etter voldtekt (Koss & Harvey, 1991). Kvinner som blir voldtatt i ung alder har større sannsynlighet for å utvise selvmordstanker (Ullman & Brecklin, 2002), og PTSD (Ullman, Filipas, Townsend, & Starzynski, 2007). Ofres individuelle traumehistorikk synes også å være en særlig viktig faktor for psykologiske ettervirkninger. Ofre som har vært utsatt for flere voldtekter, har høyere nivå av depresjon og PTSD, sammenlignet med kvinner som har vært utsatt for enkeltstående voldtekter (Casey & Nurius, 2005; Ullman et al., 2007). I tilfeller hvor voldtekten bærer preg av bestialsk seksuell vold, utvikler ofrene ofte mer alvorlige psykologiske symptomer, og bruker lengre til på tilheling (B. O. Rothbaum et al., 1992). Sekundærviktimisering i etterkant av en voldtekt, er en sentral predikator for mer alvorlig symptomutvikling (Borja, Callahan, & Long, 2006; Campbell et al., 1999; Dahl, 1993). Individers mestringsstrategier i etterkant av en voldtekt, er også en viktig faktor

16 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 10 for psykologisk tilpasning (Arata, 1999). Mestringsstrategier er individets kognitive og atferdsmessige innsats for å forsøke å håndtere en stressor (Folkman & Lazarus, 1985). Slike mestringsstrategier kan grovt sett beskrives som emosjonsfokusert mestring, problemfokusert mestring (Folkman & Lazarus, 1985) eller unngåelsesmestring (Holahan, Moos, Holahan, Brennan, & Schutte, 2005). Unngåelsesmestring er anstrengelser rettet mot å minimere, fornekte eller ignorere en stressor, og omfatter for eksempel sosial tilbaketrekking eller undertrykkelse av følelser. Problemfokuserte mestringsstrategier er handlingsorienterte tiltak som rettes direkte mot problemet som forårsaker stress, som å søke informasjon, eller legge en handlingsplan for å håndtere stressoren. Emosjonsfokuserte strategier rettes mot å håndtere det emosjonelle ubehaget assosiert med stressoren, og omfatter blant annet å søke emosjonell støtte, og å snakke om følelser knyttet til traumet (Folkman, Lazarus, Gruen, & Delongis, 1986; Folkman & Moskowitz, 2004; Holahan et al., 2005). Unngåelsesmestring regnes som en ikkeadaptiv strategi, og knyttes i hovedsak opp mot økt stress (Ben-Zur, 1999; Carver, Scheier, & Weintraub, 1989). Folkman, Schaefer, og Lazarus (1979) argumenterer for at problemfokuserte strategier er adaptive i kontrollerbare situasjoner, mens emosjonsfokuserte strategier er adaptive i ukontrollerbare situasjoner. Empiriske funn har funnet støtte for denne antakelsen. En undersøkelse av studenter som rapporterte at de hadde opplevd ulike typer traumer, fant at det å benytte problemfokusert mestring var assosiert med et lavere symptomnivå når hendelsen ble oppfattet som kontrollerbar, men med et høyere symptomnivå når individet opplevde å ikke ha kontroll over hendelsen (Forsythe & Compas, 1987). Ofres forståelse og fortolkning av traumet, synes dermed å være en sentral faktor for voldtektsofres reaksjoner og tilpasningsprosess (Janoff-Bulman, 1979; Taylor, 1983).

17 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 11 Innenfor det sosialkognitive perspektivet har en særlig vektlagt at det ikke nødvendigvis er den traumatiske hendelsen i seg selv, men individets konseptualisering og forståelse av hendelsen, som bidrar til ofres reaksjons- og mestringsmønstre (Weiner, 1979). Attribusjoner refererer til hvordan mennesker forstår og forklarer seg selv og sine omgivelser (Heider, 1958), og kan mediere individets tilpasning direkte, og/eller indirekte, for eksempel gjennom bruk av mestringsstrategier (Roesch & Weiner, 2001). En attribusjon som særlig har blitt knyttet til voldtektsofres tilpasningsprosess, er selvbebreidelse (Frazier, 1990; Janoff-Bulman, 1979; Macleod, 1999). Selvbebreidelse Selvbebreidelse er forestillingen om at en selv, på en eller annen måte, er ansvarlig eller kan klandres for et uønsket utfall (Tennen & Affleck, 1990). Shaver (1985) skisserer en stadiemodell hvor individer gjør suksessive attribusjoner om kausalitet, kontroll og ansvar, for å tillegge seg selv eller andre skyld. Kausalitet innebærer en vurdering og identifisering av faktorer som forårsaket et bestemt utfall, mens kontroll, ansvar og skyld i større grad involverer subjektive fortolkninger knyttet til hendelsen. Tilskrivning av ansvar innebærer en bedømmelse av kontroll, som igjen krever en vurdering av individets kunnskap, intensjon, og alternative handlingrom i en bestemt situasjon (Shaver, 1985). En endelig tilskrivning av skyld baseres på en samlet attribusjon om kausalitet, kontroll og ansvar, i tillegg til en evaluering av potensielle rettferdiggjørende forhold. Selvbebreidelse er et hyppig rapportert fenomen hos ofre for ulike typer traumer, som kreftpasienter (Mechanic, 1977; Taylor, Lichtman, & Wood, 1984), pårørende (Chodoff, Friedman, & Hamburg, 1964), pasienter med brannskader (Kiecolt-Glaser & Williams, 1987), ofre for kriminalitet (Winkel, Denkers, & Vrij, 1994) og er særlig

18 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 12 prevalent hos ofre for voldtekt. Selvbebreidelse rapporteres av over 50% av voldtektsofre (Arata, 1999; Branscombe, Wohl, Owen, Allison, & N'gbala, 2003; Frazier, 1990; H. Littleton et al., 2006; A. K. Miller, Markman, & Handley, 2007), signifikant høyere enn ofre for andre typer traumer (Moor & Farchi, 2011). Motivasjon for attribusjon av selvbebreidelse Motivasjonen for selvbebreidelsesattribusjoner synes å være tett knyttet til menneskets behov for å forstå og påvirke sine omgivelser. En sentral del av menneskers tankegang virker å være opplevelsen av å ha kontroll over våre liv (Janoff-Bulman, 1992; Taylor & Brown, 1988). Opplevd kontroll referer i denne sammenhengen til forestillingen om at en selv kan påvirke sannsynligheten for at et bestemt utfall vil forekomme. Et individ opplever kontroll i den utstrekning handling og konsekvens antas å være relatert (S. C. Thompson, 1981). Opplevd kontroll synes å være en naturlig del av menneskelig tankegang, og er relatert til positive følelser og generell trivsel (Taylor, 1983; Taylor & Brown, 1988). Langer (1975)observerte at individer ofte har en illusjon om kontroll, det vil si en tendens til å overvurdere sin egen evne til å kontrollere utfall. Dette betyr blant annet at mennesker ikke alltid skiller mellom objektivt kontrollerbare og ukontrollerbare hendelser, og oppfører seg som om en har kontroll over tilfeldigheter. Illusjonen om kontroll er knyttet til å unngå de negative konsekvensene av opplevelsen av å ikke ha kontroll, som kan innebære angst og opplevd hjelpeløshet (Abramson et al., 1978). I tillegg synes det strategisk effektivt å behandle alle begivenheter som om de er kontrollerbare (Langer, 1975). Denne tankegangen er i tråd med «rettferdighetshypotesen» (Lerner & Miller, 1978), som referer til at mennesket har behov for å tro på at man «får det man fortjener, og fortjener det man får». En slik

19 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 13 antakelse gjør at man ikke behøver å bekymre seg over muligheten for at ubehagelige begivenheter kan oppstå når som helst og hvor som helst. En naturlig konsekvens av slike tankemønstre, er nettopp selvbebreidelse. Når en konfronteres med negative og uønskede utfall, i en verden hvor man får som fortjent, er det naturlig å anta at en selv må ha gjort noe for å forårsake utfallet (Janoff-Bulman, 1992). Karakteristika ved traumatiske hendelser kan bidra til at individer responderer med selvbebreidelse. Traumatiske hendelser kjennetegnes av at de begrenser individets mulighet til å utøve primær kontroll, altså muligheten til å direkte kontrollere situasjonen (Janoff-Bulman, 1992). I slike situasjoner søker individet dermed ofte sekundær kontroll i et forsøk på å forstå, løse og mestre problemer (F. Rothbaum, Weisz, & Snyder, 1982). En særlig relevant måte å oppnå sekundær kontroll på, er fortolkende kontroll; attribusjonsprosesser knyttet til å gi mening til hendelsene. Frankl (1963) peker på at søk etter mening er særlig intens når muligheten for primær kontroll er minimal. D. T. Miller og Porter (1983) argumenterer for at traumatiske hendelser ofte genererer typiske kausale spørsmål hos individet, særlig knyttet til å avklare hvorfor en selv ble rammet. Andre negative hendelser, som det å mislykkes med en oppgave, vil utløse kausale spørsmål for å avklare hvorfor en mislyktes denne gangen, når en vanligvis lykkes. I slike tilfeller, synes derfor individets oppmerksomhet ofte å rettes mot ytre faktorer, som vanskelighetsgrad og tilfeldigheter. I etterkant at traumatiske situasjoner, ledes individets oppmerksomhet derimot til interne faktorer, det vil si faktorer som skiller individet fra andre ikke-ofre (D. T. Miller & Porter, 1983). Basert på slike attribusjoner kan ofre for voldtekt derfor bebreide seg selv for spesifikke aspekter av voldtekten, som å ha forårsaket voldtekten, ikke ha vært i stand til å hindre voldtekten, eller for å fortsette å tolerere voldtekter som de utsettes for. D. T. Miller og

20 Selvbebreidelse hos voldtektsofre 14 Porter (1983) argumenterer også for at karakteristika ved den negative hendelsen legger føringer for hvordan individet bedømmer interne faktorer som kausalt implisert. Ofre for enkeltstående voldtekter vurderer ikke interne faktorer som forårsakende, men som faktorer som muliggjorde viktimiseringen. Ofre som utsettes for gjentatt seksuelt misbruk av en partner, vil oftere vurdere interne faktorer som potensielt direkte årsaker til volden (D. T. Miller & Porter, 1983). Karakterologisk og atferdsmessig selvbebreidelse Basert på slike motstridende funn, skilte Janoff-Bulman (1979) mellom to hovedtyper av selvbebreidelse: karakterologisk selvbebreidelse, hvor individer klandrer sin karakter for det seksuelle overgrepet (for eksempel «det skjedde fordi jeg er slem»), og atferdsmessig selvbebreidelse, hvor individet klandrer egen atferd for overgrepet («det skjedde på grunn av det jeg gjorde/ikke gjorde»). Atferdsmessig og karakterologisk selvbebreidelse antas å ha de samme motivasjonelle konsekvensene som henholdsvis skyld og skam. Skam beskrives som en global negativ evaluering av selvet, preget av følelser av verdiløshet og maktesløshet. Skam motiverer derfor til flukt og unngåelse. Skyld innebærer en devaluering av spesifikk atferd, karakteriseres av opplevd anger, og kan motivere til konstruktiv handling (Tangney & Dearing, 2002). Skam har blitt knyttet til karakterologisk selvbebreidelse, og en viss sammenheng mellom skyld og atferdsmessig selvbebreidelse har blitt påvist (Lutwak, Panish, & Ferrari, 2003). Shaver og Drown (1986) har imidlertid argumentert for at Janoff- Bulmans konseptualisering av atferdsmessig selvbebreidelse ikke omfatter attribusjoner om ansvar eller skyld, og at atferdsmessig selvbebreidelse derfor ikke er en skyldattribusjon, men en attribusjon om kausalitet. Shaver og Drown predikerer likevel de samme adaptive konsekvensene av atferdmessige selvbebreidelsesattribusjoner som

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Forebygging. Utvikling, gjennomføring og evaluering av primærforebyggende tiltak. Hva gjør forebyggende tiltak virksomme?

Forebygging. Utvikling, gjennomføring og evaluering av primærforebyggende tiltak. Hva gjør forebyggende tiltak virksomme? Forebygging Svein Mossige: Utvikling, gjennomføring og evaluering av primærforebyggende tiltak. Hva gjør forebyggende tiltak virksomme? Den nasjonale konferansen om å forebygge vold i nære relasjoner Kompetansesenter

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging. Venke A. Johansen, RVTS Vest

Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging. Venke A. Johansen, RVTS Vest Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging Venke A. Johansen, RVTS Vest 1 Interpersonlig og intendert Voldens mange ansikter Vold i nære relasjoner Ikke-familie vold Politisk

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Universitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no

Universitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no Universitetet i Bergen Uttak 04.10.2012 Nyhet fra 03.08.2010 Nyhetsklipp Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no 03.08.2010 05:29 2 Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no. Publisert på nett

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Professor Svein Mossige, Psykologisk ins

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Brief Dixi ressurssenter for voldtatte ønsker mer kjennskap og flere henvendelser. Utfordring En vanlig reaksjon blant folk som har opplevd traumatiske

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Ettervirkninger: Varighet og Omfang - Hvor lenge og hvor omfattende?

Ettervirkninger: Varighet og Omfang - Hvor lenge og hvor omfattende? Ettervirkninger: Varighet og Omfang - Hvor lenge og hvor omfattende? av Rolf Gjestad Ettervirkninger etter kritiske hendelser og bedring av disse vil være påvirket av hvordan den kritiske situasjonen var,

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Vold blant barn og unge

Vold blant barn og unge Vold blant barn og unge NKVTS' konferanse om digital kjærestevold, 9. september Professor Svein Mossige, Psykologisk institutt Universitetet i Oslo: Individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige betingelser

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

«Når relasjoner brister»

«Når relasjoner brister» «Når relasjoner brister» 4. Nordiske miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 21.-22. april -16 Øyvind Rø Forskningsleder, professor Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet

Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital Nasjonal enhet Kim Andre Westad, Vernepleier Sentral fagenhet for tvungen omsorg St. Olavs Hospital Opprettet

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje?

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? I dette heftet finner du informasjon om vanlige reaksjoner blant gutter og menn og om

Detaljer

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.:73 59 19 60 Eksamensdato:19.12.13 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd

Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold

Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold Joar Øveraas Halvorsen Cand.psychol., psykolog Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Betinget risiko

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når n r viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 21.11.2011. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d.,., spesialist

Detaljer

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Else-Marie Augusti EKUP-konferansen 2014 www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup Omsorgssvikt Aktiv omsorgssvikt: Seksuelt misbruk Fysisk misbruk Emosjonelt

Detaljer

Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.

Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal. Med liv og lyst - se mulighetene i hverdagen - en motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond Edvard Haukedal Norsk Forening for Cystisk Fibrose / Haukeland Universitetssykehus Opplæringsdag Bergen

Detaljer

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Rehabiliteringstjenesters formål Rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar

Detaljer

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4

https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4 https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4 12.09.2016 1 Det skal ikke så mye til 12.09.2016 2 Vilkårlig erting og fleiping mellom arbeidskamerater er ikke mobbing. Enkeltstående konfliktepisoder eller

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer