Ettervirkninger: Varighet og Omfang - Hvor lenge og hvor omfattende?
|
|
- Viggo Gulbrandsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ettervirkninger: Varighet og Omfang - Hvor lenge og hvor omfattende? av Rolf Gjestad Ettervirkninger etter kritiske hendelser og bedring av disse vil være påvirket av hvordan den kritiske situasjonen var, forhold i personen selv og i miljøet rundt. Selv om vi nå vet mye om hva som er normale ettervirkninger etter ekstreme påkjenninger, vil det på grunn av situasjons-, person- og miljøforskjeller kunne være store forskjeller i omfang og varighet av type reaksjoner. På denne siden vil jeg si noe om forhold som påvirker reaksjonsforløpet og hvor lenge reaksjonene kan vare. Men først, noe mange er opptatt av etter å ha opplevd noe dramatisk: Den store smellen? Flere har lurt på og spurt om de vil få "den store smellen" etter å ha vært gjennom en dramatisk hendelse. De lurer gjerne på om de kommer til å få store problemer etter en kortere eller lengre stund. Kanskje vet man om noen som har opplevd svært dramatiske omstendigheter og som har gått i lang tid uten å slite med dette, men som senere har fått store problemer. Derfor kan noen være engstelige for at de kan komme til å slite med det inntrufne uten at de opplever dette som noe problem nå og uten å ha grunn til å engste seg. Varighet og Omfang Selv om vi vet mye om hva som er det typiske og vanlige reaksjoner, er det stor variasjon i hvor sterke, omfattende og varige disse blir. Det typiske reaksjonsforløp er at reaksjonene kommer relativt kort tid etter hendelsen. Det kan imidlertid være omstendigheter som gir mindre muligheter til å reagere og resultatet blir mer unngåelse, fortrengning og "manglende" reaksjoner. Dette øker sannsynligheten for at smellen kommer "senere". Men manglende reaksjoner trenger naturligvis ikke å handle om fortrengning. Noen reagerer rett og slett ikke i særlig grad. Det blir derfor viktig å finne ut om grunnen til manglende reaksjoner er unngåelse og reduserte muligheter til å reagere, eller om personen rett og slett ikke reagerer så mye på det som har skjedd. Hvis personen fungerer godt til daglig, i forhold til selve hendelsen (kunne tenke på og prate om uten at dette fremkaller angst og andre reaksjoner) og i forhold til søvn, konsentrasjon og hukommelse, arbeidskapasitet, matlyst, sosialt liv og andre typer av daglig fungering, er det liten grunn til bekymring. Kort sagt, vil varighet og intensitet i reaksjonene være påvirket av om man klarer å forholde seg til det som har skjedd. Dette kommer til syne ved at man kan snakke om det, skrive om det, tenke på det og på andre måter konfrontere minnene. Når minnene blir så plagsomme eller man av andre grunner ikke makter å konfrontere dette, vil mennesker unngå tanker og følelser i langt større grad. Det er også grunn til å merke seg at traumatiske hendelser som har gitt fysiske skader og konsekvenser ofte fører til at psykiske reaksjoner kommer noe senere. Det er som om disse blir satt på vent til at vi er i stand til å ta inn over oss hva som har skjedd. Studier viser at 9-15% av en generell populasjon er utsatt for posttraumatiske stresslidelser av en eller annen grunn (Breslau, Davis, Andreski og Peterson, 1991; Davidson, Hyughes, Blazer og George, 1992), mens nær 50% av voldtatte opplever PTSD-reaksjoner (Rothbaum, Foa, riggs, Murdoch og Walsh, 1992). I vårt land kan man derfor si at voldtekt er den mest traumatiserende hendelsen et menneske kan oppleve og som derfor er forbundet med sterke, omfattende og langvarige reaksjoner. Voldtekt er i så måte verre enn vold. Jeg vil derfor bruke denne typen traumatisk hendelse når jeg skal beskrive omfang og varighet av reaksjoner.
2 Litteraturen viser at ulike reaksjonene etter voldtekt er vanlige: akutt disorganiseringsfase (fase 1), angst, ydmykelse og forlegenhet, sinne og hevngjerrighet. Flere har opplevd frykt for å bli drept og fysisk vold både under og etter hendelsen, noe som naturlig nok forverrer reaksjonene ytterligere. Posttraumatiske symptomer og utvikling av fobisk angst er vanlig. Videre er kroppslige symptomer vanlige, som kroppslig ubehag, kvalme, svimmelhet. Etter hvert begynner personen å reorganisere (fase 2) det som har skjedd, ofte en 2-3 uker etter voldtekten. Men her er det store forskjeller fra individ til individ. Noen vil relativt raskt avfinne seg med som har skjedd og integrere voldtekten i sin livserfaring. Mestring av dette er avhengig av egen personlige styrke, av sosialt nettverk som gir god form for støtte og eventuell behandling. Annen litteratur peker på at ettervirkninger bør deles i 3, hvor en midtre fase kommer i tillegg. Dette er en periode med ytre tilpasning. Offeret kommer da tilbake i skole eller arbeid og beroliger derfor sitt sosiale nettverk med at dette går bra. Dette beskrives som en pseudotilpasning, hvor det ikke finner sted en endelig løsning på traumet. Det benektes og undertrykkes fortsatt. Dette kan medføre at den voldtatte trekker seg fra videre bearbeiding og eventuelt fra behandling. Dette skjer mest sannsynlig der miljøet rundt forventer rask bedring, har holdninger om at det er viktig å legge det raskt bak seg og ikke snakke om det og hvor individet selv har holdninger som går på å ikke skulle belaste familie og venner med egne plager. Fremmedgjøring og sosial isolasjon kan lett bli tilleggsbelastninger. Flere studier har vist at reaksjoner og symptomer kan vare i minst 1 år. Noen kan ha reaksjoner fortsatt etter 5 år. Ja, det finnes studier som har kartlagt ettervirkninger 16 år etter voldtekten. Men ofte ser man bedring på forskjellige symptommål og følelsesmessige tilstander 1-6 måneder etter hendelsen. Andre studier viser reduksjon og ingen signifikant forskjell i forhold til kontrollgrupper på en rekke reaksjoner 3 og 6 måneder etter voldtekten. En god del "kommer seg" i løpet av noen få måneder. Imidlertid har et studie vist at så mange som 26% ikke syntes at de hadde blitt bedre selv 4-6 år etter. Andre studier har bekreftet dette (20-25%). For den største andelen har altså studier vist at symptomene hovedsaklig forsvinner etter 3-6 måneder uten noen form for terapi, mens en del kan ha symptomer i flere år etterpå. Det er stor variasjon i symptomene. Det mest fremtredende er angst som assosieres til ulike forhold som var tilstede under voldtekten. Depresjon er også ganske vanlig. Studier viser at 15-20% opplevde depressive symptomer 1 år etter hendelsen. Andre studier viser at disse reaksjonene kan vare en god del lengre i tid. Dette gjør at offeret naturligvis får mindre utbytte av livet, delvis gjennom tristhet, nedstemthet og angst, og delvis gjennom at disse reaksjonene gjøre at man unngår en del aktiviteter som tidligere var positive. Når det gjelder posttraumatiske reaksjoner (PTSD), kan disse vare svært lenge. Studier viser at 31-57% opplever dette rett etter hendelsen, 65% 5 uker etterpå og at 16% har sliter med dette så lenge som 17 år etter. Flere studier har vist at opplevelse av nummenhet og uvirkelighet over tid er forbundet med et mer alvorlig posttraumatisk symptombilde over tid. Ellers kan mange ha andre symptomer som angst og depresjon, hyperårvåkenhet / forhøyet sensitivitet og unngåelse kan være tilstede for mange i en periode. Mange reaksjoner tidlig forutsier ofte lengre tid med problemer og større omfang av disse. Dette gjelder også andre type traumer, f.eks.: brannmenn (McFarlane, 1988). Kilpatrick med flere viste i 1987 i en samfunnsundersøkelse at av de som var blitt voldtatt, hadde 57% PTSD. Studier har videre vist at 56% ble moderat/alvorlig deprimert, mens 20% mildt deprimert. Dette varierer noe fra studie til studie, samt at ikke alle undersøkelser viser forskjeller mellom voldtatte som gruppe og andre traumatiserte grupper. Igjen er forskjellen størst i umiddelbar tid etter hendelsen, mens forskjellene blir utjevnet etter noen få måneder. Man har videre funnet at eldre kvinner blir mer deprimert enn yngre. Flere kan også få selvdestruktiv atferd og ha selvmordstanker og eventuelt handlinger; ulike studier viser at 27-63% tenkt på selvmord, mens 19% har forsøkt å begå selvmord. Det viser seg at hvis man har følt seg trygg rett før det skjedde, da er tendens at man blir mer deprimert. På motsatt side ser man også at tidligere traumatisering gir sterke reaksjoner. F.eks. hvis man har vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere og så blir utsatt for en voldtekt, vil dette lett kunne gi sterke reaksjoner igjen. Vesentlig her er opplevelsen av kontrolltap og manglende mestring. Når hjelpeløsheten blir stor og verden blir meningsløs, urettferdig og tilfeldig, vil reaksjonene bli mer omfattende. Det er menneskelig å prøve å finne årsak til og mening med hendelser. Når alt dette brister, øker sårbarheten, tapet, selvbildet blir negativt og selvstendighet erstattes med avhengighet. Man taper tillit til seg selv, til andre og til fremtiden.
3 Selv om depresjon ofte er mindre vedvarende enn angst, viser noen studier så mye som 43% som utviklet en alvorlig depressiv lidelse (Frank og Stewart, 1984). Symptomene ble redusert betydelig i løpet av 3 måneder. Forskjellen i dette studiet i forhold til en kontrollgruppe var umiddelbar, men symptomene var også her borte 3-4 måneder etter. I et annet studie hadde 41% fortsatt en depressiv episode mnd. etter overgrepet (Nadelson et al., 1982). Ellis med flere har viste (1981) har vist mer depresjon hos voldtatte enn kontrollgruppen 3 år etter hendelsen. De har det gjennomsnittlig verre enn ransoffer (Resick, 1988). Jo flere voldtekter og jo mer grusomme disse har vært, jo verre blir reaksjonene. Hva påvirker reaksjonene, omfanget og varigheten av disse? Mange er vant til å tenke at traumatiske hendelser representerer så sterke belastninger (stressorer) at disse alene forklarer reaksjonene. Slik er det ikke. Studier viser ikke alltid en relasjon mellom belastningstype og reaksjoner. Noen viser også at sammenhengen bare er moderat. Sårbar for posttraumatiske symptomer og ettervirkninger: Flere forhold virker inn på hvordan mennesker takler stress generelt og også traumatiske hendelser. Disse forholdene kan grupperes i situasjonsmessige, personavhengige og miljømessige aspekter. Forhold i situasjonen: Forhold ved hendelsen: Det er naturligvis slik at jo verre hendelse er, jo sterkere blir reaksjonene - gjennomsnittlig sett da. Menneskeskapte traumer preget av ondskap og umenneskelighet er vanskeligere å leve med. (Jfr. overlevende fra konsentrasjonsleirene) Menneskeskapt vs. naturskapte hendelser: Naturkatastrofer gir andre ettervirkninger enn menneskeskapte traumer, preget av råhet og ondskap. Mens uaktsomme hendelser (eks. trafikkulykker) vil gi andre type tankemessige - og følelsesmessige reaksjoner. Våpen: Bruk av våpen representerer en større fare og forverrer derfor ofte reaksjonene som følge av økt kontrolltap. Trusler. Gir ofte økt sensitivitet på fare, redsel for gjentakelse og paranoide reaksjoner Flere personer: øker kontrolltapet og dermed følelsen av avmakt. Kjente vs. Ukjente: Offerets relasjon til den som er ansvarlig for den traumatiske hendelsen vil påvirke tanker omkring trygghet, intimitet, relasjonsevne osv. Vold i hjemmet får andre utslag enn tilfeldig vold på byen en lørdags kveld. Plutselighet, Forutsigbarhet vs. Usikkerhet. Plutselige og uforutsigbare hendelser er ofte verre, da de ikke gir mulighet for forberedelse og opplevelse av en viss grad av kontroll. Fysiske skader forverrer. Omfanget og konsekvensen av hendelsen blir større. Mulighet for handling (flukt, forsvar, kamp) påvirker også ettervirkningene. Dette handler igjen om opplevelsen av kontroll og maktesløshet. Gjennomgående for mange av disse punktene er grad av kontroll og mulighet for mestring. Det er forbløffende å se mennesker som oppdager at de hadde mer kontroll enn det de har innbilt seg og hva dette gjør med tanker og følelser. Dette er svært essensielt. Det som mange ikke forstår, er at det å ikke gjøre noe i en voldssituasjon, også er å gjøre noe. Med dette tenker jeg på at det ofte ligger mer analyse og forståelse av den situasjon man befinner seg i enn det man selv og andre tenker over. Mange har kommet fram til under hendelsen i et gitt øyeblikk; "at nå er det ikke lurt å gjøre mer motstand, for da kan dette gå enda verre". Imidlertid vil andres kommentarer (venner, familie, lærere, arbeidskollegaer, rettsvesen) om at man ikke gjorde nok motstand kunne gi tilleggsbelastninger, som skyldfølelse, økt kontrolltap og feilaktig forståelse av hva en voldssituasjon faktisk innebærer i tillegg til at slike uttalelser representerer mangelfull støtte.
4 Personfaktorer Forhold ved personen før hendelsen (premorbide personlighetsmessige forhold) ) påvirker hvordan han eller hun takler dette og dermed også ettervirkningene. En person med vanskelig oppvekst og som ikke har hatt mulighet til å mestre dette på helt tilfredsstillende måter, vil være sårbar for nye potensielt belastende hendelser. Dette kan i sin tur forverre reaksjonenes styrke og varighet. Det er diskutert i litteraturen om det er disse forholdene eller forhold ved selve overgrepet (hvor kritisk hendelsen var) som er mest avgjørende for reaksjonene. Flere studier viser faktisk at det er personmessige forhold som spiller størst rolle. Dette er naturlig nok et vanskelig tema å fokusere på. Uansett, ulike faktorer kan være: Tidligere historie. Negative livserfaringer forutsier sterkere reaksjoner, men også fravær av negative belastninger øker risikoen for sterkere ettervirkninger. Det siste kan kanskje synes noe rart, men forskerne tror at dette henger sammen med holdninger og syn som da stemmer svært lite med den dramatiske hendelsen og personen trenger da mer tid og energi til bearbeiding av det inntrufne. Moderate forandringer i livet før en voldtekt er rapportert å gi mindre reaksjoner enn store forandringer eller ingen forandringer. Dette sensitiviserer individet og øker evnen til å ta imot vanskelige opplevelser. Dessuten setter disse endringene vårt psykiske forsvar i sterkere beredskap. Alder. Ettervirkningene kan øke med alder. Men dette mønsteret går også andre veien, små barn kan bli traumatisert pga. manglende mentale strategier til å takle ekstremt stress. Å være mentalt forberedt. Ransøvelser for personale i bank/post/butikk osv. hjelper, da det gir handlings-strategier og innstilthet på at det kan skje og hva man skal gjøre hvis det skulle skje. Dårlig selvtillit påvirker ens måte å mestre belastninger på. Høye krav til seg selv. Gir redusert toleranse for å slite med normale ettervirkninger. Ettervirkningene kan da også lett bli sett på som tegn på sykdom og avvik fra normalitet. Vansker med å møte sine egne behov gjør det vanskelig å ta vare på seg selv i en vanskelig periode etter dramatiske hendelser. Uheldig tenkning og mindre hensiktsmessige måter å bearbeide informasjon på påvirker. Eksempler her kan være å ikke tåle egne svakheter, perfeksjonisme, selvtillit basert på hva man tror andre tenker og mener om en, vil kunne forverre ettervirkningene. Også opplevelsen av reaksjoner påvirker vår måte å bearbeide tanker og følelser, oppmerksomhet og hukommelse. F.eks. vil opplevelsen av sinne kunne påvirke ettervirkningene. Det finnes forskning som viser at forhøyet sinne er forbundet med sterkere reaksjoner. Grunnen til dette er at sinne kan påvirke vår hukommelse av det som hendte, ved at enkelte detaljer blir forsterket opp, mens andre blir tonet ned. På samme måte kan fryktreaksjoner også øke kontrolltapet. Dette motvirkes ved å fokusere på det man fikk til under hendelsen. Dette øker følelsen av at man hadde mer kontroll enn det man kanskje i utgangspunktet opplevde og er derfor positivt og påvirker hva som blir husket og vektlagt. Høy grad av ytre sosial attribusjon (årsakstenkning), dvs. holdningen om at andre bestemmer over meg. Da blir det lett til at man følger det man tror andre forventer. Dermed blir ivaretakelse og egenomsorg vanskeligere. Forventninger til reaksjoner og egen mestring kan påvirke i positiv og negativ retning. Er reaksjonene noe man kan forvente, eller har man blitt alvorlig syk/fått en hjerneskade? Dette er syn som påvirker toleranse for egne reaksjoner. Opplevelse av kontroll og mestring er viktig både i forhold til selve hendelsen, men også i perioden etter denne. Lært hjelpeløshet og følelse av at det ikke nytter: Dette gjør oss passive når vi er i stressende situasjoner. Best mestring er forbundet med aktiv mestring. Mestringsstil. Dette er grunnleggende for all håndtering av all form for stress. Aktiv mestring i stedet for emosjonsfokusert og unngåelsespreget mestring. Imidlertid er dette komplekse forhold, slik at unngåelse kan innebære best tilpasning i noen tilfeller og i noen situasjoner. Evne til å utnytte sosial støtte. Dårlig evne til dette representerer en risiko for økte og mer vedvarende reaksjoner og ikke minst økt sannsynlighet for sosial isolasjon.
5 Affekttoleranse og affektregulering. Dette betyr evne til å tåle følelser. Å avdramatisere hvor farlige følelser er og få et mer realistisk syn på disse, er viktig. Å tåle følelser handler også om avspenning og fysisk aktivitet. Å ha gode forsvarsmekanismer for å sikre optimal mestring (for mye og for lite forsvar kan være skadelig). Dette omhandler både oppgaveorienterte aktiviteter, tilpasningsoppgaver (atferdsmessige, sosiale, fysiske og mellom-menneskelige). Forsvarsmekanismer beskytter mot angst, emosjonell lidelse og selvnedvurdering. Utvikling av disse mekanismene er avhengig av læring, men opererer senere mer automatisk og vanemessig. Ulike typer kan være: Minimering (Minske viktigheten av det som har skjedd, gjerne ved kompensering. Var jo snill på andre måter. Lever jo i det minste. Er jo tross alt heldig. Det kunne ha vært verre), dramatisering (overeksponere negative følelser gjentatte ganger), emosjonell isolasjon (dissosiering - splitte følelse fra tanke: avflatet følelsesuttrykk), unngåelse av smertefulle relasjoner. (Registrerer at mindre interessert i relasjoner til menn etter det som har hendt), rasjonalisering / forklaring (Logisk forklaring. Forstå hvorfor det skjedde ut fra rasjonelle grunner. Kan inneholde elementer av sannhet), fortrengning/undertrykking (ekskludere smertefullt / truende materiale fra bevisstheten), selektiv hukommelse og glemsel (minsker traumet og dermed angsten), benektning (nekte / unngå å oppleve realitet / det vanskelige, som om det ikke har skjedd eller er et problem fortsatt), intellektualisering (tar bort følelsen knyttet til traumet. Håndterer angst på en abstrakt og analytisk måte), regresjon (går tilbake til et tidligere stadium. Blir gjerne mer avhengig av andre eller mer som barn. Personen blir passiv og slipper på denne måten å forholde seg til det vanskelige / krav og personlig ansvar) og forskyvning (flytte følelsen over på andre mennesker/institusjoner enn de som egentlig skal ha følelsesuttrykket, voldsovergriperen). Forhold i miljøet Holdninger hos familie og venner. Både holdninger til hendelsen og til personen i tiden etter påvirker ettervirkningene. Eksempelvis: Selvstendige og ansvarlige kvinner blir ikke voldtatt er et syn som naturligvis er feilaktig og som dessuten forverrer situasjonen betraktelig. Holdninger til at dette må du legge bak deg, komme i jobb igjen og fungere vil også kunne representere ekstra belastninger. Vel er det som regel bra å opprettholde daglige rutiner og komme i gang igjen, men hvis dette blir for ekstremt og ikke gir anledning til reaksjoner og bearbeiding, vil dette lett medføre negative virkninger. Andres behandling / atferd i forhold til offeret representerer holdningene disse har. Det er ikke bare for sterke forventninger som kan forekomme, men også for små. Vi vet at opprettholdelse av offer-rolle og passivitet er svært negativt. Vi kan dermed få for lite, men også for mye/feil støtte, slik at kontrolltapet og hjelpeløsheten på denne måten blir forsterket. Holdninger i samfunn og kultur til det som har skjedd vil på samme måte påvirke oss, men da mer indirekte og mindre uttalt. Sosial støtte. De som unndrar seg fra venner og sosiale aktiviteter har en risiko for å få det verre over lengre tid. Fravær av støtte kan i noen tilfeller bli en større belastning enn selve hendelsen. Her er det viktig å skille støtte fra nettverk. Mange kan ha stort nettverk rundt seg, uten å få støtte i den situasjon man nå er i. Dette kan fort oppleves som mer belastende enn et lite nettverk. Flere kan nok kjenne igjen opplevelsen av at ikke bare har man opplevd noe forferdelig, men attpå til trekker venner og familie seg bort fra en, med sosial isolasjon og ensomhet som resultat. Stabile relasjoner og som klarer omstillinger vil føre til at man raskere kommer seg etter traumatiske hendelser. Jeg har hatt kontakt med flere som har vært de som har gitt andre i sitt nettverk støtte og stilt veldig opp for andre. Når de så selv trengte omsorg, klarte ikke andre denne omstillingen og syntes heller at disse personene var blitt vanskelige og utilnærmelige. Det er klart at dette oppleves som belastende. Andres reaksjoner kan også bli en belastning, hvor man da holder det vonde for seg selv for å ikke belaste den andre. Det som avgjør om nettverk (partner, familie, venner, arbeidskollegaer, medelever osv.) hjelper blir derfor hvorvidt dette oppleves som støtte. Filen lagret Fra
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse. Resick
Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten
DetaljerOm Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerVold i oppveksten Likestillingssenteret
Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerUtfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerElin Mæhle Psykologspesialist
I dette innlegget velger jeg å fokusere på kvinner som blir voldtatt. Jeg har hørt mange kvinner fortelle om voldtekt, om store psykiske belastninger for dem og om menn som går fri. I over 30 år har jeg
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerE N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N
Bonden som menneske EN LANDBRUKSPSYKOLOGS BETRAKTNINGER OM DEN MODERNE BONDENS SITUASJON .nå er det endelig lov for bønder å ha en psykisk helse også.! Hvorfor Landbrukspsykolog? Kanskje er det blitt lov
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerForberedelse til første samtale
Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står
Detaljer«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerVold rettet mot ansatte i barnevernet
Vold rettet mot ansatte i barnevernet «Mentalt utslitt, skremt, redd, vegrer seg for å gå inn i nye situasjoner. Blir nervøs, stresset. Påvirker måten du jobber med saken på. Puncher feil og mange ting.
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
Detaljerhttps://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4
https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4 12.09.2016 1 Det skal ikke så mye til 12.09.2016 2 Vilkårlig erting og fleiping mellom arbeidskamerater er ikke mobbing. Enkeltstående konfliktepisoder eller
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerHjelpe deltageren i forhold til
Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerReviktimisering og sårbarhet
Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler
DetaljerMøte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen
Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen Kompetanseprogram fokus mobbing Kursdag 2 19.10.16 Et barn og en familie i krise Mobbing er en stor psykisk påkjenning for den som blir
DetaljerOmsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær
Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerReaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer
Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige
DetaljerVanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?
Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens
DetaljerFra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon
Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
Detaljer«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge
Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk
DetaljerKONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD
MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerDen vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)
Den vanskelige samtalen Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke (Piet Hein) Pasientrettighetsloven (2001) 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin
DetaljerNILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerPsykiske reaksjoner etter overgrep:
Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist
DetaljerTIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt
TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerKapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
Detaljer2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
DetaljerInformasjonshefte. Kognitiv Terapi
Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.
DetaljerBEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT
BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT Husk hver komponent bidrar til en gradvis eksponering til traumet. Psykoedukasjon Terapeuten gir barnet og foreldre faktabasert kunnskap om traumet barnet har erfart. Informasjon
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerAMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»
AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal
DetaljerMiljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder
Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og
DetaljerBarn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men
DetaljerRusmidler og farer på fest
Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
Detaljer«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum
«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum Hva er Acceptance and Commitment Therapy Verktøy og metode eller teori og filosofi? hjelpemiddel for hjelpe en ung kvinne å leve med vonde syner
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerVisdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerLivshendelser, tap og sorg
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Livshendelser, tap og sorg Psykologspesialist Arvid N. Kildahl Storefjell - 11.11.15 Livshendelser og tap Alle opplever det. I et forebyggingsperspektiv
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerPsykososialt arbeidsmiljø. UiO
Psykososialt arbeidsmiljø Psykisk helse og omstilling UiO 12.06.2015 Trine Lanes Østbye og Sidsel Dobak seniorrådgivere NAV Arbeidslivssenter Oslo Alle har en psykisk helse Definisjon av god psykisk helse:
Detaljer