Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 1/14 Forskrift om kommunalt forsøk med Oddvar Garås snøscooterløyper i Flesberg kommune. PS 2/14 Klage på delegasjonsvedtak nr. 378/13. Eilev Bekjorden PS 3/14 Etablering av IKT driftssamarbeid i Bjørg Homelien Kongsbergregionen PS 4/14 Forprosjekt - Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Jon Olav Berget

2 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv K01 Saksmappe 2013/381 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Flesberg kommune. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /14 Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooter i Flesberg kommune, som den foreligger. Vedlegg: Forskrift. Saksopplysninger: Følgende er i sin helhet hentet fra en mal for kommunens saksbehandling: Klima- og miljøverndepartementet har iverksatt en ny forsøksordning for perioden , som gir kommunen adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Den reguleres ved arealplanlegging etter Pbl. Ordningen er utarbeidet som ett forsøk etter forsøksloven. Klima- og miljøverndepartementet har utarbeidet en standardisert forskrift, som gir nærmere bestemmelser for forsøket. Den beskriver planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensiner og hensyn som gjelder for etablering av løypene. Regjeringen har understreket at kommunene i forsøket bør ha som mål å gjennomføre gode lokal prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø, jamfør forskriftens 3. Forsøket åpner for fornøyelseskjøring i etablerte snøscooterløyper. For all annen motorferdsel i kommunen gjelder fortsatt motorferdselloven. Forsøker omfatter ikke løyper for ATV. Flesberg kommune må først vedta forskriften, for at kommunen skal kunne delta i forsøksordningen. Forskriften har vært på høring i forbindelse med utarbeidelsen, jamfør forsøkslovens 5 tredje punktum og forvaltningslovens 37. Det er ikke nødvendig med ytterligere høring av forskriften før fastsetting i kommunene. Kommunenes planforslag må derimot høres etter reglene i plan- og bygningsloven. Etter at kommunestyret har vedtatt forskriften, må den sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljøverndepartementet for stadfesting. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting, og derved for å bli ansett som deltaker i forsøksordningen er den 1. April 2014.

3 Kommunen kan starte planprosessen for å etablere løyper før forskriften er stadfestet, dersom den ønsker det. Kommunen kan imidlertid ikke treffe planvedtak om snøscooterløyper eller andre vedtak forskriften er stadfestet. Kommunen velger selv tidspunkt (dato) for når forskriften skal tre i kraft. Tidspunktet kan ikke være før forskriften blir stadfestet. Vi anbefaler at kommunen velger betegnelsen straks for å beskrive tidspunktet for når forskriften skal tre i kraft. I forskriftens 3 settes det som krav at løypene skal angis som arealplan eller reguleringsplan som trase for snøscooterløype. Med arealplan menes følgende: Kommuneplanes arealdel Kommunedelplan for ett område i kommunen Reguleringsplan Ikke tematisk kommunedelplan Planen må inneholde et plankart som viser løypa som linjekode med sosikode 1164, snøscooterløype. Forskriften setter også krav om at kommunen skal gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene, Bestemmelsene skal minst inneholde regler for kjørefart, samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. Adgangen til å gi bestemmelser om bruk av løyper er hjemlet i forskriften. Planprosessen: Kommunene skal gjennomføre en planprosess med demokratisk medvirkning, i samsvar med plan- og bygningslovens regler. Det vil si at plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning, samsrbeid, offentlighet og informasjon skal gjelde for behandling av planer etter forskriften. Det er av stor betydning at kommunen tidlig i planprosessen tar kontakt med aktuelle sektororganer og fylkeskommunen slik loven forutsetter. Innsigelsesmyndighetene er på sin side forpliktet til å medvirke i planprosessen fra et tidlige tidspunkt. En god og ryddig planprosess fra oppstart er nødvendig for å sikre at relevante innspill blir gitt. Og at innspillene blir vurdert i forbindelse med utformingen og behandlingen av planforslagene. Planmyndighetene har plikt til å iverksette aktive tiltak for å få den ønskede medvirkning. Det bør bestemmes tidlig i planprosessen hvordan det skal legges til rette for en aktiv medvirkning. Etablering av løyper gjennom arealplanlegging innebærer at plan- og bygningslovens regler om involvering av berørte interessegrupper kommer til anvendelse. Det åpner for at slike grupper får anledning til å komme til orde i beslutningsprosessen. Det er en forutsetning at næringsinteresser, beboerforeninger, grunneiere, turlag, og andre friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, velforeninger, hytteforeninger og lignende får anledning til å uttale seg. Kommunen kan heller ikke treffe vedtak om snøscooterløyper før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. Samtykket må være skriftlig og foreligge før planen vedtas. I forskriftens 4 angis en rekke begrensinger i adgangen til å etablere løyper. Snøscooterløyper skal ikke a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf Pbl 11-6 og b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. c) kreve terrenginngrep. Løypene må ikke kreve terrenginngrep, herunder planering og opparbeiding av terreng i barmarksesongen. Kvisting og rydding av traseer regnes ikke som terrenginngrep og kan tillates. d) legges i skredutsatt områder eller bratt terreng. Side 3 av 16

4 Særskilte hensyn i planprosessen: I 3 i forskriften angis en rekke forhold/interesser som kommunen skal ta hensyn til i planarbeidet: Støy Ulemper for friluftsliv Bolig- og hytteområder Kulturminner og kulturmiljø Sikkerhet for de som kjører, og andre. Krav til utredning: I planprosessen for avklaring av tillatt arealbruk stilles det en rekke krav til utredninger. Disse kravene følger av ulike regleverk: Pbl. Kap 4 i loven angir generelle utredningskrav, herunder krav om planprogram og planbeskrivelse. Naturmangfoldloven: De miljørettslige prinsipper i kapittel II i loven skal legges til grunn ved alle beslutninger som berører natur. Forvaltningsloven: Loven stiller krav til at en sak skal være tilstrekkelig opplyst før et vedtak fattes, jf 17. I tillegg til utredningskrav som alltid skal utfylles i en planprosess, angir forskriftens spesifikke krav til utredninger. Kommunen skal i planforslaget: Utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet. Kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Videre skal kommunen utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i Plan- og influensområdet. Utredningen skal fremgå av planbeskrivelsen når planen sendes på offentlig ettersyn, jf Pbl 4.2 første ledd. Klage: Kommunens vedtak om å etablere snøscooterløyer kan påklages, jamfør Pbl 1-9. Klageretten gjelder uavhengig av om trase for snøscooterløye er lagt inn kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller reguleringsplan, jf forskriftens 6 andre ledd som gjør ett unntak fra Pbl tredje ledd. Innsigelse: For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i Pbl 5-4. Dette innebærer at berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. I tillegg til innsigelsesgrunnlaget som nevnes i Pbl 5-4, presiseres det i forskriftens 6 tredje ledd at også støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse. En innsigelse mot snøscooterløype kan for eksempel være begrunnet i hensynet til naturmangfold, friluftsliv, kulturminnevern, sikkerhetshensyn, eller at forslaget strider mot begrensinger i forskriftens 4. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. Evaluering av ordningen: Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til Side 4 av 16

5 evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker og brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. Vurdering: Etter at kommunestyret har vedtatt forskriften vil videre arbeide være avhengig av hvor mange løype traseer, som skal være med i prøveordningen i Flesberg kommune. I utgangspunktet anbefaler klima- og miljøverndepartementet at kommunen foretar en revisjon av kommuneplanen, men ettersom Flesberg kommune sin kommuneplan nå ligger hos samme departement til endelig avgjørelse, så vil det trolig å være uaktuelt å starte på nytt med en ny revisjon. Dersom det skal være flere løyper i Flesberg, så må dette skje gjennom en kommunedelplan (arealplan).å utarbeide en slik plan er ett meget omfattende og ressurskrevende arbeide. Dersom det holder med en løype (dep. setter ingen begrensning på hvor lang denne kan være), så kan dette løses gjennom en reguleringsplan. En reguleringsplan skal utarbeides i hht Pbl sine bestemmelser og krever bla en omfattende vurdering og høringsrunde, men vil allikevel være det enkleste alternativet. Ordføreren har allerede tatt initiativet til å kalle inn til ett møte for interesserte på Lyngdal gamle skole, for å lodde interessen. Teknisk sjef har også allerede utarbeidet ett anbudsgrunnlag for å gå ut med i en minikonkurranse til arkitekter/konsulenter, men før det kan gjøres, må omfanget av planarbeidet avklares. Saken legges med dette frem til politisk behandling Side 5 av 16

6 FLESBERG KOMMUNE Klage på delegasjonsvedtak nr. 378/13. Lampeland Arkiv M52 Saksmappe 2013/145 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /14 Rådmannens anbefaling: Sameigelaget EROS sin klage på delegasjonsvedtak nr. 378/13, bli å avslå. Vedlegg: Søknad om fritak fra miljøavgift. Delegasjonsvedtak 378/13. Klage av Ksak 85/01 med forskrift. Kartutsnitt. Saksopplysninger: Sameielaget EROS søkte den om fritak fra miljøavgiften ved sameiget sine hytter ved Langtjernseter. Sameiget har ikke tidligere betalt slik avgift, men ble i 2013 lagt til, da det ble oppdaget at de ikke betalte miljøavgift for drift av kommunens gjenvinningsstasjon i hht vedtatt forskrift om tvungen renovasjon for alle hytter i Flesberg kommune. At det ikke ble betalt renovasjon eller miljøavgifter for hyttene kom for dagen ved takseringen for eiendomsskatt. Følgende vedtak ble fattet i delegasjonsvedtak 378/12 Søknad om fritak fra miljøavgiften blir å avslå: Følgende vurdering ble foretatt: Totalt har Flesberg kommune over hytter, flere av disse ligger i utkanene av kommunen. Det er heller ingen, som hittil har fått fritak i fra Miljøavgifte. Vi har heller ingen kontroll av hvem som leverer avfall på Moen, så her må likhetsprinsippet om at alle skal betale gjelde. Sameigelaget EROS v/bendik Os har den oversendt en klage på delegasjonsvedtaket(gjengis ikke i sin helhet). Kommentarer til det mottatte avslaget av I saksopplysningene for avslaget står det: Det opplyses at Flesberg gjennom eget vedtak i Kommunestyret har vedtatt at alle hytter

7 og husstander i kommunen skal betale en årlig avgift til drift av kommunens gjenvinnings-stasjon på Moen. Dette gjelder samme hvor i kommunen huset eller hytten ligger. Vår kommentar: Det legges her opp til en gebyrmodell der hytteeier skal betale uten at kommunen tilsvarende yter en motytelse i form av tilpasset innsamlingsløsning. Vi mener det er urimelig å hevde at kommunens motytelse ikke behøver å være mer enn en miljøstasjon som i vårt tilfelle påfører oss 5 mil ekstra kjøring i helgene til et anlegg som ikke er helgeåpent, men åpent tirsdager 07-10, torsdager og kl en lørdag pr mnd. I kommunens saksforberedelse til de nye forskriftene, sak nr 01/01733 av 20. desember 2001, står det i siste avsnitt at:.. mellom 700 og 800 hytter i Flesberg Kommune er ikke med i den kommunale renovasjonsordningen. Disse hyttene betaler ingen renovasjonsavgift til kommunen selv om de står fritt til å benytte Moen miljøstasjon. Kommunen har derfor et økt inntektspotensiale ved å vedta en forskrift for hytterenovasjon som gjelder hele kommunen. Vår kommentar: Dette kan forstås som at renovasjonsavgiften, eller miljøavgiften, beregnes og ilegges som en ren fiskalavgift, kun egnet til å øke kommunens inntekter. Dette mener vi er i motstrid til forurensningslovens intensjon om at renovasjonsavgiften kun skal dekke kommunens faktiske utgifter. I realiteten vil vår eiendom på Langtjernseter ikke på noen fornuftig måte kunne nyttiggjøre seg Moen miljøstasjon som et egnet renovasjonstilbud, enten vi betaler miljøgebyr eller ikke. I kommunens saksforberedelser til den nye forskriften står det videre: Kommunen kan (gjennom den nye forskriften) kreve miljøgebyr av alle hytter, samtidig som kommunen kan gi et tilbud om renovasjon der det er regningssvarende. Vår kommentar: Her åpnes det for at kommunen kan kreve miljøavgift, og faktisk bruke den til å forbedre tilbudet. Dette er også forurensningslovens intensjon. Dersom det skulle vise seg at dette ikke er regningssvarende, leser vi kommunens egen vurdering dit hen at dette gir hjemmel for å innvilge fritak. I renovasjonsforskriftens 3 står det for øvrig: "Abonnenter er henvist til å benytte utsatte containere eller søppelboder. Plassering av disse står i tilknytning til vegkryss og hytteområder." Vi har ikke sett slike utsatte containere, og ser heller ikke hvordan slike kan settes ut uten at det kommer i konflikt med at det samtidig skal være regningssvarende. Vi vil for øvrig anta at tømming av slike containere, som de facto ville stå i Øvre Eiker kommune, ikke inngår i spesifikasjonen gitt for gjeldende innsamlingsanbud. Under saksopplysninger i Flesberg Kommunes avslag på vår fritakssøknad, står det bl.a.: Alle betaler derfor for et tilbud om gratis levering av avfall, så det er opp til den enkelte om man vil benytte seg av tilbudet. Vår kommentar til dette er: Da hytterenovasjon er innført med hjemmel i egen renovasjonsforskrift, må det være logisk å tolke dette slik at hytterenovasjon er pålagt av kommunen og det skal i utgangspunktet gjelde alle hytter. Det betyr videre at kommunen på sin side er pålagt å levere en tilfredsstillende renovasjonsløsning for hytter og alle hytteeiere er tilsvarende pålagt å betale et korrekt beregnet gebyr for dette. Åpningstidene til Moen Side 7 av 16

8 miljøstasjon, som eneste renovasjons-løsning for Langtjernseter, er etter vår mening ikke tilpasset behovene som hytteeiere med vår spesielle beliggenhet har. Å betale for dette blir tilsvarende urimelig. I kommunens vurdering av sitt avslag står det: Flesberg Kommune har mer enn 3200 hytter, flere beliggende i utkanten av kommunen. Det er heller ingen som hittil har fått fritak fra Miljøavgiften. Kommunen har heller ingen kontroll med hvem som leverer avfall på Moen, så her må likhetsprinsippet om at alle skal betale gjelde. Våre kommentarer: I og med at Flesberg Kommune har et relativt stort innslag av moderne hytter og fritidsboliger må vi anta at det er tilrettelagt for sentralt plasserte mottaksenheter i områder med stor hyttetetthet. Dette vil på de fleste steder være regningssvarende da mange hytteeiere kan utnytte samme oppsamlingsenhet, enten i form av containere, beholdere eller nedgravde enheter. Langtjernseter ligger ikke slik til at Flesberg Kommune kan etablere effektive systemer for mottak av kildesortert avfall som sporadisk oppstår fra denne eiendommen i vår- og høstsesongen. Det hevdes at ingen tidligere har fått fritak fra Miljøavgiften, noe som angivelig skal forsterke kommunens argument om at heller ikke Langtjernseter kan påregne å få fritak. Vi mener dette ikke kan brukes som et argument, da alle fritakssøknader må behandles ut fra sine egne forutsetninger. Langtjernseter har ikke tidligere søkt om fritak og det har heller ikke tidligere vært antydet fra Flesberg Kommune at Langtjernseter skal innlemmes i noen form for renovasjonsløsning. Det er oppsiktsvekkende at det likhetsprinsippet som legges til grunn for avslaget er at siden Flesberg Kommune selv ikke har kontroll med hvem som benytter tjenestene på Moen, så blir dette mindre problematisk dersom "alle" betaler en miljøavgift. Sluttbemerkninger: Sameigelaget EROS, som er eier av eiendommen Langtjernseter, ønsker ikke å unndra seg en miljøavgift, forutsatt at denne bygger på et prinsipp om samsvar mellom vår ytelse i form av innbetalt gebyr, og kommunens gjenytelse i form av et rimelig og tilgjengelig system for mottak/oppsamling av avfall. Renovasjonsforskriften er ikke datert, men vi antar den er utstedt som følge av behandling i kommunestyrets møte Renovasjonsforskriften tar høyde for at fritak kan innvilges, noe som for øvrig er helt vanlig i andre kommuners renovasjonsforskrifter. Dette gir kommunene hjemmel til å innvilge fritak der en rigid forvaltningspraksis ellers ville gitt utilsiktede negative konsekvenser. Vi mener saken om miljøgebyr på Langtjernseter er et slikt tilfelle. I forarbeidene til den nye renovasjonsforskriften legges det også opp til at et miljøgebyr skal brukes til å utvide tilbudet om mottak av avfall, forutsatt at dette viser seg regningssvarende. (Jf. Forurensningslovens 34). I vårt tilfelle ser vi ikke at et slikt regningssvarende tilbud verken er etablert eller kan etableres. På denne bakgrunn innklager vi avslaget vi mottok til kommunens klagenemnd og fastholder vår søknad om fritak fra miljøavgift for eiendommen Langtjernseter, gnr 91, br nr 2 og 9. Vurdering: Flesberg kommunes klagenemnd har ved tidligere behandling av lignende saker ikke innvilget fritak i fra miljøavgiften. Hytteeierne betaler her for ett tilbud, som de kan benytte så ofte de vil når avgiften er betalt, nemlig bruk av Moen miljøstasjon. Side 8 av 16

9 I Flesberg kommune finnes det mange hytter, spredt utover mot kommunens ytre grenser. Mange av disse vil det ikke være aktuelt å kreve renovasjonsavgift for og teknisk sjef har i mange av disse tilfellene funnet ett praktisk ordning, for hvordan renovasjonsavgiften skal beregnes i hht forskriftens pkt 10. Det vil heller ikke være aktuelt å kreve at nevnte hytter skal delta i kommunens renovasjonsordning, men av hensyn til likhetsprinsippet og det faktum at de når som helst kan levere avfall ved Moen miljøstasjon, så anbefaler rådmannen at delegasjonsvedtak nr. 378/13 opprettholdes. Saken legges dette frem for politisk behandling. Side 9 av 16

10 FLESBERG KOMMUNE Etablering av IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2013/658 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak administrasjonsutvalget /14 formannskapet /14 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune vil delta i Kongsbergregionen IKT-Drift. 2. Vedtekter for interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen om IKT-drift godkjennes. 3. Samarbeidsavtalen godkjennes. Rådmennene delegeres myndighet til å gjøre endringer i samarbeidsavtalen iht. avtalens pkt. 11 Vedlegg: 1. Oversikt regional IKT-samarbeid Kongsbergregionen Rapport videre driftssamarbeid utredning fase 2 3. Vedtektsforslag for interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen om IKT-drift 4. Samarbeidsavtale endelig forslag 5. Struktur for tjenestekatalog Saksopplysninger: Samarbeid om IKT har vært utviklet i Kongsbergregionen siden 2004, se nærmere oversikt i vedlegg 1 til saken. Prosjekt IKT Drift ble iverksatt i februar 2008, med hovedmål om å samordne driften av kommunenes IKT-løsninger. Kommunene har i denne perioden etablert felles regionale IKTløsninger, felles IKT-plattform og inngått av kontrakt med felles ekstern driftspartner. I den siste fasen har det vært gjennomført to omganger med utredninger (siste rapport følger som vedlegg 2, første rapport er tilgjengelig fra regionens nettside) knyttet til omfang og organisering av videre IKT driftssamarbeid. I tillegg har det vært gjennomført en prosess, med bistand fra ekstern rådgiver, for å vurdere valg av hovedkontorkommune. Dette har resultert i en konkret anbefaling fra Rådmannsutvalget i Kongsbergregionen, som nå legges fram for behandling i alle kommunene i regionen. Anbefalingen er å etablere et IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen iht. kommuneloven 27. Samarbeidet etableres med Notodden kommune som hovedkontorkommune Samarbeidet evalueres etter faktisk driftsperiode på to år Det forutsettes at alle dagens IKT-driftstjenester skal organiseres innenfor samarbeidet, for å få mest mulig helhetlig og effektiv ressursutnyttelse. Dette enten de utføres lokalt, regionalt

11 eller av ekstern leverandør, jfr. oversikt over tjenester i vedlegg 5 (forslag til struktur for tjenestekatalog, vedlegg 1 til sluttrapport fase 2). Modellen som anbefales tar utgangspunkt i at: Kommunene er likeverdige partnere med reelle styringsmuligheter Kommunene må kunne ha ulike ambisjoner når det gjelder tjenestekvalitet og bemanningsbehov Kommunestyrene fortsatt skal være premissleverandører gjennom å angi mål og rammer Det etableres et styre bestående av rådmennene og med ansattrepresentasjon Det etableres et hovedkontor i en av samarbeidskommunene, med felles daglig ledelse som har helhetlig ansvar for fag, økonomi og personal IKT driftspersonell skal oppleve å ha en attraktiv arbeidsplass, i et større fagmiljø og med gode utviklingsmuligheter Driftspersonellet fortsatt er lokalisert i de enkelte kommunene Samarbeidet evalueres etter faktisk driftsperiode på to år Vedtekter og samarbeidsavtale utgjør til sammen samarbeidets formelle plattform. Vedtektsforslaget er utarbeidet i tråd med minimumskravene i kommuneloven 27. Vedtektene vedtas og eventuelt endres av kommunestyrene. Samarbeidsavtalen inneholder bestemmelser som i større grad enn vedtektene kan måtte endres underveis i utviklingen av samarbeidet. Noen av punktene i samarbeidsavtalen beskriver hva som må avklares i seinere utviklingsfaser og bør endres når aktuelle avklaringer foreligger. Det foreslås at rådmannsutvalget delegeres myndighet til å gjøre endringer i samarbeidsavtalen i hht. retningslinjene i denne avtalens pkt. 11. Hensikten med saken er å avklare om Flesberg kommune skal delta i det nye IKT driftssamarbeidet som etableres og beslutte etablering av driftsenheten. Når kommunenes deltakelse er avklart, vil det iverksettes et etableringsprosjekt med mål om at nytt driftssamarbeid er operativt så tidlig som mulig. Det er utarbeidet forslag til vedtekter og samarbeidsavtale for samarbeidet (vedlegg 3 og 4). I skrivende stund har Hjartdal, Rollag og Notodden kommune fattet vedtak i tråd med anbefalingen. Vurdering: Det har vært betydelig enighet om målene for IKT driftssamarbeid. Ambisjonen er at kommunene i Kongsbergregionen skal bli blant de beste til å løse oppgaver knyttet til drift, brukerstøtte og utvikling av kommunale IKT-løsninger. «I hverdagen» vil dette kunne måles på at: IKT-systemer og -utstyr virker og er funksjonelle i forhold til faktiske behov IKT-systemene er tilgjengelige Brukerne får tilstrekkelig hjelp ved behov Hensikten er å oppnå en kvalitetsgevinst hvor IKT-driftstjenestene oppleves som enda bedre enn i dag. Det forventes også på sikt effektiviserings- og samordningsgevinster. Anbefalt modell vil gi de beste forutsetningene for å lykkes. Erfaringer fra andre regionale driftssamarbeid støtter denne konklusjonen. Bruken av IKT i kommunene vil fortsette å øke framover. Kommunene tillegges stadig nye oppgaver og utstrakt bruk av IKT vil være nødvendig for å løse oppgavene innenfor tilgjengelige ressursrammer. Økt bruk av IKT vil medføre økninger i kommunenes IKT-kostnader. Et tett og omfattende IKT-driftssamarbeid skal medvirke til en svakere kostnadsstigning. Det må dog forventes en midlertidig kostnadsøkning i en overgangsfase når samarbeidet etableres. Side 11 av 16

12 I prosessen som er gjennomført knyttet til valg av hovedkontorkommune, viser rapporten fra ekstern rådgiver at Kongsberg og Notodden i denne sammenheng utpeker seg som de alternativ som best oppfyller kriteriene i vurderingene. Det er i den anbefaling som fremmes vektlagt et samfunnsperspektiv. I dette anses det fordelaktig i det interkommunale samarbeidet å kunne fordele felles funksjoner som etableres mellom kommunene. På dette grunnlag anbefales Notodden kommune som hovedkontorkommune. Slik forslaget til organisering nå foreligger, antas det å foreligge en virksomhetsoverdragelse ihht. arbeidsmiljøloven kapittel 16. Nærmere avklaring av de juridiske spørsmålene rundt dette, samt utarbeiding av en veileder, gjennomføres i tilknytning til etableringsprosjektet. Budsjettrammen for IKT driftssamarbeidet vil for 2014 være en funksjon av summen av de kommunale IKT-budsjettene, med nødvendige ekstra ressurser til etablerings- og omleggingsaktiviteter. I etableringsprosjektet må det utarbeides oversikt over ressurser som skal overføres til samarbeidet. Den nye virksomheten må utvikle nye modeller for budsjettering og kostnadsfordeling, med virkning fra og med driftsåret 2015, jfr. også kap. 4.8 i vedlegg 2 (sluttrapporten fra utredningsfase 2). Flesberg kommune har for mange år siden satt ut driften av våre IKT systemer til andre. De siste årene har vi deltatt i oppbyggingen av et driftssenter i regi av Kongsbergregionen og de siste årene har alle nye systemer blitt plasser i dette driftssenteret. Å delta i Kongsbergregionen IKT-Drift vil derfor ikke føre til store praktiske endringer for Flesberg kommune. Den største endringen blir at vi er medeier i det driftsselskapet som drifter alle våre IKT-systemer og på den måten for direkte innflytelse. Av kommunens ansette er det i denne fasen ingen som blir direkte berørt av denne endringen. Side 12 av 16

13 FLESBERG KOMMUNE Forprosjekt - Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2011/416 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 administrasjonsutvalget /14 formannskapet /14 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune deltar i videre arbeid med å etablere et nytt felles selskap for å ivareta kommunens oppgaver m.h.t. renovasjon i tråd med forutsetninger og beskrivelse i saksframlegget. Vedlegg: Mulighetsstudie (vedlegg til k.sak 32/11) Rapport forprosjekt: Rapport fra forprosjekt Saksopplysninger: En mulighetsstudie ble utarbeidet i perioden juni desember 2010 på oppdrag fra Kongsbergregionen. Oppgaven i mulighetsstudien gikk ut på å besvare følgende spørsmål, stilt av regionens rådmannsutvalg: 1. Hva kan kommunene samarbeide om innen renovasjon og avfallshåndtering/ behandling? 2. Hvilken organisatorisk form kan samarbeidet ha? Studien konkluderer med at kommunene kan samarbeide om alle trinn i avfallets verdikjede og på alle de områder der kommunene har, eller kan ha, oppgaver knyttet til avfall og renovasjon. Ved å inngå et formalisert og langsiktig avfallssamarbeid vil kommunene bli bedre i stand til å utvikle sine avfallstjenester i takt med behov og tekniske muligheter, opptre med tyngde i markedet for avfall og renovasjon, tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og bygge et sterkt fagmiljø. Det konkluderes videre, i mulighetsstudien, med at samarbeidet kan ha forskjellige former, men at interkommunalt selskap (IKS) vil være den mest hensiktsmessige formen ut fra kommunenes behov og interesser. Mulighetsstudien var grunnlaget for at det ble fremmet en sak til politisk behandling i alle de syv samarbeidende kommuner i Kongsbergregionen. Og det ble gitt en tilslutning til at kommunene sammen skulle fortsette arbeidet med samarbeid om renovasjon/avfallshåndtering som ambisjon. Men da gjennom å gjennomføre et forprosjekt for ytterligere konkretisering.

14 Flesberg kommunestyre behandlet sak om forstudie (mulighetsstudie) i møte , under sak 32/11, og fattet følgende enstemmige vedtak: Flesberg kommune deltar i forprosjekt «Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen» og forutsetter at forprosjektet gjennomføres i h.h.t. vedlagt plan. Forprosjektet er gjennomført i Og bygger altså videre på resultater fra forstudie utført av Rambøll i 2010 (og fra kartlegging utført av Asplan Viak i 2009). Hensikten med forprosjektet har vært å utrede muligheter og forutsetninger for en vellykket etablering av en felles avfallshåndtering for hele regionen, og å tilrettelegge for etablering av en slik felles interkommunal avfallshåndtering. Sentralt i denne utredningen står vurderingen av kostnader og mulighetene for systemeffektivisering ved å se hele Kongsbergregionen som ett avfallsområde. Det har også vært viktig å få fram konsekvenser og muligheter for alle berørte parter slik som eiere, ansatte, leverandører og brukere av kommunal renovasjon. Forprosjektrapporten anses å stadfeste konklusjonene i forstudiet, og anbefaler altså å etablere et interkommunalt samarbeid knyttet til avfall/renovasjon. Av de foreslåtte samarbeidsmodeller i rapporten, anser rådmennene i Kongsbergregionen det som mest aktuelt å gå videre i en form der dagens IRMAT oppløses, og at Kongsbergregionens kommuner sammen danner et nytt selskap. Det er sett som ønskelig at Sauherad og Bø kommuner også deltar i et slikt selskap (eierkommuner i IRMAT). Rådmennene i Kongsbergregionen legger altså til grunn alternativ 4 i forprosjektrapporten (s. 48) som det aktuelle alternativ. Men det er i arbeidet i etterkant av forprosjektet anført argument som kan aktualisere aksjeselskap som relevant alternativ selskapsform. Kongsbergregionens rådmenn legger derfor til grunn at det i neste fase skal vurderes på nytt om den konkrete selskapsform bør være IKS eller AS. Rådmennene i Kongsbergregionen forutsetter uansett at et nytt selskap overtar alle deler av kommunens oppgaver knyttet til dette ansvars- og oppgaveområde. Det har vært gjennomført aktivitet knyttet til å etablere kontakt med de kommunene på eiersiden i IRMAT som ikke er medlemmer i Kongsbergregionen. Og Kongsbergregionens vurdering etter de foreløpige drøftinger, er at det synes å være interesse for samarbeid fra disse kommunene. Og da dertil et mulig grunnlag for etablering av samarbeid mellom 9 kommuner. I etterfølgende arbeid har det fremkommet at det er behov i kommunene for politisk avklaring/forankring før evt. ny fase. Denne saken representerer således et initiativ til oppfølging i tråd med dette (jfr. vedtak i Rådet for Kongsbergregionen , sak 066/13), og der tema for beslutning i kommunene er å avklare tilslutning til, og deltagelse i, en slik videre fase. Denne neste fase er tenkt å forberede nytt beslutningspunkt i kommunene, der den evt. praktiske etablering av ny virksomhet kan realitetsbehandles. Altså bes kommunen nå ta stilling til hvorvidt man ønsker delta i videre arbeid med å etablere et nytt felles selskap for å ivareta kommunenes oppgaver mht renovasjon. Dersom kommunene vedtar slik tilslutning vil rådmennene i de deltagende kommuner sammen organisere arbeidet i neste fase. Og ha ansvar for at det på senere tidspunkt fremmes ny sak til behandling i kommunene der evt. grunnlag for videre samarbeid er dokumentert og forutsetninger for etablering av nytt selskap klargjort. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune deltar videre i arbeidet med å etablere et nytt felles selskap for å ivareta kommunens oppgaver innenfor renovasjon. Side 14 av 16

15 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Flesberg kommune Fastsatt av Flesberg kommunestyre den , med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 2 Forholdet til andre lover Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder med de unntak og særregler som følger av forskriften her. For behandlingen av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften her. 3 Kommunens adgang til å etablere snøscooterløyper Kommunen kan etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trase for snøscooterløype. Traseen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret. 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper En snøscooterløype skal ikke a) stride mot areal formålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6og12-4 Side 15 av 16

16 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften d) kreve terrenginngrep e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng 5 Bruk av snøscooterløypene Uten hinder av forbudet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 2 i forskriften her, innenfor de rammer som følger av bestemmelser gitt i medhold av 3. 6 Klage og innsigelse Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i planog bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trase for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. 7 Plikt til å medvirke til evaluering av forsøket Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. 8 Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft snarest og oppheves (senest 31. desember 2018). Side 16 av 16