Universitetet i Stavanger. Møteinnkalling

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Styret ved Universitetet i Stavanger Møtested: AR T-401, Arne Rettedals hus Dato: , kl. 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest på e-post else-karin.l.paulsen@uis.no Informasjonsutveksling: StOr SiS Tjenestemannsorganisasjonene Hovedverneombud Ledelsen Presentasjon: Institutt for petroleumsteknologi Side 1

2 Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. US 119/11 Godkjenning av innkalling og saksliste US 120/11 Møtebok fra styremøtet /508 US 121/11 US 122/11 Orientering om statsbudsjettet 2012 og prognose fram til 2015 Budsjettforslag Forslag innenfor og utenfor budsjettrammen 2011/ /3907 US 123/11 Verktøy for strategisk utvikling av studieporteføljen ved UiS 2011/4793 US 124/11 US 125/11 US 126/11 Bachelorprogram i Religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen - etablering (V) Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger Sammenslåing av det sentrale forskningsutvalget og det sentrale doktorgradsutvalget US 127/11 Ny sammensetning i Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets - endring i mandatet 2011/ / / /4810 US 128/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Alireza RezaeiDoust 2011/1272 US 129/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Hailu Kebede Abay 2011/1272 US 130/11 Fullmaktssaker til styremøte /2457 US 131/11 Orienteringssaker til styremøte /2457 Eventuelt Stavanger, 20. oktober 2011 Marit Boyesen rector John B. Møst universitetsdirektør Side 2

3 Informasjonsutveksling US 119/11 Godkjenning av innkalling og saksliste Side 3

4 Side 4

5 Side 5

6 Side 6

7 Side 7

8 Side 8

9 Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Universitetet i Stavanger Styret US 121/11 Orientering om statsbudsjettet 2012 og prognose fram til 2015 ephortesak: 2011/3088 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Hva saken gjelder: Statsbudsjettet for 2012 ble lagt fram 6. oktober Universitetsdirektøren vil med dette gi en kort orientering om de viktigste elementene i budsjettet, både for sektoren samlet og for UiS spesielt. Videre vil universitetsdirektøren gi en oppdatert framskriving av den statlig finansierte delen av økonomien fram til 2015, etter at statsbudsjettet for 2012 nå er klart. Hovedkonklusjon: Forslaget til budsjettildeling for 2012 gir UiS en nominell budsjettvekst på 6,6 % og en realvekst på 3,5 %. Universitetsdirektøren vurderer dette å være et stramt budsjett, og det er noe svakere enn det som på forhånd var forventet. I forslaget til statsbudsjett legges det inn en pris- og lønnskompensasjon for 2012 som er om lag 1 % lavere enn forventet lønnsvekst ved UiS. Dette utgjør en reell budsjettreduksjon på drøyt 10 millioner kroner i 2012, og som det framgår av den 3-årige prognosen vil UiS ikke ha oppnådd et tilfredsstillende økonomisk handlingsrom i 2014/2015. En av de største utfordringene for Universitetet framover vil være å tilpasse virksomheten (bemanning og fysisk infrastruktur) til veksten i antall studenter som følger av statsbudsjettene fra I tillegg skal en finne økonomisk rom for videreutvikling av forskningsaktiviteten og forskerutdanningen. Reelle innstramninger i de statlige bevilgningene underbygger, etter universitetsdirektørens vurdering, behovet for ytterligere omstilling og effektivisering av aktivitetene ved UiS også i neste 3-årsperiode. Økt fokus på å skaffe ekstern forskningsfinansiering er viktige tiltak for å møte disse utfordringene i overskuelig framtid. Forslag til vedtak: Styret tar saken om statsbudsjettet 2012 og prognosen fram til 2015 til orientering Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 13 1/6

14 US 121/11 Orientering om statsbudsjettet 2012 og prognose fram til 2015 Innledning Statsbudsjettet for 2012 ble lagt fram 6. oktober Universitetsdirektøren vil med dette gi en kort orientering om de viktigste elementene i budsjettet, både for sektoren samlet og for UiS spesielt. Videre vil universitetsdirektøren gi en oppdatert framskriving av den statlig finansierte delen av økonomien fram til 2015, etter at statsbudsjettet for 2012 nå er klart. Bakgrunn Økonomiske framskrivinger er tidligere presentert for styret ved flere anledninger, senest våren For å gi grunnlag for langsiktig virksomhetsplanlegging, og på bakgrunn av den pågående omstillingsprosessen (BOfU) og de økonomiske forholdene som ligger til grunn for denne, ser universitetsdirektøren det som viktig å gi styret løpende statusrapporter på den økonomiske situasjonen, herunder oppdaterte 3-årige prognoser. Styret blir derfor forelagt oppdaterte økonomiske prognoser 2 ganger årlig, i oktober i forbindelse med avsluttet studentopptak og framleggelse av statsbudsjettet, og i mars/april i forbindelse med avsluttet regnskap og oppdaterte resultater på forskning og utdanning for foregående år. Universitetsdirektøren vil fra og med budsjettåret 2013, legge aprilprognosen til grunn for intern fordeling, og budsjettering. Del 1: Orientering om forslag til statsbudsjett 2012 Universitets- og høgskolesektoren Budsjettforslaget under programkategori Høyere utdanning og fagskoleutdanning er på totalt 27,1 mrd kroner i Dette tilsvarer en vekst fra året før på om lag 0,9 mrd, som gir en nominell vekst på 3,4 %. Fratrukket lønns- og priskompensasjon på 3,1 % gir dette en realvekst på 0,3 %. Realveksten er i sin helhet knyttet til videreføring av økt opptakskapasitet fra 2009 og Hensyntatt aktivitetsøkningene innebærer budsjettforslaget for 2012 en innstramming i sektoren i forhold til Hovedendringene fra 2011 kan oppsummeres slik: Videreføring av økt opptakskapasitet fra 2009 og 2011 (234,8 mill) Styrking av basisfinansieringen av grunnskolelærerutdanningen (28 mill) Videreføring av midler til Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (50 mill) Pris og lønnskompensasjon (812 mill) Realveksten i 2012 er i all hovedsak knyttet til utdanning videreføringer av tidligere vedtatte studieplassøkninger samt videreføring av styrking av grunnskolelærerutdanningen. For å møte yngrebølgen ble det i 2011 lagt opp til en økning i utdanningskapasitet i årene som kommer, foreløpig fram til og med Studieplassøkningene er i stor grad øremerket sykepleier- og lærerutdanningene, men noe økning ser en også innenfor realfag- og teknologiutdanningene. Av andre endringer i statsbudsjettet 2012 bør nevnes (i) Forslag om å oppheve ordningen med gaveforsterkning på gaver gitt av private. (ii) Dreining av forskningsinsentivene, ved reduksjon i resultatuttellingen knyttet til midler fra EU, samtidig med økning i uttellingen knyttet til midler fra Norges forskningsråd (NFR) Universitetene Universitetene får samlet en nominell vekst på 2,9 % fra 2011 til I tabell 1 viser oversikt over utviklingen fra 2011 til 2012 i hhv totalbevilgning og i bevilgning knyttet til oppnådde produksjonsresultater innen utdanning og forskning. Universitetet i Stavanger har høyest nominell vekst fra i fjor, med NTNU på andreplass. Det framgår videre av tabell 1 at det er betydelige forskjeller mellom institusjonene i forhold til bevilgninger som følge av oppnådde resultater. NTNU og UiS har den største relative veksten i resultatbevilgning fra 2011 til Side 14 2/6

15 Tabell 1: Totalbevilgning og resultatdel , Universitetene Institusjon Bevilgning 2011* Bevilgning 2012 Endring Resultater 2011 Resultater 2012 Endring Universitetet i Oslo ,2 % ,3 % Universitetet i Bergen ,6 % ,0 % NTNU ,5 % ,6 % Universitetet i Tromsø ,8 % ,4 % UMB ,1 % ,7 % Universitetet i Agder ,6 % ,1 % Universitetet i Stavanger ,6 % ,6 % Universitetet i Nordland ,1 % ,6 % Sum Universitetene ,9 % ,7 % *saldert budsjett Universitetet i Stavanger Totalt får Universitet i Stavanger (UiS) 983,5 1 mill kroner i regjeringens budsjettforslag Dette gir en nominell økning fra 2011 på 6,6 %. Fratrukket pris- og lønnsvekst på 3,1 % gir dette en realvekst på 3,5 %. I tabellen under vises endringen av budsjett fra 2011 til Tabell 2: Endringer i statlig bevilgning for UiS fra 2011 til Saldert budsjett Lønns- og prisstigning Studieplassendringer (konsekvensjusteringer) Studiepoengsproduksjon, endring Forskningsproduksjon (RBO), endring Andre endringer 0 St.prp Videre er det totalt satt av 50 millioner til SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) også i UiS fikk i 2011 en bevilgning på 1 million knyttet til SAK, til videre utvikling av forpliktende samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon mellom Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund. Budsjettet for 2012 er stramt, selv om UiS nominelt sett kommer relativt godt ut sammenlignet med sektoren for øvrig (jf tabell 1). I statsbudsjettet foreslås en pris- og lønnskompensasjon på 3,1 %. På grunn av stramt arbeidsmarked i Stavanger-regionen og på grunn av betydelig intern kompetansehevning ved UiS bør vi beregne en lønnsvekst i 2012 på om lag 4 % ved UiS. Når en samtidig tar høyde for økt premiesats i Statens pensjonskasse (arbeidsgivers andel) tilsvarer dette en reell budsjettreduksjon fra 2011 til 2012 på drøye 10 millioner kroner. Budsjettveksten fra 2011 til 2012 for UiS kommer først og fremst som følge av gode produksjonsresultater (høyere aktivitet), både knyttet til utdanning (studiepoengsproduksjon) og forskning (publikasjoner, doktorgradskandidater, NFR- og EU-midler). I tillegg kommer videreføringer av økte bevilgninger til etablering av studieplasser bevilget i statsbudsjettet 2011 og i revidert nasjonalbudsjett i Til sammen utgjør dette finansiering for 142,5 studieplasser i Disse studieplassene representerer aktivitet som allerede er igangsatt og kalkulert inn i forslaget til studieplassramme i sak US 124/11. Av øvrige forslag i 2012-budsjettet har det særlig betydning for UiS (sammen med de øvrige nye universitetene ) av ordningen med gaveforsterkning foreslås utfaset. For Universitetet i Stavanger har dette utgjort over 20 millioner kroner i perioden Den samlede bevilgningen til sektoren knyttet til oppnådde forskningsresultater; herunder doktordisputaser, vitenskapelig publisering, samt tildelinger fra EU og NFR, øker heller ikke i Når den samlede produksjonen i sektoren stadig øker betyr det at incentivene, eller stykkprisene, til forskningsproduksjon stadig forringes. Særlig slår dette ugunstig ut for Universitetet i Stavanger (og de andre nye universitetene ). For eksempel utgjør nedgangen i forskningsincentivet knyttet til EU-forskning for UiS sin del en budsjettreduksjon på 1,7 millioner i 2012 i forhold til forventningen. 1 Dette er før fordelingen av SAK-midlene. Side 15 3/6

16 UiS får heller ikke i 2012 tilslag på noen av forslagene utenfor rammen; opprettelse av kiropraktorutdanning, økt studieplassfinansiering innenfor rettsvitenskap, økning av basis forskningsfinansiering, og forslag til økning av bevilgninger til bygg. Formidlingsbygget tilknyttet Arkeologisk Museum er fortsatt i prosjekteringsfasen. Del 2: Prognoser for bevilgningsfinansiert virksomhet For å gi et mer helhetlig bilde av den økonomiske situasjonen etter at statsbudsjettet for 2012 er klart, vil universitetsdirektøren gi en oppdatert økonomisk framskriving for den statlig finansierte virksomheten fram til 2015, der både kostnads- og inntektssiden av virksomheten er tatt med. Tilsvarende prognoser ble sist presentert for styret i juni Generelle forutsetninger som legges til grunn i prognosen Prognosene kan utarbeides basert på en antakelse om at de statlige basisbevilgningene forblir relativt stabile over tid, samt på at kunnskapsdepartementet legger til grunn et finansieringssystem som belønner oppnådde resultater på en forutsigbar måte (2 år etter de er oppnådd). Informasjon om framtidige bevilgninger som ligger i statsbudsjettet for 2012 blir lagt inn i prognosen, men det gjøres ikke antakelser om fremtidige bevilgninger som ikke er vedtatt. Videre er det forutsatt en langsiktig pris- og lønnsvekst på 3,5 % fra og med 2013, mens for 2011 og 2012 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på 3,1 % (jf statsbudsjettet 2011 og 2012). Reallønnsveksten er forutsatt å være 1 % i året og inflasjonen er antatt å være 2,5 %. Oppdatert informasjon i forhold til forrige prognose (juni 2011) Tilgjengelig økonomisk relevant 2 informasjon inkorporeres i prognosene løpende, men hovedoppdateringene skjer 2 ganger i året; (i) etter at statsbudsjettet er klart og opptak for inneværende år er ferdig, samt at planene (studenttallsrammene) for påfølgende opptak er klar (oktober) og (ii) med oppdatering når produksjonsresultatene foreligger (i mars/april). Følgende elementer er tatt hensyn til i prognosen for : Forslag til statsbudsjett 2012 Opptaket for 2011 og opptaksrammene for 2012, jf US 124/11 (gir grunnlag for å estimere forventet årlig studenttallsvekst (og studiepoengsproduksjon) på 1,5 % de nærmeste årene) Forventet framtidig årsverksvekst på 1,5 % som følge av økt studieplassfinansiering (økte studenttall) fram mot 2015 (jf statsbudsjettet 2011). Estimert økning i forskningsproduksjon på 1,5 % årlig (samme takt som årsverksutviklingen), med en årlig prisforverring på 3 %. Forventet husleieøkning fra og med 2013 tilsvarende 17 mill årlig 3. Dette gir en foreløpig prognose for statlig finansiert virksomhet som oppgitt i tabell 3. Tabell 3: Prognose Bevilgning KD (inntektsført) Merinntekter BFV (stipulert) Sum driftsinntekter BFV Endring i prosent 3,6 % 6,4 % 6,5 % 4,8 % 4,4 % 4,1 % Lønnskostnader og konsulenttjenester Endring i prosent 4,0 % 3,8 % 5,6 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Husleie, energi og eksternt renhold Endring i prosent 3,0 % 6,5 % 1,7 % 12,7 % 2,6 % 2,0 % Driftskostnader utenom lønn og husleie Drift som andel av totalbevilgning 11,7 % 13,3 % 14,7 % 13,2 % 13,2 % 12,9 % Lønn som andel av totalbevilgning 69,4 % 67,7 % 67,1 % 67,3 % 67,7 % 68,3 % 2 Økonomisk relevante parametre er de som inngår i det statlige finansieringssystemet (på inntektssiden), samt arbeidskraft (årsverk) og huskostnader på kostnadssiden. 3 Disse økningene gjelder bygging av nytt SV-bygg med tilhørende stort auditorium (12 mill, jf US 39/11), utbedringer Bjergsted (1 mill), ny betonglab (3 mill, jf US 68/11) Side 16 4/6

17 Huskostnader som andel av totalbevilgning 19,0 % 19,0 % 18,1 % 19,5 % 19,2 % 18,8 % Her er forventet resultat representert med et anslag på hvor stor andel av total bevilgning som er igjen til drift når lønns- og huskostnader er dekket. Denne andelen var i 2005 på drøyt 17 % og som det framgår av tabell 3 sank denne til 11,7 % i 2010 for så å stige i 2011 og Det at driftsandelen igjen dropper fra 2013 skyldes i hovedsak at det er lagt inn økte huskostnader i tråd med vedtak i styret, US 39/11 og US 68/11. Lønnskostnadenes andel av totalbevilgningen vil under disse forutsetningene ligge stabilt på i underkant av 70 %. For at UiS skal ha tilstrekkelig økonomisk handlingsrom, bør driftsandelen etter universitetsdirektørens vurdering ligge på nivået fra 2005/2006 (15-17 %). Det betyr at selv om UiS opplever en betydelig nominell inntektsøkning i 2011 og 2012 (og påfølgende år), er det svært viktig å få til nødvendig omstilling av aktivitetene for å frigjøre midler til videre utvikling. Styret blir som nevnt presentert for 3-årige bevilgningsprognoser 2 ganger årlig, og i tabell 4a og 4b framkommer de to foregående prognosene for driftsandelen til og med Tabell 4 a: Prognose mai Drift som andel av totalbevilgning 11,7 % 13,3 % 15,1 % 13,4 % 13,4 % Lønn som andel av totalbevilgning 69,4 % 67,7 % 66,5 % 66,8 % 67,2 % Tabell 4b: Prognose høsten Drift som andel av totalbevilgning 10,1 % 11,9 % 11,7 % 9,6 % 9,7 % Lønn som andel av totalbevilgning 69,8 % 68,7 % 69,0 % 69,2 % 69,5 % Som vi ser er prognosen som nå legges fram noe forverret i forhold til prognosen i mai Dette skyldes at statsbudsjettet 2012 gir lavere pris og lønnskompensasjon enn det som var forventet på forhånd (3,1% mot forventning på 3,5%). En kort sensitivitetsanalyse 2015 Prognosen baserer seg som nevnt på en del forutsetninger som hver for seg selvsagt er beheftet med en del usikkerhet, særlig på lang sikt. I tabell 4 beregnes forventet resultateffekt i 2015 (i 1000 kroner) av å endre enkelte forutsetninger. Røde tall betyr forverret resultat. Tabell 5: Effekt i 2014 av partielle endringer Endring Resultateffekt i 2015 Årlig studenttallsutvikling/studiepoengsproduksjon 1 % høyere Årsverksøkning 1 % høyere Lønns- og prisvekst 1 % høyere Forskningsproduksjon 5% høyere årlig vekst Alle tall i 1000 kr Som det framgår av tabell 4 er det i stor grad endringer i årsverksutviklingen (og følgelig lønnskostnadene) som gir de største økonomiske utslagene på sikt. Tilsvarende utslag får en også i forbindelse med større investeringer i bygg. I prognosen i tabell 3 ser en tydelig hvordan en permanent husleieøkning på 17 millioner vil påvirke totalresultatet. En ser videre at selv betydelig produktivitetsforbedringer i forskningsproduksjon (unntatt uteksaminering av ph.d.-kandidater) slår relativt beskjedent ut økonomisk. Å øke studenttall og studiepoengsproduksjonen (utover det som fullfinansieres av KD) kan gi positiv resultatvirkning, men det forutsetter at studiepoengsproduksjon kan økes ved effektivisering og utnyttelse av ledig kapasitet, og at effektiviseringen ikke påvirker studiegjennomstrømningen negativt. Side 17 5/6

18 Strategiske hovedutfordringer Etter universitetsdirektørens vurdering, basert på statsbudsjettet for 2012, og de langsiktige føringene som ligger til grunn her, sammen med oppdaterte 3-årige prognoser, vil hovedutfordringene for UiS de nærmeste årene være: Å håndtere fortsatt vekst i studenttallet som følge av opptrappingen av studieplasser fra KD. Økte studenttall krever økt faglig og administrativ bemanning og legger ytterligere press på fysisk infrastruktur, jf US 30/10 (mars 2010). Prognosene for kommende 3-årsperiode gir ikke rom for økte infrastrukturinvesteringer. Det å få på plass faglig bemanning til de pågående aktivitetsøkningene er utfordrende i seg selv. Arbeidsmarkedet for akademikere er relativt stramt innenfor flere fagområder. I tillegg er det generelle arbeidsmarkedet i Stavangerregionen stramt, og høyt generelt lønnsnivå i regionen legger press på lønnspolitikken ved Universitetet, samtidig som det vanskeliggjør rekrutteringen både faglig og administrativt Statsbudsjettene for 2011 og 2012 legger mest vekt på utdanning. For UiS, som allerede bruker størstedelen av ressursene på utdanning, gir dette ekstra store utfordringer med å finne økonomisk rom for satsning på forskning. Universitetet blir stadig mer avhengig av ekstern finansiering for å styrke forskningen. Forskerutdanningene er strategisk viktig for UiS å utvikle som del av den videre faglige utviklingen for institusjonen. Verken i statsbudsjettet 2011 eller 2012 tilføres midler til finansiering av stipendiatstillinger. Dette gjør at UiS også innen forskerutdanningen blir mer avhengige av ekstern finansiering. Reelle innstramninger i de statlige bevilgningene underbygger, etter universitetsdirektørens vurdering, behovet for ytterligere omstilling og effektivisering av aktivitetene ved UiS også i neste 3-årsperiode. Forslag til vedtak: Styret tar saken om statsbudsjettet 2012 og prognosen fram til 2015 til orientering Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Martin Tjelta senior rådgiver Side 18 6/6

19 Universitetet i Stavanger Styret US 122/11 Budsjettforslag Forslag innenfor og utenfor budsjettrammen ephortesak: 2010/3907 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Styret bes i saken ta stilling til innspill overfor Kunnskapsdepartementet (KD) om budsjettforslag for 2013 innenfor og utenfor bevilgningsrammen. Hovedsak: Kunnskapsdepartementet har som ledd i sin planlegging bedt UiS om innspill til budsjettet for Dette gjelder innenfor og utenfor bevilgningsrammen. Innenfor rammen tar utgangspunkt i budsjettet for 2012 korrigert for pålagt aktivitetsendring samt lønns- og prisstigning. Utenfor rammen skal synliggjøre institusjonens framtidige og langsiktige satsinger, og innenfor prioriterte satsinger som ikke kan tas innenfor den ordinære ramme. Nye studietilbud skal normalt finansieres innenfor bevilgningsrammene. Innspillet utenfor rammen for 2013 har disse fire områdene: 1. Finansiering - Universitetsutvikling: 55 mill kroner 2. Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr: 370 mill kroner 3. Endringer i studieportefølje: 20 mill Forslag til vedtak: Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å sende innspill til departementet om satsingsforslag innenfor og utenfor bevilgningsrammen 2013 basert på denne saken og innspill gitt i styremøtet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 19 1/8

20 US 122/11 Budsjettforslag Forslag innenfor og utenfor budsjettrammen Bakgrunn Kunnskapsdepartementet ber hvert år om forslag til budsjett innenfor bevilgningsrammen, og i tillegg satsingsforslag om prosjekter som trenger finansiering utover det som kan forventes i bevilgningsrammen. Satsingsforslag utenfor rammen skal beskrives og kort redegjøres for hvorfor det ønskes midler nettopp til dette prosjektet. Satsninger utenfor rammen skal oppsummeres i egen tabell for årene Institusjonene bes innen å legge fram et tallbudsjettforslag innenfor bevilgningsrammen for Planene og prioriteringene må være i samsvar med fastlagte mål for sektoren og institusjonens særskilte forutsetninger og strategier. Under aktuelt kapittel skal kun tallbudsjettforslag med en kort tekstlig forklaring presenteres. Nye studietilbud skal i hovedsak finansieres innenfor bevilgningsrammene. Satsingsforslag utenfor bevilgningsrammen er først og fremst ment å synliggjøre institusjonenes langsiktige satsinger og prioriteringer. Eventuelle forslag skal være i samsvar med institusjonens strategier, virksomhetsplan og de mål som er fastsatt. Videre bør eventuelle forslag sees i sammenheng med sentrale politiske mål knyttet til universitets- og høyskolesektoren. Innenfor bevilgningsrammen 2012 Budsjettforslaget fra UiS for 2012 var på 975,0 mill kroner, mens forslag til bevilgningen for 2012 er på 983,5 mill. Differansen mellom forslag og bevilgning skyldes i hovedsak bedre resultater både på undervisning og forskning, samt ekstra nye studieplasser som ble fordelt i løpet av UiS vil i 2013 også ha pålagte nye aktiviteter knyttet til tildelte studieplasser, nødvendig faglig kompetanseheving og støttesystemer, samt videreutvikling av Arkeologisk Museum. Intern prognose for 2013, inkludert lønns- og prisstigning på 3,5 % samt et påslag på en prosent, gir et samlet budsjettforslag på mill. Utenfor bevilgningsrammen Tiltakene utenfor bevilgningsrammen er knyttet til tre forhold: 1) Universitetsutvikling 2) Bygg og vitenskapelig utstyr 3) Endringer i studieporteføljen Universitetsdirektørens forslag til satsinger utenfor rammen bygger på innspill om strategisk satsing som nytt universitet. Strategi 2020 for UiS har som målsetting å utvikle universitetet som nyskapende og innovativt, som skal kjennetegnes med sitt nære samarbeid med samfunns- og næringsliv. Universitetsdirektørens prioriterte forslag utenfor rammen er ledd i program for utvikling og finansiering som ungt universitet, herunder å skape større økonomisk rom for strategisk satsing innenfor fremragende undervisning, nettbasert læring og utvikling av robuste forskningssentre mot SFF-/SFI-status. Det humanistiske fakultet har fortsatt behov for midler til fornyelse av musikkinstrumenter og opptaksutstyr. Videre det behov for midler knyttet til innfasing av de nye grunnskolelærerutdanningene, samt behov for oppgradering av uteanlegg for idrettsfag. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har behov for midler til oppbygging av bachelorutdanning i rettsvitenskap, innredning av nytt bygg og etablering av kiropraktorutdanning. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har behov for midler til å bygge opp forskningssentre med tilhørende oppgradering av laboratorier og nytt avansert Side 20 2/8

21 vitenskapelig utstyr. Fakultetet har også behov for midler knyttet til ny rammeplan for ingeniørutdanning. Arkeologisk museum har behov for å utvide arealer for å kunne øke formidlingsvirksomheten, samt midler på linje med de andre universitetsmuseene til å sikre samlingene. I tillegg er det større byggeprosjekter på agendaen som påbygg Hulda Garborgs hus og nytt bygg/leie i Bjergsted. For tilsvarende prosess i fjor var forslaget fra UiS slik: 1. Finansiering - Universitetsutvikling: 60 millioner kroner 2. Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr: 552 millioner kroner 3. Etablering av kiropraktorutdanning: 14 millioner kroner Universitetsdirektøren foreslår at forslaget fra i fjor videreføres og hvor innspillene fra fakultetene innarbeides innenfor strategiske satsninger. Videre foreslår universitetsdirektøren at etablering av kiropratorutdanningen inngår i punktet om endringer i studieporteføljen sammen med innspill knyttet til nytt studium i rettsvitenskap, innfasing av nye grunnskolelærerutdanninger samt ny rammeplan for ingeniørutdanning. 1. Finansiering - Universitetsutvikling: 55 millioner kroner UiS ønsker å utvikle robuste, bærekraftige forskningsmiljøer som holder et høyt internasjonalt nivå, tiltrekker seg finansiering fra EU, NFR og andre, og som er synlige i norsk forsknings- og samfunnsdebatt. Det vil særlig være viktig å ytterligere styrke forskningsaktivitetene innenfor områder der UiS har doktorgradsutdanning. Finansieringssituasjonen for de nye universitetene er utfordrende og spesielt gjelder dette at realnedgang i universitetsbudsjettene bl.a. fører til at handlingsrommet for kompetanseheving og rekruttering til toppstillinger i det vitenskapelige personalet innskrenkes og bortfaller. Universitetsdirektørens forslag til satsinger utenfor rammen bygger på innspill til departementet sammen med Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland om strategisk satsing som nye universiteter, Strategi 2020 for UiS og samarbeid med andre institusjoner i sektoren. Kravene til kvalitet og mer fokuserte satsinger stiller nye og høyere krav til samarbeid. Det strategiske samarbeidet skal ha som mål ikke bare å styrke vår egen organisasjon, men også styrke våre alliansepartnere slik at vi sammen kan gi et bedre tilbud. Med dette som utgangspunkt vil universitetet bl.a. utvikle en universitetsallianse med Universitetet i Agder og Universitetet i Bergen, samt Høgskolen Stord-Haugesund og Høgskolen i Bergen for å styrke Sørvestlandets langsiktige innovasjons- og verdiskapingsevne og videreutvikle universitetsalliansen med Universitetet i Tromsø for å styrke Nordområde-utviklingen Forskerutdanning og stipendiatstillinger UiS har sammen med Universitetene i Agder og Nordland argumentert for å få finansiering på lik linje med andre universiteter og er bekymret for at de økte forventninger og forpliktelser som legges til universitetene ikke blir fulgt opp i finansieringen av institusjonene, herunder behovet for økt tid til forskning i de nye universitetene. Universitets- og høyskoleloven slår fast ( 1.4) at universiteter og høyskoler har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der de tildeler doktorgrad. På tross av dette er det ikke gjort justeringer av budsjettene for nye universiteter (eller høyskoler som har fått godkjente forskerutdanningsprogram). Det store antallet tilsatte med veiledningskompetanse er imidlertid en betydelig ubenyttet ressurs når det gjelder veiledning av dr.grads-kandidater. Mens de gamle universitetene har én dr.gradsstipendiat pr 0,8 stillinger med veiledningskompetanse har de nye universitetene 1,8 faglig ansatte med slik kompetanse per stipendiat i Det ligger m.a.o. en relativt stor ressurs i de nye universitetene, en ressurs som kan tas i bruk om det kommer finansiering til nye stipendiatstillinger. Side 21 3/8

22 Side 22 4/8

23 De tre nye universitetene har til sammen 26 forskerutdanningsprogram som ikke er gitt finansiering til utvikling og forvaltning. Den manglende finansieringen er et vesentlig hinder for en videre utvikling av forskningsaktiviteten ved institusjonene og har derfor ikke de samme forutsetningene for vekst som ved de eldre universitetene. At universitetene gis så ulik finansiering innebærer at arbeidsvilkårene ikke kan bli like ved eldre og nyere universiteter. Innspillene ovenfor inkluderer styrking av eksisterende doktorgradsutdanninger, men det er også behov for utvidelse av doktorgradsplattformen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet til også å omfatte helsefag og sosialfag. Nasjonalt etterspørres et stort antall utdannede kandidater både til helsesektoren og innenfor barnevernet, NAV og sosiale tjenester. Ved utdanningsinstitusjonene vil det derfor være stort behov for lærerkrefter med førstestillingskompetanse, for å oppfylle NOKUTs kompetansekrav for utdanningene. Det er i dag en relativt lav førstestillingsandel innenfor disse feltene, og det vil de neste 5-10 årene bli stor aldersavgang fra utdanningssektoren. Et doktorgradsprogram som er spesialisert for disse utdanningene er etterlyst, og det er store forventninger til at UiS påtar seg et nasjonalt ansvar for en oppbygging av et slikt program. Nettbasert læring Forholdene for digital læring ligger godt til rette ved UiS og det er opparbeidet solid kompetanse innen nettbasert læring gjennom Nettopp. Denne enheten har utarbeidet et stort antall multimediale undervisningsprogram, herunder sykepleierutdanning på nett. UiS og NTNU er også de første universitetene i Norge som har lagt forelesninger og annet studiemateriell ut på nettstedet itunesu. UiS ønsker å etablere en læringslab til undervisningsformål. Også UiA har ambisjoner innen dette området gjennom etableringen av prosjektet LæringsArena 2020, der nye kommunikasjonsmedier tas i bruk i undervisningen. Utvikling av robuste forskningssentre UiS ønsker å utvikle robuste, bærekraftige forskningsmiljøer som holder et høyt internasjonalt nivå, tiltrekker seg finansiering fra EU, Forskningsrådet og andre og som bidrar til videreutvikling i samfunnet. Universitetet har etablert 24 programområder for forskning og på utvalgte områder satses det på å utvikle forskningssentre mot status som Sentre for fremragende forskning (SFF) eller Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Senterutviklingen ble også fremhevet i fjorårets satsinger utenfor rammen. Det vises også til forskningsmeldingen (St.meld. nr. 30 ( )) hvor det er et overordnet mål om å øke den norske forskningsevnen, med hovedmål knyttet til videreutvikling, nye tiltak samt å synliggjøre forskningens betydning for samfunnet. Viktige innsatsfaktorer for dette vil være kompetanse, riktig utstyr og internasjonale forbindelser. 2. Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr: 350 millioner kroner Nybygg AM Påbygg Hulda Garborgs hus (1500 kvm) Husleiekompensasjon for nye bygg Vitenskapelig utstyr 180 mill 45 mill 15 mill 130 mill Museet er en tilvekst som nå styrker UiS på felt der det tidligere har vært lite kompetanse. Et nybygg til AM på 4000 kvm vil styrke formidlingsvirksomheten ved museet. AM har tatt dette opp med Kirkeog Kulturdepartementet (KDD) tidligere, og det ligger fremme et godt utarbeidet forslag. Bakgrunnsmaterialet er også oversendt Kunnskapsdepartementet. Tomteerverv og godkjent reguleringsplan er ferdigbehandlet. Universitetet vil komme tilbake med en oppdatert kostnadsanalyse, men anslag så langt viser at bygget vil koste om lag 180 millioner med inventar, pluss drift. Utvidelsen ved Hulda Garborgs hus skal gi rom for økt omfang av spesialpedagogisk forskning ved HUM. I tillegg er det behov for oppgradering av uteanlegg for idrettsfag. Side 23 5/8

24 Som kjent har styret vedtatt planer om å bygge nytt SV-bygg og laboratoriebygg for TN. SV-bygget var nødvendig for å kunne ivareta behovet for undervisningslokaler og kontorer, mens nytt laboratoriebygg erstatter primært paviljong 4. Laboratoriebygget gir også rom for ekspansjon innenfor øvrige doktorgradsområder med laboratoriebehov, samt for nødvendig oppgradering av utstyr. Disse prosjektene ble vurdert i tråd med planlagt aktivitetsøkning på utdanning og forskning, og UiS vil her ha behov for økning i den statlige husleiekompensasjonen for å opprettholde aktivitetene i basisvirksomheten. Utvikling av laboratorier og vitenskapelig utstyr må hensyntas til videre ekspansjon/økning i studentantall innenfor realfag, og for å kunne følge med i forskningsfronten. Modernisering og kapasitetsøkning i undervisningslaboratoriene vil også forebygge flaskehalser på disse fagområdene, samt at det er behov for midler for å ivareta bedre sikringstiltak på strømforsyning, støv og temperatur på utstyr knyttet til ulike forskningsaktiviteter. Nærmere spesifikasjoner av investeringsbehov og utvikling av mer langsiktig arealbehov/romprogram utarbeides som del av oppfølging av strategisk handlingsplan. 3. Endringer i studieportefølje: 20 millioner kroner UiS fremmer kiropraktorutdanning som prioritert satsning utenfor rammen. Norsk Kiropraktorforening (NKF), Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og UiS har siden 2003 arbeidet sammen for å få til en kiropraktorutdanning og bygge akademisk kompetanse innen kiropraktikk. UiS har ansatt to stipendiater innen kiropraktikk, og det er et etablert og tungt forskningsmiljø ved SUS innen bevegelsesforstyrrelser. For å bygge opp akademisk kompetanse innen kiropraktikk i Norge med tanke på å ha lærekrefter for etablering av utdanning, er det i dag nasjonalt fem pågående doktorgradsarbeider. Som første institusjon i landet lyste UiS ut to doktorgradsstillinger i kiropraktikk våren Stipendiatene deltar i to store forskningsprosjekter med fokus på rygg- og bekkensmerter hos gravide, og omfatter både en klinisk epidemiologisk og en intervensjonsdel. Den klinisk epidemiologiske tilnærming ønsker å etablere mer og bedre kunnskap om forekomst, påvirkning på livssituasjon og sykemeldinger på grunn av rygg/bekkensmerter hos gravide og i seks måneder etter fødselen. Intervensjonsdelen vil teste ut om kiropraktorbehandling kan redusere plagene og sykemeldingsbehovet. Prosjektene ledes av professor Jan Petter Larsen ved Nasjonalt Kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) ved SUS. NKB er et etablert og tungt forskningsmiljø ved SUS og det er utgått flere PhD-arbeider fra miljøet. Stipendiatene er en del av dette miljøet, og i tillegg deltar de i et etablert nordisk forskningsnett for kiropraktorer. Planene om en ryggklinikk på SUS har i første omgang resultert i en tverrfaglig ryggseksjon som ble etablert i midten av mars Alle pasienter med rygglidelser som ikke kan eller ikke skal opereres, blir henvist til ryggseksjonen. På sikt skal ryggseksjonen utvikles til en fullverdig ryggpoliklinikk. SUS har dessuten et Senter for bevegelsessykdommer med høy forskningsmessig kompetanse som vil være et viktig fundament for den nye ryggklinikken. Kiropraktor er eneste autoriserte helseprofesjon i Norge uten norsk utdanningsinstitusjon. Det er et stort samfunnsbehov for økt kompetanse, økt tverrfaglig samarbeid og styrking av forskningsinnsatsen på fagområdet muskelskjelettlidelser. Kravet om forskningsbasert undervisning knyttet til høyere utdanning gir økt fokus på forskning rundt muskel- og skjelettlidelser ut fra et kiropraktorfaglig perspektiv. Det er et samfunnsbehov for økt kompetanse, økt tverrfaglig samarbeid og styrking av forskningsinnsatsen på fagområdet muskelskjelettlidelser. UiS legger opp til at utdanningen blir organisert som et selvstendig studium som i England ( Bournemouth-modellen ), i motsetning til Danmark hvor en dels bygger på det eksisterende medisinerstudiet. UiS vil ha et samarbeid med Universitetet i Bournemouth om studieprogrammet, og det jobbes med å etablere en ny ryggklinikk Stavanger i direkte tilknytning til utdanningen, og det Side 24 6/8

25 vises til samarbeidsavtaler med Medisinsk Fakultet i Bergen både med hensyn til lærekrefter og bruk av undervisningsavdelingen ved Universitetssjukehuset i Stavanger i de medisinske fagene. Studieprogrammet i kiropraktikk ved UiS er tenkt å ha undervisning hovedsakelig på engelsk; noe som vil kunne medvirke til å trekke utenlandske lærerkrefter og utenlandske studenter til UiS For å bygge opp denne utdanningen til 150 studieplasser vil det være behold for midler til investeringer og drift med implementeringsperiode på ca 8 år. I 2011 fikk Universitetet i Stavanger tildelt 15 nye studieplasser til etablering av BA-studier i rettsvitenskap. Dette er for få plasser til å opprettholde et finansielt levedyktig studium. Et kull av normalstørrelse vil være mellom studieplasser per årskull. Intern beregning ved UiS tilsier at 35 studieplasser er nødvendig for å kunne bygge opp ett bærekraftig BA-studium i rettsvitenskap. UiS opplever også at dette studiet har både stor søknad fra studenter og har stor etterspørsel fra næringslivet i regionen. Ny rammeplan for ingeniørutdanningen skal implementeres fra og med opptaket studieåret Innfasing og utfasing vil da foregå i løpet av en 3-årsperiode det vil si at siste opptakskull etter gammel ordning går ut i studieåret Ekstrakostnader knyttet til dette vil være knyttet til oppgradering/innkjøp av lisenser utstyr, overgangsordninger og prosjektledelse Innfasing av de nye grunnskolelærerutdanningene er ressurskrevende og det er behov for ekstra midler til videreutvikling av disse utdanningene. I denne forbindelse vil en oppgradering av uteanleggene knyttet til idrettsfag, være et viktig tiltak for å utvikle et masterprogram sammen med Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder i forholdet til lektorprogram og grunnskolelærerutdanningen. Oppsummering Samlet beløp utenfor rammen for 2013 summerer seg til 445 mill. I tabell under er det en kort oppsummering for satsninger utenfor bevilgningsrammen for perioden Satsningsområde Finansiering Universitetsutvikling Strategiske forskningsmidler - styrking av forskerutdanningene, nye stipendiatstillinger, utvikling nettbasert læring og utvikling av robuste forskningssentre mot SFF/SFI-status Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr Nybygg AM Påbygg Hulda Garborgs hus Husleiekompensasjon nye bygg Kap/ Post 260/50 55 mill 105 mill 155 mill / mill 45 mill 15 mill 15,3 mill 15,6 mill Modernisering og kapasitetsøkning i undervisningslaboratoriene, og laboratorier spesielt innredet for avansert forskning, samt vitenskapelig utstyr og instrumenter. Oppgradering idrettsanlegg mill Sum mill 15,3 mill 15,6 mill Endring studieportefølje Etablering av kiropraktorutdanning 260/50 14 mill 20 mill 25 mill Nye studieplasser i rettsvitenskap, ny rammeplan for ingeniørutdanning og innfasing nye grunnskolelærerutdanning 260/50 6 mill 6 mill 6 mill Sum 260/50 20 mill 26 mill 31 mill Avslutning Side 25 7/8

26 Saken legges fram for styret til orientering og debatt og universitetsdirektøren fremmer følgende: Forslag til vedtak: Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å sende innspill til departementet om budsjettforslag innenfor og utenfor bevilgningsrammen 2013 basert på denne saken og innspill gitt i styremøtet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Tom Klemetzen kontorsjef Side 26 8/8

27 Universitetet i Stavanger Styret US 123/11 Verktøy for strategisk utvikling av studieporteføljen ved UiS ephortesak: 2011/4793 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Saken gjelder: Styret har etterspurt et sterkere institusjonelt fokus på UiS sin studieportefølje og har gitt sin tilslutning til at en gjennomgang og samlet vurdering av omfang og innhold i institusjonens samlede studietilbud har stort strategisk og ressursmessig potensial. Som en følge av dette har universitetsdirektøren arbeidet med å legge til rette for en slik helhetlig gjennomgang av porteføljen. Målet er å etablere et verktøy for å sikre en strategisk gunstig utvikling av studieporteføljen. For å komme i en posisjon der UiS kan utarbeide en konkret helhetlig plan for den samlede utdanningsporteføljen, er det behov for å utarbeide klare kriterier og prioriteringer knyttet til studieporteføljen. Disse må forankres i universitetets strategi og planer. En slik prosess vil inneholde flere faser: 1. Styret inviteres til å vedta en prosess for å utvikle et verktøy for institusjonell porteføljekontroll, -styring og -utvikling og å slutte seg til grunnleggende prinsipper og mål for en slik prosess (jf. Styresak 106/10). 2. Det oppnevnes en arbeidsgruppe for utvikling av et verktøy for kriteriebasert porteføljestyring. Det tas sikte på at gruppen leverer sitt forslag innen utgangen av januar Gruppens forslag blir tema i styrets seminar i februar, og legges fram som vedtakssak i styremøtet i mars KLU bes om å utarbeide et opplegg som sikrer at programmene bidrar til den fastsatte porteføljeutvikling. Styret informeres om opplegget i februar Styret forelegges sak om vurdering av porteføljen og programmene på grunnlag av styrets vedtatte verktøy for porteføljeutvikling, med forslag til tiltak på de områder porteføljen eller programmene ikke møter kravene. For å utrede og utarbeide et forslag til verktøy for porteføljevurdering opprettes det en arbeidsgruppe med representasjon fra fagenhetene. Arbeidsgruppen kan bestå av: Prorektor (leder) Dekanene 2 instituttledere/prodekaner Utdanningsdirektøren En studentrepresentant Sekretariat fra AØV, UA og fakultet Forslag til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til at det gjennomføres en prosess for å utvikle et verktøy for institusjonell porteføljekontroll, -styring og -utvikling. 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe som får som oppgave å utarbeide et verktøy for studieporteføljevurdering. Rektor får fullmakt til å oppnevne arbeidsgruppens medlemmer i samsvar med saksframlegget. 3. Arbeidsgruppen leverer et verktøy for kriteriebasert studieporteføljeutvikling innen utgangen av januar Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 27 1/10

28 Side 28 2/10

29 US 123/11 Verktøy for strategisk utvikling av studieporteføljen ved UiS Bakgrunn Universitetet i Stavanger oppnådde universitetsstatus i Etter dette har institusjonen gjennomgått en betydelig faglig utvikling. Aktiviteten har økt vesentlig både i omfang og bredde. Ressursinnsatsen i forskning og utdanning er i hovedsak arbeidskraft, og analyser gjennomført i 2008 og 2009 viste tydelig at lønnskostnadene har tatt en stadig større del av de totale kostnadene, og de var ved utgangen av 2009 så høye at de, uten kostnadsreduserende tiltak, ville fortrenge nødvendige investeringer og midler til faglig drift. Styret vedtok i styresak US 06/10 en rekke tiltak for å redusere samlet arbeidsstyrke med om lag 50 årsverk (med utgangspunkt i gjennomsnittlig aktivitetsnivå og sysselsetting i 2009). Det samlede studietilbudet ved UiS står for størstedelen av den totale aktiviteten, og følgelig arbeidskraftbehovet, ved institusjonen. Utviklingen i studietilbudet fra 2005 til i dag har vært preget av ekspansjon. Antallet studenter har økt betydelig. Det samme har antallet studieprogrammer på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Flere studietilbud er utviklet basert på allerede eksisterende emner, slik at antallet underviste emner i perioden ikke ser ut til å ha økt. Som en følge av dette, samt som konsekvens av de krav universitetets strategi (Strategi ) stiller til den samlede studieporteføljen, mener universitetsdirektøren det er behov for en helhetlig gjennomgang av porteføljen. Målet er å etablere et verktøy for å sikre en strategisk gunstig retning på utviklingen av studieporteføljen. Derfor vedtok styret i US 06/10 også institusjonelt overgripende langsiktige tiltak. Et av tiltakene omfatter en gjennomgang av institusjonens samlede studieportefølje. Styrevedtaket ble formulert slik: [Styret ber universitetsdirektøren ] utarbeide en konkret plan for samkjøring av utdanninger på tvers av fakultet/institutt, herunder innføre system for ressursdeling når undervisningstjenester og -ressurser utveksles på tvers av enheter (US 06/10). I saksframlegget begrunnes vedtaket slik: en gjennomgang av institusjonens samlede utdanningstilbud har stort strategisk og ressursmessig potensial, noe som også framheves i innspill fra Forskerforbundet. Universitetsdirektøren mener det bør foretas en samlet vurdering av omfang og innhold i det samlede studietilbudet ved institusjonen. Utdanningsutvalget og utdanningsavdeling må ha særskilt ansvar for utredning og gjennomføring [] (US 06/10). I behandlingen av sak US 121/10 ba styret om tilbakemelding i aprilmøtet 2011, og i saksframlegget til denne saken het det blant annet at et viktig steg i denne prosessen er utvikling av kriterier for vurdering og prioritering av utdanninger/emner. Når dette er på plass, kan et vurderingsarbeid gjøres (US 121/10). Styret etterspør et sterkere institusjonelt fokus på UiS sin studieportefølje og utvikling av denne. Under styrets strategiseminar i fjor høst framhevet også rektor viktigheten av å tenke helhetlig om institusjonens samlede utdanningstilbud. Helhetlig planlegging av utdanningsvirksomheten skal sikre økonomisk robusthet og kvalitet i de tilbud og aktiviteter UiS ønsker å ha. Gjennom strategiske vurderinger og prosesser kan det frigjøres midler fra dagens aktiviteter til de høyest prioriterte områdene UiS ønsker å videreutvikle. På denne måten vil universitetet bygge en tydeligere faglig profil og markere sin egenart i det norske utdanningslandskapet. For å komme i en posisjon der UiS kan utarbeide en konkret helhetlig plan for den samlede utdanningsporteføljen, er det imidlertid behov for klare kriterier og prioriteringer knyttet til studieporteføljen, og med forankring i universitetets strategi og planer. Dette er behov vi ikke er alene om, men som er del av en klar og vel dokumentert utvikling i Europa 1. Også Kunnskapsdepartementet er opptatt av denne utviklingen, og fra departementets side er det en økt oppmerksomhet på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i UH-sektoren. Vår interne BofU-prosess og søken etter økt økonomisk handlingsrom kan ses i lys av denne politiske SAK-prosessen som departementet har initiert. Gjennom samarbeid og rasjonell arbeidsdeling kan man i arbeidet med en strategi for utvikling av studieporteføljen ved UiS, oppnå robuste strukturer på institutt- og fakultetsnivå; bedre samarbeid om deling av undervisningsressurser og emner i studier/studietilbud, konsentrasjon av fagmiljøer, forskerskoler og mer. 1 Jfr eksempelvis Amraral, Alberto, Bleiklie, Ivar & Musselin, Christine (2008): From Governance to Identity Higher Education Dynamics Series. Springer. Side 29 3/10

30 Sett i lys av det overnevnte er det riktig å se på hvordan vi skal arbeide med studieportefølje med et strategisk blikk. Det er god grunn til å anta at resultatet av at et slikt arbeid gjennomføres effektivt vil være økt effektivitet og større handlingsrom for den enkelte enhet, samtidig som det vil ha kvalitetsmessige fordeler for UiS i arbeidet med en institusjonell strategi for studieporteføljeutvikling. Studieplanarbeid ved UiS i dag Virksomheten i universitets- og høyskolesektoren er regulert gjennom lover, forskrifter og interne retningslinjer som definerer det formelle handlingsrommet for UiS. I tillegg er UiS sin aktivitet betinget av økonomisk rammer. Lover og forskrifter, NOKUT og retningslinjer Forvaltningen av utdanning og forskning og opprettelse, revidering og nedlegging av studieprogram reguleres av universitets- og høyskoleloven(uhl.), Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Forskrift om kvalitet i høyere utdanning) vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. mars 2011, Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning(tilsynsforskriften) vedtatt av NOKUT 27. januar 2011 og Retningslinjer for studieprogramarbeid vedtatt av UiS I tillegg kommer forskrift for graden bachelor, forskrift om grunnlag for graden MA og Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger. Universitets- og høyskoleloven, Forskrift om kvalitet i høyere utdanning og Tilsynsforskriften gir utdanningsinstitusjoner, og da særlig institusjoner som er akkreditert som universitet, stort spillerom med hensyn til hvordan den enkelte institusjons utdannings- og forskningsvirksomhet skal drives. At et universitets forvaltning ligger innenfor de rammer som gjeldende regelverk oppstiller, fratar imidlertid ikke institusjonene ansvar for å tilby en studieportefølje som på best mulig måte sikrer effektiv forvaltning av de ressurser en har til rådighet og som samtidig har høyest mulig faglig standard i utdanning og forskning. For å sikre at utdanningsinstitusjoner ikke bare innfrir regelverkets kriterier, men også konstant tilstreber en mest mulig effektiv og kvalitativ høy faglig standard på sin studieportefølje, er det behov for å spesifisere og supplere regelverket med interne retningslinjer, styringssystemer og strategier for hvordan virksomheten skal drives og mot hvilke mål den skal styres. For UiS sitt vedkommende gir interne dokumenter som strategidokumentet, fakultetenes handlingsplaner, Retningslinjer for studieprogramarbeid og mandatene i utvalg etablert av styret slike tilleggsføringer. UiS sine interne føringer i retningslinjer og styringssystemer representerer et minstekrav med hensyn til føringer for faglig utvikling og ressursspørsmål. Mot en kriteriebasert porteføljeforvaltning For å oppfylle strategien samtidig som handlingsrommet for institusjonen og enhetene forbedres, betinger det at UiS har en bedre og mer systematisk og institusjonell plan som gir retning på hvordan den samlede studieportefølje skal utvikles. Formålet med denne saken er således å starte en prosess med å utvikle metoder og definere kriterier for prioritering og strategisk utvikling av studieporteføljen på institusjonsnivå. Med dette menes både hvordan porteføljen som helhet skal utvikle seg, og hvordan en sikrer at det enkelte program bidrar til den utvikling som fastsettes. En slik prosess vil inneholde flere faser: 1. Styret inviteres til å vedta en prosess for å utvikle et verktøy for institusjonell porteføljekontroll, -styring og -utvikling og å slutte seg til grunnleggende prinsipper og mål for en slik prosess (jf. Styresak 106/10). 2. Det oppnevnes en arbeidsgruppe for utvikling av et verktøy for kriteriebasert porteføljestyring. Det tas sikte på at gruppen leverer sitt forslag innen utgangen av januar Gruppens forslag blir tema i styrets seminar i februar, og legges fram som vedtakssak i styremøtet i mars KLU bes om å utarbeide et opplegg som sikrer at programmene bidrar til den fastsatte porteføljeutvikling. Styret informeres om opplegget i februar Styret forelegges sak om vurdering av porteføljen og programmene på grunnlag av styrets vedtatte verktøy for porteføljeutvikling, med forslag til tiltak på de områder porteføljen eller programmene ikke møter kravene. Ressursallokering og studiepoengsproduksjon UiS har i dag en budsjettfordelingsmodell som i stor grad baserer seg på den statlige finansieringsmodellen. Strukturen i denne modellen er slik at den gir sterke incentiver til å utnytte egen undervisningskapasitet maksimalt. Ved UiS føres disse incentivene ned til grunnenhetene (instituttene). Institutter som gir studieprogrammer med stor studenttilstrømning vil i noen grad ha incentiver til å bruke økte studiepoenginntekter til å øke produksjonskapasiteten framfor å dele studentene med andre enheter. Slike mekanismer begrenser samarbeid mellom enheter og underbygger dermed behovet for en helhetlig strategisk Side 30 4/10

31 tenkning med hensyn til institusjonens samlede studie- og emnetilbud. Dette er en bakgrunn for at styret tidligere har bedt om et system for ressursdeling når undervisningstjenester og -ressurser utveksles på tvers av enheter. Antakelser om studieprogramutvikling ved UiS Det finnes alltid gode argumenter for etablering av nye studier. Det kan være ønsker fra samfunnet rundt oss, det kan være studentinteresse, og det kan være internt press fra personer/grupper/enheter som peker på hvordan intern kompetanse bør utnyttes. Samtidig finnes det gode argumenter for å bremse den økte aktiviteten og finne gode verktøy og en klar strategi for utvikling av en institusjonell studieportefølje. Nedenfor gis noen antakelser om studieprogramutviklingen ved UiS. Disse har sitt utspring i diskusjoner omkring porteføljeutvikling og manglende strategiske føringer ved UiS og relevante teorier om hvordan studieporteføljeutvikling ved moderne utdanningsinstitusjoner bør skje. Robert C. Dickeson drøfter slike problemstillinger i boken Prioritizing Academic Programs and Services (2010) og gir en rekke anbefalinger om hvordan knappe ressurser bør omfordeles og utnyttes, og følgelig hva som bør legges til grunn i utviklingen av studieprogrammer. A1 - Fagmiljøenes utvikling av emner og program uten tilstrekkelige institusjonelle strategiske vurderinger Det kan stilles spørsmål ved om krav til å begrunne behov, etterspørsel og strategiske vurderinger for å utrede og opprette studier er tilstrekkelige. Emne- og programutvikling initieres som oftest i fagmiljøene, og utredningstillatelse innvilges gjerne uten at det på forhånd er foretatt institusjonelle strategiske vurderinger knyttet til nyetableringer. Resultatet kan være at porteføljeutviklingen i for stor grad er overlatt til individ, institutt og fakultet, i stedet for at en tenker helhetlig, planmessig og institusjonsstrategisk omkring porteføljeutviklingen. A2 - Manglende tverrgående samarbeid mellom institutter og fakulteter om programmer Et resultat av den måten studieprogramutviklingen ved UiS skjer på i dag er at den medfører liten grad av samarbeid mellom institutter og fakulteter. Fordi, som beskrevet over, fagmiljøenes tenkning omkring utvikling av emner og program i for stor grad skjer uten strategiske institusjonelle vurderinger, er det også en utfordring å få til samarbeid på tvers av institutter og fakulteter. Dette nødvendiggjør kritiske refleksjoner omkring emner og programmers relative verdi. Det skal ikke bare være økonomisk lønnsomt for institusjonen, fordi det etterspørres av samfunnet eller ønskes tilbudt fra et fagmiljø, men også sees i sammenheng med UiS samlede studieportefølje. Man må stille spørsmål av typen: Hvordan passer studiet inn i universitetets samlede porteføljeutvikling og strategi, og hvordan kan det bygge opp under mer kvalitativt robuste strukturer og tverrfaglighet på institutt- og fakultetsnivå. A3 - Etablering av studier på grunnlag av midler fra samfunnsaktører Et annet utgangspunkt for oppretting av studieprogram kan være gjennom tilføring av eksterne midler, enten fagmiljøene har søkt om slike midler eller de tildeles UiS fra eksterne samfunnsaktører. Utvikling av nye studieprogram på et slikt grunnlag kan medføre begrenset institusjonell porteføljetenkning. På denne måten kan slike eksternt tildelte midler utløse nye programetableringer som på sikt viser seg å passe dårlig inn i totalporteføljen. Også andre incentiver enn rent økonomiske bør derfor ligge til grunn for etablering av nye studier. A4 - Styrking av svake program på bekostning av sterke program Det er en tendens ved UiS at programmer som ikke er økonomisk bærekraftige tilføres ressurser fra programmer som går med overskudd for å holdes i live. Man har gjerne en rettferdighetstankegang i etablering og satsing på studieprogrammer og tilføring av midler og ressurser, der fokus er mer på styrking av svake program heller en styrking av sterke program. Nyere teori fremholder at det motsatte bør skje. Den beste tilgang til ressurser er omstruktureringer og omfordeling av allerede eksisterende ressurser, der utgangspunktet er en styrking av allerede sterke studieprogram, om nødvendig på bekostning av svakere programmer. En slik prioritering av ressursene er bare mulig gjennom klare, effektive og akademisk forsvarlige prioriteringer. A5 - Porteføljeutvikling basert på nytenkning og bærekraftig utvikling I strategidokument for UiS ( ) heter det at man skal møte behov og utfordringer i samfunnet med kreativitet, nyskaping og innovasjon, og slik flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Dette betyr imidlertid ikke at man ukritisk skal forsøke å dekke alle samfunnsbehov. Nytenkning og innovasjon betyr ikke bare å skape noe nytt, men også å se muligheter og forbedre og videreutvikle den allerede eksisterende porteføljen. Poenget er å utvikle verktøy som bidrar til bedre kvalitetsstyring/-utvikling av porteføljen. Det er behov for å Side 31 5/10

32 gjøre en prioritering som også bidrar til en kvalitetsheving av studieportefølje og studiene. Det handler om kvalitet, ikke bare om økonomi og markedsstyring alene. I tillegg kan en også tenke seg at en dimensjon ved nytenkning og innovasjon nettopp er økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) på tvers av institutter og fakultet, samtidig som SAK åpner for nytenkning og innovasjon. I UiS sin strategi for porteføljeutvikling må det ligge et klart ansvar for bærekraftig utvikling både institusjonelt, for samfunnet og i et globalt perspektiv. A6 - Etablering av studier skjer med utgangspunkt i midler fra departementet Det er naturligvis departementets oppgave å framskaffe oversikt over hvilke behov samfunnet har for arbeidskraft og hvilke studieprogram/utdanninger som skal vektlegges, fokuseres på og bevilges penger til. Myndighetene må følge konjunkturene i samfunnet samtidig som de har stor påvirkningskraft på hva utdanningsinstitusjonene tilbyr av studieprogram. Dermed er det normalt også UiS sin oppgave å gjennomføre de oppdrag eier pålegger, og starte de program det tildeles midler til. En klar strategi for utvikling av studieportefølje, satsningsområder og retning for hvordan UiS ønsker å utvikle seg, vil styrke UiS sin posisjon som viktig samfunnsaktør og premissleverandør. En slik posisjonering og selvstendighet kan legge føringer for eiers vurderinger og prioriteringer i tildeling av midler. Dickeson mener dagens utdanningsinstitusjoner i altfor stor grad er opptatt av å tilfredsstille alles behov i sin streben etter studenter, godt renommé og samfunnsstøtte (forstått som eiers støtte) i stedet for å bruke ressursene og fokusere på det institusjonen har som målsetting og kan oppnå. Kriteriebasert strategisk porteføljeforvaltning UiS har ingen overordnet strategi for styring av det samlede studietilbudet. Mye av det faglige utviklingsarbeidet gjøres med utgangspunkt i institutter og fagmiljøer. Det har vist seg at framgangsmåtene som er brukt ikke alltid har vært egnet til å stimulere samarbeid på tvers av enheter og fag. Det er lite trolig at styringssystemene som UiS fram til nå har utviklet for løpende oppfølging av det samlede tilbudet, ivaretar institusjonell vurdering av studieporteføljen godt nok til å sikre strategien samtidig som handlingsrommet forbedres. Både i USA 2 og Europa 3 ser dette ut til å være et kjennetegn ved høyere utdanningsinstitusjoner. For at institusjonen selv skal evne å gjøre faglige prioriteringer og effektivt utnytte knappe faglige og økonomiske ressurser, er det behov for klare kriterier for utvikling av institusjonens faglige tilbud. Det er viktig at kriteriene er forankret i god akademisk fornuft og er balanserte i den forstand at de ikke kun tar økonomiske hensyn. Grunnene for å etablere eller opprettholde studieprogrammer vil bygge både på kvantitative og kvalitative vurderinger som kan tillegges ulik vekt i vurdering av porteføljen over tid. Skal en kunne gjennomføre en vurdering av programporteføljen på en måte som har legitimitet i institusjonen, vil en måtte bygge på en kjerne av kvantifiserbare, målbare kriterier, samtidig som strategiske og mer kvalitative vurderinger ivaretas. Dickeson oppgir en rekke mulige kriterier og hvordan disse kan vektes sammen. I det følgende presenteres noen slike kriterier og drøftes kort i hvilken grad disse vil kunne være egnet i arbeidet ved UiS. K1 - Økonomiske hensyn Undervisning og veiledning av studenter utgjør hovedaktiviteten ved utdanningsinstitusjonene og representer også den viktigste kostnadsdriveren. Det er emnene som er studieprogrammenes kostnadsbærere. Programmenes emneprofil, bruk av emner på tvers av programmer, institutter og fakulteter, samt antall studenter i emnene, vil derfor være relevante for vurdering av studienes kostnadseffektivitet. Slik det norske finansieringssystemet for høyere utdanning er innrettet, fungerer studier også som en hovedinntektskilde for institusjonen. Utdanninger med få studieplasser og studenter er ikke lønnsomme ved at inntjeningen er lavere enn kostnadene. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til økonomisk bærekraft når man evaluerer det samlede studietilbudet. Elementer som kan innvirke på økonomisk bærekraft er for eksempel: Antall emner pr. studieprogram Studenttall på emnenivå Tverrfaglig bruk av emner Undervisningsressurser Studenttilstrømning (rekruttering) 2 Dickeson, Robert C. (2010): Prioritizing Academic Programs and Services: Reallocating Resources to Achieve Strategic Balance. Jossey- Bass. 3 Amaral, Alberto, Meek, V. Lynn, Larsen, Ingvild Marheim (2003): The Higher Education Managerial Revolution? Higher Education Dynamics, Douro Series. Kluwer Academic. Side 32 6/10

33 Gjennomstrømning Studiepoengsproduksjon ( Inntekt i finansieringsmodellen) K2 - Eksisterende spisskompetanse Institusjonen har enkelte fagområder og spesialkompetanse som utpeker seg som særlig viktige for institusjonen eller samfunnet for øvrig. Faglig spisskompetanse vil i noen tilfeller være viktige å ivareta, uavhengig av studentinteresse og andre rent økonomiske hensyn. Fagstrategiske valg kan enten foretas med utgangspunkt i institusjonens eksisterende faglige spisskompetanse, eller med utgangspunkt i et realistisk mål om å bygge slik kompetanse. På den annen side kan det være miljøer ved UiS som innehar mindre kompetanse og der mulighetene for videreutvikling ikke er til stede. Det er behov for å kartlegge UiS sin eksisterende kompetanseprofil i arbeidet med en strategi for studieportefølje. Aldersprofilen for det vitenskapelige personalet vil også være relevant for vurderingen av kompetanseprofil. Som ledd i arbeidet med å utvikle universitetet, har styret bedt om at det utarbeides bemanningsplaner for perioden og at disse koples mot arbeidet med gjennomgang og prioriteringer av utdanningene. Ett annet viktig element her vil være å kartlegge forskningsproduksjon i fagmiljøene. Mulige mål for kompetanse kan være: Forskningsproduksjon Vitenskapelig personales kompetanse- og aldersprofil Bemanningsplaner K3 Arbeidsmarkedets og studentenes behov Utdanning vil også i fremtiden være det viktigste svaret på velferdssamfunnets utfordringer og universitetet skal tilby utdanninger som er relevante for samfunnets behov. I Kunnskapsdepartementets styringsdokumenter er fortsatt lærerutdanning, teknologi- og ingeniørfag, realfag og helsefag de høyest prioriterte fagområdene fram mot Samfunnsrelevans oppnås blant annet gjennom relasjoner mellom fagmiljøene, næringsliv og offentlig forvaltning. Implementeringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket vil øke bevisstheten omkring studentenes læringsmål og læringsutbytte blant annet med vekt på samfunnsrelevans. Studentenes og samfunnets behov vil ikke nødvendigvis være sammenfallende, og det må tas høyde for at studentenes studievalg kan være preget av andre trender og preferanser enn de som er fremherskende i arbeidsmarkedet. Det kan være vanskelig å sette mål for utdanningens relevans, men eksempler på slike mål/måleområder kan være: Avtakerundersøkelser Karriereundersøkelser Søkertall pr. studieplass Undersøkelser av studentatferd K4 Eier- og samfunnsoppdrag I noen tilfeller skjer etablering av studieprogrammer på grunnlag av oppdrag og midler fra departementet, eventuelt også på grunnlag av initiativer og økonomiske bidrag fra andre eksterne aktører. Slike eksterne initiativer kan innebære ønske om etableringer på helt nye fagområder med få eller ingen tilknytningspunkter og med lite spisskompetanse i institusjonen. I mange tilfeller vil slike etableringer også vise seg å være underfinansierte og belaste universitetets grunnfinansiering. En klar strategi for utvikling av studieportefølje, satsningsområder og retning for hvordan UiS ønsker å utvikle seg, vil styrke UiS sin posisjon som viktig samfunnsaktør og premissleverandør. En slik posisjonering og selvstendighet kan også legge føringer for eiers vurderinger og prioriteringer i tildeling av midler. I tillegg til strategiske vurderinger, vil et kriterium i slike tifeller kunne være: Ekstern finansieringsgrad ved eksterne etableringsinitiativer K5 - Internasjonalisering Kvalitetsreformen legger føringer for at internasjonalisering skal være til stede i alle studier og på alle nivå. Internasjonalisering, enten man tenker utvekslingsprogram eller helgradsprogrammer på engelsk, har en egenverdi som virkemiddel for å høyne kvaliteten ved studiene. Videre skal internasjonaliseringen tjene til å dekke globale kompetansebehov, styrke universitetets samarbeid og tiltrekke internasjonale studenter og PhDkandidater. En tydeligere vektlegging av internasjonal profil i arbeidet med institusjonens studieportefølje kan legge til rette for at UiS kan tiltrekke seg flere internasjonale studenter. Mål for vurdering av porteføljens internasjonale profil kan for eksempel være: Antall engelskspråklige programmer Antall internasjonale studenter Antall ordinære programmer med internasjonalt semester Side 33 7/10

34 Utvekslingsstudenter inn/ut K6 Tverrfaglighet I arbeidet med å fastsette en god og effektiv studieportefølje er det viktig å vurdere utdanninger i forhold til hverandre, og å finne felles tema og emner som kan brukes av flere. Problemstillingene her angår også selve program- og porteføljeutviklingsarbeidet og må derfor være langsiktig. Det ligger et effektiviseringspotensial i å bruke emner på tvers av studieretninger innenfor den enkelte utdanning, på tvers av utdanninger, institutter og fakulteter. Den store utfordringen her er at de enkelte utdanninger må akseptere tilpasning av innhold for at emner skal være nyttige i flere utdanninger. I tillegg kan dette resultere i færre spesialiseringer og valgemner. Mulige elementer i vurdering av tverrfaglighet: Antall fellesemner i programmene K7 Omfang Det bør inngå i arbeidet en vurdering av hvor mange utdanningsprogrammer universitetet kan og bør ha. Er det mulig å øke universitetets bærekraft ved å omstrukturere porteføljen, for eksempel ved sammenslåing av programmer, samtidig som vi opprettholder studentenes muligheter for gode løp gjennom bachelor-, master- og PhD-syklene? Hvor mange masterprogrammer skal vi ha med hvor mange studier/spesialiseringer? Hvor mange PhD-studier? K8 - Fagstrategiske vurderinger Noen utdanninger vil kunne være særlig viktige for universitetets virksomhet fordi de samstemmer med institusjonelle og nasjonale strategiske veivalg. Det vil således kunne være fagområder som institusjonen ønsker å styrke og utvikle videre for å møte nåtidige eller framtidige behov. Fagstrategiske utviklingsmuligheter må forankres i universitetets strategi samt hvilket potensial universitetet har med tanke på utvikling og forskning. Videre arbeid For å utrede og utarbeide et forslag til verktøy for porteføljevurdering foreslås det å opprette en arbeidsgruppe med representasjon fra fagenhetene. Arbeidsgruppen kan bestå av: Prorektor (leder) Dekanene 2 instituttledere/prodekaner Utdanningsdirektøren En studentrepresentant Sekretariat fra AØV, UA og fakultet Direktørens vurdering og forslag til vedtak En balansert vekting av kriterier for studieportefølje handler om å få til en bedre kvalitetsstyring og utvikling av studieporteføljen. Arbeidet må fokusere på faglig utvikling og kvalitet, ikke på økonomi og markedsstyring alene. Et viktig steg i denne prosessen er utvikling av kriterier for vurdering og prioritering av utdanninger. Når dette er på plass, kan et vurderingsarbeide gjøres. UiS har i sitt arbeid med studieporteføljen behov for å skille mellom det eksisterende tilbudet (evaluering og konsolidering) og utvikling av nye tilbud. Kriteriesettet som legges til grunn, må fungere like godt på begge områder. Likevel må en ta hensyn til at ett kriterium kan vektes ulikt på eksisterende og nye tilbud. Eksempelvis er økonomisk bærekraft lettere å måle i et eksisterende tilbud enn i et tilbud som ikke er igangsatt. Det er også viktig at et verktøy for vurdering av porteføljen kan brukes av fakultetene i deres arbeid med programevalueringer og videre utvikling av studieprogrammene. Universitetsdirektøren ber styret gi sin tilslutning til at det gjennomføres en prosess for å etablere et verktøy for strategisk utviklingen av studieporteføljen ved UiS, og anbefaler at det nedsettes en arbeidsgruppe som får som oppgave å utarbeide et forslag til verktøy for studieporteføljeutvikling. Arbeidsgruppen bør ha bred representasjon fra faglig ledelse. Direktøren mener at rektoratet bør lede arbeidet og at dekanene må delta i gruppen. Gruppen bør ikke være for stor, men kan suppleres med representanter for faglig ledelse på institutt samt utdanningsdirektøren. Gruppen får et sekretariat med representanter fra fakultet, Avdeling for økonomiog virksomhetsstyring og Utdanningsavdelingen. Arbeidsgruppen bør levere et forslag til et verktøy for kriteriebasert studieporteføljeutvikling innen utgangen av januar 2012 slik at styret kan ha porteføljeutvikling som tema på styreseminaret i februar. Side 34 8/10

35 Side 35 9/10

36 Forslag til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til at det gjennomføres en prosess for å utvikle et verktøy for institusjonell porteføljekontroll, -styring og -utvikling. 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe som får som oppgave å utarbeide et verktøy for studieporteføljevurdering. Rektor får fullmakt til å oppnevne arbeidsgruppens medlemmer i samsvar med saksframlegget. 3. Arbeidsgruppen leverer et verktøy for kriteriebasert studieporteføljeutvikling innen utgangen av januar Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandlere: rådgiver Marit Cecilie Farsund, rådgiver Maren Anne Kvaløy, rådgiver Stig Selmer-Anderssen og seniorrådgiver Martin Tjelta. Side 36 10/10

37 Universitetet i Stavanger Styret US 124/11 Bachelorprogram i Religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen - etablering (V) ephortesak: 2011/3049 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Søknad om opprettelse av bachelorprogram i Religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen. Utrykte vedlegg. Saken gjelder: Det humanistiske fakultet søker i brev av 5. oktober 2011 om å etablere et bachelorprogram i religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen (MHS), med oppstart høsten I juni 2010 ble det i møte mellom toppledelsen ved UiS og MHS vedtatt å utrede et forpliktende samarbeid om nye studier, undervisning og forskning. I september 2010 ble det oppnevnt en arbeidsgruppe mellom UiS og MHS for samordning av utdanning og forskning. Gruppen leverte sin innstilling i november 2010, med en anbefaling om at styrene ved de to institusjonene gir sin tilslutning til at det i løpet av 2011 utredes et nytt og felles studietilbud innen feltet Religion, kultur og globalisering. Saken ble behandlet i de respektive institusjoners styrer. Styret ved UiS fattet 25.november 2010 følgende vedtak (US 131/10): 1. Styret gir sin tilslutning til at det utredes felles studietilbud mellom Misjonshøgskolen og UiS innen feltet Religion, kultur og globalisering i samsvar med arbeidsgruppens tilråding. 2. Utredningsarbeidet legges til Det humanistiske fakultet med leveringsfrist 1. juni Styret forutsetter at alle relevante fagmiljø involveres aktivt i den videre prosessen. Arbeidet med utviklingen av studieprogram og studieplan har imidlertid vært sterkt forsinket i forhold til universitetets ordinære tidsfrister og har gjort det umulig for fakultetet og universitetsdirektøren å gjennomføre en fullstendig saksbehandling før behandling i Utdanningsutvalget og Universitetsstyret. Utdanningsutvalgets vedtak i saken viser at det fortsatt gjenstår noe arbeid i fagmiljøene og fakultetet før studieplanen kan godkjennes endelig. Av hensyn til de nasjonale fristene for utlysing av studieprogrammer må styrets beslutning foreligge allerede i oktobermøtet. Universitetsdirektøren har, selv om det gjenstår noe arbeid med ferdigstillingen av programmet, ikke betenkeligheter med å invitere styret til å fatte vedtak om å etablere studieprogrammet for oppstart Samarbeidet er sterkt støttet av ledelsene i de to institusjonene, som også har vektlagt viktigheten av at programmet kan starte kommende høst. Universitetsdirektøren har også tillit til at studieprogram og studieplan ferdigstilles innen de fristene Utdanningsutvalget har satt. Forslag til vedtak: Styret etablerer Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering for oppstart høsten 2012, med forbehold om Utdanningsutvalgets godkjenning av studieplanen. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 37 1/5

38 US124/11 Bachelorprogram i Religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen - etablering (V) Bakgrunn Det humanistiske fakultet søker i brev av 5. oktober 2011 om å etablere et bachelorprogram i religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen (MHS), med oppstart høsten Rektor og direktør ved UiS har de senere år jevnlig hatt møter om samarbeid mellom UiS og MHS. 16. juni 2010 ble det i møte mellom toppledelsen ved UiS og MHS vedtatt å utrede et forpliktende samarbeid om nye studier, undervisning og forskning. I september 2010 ble det oppnevnt en arbeidsgruppe mellom UiS og MHS for samordning av utdanning og forskning. Gruppen ble bedt om å utforske følgende områder for forsterket samarbeid: utvikling av nye, felles studietilbud ansvarsfordeling og kompetanseutnyttelse ift eksisterende studietilbud samarbeid om etter- og videreutdanning/livslang læring utvikle felles forskningsmiljøer med høy kvalitet som også kan gi økte muligheter for å nå fram med søknader om ekstern forskningsfinansiering. Gruppen ble dessuten bedt om å se særlig på følgende områder: den nye lærerutdanningen religions- og kulturmøter migrasjon misjonsforskning (mulig fortsettelse av eksisterende samarbeid). Gruppen leverte sin innstilling i november 2010 med en anbefaling om at styrene ved de to institusjonene gir sin tilslutning til at det i løpet av 2011 utredes et nytt og felles studietilbud innen feltet Religion, kultur og globalisering. Saken ble behandlet i de respektive institusjoners styrer. Styret ved UiS fattet 25. november 2010 følgende vedtak (US 131/10): 1. Styret gir sin tilslutning til at det utredes felles studietilbud mellom Misjonshøgskolen og UiS innen feltet Religion, kultur og globalisering i samsvar med arbeidsgruppens tilråding. 2. Utredningsarbeidet legges til Det humanistiske fakultet med leveringsfrist 1. juni Styret forutsetter at alle relevante fagmiljø involveres aktivt i den videre prosessen. Styret ved Misjonshøgskolen behandlet saken 6. desember 2010 og fattet følgende vedtak (sak 51/10): 1. Høgskolestyret gir sin tilslutning til at det utredes felles studietilbud mellom UiS og MHS innen feltet Religion, kultur og globalisering i samsvar med den faglige arbeidsgruppens anbefaling, og med tanke på oppstart høsten Høgskolestyret ber MHS fortsette samtalene med Universitetet i Stavanger med sikte på å utrede og utvikle samarbeid, ansvarsfordeling og konsentrasjon om studietilbud, forskning og administrative funksjoner. 3. Tidsfrist for utredningen av dette settes til 1. juni På bakgrunn av dette ble det våren 2011 oppnevnt en prosjektgruppe med medlemmer fra UiS og MHS. Fra UiS deltok følgende medlemmer: prodekan for forskning Gunnar Nerheim (leder), instituttleder ved IKS Marie Smith- Solbakken, førsteamanuensis Fartein Valen-Sendstad, professor Geir Skeie og førsteamanuensis Jarle Stormark. Fra MHS deltok studiesjef Einar Engebretsen, professor Odd Magne Bakke, og førsteamanuensis Tomas S. Drønen. Sekretær for prosjektgruppen var kontorsjef Aslaug Risbakken (UiS). 18. mai 2011 ble en enstemmig innstilling om felles studietilbud og forskning innen Religion, kultur og globalisering undertegnet og overlevert de to institusjoners rektorer. I søknaden beskrives fagmiljøet i teologi og religionsfag i Stavanger (ved MHS og UiS) som det største i Norge utenfor Oslo. Det vektlegges at en etablering av en ny bachelor i religion, kultur og globalisering, vil gi begge Side 38 2/5

39 institusjoner økt rekrutteringskraft, i tilegg til at et slikt samarbeid vil kunne styrke regionens kompetanse innen fagfeltet både når det gjelder undervisning og forskning. Behandling ved fakultetet og i utdanningsutvalget Bachelor i religion, kultur og globalisering er et treårig fulltidsstudium med et omfang på 180 studiepoeng. Studieplanen er strukturert slik at bacheloroppgave, ex.phil og ex.fac til sammen utgjør 40 studiepoeng. For å oppfylle kravene til fordypning må studentene ha til sammen 80 studiepoeng i Globalhistorie eller i Religion/Teologi. Obligatoriske emner for begge fordypningsområder er fellesemnene Innføring i globaliseringsprosesser og Religiøse endringsprosesser og globalisering. De resterende 60 studiepoeng er frie studiepoeng hvor kandidaten kan velge emner innenfor de tilbudte på Religion, kultur og globalisering, eller de står fritt til å velge et årsstudium eller øvrig fagportefølje ved IKS/MHS. Prosjektgruppen oppnevnt våren 2011 med medlemmer fra UiS og MHS har stått for utredningsarbeidet som ligger til grunn for fakultetets søknad om å etablere studiet. Fagmiljøet innen religion, livssyn og etikk (RLE) ved Det humanistiske fakultet har våren 2011 fulgt prosessen tett, og bidratt med innspill sammen med sine kolleger ved MHS i utformingen av emnebeskrivelser i den foreslåtte studieplanen. Søknad om etablering av bachelorstudie i religion, kultur og globalisering ble oversendt Universitetsdirektøren 5. oktober Studieplan og emnebeskrivelser hadde på det tidspunktet ikke vært behandlet ved fakultetet. Misjonshøgskolen har imidlertid understreket betydningen av å kunne starte opp allerede fra høsten 2012, og i møte mellom ledelsen ved MHS og UiS 6. oktober 2011 var det enighet om å styrebehandle forslaget til studieplan ved de to institusjonene innen utgangen av oktober for å muliggjøre dette. Saken ble derfor først behandlet i Utdanningsutvalget 12. oktober 2011, der følgende vedtak ble fattet: 1. Utdanningsutvalget viser til universitetsstyrets vedtak av i sak US 131/10. Utvalgets slutter seg til styrets intensjon om etablering av et felles bachelorprogram i religion, kultur og globalisering i samarbeid mellom MHS og UiS. 2. Utvalget ber Det humanistiske fakultet bearbeide studieplanen videre i henhold til NOKUTs tilsynsforskrift med tanke på endelig behandling i Utdanningsutvalget i møtet 16. november. Fakultetet bes særlig legge vekt på følgende punkter: Studieplanen bearbeides til en publiserbar plan med tanke på at den skal kommunisere med studiesøkere og studenter Kvalifikasjonsrammeverket må implementeres i studieplanen ved en klarere formulering av sammenhengen mellom arbeidsformer, prøveformer og studentenes læringsutbytte i programmet Studiets relevans for arbeidsliv eller videre studier Ordninger for studentutveksling og internasjonalisering må avklares og tas inn i planen Bestemmelser om tildeling av grad og vitnemål må tas inn i planen 3. Utvalget viser til fakultetets søknad om etablering av og ber om at dokumentet bearbeides videre med vekt på: Fagmiljøets kompetanse, forskningstilknytning og nettverk Vurdering av budsjettmessige konsekvenser, økonomisk bærekraft og eventuelle omstillinger Infrastrukturkostnader og administrative kostnader Potensial for studentrekruttering til programmet Avtale mellom MHS og UiS 4. Av hensyn til videre saksgang anbefaler utvalget Universitetsstyret å etablere studiet med oppstart høsten 2012 med forbehold om Utdanningsutvalgets godkjenning av studieplanen Økonomi Av søknaden fremgår det at samarbeidet om bachelorprogrammet er tenkt slik at Det humanistiske fakultet skal levere 50 prosent og MHS 50 prosent av undervisningen, og at begge krediteres 50 prosent av studieproduksjonen. Basistøtten beholdes i utgangspunktet ved de respektive institusjonene. Undervisningen innen de enkelte fagemnene på det nye studiet skal, ifølge søknaden, ressursmessig dekkes innenfor rammen av arbeidsplanene for dagens fagstillinger. Konkrete besparelser vil først og fremst kunne realiseres gjennom samkjøring av emnene Ex.Phil (10 stp) og Ex.Fac (10 stp), som i dag tilbys ved begge institusjonene. Side 39 3/5

40 En egen avtale som regulerer samarbeidet mellom institusjonene er under ferdigstillelse, men er enda ikke signert. Strategi Søknaden om å etablere et bachelorprogram i religion, kultur og globalisering i samarbeid med MHS har blant annet sin bakgrunn i interne diskusjoner ved Det humanistiske fakultet som høsten 2010 førte til at ledelsen ved MHS og UiS gikk sammen om å oppnevne to grupper for å vurdere mulighetene for et tettere og mer formalisert og organisatorisk forpliktende faglig samarbeid mellom institusjonene. Initiativet var motivert ut fra ønsket om å samle de faglige kreftene på områder der institusjonene har overlappende eller beslektet kompetanse, ut fra SAK-prosjektet fra Kunnskapsdepartementet (at det utvikles mer profilerte og robuste fagmiljøer i universitets- og høgskolesektoren gjennom samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon mellom institusjonene), og for UiS sitt vedkommende også ut fra målsettingene i BOfU-programmet. Universitetsstyret ga støtte til videre arbeid med dette ved å gi tilslutning til at et felles studietilbud mellom MHS og UiS innen feltet Religion, kultur og globalisering ble utredet våren 2011 (US 131/10). Det foreslåtte felles studietilbudet karakteriseres i søknaden som et konstruktivt svar på BOFU og SAKsamarbeid. Samarbeidet om et felles bachelorprogram beskrives som en ny start for humanistiske fag ved UiS, samtidig som det hevdes å kunne styrke fagmiljøene ved begge institusjoner. Fagmiljøet i teologi og religionsfag i Stavanger (ved MHS og UiS) beskrives som det største i Norge utenfor Oslo, og et styrket samarbeid vil kunne gi økt rekrutteringskraft og forhindre at de to institusjonene konkurrerer om de samme studentene. I søknaden vurderes samarbeidet å være egnet for å søke økonomisk støtte i form av departementets SAKmidler. Styrkingen av kompetansen og den formelle faglige kapasiteten oppfattes også å kunne øke miljøets sjanser i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Styrkingen av fagmiljøet vil også kunne gi nye og interessante muligheter for internasjonalt samarbeid mellom universitetsmiljøet i Stavanger og universiteter i EU, USA og Canada, i tillegg til å styrke forbindelser mellom Stavanger og universiteter i Afrika, hvor MHS allerede har veletablerte kontakter. Vurdering Universitetsdirektøren vil rose fagmiljøene, fakultetet og Misjonshøgskolen for det store arbeidet som er gjennomført og som har ført fram til en omforent studieplan for et samarbeidsprogram mellom Misjonshøgskolen og UiS. Arbeidet har vært støttet av styrene i begge institusjonene og innebærer svært positive muligheter for et tettere og mer formalisert og organisatorisk forpliktende faglig samarbeid mellom institusjonene. Arbeidet bidrar til å samle de faglige kreftene på områder der institusjonene har overlappende eller beslektet kompetanse, og vil kunne innebære en revitalisering av humanistiske fag i UiS. Arbeidet med utviklingen av studieprogram og studieplan har imidlertid vært sterkt forsinket i forhold til universitetets ordinære tidsfrister og har gjort det umulig for fakultetet og universitetsdirektøren å gjennomføre en fullstendig saksbehandling før behandling i Utdanningsutvalget og Universitetsstyret. Utdanningsutvalgets vedtak i saken viser at det fortsatt gjenstår noe arbeid i fagmiljøene og fakultetet før studieplanen kan godkjennes endelig. Universitetsdirektøren har derfor bedt fakultetet bearbeide studieplanen og framskaffe utfyllende opplysninger vedrørende budsjettmessige konsekvenser, økonomisk bærekraft og eventuelle omstillinger, infrastruktur- og administrative kostnader, avtale mellom institusjonene, samt potensial for studentrekruttering til programmet, før endelig behandling i Utdanningsutvalget i november. Av hensyn til de nasjonale fristene for utlysing av studieprogrammer må styrets beslutning foreligge allerede i oktobermøtet. Universitetsdirektøren har, selv om det gjenstår noe arbeid med ferdigstillingen av programmet, ikke betenkeligheter med å invitere styret til å fatte vedtak om å etablere studieprogrammet for oppstart Samarbeidet er sterkt støttet av ledelsene i de to institusjonene, som også har vektlagt viktigheten av at programmet kan starte kommende høst. Universitetsdirektøren har også tillit til at studieprogram og studieplan ferdigstilles innen de fristene Utdanningsutvalget har satt. Forslag til vedtak: Styret etablerer Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering for oppstart høsten 2012, med forbehold om Utdanningsutvalgets godkjenning av studieplanen. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Side 40 4/5

41 Saksbehandler: Inger Thorshaug, rådgiver Side 41 5/5

42 Side 42

43 Side 43

44 Side 44

45 Side 45

46 Side 46

47 Side 47

48 Universitetet i Stavanger Styret US 125/11 Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2011/4556 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Saken gjelder: Lov om universiteter og høgskoler forutsetter i utgangspunktet at alle studier innen høyere utdanning er åpne. Adgang til det enkelte studium, eller deler av dette, kan etter lovens 39 reguleres dersom ressurshensyn krever det. Reguleringene gjelder bare for ett år om gangen, og for hvert studieår skal universitetsstyret vedta regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger. I tillegg til at universitetsstyret etter loven skal fastsette de årlige opptaksrammene, er dette også en anledning for universitetsstyret å gjøre strategiske vedtak og gi føringer om dimensjonering av universitetets studieprogrammer og totale utdanningsvirksomhet. Universitetet har over år økt sitt studenttall betydelig uten tilsvarende økning i den økonomiske rammen, og under fjorårets behandling av opptaksrammene fant universitetsdirektøren at det var behov for å klargjøre rammene for det årlige studentopptaket og dermed dimensjonering av studenttallet ved UiS. Også de forutsetninger som styret har lagt for arbeidet Balansert omstilling for utvikling (BOfU) forutsetter at studenttallsrammen ved UiS holdes på et nivå som er økonomisk forsvarlig og håndterbart for institusjonen. I styresak US 108/10 opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved universitetet i Stavanger 2011/2012 avklaring av studenttallsrammer ba derfor styret universitetsdirektøren se til at fremtidige saker om opptak og dimensjonering baseres på studenttallsrammer, og at disse rammene endres i takt med finansieringen fra KD (US 108/10). For det årlige studentopptaket betyr dette at universitetets opptaksramme holdes uendret fra år til år, kun justert for studieplassendringer vedtatt av Kunnskapsdepartementet med tilhørende finansiering. Forslag til opptaksramme 2012/2013 Styrets vedtak i US 108/11 innebærer at studentopptaket i 2012 dimensjoneres slik at antall studieplasser i 2013 ikke overstiger Dette betyr at antallet opptaksplasser ved UiS i 2012 er I samsvar med gjeldende fordeling mellom fakultetene, gir dette følgende fordeling av opptaksplasser: Det humanistiske fakultet 1164 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1315 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 753 Fakultetenes forslag om opptak og dimensjonering for 2012/2013 viser at fakultetene i sine prioriteringer har forholdt seg til de rammene styret har vedtatt i US 108/10. Opptaksrammene for Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ligger innenfor fastsatt ramme. Det humanistiske fakultet ligger noe over sin ramme i 2012, men vil justere opptakene fra 2013 ned til rammen. Universitetsdirektøren har ikke betenkeligheter med å gi sin tilslutning også til opptaksrammene ved Det humanistiske fakultet. Forslag til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Stavanger vedtar regulering av adgang til universitetets studieprogrammer og fastsetter opptaksrammene for de enkelte studieprogrammene slik de framgår av vedlagte tabell. 2. Fakultetene gis rom for å omdisponere opptaksmåltallene dersom søkertallene tilsier at slik omdisponering er nødvendig, men da innenfor den totale rammen som er gitt for det enkelte fakultet. 3. Styret ber fakultetene sørge for nødvendig overbooking i opptaket, slik at den fastsatte studenttallsrammen nås. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 48 1/4

49 US 125/11 Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger Bakgrunn Lov om universiteter og høgskoler forutsetter i utgangspunktet at alle studier innen høyere utdanning er åpne. Adgang til det enkelte studium, eller deler av dette, kan etter lovens 39 reguleres dersom ressurshensyn krever det. Reguleringene gjelder bare for ett år om gangen, og for hvert studieår skal universitetsstyret vedta regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger. I tillegg til at universitetsstyret etter loven skal fastsette de årlige opptaksrammene, er dette også en anledning for universitetsstyret å gjøre strategiske vedtak og gi føringer om dimensjonering av universitetets studieprogrammer og totale utdanningsvirksomhet. Universitetet har over år økt sitt studenttall betydelig uten tilsvarende økning i den økonomiske rammen, og under fjorårets behandling av opptaksrammene fant universitetsdirektøren at det var behov for å klargjøre rammene for det årlige studentopptaket og dermed dimensjonering av studenttallet ved UiS. Også de forutsetninger som styret har lagt for arbeidet Balansert omstilling for utvikling (BOfU) forutsetter at studenttallsrammen ved UiS holdes på et nivå som er økonomisk forsvarlig og håndterbart for institusjonen. I styresak US 108/10 opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved universitetet i Stavanger 2011/2012 avklaring av studenttallsrammer ba derfor styret universitetsdirektøren se til at fremtidige saker om opptak og dimensjonering baseres på studenttallsrammer, og at disse rammene endres i takt med finansieringen fra KD (US 108/10). For det årlige studentopptaket betyr dette at universitetets opptaksramme holdes uendret fra år til år, kun justert for studieplassendringer vedtatt av Kunnskapsdepartementet med tilhørende finansiering. Forslag til opptaksramme 2012/2013 Styrets vedtak i US 108/11 innebærer at studentopptaket i 2012 dimensjoneres slik at antall studieplasser i 2013 ikke overstiger Dette betyr at antallet opptaksplasser ved UiS i 2012 er I samsvar med gjeldende fordeling mellom fakultetene, gir dette følgende fordeling av opptaksplasser: Det humanistiske fakultet 1164 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1315 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 753 Fakultetenes forslag om endringer i opptaksrammene Det humanistiske fakultet (HF) I samarbeid med Misjonshøyskolen foreslår Det humanistiske fakultet å starte et bachelorprogram i Religion, kultur og globalisering høsten Studieprogrammet er ikke etablert ennå, men med forbehold om styrets godkjenning, foreslår HF å sette av 40 opptaksplasser til dette studiet. De 40 plassene dekkes opp med tilsvarende reduksjoner i Årsstudium i religionsstudier (fra 30 til 10), Årsstudium i kunst og håndtverk (ikke opptak i 2012), og Religionsstudier fordypning (ikke opptak i 2012). Fakultetets forslag om omdisponering av studieplasser til bachelorprogrammet i religion, kultur og globalisering innebærer en flytting av 40 studieplasser fra årsstudiumnivå til bachelornivå. Omdisponeringen gir ikke effekt for opptakstall 2012, men vil på sikt gi en økning av fakultetets ramme på 80 studieplasser. Fakultetet uttaler at de vil redusere rammene tilsvarende fra Studieprogrammene Master i lesevitenskap, Master i Literacy studies og Master i historiedidaktikk sto opprinnelig med 15 heltidsplasser hver. HF foreslår at det for hver av disse tre studieprogrammene skal være 10 opptaksplasser til heltid og 10 opptaksplasser til deltid. Dette betyr en viss økning av opptaksrammen, som fakultetet også må justere for fra Fakultetet foreslår å dele GLU 5-10 i to separate opptak i Samorda Opptak slik at studentene må enten søke GLU 5-10 med matematikk eller GLU 5-10 med norsk. HF foreslår at de 70 opptaksplassene fordeles med 40 opptaksplasser til GLU 5-10 med matematikk og 30 opptaksplasser til GLU 5-10 med norsk. Universitetsdirektørens forslag til totalramme for fakultetet er Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet foreslår en del omdisponeringer i opptaksrammen mellom fakultetets programmer. SV-fakultetet ønsket i utgangspunktet å øke fra 15 til 45 opptaksplasser på bachelor i rettsvitenskap. Fakultetet la til grunn at økningen i opptaksrammen blir fullfinansiert av KD. Universitetet har bedt departementet om opptrapping av studenttallet på rettsvitenskap, men er ikke tildelt nye studieplasser i Det er derfor bare 15 finansierte opptaksplasser på studiet i Side 49 2/4

50 I tillegg foreslår SV fakultetet å øke opptaksrammene på følgende studier: Bachelor i økonomi og administrasjon fra 100 opptaksplasser til 120, Bachelor i statsvitenskap fra 20 opptaksplasser til 40, Årsstudium i sosiologi fra 45 opptaksplasser til 50 og Masterstudium i samfunnssikkerhet fra 30 opptaksplasser til 40. Til sammen utgjør dette en økning på 55 opptaksplasser for disse studiene. For å kompensere for denne økningen foreslår SV fakultetet å redusere opptaksrammene på følgende studier: Økonomi og administrasjon, 5-årig masterløp fra 40 opptaksplasser til 30, Bachelor i kunst- og kulturstudier fra 30 opptaksplasser til 0-opptak, Masterstudium i endringsledelse fra 45 opptaksplasser til 40 og Masterstudium i samfunnssikkerhet/uit fra 10 opptaksplasser til 0-opptak. Til sammen utgjør dette en reduksjon på 55 opptaksplasser for disse studiene. Universitetsdirektørens forslag til totalramme for fakultetet er Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet: Begrunnet i svak rekruttering til masterstudiet Bærekraftig energiteknologi foreslår Det teknisknaturvitenskapelige fakultet null-opptak i Ved semesterstart høsten 2011 var kun 4 studenter registrert på programmet. Måltallet var 15. Tilsvarende lave tall var det også gjennom flere år på forløperen for dette studiet, som var fordypningen i energi under masterstudiet i konstruksjoner og materialer. Universitetsdirektørens forslag til totalramme for fakultetet er 753. Universitetsdirektørens vurdering Fakultetenes forslag om opptak og dimensjonering for 2012/2013 viser at fakultetene i sine prioriteringer har forholdt seg til de rammene styret har vedtatt i US 108/10. Universitetsdirektøren støtter stort sett de endringene som fakultetene foreslår med følgende kommentarer: Det humanistiske fakultet ønsker å omdisponere studieplasser til bachelorprogrammet i Religion, kultur og globalisering. Universitetsdirektøren støtter dette forutsatt at styret etablerer programmet. Omdisponeringen gir ikke effekt på opptakstallet i 2012 og universitetsdirektøren har merket seg at fakultetet vil justere opptaksrammene etter hvert som omdisponeringen gir konsekvenser i 2013 og Etableringen av 30 deltidsplasser i tre av fakultetets masterprogrammer gir en økning av opptaksrammen som også må justeres for fra opptaket i Det samfunnsvitenskapelige fakultet ønsker å øke opptaket til bachelorprogrammet i rettsvitenskap fra 15 til 45 plasser. Universitetsdirektøren slutter seg til at programmet ikke er bærekraftig med de 15 studieplassene som KD tildelte i Han mener imidlertid at en økning av opptaket på dette studiet må gjøres ved en omdisponering av opptaksplasser innenfor fakultetets ramme. Universitetsdirektøren fremholder imidlertid at Rettsvitenskap bør prioriteres ved en fremtidig tildeling av frie studieplasser fra KD. Når nye frie studieplasser tildeles fra KD, vil 20 av disse tilfalle Rettsvitenskap. Universitetsdirektøren understreker at det er nødvendig at alle studier er bærekraftige. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet foreslår at det ikke gjøres opptak til masterstudiet Bærekraftig energiteknologi i Fakultetet foreslår å omdisponere disse opptaksplassene til masterprogrammet i Industriell økonomi, som er det best søkte masterstudiet på fakultetet. Opptaksrammen økes her fra 15 til 30 plasser. Universitetsdirektøren støtter dette. Forslag til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Stavanger vedtar regulering av adgang til universitetets studieprogrammer og fastsetter opptaksrammene for de enkelte studieprogrammene slik de framgår av vedlagte tabell. 2. Fakultetene gis rom for å omdisponere opptaksmåltallene dersom søkertallene tilsier at slik omdisponering er nødvendig, men da innenfor den totale rammen som er gitt for det enkelte fakultet. 3. Styret ber fakultetene sørge for nødvendig overbooking i opptaket, slik at den fastsatte studenttallsrammen nås. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Side 50 3/4

51 Vedlegg: Universitetsdirektørens forslag til opptaksrammer studieåret 2012/2013 Saksbehandler: rådgiver Marit Cecilie Farsund og seniorrådgiver Martin Tjelta Side 51 4/4

52 Forslag til opptaksrammer 2012 STUDIEPROGRAM: Opptaks- Møtt *Interne UDIRs HUMANISTISK FAKULTET Bachelorprogram i KRL 0 plasser plasser forslag Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i engelsk språk og litte Bachelorprogram i nordisk språk og litte Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering 40 Bachelorprogram i idrett/kroppsøving Adjunkt- og lektorprogram i hum.fag Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10, matem Grunnskolelærerutdanning 5-10, norsk 30 Bachelor i førskolelærerutdanning Bachelor førskole, deltid Bachelor i utøvende musikk Bachelor i dans Årsstudium i utøvende musikk (grunnstu Årsstudium engelsk Årsstudium historie Årsstudium nordisk Årsstudium religionsstudier Årsstudium kroppsøving/idrett Årsstudium i drama Årsstudium i kunst og håndtverk NOMSA, Norsk språk og kultur for fremm PPU heltid PPU deltid PPU musikk og dans 5 Masterstudium i spesialpedagogikk Masterstudium i spesialped -deltid Masterprogram i utøvende musikk Master i matematikkdidaktikk Master i matematikkdidaktikk- deltid Master i barnehagevit., deltid 0 10 Master i lesevitenskap, heltid Master i lesevitenskap, deltid 10 Master i Literacy studies, heltid Literacy Studies, internasjonalt opptak 4 4 Master i Literacy studies;deltid 10 Master i historiedidaktikk, heltid Master i historiedidaktikk, deltid 10 Master i idrett 0 European Master in Migration and I.R Historie fordypning Engelsk fordypning Nordisk fordypning Religionsstudier fordypnin Småbarnsped, veksler med barnehagep 0 40 Barnehageped., nettbasert Musikkproduksjon/opptaksteknikk Videreutd. i utøvende musikk Side 52

53 Postgraduate Diploma, Music Performan Sum: *Interne plasser er studieplasser som er satt av til lærerstudenter ved HF og kommer i tillegg til opptaksplassene STUDIEPROGRAM: Opptaks- Møtt *Interne UDIRs plasser plasser forslag SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Bachelor i barnevern Bachelor i sosialfag Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie, deltid 4 år Bachelor i hotelledelse Bachelor i reiselivsledelse Bachelor i revisjonsfag Bachelor i økonomi og administrasjon Økonomi og administrasjon, 5-årig mast Bachelor i fjernsyns- og multimedieprodu Bachelor i journalistikk Bachelor i kunst- og kulturstudier Bachelor i sosiologi Bachelor i statsvitenskap Bachelor i rettsvitenskap* Årsstudium i kunsthistorie Årsstudium i sosiologi Masterstudium i endringsledelse Masterstudium i intern. hotell- og reiseliv International Hotel and Tourism Leaders Masterstudium i samfunnssikkerhet Masterstudium i samfunnssikkerhet/uit 10 0 Masterstudium i økonomi og administras /Master i helsevitenskap Master i sosialfag Master i kunst- og kulturvitenskap Flerkulturell forståelse 0 0 Tverrfaglig veiledning 0 25 Kreftsykepleie 0 20 Anestesisykepleie 0 0 Intensivsykepleie 0 0 Operasjonssykepleie 0 0 Barnesykepleie 0 0 Helsesøster Ledelse og administrasjon 0 0 Akuttmottak og prehospitale tjenester Sum: SV-fakultetet ønsker 45 plasser på bachelor i rettsvitenskap. Fakultetet legger til grunn at økningen fullfinansieres. Hvis ikke fullfinansiering skal opptaksrammen være på 15 plasser. STUDIEPROGRAM: Opptaks- Møtt *Interne UDIR plasser plasser forslag TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Side 53

54 Forkurs for ingeniørutdanning Master i teknologi (300 sp): Industriell økonomi Informasjonsteknologi Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Byutvikling og urban design Konstruksjoner og materialer ***Bachelor i ingeniørfag: Bygg Data Elektro Kjemi Maskin Petroleumsteknologi Petroleumsgeologi Realfagsstudier Biologisk kjemi, bachelor Matematikk og fysikk, bachelor Matematikk, bachelor 0 0 Matematikk, årsstudium Master i realfag m/teknologi - integr lære 0 0 Master i teknologi(120 sp): Industriell økonomi * 30 Samfunnssikkerhet Computer Science * 10 Computer Science int.opptak Kybernetikk/signalbehandling * 15 Konstruksjoner og materialer, maskinko * 10 Konstruksjoner og materialer, bygg- og o * 15 Environmental technology Environmental technology int. opptak Subsea Technology * 10 Industrial Asset Management * 10 Offshore technology, internasjonalt oppt Petroleum Engineering * 15 Petroleum Engineering int.opptak Risikostyring Byutvikling og urban design * 10 Petroelum geoscience engeneering Petroelum geoscience engeneering int Bærekraftig energiteknologi Boring 14* 15 Boring, internasjonalt opptak 10 Master i realfag (120 sp) Biological Chemistry Biological Chemistry int.opptak Sum: Side 54

55 Sum UiS, totalt (høstopptaket): *Estimert tall på studenter som er tatt opp på 5-årige masterprogram som vil få overflytting til høyere nivå. Merknader: Forkurs er ikke med i sum opptak og opptaksplasser. Opptak til 2.året i idrett, personalledelse og kunst-og kulturvitenskap er ikke med i oversikten Side 55

56 Universitetet i Stavanger Styret US 126/11 Sammenslåing av det sentrale forskningsutvalget og det sentrale doktorgradsutvalget ephortesak: 2011/4599 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Notat fra utdanningsdirektør til rektor og universitetsdirektør ang sammenslåing av det sentrale forskningsutvalget (SFU) og det sentrale doktorgradsutvalget (SDU). Mandat SDU Mandat SFU Saken gjelder: Forslaget om sammenslåing av SFU og SDU har vært behandlet i de to utvalgene. Begge utvalgene anbefaler styret å etablere et nytt felles utvalg. Bakgrunn: Etter diskusjon med forskningsdirektøren sendte utdanningsdirektøren i august 2011 et notat (vedlegg 1) til rektor og universitetsdirektør hvor han tok initiativ til en diskusjon i universitetets ledelse om en sammenslåing av det sentrale doktorgradsutvalget og det sentrale forskningsutvalget. Universitetsledelsen stilte seg positive til sammenslåing, og saken ble lagt frem for SFU i møtet 26. september, og for SDU i møtet 4. oktober. SFU støttet direktørenes forslag om sammenslåing. SDU tok SFUs vedtak til etterretning, og fattet følgende vedtak: Det sentrale doktorgradsutvalget slutter seg til utdanningsdirektørens og forskningsdirektørens forslag om å slå sammen det sentrale forskningsutvalget og det sentrale doktorgradsutvalget. Utvalget anbefaler at det, i tråd med SDU s mandat, er leder av UiS DC som representerer ph.d.- kandidatene i det nye utvalget. Utvalget foreslår at saken, med forslag til utvalgets nye navn, mandat og sammensetning, legges frem for universitetsstyret i førstkommende møte. Det legges til grunn at dagens fordeling, hvor forskningsdirektøren er innstillende myndighet i saker som angår forskning, og utdanningsdirektøren er innstillende myndighet i saker som angår forskerutdanningen, blir holdt ved like. Universitetsdirektørens vurdering: Universitetsdirektøren understreker at en sammenslåing av de to utvalgene, og en koordinering av ph.dutdanningen og forskning for øvrig, vil medføre positive synergieffekter. Samtidig vil en forenkling av utvalgsstrukturen, samt et felles sekretariat medføre en effektivisering av utvalgsarbeidet. Forslag til vedtak: Universitetsstyret etablerer Forskningsutvalget, og vedtar forslag til mandat og sammensetning. Universitetsstyret ber om at Forskningsutvalgets mandat vurderes og eventuelt revideres ett år etter etableringen. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 56 1/5

57 US126/11 Sammenslåing av det sentrale forskningsutvalget og det sentrale doktorgradsutvalget Bakgrunn: Etter diskusjon med forskningsdirektøren sendte utdanningsdirektøren i august 2011 et notat (vedlegg I) til rektor og universitetsdirektør hvor han tok initiativ til en diskusjon i universitetets ledelse om en sammenslåing av det sentrale doktorgradsutvalget (SDU) og det sentrale forskningsutvalget (SFU). Universitetsledelsen stilte seg positive til sammenslåing, og saken ble lagt frem for SFU i møtet 26. september, og for SDU i møtet 4. oktober. SFU støttet direktørenes forslag om sammenslåing. SDU tok SFUs vedtak til etterretning, og fattet følgende vedtak: Det sentrale doktorgradsutvalget slutter seg til utdanningsdirektørens og forskningsdirektørens forslag om å slå sammen det sentrale forskningsutvalget og det sentrale doktorgradsutvalget. Utvalget anbefaler at det, i tråd med SDU s mandat, er leder av UiS DC som representerer ph.d.- kandidatene i det nye utvalget. Utvalget foreslår at saken, med forslag til utvalgets nye navn, mandat og sammensetning, legges frem for universitetsstyret i førstkommende møte. NOKUT gjennomførte evaluering av universitetets system for kvalitetssikring i I sine tilrådninger uttalte evalueringskomiteen blant annet at universitetet med fordel kan vurdere en forenkling i råds- og utvalgsstrukturen. Sammenslåingen er et ledd i er i denne forenklingen. I tillegg er tidspunktet for sammenslåing fordelaktig, med tanke på den utviklingen ph.d.-utdanningen har vært gjennom ved UiS. I perioden 2004 til 2010 har vi sett mer enn en tidobling av antallet uteksaminerte doktorer, fra 3 til 31, og institusjonen har i dag omkring 250 ph.d.-kandidater. SDUs rolle har endret seg i takt med utviklingen av ph.d.-utdanningen. Institusjonens fire doktorgradsutvalg ble opprettet i 2004, da ph.d.-utdanningen ved UiS var i startfasen. I tråd med europeisk og nasjonal utvikling ble det lagt stor vekt på ph.d. graden som tredje syklus i et utdanningsløp, noe som krevde relativt store omveltninger i forhold til den gamle doktorgradsutdanningens noe ensidige fokus på veiledningsrelasjonen. Det var derfor nødvendig med hyppige utvalgsmøter, både for å sørge for en god organisering av institusjonens ph.d.-utdanning, for å sørge for at ph.d.-programmene ved UiS fikk en plattform av felles retningslinjer og rutiner, samt for å rådgi miljøer som ikke hadde mye erfaring med å lede kandidater gjennom ph.d-løpet. Behovet for saksbehandling i SDU har endret seg ettersom ph.d.-utdanningen etter hvert har utviklet seg, blitt mer solid og fått gode rutiner. Behovet for utarbeiding av overordnet regelverk, og felles retningslinjer og rutiner har avtatt, og SDUs oppgaver dreier seg i større grad om rådgivning i strategiske og forskningspolitiske spørsmål. Utvalgets økte fokus på strategiske og langsiktige beslutninger, og dets koordinerende rolle mellom fakultetene, medfører at dekanene bør ha en sentral og formell rolle også i saker som angår det tidligere doktorgradsutvalgets områder. Ettersom ph.d.-kandidatene utgjør en betydelig og viktig del av forskningen ved UiS, er det samtidig viktig å koordinere institusjonens ph.d.-strategi med den øvrige forskningsstrategien, og universitetsdirektøren mener at en sammenslåing av de to utvalgene kan være et viktig bidrag i så måte. Universitetsdirektøren er av den oppfatning at en sammenslåing av de to utvalgene vil kunne medføre positive synergieffekter både for ph.d.-utdanningen og den øvrige forskningen ved UiS, samtidig som utviklingen av et felles sekretariat vil kunne medføre en effektivisering av utvalgsarbeidet og gi administrative synergier. Det legges til grunn at dagens fordeling, hvor forskningsdirektøren er innstillende myndighet i saker som angår forskning, og utdanningsdirektøren er innstillende myndighet i saker som angår ph.d.-utdanningen, vedlikeholdes. Utvalgets navn, mandat og sammensetning Universitetsdirektøren foreslår at det nye utvalgets navn blir Forskningsutvalget. Når det gjelder Forskningsutvalgets mandat innebærer dette i hovedsak en sammenslåing av de to tidligere utvalgenes mandat (vedlegg II og III). Side 57 2/5

58 Side 58 3/5

59 Forslag til mandat for Forskningsutvalget: Forskningsutvalget skal på vegne av universitetsstyret fatte strategiske beslutninger for langsiktig utvikling av ph.d.-utdanning og forskning for øvrig, og sørge for den nødvendige koordineringen mellom fakultetene. Forskningsutvalget skal: gi styret og ledelsen ved UiS råd om forskningsstrategi og nye forskningssatsinger ta stilling til forslag om nye programområder for forskning ta stilling til fordeling av statlig finansierte ph.d.-stillinger gi tilrådinger i forbindelse med utvikling av forskningssamarbeid med regionale og nasjonale aktører bidra til å utvikle gode rammevilkår for forskning ved UiS gi råd om kvalitetsfremmende og kvalitetssikrende tiltak gi råd i forskningspolitiske spørsmål av allmenn og utadrettet karakter stimulere fagmiljøene til aktiv deltakelse i nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, særlig til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning medvirke til godt samarbeid mellom UiS og Norges forskningsråd bidra til at UiS har et administrativt system som legger til rette for økning i eksternt finansiert FoU fremme forskningssamarbeidet mellom UiS og IRIS treffe overordnede beslutninger som gjelder hele ph.d.-utdanningen gi råd om og koordinere arbeidet med ph.d.-utdanningen på tvers av fagområder og studier utarbeide og forvalte overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner for ph.d.-utdanningen bidra til å overvåke og kvalitetssikre universitetets ph.d.-utdanning ta initiativ til og koordinere utviklingen av faglige felleselementer i ph.d. utdanningen Utvalget har ansvaret for at strategiske avgjørelser som angår ph.d.-utdanning og forskning for øvrig koordineres på en måte som er med på å bygge opp under universitets prioriteringer. Forskningsdirektøren og utdanningsdirektøren har felles sekretariatsansvar for Forskningsutvalget. Forskningsdirektøren er innstillende myndighet i saker som angår forskning, og utdanningsdirektøren er innstillende myndighet i saker som angår ph.d.-utdanningen. Universitetsdirektøren foreslår at utvalgets mandat vurderes og eventuelt revideres, i tråd med utvalgets erfaringer ett år etter sammenslåingen. Når det gjelder dagens sammensetning av utvalgsmedlemmer er disse i stor grad sammenfallende (se vedlegg II og III), og det vil i hovedsak være SFU sin sammensetning som videreføres. Endringen vil være at prodekanene for forskning mister stemmeretten som de hadde i SDU, men opprettholder taleretten. I tillegg vil det være leder av ph.d.-kandidatenes interesseorganisasjon (UiS DC) som går inn som fast medlem i det nye utvalget, mens nestleder fungerer som personlig vara. Forslag til sammensetning av Forskningsutvalget: Rektor leder utvalget Universitetsdirektøren er fast medlem Dekanene er faste medlemmer Direktør ved Arkeologisk Museum er fast medlem Administrerende direktør i IRIS er fast medlem Leder av ph.d.-kandidatenes interesseorganisasjon er fast medlem Prorektor er møtende vara Strategi- og kommunikasjonsdirektøren er møtende vara Prodekanene for forskning er møtende vara Forskningssjef er møtende vara Personlig vara oppnevnes fra IRIS Nestleder av ph.d.-kandidatenes interesseorganisasjon er personlig vara Side 59 4/5

60 Universitetsdirektørens vurdering: Universitetsdirektøren understreker at en sammenslåing av de to utvalgene, og en koordinering av ph.dutdanningen og forskning for øvrig, vil medføre positive synergieffekter. Samtidig vil en forenkling av utvalgsstrukturen, samt et felles sekretariat medføre en effektivisering av utvalgsarbeidet. Forslag til vedtak: Universitetsstyret etablerer Forskningsutvalget, og vedtar forslag til mandat og sammensetning. Universitetsstyret ber om at Forskningsutvalgets mandat vurderes og eventuelt revideres ett år etter etableringen. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandlere: Jorunn H. Barka seniorrådgiver Gry Sørås rådgiver Side 60 5/5

61 Universitetet i Stavanger Utdanningsdirektøren Notat august 2011 Til: Rektor og universitetsdirektøren Vurdering av en sammenslåing av SDU og SFU NOKUT gjennomførte evaluering av universitetets system for kvalitetssikring i I sine tilrådninger uttalte evalueringskomiteen blant annet at universitetet med fordel kan vurdere en forenkling i råds- og utvalgsstrukturen. Utdanningsdirektøren mener at det kan være på tide å vurdere hvorvidt det kan være kvalitetshevende og effektiviserende å slå sammen Det sentrale doktorgradsutvalget og Det sentrale forskningsutvalget. Han ønsker med dette notatet å ta initiativ til en diskusjon i universitetets ledelse om en slik sammenslåing kan være formålstjenlig. I de syv årene som har gått siden UiS opprettet doktorgradutvalgene, har det skjedd en stor utvikling i ph.d.-utdanningen. I 2004 ble 3 doktorer uteksaminert frå UiS, mens det i 2010 ble uteksaminert 31. Institusjonen har i dag omkring 250 ph.d.-kandidater. SDUs rolle har endret seg i takt med utviklingen av ph.d.-utdanningen. Doktorgradsutvalgene ble opprettet i en utviklingsfase. Det var den gang, og i årene fremover, nødvendig med hyppige utvalgsmøter, både for å sørge for en god organisering av institusjonens ph.d.-utdanning, for å sørge for at doktorgradsprogrammene ved UiS fikk en plattform av felles retningslinjer og rutiner, samt for å rådgi miljøer som ikke hadde stor erfaring med å lede doktorgradskandidater gjennom ph.d-løpet. I årene etter utvalgenes opprettelse har det skjedd store endringer i doktorgradsutdanningen både internt ved UiS, men også i Norge og i Europa. Mye arbeid har gått med til å utvikle en organisering som i alle ledd tilrettelegger for kvalitet og gjennomstrømming. Institusjonens ph.d.-utdanning er i dag organisert på en måte som stemmer godt overens med trendene i Europa, og vi ble i NOKUTrapporten bedt om å se til Europa heller enn Norge med tanke på fremtidig utvikling av utdanningen vår. Behovet for saksbehandling i SDU har vært avtagende ettersom ph.d.-utdanningen etter hvert har utviklet seg, blitt mer solid og fått gode rutiner. Det er sannsynlig å tro at behovet for utarbeiding av overordnet regelverk, og felles retningslinjer og rutiner vil avta, og at SDUs oppgaver i fremtiden i større grad vil dreie seg om rådgivning i strategiske og forskningspolitiske spørsmål. Utvalgets økte fokus på strategiske og langsiktige beslutninger, og dets koordinerende rolle mellom fakultetene, medfører etter utdanningsdirektørens oppfatning, at dekanene bør ha en sentral og formell rolle i utvalget. Side 61

62 Utdanningsdirektøren ønsker i tillegg å understreke viktigheten av å koordinere institusjonens ph.d.- strategi med den øvrige forskningsstrategien, og mener at en sammenslåing av de to utvalgene kan være et viktig bidrag i så måte. Utdanningsdirektøren er av den oppfatning at en eventuell sammenslåing av de to utvalgene vil kunne medføre positive synergieffekter både for ph.d.-utdanningen og den øvrige forskningen ved UiS, samtidig som utviklingen av et felles sekretariat mellom FA og UA vil kunne medføre en effektivisering av utvalgsarbeidet og gi administrative synergier. Utdanningsdirektøren presiserer at initiativet til sammenslåing av de to utvalgene ikke innebærer forslag om endring av innstillingsmyndigheten. Det legges til grunn at forskningsdirektøren er innstillende myndighet i saker som angår forskning, utdanningsdirektøren er innstillende myndighet i saker som angår forskerutdanningen. Mer om utvalgenes roller og funksjoner Det sentrale doktorgradsutvalget UiS opprettet i 2004 Det sentrale doktorgradsutvalget (styresak 15/04 og rektors vedtak den 24.mars 2004), i 2010 ble det gjort små endringer i utvalgets sammensetning og mandat. I hovedsak skal Det sentrale doktorgradsutvalget ivareta universitets behov for koordinering av ph.d.-utdanningen, gjennom overordnet kvalitetssikring og forvaltning av felles regelverk for institusjonens doktorgradsprogram, samt utvikling av faglige felleselementer. I tillegg har utvalget en rådgivende rolle i forbindelse med porteføljeutvikling på ph.d.-nivå. Ansvaret for faglig og administrativ gjennomføring av programmene er delegert til fakultetene, hvor programmene ivaretas av de fakultære doktorgradsutvalgene. Det sentrale doktorgradsutvalget koordinerer sitt arbeid med de fakultære doktorgradsutvalgene. Utvalget kan gi innspill til, og følge opp, saker fra de fakultære doktorgradsutvalgene. I mandatet står det at utvalget skal: a) innenfor regelverket treffe overordnede beslutninger som gjelder hele ph.d.-utdanningen b) gi råd og koordinere på tvers av fagområder og programmer c) overvåke, kvalitetssikre og rapportere d) utarbeide og forvalte overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner e) ta initiativ til og koordinere utviklingen av faglige felleselementer i ph.d utdanningen Det sentrale forskningsutvalget Det sentrale forskningsutvalget ble opprettet i 2007, sammensetning og mandat for utvalget ble vedtatt i sak US 56/07. I februar 2008 (US 28/08) ble det gjort en rekke endringer i utvalgets sammensetning og mandat. I mandatet står det at utvalget skal: gi styret og ledelsen ved UiS råd om forskningsstrategi og nye forskningssatsinger ta stilling til forslag om nye programområder for forskning ta stilling til fordeling av statlig finansierte doktorgradsstillinger gi tilrådinger i forbindelse med utvikling av forskningssamarbeidet med regionale og nasjonale aktører Side 62

63 bidra til å utvikle gode rammevilkår for forskning ved UiS gi råd om kvalitetsfremmende og kvalitetssikrende tiltak gi råd i forskningspolitiske spørsmål av allmenn og utadrettet karakter stimulere fagmiljøene til aktiv deltakelse i nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, særlig til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning medvirke til godt samarbeid mellom UiS og Norges forskningsråd bidra til at UiS har et administrativt system som legger til rette for økning i eksternt finansiert FoU fremme forskningssamarbeidet mellom UiS og IRIS Ifølge US 28/08 er utvikling av programområder for forskning (som skal koordineres med utviklingen av ph.d.-programmer) og tildeling av doktorgradsstipender sentrale virkemidler for å prioritere ressursene til forskning og i større grad konsentrere ressurser om fagområder hvor vi har sterke fagmiljøer, og hvor vi har størst potensial for å hevde oss i den nasjonale og internasjonale konkurransen om forskningsmidler. Utvalgenes sammensetning Når det gjelder utvalgenes sammensetning er disse i stor grad sammenfallende: Leder Medlemmer Det sentrale doktorgradsutvalget Rektor (prorektor møter i utvalget i rektors fravær) Prodekanene for forskning (dekan møter i utvalget i prodekans fravær) En doktorgradskandidat (leder av UiSDC tidl Stipendiatforum) med personlig vara Det sentrale forskningsutvalget Rektor (prorektor er møtende vara) Dekanene (prodekanene for forskning er møtende vara) En ph.d.-stipendiat med personlig varamedlem Universitetsdirektøren (strategi- og kommunikasjonsdirektøren er møtende vara) Adm. direktør i IRIS med personlig vara IS Sekretariatsansvarlig Utdanningsdirektøren Forskningsdirektøren Framdrift Om universitetsledelsen stiller seg positive til sammenslåing kan saken legges fram for SFU i møte 25. september og for SDU i møte primo oktober slik at begge utvalgene formelt sett får anledning til å uttale seg. Ettersom utvalgenes mandat og sammensetning er gitt av universitetsstyret, og en sammenslåing av utvalgene vil innebære en justering av sammensetningen (trolig i SDU), må det vurderes om saken må legges fram for styret til endelig beslutning i oktobermøtet. GRS 26. juli 2011 Side 63

64 MANDAT FOR DET SENTRALE DOKTORGRADSUTVALGET FOR UNIVERSITETET I STAVANGER SDU 25/09. Erstatter mandat gitt i styresak 15/04 og rektors vedtak den 24.mars Det sentrale doktorgradsutvalgets funksjon Det sentrale doktorgradsutvalget skal på vegne av Universitetsstyret ivareta universitets behov for koordinering, overordnet kvalitetssikring og forvaltning av felles regelverk for institusjonens doktorgradsprogram. Utvalget skal: a) innenfor regelverket treffe overordnede beslutninger som gjelder hele ph.d.-utdanningen b) gi råd og koordinere på tvers av fagområder og programmer c) overvåke, kvalitetssikre og rapportere d) utarbeide og forvalte overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner e) ta initiativ til og koordinere utviklingen av faglige felleselementer i ph.d utdanningen Utvalget utarbeider en årlig rapport om utvalgets virksomhet og om forskerutdanningen ved universitetet. Rapporten sendes alle fakultet, og legges fram for Universitetsstyret. Det sentrale doktorgradsutvalget koordinerer sitt arbeid med de fakultære doktorgradsutvalgene. Utvalget kan gi innspill til, og skal følge opp saker fra de fakultære doktorgradsutvalgene. Utdanningsdirektøren stiller sekretariat for Det sentrale doktorgradsutvalget og er ansvarlig for, etter samråd med rektor, å utrede sakene og legge fram forslag til vedtak. Utdanningsdirektøren har ansvar for å iverksette utvalgets vedtak. Utvalget kan opprette ad-hoc-grupper, eller på annen måte sikre nødvendige utredningsressurser ved behov. 2. Det sentrale doktorgradsutvalgets størrelse og ledelse Rektor er Det sentrale doktorgradsutvalget leder og prorektor leder utvalget i rektors fravær. Øvrige medlemmer av utvalget er: de fakultære doktorgradsutvalgenes ledere (prodekanene for forskning) en doktorgradskandidat (leder av Stipendiatforum) Prodekanenes og doktorgradskandidatens oppnevning følger henholdsvis stillingen og vervet. Det kan oppnevnes personlig vararepresentant for leder av Stipendiatforum. Dekan møter i utvalget i prodekans fravær. Side 64

65 Universitetet i Stavanger Styret US 28/08 Sentralt forskningsutvalg - sammensetning og mandat (ephortesak 2008/967) Hva saken gjelder: I styresak 17/07 sluttet Styret seg til at det opprettes et sentralt forskningsutvalg. Sammensetning og mandat for utvalget ble vedtatt i sak 56/07. I denne saken fremmer universitetsdirektøren forslag til ny sammensetning og mandat for det sentrale forskningsutvalget ved UiS. Forslag til vedtak: Styret vedtar forslaget til ny sammensetning og mandat for det sentrale forskningsutvalg ved Universitetet i Stavanger. Stavanger, Per Ramvi universitetsdirektør Side 65 1/3

66 US 28/08 Sentralt forskningsutvalg - sammensetning og mandat Bakgrunn: I styresak 17/07 sluttet Styret seg til at det opprettes et sentralt forskningsutvalg. Sammensetning og mandat for utvalget ble vedtatt i sak 56/07. Utvalget består av rektor (som leder) og de tre prodekanene for forskning som medlemmer i tillegg til et medlem oppnevnt av IRIS. Utvalget har i stor grad en koordinerende og rådgivende funksjon og tar i liten grad formelle beslutninger. I tiden fremover blir det en sentral oppgave for UiS å prioritere ressursene til forskning og i større grad konsentrere ressurser om fagområder hvor vi har sterke fagmiljøer, og hvor vi har størst potensial for å hevde oss i den nasjonale og internasjonale konkurransen om forskningsmidler. Utvikling av programområder for forskning (i tråd med styresak 17/07) er et sentralt virkemiddel i denne sammenheng. Det samme gjelder fremtidig tildeling av doktorgradsstipender. Når de nåværende temaområdene for forskning avvikles i løpet av 2008, må det etableres nye ordninger for å stimulere sterke forskningsmiljøer ved UiS. Det mest naturlige vil være å knytte dette til programområdene, etter hvert som disse utvikles. Dette vil universitetsdirektøren komme tilbake til i budsjettet for Det er behov for et formelt organ som kan ta strategiske beslutninger for langsiktig forskningsutvikling og som kan sørge for den nødvendige koordineringen mellom fakultetene. I slike prosesser må dekanene ha en sentral og en formell rolle. Universitetsdirektøren vil derfor med dette foreslå at sammensetningen av det sentrale forskningsutvalget endres slik, med i alt 7 faste medlemmer Dekanene går inn som faste medlemmer med prodekanene for forskning som møtende varamedlemmer Rektor fortsetter som leder med prorektor som møtende varamedlem Universitetsdirektøren går inn som fast medlem med strategi- og kommunikasjonsdirektøren som møtende varamedlem Adm. direktør i IRIS går inn som fast medlem med et personlig varamedlem oppnevnt etter forslag fra IRIS En PhD-stipendiat med personlig varamedlem oppnevnt av universitetsdirektøren etter samråd med Stipendiatforum I saker som vedrører EU-forskning eller kommersialisering av forskningsresultater vil leder for Fagenhet for EUforskning eller leder for universitetets selskap for teknologioverføring, Prekubator AS, ha møte- og talerett i utvalget. Forskningsdirektøren er utvalgets sekretær. En viktig arbeidsoppgave for det sentrale forskningsutvalget blir å behandle og godkjenne forslag om nye programområder for forskning etter behandling på institutt- og fakultetsnivå. I mandatet for utvalget ønsker universitetsdirektøren å ta inn at utvalget er ansvarlig for den overordnede fordelingen av statlig finansierte dr. gradsstillinger. Forslag til mandat for utvalget blir som følger: Utvalget skal: gi styret og ledelsen ved UiS råd om forskningsstrategi og nye forskningssatsinger ta stilling til forslag om nye programområder for forskning ta stilling til fordeling av statlig finansierte doktorgradsstillinger gi tilrådinger i forbindelse med utvikling av forskningssamarbeidet med regionale og nasjonale aktører bidra til å utvikle gode rammevilkår for forskning ved UiS gi råd om kvalitetsfremmende og kvalitetssikrende tiltak gi råd i forskningspolitiske spørsmål av allmenn og utadrettet karakter stimulere fagmiljøene til aktiv deltakelse i nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, særlig til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning medvirke til godt samarbeid mellom UiS og Norges forskningsråd bidra til at UiS har et administrativt system som legger til rette for økning i eksternt finansiert FoU fremme forskningssamarbeidet mellom UiS og IRIS Side 66 2/3

67 Forslag til vedtak: Styret vedtar forslaget til sammensetning og mandat for det sentrale forskningsutvalg ved Universitetet i Stavanger. Stavanger, Per Ramvi Universitetsdirektør Helge Ole Bergesen Forskningsdirektør Saksbehandler: underdirektør Kristel M. Skorge Side 67 3/3