Med energi som basis er Hydro en ledende aktør i det globale. gjødselmarkedet. Selskapet har et godt utgangspunkt for å nå målet

Transkript

1 Med energi som basis er Hydro en ledende aktør i det globale gjødselmarkedet. Selskapet har et godt utgangspunkt for å nå målet om en plass i ledersjiktet som lettmetallprodusent. Også innenfor olje og gass og petrokjemi fortsetter internasjonaliseringen. Hydro tar sikte på å doble forretningsvolumet og samtidig oppnå god avkastning i perioden Øvrige 5,9 % Asia 5,7 % Nord-Amerika 10,6 % Øvrige Europa 3,4 % Norge 9,7 % Salg fordelt på markeder EU 64,7 % Innhold Hydro i tall 1 Kort om Hydro 2 Til aksjonærene 6 Aksjonærinformasjon 7 Styrets beretning 8 Virksomhetsområdene: Landbruk 12 Olje og gass 16 Lettmetall 20 Petrokjemi 24 Øvrige virksomheter 26 Helse, miljø og sikkerhet 27 Organisasjon og ledelse 28 Finansiell del: Innholdsfortegnelse 30 Ledelsens finansielle gjennomgang 31 Regnskap og noter 46 Revisjonsberetning 77 Volumtabeller 78 Indeks 80 Generell informasjon 81

2 hydro i tall Driftsresultat Rentabilitet på bundet kapital Resultat per aksje Utbytte per aksje Mill. NOK Prosent NOK NOK energi basert utvikling og ekspansjon Finansielle nøkkeltall Resultat Millioner kroner Driftsinntekter Driftsresultat Årets resultat 1) Driftsresultat per virksomhetsområde Landbruk Olje og gass Lettmetall Petrokjemi Øvrige virksomheter (369) (185) (106) (186) (426) Finansielle hovedtall Kontantstrøm fra driften Investeringer 2) Langsiktig gjeld/egenkapital 3) 0,37 0,41 0,45 0,60 1,03 Rentabilitet På bundet kapital 4) 13 % 14 % 16 % 11 % 11 % På egenkapital 1) 5) 12 % 16 % 21 % 15 % 14 % Data per aksje kroner Resultat 1) 22,70 27,10 31,20 17,90 14,60 Utbytte 6) 7,50 7,00 6,00 4,25 3,50 RISK-beløp 7) 9,01 (1,37) 12,34 9,96 2,31 Egenkapital 199,60 181,40 162,20 134,70 110,70 Kurs Oslo Børs ,50 345,00 266,00 266,00 209,50 1) Eksklusive akkumulert effekt av endrede regnskapsprinsipper. 2) Investeringer i varige driftsmidler, langsiktige verdipapirer og immaterielle eiendeler pluss lån til og aksjekapitalinvesteringer i tilknyttede selskaper. 3) Langsiktige lån i forhold til egenkapital pluss minoritetsinteresser. 4) Resultat før skatt pluss finanskostnader ekskl. tap på verdipapirer minus valutagevinst i prosent av gjennomsnittlig totalkapital minus kortsiktig rentefri gjeld. 5) Årets resultat i prosent av gjennomsnittlig bokført egenkapital. 6) Aksjen handles eksklusive utbytte fra 24. april 1998 og American Depositary Receipts (ADR) handles eksklusive utbytte fra 21. april ) Foreløpig beregning. Regnskapsinformasjon, med mindre annet er angitt, er presentert i henhold til amerikanske regnskapsprinsipper US GAAP. Norsk Hydro

3 kort om hydro Øvrige Europa 18,5 % Italia 11,9 % Tyskland 8,4 % Storbritannia 9,5 % Salg gjødsel Nord-Amerika 10,8 % Frankrike 11,3 % Latin-Amerika 7,3 % Afrika 8,1 % Asia 14,2 % Produksjon olje og gass Produksjon aluminium Salg Petrokjemi Mill. toe tonn Olje Gass Primæraluminium Videreforedling Kontinental-Europa 16,0 % Øvrige 8,0 % Asia 14,0 % Storbritannia 28,0 % Norden 34,0 % konsern landbruk olje og gass lettmetall petrokjemi Med ansatte og en omsetning på 96 milliarder kroner er Hydro et ledende energiog industriselskap. Gjennom mer enn 90 år har selskapet utvunnet og foredlet energiressurser og fokuserer med økt styrke på olje- og energiutvinning, produksjon av gjødsel, lettmetaller og petrokjemiske og kjemiske produkter. Hydro er en ledende markedsaktør innenfor nitrogengjødsel. En solid posisjon i Vest-Europa er utgangspunkt for vekst i Sentral- Europa, Latin-Amerika, Asia og Afrika. Gjennom verdensomspennende handel, transport, rådgivning og produksjon omsettes rundt 19 millioner tonn mineralgjødsel årlig. Hydro deltar i leting og utvinning av olje og gass i Norge og Canada. I Angola, Venezuela og Russland deltar Hydro i flere større prosjekter i utviklingsfasen. Selskapet har en solid posisjon innenfor raffinering og markedsføring av petroleumsprodukter i Skandinavia. Hydro er en stor leverandør av aluminium og magnesium, integrert i verdikjeden fra råstoff via metallproduksjon til fremstilling av aluminiumprofiler og avanserte produkter til bruk i bygnings- og transportindustrien. Selskapet deltar aktivt i de liberaliserte, europeiske elkraftmarkedene. Hydro er markedsmessig ledende i Nord-Europa for VCM og plastmaterialet PVC og utvikler sin virksomhet i Asia. Selskapet deltar i alle produksjonstrinn fra råvarer til ferdige plastrørsystemer. mål fokus Dobling av forretningsvolumet i perioden prosent avkastning over tid på bundet kapital før skatt. Globale posisjoner innen kjernevirksomhetene. Ledende innen helse, miljø og sikkerhet. Globalt ledende gjødselselskap. Dobling av gjødselsalg utenfor Vest- Europa i perioden Doblet salg av spesialprodukter i samme periode. Produksjon på 25 millioner tonn oljeekvivalenter i Reservetilvekst som erstatter olje- og gassproduksjonen. Videreutvikle forsyningssystemet for aluminium tilsvarende en fordobling i perioden Produksjonskostnader for aluminium blant den beste tredjedel i verden. Videreutvikle posisjonen som ledende magnesiumleverandør. Ledende leverandør av utvalgte lettmetallprodukter til bilindustrien. 500 millioner kroner i resultateffekt av reduserte kostnader og økte inntekter i perioden Ny produksjonskapasitet i Asia. Modernisering av produksjonsanlegg i Europa. Satsing på miljøriktige plastmaterialer og -systemer. Langsiktige og solide posisjoner for kjernevirksomhetene. Bedret lønnsomhet. Miljø- og sikkerhetsorientering. Organisasjons- og lederutvikling tilpasset global vekst. Utvikling og utnyttelse av kompetanse på tvers av virksomhetsområdene. Effektiv produksjon, organisasjon og logistikk. Økt satsing på spesialprodukter. Nye løsninger og produkter tilpasset kundenes behov. Vekst utenfor Vest-Europa. Internasjonalisering av olje- og gassvirksomheten. Høyere utvinning med ny, kostnadsbesparende teknologi. Effektiv drift og lave produksjonskostnader. Globalisering og effektivisering av aluminiumvirksomheten. Vekst gjennom nyetablering og oppkjøp. Sterkere satsing på leveranser til, og allianser med, bilindustrien. Nye forretningsmuligheter i Vest- Europa innenfor energi. Økt kostnadseffektivitet. Utvikling av mer miljøriktige tilsetningsstoffer til PVC Globaliseringen av selskapet fortsatte. Avkastningen på bundet kapital var 13 prosent. Investeringene var på 12,5 milliarder kroner. Reduksjonen i fraværsskader stoppet opp for første gang på ti år. Vekst i lokal markedsføring utenfor Vest-Europa. Styrket posisjon i Sentral- og Sør-Europa. Produksjonskapasiteten i Qatar nær doblet. Fortsatt lønnsom vekst i Industrikjemi. Hydro-opererte felt produserte fat olje per døgn. Hydros andel av olje- og gassproduksjonen var fat per døgn. Store olje- og gassfunn i Angola og i Norge. Njord-feltet kom i produksjon i tråd med ambisiøs tidsplan. Oljeproduksjonen startet på Hibernia-feltet i Canada. Leveransene av primærprodukter i aluminium økte til 1,6 millioner tonn. Produksjonskapasiteten for primæraluminium i Norge økte til tonn. Pressverkvirksomhetens kapasitet økte med 15 prosent. Full integrasjon av Hydro Raufoss Automotive. Rammeavtale for langsiktig tilgang på kraft i Norge. Ny PVC-kapasitet i England og Norge bedret markedsposisjonen. Planene om nytt petrokjemianlegg i Qatar ble videreført. Ekspansjon i rør- og plastmalingvirksomhet. 2 Norsk Hydro 1997 Norsk Hydro

4 nærværende i det lokale marked med et globalt perspektiv Som samarbeidspartner for våre kunder er Hydros globale posisjon og kompetanse et fortrinn. Effektiv produksjon, gode distribusjonsløsninger, samt ansatte og partnere med en sterk lokal forankring, gir oss et godt utgangspunkt for videre vekst. Det siste året er stillingen styrket i alle verdensdeler. I Sør- og Mellom- Amerika vokser vi spesielt innen landbruk og aluminium og vurderer muligheter for produksjon av aluminium-metall. I Afrika har vi gjort nye, store oljefunn og styrket posisjonen innen landbruk og aluminium. I Asia videreføres samarbeidet med det singaporske selskapet Temasek om interessante prosjekter. Hydro arbeider med å etablere aluminaproduksjon i India og har etablert nye posisjoner innen landbruk, aluminium, petrokjemi og industrigasser. I Sentral-Europa er en rekke aktiviteter under utvikling innenfor aluminium, gjødsel, industrikjemi og petrokjemi. 4 Norsk Hydro 1997

5 I USA leverer Hydro lettmetaller og aluminiumkomponenter til bilindustrien. I Canada ligger én av selskapets magnesiumfabrikker, og utenfor østkysten av Canada deltar selskapet i produksjon av olje og gass. Hydros nordamerikanske gjødselvirksomhet utvikles videre. I Sentral-Europa bygger Hydro seg opp i gjødselmarkedene gjennom oppkjøp og allianser i handels- og distribusjonsleddet. Lokale kunnskaper og infrastruktur kombineres med styrke innenfor produktutvikling, produksjon og logistikk. Hydro produserer plastrør og aluminiumprofiler i Polen og deltar i aluminiumproduksjon i Slovakia. I Asia ekspanderer Hydro innen både gjødsel, aluminium, PVC og industrikjemi. I Kina produseres det PVCfolie, og en PVC-fabrikk er i ferd med å bli realisert. Pressverkvirksomheten innenfor aluminium er etablert i India. Hydro deltar i flere store oljefunn utenfor kysten av Angola. I en årrekke har selskapet bygget opp et omfattende system for produksjon og distribusjon av mineralgjødsel i Afrika og gikk i 1997 inn med eierinteresser i sørafrikansk pressverkvirksomhet. Posisjonen som leverandør av gjødsel i Sør- og Mellom- Amerika utvikles videre i samarbeid med lokale partnere og med sterke enheter i egen regi. Hydro satser også på andre områder og overtok i 1997 et aluminium-pressverk i Brasil, blant annet med sikte på leveranser av rør til bilindustrien. Norsk Hydro

6 I Norsk Hydro har vi som mål å være blant de globalt ledende selskaper innenfor våre kjerneområder. Denne ambisjonen er drivkraften bak den strategi styret har fastlagt for Hydro mot Våre virksomheter konkurrerer i et meget krevende internasjonalt marked. Derfor er det en forutsetning for å nå våre mål at vi utvikler robuste markedsposisjoner, sterk kapitalbase og ikke minst en overlegen kompetanse og ledelseskapasitet. Prisingen av Hydros viktigste produkter påvirkes av svingninger i verdensøkonomien. Begivenheter vi ikke kontrollerer kan lede til lavere priser og redusert inntjening slik vi opplevde det i annet halvår av Den direkte virkningen av uroen i asiatisk økonomi på vår virksomhet i området var moderat, men den reduserte veksten har innvirkning på den internasjonale prisingen av våre produkter. Selv om vår totale volumvekst i 1997 var god og et positivt skritt for å gjennomføre våre langsiktige mål førte markedsutviklingen til at vi med 13 prosent avkastning på bundet kapital (ROCE) ikke nådde vårt mål på 15 prosent som gjennomsnitt over en konjunkturperiode. I konkurransen om å sikre ekstern finansiering av vår virksomhet må vi sørge for at våre aksjonærer får en tilfredsstillende avkastning på sine engasjementer i selskapet. For å opprettholde god avkastning må vi kompromissløst fokusere på kostnader. De av våre virksomheter som over tid ikke møter avkastningskrav eller på annen måte bidrar til vårt samlede resultat, vil bli vurdert kritisk. Våre investeringer vil bli vurdert med utgangspunkt i avkastning under vekslende markedsforhold og behovet for å opprettholde fleksibilitet i selskapets kapitalbinding. Fra solide europeiske posisjoner har Hydros kjerneområder i 1997 fortsatt å utvikle sine oversjøiske virksomheter. En spennende utvikling av vår internasjonale oljevirksomhet med deltakelse i betydelige nye funn og utbyggingsprosjekter, har skjedd parallelt med utviklingen av nye markedsposisjoner og nye produksjonsmuligheter for våre øvrige kjernevirksomheter. Dette må følges opp med økt oppmerksomhet mot å tilfredsstille våre kunder og samtidig stå for sikker, miljøvennlig og ansvarlig produksjon og transport. Norsk Hydros globale vekst skaper behov for desentralisert lederskap som kan utløse våre samlede kompetansereserver, uansett hvor i verden de finnes. Gjennom internasjonalt orientert rekruttering og utvikling av ledere, skal vi skape et ledelsesmiljø med mangfold samtidig som vi ivaretar det felles verdi- og kompetansegrunnlag selskapet står for. Ubestridt kvalitet i alle deler av Norsk Hydros virksomhet er det viktigste kriterium for å lykkes på lang sikt. Det gjelder vår posisjon og opptreden i markedet, våre finansielle resultater og driften av våre anlegg. Egil Myklebust Generaldirektør 6 Norsk Hydro 1997

7 aksjonærinformasjon Norsk Hydro og Oslo Børs totalindeks Norsk Hydro og Dow Jones Industrial Average Indeks Indeks Oslo Børs Hydro Dow Jones I.A Hydro Aksjonærpolitikk Gjennom lønnsomhet og vekst skal Hydro skape økonomiske verdier for aksjonærene, de ansatte og samfunnet. Selskapet stiller høye krav til lønnsomhet og finansiell styrke. Hydro skal utnytte og utvikle posisjonene innenfor kjerneområdene og skape ny virksomhet der selskapet har spesielle forutsetninger. Aksjonærenes avkastning bør gjenspeile verdiskapningen og vil komme til uttrykk som utbytte og kursstigning på aksjen. Utbyttet bør vise en jevn utvikling i takt med veksten i Hydros resultater, samtidig som det tas hensyn til behovet for god finansiell beredskap og muligheter for verdiskaping gjennom nye investeringer. Over tid vil verdiskapningen i større grad komme til uttrykk i kursstigning enn gjennom utdelt utbytte. Styret anser det naturlig at utbyttet i gjennomsnitt over noen år utgjør omkring 30 prosent av selskapets nettoresultat. For å oppnå størst mulig verdiskaping over tid, er det nødvendig med tilstrekkelige disponible finansielle ressurser til enhver tid. Kravet til finansiell beredskap forutsetter at selskapet opprettholder et godt forhold til aksjonærene og egenkapitalmarkedene og en posisjon som alltid gir tilgang til nødvendig lånekapital på attraktive vilkår. Gjennom børsnotering i mange land og nær kontakt med aksjemarkedene, søker selskapet å holde ved like interessen for aksjene for å sikre en best mulig omsettelighet og god geografisk spredning. Lønnsomhetsmål Hydros mål er 15 prosent avkastning før skatt på bundet kapital over tid. For å oppnå dette, ligger et realavkastningskrav på ti prosent etter skatt til grunn for selskapets investeringer. Aksjen Per 31. desember 1997 var det utstedt ordinære aksjer i Norsk Hydro ASA, og disse fordelte seg på aksjonærer. Aksjen er notert på 12 ulike børser i Europa og USA, med Oslo Børs, London Stock Exchange og New York Stock Exchange som de viktigste. Hydro på Internett Hydros hjemmeside på Internett gir informasjon om selskapet og våre virksomheter, finansielle forhold og årsrapporter. Informasjonen oppdateres løpende med nyheter, pressemeldinger, resultater og presentasjoner. Besøk oss på Fordeling aksjekapital per Den norske stat 51,0 % Norge privat 17,1 % USA 12,7 % Storbritannia 8,3 % Frankrike 2,3 % Sveits 1,8 % Tyskland 1,5 % Øvrige 5,3 % Norsk Hydro

8 Generaldirektør Egil Myklebust (fra venstre), styrets leder Einar Kloster og nestleder Borger A. Lenth. Styrets beretning for 1997 NØKKELTALL FRA ÅRSREGNSKAPET Hydro fremlegger regnskaper etter norske og amerikanske regnskapsprinsipper. Regnskapet etter norske prinsipper er tatt inn på sidene 49 51, og etter amerikanske på sidene Forskjellene ligger hovedsakelig i behandlingen av kostnader til utforskning av olje og gass og renter knyttet til anlegg under oppføring, samt i behandlingen av urealiserte gevinster knyttet til valuta, varekontrakter og børsnoterte verdipapirer. Forskjellene mellom regnskapsprinsippene er beskrevet i notene til konsernregnskapet på side 52 til 72, særlig note 27. Tabellen nedenfor gjengir utvalgte nøkkeltall fra konsernregnskapet for 1997 etter begge regnskapsprinsipper. De påfølgende kommentarer knyttet til regnskapstall, refererer seg til regnskapet etter amerikanske regnskapsprinsipper. Med mindre annet er oppgitt, gjelder styrets kommentarer uavhengig av regnskapsprinsipp. Beløp i millioner kroner Norske regnskapsprinsipper Amerikanske regnskapsprinsipper Driftsinntekter Driftsresultat Resultat i tilknyttede selskaper Netto finansielle kostnader Resultat før skatt Avsetning til betalbar og utsatt skatt Årets resultat ÅRET 1997 OG KONSER- NETS FINANSIELLE MÅL Hydros driftsresultat for 1997 lå 11 prosent over resultatet for Korrigert for en nedskrivning i Olje og gass på én milliard kroner i 1996, var driftsresultatet i 1997 på linje med foregående år. Det preges positivt av høyere priser for aluminium og petrokjemiske produkter, samt økt produksjon av elkraft. Dette ble motvirket av at kostnadene for landbruksvirksomheten var høyere enn året før, mens prisene var lavere, særlig i annet halvår. Resultatet i deleide selskaper falt med 36 prosent. Bedre resultater i Søral ble mer enn oppveid av svakere resultater i landbruksselskapene utenfor Europa og Hydro Texaco. Netto finansielle kostnader økte som følge av lavere gevinster på verdipapirer og sterkere amerikansk valuta. Høyere skatt i 1997 skyldes hovedsakelig engangseffekten av endret kraftverkbeskatning i 1996 og at en større andel av resultatet er knyttet til Olje og gass. Hydros resultat etter skatt for 1997 ble 16 prosent lavere enn i Kontantstrømmen fra driften var millioner kroner, mot millioner i De samlede investeringer var millioner kroner, inkludert aktiverte kostnader til utforskning innenfor Olje og gass, samt aktiverte renter. På grunn av betydelige investeringer og høyere driftskapital, er selskapets bundne kapital økt med ti prosent. Til tross for bedret driftsresultat, ligger derfor avkastningen på bundet kapital i 1997 på 13 prosent, ett prosentpoeng under fjorårets nivå og to 8 Norsk Hydro 1997

9 styrets beretning under konsernets avkastningskrav på 15 prosent over tid. Hydros langsiktige, rentebærende gjeld i forhold til egenkapital var ved utgangen av fjoråret 0,37, mot 0,41 for Dette er bedre enn konsernets mål som er 0,5 for dette forholdstallet over tid. I tråd med selskapets vedtatte utbyttepolitikk, har vi foreslått at utbyttet for 1997 fastsettes til 7,50 kroner per aksje, det vil si 33 prosent av resultatet etter skatt. Hydro-aksjen ble ved Oslo Børs notert til 345 kroner per aksje ved begynnelsen av året og 359,50 kroner ved årsslutt. STRATEGISKE MÅL OG UTFORDRINGER Hovedutfordringen de nærmeste årene blir å nå målene til avkastning, sikkerhet og kompetanseoppbygging samtidig som vi arbeider for vekst og globalisering. Utfordringene med hensyn til avkastning understrekes av at prisene for nitrogengjødsel og olje nå er svært lave sammenlignet med tidligere år. For olje har den negative prisutviklingen fortsatt inn i Det vil derfor bli lagt stor vekt på å videreføre de effektiviserings- og forbedringsprosesser som er igangsatt. For ytterligere å understreke målet om bedre lønnsomhet, vil generaldirektørens godtgjørelse inkludere en bonus som stiger med avkastningen på bundet kapital. Det ble i 1997 gitt økt oppmerksomhet til de kompetanse- og personalmessige utfordringene knyttet til vekst, internasjonalisering og forretningsutvikling. KOMMENTARER TIL DE ENKELTE VIRKSOM- HETSOMRÅDER Landbruk Driftsresultatet for Landbruk var millioner kroner i 1997, mot millioner i Resultatet er påvirket av vesentlig lavere nitrogenpriser etter at Kina ikke har importert urea siden april 1997 og en viss overkapasitet i det europeiske gjødselmarkedet. Prisen på urea sank med 40 prosent gjennom året til det laveste nivået siden Resultatet i annet halvår utviklet seg derfor svært negativt. Også prisene på fosfatgjødsel og NPK, som utgjør en tredjedel av Hydros gjødselvolum, var noe svakere. Hydros markedsandel for gjødsel i Europa er omtrent på samme nivå som i 1996, justert for tilvekst gjennom oppkjøpet av virksomheten i Italia. Salget til markeder utenfor Europa økte med sju prosent. Arbeidet med å binde vår europeiske gjødselvirksomhet sammen til ett, integrert forretningssystem fortsatte. Dette skal gi grunnlag for besparelser og bedre inntektsmuligheter, men har belastet regnskapet for 1997 negativt. Industrikjemis og KFKs resultat ble styrket i Olje og gass I 1997 ble driftsresultatet for Olje og gass millioner kroner, mot millioner i Oppgangen skyldes lavere avskrivninger og at resultatet i 1996 ble belastet med en nedskrivning i Frigg-området på én milliard kroner. En noe lavere produksjon skyldes bytte av lisensandeler i forbindelse med en avtale med Petro- Canada i 1996 og økt vedlikehold i Produksjonen i 1998 er ventet å øke noe. Oljeprisene i begynnelsen av 1998 har imidlertid vært de laveste på mange år. Selskapets påviste reserver i felt under produksjon eller under utbygging, er nedjustert på grunn av strengere definisjonskrav. De tekniske ressurser har imidlertid økt kraftig i Betydelige mengder olje og gass ble blant annet funnet på nye felt både i Norge og Angola. Hydro har i 1998 overtatt som operatør for Heimdalplattformen i Nordsjøen. Resultatene fra Raffinering og markedsføring var på samme nivå som i Lettmetall Driftsresultatet for Lettmetall ble millioner kroner i 1997, mot millioner året før. Oppgangen skyldes høyere inntjening i elkraftvirksomheten, økt salg og høyere aluminiumpris, bedre inntjening fra aluminiumforedling og vesentlig Norsk Hydro

10 Styremedlemmene Odd Semstrøm (til venstre) og Per Wold. Styremedlemmene Tom Wachtmeister (til venstre) og Benedicte Berg Schilbred. bedre inntjening i handelsvirksomheten for aluminium. Det er fortsatt høye kostnader knyttet til utvikling av lettmetallprodukter til bilindustrien. Resultatet for Magnesium viste liten endring. Petrokjemi Driftsresultatet for Petrokjemi ble 469 millioner kroner, mot 287 millioner i Resultatet er påvirket av at prisene for hovedproduktene PVC og VCM ble styrket i løpet av året, og av reduserte kostnader. Det var tilnærmet balanse i verdens PVC- og VCMmarkeder i Hydros andel av markedet for PVC holdt seg relativt stabil. Det er satt i gang et omfattende forsknings- og utviklingsprogram, "PVC for Tomorrow", der man blant annet tar sikte på å utvikle metallfrie stabilisatorer for PVC. KONJUNKTURFORHOLD Det er betydelig usikkerhet rundt markedenes utvikling som følge av den økonomiske uro i Sørøst-Asia, men vi legger til grunn at den globale veksten i industriell aktivitet for en tid vil bli noe dempet. Det kan få konsekvenser for markedsutviklingen for flere av Hydros produkter. Prisen på olje har svekket seg, samtidig som prisene på nitrogengjødsel fortsatt er lave. FORSKNING OG UTVIKLING Kostnadene knyttet til konsernets forskningsinnsats steg fra 767 millioner kroner i 1996 til 868 millioner. Økningen er særlig knyttet til utvikling av bildeler og spesialprodukter for landbruket. Det er satt i verk et forsknings- og utviklingsprosjekt for å samordne og forsterke Hydros bidrag til å løse utfordringene på energi- og klimagassområdet. Som stor produsent, men også som stor forbruker av energi, har Hydro verdifull kompetanse. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET I 1997 mistet fire personer livet i Hydros tjeneste. For første gang siden 1987 gikk ikke antallet skader med fravær per million arbeidstimer ned. 367 av konsernets ledere gjennomførte i løpet av året et to dagers seminar for å styrke egen rolle i sikkerhetsarbeidet. Styret legger stor vekt på at vi i 1998 igjen skal ha en positiv utvikling i dette arbeidet. I 1997 skjedde det ikke miljøskader av betydning, men noen uhellsutslipp forekom. Flere av Hydros virksomheter har utfordringer knyttet til å redusere utslipp og avfall fra produksjonen. Selskapets produkter og tjenester videreutvikles slik at de i et livssyklusperspektiv i økende grad bidrar til en bærekraftig utvikling. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er omtalt mer detaljert på side 27, og selskapet utgir en utførlig miljørapport samtidig med årsberetningen. ANSATTE Hydro har ved årets utgang ansatte, mot i Av disse er ansatt i morselskapet. Styret uttrykker sin anerkjennelse til de ansatte for deres innsats i et år med høy aktivitet og skjerpede krav til individuell innsats og fleksibilitet. 10 Norsk Hydro 1997

11 styrets beretning Styremedlemmene Inge Olav Ljostad (til venstre) og Leif Haraldseth. STYRE, BEDRIFTS- FORSAMLING OG AKSJONÆRFORHOLD Torvild Aakvaag, styreformann og tidligere generaldirektør, trådte i 1997 ut av styret etter mer enn 40 års fortjenstefullt arbeid for Hydro. Einar Kloster overtok som ny formann. Samtidig trådte Svein-Kåre Finnebråten ut, og Borger A. Lenth og Odd Semstrøm ble valgt til nye medlemmer. Solveig Frøynes, Kjell Furseth, Thor Furuvald, Ove Kristiansen, Rolf Løvsjø og Magne Nord ble i 1997 valgt til nye medlemmer av bedriftsforsamlingen etter Karl Magnus Barvik, Øyvind Gregersen, Per Isak Grønlie, Borger A. Lenth, Kristian Lie og Gunnar Olsen. Styret takker for den innsats de uttredende medlemmene har nedlagt for selskapet. Opplysninger om aksjonærforhold, samt godtgjørelse til generaldirektør, styre, bedriftsforsamling og revisor er gitt i note 8 på side 75. NORSK HYDRO ASA, RESULTAT OG DISPONERINGER Norsk Hydro ASA hadde et overskudd før skatt på millioner kroner, sammenlignet med 591 millioner i Etter fradrag for betalbar og utsatt skatt på 68 millioner kroner, hadde Norsk Hydro ASA i 1997 et overskudd på millioner kroner viste et overskudd på 629 millioner kroner. Ifølge regnskapet for Norsk Hydro ASA står det til disposisjon: Regnskapsmessig overskudd 1997 kr Konsernbidrag mottatt kr Aksjonærbidrag avgitt kr ( ) Fri egenkapital forrige år kr kr Styret vil foreslå følgende anvendelse for generalforsamlingen: Utbytte 7,50 kroner per aksje kr Avsetning til reservefond kr Overføres til fri egenkapital kr kr Einar Kloster Leif Haraldseth Inge Olav Ljostad Benedicte Berg Schilbred Tom Wachtmeister Oslo, 23. mars 1998 Borger A. Lenth Egil Myklebust Odd Semstrøm Per Wold Norsk Hydro

12 "Historien viser at mineralgjødsel er absolutt nødvendig for å øke matproduksjonen. Forskerne er blitt svært gode til å utvikle og velge plantesorter med høyt produksjonspotensial. Disse plantene kan sammenlignes med barn med gode gener. Som barn trenger riktig næring for å utvikle sitt genetiske potensial fullt ut, må plantene få nok fuktighet og næring, alt til riktig tid." Dr. Norman E. Borlaug Vinner av Nobels fredspris

13 landbruk Driftsresultat Landbruk Gjødselsalg utenfor Europa Mill. NOK Mill. tonn Nord-Amerika Afrika Latin-Amerika Asia lan gsiktig bidragsyter til verdens matforsyning Mineralgjødsel yter et vesentlig bidrag til verdens matforsyning. Hydro er en ledende gjødselprodusent med et verdensomspennende distribusjons- og markedsapparat. Selskapet har 20 produksjonsanlegg i Canada, Elfenbenskysten, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Storbritannia, Sverige, Trinidad og Tyskland og medeierskap i anlegg i Qatar, Sentral-Amerika, Thailand, USA og Zimbabwe. Gjennom vårt nettverk med lokal tilstedeværelse i alle verdensdeler, solgte vi 19 millioner tonn gjødsel i mer enn 100 land. Vår ledende posisjon utvikles videre gjennom satsing på spesialprodukter, større volum i vekstmarkeder, fokus på sluttbrukernes behov og et integrert og slagkraftig europeisk produksjons- og markedssystem. Kundene stiller stadig større krav til kvalitet, rådgivning, miljø og riktig bruk, og Hydro øker innsatsen innen forskning og utvikling. Dette bidrar til verdiskaping for sluttbrukerne gjennom produktutvikling og introduksjon av spesialprodukter og merkevarer. Vokser i alle verdensdeler Med sterke lokale markedsposisjoner, et stort antall produksjonssteder verden over og et omfattende terminal- og transportsystem, har Hydro en fleksibilitet som muliggjør effektiv distribusjon og markedstilpasning. Lokalt utvikler vi som oftest virksomheten i samarbeidsforhold der Hydros produktog landbruksfaglige kompetanse kombineres med markedskunnskapen hos våre lokale partnere. I 1997 etablerte vi oss i Hellas og Sør-Russland og tok skrittet inn i det australske markedet. Hydros internasjonale gjødselvirksomhet sikter mot rask volumøkning i markeder med høy vekst. Hovedvekten legges på markedsføring og distribusjon, understøttet av deltakelse i lokale produksjonsanlegg. Nye samarbeidsselskaper ble i 1997 etablert gjennom Agromate og Blue Sky i Malaysia, samt Abopac i Costa Rica, mens et blandingsanlegg ble kjøpt opp i Brasil. I Qatar ble kapasiteten ved Qafco nesten doblet da et nytt anlegg for produksjon av ammoniakk og urea ble satt i drift. I tillegg ble to nye ammoniakkskip tatt i bruk. Styrket i Sørog Sentral-Europa Integreringen av den italienske gjødselvirksomheten som Hydro overtok mot slutten av 1996, har vært vellykket og styrket markedsposisjonen i Sør-Europa. Utviklingen av nye markeds- og distribusjonssystemer har gjort det mulig å øke salgsvolumene også i Sentral-Europa. Dette markedet betjenes med leveranser fra egen vesteuropeisk produksjon og fra lokale produsenter. Arbeidet med å integrere den europeiske gjødselvirksomheten gjennom system- og organisasjonsutvikling, fortsetter med stor tyngde. Sterkere integrasjon kombinert med Norsk Hydro

14 Kravene til kvalitet, rådgivning, miljø og riktig bruk av Hydros gjødselprodukter forutsetter kundefokus som bidrar til økt verdiskaping for sluttbrukerne. generell kompetanseheving og introduksjon av nye informasjonssystemer, skal gi økt slagkraft gjennom bedre koordinering av alle ledd fra råvare til sluttbruker. Målet er en europeisk gjødselvirksomhet hvor alle fordeler integrasjonen gir, utnyttes effektivt. Omleggingen vil medføre betydelige kostnader også i Det er et mål å redusere eksponeringen mot den mest konjunkturfølsomme delen av Europas gjødselmarked gjennom å satse på spesialprodukter, samt å øke salget gjennom Hydros internasjonale gjødselvirksomhet og kundenære, nye systemer i Sentral-Europa. Spekteret av spesialprodukter utvides, og posisjonen innen høyverdiprodukter styrkes. I 1997 kjøpte vi en minoritetsandel i det engelske selskapet Phosyn, som er ledende innen mikronæringsstoffer. Prisene falt, blandede utsikter 1997 var preget av sterkt fall i nitrogenprisene. Gjennom året falt ureaprisen på verdensmarkedet med 40 prosent. Kina stanset importen av urea i april, og valuta- og finanskrisen i Sørøst-Asia forsterket prisfallet. Svekkelsen i verdensmarkedet førte til lavere pris på gjødsel også i Europa og ga resultatsvikt for Hydros gjødselvirksomhet. Mulighetene for marginforbedring i det europeiske markedet vil i hovedsak være knyttet til utviklingen på verdensmarkedet. Prisene på fosfatgjødsel og NPK viste en mindre nedgang, og det er rimelig balanse mellom kapasitet og etterspørsel på verdensmarkedet. Gjødselforbruket utenfor Vest-Europa ventes å øke, selv om verdenshandelen har stagnert på grunn av usikkerhet knyttet til eksporten til Kina og den økonomiske uroen i Asia. Omkring 20 prosent av Hydros europeiske gjødselproduksjon eksporteres til oversjøiske markeder, der vi i tillegg leverer gjødsel fra samarbeidsselskap og andre produsenter. 14 Norsk Hydro 1997

15 landbruk Etter 25 års fruktbart samarbeid i Qatar, ble kapasiteten ved Qafco nesten doblet da et nytt anlegg for produksjon av ammoniakk og urea startet opp i Kundeorientering for Industrikjemi Industrikjemi leverer tekniske nitrater, nitrogenkjemikalier og industrigasser, de fleste med utgangspunkt i produksjons- og markedssynergier fra gjødselvirksomheten. Produktene brukes i ulike sammenhenger, fra produksjon av sprengstoff, lim, matvarer og drikkevarer, til sveisegasser og rensing av avløpsvann. Målet er rask vekst innen spesialprodukter som industrigasser og nitrogenkjemikalier. Vår kunnskap om anvendelsesområder for industrigasser har gitt grunnlag for å etablere oss i det asiatiske markedet for industrigasser, mens produktet Nutriox og vår teknologi for behandling av avløpsvann har vært utgangspunktet for etablering i Australia. Posisjonen i det indiske markedet er styrket gjennom kjøpet av karbondioksid-selskapet Pure Liquid Gases. I 1997 overtok vi dessuten 50 prosent av eierinteressene i karbondioksid-selskapet Santa Morrison i Thailand, og det ble besluttet å etablere produksjon og markedsføring av karbondioksid og kullsyreis i Malaysia. I 1997 ble det etablert et samarbeid i Colombia om fremstilling og salg av sprengstoff til gruvevirksomhet levert ved borehullet. Vi startet også salg av karbonmonoksid i Frankrike. Posisjonen som ledende leverandør av flytende karbondioksid og kullsyreis til sluttbrukere i Europa, ble styrket gjennom utvidelser og nyetableringer. Landbruk i tall Landbruk sysselsetter personer over hele verden og omfatter divisjonene Hydro Agri Europe, Hydro Agri International og Industrikjemi. Selskapet er dessuten majoritetseier i det danske A/S Korn- og Foderstof Kompagniet (KFK). Forretningsområdet hadde i 1997 et driftsresultat på millioner kroner av en omsetning på millioner. De samlede investeringene var millioner kroner. Norsk Hydro

16 "Reservene utenfor østkysten av Canada gir oss en unik mulighet. Vi ønsker å etablere en sterk utforskningsaktivitet igjen, denne gang med produksjon og kontantstrøm vel på plass. Med sin teknologi og ekspertise skal Norsk Hydro hjelpe oss med å nå disse målene." Jim Stanford Administrerende direktør, Petro-Canada

17 olje og gass Driftsresultat Olje og gass Påviste gjenværende reserver Mill. NOK Mill. toe * Gass Olje *) Nedgangen skyldes strengere definisjon av påviste reserver i 1997 kompetent utnyttelse av naturressursene Hydro har som mål å doble olje- og gassproduksjonen fra 1995 til 2005, til et årsvolum på 25 millioner tonn oljeekvivalenter. Det skjer gjennom sterk internasjonal satsing parallelt med en videreutvikling av den teknologiske kompetansen og posisjonen på norsk sokkel. I 1997 ble det gjort flere store funn i Angola og Norge. Økt utvinningsgrad fra felt som allerede er i produksjon og prosjekter under utbygging, indikerer at målet er innen rekkevidde. Samarbeidet med Texaco i Danmark og Norge gir stordriftsfordeler innenfor markedsføring. Hydro var en pioner da det norske oljeeventyret startet for over 30 år siden og har bygget opp en solid teknologisk posisjon, blant annet gjennom kompetanseoverføring mellom oljevirksomheten og selskapets øvrige industrielle aktiviteter. Vi er inne i en fase der den internasjonale oljeog gassvirksomheten blir stadig viktigere. I 1997 produserte vi den første oljen fra et felt utenfor Europa, og i 2000 er det ventet at oljeproduksjonen kommer i gang i Angola. Flere funn som ble gjort i 1997, bidrar til en betydelig ressurstilvekst. Det ble i fjor avsluttet 22 lete- og avgrensningsbrønner. I 14 av dem ble det gjort funn, hvorav 12 anses å være kommersielle. På grunn av strengere definisjonskrav, er imidlertid våre påviste reserver nedjustert til 211,2 millioner tonn oljeekvivalenter, 15,4 millioner tonn mindre enn året før. Produksjonskostnadene per fat olje ble 18 kroner i Det vil bli stor fokus på å holde enhetskostnadene nede etter hvert som noen av de større feltene får redusert produksjon, deriblant det Hydroopererte Oseberg. Leting ga resultater På sokkelen utenfor Angola ble det funnet store mengder olje ved boring av to brønner i Dalia-feltet på blokk 17. I den samme blokken ble Girassol-feltet påvist i 1996, og etter nye boringer i 1997 ble anslagene over de påviste reservene oppjustert til 400 millioner fat olje. Produksjonsstart for Girassol er planlagt i Hydro har en andel på ti prosent i blokken. Også på norsk sokkel ble det gjort meget interessante funn. Etter den første brønnen på Ormen Lange, er det forventet at strukturen kan inneholde 250 til 300 milliarder kubikkmeter utvinnbar gass. Funnet strekker seg inn i naboblokkene i sør. Det planlegges flere boringer i Hydro er operatør i lisensen med en eierandel på 25 prosent. Det ble også gjort en del mindre funn i andre lisenser der Hydro har eierinteresser. Nye felt under utvikling og i produksjon I 1997 var produksjonen av olje og gass 13,3 millioner tonn oljeekvivalenter. Dette var noe lavere enn året før på grunn av økt vedlikehold og bytte av reserver i forbindelse med overtakelsen av interesser på kanadisk sokkel. De norske feltene Njord, Norne, Vigdis og det kanadiske Hibernia Norsk Hydro

18 Hibernia utenfor Newfoundland ble satt i drift i Hydro har en andel på fem prosent i feltet, som i full produksjon er planlagt å produsere fat per dag. ble satt i produksjon i løpet av 1997, og vi forventer at den samlede produksjonen vil øke noe fra 1997 til Njord-prosjektet ble med Hydro som operatør gjennomført på 30 måneder, vesentlig raskere enn noe sammenlignbart felt på norsk sokkel. Arbeidet med å effektivisere utbyggingen av nye felt har gitt gode resultater, men blir mer og mer krevende og motvirkes av knapp tilgang på borerigger og høy kapasitetsutnyttelse i leverandørindustrien. Hibernia-feltet utenfor Newfoundland ble satt i drift i november. Hydro har en andel på fem prosent i feltet, som i full produksjon er planlagt å gi vel fat per dag. I Canada deltar vi dessuten med en andel på 15 prosent i Terra Nova, som skal bygges ut med et produksjonsskip og ventes å komme i produksjon i slutten av Gjennom Timan Pechora Company, hvor Hydro deltar med 16 prosent, forhandler vi med russiske myndigheter om rammevilkår som kan bidra til at virksomhet i området kommer i gang. Vi har også inngått en avtale med Total om overtakelse av en andel på 45 prosent i Kharyaga-prosjektet, der det forberedes en utbygging. Forhandlinger pågår med myndighetene om godkjennelse av Hydros inntreden. I Venezuela bearbeides Sincor-prosjektet i Zuataområdet hvor Hydro har en andel på 15 prosent. Prosjektet er i en fase der tekniske løsninger for utvinning av tungolje og videre transport til kysten vurderes. Det er besluttet å bygge ut satellittfeltene Oseberg Øst og Oseberg Sør. De vil komme i produksjon i henholdsvis 1998 og I tillegg vil gasseksporten fra Oseberg-feltet etter planen starte i Fra januar 1998 har Hydro overtatt driftsansvaret for Heimdalplattformen, som antas å avslutte produksjonen av egne reserver i Den vil kunne brukes som transportknutepunkt for gassrørledninger til kontinentet og Storbritannia og som prosesseringssenter for mindre felt i området. Hydro er også operatør for andre felt som kommer i produksjon de nærmeste årene, blant dem Visund og Troll C. På feltene Grane, Fram og Gjøa bearbeides planer for utbygging. Gullfaks-satellittene og Visund vil bidra til selskapets produksjon fra Det ble i 1997 vedtatt å investere i et anlegg for stabilisering av våtgassprodukter på Sture i Hordaland. Anlegget skal være operativt høsten Våtgassproduktene, som vil bli hentet ut av oljestrømmen fra Oseberg feltsenter, vil dels bli skipet til Hydros anlegg i Grenland, dels gå i rørledning til Mongstad hvor de skal videreforedles til etan og butan. Teknologi gir økt utvinning Produksjonen på Troll B- plattformen viser at de tynne oljelagene under deler av det store gassfeltet kan utvinnes. Ved hjelp av avansert teknologi og horisontale flergrensbrønner, planlegges det nå å produsere olje fra lag som bare er meter tykke. I tillegg skal ny teknologi for undervannsseparasjon og reinjeksjon av vann før 18 Norsk Hydro 1997

19 olje og gass Samarbeidet med Texaco i Norge og Danmark og oppkjøpet av Uno-X i Sverige gir stordriftsfordeler og økt konkurransekraft. oljestrømmen kommer opp til plattformen, prøves ut. Oseberg-feltet, som ble satt i drift i 1988, hadde sitt siste år med topproduksjon i I årene fremover vil produksjonen gradvis avta. Tredimensjonal seismikk, bedre kartlegging av reservoarene og avansert boreteknikk er tatt i bruk for å få mest mulig av den gjenværende oljen ut av reservoaret. Oppstart av to satellittfelt vil sikre at infrastrukturen på Oseberg fortsatt blir godt utnyttet i de nærmeste årene. Gasseksporten skal dobles Hydro hadde i 1997 rundt ni prosent av norsk gasseksport. Med grunnlag i kontrakter som allerede er inngått, forventes Hydros salg å dobles fra 1995 frem mot I 1997 kom britiske og norske myndigheter til enighet om utnyttelsen av gassrørledningen fra Friggfeltet til England. Det er stor ledig kapasitet i ledningen. Avtalen åpner derfor for nye salg til Storbritannia. Skalaeffekter innen markedsføring Skjerpet konkurranse fra nye aktører og restrukturering av de etablerte kjedene til nye og større enheter, preger drivstoffmarkedene i Europa. Vi tar aktivt del i denne prosessen i Skandinavia, hvor vi alene og gjennom samarbeidsselskapet Hydro Texaco har en markedsandel på 14 prosent for bensin. Samarbeidet med Texaco i Norge og Danmark siden 1995 og oppkjøpet av Uno-X i Sverige året etter, har gitt stordriftsfordeler og økt konkurransekraft i et marked preget av sterk priskonkurranse. I 1997 fikk Hydro Texacos bensinstasjoner ny design, og kjeden fremstår nå med et miljøtilpasset og enhetlig preg. Hydro Texaco er også etablert i de tre baltiske land. I Skandinavia preger introduksjonen av kostnadseffektive automatstasjonkjeder konkurransebildet. Hydro tok tidlig del i denne utviklingen og har en andel på rundt 20 prosent av markedet for ubemannet bensinomsetning. Hydro er deleier i det svenske oljeraffineriet Scanraff. Høy driftsregularitet og lønnsom avsetning av produksjonen i nærmarkedet har bidratt til å befeste Scanraffs posisjon som et av Europas mest konkurransedyktige raffinerier. Olje og gass i tall Olje og gass har ansatte fordelt på divisjonene Utforskning og produksjon Norge, Exploration and Production International og Raffinering og markedsføring. Olje og gass hadde i 1997 et driftsresultat på millioner kroner av en omsetning på millioner. De samlede investeringene var millioner kroner. Total leteaktivitet utgjorde millioner kroner. Norsk Hydro

20 "Hvis en ny komponent er fornuftig her i USA, vil vi trolig bruke den også i Isuzu, Opel og kanskje også i Saab. Vi vil oppleve at tekniske nyvinninger i økende grad spres over hele verden. Fra et slikt synspunkt foretrekker vi å samarbeide med globale leverandører som Hydro. Vi føler oss trygge på at selskapet vil ekspandere når det er behov for det." Daniel J. Bealko Innkjøpsdirektør, General Motors

21 lettmetall Driftsresultat Lettmetall Mill. NOK Norsk Hydros krafttilgang 23,6 TWh Egen produksjon Annen tilgang 61,0 39,0 % % eks pansiv i nye og voksende markeder God formbarhet, styrke og vekt gir nye bruksmuligheter for lettmetallene aluminium og magnesium, ikke minst i bilindustrien. Lav vekt og gjenvinning med minimal bruk av energi er viktige miljøegenskaper i et livssyklusperspektiv. Med utgangspunkt i en ledende europeisk posisjon, trapper Hydro opp globalt både som metalleverandør, innen ekstruderte produkter og som samarbeidspartner med bilindustrien. Hydros norske posisjon som metallprodusent er bygget på ren, fornybar energi og springer ut av et fagmiljø med solid kompetanse innen forskning, utvikling, produksjon og omsmelting av lettmetall. Vi har utviklet et pressverksystem i Europa og USA som de siste årene også har etablert seg med egne verk eller i strategisk samarbeid i Brasil, Israel, Polen, Sør-Afrika og India. Denne virksomheten teller omkring 60 bedrifter, som også omfatter videreforedling og salg av profiler i mer enn 20 land, og fokuserer spesielt på produkter til bygnings- og bilindustrien. Som et resultat av langvarig satsing, har Hydro opparbeidet en lederposisjon innen aluminiumrør til klimaanlegg, radiatorer og væsketransport i biler. Markedsapparatet omsatte i 1997 i alt tonn primærprodukter i aluminium. Av dette var tonn støperiprodukter til videreforedling, mot tonn året før. Som markedsleder på pressbolt i Europa, utvikler vi langsiktige partnerskap med stadig flere uavhengige pressverk, bygget på teknisk service og produktutvikling, logistikk og avtaler om konvertering av skrap. Hydro produserer primæraluminium ved fem metallverk i Norge, samarbeider med Goldendale Aluminum i USA og Slovalco i Slovakia og har langsiktige, kommersielle avtaler med andre produsenter. Vi bearbeider også nye, interessante prosjekter i Mellom-Amerika, Midt- Østen og på Island med sikte på å etablere metallproduksjon utenfor Norge. Som magnesiumleverandør er Hydro størst i verden og eneste selskap med produksjonsanlegg både i Europa og Nord-Amerika de største magnesiummarkedene. Våre to magnesiumverk i Canada og Norge har en samlet primærkapasitet på tonn. Videreforedling verden rundt Pressverkvirksomheten er på vei inn i stadig nye markeder. Erfarings- og kompetanseoverføring mellom et sekstitall bedrifter kombineres med en desentralisert struktur og selvstendig ansvar for salg, produksjon og administrasjon. Dette gir den fleksibiliteten som er nødvendig for å kunne betjene de lokale markedene best mulig. Gjennom et samarbeid med aluminiumselskapet Indal har Hydro en posisjon i det sterkt voksende indiske markedet. Norsk Hydro

22 I Bangalore åpnet Hydro i 1997 det første indiske distribusjonssenteret for bygningssystemer i aluminium. Lokale produsenter fremstiller vindusrammer og andre byggprodukter med profiler fra Hydros pressverk i Orissa. I Bangalore åpnet vi i 1997 det første indiske distribusjonssenteret for bygningssystemer i aluminium. Der fremstiller lokale produsenter vindusrammer og andre byggprodukter med profiler fra vårt anlegg i Orissa. Det første kontorbygget i India med Hydros Domalvinduer, ble åpnet i desember Posisjonen styrkes ytterligere med nye distribusjonssentre som tar sikte på å forsyne hele India. I Tyskland, det største markedet for aluminiumprofiler i Europa, overtok vi et kombinert pressverk og omsmelteanlegg, Rackwitz Aluminium. Hydro videreutvikler posisjonen som markedsleder innen aluminiumrør til varmevekslere i bil og bygger ut produksjonssystemet globalt. I 1997 etablerte vi ny produksjon gjennom overtakelse av et pressverk i Brasil, som har den raskest voksende bilproduksjon i verden. Produktspekteret ble utvidet gjennom oppkjøpet av det britiske selskapet Ellay Enfield som produserer sveisede rør. Et viktig ledd i satsingen overfor bilindustrien, var oppkjøpet av Raufoss Automotive og etableringen av Hydro Raufoss Automotive som en slagkraftig enhet innenfor produksjon av støtfangersystemer og andre bildeler i ekstrudert aluminium. Et nytt støperi ble åpnet på Raufoss i 1997, og det ble besluttet å bygge en ny, stor ekstruderingspresse. Med basis i avtaler om store leveranser til amerikansk bilindustri, er det besluttet å bygge en ny produksjonslinje for støtfangerskinner i Michigan. En ny plast- og lakkeringsfabrikk for produksjon og leveranser av komplette støtfangermoduler direkte til Volvos produksjonslinjer etter samme mønster som ved vårt anlegg i Belgia, ble startet opp i Sverige. Nordisk Aviation Products har en solid posisjon i verdensmarkedet for flyfrakt-containere med et globalt nettverk av servicestasjoner, blant annet i Australia, Hongkong, Singapore, Storbritannia og USA. Hydro forsyner også det europeiske markedet for valseprodukter, i hovedsak basert på resirkulering. Innenfor båndlakkering er vi blant de ledende i Europa. I markedet for transformatorviklinger er det oppnådd en global lederposisjon. For å styrke forsyningen av returmetall til resirkulering, inngikk Hydro et samarbeid med metallhandelsselskapet W.O.Bergmann i Tyskland. Økende metallproduksjon I 1997 produserte Hydro tonn aluminium i Europa og tonn på leiebasis i USA. Metallverkene i Norge økte kapasiteten med over tonn. Ved siden av lavere enhetskostnad, har dette gitt bedre energieffektivitet og lavere utslipp per produsert tonn. Oppstart av midlertidig nedstengt kapasitet ga i tillegg en produksjonsøkning på nærmere tonn i året. Vår samlede produksjonskapasitet på årsbasis er tonn aluminium. Hydro sikter mot en posisjon blant den tredjedelen av verdens aluminiumprodusenter som har lavest kostnader. I den sammenheng er det igangsatt et omfattende program, blant annet med fokus på beste praksis. Det gjøres omfattende organisasjons- 22 Norsk Hydro 1997

23 lettmetall Hydro Raufoss Automotive er en slagkraftig enhet innenfor produksjon av støtfangersystemer og andre bildeler i ekstrudert aluminium, blant annet rammen til Renault Spider. endringer, blant annet gjennom samordning av verksog hovedkontorfunksjonene. Samtidig bygges den internasjonale salgsorganisasjonen i Europa og USA opp. Hydro har eierinteresser i aluminaprodusenten Alpart på Jamaica og arbeider med planer om å etablere produksjon av alumina i India. Stor interesse for magnesium På magnesiumområdet har Hydro satset sterkt på leveranser til bilindustrien, som fortsetter å øke sitt forbruk av dette metallet. Vi har annonsert planer om en markedstilpasset utvidelse av produksjonskapasiteten ved anlegget i Canada. Kraft i et friere marked Gjennom et stort behov for kraft i sin industrielle virksomhet, har Hydro opparbeidet en omfattende produksjon og handel med elkraft. Vi inngikk i 1997 en rammeavtale om kjøp av 6,4 TWh elektrisk kraft årlig i Norge frem til Avtalen erstatter kraftavtaler som ville ha løpt ut de nærmeste årene, og gir mer langsiktige og stabile rammebetingelser for elektrisitet til produksjonen av lettmetall, gjødsel og plast. Kraftproduksjonen i selskapets egne vannkraftverk økte fra 7,3 TWh i tørråret 1996 til 9,2 TWh i 1997, da nedbørsmengden kom opp på normalt nivå. Kraftvirksomheten, sammen med gode posisjoner innenfor handel og utvinning av naturgass, gir Hydro interessante muligheter i forbindelse med liberaliseringen av markedene for gass og elektrisk kraft i Europa. Vi har startet virksomhet i Storbritannia, Sverige, Tyskland og Belgia i tillegg til aktiviteten i Norge. Handel med elektrisitet og gass er samordnet for å styrke markedskompetansen og den samlede innsatsen. I tilknytning til Hydros industrielle virksomhet arbeides det for å utnytte naturgass til kraftproduksjon både i og utenfor Norge. Hydro deltar i en utredning av mulighetene for å legge en kraftkabel mellom Storbritannia og Norge med sikte på å utveksle elektrisitet mellom det norske vannkraftsystemet og Storbritannia, som er dominert av termisk kraftproduksjon, Vi er også engasjert i utviklingsprosjekter innen biobrensel og vindkraft. Lettmetall i tall Lettmetall omfatter divisjonene Hydro Aluminium Metal Products, Hydro Aluminium Extrusion, Hydro Aluminium Rolled Products, Hydro Raufoss Automotive, Hydro Magnesium og Hydro Energi og har til sammen ansatte. Lettmetall hadde i 1997 et driftsresultat på millioner kroner av en omsetning på millioner. De samlede investeringene var millioner kroner. Norsk Hydro

24 "Samarbeidet med Hydro har gitt meg en langsiktig partner som tilfører kritisk kompetanse innen teknologi, marked og miljøriktig produksjon. Det er interessant å samarbeide med et selskap som ønsker en sentral posisjon i det raskt voksende indiske marked." V. Srinivasan styreformann og deleier i samarbeidsselskapet Hydro S&S Industries Limited

25 petrokjemi Driftsresultat Petrokjemi Mill. NOK ny skapende med vekt på miljøriktig produksjon og samarbeidsformer PVC er sterkt, holdbart og lett å forme. Derfor brukes plastmaterialet først og fremst i produkter som krever lang levetid, som vindusrammer, vann- og avløpsrør og kabler, og i produkter med spesielle kvalitetskrav, som medisinsk utstyr. Med produksjonsanlegg i Skandinavia og Storbritannia er Hydro en betydelig aktør i det nordeuropeiske markedet og styrker stillingen i Asia gjennom samarbeidsprosjekter i Singapore, Kina og India og videreforedling i Europa. Vi vurderer dessuten et nytt samarbeidsprosjekt i Qatar. Hydro er engasjert i alle ledd i PVC-produksjonen. Salt og våtgass fra Nordsjøen brukes til fremstilling av basisproduktene etylen, klor og mellomproduktet VCM, som er grunnlaget for produksjonen av PVC. Deler av VCM-produksjonen selges i Europa og Asia. Med produksjonsanlegg og markedsposisjoner i Singapore, Kina og India, har Hydro et fotfeste i viktige vekstmarkeder for plastmaterialer. Samtidig samarbeider vi med én fransk og to lokale partnere om å etablere et nytt petrokjemi-anlegg i Qatar i Den arabiske golf. Prosjektet har en kostnadsramme på vel fire milliarder kroner. Anlegget planlegges å være produksjonsklart i Utvidelser og modernisering vil gi lavere produksjonskostnader og en styrket posisjon innenfor suspensjons-pvc. I løpet av 1997 ble nye produksjonsanlegg med Hydros egen teknologi startet opp i Storbritannia og i Porsgrunn. Produksjonskapasiteten for S-PVC økte med 20 prosent og gir bedre balanse mellom volumene av VCM og PVC. Datterselskapene Mabo og Hydro Coatings utvidet i 1997 virksomheten med plastrørproduksjon i Finland og Estland, samt produksjon av plastbasert maling for overflatebehandling av stål og aluminium i Italia. "Petro 1"-prosjektet, som ventes å gi 250 millioner kroner i reduserte kostnader og et tilsvarende beløp i økte inntekter fra 1996 til 2000, går etter planen. Hydro er involvert i arbeidet med å utvikle nye, miljøriktige produkter og bidro i 1997 til nyvinninger gjennom utviklingen av mer miljøvennlige tilsetningsstoffer til PVC. I 1998 testes for eksempel en ny stabilisator med sikte på kommersialisering i 1999/2000. Petrokjemi i tall Petrokjemi har ansatte og oppnådde i 1997 et driftsresultat på 469 millioner kroner av en omsetning på millioner. De samlede investeringene var 556 millioner kroner. Norsk Hydro

26 øvrige virksomheter Markedet, ikke minst i Det fjerne østen, stiller økende krav til bearbeiding, produktutvikling og tilpassing av lakseproduktene. Alginat, utvunnet fra norsk stor-tare, finner stadig nye anvendelser innenfor områder som næringsmidler, biomedisin og farmakologi. Hydro Seafood Hydro Seafood er verdens største oppdrettselskap for atlantisk laks med produksjon i Norge, Irland, Skottland og på Shetland. Inkludert tilknyttede selskaper omsatte Hydro Seafood tonn laks i Globalt har selskapet en markedsandel på 12 prosent for atlantisk laks. Det er et mål for den norske virksomheten å øke salget til markedene i Det fjerne østen og Øst-Europa. Fiskeoppdrett er i vekst internasjonalt, blant annet fordi villfangsten har stagnert, og etterspørselen etter fisk øker. Pronova Pronova er et heleid datterselskap som leverer produkter til matvare- og legemiddelindustrien, både som ingredienser til andres produksjon og i form av selvstendige sluttprodukter. Innenfor viktige markedsnisjer på hovedområdene alginatprodukter og Omega 3-fettsyrer, er Pronova ledende i verden. Alginatprodukter er spesielt egnet til å stabilisere, formgi og fortykke matvarer og andre produkter. Basis for produksjonen er hovedsakelig stor-tare som høstes utenfor kysten av Norge. Det er dokumentert at Omega 3-fettsyrer har gunstig virkning på hjerte og blodomløp. Kroppen produserer ikke Omega 3 selv, og stoffet må derfor tilføres utenfra, enten som legemiddel, kosttilskudd eller via ingredienser i mat. Skadeforsikring Konsernet dekker sitt behov for skadeforsikring gjennom heleide forsikringsselskaper. Virksomheten omfatter landbasert og offshore eiendomsforsikring, ansvarsforsikring og sjøforsikring. Selskapene sørger selv for å reassurere deler av forsikringene som tegnes, og har dessuten et begrenset volum inngående reassuranse. I takt med Hydros økende aktivitet, har omfanget av forsikringsvirksomheten vokst de senere årene. Hydro har bygd opp betydelig intern kompetanse innenfor forskning, utvikling, informasjonsteknologi og ingeniørtjenester. Slike tjenester selges i noen grad også til eksterne kunder. De samlede investeringer innenfor øvrige virksomheter var 311 millioner kroner i Norsk Hydro 1997

27 helse, miljø og sikkerhet helse De ansattes helse ivaretas blant annet gjennom utvikling av gode arbeidsformer og introduksjon av ny teknologi. helse miljø God miljøledelse og -praksis gir lønnsom drift på lang sikt. miljø sikkerhet sikkerhet Skadeforebyggende arbeid gir bedre ressursutnyttelse. Målet er en miljøriktig og kostnadseffektiv verdikjede Norsk Hydro har utarbeidet egne prinsipper for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet og gir dette området stor oppmerksomhet. Arbeidet med livsløpsvurderinger for alle hovedprodukter er nå vel innarbeidet. Resultatene brukes til å finne frem til miljøgunstige og kostnadseffektive tiltak i verdikjeden. Ved å kombinere miljøkunnskap med produktog forretningsutvikling, utarbeides blant annet løsninger for resirkulering av lettmetaller. Hydro har videreført sitt interne utviklingsprogram innen miljø- og sikkerhetsledelse. Et intensivt program om holdninger og atferd innen sikkerhetsledelse ble gjennomført i Flere enheter viderefører arbeidet med sertifisering av produksjonsprosessene etter internasjonale miljøstandarder. Fire personer omkom i I 1996 var antallet tre. Antall personskader med fravær var 340 i 1997, mot 310 året før. Per million arbeidstimer var antallet skader med fravær fem, det samme som i Ved siden av å følge opp skader med fravær, retter Hydro oppmerksomheten mot å redusere skader som fører til medisinsk behandling og skader som fører til at arbeidstakeren må gis alternativt arbeid. 98 av virksomhetene hadde ikke skader som medførte fravær i Dette var åtte flere enn året før. I treårsperioden har selskapet som mål å halvere hyppigheten av fraværsskader. Antallet alvorlige hendelser økte fra 50 i 1996 til 65 i Utslippene fra noen av selskapets produksjonsanlegg økte på grunn av økt produksjon. Det forekom noen uhellsutslipp, men ingen forårsaket betydelig miljøskade. Gjennomsnittlig sykefravær var 3,9 prosent, mot 3,8 prosent året før. Hydro viderefører arbeidet med å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet, blant annet for å være best mulig rustet for organisasjonsendringer. Norsk Hydro utgir en særskilt miljørapport sammen med årsrapporten. Miljørapporten inneholder en utførlig redegjørelse for utslipp fra virksomheten og miljøtiltak, samt en oversikt over arbeid og resultater innen sikkerhet. Arbeidet med sertifisering av produksjonsprosessene etter internasjonale miljøstandarder videreføres. Norsk Hydro

28 k onsern Landbruk Hydro Agri Europe Per-Ivar Åbyholm Hydro Agri International Audun Sørbotten Industrikjemi Paul Petter O. Aas Olje og gass Utforskning og produksjon Norge Tore Torvund Exploration and Production International Morten Ruud Raffinering og markedsføring John O. Ottestad Lettmetall Aluminium Metal Products Eivind Reiten Aluminium Extrusion Ivar Hafsett Aluminium Rolled Products Carl Ludvig Kjelsen Hydro Raufoss Automotive Arvid Moss Magnesium Jean Claude Raimondi Energi Reidar Sæther KONSERNLEDELSE GENERALDIREKTØR Egil Myklebust KONSERNDIREKTØR Thor Håkstad Ansvar for Petrokjemiog Energi-divisjonene, samt Asia ADM. DIREKTØR Torstein Bergem Ansvar for metalldivisjonene og Amerika KONSERNDIREKTØR Leiv L. Nergaard Ansvar for økonomi og finans, samt Vest-Europa KONSERNDIREKTØR Thorleif Enger Ansvar for Olje og gass og Afrika KONSERNDIREKTØR Trygve Refvem Ansvar for landbruks-segmentet, samt Sentral-Europa og tidligere Sovjetunionen 28 Norsk Hydro 1997

29 organisasjon og ledelse Petrokjemi Geoffrey Richards Øvrige virksomheter Technology and Projects Ole Rønning Hydro Seafood Asbjørn Reinkind Pronova Sven Arild Andersen Industriforsikring Per Arne Myklebost Konsernfunksjoner Økonomi Kjell Ramberg Finans Georg Størmer Informasjon og samfunnskontakt Odd S. Gullberg Personal og organisasjon Hans Jørn Rønningen Juridisk og direksjonssekretariat Odd Ivar Biller Helse, miljø og sikkerhet Ray Pallen Forskning og utvikling Bjørn Sund Norsk Hydro Singapore Corporate office Per Christian Endsjø Aktivt industrielt lederskap og rotasjon av medarbeidere er forutsetninger for å hente ut synergieffektene mellom Hydros virksomhetsområder. Derfor legger selskapet vekt på intern utvikling av ledere og annet nøkkelpersonell. Systematisk kunnskapsoverføring ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonssystemer vil bli et stadig viktigere virkemiddel for kontinuerlig forbedring på tvers av divisjonsgrenser og geografiske avstander. I takt med det økte aktivitetsnivået, vokser Hydros organisasjon gjennom utvidelser og oppkjøp i flere verdensdeler. Dette medfører store utfordringer knyttet til kompetanseoppbygging og kapasitet. Veksten gir en unik anledning til å fornye organisasjonens kompetanse og kulturelle sammensetning, blant annet gjennom å få flere ikke-norske og kvinnelige medarbeidere inn i selskapets ledermiljøer. Ikke minst på de satsingsområder hvor Hydro ikke har tilstrekkelig egen erfaring, satses det på å knytte til seg ny kompetanse. Norsk Hydro hadde totalt ansatte per 31. desember Øvrige Europa 43,1 % Landbruk 30,4 % Ansatte per geografisk område Latin-Amerika 1,9 % Nord-Amerika 5,8 % Afrika og Australia 0,6 % Ansatte per segment Olje og gass 6,2 % Øvrige 13,7 % Asia 2,2 % Petrokjemi 7,8 % Norge 46,4 % Lettmetall 41,9 % Norsk Hydro

30 Finansiell del INNHOLD Side Side NORSK HYDRO KONSERN Ledelsens finansielle gjennomgang 1997 sammenlignet med 1996 Konsernet Landbruk Olje og gass Lettmetall Petrokjemi Øvrige virksomheter sammenlignet med Risikostyring Finansiering og likviditet 45 Omtale av fremtidige forhold 45 Amerikanske regnskapsprinsipper (US GAAP) Konsolidert resultatregnskap 46 Konsolidert balanse 47 Kontantstrømoppstilling for konsernet 48 Norske regnskapsprinsipper (N GAAP) Konsolidert resultatregnskap 49 Konsolidert balanse 50 Kontantstrømoppstilling for konsernet 51 Noter til konsernregnskapene (alfabetisk rekkefølge) Andre betalingsmidler note Andre driftskostnader note 6 59 Andre inntekter og kostnader note 8 59 Annen kortsiktig gjeld note Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld note Betingede forpliktelser note Bygninger, maskiner, inventar, o.l. note Børsnoterte aksjer note Finansielle inntekter og kostnader note 7 59 Finansielle derivater og risikostyring note Forskuddsbetalt pensjon og andre anleggsmidler note Informasjon om virksomhetsområdene og geografisk fordeling note 4 57 Kjøp og salg av virksomheter note 2 55 Konsernets egenkapital note 3 56 Kontraktsforpliktelser og bevilgninger til fremtidige investeringer note Langsiktige lån note Markedsverdi av finansielle instrumenter note Nedskrivninger og tap note 5 59 Oversikt over forskjeller i regnskapsprinsipper og avstemming mellom US GAAP og N GAAP note Pantstillelser og garantiansvar note Pensjonskostnader og -forpliktelser note Regnskapsprinsipper note 1 52 Skatt note 9 60 Tilknyttede selskaper note Tilleggsinformasjon om oljeog gassvirksomheten note Varebeholdninger note Verdipapirer note NORSK HYDRO ASA (N GAAP) Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling 73 Noter til regnskapet Revisjonsberetning 77 Volumtabeller Norsk Hydro 1997

31 Finansiell gjennomgang 1997 SAMMENLIGNET MED 1996 KONSERNET Konsernets driftsinntekter steg med 13 prosent til millioner kroner i Driftsresultatet ble styrket med 11 prosent sammenlignet med året før. I 1996 ble driftsresultatet belastet med nedskrivning og tap i Olje og gass på tilsammen 1 milliard kroner. Før nedskrivning og tap lå konsernets driftsresultat på samme nivå som i Lettmetall og Petrokjemi viste markert framgang, mens Landbruk viste betydelig tilbakegang. For Olje og gass var resultatet på linje med fjoråret når det korrigeres for nedskrivning og tap i Millioner kroner Driftsresultat Tilknyttede selskaper Rentekostnader (inntekter), netto Valutatap (-gevinst), netto Tap (gevinst) på verdipapirer, netto (236) (671) (238) Øvrige, netto (71) (21) 78 Netto finansielle kostnader Andre poster Resultat før skatt Betalbar og utsatt skatt (5.198) (4.829) (3.861) Skatte-effekt av endring i skattelovgivning Minoritetsinteresser (48) (20) (78) Resultat etter skatt Resultat i kroner pr. aksje 1) 22,70 27,10 31,20 1) Eksklusiv engangseffekt av endring i regnskapsprinsipp i Finansposter o.l. Resultatene i tilknyttede selskaper sank med 36 prosent til 402 millioner kroner i Svakere resultater for deleide selskaper i Landbruk samt for markedsføringsselskapet Hydro Texaco ble bare delvis motvirket av bedre resultater for Sør-Norge Aluminium A/S (Søral). Netto finansielle kostnader var 837 millioner kroner mot 219 millioner kroner i Økningen skyldtes lavere gevinster på verdipapirer, økte netto rentekostnader samt valutatap blant annet som følge av en sterkere US dollar (USD). Netto gevinst på verdipapirer var høyere i 1996 hovedsakelig på grunn av salg av flere større poster som ikke inngikk i tradingporteføljen. Høyere USD kurs i 1997 førte til økte rentekostnader målt i norske kroner. Rentekostnader inkluderte i 1996 en belastning på 115 millioner kroner i forbindelse med omgjøring av tidligere års ligninger. Aktiverte renter var i 1997 omtrent på samme nivå som året før. Kursen på USD steg i 1997 fra 6,45 kroner per USD ved begynnelsen av året til 7,33 kroner ved slutten av året. I 1996 steg kursen fra 6,33 kroner per USD til 6,45 kroner per USD ved årsslutt. Gjennomsnittskursen på USD for 1997 var 7,05 kroner mot 6,46 kroner i Kursgevinster som følge av den norske kronens styrking i forhold til andre europeiske valutaer ble mer enn oppveid av kurstap som følge av en høy USD kurs. Andre inntekter på 78 millioner kroner var knyttet til en gevinst ved salg av andel i et deleid kraftverk. I 1996 hadde Hydro andre inntekter på 213 millioner kroner som skrev seg fra salg av Hydros eierandel på 42 prosent i gullgruveselskapet Terra Mining AB. Skatt og årets resultat Resultat før skatt og minoritetsinteresser lå på samme nivå som i Avsetning til betalbar og utsatt skatt tilsvarte 49 prosent av resultat før skatt i 1997 mot 39 prosent for I 1996 ble det, med virkning fra 1997, vedtatt å innføre en egen grunnrenteskatt på kraftverk. I denne forbindelse ble det foretatt en oppjustering av de skattemessige anleggsverdiene. Justeringen vil senere komme til fradrag i beregningen av både ordinærog grunnrenteskatt i form av økte avskrivninger. Estimatene for denne oppjusteringen ble i 1997 justert basert på endelig fastsatte verdier. Skattefordelen av disse fremtidige fradrag og andre endringer i skattelovgivning ble inntektsført med henholdsvis 106 millioner kroner i 1997 og 776 millioner i Dersom denne effekten av endring i skattelovgivning holdes utenfor, var skatten 50 prosent i 1997 sammenlignet med 47 prosent i Økningen av skatteprosenten for 1997 skyldtes Olje- og gassvirksomhetens høyere relative andel av det totale resultatet. Inntekter fra sokkelen belastes med en særskatt på 50 prosent i tillegg til den generelle selskapsskatten på 28 prosent. Av den samlede skatteavsetningen i 1997 Norsk Hydro

32 Finansiell gjennomgang utgjorde betalbar skatt millioner kroner mot millioner kroner i Årsresultatet for 1997 var på millioner kroner (22,70 kroner per aksje) sammenlignet med årsresultat for 1996 på millioner kroner (27,10 kroner per aksje). Balansen Ved utgangen av 1997 var Hydros langsiktige rentebærende lån millioner kroner mot millioner kroner ved utgangen av Langsiktig gjeld, i USD og øvrige pålydende valutaer, sank gjennom I norske kroner økte imidlertid gjelden først og fremst fordi USD var over 13 prosent sterkere ved utgangen av 1997 enn ved begynnelsen av året. Kortsiktige banklån og første års avdrag på langsiktig gjeld økte til millioner kroner ved utgangen av 1997 fra millioner kroner ved årsslutt i Minoritetsinteressene ble redusert med 3 prosent til millioner kroner i Hydros egenkapital var ved utgangen av 1997 på millioner kroner, en økning på 10 prosent fra LANDBRUK Millioner kroner Driftsinntekter Driftskostnader eks. avskrivninger Avskrivninger Driftsresultat Andel resultat i tilknyttede selskaper Investeringer i varige driftsmidler Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Rentabilitet av bundet kapital 7 % 13 % 16 % Antall ansatte I 1997 var Landbruks driftsinntekter millioner kroner, en økning på 12 prosent sammenlignet med Av økningen var 8 prosent relatert til gjødselvirksomheten, 3 prosent til KFK og 1 prosent til Industrikjemi. Av den totale omsetningen innen Landbruk kom 66 prosent fra gjødselvirksomheten. Driftsresultatet for Landbruk ble svekket med 49 prosent på grunn av lavere inntjening for gjødselvirksomheten, mens KFK og Industrikjemi oppnådde et bedre driftsresultat enn året før. Nedgangen i gjødselvirksomheten skyldtes lavere priser på nitrogengjødsel og høyere kostnader knyttet til utvikling av nye produkter og informasjonssystemer. Tilknyttede selskaper innen Landbruk hadde en redusert inntjening i 1997 som følge av lavere markedspriser for urea og ammoniakk. For Qafco ble den negative priseffekten delvis kompensert ved høyere produksjonsvolumer etter oppstart av ny ureaproduksjon i april. GJØDSELVIRKSOMHETEN Inntekter og markedsforhold Driftsinntektene for gjødselvirksomheten var 11 prosent høyere enn i 1996 til tross for lavere priser i Den negative effekten av lavere priser ble oppveiet av høyere salgsvolumer primært som følge av overtagelse av gjødselvirksomhet i Italia 32 Norsk Hydro 1997

33 Finansiell gjennomgang høsten Prisnivået for gjødsel var betydelig lavere enn i Salg av egenprodusert gjødsel utgjorde 11,7 millioner tonn mot 10,4 millioner tonn i Av egenprodusert vare ble omlag 80 prosent solgt i Europa mot 78 prosent i Totalsalg av gjødsel utenfor Europa, inklusive gjødsel fra tilknyttede selskaper og eksterne produsenter, var 7,6 millioner tonn i 1997, som er en økning på 0,5 millioner tonn i forhold til året før. Hydros eksport av gjødsel fra Vest-Europa til oversjøiske markeder, inkludert Asia, ble noe redusert i For kalenderåret 1997 var totale leveranser for industrien til de viktigste markedene i Vest-Europa noe lavere enn i I Vest-Europa har de totale leveransene i første halvdel av gjødselsesongen 1997/98 (juli til desember 1997) vært noe lavere enn i samme periode i fjor samtidig som importandelen synes å ha falt. I sesongen juli 1996 til juni 1997 var forbruket av gjødsel i Vest-Europa på samme nivå som i foregående sesong. Importen til Vest-Europa var i denne sesongen (juli 1996 til juni 1997) svakt høyere enn i foregående sesong. Veksten i forbruket av gjødsel i Sentral-Europa fortsatte. Hydros leveranser til dette området økte med 0,4 millioner tonn i kalenderåret Det internasjonale markedet for urea ble i 1997 sterkt påvirket av stans i importen til Kina fra april måned. Sammen med økt produksjonskapasitet i verden førte denne beslutningen til at det oppsto et overskudd i markedet. I 1997 lå gjennomsnittsprisene på urea 31 prosent lavere enn året før. Hydros salgsvolumer ble også redusert, og resultat for internasjonal gjødselhandel var dermed lavere enn i Utviklingen på ureamarkedet, samt høy kapasitetsutnyttelse for de vesteuropeiske produsentene av nitrogengjødsel, førte til at prisen på annen ren nitrogengjødsel i Vest-Europa kom under press i Gjennom 1997 har prisene på nitrogenprodukter i de store markedene i Vest-Europa falt med prosent. Dette har hatt stor betydning for Hydro siden over halvparten av Hydros egenproduksjon er ren nitrogengjødsel. Markedet for DAP og NPK har vist mindre svekkelse. Prisen på ammoniakk, som er den viktigste råvaren for nitrogengjødsel, viste en nedgang gjennom Den negative innvirkningen av prisfallet på resultatet for Hydros handelsvirksomhet er blitt oppveiet av lavere råvarekostnader til egen gjødselproduksjon. Et shippingmarked for gass preget av overskuddskapasitet reduserte inntjeningen ytterligere. Driftskostnader Gass er den viktigste råvaren for produksjon av ammoniakk og nitrogengjødsel. I tillegg brukes betydelige mengder fosfat og kalium til produksjon av NPK. Totalt sett var prisene på disse råvarene i 1997, målt i USD, noe lavere enn i Målt i norske kroner var råvareprisene imidlertid omtrent på samme nivå på grunn av en høyere USD kurs. Faste kostnader innen gjødsel-virksomheten viste stigning i Dette skyldtes primært ny virksomhet i Italia, oppbygging av salgs- og distribusjonsapparat i Sentral-Europa, økt satsing på spesialgjødsel, større forsknings- og utviklingsaktivitet, samt utvikling av integrerte, databaserte informasjonssystemer. Kapasitetsutnyttelsen for Hydros produksjonsanlegg var i 1997 svakt lavere enn året før, men fortsatt på et høyt nivå. Den totale produksjonen økte betydelig som følge av den nye gjødselvirksomheten i Italia. Driftsresultatet for gjødselvirksomheten i 1997 falt med 60 prosent sammenlignet med året før. Dette skyldes hovedsakelig lavere gjødselpriser. I tillegg bidro økte faste kostnader, svakere resultat for gjødsel- og ammoniakkhandel samt shipping til et lavere driftsresultat. Fremtidsutsikter Ureamarkedet ventes fortsatt å være preget av overkapasitet. Flere nye anlegg vil starte opp i 1998, og tidspunktet for når Kina vil gjenoppta importen er usikkert. Dette gjør at ureaprisen i 1998 ikke antas å stige fra nivået i andre halvår Lave priser for urea, som til en viss grad kan erstatte andre typer nitrogengjødsel, vil erfaringsmessig gi prispress også på andre nitrogenprodukter. Ammoniakkprisen ventes i 1998 fortsatt å være lav. Ca. 1,2 millioner tonn netto ny eksportkapasitet ventes å komme i produksjon i Dette utgjør ca. 10 prosent av den internasjonale ammoniakkhandel og kan gi ytterligere press på prisene dersom ikke høykostprodusenter velger å ta ut egen produksjonskapasitet. Norsk Hydro

34 Finansiell gjennomgang Den europeiske gjødselsesongen for 1997/1998 har startet langsommere enn normalt. Ved årsskiftet 1997/1998 hadde derfor Hydro redusert produksjon ved tre av sine produksjonssteder for en kortere periode. EUs brakkleggingsareal ble sommeren 1997 besluttet opprettholdt på 5 prosent. Under forutsetning av normale vær- og markedsforhold ventes forbruket av gjødsel i Vest-Europa i inneværende sesong å ligge på om lag samme nivå som i foregående sesong. Det knytter seg usikkerhet til utviklingen i importnivået fra Sentral-Europa og fra landene i det tidligere Sovjetunionen. Forbruket i Sentral-Europa ventes fortsatt å stige. EU har under vurdering å innføre en importavgift på ammoniumnitrat fra det tidligere Sovjetunionen. Utviklingen i etterspørsel i 1998 i de asiatiske markedene er usikker som følge av valutauro og unormale værforhold. KFK AS Korn- og Foderstof Kompagniet (KFK) viste i 1997 en resultatforbedring i forhold til Driftsinntektene økte med 14 prosent og driftsresultatet økte betydelig sammenlignet med året før. Forbedringen var i hovedsak knyttet til vekst i fiskefôrvirksomheten. Korn- og dyrefôrvirksomheten arbeider fortsatt i et vanskelig marked med pressede marginer. INDUSTRIKJEMI Driftsinntektene og driftsresultatet for Industrikjemi viste fremgang i 1997 hovedsakelig på grunn av god utvikling innen nitrogenbaserte produkter. Høyere salg til sprengstoffindustrien og tilgang på nye markeder gjennom Hydros oppkjøp av gjødselvirksomhet i Italia var hovedårsakene til forbedringen. Resultatet for industrigasser var også høyere enn året før som følge av sterkere volumvekst i Europa og en generell høy økonomisk aktivitet i Norge. Det har vært stor etterspørsel etter råvaren ammoniumnitrat til sprengstoffindustrien. Marginen på salget av ammoniumnitrat, målt i norske kroner, viste en positiv effekt på grunn av en sterkere gjennomsnittlig USD kurs. Marginene på øvrige nitrogenbaserte produkter har vært på samme nivå som foregående år, mens Hydros lavere salgsvolumer av urea til limproduksjon hadde en negativ resultateffekt. Totale varekostnader økte fra 1996 til 1997, hovedsakelig på grunn av høyere volum. OLJE OG GASS Millioner kroner Driftsinntekter Driftskostnader eks. avskrivninger Avskrivninger Nedskrivning og tap Driftsresultat Andel resultat i tilknyttede selskaper (60) Investeringer i varige driftsmidler Utforskningsaktivitet Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Rentabilitet på bundet kapital 22 % 19 % 11 % Antall ansatte Olje og gass hadde i 1997 driftsinntekter på millioner kroner, tilsvarende en økning på 2 prosent fra For 1997 var driftsresultatet millioner kroner. I 1996 ble driftsresultatet belastet med 1 milliard kroner for nedskrivning og tap på Frigg-området. Resultatet for 1997 lå på omtrent samme nivå som resultat før nedskrivning og tap i Hydros andel av resultat i tilknyttede selskaper, som hovedsakelig består av Hydro Texaco, var vesentlig svakere enn i Nedgangen skyldtes primært kostnader knyttet til omprofilering av bensinstasjonene i Danmark og Norge og priskonkurranse i det norske bensinmarkedet. UTFORSKNING OG PRODUKSJON Inntekter og markedsforhold Driftsinntektene for Utforskning og produksjon var på samme nivå som året før. Effekten av lavere oljeproduksjon ble oppveiet av høyere gassproduksjon og høyere gasspriser. I 1997 realiserte Hydro en gjennomsnittlig oljepris på USD 19,20 per fat mot USD 20,90 året før. Oljeprisen i norske kroner var i 1997 på samme nivå som året før, 135 kroner per fat. Gjennomsnittlige gasspriser var høyere i 1997 enn i Norsk Hydro 1997

35 Finansiell gjennomgang som følge av etterslep i prisfastsettelsen på gass i forhold til oljeprisen. Hydros totale produksjon utgjorde 13,3 millioner tonn oljeekvivalenter (toe) i 1997 mot 13,5 millioner toe i Reduksjonen skyldtes hovedsakelig økt vedlikehold i 1997 sammenlignet med året før. Feltene Oseberg, Gullfaks, Brage og Snorre, som er kommet i en fase hvor produksjonsnivået gradvis reduseres, hadde lavere oljeproduksjon i I tillegg falt produksjonen fra Veslefrikk, som ble avhendet i 1996, bort. Gassproduksjonen fra Frigg-feltene, hvor virksomheten går mot slutten, ble ytterligere redusert i Produksjon fra nye felt, Njord, Vigdis, Norne og Hibernia, samt økt produksjon fra Troll-feltet kompenserte delvis for nedgangen. Oljens andel av den totale produksjonen utgjorde 77 prosent i 1997 mot 79 prosent i Gassproduksjonen økte fra 2,9 millioner toe i 1996 til 3,0 millioner toe i Av økningen sto Troll-feltet for den største andelen. Verdens totale produksjon av råolje steg til 74,2 millioner fat per dag i 1997 fra et gjennomsnitt på 72,0 millioner fat per dag i Oljeproduksjonen innenfor OPEC økte med 1,5 millioner fat per dag, mens produksjonen utenfor OPEC økte med 0,7 millioner fat per dag. Fra et prisnivå på omtrent USD 24 per fat ved inngangen av 1997, sank nivået utover våren. Prisene på Brent Blend ble deretter liggende mellom USD 18 og USD 20 per fat. Produksjon av noe mindre olje enn forventet i Nordsjøen og vedvarende usikkerhet rundt Iraks eksport bidro til å holde prisene oppe. Etter at OPEC i november besluttet å øke sin kvote sank prisene ned mot USD 16 ved utgangen av året. Uroen i økonomien i Asia bidro også til svakere priser. Europas gassforbruk var lavere i 1997 enn året før. Forbruket i Vest-Europa, som er det viktigste markedet for norsk gass, sank med ca. 1,5 prosent i forhold til i fjor. Nedgangen skyldtes en mild vinter noe som resulterte i lavere gassforbruk i husholdningsmarkedet, mens forbruket i andre segmenter økte. Gassleveransene fra norsk sokkel steg med 19 prosent til 42,3 milliarder Sm 3, hvorav Hydros andel utgjorde 9 prosent. Driftskostnader Gjennomsnittlige produksjonskostnader (kostnader knyttet til drift av felt- og transportinstallasjoner, inklusive CO 2 -avgift, kjøp av gass, forsikring, eksklusive transporttariffer og avskrivninger) var 18 kroner per fat oljeekvivalent (oe) i 1997 mot 19 kroner i Avskrivninger, inklusive avsetninger til fjerning og nedstengning, utgjorde 31 kroner per fat oe i 1997 mot 34 kroner per fat oe i Nedgangen har sammenheng med at påviste reserver i en rekke felt ble oppjustert ved utgangen av Nedjustering av gjenværende reserver i slutten av 1997 er ventet å ha motsatt effekt på avskrivninger i Samlede utgifter til leting og avgrensning av funn utgjorde millioner kroner i 1997 mot 948 millioner kroner i Av de samlede lete- og avgrensningskostnadene ble 786 millioner kroner kostnadsført i 1997 sammenlignet med 729 millioner kroner i Utforskning og produksjons driftsresultat, før nedskrivning og tap i 1996, var 3 prosent bedre i 1997 enn året før. Bedringen skyldtes i hovedsak lavere avskrivninger. Fremtidsutsikter Flere av de store feltene som tidligere har bidratt med hoveddelen av Hydros oljeproduksjon er kommet i en fase hvor produksjonen gradvis reduseres. I 1998 forventes reduksjonen å bli mer enn oppveiet av produksjon fra flere nye felt og satellittutbygginger. For 1998 forventes verdens oljeetterspørsel å øke med 2,3 prosent til 75,3 millioner fat per dag. Uroen i Asia medfører imidlertid at dette anslaget vil være beheftet med betydelig usikkerhet. Produksjonen utenfor OPEC ventes å stige til ca. 45,7 millioner fat per dag. Prisutviklingen på olje vil i stor grad være avhengig av OPECs oljeproduksjon og av eksportnivået fra Irak. Eksportprisene på norsk gass er i all hovedsak knyttet opp mot utviklingen i råoljepris, med en viss tidsforsinkelse. I 1997 inngikk Norge, gjennom Gassforhandlingutvalget (GFU), to nye langsiktige gasskontrakter til henholdsvis Italia Norsk Hydro

36 Finansiell gjennomgang og Tsjekkia. Levering til Tsjekkia startet våren 1997, mens levering til Italia vil starte i løpet av Med dagens kontraktsfestede volum vil leveransene fra norsk sokkel utgjøre omlag 75 milliarder Sm 3 i Siden ikke alle kontrakter er fordelt på leveransefelt, er Hydros andel av fremtidige leveranser noe usikker. Det forventes at Hydros gjennomsnittlige andel vil utgjøre ca. 7-8 prosent av totale leveranser. RAFFINERING OG MARKEDSFØRING Driftsinntektene og driftsresultatet var i 1997 omtrent på samme nivå som i Høyere raffinerimargin kompenserte for fallende priser på råolje og raffinerte oljeprodukter. Hydros raffinerimargin målt i USD per fat var 16 prosent høyere enn i 1996, og resultatene fra raffinerivirksomheten ble også positivt påvirket av god driftsregularitet og en sterkere kurs på USD. Perioder med kraftig prisfall førte imidlertid til svake marginer på salg fra Hydros lagerbeholdninger. Internasjonal handel med råolje, våtgass og raffinerte oljeprodukter viste resultater på samme nivå som i Bensinmarkedet i Sverige viste en svak nedgang i forbruket i Hydros salg av bensin økte imidlertid med 11 prosent på grunn av overtakelsen av bensinstasjonkjeden Uno-X i mai Råvarekostnadene og andre driftskostnader var på omtrent samme nivå som i Det er ventet at raffineri-industrien i Europa fortsatt vil være preget av overskuddskapasitet og lav markedsvekst for raffinerte oljeprodukter. Produksjonen ved Scanraff, Hydros deleide raffineri, vil bli noe lavere i 1998 som følge av en planlagt 5 ukers vedlikeholdsstans. I det skandinaviske markedet for drivstoff og fyringsprodukter ventes fortsatt sterk konkurranse og tidvis svake marginer. LETTMETALL Millioner kroner Driftsinntekter Driftskostnader eks. avskrivninger Avskrivninger Driftsresultat Andel resultat i tilknyttede selskaper Investeringer i varige driftsmidler Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Rentabilitet på bundet kapital 13 % 9 % 26 % Antall ansatte Lettmetalls driftsinntekter i 1997 viste en økning på 26 prosent til millioner kroner. Av de totale inntektene kom 85 prosent av inntektene fra Aluminium. Nye aktiviteter, bl.a. som følge av videre oppkjøp av Raufoss Automotive AS, bidro med 5 prosent av fremgangen. Driftsresultatet for Lettmetall ble i 1997 fordoblet, til millioner kroner. Hovedårsaken til økningen var høyere volumer og priser målt i norske kroner for aluminium, bedre resultat fra handelsvirksomheten med aluminimum og økt produksjon av elektrisitet i Andelen i resultatet i tilknyttede selskaper viste en økning på 25 millioner kroner i Bedre resultat i Søral ble delvis oppveiet av svakere resultater i andre aktiviteter som inkluderer Meridian Technologies, Inc.. ALUMINIUM Inntekter og markedsforhold Aluminiums driftsinntekter økte med 27 prosent i forhold til Av totalen utgjorde driftsinntektene fra produksjon og handel med primæraluminium 37 prosent, ekstruderte 36 Norsk Hydro 1997

37 Finansiell gjennomgang produkter og komponenter til bilindustrien 54 prosent og valsede produkter 9 prosent. Driftsinntektene for produksjon av aluminium metall i 1997 var 27 prosent høyere enn året før. Fremgangen skyldtes økning i aluminiumprisen samt høyere salg. Tre måneders prisen på London Metal Exchange (LME) var i gjennomsnitt USD per tonn i Dette er en økning på 5 prosent fra 1996 hvor sammenlignbar pris var USD per tonn. Bedre priser, produktpremier og høyere USD kurs har medført at Hydros gjennomsnittlige realiserte priser målt i norske kroner har økt med 6 prosent i En robust økonomi i USA og økonomisk vekst i Europa førte i 1997 til en økning i skipningene på ca. 7 prosent og en reduksjon i de registrerte lagrene hos vesentlige produsenter og på LME på ca. 14 prosent. Ved utgangen av 1997 var nivået på lagrene ca. 2,26 millioner tonn. I løpet av 1997 koblet Hydro inn tidligere nedstengt kapasitet på ca årstonn. I tillegg startet Hydro opp ny kapasitet på ca årstonn slik at Hydros produksjon var tonn høyere enn året før. Driftsresultatet fra Hydros handelsaktivitet av aluminium økte i 1997 med ca. 290 millioner kroner sammenlignet med Resultatfremgangen skyldtes høyere produkttillegg fra metallsalg, bedre priser på råstoff og bedre resultater fra økt leieproduksjon i USA. Leieproduksjonen var 59 prosent høyere i 1997 enn i året før. I 1996 skrev Hydro ned sine fremtidige LME kontraktsforpliktelser som følge av vurderingen til markedsverdi. LME kontrakter vurdert til markedsverdi har ikke gitt en tilsvarende nedskrivning i Driftsinntekter og driftsresultat for ekstruderte produkter var i 1997 vesentlig bedre enn i Bedringen var hovedsakelig et resultat av høyere volumer, men også gode marginer. Kapasitetsutnyttelsen i Hydros europeiske pressverk var på et høyt nivå i Ny kapasitet ble tilført både gjennom nye presser og oppkjøp. Omlag halvparten av ekstruderte produkter tilvirket av Hydro blir solgt til bygningsindustrimarkedet i Vest- Europa hvor etterspørselen økte sammenlignet med Salg av komponenter til varmevekslere til bilindustrien, som utgjør 15 prosent av Hydros ekstruderte produkter, økte i 1997 sammenlignet med 1996 som følge av høyere etterspørsel. Driftsinntektene og driftsresultatet for strukturelle komponenter til bilindustrien viste en økning i Nye aktiviteter fra oppkjøp av Raufoss bidro positivt, mens omstilling- og oppstartingskostnader for innkjøring av nye produkter ga en større belastning på resultatet enn året før. For valsede produkter ble driftsinntektene og driftsresultatet i 1997 bedre enn i Dette skyldtes hovedsakelig økte marginer og høyere volum på grunn av sterkere etterspørsel i det europeiske markedet. Driftskostnader Aluminiumoksid og energi er de viktigste råvarene ved produksjon av primæraluminium. Hydro dekker ca. 42 prosent av sitt oksidbehov gjennom deleide oksidverk på Jamaica og i Guinea. For øvrig dekkes behovet for oksid gjennom langsiktige kontrakter koblet til prisutviklingen på primæraluminium. Oksidkostnadene viste i 1997 en liten nedgang i forhold til Energikostnadene økte med 7 prosent som en konsekvens av høyere energikost til nystartet metallproduksjon. De totale driftskostnadene per tonn primæraluminium var på nivå med foregående år. Aluminiums samlede driftsresultat ble fordoblet i 1997, hvorav det meste av økningen refererte seg til produksjon av primærmetall og handelsaktiviteten. Fremtidsutsikter Etterspørselen etter aluminium i 1998 ventes å bli opprettholdt, både i det europeiske og det amerikanske markedet. Uroen i det sørøstasiatiske markedet har imidlertid skapt usikkerhet med hensyn til den samlede etterspørselen. Dette markedet står i dag for ca. 10 prosent av verdens forbruk. En nedgang i forbruket i dette området vil kunne gi negativ innvirkning på markedsutviklingen. I Hydros viktigste markedsområder, Vest-Europa og USA, ventes det i 1998 en fortsatt høy etterspørsel etter aluminiumprofiler. Hydro satser sterkt på strukturelle komponenter til bilindustrien, en virksomhet som også i 1998 vil være preget av betydelige kostnader til omstilling og igangsettelse av nye produksjonsanlegg. Norsk Hydro

38 Finansiell gjennomgang MAGNESIUM Inntekter og markedsforhold Magnesiums driftsinntekter økte med 21 prosent. Dette skyldtes en økning i salgsvolum på ca. 30 prosent for både primærmagnesium og resirkulerte produkter. Høyere salg mer enn oppveiet prisreduksjonen på 9 prosent. Marginene for resirkulerte produkter er lavere enn for primærmagnesium. Lavere gjennomsnittspriser i 1997 skyldtes først og fremst lavere priser for renmagnesium, spesielt i første halvår. Prisene på legerte produkter, som hovedsakelig selges under mer langsiktige kontrakter, var stabile. Etterspørselen etter magnesium i den vestlige verden økte med 13 prosent i 1997 til tonn. Første halvdel av 1997 var preget av overskuddskapasitet. Høyere etterspørsel, blant annet fra aluminiumindustrien, som benytter renmagnesium i legeringer, førte imidlertid til at det i annet halvår oppsto en bedring i markedsbalansen. Prisene i Vest-Europa økte gradvis mot slutten av året. Økningen i etterspørselen av magnesiumlegeringer skyldtes hovedsakelig økt behov i bilindustrien. I 1992 ble det innført en dumpingavgift på 31 prosent for salg av renmagnesium fra Hydros kanadiske produksjonsanlegg til USA. Det amerikanske handelsdepartementet krever 3 år med 0 prosent i revidert margin før de vil vurdere å oppheve dumping tollen med endelig virkning. Handelsdepartementet har godkjent 0 prosent i revidert margin de første to årene og gjennomgår nå Hydros krav om 0 prosent for det tredje året. Hydro har også søkt handelsdepartementet om opphevelse av dumpingsaken. Det forventes at en avgjørelse om endelig opphevelse skal bli tatt innen februar En ilagt utjevningstoll på ren og legert magnesium produsert av Hydro i Canada, solgt til USA, har blitt redusert til 3,18 prosent. Denne tollen antas å bli gradvis redusert i årene fremover. Driftskostnader Enhetskostnadene for primærmagnesium var 4 prosent lavere i 1997 enn i 1996 som resultat av reduserte variable kostnader og høyere produksjonsvolumer. Variable enhetskostnader ble redusert med ca. 4 prosent på grunn av lavere råvarekostnader og forbedret energiutnyttelse som mer enn kompenserte for høyere energipriser for det norske anlegget. Driftsresultatet i 1997 var på linje med året før. Høyere volum oppveiet lavere priser samt effektene fra en annen produktsammensetning. Fremtidsutsikter Økningen i etterspørselen etter legert magnesium ventes å fortsette i For renmagnesium vil etterspørselen være avhengig av utviklingen i aluminiumindustrien. Tilgjengelig og ny magnesiumkapasitet som ventes å komme i produksjon vil være tilstrekkelig til å dekke den forventede veksten i ENERGI Inntekter og markedsforhold Driftsinntektene for 1997 viste en økning på 17 prosent sammenlignet med 1996 hovedsakelig på grunn av økt produksjon. Høyere magasinfylling i 1997 ga et mindre behov for å sikre krafttilgangen i det kortsiktige kontraktsmarkedet samt et høyere netto salg av kraft i spotmarkedet. Økt produksjon i 1997 skyldtes at 1996 var et uvanlig tørt år med lite tilsig til vannmagasinene. Situasjonen bedret seg imidlertid betydelig i 1997, og mot slutten av året var vannmagasinene igjen kommet tilbake på et normalnivå. Fra høsten 1996 falt spotprisen fra et toppnivå på over 30 øre/kwh til under 15 øre utover våren og gjennom sommeren Norsk Hydro 1997

39 Finansiell gjennomgang Gjennomsnittlig spotpris var 13,5 øre/ kwh i 1997 mot 25,4 øre/kwh i Netto kraftimport til Norge utgjorde 3,8 TWh i 1997 mot 9 TWh i Hydros totale kraftomsetning økte til 23,6 TWh i 1997 fra 20,3 TWh i Av dette var 9,2 TWh produsert ved egne kraftverk i 1997 mot 7,3 TWh i Produksjonen i 1997 var 0,9 Twh høyere enn i et normalår. Driftskostnader Driftskostnader for produksjon av energi i Norge var i 1997 på samme nivå som året før, mens utviklingskostnader knyttet til annen virksomhet i Norden og Europa for øvrig viste noe økning. Driftsresultatet for Energi ble i 1997 forbedret med 459 millioner kroner i forhold til 1996 på grunn av høyere egenproduksjon. Fremtidsutsikter Vannmagasin og kraftpriser i Norge lå ved utgangen av 1997 på et normalnivå. Høsten 1997 inngikk Hydro en rammeavtale med Statkraft om kjøp av kraft innenfor tidsrommet 2000 til Avtalen innebærer at nåværende kontraktsvolumer på 5,4 TWh med utløp er forlenget til I tillegg kommer en ny leveranse på 1 TWh fra 2000 til Avtalen innebærer en høyere kraftpris enn i nåværende kontrakter. PETROKJEMI Millioner kroner Driftsinntekter Driftskostnader eks. avskrivninger Avskrivninger Driftsresultat Andel resultat i tilknyttede selskaper (7) Investeringer i varige driftsmidler Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Rentabilitet på bundet kapital 9 % 7 % 30 % Antall ansatte I 1997 hadde Petrokjemi driftsinntekter på millioner kroner, tilsvarende en økning på 9 prosent fra Enheter kjøpt opp i 1997 bidro med 157 millioner kroner i omsetning. Petrokjemi økte sitt driftsresultat med 63 prosent til 469 millioner kroner. Resultatet ble positivt påvirket av høyere marginer for S-PVC og VCM samt reduserte faste kostnader. Dette ble delvis motvirket av lavere pris på natronlut og økte avskrivninger. Inntekter og markedsforhold Økningen i driftsinntektene var hovedsakelig et resultat av høyere S-PVC-priser og -volum. Hydros hovedmarkeder for PVC er Norden og Storbritannia, mens VCM hovedsakelig selges på det europeiske kontinent og i mindre grad i Asia. Hydros gjennomsnittlige realiserte pris for S-PVC steg med 15 prosent i Den økte S-PVC prisen skyldtes en kombinasjon av god etterspørsel og en høy USD kurs. Hydros salg av PVC økte i 1997 som en følge av økt kapasitet i fabrikkene i Aycliffe og Porsgrunn. Norsk Hydro

40 Finansiell gjennomgang Den globale PVC-etterspørselen var ca. 5 prosent høyere enn i 1996, men med regionale forskjeller. I USA var økningen ca. 4 prosent, i Vest-Europa ca. 3 prosent og i Asia ca. 7 prosent. I annet halvår 1997 var det vekst i etterspørselen for vesteuropeiske PVC-produsenter. Salget av PVC fra USA til Europa var lavt i 1997 som følge av god innenlandsk etterspørsel i USA og høy kurs på USD. VCM-markedet følger i hovedtrekk S-PVC-markedet. Hydros gjennomsnittlige realiserte pris for VCM steg med 22 prosent i På grunn av økt behov for VCM i Hydros produksjon av PVC, ble salget av VCM til Asia redusert. En betydelig nedgang i prisen for natronlut i 1997 virket i negativ retning. Gjennomsnittlig markedspris for lut var kroner per tonn i 1997 mot kroner per tonn i Petrokjemis rørvirksomhet økte omsetningen med 20 prosent. Dette skyldtes hovedsakelig oppkjøp i det finske markedet, samt sterk ekspansjon i den polske delen av virksomheten. Driftskostnader Råvarekostnadene for Petrokjemi var i 1997 ca. 9 prosent høyere enn i Foruten effektene av et økt aktivitetsnivå, skyldtes økningen hovedsakelig høyere råvarekostnader for VCM. Faste kostnader var lavere i 1997 sammenlignet med Dette skyldtes lavere vedlikeholdskostnader samt omstilling innen basis- og polymervirksomheten i Skandinavia og Storbritannia. Avskrivningene økte med 35 prosent sammenlignet med Dette skyldtes ferdigstillelse av anleggene i Aycliffe og Porsgrunn, samt ekspansjon i rørvirksomheten. ØVRIGE VIRKSOMHETER Øvrige virksomheter omfatter virksomheter som ikke naturlig faller inn under Hydros fire hovedsegmenter, i tillegg til ufordelte kostnader for konsernstaber og fellestjenester. I 1997 belastet dette området driftsresultatet med 369 millioner kroner. Tilsvarende belastning i 1996 var på 185 millioner kroner. Hydro Seafood hadde et lavere driftsresultat i 1997 enn året før. Vanskelige biologiske forhold resulterte i høyere produksjonskostnader i Skottland samtidig som styrkingen av britiske pund i forhold til andre europeiske valutaer hadde negativ innvirkning på salgsprisen. Som følge av dumpinganklage mot norsk oppdrettsnæring ble det i juni 1997 inngått en avtale mellom Norge og EU som regulerer eksport av oppdrettslaks. Avtalen har en varighet på 5 år, og innebærer minimum importpriser til EU og begrenset økning i årlig eksportvolum. Det forventes at denne avtalen vil bidra til å bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel og å stabilisere prisene. Pronovas driftsinntekter og driftsresultat lå på samme nivå som i Alginatområdet, Pronovas største virksomhet, viste en vesentlig resultatforbedring, mens høyere råvarekostnader og lavere salgspriser reduserte resultatet for de øvrige virksomhetsområdene i Pronova. Hydros skadeforsikringsvirksomhet hadde et noe lavere driftsresultat i 1997 sammenlignet med foregående år som følge av fall i markedspremiene og økte erstatningskostnader. I 1997 hadde forsikringsvirksomheten brutto premieinntekter på 600 millioner kroner. Samlet forvaltningskapital ved utgangen av året var på millioner kroner. Fremtidsutsikter Den globale etterspørselen etter VCM og PVC ventes å øke med ca. 5 prosent i Betydelig utvidelse av kapasitet i USA og Asia gjør at det likevel ventes rikelig tilgang på vinylprodukter og dette vil kunne gi et press på prisene i Uroen i økonomien i Asia vil også kunne bidra til dette presset. 40 Norsk Hydro 1997

41 Finansiell gjennomgang 1996 SAMMENLIGNET MED 1995 Hydro hadde samlede driftsinntekter på millioner kroner i 1996, en økning på 6 prosent sammenlignet med Driftsresultatet ble redusert med 10 prosent til millioner kroner i Nedgangen skyldtes først og fremst at prisene på aluminium og PVC var vesentlig lavere enn gjennomsnittet for året før samt lavere produksjon av elektrisitet. Resultatene for Lettmetall og Petrokjemi ble derfor betydelig svekket. For Olje og gass var oljeprisen og resultatet markert høyere enn i 1995, mens resultatet for Landbruk var noe lavere enn året før hovedsakelig på grunn av redusert resultat for KFK. Driftsresultatet ble i 1995 belastet med 300 millioner kroner for bonus til ansatte. Resultatet i tilknyttede selskaper i 1996 viste en reduksjon på 15 prosent fra En resultatfremgang i deleide gjødselselskaper utenfor Europa ble motvirket av nedgang i resultatet for selskapene Hydro Texaco, Søral og Dyno. Konsernets netto finansielle kostnader ble i 1996 halvert til 219 millioner kroner. Totalt hadde Hydro i 1996 en netto gevinst på verdipapirer på 671 millioner kroner mot 238 millioner kroner i Netto rentekostnader økte med 437 millioner kroner i Renteinntekter i 1995 inkluderte 290 millioner kroner fra en vunnet skattesak. Svingninger i valutakursen førte til et netto realisert og urealisert valutatap på 120 millioner kroner i 1996 mot 248 millioner kroner i I løpet av 1996 steg kursen på USD fra 6,33 kroner per USD i begynnelsen av året til 6,45 kroner per USD ved utgangen av året. Andre inntekter i 1996 utgjorde 213 millioner kroner og var knyttet til gevinst ved salg av Hydros 42 prosent eierandel i gullgruveselskapet Terra Mining AB. Resultat før skatt og minoritetsinteresser var millioner kroner i 1996, en reduksjon på 7 prosent sammenlignet med Avsetning til betalbar og utsatt skatt tilsvarte 39 prosent av resultat før skatt, sammenlignet med 35 prosent for I 1996 innteksførte Hydro 776 millioner kroner i utsatt skatt som en følge av innføringen av en egen grunnrenteskatt på kraftverk. Eksklusiv effekten av endringen i kraftverkbeskatningen var skatten 47 prosent i Økningen sammenlignet med 1995 skyldtes Olje- og gassvirksomhetens høyere relative andel av det totale resultatet. Hydro hadde i 1996 et resultat etter skatt på millioner kroner. Resultat per aksje var 27,10 kroner per aksje. Eksklusiv engangseffekt av endringen i kraftverkbeskatningen var resultat etter skatt millioner kroner. Sammenlignbare tall for 1995 var kroner, tilsvarende 31,20 kroner per aksje. For beskrivelse av endring i regnskapsprinsipper i 1995 henvises til note 1 i konsernregnskapet. Egenkapitalen utgjorde millioner kroner ved utgangen av 1996, en økning på 12 prosent i forhold til Driftsresultat i de enkelte virksomhetene Driftsresultatet for Landbruk ble svekket med 3 prosent til millioner kroner. Effekten av høyere gjødselpriser ble mer enn oppveiet av noe økte kostnader, samt reduksjon i resultatet for ammoniakkhandel og shipping. Driftsresultatet for KFK ble betydelig svekket, mens Industrikjemi oppnådde et bedre resultat. Olje og gass økte i 1996 sitt driftsresultat med 72 prosent. Nedjusteringer av gjenværende reserver i Frigg-området i 1996 førte til nedskrivning og tap som belastet driftsresultatet med 1 milliard kroner. I 1995 ble driftsresultatet belastet med 755 millioner kroner i nedskrivning og tap på gassfeltet Lille- Frigg. Driftsresultatet før nedskrivning og tap økte i 1996 med 65 prosent. Oljeprisen målt i norske kroner økte med 25 prosent og produksjonen var 11 prosent høyere enn året før. Raffinering og markedsføring viste også en forbedring i forhold til For Lettmetall ble driftsresultatet i 1996 redusert med 66 prosent til millioner kroner. Nedgangen skyldtes hovedsakelig lavere priser for aluminium, lavere resultat fra salg av videreforedlet aluminium, samt et vesentlig svakere resultat fra Energi. Petrokjemi reduserte driftsresultatet i 1996 med 75 prosent til 287 millioner kroner. Lavere priser og høyere vedlikeholdskostnader var hovedårsaken til nedgangen. Hydros øvrige virksomheter viste en resultatnedgang i 1996, hovedsakelig som følge av lavere priser for Hydro Seafood. Norsk Hydro

42 Finansiell gjennomgang RISIKOSTYRING Hydro er gjennom sin virksomhet eksponert for svingninger i valutakurser, renter og priser på varer som gjødsel, olje og gass, aluminium, magnesium, elektrisitet og petrokjemiske produkter. Fluktuasjoner i den norske krone mot andre valutaer, særlig USD, er viktig for Hydros virksomhet og har en betydelig innvirkning på selskapets regnskaper. Prisene på mange av selskapets viktigste produkter, deriblant olje og gass, gjødsel, aluminium og magnesium, er fastsatt i USD eller er påvirket av endringer i valutakurs mellom lokal valuta og USD. Viktige råvarer som naturgass, NGL og aluminiumoksid er tilsvarende påvirket av USD-prisen for råolje eller andre energipriser knyttet til USD. Normalt vil Hydros driftsresultat forbedres ved en styrkning av forholdet mellom USD og europeiske valutaer. Finanskostnader, inkludert rentekostnader og netto valutatap, påvirkes imidlertid negativt av en sterkere USD. I tillegg kan effektene av omregning av utenlandske datterselskapers regnskaper til norske kroner påvirke sammenlignbare resultater. Hydro benytter seg av en rekke tiltak, herunder finansielle derivater, for å redusere risikoen for svingninger i kontantstrømmen knyttet til tilbakebetaling av gjeld, enkelte utestående fordringer og andre eksponeringer samt likviditetsbehov for enkelte valutaer. En betydelig del av Hydros produkter er råvarebaserte. Råvarer er utsatt for betydelige svingninger i tilbud og etterspørsel som sterkt påvirker prisene og lønnsomheten. Hydro styrer deler av denne risikoen gjennom bruk av råvarederivater for en del av sin eksponering for prisendringer i råolje, aluminium og elektrisitet. Hydro benytter seg hovedsakelig av følgende instrumenter: futures (råolje, aluminium og elektrisitet), terminer (valuta, aluminium og elektrisitet), opsjoner (aluminium og elektrisitet) og bytteavtaler (valuta, renter, råolje og aluminium). Hydro anskaffer derivater primært for å styre rente, valuta eller priseksponeringer. Instrumenter anskaffet i spekulasjonsøyemed eller for trading-formål anses å være uvesentlige. Regnskapsmessig behandles imidlertid derivatene normalt som spekulative kontrakter (unntak diskuteres nedenfor) og verdsettes til markedsverdi. Gevinster og tap resultatføres løpende ettersom kriteriene for sikringsbokføring ikke er tilfredsstilt. Dette kan føre til resultatsvingninger fordi tap og gevinster på de underliggende transaksjoner kan bli regnskapsført i andre perioder. Valuta og renterisiko Gjennom en betydelig andel av langsiktige lån med fast rente, jevn nedbetalingsprofil og tilstrekkelig likviditetsreserve søker Hydro å redusere sin finansielle risiko og sikre finansiell handlefrihet. Målet er å ha stabile renteutbetalinger på et lavest mulig nivå. En stor del av Hydros låneportefølje er tatt opp i valutaer som tilsvarer selskapets forventede fremtidige kontantstrøm. Ved årsslutt var omlag 57 prosent av Hydros langsiktige lån i USD hvorav hoveddelen har fast rente. Hydro har også langsiktige fastrentelån i tyske mark, ECU, norske kroner og britiske pund. Finansielle derivater benyttes også for å styre eksponeringen for rente- og valutarisiko. Rentebytteavtaler og valutabytteavtaler, vanligvis med fem års løpetid, benyttes for å endre rente- og valutaeksponeringen knyttet til Hydros langsiktige låneportefølje. Bruk av valutabytteavtaler gjør det mulig for Hydro å ta opp lån i en valuta for så å bytte til en annen valuta. Derved reduseres de totale finansieringskostnadene i forhold til å ta opp lån direkte i den ønskede valuta. Deler av Hydros langsiktige lån i utenlandsk valuta, samt enkelte valutabytteavtaler er ansett som sikring av nettoinvestering i utenlandske datterselskaper. Kursgevinster eller tap som oppstår på slike transaksjoner medtas som egen post under konsernets egenkapital. Valutaterminkontrakter benyttes for å sikre kontantstrømmer knyttet til fremtidige transaksjoner eller for å dekke kortsiktig likviditetsbehov i en valuta med overskuddslikviditet i annen valuta. Bruk av slike terminkontrakter, med en gjennomsnittlig løpetid på tre måneder, muliggjør lavere finanskostnader sammenlignet med å trekke på kortsiktige lån i en valuta og plassere kortsiktige likvider i en annen. 42 Norsk Hydro 1997

43 Finansiell gjennomgang Risiko knyttet til råvarepriser Aluminium. Hydro er en ledende produsent av aluminiummetall og bearbeidede produkter. Hydro har også betydelige aktiviteter knyttet til handel med aluminium og råvarer med det formål å styrke Hydros rolle som en pålitelig og langsiktig leverandør av råvarer og aluminiumprodukter. Formålet med handelsvirksomheten er å minimalisere logistikkostnadene og å styrke markedsposisjonene ved å kunne tilby kunder fleksibilitet med hensyn til prissetting. Marginene på kontrakter om fysisk levering sikres ved å inngå motsvarende London Metal Exchange (LME) futures og opsjoner. Den totale handelsvirksomheten styres som en portefølje, hvor det inngås kontrakter på LME basert på Hydros nettoeksponering. Av den grunn har det vært vanskelig å oppfylle kravene til sikringsbokføring. Store svingninger i aluminiumprisen kan derfor resultere i betydelige resultatsvingninger som følge av at LME kontraktene vurderes til markedsverdi. Hydro forventer imidlertid at effekten av prisendringer for fremtidige fysiske metallkjøp og -salg langt på vei vil utligne resultatføringene for disse LME kontraktene. I tillegg inngås kontrakter for spekulative formål. Omfanget av slik handel er begrenset og innenfor strenge rammer definert av Hydros ledelse. Resultatsvingninger som følge av denne handelen vil ikke utlignes av andre transaksjoner. Ved inngangen til 1997 begynte Hydro å inngå LME futures- og opsjonskontrakter for å sikre mot risiko for lavere priser for forventede salg av produksjonen av primærmetall i LME futures og -opsjoner begrenser den ugunstige effekten av prisfall på fremtidige salg, men begrenser også den gunstige effekten av prisøkning. Regnskapsmessig er dette behandlet som sikringstransaksjoner. Per 31. desember 1997 var den utsatte gevinsten for disse posisjonene 21 millioner kroner. Denne gevinsten, justert for effekten av senere prisendringer, vil bli resultatført ved salg av produksjonen. Elektrisitet. Hydro er både produsent, forbruker, kjøper og selger av elektrisitet. I Norge er Hydros forbruk av elektrisitet større enn produksjonen, og dette underskuddet dekkes hovedsakelig ved langsiktige kjøpskontrakter med andre norske produsenter. Hydros balanse mellom tilbud og etterspørsel kan også influeres av andre faktorer, for eksempel sesongvariasjoner og produksjonsnivå. Disse er igjen avhengig av nedbør og magasinfylling. Hydro deltar i finansielle og fysiske kontrakter som handles enten tosidig eller over børs i Skandinavia. Hovedhensikten med denne aktiviteten er å sikre inndekning av elektrisitet til eget forbruk og andre leveringsforpliktelser, samt noe ren handel. Hydro har også under etablering en begrenset handel med elektrisitet i Storbritannia. Olje. Hydro produserer og selger olje og raffinerte oljeprodukter. Hydro benytter Brent futures og bytteavtaler inngått med internasjonale olje- og handelsselskaper. Disse instrumentene brukes primært for å redusere priseksponering for en del av råoljeproduksjonen, først og fremst laster som befinner seg i transitt, og enkelte lagre av olje og raffinerte produkter ved det deleide raffineriet i Sverige. Ledelseskontroll. Hydros bruk av ulike råvarederivater er underlagt kontroll fra de ulike divisjonsledelser. Det foreligger forhåndsdefinerte grenser for eksponering både i beløp, tid og kvantum, samt såkalte "stop-loss"-grenser. Sensitivitetsanalyse Hydro har valgt å benytte en sensitivitetsanalyse for å gi informasjon om sin eksponering for hypotetiske tap som resultat av finansielle instrumenter, finansielle derivater og råvarederivater i tråd med krav fra Securities and Exchange Commission (SEC) i USA. Norsk Hydro

44 Finansiell gjennomgang Oppstillingen viser hypotetisk tap i markedsverdi som følge av 10 prosent endring i rente-, valuta- eller råvarepriser, uten noen endring i porteføljen per 31. desember Hydro anbefaler forsiktighet i bruk av den utarbeidede informasjon. Dette skyldes usikkerhet i forutsetningene, analysens manglende evne til å fremstille realitetene, de kontinuerlige endringer som skjer i porteføljen og utelukkelsen av en del av selskapets posisjoner som hadde vært nødvendig for å vise netto markedsrisiko for selskapet. Oppstillingen representerer ikke ledelsens forventning om sannsynlige fremtidige tap. Det er klare begrensninger knyttet til de presenterte tall, i det følgende oppsummeres de viktigste: Oppstillingen viser kun effekter på de ovenfor omtalte instrumenter og visse finansielle instrumenter (se fotnote 2). Det betyr at de tilhørende fysiske posisjoner, inngåtte kontrakter og lignende som instrumentet skal sikre, er utelatt. En prisendring på 10 prosent vil ofte gi et tilsvarende utslag i den fysiske posisjon, men med motsatt fortegn slik at effektene vil oppveie hverandre. I tillegg har Hydro, som tillatt etter SECregelverket, holdt kundefordringer og leverandørgjeld utenfor. Dette kan ha en betydelig effekt for beregningen knyttet til valutarisiko. Beregningen, som viser den mest negative effekt for Hydro av enten en 10 prosent prisøkning eller -reduksjon tar heller ikke hensyn til sammenhenger mellom de ulike markedsrisiki. Det innebærer for eksempel at den effekten en valutakursendring kan ha for en råvarepris, ikke vises i tabellen. I tillegg er det usannsynlig at alle priser eller renter samtidig skulle bevege seg i negative retninger for Hydros portefølje av instrumenter. Utslagene som følge av de omtalte begrensningene kan være betydelige. Hypotetisk tap som følge av +/- 10% endring i (ikke revidert) Markeds- Valuta- Råvare- Millioner kroner verdi ) Renter kurser priser Derivater knyttet til: Råvarer Annet Finansielle instrumenter 2) (17.447) ) Endringen i markedsverdi på bakgrunn av prisendringer er beregnet på grunnlag av prisformler for de enkelte derivater, Black-Scholes modellen for opsjoner og netto nåverdi av kontantstrømmer for finansielle instrumenter eller derivater. Diskontering er foretatt med varierende rentesatser avhengig av de aktuelle instrumenter. 2) Finansielle instrumenter inkluderer kontanter og kontantekvivalenter, investeringer i omsettelige verdipapirer, banklån og andre rentebærende kortsiktige og langsiktige lån. En vesentlig del av de hypotetiske tap i markedsverdi som følge av en renteendring gjelder Hydros langsiktige fastrente lån. Da Hydro forventer å beholde disse lånene til forfall, vil endringer i markedsverdi ikke påvirke resultatene. År Flere EDB-programmer kan ikke håndtere år 2000 på en tilfredsstillende måte. Feil og svikt i EDB-systemene kan dermed oppstå. Hydro er nå i en prosess for å identifisere slike områder og utvikle planer for nødvendige tiltak. På det nåværende tidspunkt har ledelsen ikke mulighet for å estimere omfanget av nødvendige tiltak eller kostnadene forbundet med år 2000-problematikken. 44 Norsk Hydro 1997

45 Finansiell gjennomgang FINANSIERING OG LIKVIDITET Millioner kroner Kontantstrøm tilført fra (benyttet til): Driften Investeringer (10.817) (11.355) (6.724) Finansiering (752) (1.413) (4.658) Økning (reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (1.100) (1.258) 81 Rentabilitet på: Egenkapital 12 % 16 % 21 % Bundet kapital 13 % 14 % 16 % Langsiktig gjeld/ egenkapital 0,37 0,41 0,45 Kontantstrøm Kontantstrøm tilført fra driften utgjorde millioner kroner. Dette var 9 prosent lavere enn i 1996 og 1995 hovedsakelig på grunn av økt arbeidskapital. Arbeidskapitalen har påvirket netto kontantstrøm fra driften negativt i hvert av de tre årene. Den negative effekten var høyere i 1997 enn i 1996 og 1995 hovedsakelig på grunn av reduksjon i kortsiktig gjeld i 1997 sammenlignet med økning i de to foregående år. Kontantstrøm benyttet til investeringer ble redusert med 5 prosent i forhold til 1996, men var 61 prosent høyere enn i Både investeringer og beløp mottatt ved salg av investeringer var lavere i 1997 enn i Investeringer i bygninger, maskiner, inventar, o.l. utgjorde millioner kroner i 1997, en reduksjon på 3 prosent i forhold til 1996 og en økning på 44 prosent i forhold til Investeringene for Olje og gass utgjorde 49 prosent av totale investeringer i 1997 mot henholdsvis 42 prosent og 55 prosent i 1996 og Langsiktige investeringer, som inkluderer kjøp av datterselskaper og investeringer i andre virksomheter, ble i 1997 redusert til millioner kroner. Reduksjonen i forhold til 1996 skyldtes hovedsakelig de betydelige investeringer i 1996 i forlenget konsesjon for fire kraftverk i Norge. I 1997 ble 752 millioner kroner benyttet til finansieringsaktiviteter, det vil si opptak og nedbetaling av lån og betaling av utbytte. Til sammenligning ble det i 1996 og 1995 benyttet henholdsvis millioner kroner og millioner kroner. Reduksjonen i 1997 sammenlignet med de to foregående år skyldtes primært lavere nedbetaling av lån i Nedbetalinger på lån utgjorde millioner kroner i 1997, mens opptak av kort- og langsiktige lån utgjorde millioner kroner. Utsiktene fremover I 1998 forventer Hydro et fortsatt høyt investeringsnivå. Som i 1997 vil en stor del av investeringene skje innenfor Hydros landbaserte virksomhet. For kontraktsforpliktelser og godkjente investeringer per 31. desember 1997 henvises til note 23 til konsernregnskapet. Etter 31. desember 1997 har Hydro tatt opp obligasjonslån på totalt 4,2 milliarder kroner. Beløpet består av USD 250 millioner med rente 6,7 prosent og forfall i 2018, og USD 250 millioner med rente 6,8 prosent med forfall i 2028 og 500 millioner kroner med rente 5,8 prosent med forfall i Kontantstrøm tilført fra driften, opptaket av obligasjonslån, og eksisterende kredittavtaler, forventes å være tilstrekkelig til å oppfylle alle planlagte investeringer og andre finansielle forpliktelser i OMTALE AV FREMTIDIGE FORHOLD Hydro har fastsatte mål for gjennomsnittlig avkastning på bundet kapital, forholdet mellom langsiktig rentebærende gjeld og egenkapital, samt utbytte i forhold til resultatene etter skatt sett over en lengre periode. Selskapets ledelse forventer ikke at alle mål nødvendigvis blir nådd i alle perioder, men målene må ses i et lengre tidsperspektiv. I tillegg henvises det til Del 1 Other Factors Which May Affect Business i Hydros Form 20-F (årlig rapportering til Securities and Exchange Commission i USA). Der beskrives faktorer som kan medvirke til at faktiske fremtidige resultater kan avvike vesentlig fra de resultater som er beskrevet muntlig eller skriftlig på vegne av selskapet. Dette inkluderer målene omtalt ovenfor og annen omtale av fremtidige forhold. Norsk Hydro

46 Norsk Hydro ASA og datterselskaper US GAAP KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP Beløp i millioner kroner (unntatt for resultat pr. aksje) Noter Driftsinntekter Driftskostnader: Råvarer og energikostnader Lønn og lønnsavhengige kostnader Planmessige avskrivninger 4, Andre driftskostnader Nedskrivning og tap Sum driftskostnader Driftsresultat Andel resultat i tilknyttede selskaper 4, 12, Finansielle inntekter (kostnader), netto 7 (837) (219) (442) Andre inntekter (kostnader), netto Resultat før skatt og minoritetsinteresser Betalbar skatt 9 (4.117) (4.153) (3.096) Utsatt skatt 9 (1.081) (676) (765) Skatte-effekt av endring i skattelovgivning Minoritetsandel av årets resultat (48) (20) (78) Resultat før effekt av endring i regnskapsprinsipper Effekt av endring i regnskapsprinsipper: Nedskrivning 1 (17) Årets resultat Resultat pr. aksje: Før effekt av endring i regnskapsprinsipper 22,70 27,10 31,20 Effekt av endring i regnskapsprinsipper (0,10) Resultat pr. aksje 3 22,70 27,10 31,10 De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet. 46 Norsk Hydro 1997

47 Norsk Hydro ASA og datterselskaper US GAAP KONSOLIDERT BALANSE 31. desember 31. desember Beløp i millioner kroner Noter EIENDELER Omløpsmidler Kontanter og bankinnskudd Andre betalingsmidler 10, Kundefordringer, etter avsetning for tap på 520 og Varebeholdninger Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler Utsatt skattefordel Sum omløpsmidler Anleggsmidler Verdipapirer 12-14, Bygninger, maskiner, inventar, o.l. etter fradrag for akkumulerte avskrivninger Forskuddsbetalt pensjon og andre anleggsmidler 16, Utsatt skattefordel Sum anleggsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Kortsiktig gjeld Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 17, Første års avdrag på langsiktig gjeld 19, Annen kortsiktig gjeld 18, Utsatt skatt Sum kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Langsiktige lån 19, Påløpte pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Utsatt skatt Sum langsiktig gjeld Minoritetsinteresser Egenkapital Aksjekapital og bundne fond Fri egenkapital Sum egenkapital 3, Sum gjeld og egenkapital De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet. Norsk Hydro

48 Norsk Hydro ASA og datterselskaper US GAAP KONTANTSTRØMOPPSTILLING FOR KONSERNET Beløp i millioner kroner Noter Kontantstrøm fra driften: Årets resultat Justeringer for å avstemme årets resultat mot netto kontantstrøm fra driften: Planmessige avskrivninger 4, Nedskrivning og tap Andel resultat i tilknyttede selskaper 14 (402) (630) (744) Utbytte mottatt fra tilknyttede selskaper Effekt av endring i regnskapsprinsipper 1 17 Utsatt skatt (100) 765 Gevinst ved salg av anleggsmidler (59) (508) (118) Tap på valutatransaksjoner Netto salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer (163) 247 (447) Andre poster (477) (638) (441) Endringer i driftsmessige eiendeler og gjeld: Fordringer (887) (373) (1.777) Varebeholdninger (626) (1.178) (1.122) Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler (725) (504) (324) Annen kortsiktig gjeld (202) Netto kontantstrøm tilført fra driften Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter: Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (10.623) (10.958) (7.387) Andre langsiktige investeringer (1.349) (2.223) (1.396) Netto salg av kortsiktige investeringer Salg av bygninger, maskiner, inventar, o.l Andre salg Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter (10.817) (11.355) (6.724) Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter: Opptak av lån Nedbetaling av lån (1.731) (2.346) (5.454) Betalt utbytte 3 (1.604) (1.374) (974) Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter (752) (1.413) (4.658) Valutakurseffekter på kontantstrømmen Netto økning (reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (1.100) (1.258) 81 Kontanter og bankinnskudd pr. 1. januar Kontanter og bankinnskudd pr. 31. desember Kontante utbetalinger: Renter (etter fradrag for aktivert beløp) Betalt skatt De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet. 48 Norsk Hydro 1997

49 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Norske regnskapsprinsipper KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP Beløp i millioner kroner Noter Driftsinntekter Driftskostnader: Råvarer og energikostnader Lønn og lønnsavhengige kostnader Planmessige avskrivninger 4, Andre driftskostnader Nedskrivning og tap Sum driftskostnader Driftsresultat Andel resultat i tilknyttede selskaper 4, 12, Finansielle inntekter (kostnader), netto 7 (1.506) (1.060) (1.311) Andre inntekter (kostnader), netto Resultat før ekstraordinære poster Effekt av endring i regnskapsprinsipper: Nedskrivning 1 (24) Resultat før skatt og minoritetsinteresser Betalbar skatt 9 (4.117) (4.153) (3.096) Utsatt skatt 9 (1.038) (657) (618) Skatte-effekt av endring i skattelovgivning Minoritetsandel av årets resultat (48) (20) (78) Årets resultat etter norske regnskapsprinsipper De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet i samsvar med norske regnskapsprinsipper. Se note 27 for avstemming og forklaring av forskjeller i regnskapsprinsipper mellom US GAAP og norske regnskapsprinsipper. Norsk Hydro

50 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Norske regnskapsprinsipper KONSOLIDERT BALANSE 31. desember 31. desember Beløp i millioner kroner Noter EIENDELER Omløpsmidler Kontanter og bankinnskudd Andre betalingsmidler 10, Kundefordringer, etter avsetning for tap på 520 og Varebeholdninger Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler Sum omløpsmidler Anleggsmidler Verdipapirer 12-14, Bygninger, maskiner, inventar, o.l. etter fradrag for akkumulerte avskrivninger Forskuddsbetalt pensjon og andre anleggsmidler 16, Utsatt skattefordel Sum anleggsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Kortsiktig gjeld Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 17, Første års avdrag på langsiktig gjeld 19, Annen kortsiktig gjeld 18, Avsatt utbytte Urealisert valutagevinst Sum kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Langsiktige lån 19, Påløpte pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Urealisert valutagevinst Utsatt skatt Sum langsiktig gjeld Minoritetsinteresser Egenkapital Aksjekapital og bundne fond Fri egenkapital Sum egenkapital 3, Sum gjeld og egenkapital De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet i samsvar med norske regnskapsprinsipper. Se note 27 for avstemming og forklaring av forskjeller i regnskapsprinsipper mellom US GAAP og norske regnskapsprinsipper. 50 Norsk Hydro 1997

51 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Norske regnskapsprinsipper KONTANTSTRØMOPPSTILLING FOR KONSERNET Beløp i millioner kroner Noter Kontantstrøm fra driften: Årets resultat Justeringer for å avstemme årets resultat mot netto kontantstrøm fra driften: Planmessige avskrivninger 4, Nedskrivning og tap Andel resultat i tilknyttede selskaper 14 (402) (630) (744) Utbytte mottatt fra tilknyttede selskaper Effekt av endring i regnskapsprinsipper 1 24 Utsatt skatt (119) 618 Gevinst ved salg av anleggsmidler (59) (508) (118) Tap på valutatransaksjoner Borekostnader og renter 1) Netto salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer (163) 247 (447) Andre poster (353) (519) (423) Endringer i driftsmessige eiendeler og gjeld: Fordringer (887) (373) (1.777) Varebeholdninger (626) (1.178) (1.122) Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler (543) (343) 6 Annen kortsiktig gjeld (462) Netto kontantstrøm tilført fra driften Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter: Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (10.623) (10.958) (7.387) Andre langsiktige investeringer (1.349) (2.223) (1.396) Netto salg av kortsiktige investeringer Salg av bygninger, maskiner, inventar, o.l Andre salg Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter (10.817) (11.355) (6.724) Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter: Opptak av lån Nedbetaling av lån (1.731) (2.346) (5.454) Betalt utbytte 3 (1.604) (1.374) (974) Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter (752) (1.413) (4.658) Valutakurseffekter på kontantstrømmen Netto økning (reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (1.100) (1.258) 81 Kontanter og bankinnskudd pr. 1. januar Kontanter og bankinnskudd pr. 31. desember Kontante utbetalinger: Renter (etter fradrag for aktivert beløp) Betalt skatt ) Borekostnader og renter som er aktivert i US GAAP og kostnadsført i N GAAP, er inkludert i kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter. [Note 27 (a) og (c)]. De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet i samsvar med norske regnskapsprinsipper. Se note 27 for avstemming og forklaring av forskjeller i regnskapsprinsipper mellom US GAAP og norske regnskapsprinsipper. Norsk Hydro

52 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet 1. REGNSKAPSPRINSIPPER Konsernregnskapet for Norsk Hydro ASA og datterselskaper (Hydro) utarbeidet i henhold til amerikanske regnskapsprinsipper (US GAAP) er vist på sidene Konsernregnskapet utarbeidet i henhold til norske regnskapsprinsipper (N GAAP) er vist på sidene Ved utarbeidelsen av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil påvirke bokført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser. De tilhørende noter gir de tilleggsopplysninger som kreves både i henhold til US GAAP og N GAAP og er en integrert del av begge konsernregnskapene. Regnskapsprinsippene er like for US GAAP og N GAAP når ikke annet er beskrevet. Avstemming og forklaring til vesentlige forskjeller i resultat og egenkapital mellom US GAAP og N GAAP fremgår av note 27. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Norsk Hydro ASA og datterselskaper hvor Norsk Hydro ASA eier direkte eller indirekte mer enn 50 prosent. Andeler i olje- og gasslisenser behandles etter bruttometoden. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Investeringer i selskaper hvor konsernet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede aksjekapital og hvor konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper) behandles etter egenkapitalmetoden. Omregning av regnskaper i utenlandsk valuta Kursgevinster eller -tap som oppstår ved omregning er tatt med i egen post under egenkapitalen. I denne posten inngår også kursgevinster eller -tap som oppstår på transaksjoner som betraktes som valutasikring av en nettoinvestering i et utenlandsk selskap. Kontanter og bankinnskudd Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Andre betalingsmidler Andre betalingsmidler omfatter bankinnskudd og alle andre betalingsmidler med forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra anskaffelse, samt Hydros portefølje av børsnoterte verdipapirer klassifisert som omløpsmidler. Denne porteføljen betraktes som kortsiktige plasseringer for trading-formål og verdsettes til markedsverdi. Endringer i urealiserte kursgevinster og kurstap resultatføres løpende sammen med annen avkastning. I N GAAP vurderes porteføljen av børsnoterte verdipapirer samlet til det laveste av historisk kost og markedsverdi. [Note 27(f)]. Varebeholdninger Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter "først inn-først ut" (FIFO) prinsippet, og netto salgsverdi. Kostpris er direkte materialer, direkte lønn samt andel av indirekte tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for innkjøpte varer. Verdipapirer Verdipapirer inkluderer andeler i tilknyttede selskaper og Hydros portefølje av langsiktige investeringer i børsnoterte aksjer hvor eierandelen er mindre enn 20 prosent. Denne porteføljen betraktes som langsiktige investeringer som ikke inngår i trading-porteføljen, og vurderes til markedsverdi. Urealiserte kursgevinster og kurstap etter fradrag for skatt føres direkte mot en egen post under egenkapitalen og er derfor ikke inkludert i årets resultat. Realiserte gevinster og tap ved salg resultatføres på salgstidspunktet og beregnes som salgspris med fradrag for kostpris basert på FIFO-prinsippet. Øvrig avkastning på verdipapirer resultatføres løpende. I N GAAP vurderes denne porteføljen samlet til det laveste av historisk kost og markedsverdi. [Note 27(f)]. Bygninger, maskiner, inventar, o.l. Bygninger, maskiner, inventar, o.l. vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige avskrivninger. Ved varig verdifall foretas nedskrivning til virkelig verdi etter kriteriene i Statement of Financial Accounting Standards (SFAS) No Kostnader forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr periodiseres. Kostnader forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Aktiverte renter Renter som knytter seg til anlegg under oppføring, blir aktivert som en del av kostprisen. I N GAAP kostnadsføres renter etterhvert som de påløper. [Note 27(c)]. Leieavtaler Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til Hydro (finansiell leasing), aktiveres under bygninger, maskiner, inventar, o.l. og medtas som forpliktelse under rentebærende langsiktig gjeld til nåverdien av minimumsleien. Driftsmidlet avskrives i henhold til plan, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. Miljøinvesteringer Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet eller sikkerhet, blir aktivert. Miljøinvesteringer i forbindelse med forhold som har oppstått på grunn av tidligere virksomhet, blir kostnadsført. Når miljøavgifter eller opprensking er sannsynlig, og forpliktelsen kan estimeres, blir beløpet kostnadsført. I N GAAP ble miljøinvesteringer foretatt før 1992 løpende kostnadsført. [Note 27(b)]. Dette medfører forskjell i avskrivningskostnad sammenlignet med US GAAP. 52 Norsk Hydro 1997

53 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet Utforskning og utbygging av olje- og gassreserver Hydro benytter "successful efforts" metoden for behandling av utforsknings- og utbyggingskostnader i olje- og gassvirksomhet. Utforskningskostnader, unntatt kostnader knyttet til utforskningsbrønner, blir løpende kostnadsført. Borekostnader knyttet til utforskningsbrønner blir aktivert i påvente av resultatet av boringene. Dersom det ikke påvises drivverdige reserver av olje- og gassforekomster, blir borekostnadene kostnadsført. Alle kostnader for driftsforberedelser, utbygging av brønner, plattformer og utstyr aktiveres sammen med tilhørende renter. I N GAAP blir alle kostnader til utforskning etter olje og gass løpende kostnadsført. [Note 27 (a)]. Planmessige avskrivninger Planmessige avskrivninger foretas på lineær basis med følgende prosentsatser: Maskiner og utstyr 8 25 prosent Bygninger 2 5 prosent Andre prosent Installasjoner i forbindelse med olje- og gassutvinning avskrives etter produksjonsenhetsmetoden beregnet for det enkelte felt fra det tidspunkt produksjonen settes igang. Avskrivningene inkluderer også avsetninger til kostnader for fremtidig nedstenging og fjerning av oljeinstallasjoner. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler, hvor det er identifisert en målbar sammenheng med fremtidige inntekter, som goodwill i datterselskaper og patenter, blir aktivert. Goodwill og andre immaterielle eiendeler blir avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid, men ikke lenger enn 10 år. Produksjonsavgifter for olje og gass Driftsinntektene for olje og gass rapporteres netto etter fradrag for produksjonsavgiftene. Forskning og utvikling Kostnader forbundet med forskning og utvikling kostnadsføres løpende. Andre inntekter (kostnader), netto Vesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, er klassifisert som andre inntekter og kostnader. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta Realiserte og urealiserte kursgevinster og -tap som oppstår på transaksjoner, eiendeler eller gjeld i en annen valuta enn den valuta den enkelte enhet innen konsernet fører sine regnskaper i, er inkludert i årets resultat. I N GAAP inntektsføres ikke urealiserte valutagevinster. [Note 27 (d)]. Skatt Utsatt skatt er beregnet basert på gjeldsmetoden i henhold til Statement of Financial Accounting Standards (SFAS) No Ifølge gjeldsmetoden beregnes utsatt skatt/utsatt skattefordel på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier av eiendeler og gjeld. Årets resultateffekt fremkommer som årets endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen. Effekten av endring i skatteregler og skattesatser føres over resultatet når endringen er vedtatt. Hydro hensyntar effekten av friinntekt, et spesielt fradrag som gis for petroleumsskatteformål, på investeringstidspunktet. Det avsettes normalt ikke for utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd i datterselskaper fordi det forutsettes at overskuddene vil forbli investert i selskapene. I N GAAP benytter Hydro Norsk RegnskapsStiftelses (NRS) reviderte foreløpige standard for skatt som i likhet med SFAS No. 109 bygger på gjeldsmetoden. [Note 27 (g)]. Finansielle derivater Hydro benytter forskjellige finansielle derivater i den økonomiske styringen av konsernets totale valuta- og renteeksponering. Hydro benytter normalt ikke finansielle derivater i spekulasjonsøyemed eller for trading-formål. Regnskapsmessig behandles derivatene normalt som spekulative kontrakter som verdsettes til markedsverdi med løpende resultatføring av gevinster og tap ettersom kriteriene for sikringsbokføring ikke er tilfredsstilt. Se note 25 for opplysninger om klassifikasjon i balansen for instrumentene. Valutaterminkontrakter og valutaopsjoner verdsettes til markedsverdien på balansedagen. Urealiserte valutagevinster eller valutatap inngår i finansielle inntekter og kostnader. I N GAAP inntektsføres ikke urealiserte gevinster. [Note 27 (d)]. Rentebytteavtaler (renteswaper) og valutabytteavtaler (valutaswaper) Netto resultateffekt av renteinntekter og rentekostnader som er knyttet til bytteavtaler, periodiseres over kontraktenes løpetid. Valutabytteavtaler er omregnet til norske kroner til balansedagens kurs. Urealiserte gevinster eller tap som oppstår, inngår i finansielle inntekter og kostnader. I N GAAP inntektsføres ikke urealiserte gevinster. [Note 27 (d)]. Hydro er eksponert for kredittrisiko som kan medføre tap dersom motparten i en kontrakt om et finansielt derivat med positiv markedsverdi ikke oppfyller sin del av avtalen (note 25). Hydro forsøker å begrense denne risikoen ved å inngå kontrakter med en rekke internasjonale banker innenfor fastlagte beløpsgrenser for den enkelte bank. Hydro benytter normalt ikke finansielle derivater som krever daglige kontantoppgjør for verdiendringer. Likviditetseffektene i tilknytning til de finansielle derivatene inngår, på oppgjørstidspunkt, i kontantstrømoppstillingen under kontantstrøm fra driften. Norsk Hydro

54 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet Råvarederivater Hydro benytter råvarefutures, -terminer, -opsjoner og bytteavtaler primært for å styre sin eksponering for svingninger i råvarepriser og deltar kun i begrenset grad i spekulativ handel. Med unntak av de forhold som er diskutert nedenfor, er kriteriene for sikringsbokføring ikke oppfylt, og derivatene verdsettes til markedsverdi og er i balansen inkludert i forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler eller i annen kortsiktig gjeld. Gevinster og tap medtas løpende i driftsresultatet. Sikringsbokføring benyttes for råvarederivater, London Metal Exchange (LME) futures og LME opsjoner, som er ledd i en sikringsstrategi, når følgende betingelser er oppfylt: Det er påvist at instrumentene reduserer identifiserte prisrisiki, instrumentene kan tilordnes som sikring til det underliggende sikrede objekt (i motsetning til en porteføljevurdering) og det er en direkte korrelasjon mellom gevinst og tap på instrumentet og det sikrede objekt. Balanseførte gevinster og tap regnskapsføres som driftsinntekter og -kostnader i samme periode som resultatføring av det sikrede objekt. I N GAAP er gevinster og tap knyttet til kontrakter som ikke behandles som sikring, motregnet innenfor separate porteføljer for de ulike råvare futures og -opsjoner, og netto urealisert gevinst for den enkelte portefølje er ikke inntektsført. [Note 27 (e)]. Hydro er i noen grad eksponert for kredittrisiko ved handel i råvarederivater. Imidlertid er risikoen betydelig redusert ved at handelen hovedsakelig foregår over børser. For handel utenfor børs følges internt fastsatte regler for kredittvurdering og -grenser. Enkelte råvarederivater medfører daglige kontantoppgjør (hovedsakelig gjelder dette LME futures og -opsjoner samt olje futures). LME opsjoner innebærer også utbetaling eller innbetaling av en opsjonspremie og fører til en betaling av et avtalt beløp dersom opsjonen utøves. De fleste andre instrumenter har kontantstrømeffekt først på oppgjørsdagen. Disse likviditetseffektene er inkludert i kontantstrømoppstillingen under kontantstrøm fra driften. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Pensjonskostnader beregnes i henhold til Statement of Financial Accounting Standards No. 87. I N GAAP er de samme prinsipper lagt til grunn. Dette er i samsvar med den foreløpige regnskapsstandarden fra NRS. Endring i regnskapsprinsipper Med virkning fra 1. januar 1995 innførte Hydro Statement of Financial Accounting Standards (SFAS) No. 121, "Accounting for the Impairment of Long-Lived Assets and for Long-Lived Assets to Be Disposed Of". SFAS 121 gir bestemte kriterier for i hvilke tilfeller nedskrivning skal foretas, samt for hvordan nedskrivningsbeløpet skal beregnes. Vurdering av om kriteriene foreligger foretas når endringer i fremtidsutsikter eller andre forhold av vesentlig betydning gir indikasjoner på at en eiendels verdi er overvurdert. Nedskrivning i henhold til SFAS 121 skal foretas når en eiendels bokførte verdi overstiger akkumulert udiskontert kontantstrøm, eksklusive renter, fra eiendelen. Dersom kriteriene foreligger, skrives eiendelen ned til markedsverdi, dersom denne er tilgjengelig, alternativt til nåverdien av forventede fremtidige kontantstrømmer. Innføringen av denne standarden med virkning fra 1. januar 1995 medførte en nedskrivning av varige driftsmidler med 24 millioner kroner. Etter skatt utgjorde nedskrivningen 17 millioner kroner (0,10 kroner pr. aksje), som ble bokført som effekt av endring i regnskapsprinsipper. I N GAAP er skatteeffekten av endring i regnskapsprinsipp en del av årets skattekostnad. Reklassifiseringer Enkelte poster i tidligere år er reklassifisert for å være sammenlignbare med regnskapet for Norsk Hydro 1997

55 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet 2. KJØP OG SALG AV VIRKSOMHETER Følgende vesentlige kjøp og salg av virksomheter er foretatt etter 1. januar Alle oppkjøp er regnskapsmessig behandlet etter oppkjøpsmetoden, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen nedenfor Oppkjøp Hydro kjøpte følgende vesentlige datterselskaper eller eierandeler for en samlet kjøpesum på 909 millioner kroner: Selskap Land Forretningsområde Ellay Enfield Ltd. Storbritannia Aluminium pressverk Acro Brasil Aluminium pressverk Resterende 60 % Norge Bildeler av virksomheten i Raufoss Automotive AS M-Plast OY Finland Petrokjemi Hydro økte sin eierandel i Frøya Holding a.s (fiskeoppdrett) fra 90 prosent til 100 prosent Salg Hydro reduserte sin eierandel i kraftverkene i Skafså fra 51,67 prosent til 33 prosent og sitt kraftuttak fra 82,92 prosent til 33 prosent. Det totale salgsvederlaget var 80 millioner kroner, bestående av en 33 prosent eierandel i to nye kraftstasjoner verdsatt til 52 millioner kroner og kontanter for den resterende del. Salget ga en gevinst før skatt på 78 millioner kroner Oppkjøp Hydro kjøpte følgende vesentlige datterselskaper eller eierandeler for en samlet kjøpesum på 1,6 milliarder kroner: Selskap Land Forretningsområde Svenska Foder AB Sverige Korn, fôr og gjødsel Arnyca S.r.l. Italia Nitratgjødsel/ Kjemikalier Nouvo Terni Industrie Chimiche S.r.l. Italia Nitratgjødsel/ Kjemikalier Uno-X Sverige Bensinstasjoner Hydro økte sine eierandeler i Nutrite, Inc. (gjødsel) fra 25 prosent til 100 prosent og i Frøya Holding a.s fra 40,29 prosent til 90 prosent Salg Hydro solgte sin gjenværende 42,3 prosent eierandel i Terra Mining AB for 286 millioner kroner. Salget ga en gevinst før skatt på 213 millioner kroner Bytte av eierandeler Med virkning fra desember 1996 byttet Hydro og Petro-Canada eierandeler i lisenser i Nordsjøen og utenfor Newfoundland. Petro-Canada overtok Hydros 9 prosent eierandel i Veslefrikk og 7,5 prosent andel i Njord. Hydro vil også bære deler av Petro-Canadas kostnader i Hibernia og Terra Nova. Som motytelse overtok Hydro 5 prosent i Hibernia og 15 prosent i Terra Nova. I tillegg overtok Hydro 30 prosent av Petro-Canadas andel i alle vesentlige leteområder i Jeanne d Arc-bassenget. Regnskapsmessig ble transaksjonen behandlet som et bytte av like eiendeler og de opprinnelige bokførte verdier ble videreført. (Note 22) Oppkjøp og fusjoner Med virkning fra 1. januar 1995 dannet Hydro og Texaco Inc. et felles kontrollert selskap for å samle de to selskapenes markedsførings- og distribusjonssystemer for oljeprodukter i Norge og Danmark. Hvert selskap eier 50 prosent av det felles kontrollerte selskapet. Fusjonen ble regnskapsmessig behandlet etter kontinuitetsmetoden. Selskapet presenteres som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden i resultatregnskap og balanse. Hydro kjøpte følgende vesentlige datterselskaper eller eierandeler for en samlet kjøpesum på 728 millioner kroner: Selskap Land Forretningsområde Portalex-gruppen Portugal Aluminium pressverk ICIs sluttbrukermarked Storbritannia Industrigasser for karbondioksid Hydro økte sin eierandel i Pronova a.s fra 77 prosent til 100 prosent. Hydro kjøpte også en 40 prosent eierandel i Raufoss Automotive AS Salg Hydro solgte sin fôrfosfatvirksomhet i Nederland. Salgssummen var 107 millioner kroner. Salget ga en gevinst før skatt på 55 millioner kroner. Proforma regnskapstall (ikke revidert) Dersom de ovennevnte kjøp og salg i 1997, 1996 og 1995 hadde funnet sted 1. januar 1995, ville effekten på driftsinntekter, totale eiendeler, resultat og fortjeneste pr. aksje i 1997, 1996 og 1995 ikke vært vesentlig. Norsk Hydro

56 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet 3. KONSERNETS EGENKAPITAL Beløp i millioner kroner Ordinære aksjer Bundne fond i Annen Sum unntatt antall aksjer Norsk Hydro ASA Norsk egen- Øvrige Omregnings- egeni hele tusen Antall Beløp Hydro ASA kapital 1) poster differanser kapital 2) Egenkapital 31. desember Årets resultat Betalt utbytte for 1994 (kr. 4,25 pr. aksje) (974) (974) Netto urealiserte kursgevinster (tap) på verdipapirer; og annet Omregningsdifferanser (83) (83) Avsatt til reservefond 186 (186) Egenkapital 31. desember Årets resultat Betalt utbytte for 1995 (kr. 6,00 pr. aksje) (1.374) (1.374) Netto urealiserte kursgevinster (tap) på verdipapirer; og annet Omregningsdifferanser (450) (450) Avsatt til reservefond 460 (460) Egenkapital 31. desember (272) Årets resultat Betalt utbytte for 1996 (kr. 7,00 pr. aksje) (1.604) (1.604) Netto urealiserte kursgevinster (tap) på verdipapirer; og annet Omregningsdifferanser Avsatt til reservefond 737 (737) Egenkapital 31. desember ) Inkluderer tilbakeføringsfond for Norsk Hydro ASA med 19 millioner kroner i ) Se note 27 hvor egenkapital i henhold til US GAAP er avstemt mot egenkapital i henhold til N GAAP. Pr. 31. desember 1997, 1996 og 1995 besto Norsk Hydro ASAs aksjekapital av ordinære aksjer à kr. 20,00, hvorav samtlige var utstedt. 51 prosent av aksjene i Norsk Hydro ASA er eid av den norske stat. Aksjekapital og bundne fond omfatter Norsk Hydro ASAs aksjekapital og reservefond og kan ikke benyttes til utdeling av utbytte. I konsernets frie egenkapital inngår reservefond på millioner kroner fra datterselskaper som ikke kan benyttes til utdeling av utbytte. 56 Norsk Hydro 1997

57 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet 4. INFORMASJON OM VIRKSOMHETSOMRÅDENE OG GEOGRAFISK FORDELING Virksomhetsområdene Interne leveranser blir bokført til antatt markedsverdi. Inntekter og kostnader som ikke fordeles til virksomhetsområdene og geografiske områder, vedrører hovedsakelig renteinntekter og -kostnader samt realiserte og urealiserte valutagevinster og -tap. Eiendeler inkludert i Øvrige består hovedsakelig av kontanter, andre betalingsmidler, verdipapirer og anleggsmidler som ikke er fordelt. Andel av Investeringer Salg til resultat i varige Drifts- eksterne Drifts- i tilknyttede Eien- Avskriv- drifts- Beløp i millioner kroner inntekter kunder resultat 1) selskaper deler ninger 1) midler 2) 1997 Landbruk Olje og gass (60) Lettmetall Petrokjemi (7) Øvrige 3) (369) Eliminering av internt salg (4.225) Sum Landbruk Olje og gass Lettmetall Petrokjemi Øvrige 3) (185) Eliminering av internt salg (3.855) Sum Landbruk Olje og gass Lettmetall Petrokjemi Øvrige 3) (106) Eliminering av internt salg (3.366) Sum ) Tallene ovenfor er i henhold til US GAAP, se note 27 som viser en avstemming av driftsresultat og avskrivninger mot N GAAP. 2) Inkluderer investeringer i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (Note 15). 3) Inkluderer andre virksomheter og ufordelte kostnader. «Andel av resultat i tilknyttede selskaper» inkluderer andel av Dynos resultat og andre selskaper som ikke kan henføres til et virksomhetsområde. (Note 21). Norsk Hydro

58 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet Geografisk fordeling Den geografiske fordelingen er basert på det enkelte konsernselskaps lokalisering: Andel av Invester- Salg til resultat inger i Drifts- Interne eksterne Drifts- i tilknyttede Eien- varige drifts- Beløp i millioner kroner inntekter leveranser kunder resultat 1) selskaper deler midler 2) 1997 Norge (12.849) EU (3.585) Øvrige (1.174) Eliminering (17.608) Sum Norge (10.989) EU (2.756) Øvrige (788) (21) Eliminering (14.533) Sum Norge (12.016) EU (1.980) Øvrige (1.038) Eliminering (15.034) Sum ) Tallene ovenfor er i henhold til US GAAP, se note 27 som viser en avstemming av driftsresultat mot N GAAP. 2) Inkluderer investeringer i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (Note 15). Diversifiseringen av virksomhetsområdene og den geografiske fordelingen bidrar til å redusere Hydros kredittrisiko for kundefordringer. Den etterfølgende tabell, sammen med informasjon om de ulike virksomhetsområdene, gir indikasjon på selskapets kredittrisiko og lokalisering av Hydros hovedmarkeder. 58 Norsk Hydro 1997

59 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet Driftsinntekter fordelt på land Spesifikasjon av driftsinntektene er basert på kundens lokalisering og ikke på konsernselskapets lokalisering, som er vist under "Geografisk fordeling". 6. DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader inkluderer forskning og utvikling og leie- og leasingkostnader som følger: Beløp i millioner kroner Norge EU: Storbritannia Tyskland Sverige Frankrike Danmark Italia Nederland Øvrige Sum EU Øvrige Europa: Utenfor Europa: Nord-Amerika Asia Øvrige Amerika Afrika Australia/New Zealand Sum utenfor Europa Sum Eksportsalg fra Norge til eksterne kunder NEDSKRIVNINGER OG TAP I 1996 ble resultatregnskapet belastet med 1 milliard kroner i nedskrivning og tap vedrørende olje- og gassfelt i Friggområdet. Nedjusteringer av reservene medførte lavere forventede fremtidige inntekter, og de bokførte verdiene av Hydros investeringer måtte nedskrives. I 1995 ble resultatregnskapet belastet med 755 millioner kroner i nedskrivning og tap på gassfeltet Lille-Frigg. Beløp i millioner kroner Forskning og utvikling Leie- og leasingkostnader: 1) Borerigger, skip og kontorlokaler Kontorlokaler leid fra Hydros pensjonskasse Sum ) Løpende minimumsforpliktelser under uoppsigelige leie- og leasingavtaler utgjør totalt millioner kroner og fordeler seg som følger: ; ; ; ; ; og deretter FINANSIELLE INNTEKTER OG KOSTNADER Beløp i millioner kroner Renteinntekter (522) (620) (975) Rentekostnader Valutatap (-gevinst), netto Tap (gevinst) på verdipapirer, netto (236) (671) (238) Utbytte (122) (98) (104) Øvrige, netto Finansielle kostnader, netto US GAAP Justeringer (Note 27) Finansielle kostnader, netto N GAAP Rentekostnader på henholdsvis 565 millioner kroner, 545 millioner kroner og 594 millioner kroner ble aktivert for årene 1997, 1996 og (Note 27). 8. ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER I 1997 utgjorde andre inntekter 78 millioner kroner og var knyttet til gevinst ved salg av en andel i et deleid kraftverk. I 1996 utgjorde andre inntekter 213 millioner kroner, som var gevinst ved salg av Hydros eierandel på 42 prosent i gullgruveselskapet Terra Mining AB. Andre inntekter i 1995 utgjorde totalt 83 millioner kroner, som besto av 55 millioner kroner i gevinst ved salg av fôrfosfatvirksomheten i Nederland, og 28 millioner kroner i gevinst ved justering av kostprisen for gjødselfabrikken i Rostock i Tyskland. Norsk Hydro

60 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet 9. SKATT Beløp i millioner kroner US GAAP Resultat før skatt og minoritetsinteresser: Norge Utland Sum (Note 27) Betalbar skatt: Norge Utland Betalbar skatt Utsatt skatt: Norge 877 (310) 769 Utland (4) Utsatt skatt (Note 27) 975 (100) 765 Årets skattekostnad Utsatt skattekostnad består av: Beløp i millioner kroner Utsatt skatt, eksklusiv poster nedenfor Utsatt skattefordel av fremførbare underskudd Utsatt skatteeffekt av poster ført direkte mot egenkapitalen (204) Virkning av endring i skattelovgivning 1) (106) (776) Netto endring i nedvurdering av utsatt skattefordel (303) (257) (348) Utsatt skatt US GAAP 975 (100) 765 Justeringer for N GAAP: Nedskrivning (7) Skatteeffekt av forskjeller mellom US GAAP og N GAAP (43) (19) (140) Utsatt skatt N GAAP (Note 27) 932 (119) 618 1) I 1996 ble det vedtatt, med virkning fra 1. januar 1997, å innføre en egen grunnrenteskatt på kraftverk. I forbindelse med innføringen av grunnrenteskatten ble det foretatt en oppjustering av de skattemessige anleggsverdiene. Dette medførte en inntektsføring av utsatt skatt på 776 millioner kroner i 1996 basert på beste estimater for nye skattemessige verdier. De endelige verdiene ble fastsatt i Dette medførte en endring i antatt implementeringseffekt. Dette medførte en inntektsføring av utsatt skatt på 131 millioner kroner. Det har i tillegg vært endringer i skattelovgivning i andre land, som til sammen har medført en kostnadsføring av utsatt skatt på 25 millioner kroner. Avstemming av norsk nominell skattesats mot effektiv skattesats Beløp i millioner kroner Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 1) Petroleumsskatt 2) Friinntekt på årets investeringer 2) (558) (489) (434) Særskatt kraftverk 3) 60 Virkning av endring i skattelovgivning (106) (776) Underskudd og andre fradrag uten netto effekt på skatt Ikke fradragsberettigede kostnader Skattesatsforskjeller i utlandet Ikke skattepliktige inntekter (106) (158) (231) Utbytteeffekt (30) (25) (26) Underskudd og andre skattefordeler ikke tidligere inntektsført (443) (525) (366) Annet, netto 9 19 (202) Skattekostnad US GAAP 4) Effektiv skattesats US GAAP 49,2 % 39,4 % 34,8 % Skatteeffekt av forskjeller mellom US GAAP og N GAAP (Note 27) (43) (19) (147) Inntektsskatt N GAAP Resultat før skatt N GAAP Effektiv skattesats N GAAP 51,4 % 40,1 % 34,0 % 1) Norsk nominell skattesats er 28 prosent. 2) Inntekt fra olje- og gassaktivitetene på den norske kontinentalsokkel blir beskattet i henhold til Petroleumsskatteloven med 50 prosent særskatt utover den ordinære selskapsskatten. Særskatten beregnes etter fradrag for friinntekt, et spesielt fradrag som gis for petroleumsskatteformål. 3) Med virkning fra 1997 ble det innført en særskatt på 27 prosent for kraftverk på resultat før skatt med visse justeringer. Denne særskatten kommer i tillegg til normal selskapsbeskatning. Skattemessige avskrivninger, også for de oppjusterte skattemessige verdier, er fradragsberettiget i grunnlaget for både ordinær selskapsskatt og særskatt. 4) Eksklusiv effekt av endrede regnskapsprinsipper i (Note 1). Ved årsslutt 1997 hadde Hydro skattemessig fremførbare underskudd på millioner kroner, hovedsakelig i Tyskland, Danmark, Canada og Frankrike. Fremførbare underskudd utløper følgende år: Beløp i millioner kroner Etter Uten tidsbegrensning Sum Norsk Hydro 1997

61 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd som har gitt opphav til utsatte skattefordeler og utsatt skatt pr. 31. desember 1997 og 1996, er vist nedenfor: US GAAP Utsatt skatt For- For- Fordel pliktelse Fordel pliktelse Beløp i millioner kroner Kortsiktig: Børsnoterte verdipapirer 1 (141) (95) Varelagervurdering 161 (310) 134 (297) Periodiserte kostnader Urealiserte kursgevinster (227) (164) Friinntekt Øvrige (103) (280) Langsiktig: Børsnoterte verdipapirer 9 (308) 1 (263) Urealiserte kurs(gevinster)/-tap 105 (43) 22 (106) Avskrivninger (10.991) (9.997) Aktiverte renter (3.236) (3.185) Utforskningskostnader (2.605) (2.446) Andre anleggsmidler (558) (608) Periodiserte kostnader 233 (611) 238 (600) Pensjoner 220 (1.466) 190 (1.323) Avsatte salgsgevinster 123 (619) 76 (589) Friinntekt Øvrige 683 (1.416) 564 (1.333) Fremførbare underskudd Sum (22.634) (21.286) Nedvurdering av utsatt skattefordel (3.138) (2.500) Brutto utsatt skatt/ utsatt skattefordel (22.634) (21.286) Justeringer for N GAAP: Kortsiktige/langsiktige: Børsnoterte verdipapirer (2) Urealiserte kursgevinster (13) Aktiverte renter Utforskningskostnader Annet Brutto utsatt skatt/ utsatt skattefordel, N GAAP (16.035) (14.870) Netto - N GAAP (Note 27) 220 (10.469) 190 (9.993) Det er ikke beregnet utsatt skatt av tilbakeholdte overskudd i utenlandske datterselskaper fordi det forutsettes at overskuddene vil forbli investert i selskapene. Det er ikke praktisk mulig å beregne utsatt skatt av disse overskuddene. Det er ikke beregnet utsatt skatt av tilbakeholdte overskudd i norske selskaper som kan utdeles skattefritt som utbytte. 10. ANDRE BETALINGSMIDLER Beløp i millioner kroner Tidsinnskudd i banker Børsnoterte aksjer Obligasjoner og annet Sum US GAAP Justeringer (Note 27) (532) (405) Sum N GAAP Børsnoterte aksjer og obligasjoner betraktes som kortsiktige plasseringer for trading-formål og verdsettes til markedsverdi. Urealiserte gevinster og tap resultatføres som finansposter. I 1997 utgjorde endring i urealiserte kursgevinster på børsnoterte aksjer og obligasjoner en netto gevinst på 128 millioner kroner sammenlignet med en netto gevinst på 188 millioner kroner i VAREBEHOLDNINGER Beløp i millioner kroner Ferdigvarer Varer i arbeid Råvarer Sum VERDIPAPIRER Langsiktige investeringer i verdipapirer Beløp i millioner kroner Børsnoterte aksjer til markedsverdi (Note 13) Tilknyttede selskaper (Note 14) Andre verdipapirer til kostpris Sum US GAAP Justeringer (Note 27) (1.151) (902) Sum N GAAP Norsk Hydro

62 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet 13. BØRSNOTERTE AKSJER Analyse av børsnoterte aksjer som ikke inngår i trading-porteføljen Børsnoterte Urealiserte Børsnoterte Urealiserte aksjer til kursgevinster aksjer til kursgevinster Beløp i millioner kroner kostpris (-tap) Sum kostpris (-tap) Sum Bokført verdi Tilgang Avgang til salgssum (135) (135) (900) (900) Gevinst ved salg Tap ved salg Nedskrivning Overføringer (til)/fra andre investeringer (4) (4) (120) (120) Ført direkte mot egenkapitalen Annet Bokført verdi Pr. 31. desember 1997 utgjorde brutto urealiserte kursgevinster millioner kroner og brutto urealiserte kurstap 3 millioner kroner. Sammenlignbare tall for 1996 var en brutto gevinst på 905 millioner kroner og et brutto tap på 3 millioner kroner. Det har ikke vært overføringer mellom aksjer for trading-formål og aksjer som ikke holdes for trading-formål. Vesentlige poster Antall aksjer Bokført verdi av aksjer (i 1.000) (millioner kroner) (eierandel mindre enn 20 %) Saga Petroleum ASA Investeringer under 100 millioner kroner Børsnoterte aksjer til kostpris - N GAAP Urealiserte kursgevinster (-tap) Børsnoterte aksjer til markedsverdi - US GAAP TILKNYTTEDE SELSKAPER Endringer i investeringer og lån (eierandel på 20 % til 50 %) Beløp i millioner kroner Bokført verdi Investeringer (salg), netto Endring langsiktige lån, netto (402) Overføringer (til)/fra andre investeringer (385) 104 (3) Hydros andel av årets resultat Avskrivning av goodwill (22) (44) (39) Nedskrivning av investeringer (2) (3) Utbytte mottatt av Hydro (646) (294) (209) Omregningsdifferanse og annet 216 (50) (32) Bokført verdi Norsk Hydro 1997

63 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet Tilknyttede selskaper spesifikasjoner Investeringer i Hydros kortsiktige Hydros og lån til fordringer/(gjeld), Beløp i millioner eierandel tilknyttede netto mot tilknyttede kroner, med unntak i prosent selskaper selskaper av eierandel Qafco 25, (48) Tringen 49, Farmland Hydro LP 50, A.S Pelican 35, Hydro Texaco a.s 50, Scancracker 50, (33) (13) Scanraff 21, Søral 49, (126) (56) Raufoss Automotive AS Meridian 27, Cires 26, Dyno 38, Andre (37) (100) Sum (28) Nedenfor er beskrevet de tilknyttede selskapers virksomhet, vesentlige eiere og transaksjoner med Hydro. Beløpsstørrelsen er angitt for vesentlige transaksjoner. Qatar Fertiliser Company S.A.Q. (Qafco) eier et produksjonsanlegg for gjødsel i Qatar hvor Hydro yter salgsstøtte og teknisk bistand. Den resterende eierandelen på 75 prosent tilhører regjeringen i Qatar. Trinidad Nitrogen Co., Ltd. (Tringen), som er eier av to ammoniakkfabrikker, har en avtale som forplikter Hydro til å kjøpe eller operere som agent på kommisjonsbasis for hele produksjonen. Hydro betalte henholdsvis 910 millioner kroner, 926 millioner kroner og 815 millioner kroner i 1997, 1996 og 1995 netto etter mottatte kommisjoner for kjøp av ammoniakk. Majoritetseier i Tringen er staten Trinidad og Tobago. Eierandelen i Farmland Hydro LP gir Hydro rett til å operere som agent for eksportsalg av Farmland Hydros fosfatgjødsel. Den andre eieren er et ikke tilknyttet selskap. A.S Pelican har eierandeler i og mottar olje fra de oljeproduserende feltene Ula og Gyda på den norske kontinentalsokkelen. De øvrige eierne av Pelican er fire ikke tilknyttede selskaper. Hydro Texaco a.s driver 987 bensinstasjoner og 156 dieselanlegg i Norge og Danmark. Hydro og Texaco Inc. eier hver 50 prosent i det felles kontrollerte selskapet. Hydro handler oljeprodukter med Hydro Texaco. Slike kjøp og salg skjer til markedspris. (Note 2). Skandinaviska Raffinaderiet AB (Scanraff) og Skandinaviska Kracker AB (Scancracker) eier Scanraff-raffineriet og den tilhørende crackervirksomheten. Hydro betalte en avgift for raffinering av selskapets olje på 218 millioner kroner, 224 millioner kroner og 211 millioner kroner i henholdsvis 1997, 1996 og Den andre eieren av Scanraff er et ikke tilknyttet selskap. Sør-Norge Aluminium A/S (Søral) produserer primæraluminium i Norge. Selskapets produksjon blir solgt med 50 prosent til hver av de to eierne til gjeldende markedspriser. Den andre eieren av Søral er et ikke tilknyttet selskap. Hydro overtok i 1997 virksomheten i Raufoss Automotive AS, som produserer aluminiumkomponenter hovedsakelig til bilindustrien. (Note 2). Meridian Technologies Inc. (Meridian) er et kanadisk selskap notert på Torontobørsen. Det driver presstøperivirksomhet innenfor aluminium og magnesium til bilindustrien. Meridian har kjøpt store kvanta videreforedlet magnesium fra Hydro i 1997, 1996 og Driftsinntektene fra salg til Meridian har ikke vært vesentlige for Lettmetallsegmentet. Companhia Industrial de Resinas Sintéticas, CIRES, S.A (Cires) er en portugisisk produsent av polyvinylklorid (PVC). Hydro leverte råmaterialer til Cires for 163 millioner kroner, 99 millioner kroner og 131 millioner kroner i henholdsvis 1997, 1996 og Ingen av de øvrige eierne har tilknytning til Hydro. Dyno Industrier ASA (Dyno) er et børsnotert norsk selskap som i hovedsak produserer sprengstoff, kjemikalier og plastprodukter. Dyno kjøpte råvarer for 234 millioner kroner, 156 millioner kroner og 177 millioner kroner fra Hydro i henholdsvis 1997, 1996 og (Note 21). Tilknyttede selskaper 100 prosent basis Oppstillingen nedenfor viser en samlet oversikt over finansiell informasjon (ikke revidert) knyttet til Hydros investeringer i tilknyttede selskaper på 100 prosent basis. Hydros andel, som også fremgår nedenfor, regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Beløp i millioner kroner Informasjon om balansetall: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Minoritetsinteresser Egenkapital Sum Hydros investeringer og lån Informasjon om resultattall: Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt og minoritetsinteresser Årets resultat Hydros andel av årets resultat Norsk Hydro

64 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet 15. BYGNINGER, MASKINER, INVENTAR, O.L. LANDBASERT VIRKSOMHET Eien- Maskiner Anlegg under OLJE Beløp i millioner kroner dommer og utstyr Bygninger oppføring Annet og GASS 1) Sum ANSKAFFELSESKOST: Anskaffelseskost Tilgang Avgang (25) (649) (433) (12) (8) (41) (1.168) Overføringer (3.189) (7) Kursendringer Anskaffelseskost US GAAP AVSKRIVNINGER: Akkumulert pr (29.146) (7.489) (74) (26.973) (63.682) Avskrivninger 1997 (2.865) (555) (36) (2.824) (6.280) Avgang Kursendringer og overføringer (336) (47) 3 (48) (428) Akkumulert pr US GAAP (31.798) (7.783) (99) (29.829) (69.509) BOKFØRT VERDI US GAAP: Balanse Balanse Anskaffelseskost N GAAP Akkumulerte avskrivninger N GAAP (30.202) (7.424) (99) (23.650) (61.375) Bokført verdi N GAAP (Note 27) ) Inklusiv olje- og gassutvinnings landbaserte virksomhet. 2) Leasede driftsmidler (finansiell leasing) inngår i beløpet med 815 millioner kroner. 2) 2) Investeringer og salg av varige driftsmidler N GAAP Følgende oversikt er utarbeidet i henhold til den norske aksjeloven. Beløpene under investeringer er i overensstemmelse med norske regnskapsprinsipper og ekskluderer visse beløp som er aktivert i US GAAP tabellen ovenfor. Dette gjelder 565 millioner kroner for aktiverte renter og 622 millioner kroner for aktiverte borekostnader for Avgang til Beløp i Invester- bokført Invester- Invester- Invester- Investermillioner kroner inger verdi Salg inger Salg inger Salg inger Salg inger Salg Maskiner og utstyr Bygninger Anlegg under oppføring Eiendommer og annet Olje og gass Sum Norsk Hydro 1997

65 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet 16. FORSKUDDSBETALT PENSJON OG ANDRE ANLEGGSMIDLER Langsiktige lån har følgende fordeling på de forskjellige valutaer: Beløp i millioner kroner Forskuddsbetalt pensjon (Note 20) Goodwill i datterselskaper etter fradrag for akkumulerte avskrivninger Immaterielle eiendeler etter fradrag for akkumulerte avskrivninger Langsiktige fordringer Sum BANKLÅN OG ANNEN KORTSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD Veid gjennomsnittsrente 31. desember Beløp i millioner kroner Banklån og kassakreditter 5,8 % 5,2 % Lånesertifikater 3,8 % 7,7 % Øvrige 4,0 % 4,3 % Sum Ved utgangen av 1997 hadde Norsk Hydro ASA kortsiktige lånerammer med forskjellige banker på tilsammen omlag millioner kroner hvor rentene varierte fra 3,8 prosent til 11,75 prosent avhengig av valuta. Ubenyttede lånerammer var omlag millioner kroner. Lånerammene er gitt uten spesielle krav til bankinnskudd. 18. ANNEN KORTSIKTIG GJELD Beløp i millioner kroner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skattetrekk og merverdiavgift Påløpte kostnader Øvrige Sum LANGSIKTIGE LÅN Avtalene som regulerer de fleste usikrede obligasjons- og banklån, inneholder bestemmelser som begrenser muligheten til å pantsette eiendeler for å sikre fremtidige lån uten å gi tilsvarende sikkerhet til eksisterende långivere. Enkelte obligasjonsavtaler inneholder bestemmelser som gir Hydro anledning til å innløse lånet før endelig forfall til pari eller til nærmere definerte overkurser. Veid Lånebeløp Lånebeløp gjennom- i i norske Beløp i snitts- valuta kroner millioner rente Usikrede obligasjonslån: USD 8,0 % NOK 9,2 % GBP 9,8 % DEM 7,3 % NLG 6,3 % ECU 9,6 % Sum Usikrede banklån Leasingforpliktelser Pantelån Annen langsiktig gjeld Sum Fradrag for første års avdrag Sum langsiktig gjeld Hydro benytter rentebytteavtaler og valutabytteavtaler for å styre eksponeringen med hensyn til rente- og valutarisiko på langsiktig gjeld. Disse er ikke hensyntatt i tabellen ovenfor. (Note 24). Kontraktsmessige avdrag på lån: Beløp i Obligasjons- Bank- Leasing millioner kroner lån lån forpliktelser Øvrige Sum Deretter Sum Usikrede banklån, med flytende rentesatser knyttet til visse interbankrenter, beløp seg til 20 millioner kroner for både 1997 og Hydro har inngått avtaler med flere internasjonale banker om langsiktige beredskapskreditter på tilsammen USD millioner. Pr. 31. desember 1997 var det ikke trukket noe beløp på disse kredittene. Provisjonene varierer fra 0,05 prosent til 0,125 prosent. Etter 31. desember 1997 har Hydro tatt opp obligasjonslån på totalt 4,2 milliarder kroner. Beløpet består av USD 250 millioner med 6,7 prosent rente og tilbakebetaling i 2018, USD 250 millioner med 6,8 prosent rente og tilbakebetaling i 2028 og NOK 500 millioner med 5,8 prosent rente og tilbakebetaling i Norsk Hydro

66 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet 20. PENSJONSKOSTNADER OG -FORPLIKTELSER Norsk Hydro ASA og mange av datterselskapene har pensjonsordninger som gir de fleste ansatte rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser (ytelsesplan). Pensjonsytelsene er normalt basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsordningene administreres av uavhengige pensjonskasser, forsikringsselskaper eller kollektive sammenslutninger. Tilskudd til pensjonsordningene dekkes i henhold til lokale lover og regler. Tilskudd til norske pensjonsordninger skjer i overensstemmelse med en aktuarmessig beregningsmetode som er standard i Norge. Enkelte utenlandske datterselskaper har pensjonsordninger der arbeidsgiveren kun yter et avtalt tilskudd som forvaltes separat (tilskuddsplan) eller yter tilskudd til pensjonsordninger som inngår i en felles ordning sammen med andre arbeidsgivere (multiemployer plan). Pensjonsmidlene er primært investert i verdipapirer med fast rente, i fast eiendom og i børsnoterte aksjer for norske pensjonsplaner og i børsnoterte aksjer for utenlandske planer. Netto periodisert pensjonskostnad (avkastning) Norske planer Utenlandske planer Beløp i millioner kroner YTELSESPLANER: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen Faktisk avkastning på pensjonsmidlene (1.418) (1.296) (997) (452) (234) (412) Netto amortiseringer NETTO PENSJONSKOSTNADER (AVKASTNING) (162) (151) (204) Tilskuddsplaner Multiemployer plans Førtidspensjoner og øvrige Netto periodisert pensjonskostnad (avkastning) (137) (131) (149) Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status mot beløp vist i selskapets balanse Norske planer Utenlandske planer Pensjonsmidler ABO er større enn Pensjonsmidler ABO er større enn er større enn ABO pensjonsmidlene er større enn ABO pensjonsmidlene Beløp i millioner kroner YTELSESPLANER: Beregnede pensjonsforpliktelser: Opptjente ugjenkallelige pensjonsforpliktelser (5.711) (5.063) (136) (154) (2.444) (1.984) (542) (550) Opptjente gjenkallelige pensjonsforpliktelser (36) (26) (347) (326) (14) (9) (33) (30) Opptjente pensjonsforpliktelser (ABO) (5.747) (5.089) (483) (480) (2.458) (1.993) (575) (580) Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering (788) (698) (194) (164) (278) (275) (32) (28) Beregnede pensjonsforpliktelser (PBO) (6.535) (5.787) (677) (644) (2.736) (2.268) (607) (608) Pensjonsmidler til markedsverdi Pensjonsmidler større (mindre) enn PBO (677) (644) (606) (548) Ikke resultatført netto aktuarmessig (gevinst) tap (1.669) (1.639) (777) (614) Ikke resultatført effekt av endring i pensjonsytelsene Ikke resultatført (over-) underfinansiering på implementeringstidspunktet (263) (314) (69) (71) (3) (3) Beregnet minimumsforpliktelse (udekket ABO) (1) (20) (83) (69) Forskuddsbetalt pensjon (påløpte pensjonsforpliktelser) (522) (481) (572) (525) Førtidspensjonsordninger og øvrige 2 (92) (95) (417) (400) Forskuddsbetalt pensjon (påløpte pensjonsforpliktelser) i balansen (614) (576) (989) (925) Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsfaktor 6,5 % 7 % 6,5 % 7 % 6-7,5 % 6-8 % 7-7,5 % 6-8 % Forventet avkastning 7,5 % 8 % 6-9 % 6-9 % 7 % 9 % Forventet lønnsregulering 3 % 3 % 3 % 3 % 3-6 % 3-6 % 3-4,5 % 3-5 % Forventet pensjonsøkning 0-3 % 0-3 % 0-3 % 0-3 % 1-3,5 % 1-4 % 2,5-3,5 % 1-4 % 66 Norsk Hydro 1997

67 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet Hydro har forpliktelser for fremtidige helsekostnader for enkelte grupper av ansatte utenfor Norge. Kostnad for fremtidige helsekostnader var 7 millioner kroner, 11 millioner kroner og 9 millioner kroner i henholdsvis 1997, 1996 og Forpliktelsen var henholdsvis 181 millioner kroner og 163 millioner kroner ved utgangen av 1997 og BETINGEDE FORPLIKTELSER Endringer i miljølovgivning kan medføre at Hydro må modernisere sin teknologi for å møte strengere krav eller iverksette spesielle tiltak i områder som alt er forurenset. Avsetning for fremtidige miljøkostnader utgjorde 231 millioner kroner pr. 31. desember 1997 og 205 millioner kroner pr. 31. desember Avsetningen dekker de tiltak som er identifisert pr. i dag. 47 millioner kroner, 3 millioner kroner og 52 millioner kroner ble belastet resultatregnskapet i henholdsvis 1997, 1996 og Hydros andel av de totale fremtidige kostnader til nedstenging og fjerning av offshore-installasjoner er omtrent millioner kroner. Pr. 31. desember 1997 var det etter produksjonsenhetsmetoden avsatt 863 millioner kroner til nedstenging og fjerningskostnader. Tilsvarende beløp pr. 31. desember 1996 var 563 millioner kroner. Resultatregnskapet er belastet med henholdsvis 300 millioner kroner, 273 millioner kroner og 65 millioner kroner i 1997, 1996 og Belastningen i 1996 inkluderte tilleggsavsetning til fjerning i Frigg-området på grunn av økte kostnadsanslag og kortere forventet produksjonsperiode. (Note 5). Hydros fremtidige miljøkostnader blir påvirket av en rekke usikre faktorer, blant annet omfanget av og type oppryddingstiltak. På grunn av de iboende usikkerhetsfaktorene i estimeringsprosessen er det ikke umulig at avsetningen vil måtte endres i nær fremtid. Dessuten kan det ikke utelukkes at ytterligere miljøkostnader pådras ved Hydros produksjonsanlegg og lagre. På grunn av ukjent tidshorisont og omfang av nødvendige tiltak er det ikke mulig å beregne slike eventuelle kostnader. Den 15. mars 1996 ble Hydro underrettet om at Port Authority of New York and New Jersey hadde reist søksmål mot blant annet Norsk Hydro USA Inc. og andre kjemiselskaper med krav om erstatning for skade forvoldt ved terroristaksjonen mot World Trade Center i New York i februar I februar 1997 ble søksmålet overført fra Norsk Hydro USA Inc. til Hydro Agri North America Inc. og saken ble flyttet til en annen rettsinstans. Det hevdes blant annet at ammoniumnitrat, urea og salpetersyre utviklet, produsert og levert fra de saksøkte selskaper ble anvendt i bomben samt at de saksøkte selskapene burde ha visst at disse produktene lett kunne benyttes til å lage eksplosiver. I desember 1997 ble saken avvist i første rettsinstans, men dette er påanket av saksøker. Det er vanskelig å forutsi utfallet av erstatningssaker i USA, men Hydro mener at søksmålet er grunnløst og vil sterkt bestride kravet. Hydro eier 38,1 prosent i Dyno Industrier ASA (Dyno). Dyno har aktiviteter i USA, og Dyno Industrier ASA og/eller dets datterselskaper i USA er saksøkt sammen med andre sprengstoffprodusenter av kunder som krever erstatning basert på påstander om brudd på konkurranselovgivning i USA. I påvente av en vurdering av disse søksmålene har Dyno utsatt fremleggelsen av sine fjerde kvartals resultater. Hydros ledelse har på det nåværende tidspunkt ikke tilstrekkelig informasjon til å estimere effekten av Dynos fjerde kvartals resultater i Hydros konsernregnskap. Konsernet er part i forskjellige andre juridiske, skattemessige og miljømessige saker som et resultat av den ordinære forretningsdrift. Hydro mener at eventuelle forpliktelser i denne sammenheng ikke vil være vesentlige i forhold til konsernets resultat, likviditet eller finansielle stilling. 22. PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR Beløp i millioner kroner Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for denne gjeld: - Maskiner o.l Bygninger Øvrige Sum Garantier o.l. i konsernet (ikke balanseført): Ansvar for diskonterte veksler Garantiforpliktelser for lån Indirekte forpliktelser Sum Som ledd i den løpende drift av selskapet har Hydro gitt forskjellige former for garantier, herunder remburser, kontraktsgarantier, lånegarantier og andre betalingsgarantier. Som en del av bytteavtalen med Petro-Canada i 1996 har Hydro garantert at Petro-Canadas andel av totale, utvinnbare reserver av råolje i Veslefrikk utgjør et visst minstekvantum. Hvis andelen blir mindre, må Hydro kompensere Petro- Canada for det manglende volum. Hydros garanti omfatter ikke force majeure, at operatøren ikke ivaretar sitt operatøransvar på en tilfredsstillende måte, o.l. Pr. 31. desember 1997 var gjenstående garantert volum 2,4 millioner Sm 3 råolje, tilsvarende ca millioner kroner. Ledelsen mener det er liten sannsynlighet for at garantien vil få noen økonomiske konsekvenser for Hydro. Inkludert ovenfor er også garanti for et certeparti for en oljetanker utover Hydros forholdsmessige andel av bruk av fartøyet som utløper om 10 år. 23. KONTRAKTSFORPLIKTELSER OG BEVILGNINGER TIL FREMTIDIGE INVESTERINGER 31. desember, 1997: Investeringer Beløp i millioner kroner 1998 Deretter Sum Kontraktsforpliktelser for anskaffelse og oppføring av varige driftsmidler: Landbasert Olje- og gassfelt og transportsystemer Total Øvrige godkjente fremtidige investeringer: Landbasert Olje- og gassfelt og transportsystemer Sum Norsk Hydro

68 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet Øvrige godkjente fremtidige investeringer inkluderer prosjekter som er formelt godkjent av styret eller den som styret har gitt fullmakt. De generelle investeringsbudsjettene er ikke inkludert i disse beløpene. Hydro har inngått langsiktige kontrakter med faste betalingsforpliktelser for å sikre rørlednings- og annen transportkapasitet, produksjonskapasitet, råvarer og tilgang på elektrisk kraft. I tillegg har Hydro inngått langsiktige salgskontrakter. I hovedsak relaterer disse seg til leveringsforpliktelser av gass fra felter på norsk kontinentalsokkel, som beløper seg til 75,7 milliarder kroner. Uoppsigelige kontraktsforpliktelser pr er som følger: "Take-or-pay" og langsiktige kontraktsforpliktelser Beløp i Transport Kraft- Salgsmillioner kroner og Andre Råvarer relatert forpliktelser (3.591) (2.915) (2.945) (3.341) (3.435) Deretter (66.942) Sum (83.169) Noen av disse avtalene inneholder bestemmelser om dekning av variable driftskostnader i tillegg til den faste delen vist ovenfor. I tillegg har Hydro også forpliktet seg til å kjøpe 17,8 millioner tonn aluminiumoksid i løpet av de neste 10 årene. Prisen varierer i forhold til prisen notert på London Metal Exchange (LME). Innkjøp i henhold til inngåtte "Take-or-pay" og langsiktige varekontrakter var (i millioner kroner): ; ; og FINANSIELLE DERIVATER OG RISIKOSTYRING Hydro benytter rente- og valutabytteavtaler for å endre renteog valutaeksponeringen knyttet til den langsiktige låneporteføljen. Se note 19. Valutaterminer benyttes for å dekke kortsiktig likviditetsbehov i en valuta med overskuddslikviditet i en annen valuta. For ytterligere informasjon se omtalen under "Risiko-styring" i seksjon "Finansiell gjennomgang" i årsrapporten. I note 1 under Finansielle derivater er det gitt informasjon om kredittrisiko og kontantstrøm for instrumentene. Rentebytteavtaler Pr. 31. desember 1997 hadde Hydro ingen slike avtaler. Netto resultateffekt av renteinntekter og rentekostnader som er knyttet til bytteavtaler periodiseres over kontraktenes løpetid. I 1997 ga rentebytteavtaler en netto rentekostnad på 5 millioner kroner mot en netto rentekostnad på henholdsvis 42 millioner kroner og 58 millioner kroner i 1996 og Valutabytteavtaler Beløp i millioner Hydro mottar Hydro betaler Valuta Beløp Rente Valuta Beløp Rente Forfall ECU 150 fast USD 168 flytende Juli 98 DEM 100 fast DKK 386 fast Mai 99 CHF 200 fast USD 136 flytende Apr. 00 DEM 70 fast USD 50 fast Mar. 00 USD 98 flytende ECU 80 fast Juli 98 USD 169 flytende FRF fast Juli Aug. 98 USD 66 flytende DKK 425 fast Mar. 98 Jan. 03 USD 13 flytende SEK 100 fast Jan. 98 CAD 23 fast USD 17 fast Sept. 98 Flytende rente er i hovedsak basert på seks måneders LIBOR (Londons interbankrente). Disse avtalene omregnet til norske kroner utgjør etter kurs pr. 31. desember 1997 omlag 5,6 milliarder kroner. Til sammenligning utgjorde tilsvarende avtaler pr. 31. desember 1996 omlag 10,8 milliarder kroner. Valutaterminkontrakter Beløpene i kolonnen for kjøp representerer forpliktelser om å kjøpe valuta, mens beløpene i kolonnen for salg representerer forpliktelser om å selge valuta. Nedenfor vises utestående kontrakter pr. 31. desember 1997 som har forfall mellom januar 1998 og januar I valuta I norske kroner Beløp i millioner Kjøp Salg Kjøp Salg USD 346 (101) (741) NOK (5) (5) DEM 279 (50) (205) GBP 31 (231) 374 (2.789) FRF 188 (1.301) 229 (1.597) SEK 226 (2.829) 209 (2.633) CHF (185) (932) DKK 480 (1.021) 514 (1.097) NLG CAD (91) (465) ITL ( ) (774) Andre 125 (861) Sum (12.099) De nominelle kontraktsverdier ovenfor på 12,1 milliarder kroner utgjorde til sammenligning om lag 6,0 milliarder kroner pr. 31. desember Norsk Hydro 1997

69 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet 25. MARKEDSVERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER Beregnet markedsverdi av finansielle instrumenter hvor markedsverdien ikke er angitt andre steder: Bokført Markeds- Bokført Markedsverdi verdi verdi verdi Beløp i millioner kroner Eiendeler: Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler: Valutaterminkontrakter Valutabytteavtaler Rentebytteavtaler 2 Anleggsmidler: Valutabytteavtaler Gjeld: Annen kortsiktig gjeld: Valutaterminkontrakter (72) (72) (23) (23) Valutabytteavtaler (33) (12) (227) (243) Annen langsiktig gjeld: Valutabytteavtaler (89) (84) (249) (369) Langsiktig gjeld (19.430) (21.206) (18.676) (20.190) De bokførte beløpene for kontanter og bankinnskudd, fordringer, banklån, annen rentebærende kortsiktig gjeld og andre langsiktige forpliktelser er rimelige anslag for aktuelle markedsverdier. Børsnoterte verdipapirer bokføres til markedsverdi. (Note 10, 12 og 13). Markedsverdier er estimert ved bruk av børskurser, estimater fra meglere eller andre passende verdifastsettelsesteknikker basert på tilgjengelig informasjon pr. 31. desember for de respektive år. De beregnede markedsverdier angir ikke nødvendigvis de verdier som kunne vært oppnådd ved realisasjon. 26. TILLEGGSINFORMASJON OM OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN Påviste reserver av olje- og gassforekomster Påviste olje- og gassreserver representerer estimater for råolje, naturgass og kondensat basert på geologiske forhold og tekniske data. Med rimelig grad av sikkerhet kan en forutsi at disse reserver kan utvinnes i fremtiden under gjeldende økonomiske betingelser og driftstekniske forhold. Påviste og utbygde olje- og gassreserver representerer reserver som, med nåværende utstyr og med dagens driftsmetoder, forventes å bli utvunnet fra produksjonsbrønner som er utviklet. Påviste, ikke utbygde olje- og gassreserver representerer reserver som forventes å bli utvunnet fra produksjonsbrønner som ikke er boret. Estimatene revurderes etter hvert som det produseres olje og gass, og nye data derved blir tilgjengelige. Det vesentligste av produksjon og reserver er på den norske kontinentalsokkel. Den norske stat har opsjon til å redusere enkelte av selskapets lisensandeler etter en glideskala. PÅVISTE RESERVER AV OLJE- OG GASSFOREKOMSTER (ikke revidert) (Mengde i millioner toe) Olje Gass Olje Gass Olje Gass Påviste, utbygde og ikke utbygde reserver: - ved begynnelsen av året 91,5 135,1 82,3 135,4 79,6 130,0 - endring av tidligere anslag 1) (2,2) (14,0) 9,2 1,1 3,6 (0,4) - kjøp (salg)/bytte av reserver 2) 1,2 1,3 (0,9) (0,3) 2,1 (0,3) - utvidelser og funn 10,5 1,0 11,5 1,8 7,0 8,3 - produksjon (10,3) (3,0) (10,6) (2,9) (10,0) (2,2) Ved årets slutt 3) 4) 90,7 120,4 91,5 135,1 82,3 135,4 Herav utbygd: Ved årets begynnelse 48,9 60,1 50,4 10,0 52,0 13,3 Ved årets slutt 49,9 57,1 48,9 60,1 50,4 10,0 1) Nedgangen i reserver skyldes overgang til en strengere definisjon av påviste reserver, 90 prosent sannsynlighet for utvinnbarhet, som er i samsvar med retningslinjene gitt av Society of Petroleum Engineers og World Petroleum Congress. Hydro har tidligere klassifisert sine påviste reserver med 80 prosent sannsynlighet for utvinnbarhet. 2) I 1997 økte Hydro sin andel i Visund-feltet, fra 12,6 til 16,1 prosent gjennom en bytteavtale. I 1996 byttet Hydro og Petro-Canada andeler se note 2. I 1995 økte Hydro sin eierandel i Njord-feltet fra 20 til 30 prosent. 3) Tallene er beregnet før produksjonsavgifter til staten, som er omlag 2,2 2,3 og 2,5 millioner tonn oljeekvivalenter for henholdsvis 1997, 1996 og ) Reserveestimatene for 1997 inkluderer 12,7 millioner tonn oljeekvivalenter som skriver seg fra områder utenfor den norske kontinentalsokkel, hovedsakelig fra Canada og Angola. Investeringer i olje- og gassutvinning UTFORSKNINGSKOSTNADER Beløp i millioner kroner Aktivert ved årets begynnelse Påløpt i året Anskaffelseskostnad 2) Kostnadsført (786) (729) (517) Overført til utbygging (235) (287) (236) Salg (56) (7) Aktivert ved årets slutt UTBYGGINGSKOSTNADER, TRANSPORTSYSTEMER OG ANDRE KOSTNADER Endring i bokført verdi Beløp i millioner kroner Bokført verdi ved årets begynnelse Påløpt i året 1) Anskaffelseskostnad 2) Overført fra utforskningskostnader Avskrivninger (2.824) (4.078) 3) (3.623) 3) Kursendringer 82 Bokført ved årets slutt ) Inklusiv 412 millioner kroner i 1997 i utbyggingskostnader som relaterer seg til Canada-aktivitetene. 2) I 1996 byttet Hydro og Petro-Canada andeler se note 2. 3) Inklusiv 761 millioner kroner i 1996 og 700 millioner kroner i 1995 i nedskrivning på Frigg-området. Norsk Hydro

70 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet Resultat av olje- og gassproduksjon I henhold til Statement of Financial Accounting Standards No. 69, vises i den etterfølgende tabell Hydros inntekter og kostnader som kun har tilknytning til olje- og gassproduserende virksomhet. Informasjon om virksomhetsområdene i note 4 viser i tillegg inntekter og kostnader i tilknytning til transport av olje og gass, raffinering og markedsføring. "Resultat av olje- og gassproduksjon" kan ikke sammenlignes med årets resultat fordi rentekostnader, konsernets felleskostnader og andre kostnader ikke er fratrukket. Avsetning for skatt er beregnet ut fra nominell skattesats hensyntatt effektene av friinntekt og permanente forskjeller. Beløp i millioner kroner Salg til eksterne kunder Interne leveranser Sum inntekter Driftskostnader: Produksjonskostnader Utforskningskostnader Nedskrivning og tap Planmessige avskrivninger Sum kostnader Resultat av olje- og gassproduksjon før skatt Betalbar og utsatt skatt (4.608) (3.792) (2.067) Resultat av olje- og gassproduksjon US GAAP beregnet nåverdi av fremtidige netto kontantstrømmer, og endringer i disse, som har tilknytning til påviste olje- og gassreserver (ikke revidert) De etterfølgende tabeller viser oversikter over beregnede nåverdier av de fremtidige netto kontantstrømmer som er knyttet til Hydros påviste reserver av olje, inkludert våtgass og kondensat, NGL og gass. Denne informasjonen er utarbeidet i henhold til amerikanske regnskapsprinsipper, jfr. Statement of Financial Accounting Standards No. 69. Den fremtidige netto kontantstrømmen er beregnet på grunnlag av visse forutsetninger om fremtidige produksjons- og utbyggingskostnader. Det knytter seg stor usikkerhet til disse forutsetningene. Hydro anbefaler forsiktighet i bruk av den utarbeidede informasjon på grunn av usikkerheten i forutsetningene og fordi de benyttede estimater er følsomme for endringer så snart nye og mer presise data er tilgjengelige. De enkelte elementer i den fremtidige netto kontantstrømmen som er vist nedenfor, er beregnet ved å bruke priser, produksjonskostnader, utbyggingskostnader, skattenivå, avgiftsnivå, valutakurser og beregnede påviste reserver ved årsslutt. BEREGNET NÅVERDI AV FREMTIDIGE NETTO KONTANTSTRØMMER Beløp i millioner kroner Fremtidige innbetalinger Fremtidige produksjonskostnader (32.400) (42.300) (35.700) Fremtidige utbyggingskostnader (19.100) (15.100) (13.000) Fremtidige skatter (82.400) ( ) (78.200) Fremtidige netto kontantstrømmer Fradrag for 10% diskonteringsrente for beregnet tidshorisont av kontantstrømmene (16.300) (17.400) (14.500) Nåverdi av fremtidige netto kontantstrømmer VESENTLIGE ÅRSAKER TIL ENDRINGEN I NÅVERDI AV FREMTIDIGE NETTO KONTANTSTRØMMER Beløp i millioner kroner Netto endring i priser og produksjonskostnader (12.100) Salg av produsert olje og gass minus produksjonskostnader (10.100) (10.000) (7.000) Utvidelser, endring eierandel p.g.a. unitisering, funn og forbedret utvinningsteknikk (etter fradrag for tilhørende kostnader) Kjøp/bytte av andeler i felt Salg/bytte av andeler i felt (200) (1.700) Endring i beregnede utbyggingskostnader (5.200) (3.700) (1.400) Utbyggingskostnader som er påløpt i året Netto endring i skatter (15.600) (4.900) Diskonteringseffekt Endring av tidligere beregnede reserver (4.500) Annet 100 Sum endring av nåverdien gjennom året (500) Norsk Hydro 1997

71 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet 27. OVERSIKT OVER FORSKJELLER I REGNSKAPSPRINSIPPER OG AVSTEMMING MELLOM US GAAP OG N GAAP Regnskapet presentert etter norske regnskapsprinsipper på sidene avviker på enkelte områder fra amerikanske regnskapsprinsipper (US GAAP). En avstemming av resultat og egenkapital mellom US GAAP og norske regnskapsprinsipper (N GAAP) og en forklaring til forskjellene er vist nedenfor. Notehenvisning er gitt bare for poster hvor det er forskjell mellom US GAAP og N GAAP. Avstemming av regnskap i henhold til US GAAP og N GAAP: Årets resultat Beløp i millioner kroner Noter Driftsresultat US GAAP Justeringer for N GAAP: Råvarer aktiverte kostnader (a) (493) (538) (90) Avskrivninger (a) (b) (c) 4, Andre driftskostnader (e) (47) 114 (7) Nedskrivning og tap (a) (c) Driftsresultat N GAAP Andel resultat i tilknyttede selskaper Finansielle inntekter (kostnader) US GAAP (837) (219) (442) Justeringer for N GAAP: Aktiverte renter (c) 7, 15 (565) (545) (594) Valutagevinster (d) 7 24 (87) (185) Urealisert (gevinst)/tap på verdipapirer (f) 7 (128) (209) (90) Andre inntekter/(kostnader), netto Ekstraordinære kostnader N GAAP 1 (24) Resultat før skatt og minoritetsinteresser N GAAP Betalbar skatt (4.117) (4.153) (3.096) Utsatt skatt US GAAP (975) 100 (765) Justeringer for N GAAP utsatt skatt (g) Minoritetsinteresser (48) (20) (78) Effekt av endring i regnskapsprinsipper (17) Justeringer for N GAAP 1 17 Årets resultat N GAAP Egenkapital Beløp i millioner kroner Noter Egenkapital i henhold til US GAAP Andre betalingsmidler (f) 10 (532) (405) (200) Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler (560) (378) (230) Verdipapirer (f) 12 (1.151) (902) (883) Bygninger, maskiner, inventar, o.l. aktiverte kostnader (a) (b) (c) 15 (8.094) (7.587) (7.927) Avsatt utbytte (h) (1.718) (1.604) (1.374) Urealiserte gevinster kortsiktige og langsiktige (d) (e) (450) (731) (568) Utsatt skatt og utsatte skattefordeler kortsiktige og langsiktige (g) Egenkapital i henhold til N GAAP Norsk Hydro

72 Norsk Hydro ASA og datterselskaper Noter til konsernregnskapet FORKLARING TIL VESENTLIGE FORSKJELLER MELLOM N GAAP OG US GAAP (a) Aktiverte borekostnader: I N GAAP blir alle kostnader til utforskning etter olje og gass løpende kostnadsført. I US GAAP aktiveres borekostnader knyttet til utforskning dersom det resulterer i påviste reserver. Aktiverte kostnader avskrives planmessig når produksjonen starter. (b) Miljøinvesteringer: I N GAAP ble miljøkostnader løpende kostnadsført til og med I US GAAP blir miljøinvesteringer som medfører økt sikkerhet og/eller lengre økonomisk levetid for et anlegg, aktivert og avskrevet sammen med anlegget. Fra og med 1992 er miljøinvesteringer behandlet likt i N GAAP og US GAAP, og forskjellen skyldes avskrivning av tidligere års aktiveringer i US GAAP. (c) Aktiverte renter: I N GAAP kostnadsføres renter etterhvert som de påløper. I US GAAP blir rentekostnader knyttet til vesentlige anlegg under oppføring aktivert og avskrevet sammen med anlegget. (d) Urealiserte valutagevinster: I N GAAP inntektsføres ikke urealiserte valutagevinster, med unntak av gevinster som er motregnet mot urealiserte tap i samme valuta for langsiktige poster. Urealiserte valutagevinster knyttet til finansielle derivater og eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta blir oppført under kortsiktig eller langsiktig gjeld. Urealiserte valutagevinster på langsiktige poster føres i balansen bare i den grad de ikke er motregnet mot urealiserte tap i samme valuta. I US GAAP blir urealisert valutagevinst inntektsført løpende. Urealiserte valutatap blir kostnadsført både i henhold til N GAAP og US GAAP. (e) Råvarederivater: I N GAAP blir urealiserte gevinster og tap på futures- og opsjonskontrakter knyttet til råvarer, motregnet innenfor den enkelte portefølje, og netto urealiserte gevinster oppført under annen kortsiktig gjeld. Dette gjelder kontrakter som ikke behandles som sikring. I US GAAP inngår gevinster og tap i driftsinntekter eller -kostnader. (f) Urealiserte gevinster og tap knyttet til børsnoterte verdipapirer: I N GAAP blir børsnoterte verdipapirer vurdert til laveste verdi av historisk kost og markedsverdi for henholdsvis omløps- og anleggsporteføljen. I US GAAP blir børsnoterte verdipapirer vurdert til markedsverdi. For kortsiktige plasseringer for trading-formål blir urealiserte gevinster og tap inkludert i finansielle inntekter og kostnader. For øvrige plasseringer føres urealiserte gevinster og tap etter skatt direkte mot en egen post under egenkapitalen. (g) Utsatt skatt: Både i N GAAP og US GAAP beregnes utsatt skatt etter gjeldsmetoden. Forskjellene oppstår i hovedsak som følge av at andre forskjeller i regnskapsprinsipper (aktiverte borekostnader, aktiverte renter, urealiserte valutagevinster, etc.) også påvirker beregningen av utsatt skatt. I tillegg er kriteriene for oppføring av utsatte skattefordeler i balansen strengere i henhold til N GAAP. Innenfor det enkelte skattesubjekt blir N GAAP utsatt skatt av midlertidige forskjeller som kan utlignes, nettoført som langsiktig gjeld. Langsiktig utsatt skattefordel i N GAAP relaterer seg til pensjonsforpliktelser. Oversikt over midlertidige forskjeller som gir opphav til utsatt skatt/utsatt skattefordel i N GAAP, er vist i note 9. I henhold til US GAAP skal utsatt skatt klassifiseres i balansen i overensstemmelse med de underliggende eiendels- og gjeldsposter som har gitt opphav til midlertidige forskjeller. Innen det enkelte skattesubjekt motregnes utsatt skatt/utsatt skattefordel knyttet til kortsiktige poster og utsatt skatt/utsatt skattefordel knyttet til langsiktige poster. Det er ikke anledning til å motregne mellom selskaper som ikke skattelegges som en enhet. (h) Utbytte til aksjonærer: I N GAAP blir årets avsetning til utbytte, som først blir vedtatt og utbetalt i det etterfølgende år, ført som en reduksjon i egenkapitalen og som kortsiktig gjeld. I US GAAP blir egenkapitalen redusert først når utbytte blir vedtatt. 72 Norsk Hydro 1997

73 Norsk Hydro ASA Norske regnskapsprinsipper RESULTATREGNSKAP Beløp i millioner kroner Noter Driftsinntekter Driftskostnader: Råvarer og energikostnader Lønn og lønnsavhengige kostnader Planmessige avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat (433) 347 Finansielle inntekter (kostnader): Utbytte på aksjer i datterselskaper Utbytte på andre aksjer Renter fra konsernselskaper Andre renteinntekter Realiserte valutagevinster (-tap), netto Renter til konsernselskaper (338) (355) Andre rentekostnader (1.568) (1.523) Urealiserte valutagevinster (-tap), netto (322) (221) Andre finanskostnader, netto (33) Netto finansielle inntekter (kostnader) Andre inntekter (kostnader), netto Resultat før skatt Betalbar skatt (81) 49 Utsatt skatt 3 (13) (24) Skatte-effekt av endring i kraftverkbeskatningen Årets resultat Disponeringer: Mottatt konsernbidrag Avgitt aksjonærbidrag (6) (9) Avsatt til utbytte (1.718) (1.604) Til reservefond (737) (460) Fra tilbakeføringsfond 19 Fra (til) fri egenkapital (515) Sum disponeringer (2.707) (629) KONTANTSTRØMOPPSTILLING Netto kontantstrøm fra driften (147) (537) Kontantstrøm tilført fra (benyttet til) investeringsaktiviteter (573) 203 Kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter (598) (1.103) Kursdifferanser Netto reduksjon i kontanter og bankinnskudd (1.250) (1.407) Kontanter og bankinnskudd, Kontanter og bankinnskudd, BALANSE 31. desember Beløp i millioner kroner Noter EIENDELER Omløpsmidler Kontanter og bankinnskudd Kundefordringer, etter avsetning for tap på 11 og Andre fordringer Forskuddsbetalte kostnader Konsernmellomværende Varebeholdninger Sum omløpsmidler Anleggsmidler Konsernmellomværende Aksjer i datterselskaper Verdipapirer Bygninger, maskiner, inventar, o.l Forskuddsbetalt pensjon og andre anleggsmidler Utsatt skattefordel Sum anleggsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Kortsiktig gjeld Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld Første års avdrag på langsiktig gjeld Leverandørgjeld Utbytte Betalbar skatt Konsernmellomværende Feriepenger, skattetrekk Påløpte kostnader Sum kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Konsernmellomværende Annen langsiktig rentebærende gjeld Annen langsiktig gjeld Utsatt skatt Sum langsiktig gjeld Egenkapital Aksjekapital ordinære aksjer à kr 20, Reservefond Fri egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Pantstillelser Garantiansvar Norsk Hydro

74 Norsk Hydro ASA Noter til regnskapet 1. REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet for Norsk Hydro ASA er utarbeidet i henhold til god regnskapsskikk i Norge (N GAAP). Norsk Hydros regnskapsprinsipper er beskrevet i note 1 til konsernregnskapet på side 52 til 54. Se note 27 på side 71 og 72 som forklarer vesentlige forskjeller mellom N GAAP og US GAAP. Norsk Hydro ASA yter finansiering til nesten alle datterselskaper både i Norge og i utlandet. Alle som arbeider i Norsk Hydro Produksjon a.s er ansatt i Norsk Hydro ASA. 2. ANDRE INNTEKTER I 1996 utgjorde andre inntekter 217 millioner kroner, som var gevinst ved salg av Hydros eierandel på 42 prosent i gullgruveselskapet Terra Mining AB. 3. SKATT Skatteeffekten av midlertidige forskjeller som gir opphav til utsatt skatt og endringer i midlertidige forskjeller: Midlertidige forskjeller Skatteeffekt etter 28% Endring Beløp i millioner kroner Skattefordel - pensjoner Kortsiktige poster 8 11 (9) 24 Nedskrivning aksjer (668) (677) 30 Forskuddsbetalt pensjon (868) (808) (215) (185) Andre langsiktige poster (18) (78) Utsatt skatteforpliktelse (1.546) (1.552) Årets endring (50) (86) Avstemming av regnskapsmessig resultat mot skattemessig resultat: Beløp i millioner kroner Årets overskudd før skatt Konsernbidrag Aksjonærbidrag (6) (9) Andre permanente forskjeller (2.730) (503) Endring i midlertidige forskjeller (50) (86) Skattemessig resultat Se note 9 til konsernregnskapet for ytterligere informasjon. 4. BALANSE DATA Beløp i millioner kroner Varebeholdninger: Ferdigvarer Varer i arbeid 2 2 Råvarer Sum Verdipapirer: Børsnoterte verdipapirer 81 Investeringer i tilknyttede selskaper Andre verdipapirer Sum Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld: Kassekreditt Banklån Annen rentebærende gjeld Sum BYGNINGER, MASKINER, INVENTAR, O.L. 5. AKSJER I DATTERSELSKAPER Se side 76. Anskaffelseskost Tilgang Avgang Akkumulerte planmessige Bokført verdi Beløp i millioner kroner i 1997 i 1997 avskrivninger pr pr Maskiner o.l (8) (179) 113 Bygninger (1) (99) 106 Anlegg under oppføring 9 (3) 6 Øvrige Sum (9) (278) 232 Investeringer og salg av varige driftsmidler Invester- Invester- Invester- Invester- Invester- Beløp i millioner kroner inger Salg inger Salg inger Salg inger Salg inger Salg Maskiner o.l Bygninger Anlegg under oppføring (3) 7 (1) (3) 3 Øvrige Sum Norsk Hydro 1997

75 Norsk Hydro ASA Noter til regnskapet 7. PENSJONSKOSTNADER OG -FORPLIKTELSER Netto periodisert pensjonskostnad (avkastning) Beløp i millioner kroner YTELSESPLANER: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnader på pensjonsforpliktelser Faktisk avkastning på pensjonsmidlene (1.029) (939) Netto amortiseringer NETTO PENSJONSKOSTNADER (PENSJONSAVKASTNING) (152) (136) Førtidspensjoner og øvrige 2 12 Sum netto periodisert pensjonskostnad (avkastning) (150) (124) Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status mot beløp vist i selskapets balanse Pensjons- ABO er større midlene er enn pensjonsstørre enn ABO midlene Beløp i millioner kroner YTELSESPLANER: Beregnede pensjonsforpliktelser (PBO) (4.575) (4.035) (492) (461) Pensjonsmidler til markedsverdi Pensjonsmidler større enn (mindre enn) PBO (492) (461) Ikke resultatført tidligere pensjonsopptjening og øvrige (1.375) (1.294) Forskuddsbetalt pensjon (påløpte forpliktelser) (369) (322) Førtidspensjoner og øvrige (40) (61) Forskuddsbetalt pensjon (påløpte pensjonsforpliktelser) i balansen (409) (383) Se note 20 til konsernregnskapet for forutsetninger og ytterligere informasjon. 8. EGENKAPITAL Årets beløp for regulering av den skattemessige inngangsverdi på aksjene (gjennomgående RISK) for aksjonærer i Norsk Hydro ASA er positivt og estimert til 9,01 kroner pr. aksje for inntektsåret Det er ikke kjent at noen annen aksjeeier enn den norske stat disponerer mer enn fem prosent av selskapets aksjer. Styrets medlemmer velges for to år av gangen. Deres rettigheter og forpliktelser som styremedlem fremgår av selskapets vedtekter og norsk lov. Selskapet har ingen vesentlige avtaler hvor et styremedlem har betydelig interesse. Godtgjørelse til bedriftsforsamlingens og styrets medlemmer utgjorde samlet henholdsvis kroner og kroner. Lønn og annen godtgjørelse til generaldirektør utgjorde kroner i 1997 og kroner i En bonusplan for generaldirektøren ble etablert i Den starter med 10 prosent av grunnlønn ved 12 prosent avkastning på bundet kapital som et gjennomsnitt for de to foregående år. Den stiger lineært slik at den f.eks. ved 15 prosent avkastning vil utgjøre 20 prosent av grunnlønn. Dersom avkastningen er lavere enn 12 prosent, utbetales ingen resultatlønn. Den første bonus vil bli basert på avkastning på bundet kapital for 1996 og Selskapets ansettelseskontrakt med generaldirektøren har bestemmelse om at han, i tilfelle ansettelsesforholdet bringes til opphør, har krav på tre års etterlønn inklusiv rett til pensjonsopptjening i tre-årsperioden. Kontrakten har bestemmelser om avkortning i selskapets forpliktelser for arbeidsinntekt og pensjonsrettigheter som opptjenes fra andre kilder. Følgende styremedlemmer eier aksjer i selskapet og antall aksjer er: Einar Kloster Borger A. Lenth 144 Inge Olav Ljostad 356 Benedicte Berg Schilbred Tom Wachtmeister Per Wold 692 Følgende medlemmer i bedriftsforsamlingen eier aksjer i selskapet og antall aksjer er: Kjell Furseth 116 Thor Furuvald 119 Aase Gudding Gresvig 600 Westye Høegh Kari Kveseth 50 Svein Erik Nilsen 388 Magne Nord 36 Gudmund Olsen 625 Sven Ullring 26 Idar Ulstein 500 Svein Aaser Aksjer eiet av konsernets ledende ansatte og antall aksjer er: Egil Myklebust Alf Alviniussen 13 Torstein Bergem 63 Odd Ivar Biller 143 Per-Christian Endsjø Thorleif Enger Odd S. Gullberg Ivar Hafsett Thor Håkstad Carl Ludvig Kjelsen 229 Håkon Langballe Ole H. Lie 195 Arvid Moss 330 Per Arne Myklebost 444 Leiv L. Nergaard 561 John O. Ottestad Timothy Puhr 27 Kjell Ramberg Trygve Refvem 89 Eivind Reiten 532 Morten Ruud 61 Ole Rønning Hans Jørn Rønningen Georg Størmer Reidar Sæther 66 Audun Sørbotten 796 Tore Torvund 124 Bjørn Tretvoll Bjørn Vold 488 Per Ivar Åbyholm 61 Paul Petter O. Aas Inkludert i andre anleggsmidler er langsiktige fordringer som representerer lån til medlemmer av bedriftsforsamlingen, styret og generaldirektøren på kroner (1996: kroner). Partnere og medarbeidere i Deloitte & Touche, Hydros valgte revisor, eier ingen aksjer i Norsk Hydro ASA eller datterselskaper. Godtgjørelse betalt av Norsk Hydro ASA for 1997 til selskapets valgte revisor utgjorde kroner for ordinær revisjon og kroner for tjenester av revisjonsmessig art. Norsk Hydro

76 Norsk Hydro ASA Noter til regnskapet EIERINTERESSER I DATTERSELSKAPER Eierandel til Nominell Bokført verdi Norsk Hydro ASA Selskapets totale verdi Selskapets navn: (i prosent) aksjekapital i hele pr. aksje (i kr) LANDBRUK: Hydro Agri Hydro Agri Hellas S.A. 100 GRD Europe: Polybulk AB 100 SEK A/S Norsk Forkonservering 100 NOK Hydro Agri Centro Agroquimico, S.A. 100 GTQ International: Hydro Agri Argentina S.A. 100 ARS Hydro Agri Colombia Ltda. 100 COP Hydro Agri Costa Rica S.A. 100 CRC Hydro Agri Russland AS 100 NOK Hydro Agri Uruguay S.A. 100 UYU Hydro Agri Venezuela C.A. 60 VEB Hydro Nordic, S.A. 51 GTQ Hydroship a.s 100 NOK Hydroship Services AS 100 NOK Norensacados C.A. 100 VEB Norsk Hydro Chile S.A. 100 CLP Norsk Hydro (Far East) Ltd. 100 HKD Norsk Hydro Fosfat a.s 100 NOK Industri- Ceylon Oxygen Ltd. 67,3 LKR kjemi Hydelko Management AS 93,2 NOK Hydro Chemicals Norge AS 100 NOK Hydro Megon AS 100 NOK Hydro Wax AS 100 NOK Hydrogas a.s 100 NOK Inexsys AS 100 NOK LETTMETALL: Aluminium: Hydro Aluminium a.s 100 NOK Magnesium: Norsk Hydro Magnesiumgesellschaft mbh 1) 2 DEM Energi: 2) Norsk Hydro Kraft OY 100 FIM A/S Svælgfos 100 NOK PETROKJEMI: Mabo AS 100 NOK Norsk Hydro Plast OY 100 FIM ANDRE AKTIVITETER: Biomedisin: Pronova a.s 100 NOK Fiskeoppdrett: Hydro Seafood a.s 100 NOK Konsern: Altinex AS 100 NOK Grenland Industriutvikling AS 100 NOK Hydro Porsgrunn Eiendomsforvaltning AS 100 NOK Industrial Insurance Ltd. 100 NOK Industriforsikring a.s 100 NOK Norsk Hydro Asia Pte. Ltd. 100 SGD Norsk Hydro Comércio e Indùstria Ltda. 100 BRL Norsk Hydro Danmark a.s 100 DKK Norsk Hydro Deutschland GmbH 100 DEM Norsk Hydro Electrolysers AS 100 NOK Norsk Hydro Handelsselskap a.s 100 NOK Norsk Hydro Produksjon a.s 100 NOK Norsk Hydro Russland AS 100 NOK Norsk Hydro Sverige AB 100 SEK Norsk Hydro USA Inc. 100 USD Sum En rekke av selskapene som er opplistet ovenfor, eier også aksjer i andre selskaper som inngår i konsernet. Disse aksjeinvesteringene er vist i datterselskapenes årsrapporter. 1) Selskapet eies 98 % av Norsk Hydro Deutschland GmbH og 2 % av Norsk Hydro ASA 2) Oppstillingen nedenfor gir opplysninger i henhold til forskrift til energilovens 4-4 knyttet til Norsk Hydro ASAs konsesjon til å eie overføringsnett for elektrisk kraft (i millioner kroner): Driftsinntekter 3 2 Driftskostnader 3 2 Driftsresultat - - Bygninger, maskiner, inventar, o.l Norsk Hydro 1997

77 Revisjonsberetning 1997 Bedriftsforsamling Til generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA REVISJONSBERETNING FOR 1997 Vi har revidert konsoliderte balanser for Norsk Hydro ASA med datterselskaper pr. 31. desember 1997 og 1996, og tilhørende konsoliderte resultatregnskaper og kontantstrømoppstillinger for årene 1997, 1996 og Vi har også revidert balansene for Norsk Hydro ASA pr. 31. desember 1997 og 1996, og de tilhørende resultatregnskaper og kontantstrømoppstillinger for årene 1997 og I henhold til aksjeloven har vår revisjon også inkludert styrets beretning angitt på sidene 8-11 i årsrapporten. Som beskrevet i note 1 til konsernregnskapene er det utarbeidet regnskaper både i henhold til norske og amerikanske regnskapsprinsipper. De fremlagte regnskaper, kontantstrømoppstillinger og styrets beretning er avgitt av selskapets styre og generaldirektør. Vår oppgave er å granske dette og behandlingen av selskapets anliggender for øvrig. Vi har utført revisjonen i henhold til god revisjonsskikk i Norge og USA. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører de revisjonshandlinger som anses nødvendige for å bekrefte at regnskapene, kontantstrømoppstillingene og styrets beretning ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Dette innebærer at vi har kontrollert utvalgte deler av grunnlagsmaterialet som underbygger regnskapspostene, og vurdert de benyttede regnskapsprinsipper, de skjønnsmessige vurderinger som er foretatt av ledelsen, samt innhold og presentasjon av regnskapene, kontantstrømoppstillingene og styrets beretning. Vi mener at vår revisjon gir et tilfredsstillende grunnlag for vår revisjonsberetning. Etter vår mening gir regnskapene og kontantstrømoppstillingene på sidene med tilhørende noter, et forsvarlig uttrykk for konsernets stilling pr. 31. desember 1997 og 1996, og for resultatet av virksomheten for årene 1997, 1996 og 1995, i overensstemmelse med god regnskapsskikk i USA. Som beskrevet i note 1 til konsernregnskapene har selskapet i 1995 endret prinsippene for beregning av nedskrivning av varige driftsmidler i overensstemmelse med god regnskapsskikk i USA. Styrets forslag til disponering av årets overskudd og egenkapitaloverføringer tilfredsstiller de krav aksjeloven stiller. Etter vår mening er styrets beretning på sidene 8-11, regnskapene og kontantstrømoppstillingene på sidene og på side 73 med tilhørende noter, gjort opp i samsvar med aksjelovens bestemmelser og gir et forsvarlig uttrykk for selskapets og konsernets stilling pr. 31. desember 1997 og 1996 og for selskapets resultat av virksomheten for årene 1997 og 1996, og for konsernets resultat av virksomheten for årene 1997, 1996 og 1995, i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. Som beskrevet i note 1 til konsernregnskapene har selskapet i 1995 endret prinsippene for beregning av nedskrivning av varige driftsmidler i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. Oslo, 23. mars 1998 DELOITTE & TOUCHE ANS Ingebret G. Hisdal statsautorisert revisor BEDRIFTSFORSAMLINGENS UTTALELSE TIL GENERALFORSAMLINGEN I NORSK HYDRO ASA Styrets forslag til årsoppgjør for 1997 samt revisjonsberetning har vært forelagt bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen foreslår at generalforsamlingen godkjenner styrets forslag til regnskap for 1997 for Norsk Hydro ASA og konsernet, og at årets overskudd i Norsk Hydro ASA disponeres som foreslått av styret. Oslo, 24. mars 1998 Sven Ullring BEDRIFTSFORSAMLING Norsk Hydros bedriftsforsamling besto ved utgangen av 1997 av følgende medlemmer: Sven Ullring, formann Svein Steen Thomassen, varaformann Åse Bjøntegård Kjell Furseth Thor Furuvald Solveig Frøynes Aase Gudding Gresvig Åge Korsvold Ove Kristiansen Frøydis Langmark Peter Lorange Rolf Løvsjø Åshild Movik Magne Nord Gudmund Olsen Anne Cathrine Høeg Rasmussen Sigurd Støren Idar Ulstein Svein Aaser Observatører: Svein Erik Nilsen Ann Høgman Inga Sødal Varamedlemmer: Roy Brenden Westye Høeg Kari Kveseth Hans Krokan Gisèle Marchand Roger Midtun Norsk Hydro

78 volumtabeller Landbruk 1000 tonn produkt Forbruk av råvarer Fosfat Kali Olje/gass (million toe) 4,0 3,2 3,1 Produksjon Ammoniakk (NH 3 ) Gjødselprodukter Salg inkl. tredje parts produkter Europa Utenfor Europa Priser på gjødselprodukter snittpris av månedsnoteringer DAP fob Mexicogulfen USD/tonn Urea fob Midt-Østen USD/tonn NH3 C&F Vest-Europa USD/tonn Olje og gass Påviste gjenværende reserver 1997 (SEC definisjon) Hydros andel Hydros Totalt Olje/NGL Gass Prod. Felt Blokk Operatør andel mill. toe mill. toe mrd. Sm 3 start Oseberg 30/6,30/9 Norsk Hydro 12,25-13,68 % 23,0 9,6 14, Oseberg Sør 30/9 Norsk Hydro 21,88 % 7,6 5,9 1, Gullfaks-området 34/10, 33/12 Statoil 9,00 % 13,7 8,7 5, Ekofisk-området 2/4,2/7,2/5,1/6,7/11 Phillips Petroleum 5,54-6,70 % 15,8 10,5 5, Snorre 34/4,34/7 Saga Petroleum 8,27 % 9,8 9,5 0, Brage 31/4,30/6,31/7 Norsk Hydro 22,42 % 3,3 3,0 0, Troll 31/2, 31/3, Statoil /5, 31/6 Norsk Hydro 7,69 % 83,8 9,8 79, Sleipner Øst 15/9 Statoil 10,00 % 2,0 0,7 1, Sleipner Vest 15/6, 15/9 Statoil 8,85 % 11,2 2,0 9, Njord 6407/7,10 Norsk Hydro 22,50 % 4,4 4, Norne 6608/10,11 Statoil 8,10 % 5,1 4,2 0, Visund 34/8, 34/7 Norsk Hydro 16,10 % 9,9 4,9 4, Åsgard 6407/2, 6506/11,12, 6507/11 Statoil 2,60 % 5,4 1,9 3, Andre felt 3,5 2,9 0,6 Totalt Norge 198,5 78,0 126,6 Hibernia Grand Banks, Canada HMDC* 5,00 % 2,8 2, Terra Nova Grand Banks, Canada Petro Canada 15,00 % 4,4 4, Girassol Angola Block 17 Elf Exploration Angola 10,00 % 5,5 5, Totalt 211,2 90,7 126,6 Produksjon av olje og gass 1997 Hydros andel Hydros Totalt Olje/NGL Gass Felt Operatør andel mill. toe mill. toe mrd. Sm3 Oseberg-området Norsk Hydro 12,25-13,68 % 3,2 3,2 Gullfaks-området Statoil 9,00 % 2,0 1,9 0,1 Frigg-området Elf Aquitaine 19,99-32,87 % 0,3 0,2 Ekofisk-området Phillips Petroleum 5,8-6,70 % 1,5 1,1 0,5 Brage Norsk Hydro 22,42 % 1,2 1,1 0,1 Heimdal Elf Aquitaine 6,23 % 0,2 0,2 Snorre Saga Petroleum 8,27 % 0,8 0,8 Sleipner-området Statoil 8,85-10,00 % 1,3 0,5 0,8 Troll Norsk Hydro/Statoil 7,69 % 2,0 1,0 1,1 Andre felt 0,8 0,7 0,1 Totalt Norge 13,3 10,3 3,1 Hibernia HMDC* 5 % 0,01 Totalt 13,3 10,3 3,1 * HMDC: Hibernia Management Development Company 78 Norsk Hydro 1997

79 volumtabeller Raffinering og markedsføring 1000 tonn Handel Råolje/våtgass Oljeprodukter Raffinering Bensin Middel destillater Tung fyringsolje Andre Raffinering og markedsføring 1000 tonn Markedsføring (Salg 1000 m 3 ) 1 ) Bensin Gassolje Markedsandeler 1997 (i %) Sverige Danmark Norge Bensin 11,6 16,1 18,4 Gassolje 13,0 21,5 16,9 1) Salg inkluderer 100 % av Hydro Texaco. Lettmetall Tonn Aluminium Produksjon alumina Produksjon primæraluminium Karmøy Årdal Sunndal Høyanger Søral (Hydros andel 49,9 %) Totalt forretningsvolum Omsmelting Videreforedling Ekstruderte produkter Valsede produkter Tråd og annet Pris primæraluminium London Metal Exchange 3 måneders USD/tonn Magnesium Produksjon og omsmelting, primærmagnesium Energi TerraWattimer (TWh) Total tilgang elektrisk kraft 23,6 20,3 20,7 egenproduksjon 9,2 7,3 10,4 leieproduksjon 1,2 0,8 1,2 Pris Snitt for døgnmarked øre/kwh 13,5 25,4 11,8 Petrokjemi Produksjon tonn Basisprodukter VCM Natronlut PVC S-PVC P-PVC PVC-compound Pris Snitt Vest-Europa Etylen DEM/tonn levert VCM Spot Eksport fob USD/tonn S-PVC DEM/kg levert 1,35 1,11 1,56 Kilde: ICIS/PLATTS Norsk Hydro

80 indeks Side Aksjer, antall 7, 56, 73 Aksjer, ordinære 7, 56, 75 Aksjonærer 7, 75 Aktiverte renter 52, 59, 61, 64, 71, 72 American Depositary Receipts 1, 81 Ansatte 2, 11, 29, 32, 34, 36, 39 Avdrag 45, 65 Avskrivninger 52, 53, 62, 64, 65, 69, 72, 74 Bedriftsforsamling 11, 75, 77 Betalbar skatt 8, 31, 41, 60, 65 Betingede forpliktelser 67 Datterselskap 52, 76 Disponeringer 11, 73 Egenkapital 1, 9, 45, 47, 56, 75 Egenkapitalmetoden 52, 55, 63 Eksklusive utbytte, dato 1, 81 Felles kontrollert selskap 55 Finansielle derivater 42, 43, 44, 53, 68 Fjerningskostnader 53, 67 Forskning og utvikling 10, 53, 59 Fusjon 55 Garantiansvar 67, 73 Generalforsamling 77, 81 Goodwill 53, 65 Internettadresse 7, 81 Investeringer 1, 2, 8, 45, 57, 58, 64, 67 Kortsiktig gjeld 45, 65, 74 Langsiktig gjeld 1, 9, 32, 45, 65 Ledelsen 28, 29, 75 Leieavtaler 59 Markedsverdi, aksjer 52, 61, 62, 72 Markedsverdi, finansielle instrumenter 69 Side Miljørapportering 6, 10, 27, 52, 67, 72 Minoritetsinteresser 31 Nedskrivninger 9, 31, 34, 41, 52, 54, 59 Oppkjøp 55 Obligasjonslån 45, 65 Pantstillelser 67, 73 Pensjoner 54, 65, 66, 75 Produksjonsavgift, olje (royalty) 53, 69 Produksjonsenhetsmetoden 53 Påviste reserver 17, 69, 78 Resultatrapportering 81 Reklassifisering 54 Rente 31, 59 Rentebytteavtaler 42, 43, 44, 53, 68 Resultat per aksje 1, 31, 32 RISK-beløp 1, 75 Råvarederivater 42, 43, 44, 54, 72 Sikring 42, 43, 44, 53, 68 Skatt 31, 53, 60, 61 Styrehonorar 75 Tilknyttede (deleide) selskaper 8, 31, 52, 57, 58, 61, 62, 63, 74 Utbytte 1, 9, 11, 72, 81 Utenlandsk valuta 42, 44, 52, 53, 65, 68, 72 Utsatt skatt 8, 31, 53, 54, 60, 61, 62, 72 Valutabytteavtaler 42, 43, 44, 53, 68 Valutakurs 31, 41, 42, 44, 52 Valutaterminkontrakter 42, 68 Varebeholdning 52, 61, 74 Verdipapirer 52, 61, 62, 72, F dokumentet 81 6-K dokumentet 81 Se også den generelle innholdsfortegnelsen på første oppslagsside og innholdsfortegnelsen til den finansielle delen på side Norsk Hydro 1997

81 generell informasjon Generalforsamling Ordinær generalforsamling i Norsk Hydro ASA vil bli holdt i selskapets kontorbygning i Bygdøy allé 2, Oslo, torsdag 23. april 1998 kl Aksjonærer som ønsker å møte på generalforsamlingen, bes melde dette innen mandag 20. april kl til: Den norske Bank Stranden 21, N-0107 Oslo Telefon: , Telefaks: Enhver aksjeeier kan møte ved fullmektig med skriftlig fullmakt. Innkalling til generalforsamling vil skje gjennom annonse i Aftenposten og Dagsavisen Arbeiderbladet. Utbytte Styrets forslag til utbytte behandles på generalforsamlingen. Vedtatt utbytte vil tirsdag 19. mai 1998 bli utbetalt til den som i den norske Verdipapirsentrals (VPS) aksjeeierregister per 23. april 1998 står oppført som aksje-eier, eller som av eier har fått rett til å motta utbytte. Ved utbetaling av utbytte til utenlandske aksjeeiere vil det bli gjort fradrag for norsk skatt i henhold til gjeldende bestemmelser. Aksjene vil på Oslo Børs bli notert eksklusive utbytte fra og med fredag 24. april På New York Stock Exchange blir aksjen notert eksklusive utbytte 21. april Resultatrapportering Hydro utgir kvartalsvise resultatrapporter. Følgende datoer er avsatt for selskapets finansielle rapportering i kvartal 23. april 2. kvartal 20. juli 3. kvartal 21. oktober Resultatene offentliggjøres kl norsk tid. Selskapet tar forbehold om mulige endringer. Informasjon fra selskapet Hydros årsrapport og kvartalsrapporter er tilgjengelige på norsk og engelsk. Selskapet utarbeider på engelsk også en årlig rapport, Form 20-F og kvartalsvis, Form 6-K, til Securities and Exchange Commission i USA. Disse rapportene, samt ytterligere informasjon om virksomheten, kan fås ved henvendelse til Hydro ved Informasjon og samfunnskontakt. Informasjonen er også tilgjengelig på Internett: Viktige adresser Hovedkontor og ledelsen for Hydro Agri International, Industrikjemi og Petrokjemi har adresse: Norsk Hydro ASA, Bygdøy allé 2, 0240 Oslo Telefon: Telefaks: Telex: hydro n Utforskning og produksjon Norge, Exploration and Production International, Raffinering og markedsføring, Hydro Aluminium Metal Products, Hydro Aluminium Rolled Products og Hydro Technology and Projects har adresse: Drammensveien 264, Vækerø, Oslo. Energidivisjonen har adresse: Strandveien 18, Lysaker. Hydro Raufoss Automotive har adresse: Drammensveien 134, hus 1, Skøyen Felles postadresse er Postboks 200, 1321 Stabekk. Hydro Agri Europe og Magnesium har adresse: Avenue Marcel Thiry 83, B-1200 Brussel, Belgia Telefon: Telefaks: Hydro Aluminium Extrusion har adresse: Route de Chavannes 31, CH-1007 Lausanne, Sveits Telefon: Telefaks: Adresseforandring Aksjonærer som er registrert i den norske Verdipapirsentral, må melde adresseendringer til sin kontofører og ikke direkte til selskapet. Foto: Hydro Media, Atle Johnsen og Eivind Grønvold. Design og teknisk produksjon: Burson-Marsteller/Hydro Media. Trykk: Tangen Grafiske Senter A/S. Norsk Hydro

82 global lønnsom vekst med energi Norsk Hydro årsrapport

83 Norsk Hydro ASA N-0240 Oslo Tlf.: Fax: Internett: Hydro Media 1998

84 97 Norsk Hydro Innholdsfortegnelse Presentasjon av selskapet Oppsummering av 1997 Nøkkeltall Styrets beretning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømsanalyse Noter til regnskapet Aksjonærforhold global lønnsom vekst med energi Norsk Hydro årsrapport Denne elektroniske utgaven av selskapets årsrapport er tilrettelagt av HUGIN for bruk på HUGIN Online og Årsrapport CDen. Alle rettigheter forbeholdt. Hovedmeny