Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 13/14 Årsrapportering for arbeidet med kvalitet ved UiS ephortesak: 2014/775 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør : Dokumenter i saken: «Utdanningsutvalget ved UiS Årsrapport 2013» «Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved UiS Årsrapport 2013» Bakgrunn Den flerårige prosess med å integrere planlegging og rapportering av arbeid med kvalitet, kvalitetssystem og læringsmiljø i institusjonens ordinære planleggings- og rapporteringsprosesser er nå fullført, i tråd med den oppsatte plan for prosessen. De rapporter som nå legges fram er et synlig bevis på at prosessen som helhet har vært vellykket. Som resultat av denne omleggingen er rapportene fra Utdanningsutvalget (UU) og fra Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) utarbeidet gjennom årets første måned, og behandlet og vedtatt i møter i respektive utvalg (KLU) og (UU). De fastsatte rapporter er vedlagt denne sak, og utgjør til sammen institusjonens årsrapport om arbeid med kvalitet og læringsmiljø i Planene for de to utvalgenes arbeid i 2014 ble utarbeidet i fjerde kvartal 2013, og lagt fram for styret i november Begge utvalg fastsatte sine planer for 2014 før utgangen av 2013, og planene i sin fastsatte form er tatt inn i årsrapportene fra de to utvalg som ligger ved denne sak. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren vil understreke at det er tilfredsstillende at integrasjonen av arbeid med kvalitet i institusjonens helhetlige planleggings- og rapporteringsprosess nå er i mål, i tråd med den oppsatte tidsplan. De rapporter som nå legges fram er et synlig bevis på at prosessen som helhet har vært vellykket. Samtidig viser rapportene, så vel som nye tall fra DBH, at det som flere ganger tidligere er gjennomstrømming og studiepoengproduksjon som er våre største utfordringer. Alle institusjonelle tiltak som ble vedtatt og igangsatt sommeren og høsten 2013 må nå prioriteres høyt og deretter implementeres så raskt råd er. Forslag til vedtak: Styret godkjenner årsrapportene for 2013 fra Utdanningsutvalget og fra Kvalitets- og læringsmiljøutvalget. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/6

2 US 13/14 Årsrapportering for arbeidet med kvalitet ved UiS Bakgrunn Kvalitetssystemet til UiS har, siden det første gang ble fastsatt omfattet at det skal avgis «en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre» 1. Institusjonen har hvert år lagt fram for styret rapporter og planer for arbeidet med kvalitet og læringsmiljø, der utfordringer, prosesser og resultater av arbeidet med utdanninger, kvalitetssystem og læringsmiljø har blitt dokumentert og der tiltak for kommende periode er blitt fastsatt. I 2010 startet en flerårig utviklingsprosess der et av de sentrale elementer var at også rapportering og planlegging av arbeid med kvalitet skulle integreres fullt ut i institusjonens helhetlige planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess (PBR-prosessen) 2. Styret fastsatte i at «arbeidet med kvalitet innrettes mot full integrering i universitetets helhetlige planleggings-, budsjetterings-, og rapporteringsprosess (PBR-prosessen) i 2014». Dette arbeidet fullføres nå, slik at inneværende sak vil være siste gang styret får seg forelagt rapporter og planer knyttet til arbeidet med kvalitet som selvstendig sak. Rapportering og planlegging av arbeid med kvalitet er fra i år fullt integrert i institusjonens helhetlige planleggings- og rapporteringsprosesser, og inngår dermed i virksomhetens ordinære planer og rapporter på alle nivåer. Planlegging og rapportering av arbeidet med kvalitet Et sentralt trekk i organiseringen av arbeidet med kvalitet er rollen de to sentrale utvalgene Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) og Utdanningsutvalget (UU) er tildelt gjennom sine mandater. Utdanningsutvalget har i sitt mandat å «Behandle saker som angår utvikling og sikring av studiekvaliteten, herunder å gi de råd som er nødvendige for at studiekvaliteten er tilfredsstillende sikret og har en tilfredsstillende utvikling». Kvalitets- og læringsmiljøutvalget har i sitt mandat at «Utvalget skal behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og gi de råd som er nødvendige for at kvalitetssystemet har en tilfredsstillende utvikling og bruk». Utvalgenes planlegging av sin virksomhet; hvordan mandatene tenkes oppfylt, hvilket arbeid som utføres og hvilket resultat som oppnås, vil inngå i utvalgenes rapporter og planer for det enkelte kalenderår. Fra nå av vil det være disse rapportene som blir lagt fram for styret, heller enn særskilte rapporter for kvalitet og for læringsmiljø. Samtidig vil en sørge for at Studietilsynsforskriftens bestemmelser om at «den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledernivå» ivaretas gjennom den ordinære plan- og rapporteringsprosessen. Kvalitetsarbeidet vil fortsatt være konsentrert om «Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur: om institusjonen stimulerer til engasjement for kvalitetsarbeid blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer 4». Justering av kvalitetssystemet ved UiS Den omlegging som nå har funnet sted er i tråd med de forskrifter som nå gjelder, men har medført at det har vært nødvendig med en justering av det formelle kvalitetssystem slik at det ikke lenger er krav om særskilt årlig rapport til styret. Styret har delegert vedtak av slike endringer til universitetsdirektøren i tilfeller der endringen er foreslått av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget og også godkjent av Utdanningsutvalget 5. 1 Se «KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN» fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 5. mai 2003 med hjemmel i Utdannings- og forskningsdepartementets Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler. 2 Arbeidet med kvalitet ble tidligere planlagt og rapportert i en separat, studieårbasert syklus, der arbeidet på sentralt nivå omfattet en rapport med plan fra Utdanningsutvalget, og en rapport med plan fra det tidligere Læringsmiljøutvalget. 3 Som del av sak US 109/12. 4 FOR nr 237: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). 5 Vedtak i sak US 73/11, punkt 4. 2/6

3 Rapport og plan for arbeidet med kvalitet og læringsmiljø for 2013 og 2014 fra Utdanningsutvalget og fra Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Planlegging og rapportering av arbeidet med kvalitet er fra og med 2014 fullt integrert i universitetets helhetlige planleggings- og rapporteringsprosess, slik at rapportering av arbeidet med kvalitet skjer etter at rapporteringsperioden er avsluttet. Rapportene fra Utdanningsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget er i tråd med dette utarbeidet gjennom årets første måned, og behandlet og vedtatt i møter i respektive utvalg (KLU) og (UU). De fastsatte rapporter er vedlagt denne sak, og utgjør til sammen institusjonens årsrapport om arbeid med kvalitet og læringsmiljø i Planlegging av arbeidet skal skje i forkant av perioden som planlegges. Planene for de to utvalgenes arbeid med kvalitet i 2014 ble utarbeidet i fjerde kvartal 2013, og lagt fram for styret i november Begge utvalg ferdigstilte sine planer for 2014 før utgangen av Planene i sin fastsatte form er tatt inn i årsrapportene fra de to utvalg. Rapporter for arbeid med kvalitet i 2013 fra fakultetene, planer for arbeid med kvalitet i 2014 Med virkning fra rapporteringsåret 2013 er det ikke krav om at fakultetene utarbeider særskilte årsrapporter om arbeidet med kvalitet, og slike rapporter utgjør heller ikke lenger del av den årlige rapportering til styret. I stedet må hvert fakultet finne fram til en rapporteringsprosess man ser seg tjent med på det enkelte fakultet. Institusjonens tre fakulteter har alle vurdert at slik årlig rapportering er nyttig, men valgt ulike måter å gjennomføre rapporteringen på. Det humanistiske fakultet har valgt en prosess der rapporteringsformatet i noen grad er en videreføring av det tidligere benyttede format for rapportering på fakultets- og instituttnivå, men med hovedhensikt å gi styrene på fakultets- og instituttnivå hensiktsmessig grunnlag for å ta avgjørelser på utdanningsområdet. Den inneværende rapport omfattet høsten 2012 samt kalenderåret 2013, for å bringe rapporteringsperioden i takt med de øvrige rapporteringsprosesser. Fakultetets «Kvalitetsrapport med tiltaksliste 2014» ble behandlet og godkjent av fakultetets kvalitetsutvalg , og oversendt dekanen med anbefaling om vedtak av rapport og plan. Planen legges fram for fakultetsstyret i første møte våren Av rapporten framgår at hovedfokus gjennom rapporteringsperioden har vært på nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, gjennomgang av systemene for evaluering, satsing på IKT, videreutvikling av studentmedvirkningen, samt FoU i undervisningen. Planen for 2014 fokuserer på studentaktiv læring, studentaktiv forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, samt videreutvikling av årshjulet for studiearbeid. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har valgt et liknende format, der instituttene i løpet av januar 2014 oversender sine kvalitetsrapporter til fakultetet. Fakultetet utarbeider sin rapport i januar/februar 2014, basert på de mål og tiltak som ble skissert i fjorårets rapport, samt med nye mål og tiltak for I rapporteringsperioden var fokusområdene utdanningskvalitet, internasjonalisering og gjennomstrømning. For 2014 er dette formulert gjennom to prioriterte mål: Sikre god utdanningskvalitet og gjennomstrømming, samt internasjonalisering. Årsrapporten for 2013 skal behandles i kvalitetsutvalget Ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet er det valgt å skille mellom arbeid med kvalitet og arbeidet med utvikling av kvalitetssystemet. «Rapport fra fakultetets arbeid med kvalitetssystemet 2013» ble godkjent av fakultetets kvalitetsutvalg , og har fokus på endringene som ble gjort i fakultetets kvalitetssystem i rapporteringsåret, samt å foreslå videre utvikling av systemet i I denne rapporten tas det utgangspunkt i de vedtatte mål og tiltak for utviklingen av kvalitetssystemet i 2013, og gis status for det enkelte tiltak. I planen for 2014 er det fastsatt fem tiltak for å oppnå fakultetets mål om gode kvalitetssikringsrutiner som gjør at utdanningen og læringsmiljøet evalueres effektivt. Når det gjelder rapportering og planlegging av fakultetets øvrige arbeid med kvalitet integrerer fakultetet sin rapportering og planlegging i en fakultær årsrapport. Fakultetets årsrapport presenteres for fakultetsstyret i mars, og har tatt over rollen den tidligere kvalitetsrapporten hadde angående arbeidet med studiekvalitet. Her presenteres også resultater for doktorgradsutdanningen, internasjonalisering, eksterne relasjoner og andre sentrale aspekter av virksomheten. Årsrapporten inneholder oppsummering av foregående år og status på måloppnåelse i henhold til fakultetets strategiplan, hva fakultetet vurderer som sine hovedutfordringer, og hva fakultetet skal prioritere av de tiltak som står i strategiplanen for inneværende år. 3/6

4 Universitetsdirektørens vurderinger Universitetsdirektøren ser med tilfredshet at planlegging og rapportering av arbeidet med kvalitet nå er blitt en fullt integrert del av institusjonens helhetlige PBR-prosess. Arbeidet med utvikling av kvalitet og kvalitetssystem er bedre forankret i den formelle råds- og utvalgsstrukturen, og oppgave- og arbeidsfordeling trer klarere fram. Årets rapportering av arbeidet med kvalitet fra Utdanningsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget viser en utvikling helt i tråd med prosessen som har vært gjennomført siden Rapporteringen reflekterer nå i større grad utvalgenes mandat, arbeid og resultater, og gir etter universitetsdirektørens vurdering et godt og dekkende bilde av arbeidet med studiekvalitet, kvalitetssystem og læringsmiljø i rapporteringsperioden. Mange gode resultater er dokumentert, så vel som områder der forbedring er ønskelig eller påkrevet. Som oppfølging av fjorårets rapportering vil universitetsdirektøren særskilt kommentere de forhold som da ble trukket fram: Strykprosent, gjennomstrømming, det digitale læringsmiljø, og studentenes aktive deltakelse. Når det gjelder studentenes aktive deltakelse i arbeidet med kvalitet, læringsmiljø og kvalitetssystem er det i flere år rapportert framgang, og årets rapporter gir i seg selv ingen grunn til bekymring. Universitetsdirektøren har allikevel merket seg at belastningen for StOr s representanter fortsatt ser ut til å øke, og vil derfor vurdere en økning i StOr sine ressurser tilsvarende en studentassistentstilling.. Angående det digitale læringsmiljø ble det i tilknytning til styrets behandling av universitetets strategi i sommer fastsatt fire tverrgående prosjekter, der et av disse omhandler «Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer». Universitetsdirektøren har godt håp om at dette prosjektet vil bidra til videre utvikling av vårt digitale læringsmiljø. Det pågående program for å bringe digital eksamen over fra en pilotaktivitet til et ordinært eksamenstilbud vil også bidra positivt til å forbedre det digitale læringsmiljø. Det er i tidligere årsrapporter pekt på et behov for å følge strykprosenten så vel som klagebehandlingen nøye. Samtidig er det trukket fram at arbeidet med å bringe tilveie den nødvendige styringsinformasjon har vært for omfattende sett opp mot de tilgjengelige ressurser, slik at analysearbeidet ikke har kunnet få den regularitet som kunne vært å ønske. Universitetsdirektøren ser med forventning fram til resultatene av arbeidet med institusjonens datavarehus, og imøteser bedre styringsinformasjon, selv med de begrensede ressurser ledelse og administrasjon har til rådighet. Gjennomstrømningen i universitetets studieprogrammer ble i årsrapporten for arbeidet med kvalitet i 2012 vurdert til at forbedring var nødvendig. Det ble rapportert en gjennomstrømming i 2011 som var på det laveste nivå siden UiS fikk universitetsstatus, noe som også plasserte oss på en sisteplass blant landets universiteter 6. I årets rapport er tallene fra 2012 også med, noe som viser at situasjonen har bedret seg noe. I Utdanningsutvalgets årsrapport for 2013 konkluderes det med at «forbedringen [fra 2011 til 2012] har ikke medført at gjennomstrømmingen nå kan sies å ha nådd et betryggende nivå» og at «Vurderingen angående gjennomstrømming må fortsatt være at forbedring er nødvendig». Utdanningsutvalget utarbeidet sin rapport i januar 2014, og siden den tid har også tallene for 2013 blitt tilgjengelige. Tabellen nedenfor viser situasjonen når også 2013-tallene tas med. Utviklingen understreker meget klart Utdanningsutvalgets vurdering om at forbedring er nødvendig når det gjelder gjennomstrømming tallene fra DBH viser samtidig at ikke bare gjennomstrømmingen men også studiepoengproduksjonen pr student er på det laveste nivå som er målt ved UiS siden UiT 85,8 UiA 85,5 UiT 86 UiT 84,9 UiB 86,7 UiT 85,3 UiT 85,2 UiS 83,3 UiS 84,5 UiA 85,8 UiA 84,7 UiA 85,2 UiA 84,8 UiA 84,7 UMB 83,3 UiT 84,1 UiS 84,1 UiS 84,5 UiT 85,1 UiB 84,3 UiB 84,1 NTNU 83,1 NTNU 82,8 UiO 83 UiO 83,8 UiO 84,6 NTNU 83,7 NTNU 83,1 UiB 80,7 UMB 81,1 NTNU 82,6 NTNU 83,4 NTNU 83,4 UiO 82,2 UiO 83,3 UiO 76,9 UiB 80,6 UMB 82,5 UMB 81,8 UMB 82,4 UiS 81,3 UiN 82,2 UiO 80,5 UiB 79,7 UiB 80,2 UiN 82,1 UiN 80,9 UMB 80,5 6 Vedlegg til styresak US 109/12, Årsrapport for arbeid med kvalitet ved UiS. 4/6

5 UiS 80,8 UMB 80,4 UiS 80,5 Tabell 1. Tabell Gjennomstrømning, fra Utdanningsutvalgets årsrapport er her utvidet med tallene fra DBH for Så vel studiepoengproduksjon som gjennomstrømming er et resultat av både indre og ytre forhold. Idet alt arbeid med kvalitet og kvalitetssystem nå inngår som del av institusjonens ordinære planleggings- og rapporteringsarbeid er en rekke strategiske og institusjonelle tiltak som kan forventes å ha virkning for gjennomstrømming og studiepoengproduksjon blitt vedtatt i rapporteringsperioden. Alle disse er fortsatt i igangsettings- og utarbeidelsesfasen. Dette gjelder de institusjonelle utviklingsprosjektene som inngår i den tverrgående handlingsplanene for UiS som ble vedtatt i tilknytning til universitetets strategi , der bedring av gjennomstrømningen i studiene ble trukket fram som et av institusjonens hovedsiktemål. Høsten 2013 ble det også igangsatt arbeid med å utarbeide en institusjonell handlingsplan for universell utforming 8. Mens særskilt tilrettelegging på nittitallet i særlig grad rettet seg mot fysiske barrierer i studienes innhold og omgivelser, har universell utforming et like stort (eller kanskje enda større) fokus på de usynlige barrierene den enkelte opplever å måtte forsere i møtet med studienes innhold og omgivelser. Et eksempel på slik universell utforming vil være at læremidlene i standardtilbudet finnes i formater som gjør dem tilgjengelige for alle, også for dem med ulik grad av dysleksi, hørselshemminger eller andre kognitive funksjonssvekkelser. Siden siktemålet med universell utforming nettopp er å gjøre det enklere for alle studenter å lykkes med å nyttiggjøre seg studietilbudets innhold og studieelementer uten at dette skal gå på bekostning av faglig nivå, vil gjennomføringen av handlingsplanen kunne ha innvirkning på gjennomstrømming, studiepoengproduksjon og resultat. Universitetsdirektøren ønsker å bidra til at de tverrgående handlingsplanene har minst så god progresjon som planlagt. Universitetsdirektøren ønsker også at handlingsplanen for universell utforming kan legges fram for styret før sommeren og deretter raskt implementeres. Institusjonen er nå inne i en periode med meget høy utviklingsaktivitet, og det er allerede tegn til at så vel faglige som administrative ressurser kan bli så tungt belastet at det påvirker framdriften for blant annet de nevnte prosjekter og prosesser. Universitetsdirektøren vil derfor, så langt som mulig, se til at utviklingsaktiviteter med potensielt gunstig innvirkning på gjennomstrømming og studiepoengproduksjon skjermes, slik at framdriften kan sikres i disse. Avslutningsvis understreker universitetsdirektøren at det er tilfredsstillende at integrasjonen av arbeid med kvalitet i institusjonens helhetlige planleggings- og rapporteringsprosess nå er i mål, i tråd med den oppsatte tidsplan. De rapporter som nå legges fram er et synlig bevis på at prosessen som helhet har vært vellykket. Samtidig viser rapportene, så vel som nye tall fra DBH, at det som flere ganger tidligere er gjennomstrømming og studiepoengproduksjon som er våre største utfordringer. Alle institusjonelle tiltak som ble vedtatt og igangsatt sommeren og høsten 2013 må nå prioriteres høyt og deretter implementeres så raskt råd er. Forslag til vedtak: Styret godkjenner årsrapportene for 2013 fra Utdanningsutvalget og fra Kvalitets- og læringsmiljøutvalget. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør 7 Vedtak i sak US 36/13, 13. juni Gjennom høsten 2013 er det også trådt i kraft nye forskrifter og et antall nye standarder for universell utforming som gjelder all offentlig virksomhet, inklusive våre studietilbud. 5/6

6 Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen rådgiver 6/6

7 Utdanningsutvalget ved Universitetet i Stavanger (UU) Årsrapport 2013

8 1. Om rapporten Hensikt og bakgrunn Rapporten for arbeidet med kvalitet inngis til styret og har som formål å formidle: sentrale trekk i institusjonens arbeid med sikring og utvikling av studiekvaliteten 1 i rapporteringsperioden, som denne gang er kalenderåret , de vurderinger på et overordnet nivå institusjonen gjør seg angående utvikling og sikring av studiekvaliteten 3, forslag til overordnede prioriteringer og tiltak knyttet til utvikling og sikring av studiekvalitet for kalenderåret 2014 og videre framover 4. Også denne gang er det skjedd betydelige endringer i rapporteringen av studiekvalitet. Den ytterligere tilpassingen til universitetets helhetlige planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess som har funnet sted i perioden gjør at det for første gang skilles helt mellom utvikling av plan for kommende periode (som fullføres før perioden tar til) og rapportering av foregående periode (som gjøres etter at perioden er avsluttet). I tråd med dette var planen for arbeidet med kvalitet i 2014 fastsatt før årsskiftet 2013/2014, mens denne rapport er fullført etter årsskiftet. Planen som ble fastsatt før jul er tatt med som kapittel 3 i denne rapport. Rapportens innhold Årsrapporten rapporterer arbeid og resultater for arbeidet med studiekvalitet på institusjonsnivå, med utgangspunkt i det mandat styret har gitt utvalget samt utvalgets plan for arbeidet i rapporteringsperioden. Årsrapporten omfatter følgende kapitler og vedlegg: Kapittel 1: Om rapporten. Kapittel 2: Utvikling og sikring av studiekvaliteten. Kapittel 2.1 gir oversikt over de fem sentrale områder av studiekvalitet. Kapittel 2.2 omtaler arbeid som er gjennomført i 2013 innenfor hovedmålsettinger og tiltak i planen for arbeidet med kvalitet som var fastsatt for rapporteringsperioden, hvilke resultater som er oppnådd, og hvordan utvikling og nivå vurderes for den enkelte målsetting. I kapittel 3 gjengis utvalgets plan for arbeid med studiekvaliteten, «Prioriterte arbeidsområder for arbeidet med kvalitet 2014», som vedtatt av utvalget i desember Planen tar utgangspunkt i institusjonens strategi og gjeldende lover, forskrifter og vedtak. 1 Jmf utvalgets mandat, trettende og fjortende punkt. 2 For første gang rapporteres det denne gang for et (og bare ett) kalenderår. 3 Jmf utvalgets mandat, trettende punkt. 4 Jmf. Studietilsynsforskriftens 6-1 d. og e. samt tolvte, trettende og fjortende punkt i utvalgets mandat. Utdanningsutvalgets årsrapport Side 2

9 2. Utvikling og sikring av studiekvaliteten Organiseringen av arbeidet med kvalitet i rapporteringsperioden Den oppdeling mellom planarbeid og rapportarbeid som har pågått i tre år er blitt fullført i løpet av 2013, og dette har utgjort den største endringen i organiseringen av arbeidet siden forrige rapporteringsperiode. Denne rapport er således den første som har et (og bare ett) kalenderår som sin rapporteringsperiode. Utvalgets mandat og egne planer for perioden utgjør rammene for arbeidet innenfor de fem sentrale prosessområdene som institusjonen har fastsatt for arbeidet med kvalitet, som presentert i kapittel 2.1. Arbeid og resultater i forhold til mandat og egne planer behandles i kapittel 2.2. Mandatet for arbeidet er uendret siden forrige periode. Et sentralt trekk i arbeidet med kvalitet er at Utdanningsutvalgets mandat omfatter utvikling og sikring av studiekvaliteten, mens Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets tilsvarende mandat omfatter utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Utdanningsutvalgets arbeid retter seg dermed i hovedsak mot studienes innhold (inklusive studienes digitale innhold), mens Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets arbeid i hovedsak retter seg mot studienes omgivelser (inklusive studienes digitale omgivelse). Det er Utdanningsutvalget som er tillagt å akkreditere og reakkreditere studiene, mens det tilligger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget en systematisk oppfølging av læringsmiljøet. Universitetet har siden det ble etablert hatt universell utforming som eksplisitt del av sin strategi, og i de seneste revisjoner av universitetsstrategien er universell utforming av læringsmiljøet trukket fram som en nødvendig driver og en garanti 5 for at universitetet kan nå sine strategiske målsettinger for utdanningene. Universell utforming har to sentrale aspekter: Utforming av studienes innhold, og utforming av studienes omgivelser. Universell utforming er dermed av høyeste interesse både for Utdanningsutvalget og for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, og Utdanningsutvalget vil med stor interesse følge resultatene av arbeidet til den særskilte Arbeidsgruppe for Universell Utforming som ble nedsatt under Kvalitets- læringsmiljøutvalget i rapporteringsperioden. 2.1 Hovedområdene i arbeidet med kvalitet Institusjonen har fastsatt fem sentrale prosessområder for arbeidet med kvalitet, og disse utgjør det praktiske prosessrammeverk arbeidet skjer innenfor 6. Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Utdanningsutvalget har i hovedsak innrettet sitt arbeid mot områdets betydning for innhold i studieprosesser og studieportefølje, og organisert arbeidet på disse områdene til planen som ble lagt for arbeidet, som gjennomgått nedenfor. 2.2 Målsettinger, arbeid og resultater Planen for rapporteringsperioden omfattet følgende tre hovedmålsettinger innenfor utvikling og sikring av studiekvalitet: 5 «STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER » vedtatt av UiS-styret og justert , side 5. 6 Styresak 73/11. Områdene er identiske med de fem områdene NOKUT angir i vedlegg til tilsynsforskriften vedtatt av NOKUT (Denne forskriften ble i rapporteringsperioden erstattet av studietilsynsforskriften av ) Utdanningsutvalgets årsrapport Side 3

10 Integrering av arbeidet med kvalitet i institusjonens samlede helhetlige planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess Videreutvikling av studieprogrammer og studieportefølje Styrket samarbeid og oppfølging av kvalitetsarbeidet Under hver målsetting identifiserte planen et antall tiltak. I de følgende avsnitt presenteres arbeid og resultater i perioden, med vurdering av behov for videre oppfølging. Integrering av arbeidet med kvalitet i institusjonens helhetlige planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess Målsettingen omfattet full integrering i universitetets helhetlige planlegging og rapportering i 2014, slik at arbeidet med kvalitet inngår i virksomhetens ordinære rapport- og plandokumenter. Denne målsetting er oppnådd, slik at full integrasjon også til dokumentnivå er fullført med virkning fra og med Vurdering: Utvalget vurderer institusjonens arbeid og resultat for denne målsetting som høyst tilfredsstillende, ikke minst på basis av hvordan arbeid i forhold til de øvrige målsettinger i universitetets plan for arbeid med kvalitet i 2013 gjenfinnes i virksomhetens ordinære planer, slik det er beskrevet nedenfor. Målsettingen vurderes som fullt ut oppnådd, og videreføring av målsettingen anses ikke å være nødvendig. Videreutvikling av studieprogrammer og studieportefølje Rekruttering og søkere Rapporteringsperiodens søkertall ble behandlet i styret i juni. Universitetet i Stavanger har aldri hatt flere søkere, og universitetet hadde i Samordna opptak (SO) 2,4 primærsøkere per studieplass (PPS). I det nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene ved UiS, var søkningen til UiS omtrent som i forrige periode men med en liten nedgang på 2,37 prosent. Søkertallene i det lokale opptaket viser en oppgang på 16,1 % og en PPS på 3,6. I det Internasjonale lokale opptaket var det internasjonale søkere som kjemper om 204 studieplasser. Søkningen viste en økning på 15,2 %. UiS fremstår som et attraktivt universitet og Stavanger som et konkurransedyktig studiested. Som i forrige periode var det i Samordna opptak bare UiO og NTNU av de andre universitetene som har høyere antall primærsøkere per studieplass enn UiS. Samtidig er det allikevel slik at søkningen er for lav i enkelte deler av studietilbudet 7. Målsettingene for rekrutteringsarbeidet vurderes som tilfredsstillende for institusjonen sett under ett, men må følges opp også i kommende periode, og da med spesiell fokus på opptaksrammer fram mot styrets behandling i juni, slik det går fram i styresak US 91/13 «Studieporteføljen ved UiS - om bruk av opptaksrammer i den strategiske styringen av studieporteføljen». Opptaksreglementer og regler for opptak utgjør en markant andel av Utdanningsutvalget arbeidsfelt, og i rapporteringsperioden har et flertall av utvalgsmøtene omfattet en eller flere saker angående fastsetting eller revidering av opptaksreglement eller opptaksregler. Porteføljeutvikling Fra 2010 har målsettingen om vurdering av studieporteføljen 8 omfattet at også Utdanningsutvalget gjennom sitt mandat har programporteføljene som arbeidsfelt. Forrige periodes styresaker 9 om «Modell for strategisk utvikling av studieporteføljen ved Universitetet i Stavanger» ble fulgt opp i denne rapporteringsperiode gjennom styresakene US 12/13 og US 91/13, der også gjennomstrømming og strykprosent i studiene følges opp. Styresak US 12/13 om nye tiltak i arbeidet med strategisk studieporteføljeutvikling ved Universitetet i Stavanger ble videreført og konkretisert i styresak US 91/13 7 Se styresak US 91/13. 8 Se eksempelvis styrets vedtak i sak US 35/08. 9 Blant annet sak US 123/11 og US 12/12. Utdanningsutvalgets årsrapport Side 4

11 om studieporteføljen ved UiS om bruk av opptaksrammer i den strategiske styringen av studieporteføljen, der styret blant annet vedtok at en administrativ arbeidsgruppe skal se til «at det utarbeides et forslag til endringer i opptaksrammene basert på fakultetenes innspill der også gjennomstrømming og tverrfaglig samarbeid er vurdert». Den administrative arbeidsgruppen ble nedsatt i desember 2013, og vil begynne sitt arbeid i januar Universitetets retningslinjer for studieprogramarbeid trådte i kraft i forrige rapporteringsperiode, og ble godt mottatt. Men allerede etter ett år ble det klart at det er nødvendig med revisjon av retningslinjene. Dette har årsak dels i den nye studietilsynsforskrift, men også i ønsket om å forenkle og forbedre våre prosesser ytterligere. En ny revisjonssyklus ble derfor startet ved slutten av rapporteringsperioden. I tråd med retningslinjene for emne- og studieprogramarbeid som trådte i kraft har Utdanningsutvalget akkreditert et antall studier. Dette er et krevende og omfattende arbeid som har en sentral posisjon i Utdanningsutvalgets virkeområde. Tabell nedenfor gir en oversikt over hvilke studier som ble akkreditert av Utdanningsutvalget i rapporteringsperioden, samt hvilke av disse som ble etablert eller reetablert av styret i samme periode. Studieprogram Utdanningsutvalet Universitetsstyret Bachelorprogram i (akkreditering) (etablering) barnehagelærerutdanning Masterprogram i sykepleie med (første gongs (etablering) spesialisering i anestesisykepleie, intensivsykepleie eller operasjonssykepleie handsaming) (akkreditering) Erfaringsbasert Master in Technology and Operations Management (akkreditering) (etablering) Doktorgradsstudier ved Det teknisknaturvitenskaplege fakultetet Internasjonalisering (tilråding om reetablering) (reetablering) Tabell : Akkrediterte studier og etablerte studier, 2013 Til det internasjonale opptaket høsten 2013 var det 6155 søkere til 204 studieplasser på gradsprogram og NOMSA[1]. I tillegg kommer internasjonale søkere til programmer på IMD og utvekslingsavtaler. Dette utgjorde en økning på 13% i forhold til Det var registrert 1029 utenlandske studenter i høst 2013[2], dvs 11,3%. Målene i Strategiplan for UiS er 13% internasjonale studenter i 2017 og 15% i Antall innreisende fra samarbeidsuniversitet som fullførte et studieopphold ved UiS i 2013 var 180. Dette er en reduksjon på 11.5% i forhold til Antall utreisende studenter som fullførte et studieopphold i utlandet falt med nær 30% fra 2010 til 2011, men har de siste to årene tatt seg opp igjen. I 2013 var vi på samme nivå som i 2010, dvs 182 utreisende studenter på samarbeidsavtaler over tre mnd. Tallene er likevel langt fra egne og nasjonal mål. I ny strategiplan for UiS er resultatmålet for 2020 at 30% av ferdige kandidater har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden en nær en tredobling av dagens nivå. For å nå målet må det finnes gode forhåndsgodkjente tilbud om å erstatte semestre ved UiS med et opphold hos våre samarbeidsinstitusjoner («utvekslingspakker»), og tilbudene må være tydelig beskrevet i studieplanene. Det ble i 2013 derfor stilt strengere krav til tilrettelegging for internasjonalisering. Det er en målsetning at kravene for dette er oppfylt for alle studier innen høsten Søknader om etablering av nye studier tar hensyn til dette er det truffet tiltak ved fakultetene angående struktur og organisering av programmene, samarbeid og avtaler med andre institusjoner om utvekslingsemner. Det ble også nedsatt en arbeidsgruppe som i løpet av våren 2014 skal gi anbefaling om minimumskriterier for akkreditering av nye og reviderte studieprogram i Utdanningsutvalget. Arbeidsgruppen skal videre foreslå hvordan den interne budsjettfordelingsmodellen ved UiS, utover resultatbasert uttelling fra KD, kan brukes som insentiv for å øke studentutvekslingen ved instituttene. Utdanningsutvalgets årsrapport Side 5

12 De høye internasjonale søkertallene viser potensialet UiS har for vekst i det totale studenttallet ved å tilby flere emner og studieprogram på engelsk. Imidlertid er ressurskrevende administrasjon og ikke minst boligkapasiteten en utfordring for ytterligere økt opptak. Vurdering: Resultatene av årets arbeid vurderes som tilfredsstillende for målsettingene om videreutvikling og profilering av studieprogrammer og studieportefølje. Utvalget imøteser samtidig med interesse resultatene av arbeidet for å muliggjøre en mer systematisk studieporteføljeutvikling på institutt-, fakultets- og institusjonsnivå. Vurderingen er at forbedring er ønskelig. Målsettingen bør videreføres. Det digitale læringsmiljø Målsettingen omfattet også at det digitale læringsmiljøet skulle prioriteres i institusjonens arbeid med studiekvalitet, og at det skulle gjennomføres forsøk med nettbaserte vurderingsformer. Det er i 2013 gjennomført digital eksamen der tilsammen 25 emner og ca. 500 kandidater har deltatt. Resultatet har vært oppløftende, og det er opprettet et eget program for digital eksamen, DigX, som har som formål å videreføre pilotaktivitetene samt å utvikle digital eksamen som del av institusjonens ordinære vurderingsordninger, slik at digital eksamen skal være tilgjengelig som ordinært tilbud fra oktober Programmet omfatter seks underliggende prosjekter, og programbegrunnelse ble utarbeidet vinteren 2013 med sikte på å oppnå godkjenning for å planlegge programmet i januar Styret fastsatte i styresak US 36/13 universitetets tverrgående handlingsplan for perioden , og et av de fire institusjonelle prosjektene som ble vedtatt var prosjektet «Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer». Prosjektet skal organiseres som et institusjonelt utviklingsprosjekt og danne grunnlag for videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer og læringsarenaer. Prosjektets fokus det første året vil primært være på teknologiske verktøy og digitalisering av læringsprosesser. Det skal i første omgang nedsettes en arbeidsgruppe som skal lage et veikart eller samlet plan for å fremme videre utvikling. Arbeidet startet vinteren 2013, og det antas av arbeidsgruppen nedsettes i januar Vurdering: Utviklingen vurderes som fullt tilfredsstillende for målsettingene angående digitale vurderingsformer og utviklingen av det digitale læringsmiljøet. Området krever allikevel en betydelig og vedvarende innsats, slik at vurderingen er at forbedring er nødvendig. Målsettingen må videreføres. Gjennomstrømming Fjorårets rapport omfattet en særlig oppfølging av gjennomstrømmingen, som resultat av behov identifisert året før, der det ble vurdert at forbedring var nødvendig. Gjennom rapporteringsperioden har gjennomstrømmingen hatt høy oppmerksomhet gjennom hele organisasjonen. På institusjonsnivå reflekteres dette i en rekke av justeringene av universitetets strategi styret vedtok i juni 2013, så vel som gjennom de tverrgående handlingsplaner som samtidig ble vedtatt. Arbeidet for å oppnå forbedring på områdene strykprosent og gjennomstrømming kan på institusjonsnivå sies å falle i hovedsak innenfor to strategier: Utvide tilfanget av utdanningselementer slik at utdanningene oppleves mer attraktive, mer relevante og mer gjennomførbare for flere av studentene. Forbedre utformingen av det enkelte emne slik at flere på en enkel måte kan nyttiggjøre seg den undervisning og de læringsaktiviteter som tilbys. Angående utvidelse av tilfanget av utdanningselementer som tilbys i studiene vil tre av de fire tverrgående institusjonelle prosjektene kunne gi betydelige bidrag til en slik utvikling. Dette gjelder de tverrgående prosjektene «Innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsingsområde for integrering i studieporteføljen og stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter», «Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer» og «Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnere». Også det fjerde tverrgående prosjektet, «Samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft», vil kunne gi bidrag til dette. Ved utgangen av rapporteringsperioden er alle fire prosjektene aktive eller i ferd med å bli aktivert. Utdanningsutvalgets årsrapport Side 6

13 Kvalitets- og læringsmiljøutvalget nedsatte i september en arbeidsgruppe, «Arbeidsgruppe for Universell Utforming» (AGUU), for å vurdere behovet for retningslinjer og tiltak for universell utforming for studenter og ansatte. Arbeidsgruppen har hatt fire møter i rapporteringsperioden, og vil legge fram resultat for KLU før sommeren. Universell utforming innebærer at tilbud utformes slik at en større andel av studentene greit kan nyttiggjøre seg den undervisning og de læringsaktiviteter som tilbys. Universitetets «Rapport 2012 og planer 2013» 10 har som i forrige periode angitt institusjonen mål om gjennomstrømming på 85 % (målt som gjennomførte studiepoeng som prosent av planlagte studiepoeng). Som det framgår av tabell er institusjonen noe nærmere oppfylling av dette målet enn hva situasjonen var i forrige periode, men forbedringen har ikke medført at gjennomstrømmingen nå kan sies å ha nådd et betryggende nivå. Vurderingen angående gjennomstrømming må fortsatt være at forbedring er nødvendig. Internasjonalisering Målsettingen omfattet at satsningen på internasjonalisering skulle styrkes, og det var en målsetting å oppnå bedre balanse mellom antall inn- og utvekslingsstudenter. Det ene av de fire institusjonelle prosjektene som ble vedtatt i styresak US 36/13 var prosjektet «Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnere». Prosjektet skal organiseres som et institusjonelt utviklingsprosjekt og danne grunnlaget for økt studentutveksling ved UiS. Det ble i november 2013 nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan med mål om at alle fakultetene når resultatmålene for studentutveksling i strategien. Samlet vurdering av hovedmålsettingen: Institusjonens videreutvikling av studieprogrammer og studieportefølje vurderes som tilfredsstillende i rapporteringsperioden. Samtidig er vurderingen at forbedring er ønskelig, og at målsettingen bør videreføres. Styrket samarbeid og oppfølging av kvalitetsarbeidet UiT 85,8 UiA 85,5 UiT 86 UiT 84,9 UiB 86,7 UiT 85,3 UiS 83,3 UiS 84,5 UiA 85,8 UiA 84,7 UiA 85,2 UiA 84,8 UMB 83,3 UiT 84,1 UiS 84,1 UiS 84,5 UiT 85,1 UiB 84,3 NTNU 83,1 NTNU 82,8 UiO 83 UiO 83,8 UiO 84,6 NTNU 83,7 UiB 80,7 UMB 81,1 NTNU 82,6 NTNU 83,4 NTNU 83,4 UiO 82,2 UiO 76,9 UiB 80,6 UMB 82,5 UMB 81,8 UMB 82,4 UiS 81,3 UiO 80,5 UiB 79,7 UiB 80,2 UiN 82,1 UiN 80,9 UiS 80,8 UMB 80,4 Tabell : Gjennomstrømming ved norske universiteter Kilde: DBH Målsettingen omfattet at samarbeid mellom Utdanningsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget skulle videreutvikles og styrkes gjennom utvalgenes sakskart, ved at årshjul og mandat måtte gjennomgås, at ordningen med fellesseminar for de to utvalgene videreføres, at en mer effektiv samhandling mellom utvalgene muliggjøres med basis i de samhandlingsverktøyene institusjonen rår over, samt at arbeidet med å styrke studentenes tillitsvalgtapparat ble videreført. I forrige rapporteringsperiode var fellesseminaret mellom de to utvalg i slutten av august et nytt tiltak som ble vurdert som klart positivt i begge utvalg, med henstilling om at tiltaket måtte videreføres. Dessverre bidro et tilfang av forhold til at det denne gang ikke lot seg gjøre å gjennomføre fellesseminaret ved studieårets begynnelse. I samråd med utvalgene ble fellesseminaret lagt til januar 2014, slik at det i rapporteringsperioden ikke ble gjennomført noe fellesseminar. Dette kan ha medvirket til at arbeidet med sakskart, årshjul og mandat ikke fikk den ønskede framdrift i perioden. Arbeidet med koordinering av informasjon, arbeidsflyt og samhandling mellom de to utvalg har tett tilknytning både til sakskart, agenda og mandat og til etablerte og planlagte verktøy for å støtte slike prosesser. Det har dermed vært naturlig å underordne slike tiltak under tiltak som omhandler sakskart, årshjul og mandat. 10 Godkjent av styret i februar 2013 og avgitt til departementet 15.mars Utdanningsutvalgets årsrapport Side 7

14 Målsettingen omfatter hvordan institusjonen aktivt legger til rette for at institusjonens kunnskaps- og studiekultur skal ha en positiv utvikling. Ved UiS skal dette omfatte tiltak for å oppnå større medvirkning og bedre aktivisering og integrering, spesielt av studenter og faglærere. En hovedstrategi skal være forenkling, slik at det blir enklere å medvirke aktivt i arbeid og prosesser knyttet til studiekvaliteten. Periodens planlagte tiltak på sentralt nivå har omfattet etablering av ResKU som en fast ressursgruppe. ResKU tok utgangspunkt i det eksisterende KASU, og erstattet samtidig den arbeidsgruppen. ResKU sikrer i større grad fakultetenes medvirkning, idet også fakultetenes kvalitetskoordinatorer er medlemmer. Arbeidet med studiekvalitet har ved en del anledninger hatt behov for informasjon det har krevet betydelig arbeid å framskaffe, slik at det har vært nødvendig å avveie den potensielle nytten av at informasjonen foreligger opp mot det påkrevde ressursforbruk for å framskaffe informasjonen. I rapporteringsperioden iverksatte AØV sitt Datavarehus-prosjektet. Som resultat av dette forventes det at informasjon av relevans for kvalitetsarbeidet kan bli mer betimelig tilgjengelig med betydelig lavere ressursforbruk, muligens allerede fra 2014 av. Ny utgave av universitetets eksamensforskrift trådte i kraft i rapporteringsperioden (gjeldende fra ), i form av endringer til forskrift av Dette til tross avdekket det seg i rapporteringsperioden ytterligere behov for endringer av denne forskriften, og arbeidet med ny revisjon av forskriften ble initiert mot slutten av perioden. StOrs arbeid med ny struktur og nytt system for studentenes tillitsvalgtapparat der fokus først og fremst er på program er videreført på alle fakulteter i perioden. Studentenes nettbaserte meldingssystem «Sei i frå» er utprøvd på et antall programmer, og ble satt i ordinær drift ved utgangen av rapporteringsperioden. Utdanningsutvalget påpeker at den studiekvaliteten i det vesentlige gjelder lokale forhold. Meldingssystemet kan da ofte være en omvei. Meldingssystemet egner seg kanskje best for forhold som angår hele campus, eller der lokale meldingsveier er utilstrekkelig tilrettelagt eller kjent, eller eventuelt ikke fungerer. Studentenes aktive deltakelse i sentrale råd og utvalg ligger også i denne rapporteringsperioden over målene som er satt. Samlet vurdering av hovedmålsettingen: Resultatene som er oppnådd angående styrket samarbeid og oppfølging av kvalitetsarbeidet vurderes i rapporteringsperioden til at forbedring er ønskelig. Målsettingen må videreføres. Utdanningsutvalgets årsrapport Side 8

15 3. Utvalgets prioriterte arbeidsområder for arbeidet med kvalitet i 2014 Innholdet i planen ble vedtatt av utvalget med utgangspunkt i skissen som ble godkjent av universitetsstyret i styresak US 93/13. Integrering av arbeidet med kvalitet i PBR-prosessen Fra og med kalenderåret 2014 inngår planen for og rapporteringen av arbeidet med kvalitet i den ordinære planleggings- og rapporteringsprosessen (PBR-prosessen). Videreutvikling av studieprogrammer og studieportefølje Fokusområder/prioriterte arbeidsområder: Oppfølging av gjennomstrømming og strykprosent i studiene. Det digitale læringsmiljø i studieprogrammer og studieporteføljer o Pilotering og implementering av digitale vurderingsformer Håndboka for studieprogramarbeid, og framgangsmåte for reakkreditering. Profilering av studieprogrammer og studieporteføljer Internasjonalisering og en balanse mellom inn- og utvekslingsstudenter i tråd med universitetets strategi. Styrket samarbeid og oppfølging av kvalitetsarbeidet Fokusområder/prioriterte arbeidsområder: Samarbeidet mellom Utdanningsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget. o Utvalgenes sakskart, årshjul og mandat. o Fellesseminar for de to utvalgene og introduksjonsseminar for nye studentrepresentanter og nye medlemmer i utvalgene. Styrking av studentenes tillitsvalgtapparat. Utdanningsutvalgets årsrapport Side 9

16 Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (KLU) Årsrapport 2013

17 1. Om rapporten Hensikt og bakgrunn Rapporten om læringsmiljøet inngis til styret og har som formål å formidle: sentrale trekk i institusjonens arbeid med kvalitetssystem og læringsmiljø 1 i rapporteringsperioden, som denne gang er kalenderåret , de vurderinger på et overordnet nivå institusjonen gjør seg angående læringsmiljø og utvikling og bruk av kvalitetssystem 3, utvalgets overordnede prioriteringer og tiltak knyttet til læringsmiljø og til utvikling og bruk av kvalitetssystem for kalenderåret 2014 og videre framover 4. Også denne gang er det skjedd betydelige endringer i rapporteringen av læringsmiljøet. Den ytterligere tilpassingen til universitetets helhetlige planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess som har funnet sted i perioden gjør at det for første gang skilles helt mellom utvikling av plan for kommende periode (som fullføres før perioden tar til) og rapportering av foregående periode (som gjøres etter at perioden er avsluttet). I tråd med dette var planen for arbeidet med kvalitet i 2014 fastsatt før årsskiftet 2013/2014, mens denne rapport er fullført etter årsskiftet. Planen som ble fastsatt av KLU i november 2013 er tatt med som kapittel 3 i denne rapport. Rapportens innhold Årsrapporten rapporterer arbeid og resultater for arbeidet med læringsmiljø på institusjonsnivå, med utgangspunkt i det mandat styret har gitt angående læringsmiljø og sikring og bruk av kvalitetssystem så vel som i utvalgets plan for arbeidet i rapporteringsperioden. Årsrapporten omfatter følgende kapitler og vedlegg: Kapittel 1: Om rapporten. Kapittel 2 om læringsmiljø og kvalitetssystem beskriver arbeid som er gjennomført i 2013 innenfor hovedmålsettinger og tiltak i planen for arbeidet, og de resultater som er oppnådd.. I kapittel 3 gjengis «Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mål og tiltaksplan for arbeidet med læringsmiljø og kvalitetssystem 2014», som vedtatt av utvalget i november Planen tar utgangspunkt i institusjonens strategi og gjeldende lover, forskrifter og vedtak. 1 Jmf utvalgets mandat. 2 For første gang rapporteres det denne gang for et (og bare ett) kalenderår. 3 Jmf utvalgets mandat, syvende punkt. 4 Jmf. Studietilsynsforskriftens 6-1 b. samt sjette og syvende punkt i utvalgets mandat. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 2

18 2. Læringsmiljø og kvalitetssystem 2.1 Organiseringen av arbeidet i rapporteringsperioden I 2013 har det vært fullføringen av den oppdeling mellom planarbeid og rapportarbeid som har pågått i tre år som har utgjort den største endringen i organiseringen av arbeidet. Oppdelingen ble fullført i 2013, og denne rapport er således den første som har et (og bare ett) kalenderår som sin rapporteringsperiode. Organisatorisk og administrativt er det utvalgets mandat og egne planer for perioden som utgjør rammene for arbeidet. Utvalgets arbeid gjøres i og mellom møtene av utvalgets medlemmer og sekretariat. Når utvalget har hatt oppgaver med et større omfang enn hva som naturlig kan utføres av medlemmer og sekretariat har utvalget kunnet be arbeidsgruppen KASU (som i rapporteringsperioden ble erstattet av ressursgruppen ResKU) om bistand. Mandatet for arbeidet er uendret siden forrige periode. Når det gjelder arbeidet med kvalitet er det et sentralt trekk at Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat omfatter utvikling og bruk av kvalitetssystemet, mens Utdanningsutvalgets mandat omfatter utvikling og sikring av studiekvaliteten. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets arbeid med kvalitet og læringsmiljø retter seg i hovedsak mot studienes omgivelser (inklusive studienes digitale omgivelse), mens Utdanningsutvalgets arbeid med kvalitet retter seg hovedsakelig mot studienes innhold (inklusive studienes digitale innhold). Det tilligger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget å gjennomføre en systematisk oppfølging av læringsmiljøet, mens Utdanningsutvalget er tillagt å akkreditere og reakkreditere selve studiene. Gjennom kalenderåret 2013 har Kvalitets- og læringsmiljøutvalget avholdt 5 møter etter en møteplan som går parallelt med Utdanningsutvalgets møteplan. Utvalget hatt følgende medlemmer i 2013: Gamaal El-Attar, internasjonalt ansvarlig StOr (høst) Ingelin Ertesvaag, student (vår) Tor Henning Hemmingsen, prorektor (utvalgsmedlem vår, utvalgsleder høst) Nadia Heyler, fag- og læringsansvarlig StOr (høst) Eva Hærem, prodekan SV (vår og høst) Merete Myhra, student (høst) Dag Jostein Nordaker, instituttleder IMD (vår og høst) Håkon Ohren, student, leder StOr (vår og høst) Rolf Ringdal, ressursdirektør (vår og høst) Birgit Rodvelt, student (høst) Mads Rosnes, student (vår) Eirik Faret Sakariassen, leder StOr (utvalgsleder vår) Gro Sokn, fakultetsdirektør TN (vår og høst) Kine Solberg, student (vår) 2.2 Læringsmiljø I tråd med lover og forskrifter, føringene fra departementet, universitetets strategi, og det mandatet KLU er gitt av universitetets styre, har hovedområdene for arbeidet med læringsmiljø i 2013 vært: Universell utforming Det digitale læringsmiljø Styrket samarbeid og oppfølging av kvalitetsarbeidet Under hvert hovedområde har utvalget plan for arbeidet identifisert et antall tiltak. I de følgende avsnitt presenteres arbeid og resultater i perioden for de tre hovedområdene, med vurdering og angivelse av behov for videreføring eller videre oppfølging. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 3