Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 01/

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 01/ KLU 01/15 Godkjenning av innkalling til møtet 10. februar 2015 Vedtakssak (P360 15/00827) Saken gjelder: Godkjenning av innkallingen til møtet 10. februar 2015 som ble sendt utvalgets medlemmer 3. februar. Forslag til vedtak: Innkalling til møte i KLU 10. februar 2015 godkjennes. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig A. Selmer-Anderssen 1/1

2 Universitetet i Stavanger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 02/ februar 2015 KLU 02/15 Godkjenning av møtebok fra møtet 4. november 2014 Vedtakssak (P360 15/00827) Saken gjelder: Godkjenning av møteboka som ble sendt utvalgets medlemmer etter forrige KLU-møte. Møteboka ble sendt som pdf-fil (KLU Møtebok sign.pdf) 14. november, og ble lagt ut på intranettet og i ephorte. Forslag til vedtak: Møtebok fra KLU-møtet 4. november 2014 godkjennes. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen 1/1

3 Universitetet i Stavanger Møtebok Utvalg: Møtested: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Arne Rettedals hus, AR T-401, 4.etg. Styrerommet Dato: tirsdag 4. november 2014, kl Frammøtte medlemmer: Tor Henning Hemmingsen, prorektor Eva Hærem, prodekan SV Anine Klepp, student Rolf Ringdal, ressursdirektør Tom Ryen, førsteamanuensis, IDE Karl Even Selvig, student Amund Thomassen, student, utvalgets leder Odd Folke Topland, fakultetsdirektør HUM Halvor Aalborg, student, vara for Jørgen Jakobsson Forfall: Jørgen Jakobsson, student Merete Myhra, student Sekretær: Kristofer Rossmann Henrichsen Sekretariat: Marit Cecilie Farsund, Eilef Johan Gard, Maren Anne Kvaløy, Stig Selmer-Anderssen,. Sak Innhold Sakstype KLU 44/14 Godkjenning av innkalling til møtet 4. november 2014 Under opptak av saker til eventuelt ble det innmeldt sak om vanskelig tilgjengelighet til opptak av forelesninger (v/eva Hærem). Vedtak: Innkallingen godkjennes KLU 45/14 Godkjenning av møtebok fra møtet 16. september 2014 Vedtak: Møtebok fra møtet 16. september 2014 godkjennes. KLU 46/14 Plan for utvalgets arbeid Som del av institusjonens helhetlige PVO-prosess skilles det mellom planleggingen av arbeidet og rapporteringen av arbeidet. KLU gjennomførte dette skillet for første gang i fjor. Planen for 2015 som nå legges fram for utvalget er utarbeidet på basis av planen for 2014 som utvalget fastsatte i sak KLU 33/13 Under behandlingen av saka ga utvalget uttrykk for at det nye planleggings- og rapporteringsmønsteret kunne ha som sidevirkning at utvalget i mindre grad enn tidligere får informasjon fra de ulike nivåene i organisasjonen om arbeidet på de fire planområdene. Utvalget må legge opp sitt arbeid innenfor planområdene slik at den nødvendige informasjon fortsatt bringes inn i prosessene. Vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalet godkjenner framlegget til plan for utvalet sitt arbeid i Planen vert sendt til AØV som utvalet sitt innspel til PVO-prosessen (plandelen). Vedtaket var enstemmig. vedtakssak vedtakssak vedtakssak

4 KLU 47/14 Midtveisevaluering av «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne ». Den midtveisevaluering av «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne » som styret vedtok i sak US 57/12 er nå gjennomført som fastsatt av KLU i sak KLU 40/14, og legges nå fram for utvalget. Det orienteres samtidig for status for arbeidet med å slå sammen «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne» med «Handlingsplan for universell utforming» til en «Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging» som skal legges frem for KLU i første møte i 2015 med tanke på å legge planen frem for styret i marsmøtet. Under utvalgets behandling kom det fram bekymringer knyttet til kapasiteten i ventilasjonsanlegg i flere bygg. Utvalget understreket at planen bør være avklarende for hvordan vi rent praktisk skal forholde oss. Kan byggene holdes åpne for generell tilgang også på tidspunkter når personer som er avhengig av heis for å komme seg ut ved egen hjelp ikke kan påregne assistanse, slik det eksempelvis kan være dersom brannalarmen går (og heisene dermed stopper) om kvelden? Bør vår løsning for universell utforming også ivareta slike situasjoner? Vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget tar midtveisevalueringen av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne til etterretning. Utvalget ber sekretariatet legge frem for KLU en handlingsplan for universell utforming der rapporteringene fra denne evalueringen vil innarbeides. vedtakssak KLU 48/14 Evaluering av utvalgene oppfølging av sak KLU 30/14. KLU og UU har kvar for seg vedteke at det skal gjerast ei felles evaluering av utvala sin funksjon og arbeid. KLU gjorde følgjande vedtak i sak KLU 30/14 i møte 20. mai i år: «Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ber om at utvalgets funksjon og arbeid evalueres i tråd med den framlagte modell og plan.» Vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalet ber om at innspel som kom fram i samtalen vert tekne omsyn til i endeleg utforming av mandatet. vedtakssak KLU 49/14 KLU 50/14 Utvalgets innspill til budsjett oppfølging. I tilknytning til orienteringen om status for de innspill utvalget ga til budsjettprosessen i sak KLU 39/14 vist utvalgets særskilt interesse for utviklingen angående etablering av studentombud, blant annet på bakgrunn av at et enstemmig studentparlament ber om at slik etablering må gis høyeste prioritet. Utvalgssekretæren orienterte om hvordan utvalgets innspill var behandlet videre, herunder hvordan utvalgets kommentarer angående studentombud i sak KLU 39/14 var blitt fulgt opp, og om pågående aktiviteter for å tilby studentrepresentantene bedre opplæring. Universell Utdanning tema. Med basis i foreløpig oppsummering av temadagen Universell Utdanning 2014 (fredag 24. oktober) inviteres utvalget til å drøfte og gi innspill på tema for temadagen Universell Utdanning orienteringssak drøftingssak

5

6 Universitetet i Stavanger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 03/ KLU 03/15 Årsrapport for utvalget for 2014 Vedtakssak (P360 15/00827) Utvalgets årsrapport inngis til styret. Rapporten skal formidle sentrale trekk i institusjonens arbeid med læringsmiljø og kvalitetssystem i 2014, og de vurderinger på et overordnet nivå utvalget gjør seg. I dette inngår sentrale trekk i utvalgets arbeid i rapporteringsperioden, samt hvilke overordnede prioriteringer og tiltak knyttet til læringsmiljø og til utvikling og bruk av kvalitetssystem utvalget har fastsatt for den kommende periode og videre framover. Rapporteringen er et av elementene i universitetets helhetlige planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess (PVO-prosessen). I tråd med denne skal rapport inngis snarlig etter avsluttet rapporteringsperiode. Det er sektorens føring om at rapport og planer skal samles til ett enkelt årsrapportdokument som ligger bak at årsrapporten også innbefatter utvalgets plan for 2015 som fastsatt av utvalget 4.november Forslaget til årsrapport for utvalget skal utarbeides av utvalgets sekretær/sekretariat og behandles av utvalget i møte. Sekretariatets forslag til årsrapport for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget for 2014 er lagt ved saken. Forslag til vedtak: Framlegg til årsrapport for 2014 fastsettes av utvalget med de justeringer som framkom i møtet. Årsrapporten inngår i rapportdelen av PVO-prosessen, og oversendes AØV som utvalgets rapport for Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig A. Selmer-Anderssen Vedlegg: KLU Årsrapport for /1

7 KLU 03/15 Årsrapport for utvalget for Vedlegg - KLU Årsrapport 2014 (utkast) - side 1 Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (KLU) Årsrapport 2014 UTKAST Fastsatt av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget xx.xx.2014

8 KLU 03/15 Årsrapport for utvalget for Vedlegg - KLU Årsrapport 2014 (utkast) - side 2 1. Om rapporten Hensikt og bakgrunn Utvalgets årsrapport inngis til styret og har som formål å formidle: sentrale trekk i institusjonens arbeid med kvalitetssystem og læringsmiljø 1 i 2014, de vurderinger på et overordnet nivå utvalget gjør seg angående læringsmiljø og utvikling og bruk av kvalitetssystem 2, sentrale trekk i utvalgets arbeid i 2014, inklusive hvilke overordnede prioriteringer og tiltak knyttet til læringsmiljø og til utvikling og bruk av kvalitetssystem utvalget har fastsatt for 2015 og videre framover 3. Rapporteringen inngår i universitetets helhetlige planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess (PVO-prosessen) 4, og årsrapporten innbefatter utvalgets plan for 2015 som ble fastsatt av utvalget 4.november Rapportens innhold Årsrapporten rapporterer arbeid og resultater for arbeidet med læringsmiljø på institusjonsnivå, med utgangspunkt i det mandat styret har gitt 5 angående læringsmiljø og sikring og bruk av kvalitetssystem så vel som i utvalgets plan for arbeidet i rapporteringsperioden. Årsrapporten omfatter følgende kapitler og vedlegg: Kapittel 1: Om rapporten. Kapittel 2 gir en oversikt over utvalget, dets sammensetting, arbeidsområde og arbeidsform. Kapittel 3 gir en kort oversikt over mål og planer fra «Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mål og tiltaksplan for arbeidet med læringsmiljø og kvalitetssystem 2014», som vedtatt av utvalget i november 2013, med oversikt over arbeidet utvalget har utført på det enkelt planpunkt i 2014 og en overordnet vurdering av de resultater som er oppnådd i Kapittel 4 gjengir planen for Kvalitets- og læringsmiljøutvalet for 2015, som vedtatt av utvalget 4. november 2014, med vurdering av behov for videreføring av rapporteringsårets tiltak innenfor det enkelte målområde. Ved behov kan dette omfatte indikasjon på hvordan videreføringen vil inngå i utvalgets fastsatte plan for Årsrapporten har følgende vedlegg: Vedlegg: Mandat for KLU 1 Jmf utvalgets mandat (vedlegg 1). 2 Jmf utvalgets mandat, syvende punkt (vedlegg 1). 3 Jmf Studietilsynsforskriftens 6-1 b. samt sjette og syvende punkt i utvalgets mandat (vedlegg 1). 4 Jmf UiS Økonomi håndbok > Plan-, budsjett- og virksomhetsoppfølging > Plan-, budsjett og virksomhetsoppfølging 5 Utvalgets mandat finnes som vedlegg 1. 6 Som fastsatt i sak KLU 46/14 Plan for KLU 2015 Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 2

9 KLU 03/15 Årsrapport for utvalget for Vedlegg - KLU Årsrapport 2014 (utkast) - side 3 2. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Kapittel 2 gir en kort oversikt over Kvalitets- og læringsmiljøutvalget og utvalgets arbeidsområde, sammensetting og arbeidsform i kalenderåret Utvalget og dets arbeidsområde Organisatorisk og administrativt er det lov om universiteter og høyskoler som sammen med det mandat styret har gitt og utvalgets egne planer for perioden som gir rammene for utvalgets arbeid. Utvalget utgjør institusjonens lovpålagte læringsmiljøutvalg og skal oppfylle lovens krav til slikt utvalg, men er av styret gitt et mandat ut over lovens minimumskrav, slik loven gir anledning til. Arbeidsområdet omfatter blant annet at utvalget skal være et rådgivende organ for universitetsstyret og ledelsen for øvrig i saker som angår utvikling og bruk av universitetets kvalitetssystem og i spørsmål knyttet til det fysiske og psykososiale læringsmiljøet ved UiS. Utvalget skal være med på å skape et aktivt læringsmiljø med utgangspunkt i studentenes forutsetninger, behov og interesser. Utvalgets mandat finnes i sin helhet som Vedlegg 1. Utvalgets mandat står uendret siden forrige rapportperiode. Både Utdanningsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget har arbeid med kvalitet og kvalitetssystem i sitt mandat. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets arbeid med kvalitet og læringsmiljø retter seg i hovedsak mot studienes omgivelser (inklusive studienes digitale omgivelser), mens Utdanningsutvalgets arbeid med kvalitet i hovedsak retter seg mot studienes innhold (inklusive studienes digitale innhold). Det tilligger Kvalitetsog læringsmiljøutvalget å gjennomføre en systematisk oppfølging av læringsmiljøet, mens Utdanningsutvalget er tillagt akkreditering og reakkreditering av studiene som tilbys. Utvalgets arbeid utføres i og mellom møtene av utvalgets medlemmer og sekretariat. Når utvalget har hatt oppgaver med et større omfang enn hva som naturlig kan utføres av medlemmer og sekretariat har utvalget kunnet be om bistand ut over dette, blant annet fra ressursgruppen for de sentrale utvalg, ResKU. 2.2 Utvalgets sammensetting og arbeidsform. Selv om utvalgets rollesammensetting har vært uforandret siden 2011, har besetningen av de ulike rollene endret seg gjennom året. Ledervervet veksler hvert studieår mellom student og prorektor. Prorektor Tor Henning Hemmingsen ledet utvalget våren 2014, mens StOr-leder Amund Thomassen ledet utvalget høsten Utvalget har 5 studentrepresentanter, og slik at to studenter velges for to år mens tre studenter velges for ett år. Utvalget har 5 ansattrepresentanter. Tre av disse utgjøres av fakultets/instituttrepresentanter som utpekes for 3 år av gangen, mens de to siste er permanente. Perioden for fakultetsrepresentantene tok til høsten 2011 og utløp høsten 2014, slik at det høsten 2014 ble utnevnt nye fakultets/instituttrepresentanter til utvalget. Utvalget hatt følgende medlemmer i 2014: Gamaal El-Attar, internasjonalt ansvarlig StOr (vår) Tor Henning Hemmingsen, prorektor (utvalgsleder vår, utvalgsmedlem høst) Nadia Heyler, fag- og læringsansvarlig StOr (vår) Eva Hærem, prodekan SV Jørgen Jakobsson, student (høst) Anine Klepp, student (høst) Merete Myhra, student Dag Jostein Nordaker, instituttleder IMD (vår) Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 3

10 KLU 03/15 Årsrapport for utvalget for Vedlegg - KLU Årsrapport 2014 (utkast) - side 4 Håkon Ohren, StOr-leder (vår) Rolf Ringdal, ressursdirektør Birgit Rodvelt, student (vår) Tom Ryen, IDE (høst) Karl Even Selvig (høst) Gro Sokn, fakultetsdirektør TN (vår) Amund Thomassen, StOr-leder, utvalgsleder (høst) Odd Folke Topland, fakutetsdirektør HUM (høst) Oppdelingen mellom planarbeid og rapportarbeid ble fullført i 2013, og denne rapport er den andre som har kalenderår som sin rapporteringsperiode. Gjennom 2014 har Kvalitets- og læringsmiljøutvalget avholdt 5 møter samt to fellesseminar med Utdanningsutvalget, etter en møteplan som har vært koordinert med Utdanningsutvalgets møteplan. 3. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets rapport for 2014 Kapittel 3 gir en oppsummering av mål og planer fra «Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mål og tiltaksplan for arbeidet med læringsmiljø og kvalitetssystem 2014» 7, med oversikt over arbeidet utvalget har utført på det enkelt planpunkt i 2014 og en overordnet vurdering av de resultater som er oppnådd i Utvalgets plan omfattet mål og tiltak på følgende fire områder, som gjennomgås i de påfølgende kapitler: 3.1 Universell utforming 3.2 Det digitale læringsmiljø 3.3 Samarbeid 3.4 Bruk og utvikling av kvalitetssystemet 3.1 Universell utforming På området universell utforming hadde Kvalitets- og læringsmiljøutvalget som mål å arbeide for et økt fokus på bruk av universell utforming som strategi for å skape et inkluderende læringsmiljø for alle studenter ved vårt universitet. I 2014 har utvalget bidratt aktivt til å følge opp de to sentrale aspekter av universell utforming (utforming av studienes innhold, og utforming av studienes omgivelser). Aktiviteten har sitt mest konkrete uttrykk i handlingsplanen for universell utforming som ble ferdigstilt i perioden. Planområdet har inngått i 18 av utvalgets vedtakssaker, i 6 av drøftingssakene og i 14 av orienteringssakene utvalget har hatt til behandling i 2014, og er dermed det av planområdene som har inngått i flest av utvalgets saker i Utvalgets «Arbeidsgruppe for Universell Utforming» (AGUU) ble etablert senhøstes i 2013 for best mulig å kunne følge opp den økte fokus som ble universell utforming til del ved styrets revisjon av universitetets strategi i juni Arbeidsgruppen skulle «ha som primæroppgave å danne seg en oversikt over universell utforming ved UiS, og vurdere behovet for retningslinjer og tiltak for universell utforming for studenter og ansatte ved institusjonen», og skulle avgi vurdering og tiltak våren Arbeidsgruppen hadde fire møter i løpet av høsten 2013 og fire møter i løpet av våren 2014, og la fram gruppas resultater og gruppas forslag til handlingsplan for KLU i sak KLU 15/14 i mars Utvalget lyktes også godt i videreføringen og videreutviklingen av temadagen for universell utforming som ble innført i forrige periode. Det er allikevel et moment å merke seg at selv om temadagen i form 7 som vedtatt av utvalget i november Den reviderte strategien omfatter at «Vi skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø» som tidligere. I tillegg fastsetter strategien nå at institusjonen skal ha som «siktemål å være ledende innen et universelt utformet, digitalt læringsmiljø». Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 4

11 KLU 03/15 Årsrapport for utvalget for Vedlegg - KLU Årsrapport 2014 (utkast) - side 5 og innhold var førsteklasses, så var deltakelsen på temadagen skuffende. Utvalgets vurdering er at det må stilles spørsmål ved om dette tiltaket skal beholde sin posisjon i utvalgets tiltaksplan, og om tiltaket i så fall skal gis en annen form. Utvalget har fulgt utviklingen av universell utforming som fagbegrep i høyere utdanning, og har fulgt opp de planlagte tiltak med å legge til rette for bredde og dybde i kunnskapsformidlingen angående universell utforming på en god måte. Utvalget har allikevel opplevd det som noe hemmende at de skisserte nasjonale føringer på området foreløpig ikke har manifestert seg. Utvalget har holdt seg orientert om at det lyses ut midler nasjonalt for å stimulere til forskning og fokus på universell utforming som tema i høyere utdanning. Utvalget har ikke sett det som naturlig at utvalget selv skulle søke slike midler ut i fra utlysingene som har vært gjort i Utvalget har lykkes godt med gjennomføring av mål og tiltak på planområdet universell utforming, og utvalget har fastsatt at handlingsplan for universell utforming integreres med institusjonens handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne til en omforent institusjonell handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging. Dette arbeidet er godt i gang ved rapporteringsperiodens slutt, og utvalget forventer å kunne legge fram den omforente institusjonelle handlingsplan for styret i mars Det digitale læringsmiljø På planområdet digitalt læringsmiljø har Kvalitets- og læringsmiljøutvalget hatt som mål å bidra aktivt til at institusjonen utvikler et universelt utformet digitalt læringsmiljø som er blant de fremste, slik det legges opp til i universitetsstrategien. Planen for perioden omfattet at universitetets digitale læringsmiljø skal være tuftet på enkelhet, i den forstand at det både skal være enkelt for studenter å delta i læringsprosesser så ofte og i det omfang studentene ønsker, og at det gjøres enklere for faglærere å forme lærings- og undervisningsprosessene mer universelt gjennom bedre utnyttelse av de nye muligheter som oppstår som resultat av den teknologiske utviklingen. Planområdet digitalt læringsmiljø har inngått i 14 av vedtakssakene, 6 av drøftingssakene og 14 av orienteringssakene utvalget har hatt til behandling i 2014, og er dermed det av planområdene som har inngått i nest flest av utvalgets saker i Utvalget har siden 2008 hatt videreutviklingen av det digitale læringsmiljø som fokusområde, men har i tidligere perioder ikke erfart samsvar mellom institusjonens utvikling og utvalgets ambisjoner. Utvalget er derfor godt tilfreds med den fokus planområdet har fått i institusjonens tverrgående handlingsplan som ble vedtatt før sommeren Utvalget har gjennom 2014 fulgt utviklingen med meget stor interesse, og da særlig innenfor to områder: DigX-prosjektet for digital eksamen, samt institusjonens «Arbeidsgruppe for studentaktiv læring og moderne undervisningsformer» (AGSL) som ble opprettet i januar 2014 for å ivareta det ene av de fire prosjektene i universitetsstrategiens handlingsplan. AGSL har i rapporteringsperioden arbeidet med å forme «UiS Veikart Læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen». På bakgrunn av Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets langvarige engasjement ser utvalget for seg å få en naturlig og tydelig rolle i dette veikartet, idet utvalget i flere år har hatt i sine planer å bidra både til en satsing på digitale løsninger for et bedre læringsmiljø (og dermed økt læringsutbytte), samt å følge opp nødvendigheten av moderne arbeids- og vurderingsformer for at studentene skal nå sine læringsmål. Universitetets prosjekt for digital eksamen, DigX, ble opprettet i 2013 for å videreføre pilotaktivitetene med digital eksamen fra 2013, samt å utvikle digital eksamen som del av institusjonens ordinære vurderingsordninger. DigX har hatt som mål at digital eksamen skal være tilgjengelig som ordinært tilbud fra oktober Programmet omfatter seks underliggende prosjekter, og ble godkjent i januar Prosjektet har vært nøye koordinert med samsvarende aktiviteter på nasjonalt nivå, der aktivitetsnivået har tatt seg kraftig opp i løpet av rapporteringsperioden. For DigX-prosjektet har dette medført at ambisjonene for hvordan omfanget av digitale eksamener skal utvikle seg har måttet tilpasses den nasjonale utviklingen på området. UiS har vært aktive i flere nasjonale delprosjekter, og har blant annet deltatt aktivt i arbeidet med digital arbeidsflyt. Dette arbeidet har resultert i en egen Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 5

12 KLU 03/15 Årsrapport for utvalget for Vedlegg - KLU Årsrapport 2014 (utkast) - side 6 fagspesifikasjon, UFS148 «Arbeidsprosesser for digital vurdering», som forventet fastsatt som nasjonal fagspesifikasjon i første kvartal Samarbeid På samarbeidsområdet har Kvalitets- og læringsmiljøutvalget som mål å bidra aktivt til samarbeid både oppad, nedad og utover i organisasjonen. Samtidig har det vært et mål å orientere seg bedre i hvordan økt samarbeid ut over vår institusjon nasjonalt og internasjonalt har kunnet bidra til slik integrering, medvirkning og aktivisering som kvalitetssystemet har satt som det sentrale utviklingsobjektiv. Mange av tiltaksplanens punkter har i rapporteringsperioden blitt godt fulgt opp som resultat av at rutinene er kommet vel på plass. Når det gjelder det årlige fellesseminaret med utdanningsutvalget har rapporteringsperioden omfattet to slike; både i januar og i september. Dette var det andre og tredje i rekken av årlige fellesseminarer for de to sentrale utvalg, de to seminarene i rapporteringsperioden kom som resultat av forsøk med å legge seminaret til vårsemestret eller høstsemestret i studieåret. Utvalgene har nå funnet fram til at det beste tidspunkt for fellesseminaret vil være om høsten, ved begynnelsen av studieåret. Samarbeidet mellom utvalgene har hatt en positiv utvikling, og i 2014 er det en rekke eksempler på at samme saksområdet er behandlet i begge utvalg, der hvert utvalg har behandlet saken ut fra eget mandat og perspektiv. Begge utvalg har fulgt opp endringene i utvalgenes sammensetting og mandater i 2011 med tanke på evaluering av utvalgene, både på fellesseminarene og gjennom saker i utvalgenes møter. I 2014 har arbeidet gitt konkrete resultater gjennom nedsetting av en felles arbeidsgruppe for evaluering av de to utvalg. Arbeidsgruppa ble nedsatt i desember 2014 og skal avlevere sin evalueringsrapport innen 1. mai Universitetets faste samhandlings- og samarbeidsarenaer 9 er alle blitt videreført på en god måte også gjennom 2014, men særlig kvalitetskoordinatorenes forum har sett en nedgang i antall møter. Dette til tross for at det oppleves et voksende behov for arenaen. Dette forholdet er utvalget ikke tilfreds med. Utvalgets tiltak på planområdet omfatter at «KLU skal videreutvikle det gode samarbeidet som er etablert med departementets nasjonale pådriver for landets LMUer, og videreføre deltakelsen i LMUnettverk. KLU vil også i det videre formidle informasjon om seminar, forum og konferanser som omhandler læringsmiljøet til studenter ved universitetene og høgskolene i Norge, og være pådriver for utvalgsmedlemmers deltakelse». Mens formidlingsdelen av tiltaket har blitt godt fulgt opp i 2014, sto KLU for første gang på mange år uten deltakere på den årlige nasjonale konferansen om læringsmiljø og universell utforming i høyere utdanning. Dette er utvalget ikke tilfreds med. 3.4 Bruk og utvikling av kvalitetssystemet Utvalgets mandat gir føringer for hvordan utvalget skal ivareta bruk og utvikling av kvalitetssystemet. Utvalget har tidligere vært aktivt involvert i oppfølging av klagebehandling, institusjonens systemer for behandling av studentmeldte avvik, institusjonens systemer for studentevalueringer og programevalueringer, og de råd NOKUT ga universitetet etter sin siste revisjon av kvalitetssystemet i Utvalgets mandat har basis i rapport fra en institusjonell arbeidsgruppe for utvikling av kvalitetssystemet ved UiS som ble behandlet av styret i I 2014 har utvalget vurdert at sammensetning og arbeidsform så vel som mandat for de to sentrale utvalg har blitt praktisert over tilstrekkelig lang tid til at en evaluering av utvalgene vil være betimelig og tjenlig. Utvalget har sammen med Utdanningsutvalget bedt utdanningsdirektøren gjennomføre en evaluering av de to utvalg, og er vel tilfreds med at en arbeidsgruppe for dette nå er opprettet i tråd med de råd de to utvalg har gitt. Endringene i utvalgets mandat i 2011 åpnet også for en forenklet framgangsmåte for endring av kvalitetssystemet. I første kvartal i 2014 ble denne forenklede framgangsmåte benyttet for første gang 9 Som samrådgruppa for undervisnings- og læringsstøtte, saksbehandlerforum, og kvalitetskoordinatorforum Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 6

13 KLU 03/15 Årsrapport for utvalget for Vedlegg - KLU Årsrapport 2014 (utkast) - side 7 til å gjennomføre nødvendige formelle endringer i systemet, med basis i endringsforslag framsatt av KLU i november Studentenes nettbaserte meldingssystem «Sei i frå!» ble tatt i drift for et antall programmer i 2013, og ble ved inngangen til rapporteringsperioden satt i ordinær drift. Det ble etablert lenker til systemet fra It s learning sin hovedside, fra studentsidene (student.uis.no), fra ansattsidene (ansatt.uis.no), og fra studentenes eget nettsted. I forkant av idriftsettingen ble meldingssystemet utviklet fra manuell til digital arbeidsflyt, slik at systemet som ble satt i drift var klar for å inngå i digital arbeidsflyt. Plattform for dette ikke var tilgjengelig på det tidspunkt, men det var forventet at slik plattform kom på plass i løpet av rapporteringsperioden. Ved utgangen av rapporteringsperioden ser det ut til at dette kommer på plass tidlig i Samsvarende med erfaringene etter første års bruk ved Høgskolen i Østfold har bruken av systemet vist seg å være i underkant av forventet. Ved UiS kan også begrenset formidling av informasjon omkring systemet ha vært medvirkende til at systemet er lite brukt. Brukere av systemet har også tilbakemeldt at systemet er vanskelig å finne fram til. Læringsmiljøprisen deles ut av rektor på institusjonens årsfest etter innstilling fra et enstemmig KLU. Prisens formål er å gi anerkjennelse til miljøer eller enkeltpersoner ved Universitetet i Stavanger som lykkes i å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring gjennom bevisst faglig, pedagogisk og sosial innsats eller ved annen spesiell innsats for tilrettelegging av det fysiske eller psykososiale læringsmiljøet ved institusjonen. I 2014 gikk prisen til faggruppen i idrett/kroppsøving, med basis i faggruppens store engasjement for å lære studentene om friluftsliv og gi dem turopplevelser som en del av undervisningen. Som tidligere år vil ikke årsmeldinga fra klagenemnda foreligge før KLU avgir sin årsrapport. Med basis i årsmeldingen de senere år har det ikke vært behov for særskilt oppfølging av utviklingen i antall klagesaker. Foreløpig informasjon for rapporteringsåret indikerer at situasjonen også for dette året vil den samme, idet det forventes om lag det samme forhold mellom aktivitet og antall klagesaker som tidligere. Utvalgets opplegg for tildeling av læringsstøttemidler ble etter utvalgets ønsker endret en del i forhold til opplegget i Arbeidet ble gjennomført av et separat arbeidsutvalg, og det ble gjort tiltak for å effektivisere prosessen. Samtidig så utvalget at også kriteriene kunne vinne seg på en ytterligere gjennomgang før neste års tildeling. Utvalget har i perioden vurdert at den forliggende beskrivelse av kvalitetssystemet ikke oppfyller de krav til form og innhold som følger av hvordan denne typen arbeid nå organiseres og gjennomføres. Organisering og gjennomføring av virkeområdet har over noen år gjennomgått betydelige endringer på alle nivåer, fra det lokale og det nasjonale og til det europeiske høyere utdanningsområdet (EHEA) sett under ett. Disse forhold ligger til grunn for at utvalget har gitt styret råd om å utarbeide ny beskrivelse av kvalitetssystemet. Arbeidet med dette tok til ved utgangen av rapporteringsperioden, og skal før sommeren ha utarbeidet en beskrivelse av systemet som er i tråd med sektorens rammer, herunder NOKUTs fornyede tilsynsmodell fra desember Et viktig element i arbeidet med kvalitet er lovens krav om at kvalitetssystemet skal omfatte studentevalueringer. Slike evalueringer har stått som et sentralt element i kvalitetssystemet ved UiS siden 2004, og allerede det påfølgende år gikk antallet digitalt gjennomførte evalueringer forbi antallet papirbaserte evalueringer. Utvalget har dermed fulgt arbeidet med å utvikle det felles nasjonale systemet for digitale studentevalueringer, studiebarometeret, med den største interesse. Det var derfor en stor skuffelse når det viste seg at svarprosenten fra UiS ikke ble mer enn 17 % ved aller første gjennomføring av det nasjonale studiebarometeret høsten Utvalget har lagt stor vekt på å bidra til større deltakelse ved året undersøkelse, og svarprosenten ved UiS i 2014 endte på 31 %, altså en framgang på over 80 %, i seg selv en grunn til å være fornøyd med utviklingen. Men samtidig har landsgjennomsnittet steget fra 32 % til 42 % (en framgang på litt over 30 %), så vi har fortsatt et stykke vei å gå før vi har en svarprosent nær gjennomsnittet i sektoren. Utvalgets vurdering er at framgangen siden fjoråret er tilfredsstillende, men at deltakelsen fortsatt er for lav. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 7

14 KLU 03/15 Årsrapport for utvalget for Vedlegg - KLU Årsrapport 2014 (utkast) - side 8 4. Plan for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget for Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets plan for 2015 er organisert under de fire hovedområdene «Bruk og utvikling av kvalitetssystemet», «Universell utforming», «Det digitale læringsmiljøet», og «Utvalgets arbeidsformer, og samarbeidet mellom de sentrale utvalg». Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets plan for 2014 utgjøres som i fjor av mål som favner bredt i utvalgets arbeid kommende år med basis i de fire hovedområdene for utvalgets arbeid. Den overordnede plan konkretiseres og prioriteres så gjennom revisjonen av utvalgets arbeidsdokument over prioriterte oppgaver og konkrete tiltak knyttet til hvert av punktene i den overordnede planen. Bruk og utvikling av kvalitetssystemet Arbeidsområdet er gitt i utvalgets mandat, og utvalget har tidligere arbeidet med systemets virkemåte og bruk. Utvalgets rapport om dette ble fastsett av styret i sak US 73/11. Nå arbeider utvalget med systemets formelle beskrivelse. Styret vedtok i sak US 71/14 at «Styret for Universitetet i Stavanger ber Universitetsdirektøren i samråd med Rektor om å nedsette en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide et forslag til ny formell beskrivelse av universitetets kvalitetssystem i tråd med råd gitt av universitetets kvalitets- og læringsmiljøutvalg i sak KLU 41/14». Utvalget vil i 2015 følge dette arbeidet tett og bidra til arbeidet framdrift og fullføring. Universell utforming Universitetets strategi som ble vedtatt 13.juni 2013 (sist justert 3. oktober 2013) forutsetter at «Vi skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for god studentservice og aktiv medvirkning fra studentene». Kvalitets- og læringsmiljøutvalget skal arbeide for større oppmerksomhet på universell utforming som strategi for å skapa et godt og inkluderende læringsmiljø for alle studenter ved universitetet. Utvalget vil arbeide for at «Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging» blir vedtatt av styret i mars 2015, og vil arbeide for at planen følges opp på alle nivå og i alle enheter. Det digitale læringsmiljøet i studieprogrammene Utvalget har i flere år arbeidet med å sikre at kvaliteten i det digitale læringsmiljøet skal være jamgod med kvaliteten i det fysiske læringsmiljøet. Universitetets tverrgående veikart-prosjekt for studentaktiv læring og moderne undervisningsformer vil ha stor innvirkning for den videre utvikling av studier og studiemiljø, og utvalget vil nøye følge opp at veikartet og tiltaka som planlegges blir implementert, og at veikartet har en tilfredsstillende utvikling. Arbeidet i utvalget og samarbeid mellom de sentrale utvalg Utvalget må løpende vurdere hvilke arbeidsformer og prosesser som er best egnet for at utvalget effektivt skal kunne oppfylle sitt mandat. Utvalget skal videreutvikle og styrke utvalgets egne arbeidsformer og prosesser, men også samarbeidet mellom de sentrale utvalg (utdanningsutvalget, kvalitets- og læringsmiljøutvalget og forskningsutvalget). Utvalget skal arbeide med videreutvikling av sakskart og årshjul i samarbeid med utdanningsutvalget, og videreutvikle fellesseminar for de to utvalgene. Introduksjonsseminar for nye studentrepresentanter og nye medlemmer i utvalgene skal implementeres. Evalueringa av utvalgene fullføres i planperioden, og rapporten fra evalueringa behandles i utvalgets møte i mai. 10 Innholdet i planen ble vedtatt av utvalget Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 8

15 KLU 03/15 Årsrapport for utvalget for Vedlegg - KLU Årsrapport 2014 (utkast) - side 9 Vedlegg: Mandat for KLU Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) ved UiS er oppnevnt av Universitetsstyret for å bidra til at bestemmelsene om læringsmiljø i Lov om universiteter og høgskoler, 4-3 blir gjennomført. Utvalgets setter fokus på sider av studentlivet som har med det fysiske og psykososiale lærings- og studiemiljøet å gjøre. Mandat 1. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets funksjon og mål Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) ved Universitetet i Stavanger skal være et rådgivende organ for universitetsstyret og ledelsen for øvrig, i saker som angår utvikling og bruk av universitetets kvalitetssystem og i spørsmål knyttet til det fysiske og psykososiale læringsmiljøet ved UiS. Med utgangspunkt i studentenes forutsetninger, behov og interesser skal KLU være med på å skape et aktivt læringsmiljø. Med læringsmiljø forstås universitetets fysiske områder og all aktivitet som påvirker læring og undervisning ved Universitetet i Stavanger. 2. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets overordnede arbeid Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved UiS skal: - Samarbeide med studentene gjennom ulike organ om spørsmål som angår studentenes fysiske og psykososiale læringsmiljø - Ha et godt samarbeid med kontaktpersoner for studenter med funksjonsnedsettelse for å sikre at studenter med tilretteleggingsbehov sin velferd ivaretas på en best mulig måte innenfor hva som er rimelig og mulig. - Aktivt holde ledelsen orientert om områder med behov for tiltak for å bedre læringsmiljøet - Samarbeid med interne og eksterne enheter som Universitetsbiblioteket, Felles ressurssenter, Enhet for studentservice, Studentsamskipnaden og Statsbygg for å utvikle et best mulig læringsmiljø for studentene ved UiS. - Legge til rette for at enkeltstudenter/ansatte og enheter/grupper ved UiS kan be om å få tatt opp saker i KLU utvikling og bruk av kvalitetssystemet eller som angår studentenes totale læringsmiljø - Utvalget skal behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og gi de råd som er nødvendige for at kvalitetssystemet har en tilfredsstillende utvikling og bruk. - Avgi årlig rapport til styret om sitt arbeid og forslag til nye tiltak på en slik måte at det kan inngå i universitetets kvalitetssikringssystem. KLUs årlige rapport skal inngå i grunnlaget for det årlige budsjettarbeidet. 3. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets sammensetning I styresak 127/11 ble følgende sammensetning i utvalget vedtatt: Ansattrepresentanter: prorektor m/vara, instituttleder eller annen faglig leder fra fakultet eller institutt (fak. 1), instituttleder eller annen faglig leder fra fakultet eller institutt (fak. 2), fakultetsdirektør (fak.3 ) og ressursdirektør. Styret oppnevner 5 studenter (oppnevnes etter anbefaling fra Studentorganisasjonen (StOr)). Som faste observatører i utvalget er: AMU, Driftsavdelingen, Studentsamskipnaden, Læringsstøttesenteret, Studentprest, Universitetsbiblioteket, Kvalitetskoordinator fakultet (3 fak), Statsbygg, Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne, PhD-studentrepresentant, Internasjonalt kontor og Arkeologisk museum. To studenter velges for to år, og tre studenter velges for ett år. Ledervervet veksler hvert år mellom studentene og de tilsatte. Ved eventuelle avstemninger har leder dobbeltstemme i tilfeller med stemmelikhet. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget står ellers fritt til å innkalle andre til å redegjøre på møtene. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets sekretariat ligger til Utdanningsavdelingen. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 9

16 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 04/ KLU 04/15 Læringsmiljøprisen utlysning Vedtakssak (P360 15/00827) Bakgrunn Styret ved Universitetet i Stavanger fastsatte i styresak US 14/06 pris for godt læringsmiljø ved UiS. Prisen er opprettet på bakgrunn av vedtak i Læringsmiljøutvalget (nå Kvalitets- og læringsmiljøutvalget) (KLU) sak 25/05 og 05/06. Følgende statutter gjelder for læringsmiljøprisen: 1. Prisens formål er å gi anerkjennelse til miljøer/enkeltpersoner ved Universitetet i Stavanger som lykkes i å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring gjennom bevisst faglig, pedagogisk og sosial innsats eller ved annen spesiell innsats for tilrettelegging av det fysiske og psykososiale læringsmiljøet ved institusjonen. 2. Prisen tildeles en ansatt, et læringsmiljø (et institutt, et studienivå innen et studieforløp, en faggruppe innen et institutt), en administrativ enhet eller en annen naturlig enhet ved Universitetet i Stavanger med ansvar for en avgrenset studie- eller undervisningsenhet. 3. Prisen er kr ,-, samt diplom 4. Prisen skal brukes til utviklingstiltak som kan bidra til å styrke og utvikle selve læringsmiljøet. 5. Prisen deles kun ut når et enstemmig KLU innstiller til det. 6. KLU gir begrunnet innstilling til styret, som tildeler prisen. Prisen overrekkes av rektor ved den årlige åpningen av studieåret. 7. Forslag kan fremmes av studenter og ansatte. Forslag som fremmes, skal være begrunnet og ledsaget av egnet dokumentasjon. Læringsmiljøprisen har som formål å gi anerkjennelse til miljøer eller enkeltpersoner ved Universitetet i Stavanger som lykkes i å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring gjennom bevisst faglig, pedagogisk og sosial innsats eller ved annen spesiell innsats for tilrettelegging av det fysiske og psykososiale læringsmiljøet ved institusjonen. Prisen tildeles en ansatt, et institutt, et studienivå innen et studieforløp, en faggruppe innen et institutt, en administrativ enhet eller annen enhet ved Universitetet i Stavanger med ansvar for en avgrenset studieeller undervisningsenhet. Prisen er på kr ,-, samt diplom, og skal i sin helhet brukes til utviklingstiltak som kan bidra til å styrke og utvikle selve læringsmiljøet i samsvar med prisvinnerens ønsker. Prisen overrekkes av rektor ved den årlige åpningen av studieåret. Utlysningsstrategi Utdanningsdirektøren foreslår for KLU at man også i år lyser ut Læringsmiljøprisen på universitetets interne nettsider og gjennom en intern melding til fakultetene, Universitetsbiblioteket og Studentorganisasjonen StOr, med kopi til universitetsdirektøren, strategi- og kommunikasjonsdirektøren og personaldirektøren. Utlysninger er normalt sendt ut bredt i organisasjonen i februar hvert år. 1/2

17 På tross av at man informerer bredt i institusjonen om muligheten til å nominere kandidater til læringsmiljøprisen, har det hvert år kommet inn få nominasjoner. Det har ikke vært noe å si på kvaliteten til de som er nominert, og vinnerne KLU har falt ned på har vært verdige prisen. Likevel skulle utdanningsdirektøren gjerne sett at det kom inn flere nominasjoner. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget bes på denne bakgrunn om å diskutere om det er andre metoder eller fremgangsmåter - utlysningsstrategier som kan egne seg bedre, eller supplere den måten vi utlyser på nå. Det er viktig å ta med i diskusjonen at også studentene står åpent til å nominere aktuelle kandidater til prisen. Forslag til vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget lyser også i år ut Læringsmiljøprisen med de statutter styret har vedtatt. Utlysningen vil skje i februar. Basert på diskusjonen i møtet vil utvalgets sekretariatet benytte de utlysningsstrategiene utvalget ble enige om. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Maren Anne Kvaløy 2/2

18 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 05/ KLU 05/15 Midler til læringsmiljøfremmende tiltak Vedtakssak (P360 15/00827) Saken gjelder Kvalitets- og læringsmiljøutvalget lyser årlig ut midler til læringsmiljøfremmende tiltak. Ved flere anledninger siden 2007 har metode, utlysningsstrategi og kriterier knyttet til disse midlene vært gjenstand for diskusjon og vurdering av utvalget. Dette har ført til mindre justeringer og større endringer i utlysningsteksten som sendes bredt ut i institusjonen i januar/februar hvert år. UiS står overfor en massiv digital videreutvikling av ulike sider ved læringsmiljøet; undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer og læringsarenaer vil fremover gjennomgå store endringer både i form og innhold. Gitt denne utvikling, med endringer vi vet om og endringer vi ikke ennå kan forutse, ser utdanningsdirektøren det som betimelig å legge frem for KLU en sak som omhandler- i et digitaliseringslys både prosessen (arbeidsflyt) knyttet til utlysningen av disse midlene, men også kriteriene for utlysningen og meningen med disse midlene incentivene for å lyse dem ut. Historikk og bakgrunn Kvalitets- og læringsmiljøutvalget har siden 2007 utlyst midler til prosjekter som har til hensikt å fremme et bedre læringsmiljø ved Universitetet i Stavanger. Utlysningen av midlene har normalt skjedd i januar/februar med frist for å søke midlene i mai. De tre fakultetene, samt Universitetsbiblioteket og Læringsstøttesenteret har tradisjonelt fått tilsendt utlysningen og blitt oppfordret til å søke midler dersom det er miljøer eller prosjekter som oppfyller kriteriene for å søke. Følgende har tidligere vært formulert i utlysningsteksten: «midler tildeles prosjekter som har som målsetting å legge forholdene til rette for studentenes læring gjennom bevisst faglig, pedagogisk og sosial innsats eller ved annen spesiell innsats for tilrettelegging for det fysiske eller psykososiale læringsmiljøet ved institusjonen.» «Mer konkret kan dette dreie seg om pedagogiske prosjekter som utvikling av studentaktive læringsformer, sosiale tiltak og tilretteleggingsarbeid for studenter med spesielle behov, fysiske forbedringer av undervisningslokale, lesesaler etc, og andre relaterte tiltak.» Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat sier at: «Med læringsmiljø forstås universitetets fysiske områder og all aktivitet som påvirker læring og undervisning ved Universitetet i Stavanger.» Med en slik vid tilnærming til begrepet læringsmiljø, har utvalget tidligere funnet det naturlig å sette noen klarere rammer for hvilke prosjekter og tiltak KLU ønsker å støtte når man lyser ut midler til læringsmiljøfremmende tiltak. Tidligere er følgende konkludert: - Man bør ikke binde for mye av midlene - Man kan tenke seg at KLU velger ut noen tema man ønsker fokus på i institusjonen og formulerer utlysningen deretter 1/4

19 - Det digitale læringsmiljøet bør trekkes frem som et fokusområde, og man bør se utlysningen av disse midlene i sammenheng med styrets pengefordeling til fakultetene - Minoritetsspråklige studenter bør også være et fokusområde for KLU i utlysningene. - Man bør tilstrebe en balansegang mellom å spisse og avgrense utlysningsteksten slik at den ikke favner for bredt, men samtidig ikke gjøre teksten så smal at man ikke gir rom for at nye, kreative prosjekter kan søke støtte. - Man bør se midlene som såkornmidler til nye prosjekter, heller enn fast, etablert støtte til noen få prosjekter. Hensynet til fakultetenes prioriteringer i handlingsplanene, og KLUs prioriteringer, sammenholdt med utdanningsdirektørens forslag om at utlysningsteksten skal sette rammer som ikke prioriterer prosjekter og tiltak av rent driftsmessig art, støtte til studieturer av kun sosial karakter og ordinære studentassistentordninger, gjorde KLU i sak 37/12 følgende vedtak: «Kvalitets- og læringsmiljøutvalget slutter seg til forslaget til utlysningstekst og lyser ut midler til læringsmiljøfremmende tiltak i januar Universell utforming tas med i utlysningsteksten som en tilføying til de vilkårene som danner rammen for utlysningen.» På denne bakgrunn lyste KLU i 2013 ut midler til prosjekter eller tiltak som la til rette for studenters læring, faglig og pedagogisk innenfor rammen av ett eller flere av følgende vilkår: - Prosjektet/tiltaket retter fokus på det digitale læringsmiljøet ved UiS - Prosjektet/tiltaket fremmer universell utforming av læringsmiljøet ved UiS - Prosjektet/tiltaket søker å bedre læringsmiljøet for minorittsspråklige studenter - Prosjektet/tiltaket er tverrfaglig - Prosjektet/tiltaket er nyskapende og kreativt i læringsmiljøsammenheng - Prosjektet/tiltaket har overføringsverdi til andre fagmiljøer - Prosjektet/tiltaket er ikke av driftsmessig karakter, søknad om støtte til studietur, eller har karakter av ordinære studentassistentordninger. Dette bør fakultetene og instituttene ta inn i egne budsjetter. Tildeling av et enkelttiltak kunne ikke overstige kr Kvalitets- og læringsmiljøutvalget fungerte, som før, som innstillende organ for tildeling av disse midlene. Utdanningsdirektøren satte også da av inntil kr ,- til finansiering av læringsmiljøfremmende tiltak. Våren 2014 I sak KLU 16/14 behandlet utvalget støtten til læringsmiljøtiltak så vel som saksbehandlingen av søknadene. Det ble påpekt at tilfanget av søkere var stort, og at dette kunne bidra til at saksbehandlingen ble omfattende. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget uttrykte ønske om å ta opp støtten til læringsmiljøtiltak og kriteriene i større bredde før neste runde. Angående saksbehandlingen vedtok utvalget at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe som raskt etter fristens utløp skulle vurderer innkommende søknader og legge fram sine vurderinger for utvalget, der utvalget så vedtar hvilke prosjekter/tiltak som skal innstilles. Prosessorganiseringen knyttet til midler til læringsmiljøfremmende tiltak har med varierende grad av ressursbruk både i form av arbeidskraft og tid forløpt på denne måten siden Endringer i prosessorganisering - digitalisering Basert på erfaringene med denne prosessen, har det hvert år vært nødvendig med en høyst effektiv saksprosess fra søknadsfristen 1. mai og til resultatene fra arbeidsgruppen/saksbehandlere/sekretariat foreligger. I tillegg til behandling i møte, ble det etablert en digital samhandlingsarena for videre behandling av søknadene. 2/4

20 Med dette bakteppet, og med tanke på den digitale utviklingen vi står overfor (og er i), ikke minst på læringsmiljøsiden, mener utdanningsdirektøren det er betimelig og nyttig å be Kvalitets- og læringsmiljøutvalget drøfte følgende hovedmomenter: 1. Hva vil KLU med læringsmiljømidlene? Hva er utvalgets incentiv for å lyse dem ut? 2. Utvalgets medlemmer kan reflektere over andre aspekter ved tildelingen av læringsmiljømidler som tiltak: a. Hva er/har vært bra med dette tiltaket? b. Hva er utfordringene med tiltaket? c. Koster det mer enn det smaker? d. Hvordan kan tiltaket utvikles videre for å oppnå enda mer av det som er positivt med tanke på bedring av læringsmiljøet for studentene ved UiS? 3. Hvilke kriterier skal vi egentlig ha, gitt at det må være et mål med færrest mulig kriterier. a. Normative kriterier: kriterier for om et tiltak i det hele tatt kan /bør tildeles midler. b. Relative kriterier: hvordan rangere tiltakene, kan man tildele et annet beløp enn det det søkes om, og hva tas da i betraktning ved slik vurderinger? 4. Hva kan vi gjøre med arbeidsflyten i hele prosessen? Gitt potten med midler utdanningsdirektøren har gitt KLU ansvar for å lyse ut i læringsmiljøfremmende øyemed; hvordan kan prosessen fungere best mulig fra pengepott til tildeling? I denne drøftingen ligger to dimensjoner knyttet til kriterier: Hvilke kriterier skal gjelde for hvem som tildeles midler? Kriteriene det må tas hensyn til i prosessøyemed er statlig standard for økonomiforvaltning og digitalisering, reviderbarheten av prosessen og vår evne til å beskrive den 1. Veikart og midler til læringsmiljøfremmende tiltak I styremøtet vedtok styret i forbindelse med Tverrgående handlingsplan for UiS et institusjonelt tiltak kalt Studentaktiv læring og moderne arbeidsformer. I den forbindelse ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av prorektor, som fikk i oppgave å vurdere hvordan bruk at teknologisk verktøy og digitalisering av læringsprosesser kan fremme studentaktiv læring, kvalitet i utdanningene og fremragende undervisning. Dette skulle gjøres ved å utarbeide et veikart for videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer og læringsarenaer, med særlig vekt på bruk av digitale verktøy og problem-, case-, og simulatorbasert læring. Dokumentet Veikart : Læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen er et resultat av gruppens arbeid. Dokumentet inneholder en rekke mål og tiltak for å oppfylle målsettingene angående læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen. 1 Difi er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og er departementets fagorgan for forvaltnings- og IKTpolitikken i offentlig sektor. De skal utvikle offentlig sektor ved å se ulike elementer i forvaltningsutviklingen (organisering, arbeidsprosesser, digitalisering, endringsledelse, innovasjon og anskaffelser) i sammenheng, på tvers av sektor-, virksomhetsgrenser og mellom stat og kommunal sektor. Statsforvaltningen er Difis primærmålgruppe 3/4

21 Dette veikartet er resultatet av et bredt institusjonelt samarbeid for å bedre læringsmiljøet ved UiS i en digitalisert nåtid og fremtid. Utdanningsdirektøren ber kvalitets- og læringsmiljøutvalget diskuterer hvordan KLU gjennom utlysning og tildeling av midler til læringsmiljøfremmende tiltak, altså gjennom prosess og metode knyttet til disse midlene, kan relatere tildelingene til Veikart Relevante spørsmål kan da være: - Skal veikart-tiltak prioriteres i tildelingene? - Skal veikart-tiltak utelukkes i tildelingene? Utdanningsdirektøren ber KLU drøfte og ta stilling til om tildelingen av midler til tiltak for å fremme læringsmiljøet inngår, overlapper eller kanskje komplementerer veikartets tiltak. Oppsummering Universitetet i Stavanger står overfor en massiv digital utvikling. Utdanningsdirektøren ønsker med denne saken å be utvalget drøfte, i lys av digitaliseringsutviklingen både prosessen knyttet til utlysningen av læringsmiljøfremmende midler, men også kriteriene for utlysningen og KLUs incentiver for å lyse dem ut. Dette saksfremlegget inneholder noen hovedmomenter som utgangspunkt for en slik drøftelse. De to dimensjonene i drøftingen av kriterier er hvilke kriterier som skal gjelde for HVEM som får midler, samt hensynet kriteriene må ta til statlig standard for økonomiforvaltning, digitalisering og reviderbarheten av prosessen. Utdanningsdirektøren ber KLU se drøftingen i sammenheng med universitetets institusjonelle tiltak for studentaktive læring og moderne arbeidsformer; Veikart På denne bakgrunn fremmer utdanningsdirektøren følgende Forslag til vedtak: KLU ber utdanningsdirektøren om at det også i 2015 lyses ut midler til læringsmiljøfremmende tiltak ved UiS. KLU ber om at utdanningsdirektøren ved utformingen av kriteriene for tildeling i 2015 tar hensyn til de råd utvalget fremmet under behandlingen av saken. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Maren Anne Kvaløy 4/4

22 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 06/ KLU 06/15 UiS Handlingsplan for Universell utforming og tilrettelegging vedtakssak Saken gjelder Kvalitets- og læringsmiljøutvalget har bestemt at de ønsker å innarbeide resultatene av evalueringen av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne inn i Handlingsplan for universell utforming, slik at man opererer med en i stedet for to handlingsplaner. Målet er selvsagt at man på sikt har et universitetet som er så godt universelt utformet at man har minst mulig behov for individuell tilrettelegging for enkeltstudenter, og for ansatte. Bakgrunn Kvalitets- og læringsmiljøutvalget vedtok følgende i sak KLU 15/14 Handlingsplan for universell utforming : KLU fastsetter det framlagte utkast som KLUs forslag til handlingsplan for universell utforming ved UiS. KLU oversender forslaget til rektor og direktør for videre behandling, med råd om at «Handlingsplan for universell utforming ved UiS» sendes til høring og deretter legges fram for styret til vedtak, og med ønske om at den videre behandling gjøres slik at planen kan legges fram for styret i styremøtet 12. juni I etterarbeidet og den videre prosessen rundt den vedtatte Handlingsplan for universell utforming, ble det lagt frem for KLU et forslag til endring i prosessen. Sekretariatet inviterte utvalget til å vurdere om de to handlingsplanene i tilknytning til midtveisevalueringen kan integreres til en samlet handlingsplan. En av de gunstige virkningene vil være at vi får redusert antall handlingsplaner som skal følges opp, mens det på den annen side betyr en del ukers utsettelse av det videre arbeidet med handlingsplanen for universell utforming. På denne bakgrunn gjorde KLU følgende vedtak i sak KLU 40/14: KLUs sekretariat følger opp den midtveisevalueringen som allerede er vedtatt. Resultatet legges frem for KLU i november møtet. En sammenslått og bearbeidet «Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging» legges frem for KLU i første møte i 2015 med tanke på å legge planen frem for styret i marsmøtet I sak 47/14 behandlet Kvalitets- og læringsmiljøutvalget midtveisevalueringen av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne. Følgende vedtak ble gjort: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget tar midtveisevalueringen av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne til etterretning. Utvalget ber sekretariatet legge frem for KLU en handlingsplan for universell utforming der rapporteringene fra denne evalueringen innarbeides. Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging Alle studenter skal ha rett til lik utdanning. Universell utforming og tilrettelegging er nedfelt i FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Europarådet har egne resolusjoner på universell utforming for utdanninger og rett til full deltagelse gjennom universell utforming. Kunnskapsdepartementet har pålagt alle høyere utdanningsinstitusjoner å utforme egne handlingsplaner for studenter med behov for tilrettelegging i studiesituasjonen. Universitets- og høgskoleloven fastslår at 1/3

23 læringsmiljøet skal utformes etter prinsippet om universell utforming ( 4-5). Universell utforming betyr at så langt det er mulig, skal den vanlige løsningen være tjenlig for alle. Med dette bakteppet, slik KLU har gjort flere vedtak på gjennom en neste årelang prosess, legges nå en sammenslått Handlingsplan for universell utforming og Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne frem for KLU. Planen heter: Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging I denne planen er ingen endringer i forhold til innhold hva angår vedtaket i sak KLU 15/14. Likevel inneholder selvfølgelig planen en del tilføyninger fra midtveisevalueringen av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne, slik at mål og tiltak som skal videreføres i den planen er tatt inn i Handlingsplan for universell utforming. Dette har, slik utdanningsdirektøren ser det, styrket handlingsplanene i sin helhet. Utdanningsdirektørens vurdering UiS har som målsetting å være «inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og likestilling». Videre skal Universitetet i Stavanger ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for sin gode studentservice og aktive medvirkning fra studentene (Strategidokumentet ). Det er av stor betydning at denne handlingsplanen blir institusjonell og hele UiS sin eiendom, og at alle berørte parter bidrar til å gjøre UiS mer tilgjengelig og mer universelt utformet så vel fysisk som pedagogisk. Samtidig er det viktig at de som har fått ansvar i henhold til planen, følger opp og har et ønske om å bidra. Planen vil derfor bli fulgt opp av både utdanningsutvalget og av kvalitets- og læringsmiljøutvalget. Dermed må utvalgene ta følgende inn i sine rutiner: Hvordan framdrift og resultat på planen og dens enkeltpunkter skal vurderes og rapporteres, og hvordan vurdering av plan og oppnådd framdrift skal inngå i utvalgenes årsrapporter. Hvordan behovet for revisjon skal vurderes og ved behov gjennomføres. Universitetsdirektøren avgjør om revisjonens omfang gjør det nødvendig å legge fram planen for styret på nytt. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget tok midtveisevalueringen av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne til etterretning høsten Likevel ble følgende bemerket fra utvalgets side: Under utvalgets behandling kom det fram bekymringer knyttet til kapasiteten i ventilasjonsanlegg i flere bygg. Utvalget understreket at planen bør være avklarende for hvordan vi rent praktisk skal forholde oss. Kan byggene holdes åpne for generell tilgang også på tidspunkter når personer som er avhengig av heis for å komme seg ut ved egen hjelp ikke kan påregne assistanse, slik det eksempelvis kan være dersom brannalarmen går (og heisene dermed stopper) om kvelden? Bør vår løsning for universell utforming også ivareta slike situasjoner? Det er et konkret formulert mål i Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging at «UiS skal sørge for å bringe studentene i sikkerhet ved eventuelle krisesituasjoner». Herunder er det flere tiltak som omhandler evakuering og brannvarsling. Likevel er det ingen konkrete tiltak som løser utfordringen med 2/3

24 hvorvidt bygningene kan holdes åpne for generell tilgang på kveldstid der hvor man er avhengig av assistanse om brannalarmen går (og heisene stopper). Dette er noe Kvalitets- og læringsmiljøutvalget bør behandle som egen sak og utrede i samarbeid med drift og universitetsledelsen. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet spilte inn i midtveisevalueringen at det ikke er særskilte evakueringsrutiner for studenter med nedsatt funksjonsevne pr. nå. Dette arbeidet skal igangsettes. TNfakultetet spiller inn at dette burde gjøres på institusjonelt nivå, ikke fakultetsvis. Oppsummering Endelig legges en omforent «Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging» frem for Kvalitetsog læringsmiljøutvalget. Utdanningsdirektøren inviterer utvalget til å godkjenne planen, og vurderer at intet ligger til hinder for at den legges frem for styret som planlagt. Forslag til vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget godkjenner Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging , og ber om at planen legges frem for styret for endelig godkjenning og iverksetting i styremøte i mars KLU ber utdanningsdirektøren sørge for at kvalitets- og læringsmiljøutvalget og utdanningsutvalget innarbeider oppfølging av planen i sine rutiner. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Maren Anne Kvaløy Vedlegg: Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging /3

25 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side 1 HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Forslag til handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging ved UiS, lagt frem for KLU februar 2015

26 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side 2 Handlingsplanen for universell utforming og tilrettelegging består av to deler. I del 1 presenteres planens målsetting, dens forankring, prinsippet om universell utforming, samt oppfølging av planen. Her gjengis også bakgrunnen for at Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne (tilretteleggingsdelen i planen) er tatt inn i handlingsplan for universell utforming. Det er tatt med en liste over aktuelle lover og regler, og relevante utredninger og rapporter. I del 2 presenteres mål og tiltak for universell utforming og tilrettelegging for perioden DEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG FORANKRING 1.1 Overordnede målsettinger Ved Universitetet i Stavanger er det av strategisk betydning for institusjonen at alle våre tjenestemottakere skal kunne nyttiggjøre seg de tjenester vi tilbyr innenfor de omgivelsene vi tilbyr dem i uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Institusjonen har satt seg som mål å ligge i forkant når det gjelder kravet om at all statlig virksomhet skal være universelt utformet innen 2025, slik at gevinstene som følger av at vi oppnår dette kan hentes inn på et så tidlig tidspunkt som mulig. «Siktemålet med universell utforming er å gjøre det enklere for alle studenter å lykkes med å nyttiggjøre seg studietilbudets innhold og studieelementer uten at dette skal gå på bekostning av faglig nivå.» 1 Handlingsplanen for universell utforming skulle i utgangspunktet være komplementær til universitetets Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne, som i 2012 kom i sin femte utgave: «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne ». Fordi det er en målsetting for universitetet at våre tjenester og omgivelser skal være universelt utformet slik at det over tid ikke lenger vil være nødvendig med en egen handlingsplan for tilretteleggingstiltak, skulle disse to handlingsplanene utfylle hverandre. Høsten 2014 ble Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne midtveisevaluert. I den sammenheng vedtok KLU at denne handlingsplanen likevel med fordel kunne innarbeides i den allerede vedtatte Handlingsplan for universell utforming. Derfor har denne planen nå fått navnet Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging Prinsippet om universell utforming I NOU 2005:8 om «Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle» pekes det på at det finnes et antall begreper som dekker dette prinsippet, slike som «universell design», «inkluderende design» og «design for alle». I Norge er det (i lovverk m.v.) begrepet universell utforming som brukes som felles betegnelse: «Universell utforming går i korte trekk ut på en utforming som virker inkluderende ved å ta høyde for ulike brukerforutsetninger.» NOU 2005:8 ble fulgt opp i «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)» fra 20.jun Siden den tid er loven blitt omarbeidet og inndelt i kapitler. Gjeldende lov er av og gjelder fra Kapittel 3 er spesielt relevant i vårt arbeid med universell utforming. Dette lovkapitlet er gjengitt i Vedlegg A. Universell utforming skjer i utformingsfasen Universell utforming er et relativt nytt begrep, så det er nødvendig at universitetet har fokus på å gi begrepet konkret innhold, slik at det blir en innarbeidet del av vår organisasjonskultur. Det er lett å blande begrepene tilrettelegging og utforming, og en sentral forskjell på det helt konkrete plan er at 1 UiS Styresak US 13/14 2

27 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side 3 universell utforming omfatter arbeid vi gjør i utformingsfasen av tjenester og omgivelser, mens særskilt tilrettelegging omfatter arbeid vi gjør i gjennomføringsfasen. Universell utforming er en snarvei til høyere studiekvalitet Universelt utformede tjenester og omgivelser senker behovet for tilrettelegging. Siden tilrettelegging krever tid, ressurser og oppmerksomhet, er utdanninger som er universelt utformet idet de gjennomføres selve snarveien til bedre ytelse: Høyest mulig kvalitet med lavest mulig ressursforbruk. Samtidig peker lovverket på at den oppmerksomhet tilrettelegging krever og skaper også kan ha stigmatiserende og i verste fall diskriminerende virkning. Ettersom universelt utformede utdanninger lar flere studenter og ansatte bruke mindre tid og oppmerksomhet på tilpassing av læringselementer og utfordringer i omgivelser, blir det mer tid og oppmerksomhet tilgjengelig for selve læringen. Da kan det oppnås lavere frafall og bedre gjennomstrømming. Også det faktum at universelt utformede studier har et læringsinnhold som er mange flere enklere kan gjøre seg nytte av, kan også bidra til lavere frafall og bedre gjennomstrømming og studieintensitet. 1.3 Forankring av arbeidet med universell utforming Denne handlingsplanen er utarbeidet av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, og forankret i det mandat styret har gitt utvalget samt i den strategi styret har vedtatt for institusjonen. Arbeid med universell utforming i staten og nasjonalt og internasjonalt er forankret (juridisk, politisk og organisatorisk) og beskrevet i et antall lover, forskrifter og rundskriv. En oversikt over sentrale dokumenter finnes i Vedlegg B. 1.4 Oppfølging av planen Planen gjelder alle studenter og ansatte ved UiS, og planperioden er fram til Planen følges opp av institusjonens Utdanningsutvalg (UU) og Kvalitets- og læringsmiljøutvalg (KLU). Oppfølgingen omfatter at utvalgene må ta inn i sine rutiner: Hvordan framdrift og resultat på planen og dens enkeltpunkter skal vurderes og rapporteres, og hvordan vurdering av plan og oppnådd framdrift skal inngå i utvalgenes årsrapporter. Hvordan behovet for revisjon skal vurderes og ved behov gjennomføres. Universitetsdirektøren avgjør om revisjonens omfang gjør det nødvendig å legge fram planen for styret på nytt. DEL 2: MÅL OG TILTAK FOR Målene og tiltakene er organisert i tråd med den inndeling som gjøres i lovverket og i arbeidsdelingen mellom institusjonens to sentrale utvalg 2. Handlingsplanen er delt inn i følgende kapitler: Rammer og føringer Studiene og deres innhold Studienes omgivelser Administrasjon og organisering 2 Utdanningsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget 3

28 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side Rammer og føringer Ved Universitetet i Stavanger inngår universell utforming av studiene og deres innhold og omgivelser i institusjonens ordinære virksomhet på alle nivåer. Dette medfører at: Alle prosjekter, utviklingsplaner og utviklingsprogrammer skal bidra til universell utforming og inneholde hovedpunkt/hovedseksjon om universell utforming 3. Når slike omfatter underseksjoner skal hver seksjon som kan innvirke på utformingen av studiene eller deres innhold eller omgivelser også inneholde et punkt om universell utforming. Dersom prosjekter, utviklingsplaner eller utviklingsprogrammer i sin helhet eller i sine deler inneholder risiko for at den universelle utforming av studiene eller deres innhold eller omgivelser svekkes, skal dette dokumenteres særskilt og handteres som avvik. 2.2 Studiene og deres innhold Kapitlet Studiene og deres innhold er inndelt i følgende underkapitler: Før studiene gjennomføres Informasjon til mulige søkere Søknads- og opptaksprosessen Gjennomføring av studiene Generelt Mottaket Undervisning og praksis Læringsmateriell, litteratur, IKT Prøving og eksamen, arbeidskrav Kompetanseutvikling Før studiene gjennomføres Mål: Sikre at rekrutterings-, søknads- og opptaksprosessen er universelt utformet. Mål: UiS skal sørge for at alle kvalifiserte søkere har mulighet til å kartlegge sine behov sett i forhold til det enkelte studietilbuds innhold og omgivelser. Mål: UiS skal bidra aktivt til at sosiale tiltak og arrangementer rettet mot nye studenter er universelt uformet. Mål: Tilbud og tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne skal være kjent for studiesøkere, studenter og ansatte ved UiS Mål: Sikre at igangsetting av tilretteleggingstiltak for nye studenter blir gjort i god tid før semesterstart. Tiltak Ansvar Tidsplan Vurdere om søknadsprosess til ESS Gjennomgang hvert sentralt opptak er universelt uformet. tredje år, ellers løpende. 3 Dette gjelder uavhengig av hvilken forankring som foreligger, og omfatter dermed eksempelvis prosjekter og handlingsplaner forankret i linjen så vel som tverrgående prosjekter og utviklingsprogrammer. 4

29 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side Vurdere om søknadsprosess til lokale opptak er universelt utformet Universitetet i Stavanger skal tilrettelegge for at studiesøkere og studenter i forkant av studiestart kan kartlegge egne behov eller få frem potensielle problemstillinger knyttet til studiesituasjonen Virtuell/digital campusomvisning på nett må være tilgjengelig for studentene Studentene skal i forkant av studiestart bli informert om de tilbud som foreligger om å bli integrert i en faddergruppe Gjøre dem som arbeider med rekruttering (gjennom skolebesøk, messer o.l.) kjent med tilbudet for studenter med funksjonsnedsettelser ved UiS Alle studenter som søker opptak og oppgir å ha en funksjonsnedsettelse som krever tilrettelegging skal bli kontaktet. Studiesøkere skal få mulighet til å fremstille sine behov i forhold til tilrettelegging, samt å få vite hva UiS kan tilby. ESS Gjennomgang hvert tredje år, ellers løpende. ESS I løpet av SKA I løpet av ESS Høst ESS Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne ESS og opptakskontoret Før rekrutteringsprosessen starter i desember hvert år. Løpende i opptaksperioden Gjennomføring av studiene. Mål: Undervisning og praksis skal være universelt utformet slik at det ikke stenger noen ute eller skaper unødige hindringer for noen. Dette gjelder også når studentgruppen omfatter stor variasjon i sensorisk, kognitiv eller fysiologisk funksjon. Mål: Digitalt studieinnhold og det digitale læringsmiljø skal være universelt utformet. Mål: Når det vurderingsformer og eksamen skal studenter med behov for tilrettelegging skal ha et tilbud på lik linje med andre studenter. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie ulempen funksjonsnedsettelsen medfører, samtidig som man i størst mulig grad skal tilstrebe at kandidatene prøves likt. Mål: Studenter med nedsatt funksjonsevne skal være sikret tilgang til nødvendige relevante hjelpemidler i studiesituasjonen. Mål: Læringsstøttesenteret skal hjelpe studenter med særskilte behov å nå deres akademiske potensial. Læringsstøttesenteret skal gi støtte/kurs/opplæring til studenter som trenger oppfølgning, veiledning eller hjelp i forhold til læringsstøtte. Ansatte skal også kunne kontakte senteret for å få tips og veiledning i forhold til undervisning og pedagogisk tilrettelegging for særskilte grupper studenter. 4 Det er studentorganisasjonen StOr som tilbyr og organiserer faddergrupper ved UiS. StOr må ivareta at de tilbud som gis til studentene er universelt utformet. 5

30 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side 6 Tiltak Ansvar Tidsplan Studentene må vite hva de går til. Studiesøkere og studenter skal ut fra informasjonen i studieplanene kunne vurdere egen egnethet i forhold til Fakultet/institutt. Ved etablering av nye studietilbud. Ved revisjon av eksisterende tilbud. gjennomføring av studiet Bibliotekstjenestene skal være universelt utformet. Universitetsbiblioteket. Kontinuerlig Krav om universell utforming 5 skal medtas når retningslinjer som angår studietilbudet utvikles eller revideres Undervisningsmateriell som UiS selv utarbeider/produserer skal bidra til programmenes universelle utforming Nettsider og IKT-løsninger som benyttes i studietilbudet skal være universelt utformet og følge gjeldende forskrifter 7 og standarder De utfordringer som måtte oppstå angående studienes universelle utforming skal ivaretas gjennom det generelle kvalitetsarbeidet Det kan legges til rette for alternative vurderingsformer (jfr. eksamensforskriften 11.7) Studenter som ikke har mulighet til å ta notater, skal ha rett til å ta opp forelesning på diktafon. Det skal utarbeides retningslinjer i forhold til dette. MERK ESS: Vedtaket KLU fattet De som utvikler eller reviderer retningslinjene. Læringsstøttesenteret Den som utarbeider/produserer undervisningsmateriell. Studieansvarlig så vel som den som utformer nettsider eller IKT-løsninger til bruk i undervisningsopplegg. Enheter med ansvar for studietilbud. Fagmiljøene i samarbeid med kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne på fakultetet/saksbehandler for tilrettelagt eksamen. KLU Kontinuerlig. Kontinuerlig. Kontinuerlig. Kontinuerlig. I henhold til gjeldende frister. Retningslinjer for diktafonbruk ble vedtatt i KLU i Evalueringen viser at den retten tiltaket 5 Dette gjelder eksempelvis arbeidet med revisjon av retningslinjer for studieprogramarbeid som gjøres i Dette kan i de fleste tilfeller oppnås ved at materiell er tilgjengelig i flere formater, eller at et fleksibelt format (eksempelvis et digitalt format) benyttes. 7 «Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger» gjeldende fra Blant andre «NS 11021:2013 Universell utforming - Tilgjengelige elektroniske tekstdokumenter - Krav til utforming, oppmerking og filformater», «NS 11040:2013 Universell utforming - Brukermedvirkning og IKT» 9 «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)» som trådte i kraft stiller krav om at informasjon om studiene skal innsamles systematisk ( 6-1.c) og at «den informasjonen som systemet generer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledernivå» ( 6-1.d) samt at «tiltak for forbedringer iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalyser som gjøres» ( 6-1.e). 6

31 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side 7 har ikke gitt studenter rett til å ta opp forelesninger, det gir dem kun rett til å spørre foreleser om tillatelse. Foreleser kan fortsatt nekte bruk av diktafon, uavhengig av studentenes reelle behov Det skal kunne reserveres lesesalsplasser etter behov for studenter med nedsatt funksjonsevne. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelse skulle gi studentene, ikke er en realitet. Dette bør følges opp av KLU. Ved behov Kompetanseutvikling Mål: Ansatte ved UiS har tilstrekkelig kompetanse om universell utforming. Tiltak Ansvar Tidsplan Informasjon om hvilke kunnskaper, UniPed I løpet av 2015 ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendige for å kunne utforme undervisningen universelt må foreligge og være lett å finne fram i Ansatte må ha mulighet til å opparbeide seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendige for å kunne utforme undervisningen universelt. Den enkelte ansatte og enhet Kontinuerlig Arrangere temadag/faglig påfyll for kontaktpersoner for tilrettelegging på fakultetene, førstelinjepersonalet, faglige og andre interesserte. KLU, UA og Læringsstøttesenteret Evalueres vår Studienes omgivelser Kapitlet Studienes omgivelser er inndelt i følgende underkapitler: Informasjon Eksisterende bygg og nybygg Undervisningsrom Inneklima Hvilerom Uteområder Skilt og orienteringstavler Evakuering IKT og digitale omgivelser Informasjon Mål: Det skal være kjent for studiesøkere, studenter og ansatte ved universitetet om studier, studieinnhold og omgivelser er universelt utformede. Tiltak Ansvar Tidsplan 7

32 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side Innhold i informasjonsmateriell til potensielle studenter skal informere om hvilke av tilbudene som er i tråd med UiS sine verdier som inkluderende, åpent og tilgjengelig for alle Utarbeide framgangsmåter for vurdering av om studier, studieinnhold og omgivelser er universelt utformet Trykksaker og grafisk profil og nettsted skal utformes universelt Det skal gå klart frem av studieinformasjon hva som forventes når det gjelder forkunnskaper, fagkrav, eksamen og obligatoriske aktiviteter. Dette for at studentene i forkant skal kunne vurdere hvor krevende det vil være for dem å gjennomføre studiet Gjøre dem som arbeider med rekruttering (gjennom skolebesøk, messer o.l.) kjent med hvilke av tilbudene ved UiS som er universelt utformet. Strategi- og kommunikasjonsavdelingen i samarbeid med det enkelte fakultet. Hver enkelt tjenesteyter. Strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Fagperson(er): Emneansvarlig, faglærer, studiekoordinator. SKA, Enhet for studentservice (ESS). Kontinuerlig informasjon på nett Årlig i studiekatalogen. Innen utgangen av studieåret 2014/2015 Kontinuerlig. I forbindelse med revisjon av fag og studieplanarbeid hvert studieår. Før rekrutteringsperiode n starter i desember hvert år Eksisterende bygg og nybygg Mål: Samtlige bygg, anlegg og lokaler ved UiS skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Det skal med jevne mellomrom gjennomføres kartlegging av fysisk tilgjengelighet ved hele institusjonen i forhold til gjeldende standarder 10. Det skal registreres mangler og behov for tiltak i forhold til prinsippet om universell utforming. Tiltakene skal prioriteres og tas med i budsjettarbeidet Ved rehabilitering og nybygg skal universell utforming være et gjennomgående prinsipp utover de minstekrav som stilles i gjeldende standarder. 12 Drift i samarbeid med Statsbygg. Felles Ressurssenter og Statsbygg. Jevnlig i planperioden. Kontinuerlig. 10 Dette omfatter blant annet Norsk Standard NS og NS «Universell utforming av byggverk». 11 Dette gjennomføres i henhold til rutiner hos Statsbygg, men slik at tilsynsprioriteringer ivaretar innspill fra Drift og KLU. 12 Studenter og faglig ansatte må involveres på et tidlig tidspunkt i slike prosesser, slik at kravet om universell utforming av arbeids- og læringsmiljø ivaretas på en effektiv måte. Det vil nesten alltid være rimeligere og mer hensiktsmessig å utforme universelt fra starten av i nye bygg enn å gjøre endringene i etterkant. I nye bygg er det derfor viktig å sikre gode løsninger som er nødvendige for noen, men bra for alle. Redusert behov for spesialløsninger er god samfunnsøkonomi, og ikke minst god institusjonsøkonomi. Det er av avgjørende betydning at UiS har et tett samarbeid med Kvalitets- og læringsmiljøutvalget og fagkompetanse angående universell utforming av utdanningsinstitusjoner i planlegging og under byggeprosessen. 8

33 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side Etablere en «Universell utforming»- side på nettet der viktig informasjon samles, og der det finnes pekere videre til annen relevant informasjon. ESS I løpet av Undervisningsrom Mål: Auditorier og andre undervisningsrom skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Undervisningsrom skal være universelt utformet. Dette innebærer vanligvis: døråpnere, romslige og fremkommelige passasjer, teleslynger, rett belysning og minst mulig allergifremkallende materialer. Drift, Statsbygg og ITavdelingen. Kontinuerlig Det må tas hensyn til at deler av UiS sin bygningsmasse ikke er universelt utformet i planlegging av undervisning. 13 Timeplankontoret (ESS). Innen og hvert semester Inneklima Mål: Inneklima og renhold ved Universitetet i Stavanger skal være og resultere i universelt utformede lokaler. Tiltak Ansvar Tidsplan Byggevarer og produkter som vil være Drift og Statsbygg. Kontinuerlig. til hinder for universelt utformede lokaler må unngås Det må ikke plasseres ut planter som Drift og øvrige ansatte som Kontinuerlig. vil være til hinder for universell utforming. kjøper inn planter ved sine avdelinger Luftkvaliteten må ikke forringes eller Statsbygg og drift. Kontinuerlig. være så dårlig at universelt utforming forhindres Renholdsrutiner og bruk av rengjøringsmidler må ikke være til hinder for universell utforming. Drift. Kontinuerlig Hvilerom Mål: Det bør finnes et hvilerom i hver bygning. I planleggingen av nybygg skal dette være et krav. 13 Universell utforming omfatter at tjenesten skal være så tilgjengelig som mulig også for brukere med motstridende behov, hvilket tilsier at det er mange hensyn som skal tas. 9

34 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side 10 Tiltak Ansvar Tidsplan Påse at det til enhver tid er tilstrekkelig hvilerom på campus En bør vurdere en ordning i forhold til låsing av hvilerom slik at de blir brukt hensiktsmessig. Ressursdirektør og det enkelte fakultet. Ressursdirektør og det enkelte fakultet. Kontinuerlig. I løpet av Kommentar: Det finnes per dags dato tre hvilerom/ammerom på campus. Alle studenter kan ha behov for hvilerom. En utfordring her er imidlertid den svært begrensede romkapasiteten i universitetets bygningsmasse Uteområder Mål: Uteområder og parkeringsplasser på campus skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Sørge for at utebelysning og gelendere, Drift og Statsbygg. Kontinuerlig. søppeldunker, askebeger, benker, sykkelstativ og skilt er universelt utformet Studenter kan søke om å få særskilt Drift og Statsbygg. Ved behov. parkeringstillatelse ved å dokumentere spesielle behov Beplanting på uteområder på campus Statsbygg. Kontinuerlig. skal være universelt utformet Befaring av uteområdene med tanke på om de er universelt utformet ihht gjeldende standarder 14. Kopi av befaringsrapport oversendes KLU. Drift og Statsbygg. Hvert annet år Skilt og orienteringstavler Mål: Skilt, symboler og tekst som blir benyttet i bygninger og på uteområder skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Ved planlegging av nye skilt og Drift og Statsbygg. Kontinuerlig. orienteringstavler skal det sikres at de blir universelt utformet. Veiledninger og gjeldende standarder for universell utforming av skilt må følges Utbedre skiltmessige forhold som bidrar til at campus ikke er universelt utformet. Statsbygg. I løpet av planperioden. 14 Herunder blant annet Norsk Standard NS «Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger» 10

35 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side Evakuering Mål: Universitetet i Stavanger skal sørge for å bringe studentene i sikkerhet ved eventuelle krisesituasjoner. Tiltak Ansvar Tidsplan Universitetet skal tilby studentene orientering om, og trening på evakueringsrutiner Ved evakuering under eksamen skal det være utarbeidet en plan for evakuering av studentene Evakueringsrutinene for studentene må innarbeides i vanlige brann- og sikkerhetsrutiner Varsling for brannalarm skal være universelt utformet Når studenter har fast arbeidsplass ved en enhet, skal det avtales rutiner for evakuering. Institusjonen og fakultetene. Dekan har det overordnede ansvaret for branninstruks ved hvert fakultet. Hovedeksamensvakt som er ansvarlig i eksamensperioden. Det enkelte fakultet. Det enkelte fakultet/ Statsbygg. Det enkelte fakultet. Ved semesterstart og ellers ved behov. Kontinuerlig. Kontinuerlig. Kontinuerlig. Ved behov IKT og digitale omgivelser Mål: Universitetet i Stavanger tilbyr sine studenter digitale læringsomgivelser som er universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Nettsider og andre digitale læringsomgivelser skal være universelt utformet i tråd med gjeldende forskrifter 16 og standarder 17. Institusjonen og fakultetene, men også IT og andre stabsenheter. Kontinuerlig Utviklingsprosjekter som innvirker på de digitale læringsomgivelser må i planlegging og gjennomføring i særlig grad ivareta kravet om hovedpunkt/hovedseksjon om universell utforming (kapittel 2.1). Prosjekteier, styringsgruppe og prosjektleder. Kontinuerlig. 2.4 Administrasjon og organisering Kapitlet Administrasjon og organisering er inndelt i følgende underkapitler: 15 Studenter er mer utsatt enn de ansatte i en krisesituasjon. Denne oppgaven har derfor høy prioritet. Det er særlig viktig å kartlegge hvordan evakueringen skal foregå. 16 «Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger» gjeldende fra Blant andre «NS 11040:2013 Universell utforming - Brukermedvirkning og IKT» 11

36 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side Samarbeidspartnere Internasjonal mobilitet Bemanning Økonomiansvar for universell utforming Innkjøpsordninger Samarbeidspartnere Mål: Institusjonens arbeid med universell utforming skal være koordinert. Arbeid med universell utforming skal være preget av samarbeid, der blant annet Læringsstøttesenteret, Uniped og NettOp så vel som fakultetene og instituttene deltar. Mål: Universitetet i Stavanger skal samarbeide med Studentsamskipnaden(SiS) og Studier med Støtte (SMS) for et universelt utformet læringsmiljø. Hensynet til universell utforming skal ivaretas i alt samarbeid med eksterne aktører. Tiltak Ansvar Tidsplan Utarbeide rutiner for koordinering og samarbeid internt i institusjonen Utarbeide rutiner som sikrer at hensynet til universell utforming ivaretas ved samarbeid med eksterne aktører, herunder se til at dette hensynet er ivaretatt når eventuelle samarbeidsavtaler inngås ESS I løpet av 2015 ESS I løpet av Internasjonal mobilitet Mål: Ordninger for studentutveksling og internasjonal mobilitet skal sikre at slike studieaktiviteters innhold og omgivelser er universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Når utvekslingsavtaler med andre institusjoner inngås eller revideres skal avtalen omfatte universell utforming. Utdanningsavdelingen ved Internasjonalt kontor. Kontinuerlig Studentene skal vite hva de går til, og må ut fra informasjonen om det enkelte mobilitetstilbud kunne vurdere egen egnethet i forhold til gjennomføring av utveksling/mobilitetsaktivitet. Fakultet/institutt. Ved etablering av nye tilbud. Ved revisjon av eksisterende tilbud Bemanning Mål: Sikre god kontinuitet og koordinering av arbeidet med universell utforming. For institusjonen sentralt er prorektor tillagt ansvaret for kvaliteten i utdanningene, herunder at de er universelt utformet. På fakultetene er det prodekan for undervisning som er tillagt det tilsvarende ansvar. Tiltak Ansvar Tidsplan 12

37 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side Institusjonens sentrale koordinerende aktiviteter knyttet til universell utforming bør samles i en særskilt koordinerende funksjon. Funksjonen bør tillegges institusjonens sentrale administrasjon Det skal til enhver tid være kjent hvem som er kontaktperson for universell utforming på det enkelte fakultet dersom prodekan for undervisning har delegert denne oppgaven. Rektorat og stabsdirektører Det enkelte fakultet. I løpet av 2014 Kontinuerlig Økonomiansvar for universell utforming Mål: Eventuelle kostnader knyttet til universell utforming skal inngå i budsjettet når studietilbud eller studieelementer så vel som deres omgivelser utformes, utarbeides eller revideres, og finansieres som del av det enkelte prosjekt / den enkelte aktivitet. Tiltak Ansvar Tidsplan Innarbeide eventuelt behov for kostnadsinndekning i de eksiterende rutiner og retningslinjer for kalkyler og budsjettering. Prosjekt/aktivitetsansvarlig. Kontinuerlig Innkjøpsordninger Mål: Ved innkjøp som har konsekvenser for studentenes hverdag skal prinsippet om universell utforming legges til grunn. Tiltak Ansvar Tidsplan Sørge for at prinsippet om universell utforming legges til grunn ved alle bestillinger og innkjøp av varer og tjenester som vedrører studentmassen som helhet.* Økonomiavdelingen. Kontinuerlig. *Kommentar: I følge lov om offentlige anskaffelser 6, skal prinsippet om universell utforming følges ved innkjøp over Prinsippet bør gjelde alle innkjøp som berører studentmassen som helhet uansett pris. 13

38 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side 14 Vedlegg A: Kapittel 3 fra «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)» av , gjeldende fra Kapittel 3. Universell utforming og individuell tilrettelegging 13.Universell utforming Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det er ikke plikt til universell utforming etter denne loven dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk. 14.Særlig om universell utforming av IKT Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Nye IKT-løsninger skal være universelt utformet. Denne plikten inntrer tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten, jf. fjerde ledd. Alle IKT-løsninger skal være universelt utformet fra 1. januar Håndhevingsorganet utpekt etter 29 kan gi dispensasjon fra fristene dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Plikten gjelder IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten. Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming av IKT-løsninger. 15.Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. 16.Rett til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale barnehagetilbud for å sikre likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter. Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helseog omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud. 14

39 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side 15 Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. 17.Rett til individuell tilrettelegging i skole- og utdanningsinstitusjoner Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. 15

40 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side 16 Vedlegg B: Sentrale dokumenter med betydning for universell utforming av vårt studietilbud. 18 Arbeid med universell utforming i staten og nasjonalt og internasjonalt er forankret (juridisk, politisk og organisatorisk) og beskrevet i et antall lover, forskrifter og rundskriv. Lista nedenfor inneholder tu utvalg sentrale dokumenter. FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, vedtatt av FNs generalforsamling Formålet med konvensjonen er å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å realisere sine menneskerettigheter. Konvensjonen fastslår at statene er forpliktet til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljøet, transport, informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Statene skal også arbeide for å fremme universell utforming. Norge undertegnet konvensjonen Europarådets resolusjoner om «Introduksjon av universell utdanning i alle utdanninger» og «Full deltakelse gjennom universell utforming.», og Europarådets handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne EUs handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne Lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) omtaler universell utforming i 4-3 om læringsmiljø, der det blant annet slås fast at læringsmiljøet skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) har som formålet å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og hindre diskriminering blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet. Loven skal bidra til å bryte ned samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Med loven gis det allmenn anledning til å klage på utforming som ikke er universell. Av særskilt relevans for høyere utdanning er 9 om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) og om plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og plikt til individuell tilrettelegging. Det er også nyttig å kjenne 1 - formålsparagrafen, 3 om aktivitetsplikt, og 4 om det generelle diskrimineringsforbudet. Lov om offentlige anskaffelser fastsetter at offentlige anskaffelser skal bidra til et mer inkluderende samfunn hvor alle mennesker kan delta. For universitet og høgskoler handler det om at deres innkjøp av varer og tjenester bidrar til at flest mulig kan benytte seg av studietilbudet som finnes. I lovens 6 om livssykluskostnader, universell utforming og miljø fremgår universell utforming som et kriterium det skal tas hensyn til ved innkjøp for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) har universell utforming nedfelt i lovens formålsparagraf. 1-1 fastsetter at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging av og krav til det enkelte byggetiltak. Fysiske krav til utforming er gitt i lovens tekniske forskrift og veileder til denne (TEK og VTF). Loven hjemler forskrift om oppgradering av kategorier av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder til universell utforming innenfor nærmere angitte tidsfrister. St. melding nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma Deltaking og likestilling pålegger alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning å utarbeide handlingsplaner for studenter med nedsatt funksjonsevne. Pålegget er siden gjentatt flere ganger, eksempelvis i St.prp. nr 1 for St. melding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. 18 Slik informasjon som i dette vedlegget vil naturlig inngå i tiltakspunkt (s. 8). 16

41 KLU 06/15 UiS Handlingplan for universelll utforming og tilrettelegging Vedlegg - side 17 St. melding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle. I denne planen legges det spesiell vekt på tre forutsetninger for regjeringens arbeid med digital inkludering; digital tilgang, universell utforming og digital kompetanse. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming på viktige samfunnsområder ( ), og regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Norge universelt utformet NOU 2001:22 "Fra bruker til borger" NOU 2005:8 "Likeverd og tilgjengelighet" NOU 2008:3 Sett under ett - Stjernøutvalgets innstilling. Kap.19. Situasjonen for funksjonshemmede i høyere utdanning. NOU 2009:14 "Et helhetlig diskrimineringsvern" «Strategi for Universitetet i Stavanger » Rundskriv fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av om «Universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven». 17

42 Universitetet i Stavanger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 07/ KLU 07/15 «KLU-portalen» Vedtakssak (P360 15/00827) Mengden av informasjon som er av vesentlig betydning for utvalgets arbeid vokser, og det er svært vanskelig å holde seg godt orientert (for ikke å si fullt oppdatert). Sekretariatet presenterer skisse til en KLU-portal som har til hensikt å gjøre arbeidet enklere og mer overkommelig for utvalgsmedlemmene. Skisse til KLU-portal KLU-portalen skal være en arena for informasjon og samhandling i utvalget. Portalen tar utgangspunkt i utvalgets sentrale prosesser, og tar sikte på at moderne teknologi (dvs data) tas i bruk for å oppnå bedre og mer effektiv flyt i utvalgets sentrale prosesser. Sentrale komponenter man tenker seg i dette vil være: Informasjon om de sentrale prosesser Informasjon i de sentrale prosesser Saks- og informasjonsflyt Portalen tenkes utviklet gjennom SharePoint, som er en infrastrukturkomponent for samhandlingsløsninger som er i en prosess for å inngå i universitetets standard IT infrastruktur. Dette er den teknologiske plattform som blant annet vårt nye arkivsystem Public360 er bygget opp over. Rune Nilssen fra IT presenterer UiS IT sitt prosjekt for samarbeidsplasser i SharePoint og hvilke muligheter som ligger i dette, og KLU-sekretariatet skisserer hvordan dette tenkes brukt for at implementeringen skal fungere godt for de sentrale komponentene skissert ovenfor. Forslag til vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ber om at arbeidet med «KLU-portalen» blir videreført i tråd med det framlagte, og ber om å bli holdt løpende orientert om den videre utviklingen. Fram til portalen kan tas i bruk, ber utvalget om at slik orientering fortsatt må skje på 'papir'-måten. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig A. Selmer-Anderssen 1/1

43 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 08/ KLU 08/15 Evaluering av Temadag 24. oktober 2014 vedtakssak Saken gjelder Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) har, gjennom Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne (nå Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging ) vedtatt at det skal arrangeres en årlig temadag for alle ansatte og studenter ved UiS med tema universell utforming. Dette er et tiltak for å øke kjennskap til og heve kompetansen til ansatte ved UiS, samt øke studentenes bevissthet omkring dette temaet. Universitetet har i sin vedtatte strategi bestemt følgende målsetting: - «satsing på IKT-støttet undervisning og læring med siktemål å være ledende innen et universelt utformet, digitalt læringsmiljø» (Strategidokumentet s. 8) Det er Kvalitets- og læringsmiljøutvalget som arrangerer temadagen, og utvalget har delegert ansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering til læringsstøttesenteret og utdanningsavdeling. Temadag 2014 Årets temadag ble arrangert fredag 24. oktober 2014 i auditorium 1 i Kjell Arholms hus. En gruppe bestående av en representant fra Kvalitet- og læringsmiljøutvalgets sekretariat, en fra læringsstøttesenteret og to fra enhet for studentservice dannet en arbeidsgruppe som i ca et halvt års tid før selve arrangementet jobbet med planleggingen av temadagen. Det ble holdt 6 møter i planleggingsgruppa, hvert på ca 1 time. I tillegg arbeidet hver representant med de arbeidsoppgavene hver enkelt ble tillagt i gruppemøtene individuelt. Dette innbefattet blant annet arbeid som: - Kontakte aktuelle foredragsholdere - Samarbeid med NettOp om streaming av foredragene på selve temadagen - Booking av rom - Bestilling av kaffe og kaker - Planlegge publiseringsstrategi med involverte i Strategi- og kommunikasjonsavdelingen. - Utarbeide flyers og plakater for å reklamere for temadagen på campus - Henge opp og dele ut reklamemateriell - Skrive og publisere tekst om temadagen på nettsidene - Orientere fagmiljøene og sentrale utvalg om temadagen - Avklare økonomiske rammer med utdanningsdirektør - Samarbeide med prorektor om innledningsforedrag - Gjennomføre selve temadagen med alt det medfører av arbeid. Temadagen ble gjennomført som planlagt, og gikk uten problemer. Programmet var både arbeidsgruppen og alle andre involverte, inkludert Kvalitets- og læringsmiljøutvalget som ansvarlige, enige i at var veldig solid, variert og bra. 1/3

44 Likevel er det flere faktorer arbeidsgruppen i etterkant, når man har satt seg ned for å evaluere temadagen, må kommentere og forsøke å finne løsninger på. Utfordringer Hovedutfordringen er at det er altfor lav oppslutning og deltakelse på temadagen. Under det første foredraget ved Arne Krokan, møtte i underkant av 20 personer fra UiS. En av dem var student. Under foredrag nummer to, ved Kjersti B. Taraldsen, møtte heller ikke flere enn 20, hvorav tre var studenter. Under det siste foredraget, ved Dag Husebø, møtte ingen andre ansatte enn de som direkte eller indirekte hadde med temadagen å gjøre. Igjen var det kun en student. Ingen representanter fra KLU var til stedet, og heller ingen representanter fra Studentorganisasjonen StOr. Med dette bakteppet har sentrale faktorer i evalueringen, som ble foretatt andre uke i januar 2015, vært: - Skal temadagen videreføres i regi av KLU? - Slik oppslutningen var i 2014 (og også året før) sier det seg selv av temadagen ikke er verd den tid og de ressurser som brukes. Hva har vi igjen for arrangementet? - Bakgrunnen for temadagen er Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne, nå Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging, der dette arrangementet er et tiltak for økt bevissthet og kunnskap om universell utforming. Kan man finne andre former, format, metoder, tiltak for å oppnå målet? - Evalueringsgruppen mener kvaliteten på programmet for temadagen var veldig bra. Er det formatet som er utfordringen? - Gruppen søkte råd hos Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA) i forhold til promoteringsstrategi, og fikk god hjelp. Gruppen mener det bør vurderes ytterlige promotering av arrangementet gjennom andre kanaler, slik som Instagram og Facebook. Dette ble ikke prioritert denne gangen. Nye ideer Evalueringsgruppen mener det er betimelig at KLU diskuterer temadagen, og om den skal videreføres. Gruppen som jogget med arrangementet og som har evaluert dagen, råder KLU til å finne andre måter å øke kunnskapen og bevisstheten til ansatte og studenter ved UiS om viktigheten av universell utforming. Gruppen har følgende ideer utvalget kan diskuterer: - Kan semesterstart benyttes for å få ut budskapet om universell utforming? Kan Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging deles ut til alle studenter under infomøtet i august? Kan faglærere og programansvarlige ha en rolle her? - Gruppen mener hovedfokus bør ligge på å øke kunnskapen hos de ansatte, og utdanne dem i universell utforming. Det er universell utforming av studiene - deres innhold og omgivelser - som må fokuserer, og da er det de ansatte som må gå foran. - Evalueringsgruppen har diskutert muligheten for at KLU kan diskutere nytten og potensialet i at UiS legger fokuset på universell utforming til en stilling/kontor ved UiS. - Burde man hatt en årlig gjennomgang/kurs i universell utforming? En slags brannøvelse for ansatte, for eksempel i form av ett nettkurs ansatte må sette av litt tid til årlig. - Å øke kunnskapen og bevisstheten omkring universell utforming i studiene og deres omgivelser er utvilsomt viktig for UiS sin fremtid. Kunne man samarbeidet med Uniped for å spre budskapet i institusjonen. - Universell utforming ved UiS handler også om hvordan kommunikasjonen gjennom ulike kanaler foregår ved UiS. Her har SKA et ansvar. Evalueringsgruppen mener KLU bør diskutere det universelle utformingsansvaret og hvordan det kan komme til syne sentralt ved UiS. 2/3

45 Forslag til vedtak: KLU ønsker ikke å videreføre temadag om universell utforming i den form den har nå, og vil diskutere andre tiltak for å nå målet om at «Ansatte ved UiS har tilstrekkelig kompetanse om universell utforming». Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Maren Anne Kvaløy Vedlegg: Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging /3

46 Universitetet i Stavanger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 09/ KLU 09/15 Møteplan for KLU for studieåret Vedtakssak (P360 15/00827) KLU fastsetter sin møteplan for det kommende studieår i etterkant av at styret har fastsatt sin møteplan for samme periode. Gjennom dette forenkles utvalgets strategiske arbeid i spørsmål knyttet til kvalitetssystemet og læringsmiljøet koordinert med andre sentrale utvalg og med universitetsstyret. Styret fastsatte møteplanen for studieåret 2015/2016 i sak US 99/14, og sekretariatene for de to sentrale utvalg foreslår følgende møteplaner for de to utvalg, med basis i utvalgenes årshjul og styrets møteplan 1 : Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Utdanningsutvalget Fellesseminar 26. august 2015 September November Februar Mars Mai Utdanningsutvalget planlegger i tillegg å kunne holde åpent for et ekstra akkrediteringsmøte Dette for å kunne framlegge sak for styret innen den frist styret har satt, som er Forslag til vedtak: Utvalget fastsetter møteplan for KLU for studieåret som framlagt. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig A. Selmer-Anderssen 1 Samt hvordan bevegelige hellig- og feriedager faller i perioden 1/1

47 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 10/ KLU 10/15 Studiebarometeret Orienterings- og drøftingssak (P360 15/00827) Saken gjelder Høsten 2014 deltok UiS for andre gang i den nasjonale studentundersøkelse Studiebarometeret. Studiebarometeret er initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT. Resultatene fra studentundersøkelsen presenteres på studiebarometeret.no og viser studentenes vurderinger av studiekvaliteten i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Resultatene gjøres tilgjengelig på portalen i begynnelsen av februar hvert år, i god tid før søknadsfristen til høyere utdanning. Studiebarometeret gir kunnskap om hva studentene mener om kvaliteten på studieprogrammene de tilbyr. Dette har stor interesse for kommende studenter (og av og til også for media). Den største nytteverdien av resultatene er likevel informasjon og innsikt som universitetene og høyskolene selv kan hente ut av studiebarometeret. Den enkelte institusjon får også tilgang til informasjon om egne studier på et mye mer detaljert og anvendelig nivå enn det som legges ut på studiebarometeret.no. Fjorårets resultater viste at norske studenter stort sett er fornøyde med studiet, læringsutbyttet og arbeidslivsrelevansen. Likevel var det mange som ønsket seg bedre undervisning, mer forskningsdeltakelse og bedre oppfølging. Resultatene fra årets undersøkelse samsvarer i stor grad med fjorårets. Det er likevel en del variasjon i resultatene når en går mer detaljert inn på data for ulike utdanningstyper og studieprogram. Studiebarometeret Universitets- og høyskoleloven forutsetter at studentevalueringer inngår i vurderinger av studiekvaliteten, og forutsetter at slik informasjon benyttes til å forbedre kvaliteten i studiene. Studiebarometeret er den sentrale kilden til slik informasjon på nasjonalt nivå, og vurderes både av institusjonene, NOKUT og departementet som et viktig bidrag i arbeidet med å forbedre studiekvaliteten. Studiebarometeret gir mulighet for å sammenligne resultatene med tilsvarende programmer ved andre norske læresteder på en bedre og mer effektiv måte enn tidligere, og for studiesøkere og studenter gir studiebarometeret.no informasjon som kan være utslagsgivende for valg av studier og studiested. Departementet og NOKUT legger også stor vekt på resultatene, og vil i økende grad trekke dem inn i styringsdialoger med institusjonene. Studiebarometerets viktigste bidrag vil være data som kan brukes i arbeidet med å sikre og videreutvikle kvaliteten i studieprogrammer ved den enkelte institusjon. Undersøkelsen komplementerer lærestedenes egne studentundersøkelser, og vil i en del tilfeller kunne erstatte deler av disse. Studiebarometeret forholder seg til Norges tilknytning til det høyere europeiske utdanningsområdet (EHEA) gjennom at studiebarometeret er knyttet opp mot departementets og NOKUTs profileringsverktøy ( NOKUT-blomsten og KD-blomsten ), som alle relaterer seg til det europeiske U-Multirank-intiativet. Både UiS og flere av de andre institusjonene i ECIU 1 -konsortiet deltar i U-Multirank-samarbeidet 2. U-Multirank er en europeisk 1 European Consortium of Innovative Universities. 2 U-Multirank er et europeisk konsortium som er forankret i CHEPS (Universitetet i Twente), og som mottar betydelig støtte blant annet fra EU. Universitetet i Twente er et av våre søsteruniversiteter i ECIU. 1/2

48 kartlegging (som UiS også deltar i) av ulike aspekter ved høyere utdanning, blant annet studiekvalitet og læringsmiljø. Ved gjennomføringen av Studiebarometeret i 2013, lyktes vi ved UiS i meget liten grad med å mobilisere studentene. UiS hadde en deltakelse på 17 % og var den av institusjonene som hadde klart lavest deltakelse, slik at behovet for å lykkes bedre i 2014 var åpenbart. Gjennom et godt samarbeid om informasjon og markedsføring der StOr, fakultetene og faglærerne var sentrale aktører, oppnådde UiS en deltakelse på 31 % i Av 2580 inviterte studenter, deltok 781. NOKUT lanserte resultatene fra studiebarometeret 3. februar 2015, og på møtet vil det bli gitt en presentasjon av sentrale trekk fra årets studiebarometer. Studiebarometeret på UiS utdanningsdirektørens vurdering Studiebarometeret vil stå stadig mer sentralt som kilde til informasjon om studiekvalitet og læringsmiljø i norsk høyere utdanning i årene framover. Ved UiS vil vi benytte denne informasjonen i så stor grad som mulig i vårt arbeid med å sikre og utvikle kvaliteten i vårt studietilbud. For å få så mye som mulig ut av denne informasjonen vil det være viktig at vi oppnår mye bedre engasjement og mye høyere svarprosent. Utdanningsdirektøren vil derfor be Kvalitets- og læringsmiljøutvalget om å ha høy oppmerksomhet på studiebarometeret og hvordan det kan inngå i alle de fire hovedområdene i utvalgets plan for og videre framover. Universitetets datavarehus nærmer seg nå en fase hvor vi kan begynne å ta systemet i bruk. Kvalitetskontoret har bedt om at tallene fra studiebarometeret legges inn i datavarehuset, og at det utarbeides rapporter som gjør studiebarometerets informasjon enklere tilgjengelig for dem som kan gjøre seg nytte av slik informasjon. Utdanningsdirektøren inviterer derfor utvalget til å drøfte hvordan informasjonen fra studiebarometeret kan gjøres nyttig for de ulike aktørene i arbeidet med kvalitet, og da særlig hva slags rapporter som bør gjøres tilgjengelig for studenter, fagmiljøer, studieprogrammer, institutt, fakultetene og de sentrale utvalg. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandlere: Marit Cecilie Farsund, Stig Selmer-Anderssen Vedlegg: Studiebarometeret 2014: gjennomføring og hovedtendenser; Pål Bakken, Marie-Louise Damen og Lisa Dahl Keller, NOKUT, januar Som vedtatt av utvalget /2

49 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 1 1

50 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 2 NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om opplevd studiekvalitet blant norske studenter. Data fra undersøkelsen publiseres på Formålet er å gi læresteder, studenter, studiesøkere, myndigheter og andre aktører informasjon om studiekvalitet. Oppdraget er gitt av Kunnskapsdepartementet. Høsten 2014 ble undersøkelsen gjennomført for andre gang. Denne rapporten beskriver undersøkelsens gjennomføring i korte trekk. Rapporten beskriver en del overordnede resultater, sammenligner svardata fra ulike utdanningstyper og ser på utviklingen siden den første undersøkelsen i

51 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 3 Innhold Del 1: Om Studiebarometeret Innledning Bakgrunn Spørreskjemaet Gjennomføring og svarprosent Svarinngang og nettportal... 5 Del 2: Resultater hovedfunn Kort om spørreskjemaet og resultatene Overordnet tilfredshet Tilfredshet fordelt på indekser Indeksverdier fordelt på utdanningstyper Noen enkeltspørsmål Viktig for valg av studieprogrammet Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Vedlegg 1: Undervisning og veiledning og alt-i-alt: alle utdanningstyper Vedlegg 2: Indeksverdier på alle utdanningstyper Vedlegg 3: Tidsbruk i 2014 i alle utdanningstyper

52 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 4 Del 1: Om Studiebarometeret 1. Innledning Studiebarometerets andre undersøkelse ble gjennomført høsten Resultatene fra undersøkelsen publiseres på 3. februar. Totalt inngår nesten studenter i populasjonen. Så og si samtlige universiteter og høyskoler deltar i undersøkelsen. Denne rapporten omhandler de overordnede resultatene fra spørreundersøkelsen i Den gjør en del sammenligninger med data fra den første undersøkelsen i 2013, og ser på forskjeller mellom ulike delgrupper av populasjonen, primært utdanningstyper. I tillegg beskrives gjennomføringen av spørreundersøkelsen. 2. Bakgrunn Studiebarometeret skal gi enkel og brukervennlig informasjon om opplevd studiekvalitet på studieprogrammer som tilbys av norske høyere utdanningsinstitusjoner. Informasjonen skal bidra til å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi studiesøkere nyttig informasjon for å velge studieprogram og studiested. Målgruppene for Studiebarometeret er: Institusjoner som tilbyr høyere utdanning Studiesøkere Studenter Myndigheter Andre som er interessert i høyere utdanning Et av NOKUTs formål er å fremme kvalitet i høyere utdanning. NOKUTs arbeid skal også bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning. Studiebarometeret er et viktig hjelpemiddel for å spre kunnskap om studiekvalitet. 3. Spørreskjemaet Spørreskjemaet består av om lag 80 spørsmål. Disse handler nesten utelukkende om studentens opplevelse av studiekvaliteten på studieprogrammet sitt. Det ble blant annet spurt om synspunkter på studie- og læringsmiljø, undervisning og veiledning, læringsutbytte og yrkesrelevans. I tillegg besvarte studentene spørsmål om motivasjon og studieinnsats. Spørsmålene besvares ved hjelp av en fem-delt skala (fra «Ikke tilfreds» til «Svært tilfreds», alternativt «Ikke enig» til «Helt enig»), unntatt spørsmålene om studieinnsats, der et timetall skrives inn. Spørsmålene er rettet mot studieprogramnivå, ikke emne- eller institusjonsnivå. Det samme skjemaet sendes til alle studenter, uavhengig av type studieprogram. 4. Gjennomføring og svarprosent Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 14. oktober til 5. november Lenke til skjemaet sendes til 2. års bachelorstudenter, 2. års masterstudenter og 5. års studenter på 4

53 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 5 mastergradsutdanninger som er 5 år eller lengre. 1 Lenke sendes både via SMS og e-post, og spørreskjemaet kan besvares på smarttelefon, nettbrett og datamaskin. Totalt inngår 58 institusjoner som gir høyere utdanning i undersøkelsen i Alle universiteter og vitenskapelige høyskoler deltok. I tillegg deltok nesten alle private og statlige høyskoler. 2 Til sammen omfattet undersøkelsen ca studenter fordelt på ca studieprogrammer. Svarinngangen for undersøkelsen høsten 2014 ble totalt 42 % (nesten svarende studenter). Dette er en markant oppgang fra i 2013, da vi oppnådde 32 %. Hovedårsaken til økningen er at flere institusjoner jobbet langt mer målrettet med å få inn svar i 2014, sammenlignet med Dessuten var Studiebarometeret ukjent blant mange studenter i 2013, mens det ett år etter var kjent for langt flere. Svarprosenten varierer sterkt mellom institusjonene, fra 25 % til 92 %. Flere av de største institusjonene hadde solid svarprosent (NTNU 41 %, Høgskolen i Oslo og Akershus 44 %), og de ti største hadde i snitt en økning på 11 % fra i De mindre institusjonene oppnår jevnt over høyest svarprosent. Haraldsplass Diakonale Høgskole oppnådde mest av alle (92 %), mens den statlige høyskolen med høyest svarprosent (64 %) var Høgskolen Stord/Haugesund. En rekke tiltak, både fra sentralt hold (NOKUT) og ikke minst på den enkelte institusjonen, tas i bruk for å bidra til høy svarprosent. 5. Svarinngang og nettportal Nettportalen viser bare svardata på studieprogram som tilfredsstiller terskelverdiene våre for svarprosent og antall svarende. Disse er satt ut fra krav til robusthet og anonymitet. Den økte svarprosenten i 2014, samt det faktum at vi slår sammen resultatene fra de to siste årene for programmer med få svarende i 2014, gjøre at langt flere programmer vises med svardata i portalen i år. Mens portalen i fjor viste ca. 40 % av alle studieprogrammene (men med ca. 70 % av alle studentene), er de tilsvarende tallene i år henholdsvis ca. 65 % og ca. 90 %. Svært forenklet kan vi si at studieprogrammene der studenter flest går, vises i Studiebarometeret. At kun 65 % av studieprogrammene tilfredsstiller kravene, skyldes i hovedsak at svært mange studieprogrammer har få studenter. I grunnlaget for undersøkelsen (andre og/eller femte års studenter) hadde om lag 27 % av studieprogrammene 10 eller færre studenter. Studieprogram som ikke tilfredsstiller terskelverdiene våre er søkbare og synlige med navn og enkelte bakgrunnsvariabler i portalen. 1 Dette inkluderte også 4-, 5- og 6-årige profesjonsutdanninger som grunnskolelærer, lektorprogram, sivilingeniørutdanning, medisin, odontologi, veterinær med flere. 2 De som ikke deltok har svært få studenter. Blant disse er de militære høyskolene og noen få, små private. 5

54 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 6 Del 2: Resultater hovedfunn Det store bildet er at studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Som forventet samsvarer resultatene i stor grad med fjorårets. 1. Kort om spørreskjemaet og resultatene Det ble foretatt en del endringer i spørreskjemaet etter den første undersøkelsen. Disse omtales ikke i detalj her, men har som konsekvens at en del spørsmål ikke er sammenlignbare mellom de to årene. Der dette er tilfelle, presenteres ikke tall fra De største endringene var i spørsmålene om bakgrunnen for valg av studieprogram, eksamen, timeinnsats og motivasjon for å studere. Spørreskjemaet består både av spørsmål og påstander. I det følgende bruker vi begrepet spørsmål om alle. Studentene krysser av for grad av enighet/tilfredshet på en fem-delt skala, med en vet ikke - kategori. Gjennomsnittene vi refererer til, er beregnet ved å sette det mest negative utsagnet lik 1, det mest positive lik 5, etc. 2. Overordnet tilfredshet Studentene oppgir grad av enighet i «Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på». Som de andre spørsmålene, krysser studentene av grad av enighet/tilfredshet på en fem-delt skala. Figurene under viser svarfordelingen i de to undersøkelsesårene. Figur 1: Alt-i-alt-tilfredshet 2013 og 2014 alt i alt tilfredshet 2013 alt i alt tilfredshet 2014 ikke tilfreds lite tilfreds nøytral tilfreds svӕrt tilfreds ikke tilfreds lite tilfreds nøytral tilfreds svӕrt tilfreds I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på alt-i-alt tilfredshet. Dette er samme gjennomsnittsverdi som forrige år. Brutt ned på svarkategori, er 76 % enige eller helt enige i påstanden, mens bare 7 % uttrykker misnøye. Spørsmålet oppnår gjennomgående høyere score enn gjennomsnittet av de andre spørsmålene i skjemaet. Dette skyldes trolig at det er andre forhold enn de vi spør om i spørreskjemaet som påvirker total tilfredshet. Det kan blant annet være ikke-faglige forhold som bosituasjon, fritidstilbud og generell trivsel. 6

55 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 7 Tabellen under viser gjennomsnittssvarene fordelt på ulike institusjonskategorier. I kategorien «Tradisjonelle universiteter» inngår de fire eldste (Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Tromsø Det arktiske universitet, samt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I kategorien «Nye universiteter» inngår de tre yngste (Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland). Tabell 1: Gjennomsnittsverdier, «alt i alt», fordelt på institusjonskategori og gradsnivå Bachelor Master Total Institusjonskategori Høyskoler 4,0 4,0 4,2 4,2 4,1 4,0 Vitenskapelige høyskoler 4,3 4,3 4,2 4,4 4,2 4,3 Tradisjonelle universiteter 4,0 4,0 4,1 4,1 4,1 4,1 Nye universiteter 3,8 3,9 4,0 3,9 3,9 3,9 Total 4,0 4,0 4,1 4,1 4,1 4,1 Masterstudentene er noe mer fornøyde enn bachelorstudentene, noe som ikke er overraskende, med tanke på en naturlig (selv)seleksjon av de mest motiverte studentene. I tillegg benyttes det mer ressurser per student på masterutdanningene enn på bachelorutdanningene ved mange institusjoner. Endringene fra år til år er minimale, og kan skyldes avrundinger av desimalverdier. Studentene ved de vitenskapelige høyskolene er i gjennomsnitt mest fornøyde, mens studentene ved de nye universitetene er minst fornøyde. Grad av fornøydhet hos studentene kan også ha sammenheng med hvilke forventninger og motivasjon studentene hadde da de begynte på studieprogrammet samt deres eget og medstudentenes faglige nivå. Gjennomsnittlige opptakskrav for de ulike institusjonstypene viser at de vitenskapelige høyskolene har høyere opptakskrav enn de statlige og private høyskolene (DBH). De nye universitetene har i gjennomsnitt lavere opptakskrav enn de tradisjonelle universitetene. Tabell 2 viser gjennomsnittssvarene fordelt på institusjonsstørrelse. Det inngår mellom 8 og 28 institusjoner i hver gruppe. Gruppene er beregnet ved å ta utgangspunkt i antall mottakere av skjema i Studiebarometeret. Tabell 2: Gjennomsnittsverdier, «alt i alt», fordelt på institusjonsstørrelse Institusjonsstørrelse Til 350 mottakere 4,3 4,3 Til 950 mottakere 4,1 4,1 Til 2000 mottakere 4,0 3,9 Til 7000 mottakere 4,0 4,0 De aller minste institusjonene har en markant høyere tilfredshet enn de som er større. Forskjellene mellom de tre største kategoriene er mindre. En del av årsaken til den store tilfredsheten på små institusjoner, ligger trolig i deres faglige spesialisering. Flere av dem har få og ensartede studieprogrammer, med til dels høye og særskilte opptakskrav. Studenter på kunstinstitusjoner utgjør over 25 % av mottakerne for denne gruppen, deriblant Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 7

56 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 8 Kunsthøgskolen i Oslo, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Norges musikkhøgskole og Bergen Arkitekthøgskole. 3. Tilfredshet fordelt på indekser I dette kapitlet presenteres svarverdier på hvert spørsmål og på hver hovedgruppe av spørsmål, kalt «indekser». Indeksene er beregnet ved (uvektede) gjennomsnitt av de underliggende spørsmålene. Indeksene utgjør om lag tre fjerdedeler av alle spørsmålene i skjemaet. Indeksen eksamen ble vesentlig utvidet (med flere spørsmål) i 2014, denne sammenlignes dermed ikke med Spørsmålene i indeksen praksis var nye i 2014, og kan dermed ikke sammenlignes med Spørsmålene i de andre indeksene er ikke forandret. Tabell 3 viser alle indeksene og deres gjennomsnittsverdier. Tabellen er sortert på kolonnen «2014». Tabell 3: Gjennomsnittsverdier fordelt på indekser Indeks Yrkesrelevans 4,2 4,3 Engasjement 4,0 4,1 Eksamen - 3,8 Miljø 3,8 3,8 Læringsutbytte 3,7 3,7 Praksis - 3,5 Undervisning og veiledning 3,3 3,3 Medvirkning 3,2 3,2 Studentene er mest fornøyde med yrkesrelevans, fulgt av engasjement. Studentene er minst fornøyde med medvirkning samt undervisning og veiledning. Tallene er nærmest uforandret fra de vi fant i Tabellene 4a) 4h) viser hver av indeksene, med deres underliggende spørsmål. Tabell 4a: Gjennomsnittsverdier, indeksen yrkesrelevans Spørsmål i indeksen Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,3 4,4 Gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet 4,2 4,3 Gir gode jobbmuligheter 4,2 4,2 Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet 4,2 4,2 Tabell 4b: Gjennomsnittsverdier, indeksen engasjement Spørsmål i indeksen Er faglig utfordrende 4,3 4,3 Er engasjerende 3,9 4,0 Består av emner som henger godt sammen 3,9 4,0 8

57 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 9 Tabell 4c: Gjennomsnittsverdier, indeksen eksamen Spørsmål i indeksen Krevde forståelse og resonnement 4,2 4,2 Handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum) 4,1 4,1 Oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning - 3,9 Oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner for å løse oppgaver - 3,5 Krevde at du tenkte kreativt/nytt - 3,4 Tabell 4d: Gjennomsnittsverdier, indeksen miljø Spørsmål i indeksen Bibliotek og bibliotekstjenester 4,1 4,1 Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 3,9 3,9 Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet 3,8 3,8 IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pc-tilgang) 3,8 3,7 Utstyr og hjelpemidler i undervisningen 3,5 3,6 Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid 3,5 3,5 Tabell 4e: Gjennomsnittsverdier, indeksen læringsutbytte Spørsmål i indeksen Evne til å jobbe selvstendig 4,2 4,2 Samarbeidsevne 3,9 3,9 Skriftlig kommunikasjonsevne 3,9 3,9 Teoretisk kunnskap 3,8 3,8 Evne til refleksjon og kritisk tenking 3,9 3,8 Muntlig kommunikasjonsevne 3,6 3,7 Evne til å tenke nytt 3,6 3,5 Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter 3,4 3,5 Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning 3,4 3,4 Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid 3,1 3,1 Tabell 4f: Gjennomsnittsverdier, indeksen undervisning og veiledning Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) 3,7 3,7 Faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende 3,4 3,4 Faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig 3,4 3,4 Faglærernes tilbakemeldinger på ditt arbeid (om de er konstruktive) 3,1 3,3 Den individuelle oppfølgingen fra faglærerne 2,8 2,9 9

58 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 10 Tabell 4g: Gjennomsnittsverdier, indeksen medvirkning Spørsmål i indeksen Det lokale studentdemokratiet (f.eks. tillitsvalgte og studentorganisasjon) 3,6 3,6 Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 3,0 3,1 Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 3,0 3,1 Tabell 4h: Gjennomsnittsverdier, indeksen praksis Spørsmål i indeksen Praksisopplæringen generelt - 3,9 De faglige utfordringene i praksisopplæringen - 3,9 Tilbakemeldingene underveis i praksis - 3,6 Hvordan erfaring fra praksis brukes som grunnlag for diskusjon/refleksjon i undervisningen - 3,6 Teoriopplæringens relevans for praksisutøvelse - 3,5 Hvordan høyskolen/universitetet forberedte deg på praksisopplæringen - 3,3 Kommunikasjonen mellom praksissted og høyskole/universitet - 3,1 Det enkeltspørsmålet der studentene svarer mest positivt er om studieprogrammet er relevant for aktuelle yrkesområder (4,4). Hele 85 % er enige eller helt enige i at studieprogrammet deres «Er relevant for aktuelle yrkesområder». Også de tre andre spørsmålene om yrkesrelevans scorer svært høyt. Spørsmålet om studieprogrammet er faglig utfordrende får også en høy score (4,3). Hele 87 % mener at studieprogrammet deres «Er faglig utfordrende». Studentene er fornøyde med at eksamen «Krevde forståelse og resonnement (4,2) og «Handlet om sentrale deler av lærestoffet (4,1) i likhet med i Studentene er i mindre grad fornøyde med at de blir «Oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner til å løse oppgaver» (3,5) og «Krevde at du tenkte kreativt/nytt» (3,4) på eksamen. I vurdering av miljøet er studentene mer fornøyde med det faglige og sosiale miljøet mellom studentene ved studiet enn de er med «Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid» (3,5) og «Utstyr og hjelpemidler i undervisningen» (3,6). Av de ti spørsmålene som inngår i indeksen læringsutbytte, er studentene mest fornøyde med «Evne til å jobbe selvstendig (4,1). Studentene er minst fornøyde med «Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid» (3,1). Dette kan sees i sammenheng med at studentene også er mindre fornøyde med «Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning». Studentene er minst fornøyde med «Den individuelle oppfølgingen fra faglærerne» (2,9). Bare 29 % er fornøyde. Studentene er heller ikke fornøyde med faglærernes tilbakemeldinger på eget arbeid. På de to punktene er det en liten forbedring fra i Studentene er også misfornøyde med «Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet» (3,1). Bare 32 % er fornøyde. 10

59 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 11 Spørsmålene om praksis er nye av året. Studentene er i stor grad positive til praksisopplæringen (3,9). De er imidlertid temmelig negative på flere av spørsmålene som angår forholdet mellom praksis og undervisning, er. Bare 36 % er tilfredse med «Kommunikasjonen mellom praksissted og høyskole/universitet». Studentene er også mindre fornøyde med «Hvordan høyskolen/universitetet forberedte deg på praksisopplæringen». 4. Indeksverdier fordelt på utdanningstyper Tabellene under viser hvilke utdanningstyper som har de mest og minst fornøyde studentene i Hver av tabellene inkluderer verdier for hver indeks og antall svarende. Tabell 5a: Indeksverdier på de ti utdanningstypene med høyest alt-i-alt-score Utdanningstype Alt i alt Relevans Miljø Eksamen Engasjement Læringsutbytte Medvirkning Undervis -ning Politi 4,6 4,3 4,4 3,6 3,9 3,8 3,4 3,8 347 Fysikk 4,4 4,2 4,3 4,0 3,8 3,7 3,5 3,5 110 Sykepleie-MA 3 4,4 4,4 4,5 3,9 4,2 4,0 3,3 3,7 80 Medisin 4,3 4,7 4,4 4,0 3,3 3,7 3,0 2,9 426 Mat-stat 4,2 4,1 4,2 3,8 3,9 3,7 3,5 3,6 118 Ingeniør-kjemi 4,2 4,1 4,1 3,8 3,8 3,6 3,4 3,5 126 Geologi 4,2 4,3 4,1 3,7 3,7 3,6 3,2 3,4 184 Sivilingeniør 4,2 4,4 4,2 4,1 3,7 3,7 3,3 3, Yrkesfaglærer 4,2 4,2 4,1 3,9 4,1 3,8 3,3 3,7 184 Kunst 4,2 3,9 4,2 3,9 4,1 3,8 3,6 3,7 598 TOTAL 4,3 4,3 4,2 3,9 3,8 3,7 3,4 3, N Studentene ved Politihøgskolen skiller seg ut som de mest positive studentene. Som tidligere kommentert, er alt-i-alt-scoren høyere enn de andre spørsmålene. Den er også høyere enn gjennomsnittet av indeksverdiene. Tabellen over er dominert av utdanningstyper som er mer spesialiserte, og med stor konkurranse om studieplassene (politi, medisin, kunst og siv.ing). Det er stor variasjon i hvilke indekser som gjør at studentene alt i alt er fornøyde ved de ulike utdanningstypene. Medisinstudentene er særlig fornøyde med relevans av utdanningen (4,7), samtidig som de er misfornøyde med medvirkning, undervisning og veiledning (2,9). Motsatt er det for kunststudentene, som i liten grad er fornøyde med relevansen av utdanningen, men som til gjengjeld er fornøyde med medvirkning, undervisning og veiledning. Studenter på begge utdanningstypene er fornøyde med engasjement og miljø. Blant topp ti er yrkesfaglærerstudentene de som er mest fornøyde med læringsutbytte og medvirkning. Mer interessant er det kanskje at yrkesfaglærer alt i alt scorer såpass høyt, samtidig som at øvrige lærerutdanninger kommer vesentlig dårligere ut. 3 Sykepleierutdanning master 11

60 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 12 Tabell 5b: Indeksverdier på de ti utdanningstypene med lavest alt-i-alt-score Utdanningstype Alt i alt Relevans Miljø Eksame n Engasjement Læringsutbytte Medvirkning Undervis -ning Grunnskole 3,7 4,4 3,7 3,7 3,8 3,6 3,1 3, Ingeniør-andre 3,7 4,0 3,7 3,6 3,5 3,4 3,0 2,9 96 Logistikk-sikkerhet 3,8 4,2 4,0 3,6 3,7 3,5 3,1 3,2 302 Ingeniør-data 3,8 4,0 3,9 3,7 3,5 3,4 3,3 3,1 207 Ingeniør-maskin 3,8 4,0 3,9 3,6 3,7 3,4 3,1 3,0 464 Barnehage 3,8 4,5 3,9 3,6 4,0 3,7 3,0 3,2 949 Lektor 3,8 4,4 3,8 3,7 3,7 3,6 2,9 3,1 371 Ingeniør-elektro 3,9 4,0 3,9 3,7 3,6 3,4 3,2 3,1 447 Samfunnsøkonomi 3,9 4,0 4,0 3,7 3,5 3,4 3,0 3,1 153 Grunnskole-5 årig 3,9 4,5 4,0 3,6 4,0 3,8 3,3 3,4 123 TOTAL 3,8 4,2 3,9 3,7 3,7 3,5 3,1 3, N Tabell 5b, med de mest negative utdanningstypene, er dominert av lærer- og ingeniørutdanninger. Dette samsvarer med funnene for Av disse utdanningstypene, er de fleste klart profesjonsrettete, unntatt samfunnsøkonomi. Utdanningsgruppene med lavest alt-i-alt-tilfredshet scorer lavt på engasjement, medvirkning og undervisning og veiledning, sammenlignet med utdanningstypene med høyest alt-i alt-tilfredshet. Relevans og eksamen vurderes ganske likt av de mest negative og de mest positive utdanningstypene. Vedlegg 2 viser en oversikt over indeksverdiene på alle utdanningstyper. 5. Noen enkeltspørsmål I dette kapitlet ser vi på noen spørsmål med spesielt lave eller høye scorer. I hver av de fire figurene som vises, presenteres de fem utdanningstypene med høyest og lavest score på hvert av de fire spørsmålene. Utgangspunktet for rangeringen er 2014-data. I tillegg vises 2013-data. Figur 2: Tilfredshet med «Faglærernes tilbakemeldinger på ditt arbeid (om de er konstruktive)» KUNST SPRÅK POLITI HIST-FIL GRUNNSKOLE-5 ÅRIG ING-MASKIN PSYKOLOGI ING-BYGG ING-ANDRE MEDISIN Faglærernes tilbakemelding 1,0 2,0 3,0 4,0 5,

61 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 13 Figur 3: Tilfredshet med «Den individuelle oppfølgingen fra faglærerne» KUNST ARKITEKTUR HIST-FIL SPRÅK POLITI PSYKOLOGI ING-MASKIN SAMFØK ING-ANDRE MEDISIN Individuell oppfølging 1,0 2,0 3,0 4,0 5, De to figurene over forsterker inntrykket fra kapitlet foran, ved at mange av de samme utdanningstypene går igjen. I tillegg kommer nå språkutdanninger og historisk-filosofiske utdanninger, som scorer veldig bra på spørsmålene om oppfølging og veiledning, men ikke så bra på spørsmålet om alt-i-alt-tilfredshet. Psykologi og medisin scorer lavt på disse spørsmålene, samtidig som spesielt medisin scorer veldig bra på alt-i-alt-tilfredshet. Resultatene vil også påvirkes av at ulike utdanninger undervises og tilbys på ulike måter. Både kunst- og arkitekturstudier vil typisk foregå i mindre klasser og med et stort fokus på individuell oppfølging og veiledning. Psykologi undervises gjerne i større grupper, gjennom tradisjonelle forelesninger. Figur4: Vurdering av om studieprogrammet er relevant for aktuelle yrkesområder ODONTOLOGI MEDISIN SYKEPLEIE POLITI GRUNNSKOLE-5 ÅRIG GEOGRAFI IDRETT SPRÅK SAMF-ANDRE SOSIOLOGI Yrkesrelevans 1,0 2,0 3,0 4,0 5,

62 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 14 Figur 5: Vurdering av om studieprogrammet er faglig utfordrende ODONTOLOGI SYKEPLEIE-MA MEDISIN FARMASI ING-KJEMI PRIMÆRNÆR MEDIE-INF GRUNNSKOLE IDRETT GEOGRAFI Faglig utfordrende 1,0 2,0 3,0 4,0 5, Også figur 4 og 5 forsterker inntrykket fra kapitlet foran, ved at mange av de samme utdanningstypene går igjen. I tillegg kommer nå odontologi og sykepleie. Disse scorer, ikke overraskende, godt på spørsmål om yrkesrelevans (men ikke så bra på spørsmålet om alt-i-alt-tilfredshet). Alle de fem utdanningstypene med best score på yrkesrelevans er utpregede profesjonsutdanninger, mens de med lavest score er disiplinstudier, tradisjonelt med tilhørighet på universitetene, som for eksempel sosiologi og språk. På spørsmålet om studentene oppfatter studieprogrammet sitt som faglig utfordrende, ser vi et interessant mønster: de som scorer høyest er i overveiende grad profesjonsstudier med høye opptakskrav, mens de som scorer lavest i stor grad er profesjonsstudier med lave opptakskrav. Tre av de fem «beste» utdanningstypene på denne parameteren, er å finne blant de med høyest alt-i altscore. Idrett og geografi vurderes som de minst faglig utfordrende studieprogrammene, samtidig som yrkesrelevansen vurderes som lav. 6. Viktig for valg av studieprogrammet I dette kapitlet vises resultatene av gruppen av spørsmål under «Hvor viktig var følgende punkter for ditt valg av studieprogram?». Sammenligning med 2013 er ikke mulig, da disse spørsmålene ble betydelig endret i Tabell 6 viser studentenes oppfatning av hva som var viktig for deres valg av studieprogram fordelt på institusjonskategori og institusjonsstørrelse. 14

63 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 15 Tabell 6: Hvor viktig er følgende punkter for ditt valg av studieprogram Høyskole/Universitetet Ba/Ma Institusjonsstørrelse Høyskole Vitenskapelig Universitet Universitet Bacheloer Mast- < < < < høyskole (trad.) (nye) Total Faglig interesse 4,4 4,4 4,5 4,3 4,4 4,5 4,6 4,4 4,3 4,4 4,4 Forventet arbeid 4,0 4,2 3,8 4,0 4,0 3,9 3,8 4,0 4,0 3,9 3,9 Faglig omdømme 3,6 4,3 4,0 3,5 3,7 4,0 4,2 3,7 3,6 3,9 3,8 Selve byen 3,4 3,7 3,6 3,5 3,5 3,4 3,6 3,1 3,3 3,7 3,5 Sosiale miljø 3,3 3,6 3,5 3,2 3,4 3,4 3,6 3,3 3,3 3,4 3,4 Forventet lønn 3,3 3,8 3,2 3,5 3,4 3,4 3,0 3,4 3,5 3,4 3,4 Nærhet til hjemstedet 3,2 2,7 2,4 3,1 3,1 2,5 2,9 3,1 3,0 2,7 2,9 Utdanningen finnes bare få/ ikke på 2,6 2,9 3,0 2,6 2,5 3,2 3,0 2,7 2,6 2,8 2,8 andre steder Lettere å komme inn 2,1 2,1 1,8 2,2 2,1 1,8 2,0 2,1 2,0 1,9 2,0 Faglig interesse ble fremholdt som det viktigste enkeltelementet blant alle studentgruppene som inngår i tabellen over. Det er tydelig at faglig interesse er viktig i valg av studieprogram, uavhengig av hva slags institusjon man ønsker å studere ved. Faglig interesse og faglig omdømme er litt viktigere for masterstudenter enn bachelorstudenter, og særlig viktig for studentene som søker seg til de minste institusjonene. For studenter ved høyskolene er nærhet til hjemsted relativt viktig. For masterstudentene er nærhet til hjemstedet mindre viktig, Studenter ved vitenskapelig høyskoler skiller seg ut ved at de er mest opptatt av forventninger om jobb og lønn, faglig omdømme, selve byen og det faglige miljøet, sammenlignet med studenter ved de øvrige institusjonstypene. Studentene ved tradisjonelle universiteter er minst enig i at det er viktig med forventet arbeid og lønn. Det synes å være en sammenheng mellom viktigheten av «faglig omdømme», «nærhet til hjemstedet» og om «utdanningen finnes bare få/ikke på andre steder». Dersom nærhet til hjemstedet er viktig (høy score) er det mindre viktig med faglig omdømme (lav score) og om utdanningen finnes på få steder (lav score), slik som studentene ved høyskolene i stor grad svarer. Motsatt er det for masterstudenter og studenter ved tradisjonelle universiteter der faglig omdømme er viktigere, og studentene er mer villige til å flytte fra hjemstedet og til dit studieprogrammet tilbys. At det er lett å komme inn på et studie er i liten grad viktig for valg av studieprogram. Det er minst viktig for studenter ved de tradisjonelle universitetene og masterstudenter. 15

64 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at de ikke fanget opp all faglig studieaktivitet. Selvrapportering av tidsbruk er vanskelig, men vi mener at de endringene som ble gjort i spørreskjemaet har gitt mer pålitelige resultater. De tre viktigste endringene var: Vi inkluderte et spørsmål om «total faglig tidsbruk». 4 Vi presiserte i skjemaet at også praksis skal inngå i anslaget. Vi spurte annerledes, ved at studentene i 2014 skrev inn et timetall ved hjelp av tastaturet, mens de i 2013 valgte et tall fra en rullegardin. Dette betyr at fjorårets tall ikke er direkte sammenlignbare med årets, og den forbedrete spørsmålsstillingen er trolig årsaken til de høyere verdiene i år. I tillegg kan fjorårets mediefokus på «slappe studenter» ha gjort at noen studenter rapporterte en høyere studieinnsats i Vi velger likevel å sammenligne scorene på de spørsmålene der spørsmålstekstene er tilnærmet uforandret. Tabell 7: Tidsbruk i 2013 og 2014, fordelt på hel-/deltid og bachelor/master Alle Heltid Deltid Bachelor heltid Master heltid Samlet studieinnsats* 28,4 34,1 29,0 34,7 19,0 22,2 27,3 33,8 32,0 36,4 Læringsaktiviteter organisert av institusjonen 13,4 16,0 13,7 16,3 9,5 11,5 14,0 Egenstudier 15,0 18,1 15,3 18,4 9,5 10,7 13,3 17,8 16,0 13,2 18,8 13,4 23,0 Betalt arbeid 7,9 8,0 6,9 7,1 21,8 25,4 6,7 7,0 7,3 7,5 Ubetalt arbeid i tilknytning til studier - 2,0-2,0-1,8 - Annet ubetalt arbeid - 1,5-1,4-1,5-1,8 2,4 1,4-1,6 * Samlet studieinnsats er beregnet ved å summere verdien fra organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. I gjennomsnitt bruker norske studenter 34,1 timer på studiene sine i uka, de oppgir 16,0 timer i uka på organiserte læringsaktiviteter og 18,1 timer i uka på egenstudier. Studentene oppgir at de bruker 8 timer hver uke til betalt arbeid og 3,5 timer til ubetalt arbeid. Betalt arbeid forekommer i langt større grad blant studenter på deltidsprogram, noe som er naturlig, da de fleste studentene på disse studieprogrammene trolig er yrkesaktive. Mastergradsstudentene har en langt høyere egeninnsats enn bachelorgradsstudentene, mens de organiserte læringsaktivitetene er høyere på bachelorstudiene. 4 I denne rapporten viser vi ikke data fra spørsmålet om «total faglig tidsbruk». Vi har valgt å slå sammen tall fra læringsaktiviteter organisert av institusjonen og egenstudier som et mål på samlet studieinnsats. 16

65 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 17 Sammenlignet med 2013, er det en økning i alle faglige aktiviteter, mens betalt arbeid er nærmest uforandret. Oppdelingen i heltid og deltid er basert på informasjon om studieprogrammet. De aller fleste studieprogrammer er organisert som heltidsstudier, tallene på heltidsstudier ligger derfor tett opp til totaltallene. I det følgende vises bare svarverdier på heltids studieprogrammer. Tabell 8 viser tidsbruk fordelt på institusjonskategori og institusjonsstørrelse, jf. informasjon om institusjonskategori og institusjonsstørrelse s. 5. Tabell 8: Tidsbruk i 2014 per høyskole/universitetet og institusjonsstørrelse (bare heltid programmer) Høyskole/Universitetet Institusjonsstørrelse Høyskole Vitenskapelig høyskole Universitet (trad.) Universitet (nye) < 350 < 950 < 2000 < 7000 Samlet studieinnsats* 34,7 33,5 35,6 32,3 36,4 35,1 34,5 34,5 Læringsaktiviteter organisert 18,9 14,2 13,7 15,1 17,4 19,5 17,7 14,3 Egenstudier 15,8 19,3 21,9 17,2 19,0 15,6 16,8 20,2 Betalt arbeid 7,3 8,0 6,5 8,2 7,7 6,9 6,8 7,3 Ubetalt arbeid (knyttet til studier) 1,7 2,5 2,4 1,6 1,4 2,1 2,0 2,1 Annet ubetalt 1,3 1,3 1,7 1,5 1,5 1,2 1,3 1,6 arbeid (ideell) * Samlet studieinnsats er beregnet ved å summere verdien fra organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. Studenter ved de tradisjonelle universitetene oppgir at de bruker noe mer tid totalt på utdanning (35,6 timer), hvorav en større andel brukes på egenstudier (21,9 timer), sammenlignet med de øvrige institusjonstypene. De største institusjonene har vesentlig mindre organisert læringsaktivitet (14,3 timer), enn mindre institusjoner og studentene bruker mer tid på egenstudier. Høyskolestudentene har høyest tidsbruk på organiserte læringsaktiviteter (18,9 timer) og lavest tidsbruk på egenstudier (15,8 t). Den laveste totale tidsbruken er ved de nye universitetene. Studentenes tidsbruk knyttet til arbeid, både betalt og ubetalt, er relativt lik ved de ulike institusjonstypene, uavhengig av institusjonenes størrelse. Figurene 6a) 6c) viser utdanningstypene med høyeste eller laveste timer tidsbruk per uke (bare heltidsprogrammer), fordelt på total tidsbruk, organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. 17

66 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 18 Figur 6a: Samlet studieinnsats per uker fordelt etter utdanningstyper med hhv. lavest og høyest tidsbruk total tidsbruk per uke Figur 6b: Tidsbruk på organiserte læringsaktiviteter per uke fordelt etter utdanningstyper med hhv. lavest og høyest tidsbruk organisert læringsaktiviteter per uke Figur 6c: Tidsbruk på egenstudier per uke fordelt etter utdanningstyper med hhv. lavest og høyest tidsbruk egenstudier per uke 18

67 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 19 Studiene som skiller seg ut med høyest total tidsbruk er utdanninger som også scorer høyt på oppfølging og veiledning (kunst og arkitektur) og på å være faglig utfordrende (medisin, siving, odontologi). Disse faktorene kan bidra til at studentene bruker mer tid på studiene enn øvrige studenter, og jobber jevnt gjennom studieåret. Av de fem utdanningstypene med høyest total tidsbruk er tre av disse på topplisten over timer brukt på egenstudier (kunst, arkitektur og siving). De to siste har høy total tidsbruk fordi de er på topplisten over antall timer organiserte læringsaktiviteter. Det er ingen klar sammenheng mellom tidsbruk og hvor fornøyde studentene er. Politi- og barnehagelærerutdanning er blant studiene med mest organisert læringsaktivitet, samtidig som utdanningstypene har klart færrest timer egenstudier per uke. Mens politistudentene alt i alt er de absolutt mest fornøyde studentene, så er barnehagelærerstudentene blant de minst tilfredse. Det er derimot flere av utdanningene med lav tidsbruk (total, organisert læringsaktivitet og egenstudier) som scorer særskilt lavt på enkelte av indeksene. Eksempelvis har geografi og sosiologi svært få timer organisert læringsaktivitet per uke, og utdanningstypene blir også vurdert av studentene til å ha minst relevans i undersøkelsen. Barnehage- og grunnskoleutdanning har få timer egenstudier per uke og vurderes til å være blant de minst faglig utfordrende studiene av studentene. Idrett har svært lav total tidsbruk, og vurderes av studentene som lite yrkesrelevant og faglig utfordrende. Tabell 9 viser utdanningstypene med størst endring i organisert læringsaktivitet mellom 2013 og Tabell 9: Utdanningstyper med størst endring i organisert læringsaktivitet Organiserte læringsaktiviteter Egenstudier Betalt arbeid ARKITEKTUR 21,0 16,7 22,1 28,5 3,3 3,1 BARNEHAGE 14,2 19,2 9,4 11,6 9,8 12,8 ING-KJEMI 15,6 20,1 15,7 19,1 5,2 4,1 KUNST 15,2 18,9 18,2 23,0 6,1 6,0 LEKTOR 10,4 13,9 18,3 18,8 6,4 6,5 MAT-STAT 12,4 10,8 18,1 21,5 5,3 4,3 MEDISIN 19,2 24,5 17,9 17,9 5,1 6,1 PRIMÆRNÆR 13,8 17,2 13,0 16,2 6,0 6,0 SYKEPLEIE 17,6 23,7 11,4 15,4 8,5 12,0 YRKESFAGLÆRER 13,7 16,5 10,4 12,8 11,8 11,3 Det er til dels store endringer i studentens rapportering av tidsbruk sammenlignet med i Arkitekturstudentene rapporterer om 4,3 timer mindre organisert læringsaktivitet per uke, samtidig har antall timer egenstudier økt med 6,4 timer. Totalt sett øker studieinnsatsen noe, og antall timer i betalt arbeid synker marginalt. Det samme gjelder for mat-stat. For de øvrige studiene rapporteres det en økning i antall timer organisert læringsaktivitet og i egenstudier, slik at den samlede studieinnsatsen øker. Det er uklart hvorfor disse endringene tidvis er 19

68 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 20 så store. En mulig årsak kan være at studenter vurderer praksis inn i tidsbruken på en ny måte (barnehage, lektor, sykepleie, yrkesfaglærer). Det kan også skyldes omlegging i enkelte studier. For barnehage og sykepleier øker både antall timer organisert undervisning, egenstudier og antall timer betalt arbeid per uke. For barnehagelærerutdanningen øker studieinnsatsen fra 23,6 timer til 30,8 timer. I tillegg rapporterer de sistnevnte studentene at de har 3 timer mer betalt arbeid i 2014 enn i Vedlegg 3 viser en oversikt over tidsbruk i organiserte læringsaktiviteter, egenstudier og betalt arbeid fordelt på alle utdanningstyper i

69 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 21 Vedlegg 1: Undervisning og veiledning og alt-i-alt: alle utdanningstyper Sammenligning av Studiebarometerets indeksverdier i 2013 og 2014 Indeks undervisning, veiledning, oppfølging Alt i alt N program ARKITEKTUR 3,7 3,5 4,3 3,9 8 BARNEHAGE 3,3 3,3 4,1 3,8 47 BIOLOGI 3,3 3,5 4,0 4,2 43 DATA-IT 3,4 3,4 4,0 4,0 58 FARMASI 3,4 3,5 4,2 4,3 7 FYSIKK 3,2 3,4 4,1 4,4 111 GEOGRAFI 3,5 3,8 4,1 4,1 12 GEOLOGI 3,4 3,4 4,1 4,2 17 GRUNNSKOLE 3,2 3,2 3,8 3,7 63 GRUNNSKOLE-5 ÅRIG 3,7 3,6 4,5 4,0 12 HELSE OG SOSIAL ANDRE 3,4 3,4 4,1 4,0 116 HIST-FIL 3,7 3,8 4,2 4,2 150 IDRETT 3,4 3,4 4,1 3,9 31 ING-ANDRE 3,0 2,9 3,9 3,5 5 ING-BYGG 2,9 3,0 3,9 3,8 14 ING-DATA 3,1 3,1 3,8 3,7 12 ING-ELEKTRO 3,1 3,1 3,8 3,9 23 ING-KJEMI 3,2 3,5 3,9 4,2 8 ING-MASKIN 2,9 3,0 3,7 3,8 24 KJEMI 3,3 3,5 3,9 4,1 26 KUNST 3,7 3,9 4,1 4,3 103 LEKTOR 3,0 3,2 3,8 3,7 20 LOG-SIKK 3,3 3,4 4,0 3,9 27 MAT-STAT 3,7 3,6 4,2 4,2 19 MEDIE-INF 3,3 3,4 4,0 4,0 47 MEDISIN 2,8 2,8 4,2 4,1 8 ODONTOLOGI 3,3 3,7 4,2 4,1 5 PEDAGOGIKK 3,5 3,5 4,0 4,1 55 POLITI 3,9 4,6 4 PRIMÆRNÆR 3,6 3,7 4,3 4,1 24 PSYKOLOGI 2,9 3,2 3,9 4,0 17 RETTSVIT 3,5 3,4 4,2 4,0 20 SAMF-ANDRE 3,4 3,4 4,0 4,

70 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 22 SAMFØK 3,3 3,1 4,0 3,9 16 SIVING 3,1 3,2 4,1 4,0 58 SOSIALFAG 3,3 3,4 3,9 4,1 41 SOSIOLOGI 3,2 3,4 4,0 4,1 14 SPRÅK 3,6 3,8 4,0 4,1 67 STATSVIT 3,2 3,5 4,0 4,2 41 SYKEPLEIE 3,2 3,3 4,0 4,1 47 SYKEPLEIE-MA 3,7 3,7 4,5 4,4 12 TEKN-FAG 3,6 3,5 4,1 4,1 77 YRKESFAGLÆRER 3,7 3,7 4,3 4,2 26 ØKADM 3,3 3,4 4,1 4,0 176 Total 3,4 3,5 4,1 4,

71 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 23 Vedlegg 2: Indeksverdier på alle utdanningstyper Indeksverdier 2014 data Indeks undveil Indeks miljø Indeks medvirk Indeks engasj Indeks relevans Indeks eksamen Indeks læringsu Indeks praksis altialt N ARKITEKTUR 3,6 3,7 3,3 4,2 4,2 4,2 3,7 4,1 208 BARNEHAGE 3,2 3,6 3,0 3,9 4,5 4,0 3,7 3,4 3,8 949 BIOLOGI 3,4 3,9 3,3 4,1 3,9 3,5 3,7 3,7 4,2 399 DATA-IT 3,3 3,9 3,3 4,0 4,2 3,7 3,6 4,0 589 FARMASI 3,3 3,6 3,1 4,1 4,5 3,8 3,7 3,3 4,0 112 FYSIKK 3,5 4,0 3,5 4,3 4,2 3,8 3,7 4,4 110 GEOGRAFI 3,7 3,8 3,3 4,1 3,8 3,8 3,7 4,1 101 GEOLOGI 3,4 3,7 3,2 4,1 4,3 3,7 3,6 4,2 184 GRUNNSKOLE 3,1 3,7 3,1 3,7 4,4 3,8 3,6 3,5 3, GRUNNSKOLE- 5 ÅRIG 3,4 3,6 3,3 4,0 4,5 4,0 3,8 3,4 3,9 123 HELSE OG SOSIAL ANDRE 3,3 3,7 3,2 4,1 4,3 3,9 3,7 3,6 4, HIST-FIL 3,7 3,7 3,4 4,1 3,8 3,9 3,8 3,2 4,2 881 IDRETT 3,5 3,8 3,4 4,1 4,1 3,8 3,7 3,8 4,1 376 ING-ANDRE 2,9 3,6 3,0 3,7 4,0 3,5 3,4 3,7 96 ING-BYGG 3,1 3,7 3,2 3,9 4,2 3,7 3,5 3,9 366 ING-DATA 3,1 3,7 3,3 3,9 4,0 3,5 3,4 3,8 207 ING-ELEKTRO 3,1 3,7 3,2 3,9 4,0 3,6 3,4 3,9 447 ING-KJEMI 3,5 3,8 3,4 4,1 4,1 3,8 3,6 4,2 126 ING-MASKIN 3,0 3,6 3,1 3,9 4,0 3,7 3,4 3,8 464 KJEMI 3,4 3,8 3,1 4,1 4,0 3,7 3,7 4,1 209 KUNST 3,7 3,9 3,6 4,2 3,9 4,1 3,8 3,3 4,2 598 LEKTOR 3,1 3,7 2,9 3,8 4,4 3,7 3,6 2,9 3,8 371 LOG-SIKK 3,2 3,6 3,1 4,0 4,2 3,7 3,5 3,8 302 MAT-STAT 3,6 3,8 3,5 4,2 4,1 3,9 3,7 4,2 118 MEDIE-INF 3,4 3,8 3,3 4,0 3,9 3,8 3,7 3,8 4,0 395 MEDISIN 2,9 4,0 3,0 4,4 4,7 3,3 3,7 3,7 4,3 426 ODONTOLOGI 3,4 3,9 2,8 4,3 4,7 3,7 3,8 3,8 4,1 97 PEDAGOGIKK 3,4 3,8 3,2 4,1 4,2 4,0 3,9 3,6 4,0 598 POLITI 3,8 3,6 3,4 4,4 4,3 3,9 3,8 4,6 347 PRIMÆRNÆR 3,6 3,8 3,4 4,0 4,2 3,6 3,6 4,1 157 PSYKOLOGI 3,1 3,7 3,1 4,1 4,2 3,6 3,6 3,6 4,0 436 RETTSVIT 3,4 3,7 3,2 4,4 4,5 3,8 3,6 4,2 802 SAMF-ANDRE 3,3 3,8 3,3 4,1 3,7 3,9 3,7 4,0 242 SAMFØK 3,1 3,7 3,0 4,0 4,0 3,5 3,4 3,9 153 SIVING 3,1 4,1 3,3 4,2 4,4 3,7 3,7 4, SOSIALFAG 3,4 3,6 3,2 4,1 4,3 4,0 3,7 3,3 4,

72 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 24 SOSIOLOGI 3,3 3,6 3,1 4,0 3,6 3,8 3,6 4,1 139 SPRÅK 3,7 3,7 3,3 4,1 3,8 4,0 3,7 3,4 4,1 315 STATSVIT 3,4 3,8 3,3 4,2 3,9 3,9 3,7 3,5 4,1 536 SYKEPLEIE 3,3 3,8 3,2 4,1 4,7 3,9 3,8 3,7 4, SYKEPLEIE-MA 3,7 3,9 3,3 4,5 4,4 4,2 4,0 3,7 4,4 80 TEKN-FAG 3,5 3,7 3,3 4,0 4,1 3,8 3,7 3,9 4,0 635 YRKESFAGLÆR ER 3,7 3,9 3,3 4,1 4,2 4,1 3,8 3,8 4,2 184 ØKADM 3,4 3,8 3,3 4,1 4,3 3,9 3,7 4, Total 3,3 3,8 3,2 4,1 4,3 3,8 3,7 3,5 4,

73 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 25 Vedlegg 3: Tidsbruk i 2014 i alle utdanningstyper Tidsbruk vises for bare heltidsprogrammer Samlet studieinnsats ARKITEKTUR 45,8 BARNEHAGE 33,7 BIOLOGI 36,9 DATA-IT 33,0 FARMASI 41,1 FYSIKK 37,5 GEOGRAFI 30,9 GEOLOGI 39,7 GRUNNSKOLE 31,2 GRUNNSKOLE-5 ÅRIG 30,1 HELSE OG SOSIAL 35,1 ANDRE HIST-FIL 28,9 IDRETT 28,6 ING-ANDRE 35,9 ING-BYGG 37,9 ING-DATA 34,5 ING-ELEKTRO 36,5 ING-KJEMI 40,5 ING-MASKIN 38,3 KJEMI 37,6 KUNST 43,1 LEKTOR 32,6 LOG-SIKK 33,6 MAT-STAT 34,4 Organiserte læringsaktiviteter Egenstudier Betalt arbeid N 17,4 28,4 3,2 22,3 11,4 7,3 16,0 20,9 4,8 13,9 19,1 6,5 19,6 21,5 4,5 15,7 21,8 3,9 8,3 22,6 7,3 15,4 24,3 3,5 17,9 13,3 6,9 12,8 17,3 8,5 20,1 15,0 8,2 9,8 19,1 8,4 13,7 14,9 6,6 16,4 19,5 6,7 18,1 19,8 5,0 16,9 17,6 4,6 19,5 17,0 5,8 20,9 19,6 3,6 17,7 20,6 6,0 16,7 20,9 4,8 19,6 23,5 4,9 13,3 19,3 7,0 15,8 17,8 11,6 11,2 23,2 5,

74 KLU 10/15 Studiebarometeret - Vedlegg - side 26 MEDIE-INF 29,6 MEDISIN 43,0 ODONTOLOGI 44,7 PEDAGOGIKK 28,3 POLITI 41,1 PRIMÆRNÆR 34,3 PSYKOLOGI 32,3 RETTSVIT 35,1 SAMF-ANDRE 29,7 SAMFØK 34,8 SIVING 40,8 SOSIALFAG 30,2 SOSIOLOGI 26,8 SPRÅK 28,4 STATSVIT 30,2 SYKEPLEIE 40,3 SYKEPLEIE-MA 32,3 TEKN-FAG 36,6 YRKESFAGLÆRER 31,1 ØKADM 31,7 Total 34,7 14,3 15,3 8,4 23,8 19,2 5,6 27,8 16,9 3,2 10,8 17,5 10,7 31,9 9,2 3,1 16,9 17,4 5,8 10,8 21,5 7,7 8,7 26,4 7,7 8,9 20,8 9,3 12,6 22,2 7,5 16,2 24,6 3,2 16,7 13,5 8,8 8,5 18,3 9,4 10,6 17,8 10,4 9,4 20,8 9,1 25,7 14,6 8,2 16,5 15,8 15,6 16,9 19,7 5,9 18,3 12,8 8,7 13,7 18,0 8,6 16,3 18,4 7,

75 Universitetet i Stavanger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 11/ KLU 11/15 Pågående saker, planer og prosjekter Orienteringssak (P360 15/00827) For å oppfylle sin funksjon KLU etter mandatet, må utvalget holde seg orientert på områder som innvirker på det fysiske og psykososiale læringsmiljøet og utvikling og bruk av universitetets kvalitetssystem. Dette omfatter ikke minst pågående saker, planer og prosjekter griper inn i disse områdene. Utvalget har spesielt bedt om å bli holdt orientert om status og utvikling innenfor følgende saker, planer og prosjekter: Arbeidsgruppen for studentaktiv læring og moderne undervisningsformer, og gruppens arbeid med «Uis Veikart Læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen». DigX-prosjektet. Muntlig orientering etter møtet i prosjektets styringsgruppe Arbeidsgruppen for oppdatert beskrivelse av kvalitetssystemet. Muntlig orientering fra representant for arbeidsgruppens sekretariat. Arbeidsgruppen for evaluering av de sentrale utvalg. Muntlig orientering fra representant for arbeidsgruppens sekretariat. Kommende utvalgssaker. Orientering fra utvalgets ledelse og sekretariat om mulige kommende saker og prosjekter, og om ytterligere pågående saker og prosjekter som kan ha tilknytning til utvalgets arbeidsfelt. (Eksempler på slike saker vil være budsjettinnspill for 2016, den kommende årsmelding fra klagenemnda, studentombudet, samarbeid med AMU, institusjonens tverrgående handlingsplan, sektorstrukturen, og sammenslåingsaktiviteter.) Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig A. Selmer-Anderssen 1/1

76 Universitetet i Stavanger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 12/ KLU 12/15 Orienteringssaker Orienteringssak (P360 15/00827) Til møtet foreligger følgende dokumenter til orientering: Møtereferat fra Utdanningsutvalgets møte Sakskart for Utdanningsutvalgets møte Utvalgets sekretær ber samtidig om innspill fra utvalget om også møtereferater og årsrapporter fra AMU i framtiden bør inngå som orienteringer til utvalget. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig A. Selmer-Anderssen 1/1

77

78

79

80 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalet Til: Faste medlemer: Aune, Mats Blåsternes, Terje Gjerlaugsen, Marianne Hemmingsen, Tor Hervik, Sigbjørn Hærem, Eva Jakobson, Jørgen Klepp, Anine Kvaløy, Jan Terje Melberg, Jorunn Rangnes, Brita Strand Øglænd, Rebecca Observatør: Simonsen, Marianne Sekretariat: Utdanningsdirektøren Kopi til: varamedlemer Innkalling til Utdanningsutvalet Dato: Kl: Stad: AR / SAKLISTE UU 01/15 Godkjenning av innkalling UU 02/15 Godkjenning av møtebok frå møte 5. november 2015 Saksdokument: Møtebok frå møte i utdanningsutvalet 5. november UU 03/15 Årsrapport for UU 2014 Saksframlegg med framlegg til vedtak UU 04/15 UU 05/15 UU 06/15 UU 07/15 UU 08/15 Unntak fra emnestørrelse Saksframlegg med framlegg til vedtak Utgreiingsløyve ved fakulteta Orienterings- og diskusjonssak Tverrgåande strategiske prosjekt Orienterings- og diskusjonssak Studiebarometeret Orienterings- og diskusjonssak Forlenging av Utdanningsutvalet sin periode Orienterings- og diskusjonssak UU 09/15 Møteplan /2

81 Saksframlegg med framlegg til vedtak UU 10/15 UU 11/15 Orienteringssaker Saksframlegg med framlegg til vedtak Eventuelt Stavanger, Tor Hemmingsen Prorektor Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør 2/2

82 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 13/ KLU 13/15 Røyking på UiS vedtakssak Bakgrunn Arbeidsmiljølovens 4-4 sier at arbeidstakere har krav på fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer også et arbeidsmiljø der man som arbeidstaker ikke blir eksponert for røyk. Universitetets arbeidsmiljøutvalg (AMU) har i flere år jobbet med røykeproblematikk ved UiS og røyking utenfor kontorer og innganger har hele tiden vært en utfordring. Ulike tiltak har de siste årene blitt satt i verk for å øse disse utfordringene, med skiftende hell (jf. vedlagt notat fra AMU). Sak til KLU Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ønsker å ha et nært samarbeid med AMU i saker som angår både studenter og ansatte ved UiS. Dette er en slik sak. Det er fortsatt problemer knyttet til røyking på universitetsområdet. De tilviste røykeområdene blir ikke brukt slik intensjonen var, noe som gjelder både ansatte og studenter. Dette skaper problemer for personer som er sensitive for røyk, samt at det rapporteres om forsøpling av sigarettsneiper og snus. 1.juli 2014 trådt følgende bestemmelse i kraft («Røykelovens» 25): «I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler. Utendørs inngangspartier til helsestasjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie.» I Handlingsplanen HMS for UiS 2014, er det sagt at det skal være oppmerksomhet omkring denne saken, og en arbeidsgruppe i AMU er bedt om å ta opp saken med KLU og Studentorganisasjonen (StOr). 14. januar holdt arbeidsgruppen møte med bl.a. representant fra Stor og KLUs sekretariat. Konklusjon Arbeidsgruppa kom etter møtet frem til følgende forslag: Askebegrene foran inngangene fjernes. Universitetsdirektøren bevilger midler til dette. Det må settes opp forbudsskilt ved alle innganger Det må være oppslag ved inngangene som viser hvor nærmeste røykested er. Driftssjef, sekretær KLU og sekretær AMU tar kontakt med SKA for hjelp til å lage informasjon til ansatte og studenter om røykeloven, bakgrunn for UiS sin politikk på området (arbeidsmiljøet til ansatte og studenter og renholdere) og røykesteder herunder: o Informasjon til ansattsidene og studentsidene o Plakater o Flyers Ordningen trer i kraft fra og med og evalueres i juni /2

83 Forslag til vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ønsker å samarbeide med AMU og støtter de fremlagte forslagene til tiltak for bedre oppfølging av arbeidsmiljøloven og røykeloven. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Maren Anne Kvaløy 2/2