Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget"

Transkript

1 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 37/14 Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Vedtakssak I Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat står følgende: «Ansattrepresentanter: prorektor m/vara, instituttleder eller annen faglig leder fra fakultet eller institutt (fak. 1), instituttleder eller annen faglig leder fra fakultet eller institutt (fak. 2), fakultetsdirektør (fak.3 ) og ressursdirektør. Styret oppnevner 5 studenter (oppnevnes etter anbefaling fra Studentorganisasjonen (StOr)). Som faste observatører i utvalget er: AMU, Driftsavdelingen, Studentsamskipnaden, Læringsstøttesenteret, Studentprest, Universitetsbiblioteket, Kvalitetskoordinator fakultet (3 fak), Statsbygg, Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne, PhDstudentrepresentant, Internasjonalt kontor og Arkeologisk museum. To studenter velges for to år, og tre studenter velges for ett år. Ledervervet veksler hvert år mellom studentene og de tilsatte. Ved eventuelle avstemninger har leder dobbeltstemme i tilfeller med stemmelikhet.» For studieåret 2014/2015 skal ledervervet ligge hos en studentrepresentant. Utdanningsdirektøren, som sekretær for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, fremmer følgende: Forslag til vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget konstitueres ved å velge Studentorganisasjonens (StOr) leder, Amund Thomassen til leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget for studieåret 2014/2015. Stavanger, 2. september 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Maren Anne Kvaløy Vedlegg: - KLUs mandat - Rektors fullmakt: Oppnevning av studentrepresentanter for KLU 2014/2015

2 KLU Vedlegg 1 - Mandat KLU - side 1 Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved UiS Mandat Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) ved UiS er oppnevnt av Universitetetsstyret for å bidra til at bestemmelsene om læringsmiljø i Lov om universiteter og høgskoler, 4-3 blir gjennomført. Utvalgets setter fokus på sider av studentlivet som har med det fysiske og psykososiale lærings- og studiemiljøet å gjøre. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat: 1. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets funksjon og mål Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) ved Universitetet i Stavanger skal være et rådgivende organ for universitetsstyret og ledelsen for øvrig, i saker som angår utvikling og bruk av universitetets kvalitetssystem og i spørsmål knyttet til det fysiske og psykososiale læringsmiljøet ved UiS. Med utgangspunkt i studentenes forutsetninger, behov og interesser skal KLU være med på å skape et aktivt læringsmiljø. Med læringsmiljø forstås universitetets fysiske områder og all aktivitet som påvirker læring og undervisning ved Universitetet i Stavanger. 2. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets overordnede arbeid Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved UiS skal: - Samarbeide med studentene gjennom ulike organ om spørsmål som angår studentenes fysiske og psykososiale læringsmiljø - Ha et godt samarbeid med kontaktpersoner for studenter med funksjonsnedsettelse for å sikre at studenter med tilretteleggingsbehov sin velferd ivaretas på en best mulig måte innenfor hva som er rimelig og mulig. - Aktivt holde ledelsen orientert om områder med behov for tiltak for å bedre læringsmiljøet - Samarbeid med interne og eksterne enheter som Universitetsbiblioteket, Felles ressurssenter, Enhet for studentservice, Studentsamskipnaden og Statsbygg for å utvikle et best mulig læringsmiljø for studentene ved UiS. - Legge til rette for at enkeltstudenter/ansatte og enheter/grupper ved UiS kan be om å få tatt opp saker i KLU utvikling og bruk av kvalitetssystemet eller som angår studentenes totale læringsmiljø - Utvalget skal behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og gi de råd som er nødvendige for at kvalitetssystemet har en tilfredsstillende utvikling og bruk. - Avgi årlig rapport til styret om sitt arbeid og forslag til nye tiltak på en slik måte at det kan inngå i universitetets kvalitetssikringssystem. KLUs årlige rapport skal inngå i grunnlaget for det årlige budsjettarbeidet. 3. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets sammensetning I styresak 127/11 ble følgende sammensetning i utvalget vedtatt: Ansattrepresentanter: prorektor m/vara, instituttleder eller annen faglig leder fra fakultet eller institutt (fak. 1), instituttleder eller annen faglig leder fra fakultet eller institutt (fak. 2), fakultetsdirektør (fak.3 ) og ressursdirektør. Styret oppnevner 5 studenter (oppnevnes etter anbefaling fra Studentorganisasjonen (StOr)). Som faste observatører i utvalget er: AMU, Driftsavdelingen, Studentsamskipnaden, Læringsstøttesenteret, Studentprest, Universitetsbiblioteket, Kvalitetskoordinator fakultet (3

3 KLU Vedlegg 1 - Mandat KLU - side 2 fak), Statsbygg, Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne, PhDstudentrepresentant, Internasjonalt kontor og Arkeologisk museum. To studenter velges for to år, og tre studenter velges for ett år. Ledervervet veksler hvert år mellom studentene og de tilsatte. Ved eventuelle avstemninger har leder dobbeltstemme i tilfeller med stemmelikhet. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget står ellers fritt til å innkalle andre til å redegjøre på møtene. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets sekretariat ligger til Utdanningsavdelingen.

4 KLU Vedlegg 2 - RF Oppnevning av studentrep. KLU - Side 1

5 KLU Vedlegg 2 - RF Oppnevning av studentrep. KLU - Side 2

6 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 38/14 Studentundersøkelser ved UiS Orienteringssak Bakgrunn Det vises til KLU sak 29/14 Studentundersøkelser ved UiS der følgende vedtak ble fattet: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ber ResKU utarbeide et utkast til enkle institusjonelle retningslinjer for studentundersøkelser, og legge det fram for utvalget på KLU-møtet 16. september Bakgrunnen for at denne saken ble tatt opp i KLU var tilbakemeldinger om at studenter og stab, men i særlig grad studentene, utsettes for et høyt antall elektroniske spørreundersøkelser. Slike undersøkelser har alltid hatt en sentral rolle i kvalitetssystemene her ved UiS, og vi er nok blant de institusjonene som bruker spørreundersøkelser mest aktivt. I tillegg er det slik at det dukker opp stadig nye undersøkelser fra stadig flere aktører. En av nykommerne er NOKUTs studiebarometer, som ble lansert 3. februar Denne undersøkelsen oppnådde relativt lav respons fra studentene ved UiS. Responsraten blant våre studenter var kun 17 %, noe som var betydelig lavere enn alle andre institusjoner (alle andre lå over 20 %, snittet var 32 %, og de med høyest responsrate hadde 78 %). Dette kan tyde på at vi allerede har en grad av evalueringstretthet her hos oss, og det understreker tiltaksbehovet som er meldt fra flere hold. Blant tiltakene som blir nevnt finner vi bedre koordinering av slike undersøkelser, og bedre informasjon om dem. Bedre koordinering og informasjon I kjølvannet av etableringen av NOKUTs studiebarometer høsten 2013 har Utdanningsavdelingen og Strategi- og kommunikasjonsavdelingen påbegynt et arbeid med å kartlegge undersøkelser rettet mot studentene. I tillegg til å få en oversikt over hvilke undersøkelser som gjennomføres, er det et mål både å undersøke om undersøkelsene kan koordineres bedre, og å se hvilke undersøkelser som er «overlappende» slik at det eventuelt er mulig å redusere antall undersøkelser. NOKUTs studiebarometer er grunnlaget for en ny nasjonal kunnskapsbase om studentenes vurdering av studiekvalitet og læringsmiljø 1. Studiebarometeret er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, som ser studiebarometeret som en av de helt sentrale datagrunnlag i arbeidet med å utvikle universitets- og høyskolesektoren. Studiebarometeret framstår dermed som en av våre grundigste og viktigste datakilde, og flere universitet og høyskoler vi har vært i kontakt med har valgt å erstatte egne lokale undersøkelser om studiekvalitet og læringsmiljø helt eller delvis med studiebarometeret. Ettersom studentene ved UiS mottar økende antall studentundersøkelser, vil det være aktuelt også for oss å vurdere i hvilken grad egne undersøkelser kan avvikles eller reduseres på områder der studiebarometeret kan gi oss den informasjonen vi har behov for. En sentral målsetting i arbeidet for å få til bedre koordinering av studentundersøkelsene vil være å bidra til at studentene prioriterer de viktigste undersøkelsene, slik at disse kan oppnå bedre svarprosent enn vil opplevde i studiebarometerundersøkelsen i fjor. Et mulig tiltak i arbeidet med å koordinere undersøkelsene vil være å lage et årshjul for studentundersøkelser. Et slikt årshjul gjør det enklere å oppnå at undersøkelser og kartlegginger ikke 1 Jmf også avsnitt om studiebarometeret i sak KLU 43-14

7 sendes ut til samme tid, men spres utover studieåret. Samtidig vil det gjøre det enklere å unngå at undersøkelser sammenfaller med eksamen og eksamensforberedelser i de ulike programmene. Videre vil vi i dette arbeidet se på prosedyrene for gjennomføring av studentundersøkelser. Erfaring har vist at deltakelsen i slike kartlegginger øker med bedre kvalitet på informasjonen som gis. Det er ofte behov for samarbeid mellom ledelse, studenter, administrative og fagansatte for å få til god informasjon. Så langt har arbeidet vist at koordineringen av studentundersøkelsene er i startgropen både på nasjonalt nivå og ved de ulike institusjonene. Det er viktig for UiS både å få ytterligere innsikt i hvilke erfaringer man har ved de andre institusjoner på dette området, og da spesielt om det arbeides for å koordinere undersøkelsene bedre. Så langt har vi ikke funnet fram til at det finnes noen med en koordinerende rolle på landsbasis. I tråd med saksframlegget og utvalgets behandling av sak KLU 29/14 vil arbeidet ta hensyn til følgende prinsipper: Koordinering heller enn regulering. Det bør inntas i kvalitetssystemet hvordan studentundersøkelsene ved UiS skal organiseres. På denne måten kan det sikres at vekten vil ligge mer på veiledning og retningslinjer heller enn på krav og pålegg. Forenkling, med tanke på integrering, medvirkning og aktivisering. Organiseringen vil i tråd med dette ha universell utforming som sitt hovedprinsipp, men med mulighet for særskilt tilrettelegging når dette er påkrevet. En konsekvens av dette vil være at undersøkelser på lavere nivå først undersøker hvilken informasjon som framskaffes på høyere nivå. En annen konsekvens er at utforming og gjennomføring bør etterstrebe konvergens mot hvordan andre undersøkelser utformes og gjennomføres. Problemløsende heller enn byråkratisk. Utforming og gjennomføring bør legge mer vekt på hva som fungerer i praksis, heller enn slavisk å følge et sett regler. Det bør vektlegges både at informasjonen som framskaffes er nyttig for å bedre kvaliteten i studiene, så vel som at det følges opp at informasjonen faktisk benyttes til dette formål. Åpenhet og læring framfor hemmelighold. Det må etterstrebes at framgangsmåter og resultater skal komme så mange som mulig til nytte, og i tråd med dette gjøres tilgjengelig etter nice to know -prinsippet heller enn å begrenses i henhold til need to know -prinsippet. Arbeidet vil fortsette med tanke på at koordineringen skal omfatte både undersøkelsene vi selv gjennomfører og de eksternt initierte undersøkelsene. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget vil bli løpende orientert om fremdriften i dette arbeidet. Stavanger Kristofer Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Marit Cecilie Farsund

8 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 39/14 Pågående saker, planer og prosjekter Orienteringssak I behandlingen av sak KLU 09/14 Pågående og kommende prosjekter - KLU sin rolle ble det pekt på at det for tiden ikke bare er slike prosjekter saken omhandlet, men også et antall utvalgs- eller institusjonsinterne saker som kan behandles under ett i utvalgsmøtene. Dette er fulgt opp i KLUmøtet i mai, der det ble skilt mellom de saker, planer og prosjekter der utvalget var i direkte inngrep, og de øvrige orienteringssakene til utvalget. I behandlingen av sak KLU 31/14 om pågående saker, planer og prosjekter framkom det «at det man hadde bruk for var en kortfattet oversikt som også inneholdt lenker for dem som ønsket å informere seg grundigere om enkelte saker/planer/prosesser». Også denne gang skilles det mellom orienteringer om pågående saker, planer og prosjekter og de øvrige orienteringer. Det orienteres denne gang om følgende pågående saker, planer og prosjekter: DigX: Orientering om status og den videre prosess. AGSM: Orientering om status og det videre arbeid. Læringsmiljøprisen Kort info om den videre prosess. Budsjettinnspill fra KLU (KLU 27/14): Orientering om status og den videre prosess. Evaluering av utvalgene (KLU 30/14): Orientering om status og den videre prosess. Det bli gitt muntlige orienteringer om de ulike saker og prosjekter på møtet, der det også vil bli utdelt en kortfattet oversikt med lenker. Stavanger, 8. september 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen

9 Universitetet i Stavanger Kvalitet- og læringsmiljøutvalget KLU 44/14 Midtveisevaluering av «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne » og forslag til endring av videre prosess Vedtakssak Bakgrunn I styremøtets sak 57/12 våren 2012 ble Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne vedtatt. I handlingsplanens avsnitt 1.6 Varighet, oppfølging og evaluering, sies det at planen skal midtveisevalueres. Det er Kvalitets- og læringsmiljøutvalget som har ansvar for oppfølging og evaluering av planen. Følgende ble vedtatt i Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets møte 20. mai 2014 i sak KLU 33/14: «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne » omfatter at «Planen skal evalueres midtveis i planperioden», som er nå, og fastsetter at «Handlingsplanen er forankret i kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU), som har ansvar for å følge opp evaluering og rapportere status for arbeidet». Universell utforming Med Universell utforming menes å utforme produkter og omgivelser slik at de kan tas i bruk på en likeverdig måte av flest mulig mennesker, uten behov for individuell tilrettelegging eller spesiell tilpassing. I Norge er det en overordnet målsetting å utvikle et likeverdig samfunn ved å fremme likestilling og likeverd. Dette kan gjøres ved å sikre like muligheter for samfunnsdeltakelse for alle. Universell utforming er en strategi for å nå dette målet, også innen høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet sier (NOU 2009:18 Rett til læring) at universell utforming etter hvert har blitt et viktig prinsipp i norsk planlegging og forvaltning. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (LOV ) som trådde i kraft i januar 2014 gir nye rettigheter og bedre vern mot usaklig forskjellsbehandling. Loven angir en nasjonal forpliktelse til universell utforming i offentlige og private virksomheter: Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller

10 tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Universell utforming er et dynamisk begrep som tas i bruk på stadig flere områder. I høyere utdanning brukes begrepet innen mange felt, for eksempel når det gjelder: utforming av bygninger og uteområder planlegging av informasjons- og kommunikasjonsteknologi slik at verktøyene kan komme alle studenter til gode planlegging av studieprogram med tanke på mangfoldet i studentmassen nye metoder for undervisning og læring som gir økt studiekvalitet for alle UiS og universell utforming I «Strategi for Universitetet i Stavanger » står følgende: «Vi skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for god studentservice og aktiv medvirkning fra studentene». Kvalitets- og læringsmiljøutvalget nedsatte i sak KLU 29/13 et arbeidsutvalg som skulle se på retningslinjer og tiltak for universell utforming ved Universitetet i Stavanger. I sak KLU 04/14 vedtok KLU at «Utvalget tar arbeidsgruppens interimrapport til orientering, og ser fram til å behandle forslag til handlingsplan for universell utforming på KLU-møtet 20. mai.» I sak KLU 15/14 la arbeidsgruppen frem for KLU et forslag til Handlingsplan for universell utforming ved UiS. Utdanningsdirektøren gav til KLU uttrykk for at en handlingsplan for universell utforming er høyst betimelig, og utgjør et verdifullt komplement til den «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne » som KLU utarbeidet i sin femte utgave for to år siden. KLU gjorde følgende vedtak i sak KLU 15/14: KLU fastsetter det framlagte utkast som KLUs forslag til handlingsplan for universell utforming ved UiS. KLU oversender forslaget til rektor og direktør for videre behandling, med råd om at «Handlingsplan for universell utforming ved UiS» sendes til høring og deretter legges fram for styret til vedtak, og med ønske om at den videre behandling gjøres slik at planen kan legges fram for styret i styremøtet 12. juni Handlingsplanen ble ikke lagt frem for styret før sommeren. Utdanningsdirektøren ønsker å legge frem for KLU et forslag til videre prosess for arbeidet med midtveisevaluering av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne og Handlingsplan for Universell utforming som man tenker kan være gunstig for UiS. Videre arbeid Norge skal være universelt utformet i Regjeringen har en handlingsplan for dette arbeidet, og det er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som koordinerer regjeringens arbeid for

11 universell utforming og økt tilgjengelighet. Planens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen Som det fremgår av Handlingsplan for universell utforming som KLU vedtok i sak KLU 15/14, har «Institusjonen (UiS) satt seg som mål å ligge i forkant når det gjelder kravet om at all statlig virksomhet skal være universelt utformet inne 2025, slik at gevinsten av at vi oppnår dette kan hentes inn på et så tidlig tidspunkt som mulig». På denne bakgrunn er det også, som det fremkommer i den vedtatte planen, meningen at handlingsplanen skal være komplementær til universitetets handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne. Målet er dermed at universitetets tjenester og omgivelser skal være universelt utformet slik at man etter hvert og over tid ikke trenger særskilt tilrettelegging. Målet blir dermed også minst mulig særskilt tilrettelegging som en effekt av økt universell utforming. Utdanningsdirektøren foreslår derfor for det videre arbeidet med mål om et universelt utformet universitet, at de to handlingsplanene, som i utgangspunktet skulle komplementerer hverandre, i stedet slås sammen og samkjøres. Hovedargumentasjonen for å gjøre dette er at man da får en handlingsplan å forholde seg til i stedet for to. Samtidig er det et pedagogisk grep å slå sammen de to planene for at ansatte (og studenter) ved UiS lettere skal se og forstå hva som er universell utforming og hva om er særskilt tilrettelegging. Et tredje moment er at selve målet for den ene planen er at den andre planen, med tanke på tiltak, skal bli minst mulig: Jo mer universelt utformet UiS er, desto færre særskilte tilretteleggingstiltak må utføres. Dette kan bedre synliggjøres ved å slå de to planene sammen. UiS er ikke de første til å lage en samkjørt handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging. Regjeringen har en handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging, se Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet (PDF). Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har også en tilsvarende handlingsplan, se Utdanningsdirektørens forslag Utdanningsdirektøren foreslår et videre arbeid i følgende trinn: 1. KLUs sekretariat følger opp vedtaket i sak KLU 33/14, og foretar en midtveisevaluering av handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne» Som planlagt. Resultatet av evalueringen med status og behov legges frem for KLU i møtet 4.november Resultatet av midtveisevalueringen, og de konklusjoner KLU kommer til i vurderingen av evalueringen i møtet 4.november, innlemmes i den allerede vedtatte handlingsplan for universell utforming. 3. Utdanningsdirektøren legger frem en endelig «Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging» for KLU i første møte 2015 ( ) med mål å legge den frem for styret i påfølgende styremøte ( ).

12 På bakgrunn av dette fremmes følgende forlag til vedtak: KLUs sekretariat følger opp den midtveisevalueringen som allerede er vedtatt. Resultatet legges frem for KLU i novembermøtet. En sammenslått og bearbeidet «Handlingplan for universell utforming og tilrettelegging» legges frem for KLU i første møte i 2015 med tanke på å legge planen frem for styret i marsmøtet. Stavanger 5. september 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Maren Anne Kvaløy Vedlegg: - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Handlingsplan for universell utforming

13 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 1 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget

14 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 2 Innhold FORORD DEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG BAKGRUNN OVERORDNET MÅLSETTING FORANKRING (LOVER OG REGLER) BEGREPER OG VERDIGRUNNLAG FINANSIERING DAGENS SITUASJON VED UNIVERSITETET I STAVANGER- BEMANNING VARIGHET, OPPFØLGING OG EVALUERING DEL 2: MÅL OG TILTAK FOR INFORMASJON, OPPTAK OG MOTTAK Informasjon Opptak Mottak FYSISK TILGJENGELIGHET Eksisterende bygg og nybygg Undervisningsrom Inneklima Hvilerom Uteområder Skilt og orienteringstavler Evakuering PEDAGOGISK TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet i undervisning og praksis Tilgjengelighet i læringsmateriell, litteratur, IKT Kompetanseheving/holdningsskapende arbeid og lignende Eksamen/prøver/oppgaver Hjelpemidler Læringsstøttesenteret (LSS) Samarbeidspartnere Internasjonal mobilitet ADMINISTRASJON OG ORGANISASJON Bemanning Økonomiansvar for tilrettelegging Innkjøpsordninger DEL 3: EVALUERING

15 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 3 Forord Alle skal ha rett til lik utdanning. Universell utforming og tilrettelegging er nedfelt i FN konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Europarådet har egne resolusjoner på universell utforming for utdanninger og rett til full deltagelse gjennom universell utforming. Kunnskapsdepartementet har pålagt alle høyere utdanningsinstitusjoner å utforme egne handlingsplaner for studenter med behov for tilrettelegging i studiesituasjonen. Universitets- og høgskoleloven fastslår at læringsmiljøet skal utformes etter prinsippet om universell utforming ( 4-5). Universell utforming betyr at så langt det er mulig, skal den vanlige løsningen være tjenlig for alle. Denne handlingsplanen, som er den femte i rekken, gjelder for perioden , og inneholder en tiltaksplan som omfatter områder som fysisk og pedagogisk tilgjengelighet ved universitet. Den skal bidra til å nå sentrale målsettinger i strategidokument som for eksempel at UiS skal være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og ha et godt og universelt utformet læringsmiljø. Handlingsplanen er utformet som en konkret tiltaksplan som dekker hele universitetets utdanningsvirksomhet og som fordeler ansvar for oppfølging av planen til universitetets enheter. Tor Hemmingsen Prorektor 3

16 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 4 Innledning Handlingsplanen for studenter med nedsatt funksjonsevne består av to deler. I del 1 presenteres planens målsetning, forankring i forhold til regelverk, samt relevante utredninger, rapporter og begreper. I denne delen omtales også finansiering og dagens situasjon ved UiS blant annet når det gjelder bemanning. I del 2 presenteres en skjematisk oversikt over mål og tiltak for perioden BDEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG BAKGRUNN 1.1 3BOverordnet målsetting Full deltakelse og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne er en overordnet samfunnsmessig målsetting. For å oppnå dette er det vesentlig at studenter med funksjonsnedsettelser skal ha samme rett og mulighet til å ta utdanning som andre studenter. UiS har som målsetting å være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og likestilling. Videre skal Universitetet i Stavanger ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for sin gode studentservice og aktive medvirkning fra studentene (Strategidokumentet ). Universell utforming defineres slik: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. (Temarapport om Universell utforming, Miljøverndepartementet, 2007). Dette er UiS sin femte handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse. Oppmerksomheten i planen er fortsatt rettet mot fysisk og pedagogisk tilgjengelighet. I tillegg fokuserer planen på informasjonstilgang og tilgang til studentaktiviteter. Mange av punktene i forrige handlingsplan vil videreføres i denne planen fordi de inneholder rutiner som fortsatt er gjeldende. Det er av største betydning at planen blir institusjonell og hele UiS sin eiendom, og at alle berørte parter blir med på å gjøre UiS mer tilgjengelig for studenter med ulike funksjonsnedsettelser. Det er samtidig viktig at de som har fått ansvar i henhold til planen, følger opp og har et ønske om å bidra. En viktig utfordring når det gjelder å implementere universell utforming er å endre tenkemåten til alle som hver dag tar valg som avgjør graden av tilgjengelighet i ulike sammenhenger. Som en viktig samfunnsaktør bør Universitetet i Stavanger bidra til en heving av kompetansen om universell utforming. En strategi for å oppnå dette kan være å arrangere temamøter om universell utforming innenfor ulike fagområder. På nasjonalt plan blir det hvert år arrangert en konferanse i regi av Universell (Nasjonal pådriver for inkluderende læringsmiljø) om universell utforming og inkluderende læringsmiljø. Denne konferansen ble i 2011 arrangert i Stavanger i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Fra UiS deltok om lag 15 personer. Deltakelse på slike konferanser, og det at UiS huser en slik konferanse, bidrar til å 4

17 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 5 heve kompetansen om universell utforming og inkluderende læringsmiljø for alle studenter. Målet med universell utforming er å lage løsninger som inkluderer alle, samtidig som vi må ha muligheter til å lage individuelle tilpasninger etter den enkeltes behov BForankring (lover og regler) Universitetet i Stavanger må forholde seg til lovverket som sikrer funksjonshemmedes rettigheter i studiesituasjonen. Følgende regelverk og offentlige dokument er særlig relevant: Lovverk: FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, vedtatt av FNs generalforsamling Formålet med konvensjonen er å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å realisere sine menneskerettigheter. Konvensjonen fastslår at statene er forpliktet til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljøet, transport, informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Statene skal også arbeide for å fremme universell utforming. Norge undertegnet konvensjonen Europarådet Resolusjon: Introduksjon av universell utdanning i alle utdanninger. Resolusjon: Full deltakelse gjennom universell utforming. Europarådets handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne EU EUs handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne Lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven, sist endret ). Loven er felles for offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Universell utforming, tilgjengelighet og tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse omtales i 4-3 om læringsmiljø, der det blant annet slås fast at læringsmiljøet skal utformes etter prinsippet om universell utforming, og at man skal legge til rette for studenter med særskilte behov så langt det er rimelig og mulig. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, sist endret ). Formålet med loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og hindre diskriminering blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet. Loven er ment å skulle bidra til å bryte ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Med loven gis det allmenn anledning til å klage på utforming som ikke er universell. 5

18 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 6 De mest relevante paragrafene for høyere utdanning er 9 om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) og om plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og plikt til individuell tilrettelegging. Det er også nyttig å ha kjennskap til 1 - formålsparagrafen, 3 om aktivitetsplikt, og 4 om det generelle diskrimineringsforbudet. Lov om offentlige anskaffelser (sist endret ). Hensikten med loven er at offentlige anskaffelser skal være med å bidra til et mer inkluderende samfunn hvor alle mennesker kan delta. For universitet og høgskoler handler det om at deres innkjøp av varer og tjenester bidrar til at flest mulig kan benytte seg av studietilbudet som finnes. I lovens 6 om livssykluskostnader, universell utforming og miljø fremgår universell utforming som et kriterium det skal tas hensyn til ved innkjøp for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, sist endret ). Universell utforming er nedfelt i lovens formålsparagraf. I 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Fysiske krav til utforming er gitt i lovens tekniske forskrift og veileder til denne (TEK og VTF). Loven inneholder også en hjemmel for å kunne gi forskrift om oppgradering av kategorier av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder til universell utforming innenfor nærmere angitte tidsfrister. Rapporter/utredninger: St. melding nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma Deltaking og likestilling. Denne meldingen påla alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning å utarbeide handlingsplaner for studenter med nedsatt funksjonsevne, og er sist gjentatt i St.prp. nr 1 for St. melding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. St. melding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle. I denne planen legges det spesiell vekt på tre forutsetninger for regjeringens arbeid med digital inkludering; digital tilgang, universell utforming og digital kompetanse. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming på viktige samfunnsområder ( ). Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Norge universelt utformet NOU 2001:22 "Fra bruker til borger" NOU 2005:8 "Likeverd og tilgjengelighet" NOU 2008:3 Sett under ett - Stjernøutvalgets innstilling. Kap.19. Situasjonen for funksjonshemmede i høyere utdanning. 6

19 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 7 NOU 2009:14 "Et helhetlig diskrimineringsvern" Strategisk plan, Universitetet i Stavanger fra Begreper og verdigrunnlag I St. melding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer beskrives nedsatt funksjonsevne som tap eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns-, eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, astma, hjerte eller lungesykdommer. Synonymt med nedsatt funksjonsevne brukes redusert funksjonsevne, funksjonsnedsettelse. Det er ingen selvfølge at personer med nedsatt funksjonsevne er funksjonshemmet. En funksjonsnedsettelse behøver ikke resultere i begrensinger i samfunnsmessig deltagelse. Funksjonshemming oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Funksjonshemming vil derfor være situasjonsbestemt. Det er utforming av løsninger og det fysiske miljøet som avgjør om en blir funksjonshemmet, og hvor mange som blir funksjonshemmet i hver enkelt situasjon. En trenger eksempelvis ikke være funksjonshemmet i en eksamenssituasjon selv om en kan være det i andre situasjoner. Mange har redusert funksjonsevne en eller flere ganger i livet; forbigående eller stabilt. Målet er at universell utforming skal være inkludert i all overordnet planlegging slik at flest mulig studenter blir inkludert i ordinære løsninger med minst mulig behov for individuell tilpassing. Å legge til rette for den enkelte i etterkant er både kostbart og lite inkluderende. Et universelt utformet universitet vil komme alle studenter og ansatte til gode, ikke bare de med nedsatt funksjonsevne. Samtidig er det viktig at det er rom for individuell tilrettelegging ved behov. Det er også viktig å huske at universell utforming ikke kun er tenkelig ved byggtekniske løsninger, men også andre områder som utforming av undervisning, IKT, informasjon, osv. Tilrettelegging ved UiS bygger på følgende prinsipper: Universell utforming det at produkter og omgivelser er utformet på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Tilrettelegging er ment å kompensere for en ulempe, uten at det gir fordeler i forhold til andre studenter. Krav til faglige prestasjoner skal være de samme for studenter med funksjonsnedsettelse som for andre studenter 7

20 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 8 Ved UiS skal arbeidet knyttet til studenter med funksjonsnedsettelse i størst mulig grad integreres i ordinær virksomhet (studieveiledning, avvikling av eksamen med mer). Alle enheter ved UiS har ansvar for å gjennomføre tilrettelegging, og UiS skal tilstrebe at det blir lik praksis og like muligheter ved alle studietilbud. 1.4 Finansiering I St. melding nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma Deltaking og likestilling ble alle universitet og statlige høgskoler pålagt å utarbeide en handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne i løpet av Innholdet i handlingsplanen omfatter både tilrettelegging knyttet til informasjon, opptak og mottak, samt fysisk og pedagogisk tilgjengelighet. Spørsmål knyttet til administrasjon og organisering av tilretteleggingsarbeidet berøres også i planen. Innholdet i handlingsplanen skal for øvrig være forankret i UiS sitt plan og budsjettarbeid. Alle høyere utdanningsinstitusjoner er pålagt å benytte minst fem prosent av vedlikeholdsbevilgningen til å tilrettelegge bygninger og lokaler for studenter med funksjonsnedsettelser. UiS leier i hovedsak sine lokaler av Statsbygg. I Statsbygg sin egen handlingsplan for universell utforming som gjelder perioden slås det fast at 6 % av Statsbyggs vedlikeholdsbudsjett for tenkes å benyttes på tiltak som bedrer tilgjengeligheten i eksisterende bygninger. I forhold til økonomi- og ansvarsforhold når det gjelder særskilte tilretteleggingstiltak for studenter, både planmessige og uforutsette tiltak, for enkeltstudenter og generelt, gjelder følgende praksis ved UiS: Det enkelte fakultet har økonomiansvar i forhold til egne studenter med tilretteleggingsbehov når det gjelder alle typer kostnader i forhold til pedagogisk tilrettelegging og mindre tilrettelegginger av fysisk karakter. Felles ressurssenter (FRES) har økonomiansvar i forhold til studenter med tilretteleggingsbehov når det gjelder større tilrettelegginger av fysisk karakter; ombygging og større bygningstekniske endringer i forhold til enkeltstudenter. I tillegg har FRES ansvar for tilrettelegginger for studenter med tilretteleggingsbehov som gruppe. 1.5 Dagens situasjon ved UiS - bemanning Med et økende antall studenter i høyere utdanning har mangfoldet blant studentene økt. Med økt mangfold er studentenes forutsetninger, forventninger og behov svært forskjellig, og lærestedene fått andre og nye utfordringer i forhold til å ivareta studentmassen enn tidligere. Behovet for tilrettelegging er større, noe som medfører økende arbeidsmengde. Ressursene som avsettes til dette arbeidet bør øke i takt. Det finnes ingen offisiell statistikk over antall studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning. Utdanningsinstitusjonene har, på grunn av personvernbestemmelser, ikke anledning til å registrere hvilke studenter som er funksjonshemmet. I Stjernøutvalgets innstilling (NOU 2008:3 Sett under ett) kap.19: 8

21 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 9 Situasjonen for funksjonshemmede i høyere utdanning fremgår det at studenter med funksjonsnedsettelser antas å utgjøre ca % på landsbasis. Dette er studenter med funksjonsnedsettelser relatert til syn, hørsel, bevegelses- og skrivevansker. Lærestedene har imidlertid et tilretteleggingsansvar for studenter som favner svært bredt. I NIFU STEPs rapport Tilretteleggingsutfordringer i høyere utdanning før og nå av Synnøve S. Brandt (NIFU STEP 47/2010), påpekes det at oppmerksomheten med tilrettelegging for studentene har økt tilstrømningen av studenter til tilretteleggingstjenesten. I tillegg argumenteres det at lærestedene fra 2005 og fram til 2010 fikk et større spekter av tilretteleggingstilbud til studentene, og merket et større mangfold av studenter og nye typer vansker som ikke hadde vært synlige i høyere utdanning tidligere. Som eksempel på dette nevnes studenter med psykiske vansker. Omfanget av tilretteleggingsbehov skaper, ifølge rapporten, behov for å tydeliggjøre grenseoppganger både når det gjelder ansvar og nasjonale diskusjoner på hvordan tilretteleggingen skal være og hvor langt lærestedet skal gå i dette arbeidet. Mange enkeltpersoner, både faglige, administrative og på driftssiden ved UiS utmerker seg med stor vilje til å finne fleksible løsninger når utfordringer oppstår. Mye er oppnådd allerede, men for at UiS skal bli et inkluderende universitet for alle må hele institusjonen stå ansvarlig for et inkluderende tilbud for alle studenter. Universitetet i Stavanger har i dag to kontaktpersoner for studenter med nedsatt funksjonsevne, tilsvarende 100 % stilling i Enhet for studentservice. Kontaktpersonene har et koordineringsansvar for tilrettelegging, og sentralt i arbeidet står informasjon, samtale og veiledning i forhold til potensielle studenter, eksisterende studenter og ansatte, samt å finne praktiske løsninger på ulike problemstillinger som angår tilrettelegging. I tillegg til kontaktpersonene ved ESS finnes det også kontaktpersoner ved hvert fakultet og ved Læringsstøttesenteret ved UiS. Kontaktpersonene fra UiS deltar jevnlig på samlinger både i regi av Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdanning, og i nasjonal nettverksgruppe for kontaktpersoner som jobber med tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne innenfor universitets- og høgskolesektoren. Mens tilrettelegging av fysiske forhold skjer i samarbeid mellom kontaktpersoner, driftsavdelingen og Statsbygg, står Læringsstøttesenteret ved UIS sentralt i arbeidet knyttet til pedagogisk tilrettelegging for flere ulike studentgrupper. Aktuelt å nevne i denne sammenhengen er også SiS Helse som består av to psykologer, en sosionom og en helsesøster som er tilgjengelig for alle studenter ved en høgskole/universitet som er tilknyttet SiS, og videre prosjektet Studier med støtte (SMS), som er et tilbud for studenter med psykiske helseproblemer som trenger rådgiving og tilrettelegging i studiehverdagen. SMS drives av Invivo på oppdrag fra NAV, og er lokalisert på UiS. 9

22 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side Varighet, oppfølging og evaluering Planen skal gjelde for alle studenter og ansatte ved UiS. Planperioden er fram til Planen skal evalueres midtveis i planperioden. Handlingsplanen er forankret i kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU), som har ansvar for å følge opp evaluering og rapportere status for arbeidet. Ansvaret for at planen blir gjennomført ligger hos universitetsdirektøren, og planen godkjennes av universitetsstyret. Krav og forventninger til lokale handlingsplaner blir tydeliggjort i Kunnskapsdepartementets årlige tildelingsbrev til utdanningsinstitusjonene. Nytt planarbeid innledes i år Ansvaret for utarbeiding av ny handlingsplan ligger til KLU i samarbeid med Enhet for studentservice (ESS). KLU nedsetter en arbeidsgruppe som skal bidra i dette arbeidet. 10

23 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 11 DEL 2: MÅL OG TILTAK FOR Informasjon, opptak og mottak Informasjon Mål: Tilbud og tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne skal være kjent for studiesøkere, studenter og ansatte ved universitetet. Tiltak Ansvar Tidsplan Innhold i informasjonsmateriell til potensielle studenter skal gjenspeile UiS sine verdier som inkluderende, åpent og tilgjengelig for alle. Strategi- og kommunikasjonsavdelingen i samarbeid med det enkelte fakultet. I trykksaker og ved valg av grafisk profil skal det tas hensyn til lesbarhet og oversikt for svaksynte og andre lesehemmede. Det skal gå klart frem av studieinformasjon hva som forventes når det gjelder forkunnskaper, fagkrav, eksamen og obligatoriske aktiviteter. Dette for at studenter med funksjonsnedsettelser i forkant skal kunne vurdere hvorvidt det er mulig å gjennomføre studiet. Gjøre dem som arbeider med rekruttering (gjennom skolebesøk, messer o.l.) kjent med tilbudet for studenter med funksjonsnedsettelser ved UiS. Distribuere brosjyre og plakat på campus for å markedsføre tilretteleggingstjenesten ved UiS. Strategi og kommunikasjonsavdelingen. Fagperson(er): Emneansvarlig, faglærer, studiekoordinator. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser, Enhet for studentservice (ESS). Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser, ESS. Kontinuerlig informasjon på nett og i studiekatalogen som publiseres hvert år. Kontinuerlig. I forbindelse med revisjon av fag og studieplanarbeid hvert studieår. Før rekrutteringsperioden starter i desember hvert år. Kontinuerlig. 11

24 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side Opptak Mål: Sikre at igangsetting av tilretteleggingstiltak for nye studenter blir gjort i god tid før semesterstart. Tiltak Ansvar Tidsplan Alle studenter som søker opptak og oppgir å ha en funksjonsnedsettelse som krever tilrettelegging skal bli kontaktet. Studiesøker skal få mulighet til å fremstille sine behov i forhold til tilrettelegging, samt å få vite hva UiS kan tilby. Opptakskontoret gir beskjed om aktuelle studenter til kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser (ESS). Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser kontakter studenten. Løpende i opptaksperioden. Kommentar: Det eksisterer allerede rutiner mellom opptakskontoret og kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser når det gjelder å fange opp søkere på grunnstudium gjennom Samordna Opptak. I de tilfeller der opptaket skjer lokalt på fakultetene er det opptaksansvarlig sin oppgave å fange opp søkeren og videreformidle beskjed om dette til kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser i ESS eller på det aktuelle fakultet. Studenter som ikke har oppgitt tilretteleggingsbehov gjennom å søke på særskilt grunnlag eller tidlig opptak har selv ansvar for å fremme sine behov for tilrettelegging. Da tilrettelegging kan være tidkrevende og involvere mange er det ofte et problem at studiesøkere opplyser for sent om sine behov Mottak Mål: UiS skal sørge for at studenter med tilretteleggingsbehov i dialog med universitetets ansatte får kartlagt sine behov, samt blir inkludert i sosiale arrangement for nye studenter. Tiltak Ansvar Tidsplan *Universitetet i Stavanger skal tilby møter i forkant av studiestart med studiesøkere og studenter som trenger tilrettelegging for å kartlegge behov, få frem problemstillinger og avgjøre ansvarsfordeling. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser i ESS og kontaktperson på det aktuelle fakultetet samarbeider i planleggingen av møtene. Egne rutiner er utarbeidet i forhold til mottak av studenter. I forkant av studiestart. Studenter med nedsatt funksjonsevne skal kunne be om omvisning på campus ved studiestart. Studenter som ønsker omvisning melder behovet inn til kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser. 12 Ved behov.

25 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 13 Studenter med nedsatt funksjonsevne skal i forkant av studiestart få tilbud om å bli integrert i en faddergruppe. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser i ESS eller på fakultet videreformidler hvem som ønsker dette til fadderansvarlig i StOr, som deretter kontakter studentene det gjelder. I forkant av studiestart hver høst. *Kommentar: Deltakere på møtene i tillegg til student vil variere etter behov mellom administrative/faglige fra det aktuelle institutt, representanter fra drift og Statsbygg, samt eventuelle eksterne samarbeidspartnere (som f. eks. saksbehandlere i NAV, tolketjenesten osv). 2.2 Fysisk tilgjengelighet Eksisterende bygg og nybygg Mål: Samtlige bygg, anlegg og lokaler ved UiS skal innrettes slik at studenter med nedsatt funksjonsevne har tilgang til og kan benytte disse på lik linje med de øvrige studentene. Tiltak Ansvar Tidsplan Det skal gjennomføres kartlegging av fysisk tilgjengelighet ved hele institusjonen med jevne mellomrom. Det skal registreres mangler og behov for tiltak i forhold til prinsippet om universell utforming. Tiltakene skal prioriteres og tas med i budsjettarbeidet. Drift i samarbeid med Statsbygg. Jevnlig i planperioden. *Ved rehabilitering og nybygg skal universell utforming være et gjennomgående prinsipp utover de minstekrav som stilles. Felles Ressurssenter og Statsbygg. Kontinuerlig. *Kommentar: Det vil nesten alltid være rimeligere og mer hensiktsmessig å tilrettelegge fra starten av i nye bygg enn å gjøre endringene i etterkant. I nye bygg er det derfor viktig å sikre gode løsninger som er nødvendige for noen, men bra for alle. Redusert behov for spesialløsninger er god samfunnsøkonomi. Det er av avgjørende betydning at UiS har et tett samarbeid med Kvalitets- og læringsmiljøutvalget og brukerorganisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne (eks. FFO/SAFO) i planlegging og under byggeprosessen. 13

26 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side Undervisningsrom Mål: Auditorier og andre undervisningsrom bør innrettes slik at studenter med nedsatt funksjonsevne har hensiktsmessig tilgang og funksjonalitet på lik linje med øvrige studenter. Tiltak Ansvar Tidsplan ¹Undervisningsrom bør være tilrettelagt for både rullestolbrukere, allergikere, døve og svaksynte. Dette innebærer vanligvis: døråpnere, romslige og fremkommelige passasjer, teleslynger, rett belysning og minst mulig allergifremkallende materialer. Drift, Statsbygg og IT avdelingen. Kontinuerlig. Teleslynger i auditorium skal sjekkes før hver semesterstart. PC-stuer bør ha plasser som er tilpasset rullestolbrukere. Generelt for PC-stuer er det viktig med romslige passasjer og rett belysning. ²Det må tas hensyn til at deler av UiS sin bygningsmasse ikke er like tilgjengelig for alle i planlegging av undervisning. Det må derfor være mulighet for å bytte undervisningsrom ved behov. Dersom en students funksjonsnedsettelse krever utforming av lokaliteter og utstyr utover eksisterende standard, må behov meldes inn til kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser som videreformidler innspillene til drift/statsbygg. IT avdelingen. Drift, Statsbygg og IT avdelingen. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne sender oversikt over studenter med behov for tilrettelegging til timeplankontoret (ESS). Hvis endring ikke er mulig må drift involveres for å utbedre situasjonen. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser (ESS) og driftsavdelingen/statsbygg. Før hvert semester og ellers ved behov. Kontinuerlig. Innen og hvert semester. Ved behov. 14

27 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 15 ³Det er viktig med godt merkede dører inn/ut. Statsbygg. Kontinuerlig. ¹Kommentar: Typiske hindringer kan være mangel på markering for svaksynte, uheldige planløsninger, plassering av dører/håndtak/lysbrytere, mangelfull og lite tilgjengelig skilting, dårlig lyssetting og akustikk. Trappekanter, glassdører og heiser skal være merket. I tillegg skal man bruke farge/kontraster for å lette orienteringen for synshemmede. Ferdselsveier innendørs skal være framkommelige for bevegelseshemmede og mest mulig trinnfrie og fri for andre hindringer. Ledelinjer må føre til viktige møteplasser så som skranker, kantiner, undervisningsrom og utgangsdører. ²Kommentar: Studenter med nedsatt funksjonsevne kan ha motstridende behov, hvilket tilsier at det er mange hensyn som skal tas. I de tilfeller der det ikke går an å endre rom bør det gjøres fysiske utbedringer i rommet. Studenter med behov har et ansvar for å melde ifra på et tidlig tidspunkt om vedkommende finner at gjeldende undervisningsrom ikke fungerer. ³Kommentar: For de av våre studenter som har klaustrofobi er det vanskelig å være i rom uten vinduer, eller auditorium med en dør/inngang bak i salen. Godt merkede dører og nødutganger kan hjelpe noe på i forhold til denne angsten Inneklima Mål: Inneklima og renhold ved Universitetet i Stavanger bør vurderes med vektlegging på å finne tilstrekkelige utbedringer tilpasset astmatikere og allergikere. Tiltak Ansvar Tidsplan *Det bør tilstrebes å unngå bruk av allergifremkallende byggevarer og øke bruken av allergivennlige produkter. Drift og Statsbygg. Kontinuerlig. Ved innkjøp av planter skal man følge Norges astma- og allergiforbund (NAAF) sine anbefalinger for å unngå allergiutløsende planter. Planter som per dags dato allerede finnes og kan gi allergiske reaksjoner må byttes ut på sikt. Drift og øvrige ansatte som kjøper inn planter ved sine avdelinger. Kontinuerlig. 15

28 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 16 Det bør tilstrebes god luftkvalitet slik at astma-, allergi- og inneklimaplager forebygges. Herunder nevnes viktigheten av god temperaturregulering og ettersyn av ventilasjon. Det bør etterstrebes gode renholdsrutiner og bruk av miljø - og helseriktige rengjøringsmidler som tilfredsstiller EU-kravene til vaske- og rengjøringsmidler. Statsbygg og drift. Drift. Kontinuerlig. Kontinuerlig. *Kommentar: Man bør velge produkter og materialer med maling og holdbarhetsstoffer som gir lav avgassing og er rengjøringsvennlige Hvilerom Mål: Det bør finnes et hvilerom i hver bygning. I planleggingen av nybygg skal dette være et krav. Tiltak Ansvar Tidsplan Påse at det til enhver tid Det enkelte fakultet i Kontinuerlig. er tilstrekkelig hvilerom på campus. samarbeid med Felles ressurssenter. En bør vurdere en ordning i forhold til låsing av hvilerom slik at de blir brukt hensiktsmessig. De enkelte fakultet. I løpet av Kommentar: Det finnes per dags dato tre hvilerom/ammerom på campus. Det er flere som har behov for bruk av hvilerom, det gjelder for eksempel: gravide, nybakte mødre, studenter med muskelsykdom, fibromyalgi og ME. En utfordring her er imidlertid den svært begrensede romkapasiteten i universitetets bygningsmasse Uteområder Mål: Uteområder og parkeringsplasser på campus skal være innrettet med tanke på bevegelses- og orienteringshemmede. 16

29 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 17 Tiltak Ansvar Tidsplan Sørge for at det til enhver Drift og Statsbygg. Kontinuerlig. tid er god utebelysning og gelendere. Plassering av søppeldunker, askebeger, benker, sykkelstativ og skilt må ikke skape unødige hindringer for framkommelighet. Studenter som ikke har Søknaden behandles av Ved behov. rett til HC-skilt fra kommunen, kan søke om å få særskilt parkeringstillatelse ved å dokumentere spesielle behov. kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser i ESS. *Beplanting på uteområder på campus skal ta hensyn til allergikere. Statsbygg. Kontinuerlig. *Kommentar: Ved innkjøp av planter skal man følge Norges astma- og allergiforbund (NAAF) sine anbefalinger for å unngå allergiutløsende planter Skilt og orienteringstavler Mål: Skilt, symboler og tekst som blir benyttet i bygninger og på uteområder bør være utformet, plassert og belyst slik at de er lette å oppfatte, også for synshemmede. Det bør være mulig å gå helt inntil skiltene og skriften på skiltene bør være taktil (følbar). Tiltak Ansvar Tidsplan Ved planlegging av nye Drift og Statsbygg. Kontinuerlig. skilt og orienteringstavler bør det tas hensyn til faktorer nevnt over. I tillegg bør man vurdere muligheten for engelsk tekst på slike skilt. Veiledninger for hvordan universelt utformede skilt utarbeides bør følges. *Utbedre ledelinjer for synshemmede på campus Statsbygg. I løpet av planperioden 17

30 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 18 *Kommentar: Det er i dag mangelfullt med ledelinjer på Campus. En bør i denne planperioden få på plass flere ledelinjer til innganger, ekspedisjoner, heis osv Evakuering Mål: Universitetet i Stavanger skal sørge for å bringe studenter med nedsatt funksjonsevne i sikkerhet ved eventuelle krisesituasjoner. Tiltak Ansvar Tidsplan Den brannansvarlige skal gi studenter med nedsatt funksjonsevne og deres medstudenter spesiell orientering om, og trening på evakueringsrutiner. Fakultetet. Dekan har det overordnede ansvaret for branninstruks ved hvert fakultet. Ved brannøvelser skal studenter med funksjonsnedsettelser rent unntaksvis kunne varsles på forhånd. Ved evakuering under eksamen skal det være utarbeidet en plan for evakuering av studenter med nedsatt funksjonsevne. Evakueringsrutiner for studenter med nedsatt funksjonsevne må innarbeides i vanlige brann- og sikkerhetsrutiner. Dersom en sterkt hørselshemmet har fast arbeidsplass, bør det installeres visuell/taktil varsling for brannalarm. Når studenter med nedsatt funksjonsevne har fast arbeidsplass ved en enhet, skal det avtales rutiner for evakuering. Det enkelte fakultet i samarbeid med kontaktpersoner for studenter med funksjonsnedsettelser og Statsbygg. Hovedeksamensvakt som er ansvarlig i eksamensperioden. Det enkelte fakultet. Det enkelte fakultet/ Statsbygg. Det enkelte fakultet. Ved semesterstart og ellers ved behov. Kontinuerlig. Eksamensvakter blir orientert ved den aktuelle eksamen. Kontinuerlig. Ved behov. Ved behov. Kommentar: Studenter med funksjonsnedsettelse er mer utsatt i en krisesituasjon enn andre studenter. Denne oppgaven har derfor høy prioritet. Det er særdeles viktig å kartlegge hvordan evakueringen skal foregå. 18

31 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side Pedagogisk tilgjengelighet Tilgjengelighet i undervisning og praksis Mål: Studenter med funksjonsnedsettelse skal ha samme mulighet for læring som andre studenter. Undervisning og praksis skal være utformet slik at det ikke stenger ute eller skaper unødige hindringer for denne gruppen. Tiltak Ansvar Tidsplan Utarbeide informative studieplaner. Dette er spesielt viktig for studenter med behov for å kunne vurdere egnethet i forhold til hovedmålsettingen med studiet som: innholdet, rammer, vurderingsformer og lignende. ¹Instituttleder har plikt til å påse at undervisningen legges til rette i forhold til hvilke undervisningsmetoder som benyttes, slik at alle studenter har nytte av undervisningen. ²Studenter som ikke har mulighet til å ta notater, skal ha rett til å ta opp forelesning på diktafon. Det skal utarbeides retningslinjer i forhold til dette. Det skal kunne reserveres lesesalsplasser etter behov for studenter med nedsatt funksjonsevne. Bibliotekstjenestene skal utarbeides etter prinsippet om universell utforming slik at de aller fleste kan benytte tilbudene uten andres hjelp. Bibliotekets ansatte bør likevel være bevisst utfordringer studenter med nedsatt funksjonsevne kan møte på biblioteket, slik at service og tilbud blir best Fakultet/institutt. Instituttleder. Fakultetene har et overordnet ansvar. Fakultetskontaktene for studenter med funksjonsnedsettelser tar ansvar for å formidle behov overfor faglærerne. Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget. Student leverer dokumentasjon på behovet til kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelse. Universitetsbiblioteket. Bibliotekdirektør har et overordnet ansvar. 19 Arbeidet skjer kontinuerlig under nyopprettede studier og ved revidering av eksisterende tilbud. Kontinuerlig. Innen Ved behov. Kontinuerlig.

32 sine KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 20 mulig. 3 Det skal settes fokus på manglende adressering av krav knyttet til universelt uformede/tilrettelagte studieplaner. Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget og Utdanningsutvalget. I løpet av planperioden. ¹Kommentar: Tilrettelegging av undervisning for studenter med nedsatt funksjonsevne gir ofte god og strukturert undervisning for alle studenter. Utlevering av notater, transparenter, og tilgang til power point-presentasjoner i forkant av forelesningen er en stor fordel for syns-, hørselshemmede og studenter med lese- og skrivevansker. ²Kommentar: I Stjernøs kap. 19, s.177 fremgår det at studenter med nedsatt funksjonsevne bør ha mulighet til å gjøre lydbåndopptak av forelesningene og at institusjonene må sørge for at de får anledning til det. De fleste forelesere tillater per dags dato lydopptak av undervisning, med noen få unntak. Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget skal med utgangspunkt i dette og i åndsverkslovens 17 lage retningslinjer hvor foreleserne oppfordres til å tillate bruk av diktafon i løpet av Kommentar: Ifølge Universitets og høgskoleloven 4-3, 2 ledd skal læringsmiljøet være utformet etter prinsippet om universell utforming. Læringsmiljøet omfatter også det pedagogiske innholdet i et studieprogram. Studenter med en funksjonsnedsettelse kan ha behov for å vurdere det enkelte studieprogram i forhold til om det er tilrettelagt i forhold til ulike funksjonsnedsettelser. Et eksempel på dette kan være om det er tilgjengelige dataprogram som et hjelpemiddel ved f.eks lese- og skrivevansker Tilgjengelighet i læringsmateriell, litteratur, IKT Mål: Universitetet i Stavanger har som mål at IKT, e-læringssystemet og informasjon som skal formidles til studentene skal være universelt utformet og i et format som er tilgjengelig for alle. Tiltak Ansvar Tidsplan Universitetet sine nettsider skal oppfylle Uwww.norge.no U Strategi og kommunikasjonsavdelingen i samarbeid med IT Kontinuerlig. kvalitetskriterier for avdelingen. tilgjengelighet. ¹Pensumlister bør være Studiekoordinator, hvorav To måneder i forkant av klare minimum to måneder instituttleder har et semesterstart vår og høst. før semesterstart. overordnet ansvar. Pensumlistene skal ligge tilgjengelig på UiS sine nettsider (ikke bare It s learning). Dette er svært 20

33 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 21 viktig for syns- og lesehemmede studenter. Når det er mulig, anbefale alternativ litteratur på norsk og engelsk. Hver enkelt faglærer. Kontinuerlig. Sørge for at faglærere får råd om hvordan de best kan legge ut informasjon på It s learning slik at informasjonen er godt tilgjengelig for synshemmede studenter og studenter med dysleksi. Tilby individuell opplæring av synshemmede studenter om hvordan de best mulig kan utnytte It s learning sine muligheter. ²En PC-stue med LingDys og annen spesialprogramvare for studenter med lese- og skrivevansker bør være tilgjengelig hele året. ³Universitetet skal utrede muligheten for å produsere litteratur og undervisningsmateriell i alternative former. Materiell som UiS (Invivo) selv produserer skal ved behov gjøres tilgjengelig i elektronisk format. 4 Det bør være et mål å øke volumet på nettbaserte produksjoner ved UiS, som at forelesninger som følges av et høyt antall studenter blir digitalisert i form av lyd og bildeopptak. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom egenproduksjon. Læringsstøttesenteret (LSS) i samarbeid med IT avdelingen. IT og LSS. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne i ESS og på fakultetene har ansvar for å informere studenter om tilbudet. Enhet for studentservice, Læringsstøttesenteret (LSS) og IT. LSS. LSS og Invivo. NettOp nettbaserte tjenester ved UiS vil sette i gang prosesser med fagmiljøene og stimulere dem til egenproduksjon. Kontinuerlig. Kontinuerlig. I løpet av planperioden. I løpet av planperioden. I løpet av planperioden. I løpet av planperioden. ¹Kommentar: Det er Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) som har ansvar for produksjon av pensumlitteratur i lyd og punktskrift. Synshemmede har 21

34 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 22 produksjonsrett ved NLB, studenter med lese- og skrivevansker har kun lånerett. Hvis ikke bøkene eksisterer i lyd eller har lang produksjonstid, må foreleserne hjelpe til med å finne alternativ litteratur som kan finnes i lydformat. ²Kommentar: PC-ene på PC-stue D106 i Kjølv Egelands hus har i dag installert LingDys og Textpilot. Denne PC-stua blir imidlertid brukt av studenter med lese- og skrivevansker i eksamensperioden og er dermed utilgjengelig for allment bruk i lengre perioder. Det er derfor plassert ut 5 LingDys lisenser på 3 andre PC-stuer på campus. Læringsstøttesenteret har ett teknologirom, men dette er lite og plass til få studenter. Det bør derfor ses på muligheten til å få installert noen av de samme programmene på D-106 som er på teknologirommet slik at flere med ulike typer funksjonsnedsettelser kan benytte seg av dette tilbudet. ³Kommentar: Åndsverkslovens 17 og 17a tillater at enkelteksemplarer tilrettelegges for studenter med funksjonsnedsettelser. Hvis litteraturen gjøres tilgjengelig elektronisk eller gjøres mulig å skanne, kan det gå an å forstørre skriften, benytte elektronisk leselist for punktskrift og syntetisk tale. Materialet må da gjøres tilgjengelig i et plattformuavhengig format, f. eks txt, html eller pdf. 4 Kommentar: NettOp Nettbaserte tjenester, har hatt sitt virke på UiS siden 2000 og er et kompetansesenter for innholdsutvikling på nett. Siden 2000 har de produsert nettbaserte løsninger innen en rekke fag ved UiS. NettOp ønsker å lære flest vitenskapelig ansatte sitt håndverk slik at de kan drive sine egne produksjonsprosesser av nettbaserte løsninger. NettOp vil være en støttespiller og underleverandør i slike produksjonsprosesser. NettOp er i startfasen med et omfattende arbeid for å få flest mulig forelesninger digitalisert og gjort tilgjengelige i form av lyd og bilde på Internett(podcast) Kompetanseheving/holdningsskapende arbeid og lignende. Mål: Øke kompetansen om universell utforming og pedagogisk tilrettelegging blant ansatte ved UiS. Tiltak Ansvar Tidsplan Arrangere temadag/faglig påfyll for kontaktpersoner for tilrettelegging på fakultetene, førstelinjepersonalet, faglige og andre interesserte. Kvalitets og læringsmiljøutvalget (KLU), ESS og LSS En gang i løpet av hvert undervisningsår. Kommentar: Det er avgjørende med en heving av kompetansen i samfunnet som helhet når det gjelder universell utforming. Enkelte yrkesgrupper har behov for spesialisert kunnskap innenfor sine felt. Det vil være formålstjenlig at alle ansatte ved UiS får økt kunnskap om universell utforming for å gi et best mulig tilbud til studenter med nedsatt funksjonsevne. Temadager som kan være aktuelle å gjennomføre i løpet av planperioden kan for eksempel handle om universell utforming av 22

35 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 23 studieplaner og psykisk helse. Når det gjelder psykisk helse kan SiS og Studier med støtte være en viktig bidragsyter Eksamen/prøver/oppgaver Mål: Studenter med behov for tilrettelegging skal ha et tilbud på lik linje med andre studenter. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie ulempen funksjonsnedsettelsen medfører, samtidig som man i størst mulig grad skal tilstrebe at kandidatene prøves likt. Tiltak Ansvar Tidsplan *Det kan legges til rette for alternative vurderingsformer (jfr. eksamensforskriften 11.7). Fagmiljøene i samarbeid med kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne på fakultetet/saksbehandler I henhold til gjeldende frister. Arrangere møte hvert semester for å gjennomgå søknader om tilrettelegging av eksamen. På møtet skal det også jobbes med å lage rutiner for arbeidet. for tilrettelagt eksamen. Fakultetenes kontaktpersoner og Enhet for studentservice. Hvert semester i etterkant av søknadsfristen. *Kommentar: Det er studentenes eget ansvar å gjøre seg kjent med prosedyrer og frister for å søke om tilrettelagt eksamen. Merk: Det er ingen automatikk i å få tilrettelagt eksamen. Dette betyr at også studenter som er kommet inn på særskilte vilkår må søke om tilrettelagt eksamen. Dersom tilstanden er kronisk kan vedkommende få innvilget tilrettelagt eksamen for hele sin studieperiode Hjelpemidler Mål: Studenter med nedsatt funksjonsevne skal være sikret tilgang til nødvendige relevante hjelpemidler i studiesituasjonen. Tiltak Ansvar Tidsplan *UiS kan være behjelpelig med utlån av tilgjengelig bord, stoler og noe teknisk utstyr dersom studenter venter på hjelpemidler fra NAV. ESS, Drift og LSS. Ved behov. 23

36 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 24 Universitetet skal legge til rette for at hørselshemmede skal kunne benytte tolk i undervisning. Tolker skal kunne ha tilgang til manus, lærebøker og disponere eget kontor på campus. Fakultetene betaler for undervisningsmateriell for tolkene og bistår med den pedagogiske tilretteleggingen(tilgang til manus o.l.).fres dekker utgifter til datautstyr og sikrer at tolkene får disponere kontor. Når det kommer nye studenter med tolkebehov. *Kommentar: Det er NAV Hjelpemiddelsentral som skal stå for hjelpemidler studenten trenger i hverdagen. Kontaktpersoner for studenter med funksjonsnedsettelse kan bistå studentene ved å orientere om muligheter Læringsstøttesenteret (LSS) Mål: Læringsstøttesenteret skal hjelpe studenter med særskilte behov å nå deres akademiske potensial. Læringsstøttesenteret skal gi støtte/kurs/opplæring til studenter som trenger oppfølgning, veiledning eller hjelp i forhold til læringsstøtte. Ansatte skal også kunne kontakte senteret for å få tips og veiledning i forhold til undervisning og pedagogisk tilrettelegging for særskilte grupper studenter. Tiltak Ansvar Tidsplan Læringsstøttesenteret (LSS) skal gi veiledning og støtte til studenter med spesielle behov, herunder dysleksi, syns- og hørselsvansker, språklige vansker og annet. Læringsstøttesenteret (LSS) ved Universitetsbiblioteket. Kontinuerlig. Læringsstøttesenteret (LSS) kan gi veiledning og støtte til ansatte med hensyn til tilrettelagt undervisning. *Læringsstøttesenteret (LSS) skal tilby studenter som kommer langveisfra utredning ved mistanke om lese- og skrivevansker LSS. LSS. Kontinuerlig. Kontinuerlig. 24

37 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 25 (LOGOS-test). Læringsstøttesenteret (LSS) skal bidra til at studenter med rettigheter i forhold til åndsverkloven og universitets- og høyskoleloven får studielitteratur i et tilgjengelig format. LSS. Kontinuerlig. *Kommentar: Studenter som bor i Stavangerregionen henvises til sitt lokale PPTkontor for utredning hvis det er mistanke om lese- og skrivevansker. *Kommentar: Læringsstøttesenteret består pr. i dag av en ansatt i 100 % stilling, noe som gjør LSS veldig sårbar i forhold til tilbud til studenter med spesielle behov. KLU og Universitetsbiblioteket jobber med å få økonomiske midler til LSS slik at de kan få en ekstra stilling Samarbeidspartnere Mål: Universitetet i Stavanger skal samarbeide med Studentsamskipnaden(SiS) og Studier med Støtte (SMS) for best mulig psykososialt læringsmiljø. Tiltak Ansvar Tidsplan UiS skal være oppdatert på Studentsamskipnaden (SIS) sine velferdstilbud samt Studier med støtte (SMS) sitt tilbud for studenter med psykiske helseplager. *Kontaktpersoner for studenter med nedsatt funksjonsevne, SiS og SMS skal samarbeide der det er formålstjenlig i studentsaker. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne i ESS, samt kontaktpersonene ved Fakultetene. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne i ESS, Studentsamskipnaden og Studier med støtte. Kontinuerlig. Kontinuerlig. *Kommentar: SiS og SMS skal være oppdatert på tilretteleggingstjenesten sitt tilbud, og kan henvise til kontaktpersonene dersom det er behov for det, samt formidle informasjonsmateriell. UiS, SiS og SMS må også oppdatere hverandre dersom det blir endring i rutiner eller tilbud. Studentpresten er også en aktuell samarbeidspartner for tilretteleggingstjenesten. 25

38 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side Internasjonal mobilitet Mål: Studenter med funksjonsnedsettelser skal ha samme mulighet til å dra på utveksling som sine medstudenter. Det skal også kunne legges til rette for at internasjonale studenter med nedsatt funksjonsevne skal kunne studere ved UiS. Tiltak Ansvar Tidsplan Institusjoner man har utvekslingsavtaler med skal også være tilgjengelige for studenter med funksjonsnedsettelser. Når nye avtaler med samarbeidsuniversitet inngås bør fokus på universell utforming være en forutsetning. Utdanningsavdelingen ved Internasjonalt kontor. Kontinuerlig. Gjennomgå erfaringer og oppdatere rutiner for internasjonal mobilitet. ESS ved kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser og Internasjonalt kontor. Ved utgangen av hvert kalenderår. Kommentar: Med innføringen av kvalitetsreformen har studentene fått rett til et utenlandsopphold som en del av et gradsstudium. For studenter med funksjonsnedsettelser kan det innebære en ekstra utfordring å gjennomføre dette på grunn av praktiske forhold som må legges til rette. Det er derfor viktig at kontaktperson for utveksling og kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser har en løpende dialog i denne prosessen Administrasjon og organisasjon Bemanning Mål: Sikre høy kvalitet og god kontinuitet i forhold til arbeidet for studenter med funksjonsnedsettelser. Tiltak Ansvar Tidsplan Det skal til enhver tid Felles ressurssenter, ESS. Kontinuerlig. finnes kontaktpersoner i Enhet for studentservice tilsvarende 100 % stilling, fortrinnsvis fordelt på to personer. En av kontaktpersonene er også studieveileder. Det skal til enhver tid finnes en kontaktperson Det enkelte fakultet. Kontinuerlig. 26

39 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 27 for studenter med funksjonsnedsettelser på hvert fakultet Økonomiansvar for tilrettelegging Mål: Det skal være en stabil og forutsigbar finansiering av tiltak for å bedre fysisk tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne. Tiltak Ansvar Tidsplan Søke om ekstra midler til oppgradering av fysisk tilgjengelighet dersom det blir utlyst stimuleringsmidler innen området fra departement. Felles ressurssenter. *Minimum 5 % av vedlikeholdsbudsjettet bør avsettes til tiltak for å utbedre fysisk tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne. Finansiere pedagogisk tilrettelegging for egne studenter og mindre tilrettelegginger av fysisk karakter. Finansiere tilrettelegging for studenter av større fysisk karakter, som ombygging og bygningstekniske endringer. Statsbygg. Det enkelte fakultet. Felles ressurssenter. Oktober hvert år ved planlegging av budsjett. Oktober hvert år ved planlegging av budsjett. Kontinuerlig. Kontinuerlig. *Kommentar: Finansiering av ulike tiltak for tilrettelegging har vært en utfordring ved UiS. I noen tilfeller er det behov for umiddelbare løsninger i forhold til tilrettelegging. Dette må UiS ta høyde for med tanke på finansiering. Felles ressurssenter har det overordnede ansvar for utforming og vedlikehold av det fysiske miljøet. UiS har både ny og gammel bygningsmasse med ulikt nivå av tilgjengelighet, behovet for utbedringer er derfor stort. UiS skal jobbe med å påvirke Statsbygg til å bruke 5 % av sine brukeravhengige kostnader årlig til universelt utforming/ tilrettelegging av byggmassen. 27

40 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side Innkjøpsordninger Mål: Ved innkjøp som har konsekvenser for studentenes hverdag skal prinsippet om universell utforming legges til grunn. Tiltak Ansvar Tidsplan *Sørge for at prinsippet om universell utforming legges til grunn ved alle bestillinger og innkjøp av varer og tjenester som vedrører studentmassen som helhet. Økonomiavdelingen. Kontinuerlig. *Kommentar: I følge lov om offentlige anskaffelser 6, skal prinsippet om universell utforming følges ved innkjøp over Prinsippet bør gjelde alle innkjøp som berører studentmassen som helhet uansett pris. 28

41 KLU Vedlegg 1 - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 29 DEL 3: Evaluering Mål: Handlingsplanen blir evaluert og fulgt opp ut fra målsetting, ansvarsforhold og tidsfrist. Tiltak Ansvar Tidsplan Handlingsplanen blir evaluert av den enkelte enhet/fakultet/institutt ut fra tiltak, ansvar og tidsfrist i eksisterende årsrapporter etter eksisterende tidsfrister. Hver ansvarlig enhet rapporterer i utgangen av hvert år til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) om framdriften av de ulike tiltakene de er satt til å gjennomføre. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) har det overordnende ansvaret. De ulike enhetene i ansvarslisten rapporterer til KLU. KLU rapporterer deretter til universitetsstyret. Halvveis, etter to år. *I forbindelse med evaluering av planen, må det også oppdateres på eventuelle nye lovendringer og forskrifter. Det skal i tillegg til å bli publisert på nettsidene også sendes ut informasjon til de ulike enhetene i forbindelse med evalueringen. KLU. Halvveis, etter to år og ellers ved behov. *Kommentar: Det er viktig at UiS holder seg oppdatert på nye lovendringer/forskrifter. Informasjonen bør distribueres til alle enheter som er i kontakt med studenter med nedsatt funksjonsevne. 29

42 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 1 HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Kvalitets- og læringsmiljøutvalget

43 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 2 Handlingsplanen for universell utforming består av to deler. I del 1 presenteres planens målsetting, dens forankring, prinsippet om universell utforming, samt oppfølging av planen. Det er tatt med en liste over aktuelle lover og regler, og relevante utredninger og rapporter. I del 2 presenteres mål og tiltak for perioden DEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG FORANKRING 1.1 Overordnede målsettinger Ved Universitetet i Stavanger er det av strategisk betydning for institusjonen at alle våre tjenestemottakere skal kunne nyttiggjøre seg de tjenester vi tilbyr innenfor de omgivelsene vi tilbyr dem i uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Institusjonen har satt seg som mål å ligge i forkant når det gjelder kravet om at all statlig virksomhet skal være universelt utformet innen 2025, slik at gevinstene som følger av at vi oppnår dette kan hentes inn på et så tidlig tidspunkt som mulig. «Siktemålet med universell utforming er å gjøre det enklere for alle studenter å lykkes med å nyttiggjøre seg studietilbudets innhold og studieelementer uten at dette skal gå på bekostning av faglig nivå.» 1 Handlingsplanen for universell utforming er komplementær til universitetets handlingsplaner for studenter med nedsatt funksjonsevne, som i 2012 kom i sin femte utgave: «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne ». Det er en målsetting for universitetet at våre tjenester og omgivelser skal være universelt utformet slik at det over tid ikke lenger vil være nødvendig med en egen handlingsplan for tilretteleggingstiltak. 1.2 Prinsippet om universell utforming I NOU 2005:8 om «Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle» pekes det på at det finnes et antall begreper som dekker dette prinsippet, slike som «universell design», «inkluderende design» og «design for alle». I Norge er det (i lovverk m.v.) begrepet universell utforming som brukes som felles betegnelse: «Universell utforming går i korte trekk ut på en utforming som virker inkluderende ved å ta høyde for ulike brukerforutsetninger.» NOU 2005:8 ble fulgt opp i «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)» fra 20.jun Siden den tid er loven blitt omarbeidet og inndelt i kapitler. Gjeldende lov er av og gjelder fra Kapittel 3 er spesielt relevant i vårt arbeid med universell utforming. Dette lovkapitlet er gjengitt i Vedlegg A. Universell utforming skjer i utformingsfasen Universell utforming er et relativt nytt begrep, så det er nødvendig at universitetet har fokus på å gi begrepet konkret innhold, slik at det blir en innarbeidet del av vår organisasjonskultur. Det er lett å blande begrepene tilrettelegging og utforming, og en sentral forskjell på det helt konkrete plan er at universell utforming omfatter arbeid vi gjør i utformingsfasen av tjenester og omgivelser, mens særskilt tilrettelegging omfatter arbeid vi gjør i gjennomføringsfasen. Universell utforming er en snarvei til høyere studiekvalitet Universelt utformede tjenester og omgivelser senker behovet for tilrettelegging. Siden tilrettelegging krever tid, ressurser og oppmerksomhet, er utdanninger som er universelt utformet idet de 1 UiS Styresak US 13/14 2

44 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 3 gjennomføres selve snarveien til bedre ytelse: Høyest mulig kvalitet med lavest mulig ressursforbruk. Samtidig peker lovverket på at den oppmerksomhet tilrettelegging krever og skaper også kan ha stigmatiserende og i verste fall diskriminerende virkning. Ettersom universelt utformede utdanninger lar flere studenter og ansatte bruke mindre tid og oppmerksomhet på tilpassing av læringselementer og utfordringer i omgivelser, blir det mer tid og oppmerksomhet tilgjengelig for selve læringen. Da kan det oppnås lavere frafall og bedre gjennomstrømming. Også det faktum at universelt utformede studier har et læringsinnhold som er mange flere enklere kan gjøre seg nytte av, kan også bidra til lavere frafall og bedre gjennomstrømming og studieintensitet. 1.3 Forankring av arbeidet med universell utforming Denne handlingsplanen er utarbeidet av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, og forankret i det mandat styret har gitt utvalget samt i den strategi styret har vedtatt for institusjonen. Arbeid med universell utforming i staten og nasjonalt og internasjonalt er forankret (juridisk, politisk og organisatorisk) og beskrevet i et antall lover, forskrifter og rundskriv. En oversikt over sentrale dokumenter finnes i Vedlegg B. 1.4 Oppfølging av planen Planen gjelder alle studenter og ansatte ved UiS, og planperioden er fram til Planen følges opp av institusjonens Utdanningsutvalg (UU) og Kvalitets- og læringsmiljøutvalg (KLU). Oppfølgingen omfatter at utvalgene må ta inn i sine rutiner: Hvordan framdrift og resultat på planen og dens enkeltpunkter skal vurderes og rapporteres, og hvordan vurdering av plan og oppnådd framdrift skal inngå i utvalgenes årsrapporter. Hvordan behovet for revisjon skal vurderes og ved behov gjennomføres. Universitetsdirektøren avgjør om revisjonens omfang gjør det nødvendig å legge fram planen for styret på nytt. DEL 2: MÅL OG TILTAK FOR Målene og tiltakene er organisert i tråd med den inndeling som gjøres i lovverket og i arbeidsdelingen mellom institusjonens to sentrale utvalg 2. Handlingsplanen er delt inn i følgende kapitler: Rammer og føringer Studiene og deres innhold Studienes omgivelser Administrasjon og organisering 2.1 Rammer og føringer Ved Universitetet i Stavanger inngår universell utforming av studiene og deres innhold og omgivelser i institusjonens ordinære virksomhet på alle nivåer. Dette medfører at: Alle prosjekter, utviklingsplaner og utviklingsprogrammer skal bidra til universell utforming og inneholde hovedpunkt/hovedseksjon om universell utforming 3. 2 Utdanningsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget 3 Dette gjelder uavhengig av hvilken forankring som foreligger, og omfatter dermed eksempelvis prosjekter og handlingsplaner forankret i linjen så vel som tverrgående prosjekter og utviklingsprogrammer. 3

45 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 4 Når slike omfatter underseksjoner skal hver seksjon som kan innvirke på utformingen av studiene eller deres innhold eller omgivelser også inneholde et punkt om universell utforming. Dersom prosjekter, utviklingsplaner eller utviklingsprogrammer i sin helhet eller i sine deler inneholder risiko for at den universelle utforming av studiene eller deres innhold eller omgivelser svekkes, skal dette dokumenteres særskilt og handteres som avvik. 2.2 Studiene og deres innhold Kapitlet Studiene og deres innhold er inndelt i følgende underkapitler: Før studiene gjennomføres Informasjon til mulige søkere Søknads- og opptaksprosessen Gjennomføring av studiene Generelt Mottaket Undervisning og praksis Læringsmateriell, litteratur, IKT Prøving og eksamen, arbeidskrav Kompetanseutvikling Før studiene gjennomføres Mål: Sikre at rekrutterings-, søknads- og opptaksprosessen er universelt utformet. Mål: UiS skal sørge for at alle kvalifiserte søkere har mulighet til å kartlegge sine behov sett i forhold til det enkelte studietilbuds innhold og omgivelser. Mål: UiS skal bidra aktivt til at sosiale tiltak og arrangementer rettet mot nye studenter er universelt uformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Vurdere om søknadsprosess til sentralt opptak er universelt uformet Vurdere om søknadsprosess til lokale opptak er universelt utformet Universitetet i Stavanger skal tilrettelegge for at studiesøkere og studenter i forkant av studiestart kan kartlegge egne behov eller få frem potensielle problemstillinger knyttet til studiesituasjonen Virtuell/digital campusomvisning på nett må være tilgjengelig for studentene Studentene skal i forkant av studiestart bli informert om de tilbud som ESS ESS Gjennomgang hvert tredje år, ellers løpende. Gjennomgang hvert tredje år, ellers løpende. ESS I løpet av SKA I løpet av ESS Høst

46 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 5 foreligger om å bli integrert i en faddergruppe Gjennomføring av studiene. Mål: Undervisning og praksis skal være universelt utformet slik at det ikke stenger noen ute eller skaper unødige hindringer for noen. Dette gjelder også når studentgruppen omfatter stor variasjon i sensorisk, kognitiv eller fysiologisk funksjon. Mål: Digitalt studieinnhold og det digitale læringsmiljø skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Studentene må vite hva de går til. Studiesøkere og studenter skal ut fra informasjonen i studieplanene kunne vurdere egen egnethet i forhold til gjennomføring av studiet Bibliotekstjenestene skal være universelt utformet Krav om universell utforming 5 skal medtas når retningslinjer som angår studietilbudet utvikles eller revideres Undervisningsmateriell som UiS selv utarbeider/produserer skal bidra til programmenes universelle utforming Nettsider og IKT-løsninger som benyttes i studietilbudet skal være universelt utformet og følge gjeldende forskrifter 7 og standarder De utfordringer som måtte oppstå angående studienes universelle utforming skal ivaretas gjennom det generelle kvalitetsarbeidet 9. Fakultet/institutt. Universitetsbiblioteket. De som utvikler eller reviderer retningslinjene. Den som utarbeider/produserer undervisningsmateriell. Studieansvarlig så vel som den som utformer nettsider eller IKT-løsninger til bruk i undervisningsopplegg. Enheter med ansvar for studietilbud. Ved etablering av nye studietilbud. Ved revisjon av eksisterende tilbud. Kontinuerlig. Kontinuerlig. Kontinuerlig. Kontinuerlig. Kontinuerlig Kompetanseutvikling Mål: Ansatte ved UiS har tilstrekkelig kompetanse om universell utforming. 4 Det er studentorganisasjonen StOr som tilbyr og organiserer faddergrupper ved UiS. StOr må ivareta at de tilbud som gis til studentene er universelt utformet. 5 Dette gjelder eksempelvis arbeidet med revisjon av retningslinjer for studieprogramarbeid som gjøres i Dette kan i de fleste tilfeller oppnås ved at materiell er tilgjengelig i flere formater, eller at et fleksibelt format (eksempelvis et digitalt format) benyttes. 7 «Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger» gjeldende fra Blant andre «NS 11021:2013 Universell utforming - Tilgjengelige elektroniske tekstdokumenter - Krav til utforming, oppmerking og filformater», «NS 11040:2013 Universell utforming - Brukermedvirkning og IKT» 9 «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)» som trådte i kraft stiller krav om at informasjon om studiene skal innsamles systematisk ( 6-1.c) og at «den informasjonen som systemet generer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledernivå» ( 6-1.d) samt at «tiltak for forbedringer iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalyser som gjøres» ( 6-1.e). 5

47 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 6 Tiltak Ansvar Tidsplan Informasjon om hvilke kunnskaper, UniPed I løpet av 2015 ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendige for å kunne utforme undervisningen universelt må foreligge og være lett å finne fram i Ansatte må ha mulighet til å opparbeide seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendige for å kunne utforme undervisningen universelt. Den enkelte ansatte og enhet Kontinuerlig 2.3 Studienes omgivelser Kapitlet Studienes omgivelser er inndelt i følgende underkapitler: Informasjon Eksisterende bygg og nybygg Undervisningsrom Inneklima Hvilerom Uteområder Skilt og orienteringstavler Evakuering IKT og digitale omgivelser Informasjon Mål: Det skal være kjent for studiesøkere, studenter og ansatte ved universitetet om studier, studieinnhold og omgivelser er universelt utformede. Tiltak Ansvar Tidsplan Innhold i informasjonsmateriell til potensielle studenter skal informere om hvilke av tilbudene som er i tråd med UiS sine verdier som inkluderende, åpent og tilgjengelig for alle Utarbeide framgangsmåter for vurdering av om studier, studieinnhold og omgivelser er universelt utformet Trykksaker og grafisk profil og nettsted skal utformes universelt Det skal gå klart frem av studieinformasjon hva som forventes når det gjelder forkunnskaper, fagkrav, eksamen og obligatoriske aktiviteter. Dette for at studentene i forkant skal kunne vurdere hvor krevende det vil være for dem å gjennomføre studiet. Strategi- og kommunikasjonsavdelingen i samarbeid med det enkelte fakultet. Hver enkelt tjenesteyter. Strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Fagperson(er): Emneansvarlig, faglærer, studiekoordinator. 6 Kontinuerlig informasjon på nett Årlig i studiekatalogen. Innen utgangen av studieåret 2014/2015 Kontinuerlig. I forbindelse med revisjon av fag og studieplanarbeid hvert studieår.

48 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side Gjøre dem som arbeider med rekruttering (gjennom skolebesøk, messer o.l.) kjent med hvilke av tilbudene ved UiS som er universelt utformet. SKA, Enhet for studentservice (ESS). Før rekrutteringsperiode n starter i desember hvert år Eksisterende bygg og nybygg Mål: Samtlige bygg, anlegg og lokaler ved UiS skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Det skal med jevne mellomrom gjennomføres kartlegging av fysisk tilgjengelighet ved hele institusjonen i forhold til gjeldende standarder 10. Det skal registreres mangler og behov for tiltak i forhold til prinsippet om universell utforming. Tiltakene skal prioriteres og tas med i budsjettarbeidet Ved rehabilitering og nybygg skal universell utforming være et gjennomgående prinsipp utover de minstekrav som stilles i gjeldende standarder Etablere en «Universell utforming»-side på nettet der viktig informasjon samles, og der det finnes pekere videre til annen relevant informasjon. Drift i samarbeid med Statsbygg. Felles Ressurssenter og Statsbygg. Jevnlig i planperioden. Kontinuerlig. ESS I løpet av Undervisningsrom Mål: Auditorier og andre undervisningsrom skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Undervisningsrom skal være universelt utformet. Dette innebærer vanligvis: døråpnere, romslige og fremkommelige passasjer, teleslynger, rett belysning og minst mulig allergifremkallende materialer. Drift, Statsbygg og ITavdelingen. Kontinuerlig. 10 Dette omfatter blant annet Norsk Standard NS og NS «Universell utforming av byggverk». 11 Dette gjennomføres i henhold til rutiner hos Statsbygg, men slik at tilsynsprioriteringer ivaretar innspill fra Drift og KLU. 12 Studenter og faglig ansatte må involveres på et tidlig tidspunkt i slike prosesser, slik at kravet om universell utforming av arbeids- og læringsmiljø ivaretas på en effektiv måte. Det vil nesten alltid være rimeligere og mer hensiktsmessig å utforme universelt fra starten av i nye bygg enn å gjøre endringene i etterkant. I nye bygg er det derfor viktig å sikre gode løsninger som er nødvendige for noen, men bra for alle. Redusert behov for spesialløsninger er god samfunnsøkonomi, og ikke minst god institusjonsøkonomi. Det er av avgjørende betydning at UiS har et tett samarbeid med Kvalitets- og læringsmiljøutvalget og fagkompetanse angående universell utforming av utdanningsinstitusjoner i planlegging og under byggeprosessen. 7

49 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side Det må tas hensyn til at deler av UiS sin bygningsmasse ikke er universelt utformet i planlegging av undervisning. 13 Timeplankontoret (ESS). Innen og hvert semester Inneklima Mål: Inneklima og renhold ved Universitetet i Stavanger skal være og resultere i universelt utformede lokaler. Tiltak Ansvar Tidsplan Byggevarer og produkter som vil være til hinder for universelt utformede lokaler må unngås Det må ikke plasseres ut planter som vil være til hinder for universell utforming Luftkvaliteten må ikke forringes eller være så dårlig at universelt utforming forhindres Renholdsrutiner og bruk av rengjøringsmidler må ikke være til hinder for universell utforming. Drift og Statsbygg. Drift og øvrige ansatte som kjøper inn planter ved sine avdelinger. Statsbygg og drift. Drift. Kontinuerlig. Kontinuerlig. Kontinuerlig. Kontinuerlig Hvilerom Mål: Det bør finnes et hvilerom i hver bygning. I planleggingen av nybygg skal dette være et krav. Tiltak Ansvar Tidsplan Påse at det til enhver tid er tilstrekkelig hvilerom på campus En bør vurdere en ordning i forhold til låsing av hvilerom slik at de blir brukt hensiktsmessig. Ressursdirektør og det enkelte fakultet. Ressursdirektør og det enkelte fakultet. Kontinuerlig. I løpet av Kommentar: Det finnes per dags dato tre hvilerom/ammerom på campus. Alle studenter kan ha behov for hvilerom. En utfordring her er imidlertid den svært begrensede romkapasiteten i universitetets bygningsmasse Uteområder Mål: Uteområder og parkeringsplasser på campus skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan 13 Universell utforming omfatter at tjenesten skal være så tilgjengelig som mulig også for brukere med motstridende behov, hvilket tilsier at det er mange hensyn som skal tas. 8

50 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side Sørge for at utebelysning og gelendere, søppeldunker, askebeger, benker, sykkelstativ og skilt er universelt utformet Studenter kan søke om å få særskilt parkeringstillatelse ved å dokumentere spesielle behov Beplanting på uteområder på campus skal være universelt utformet Befaring av uteområdene med tanke på om de er universelt utformet ihht gjeldende standarder 14. Kopi av befaringsrapport oversendes KLU. Drift og Statsbygg. Drift og Statsbygg. Statsbygg. Drift og Statsbygg. Kontinuerlig. Ved behov. Kontinuerlig. Hvert annet år Skilt og orienteringstavler Mål: Skilt, symboler og tekst som blir benyttet i bygninger og på uteområder skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Ved planlegging av nye skilt og orienteringstavler skal det sikres at de blir universelt utformet. Veiledninger og gjeldende standarder for universell utforming av skilt må følges Utbedre skiltmessige forhold som bidrar til at campus ikke er universelt utformet Evakuering Drift og Statsbygg. Statsbygg. Kontinuerlig. I løpet av planperioden. Mål: Universitetet i Stavanger skal sørge for å bringe studentene i sikkerhet ved eventuelle krisesituasjoner. Tiltak Ansvar Tidsplan Universitetet skal tilby studentene orientering om, og trening på evakueringsrutiner Ved evakuering under eksamen skal det være utarbeidet en plan for evakuering av studentene Evakueringsrutinene for studentene må innarbeides i vanlige brann- og sikkerhetsrutiner. Institusjonen og fakultetene. Dekan har det overordnede ansvaret for branninstruks ved hvert fakultet. Hovedeksamensvakt som er ansvarlig i eksamensperioden. Det enkelte fakultet. Ved semesterstart og ellers ved behov. Kontinuerlig. Kontinuerlig. 14 Herunder blant annet Norsk Standard NS «Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger» 15 Studenter er mer utsatt enn de ansatte i en krisesituasjon. Denne oppgaven har derfor høy prioritet. Det er særlig viktig å kartlegge hvordan evakueringen skal foregå. 9

51 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side Varsling for brannalarm skal være universelt utformet Når studenter har fast arbeidsplass ved en enhet, skal det avtales rutiner for evakuering. Det enkelte fakultet/ Statsbygg. Det enkelte fakultet. Kontinuerlig. Ved behov IKT og digitale omgivelser Mål: Universitetet i Stavanger tilbyr sine studenter digitale læringsomgivelser som er universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Nettsider og andre digitale læringsomgivelser skal være universelt utformet i tråd med gjeldende forskrifter 16 og standarder Utviklingsprosjekter som innvirker på de digitale læringsomgivelser må i planlegging og gjennomføring i særlig grad ivareta kravet om hovedpunkt/hovedseksjon om universell utforming (kapittel 2.1). Institusjonen og fakultetene, men også IT og andre stabsenheter. Prosjekteier, styringsgruppe og prosjektleder. Kontinuerlig. Kontinuerlig. 2.4 Administrasjon og organisering Kapitlet Administrasjon og organisering er inndelt i følgende underkapitler: Samarbeidspartnere Internasjonal mobilitet Bemanning Økonomiansvar for universell utforming Innkjøpsordninger Samarbeidspartnere Mål: Institusjonens arbeid med universell utforming skal være koordinert. Arbeid med universell utforming skal være preget av samarbeid, der blant annet Læringsstøttesenteret, Uniped og NettOp så vel som fakultetene og instituttene deltar. Mål: Universitetet i Stavanger skal samarbeide med Studentsamskipnaden(SiS) og Studier med Støtte (SMS) for et universelt utformet læringsmiljø. Hensynet til universell utforming skal ivaretas i alt samarbeid med eksterne aktører. Tiltak Ansvar Tidsplan Utarbeide rutiner for koordinering og ESS I løpet av «Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger» gjeldende fra Blant andre «NS 11040:2013 Universell utforming - Brukermedvirkning og IKT» 10

52 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 11 samarbeid internt i institusjonen Utarbeide rutiner som sikrer at hensynet til universell utforming ivaretas ved samarbeid med eksterne aktører, herunder se til at dette hensynet er ivaretatt når eventuelle samarbeidsavtaler inngås ESS I løpet av Internasjonal mobilitet Mål: Ordninger for studentutveksling og internasjonal mobilitet skal sikre at slike studieaktiviteters innhold og omgivelser er universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Når utvekslingsavtaler med andre institusjoner inngås eller revideres skal avtalen omfatte universell utforming. Utdanningsavdelingen ved Internasjonalt kontor. Kontinuerlig Studentene skal vite hva de går til, og må ut fra informasjonen om det enkelte mobilitetstilbud kunne vurdere egen egnethet i forhold til gjennomføring av utveksling/mobilitetsaktivitet. Fakultet/institutt. Ved etablering av nye tilbud. Ved revisjon av eksisterende tilbud Bemanning Mål: Sikre god kontinuitet og koordinering av arbeidet med universell utforming. For institusjonen sentralt er prorektor tillagt ansvaret for kvaliteten i utdanningene, herunder at de er universelt utformet. På fakultetene er det prodekan for undervisning som er tillagt det tilsvarende ansvar. Tiltak Ansvar Tidsplan Institusjonens sentrale koordinerende Rektorat og I løpet av 2014 aktiviteter knyttet til universell utforming bør samles i en særskilt koordinerende funksjon. Funksjonen bør tillegges institusjonens sentrale administrasjon. stabsdirektører Det skal til enhver tid være kjent hvem som er kontaktperson for universell utforming på det enkelte fakultet dersom prodekan for undervisning har delegert denne oppgaven. Det enkelte fakultet. Kontinuerlig Økonomiansvar for universell utforming Mål: Eventuelle kostnader knyttet til universell utforming skal inngå i budsjettet når studietilbud eller studieelementer så vel som deres omgivelser utformes, utarbeides eller revideres, og finansieres som del av det enkelte prosjekt / den enkelte aktivitet. Tiltak Ansvar Tidsplan Innarbeide eventuelt Prosjekt/aktivitetsansvarlig. Kontinuerlig behov for kostnadsinndekning i 11

53 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 12 de eksiterende rutiner og retningslinjer for kalkyler og budsjettering Innkjøpsordninger Mål: Ved innkjøp som har konsekvenser for studentenes hverdag skal prinsippet om universell utforming legges til grunn. Tiltak Ansvar Tidsplan Sørge for at prinsippet om universell utforming legges til grunn ved alle bestillinger og innkjøp av varer og tjenester som vedrører studentmassen som helhet.* Økonomiavdelingen. Kontinuerlig. *Kommentar: I følge lov om offentlige anskaffelser 6, skal prinsippet om universell utforming følges ved innkjøp over Prinsippet bør gjelde alle innkjøp som berører studentmassen som helhet uansett pris. 12

54 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 13 Vedlegg A: Kapittel 3 fra «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)» av , gjeldende fra Kapittel 3. Universell utforming og individuell tilrettelegging 13.Universell utforming Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det er ikke plikt til universell utforming etter denne loven dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk. 14.Særlig om universell utforming av IKT Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Nye IKT-løsninger skal være universelt utformet. Denne plikten inntrer tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten, jf. fjerde ledd. Alle IKT-løsninger skal være universelt utformet fra 1. januar Håndhevingsorganet utpekt etter 29 kan gi dispensasjon fra fristene dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Plikten gjelder IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten. Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming av IKT-løsninger. 15.Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. 16.Rett til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale barnehagetilbud for å sikre likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter. Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helseog omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud. 13

55 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 14 Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. 17.Rett til individuell tilrettelegging i skole- og utdanningsinstitusjoner Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. 14

56 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 15 Vedlegg B: Sentrale dokumenter med betydning for universell utforming av vårt studietilbud. 18 Arbeid med universell utforming i staten og nasjonalt og internasjonalt er forankret (juridisk, politisk og organisatorisk) og beskrevet i et antall lover, forskrifter og rundskriv. Lista nedenfor inneholder tu utvalg sentrale dokumenter. FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, vedtatt av FNs generalforsamling Formålet med konvensjonen er å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å realisere sine menneskerettigheter. Konvensjonen fastslår at statene er forpliktet til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljøet, transport, informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Statene skal også arbeide for å fremme universell utforming. Norge undertegnet konvensjonen Europarådets resolusjoner om «Introduksjon av universell utdanning i alle utdanninger» og «Full deltakelse gjennom universell utforming.», og Europarådets handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne EUs handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne Lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) omtaler universell utforming i 4-3 om læringsmiljø, der det blant annet slås fast at læringsmiljøet skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) har som formålet å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og hindre diskriminering blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet. Loven skal bidra til å bryte ned samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Med loven gis det allmenn anledning til å klage på utforming som ikke er universell. Av særskilt relevans for høyere utdanning er 9 om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) og om plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og plikt til individuell tilrettelegging. Det er også nyttig å kjenne 1 - formålsparagrafen, 3 om aktivitetsplikt, og 4 om det generelle diskrimineringsforbudet. Lov om offentlige anskaffelser fastsetter at offentlige anskaffelser skal bidra til et mer inkluderende samfunn hvor alle mennesker kan delta. For universitet og høgskoler handler det om at deres innkjøp av varer og tjenester bidrar til at flest mulig kan benytte seg av studietilbudet som finnes. I lovens 6 om livssykluskostnader, universell utforming og miljø fremgår universell utforming som et kriterium det skal tas hensyn til ved innkjøp for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) har universell utforming nedfelt i lovens formålsparagraf. 1-1 fastsetter at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging av og krav til det enkelte byggetiltak. Fysiske krav til utforming er gitt i lovens tekniske forskrift og veileder til denne (TEK og VTF). Loven hjemler forskrift om oppgradering av kategorier av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder til universell utforming innenfor nærmere angitte tidsfrister. St. melding nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma Deltaking og likestilling pålegger alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning å utarbeide handlingsplaner for studenter med nedsatt funksjonsevne. Pålegget er siden gjentatt flere ganger, eksempelvis i St.prp. nr 1 for St. melding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. 18 Slik informasjon som i dette vedlegget vil naturlig inngå i tiltakspunkt (s. 8). 15

57 KLU Vedlegg 2 - Handlingsplan for universell utforming ved UiS - Side 16 St. melding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle. I denne planen legges det spesiell vekt på tre forutsetninger for regjeringens arbeid med digital inkludering; digital tilgang, universell utforming og digital kompetanse. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming på viktige samfunnsområder ( ), og regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Norge universelt utformet NOU 2001:22 "Fra bruker til borger" NOU 2005:8 "Likeverd og tilgjengelighet" NOU 2008:3 Sett under ett - Stjernøutvalgets innstilling. Kap.19. Situasjonen for funksjonshemmede i høyere utdanning. NOU 2009:14 "Et helhetlig diskrimineringsvern" «Strategi for Universitetet i Stavanger » Rundskriv fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av om «Universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven». 16

58 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 41/14 Ny versjon av kvalitetssystemet Vedtakssak Bakgrunn Som det framgår av vedlagte notat fra Kvalitetskontoret og som utvalgets medlemmer tidligere er informert om, er det reist spørsmål om den formelle beskrivelsen av vårt kvalitetssystem har det format og innhold som institusjonens arbeid med kvalitet er best tjent med. To alternativer har vært aktuelle. Det ene alternativet vil være å gjøre en gjennomgripende revisjon av de foreliggende to bind. Det annet alternativ vil være å utforme en formell systembeskrivelse der hovedtrekk og virkemåte fra det eksisterende system videreføres og oppdateres, men gis en ny og enklere form. Utdanningsdirektørens vurdering Utdanningsdirektøren deler fullt ut det syn at det er helt nødvendig med en omfattende oppgradering av den formelle beskrivelsen av kvalitetssystemet. Det vil være snakk om et omfattende arbeid, uansett hvilken av de to alternativene som velges, og Utdanningsdirektøren antar at selve omfanget av dette arbeidet kan ha vært medvirkende til at denne oppgaven ikke allerede er gjennomført. Samtidig er Utdanningsdirektøren enig i at systembeskrivelsen i sin nåværende form ikke er særskilt velegnet for at så mange som mulig skal kunne gjøre seg nytte av innholdet. Utdanningsdirektørens vurdering er at både institusjonen og ikke minst alle som arbeider med at kvaliteten i utdanningene vil være best tjent med at beskrivelsen utformes på nytt i sin helhet. Det gir bedre muligheter for at utformingen kan gjøres universell og tilpasses virksomhetens prosesser, og samtidig utformes i tråd med rapporten fra Arbeidsgruppen for utvikling av Kvalitetssystemet (AGKS) i Da ikke minst i tråd med rapportens sentrale føring om forenkling, med tanke på integrering, medvirkning og aktivisering. Samtidig vil Utdanningsdirektøren peke på at systemet bør være slik at det er nyttig på alle nivåer: For den enkelte student som søker å utvikle sine læringsarenaer i tråd med egne preferanser, For institutter og enheter som ønsker et system som forenkler heller enn å vanskeliggjøre ekstern akkreditering av studieprogrammer eller hele skoler, For institusjonens arbeid med å utvikle universitetets samlede programportefølje til best mulig å oppfylle vår strategi. Utdanningsdirektøren ønsker at det nedsettes en arbeidsgruppe for å gjennomføre dette arbeidet. Utdanningsdirektøren vil bistå arbeidsgruppen med sekretariat. Forslag til vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ber Utdanningsdirektøren legge fram for styret en sak der styret inviteres til å nedsette en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide et forslag til ny formell beskrivelse av universitetets kvalitetssystem. Utvalget bør være bredt sammensatt. Prorektor og de to sentrale utvalg samt Kvalitetskontoret bør i kraft av de roller de besitter delta i eller være representert i gruppen. Gruppen bør ta sikte på å legge sitt forslag fram for styret før sommeren Stavanger, 8. september 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Marit Cecilie Farsund Vedlegg: Notat fra Kvalitetskontoret om ny versjon av den formelle beskrivelsen av kvalitetssystemet.

59 KLU Vedlegg - Notat fra Kvalitetskontoret - ny versjon av KS - Side 1 UNIVERSITETET I STAVANGER Avdeling for Økonomi og Virksomhetsstyring Enhet for Virksomhetsoppfølging - Kvalitetskontoret Til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Ny versjon av den formelle beskrivelse av universitetets kvalitetssystem NOKUT behandlet i august 2004 for første gang en søknad fra en statlig høgskole om å bli akkreditert som universitet. Søknaden omfattet også at institusjonens kvalitetssystem ble godkjent i tråd med de krav som forelå for universitetenes kvalitetssystemer. Vårt kvalitetssystem ble godkjent av NOKUTs styre den 30. august Forskriftene fastsetter at slike system skal evalueres minst hvert sjette år. Vårt kvalitetssystem ble evaluert på nytt i 2009, og ble godkjent av NOKUTs styre 11. november NOKUTs evalueringsrapport inneholdt en rekke råd for utviklingen av kvalitetssystemet ved UiS. Disse ble fulgt opp av styret blant annet gjennom følgende vedtak 1 : «Det nedsettes en arbeidsgruppe som innhenter, registrerer og prioriterer ønsker og behov for omstilling og utvikling av kvalitetssystemet, planlegger arbeidet i tråd med prioriteringene, og framlegger planen for styret». Dette skulle gjøres på en slik måte at «De råd NOKUTs evalueringskomité har gitt i sin evalueringsrapport etter reevalueringen av kvalitetssystemet skal alle prioriteres i planen». Samtidig ba styret om at det ble igangsettes arbeid med forenkling av kvalitetssikringssystemet for å sikre medvirkning fra og aktivisering av alle brukergrupper og sterkere integrering av systemet med utdanningsvirksomheten. Dette ble fulgt opp av rektor og direktør ved at det i april 2010 ble nedsatt en arbeidsgruppe med mandat til «å konkretisere hvordan vedtaket i styresak US 127/09 Årsrapport for arbeidet med kvalitet skal implementeres samt å gjennomføre tiltaksplanens punkt 5.2». Arbeidsgruppen la fram sin rapport med anbefalinger for styret i juni , og styret godkjente rapporten og tiltakene. Rapporten la føringer både for bruk og utvikling av kvalitetssystemet og for sikring og utvikling av kvaliteten i studietilbudene. Den sentrale føring for kvalitetsutviklingen var «forenkling, med sikte på integrering, medvirkning og aktivisering, ikke minst av faglærere og studenter», samt at arbeidet med kvalitet skulle organiseres som del av den ordinære virksomhet på alle nivåer, heller enn gjennom et separat system på utsiden av den ordinære virksomhet 3. Det endrede fokus omfattet også at mandatene til Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget ble endret i løpet av sommeren og høsten , og da også som oppfølging av de råd UiS fikk av NOKUT etter evalueringen av kvalitetssystemet i Samtidig var det et ønske om å distribuere arbeidet med kvalitetssystemet, slik at det ikke lenger kun var kvalitetskontoret og universitetsdirektøren som hadde anledning til å legge fram endringer av kvalitetssystemet for styret, men at de to sentrale 1 Styresak US 127/09, og se også US 128/10 2 Styresak US 73/11 3 Dette også i tråd med at institusjonens ulike formelle styringssystemer ble samlet i en omforent planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess («PBR-prosessen»). 4 I styresakene US 73/11 og US 127/11

60 KLU Vedlegg - Notat fra Kvalitetskontoret - ny versjon av KS - Side 2 utvalg fikk større medvirkning og ble integrert i denne prosessen 5. Læringsmiljøutvalget fikk sitt mandat betydelig utvidet, og sin sammensetting samtidig endret. Utvalgsnavnet var dermed ikke lenger fullt dekkende, og utvalget endret samtidig navn til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget. Fellestrekket for mandatendringene i disse to sentrale utvalg var at begge fikk eksplisitte oppgaver knyttet til studiekvalitet og kvalitetssystem. Kvalitetskontorets vurdering og innspill Kvalitetskontorets nedenstående innspill er gitt med bakgrunn i overstående, og følgende forhold tatt i betraktning: Utviklingen av kvalitetsfeltet i høyere utdanning har hatt en betydelig utvikling, ikke minst gjennom Bologna-prosessen, og ført fram til etableringen av et felles europeisk høyere utdanningsområde i Denne utviklingen har i liten grad blitt fulgt opp i de formelle beskrivelsene av kvalitetssystemet ved UiS. Tilsvarende gjelder for den utvikling som har skjedd angående NOKUT og NOKUTs rolle i sikring og utvikling av kvalitet i høyere utdanning i Norge. Rådene som ble gitt av NOKUT (og vedtatt av styret) er i rimelig grad blitt fulgt opp gjennom kvalitetssystemet som integrert del av institusjonens ordinære virksomhet, men oppfølgingen i de formelle beskrivelsene av kvalitetssystemet ved UiS er holdt på et minimumsnivå, slik at kun endringer som har vært strengt nødvendige har funnet sted. De to evalueringene av vårt kvalitetssystem NOKUT til nå har gjennomført har vært meget verdifulle for oss og gitt betydelige bidrag til forbedringer av kvalitetssystemet. Idet NOKUT skal evaluere vårt kvalitetssystem minst hvert sjette år, mener Kvalitetskontoret å ha et berettiget håp om at en ny evaluering vil finne sted i Kvalitetskontoret mener at institusjonen vil gå glipp av gode bidrag dersom en slik evaluering skulle ta utgangspunkt i formelle beskrivelser som på mange måter er utdatert. Kvalitetskontoret vil derfor spille inn til KLU at utvalget vurderer om det ønsker å be om følgende: At det utvikles en ny formell beskrivelse av universitetets kvalitetssystem med tanke på at den nye formelle beskrivelse kan erstatte den eksisterende (to-binds) beskrivelsen i sin helhet. At det legges fram sak for styret 2. oktober 2014, der styret inviteres til å be rektor og direktør nedsette en arbeidsgruppe med det formål å legge fram forslag til ny formell beskrivelse av kvalitetssystemet for styret innen sommeren Stavanger, 26. august 2014 Stig Selmer-Anderssen Kvalitetskontoret Enhet for Virksomhetsutvikling 5 Første formelle endring av kvalitetssystemet etter denne distribuerte ordningen ble gjennomført vinteren 2013/2014 (sakene KLU 34/13 og UU 07/14, endring fastsatt av universitetsdirektøren ).

61 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 42/14 Undersøkelse om digital eksamen Orienteringssak Undersøkelsen om digital eksamen er bestilt av Samrådgruppa for læring og undervisningsstøtte. Undersøkelsen ble utviklet og gjennomført av Kvalitetskontoret i mai. En foreløpig rapport med oversikt over resultatene i kortform for hele kohorten sett under ett (respondentene ses som en samlet gruppe) ble lagt fram for utvalget i sak KLU 32/14. Utvalget ba da om at også de fulle resultater fra undersøkelsen ble lagt fram for utvalget. Kvalitetskontoret har utarbeidet vedlagte presentasjon, som tar utgangspunkt i den presentasjon som ble gitt til samådsgruppen i gruppemøtet 12. august Stavanger, 8. september 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen Vedlegg: Presentasjon av Kvalitetskontorets undersøkelse om digital eksamen.

62 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 1 Undersøkelse om digital eksamen Bestilt av Samrådgruppa for læring og undervisningsstøtte, og utarbeidet og gjennomført av Kvalitetskontoret. Lagt fram for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget 16. september Universitetet i Stavanger uis.no

63 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 2 Undersøkelsen

64 Om undersøkelsen KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 3 Respondentgruppe: Alle studenter ved UiS som var registrert i FS med studierett på ett eller flere studieprogrammer på UiS våren Dette kvalifiserte 9024 respondenter. Svarpersonene ble invitert per epost. Invitasjoner ble sendt til de epostadresser som kunne hentes ut av FS for den enkelte. Undersøkelsesperiode: 9. mai mai 2014.

65 Om undersøkelsen KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 4 Svar og svarprosent: Undersøkelsen fikk inn 3299 svar, noe som gir en responsrate på 36 %. Antallet svar er det høyeste vi hittil har registrert for noen enkeltstående undersøkelse her ved UiS. Responsraten er den høyeste vi hittil har registrert for noen undersøkelse som har omfattet alle studentene. Begge disse forhold indikerer at studentene har oppfattet problemstillingen som relevant og engasjerende.

66 Om undersøkelsen KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 5 Kommentarer: Spørreskjema inneholdt et fritekstfelt som ga dem som måtte ønske det anledning til å gi kommentarer. 457 studenter benyttet denne muligheten, noe som gir en kommentarrate på 15 %. Dette er klart høyere enn normalt. Hos oss pleier undersøkelser med store svargrupper normalt å ha en kommentarrate mellom 4 % og 12 %. Gjennomsnitts kommentarlengde var 28,3 ord per kommentar. Dette er tre ganger så høyt som det vi er vant til fra undersøkelser med store svargrupper.

67 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 6 Samlede resultater - hovedoversikt

68 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 7 Samlede resultater - hovedretning

69 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 8 Samlede resultater - hovedpreferanser

70 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 9 Resultater per fakultet

71 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 10 Hovedretning per fakultet

72 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 11 Hovedpreferanser per fakultet

73 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 12 Retning og preferanser per institutt Papir Digital Uviktig Kun papir Kun digital Blanding Snitt IPT 74 % 16 % 10 % 50 % 8 % 33 % 1,91 IKM 73 % 18 % 9 % 43 % 8 % 40 % 2,07 IMN 69 % 21 % 10 % 42 % 8 % 39 % 2,11 IMD 33 % 33 % 34 % 12 % 24 % 30 % 2,45 IIØRP 66 % 28 % 7 % 34 % 11 % 47 % 2,47 IDE 49 % 40 % 12 % 17 % 14 % 57 % 3,01 HHUiS 45 % 40 % 14 % 17 % 22 % 46 % 3,05 NHH 43 % 41 % 16 % 16 % 24 % 45 % 3,06 IKS 33 % 49 % 18 % 21 % 38 % 24 % 3,30 IH 32 % 53 % 15 % 18 % 34 % 33 % 3,38 IGIS 27 % 54 % 19 % 17 % 38 % 26 % 3,44 IBU 25 % 61 % 14 % 19 % 45 % 22 % 3,76 IMKS 22 % 65 % 13 % 15 % 47 % 25 % 4,00 IS 24 % 62 % 14 % 11 % 50 % 25 % 4,01 Rangert etter snitt (skala fra 1 til 5, snittverdi 3). Høyeste verdi i hver kolonne er uthevet.

74 Snitt per program Program Institutt Fak Snitt M-OFFSYS IKM TN 1,47 M-KONMAT IKM TN 1,71 B-PETGEO IPT TN 1,82 M-PETTE5 IPT TN 1,88 M-KONMAT5 IKM TN 1,94 B-MATFYS IMN TN 1,94 M-TESSIK IIØRP TN 2,00 M-PETENG IPT TN 2,05 M-OFFSH5 IKM TN 2,14 M-BIOENG IMN TN 2,18 B-PETROL IPT TN 2,20 B-MASKIN IKM TN 2,25 M-INFTEK IDE TN 2,29 M-INDØKG5 IIØRP TN 2,41 B-BIOKJE IMN TN 2,45 M-MAFENG IMN TN 2,50 UTV-TN TN TN 2,50 H-NORSP IKS HUM 2,51 DEL-TN(begr) TN TN 2,53 B-BYGG IKM TN 2,70 M-BYUTV5 IIØRP TN 2,74 M-UTØVMUS IMD HUM 2,80 M-INDØKG IIØRP TN 2,81 B-ELEKTRO IDE TN 2,93 M-ENVTEC IMN TN 2,96 UTV-SV SV SV 3,00 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 13 Program Institutt Fak Snitt M-TRISSTY IIØRP TN 3,00 M-PEGENG IPT TN 3,07 B-ELE-YVEI IDE TN 3,08 M-UTDVIT-D IGIS HUM 3,14 M-PETBOR IPT TN 3,17 B-BALÆD IBU HUM 3,22 B-IDRETT IGIS HUM 3,29 B-UTØVMUS IMD HUM 3,35 UTV-HF HUM HUM 3,42 F-INGUTD TN TN 3,45 M-FAMILY IS SV 3,50 V-BAHAPNET IBU HUM 3,50 B-REGREV HHUiS SV 3,57 Å-RESTLED NHH SV 3,60 B-REILED NHH SV 3,60 V-VEILUTD IGIS HUM 3,63 B-HOTLED NHH SV 3,63 M-INHRLE NHH SV 3,67 B-ESPRÅKL IKS HUM 3,71 V-ENG IGIS HUM 3,71 Å-SOSIO IMKS SV 3,75 Å-IDR/KRO IGIS HUM 3,80 B-DATA IDE TN 3,80 M-HELVIT IH SV 3,83 B-NSPRÅKL IKS HUM 3,88 B-SYKEPL IH SV 3,97 Program Institutt Fak Snitt M-SPESPED IGIS HUM 4,00 M-INFTE5 IDE TN 4,17 M-LEKTOR IKS HUM 4,35 B-FØRLÆD IBU HUM 4,36 M-UTDVIT IGIS HUM 4,38 M-SAMSIK IMKS SV 4,39 DEL-SV(begr) SV SV 4,43 G-GLU1-7 IGIS HUM 4,43 G-GLU5-10 IGIS HUM 4,45 B-STATSVIT IMKS SV 4,47 B-SOSION IS SV 4,54 B-FØRLÆR IBU HUM 4,55 B-SYKEPD IH SV 4,56 B-SOSIOL IMKS SV 4,56 M-SOSARB IS SV 4,60 P-PPUH IKS HUM 4,68 B-DANS/PPU IMD HUM 4,80 B-JOURNAL IMKS SV 4,85 B-BARNEV IS SV 4,86 P-PPUD IKS HUM 4,88 V-LES IGIS HUM 5,00 B-RETVIT HHUiS SV 5,09 DEL-HF HUM HUM 5,14 M-SPESP-D IGIS HUM 5,29 B-FJERMU IMKS SV 5,46

75 Kommentarene KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 14 Kommentarene bar budskap om at mange hadde lite erfaring med digital eksamen, en del hadde ingen erfaring. Fordelingen av dem som ga kommentarer var om lag lik fordelingen av alle respondenter. Mer enn halvparten av kommentarene kom fra dem som ville ha kun papir eller kun digitalt.

76 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 15 Kommentarene

77 Kommentarene KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 16 Kommentarene fra dem som ville ha kun papir skilte seg klart fra kommentarene fra dem som ville ha kun digitalt. Mens de som ville ha kun digital henviste nesten utelukkende til de positive virkningene av digital, henviste kun et mindretall av dem som ville ha papir til positive virkninger av papir*. Mange flere henviste i stedet til negative virkninger av digital. *) Men vi skal se noen eksempler på dette. (Og det motsatte.)

78 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side % papir eksempler på begeistrede kommentarer «Å få det på papir føles bedre ;)» «Papir virker alltid!» «Papir er 100% stabilt og WYSIWYG (What you see is what you get), enkelt og greit.» «Jeg trives godt med å skrive eksamen på papir.» «Jag har bara haft pappers examen och det gillar jag.» «I love paper exams.» «Får bedre oversikt med papir.»

79 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side % papir eksempler på bekymrede kommentarer «Unngår mye problem som kan hende ved bruk av datamaskin. Hva blir konsekvensen av at noen tilfeldigvis restarte maskinen\mister arbeidet sitt. De trenger mange flere vakter da skjermene vil stå opp 90* grader. Lettere å jukse osv.» «Syns det blir feil med digital eksamen. Mye lettere å jukse, og andre kan ta eksamen for deg (sitte rett ved siden av). Har selv tatt et studium som hadde digital eksamen, og jeg fikk følelsen av at "alle andre" (som ikke gikk det samme) tok studiumet/skolen mindre seriøst pga det.» «Stress å prøve noe nytt på noe så viktig på eksamen, så foretrekker å holde meg til det gamle og kjente» «Mine digitale kunnskaper er svake og dermed vil jeg sannsynligvis få et dårligere resultat enn om jeg gjennomfører prøven skriftlig.» «Jeg ser på det som helt uaktuelt å ta en digital eksamen, det er en tullete ide som får alt for mye negative konsekvenser. Hva er det gode med det? lærere skal spare tid? på hvilken bekostning?»

80 KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side % papir eksempler på bekymrede kommentarer «If you do digital exams I will quit studying!» «Hva med Mac/windows/pc brukere for jeg antar at bare ett av alternativene blir tilgjengelig. I så tilfelle vill en av de to gruppene få en stor fordel på den andre gruppen, slike fordeler er etter min mening ikke å foretrekke på eksamen.» «Har prøvd digital eksamen, er bare tull, er bestandig ett eller annet problem. Papireksamen fungerer mye bedre, da alt går greit. Er også mye lettere å unngå fusk.» «Foretrekker papir med tanke på pc kvaliteten på skolen. Dersom d er maskiner som ikke er trege, og programmer som ikke henger seg opp, og alt går knirkefritt ser jg likevel ikke vitsen. Bedre å bruke de tilgjengelige økonomiske midlene på forelesere så dere slipper å utsette oss studenter for forelesere som ikke er egnet til jobben sin.» «Det forekommer meg at det er mange typer risiko ved digital eksamen.» «Datamaskiner er distraherende og har ofte uvante og dermed klønete brukergrensesnitt.»

81 Kommentarene KLU Vedlegg - Undersøkelse om digital eksamen - Side 20 Mens enkelte kommentarer problematiserer begrepet digital eksamen, ser det ut til at papir med strøm på er det perspektivet som dominerer kommentarene. Dette gjelder både de bekymrede, de begeistrede og de indifferente.

82 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 43/14 Orienteringssaker Orienteringssaker Utdanningsdirektøren orienterer gjennom denne sak om følgende: SHoT-undersøkelsen 2014 Møtereferat fra Utdanningsutvalgets møte Skriftlig vedlegg (Vedlegg 2). Fellesseminaret 26. september Temadag Universell Utdanning oktober Nye institutt- eller fakultetsrepresentanter i KLU Universell s «Building Bridges»-konferanse. Nyhetsbrev fra UHR og NOKUT Studiebarometeret 2014 SHoT-undersøkelsen 2014 SHoT er Norges største undersøkelse om studentenes fysiske og psykiske helse og trivsel. Undersøkelsen kartlegger studentenes helse og trivsel i bred forstand, med hovedvekt på psykososiale forhold. Undersøkelsen er en oppfølging av SHoT i 2010 og dekker i all hovedsak samme tema, men med langt flere studenter. Respondentgruppen var tilfeldig utvalgte studenter fra 31 studiesteder som samlet representerer 71 % av alle studenter i målgruppen (heltidsstudenter under 35 år med norsk statsborgerskap) av de inviterte besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 29 %. Undersøkelsen ble gjort i perioden 24. februar til 27. mars Undersøkelsen omfattet 8 tema, der temaene fysisk helse, psykisk helse, studiemestring, sosiale forhold og rus blir trukket fram som de viktigste. De mest markante utviklingstrekk siden undersøkelsen i 2010 er går på psykisk helse, studiemestring og sosiale forhold. Nesten hver femte student har alvorlige psykiske plager. Omfanget er dobbelt så høyt blant studenter som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe. Direktør Hege Råkil i SiB Helse og veiledning viser til at majoriteten av studentene trives og har det bra, og at de fleste studentene rapporterer at de mestrer studiehverdagen og at de opplever studentlivet som meningsfullt. Samtidig trekker hun fram at andelen med alvorlige psykiske symptomplager har økt blant begge kjønn siden undersøkelsen sist ble gjennomført i 2010, og at økningen er tre ganger større blant kvinner enn menn. Dermed er det nå nesten dobbelt så mange kvinner med psykiske plager (22 %) som menn (12 %). En av åtte studenter strever mye i studiesituasjonen. SHoT-prosjektets presentasjon av undersøkelsen og resultatene er lagt ved saken som vedlegg 1. Mer informasjon om undersøkelsen og resultatene finnes på Fellesseminaret UU-KLU: 26. september «Vi ser at kvinnelige studenter sliter mer med opplevelsen av å mestre studiene enn mannlige studenter, selv om de gjennomfører like bra og heller ikke stryker oftere. Dette betyr at de tar studiekravene enda tyngre inn over seg, noe som kan føre til en større opplevelse av press.» Direktør Hege Råkil, SiB Helse og Velferd Grunnet kollisjon med StOrs Engasjert-dag, måtte fellesseminaret med Kvalitets- og læringsmiljøutvalget og Utdanningsutvalget utsettes. Ny dato er 26. oktober Prorektor og

83 Utdanningsdirektøren har vurdert at årets tema skal være «Selvakkreditering, tilsynsmodell, og kvalitetssystemet ved UiS». Nærmere informasjon om opplegg og innhold blir sendt gruppens medlemmer i uke 28. Temadag Universell Utdanning 2014: 24. oktober I universitetssektoren i Europa har universell utforming («Universal Design») markert seg som et sentralt virkemiddel i institusjonenes strategiske utvikling, ikke minst ved de mer innovative universitetene. Ved UiS har vi tatt konsekvensen av dette, og kraftig utvidet satsingen på universitetets årlige temadag for universell utforming, «Temadag Universell Utdanning». I år er temadagen utvidet til et arrangement som strekker seg over en hel dag, og som i år kan skilte både med førsteklasses lokale krefter så vel som med foredragsholdere helt i norgeseliten. Årets tema er «Å ta grep». Ikke minst har tankene bak temaet vært å inspirere alle studenter til å gripe fatt i mulighetene som foreligger for å gjøre studiesituasjonen og studiene ved UiS til de mest utbytterike årene i sitt liv. Samtidig vet vi at det å mestre studiesituasjonen oppleves som vanskelig av stadig flere, og temadagen skal også gi inspirasjon til denne gruppen ved å sette fokus på enkle framgangsmåter vitenskapen har vist oss fungerer godt også for dem som synes det kan være problematisk nettopp «å ta grep». Dette er forhold som har kommet sterkt i fokus i medieoppslag rundt funnene i årets SHoTundersøkelse, som ble presentert tidligere denne måneden. Temadagen er satt sammen av åpne foredrag, og retter seg mot studenter så vel som vitenskapelig og administrativt ansatte. Vi ønsker å nå alle disse gruppene med temadagens hovedforedragsholder, som har en unik bakgrunn for å inspirere oss alle angående hvordan moderne undervisningsformer kan utnyttes. Og da for virkelig å ta grep om å få mye mer ut av både læringsaktiviteter og undervisningsaktiviteter. Hovedforedragsholder er professor Arne Krokan fra NTNU. Han står ikke bare bak Norges første MOOC, men også bak begrepet «Smart læring», og det vil også være tema for hans foredrag. Les om Krokan og smart læring på Krokans nettblogg og les mer om ham på NTNUs nettsider Se presentasjonene hans på slideshare ( eller meld deg på hans MOOC om smart læring på Kjersti Tharaldsen overtar etter Arne Krokan. Kjersti tok sin doktorgrad ved UiS for to år siden, og var da nummer to her i landet til å ta doktorgrad på mindfulness og effekten av oppmerksomt nærvær. Kjersti arbeider nå ved SUS og ved Handelshøgskolen ved UiS, og vil fortelle om «Mindfulness (oppmerksomt nærvær) som springbrett til mestring». Du kan lese et kort intervju med Kjersti på og lese om henne på UiS sine nettsider: og Førsteamanuensis Dag Husebø ved UiS overtar der Kjersti slipper, med foredraget «Universelt utformet didaktikk læringsprosesser for mangfold i høgere utdanning». Dag leder til daglig UniPed, som har videreutvikling av universitetspedagogikken som benyttes ved UiS som sitt hovedformål. Du kan høre Dag presentere boka «Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press?» (Brit Hanssen og Dag Husebø, red., 2014): Program for Temadag Universell Utdanning 2014 er lagt ved saken som vedlegg 3. Nye institutt- eller fakultetsrepresentanter til KLU Styret har fastsatt at institutt- og eller fakultetsrepresentanter til KLU med vara oppnevnes etter forslag fra fakultetene, og at ansattrepresentantene oppnevnes for 3 år. Den første treårsperioden med nytt mandat og sammensetning i KLU er nå over, og nye ansattrepresentanter skal velges. På denne bakgrunn har Utdanningsdirektøren bedt hvert av fakultetene om å fremme forslag til et fast medlem m/vara fra fakultetet under det fastsatte kriterium

84 at fakultetene skal la seg representere av instituttleder eller annen faglig leder fra fakultet eller institutt, m/vara. Fristen for å melde forslag til fast medlem og vara i KLU er satt til fredag , og saksbehandler er Maren Anne Kvaløy i Utdanningsavdelingen. Universell s «Building Bridges»-konferanse Universell arrangerte før en internasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø sommeren i samarbeid med Stockholms Universitet, Karolinska Institutet og det europeiske nettverket LINK. Konferansen hadde mange presentasjoner som vil være av interesse for utvalgsmedlemmene, og mange av presentasjonene og artiklene som ble presentert kan hentes ned fra konferansens nettside: Nyhetsbrev fra UHR og NOKUT Både Universitets- og høgskolerådet og NOKUT har en rekke aktiviteter som kan være av interesse for utvalgets medlemmer, og Utdanningsdirektøren vil benytte anledningen til å minne om at begge disse organ har velfungerende ordninger for utsending av nyhetsbrev per epost. Begge har registreringsfunksjon for å få tilsendt nyhetsbrev: Universitets- og høgskolerådet: NOKUT: Studiebarometeret 2014 Som det blir nevnt i sak KLU 38/14, har NOKUT lansert en ny nasjonal årlig studentundersøkelse. NOKUT bruker navnet «Studiebarometeret» både om denne undersøkelsen og om den nettportalen de har laget for å presentere resultatene fra undersøkelsen. Spørreundersøkelse om studentenes opplevde studiekvalitet ble i oktober 2013 gjennomført for første gang, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Resultatet ble at 32 % av studentene som fikk tilsendt spørreskjemaet svarte på det. Målet var å få svar fra en tredel av populasjonen, og NOKUT er dermed fornøyd med svarprosenten. Fra UiS var svarprosenten 17 %, som var den laveste svarprosenten av samtlige institusjoner. Den lave svarprosenten hadde flere årsaker, men en av dem var at det var informert for dårlig om undersøkelsen. I gjennomføringen av årets undersøkelse vil vi forsøke å forbedre dette med informasjon til studentene i forkant av undersøkelsen og underveis. Resultatene vil også bli formidlet i organisasjonen. Årets undersøkelse starter i midten av oktober. For å få til en best mulig informasjonsspredning vil det være fordelaktig at ledelse, administrasjon, fagansatte og studenter samarbeider godt for å gi informasjon og motivere studentene til å delta. Studiebarometeret er en viktig nasjonal kartlegging av opplevd studiekvalitet, og NSO betrakter studiebarometeret som den viktigste kanalen for studenter til å si sin menig om opplevd studiekvalitet og læringsmiljø. Informasjonsbrosjyren NOKUT har laget om studiebarometeret er lagt ved saken som vedlegg 4. Stavanger, 8. september 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen 4 vedlegg

85 KLU Vedlegg 1 - SHoT-2014-Presentasjon - Side 1

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Arbeidsprosesser og rutiner for. utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)

Arbeidsprosesser og rutiner for. utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Arbeidsprosesser og rutiner for utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Utdanningsavdelingen ved Universitetet i Stavanger, mai 2013 1. INNLEDNING... 2 1.1. BAKGRUNN... 2 1.2

Detaljer

UTKAST TIL NYTT MANDAT OG RETNINGSLINJER FOR LMU

UTKAST TIL NYTT MANDAT OG RETNINGSLINJER FOR LMU Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget LMU-sak 27/07 UTKAST TIL NYTT MANDAT OG RETNINGSLINJER FOR LMU Bakgrunn Universitetet i Stavanger er pålagt i henhold til Universitets- og høgskoleloven å

Detaljer

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

OPPDRAGSBESKERIVELSE: OPPDRAGSBESKERIVELSE: 1. Bakgrunn: I forbindelse med nye bestemmelser og føringer i studiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriften, kvalitetsmeldingen og nye prosedyrer og retningslinjer for tilsyn,

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 14/15 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging 2015-2025 Saksnr: 15/01478-3 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen,

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025 Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Handlingsplanen for universell utforming og tilrettelegging består av to deler. I del 1 presenteres

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016. Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016. Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016 Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget 2 Innhold FORORD......4 DEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG BAKGRUNN... 5 1.1 OVERORDNET MÅLSETTING...

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007 Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Målgruppe og

Detaljer

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3 Møteinnkalling: Læringsmiljøutvalget (20.01.2017) Læringsmiljøutvalget Dato: 20.01.17 Sted: Brevmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3 Arkivsak-dok.

Detaljer

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Retningslinjer for praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2009-2012 Godkjent ved rektors fullmakt 17.2.2009 Innhold Praktisk

Detaljer

Handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne Høgskolen i Sør-Trøndelag. Handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010-2015 Høgskolen i Sør-Trøndelag www.hist.no Dokumenter som handlingsplanen ved HiST er forankret i: Universitets- og høgskoleloven,

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 115/15 Mandat og sammensetning for kvalitets- og læringsmiljøutvalget og utdanningsutvalget - revisjon Saksnr: 15/07095-1 Saksansvarlig:

Detaljer

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport 1302 1901 LMU-K NR: 14/2013 KNSVARLIG: OLE JØRGEN TORP KSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL M.FL. ARKIVK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell

Detaljer

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018 1302 1901 US-SAK NR: 95/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP OG PROSJEKTLEDER EIENDOM, TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: 2010/672 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 93/13 UiS årsrapportering for arbeidet med kvalitet ephortesak: 2011/5242 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 27.11.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap 1302 1901 LMU-SAK NR: 18/2008 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 18/2008 Revisjon av

Detaljer

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft?

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft? 1302 1901 LMU-SAK NR: 13/2006 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk

Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk Et nasjonalt og internasjonalt perspektiv på diskriminering og personer med nedsatte funksjonsevner Partnerforum 10. oktober 2008 Aslak Syse Institutt

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE MISJONSHØGSKOLEN 2014-2018 vedtatt av Høgskolestyret mars 2014 ( sak ) Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Innledning... 4 DEL 1: HANDLINGSPLANENS MÅLSETTING

Detaljer

Inkluderende læringsmiljø. Krav, rettigheter og plikter?

Inkluderende læringsmiljø. Krav, rettigheter og plikter? Inkluderende læringsmiljø Krav, rettigheter og plikter? Studieveiledernes verktøykasse: Et inkluderende læringsmiljø Kjetil Knarlag Prosjektleder Universell 2 Om universell Universell er opprettet av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING 2009 2014 HiT 2008 UTKAST 03.12.08 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING... 1 2009 2014... 1 Handlingsplan for funksjonshemming... 3 Del 1. Generelt

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høringsuttalelse: NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Deres dato: Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse: NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Handlingsplan. for studenter med nedsatt funksjonsevne Rådgjevingsgruppa ved NLA Høgskolen Vedtak i styret sak ST 5/12

Handlingsplan. for studenter med nedsatt funksjonsevne Rådgjevingsgruppa ved NLA Høgskolen Vedtak i styret sak ST 5/12 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne. 2012-2014 Rådgjevingsgruppa ved NLA Høgskolen Vedtak i styret sak ST 5/12 1 Innhold Del 1: Handlingsplanens hovedmål, prinsipper og målsettinger...

Detaljer

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN 2014- Innhold Generelt om handlingsplanen... 1 Norges Handelshøyskoles strategi... 1 Universell utforming... 1 Funksjonsnedsettelse...

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2009-2011

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2009-2011 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2009-2011 Læringsmiljøutvalget mai 2009 1 INNHOLD DEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG BAKGRUNN... 3 1.1 OVERORDNET MÅLSETTING... 3 1.2

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

Høringsuttalelse: til «NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn»

Høringsuttalelse: til «NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: til «NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Forståelse og bruk av begreper innen universell utforming Av Eilin Reinaas Ulike lovverk Begrepsavklaring Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige

Detaljer

Handlingsplan for funksjonshemmede studenter

Handlingsplan for funksjonshemmede studenter HØGSKOLEN I ÅLESUND Handlingsplan for funksjonshemmede studenter Revidert og vedtatt av styret for Høgskolen i Ålesund 8.desember 2005 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Overordnede mål 3 3. Hovedmål 3 4. Hva

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET STYRKING AV LÆRINGSMILJØET HANDLINGSPLAN 2016 2019 // UNIVERSITETET I BERGEN STUDIEADMINISTRATIV AVDELING HANDLINGSPLAN FOR STYRKING AV LÆRINGSMILJØET 2016 2019 STUDIEADMINISTRATIV AVDELING 2 DET SKAL

Detaljer

Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)

Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Arne Rettedals hus, AR T-401, 4.etg. Styrerommet Dato: tirsdag 25. mars 2014, kl. 1300-1500 Eventuelle

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING Et likeverdig studietilbud for alle studenter

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING Et likeverdig studietilbud for alle studenter HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2016-2020 Et likeverdig studietilbud for alle studenter 1 2 HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2016-2020 3 Innhold Visjon

Detaljer

Universell utforming- politikk og lovgivning. Toril Bergerud Buene, Deltasenteret

Universell utforming- politikk og lovgivning. Toril Bergerud Buene, Deltasenteret Universell utforming- politikk og lovgivning Toril Bergerud Buene, Deltasenteret Fra omsorg til rettigheter 1981 var FNs internasjonale år for funksjonshemmede med slagordet full deltagelse og likestilling

Detaljer

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Eksempelsak Storgata i Lillestrøm - Ledelinjer på ville veier . Forbud mot direkte

Detaljer

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke

Detaljer

Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Informasjonsansvarlig: : Kristofer Henrichsen

Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Informasjonsansvarlig: : Kristofer Henrichsen Universitetet i Stavanger Styret US 34/10 Doktorgradsutvalgene - mandat og sammensetning ephortesak: 2010/799 Møtedag: 25.03.10 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Informasjonsansvarlig: : Kristofer Henrichsen

Detaljer

Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Tromsø for studieåret 2009/2010

Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Tromsø for studieåret 2009/2010 Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Tromsø for studieåret 2009/2010 DEL I: LÆRINGSMILJØUTVALGET Læringsmiljøutvalgets mandat og sammensetning Læringsmiljøutvalget ved universitetet

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland

Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland Nick Williams/ rådgiver for rådet 25.5.2011 Planforum Visjon en grei plass å starte Regjeringens mål er: Norge universell utformet i 2025 Fylkesplanen

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø med tiltaksplaner for

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø med tiltaksplaner for Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2010-2011 med tiltaksplaner for 2011-2012 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1

Detaljer

Nye lover som politisk verktøy for universell utforming

Nye lover som politisk verktøy for universell utforming Nye lover som politisk verktøy for universell utforming Stian Rosenberg Søvik, rådgiver Rådet for likestilling av funksjonshemmede Nordland s. 1 Foto: Britt Sonja Olaussen Hva er universell utforming?

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2007-2008 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Målgruppe og

Detaljer

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Universell utforming Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Parkeringsplasser 5-10% av p-plassene, minimum 1 plass ved alle bygg NHF mener det alltid

Detaljer

H AN D LI N G S P L AN F OR U NI VE RSE LL U TF ORMI N G OG TI LRE TTE LE G GI N G UNIVERSITETET I AGDER

H AN D LI N G S P L AN F OR U NI VE RSE LL U TF ORMI N G OG TI LRE TTE LE G GI N G UNIVERSITETET I AGDER UNIVERSITETET I AGDER H AN D LI N G S P L AN F OR U NI VE RSE LL U TF ORMI N G OG TI LRE TTE LE G GI N G 2016-2020 Et likeverdig studietilbud for alle studenter Innhold Visjon Mål og tiltak for 2016-2020

Detaljer

Temaplan for universell utforming i Asker kommune Presentasjon TKF den 28. september 2017

Temaplan for universell utforming i Asker kommune Presentasjon TKF den 28. september 2017 i Asker kommune 2018-2021 Presentasjon TKF den 28. september 2017 GAP samfunnets krav F u n k s j o n s h e m m i n g individets forutsetninger Gap modellen Hva er universell utforming Det dreier seg om

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Brukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming

Brukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming NOKIOS, 28.10.2014 Kjetil Knarlag Universell, NTNU Leder NOKIOS 2014 - Universell

Detaljer

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.

Detaljer

Kurs i læringsmiljøarbeid

Kurs i læringsmiljøarbeid Kurs i læringsmiljøarbeid Systematisk utvikling av læringsmiljø Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2017 Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell Samfunnsøkonomi Tilknyttet Universell

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høringsuttalelse til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet Arkivsaksnr.: 05/26637

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høringsuttalelse til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet Arkivsaksnr.: 05/26637 Saksframlegg Høringsuttalelse til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet Arkivsaksnr.: 05/26637 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse til NOU 2005:8

Detaljer

Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013. Læringsmiljøutvalget. Høgskolen i Sør-Trøndelag

Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013. Læringsmiljøutvalget. Høgskolen i Sør-Trøndelag Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013 Læringsmiljøutvalget Høgskolen i Sør-Trøndelag Læringsmiljøutvalget Bakgrunn og etablering Lov om universiteter og høgskoler 4 3, første ledd, gir styret ved institusjonen

Detaljer

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012 Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell

Detaljer

Universell utforming og statsforvaltningen

Universell utforming og statsforvaltningen Deltasenteret ved Toril Bergerud Buene Universell utforming og statsforvaltningen 08.10.2008 Tema for presentasjonen 1 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser

Detaljer

Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen 2013-2015

Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen 2013-2015 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen 2013-2015 Innhold 1 Innledning 1.1 Forord 1.2 Introduksjon 2 Styringsdokumenter 2.1 Lov om universiteter og høyskoler 2.2 Lov om

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser 1 Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser Kjetil Knarlag Rådgiver for funksjonshemmede studenter/ Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Trondheim

Detaljer

Revisjonshistorie. Dato Versjon Beskrivelse Forfatter 6 juni Forslag til Strategiplan Jæger/Birkely

Revisjonshistorie. Dato Versjon Beskrivelse Forfatter 6 juni Forslag til Strategiplan Jæger/Birkely Strategiplan For arbeidsmetoder i Rådet Versjon Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse Forfatter 6 juni 2016 0.1 Forslag til Strategiplan Jæger/Birkely 5. September 2016 0.2 Revidert forslag

Detaljer

Årsrapport 2011 og handlingsplan 2012

Årsrapport 2011 og handlingsplan 2012 Årsrapport 2011 og handlingsplan 2012 Læringsmiljøutvalget Høgskolen i Sør-Trøndelag www.hist.no/lmu Læringsmiljøutvalget Årsrapport 2011 og Handlingsplan 2012 Bakgrunn og etablering Lov om universiteter

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2006-2008

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2006-2008 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2006-2008 Innhold Forord... 3 Del 1... 4 Handlingsplanens hovedmål, prinsipper og bakgrunn... 4 1. Overordnet målsetting... 4 2. Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 11.03.08 Tid: Kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger - Årsrapport Kapittel 3: Utvalgets rapport for 2016

Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger - Årsrapport Kapittel 3: Utvalgets rapport for 2016 Side 1 av 5 Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger - Årsrapport 2016 - Kapittel 3: Utvalgets rapport for 2016 Kapittel 3 gir en kort oversikt over mål og planer fra «Plan for utvalgets arbeid

Detaljer

Temaplan for universell utforming i Asker kommune Presentasjon HO den 23. august 2017

Temaplan for universell utforming i Asker kommune Presentasjon HO den 23. august 2017 i Asker kommune 2018-2021 Presentasjon HO den 23. august 2017 Visjon Asker, mulighetenes kommune for alle! Hovedmål Asker, kommunen der alle kan delta på en likestilt måte GAP samfunnets krav F u n k s

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 38/15 Årsrapport 2014 Kvalitets- og læringsmiljøutvalet Saksnr: 15/01386-4 Ansvar for saka: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør

Detaljer

Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle

Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle Aust-Agder pilotfylke for universell utforming Regjeringens handlingsplan: Norge universelt utformet 2025 50 tiltak innen 4 prioriterte områder (bygg/anlegg,

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Vedlegg UU 38/14 Evaluering av Kvalitets- og læringsmiljøutvalet og Utdanningsutvalet Bakgrunn Kvalitets- og læringsmiljøutvalet og utdanningsutvalet har kvar for seg vedteke at det skal gjerast ei felles

Detaljer

Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny handlingsplan for økt tilgjengelighet

Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny handlingsplan for økt tilgjengelighet Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny handlingsplan for økt tilgjengelighet Lise Christoffersen Stortingsrepresentant (Ap) Arbeids- og sosialkomiteen I de siste dagene har jeg: Reist med fly

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

ÅRSRAPPORT Læringsmiljøutvalget

ÅRSRAPPORT Læringsmiljøutvalget ÅRSRAPPORT 2008-2009 Læringsmiljøutvalget Innhold: 1 Innledning... 3 1.1 Utvalgets mandat... 3 2 Utvalgets virksomhet i 2008-2009... 4 2.1 Utvalgets sammensetning... 4 2.2 Møteaktivitet... 4 2.3 Oversikt

Detaljer

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET Strategiplanen slår fast at Kunst- og designhøgskolen i Bergen er et bærekraftig og eksperimentelt lærings- og arbeidsmiljø for skapende virksomhet. Den understreker

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 LDO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 Norwegian kan ikke endre onlinebooking systemet nå Ombudet har tidligere konkludert med at Norwegian bryter plikten til universell utforming fordi

Detaljer

Revisjonsrapport. Revisjon: Oppfølging styrevedtak

Revisjonsrapport. Revisjon: Oppfølging styrevedtak Universitetet i Oslo Sentraladministrasjonen/Enhet for Internrevisjon/Lin Anett Haugsland Revisjonsrapport Revisjon: Oppfølging styrevedtak Distribuert til: Universitetsdirektøren Gjennomført av: Revisjonssjef

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det

Detaljer

Høringsnotat om forslag til endringer i barnehageloven og opplæringsloven

Høringsnotat om forslag til endringer i barnehageloven og opplæringsloven Høringsnotat om forslag til endringer i barnehageloven og opplæringsloven Barn med særlige behov https://www.regjeringen.no/no/dokumenter /horing-om2/id2457760/ 1 Forslag til endring 1. Forslag om overføring

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer