Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)"

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Arne Rettedals hus, AR T-401, 4.etg. Styrerommet Dato: tirsdag 25. mars 2014, kl Eventuelle forfall meldes snarest til stig.selmer-anderssen@uis.no eller kristofer.henrichsen@uis.no Faste medlemmer: Gamaal El-Attar (Internasjonalt ansvarlig, StOr), Tor Henning Hemmingsen (Prorektor), Nadia Heyler (Fag- og læringsmiljøansvarlig, StOr), Eva Hærem (Prodekan SV), Merete Myhra (student), Dag Jostein Nordaker (Instituttleder IMD), Håkon Ohren (Leder, StOr), Rolf Ringdal (Ressursdirektør), Birgit Rodvelt (student), Gro Sokn (Fakultetsdirektør TN) Observatører: Anne Marit Aspenes (ESS), Frank Bremnes (SiS), Stefan Emmerhoff (Studentprest), Janne Haugland (SV), Martin Vogt Juhler (UiSDC), Terje Jaasund (Statsbygg), Joachim Kallevig (IK), Arne Johan Nærøy (AM), Ingeborg Nymoen (TN), Aasny Omdal (UB), Fredrik Skår (HUM), Gro Sokn (AMU) Saksliste for Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets møte 25. mars 2014 Saksnummer Innhold Sakstype KLU 12/14 Godkjenning av innkalling til møtet 25. mars 2014 vedtakssak KLU 13/14 Godkjenning av møtebok fra møtet 4. feb Vedlegg: Møtebok 4. feb vedtakssak KLU 14/14 KLU 15/14 KLU 16/14 Oppfølging av UU-KLU fellesseminaret: Årshjul for og evaluering av de to utvalgene. Forslag til handlingsplan for universell utforming ved UiS fra Arbeidsgruppen for Universell Utforming. Støtte til læringsmiljøtiltak. Info om prosessen og utlysingen, krav til innhold, og frister. KLU inviteres til å diskutere endringer i saksbehandlingen av søknadene. vedtakssak vedtakssak vedtakssak

2

3 KLU Vedlegg - Møtebok KLU 4. feb 2014

4 KLU Vedlegg - Møtebok KLU 4. feb 2014

5 KLU Vedlegg - Møtebok KLU 4. feb 2014

6 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 14/14 Årshjul for og evaluering av utvalget. Oppfølging av UU-KLU fellesseminar. vedtakssak Bakgrunn Fellesseminaret mellom Utdanningsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget 7. januar i år ble godt mottatt. Seminaret ga også gode resultater, som det går fram av vedlagte referat. Som oppfølging av fellesseminaret har utvalgene bedt om at det fokuseres på to elementer: Årshjul Evaluering av utvalgene I denne saken skisseres framgangsmåter for videre arbeid for de to fokusområdene, og utvalget inviteres til å fastsette hva utvalget ser som foretrukne rammer og arbeidsmåter for disse to områdene. Årshjul Årshjul for utvalgets/utvalgenes arbeid har vært tatt opp flere ganger i begge utvalg, og også framleggene fra fellesseminarets grupper påpekte ønskeligheten av et slikt verktøy. Begge utvalg har tidligere benyttet årshjul, men for KLU s vedkommende har det ikke foreligget noe årshjul siden utvalget var et rent Læringsmiljøutvalg (LMU). Det nyeste fastsatte årshjul finnes i sak LMU 14/11 fra mars Der framlegges et årshjul som angir arbeidet med læringsmiljø måned for måned. I KLU har arbeidet vært mer knyttet til hvilket møte de ulike sakene har blitt behandlet enn til den enkelte kalendermåned. KLU hadde sitt første møte høsten 2011, og har hele tiden organisert sitt arbeid omkring tre møter i vårsemestret og to møter på høstsemestret. Fellesseminaret vil heretter bli i høstsemestret, og kommer i tillegg. For plassering av de ulike saker og arbeidsoppgaver foreslås det å ta utgangspunkt i møterekkefølgen og det enkelte møte heller enn i kalendermåned, siden sakene behandles i møter heller enn i måneder. Dette betyr at månedsangivelsen ikke låser møtet til den angitte måned, men først og framst er en rekkefølgeindikator. Følgende skisse legges fram for debatt og videre utfylling av arbeidsoppgaver: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Februar Årsrapport for utvalget, foregående år Utlysning læringsmiljøprisen Utlysing midler til læringsmiljøfremmende tiltak Møteplan for kommende år Mars Budsjettinnspill for kommende år Tema for årets fellesseminar Mai Vedtak LMU-midler Vedtak læringsmiljøpris Revisjon av handlingsplaner (hver plan hvert annet år) August Utdanningsutvalget Fellesseminar September Valg av ny leder 2 nye studentrepresentanter Oppfølging av fellesseminar, herunder eventuell saksinitiering Strategisaker Nasjonal og internasjonal utdanningsstrategi og politikk Årsrapport for utvalget Eventuelle akkrediteringssaker Akkrediteringssaker

7 November Utvikling og bruk av kvalitetssystemet inneværende år Plan for utvalgets arbeid kommende år Tema for neste års temadag universell utforming Akkrediteringssaker Plan for kommende år Utvalgsevaluering Mandatene til de to utvalg ble endret høsten Endringene medførte også et større behov for samspill de to utvalgene i mellom. For KLUs vedkommende ble også utvalgets sammensetting justert. Omleggingen som skjedde hadde samlet et ganske stort omfang, slik at det samtidig ble skissert at det etter noen tid burde evalueres hvordan utvalgenes sammensetning og arbeidsform samsvarte med de oppgaver utvalgene var tillagt. Det er nå gått tilstrekkelig tid til at utvalget bedre har funnet sin form, og også samlet seg erfaring med arbeidsmåter og resultater i forhold til oppgavene utvalget er tildelt. Fellesseminarets fokus på hvordan utvalgets mandat faktisk ble møtt gjennom utvalgets arbeid er et egnet utgangspunkt for en slik evalueringsprosess. Utdanningsdirektøren foreslår at utvalget nå gjennomfører en slik evaluering, og at denne bør omfatte: Utvalgets mandat KLU som rådgivende organ for styret Utvalgets rolle i utvikling og bruk av kvalitetssystemet Utvalgets rolle i læringsmiljøarbeidet Utvalgets sammensetning Utdanningsdirektøren ber utvalget diskutere hvilket omfang evalueringen bør ha. Siden utvalgene kan sies å utgjøre institusjonens lokale NOKUT, kunne det være rimelig å anvende NOKUTs evalueringsmodell 1. Det er allikevel en mulighet for at en slik fullskala evaluering kan legge beslag på ressurser i større omfang enn hva som kan rettferdiggjøres av resultatene som oppnås. Utdanningsdirektøren vil foreslå en noe enklere tilnærming. Mulige modeller kan være: Selvevaluering (medlemmer, varamedlemmer og observatører svarer på spørsmål utarbeidet av en utvalgsnedsatt arbeidsgruppe og sekretariatet). Selvevaluering etterfulgt av evaluering gjort av en gruppe representanter fra fakultetene. Selvevaluering etterfulgt av evaluering gjort av en gruppe representanter fra fakultetene og eksterne medlemmer. Forsalg til vedtak: a) KLU fastsetter det framlagte årshjul for utvalgets arbeid, med de innspill som framkom i møtet. b) KLU vedtar at det gjøres en evaluering av utvalget innen våren Utdanningsdirektøren legger fram en modell for evaluering i neste møte, basert på diskusjonen i denne saken. Stavanger, 19. mars 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen 1 Metoden har vi praktisk erfaring med gjennom institusjonsevalueringene, og vi har også i vår stab ansatte som har erfaring med deltakelse i institusjonsevalueringer sett fra NOKUTs perspektiv.

8 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 15/14 Forslag til handlingsplan for universell utforming ved UiS fra Arbeidsgruppen for Universell Utforming (AGUU) vedtakssak Bakgrunn Kvalitets- og læringsmiljøutvalget nedsatte i sak KLU 29/13 et arbeidsutvalg som skulle se på retningslinjer og tiltak for universell utforming ved Universitetet i Stavanger. Arbeidsgruppen har vært ledet av prorektor Tor Henning Hemmingsen, og har som deltakere hatt Anne Marit Aspenes (UA -Ess), Gamaal El-Attar (internasjonalt ansvarlig StOr), Janne Haugland (SV) samt Gro Sokn (fakultetsdirektør TN). Arbeidsgruppens sekretær har vært Stig Selmer-Anderssen (UA). Kvalitets- og læringsmiljøutvalget hadde fokus på at arbeidsgruppen måtte arbeide raskt, og ba om interimrapport til jul, samt at arbeidet måtte ferdigstilles innen 1. april For å følge opp dette ønsket la prorektor opp en ambisiøs arbeids- og møteplan, med 8 møter i løpet av de 6 månedene. Arbeidsgruppes interimrapport fulgte sak KLU 04/14 som vedlegg, og KLU vedtok at «Utvalget tar arbeidsgruppens interimrapport til orientering, og ser fram til å behandle forslag til handlingsplan for universell utforming på KLU-møtet 20. mai.» Det er arbeidsgruppens forslag til handlingsplan for universell utforming som allerede nå legges fram for utvalget, idet ønsket som uttrykkes i styresak US 13/14 1 vanskelig kunne innfris etter den opprinnelige plan. Utdanningsdirektørens vurdering Arbeidsgruppen har her levert et solid stykke arbeid etter et imponerende tidsskjema, og utdanningsdirektøren ønsker å berømme arbeidsgruppen for dette. Handlingsplanen er samtidig høyst betimelig, og utgjør et verdifullt komplement til den «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne » som KLU utarbeidet i sin femte utgave for to år siden. Forsalg til vedtak: a) KLU fastsetter det framlagte utkast som KLUs forslag til handlingsplan for universell utforming ved UiS. b) KLU oversender forslaget til rektor og direktør for videre behandling, med råd om at «Handlingsplan for universell utforming ved UiS» legges fram for styret til vedtak, og med ønske om at den videre behandling gjøres slik at planen kan legges fram for styret i styremøtet 12. juni Stavanger, 18. mars 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen 1 «Universitetsdirektøren ønsker også at handlingsplanen for universell utforming kan legges fram for styret før sommeren og deretter raskt implementeres.» US 13/14, s. 5

9 HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Forslag til handlingsplan for universell utforming ved UiS fra Arbeidsgruppen for Universell Utforming, avgitt av arbeidsgruppen 17. mars 2014.

10 Handlingsplanen for universell utforming består av to deler. I del 1 presenteres planens målsetting, dens forankring, prinsippet om universell utforming, samt oppfølging av planen. Det er tatt med en liste over aktuelle lover og regler, og relevante utredninger og rapporter. I del 2 presenteres mål og tiltak for perioden DEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG FORANKRING 1.1 Overordnede målsettinger Ved Universitetet i Stavanger er det av strategisk betydning for institusjonen at alle våre tjenestemottakere skal kunne nyttiggjøre seg de tjenester vi tilbyr innenfor de omgivelsene vi tilbyr dem i uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Institusjonen har satt seg som mål å ligge i forkant når det gjelder kravet om at all statlig virksomhet skal være universelt utformet innen 2025, slik at gevinstene som følger av at vi oppnår dette kan hentes inn på et så tidlig tidspunkt som mulig. «Siktemålet med universell utforming er å gjøre det enklere for alle studenter å lykkes med å nyttiggjøre seg studietilbudets innhold og studieelementer uten at dette skal gå på bekostning av faglig nivå.» 1 Handlingsplanen for universell utforming er komplementær til universitetets handlingsplaner for studenter med nedsatt funksjonsevne, som i 2012 kom i sin femte utgave: «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne ». Det er en målsetting for universitetet at våre tjenester og omgivelser skal være universelt utformet slik at det over tid ikke lenger vil være nødvendig med en egen handlingsplan for tilretteleggingstiltak. 1.2 Prinsippet om universell utforming I NOU 2005:8 om «Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle» pekes det på at det finnes et antall begreper som dekker dette prinsippet, slike som «universell design», «inkluderende design» og «design for alle». I Norge er det (i lovverk m.v.) begrepet universell utforming som brukes som felles betegnelse: «Universell utforming går i korte trekk ut på en utforming som virker inkluderende ved å ta høyde for ulike brukerforutsetninger.» NOU 2005:8 ble fulgt opp i «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)» fra 20.jun Siden den tid er loven blitt omarbeidet og inndelt i kapitler. Gjeldende lov er av og gjelder fra Kapittel 3 er spesielt relevant i vårt arbeid med universell utforming. Dette lovkapitlet er gjengitt i Vedlegg A. Universell utforming skjer i utformingsfasen Universell utforming er et relativt nytt begrep, så det er nødvendig at universitetet har fokus på å gi begrepet konkret innhold, slik at det blir en innarbeidet del av vår organisasjonskultur. Det er lett å blande begrepene tilrettelegging og utforming, og en sentral forskjell på det helt konkrete plan er at universell utforming omfatter arbeid vi gjør i utformingsfasen av tjenester og omgivelser, mens særskilt tilrettelegging omfatter arbeid vi gjør i gjennomføringsfasen. Universell utforming er en snarvei til høyere studiekvalitet Universelt utformede tjenester og omgivelser senker behovet for tilrettelegging. Siden tilrettelegging krever tid, ressurser og oppmerksomhet, er utdanninger som er universelt utformet idet de 1 UiS Styresak US 13/14 2

11 gjennomføres selve snarveien til bedre ytelse: Høyest mulig kvalitet med lavest mulig ressursforbruk. Samtidig peker lovverket på at den oppmerksomhet tilrettelegging krever og skaper også kan ha stigmatiserende og i verste fall diskriminerende virkning. Ettersom universelt utformede utdanninger lar flere studenter og ansatte bruke mindre tid og oppmerksomhet på tilpassing av læringselementer og utfordringer i omgivelser, blir det mer tid og oppmerksomhet tilgjengelig for selve læringen. Da kan det oppnås lavere frafall og bedre gjennomstrømming. Også det faktum at universelt utformede studier har et læringsinnhold som er mange flere enklere kan gjøre seg nytte av, kan også bidra til lavere frafall og bedre gjennomstrømming og studieintensitet. 1.3 Forankring av arbeidet med universell utforming Denne handlingsplanen er utarbeidet av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, og forankret i det mandat styret har gitt utvalget samt i den strategi styret har vedtatt for institusjonen. Arbeid med universell utforming i staten og nasjonalt og internasjonalt er forankret (juridisk, politisk og organisatorisk) og beskrevet i et antall lover, forskrifter og rundskriv. En oversikt over sentrale dokumenter finnes i Vedlegg B. 1.4 Oppfølging av planen Planen gjelder alle studenter og ansatte ved UiS, og planperioden er fram til Planen følges opp av institusjonens Utdanningsutvalg (UU) og Kvalitets- og læringsmiljøutvalg (KLU). Oppfølgingen omfatter at utvalgene må ta inn i sine rutiner: Hvordan framdrift og resultat på planen og dens enkeltpunkter skal vurderes og rapporteres, og hvordan vurdering av plan og oppnådd framdrift skal inngå i utvalgenes årsrapporter. Hvordan behovet for revisjon skal vurderes og ved behov gjennomføres. Universitetsdirektøren avgjør om revisjonens omfang gjør det nødvendig å legge fram planen for styret på nytt. DEL 2: MÅL OG TILTAK FOR Målene og tiltakene er organisert i tråd med den inndeling som gjøres i lovverket og i arbeidsdelingen mellom institusjonens to sentrale utvalg 2. Handlingsplanen er delt inn i følgende kapitler: Rammer og føringer Studiene og deres innhold Studienes omgivelser Administrasjon og organisering 2.1 Rammer og føringer Ved Universitetet i Stavanger inngår universell utforming av studiene og deres innhold og omgivelser i institusjonens ordinære virksomhet på alle nivåer. Dette medfører at: Alle prosjekter, utviklingsplaner og utviklingsprogrammer skal bidra til universell utforming og inneholde hovedpunkt/hovedseksjon om universell utforming 3. 2 Utdanningsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget 3 Dette gjelder uavhengig av hvilken forankring som foreligger, og omfatter dermed eksempelvis prosjekter og handlingsplaner forankret i linjen så vel som tverrgående prosjekter og utviklingsprogrammer. 3

12 Når slike omfatter underseksjoner skal hver seksjon som kan innvirke på utformingen av studiene eller deres innhold eller omgivelser også inneholde et punkt om universell utforming. Dersom prosjekter, utviklingsplaner eller utviklingsprogrammer i sin helhet eller i sine deler inneholder risiko for at den universelle utforming av studiene eller deres innhold eller omgivelser svekkes, skal dette dokumenteres særskilt og handteres som avvik. 2.2 Studiene og deres innhold Kapitlet Studiene og deres innhold er inndelt i følgende underkapitler: Før studiene gjennomføres Informasjon til mulige søkere Søknads- og opptaksprosessen Gjennomføring av studiene Generelt Mottaket Undervisning og praksis Læringsmateriell, litteratur, IKT Prøving og eksamen, arbeidskrav Kompetanseutvikling Før studiene gjennomføres Mål: Sikre at rekrutterings-, søknads- og opptaksprosessen er universelt utformet. Mål: UiS skal sørge for at alle kvalifiserte søkere har mulighet til å kartlegge sine behov sett i forhold til det enkelte studietilbuds innhold og omgivelser. Mål: UiS skal bidra aktivt til at sosiale tiltak og arrangementer rettet mot nye studenter er universelt uformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Vurdere om søknadsprosess til sentralt opptak er universelt uformet Vurdere om søknadsprosess til lokale opptak er universelt utformet Universitetet i Stavanger skal tilrettelegge for at studiesøkere og studenter i forkant av studiestart kan kartlegge egne behov eller få frem potensielle problemstillinger knyttet til studiesituasjonen Virtuell/digital campusomvisning på nett må være tilgjengelig for studentene Studentene skal i forkant av studiestart bli informert om de tilbud som ESS ESS Gjennomgang hvert tredje år, ellers løpende. Gjennomgang hvert tredje år, ellers løpende. ESS I løpet av SKA I løpet av ESS Høst

13 foreligger om å bli integrert i en faddergruppe Gjennomføring av studiene. Mål: Undervisning og praksis skal være universelt utformet slik at det ikke stenger noen ute eller skaper unødige hindringer for noen. Dette gjelder også når studentgruppen omfatter stor variasjon i sensorisk, kognitiv eller fysiologisk funksjon. Mål: Digitalt studieinnhold og det digitale læringsmiljø skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Studentene må vite hva de går til. Studiesøkere og studenter skal ut fra informasjonen i studieplanene kunne vurdere egen egnethet i forhold til gjennomføring av studiet Bibliotekstjenestene skal være universelt utformet Krav om universell utforming 5 skal medtas når retningslinjer som angår studietilbudet utvikles eller revideres Undervisningsmateriell som UiS selv utarbeider/produserer skal bidra til programmenes universelle utforming Nettsider og IKT-løsninger som benyttes i studietilbudet skal være universelt utformet og følge gjeldende forskrifter 7 og standarder De utfordringer som måtte oppstå angående studienes universelle utforming skal ivaretas gjennom det generelle kvalitetsarbeidet 9. Fakultet/institutt. Universitetsbiblioteket. De som utvikler eller reviderer retningslinjene. Den som utarbeider/produserer undervisningsmateriell. Studieansvarlig så vel som den som utformer nettsider eller IKT-løsninger til bruk i undervisningsopplegg. Enheter med ansvar for studietilbud. Ved etablering av nye studietilbud. Ved revisjon av eksisterende tilbud Kompetanseutvikling Mål: Ansatte ved UiS har tilstrekkelig kompetanse om universell utforming. 4 Det er studentorganisasjonen StOr som tilbyr og organiserer faddergrupper ved UiS. StOr må ivareta at de tilbud som gis til studentene er universelt utformet. 5 Dette gjelder eksempelvis arbeidet med revisjon av retningslinjer for studieprogramarbeid som gjøres i Dette kan i de fleste tilfeller oppnås ved at materiell er tilgjengelig i flere formater, eller at et fleksibelt format (eksempelvis et digitalt format) benyttes. 7 «Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger» gjeldende fra Blant andre «NS 11021:2013 Universell utforming - Tilgjengelige elektroniske tekstdokumenter - Krav til utforming, oppmerking og filformater», «NS 11040:2013 Universell utforming - Brukermedvirkning og IKT» 9 «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)» som trådte i kraft stiller krav om at informasjon om studiene skal innsamles systematisk ( 6-1.c) og at «den informasjonen som systemet generer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledernivå» ( 6-1.d) samt at «tiltak for forbedringer iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalyser som gjøres» ( 6-1.e). 5

14 Tiltak Ansvar Tidsplan Informasjon om hvilke kunnskaper, UniPed I løpet av 2015 ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendige for å kunne utforme undervisningen universelt må foreligge og være lett å finne fram i Ansatte må ha mulighet til å opparbeide seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendige for å kunne utforme undervisningen universelt. Den enkelte ansatte og enhet Kontinuerlig 2.3 Studienes omgivelser Kapitlet Studienes omgivelser er inndelt i følgende underkapitler: Informasjon Eksisterende bygg og nybygg Undervisningsrom Inneklima Hvilerom Uteområder Skilt og orienteringstavler Evakuering IKT og digitale omgivelser Informasjon Mål: Det skal være kjent for studiesøkere, studenter og ansatte ved universitetet om studier, studieinnhold og omgivelser er universelt utformede. Tiltak Ansvar Tidsplan Innhold i informasjonsmateriell til potensielle studenter skal informere om hvilke av tilbudene som er i tråd med UiS sine verdier som inkluderende, åpent og tilgjengelig for alle Utarbeide framgangsmåter for vurdering av om studier, studieinnhold og omgivelser er universelt utformet Trykksaker og grafisk profil og nettsted skal utformes universelt Det skal gå klart frem av studieinformasjon hva som forventes når det gjelder forkunnskaper, fagkrav, eksamen og obligatoriske aktiviteter. Dette for at studentene i forkant skal kunne vurdere hvor krevende det vil være for dem å gjennomføre studiet. Strategi- og kommunikasjonsavdelingen i samarbeid med det enkelte fakultet. Hver enkelt tjenesteyter. Strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Fagperson(er): Emneansvarlig, faglærer, studiekoordinator. 6 Kontinuerlig informasjon på nett Årlig i studiekatalogen. Innen utgangen av studieåret 2014/2015 I forbindelse med revisjon av fag og studieplanarbeid hvert studieår.

15 Gjøre dem som arbeider med rekruttering (gjennom skolebesøk, messer o.l.) kjent med hvilke av tilbudene ved UiS som er universelt utformet. SKA, Enhet for studentservice (ESS). Før rekrutteringsperiode n starter i desember hvert år Eksisterende bygg og nybygg Mål: Samtlige bygg, anlegg og lokaler ved UiS skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Det skal med jevne mellomrom gjennomføres kartlegging av fysisk tilgjengelighet ved hele institusjonen i forhold til gjeldende standarder 10. Det skal registreres mangler og behov for tiltak i forhold til prinsippet om universell utforming. Tiltakene skal prioriteres og tas med i budsjettarbeidet Ved rehabilitering og nybygg skal universell utforming være et gjennomgående prinsipp utover de minstekrav som stilles i gjeldende standarder Etablere en «Universell utforming»-side på nettet der viktig informasjon samles, og der det finnes pekere videre til annen relevant informasjon. Drift i samarbeid med Statsbygg. Felles Ressurssenter og Statsbygg. Jevnlig i planperioden. ESS I løpet av Undervisningsrom Mål: Auditorier og andre undervisningsrom skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Undervisningsrom skal være universelt utformet. Dette innebærer vanligvis: døråpnere, romslige og fremkommelige passasjer, teleslynger, rett belysning og minst mulig allergifremkallende materialer. Drift, Statsbygg og ITavdelingen. 10 Dette omfatter blant annet Norsk Standard NS og NS «Universell utforming av byggverk». 11 Dette gjennomføres i henhold til rutiner hos Statsbygg, men slik at tilsynsprioriteringer ivaretar innspill fra Drift og KLU. 12 Studenter og faglig ansatte må involveres på et tidlig tidspunkt i slike prosesser, slik at kravet om universell utforming av arbeids- og læringsmiljø ivaretas på en effektiv måte. Det vil nesten alltid være rimeligere og mer hensiktsmessig å utforme universelt fra starten av i nye bygg enn å gjøre endringene i etterkant. I nye bygg er det derfor viktig å sikre gode løsninger som er nødvendige for noen, men bra for alle. Redusert behov for spesialløsninger er god samfunnsøkonomi, og ikke minst god institusjonsøkonomi. Det er av avgjørende betydning at UiS har et tett samarbeid med Kvalitets- og læringsmiljøutvalget og fagkompetanse angående universell utforming av utdanningsinstitusjoner i planlegging og under byggeprosessen. 7

16 Det må tas hensyn til at deler av UiS sin bygningsmasse ikke er universelt utformet i planlegging av undervisning. 13 Timeplankontoret (ESS). Innen og hvert semester Inneklima Mål: Inneklima og renhold ved Universitetet i Stavanger skal være og resultere i universelt utformede lokaler. Tiltak Ansvar Tidsplan Byggevarer og produkter som vil være til hinder for universelt utformede lokaler må unngås Det må ikke plasseres ut planter som vil være til hinder for universell utforming Luftkvaliteten må ikke forringes eller være så dårlig at universelt utforming forhindres Renholdsrutiner og bruk av rengjøringsmidler må ikke være til hinder for universell utforming. Drift og Statsbygg. Drift og øvrige ansatte som kjøper inn planter ved sine avdelinger. Statsbygg og drift. Drift Hvilerom Mål: Det bør finnes et hvilerom i hver bygning. I planleggingen av nybygg skal dette være et krav. Tiltak Ansvar Tidsplan Påse at det til enhver tid er tilstrekkelig hvilerom på campus En bør vurdere en ordning i forhold til låsing av hvilerom slik at de blir brukt hensiktsmessig. Ressursdirektør og det enkelte fakultet. Ressursdirektør og det enkelte fakultet. I løpet av Kommentar: Det finnes per dags dato tre hvilerom/ammerom på campus. Alle studenter kan ha behov for hvilerom. En utfordring her er imidlertid den svært begrensede romkapasiteten i universitetets bygningsmasse Uteområder Mål: Uteområder og parkeringsplasser på campus skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan 13 Universell utforming omfatter at tjenesten skal være så tilgjengelig som mulig også for brukere med motstridende behov, hvilket tilsier at det er mange hensyn som skal tas. 8

17 Sørge for at utebelysning og gelendere, søppeldunker, askebeger, benker, sykkelstativ og skilt er universelt utformet Studenter kan søke om å få særskilt parkeringstillatelse ved å dokumentere spesielle behov Beplanting på uteområder på campus skal være universelt utformet Befaring av uteområdene med tanke på om de er universelt utformet ihht gjeldende standarder 14. Kopi av befaringsrapport oversendes KLU. Drift og Statsbygg. Drift og Statsbygg. Statsbygg. Drift og Statsbygg. Ved behov. Hvert annet år Skilt og orienteringstavler Mål: Skilt, symboler og tekst som blir benyttet i bygninger og på uteområder skal være universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Ved planlegging av nye skilt og orienteringstavler skal det sikres at de blir universelt utformet. Veiledninger og gjeldende standarder for universell utforming av skilt må følges Utbedre skiltmessige forhold som bidrar til at campus ikke er universelt utformet Evakuering Drift og Statsbygg. Statsbygg. I løpet av planperioden. Mål: Universitetet i Stavanger skal sørge for å bringe studentene i sikkerhet ved eventuelle krisesituasjoner. Tiltak Ansvar Tidsplan Universitetet skal tilby studentene orientering om, og trening på evakueringsrutiner Ved evakuering under eksamen skal det være utarbeidet en plan for evakuering av studentene Evakueringsrutinene for studentene må innarbeides i vanlige brann- og sikkerhetsrutiner. Institusjonen og fakultetene. Dekan har det overordnede ansvaret for branninstruks ved hvert fakultet. Hovedeksamensvakt som er ansvarlig i eksamensperioden. Det enkelte fakultet. Ved semesterstart og ellers ved behov. 14 Herunder blant annet Norsk Standard NS «Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger» 15 Studenter er mer utsatt enn de ansatte i en krisesituasjon. Denne oppgaven har derfor høy prioritet. Det er særlig viktig å kartlegge hvordan evakueringen skal foregå. 9

18 Varsling for brannalarm skal være universelt utformet Når studenter har fast arbeidsplass ved en enhet, skal det avtales rutiner for evakuering. Det enkelte fakultet/ Statsbygg. Det enkelte fakultet. Ved behov IKT og digitale omgivelser Mål: Universitetet i Stavanger tilbyr sine studenter digitale læringsomgivelser som er universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Nettsider og andre digitale læringsomgivelser skal være universelt utformet i tråd med gjeldende forskrifter 16 og standarder Utviklingsprosjekter som innvirker på de digitale læringsomgivelser må i planlegging og gjennomføring i særlig grad ivareta kravet om hovedpunkt/hovedseksjon om universell utforming (kapittel 2.1). Institusjonen og fakultetene, men også IT og andre stabsenheter. Prosjekteier, styringsgruppe og prosjektleder. 2.4 Administrasjon og organisering Kapitlet Administrasjon og organisering er inndelt i følgende underkapitler: Samarbeidspartnere Internasjonal mobilitet Bemanning Økonomiansvar for universell utforming Innkjøpsordninger Samarbeidspartnere Mål: Institusjonens arbeid med universell utforming skal være koordinert. Arbeid med universell utforming skal være preget av samarbeid, der blant annet Læringsstøttesenteret, Uniped og NettOp så vel som fakultetene og instituttene deltar. Mål: Universitetet i Stavanger skal samarbeide med Studentsamskipnaden(SiS) og Studier med Støtte (SMS) for et universelt utformet læringsmiljø. Hensynet til universell utforming skal ivaretas i alt samarbeid med eksterne aktører. Tiltak Ansvar Tidsplan Utarbeide rutiner for koordinering og ESS I løpet av «Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger» gjeldende fra Blant andre «NS 11040:2013 Universell utforming - Brukermedvirkning og IKT» 10

19 samarbeid internt i institusjonen Utarbeide rutiner som sikrer at hensynet til universell utforming ivaretas ved samarbeid med eksterne aktører, herunder se til at dette hensynet er ivaretatt når eventuelle samarbeidsavtaler inngås ESS I løpet av Internasjonal mobilitet Mål: Ordninger for studentutveksling og internasjonal mobilitet skal sikre at slike studieaktiviteters innhold og omgivelser er universelt utformet. Tiltak Ansvar Tidsplan Når utvekslingsavtaler med andre institusjoner inngås eller revideres skal avtalen omfatte universell utforming. Utdanningsavdelingen ved Internasjonalt kontor Studentene skal vite hva de går til, og må ut fra informasjonen om det enkelte mobilitetstilbud kunne vurdere egen egnethet i forhold til gjennomføring av utveksling/mobilitetsaktivitet. Fakultet/institutt. Ved etablering av nye tilbud. Ved revisjon av eksisterende tilbud Bemanning Mål: Sikre god kontinuitet og koordinering av arbeidet med universell utforming. For institusjonen sentralt er prorektor tillagt ansvaret for kvaliteten i utdanningene, herunder at de er universelt utformet. På fakultetene er det prodekan for undervisning som er tillagt det tilsvarende ansvar. Tiltak Ansvar Tidsplan Institusjonens sentrale koordinerende Rektorat og I løpet av 2014 aktiviteter knyttet til universell utforming bør samles i en særskilt koordinerende funksjon. Funksjonen bør tillegges institusjonens sentrale administrasjon. stabsdirektører Det skal til enhver tid være kjent hvem som er kontaktperson for universell utforming på det enkelte fakultet dersom prodekan for undervisning har delegert denne oppgaven. Det enkelte fakultet Økonomiansvar for universell utforming Mål: Eventuelle kostnader knyttet til universell utforming skal inngå i budsjettet når studietilbud eller studieelementer så vel som deres omgivelser utformes, utarbeides eller revideres, og finansieres som del av det enkelte prosjekt / den enkelte aktivitet. Tiltak Ansvar Tidsplan Innarbeide eventuelt Prosjekt/aktivitetsansvarlig. Kontinuerlig behov for kostnadsinndekning i 11

20 de eksiterende rutiner og retningslinjer for kalkyler og budsjettering Innkjøpsordninger Mål: Ved innkjøp som har konsekvenser for studentenes hverdag skal prinsippet om universell utforming legges til grunn. Tiltak Ansvar Tidsplan Sørge for at prinsippet om universell utforming legges til grunn ved alle bestillinger og innkjøp av varer og tjenester som vedrører studentmassen som helhet.* Økonomiavdelingen. *Kommentar: I følge lov om offentlige anskaffelser 6, skal prinsippet om universell utforming følges ved innkjøp over Prinsippet bør gjelde alle innkjøp som berører studentmassen som helhet uansett pris. 12

21 Vedlegg A: Kapittel 3 fra «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)» av , gjeldende fra Kapittel 3. Universell utforming og individuell tilrettelegging 13.Universell utforming Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det er ikke plikt til universell utforming etter denne loven dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk. 14.Særlig om universell utforming av IKT Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Nye IKT-løsninger skal være universelt utformet. Denne plikten inntrer tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten, jf. fjerde ledd. Alle IKT-løsninger skal være universelt utformet fra 1. januar Håndhevingsorganet utpekt etter 29 kan gi dispensasjon fra fristene dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Plikten gjelder IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten. Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming av IKT-løsninger. 15.Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. 16.Rett til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale barnehagetilbud for å sikre likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter. Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helseog omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud. 13

22 Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. 17.Rett til individuell tilrettelegging i skole- og utdanningsinstitusjoner Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. 14

23 Vedlegg B: Sentrale dokumenter med betydning for universell utforming av vårt studietilbud. 18 Arbeid med universell utforming i staten og nasjonalt og internasjonalt er forankret (juridisk, politisk og organisatorisk) og beskrevet i et antall lover, forskrifter og rundskriv. Lista nedenfor inneholder tu utvalg sentrale dokumenter. FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, vedtatt av FNs generalforsamling Formålet med konvensjonen er å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å realisere sine menneskerettigheter. Konvensjonen fastslår at statene er forpliktet til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljøet, transport, informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Statene skal også arbeide for å fremme universell utforming. Norge undertegnet konvensjonen Europarådets resolusjoner om «Introduksjon av universell utdanning i alle utdanninger» og «Full deltakelse gjennom universell utforming.», og Europarådets handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne EUs handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne Lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) omtaler universell utforming i 4-3 om læringsmiljø, der det blant annet slås fast at læringsmiljøet skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) har som formålet å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og hindre diskriminering blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet. Loven skal bidra til å bryte ned samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Med loven gis det allmenn anledning til å klage på utforming som ikke er universell. Av særskilt relevans for høyere utdanning er 9 om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) og om plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og plikt til individuell tilrettelegging. Det er også nyttig å kjenne 1 - formålsparagrafen, 3 om aktivitetsplikt, og 4 om det generelle diskrimineringsforbudet. Lov om offentlige anskaffelser fastsetter at offentlige anskaffelser skal bidra til et mer inkluderende samfunn hvor alle mennesker kan delta. For universitet og høgskoler handler det om at deres innkjøp av varer og tjenester bidrar til at flest mulig kan benytte seg av studietilbudet som finnes. I lovens 6 om livssykluskostnader, universell utforming og miljø fremgår universell utforming som et kriterium det skal tas hensyn til ved innkjøp for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) har universell utforming nedfelt i lovens formålsparagraf. 1-1 fastsetter at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging av og krav til det enkelte byggetiltak. Fysiske krav til utforming er gitt i lovens tekniske forskrift og veileder til denne (TEK og VTF). Loven hjemler forskrift om oppgradering av kategorier av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder til universell utforming innenfor nærmere angitte tidsfrister. St. melding nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma Deltaking og likestilling pålegger alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning å utarbeide handlingsplaner for studenter med nedsatt funksjonsevne. Pålegget er siden gjentatt flere ganger, eksempelvis i St.prp. nr 1 for St. melding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. 18 Slik informasjon som i dette vedlegget vil naturlig inngå i tiltakspunkt (s. 8). 15

24 St. melding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle. I denne planen legges det spesiell vekt på tre forutsetninger for regjeringens arbeid med digital inkludering; digital tilgang, universell utforming og digital kompetanse. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming på viktige samfunnsområder ( ), og regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Norge universelt utformet NOU 2001:22 "Fra bruker til borger" NOU 2005:8 "Likeverd og tilgjengelighet" NOU 2008:3 Sett under ett - Stjernøutvalgets innstilling. Kap.19. Situasjonen for funksjonshemmede i høyere utdanning. NOU 2009:14 "Et helhetlig diskrimineringsvern" «Strategi for Universitetet i Stavanger » Rundskriv fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av om «Universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven». 16

25 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 16/14 Støtte til læringsmiljøtiltak vedtakssak Bakgrunn Kvalitets- og læringsmiljøutvalget fungerer som innstillende organ for fordeling av midler til læringsmiljøfremmende tiltak, og utdanningsdirektøren sendte 25. februar 2014 utlysningsbrev til enhetene (se vedlegg). Utdanningsdirektørens vurdering Av utlysingen framgår at «Søknadene legges frem for KLU etter fristens utløp, som vedtar hvilke prosjektet/tiltak som skal få tilslag». Tidligere har praksis vært at utdanningsdirektørens stab sammen med studentrepresentanter fra KLU har gjennomgått de foreslåtte tiltak, deretter har utdanningsdirektøren lagt fram sin vurdering av hvordan midlene kan fordeles på tiltak for utvalget, som så har vedtatt innstilling av prosjekter/tiltak. Utdanningsdirektøren ønsker at utvalget diskuterer om arbeidet med å gjennomgå og vurdere innkomne søknader kan forbedres 1 gjennom at det legges til en arbeidsgruppe sammensatt av utvalgets medlemmer, heller enn at det utføres som en ren stabsfunksjon. Utdanningsdirektøren inviterer samtidig til at utvalget fatter vedtak i tråd med diskusjonen. Stavanger, 19. mars 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen Vedlegg: «Utlysning av læringsmiljøfremmende tiltak 2014» (ephortesak 2014/692) 1 Her er det først og fremst snakk om å bedre kvaliteten på prosessen, gjennom å tilføre en større grad av slik «integrering, medvirkning og aktivisering» som kvalitetssystemet legger så stor vekt på.

26 Universitetet i Stavanger Utdanningsavdelingen NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Enhet for studentservice, Universitetsbiblioteket i Stavanger, Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, Det humanistiske fakultet, Arkeologisk museum, Avdeling for økonomiog virksomhetsstyring, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Sak: 2014/692 Dato: Utlysning av læringsmiljøfremmende tiltak 2014 Utdanningsdirektøren har satt av inntil kr ,- til finansiering av prosjekter eller tiltak som bidrar til å fremme læringsmiljøet for studentene ved Universitetet i Stavanger i studieåret 2014/2015. Disse midlene har blitt lyst ut årlig gjennom Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) som har som målsetting å være med på å skape et aktivt læringsmiljø. Med læringsmiljø forstås universitetets fysiske områder og all aktivitet som påvirker læring og undervisning ved Universitetet i Stavanger. KLU ønsker å støtte opp under prosjekter og tiltak som bidrar til et bedre læringsmiljø. KLU har vedtatt at midler kan tildeles prosjekter eller tiltak som legger til rette for studenters læring, faglig, pedagogisk eller sosialt, innenfor rammen av ett eller flere av følgende vilkår: - Prosjektet/tiltaket retter fokus på det digitale læringsmiljøet ved UiS - Prosjektet/tiltaket fremmer universell utforming av læringsmiljøet ved UiS - Prosjektet/tiltaket søker å bedre læringsmiljøet for minorittsspråklige studenter - Prosjektet/tiltaket er tverrfaglig - Prosjektet/tiltaket er nyskapende og kreativt i læringsmiljøsammenheng - Prosjektet/tiltaket har overføringsverdi til andre fagmiljøer - Prosjektet/tiltaket er ikke av driftsmessig karakter, søknad om støtte til studietur eller har karakter av ordinære studentassistentordninger. Dette bør fakultetene og instituttene ta inn i egne budsjetter. KLU fungerer som innstillende organ for tildeling av midlene. Tildeling til et enkelttiltak kan ikke overstige kr Med dette lyses det ut prosjektmidler for studieåret 2014/2015 Alle fagmiljøer samt alle enkeltpersoner i vitenskapelige eller teknisk-administrative stillinger kan søke om prosjektstøtte. Det bes om at søknader på maks to sider sendes tjenestevei fra fakultetene og andre enheter ved UiS. Søknadene legges frem for KLU etter fristens utløp, som vedtar hvilke prosjektet/tiltak som skal få tilslag. Utdanningsdirektøren vil tildele midler i eget brev til de ansvarlige før påfølgende studieår starter. Søknadsfrist settes til 1. mai Mottakere av prosjektmidler sender rapport om bruken av midlene innen 1. august Kristofer Henrichsen utdanningsdirektør Marit Cecilie Farsund rådgiver Saksbehandler: Marit Cecilie Farsund, tlf.: Side: 1/1

27 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 17/14 Oppfølging av digital arbeidsflyt for KLU-møtenes dokumenter vedtakssak En av utvalgets gjengangere i 2012 og 2013 var en bedre saks- og informasjonsflyt rundt utvalgets arbeid. I sak KLU05/15 vedtok utvalget å gå over til digital arbeidsflyt for KLU-møtenes dokumenter, etter mønster av den tilsvarende overgang styret ved UiS gjennomførte høsten Den digitale arbeidsflyten er vist i figuren til høyre. Under utvalgsbehandlingen ble det understreket at utvalgets saks- og møtearkiv måtte være slik at alle utvalgsmedlemmer hadde enkelt tilgang til arkivet. En slik løsning er nå under utarbeidelse. I sammenheng med dette vil det være naturlig å samtidig legge til rette for den digitale arbeidsflyt i forkant av saksdokumentutviklingen. For denne delprosessen foreslås følgende digitale arbeidsflyt: Utdanningsdirektørens vurdering Utdanningsdirektøren ser denne utvidelsen som et naturlig neste steg i arbeidet med å digitalisere arbeidsprosessene rundt utvalgets arbeid. Forsalg til vedtak: KLU ber om at digitaliseringen av arbeidsprosessene rundt KLU-møtene videreutvikles i tråd med det framlagte. Stavanger, 14. mars 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen 1 Dette er samtidig i tråd med endringene i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften som trådte i kraft fra 1. februar 2014, der digital kommunikasjon er blitt hovedregelen.

28 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 19/14 Innspill til budsjett 2015 Vedtakssak Bakgrunn Det mandat styret har fastsatt for utvalget 1 så vel som universitets- og høyskoleloven fastsetter at Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) skal bidra til styrets oppfyllelse av sitt lovpålagte ansvar for lærings- og studiemiljø gjennom at utvalget gir råd som er nødvendige for at lærings- og studiemiljøet sikres og har den påkrevde utvikling 2. Dette gjøres for det enkelte år gjennom utvalgets planer og rapporter. For sikrings- og utviklingstiltak som har budsjettmessig konsekvens ut over inneværende planperiode, må styret gis råd om hvilke budsjettdisponeringer tiltak i neste periode vil ha behov for. Fristen for slike budsjettinnspill er satt til 1. mai 2014 for innspill med virkning på budsjettet for Som innspill til fjorårets behandling av budsjettet for inneværende år gjorde utvalget vedtak 3 om å be styret styrke universell utforming som strategi for bedre læringsmiljø gjennom utarbeiding av retningslinjer/veileder for universell utforming samt å prioritere utviklingen av det digitale læringsmiljøet. Utviklingen av det digitale læringsmiljøet kan ses som vel ivaretatt gjennom den tverrgående handlingsplanen som ble vedtatt i forbindelse med revisjonen av universitetsstrategien i sak US 36/13, og prosjektet for digital eksamen (DigX). Nødvendigheten av å følge opp vedtakene med klar handling er understreket kraftig så vel av det fokus departementet har på temaet, det faktum at digitale løsninger skal være primærløsninger for kommunikasjon i staten fra 1. februar 2014, og universitetsdirektørens understreking av at vi i år er inne i et år der vi skal gjennomføre det vi vedtok i fjor 4. Styrkingen av universell utforming som strategi for bedre læringsmiljø viste igjen i revisjonen av universitetsstrategien i juni, men det ble ikke ivaretatt som særskilt tema i den tverrgående handlingsplanen. Utvalgets egen oppfølging av dette punktet var å nedsette en «Arbeidsgruppe for Universell Utforming» for å ivareta dette punkt. Arbeidsgruppen har arbeidet effektivt under prorektors ledelse, og initiativet har blitt vel lagt merke til og verdsatt på flere nivåer i organisasjonen. Arbeidsgruppens målsetting er å kunne presentere en handlingsplan for universell utforming for styret i juni. Gruppens arbeid er kommet så langt at flere av tiltakspunktene fra den kommende handlingsplanen er reflektert i årets budsjettinnspill for Sist vedtatt i styresak US 73/11. 2 Universitets- og høyskoleloven I sak KLU 15/13 4 Styrets behandling av sak US 09/14.

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025 Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Handlingsplanen for universell utforming og tilrettelegging består av to deler. I del 1 presenteres

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 14/15 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging 2015-2025 Saksnr: 15/01478-3 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen,

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk

Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk Et nasjonalt og internasjonalt perspektiv på diskriminering og personer med nedsatte funksjonsevner Partnerforum 10. oktober 2008 Aslak Syse Institutt

Detaljer

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 39/16 Plan for utvalet sitt arbeid 2017 Saksnr: 15/06435-2 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: 16.11.2016 Informasjonsansvarlig: Veslemøy

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Arbeidsprosesser og rutiner for. utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)

Arbeidsprosesser og rutiner for. utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Arbeidsprosesser og rutiner for utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Utdanningsavdelingen ved Universitetet i Stavanger, mai 2013 1. INNLEDNING... 2 1.1. BAKGRUNN... 2 1.2

Detaljer

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

OPPDRAGSBESKERIVELSE: OPPDRAGSBESKERIVELSE: 1. Bakgrunn: I forbindelse med nye bestemmelser og føringer i studiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriften, kvalitetsmeldingen og nye prosedyrer og retningslinjer for tilsyn,

Detaljer

Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget

Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 37/14 Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Vedtakssak I Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat står

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 93/13 UiS årsrapportering for arbeidet med kvalitet ephortesak: 2011/5242 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 27.11.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

UTKAST TIL NYTT MANDAT OG RETNINGSLINJER FOR LMU

UTKAST TIL NYTT MANDAT OG RETNINGSLINJER FOR LMU Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget LMU-sak 27/07 UTKAST TIL NYTT MANDAT OG RETNINGSLINJER FOR LMU Bakgrunn Universitetet i Stavanger er pålagt i henhold til Universitets- og høgskoleloven å

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3 Møteinnkalling: Læringsmiljøutvalget (20.01.2017) Læringsmiljøutvalget Dato: 20.01.17 Sted: Brevmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3 Arkivsak-dok.

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger - Årsrapport Kapittel 3: Utvalgets rapport for 2016

Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger - Årsrapport Kapittel 3: Utvalgets rapport for 2016 Side 1 av 5 Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger - Årsrapport 2016 - Kapittel 3: Utvalgets rapport for 2016 Kapittel 3 gir en kort oversikt over mål og planer fra «Plan for utvalgets arbeid

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging Universitetet i Stavanger vil etterstrebe å bli mest mulig universelt utformet. Graden av universell utforming gjenspeiler hvor gode vi er til

Detaljer

Vedlegg UU 03/15 a) Utdanningsutvalget ved Universitetet i Stavanger (UU) Årsrapport. med revidert plan for 2015

Vedlegg UU 03/15 a) Utdanningsutvalget ved Universitetet i Stavanger (UU) Årsrapport. med revidert plan for 2015 Utdanningsutvalget ved Universitetet i Stavanger (UU) Årsrapport 2014 med revidert plan for 2015 1. Om rapporten Hensikt og bakgrunn Utvalgets årsrapport inngis til styret og har som formål å formidle:

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007 Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Målgruppe og

Detaljer

Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (KLU) Årsrapport. Fastsatt av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget xx.xx.

Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (KLU) Årsrapport. Fastsatt av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget xx.xx. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (KLU) Årsrapport 2014 Fastsatt av utvalget 10.02.2015 Fastsatt av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget xx.xx.2014 1. Om rapporten Hensikt

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2004-2005 MiniMal Versjon 0.3 Dokumentrevisjon Dato Beskrivelse Skrevet av Godkjent

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Forståelse og bruk av begreper innen universell utforming Av Eilin Reinaas Ulike lovverk Begrepsavklaring Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige

Detaljer

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018 1302 1901 US-SAK NR: 95/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP OG PROSJEKTLEDER EIENDOM, TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: 2010/672 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Detaljer

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap 1302 1901 LMU-SAK NR: 18/2008 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 18/2008 Revisjon av

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 115/15 Mandat og sammensetning for kvalitets- og læringsmiljøutvalget og utdanningsutvalget - revisjon Saksnr: 15/07095-1 Saksansvarlig:

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING. Læringsmiljøutvalget februar 2019

UNIVERSELL UTFORMING. Læringsmiljøutvalget februar 2019 UNIVERSELL UTFORMING Læringsmiljøutvalget februar 2019 HVA ER UNIVERSELL UTFORMING? Universell utforming vil si å planlegge omgivelser, produkter, institusjoner og tjenester slik at de kan brukes av så

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Universell utforming av bygg og uteområder. Lov og forskrifter

Universell utforming av bygg og uteområder. Lov og forskrifter Universell utforming av bygg og uteområder Lov og forskrifter Om Universell Opprettet av Kunnskapsdepartementet, plassert ved NTNU Målgruppe: Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner Arbeidsoppgaver:

Detaljer

Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget

Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget LU 04/18 Årsrapport for læringsmiljøutvalget 2017 og plan for 2018 Saksnr: 18/00196-1 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: 06.02.2018

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne Høgskolen i Sør-Trøndelag. Handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010-2015 Høgskolen i Sør-Trøndelag www.hist.no Dokumenter som handlingsplanen ved HiST er forankret i: Universitets- og høgskoleloven,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016. Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016. Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016 Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget 2 Innhold FORORD......4 DEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG BAKGRUNN... 5 1.1 OVERORDNET MÅLSETTING...

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Vedlegg LU 04/18. Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (LU) Årsrapport. med plan for

Vedlegg LU 04/18. Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (LU) Årsrapport. med plan for Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (LU) Årsrapport 2017 med plan for 2018 1. Om rapporten Formål med rapporten Utvalgets årsrapport blir oversendt styret og har som formål å formidle: sentrale

Detaljer

Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (KLU) Årsrapport

Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (KLU) Årsrapport Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (KLU) Årsrapport 2013 1. Om rapporten Hensikt og bakgrunn Rapporten om læringsmiljøet inngis til styret og har som formål å formidle: sentrale

Detaljer

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Universell utforming Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Parkeringsplasser 5-10% av p-plassene, minimum 1 plass ved alle bygg NHF mener det alltid

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 37/15 Årsrapport 2014 Utdanningsutvalget Saksnr: 15/01413-1 Saksansvarleg: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 12.03.2015

Detaljer

Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø

Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2003-2004 MiniMal Versjon 0.2 Dokumentrevisjon Dato Beskrivelse Skrevet av Godkjent av 24.08.04 Versjon 1.0 Fredrik Skår Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Brukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming

Brukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming NOKIOS, 28.10.2014 Kjetil Knarlag Universell, NTNU Leder NOKIOS 2014 - Universell

Detaljer

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Innhold 1 Etablere emne...2 1.1 Nye emner...2 1.3 Innholdsmessige vilkår...2 2 Utrede og etablere nytt studium...2 2.1 Utrede

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 08/18 Revisjon av kvalitetssystemet ved UiS Saksnr: 15/02648-4 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: 07.02.2018 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger Styret US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger ephortesak: 2010/1459 Møtedag: 10. juni Saksansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Informasjonsansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Saken gjelder: Det

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

Universell utforming- politikk og lovgivning. Toril Bergerud Buene, Deltasenteret

Universell utforming- politikk og lovgivning. Toril Bergerud Buene, Deltasenteret Universell utforming- politikk og lovgivning Toril Bergerud Buene, Deltasenteret Fra omsorg til rettigheter 1981 var FNs internasjonale år for funksjonshemmede med slagordet full deltagelse og likestilling

Detaljer

Tilrettelegging - Hvem gjør hva? Temamøte Aud 2, Helga Engs Hus

Tilrettelegging - Hvem gjør hva? Temamøte Aud 2, Helga Engs Hus Tilrettelegging - Hvem gjør hva? Temamøte 31.10.17. Aud 2, Helga Engs Hus Når en student trenger tilrettelegging: Hva er UiOs rolle og oppgaver? Anne Grete Grude og Henriette Kleivane, Universitetet i

Detaljer

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Retningslinjer for praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2009-2012 Godkjent ved rektors fullmakt 17.2.2009 Innhold Praktisk

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 01/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 01/ Universitetet i Stavanger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 01/15 10.02.2015 KLU 01/15 Godkjenning av innkalling til møtet 10. februar

Detaljer

Møtereferat. fra. Lokalt hovedavtaleutvalg ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

Møtereferat. fra. Lokalt hovedavtaleutvalg ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Stavanger Møtereferat Møtereferat fra Lokalt hovedavtaleutvalg ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Møtested: Kjølv Egelands hus, dekankontor D-329 Tid: 30.04.2014, kl. 13:00-14:30

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 03/14 Forslag til møteplan for KLU for studieåret 2014/2015 vedtakssak Bakgrunn For å gjøre planleggingen av arbeidet knyttet til Kvalitets-

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» Prosjektmandat for utredning av et internasjonalt senter

UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» Prosjektmandat for utredning av et internasjonalt senter UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» for utredning av et internasjonalt senter Prosjekt utredning av et internasjonalt senter Internasjonalisering er en av tre satsingsområder i strategien.

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 11/13 Endelig fordeling av statlig finansiering 2013 ephortesak: 2012/1847 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: 07.03.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 70/19 29.08.2019 Dato: 14.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/21705 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet 2019-2022 Saken gjelder: Den

Detaljer

Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Informasjonsansvarlig: : Kristofer Henrichsen

Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Informasjonsansvarlig: : Kristofer Henrichsen Universitetet i Stavanger Styret US 34/10 Doktorgradsutvalgene - mandat og sammensetning ephortesak: 2010/799 Møtedag: 25.03.10 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Informasjonsansvarlig: : Kristofer Henrichsen

Detaljer

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport 1302 1901 LMU-K NR: 14/2013 KNSVARLIG: OLE JØRGEN TORP KSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL M.FL. ARKIVK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt 1 2 3 4 5 6 7 Til Instituttstyret Fra: Styreleder Sakstype: Vedtaksnotat Saks.nr. Vsak 68/ Møtedato: 4. desember Notatdato: 27. november Saksbehandler: Birgitte Bøgh-Olsen/Joakim Dyrnes 8 9 10 11 12 13

Detaljer

Utlysning av Uglepris og insentivmidler for utdanningskvalitet 2017

Utlysning av Uglepris og insentivmidler for utdanningskvalitet 2017 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kjemisk institutt Matematisk institutt Geofysisk institutt Molekylærbiologisk institutt Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft?

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft? 1302 1901 LMU-SAK NR: 13/2006 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2005-2006 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Målgruppe og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 11.03.08 Tid: Kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik

Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell Tema for dagen Vårt oppdrag Læringsmiljø Begrepsforståelse Lovkrav Introduksjon til LMU Roller Organisering

Detaljer

Beslutningsnotat vedrørende fellestjenester

Beslutningsnotat vedrørende fellestjenester Universitetsledelsen Arkivref.: 2016/1514/JSE001 Dato: 08.12.2017 Avdeling for bygg og eiendom Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Avdeling for IT Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Avdeling

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Møtebok LU

Møtebok LU Side 1 av 5 Møtebok LU 15.11.2016 P360: 16/00080 Utvalg: Læringsmiljøutvalget (LU) Møtested: Arne Rettedals hus, AR T-401, 4.etg. Dato: Tirsdag 15. november 2016, kl. 1300-1500 Frammøtte utvalgsmedlemmer:

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 38/15 Årsrapport 2014 Kvalitets- og læringsmiljøutvalet Saksnr: 15/01386-4 Ansvar for saka: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING 2009 2014 HiT 2008 UTKAST 03.12.08 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING... 1 2009 2014... 1 Handlingsplan for funksjonshemming... 3 Del 1. Generelt

Detaljer

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 18/17 Tilleggsbestemmelse til regler og vilkår for innvilgelse av permisjon fra studiet Saksnr: 17/01568-7 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør

Detaljer

Sammendrag av sak 11/410

Sammendrag av sak 11/410 Vår ref.: Dato: 11/410 18.09.2013 Saksnummer: 11/410 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 12.11.2012 Sammendrag av sak 11/410 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra X. Klagen gjaldt

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I KVALITETSUTVALGET

REFERAT FRA MØTE I KVALITETSUTVALGET Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskaplige fakultet Kvalitetsutvalget REFERAT FRA MØTE I KVALITETSUTVALGET Torsdag 18. juni 2009, rom C-334, Kjølv Egelands hus, kl 09.00-11.15 Tilstede: Medlemmer

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Eksempelsak Storgata i Lillestrøm - Ledelinjer på ville veier . Forbud mot direkte

Detaljer

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke

Detaljer

Kurs i læringsmiljøarbeid

Kurs i læringsmiljøarbeid Kurs i læringsmiljøarbeid Systematisk utvikling av læringsmiljø Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2017 Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell Samfunnsøkonomi Tilknyttet Universell

Detaljer

Stillingsbeskrivelse Stedlig leder

Stillingsbeskrivelse Stedlig leder Stillingsbeskrivelse Stedlig leder 1. Ansettelsesforhold: 1.1. 100 % honorert verv som går fra 1. juli til 30. juni påfølgende år. 1.2. Er honorert av NTNU. 1.3. Stedlig leder har taushetsplikt. 1.4. Stedlig

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø med tiltaksplaner for

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø med tiltaksplaner for Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2010-2011 med tiltaksplaner for 2011-2012 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1

Detaljer

Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Bjørn Jan Monstad. Medlem. Observatør

Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Bjørn Jan Monstad. Medlem. Observatør Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 14.09.2011 Tidspunkt: 13:00-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Innhold Endringer i studieportefølje - hva vil du gjøre?... 3 1 Etablere emne... 3 1.1 Til hvem skal vi søke/ hvem har myndighet?...

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 70/17 Revidert mandat for forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Stavanger Saksnr: 17/04159-3 Saksansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings-

Detaljer

Læringsmiljøutvalget - NTNU

Læringsmiljøutvalget - NTNU Læringsmiljøutvalget - NTNU En sektor i bevegelse 2 Utdanningsområdet Hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. Bredt fagtilbud i naturvitenskap, humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin,

Detaljer

Foto: Colourbox.com HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN

Foto: Colourbox.com HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN Foto: Colourbox.com HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HANDLINGSPLAN 2019 2021 // UNIVERSITETET I BERGEN ET GODT ARBEIDSMILJØ FOR ALLE Universitetet i Bergen skal ha en kultur for helse, miljø, sikkerhet og beredskap

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer