HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE MISJONSHØGSKOLEN vedtatt av Høgskolestyret mars 2014 ( sak )

2 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Innledning... 4 DEL 1: HANDLINGSPLANENS MÅLSETTING OG BAKGRUNN Målsetting Bakgrunn Forankring i lover og regler Universell utforming Funksjonsnedsettelse Lokal forankring og finansiering Tilrettelegging ved MHS i dag... 6 DEL 2: MÅL OG TILTAK FOR PERIODEN Informasjon, opptak og mottak av nye studenter Fysisk tilgjengelighet Pedagogisk tilgjengelighet Eksamen IKT Samarbeidspartnere Organisasjon og økonomi Evaluering

3 Forord MHS ønsker å være en åpen, tilgjengelig og imøtekommende institusjon overfor alle som ønsker å ta studier hos oss. En dørterskel, trapp eller pedagogiske begrensninger kan være grunner gode nok for å velge bort MHS som studiested. Dét ønsker vi å gjøre noe med, hver dag. Noe av bygningsmassen vår er av en slik art at den ikke er tilgjengelig for alle. Måten studiene gjennomføres på, kan også være en hindring. MHS ønsker aktivt å arbeide for å gjøre våre studier og vårt studiested bedre egnet også for deg med nedsatt funksjonsevne. Det er vår utfordring! Som et globalt knutepunkt for spørsmål innen teologi, religion, kultur og globalisering, ønsker vi å være et sted for samtaler om de store og viktige spørsmål i verden, uavhengig av tro og livssyn. Da er det viktig at alle som ønsker å ta del i disse samtalene, kan gjøre det, uavhengig av funksjonsevne. Bård Mæland rektor 3

4 Innledning Dette er MHS sin andre handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse. Der den første planen hadde fokus på begrensninger og individuell tilrettelegging, ønsker vi nå at universell utforming av læringsmiljøet skal være det bærende prinsippet. Det fysiske og pedagogiske læringsmiljøet skal inkludere flest mulig i ordinære løsninger, men legge til rette for individuelle løsninger når dette er nødvendig. Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse ved MHS ( ) består av to deler: Del 1: Planens målsetting og bakgrunn knyttet til tilgjengelighet og universell utforming. Del 2: Skjematisk oversikt over mål og tiltak for perioden DEL 1: HANDLINGSPLANENS MÅLSETTING OG BAKGRUNN 1.1 Målsetting Full deltakelse og likestilling for personer med funksjonsnedsettelse er en overordnet samfunnsmessig målsetting. Det betyr at studenter med funksjonsnedsettelse skal ha samme rett og mulighet til å ta høyere utdanning som andre studenter. På bakgrunn av dette har MHS formulert følgende målsetting: MHS ønsker å skape et inkluderende læringsmiljø som er tilgjengelig for alle, uavhengig av etnisk bakgrunn, religion, kjønn og funksjonsevne. MHS vil arbeide systematisk for en universell utforming av læringsmiljøet, slik at flest mulig blir inkludert i ordinære løsninger og behovet for individuelle tilpasninger reduseres. MHS vil legge til rette for individuelle løsninger når dette er nødvendig, og i den grad det er rimelig og mulig. MHS vil arbeide for at studentene skal oppleve studiene som åpne og tilgjengelige både når det gjelder fysisk og pedagogisk tilgjengelighet. 1.2 Bakgrunn Forankring i lover og regler Alle læresteder skal ha en handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse. Kravet er nedfelt i Stortingsmelding 8 ( ), blir gjentatt i Stortingsmelding 40 ( ) Nedbygging av 4

5 funksjonshemmende barrierer, og i Stortingsproposisjon 1 ( ). Målet er å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle og iverksette tiltak knyttet til universell utforming. 1. januar 2009 trådte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft med et sterkt fokus på universell utforming. Universitets- og høyskoleloven ( 4-3) slår også fast at læringsmiljøet skal utformes etter prinsippet om universell utforming og legge til rette for studenter med særskilte behov så langt det er rimelig og mulig. Tilretteleggingen skal ikke føre til reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium Universell utforming Universell utforming er en strategi som skal gjøre samfunnet mer inkluderende. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som Norge signerte i mars 2007, skal motvirke diskriminering og forplikte oss til å sikre at personer med funksjonsnedsettelse gis like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter. FN-konvensjonen definerer universell utforming på følgende måte: «Å utforme produkter og omgivelser slik at de kan tas i bruk på en likeverdig måte av flest mulig, uten at det er behov for tilrettelegging eller en spesiell tilpassing» (fra publikasjon utgitt av Liksstillingsdepartementet, 2013). Begrepet universell utforming tas i bruk på stadig nye områder i samfunnet. Universell (Nasjonal pådriver for tilgjengelighet i høyere utdanning) sier følgende om universell utforming av læringsmiljøet i høyere utdanning: I høyere utdanning bruker vi begrepet innen mange felt, for eksempel når det gjelder: utforming av bygninger og uteområder planlegging av informasjons- og kommunikasjonsteknologi slik at verktøyene kan komme alle studentene til gode planlegging av studieprogram med tanke på mangfoldet i studentmassen nye metoder for undervisning og læring som gir økt studiekvalitet for alle Målet er et universelt utformet læringsmiljø som inkluderer alle studenter i ordinære løsninger. Dette krever at man planlegger og utformer utdanningen med tanke på mangfoldet i studentmassen. Det gjelder også å planlegge læringsmiljøet med tanke på studenter med nedsatt funksjonsevne, slik at behovet for særløsninger blir så lite som mulig (:// For MHS vil universell utforming være en viktig strategi i arbeidet med å gjøre studiene tilgjengelige for alle, bygge ned barrierer og redusere behovet for individuell Funksjonsnedsettelse Med funksjonsnedsettelse menes tap eller skade på en kroppsdel eller en av kroppens funksjoner f. eks bevegelses-, syns- eller hørselshemming, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser pga. av allergi-, hjerte- og lungesykdommer. I denne planen tolkes derimot funksjonsnedsettelse i et videre perspektiv. Studentmassen gjenspeiler mangfoldet i befolkningen, og her er flere grupper som kan ha behov for særskilt 5

6 I tillegg til studenter med fysiske funksjonsnedsettelser har vi studenter med sosiale og emosjonelle vansker, studenter med lese- og skrivevansker, studenter med akutt behov for tilrettelegging (ved akutt sykdom o.l.) og studenter med kroniske sykdommer og helseproblemer. Det kan ikke uten videre settes likhetstegn mellom funksjonsnedsettelse og funksjonshemming: I Stortingsmelding 40 ( ) gis følgende definisjon: «Funksjonshemming oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetning og omgivelsenes utforming eller krav til funksjonsevne». Ut fra denne definisjonen bør man i større grad spørre seg hvem som er funksjonshemmet, omgivelsene eller studenten. Universelle løsninger vil redusere graden av funksjonshemming, men når disse ikke strekker til eller er mangelfulle, vil MHS legge til rette for individuelle løsninger. Disse er ment å kompensere for en ulempe, uten at de skal gi fordel i forhold til andre studenter. Kravet til faglige prestasjoner skal være de samme for studenter med funksjonsnedsettelse som for andre studenter Lokal forankring og finansiering I MHS sin strategiplan for perioden formuleres en av hovedstrategiene på følgende måte: «MHS skal tydeligere fremstå med et attraktivt lærings- og studentmiljø». Virksomhetsplanen for 2013 utdyper dette bl.a. ved at skolen ønsker å utvikle en «policy» i møte med studenter som har spesielle tilretteleggingsbehov, og ved at man ønsker å drøfte universelle løsninger for å bedre tilgangen til studiene. Statlige universitet og høgskoler er pålagt å bruke 5 % av vedlikeholdsbevilgningene til tilrettelegging av bygninger og lokaler for studenter med funksjonsnedsettelser. MHS er en privat utdanningsinstitusjon og er ikke pålagt samme krav, men er like fullt forpliktet i henhold til lovverket om å gjøre studietilbudet tilgjengelig for alle. For å oppnå dette, kreves det også økonomiske ressurser. Ressursene som avsettes til arbeidet med universell utforming og individuell tilrettelegging, må øke i takt med behovet og gjenspeiles i den strategiske og økonomiske planlegging ved MHS. Det vil derfor være en viktig målsetting at universell utforming av studiene ved MHS tydeligere forankres i skolens strategiplan, virksomhetsplan og budsjett Tilrettelegging ved MHS i dag I likhet med andre institusjoner innenfor høyere utdanning opplever også MHS at mangfoldet i studentmassen er stort og at behovet for individuell tilrettelegging er økende. Utdanningsadministrasjonen har det koordinerende ansvaret for tilretteleggingstjenesten ved MHS og har ansvar for at nødvendig informasjon kommer ut til studentene. En av studieveilederne har tilrettelegging som særskilt ansvarsområde i sin arbeidsinstruks. I tillegg bidrar også skolens ledelse og faglig ansatte med å finne gode og fleksible løsninger for studenter med særskilte behov. Bibliotektjenesten har et særlig ansvar for å opprette kontakt med og fungere som pådriver i forhold til Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek. En ressursgruppe bestående av administrativt, faglig og/eller teknisk ansatte nedsettes ved behov. 6

7 Læringsmiljøutvalget (LMU) er en viktig medspiller i utviklingen av læringsmiljøet ved MHS og en pådriver for å gjøre studiene ved MHS tilgjengelig for alle. Studieveileder med tilretteleggingsansvar deltar jevnlig på samlinger i regi av Brukerforum for funksjonshemming i høyere utdanning. MHS samarbeider også med Studier med støtte, et tilbud for studenter med psykiske helseproblemer som trenger rådgiving og tilrettelegging i studiehverdagen. Studier med støtte drives av Attende på oppdrag fra NAV. SiS helse som består av to psykologer, sosionom og helsesøster, er en tjeneste tilgjengelig for MHS sine studenter. Studentpresten er tilgjengelig for studenter som ønsker samtale og veiledning. Individuell tilrettelegging har en sentral plass i handlingsplanen. Men i større grad enn tidligere fokuseres det nå på en universell utforming av studietilbudet. Dette gjelder ikke bare byggetekniske løsninger, men også utforming av undervisningen, bibliotekstjenester, IKT-tilbudet og informasjonsflyten. Planen utfordrer den tilvante måten å tenke på. Skal vi lykkes med å realisere planen, er det viktig at hele organisasjonen får et eierforhold til den. Den må informeres om og gjøres tilgjengelig for alle; ledelse, studenter og ansatte. Videre må prinsippet om universell utforming, som tidligere nevnt, tydeliggjøres i skolens strategiplaner, virksomhetsplaner og budsjetter. DEL 2: MÅL OG TILTAK FOR PERIODEN Informasjon, opptak og mottak av nye studenter Mål: Informasjon, opptak og mottak av nye studenter skal i størst mulig grad ha en universell utforming. Tjenester og tjenesteyting overfor studenter med funksjonsnedsettelse skal være kjent for søkere, studenter og ansatte. Tiltak Ansvar Tidsplan Informasjonsmateriell til potensielle nye studenter skal gjenspeile MHS sine verdier som åpen, inkluderende og tilgjengelig for alle. Utdanningsadministrasjonen, høgskoledirektør. Studiekatalog, informasjon på MHS sine hjemmesider, eventuelt annet informasjonsmateriell. MHS sitt tilbud om tilretteleggingstjenester skal gjøres kjent for dem som rekrutterer nye studenter gjennom blant annet studentrekruttering. Kontinuerlig gjennom rekrutteringsperioden. 7

8 skolebesøk og utdanningsmesser. Informasjon om MHS sine tjenester overfor studenter med funksjonsnedsettelse skal ligge lett tilgjengelig på hjemmesiden og Student Web. I god tid før oppstart av nytt studieår. Søkere som oppgir at de har et tilretteleggingsbehov, skal kontaktes. Det skal tilbys et møte i forkant av studiestart for å få kartlagt behov, eventuelle problemstillinger og ansvarsfordeling. Opptaksleder formidler informasjon til studieveileder med ansvar for tilrettelegging, som tar kontakt med studenten. Løpende i opptaksperioden. Alle nye studenter inviteres med i fadderarrangement i oppstartukene. Studenter med funksjonsnedsettelse kan få tilbud om en særskilt fadderkontakt i oppstartukene, hvis behov. Faddergruppa og fadderansvarlig fra utdanningsadministrasjonen. Hver høst i oppstartukene. 2.2 Fysisk tilgjengelighet Mål: Misjonshøgskolen skal være tilgjengelig for alle. Universell utforming skal tilstrebes, ved nybygg alltid. Bygg og lokaler ved MHS skal innrettes slik at studenter med nedsatt funksjonsevne skal ha tilgang til og kunne benytte seg av disse på lik linje med andre studenter. Tiltak Ansvar Tidsplan Det skal med jevne mellomrom gjennomføres en kartlegging av fysisk tilgjengelighet i henhold til kravet om universell utforming. Eventuelle mangler og behov innarbeides i skolens budsjettplaner. Inngangspartier og dører må utformes slik at bevegelseshemmede studenter AMU/LMU kartlegging. Høgskoledirektør/HS budsjett og gjennomføring. Hvert andre år. Høgskoledirektør. Kartlegging vår Gjennomføring

9 lett kan ta seg inn i byggene. Dører, trapper og terskler må kunne forseres med rullestol, og trapper og trinn merkes visuelt og taktilt. Ledelinjer og skilting skal ha tydelig og lett lesbar skrift (også engelsk tekst). Heiser må, i tillegg til rullestolbrukere, også kunne betjenes av synshemmede, og det må være mulig å vite hvilken etasje man befinner seg i. Fakultetsbygg og biblioteksbygg bør ha minst én dør med automatisk døråpner. Blomsterkasser, søppelkasser, benker, skilt og andre løse gjenstander skal plasseres slik at de ikke hindrer fremkommeligheten eller representerer en fare for synshemmede i ganger og åpne arealer, både ute og inne. Rydding, vedlikehold og snømåking av parkeringsplasser for funksjonshemmede skal prioriteres. God utebelysning og tydelig skilting. God luftkvalitet, god temperaturregulering og ettersyn av ventilasjon er viktig for alle, og i særlig grad for astmatikere og allergikere. Gode renholdsrutiner skal være på plass og miljøriktige rengjøringsmidler som tilfredsstiller EU-kravene skal brukes. Beplantning ute og inne skal ta hensyn til allergikere. Lesesal bør ha plasser tilrettelagt for rullestolbrukere med romslige passasjer og rett belysning. Driftsleder. Driftsleder og høgskoledirektør Kontinuerlig Driftsleder og høgskoledirektør. tilrettelegging og driftsleder Undervisningsrom bør, i den 9

10 grad det er mulig, tilrettelegges for rullestolbrukere, allergikere, hørselshemmede og svaksynte. Dette innebærer god belysning og teleslynger, fremkommelige passasjer og minst mulig bruk av allergifremmende materialer. Bytte av undervisningsrom vurderes ved behov. Dersom en students funksjonsnedsettelse krever tilrettelegging av lokaliteter og utstyr utover eksisterende standard, skal dette meldes til studieveileder med ansvar for tilrettelegging i god tid før studiestart. Evakueringsrutiner for studenter med funksjonsnedsettelse må innarbeides i brann- og sikkerhetsrutiner. tilrettelegging, studiesjef, faglærer og driftsleder. Høgskoledirektør. Teleslynger testes i forkant av nytt semester. Ved behov. Kommentarer: Tilgjengelighet for bevegelseshemmede til biblioteksbygg, praktikumsbygget (murbygg) og aula er ikke tilfredsstillende og bør prioriteres i denne planperioden. Trapper og trinn skal merkes for synshemmede. Det bør også holdes et konstant fokus på innetemperatur og ventilasjon. Studentene har i flere læringsmiljøundersøkelser klaget på at det er for kaldt om vinteren og at luftkvaliteten er dårlig. Et godt inneklima er viktig for et godt læringsmiljø. 2.3 Pedagogisk tilgjengelighet Mål: Alle studenter, uavhengig av funksjonsevne, skal ha de samme rettighetene til utdanning og læring. Det skal tilstrebes en universell utforming av undervisning, praksis og eksamen som reduserer behovet for særskilte løsninger. MHS vil legge til rette for individuelle løsninger når dette er nødvendig, og i den grad det er rimelig og mulig Undervisning Tiltak Ansvar Tidsplan Øke de ansattes kunnskap og kompetanse om universell utforming av undervisningen. Rektor, prorektor for utdanning, studiesjef. 10

11 Undervisningsmetodene bør i størst mulig grad legges opp slik alle studenter kan nyttiggjøre seg undervisningen. Studieplaner og emnebeskrivelser må være ferdigstilt i god tid før studiestart og være tilgjengelige på skolens nettsider. Planene må inneholde tydelig informasjon om hva som forventes av forkunnskaper og krav til ferdigheter (f.eks. praksis, studietur, feltarbeid, obligatoriske innleveringer, eksamen), slik at den enkelte student i forkant kan vurdere sin egnethet til studiet. Oversikt over obligatorisk pensum skal foreligge i god tid før nytt studieår og være tilgjengelig på skolens nettsider. Dette er viktig for alle studenter, men i særlig grad synshemmede og studenter med lese- og skrivevansker som trenger pensum tilrettelagt i alternative formater. Såvidt mulig skal alternativ pensumlitteratur tilbys studenter som av dokumenterte grunner har så store vansker med den angitte pensumlitteraturen at de på grunn av den har en klar ulempe sammenlignet med andre studenter. Bibliotektjenesten bør utarbeides etter prinsippet om universell utforming. Bibliotekets ansatte skal ut over dette, og så langt det er mulig, yte service og gi tilbud til studenter med spesielle tilretteleggingsbehov. Bibliotektjenesten skal være en Faglærer. Faglærere, utdanningsadministrasjonen. Faglærere, utdanningsadministrasjonen. Faglærer. Ansatte på biblioteket. Anbefalt frist, 15. april hvert år. Anbefalt frist, 15.april hvert år. 11

12 pådriver i skolens kontakt med NLB. Faglærere skal på forhånd være orientert om studenter som i undervisning vil ha særskilte behov, dersom dette er kjent. Tydelig artikulasjon/verbal formidling og undervisningsmateriale med tydelig skrift er viktig i kommunikasjon med alle studenter, eksempelvis studenter med en annen språkbakgrunn. Det kan være til stor nytte å få utdelt skriftlig materiale (presentasjoner) på It s learning i forkant av forelesningen, eventuelt når forelesningen starter. MHS skal legge til rette for at hørselshemmede skal kunne benytte tolk i undervisningen. Tolker skal ha tilgang til manus og lærebøker. Studenter som ikke har mulighet til å ta notater, skal ha rett til å ta opp forelesning på diktafon. Retningslinjer utarbeides. Digitalt opptak av forelesning vurderes i særskilte tilfeller. Retningslinjer foreligger. Kompendier og annet undervisningsmateriell som MHS selv produserer må være av en slik kvalitet at de er lesbare for de fleste. Faglærer. Faglærer. Faglærer studieveileder med ansvar for tilrettelegging i samarbeid med tolketjenesten/nav. Faglærer. Ved behov. Retningslinjer vår Ved særskilte behov kan kompendier gjøres tilgjengelig i elektronisk format slik at elektronisk leselist kan brukes, eventuelt tilrettelegges med forstørret skrift. 12

13 Kommentar: Studieplanene med reviderte pensumlister må være klare på et tidligere tidspunkt enn det som nå er praksis. Det er viktig for alle studenter å kunne orientere seg i studieplaner, emnebeskrivelser, pensumlister og vurderingsformer i god tid før studiestart, og dette gjelder i særlig grad studenter med et tilretteleggingsbehov. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) har ansvar for produksjon av pensumlitteratur i lyd og punktskrift. Synshemmede har produksjonsrett, mens studenter med lese- og skrivevansker kun har lånerett. Hvis bøkene ikke eksisterer i lyd eller har lang produksjonstid, må foreleserne hjelpe til med å finne alternativ litteratur som finnes i lydformat. Det er NAV Hjelpemiddelsentralen som har ansvar for å skaffe til veie de hjelpemidlene som studenter med funksjonsnedsettelse trenger i hverdagen. Studenter henvises til sitt lokale PPT-kontor for utredning dersom det er mistanke om lese- og skrivevansker. I kartlegging av utvekslingsstudenter og internasjonale studenter med særskilte tilretteleggingsbehov, vil studieveileder med ansvar for internasjonalisering ha et særskilt ansvar Eksamen Tiltak Ansvar Tidsplan De ulike studieprogrammene skal ha varierte eksamensformer slik at behovet for tilrettelegging reduseres for den enkelte student Det kan søkes om tilrettelagt eksamen i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved MHS 33. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie ulempen som funksjonsnedsettelsen medfører, og ikke representere en fordel. Informasjon om tilrettelegging av eksamen skal ligge lett tilgjengelig på hjemmesiden og Student Web. Skolen har ansvar for praktisk tilrettelegging i Utdanningsadministrasjonen, prorektor for utdanning, studiesjef. tilrettelegging/eksamen, i samarbeid med faglærer. tilrettelegging/eksamen. tilrettelegging/eksamen. Ved oppstart av nytt studieår. Ved behov. 13

14 eksamenslokalet når eksamen avvikles i MHS sine lokaler. Kommentar: Det er studentenes eget ansvar å gjøre seg kjent med prosedyrer og frister for å søke om tilrettelagt eksamen IKT Tiltak Ansvar Tidsplan Universell utforming av websiden. Gi faglærere råd om hvordan de best kan legge ut info på It`s learning, slik at den blir tilgjengelig for flere. Tilby individuell opplæring av synshemmede studenter om hvordan de best kan utnytte It`s learning sine muligheter Øke studienes tilgjengelighet gjennom utvikling av digital undervisning og digital vurdering. Høgskoledirektør/ studieveileder med ansvar for informasjon. Studiesjef og IKT gruppe. Studiesjef, prorektor for utdanning, IKT gruppe. I løpet av planperioden. Ved oppstart av nytt studieår og ellers ved behov. Kontinuerlig gjennom planperioden Samarbeidspartnere Tiltak Ansvar Tidsplan MHS skal være oppdatert på Studentsamskipnaden (SIS) sine velferdstilbud og tilbud om helsetjenester. MHS skal være oppdatert på Studier med støtte (SMS) sitt tilbud til studenter med psykiske helseplager. MHS samarbeider med NAV når dette er naturlig forhold til særskilt tilrettelegging, f.eks. ved bruk av studentassistent. Studentpresten har ukentlige trefftider ved MHS. Utdanningsadministrasjonen. Utdanningsadministrasjonen, studieveileder med ansvar for Utdanningsadministrasjonen, alle ansatte. Ved behov. Ved behov. 14

15 Kommentar: Informasjon om SIS, SMS og studentprestens tjenester må gjøres tilgjengelig for studentene på skolens nettsider 2.4 Organisasjon og økonomi Mål: Sikre kvalitet i arbeidet med en universell utforming av studietilbudet ved MHS og god kvalitet på tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse. Tiltak Ansvar Tidsplan Det skal til enhver tid finnes en kontaktperson i utdanningsadministrasjonen med særskilt ansvar for tilretteleggingsbehov hos studenter med funksjonsnedsettelse. Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn ved innkjøp av varer og tjenester som vedrører studentene. Det bør avsettes midler i vedlikeholdsbudsjettet til tiltak for å øke den fysiske tilgjengeligheten for studenter med funksjonsnedsettelse. Det bør avsettes midler i budsjettet til å finansiere pedagogisk tilrettelegging i mindre målestokk. Skolens ledelse. Skolens ledelse. Skolens ledelse/hs. Skolens ledelse. Årlig, ved planlegging av budsjett. Ved behov. 2.5 Evaluering Mål: Handlingsplanen skal evalueres i forhold til tiltak, ansvarsforhold og tidsfrist Tiltak Ansvar Tidsplan Institusjonens arbeid med universell utforming samt oversikt over utførte og planlagte tiltak vedrørende Ansvarlige for tiltak rapporterer til høgskoledirektør/rektor. HS og LMU orienteres. Hvert år. 15

16 fysisk og pedagogisk tilgjengelighet, skal hvert år rapporteres i årsrapport for kvalitet. Handlingsplanen skal evalueres i sin helhet midtveis i perioden. LMU og HS Endringer i lover og forskrifter skal innarbeides i planen. LMU og HS. 16