Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 03/14 Forslag til møteplan for KLU for studieåret 2014/2015 vedtakssak Bakgrunn For å gjøre planleggingen av arbeidet knyttet til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget lettere, og for å styrke utvalgets strategiske arbeid i spørsmål knyttet til kvalitetssystemet og læringsmiljøet koordinert med andre sentrale utvalg og Styret ved UiS, anbefaler utdanningsdirektøren at KLU fastsetter en møteplan for det kommende studieår snarest mulig etter at styret har fastsatt styrets møteplan for samme periode. Styret fastsatte i sak US 98/13 møteplanen for studieåret 2014/2015. KLU har et ønske om tettere samarbeid med utdanningsutvalget. Dette har vist seg å være lettere å få til når KLUs og UUs møteplaner korresponderer godt med hverandre og med styrets møteplan. Utvalgenes sekretariater har foreslått følgende møteplaner for de to utvalg: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Utdanningsutvalget Oktober November Februar Mars Mai Utdanningsdirektørens vurdering Det er ønskelig fra utdanningsdirektørens side å legge møtene i Kvalitets- og læringsmiljøutvalget til tirsdager slik det tradisjonelt har vært, og med møtetid fra kl i Styrerommet, 4.etg. i Arne Rettedals hus. Dette er samtidig nødvendig og tjenlig for saksbehandlingen og for å få til et strategisk og godt samarbeid mellom Utdanningsutvalget og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget at begge utvalgenes møtes legges til samme uke. Dette gjør det også enklere for Ressursgruppen for UU og KLU (ResKU) å strukturere sitt arbeid i forkant og etterkant av utvalgsmøtene. Samtidig er KLU et rådgivende organ for styret, og vedtak som gjøres i Kvalitets- og læringsmiljøutvalget kan derfor være aktuelle å bringe videre til styret. Utdanningsdirektøren har intet å innvende mot den foreslåtte møteplan, men foreslår at også fellesseminaret legges inn i møteplanen, og inviterer utvalgene til å vurdere om fellesseminaret bør ligge i begynnelsen av vårsemestret (som nå sist) eller i begynnelsen av høstsemestret (som i 2012). Forsalg til vedtak: KLU slutter seg til forslaget til møteplan for studieåret 2014/2015. Stavanger, 29. januar 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen

9

10 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Arbeidsgruppen for universell utforming (AGUU) Interimrapport til KLU ved årsskiftet 2013/2014 Når arbeidsgruppen ble nedsatt, ønsket Kvalitets- og læringsmiljøutvalget seg samtidig en undervegsrapport før jul. Gjennom denne interimrapport søker arbeidsgruppen å etterkomme utvalget ønske. Arbeidsgruppen har følgende deltakere: Anne Marit Aspenes (UA -Ess) Gamaal El-Attar (internasjonalt ansvarlig StOr) Janne Haugland (SV) Tor Henning Hemmingsen (prorektor, arbeidsgruppens leder) Gro Sokn (fakultetsdirektør TN) Stig Selmer-Anderssen (Utdanningsavdelingen) er gruppens sekretær. Gruppen har hatt fire møter siden den ble etablert i september, og planlegger å gjennomføre ytterligere fire møter før den kan ferdigstille sitt arbeid. Arbeidsgruppen har opplevd arbeidet med problemstillingene knyttet til universell utforming som interessant, avklarende, av og til nærmest overraskende, men høyst betimelig og definitivt nyttig. Gruppen vil benytte denne anledning til kort å skissere arbeid hittil og videre plan for arbeidet, men også skissere litt omkring de sentrale erfaringer gruppen har gjort seg så langt, i håp om at utvalgets medlemmer skulle kunne gjøre seg nytte av dem. Arbeidet hittil Arbeidet ble innledet med å skille så klart som mulig mellom universell utforming og særskilt tilrettelegging. Det ble klart at arbeidet med universell utforming ikke kan erstatte særskilt tilrettelegging, men må komplementere arbeidet med særskilt tilrettelegging. Prorektor pekte på at gruppens arbeid da kan ta utgangspunkt i den allerede fastsatte «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne ». Som navnet indikerer, er dette en plan som omfatter hvordan studiene og deres omgivelser kan tilrettelegges for studenter med nedsatt funksjonsevne. Arbeidsgruppen gjennomgikk «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne » meget grundig med tanke på hvilke av planens punkter som kunne relateres til universell utforming, og hva som kjennetegnet forholdet. På basis av gjennomgangen bestemte gruppen seg for å utarbeide en institusjonsvid «Handlingsplan for universell utforming » med det formål at den som et komplement til «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne» skulle sikre oppfølging av institusjonens strategiske målsetting i forhold til et universelt utformet læringsmiljø. Før jul ble det gjennomgått i detalj hvordan hovedmål, prinsipper og forankring for en slik handlingsplan for universell utforming skulle kunne utformes, og også hvordan konkrete tiltak for universell utforming innenfor hovedområdet Informasjon, opptak og mottak skulle kunne utarbeides med utgangspunkt i tilsvarende tiltak i «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne », og det ble bestemt at framgangsmåten skulle følges også for de øvrige hovedområder. Arbeidsgruppen har tatt som sentral føring for arbeidet at planen skal bidra først og fremst til sikring av at studier, studieelementer og studieomgivelser idet de utformes blir utformet universelt. Dermed blir det en etterstående prioritet å sørge for at allerede elementer som allerede er utformet, men ikke universelt utformet, blir omformet til å oppnå en universell form.

11 Plan for det videre arbeidet Det er planlagt ytterligere fire arbeidsmøter i vårsemestret, og arbeidet er tenkt å omfatte følgende: Samarbeide med Universell i forhold til å identifisere (eller utvikle) en sektormodell for universell utforming av høyere utdanning. Gjennomgå hvordan konkrete tiltak for universell utforming innenfor de øvrige hovedområdene skulle kunne utarbeides på tilsvarende måte som for det første hovedområdet. Gjennomgå om det kan finnes trekk som vil være spesifikke for utformingsfasen av studiene og deres omgivelser som bør trekkes inn i handlingsplanen. Presentere et handlingsplanutkast for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget. Bearbeide innspill fra Kvalitets- og læringsmiljøutvalget og avgi arbeidsgruppens rapport med forslag til «Handlingsplan for universell utforming ». Sentrale erfaringer fra gruppens arbeid Den mest framtredende erfaring gruppen har gjort seg, er hvor vanskelig det er rent mentalt å skille mellom universell utforming på den ene side, og særskilt tilrettelegging på den annen side. Universell utforming angår utformingsfasen først og fremst, mens særskilt tilrettelegging først og fremst retter seg mot gjennomføringsfasen. Selve begrepet tilrettelegging indikerer omforming av noe eksisterende, og det at tilretteleggingsbehovet eksisterer indikerer i seg selv at noe ikke var universelt utformet. Etter arbeidsgruppens erfaring er det ikke mulig å gjenta for ofte at universell utforming innebærer tjenester og omgivelser som i sin standardform gjør det mulig for alle å nyttiggjøre seg tjenesten. Særskilt tilrettelegging retter seg mot tjenester og omgivelser som har fått en form som ikke gjør det mulig for alle å nyttiggjøre seg tjenesten. Det er i utformingsfasen det er spesielt nyttig å ha «universell-utformingsbrillene» på. Det er i gjennomføringsfasen det kan bli nødvendig med særskilt tilrettelegging. For arbeidsgruppen for universell utforming, Stig Selmer-Anderssen Sekretær

12 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 05/14 Forslag til ny arbeidsflyt for KLU-møtenes dokumenter vedtakssak Bakgrunn og forslag Ønsket om å få på plass en bedre saks- og informasjonsflyt rundt utvalgets arbeid har vært en gjenganger både i 2012 og 2013, sammen med et ønske om å gjøre sakene tilgjengelige i digital form. Styret ved UiS gikk høsten 2013 over fra papirformat til digitalformat for sine saker. Samtidig ber departementet om modernisering og digitalisering av institusjonenes informasjon og arbeidsprosesser, og styret har i institusjonens strategi ( ) fastsatt at institusjonen skal prioritere «god og effektiv informasjonsflyt» og «effektiv IKT-støtte for administrativt arbeid» (s. 10). ResKU har utarbeidet følgende forslag til digital arbeidsflyt for innkallinger, saksdokumenter og møtereferater til KLU-møtene: En slik digital arbeidsflyt har følgende fordeler: Stegene i prosessen kan automatiseres fullt ut, slik at mye manuelt arbeid (som er en av våre mest markante tidstyver) spares. Alle saker lagres i et velfungerende og søkbart digitalt arkiv Utsendingslisten kan utvides eller kortes inn etter ønsker og behov Arbeidsflyten kan effektiviseres ytterligere ved å videreutvikles til at det ikke er selve de elektroniske dokumentene som distribueres, men en lenke til det digitale arkivet der dokumentene oppbevares. Utdanningsdirektørens vurdering Utdanningsdirektøren ser at tiden kan være moden for å digitalisere papirarbeidet rundt KLU-møtene og støtter forslaget, men ber utvalget vurdere om det er behov for at også den papirbaserte arbeidsflyten beholdes i en overgangsperiode, slik at utvalget i møtet 20. mai 2014 avgjør om den papirbaserte arbeidsflyten kan opphøre. Forsalg til vedtak: KLU ber om at utvalgets sekretariat fra dagens dato går over til digital arbeidsflyt for utvalgets dokumenter, som skissert i saken. Stavanger, 29. januar 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen

13 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 06/14 Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport 2013 vedtakssak Hva saken gjelder Årets rapporter og planer for arbeid med kvalitet består som i fjor av to separate bidrag der det ene avgis av Utdanningsutvalget og det andre av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, og der begges bidrag hver for seg består av en rapportdel og en plandel. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets bidrag ble skissert i sak KLU33/13, der plan for 2014 ble lagt fram for vedtak, og rapportdelen ble lagt fram i form av en skisse til oppbygging av rapporten. Plan for 2014 ble vedtatt av utvalget og godkjent av universitetsstyret i styresak US 93/13. Som angitt i sak KLU33/13legges nå et utarbeidet forslag til årsrapport fram for utvalget til behandling. Bakgrunn Periodenene for plandelen så vel som for rapportdelen av utvalgets årsrapport er lagt om fra studieår til kalenderår. Prosessen fullføres med planen for 2014 som ble behandlet før jul, og forslaget til rapport for 2013 som framlegges i denne sak. Kvalitetssystemet ved UiS er distribuert og omfatter alt arbeid som innvirker på kvaliteten. Systemet ligger i de ordinære virksomhetsprosesser, heller enn som et separat system utenfor de ordinære virksomhetsprosessene. De første forskriftene fra NOKUT for ti år siden inneholdt krav om at systemet skulle omfatte «en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre» 1. Den gjeldende studietilsynsforskriften som trådte i kraft 28. februar i rapporteringsåret åpner for en rapportering som er fullt integrert i virksomhetsprosessene, noe som har birdatt til at UiS har integrert kvalitetsplanlegging og -rapportering fullt ut i de ordinære virksomhetsprosesser fra Endringene som må gjøres i kvalitetssystemet for å oppnå dette, kan gjøres gjennom den forenklede vedtaksordning styret har vedtatt for endringer i kvalitetssystemet 2. Gjennom ordningen har styret gitt universitetsdirektøren fullmakt til å vedta endringer i systemet når disse er foreslått av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget og godkjent av Utdanningsutvalget. Årsrapport om arbeid med læringsmiljø 2013 Årsrapporten ferdigstilles etter at kalenderåret er omme. Det forslag som legges fram for utvalget har i tråd med utvalgets vurdering av fjorårets rapport fått en strammere og mer ordknapp form langs den oppbygging utvalget vedtok før før jul, med fokus på arbeidet med planlagte mål og tiltak, og vurdering av resultatet av arbeidet.arbeid med planlagte mål og tiltak, og vurdering av resultatet av arbeidet. 1 Se «KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN» fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 5. mai 2003 med hjemmel i Utdannings- og forskningsdepartementets Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler. 2 Jamfør sak KLU 34/13 Endring av kvalitetssystemet og sak UU 06/14 Endring av kvalitetssystemet..

14 Utdanningsdirektørens vurdering Utdanningsdirektøren er vel tilfreds med at årets rapport følger opp institusjonens ambisjoner om enklere og mindre omfattende rapporteringsprosesser. Årets rapport presenterer en lang rekke igangsatte tiltak som kan forventes å innvirke på læringsmiljøet i høy grad. Universitetet skal i 2014 gjennomføre svært mange utviklingsprosjekter og -prosesser. Utdanningsdirektøren vil derfor peke særskilt på de utfordringer det vil medføre når det skal gjennomføres så mange parallelle prosesser uten at framdrift eller kvalitet rammes. Utdanningsdirektøren vil så langt mulig holde Kvalitets- og læringsmiljøutvalget orientert om innhold og framdrift i viktige prosjekter og prosesser, slik at utvalget kan gi råd i løpet av prosessene og i siste instans til styret og universitetsledelsen. Forslag til vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget godkjenner Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport 2013 med de innspill som framkom i møtet. Stavanger, 28. januar 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen Vedlegg: Utkast til Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport 2013.

15 Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger (KLU) Årsrapport 2013

16 KLUs utkast 1. Om rapporten Hensikt og bakgrunn Rapporten om læringsmiljøet inngis til styret og har som formål å formidle: sentrale trekk i institusjonens arbeid med kvalitetssystem og læringsmiljø 1 i rapporteringsperioden, som denne gang er kalenderåret , de vurderinger på et overordnet nivå institusjonen gjør seg angående læringsmiljø og utvikling og bruk av kvalitetssystem 3, utvalgets overordnede prioriteringer og tiltak knyttet til læringsmiljø og til utvikling og bruk av kvalitetssystem for kalenderåret 2014 og videre framover 4. Også denne gang er det skjedd betydelige endringer i rapporteringen av læringsmiljøet. Den ytterligere tilpassingen til universitetets helhetlige planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess som har funnet sted i perioden gjør at det for første gang skilles helt mellom utvikling av plan for kommende periode (som fullføres før perioden tar til) og rapportering av foregående periode (som gjøres etter at perioden er avsluttet). I tråd med dette var planen for arbeidet med kvalitet i 2014 fastsatt før årsskiftet 2013/2014, mens denne rapport er fullført etter årsskiftet. Planen som ble fastsatt av KLU i november 2013 er tatt med som kapittel 3 i denne rapport. Rapportens innhold Årsrapporten rapporterer arbeid og resultater for arbeidet med læringsmiljø på institusjonsnivå, med utgangspunkt i det mandat styret har gitt angående læringsmiljø og sikring og bruk av kvalitetssystem så vel som i utvalgets plan for arbeidet i rapporteringsperioden. Årsrapporten omfatter følgende kapitler og vedlegg: Kapittel 1: Om rapporten. Kapittel 2 om læringsmiljø og kvalitetssystem beskriver arbeid som er gjennomført i 2013 innenfor hovedmålsettinger og tiltak i planen for arbeidet, og de resultater som er oppnådd.. I kapittel 3 gjengis «Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mål og tiltaksplan for arbeidet med læringsmiljø og kvalitetssystem 2014», som vedtatt av utvalget i november Planen tar utgangspunkt i institusjonens strategi og gjeldende lover, forskrifter og vedtak. 1 Jmf utvalgets mandat. 2 For første gang rapporteres det denne gang for et (og bare ett) kalenderår. 3 Jmf utvalgets mandat, syvende punkt. 4 Jmf. Studietilsynsforskriftens 6-1 b. samt sjette og syvende punkt i utvalgets mandat. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 2

17 KLUs utkast 2. Læringsmiljø og kvalitetssystem 2.1 Organiseringen av arbeidet i rapporteringsperioden I 2013 har det vært fullføringen av den oppdeling mellom planarbeid og rapportarbeid som har pågått i tre år som har utgjort den største endringen i organiseringen av arbeidet. Oppdelingen ble fullført i 2013, og denne rapport er således den første som har et (og bare ett) kalenderår som sin rapporteringsperiode. Organisatorisk og administrativt er det utvalgets mandat og egne planer for perioden som utgjør rammene for arbeidet. Utvalgets arbeid gjøres i og mellom møtene av utvalgets medlemmer og sekretariat. Når utvalget har hatt oppgaver med et større omfang enn hva som naturlig kan utføres av medlemmer og sekretariat har utvalget kunnet be arbeidsgruppen KASU (som i rapporteringsperioden ble erstattet av ressursgruppen ResKU) om bistand. Mandatet for arbeidet er uendret siden forrige periode. Når det gjelder arbeidet med kvalitet er det et sentralt trekk at Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat omfatter utvikling og bruk av kvalitetssystemet, mens Utdanningsutvalgets mandat omfatter utvikling og sikring av studiekvaliteten. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets arbeid med kvalitet og læringsmiljø retter seg i hovedsak mot studienes omgivelser (inklusive studienes digitale omgivelse), mens Utdanningsutvalgets arbeid med kvalitet retter seg hovedsakelig mot studienes innhold (inklusive studienes digitale innhold). Det tilligger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget å gjennomføre en systematisk oppfølging av læringsmiljøet, mens Utdanningsutvalget er tillagt å akkreditere og reakkreditere selve studiene. Gjennom kalenderåret 2013 har Kvalitets- og læringsmiljøutvalget avholdt 5 møter etter en møteplan som går parallelt med Utdanningsutvalgets møteplan. Utvalget hatt følgende medlemmer i 2013: Gamaal El-Attar, internasjonalt ansvarlig StOr (høst) Ingelin Ertesvaag, student (vår) Tor Henning Hemmingsen, prorektor (utvalgsmedlem vår, utvalgsleder høst) Nadia Heyler, fag- og læringsansvarlig StOr (høst) Eva Hærem, prodekan SV (vår og høst) Merete Myhra, student (høst) Dag Jostein Nordaker, instituttleder IMD (vår og høst) Håkon Ohren, student, leder StOr (vår og høst) Rolf Ringdal, ressursdirektør (vår og høst) Birgit Rodvelt, student (høst) Mads Rosnes, student (vår) Eirik Faret Sakariassen, leder StOr (utvalgsleder vår) Gro Sokn, fakultetsdirektør TN (vår og høst) Kine Solberg, student (vår) 2.2 Læringsmiljø I tråd med lover og forskrifter, føringene fra departementet, universitetets strategi, og det mandatet KLU er gitt av universitetets styre, har hovedområdene for arbeidet med læringsmiljø i 2013 vært: Universell utforming Det digitale læringsmiljø Styrket samarbeid og oppfølging av kvalitetsarbeidet Under hvert hovedområde har utvalget plan for arbeidet identifisert et antall tiltak. I de følgende avsnitt presenteres arbeid og resultater i perioden for de tre hovedområdene, med vurdering og angivelse av behov for videreføring eller videre oppfølging. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 3

18 KLUs utkast Universell utforming Mens tilrettelegging er ment å kompensere for en ulempe uten at det gir fordeler i forhold til andre studenter, handler universell utforming seg om å utforme tilbud slik at alle kan gjøre seg nytte av tjenesten i sin ordinære form. Dette er spesielt nyttig for dem som har begrensninger i sensorisk, kognitiv eller motorisk funksjon. Ved UiS deltar kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne som observatør i Kvalitets- og læringsmiljøutvalget. Enhet for studentservice har ansvar for utarbeiding av Handlingplan for studenter med nedsatt funksjonsevne, som utarbeides hvert fjerde år. På nasjonalt plan er universell utforming en overordnet samfunnsstrategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser, og alle offentlige tilbud skal være universelt utformet innen Dette omfatter at alle skal kunne gjøre seg nytte av det som tilbys i de omgivelser det tilbys, uten at dette forutsetter særskilt tilrettelegging. Universitetet har siden etableringen hatt universell utforming som del av institusjonens strategi. I de senere revisjoner av strategien er universell utforming av læringsmiljøet trukket fram som en nødvendig driver, en garanti, for at universitetet kan nå sine strategiske målsettinger for studiene. For universitetet har universell utforming to sentrale aspekter: Utforming av studienes innhold, og utforming av studienes omgivelser. Universell utforming er dermed av høyeste interesse både for Utdanningsutvalget, som har sitt hovedfokus på studienes innhold, og for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, som har sitt hovedfokus på studienes omgivelser. For best mulig å kunne følge opp den økte fokus som ble universell utforming til del ved styrets revisjon av universitetets strategi i juni nedsatte utvalget i september en særskilt «Arbeidsgruppe for Universell Utforming» (AGUU). Arbeidsgruppen «skal ha som primæroppgave å danne seg en oversikt over universell utforming ved UiS, og vurdere behovet for retningslinjer og tiltak for universell utforming for studenter og ansatte ved institusjonen» og skal avgi vurdering og tiltak våren Arbeidsgruppen hadde fire møter i løpet av høsten 2013, og presenterer status og foreløpige resultater for utvalget i januar Universitetet gjennomførte i oktober 2013 sin aller første temadag om universell utforming. Arrangementet fungerte så bra at det med høy sannsynlighet blir et årlig tiltak. «Universell» er den nasjonale pådriverenheten for universell utforming i høyere utdanning. Enheten ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2003 og er lokalisert til NTNU i Trondheim. UiS var også i 2013 representert på Universell s årlige nasjonale konferanse om læringsmiljø og universell utforming i høyere utdanning. Det digitale læringsmiljø Utviklingen av det digitale læringsmiljø ved universitetet har i mange år hatt en mye svakere utvikling enn utvalget har ønsket seg. Utvalget har hvert år siden 2008 hatt videreutviklingen av det digitale læringsmiljø som fokusområde, men har i tidligere perioder ikke sett at institusjonens utvikling har svart til utvalgets ambisjoner. Utvalget har på hvert av møtene hatt flere saker knyttet til det digitale læringsmiljø, og møtene har ofte gitt klart uttrykk for den usikkerhet som mange opplever i forhold til det digitale læringsmiljø. I sak KLU 23/13 om «Elektroniske hjelpemidler» reises eksempelvis problemstillingen om innføring og bruk av elektroniske hjelpemidler i læringsmiljøet skjer i tilstrekkelig kontrollerte former. Mot denne bakgrunn har det vært meget tilfredsstillende for utvalget å registrere den betydelige aktivitetsøkning angående det digitale læringsmiljø som har preget institusjonen i rapporteringsåret. Konkrete resultater av dette er den tverrgående institusjonelle handlingsplan styret vedtok i tilknytning 5 Den reviderte strategien omfatter at «Vi skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø» (som tidligere), men nå også intet mindre enn at institusjonen skal ha som «siktemål å være ledende innen et universelt utformet, digitalt læringsmiljø». Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 4

19 KLUs utkast til revisjonen av universitetets strategi i juni. Et annet konkret resultat er prosjektet knyttet til digital eksamen. Planen omfattet at det digitale læringsmiljøet skulle prioriteres og at det skulle gjennomføres forsøk med nettbaserte vurderingsformer. Det er i 2013 gjennomført digital eksamen der tilsammen 25 emner og ca. 500 kandidater har deltatt. Resultatet har vært oppløftende, og det er opprettet et eget program for digital eksamen, DigX, som har som formål å videreføre pilotaktivitetene samt å utvikle digital eksamen som del av institusjonens ordinære vurderingsordninger, slik at digital eksamen skal være tilgjengelig som ordinært tilbud fra oktober Programmet omfatter seks underliggende prosjekter, og programbegrunnelse ble utarbeidet vinteren 2013 med sikte på å oppnå godkjenning for å planlegge programmet i januar Styret fastsatte i styresak US 36/13 universitetets tverrgående handlingsplan for perioden , og et av de fire institusjonelle prosjektene som ble vedtatt var prosjektet «Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer». Prosjektet skal organiseres som et institusjonelt utviklingsprosjekt og danne grunnlag for videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer og læringsarenaer. Prosjektets fokus det første året vil primært være på teknologiske verktøy og digitalisering av læringsprosesser. Det skal i første omgang nedsettes en arbeidsgruppe som skal lage et veikart eller samlet plan for å fremme videre utvikling. Arbeidet startet vinteren 2013, og det antas at arbeidsgruppen nedsettes i januar Styrket samarbeid og oppfølging av kvalitetsarbeidet Samarbeid spesielt med StOr og med Utdanningsutvalget er forankret Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat. Planen omfattet at samarbeidet skulle videreutvikles og styrkes gjennom utvalgenes sakskart, gjennom at årshjul og mandat måtte gjennomgås, at ordningen med fellesseminar for de to utvalgene måtte videreføres, at det skulle tilrettelegges for mer effektiv samhandling mellom utvalgene gjennom å nyttiggjøre seg samhandlingsverktøyene institusjonen rår over på en bedre måte, samt at arbeidet med å styrke studentenes tillitsvalgtapparat ble videreført. I forrige rapporteringsperiode var fellesseminaret mellom de to utvalgene i slutten av august en nyskapning som ble tatt godt imot i de to utvalg. Utvalgene har siden henstilt om at tiltaket måtte videreføres. Et tilfang av forhold gjorde at det ikke lot seg gjøre å gjennomføre fellesseminaret ved studieårets begynnelse, men i samråd med utvalgene ble fellesseminaret lagt til januar Dermed ble det ikke gjennomført noe fellesseminar i rapporteringsperioden (kalenderåret 2013). Dette kan ha medvirket til at arbeidet med sakskart, årshjul og mandat ikke fikk framdrift som ønsket i perioden. Læringsmiljøprisen lyses ut av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget. Prisen har som formål å gi anerkjennelse til miljøer eller enkeltpersoner ved Universitetet i Stavanger som lykkes i å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring gjennom bevisst faglig, pedagogisk og sosial innsats eller ved annen spesiell innsats for tilrettelegging av det fysiske og psykososiale læringsmiljøet ved institusjonen. Prisen tildeles en ansatt, et institutt, et studienivå innen et studieforløp, en faggruppe innen et institutt, en administrativ enhet eller en annen naturlig enhet ved Universitetet i Stavanger med ansvar for en avgrenset studie- eller undervisningsenhet. Vinner av læringsmiljøprisen 2013 var professor Jan Bjøranger, grunnlegger og kunstnerisk leder av orkesteret 1B1. Tiltakene på sentralt nivå har omfattet etablering av ResKU som en fast ressursgruppe. ResKU ble etablert med utgangspunkt i det eksisterende KASU, og erstattet samtidig den arbeidsgruppen. ResKU sikrer i større grad fakultetenes medvirkning, idet også fakultetenes kvalitetskoordinatorer er medlemmer. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 5

20 KLUs utkast 2.2 Kvalitetssystem Utvalget arbeidet i 2013 med utvikling av universitetets kvalitetssystem på tre områder: Endring av kvalitetssystemet Studentenes nettbaserte meldingssystem Systemene for studentevalueringer Endring av kvalitetssystemet Kvalitetssystemet ved UiS er distribuert og omfatter alt arbeid som innvirker på kvaliteten. Systemet ligger i de ordinære virksomhetsprosesser, heller enn som et separat system utenfor de ordinære virksomhetsprosessene. De første forskriftene fra NOKUT for ti år siden inneholdt allikevel krav om at systemet skulle omfatte «en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre», og kravet inngikk i vårt formelle kvalitetssystem. Den gjeldende studietilsynsforskriften som trådte i kraft 28. februar 2013 åpnet for en rapportering som er fullt integrert i virksomhetsprosessene, noe som har bidratt til at UiS i 2013 integrerte kvalitetsplanlegging og -rapportering i de ordinære planleggings- og rapporteringsprosesser. Endringene som må gjøres i kvalitetssystemet for å reflektere dette, kan gjøres gjennom den forenklede vedtaksordning styret har vedtatt for endringer i kvalitetssystemet. Gjennom ordningen har styret gitt universitetsdirektøren fullmakt til å vedta endringer i systemet når disse er foreslått av Kvalitets- og læringsmiljøutvalget og godkjent av Utdanningsutvalget. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget foreslo i november 2013 de nødvendige endringer som skissert over. Utdanningsutvalget vil behandle endringen i sitt første møte i Dersom Utdanningsutvalget godkjenner endringen, kan den legges fram for Universitetsdirektøren for vedtak. Dette er første gang den forenklede framgangsmåte for endring av det formelle systemet benyttes. Studentenes nettbaserte meldingssystem Studentenes nettbaserte meldingssystem «Sei i frå!» har vært i drift for et antall programmer i Det kom ikke fram forhold som skulle kunne stå i veien for ordinær drift, og systemet ble tatt i ordinær drift ved årsskiftet. I første omgang er det etablert lenker til systemet fra It s learning sin hovedside, fra studentsidene (student.uis.no) og fra ansattsidene (ansatt.uis.no), og det planlegges å etablere en lenke også fra studentenes eget nettsted. I forkant av idriftsettingen ble meldingssystemet utviklet fra manuell til digital arbeidsflyt, slik at systemet som er satt i drift er klar for å inngå i digital arbeidsflyt. Systemene for studentevalueringer I rapporteringsåret måtte det sentrale evalueringssystemet flyttes over på en annen tjenerløsning hos IT, og systemet skulle samtidig oppgraderes. Begge aktiviteter viste seg å skape problemer som resulterte i svekket tjenestekvalitet inntil IT og leverandøren fikk rettet respektive feil. Alternative evalueringsløsninger brukes aktivt. Selv om Questback er faset ut og It s learning brukes mindre enn tidligere, brukes undersøkelsesmodulen i FS i økende grad, spesielt på ett av fakultetene. Det er fortsatt bare Corporater Surveyor som kan bygge opp store mengder undersøkelser rundt semesterregistreringene i FS, slik at undersøkelser enkelt kan sendes til mange emner. Etter at meldingssystemet «Sei i frå!» ble utviklet til en arbeidsflytbasert løsning i slutten av året er det blitt planlagt å bygge et system over samme fundament til bruk i tidligdialogene. Dette vil forfølges nærmere i Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 6

21 KLUs utkast 3. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mål og tiltaksplan for arbeidet med læringsmiljø og kvalitetssystem I tråd med utvalgets mandat, universitetets strategi og planen for inneværende periode er Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mål og tiltaksplan for arbeidet med læringsmiljø og kvalitetssystem 2014 organisert under de fire hovedområdene «Universell utforming», «Samarbeid», «Det digitale læringsmiljø» og «Bruk og utvikling av kvalitetssystemet». Mål og tiltak som har virkning for flere av områdene er ført opp under det området som framstår som det mest sentrale. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets plan for 2014 utgjøres som i fjor av mål som favner bredt i utvalgets arbeid kommende år med basis i de fire hovedområdene for utvalgets arbeid. Den overordnede plan konkretiseres og prioriteres så gjennom revisjonen av utvalgets arbeidsdokument over prioriterte oppgaver og konkrete tiltak knyttet til hvert av punktene i den overordnede planen. Universell utforming Universitetets strategi som ble vedtatt 13.juni 2013 (senest justert 3. oktober 2013) angir at «Vi skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for god studentservice og aktiv medvirkning fra studentene. Kvalitativt gode studier og et attraktivt læringsmiljø skal være den beste garanti for økning i søkertallet.» Dette skal oppnås gjennom studentaktiv læring og forskning: - satsing på IKT-støttet undervisning og læring med siktemål å være ledende innen et universelt utformet, digitalt læringsmiljø - videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer (herunder bl.a. IKT-støttet, problem-, case- og simulatorbasert læring) med siktemål å fremme fremragende undervisning - at studentene får presentert og søker å løse relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til - etablering og styrking av arenaer for diskusjoner knyttet til undervisning og læring med deltakelse av både undervisere og studenter - inkludering av bachelor- og masterstudenter i aktive forskergrupper - utnyttelse av forskernes internasjonale nettverk til beste for studentene - deltakelse i nasjonale og internasjonale forskerskoler, hvor UiS har koordineringsansvar for flere av dem. Mål: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget skal arbeide for et økt fokus på alle aspekter ved universell utforming 7 som strategi for å skape et inkluderende læringsmiljø for alle studenter ved vårt universitet. Målsettingen skal følges opp gjennom følgende tiltak og prosesser: 6 Innholdet i planen ble vedtatt av utvalget og godkjent av universitetsstyret i styresak US 93/13. 7 Miljøverndepartementet definerer at: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. I høyere utdanning kan universell utforming brukes som en strategi for å skape et inkluderende læringsmiljø. Samtidig er universell utforming et fagbegrep som søkes integrert i en stadig større andel av studieprogrammene i høyere utdanning. Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 7

22 KLUs utkast KLU vil være en lokal pådriver, slik Universell er det nasjonalt, for universell utforming av våre studietilbud. Tilbudene er i større grad universelt utformet når de er tilgjengelige for en brukergruppe med større variasjon i motorisk, sensorisk og kognitiv funksjon. Universell utforming er et fagbegrep i høyere utdanning. KLU vil samarbeide med Utdanningsutvalget for å bidra til å sikre teoretisk diskusjon og kompetanseheving på innholdet i begrepet. Dette kan gjøres blant annet gjennom å søke midler som lyses ut nasjonalt for å stimulere til forskning og fokus på dette temaet i høyere utdanning. KLU vil være med å legge til rette for bredde og dybde i kunnskapsformidlingen på dette området. KLU vil bidra til fokus på universell utforming i universitetets kjerneprosesser gjennom oppfølging av de anbefalinger utvalgets arbeidsgruppe for universell utforming legger fram i andre kvartal 2014, og gjennom videreføring av temadagen for universell utforming som ble innført i inneværende periode. Det digitale læringsmiljø Mål: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget skal bidra aktivt til at det digitale læringsmiljø utformes og videreutvikles slik det legges opp til i strategien gjennom at institusjonen utvikler et universelt utformet digitalt læringsmiljø som er blant de fremste. Målsettingen skal følges opp gjennom følgende tiltak og prosesser: Universitetets digitale læringsmiljø skal være tuftet på enkelhet: Det skal gjøre det enkelt for studenter å delta i læringsprosesser så ofte og i det omfang studentene ønsker, og det skal gjøre det enklere for faglærere å forme lærings- og undervisningsprosessene mer universelt. En satsing på digitale løsninger for et bedre læringsmiljø og dermed økt læringsutbytte og mulighet for å oppnå definerte læringsmål skal bidra til at studienes innhold er dekkende for at studentene kan oppnå det fastsatte læringsutbytte. God undervisning, veiledning, og moderne arbeids- og vurderingsformer er viktig i kvalitetssikringen som skal gjøre at studentene når sine læringsmål. Digitale løsninger, ecampus, vil være et viktig tema for KLU også i Samarbeid Mål: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget skal ivareta mandatets fokus på samarbeid 8 ved å tilstrebe og legge bedre til rette for samarbeid oppover, nedover og utover i organisasjonen. Samtidig er økt samarbeid ut over vår institusjon nasjonalt (og internasjonalt) viktig for å sikre at resultatene nås både med den ønskede grad av effektivitet og gjennom slik forenkling med tanke på integrering, medvirkning og aktivisering som kvalitetssystemet har identifisert som det sentrale utviklingsobjektiv. Målsettingen skal følges opp gjennom følgende tiltak og prosesser: 8 «Samarbeide med studentene gjennom ulike organ om spørsmål som angår studentenes fysiske og psykososiale læringsmiljø», «Ha et godt samarbeid med kontaktpersoner for studenter med funksjonsnedsettelse for å sikre at studenter med tilretteleggingsbehov sin velferd ivaretas på en best mulig måte innenfor hva som er rimelig og mulig», «Aktivt holde ledelsen orientert om områder med behov for tiltak for å bedre læringsmiljøet», «Samarbeid med interne og eksterne enheter som Universitetsbiblioteket, Felles ressurssenter, Enhet for studentservice, Studentsamskipnaden og Statsbygg for å utvikle et best mulig læringsmiljø for studentene ved UiS». Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 8

23 KLUs utkast KLU vil fortsatt gi styre og institusjonens øvrige ledelse råd i saker som omhandler bruk og utvikling av kvalitetssystemet og læringsmiljøet for studentene ved UiS. Referat fra siste møte i KLU skal alltid ligge ved som orientering til styrets møter. KLU har faste observatører fra alle interne og eksterne enheter ved UiS, fra alle fakulteter, og fra de øvrige enhetene. På denne måten holdes institusjonen orientert om KLUs arbeid, samtidig som observatørene gjennom å ha talerett i KLUs møter kan bidra til at sakene opplyses bedre. KLU skal videreutvikle det gode samarbeidet som er etablert med departementets nasjonale pådriver for landets LMUer, og videreføre deltakelsen i LMU-nettverk. KLU vil også i det videre formidle informasjon om seminar, forum og konferanser som omhandler læringsmiljøet til studenter ved universitetene og høgskolene i Norge, og være pådriver for utvalgsmedlemmers deltakelse. KLU skal aktivt følge opp samarbeidet med Utdanningsutvalget, og bidra til fellesaktiviteter (som fellesseminarene). KLU skal undersøke hvordan et fruktbart samarbeid med FU kan etableres og videreutvikles. Begrepet kvalitet står her sentralt, idet alle tre utvalg har mandat til å sikre og utvikle kvaliteten ved UiS, Kvalitet er essensen i et godt læringsmiljø, og KLU vil legge til rette for økt samarbeid og informasjonsflyt blant annet ved å videreføre arbeidet i ResKU og arrangere fellesseminarer med tema som favner og interesserer begge utvalgene. Referater fra møter i UU og KLU skal alltid ligge ved sakspapirene i det annet utvalg. Bruk og utvikling av kvalitetssystemet Mål: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget skal oppfylle mandatets forventninger til hvordan utvalget skal ivareta bruk og utvikling av kvalitetssystemet 9. Målsettingen skal følges opp gjennom følgende tiltak og prosesser: KLU skal etablere rutiner for å sikre at utvalget gjennomfører den klagebehandlingsoppfølging som er pålagt utvalget gjennom lover og forskrifter. KLU skal følge opp implementering og bruk av institusjonens systemer for behandling av studentmeldte avvik, inklusive det nettbaserte systemet for avviksmelding som implementeres høsten KLU skal aktivt bidra til at institusjonens felles systemer for studentevalueringer forenkles, slik at det kan benyttes av flere aktører, og fortrinnsvis også av studenter og andre uten særskilt kompetanse angående systemet. KLU skal bidra aktivt til at det utvikles systemer for programevaluering som er enkle i bruk, og som samtidig kan gi enhetlig dokumentert studiekvalitetsinformasjon. KLU skal utarbeide plan for hvordan rådene NOKUT ga universitetet etter sin siste revisjon (og som styret fastsatte at universitetet skulle følge) skal implementeres, samt ha oppsyn med og koordinere implementeringen. 9 «Legge til rette for at enkeltstudenter/ansatte og enheter/grupper ved UiS kan be om å få tatt opp saker i KLU utvikling og bruk av kvalitetssystemet eller som angår studentenes totale læringsmiljø», «Utvalget skal behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og gi de råd som er nødvendige for at kvalitetssystemet har en tilfredsstillende utvikling og bruk.», «Avgi årlig rapport til styret om sitt arbeid og forslag til nye tiltak på en slik måte at det kan inngå i universitetets kvalitetssikringssystem. KLUs årlige rapport skal inngå i grunnlaget for det årlige budsjettarbeidet.» Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets årsrapport Side 9

24 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 08/14 Budsjett og frist for budsjettinnspill Drøftingssak Bakgrunn Utvalgets mandat omfatter at utvalget skal peke på områder med behov for tiltak for å bedre læringsmiljøet for institusjonens ledelse, og at utvalgets årlige plan og rapport skal inngå i grunnlaget for det årlige budsjettarbeidet. Utvalget har flere ganger, senest i fjor, oversendt innspill til budsjett til Økonomidirektøren, innen den frist som er fastsatt for slike innspill. Saksgang og innspill Som i fjor er fristen for oversending av innspill til budsjett satt til 1. mai. I år er det innspill til budsjett for 2015 det inviteres til. Utvalgets innspill kan ta utgangspunkt i planene utvalget har satt for inneværende år, med det er ikke noe krav om at innspillene må avgrenses til dette. Siden det er budsjett for neste år det spilles inn til, er det av like stor betydning å spille inn nye tiltak som er nødvendige for at utvalget skal kunne oppfylle sitt mandat og for at institusjonen skal gjennomføre sin strategi, eller styrking av eksisterende tiltak for samme formål. I det budsjettinnspill utvalget avga presenterte utvalget to saker som utvalget ba styret prioritere slik at de fikk særlig oppmerksomhet i budsjettet for Utvalget spilte inn følgende to saker: 1. Styrke universell utforming som strategi for bedre læringsmiljø gjennom utarbeiding av retningslinjer/veileder for universell utforming. 2. Utviklingen av det digitale læringsmiljøet. Når fristen for oversending av innspill er satt til 1. mai innebærer det at neste møte, som er 25. mars, samtidig er utvalget siste anledning til å behandle budsjettinnspill i et møte før fristen går ut. Utdanningsdirektørens vurdering Ut over de eventuelle økonomiske virkninger et slikt innspill kan ha, mener Utdanningsdirektøren at et slikt innspill samtidig vil være et klart signal til institusjonens ledelse om hvilke tiltak som ses som de viktigste. Utdanningsdirektøren inviterer derfor til debatt omkring budsjettinnspill for 2015, herunder hvilke saker som potensielt kan spilles inn. Stavanger, 29. januar 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Stig Selmer-Anderssen

25 UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 09/14 Pågående og kommende prosjekter KLU sin rolle Orienterings- og drøftingssak Bakgrunn Styret reviderte universitetets strategi i juni 2013, og vedtok i tilknytning til dette «Tverrgående handlingsplan for Universitetet i Stavanger » med fire institusjonelle utviklingsprosjekter. Det er igangsatt, eller i ferd med å bli igangsatt, aktiviteter innenfor alle fire. Mange av prosjektene som oppstår som resultat av den tverrgående handlingsplanen, og også pågående og kommende prosjekter med annen forankring, vil innvirke på institusjonens læringsmiljø og/eller ha knytning til institusjonens kvalitetssystem, og dermed til Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat og virkeområde. To viktige prosjekter Av de igangsatte prosjektene er det to som har et særlig potensiale for å innvirke på læringsmiljø eller kvalitetssystem: DigX-programmet for digital eksamen, og det institusjonelle utviklingsprosjektet «Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer», og i det følgende orienteres det kort om disse to Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer Prosjektet skal danne grunnlag for videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer og læringsarenaer. Det første året vil fokus primært være på teknologiske verktøy og digitalisering av læringsprosesser. Det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal lage et veikart eller samlet plan for å fremme videre utvikling. Leder av arbeidsgruppen vil være prorektor Tor Hemmingsen. For øvrig vil arbeidsgruppen bestå av medlemmer fra faglig ledelse, vitenskapelig ansatte, område spesialister og to studentrepresentanter. Utdanningsavdelingen har sekretariatsfunksjon for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har dette mandat: «vurdere hvordan bruk av teknologiske verktøy og digitalisering av læringsprosesser kan fremme studentaktiv læring, kvalitet i utdanningene og fremragende undervisning. Arbeidsgruppen skal utarbeide et veikart for videre utvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer og læringsarenaer med særlig vekt på bruk av digitale verktøy og problem-, case- og simulatorbasert læring.» Arbeidsgruppen skal: - Skaffe oversikt over nåværende læringsinfrastruktur ved UiS og pågående prosjekter der bruk av teknologiske verktøy og digitalisering av læringsprosesser er det sentrale. - Beskrive de viktigste teknologi- og infrastrukturforutsetninger og identifisere hindre for ønsket utvikling - Vurdere faglige og pedagogiske styrker og svakheter ved digitalisering av læremidler og prosesser for læring, undervisning og prøving - Identifisere områder og prosesser der digitalisering og fleksibilisering kan gjennomføres med lav ressursinnsats og med kortsiktig gevinst - Vurdere muligheter og utfordringer for UiS som følge av framveksten av MOOC - Ta initiativ til og foreslå tiltak som kan iverksettes underveis og parallelt med arbeidsgruppens arbeid. - Ha en rådgivende rolle overfor pågående og nye prosjekter ved institusjonen.

26 DigX Digital eksamen Det er i 2013 gjennomført digital eksamen i tilsammen 25 emner og der ca. 500 kandidater har deltatt. Resultatet har vært oppløftende, og det er opprettet et eget program for digital eksamen, DigX, som har som formål å videreføre pilotaktivitetene samt å utvikle digital eksamen som del av institusjonens ordinære vurderingsordninger, slik at digital eksamen skal være tilgjengelig som ordinært tilbud fra oktober Programmet omfatter seks underliggende prosjekter. Styringsgruppen for DigX har følgende medlemmer: 1. Tor Henning Hemmingsen, prorektor, gruppens leder 2. Odd Folke Topland, fakultetsdirektør 3. Kristofer R. Henrichsen, utdanningsdirektør 4. Eli L. Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør 5. Marina Davidian, IT-direktør Sekretariatet utgjøres av til sammen fire personer fra IT-avdelingen og Utdanningsavdelingen. Styringsgruppen har i januar 2014 fastsatt programmets mandat og godkjent programskissen og den foreløpige programbegrunnelse. Programmet er nå i gang med å utarbeide programplan og full programbegrunnelse. KLU sin rolle Institusjonen går inn i en periode med flere samtidige utviklingsprosjekter enn noen gang tidligere. Samtidig har mange av prosjektene sterke digitale aspekter. Vår organisasjon omfatter per i dag en rekke digitale funksjoner, men praktisk talt alle virksomhetens prosesser består av manuelle arbeidsflyter med innslag av digitale funksjoner. Flere av prosjektene forutsetter en større grad av digitale arbeidsflyter. Dette har vi liten eller ingen erfaring med, men også dette kan potensielt innvirke på institusjonens læringsmiljø og/eller ha knytning til institusjonens kvalitetssystem, og dermed til Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat og virkeområde. I denne situasjonen er det viktig at Kvalitets- og læringsmiljøutvalget er seg sitt mandat bevisst, og ved behov forholder seg aktivt til disse prosjektenes arbeid gjennom å gi innspill og presentere problemstillinger, og gi råd om tiltak og prioriteringer. Rammene for arbeidet Mens Utdanningsutvalgets mandat omfatter utvikling og sikring av studiekvaliteten, omfatter Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Utdanningsutvalgets arbeid retter seg i hovedsak mot studienes innhold (inklusive studienes digitale innhold), mens Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets arbeid i hovedsak retter seg mot studienes omgivelser (inklusive studienes digitale omgivelse). Utdanningsutvalget akkrediterer studiene, mens det tilligger Kvalitets- og læringsmiljøutvalget en systematisk oppfølging av læringsmiljøet. Innspill til drøftingen av Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets rolle Fra AØV s risikoanalytiker og Kvalitetskontoret er det kommet innspill som kan brukes som utgangspunkt for drøftingen av hvilken rolle Kvalitets- og læringsmiljøutvalget vil eller bør ha i disse og lignende prosjekter: Mens det er Utdanningsutvalget som vil være opptatt av studienes innhold (inklusive eksamenenes innhold, og også innholdet i digital eksamen), så vil Kvalitets- og læringsmiljøutvalget være opptatt av læringsmiljøet, altså studienes omgivelser, og dermed også eksamenenes omgivelser, inklusive digitale eksameners digitale omgivelser.

27 o o En papireksamen må avlyses dersom omgivelsene blir problematiske nok, eksempelvis eksamenslokaler med minusgrader eller uten stoler og bord. Hva vil kunne utgjøre like store problemer i digitale eksamensomgivelser? Kvalitets- og læringsmiljøutvalget har engasjert seg i at læringsmiljøet skal være universelt utformet. Skal dette kravet også gjelde det digitale læringsmiljø? Skal Kvalitets- og læringsmiljøutvalget eventuelt ha en aktiv rolle i å sikre at utviklingsprosjekter blir universelt utformet? Disse prosjektene vil tendere mot å bruke statens prosjektstyringsmetode (Difi s «Prosjektveiviser») med mindre det er klare grunner til å bruke en annen metode. Difi PVV består av 5 typer faser: Konseptfasen, Planleggingsfasen, Gjennomføringsfaser, Avslutningsfasen, Realiseringsfasen. o o o o o For prosjekter som innvirker på læringsmiljø eller kvalitetssystem, i hvilke faser vil det være ønskelig eller tjenlig for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget å bli informert og eventuelt gi råd? Hvordan bør Kvalitets- og læringsmiljøutvalget informere det enkelte prosjekt om sin rolle? Bør Kvalitets- og læringsmiljøutvalget utvikle en fast framgangsmåte for hvordan utvalget skal forholde seg til prosjektene og de eventuelle oppfølgingsoppgavene? Avsjekking av læringsmiljøforhold gjennom sjekkliste/spørreskjema? Standard læringsmiljøkontroll for alle prosjekter, eller skreddersøm? Eller begge deler? Hvilke typer arbeidsflyt bør finnes mellom det enkelte prosjekt og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget? Bør Kvalitets- og læringsmiljøutvalget være i inngrep med slike prosesser dersom inngrepet skaper forsinkelser eller andre vanskeligheter i prosjektgjennomføringen? Utdanningsdirektørens vurdering Utdanningsdirektøren ser at det vil være relevant for institusjonen at Kvalitets- og læringsmiljøutvalget har et aktivt forhold til utviklingsprosjekter som innvirker på læringsmiljø eller kvalitetssystem, men ser samtidig at både omfanget og innholdet av dette kan by på utfordringer, spesielt i den situasjon vi nå befinner oss i. Utdanningsdirektøren ber om at utvalget drøfter hvilken rolle utvalget selv ser seg i, gjerne med utgangspunkt i overstående innspill eller i andre forhold utvalget ser som relevante. Kjør debatt. Stavanger, 29. januar 2014 Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandlere: Marit Cecilie Farsund & Stig Selmer-Anderssen

28 Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Deres ref Vår ref Dato 13/ Statsbudsjettet for 2014 kap Tildelingsbrev for Universitetet i Stavanger Tildelingsbrevet for 2014 består av følgende deler: 1. Innledning Regjeringens prioriteringer Mål og budsjett for Andre forutsetninger og krav Rapportering og resultatoppfølging Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Kirkeg. 18 Telefon * postmottak@kd.dep.no Org no Universitets- og høyskoleavdelingen Telefon Telefaks Saksbehandler Immanuel Olaussen