Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Årsrapport for arbeidet med kvalitet og læringsmiljø 2010/2011 med Plan for 2012, vedlagt fakultetenes årsrapporter og planer

2 Innholdsfortegnelse 1. OM RAPPORTEN... 3 Hensikt og bakgrunn... 3 Rapportens innhold UTVIKLING OG SIKRING AV STUDIEKVALITETEN... 4 Organiseringen av arbeidet i rapporteringsperioden... 4 Mål og tiltak i perioden... 5 Samlet vurdering Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet UTVIKLING OG BRUK AV KVALITETSSYSTEMET Organiseringen av arbeidet Samlet vurdering Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Mål, plan og ledelsesforankring Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Analyse, vurdering og rapportering Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring PLAN FOR ARBEIDET MED KVALITET Full integrering i PBR-prosessen Etablering av KLU Utvidet kvalitetskontor Videreutvikling av institusjonens datatvarehus VEDLEGG UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 2

3 1. Om rapporten Hensikt og bakgrunn Rapporten for arbeidet med kvalitet og læringsmiljø inngis til styret og har som formål å formidle: sentrale trekk i institusjonens arbeid med studiekvalitet og læringsmiljø i rapporteringsperioden (studieåret 2010/2011), de vurderinger på et overordnet nivå institusjonsledelsen gjør seg angående utvikling og sikring av kvaliteten og læringsmiljøet, og av utvikling og bruk av kvalitetssystemet, institusjonens forslag til overordnede prioriteringer og tiltak knyttet til utvikling og sikring av studiekvalitet og læringsmiljø og til utvikling og bruk av kvalitetssystem for kommende år (2012) og videre framover 1. Rapporten har også denne gang gjennomgått en del endringer. Fjorårets omlegging av rapportformatet til rammene som legges i tilsynsforskriften ble godt mottatt, og er i det vesentlige beholdt. De endringer som er gjort, har hatt aom formål å imøtekomme fakultetenes ønske om allerede i år å produsere sine rapporter på det nye rapportformatet som er beskrevet i anbefalingen fra Arbeidsgruppa for utvikling av kvalitetssystemet (AGKS) 2, og med samme frister som handlingsplanene. Det er samtidig gjort andre justeringer for å videreføre forenklingen og integrasjonen av rapporter og planer på kvalitetsområdet i institusjonens samlede planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess (PBR-prosessen). Rapportformatet gjenspeiler Tilsynsforskriftens inndeling mellom utvikling og sikring av studiekvaliteten på den ene side, og utvikling og bruk av kvalitetssystemet på den annen side. Rapporteringen av utvikling og sikring av studiekvaliteten er basert på de fem aspekter av studiene Tilsynsforskriften peker på som de sentrale for institusjonenes kvalitetssikring 3, mens rapporteringen av utvikling og bruk av kvalitetssystemet er basert på Tilsynsforskriftens fem evalueringskriter for slike systemer. Også fakultetenes rapporter er nå basert på Tilsynsforskriftens fem sentrale aspekter av studiene 4. I tråd med overstående legger verken Læringsmiljøutvalget eller stabsenheter med sine rapporter som vedlegg denne gang. I stedet er informasjonen fra Læringsmiljøutvalgets rapport inntatt i kapittel 2.5, og informasjon fra stabsenhetene enhetene er innlemmet direkte i institusjonens hovedrapport. Rapporten for 2010/2011 og planen for 2012 inngår i institusjonens planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess, og forholder seg til universitetets strategidokument. Tilsvarende er fakultetenes rapporter og planer for arbeidet med kvalitet nært knyttet til fakultetenes handlingsplaner. Rapporteringsformatet medfører at institusjonsrapporten i større grad enn tidligere forholder seg bare til overordnet og aggregert informasjon om studiekvalitet og kvalitetssystem. Så vel kvantitativ som kvalitativ informasjon om forhold ved det enkelte fakultet og det enkelte program skal da i det vesentlige presenteres gjennom fakultetenes rapporter. Som ledd i integreringen i PBR-prosessen er planen for arbeid med kvalitet denne gang utvidet fra å omfatte studieåret 2011/2012 og framover til å omfatte høsten 2011 samt hele kalenderåret 2012 og framover. Rapportens innhold Årsrapporten beskriver arbeid, resultater og planer for arbeidet med kvalitet. Rapportens hoveddel beskriver institusjonsnivå, mens beskrivelser på fakultets- og instituttnivå finnes i de vedlagte årsrapportene fra fakultetene. 1 Jmf. Tilsynsforskriftens d. og e., samt forskriftens merknader til de samme punkter. 2 Arbeidsgruppas anbefaling ble lagt fram for og godkjent av styret i juni Jmf. Tilsynsforskriftens generelle merknad til kapittel 3. 4 To av fakultetene har benyttet Tilsynsforskriftens inndeling både for rapportdelen og for plandelen, mens det tredje har beholdt den gamle hovedprosessinndelingen for rapportdelen, og brukt Tilsynsforskriftens inndeling for plandelen. UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 3

4 Årsrapporten omfatter følgende kapitler og vedlegg: Kapittel 1: Om rapporten. Kort om rapportens hensikt, bakgrunn og oppbygning. Kapittel 2: Utvikling og sikring av studiekvaliteten. Oversikt over hvordan arbeidet med å sikre og utvikle studiekvalitet og læringsmiljø er organisert, samt kortfattet/overordnet vurdering av arbeid, status/resultater og prioriterte områder for videre utvikling av arbeid og organisering av arbeidet på institusjonsnivå innenfor de fem aspektene av studiene Tilsynsforskriften påpeker som de sentrale for institusjonenes kvalitetssikring. Det totale læringsmiljø inngår i aspektene slik de er beskrevet i Tilsynsforskriften, og den aktuelle informasjon fra Læringsmiljøutvalgets årsrapport for 2010/2011 er derfor tatt inn i kapittel 2.5. Som oppfølging av det vellykkede arbeidet i arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetssystemet, har rapporten denne gang særskilt fokus på studentenes aktive medvirkning, samt på sensur, sensurklager og strykprosent. Kapittel 3: Utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Oversikt over hvordan arbeidet med å utvikle kvalitetssystemet er organisert, samt overordnet vurdering av arbeid, status/resultater og prioriterte områder for videre utvikling av arbeidet og organiseringen av arbeidet på institusjonsnivå med utgangspunkt i de fem kriteriene Tilsynsforskriften har fastsatt for institusjonenes kvalitetssystem. Kapittel 4: Plan for utvikling og sikring av studiekvaliteten samt for utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Målområder og planer for 2012 og videre framover for utvikling og sikring av studiekvaliteten og læringsmiljøet samt for utvikling og bruk av kvalitetssystemet, med utgangspunkt i universitetets strategi og planer. Læringsmiljøutvalgets plan for 2012 er integrert i planen. Vedlegg 1: Årsrapport for arbeidet med kvalitet ved Det humanistiske fakultet 2010/2011 Vedlegg 2: Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeide med kvalitetssikring og utvikling for studieåret 2010/2011 med tiltaksplaner for studieåret 2011/2012. Vedlegg 3: Årsrapport for arbeidet med kvalitet ved Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet 2010/2011 Vedlegg 4: Tabellvedlegget 2. Utvikling og sikring av studiekvaliteten Organiseringen av arbeidet i rapporteringsperioden Kvalitetssystemets organisatoriske rammeverk ble etablert i Organiseringen av arbeidet har stått i det vesentlige uendret gjennom de organisatoriske endringer som er gjennomført siden 2003, og den mest markante endring har vært avviklingen av programutvalg og opprettelsen av instituttråd. På institusjonsnivå inngår Utdanningsutvalget, Læringsmiljøutvalget og Styret i den formelle kvalitetsvegen. Formelle klager kan indikere mulig sviktende kvalitet, og det inngår i systemet at Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager og behandlingen av disse. I tillegg til disse formelle organer har det sentrale kvalitetskontoret en fasiliterende, koordinerende og utøvende rolle i arbeidet med kvalitet ved institusjonen. Arbeidet med kvalitet i fakultetene har i 2010/2011 vært organisert langs en kvalitetsveg som angitt i figur 2.1. De sentrale aktørene i arbeidet med kvalitet i studieåret 2010/2011 var: Studenter, studentrepresentanter og StOr FAKULTETSRÅD INSTITUTTLEDER STUDIEPROGRAM STUDIEEMNE STUDENTER KVALITETSUTVALG PROGRAM- UTVALG FAKULTET INSTITUTTRÅD FAGLÆRER Figur 2.1: Kvalitetsvegen på fakultetene 2010/2011 UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 4

5 Faglærere og emneansvarlige Institutt- og senterledere Prodekan for undervisning ved fakultetene Fakultetenes dekaner Arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetssystemet (AGKS) Rektor, prorektor og universitetsdirektør En kortfattet beskrivelse av hovedtrekkene i kvalitetssystemet finnes i rapporten Kvalitetssystemet ved UiS. Beskrivelse og anbefaling fra AGKS (juni 2011). En mer utførlig beskrivelse av organisering og system finnes i Kvalitetshandboka, Del I og Del II. En kortfattet beskrivelse av roller, ansvarsområder og organisering finnes i heftet «Kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger» (UiS, mai 2009). Organisasjonen vil i det kommende rapporteringsår se mer omfattende endringer i organiseringen. Instituttråd og fakultetsråd ble fra høsten 2011 erstattet av instituttstyrer og fakultetsstyrer, samtidig som Utdanningsutvalget er tillagt ytterligere oppgaver i arbeidet med kvalitet, og Læringsmiljøutvalget er endret til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, med endret mandat og sammensetting. Mål og tiltak i perioden Målsettingene for rapporteringsperioden omfattet til sammen 11 mål innenfor utvikling og sikring av studiekvalitet. Fem av disse var videreførte mål fra forrige periode. Til målene var det utarbeidet til sammen 20 tiltak. I denne rapporteringsperioden spenner målene og tiltakene over alle de fem sentrale områdene, da slik at fem mål og ni tiltak faller inn i området Kunnskaps- og studiekultur, to mål og ett tiltak i området Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner, ett mål i området Undervisning, veiledning og arbeidsformer, to mål og to tiltak i området Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse, og ett mål og åtte tiltak i området Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljø. Samlet vurdering En samlet vurdering av måloppnåelse, arbeid og resultater som beskrevet i kapittel 2.1 til 2.5 nedenfor er at studiekvaliteten på en rekke områder er tilfredsstillende, men at det allikevel er tjenlig med fortsatt eller økt oppfølging av en del av disse. Samtlige områder inneholder allikevel forhold som vurderes til forbedring ønskelig, og to av områdene («Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner», og «Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse» inneholder forhold der forbedring er nødvendig. 2.1 Kunnskaps- og studiekultur Målsettingene for utvikling og sikring av kunnskaps- og studiekultur har omfattet fem mål og ni tiltak. Nye mål for området omfattet mål om at alle brukergrupper medvirket aktivt til forbedring og sikring av studiekvaliteten gjennom økt bruk og bedre integrering av systemets virkemidler, og i vurdering og prioritering av innspill og tiltak og oppfølgingen av disse, samt mål om utvikling og sikring av kvaliteten i eksternt finansierte kurs. De videreførte mål omfattet styrking av studentenes aktive deltakelse, herunder frammøtegrad på minst 50 % av studentrepresentasjonen i alle formelle råd og utvalg, samt rekruttering, opptak og gjennomføring i tråd med institusjonens strategi og enhetenes handlingsplaner. Periodens planlagte tiltak omfattet økt bruk av virkemidler som sikret at informasjon om studienes kvalitet ble systematisk dokumentert, og at dokumentasjonen gikk inn i kvalitetssystemet, spesielt de steder i organisasjonen slike virkemidler i liten grad er tatt i bruk. Samtidig var det planlagt tiltak for å sikre at vurderinger og prioriteringer ble dokumentert og fulgt opp, at Utdanningsutvalgets rolle i utvikling og sikring av kvaliteten ble tydeliggjort, at kvalitetssystemet ble aktivert i større grad også for eksternt finansierte kurs, og slik at arbeidet med kvalitet i disse ble planlagt og rapportert tilsvarende som øvrig utdanningsvirksomhet. Tiltakene omfattet fokus på studentenes aktive deltakelse og fokus på kommunikasjonen mellom institusjonen og StOr og mellom fakultetsledelsene og studentenes fakultetsråd og studenttillitsvalgte. Tiltakene omfattet også forenkling på overordnet nivå gjennom å skille klarere mellom utvikling og sikring av studiekvalitet på den ene side, og utvikling og bruk av kvalitetssystemet på den annen side, så vel som fortsatte undersøkelser og analyser av studentflyt og UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 5

6 gjennomstrømming, blant annet med tanke på innskjerping for studenter med liten eller ingen intensjon om utdanningsflyt. Studentenes aktive deltakelse I forhold til mål om studentenes aktive deltakelse ble det også denne periode planlagt og gjennomført tiltak både på emne/programnivå, på enhetsnivå og på institusjonsnivå i rapporteringsperioden. Måloppnåelse har fram til de siste par årene tidligere vist seg å by på betydelige problemer, og har derfor hatt høg oppmerksomhet. I forrige periode var målsettingene nær ved å bli nådd, og vurderingen på institusjonsnivå ble justert fra ikke tilfredsstillende til forbedring ønskelig. For inneværende periode har den gjennomsnittlige aktive deltakelse i de sentrale råd og utvalg vært 92 %. Fakultetene rapporterer aktiv deltakelse fra 49 % til 53 % 5. For institusjonen som helhet er den aktive deltakelsen i perioden 61 %. Målet på minst 50 % deltakelse på institusjonsnivå er med dette nådd for første gang, og oppnår dermed vurderingen Tilfredsstillende. Det er ikke minst tilfredsstillende å se så klare resultater av den store innsats som først og framst StOr har gjort for å nå denne målsettingen. Det vurderes som ønskelig med aktiv oppfølging av målsettingen også i neste periode. En gjenganger blant tiltakene som har vært planlagt for å tilrettelegge bedre for studentenes aktive deltakelse, har vært institusjonsfinansiert studentassistentstilling rettet mot arbeidet med kvalitet. Det er bred enighet om tiltaket, som nå bør gjennomføres. Gjennomstrømning - utdanningsflyt Målsettingen om å oppnå forbedret gjennomstrømning fanger fortsatt stor interesse, både i programmene og på institusjonsnivå. På institusjonsnivå er målsettingen fulgt opp gjennom fortsatt aktiv deltakelse i universitetenes nasjonale samarbeidsgruppe for gjennomstrømning/utdanningsflyt 6. Her har det spesielt vært interesse for bedre innsikt i hvilket frafall fra programmer som egentlig ikke er studiefrafall, men flyt til et annet program eller en annen institusjon. DBHs prosjekt for utdanningsflyt, frafall og gjennomstrømning har i perioden fastsatt datadefinisjoner og utviklet rapportløsninger som gjør det mulig å utarbeide bedre analyser av disse forholdene. Fra DBHs rapport for utdanningsflyt finner vi at UiS har en markant økning i frafall sammenliknet med forrige periode. Frafallet ved UiS ligger nå i overkant av landsgjennomsnittet (16 % ved UiS mot 15 % i sektoren sett under ett). DBHs nye flyttall viser at mens UiS i 09/10 hadde en netto innflyt av studenter, så viste 10/11 en netto utflyt av studenter. Dersom flytstudentene holdes utenfor, har frafallsprosenten økt fra 13% til 15%, slik det framgår av tabell 2.3. Dette betyr at omlag en tredjedel av det økede frafall har form av økt utflyt i forhold til innflyt. Sett opp mot fastsatt virksomhetsmål om god gjennomstrømning og fastsatt virksomhetstiltak mot frafall 7 indikerer utviklingen et behov for økt oppmerksomhet. Målsettingen vurderes til forbedring ønskelig, og må følges nøye videre. Rekruttering og opptak Seter Brukte seter Prosent Sentrale råd/ utvalg % Det humanistiske fakultet % Det samfunnsvitenskaplige fakultet % Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet % UiS totalt % Tabell 2.1: Studentenes aktive deltakelse råd og utvalg 2010/ / 10 10/ 11 UiS 12,6 % 16,1 % UiA 15,5 % 15,1 % Norge 16,3 % 15,5 % Tabell 2.2: Frafall fra høgere utdanning Kilde: DBH sept / 10 10/ 11 UiS 13 % 15 % Tabell 2.3: Frafall fra UiS, flytkompensert Kilde: DBH sept Siden bare to av fakultetene har medtatt studentenes deltakelse i instituttråd / på instituttnivå i sine årsrapporter, er ikke tallene direkte sammenlignbare fakultetene i mellom. 6 Utdanningsflyten for de enkelte studieprogram vurderes i de respektive fakulteters årsrapporter. 7 Som fastsatt i tiltak for virksomhetsmål 1.2 under sektormål 1 i Rapport Planer for 2010 avgitt til departementet 1.mars 2010 og i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 6

7 Målt i antall førstevalgsøkere i Samordnet Opptak så UiS i rapporteringsperioden en økning på 10,8 % over forrige periode. Antallet førstevalgsøkere var det høyeste siden Søkningen fulgte i grove trekk de nasjonale trendene, men UiS hadde allikevel en liten økning målt i prosent av samtlige førstevalgsøknader på landsbasis (økt markedsandel ). Samordnet Opptak har de siste årene sett en økende andel ikke-kvalifiserte førstevalgsøkere. Styringsparameteren Antall førstevalgssøkere per studieplass er derfor blitt komplementert med parameteren Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass. Målene UiS hadde satt for perioden var 2.0 førstevalgsøkere per studieplass og 1,5 kvalifiserte førstevalgsøkere studieplass 8. På aggregert nivå er rekrutteringen tilfredsstillende. Vurdering av rekruttering og opptak for de enkelte studieprogram finnes i de respektive fakulteters årsrapporter. 2.2 Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Så vel målene som tiltaket for utvikling og sikring av studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner i periodens tiltaksplan var videreført fra perioden før. De omfattet etablering av rekrutterings- og studieporteføljestrategier for å implementere institusjonens strategi og fakultetenes handlingsplaner, at analyser, vurderinger og annen informasjon fra arbeidet med kvalitet ble brukt aktivt i vurderingen og utviklingen av studieporteføljen, samt målsetting og tiltak for internasjonaliseringsarbeidet. Undervisningsstrategi/handlingsplan for undervisning Etter perioder med lav framdrift, har arbeidet med undervisningsstrategi/handlingsplan for undervisning for UiS 9 hatt god framdrift i rapporteringsperioden, og arbeidsgruppen avga sitt forslag til rektoratet ved utgangen av perioden. Tiltaket beholdes for oppfølging i den kommende periode. Læringsutbytte og kvalifikasjonsrammeverk Departementet fastsatte kvalifikasjonsrammeverket i forkant av rapporteringsperioden 10, og det er arbeidet aktivt med gjennomføringen på alle nivåer. Utdanningsutvalet har hatt kvalifikasjonsrammeverket på sakskartet i seks av utvalgets syv møter i perioden. Målet er fullføring innen På basis av at alle fakulteter i forrige rapporteringsperiode indikerte å være godt i rute i forhold til målet, ble målsettingen videreført som et ordinært rapporteringspunkt i årsrapporten heller enn som særskilt tiltak 12. Siden implementeringen ikke er fullført enda, er vurderingen at forbedring er nødvendig i den kommende periode. Rekrutteringsstrategier og vurdering av studieporteføljen Rapporteringsperiodens opptak ble behandlet i styret i juni. UiS har denne gang hatt rekordstor søkning til studiene. Økningen i opptak gjennom Samordna opptak (SO, nasjonalt opptak) var på 11% sammenliknet med 2010, og antall primærsøkere pr. studieplass (PPS) var 2,4. Søkertallene i det lokale norske opptaket viste en økning på 19% og en PPS på 3,6 (3 716 søkere til 1022 studieplasser). Ut i fra opptaket framstår UiS som et attraktivt universitet og Stavanger som et konkurransedyktig studiested. I SO var det bare NTNU og UiO av de andre universitetene som hadde høyere antall primærsøkere pr. studieplass enn UiS. UiS hadde størst økning i PPS fra 2010 av alle universitetene, og for første gang siden 2007 økte UiS sin markedsandel i SO. 8 Som fastsatt styringsparametre for virksomhetsmål 1.1 under sektormål 1 i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars Som fastsatt i tiltak for virksomhetsmål 1.1 under sektormål 1 i Rapport Planer for 2010 avgitt til departementet 1.mars 2010 og som tiltak for virksomhetsmål 1.2 under sektormål1 i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars Kvalifikasjonsrammeverket ble fastsatt av departementet den 20. mars Som fastsatt i tiltak til virksomhetsmål 1.2 under sektormål 1 i Rapport Planer for 2010 avgitt til departementet 1.mars 2010 og som tiltak for virksomhetsmål 1.1 under sektormål1 i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars Det ble heller ikke fastsatt særskilte styringsparametre for dette i Rapport 2010 Planer for UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 7

8 Antallet primærsøkere per studieplass i SO i perioden ligger godt over målet på 2,0 primærsøkere for Strategidokument for UiS har som mål at i 2020 skal det være minst 2 primærsøkere pr. studieplass i alle programmer. Det gjenstår en del før UiS oppfyller dette. Målet om å etablere rekrutteringsstrategier på fakultetene ble videreført til inneværende periode for å følge opp i hvilken grad rekrutterings- og porteføljestrategiene framstår som en rutinemessig komponent i fakultetenes handlingsplaner. Dette kom i liten grad fram i revisjonen av handlingsplanene høsten , og videreføres med tanke på at fakultetene høsten 2011 utarbeider sine handlingsplaner for perioden Målsettingen om vurdering av studieporteføljen ble i forrige periode fulgt opp sentralt gjennom arbeidet med å revidere Utdanningsutvalgets mandat til også å omfatte programporteføljene, samt i nye retningslinjer for studieprogramarbeid vedtatt i perioden 15. Inneværende periode har gitt et tilfang av nye innspill til prosessen, inklusive gjennom behandling i Utdanningsutvalget. Prosessen med videreutvikling av institusjonens strukturerte virkemidler for porteføljeutvikling er videreført i perioden, med forberedelse til framlegg om strategisk porteføljeutvikling for styret høsten , samt gjennom arbeidet med revisjon av retningslinjene for emne- og studieprogramarbeid 17. Internasjonalisering Tiltaksplanen for rapporteringsperioden fastsatte mål om internasjonalisering i tråd med institusjonens strategi og enhetenes handlingsplaner. De tilhørende tiltak omfattet bruk av analyser, vurderinger og annen dokumentasjon fra arbeidet med kvalitet til aktiv tilrettelegging for at det dannes kontakter mellom fagpersoner ved UiS og utenlandske institusjoner, til vurdering og etablering av avtaler med utenlandske institusjoner. Som kvalitetstiltak inngikk også avklaring av internasjonaliseringstiltak der det var stor risiko for at internasjonaliseringstiltaket ikke var økonomisk bærekraftig. Institusjonsplanen omfattet som internasjonaliseringstiltak at UiS skulle øke mobiliteten blant studentene gjennom økt satsing på avtaler med strategisk utvalgte samarbeidspartnere samt å tilby flere utdanninger på engelsk. Målet for 2011 er satt til 52 fremmedspråklige utdanningstilbud 18. I det internasjonale lokale opptaket i rapporteringsperioden var det internasjonale søkere til 189 studieplasser. Søkningen viste en liten nedgang fra 2010 på 3,5%, noe som kan knyttes til strengere søknadskriterier. De høye internasjonale søkertallene viser potensialet UiS har for vekst i det totale studenttallet ved internasjonalisering av studieprogrammer. Imidlertid er ressurskrevende administrasjon og ikke minst boligkapasiteten en utfordring for ytterligere økt opptak. Mens det som del av Bolognaprosessen er vedtatt mål om 20 % internasjonale studenter i 2020, legger Strategidokument for UiS opp til 10% internasjonale studenter i 2020 (900 internasjonale studenter mot ca. 600 i dag). Det sentrale internasjonale kontor som ble opprettet forrige periode har vært aktivt gjennom hele perioden, med formål om å kunne være til bedre hjelp for studenter som ønsker å reise ut, og at institusjonen blir mer profesjonell på mottak av utenlandske studenter. Målsettingene for internasjonaliseringsarbeidet må følges opp også i kommende periode. 2.3 Undervisning, veiledning og arbeidsformer Innenfor området undervisning, veiledning og arbeidsformer omfattet tiltaksplanen et mål om at virkemidlene i arbeidet med kvalitet i større grad skulle integreres i og tilpasses til studieprosessene og det enkelte emne. Egnede tiltak ville være bedre tilpassing av program- og emneevalueringer til 13 Som fastsatt i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars Også etter revisjonene var det bare ett av fakultetene som eksplisitt adresserte rekruttering gjennom mål og tiltak. 15 Vedtatt Saken ble fremmet i oktober 2011 som styresak 123/11 Verktøy for strategisk utvikling av studieporteføljen ved UiS. 17 De nye Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved UiS ble sendt på høring 25. oktober Fastsatt som tiltak til virksomhetsmål 1.3 under sektormål 1 i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars 2011 UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 8

9 enkeltfag eller læringsutbytte. Arbeidet i perioden har omfattet utvidelse av andelen emneevalueringer der oppnåelse av det fastsatte læringsutbytte inngår. Det er også gjennomført en pilotundersøkelse av bruk av it s learning som plattform for emneevalueringer. Rapporten fra pilotundersøkelsen ble avgitt i desember 2010, og konkluderer med at it s learning er en plattform som er lett å bruke, slik at faglærere lett vil kunne tilpasse undersøkelsens innhold til det enkelte emne. Arbeidet med kontinuerlig vurdering og videreutvikling av evalueringsformene (med tanke på innhold, format, omfang, hensikt, medvirkning, samarbeid, formidling av resultater, og effektivitet) har vært tilfredsstillende i perioden, men vurderingen er fortsatt at forbedring er ønskelig. Forrige periodes mål om pedagogisk utviklingsarbeid ble nådd i perioden, og derfor ikke videreført, men det ble påpekt at det var behov for å vurdere hvordan Unipeds mål, arbeid og resultater best kan inngå i rapporteringen av arbeid med kvalitet. Prosjekt for universitetspedagogikk (Uniped) ble formelt etablert 1. desember 2010 med en styringsgruppe sammensatt av prorektor (gruppens leder), prodekanene for undervisning, utdanningsdirektøren, direktør for det Humanistiske fakultet, to studentrepresentanter og en representant fra prosjektet. Uniped gjennomførte i rapporteringsperioden et nytt basiskurs i universitetspedagogikk med 19 fullførende deltakere. I samme periode ble det også gjennomført et mentorprosjekt for fire nyansatte i undervisning. Dette var et samarbeid med Universitetet i Agder. Andre tiltak som Uniped har satt i gang er diskusjonsforum for undervisning, der ulike hjelpemidler og metoder i undervisning blir presentert og diskutert. Det er også blitt etablert et nettverk av kontakter i instituttene. Hensikten med dette er å ha nærmere kontakt med undervisningsvirksomheten. Uniped var medvirkende i å utarbeide forslaget til handlingsplan for undervisning som ble avlevert ved slutten av perioden. 2.4 Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Innenfor området vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse inneholdt tiltaksplanen et nytt og et videreført mål, med tilhørende tiltak. Så vel målene som tiltakene fulgte opp fjorårets vurderinger av forholdene omkring sensur og klagesaker. Målene angikk utvikling og sikring av kvaliteten i eksamen, sensur og klager på sensur og forbedring av situasjonen omkring klagesaker som angikk sensur. Tiltakene omfattet gjennomgang av rutiner og praksiser knyttet til eksamen, sensur og klager på sensur med tanke på forenkling og forbedret kvalitet i prosessene, herunder å vurdere enhetlige prosesser samt å vurdere Utdanningsutvalgets og sentraladministrasjonens rolle, samt revisjon av rutinene for registrering av karakterer i FS, og etablere en sentral prosess for informasjon om og oppsyn med karakterklager. Arbeidet med disse målsettingene i AGKS omfattet blant annet en analyse av sensurklager og utfall. Arbeidsgruppen foreslår i sin anbefaling at antall klager på sensurvedtak, utfall av klagene, antall klager på formelle feil og antall forsinkede sensurer vil være egnede kvalitetsindikatorer som kan inngå i rapporteringen. Arbeidsgruppen fant at tiltakene ikke kunne gjennomføres gjennom endringer i eksisterende rutiner og virkemidler, men at nye måtte utvikles. Dette arbeidet ville best falle inn under det utvidede mandat arbeidsgruppen foreslo for Læringsmiljøutvalget. Utdanningsavdelingen har i forbindelse med årsrapporten oppdatert sensurklageanalysen med rapporteringsperiodens data, og samtidig gjort analysen mer detaljert (fordelt per år). Av den nye analysen framkommer det at sensurklager som resulterer i store justeringer av karakteren (på tre eller flere karaktersteg eksempelvis fra C eller B til stryk, eller fra D eller E til A) forekommer hvert år, men at utviklingen har gått mot færre slike forhold (tabell 2.4) Antall store justeringer opp Antall store justeringer ned Sum Store justeringer som prosent av alle justeringer 5,9 % 4,4 % 2,8 % Andel av justerte strykklager som fikk karakteren justert fra F til C eller bedre 13 % 13 % 6 % Tabell 2.4: Store karakterendringer (tre eller flere karaktertrinn), UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 9

10 Mens antallet klager har en viss økning fra år til år, har antall endringer til gunst for klager en svakt fallende tendens. Det samme har gjennomsnittlig endring per klage. Det er lite forskjell på den gjennomsnittlige positive endring og den gjennomsnittlige negative endring (tabell 2.5 og tabell 2.6). Selv om antall klager øker fra år til år, er antallet klager på strykkarakter fallende fra år til år. Dermed er andelen klager som utgjøres av klager på stryk klart fallende (tabell 2.7). Også antallet strykkarakterer som justeres til ståkarakter er fallende, mens antallet ståkarakterer som justeres til strykkarakter er økende. Samlet gir dette et bilde av skjerpede forhold, der den potensielle risiko ved å klage er større, og den potensielle gevinst mindre, enn tidligere. Dette kan i noen forstand ses som heving av kvaliteten. Men sammenholdt med tallene fra tabellvedlegget, er det samtidig en fare for at utviklingen kan gå for langt. Antallet klager øker bare en tredel så raskt som antall frammøtte til eksamen: Fra 2008 til 2009 økte klagemengden med 2 %, mens antallet frammøtte Antall strykkarakterklager økte 6%. Fra 2009 til 2010 økte klagemengden med Andel strykkarakterklager 54 % 52 % 47 % 5 %, mens antall frammøtte økte med 14 %. Tallene Antall strykkarakterklager som ble endret til ståkarakter fra tabellvedlegget viser samtidig en økende Antall ståkarakterklager som ble strykprosent, som også er markant høgere hos oss endret til strykkarakter enn hva som er gjennomsnittet blant universitetene Tabell 2.7: Endring til og fra stryk, (se figur 2.1) Vurdert under ett kan de to analysene indikere at studentene står dårligere rustet til å bestå eksamen enn tidligere (høgere strykprosent), og også opplever seg som dårligere rustet (lavere klagetall). Mål og tiltak i forhold til karakterklager og strykprosent må videreføres. Omfanget av forsinket sensur er også i denne perioden alt for høgt (se tabell ), og vurderingen er at forbedring er påkrevet. Forholdet må få særskilt oppmerksomhet i kommende periode. 2.5 Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Planens målsetting for utvikling og sikring av infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet var ny, og med angivelse av tre konkrete tiltak. Samtidig inneholdt planens øvrige målsettinger til sammen fem Antall klager Endret til gunst Endret til ugunst Uendret Endret til gunst, % 23 % 21 % 20 % Endret til ugunst, % 7 % 10 % 8 % Uendret, % 70 % 68 % 73 % Snittendring per klage 0,25 0,20 0,19 Snittendring, gunst 1,32 1,36 1,24 Snittendring, ugunst -1,32-1,19-1,23 Tabell 2.6: Snittendring, per klage og ved endring, tiltak innen området infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljø, slik at til sammen åtte tiltak hørte inn under området. Målsettingen var å sikre at utdanningskvaliteten ble bevart eller styrket gjennom institusjonens BOFU-prosess. Dette skulle oppnås ved å implementere risikovurdering i kvalitetsplanleggingen, integrere planlegging og rapportering av kvalitetsarbeidet i Tabell 2.8: Forsinket sensur studieåret 2010/ 2011 den samlede PBR-prosessen, og påse at utdanningskvalitet og kvalitetsplaner ble ivaretatt ved budsjettering og budsjettrevisjoner. I perioden er det arbeidet på alle disse områdene, slik at planlegging og 19 Det humanistiske fakultets oversikt for høsten 2010 omfatter tre av fakultetets fire institutter. For våren 2011 foreligger det ingen oversikt fra Det humanistiske fakultet % 10 % 5 % 0 % UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 10 Tabell 2.5: Sensurklager og utfall TN SV HUM % Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskaplige fakultet Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet Snitt alle norske universiteter Høst 2010 Vår / 2011 HUM SV TN UiS

11 rapportering av arbeid med kvalitet er betydelig harmonisert med og integrert i institusjonens omforente planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess (PBR). Framdriften er tilfredsstillende med tanke på å nå målet om full integrering i Tiltaksplanen omfattet et tiltak på området infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljø innenfor målsettingen om å styrke studentenes aktive deltakelse. Tiltaket omfattet å vurdere hvordan institusjonen kunne bidra til å styrke StOrs sentrale arbeid ytterligere, herunder å vurdere om StOr har tilstrekkelig kapasitet, og om fakultetene og sentraladministrasjonen bør samarbeide om å finansiere en studentassistentstilling ved StOr rettet spesielt mot arbeidet med kvalitet. Dette tiltaket er i løpet av rapporteringsperioden blitt presentert og vurdert i en rekke fora, og det er enighet om at det er ønskelig at institusjonen finansierer en slik stilling. Dette bør nå gjøres. Tiltaksplanen omfattet også at UiS skulle ha en fortsatt aktiv deltakelse i det nasjonale universitetssamarbeidet om utdanningsflyt og gjennomstrømning. Dette er gjennomført, om enn med en lavere intensitet enn de foregående år. Fra «Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø med tiltaksplaner for » rapporteres følgende: LMUs samlede vurdering - Oversikt «I dette avsnittet gis det en samlet oversikt over og vurdering av arbeid og resultater i forhold til mål, prioriteringer og tiltak som LMU hadde fastsatt for perioden Læringsmiljøutvalgets generelle vurdering av arbeidet i perioden er at det har vært delvis tilfredsstillende, men at det er nødvendig å intensivere arbeidet i kommende periode med tanke på bedre måloppnåelse. Det er ønskelig med et bredere sakstilfang, videre bør arbeidet med synliggjøring og samarbeid omkring læringsmiljøproblemstillinger internt og overfor styret videreutvikles. At utdanning, forskning og læringsmiljø er tre viktige stikkord for hovedstrategien for UiS frem mot 2014 er viktig for LMU, samtidig som det er satt ned en ressursgruppe og dannet et læringsmiljønettverk rundt LMU. Dette er faktorer som vil kunne trekke utvalget i ønsket retning. Våren 2010 nedsatte rektor og universitetsdirektøren en bredt sammensatt arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet (AGKS). I styremøtet i juni 2011 ble et ferdig resultat av dette arbeidet lagt frem i form av en rapport med beskrivelse og anbefaling til styret om hvilke tiltak som burde settes i verk for å forenkle kvalitetssystemet. Et av disse tiltakene var å gjøre Læringsmiljøutvalget om til et kvalitets- og læringsmiljøutvalg (KLU). Et slikt utvalg skulle i tillegg til å se til læringsmiljøarbeidet, også ha tilsyn med utvikling og bruk av kvalitetssystemet ved UiS. Dette forslaget sluttet styret seg til, og høsten 2011 skal nytt mandat og sammensetning i nye KLU vedtas.» LMUs samlede vurdering - Evaluering av mål for Mål: LMU skal sette læringsmiljøspørsmål på dagsorden og følge opp universitetets hovedstrategi og fokuset på læringsmiljø frem mot Tiltak: Aktivt oppsøke fakultetene, instituttene og andre enheter i saker som kan ha innflytelse på læringsmiljøet ved UiS. Resultat: Gjennom ressursgruppen har LMU i større grad fått et innblikk i hvilke læringsmiljøutfordringer enhetene har. Også gjennom instituttbesøk oppnår LMU en slik innsikt. Resultatet vurderes som delvis tilfredsstillende. Det kunne i større grad vært kommunikasjon mellom LMU og fakultetene. Tiltak: Bruke den nyetablerte ressursgruppen for læringsmiljøutvalget som idéskaper for saker til LMU, og som et uformelt organ for bedre kommunikasjon og informasjon hva angår læringsmiljøarbeid ved institusjonen. Resultat: Dette har vært et pilotår for den nye ressursgruppen for LMU. Gruppen har hatt tre møter der viktige saker er tatt opp, og flere av disse er behandlet i LMU. Resultatet vurderes som tilfredsstillende Tiltak: Intensivere informasjonsarbeidet knyttet til læringsmiljøprisen for å gjøre prisen mer kjent og oppfordre godt kvalifiserte kandidater til å foreslås som verdige vinnere. UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 11

12 Resultat: Utlysning til læringsmiljøprisen ble i år for første gang sendt til både fakultet og institutt. Dette medførte at det kom inn 5 forslag til kandidater til prisen. Resultatet vurderes som delvis tilfredsstillende. LMU skulle gjerne sett at det kom inn flere forslag til prisvinnere, selv om de som kom inn alle var kvalifiserte. Tiltak: Videreføre utlysning av midler til læringsmiljøfremmende prosjekter, også for å stimulere gode kandidater til læringsmiljøprisen. Resultat: i år kom det inn mange gode søknader til midler til læringsmiljøfremmende tiltak. I tillegg til de ordinære midlene utlyste LMU også kr som skulle forbeholdes prosjekter som fokuserte på alternative prøve- og læringsformer. Resultatet vurderes som tilfresstillende. Tiltak: Mer systematisk gjennomgang av kvalitetsrapportens enkelttiltak med avrapportering til utvalget. Resultat: Dette arbeidet er ikke blitt fulgt opp systematisk. Resultatet vurderes som ikke tilfredsstillende Tiltak: Fokusere på LMUs rolle i strategidebatten. Konkretisere innspill om læringsmiljøspørsmål i strategiplanen. Være aktiv i strategidebatten til styret. LMU aktiv rundt rektormøtets forslag til tverrgående satsingsområder med spesielt fokus på område; læringsmiljø, utdanning og undervisning.( Forslaget går til Styret i november). Handlingsplan for undervisning er allerede igangsatt. Der ønsker LMU å spille en aktiv rolle. Resultat: LMU spilte inn til strategirevideringen et ønske om økt fokus på læringsmiljøspørsmål og viktigheten av universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne. Også når det gjelder Handlingsplan for undervisning har LMUs sekretariat og LMU som organ fått komme med innspill i utarbeidelsen av planen. Resultatet vurderes som tilfredsstillende. Tiltak: Se på muligheten for å utarbeide en handlingsplan for minoritetsspråklige studenter, og diskutere hvordan UiS kan ivareta internasjonale studenter gjennom en slik handlingsplan. Resultat: LMU har ikke sett på dette konkret, men har besluttet å utarbeide en undersøkelse for å øke kunnskapen om de internasjonale studentene læringsmiljø på ulike områder. Resultatet vurderes som tilfredsstillende. LMU har besluttet en annen og bedre tilnærming til dette målet. Mål: Gjennomføre LMU-besøk ved enhetene Tiltak: Besøke de tre gjenstående enhetene; IMN, IMKS og IØRP Resultat: LMU har i rapporteringsperioden besøkt Institutt for matematikk og naturvitenskap, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, og Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag. Rapportene etter LMU-besøkene med forslag til forbedringer er behandlet i LMU. Oppsummering av vedtak og forbedringspunkter er gitt i LMUs årsrapport. LMU ønsker i fortsettelsen i større grad å fokusere på instituttenes oppføling av de læringsmiljøutfordringer utvalget påpeker i forbindelse med LMU-besøk, og kreve tydelige rapporter på utvalgets påpekinger et år etter besøket. Tiltak: Planlegge gjennomføring av en læringsmiljøundersøkelse blant internasjonale studenter og PhDstudenter ved UiS. Resultat: Denne planleggingen har ikkebegynt da LMU har besluttet å gjøre en stor institusjonell undersøkelse som omhandler læringsmiljøet til alle studentene. Det er vurdert hvorvidt de internasjonale studentene og PhD-studentene skal være en del av denne. Denne utredningen er ikke ferdig, og en arbeidsgruppe vil nedsettes høsten 2011 for å diskutere blant annet dette i forbindelse med utarbeidelsen av en slik omfattende undersøkelse. Resultatet vurderes som delvis tilfredsstillende Tiltak: Starte arbeidet med å finne nye metoder for kartlegging av læringsmiljøet ved ulike enheter ved institusjonen etter at alle enhetene er besøkt ved slutten av dette studieåret. Resultat: LMU har bestemt at det skal gjøres en omfattende undersøkelse, se punkt 2 over. Resultatet vurderes som tilfredsstillende UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 12

13 Mål: Fokusere på LMUs rolle som rådgivende organ for styret og ledelsen for øvrig i saker som har med læringsmiljøet å gjøre. Tiltak: Sette viktige saker som angår læringsmiljøet på dagsorden for ledelsen og universitetsstyret. Resultat: LMU har ikke fremmet saker for styret i 2010/2011. Resultatet vurderes som ikke tilfredsstillende. Tiltak: Øke tilfanget av saker som tas opp til drøfting i LMU. Resultat: Det er en viss økning i saker som tas opp til diskusjon i LMU. Resultatet vurderes som delvis tilfredsstillende. Mål: Vurdere LMUs rolle i utvikling og vedlikehold av kvalitetssystemet ved UiS. Tiltak: LMU kommer naturlig nok til å være aktiv i den videre prosessen knyttet til LMU som utvikler og vedlikeholder av kvalitetssystemet ved UiS. Resultat: Det er i styret vedtatt at LMU skal gjøres om til et Kvalitets- og læringsmiljøutvalg. Det betyr at KLU skal være det organet som sentralt ser til bruk og utvikling av kvalitetssystemet ved UiS. Resultatet vurderes som tilfredsstillende. 3. Utvikling og bruk av kvalitetssystemet Organiseringen av arbeidet Organiseringen av arbeidet med utvikling av kvalitetssystemet er gitt i dokumentet «Rammer for utvikling av kvalitetssystemet», i avsnittet «Arbeidsformen for utvikling av kvalitetssystemet»: «Hver enhet sikrer og utvikler sin kvalitet gjennom å gjennomføre kvalitetstiltak. Den foreliggende kvalitet og resultatet av tiltakene beskrives i rapporter. Arbeidet som inngår i utvikling av kvalitetssystemet følger denne syklus. Behov og tiltak angående kvalitetssystemet og utvikling av kvalitetssystemet identifiseres i alle enheter, og formidles til kvalitetskontoret. Kvalitetskontoret samler, vurderer og prioriterer behov og tiltak ut i fra rammene gitt i dette dokument.» I tråd med overstående ble behov og ønsker vurdert, prioritert og implementert fortløpende fra I 2008 ble en rekke utviklingstiltak og utviklingsbehov stilt i bero i påvente av nye kvalitetskriterier fra NOKUT og av at NOKUT skulle gjennomføre andre syklus evaluering av kvalitetssystemet ved UiS i NOKUTs evalueringskomité ga etter evalueringen et antall klare råd for videre utvikling av kvalitetssystem og studiekvalitet. Universitetsstyret bestemte at alle disse råd skulle følges. Med utgangspunkt i det oppsamlede endringsbehov ble det nedsatt en arbeidsgruppe med konkrete oppgaver innenfor videreutvikling av kvalitetssystemet. Arbeidsgruppen ble nedsatt i april 2010, og gitt i mandat å konkretisere hvordan vedtaket i styresak US 127/09 (Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009) skulle implementeres samt å gjennomføre tiltaksplanens punkt 5.2. I tråd med sitt mandat avleverte Arbeidsgruppen sin anbefaling til styret i ved enden av rapporteringsperioden. Anbefalingen omfattet plan for å møte alle tiltaksplanens målsettinger og tiltak, gjennom at LMU endres til et Kvalitets- og læringsmiljøutvalg (KLU) gjennom endring av mandat og sammensetting, og som mottar, prioriterer og har oppsyn med implementeringer av ønsker om utvikling av kvalitetssystemet og systemets virkemidler. Samlet vurdering Kvalitetssystemet er i perioden blitt utviklet slik at hvert de fem sentrale kriterier oppfylles bedre, og med en bruk som er ytterligere tilpasset i både i omfang og i bruk av virkemidler. Samlet vurderes utviklingen og bruken av kvalitetssystemet i perioden som tilfredsstillende. Samtidig er etterslepet av ønsker om tilpassing av foreliggende virkemidler og utvikling av nye virkemidler stort, slik at vurderingen i forhold prosessen omkring registrering av ønsker og behov, samt prioritering og implementering av nye og endrede virkemidler må gis vurderingen forbedring påkrevet. UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 13

14 3.1 Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Kriteriene er at kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, at informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige, samt at kvalitetssikringssystemet stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje. I rapporteringsperioden har det vært arbeidet i og omkring AGKS som i seg selv har vært det viktigste tiltak for å stimulere til kvalitetskultur og kvalitetsarbeid. Arbeidsgruppen hadde ti møter i rapporteringsperioden, og gruppens arbeid har omfattet alle nivåer i organisasjonen. Arbeidet har hatt bred deltakelse også ut over gruppens faste deltakere. Arbeidsgruppens viktigste resultater med tanke på kvalitetsarbeid og kvalitetskultur har vært: at gruppen har utarbeidet en beskrivelse av kvalitetssystemet som kan være enklere å forholde seg til og bruke både for vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studenter. Bruk av denne beskrivelsen vil kunne gjøre medvirkning enklere, og vil også kunne bidra til større grad av standardisering som ble etterlyst i Styret , sak 126/10. at gruppen anbefalte at Læringsmiljøutvalget (LMU) får utvidet sitt mandat til også å omfatte utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og at utvalgets sammensetning justeres for å reflektere denne endringen. AGKS foreslo også at utvalgets navn samtidig endres til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU). Kvalitets- og læringsmiljøutvalget vil behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet i tillegg til utvalgets nåværende mandat (saker som angår læringsmiljø). Dette vil gjøre at studenter og vitenskapelige ansatte får større påvirkningskraft i spørsmål som gjelder utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Endringene arbeidsgruppen anbefalte ble vedtatt av styret i juni Mål, plan og ledelsesforankring Kriteriene er at systemet skal være beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, samt at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov. I rapporteringsperioden har kvalitetssystemet eksplisitt vært gjort til gjenstand for utvikling gjennom arbeidet i den rektoratnedsatte arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens oppgaver omfattet å innhente, registrere og prioritere ønsker og behov for omstilling og utvikling av kvalitetssystemet, planlegge arbeidet i tråd med prioriteringene, og framlegge planen for styret. Arbeidsgruppen skulle påse at de råd NOKUTs evalueringskomité ga i sin evalueringsrapport alle ble prioritert i planen, og at så vel omlegging/utvikling av tidligdialog, sluttevaluering, studieprogram og programportefølje måtte medtas i planleggingen. Arbeidsgruppen leverte sin anbefaling til styret i juni, og styret vedtok gruppens anbefalinger 21. Med dette ble også forankringen av kvalitetssystemet og dets utvikling betydelig styrket i kollegiale organer. 3.3 Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Kriteriene er at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, for eksempel studentevalueringer av undervisningen, kvantitative nøkkeldata, faglærernes vurderinger og eksterne vurderinger av studiets kvalitet og relevans ved fagfeller og interessenter, og at systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier. Det er Utdanningsutvalget som gjennomfører kvalitetssikringen ved opprettelse av nye studier. Dette skjer etter fastsatte retningslinjer der det inngår sikring av studiets akademiske kvalitet gjennom godkjenning av studiet i henhold til NOKUTs akkrediteringskriterier. Som et av elementene i arbeidet 20 Sak US 73/11 21 Sak US 73/11 UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 14

15 med implementering av kvalifikasjonsrammeverket har det pågått et arbeid med gjennomgang og en omfattende revisjon av universitetets retningslinjer for utredning, godkjenning, etablering, nedlegging og revisjon av studier. Arbeidet har pågått gjennom hele perioden, og vil fullføres i den kommende periode, idet de nye retningslinjene planlegges utsendt til høring i løpet av høsten Sentrale virkemidler i kvalitetssystemets innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene er tidligdialogene og sluttevalueringene. Selv om de papirbaserte tidligdialogløsningene fortsatt er i bruk en rekke steder, utvikles den dataassisterte løsningen stadig videre, og den brukes nå systematisk for en rekke emner. Gjennom rapporteringsperioden er det sendt ut 2793 invitasjoner til elektronisk tidligdialog. Med 1345 mottatte svar blir svarprosenten for rapporteringsperioden 48 %. Omfang av og deltakelse i ikke-sentraliserte tidligdialoger rapporteres i årsrapportene fra det enkelte fakultet. 08/ 09 09/ 10 10/ 11 Utviklingen av bruk av Corporater Surveyor i evalueringer av emner og programmer (sluttevalueringer) er vist i tabellen ovenfor. I rapporteringsperioden er det gjennomført en pilot med bruk av it s learning i emneevaluering. Piloten omfattet 169 invitasjoner og fikk 80 svar (47 %). Omfang av og deltakelse i andre ikke-sentraliserte emneevalueringer rapporteres i årsrapportene fra det enkelte fakultet. Så vel NOKUTs evalueringsrapport som AGKS har understreket betydningen av at kvalitetssystemets muligheter for å tilpasses det enkelte fag og emne tas i bruk i større grad. Arbeidet med å nå denne målsettingen har gått meget langsomt, og det er foreslått at mangel på konkrete mål kan ha bidratt til dette. For det videre arbeid foreslås et mål på minimum 50 % fag- eller emnetilpassede evalueringer. 3.4 Analyse, vurdering og rapportering Kriteriene er at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlig fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene, at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling, samt at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). I rapporteringsperioden er det gjennomført analyser for å framskaffe informasjon om studentenes aktive deltakelse (tidligdialoger, sluttevalueringer og aktiv deltakelse i råd og utvalg) samt søkning (førstevalgsøkere per studieplass, kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass) og gjennomstrømning (frafall og flytkorrigert frafall). Omfanget av analyser som utarbeides av SKA, UA, AØV og analysegruppa er etter hvert stort, men behovet for ytterligere analyser ser allikevel ut til å være økende. For å unngå eskalerende kostnader og ressursbruk, må arbeidet med å utnytte institusjonens sentrale datavarehusløsning bedre intensiveres. Planlegging og rapportering knyttet til arbeidet med kvalitet inngår i institusjonens PBR-prosjekt for omforent planlegging, budsjettering og rapportering. I perioden er rapporteringsformatet og framdriften endret med tanke på harmonisering med PBR-prosessen. For neste periode er målsettingen full integrering i PBR-prosessen. 3.5 Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Utsendte skjema, HUM Utsendte skjema, SV Utsendte skjema, TN Utsendte skjema, UiS Antall svar, HUM Antall svar, SV Antall svar, TN Antall svar, UiS Svarprosent, HUM 43 % 48 % 44 % Svarprosent, SV 46 % 48 % 37 % Svarprosent, TN 31 % 28 % 27 % Svarprosent, UiS 38 % 41 % 35 % Tabell 3.1: Sluttevalueringer med Corporater Surveyor Kriteriene er at tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres (dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten), at forslag og vedtak om tiltak framgår av institusjonens årlige kvalitetsrapport eller underliggende rapporter, at det er sammenheng mellom kvalitetsrapportering og planarbeid på ulike nivåer ved institusjonen, inkludert budsjettarbeid. UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 15

16 NOKUT og StOr har pekt på at oppfølging av funn fra tidligdialoger og sluttevalueringer bare i begrenset grad er dokumentert. Basert på den dokumenterte informasjon synes det som slik oppfølging i mange tilfeller ikke finner sted. Arbeidsgruppa for utvikling av kvalitetssystemet hadde som ett av sine mål å oppnå at det blir lettere for systemets brukere å medvirke i arbeidet, herunder at det blir lettere for studentene å følge opp funn fra tidligdialoger og sluttevalueringer. Arbeidsgruppen vedtok derfor at funnene fra evalueringer i det foregående år skulle overleveres de studenttillitsvalgte i det nye studieår så snart disse var valgt, slik at studentene enklere kan følge opp funn. Idet det ikke er utviklet sentrale rutiner for å sikre dette, må overleveringen følges opp lokalt og gjennomføres manuelt. I rapporteringsperioden ser dette ut til å ha skjedd kun sporadisk. 4. Plan for arbeidet med kvalitet 2012 Som ledd i tilpassingen til PBR-prosessen, omfatter planen som en engangshendelse arbeid med kvalitet høsten 2011 samt kalenderåret 2012 og framover. Planen for arbeidet med kvalitet på institusjonsnivå i perioden omfatter: Full integrering i PBR-prosessen At rapportering og planlegging knyttet til arbeidet med kvalitet integreres fullt i PBR-prosessen, slik at institusjonens plan for arbeidet med kvalitet for 2013 integreres i PBR-prosessens «Planer 2013»- del, sammen med revisjon av institusjonsstrategien og revisjonen av enhetenes handlingsplaner, og slik at rapport for arbeidet med kvalitet for 2012 integreres i PBR-prosessens «Rapport 2012». Etablering av KLU At styrets vedtak om etablering av Kvalitets- og læringsmiljøutvalg (KLU) gjennom endring av mandat og sammensetting av LMU iverksettes, og at utvalget i tillegg til dagens oppgaver systematisk mottar, prioriterer og har oppsyn med implementeringer av ønsker om utvikling av kvalitetssystemet og systemets virkemidler. Utvidet kvalitetskontor At kvalitetskontoret rustes for å utrede saker knyttet til studiekvalitet og å tilpasse eller utvikle virkemidler i kvalitetssystemet i tråd med Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets behov knyttet til utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og Utdanningsutvalgets behov knyttet til utvikling og sikring av studiekvaliteten. Kvalitetskontoret bemannes av UA med til sammen inntil 0,5 årsverk, av AØV med til sammen inntil 0,5 årsverk, av IT med til sammen inntil 0,25 årsverk, og av StOr med til sammen inntil 0,25 årsverk. Videreutvikling av institusjonens datatvarehus At institusjonens datavarehus videreutvikles for å sikre at institusjonens og enhetenes informasjons-, rapporterings- og analysebehov ikke medfører eskalerende kostnader eller ressursforbruk. UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 16

17 Vedlegg Med institusjonens årsrapport for arbeidet med kvalitet følger disse vedlegg: Vedlegg 1: Det humanistiske fakultet Fakultetets kvalitetsrapport med tiltaksliste Vedlegg 2: Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med kvalitetssikring og utvikling for studieåret med tiltaksplaner for studieåret Vedlegg 3: Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012 Vedlegg 4: Tabellvedlegget UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 17

18 Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Kvalitetsutvalget Fakultetets kvalitetsrapport med tiltaksliste

19 Innhold KVALITETSRAPPORT OG TILTAKSLISTE Hovedtrekk i kvalitetsrapporten... 3 Overordna mål:... 4 Mål og tiltak for arbeid med stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur... 5 Mål og tiltak for arbeid med mål, plan og ledelsesforankring... 8 Mål og tiltak for arbeid med innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene 10 Mål og tiltak for arbeid med analyse, vurdering og rapportering Mål og tiltak for arbeid med bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring TILTAKSLISTE: Hovedmål for kvalitetsarbeidet neste år: Tiltak

20 KVALITETSRAPPORT OG TILTAKSLISTE Hovedtrekk i kvalitetsrapporten Kvalitetsrapporten dekker følgende utdanninger Lærerutdanninger og spesialpedagogikk Ikke gradsgivende program: Barnehagepedagogikk nettbasert Praktisk pedagogisk utdanning (heltid og deltid) Lavere grad: Bachelorprogram førskolelærerutdanning (heltid og deltid) Allmennlærerutdanning Bachelorprogram i idrett Høgere grad: Masterprogram i spesialpedagogikk Masterprogram i matematikkdidaktikk Masterprogram i barnehagevitenskap Masterprogram i migration and intercultural relations Doktorgrad: Doktorgradsprogram i utdanningsvitenskap Musikk og dans Ikke gradsgivende program: Videreutdanningsenheter Lavere grad: Bachelorprogram, faglærer i musikk klassisk Bachelorprogram, faglærer i musikk jazz Bachelorprogram, faglærer i dans Bachelorprogram utøvende musikk klassisk Språk og kulturfag Ikke gradsgivende program: Årsstudier, halvårsstudier, fordypninger (heltid og/eller deltid) i engelsk, fransk, norsk, nordisk, spansk, tysk, KRL, historie NOMSA Lavere grad: Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i Religionsstudier Høgere grad: Masterprogram i lesevitenskap Masterprogram i literacy studies Masterprogram i historiedidaktikk Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag Doktorgrad: Doktorgradsprogram i lesevitenskap Doktorgradsprogram i spesialpedagogikk (fra våren 2011 Utdanningsvitenskap) Høgere grad: Masterprogram i utøvende musikk Kvalitetsrapporten for Det humanistiske fakultet gjenspeiler i stor grad arbeidet som er gjort på fakultetsnivået, og da primært i kvalitetsutvalget. Dette betyr at rapportens objekt er det fakultære perspektivet. På grunn av utsatt first for instituttrapportene og grunnlag for behandling av kvalitetsrapporten i fakultetsstyret vil Fakultetets kvalitetsrapport i mindre grad enn tidligere være et aggregat fra instituttrapportene. Ettersom Instituttrapportene ikke aggregeres i samme grad som tidligere er disse vedlagt fakultetsrapporten, og vil bli presentert som vedlegg til styrebehandlingen. Kvalitetsrapportens siktemål er å redegjøre for kvalitetsutvalgets og fakultetets aktiviteter for å øke studiekvaliteten siste år og en vurdering av måloppnåelse i forhold til tiltaksliste for kvalitetsarbeidet. Videre rapporteres det på a. Kvalitetstema 1: Studentenes aktive deltakelse b. Kvalitetstema 2: Sikring av prøving, eksamen og sensur Rapportdelen av dette dokumentet tar utgangspunkt i fjorårets tiltaksliste. Tiltakslista var for første gang direkte knyttet til NOKUTs kvalitetstemaer: i. Kunnskaps- og studiekultur ii. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner 3

21 iii. Undervisning, veiledning og arbeidsformer iv. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse v. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet I det følgende vil det rapporteres på målene for studieåret Dette er delvis basert på kvalitetsutvalgets underveisevaluering som ble foretatt i mars Overordnet mål: Mål 1.1: Fakultetets prosesser og systemer for arbeid med kvalitet skal være aktive og verdsatte. De skal gi effektive og målbare bidrag til at fakultetet praktiserer sitt verdigrunnlag, når sine mål og fyller sin hensikt. Kvalitetsutvalget har gjennom sine diskusjoner og vedtak søkt å fremme kvalitetsarbeidet på flere vis. Kvalitetssystemet dekker utdanningsvirksomheten, og objektet for arbeidet blir slik studiekvalitet i alle dens aspekter. Det har vist seg å være nødvendig med en nytenkning rundt arbeidet, noe som kommer klart til uttrykk i konklusjonene fra den styrenedsatte arbeidsgruppen for videreutvikling av kvalitetssikringssystemet. Tiltakslista for studieåret bærer preg av forenklingstanken, og nettopp forenkling er nøkkelen til et mer distribuert og mer relevant system. Prosessovergripende mål: Mål 1.2: Forbedret effektivitet og anvendbarhet i prosesser og praksiser knyttet til arbeid med studiekvalitet og til kvalitetssystemet. Mål 1.3: Oppnå en tett integrasjon mellom kvalitetsprosessene og prosessene knyttet til balansert målstyring. Mål 1.4: Oppnå at strategisk planlegging, handlingsplanlegging, kvalitetsplanlegging og målstyring blir integrert. Mål 1.2 er direkte videreført fra forrige periode. De tidligere mål 1.2 og 1.3 var innrettet mot implementering av det forrige kriteriesett fra NOKUT. NOKUTs kriterieforskrift kom i helt ny utgave i desember 2008, og de nye mål 1.2 og 1.3 er innrettet mot implementeringen av det nye kriteriesettet i kvalitetssystemet. Måloppnåelsen for disse områdene er noe usikker, ettersom det er store endringer i kvalitetssystemet av svært ny dato som ikke vil få utslag før i neste rapport. Det kan imidlertid konstateres at rapporteringsmalen basert på NOKUTs kriterier er tatt godt i mot både i Kvalitetsutvalget og på instituttene. Tiltakslista for bærer preg av forenklingen av systemet. Videre har fakultetet startet samkjøringen av styringsdata slik at relevant informasjon kan brukes flere steder, og slik knytte kvalitetsarbeidet tettere til øvrige prosesser på fakultetet. Tiltakslista for dette studieåret skal ha sammenheng med universitetets 2020-strategi og gå parallelt med arbeidet med fakultær handlingsplan. Det vil derfor være en del samsvar mellom de to dokumentene. Hensikten er at man gjennom årlige tiltakslister i kvalitetsarbeidet kan sikre implementering av de mer langsiktige målene på utdanningsområdet i handlingsplanen. 4

22 Mål og tiltak for arbeid med stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Mål 2.1: Fakultetets arbeid med kvalitet skal fremme bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte, studenter og deres demokratiske organer. Tiltak: 2.1.1: Arbeide aktivt for at den gjennomsnittlige aktive studentdeltakelse i fakultetets formelle råds- og utvalgsstruktur skal være minst 50 % i rapporteringsperioden. 2007/ / / /2011 Fakultetsråd 8 % 17% 43% 67% IR IAS 22 % 10 % 29 % 13% IR IFU 100 % 58 % 17 % 60% IR IKS (*) 56 % 58 % 50% IR IMD 50 % 100 % 60 % 25% DU-HUM 100 % 100 % 87.5% 75% Kvalitetsutvalg 0 % 29 % 52 % 32% Ansettelsesutvalg 0 % 0 % 0 % 68% HUM totalt 23 % 39 % 43 % 49 % Det fremgår av tabellen at det er til dels store fluktuasjoner innenfor for det enkelte utvalget. Særlig ved IFU har den formelle deltakelsen gått markert opp. For IAS har tendensen vært den motsatte, det samme gjelder IMD. Fakultetsrådet har også blitt mye bedre. Kvalitetsutvalget har gått en del ned, noe som bl.a. skyldes sykemelding hos det faste studentmedlemmet og manglende oppnevning av representant nr. 2. Det skal likevel sies at kontakten mellom KUs leder og studentrepresentanten har vært jevnt god, bl.a. gjennom det mer uformelle Arbeidsutvalget. Den største økningen i positiv forstand er i ansettelsesutvalget, fra ingen deltakelse i fjor til deltakelse i 15 av 22 møter i år. Målt i antall representanter i forhold til det maksimale viser at det har vært en oppmøteprosent i fakultetets formelle organer på 49 % (48 av potensielt 98 representanter). Dette er 1 % fra akseptabelt minstenivå, men er en klar fremgang på 6 % fra i fjor : Arbeide aktivt for å oppnå gjennomsnittlig deltakelse i fakultetets formelle evalueringer på minst 45 %. Oppsummeringen av sluttevalueringen høsten 2010 viste en deltakelse på 43 %, 2 % under målsetningen. Den gang ble det vist til at dette tallet sannsynligvis ville bli justert i positiv retning i vårsemesteret ved å dele opp utsending av sluttevalueringene slik at de kommer mer i flukt med avsluttet eksamen. Dette har vist seg å være tilfelle, selv om utslagene er små. I vårsemesteret var deltakelsen på 46%, totalt for året 45 %. Dette er identisk med terskelverdien for tilfredsstillende, men deltakelsen i sluttevalueringen i 2010/2011 var betydelig lavere enn i fjoråret, da resultatet var 52%. 5

23 Oversikt over den evalueringsvirksomheten de siste årene: STUDIEÅR: 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 Undersøkte emner Skjema ut Svar Svarprosent 44% 44% 34% 43% 52% 45% Nedgangen viser behov for en gjennomgang av evalueringsopplegget. Dette viser igjen i tiltakslista for neste år. Ut fra beregninger basert på evalueringer foretatt i Corporater, var svarprosenten på undersøkelsen 52% i 2009/2010. Dette var en markant økning fra målingen fra 2008/2009 på 43%, og var over målsetningen på en svarprosent på 45. Vi registrerer at deltakelsen i sluttevalueringene for høstsemesteret 2010 har sunket. Resultatet for sluttevalueringen 2010 ligger på 42.8 % - en reduksjon på 10 prosentpoeng fra forrige studieår, og et resultat på linje med 2008/2009. Svarprosenten på sluttevalueringen er en kritisk faktor for å oppnå målet. Å legge sluttevalueringer til et så sent tidspunkt i en samlet sending er noe risikabelt med tanke på deltakelsen. Særlig i høstsemesteret, der eksamensperioden strakk seg helt til 17. desember og juleferien fulgte, var dette en faktor å regne med. Dette må da veies opp mot det vi ønsker å oppnå med sluttevalueringene, spesielt med tanke på videre oppfølging av arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket. For å bedre dette delte vi opp utsending av sluttevalueringene slik at de kommer mer i flukt med avsluttet eksamen. Det vil være en fordel for studentene om de fikk anledning til å svare på undersøkelsen innen en uke etter avlagt eksamen, og før oppmerksomheten rettes mot neste semesters undervisning. Dette fikk vi til til en viss grad, og svarprosenten økte da også til 46 % i vårsemesteret. Når det gjelder fokuset for sluttevalueringen, ligger denne på studentenes oppfatning av oppnådd læringsutbytte, vurdering av det samme læringsutbyttet og undervisningens effekt på læringsutbyttet. Dette gir oss materiell som er verdifullt i det videre arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk : Foreta en systematisk gjennomgang av informasjonsflyten mellom fakultetet og de studenttillitsvalgte for å sikre en god oppfølging av de tillitsvalgte og gi dem gode forutsetninger for å utføre sitt arbeid. Kontakten med studentrepresentanten som er hovedtillitsvalgt på HUM er svært god. Det arrangeres rutinemessig arbeidsutvalgsmøter der hun er til stede og er med å sette dagsorden for kvalitetsutvalgsmøtene. Når det gjelder studentkontakten utenom dette, skjer den i stor grad gjennom tidligdialog og sluttevalueringer. Det har vært problematisk å få tilstrekkelig antall emnetillitsvalgte studenter, 6

24 og vi ønsker å jobbe sammen med StoR for å bedre dette. Dette må følges opp gjennom kvalitetsutvalget, arbeidsutvalget og møtene mellom studentene og ledelsen. Fakultetet må ta sin del av jobben enda mer seriøst. Videre er det viktig at det fokuseres på å tilrettelegge for gode arbeidsforhold for studentene som engasjerer seg. Fakultetet må ha en lav terskel for kontakt fra studentenes side, både gjennom formelle og uformelle kanaler. Dette er et sentralt punkt i tiltakslisten for Mål 2.2: Kvalitetsarbeidets informasjon og vurderinger skal være dokumenterte og tilgjengelige. Tiltak: 2.2.1: Gjenopprette websider for kvalitetsutvalget på en plattform alle medlemmer har tilgang til Dette målet er ikke fulgt opp i ønsket grad. Det må legges ned en innsats spesielt fra sekretariatets side på dette området, helst i samarbeid med fakultetets informasjonsmedarbeider. Tiltakslista setter som mål at dette skal være på plass innen jul Mål 2.3: Stimulere til at arbeidet med kvalitet er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje. Tiltak: 2.3.1: Jevnlig formidle systemets distribuerte karakter og mulighetene for lokal tilpasning for å oppnå større engasjement og relevans. Vi legger opp til stor fleksibilitet i utforming av evalueringsskjemaer og rutiner. Dette har bl.a. gitt seg utslag i eget opplegg for tidligdialog ved IMD og slutteavalueringer på programnivå på IKS og IAS. I det hele tatt var lokal tilpassing av kvalitetssikringssystemet hovedanliggende for den styrenedsatte arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetssikringssystemet en reell desentralisering av kvalitetsarbeidet, herunder mye større valgfrihet i valg av temaer og metoder for kvalitetsarbeidet. Dette vil prege kvalitetsarbeidet i kommende periode, og vil kunne resultere i en mer heterogen praksis også når det gjelder elementer som evaluering, interaksjon med brukere og omgivelser og praktisk gjennomføring av kvalitetsarbeidet. AGKS mener dette vil bidra til en mer bottom up-tilnærming som igjen vil resultere i lokale tiltakslister med mer direkte relevans for instituttene. Dette har videre gitt seg utslag i en svært forenklet rapporteringsmal og ditto krav til tiltakslistene. Denne ble utformet ved Det humanistiske fakultet, og er nå tatt i bruk på hele universitetet. Rapporteringsmalen er vedlagt kvalitetsrapporten : Jevnlig formidle at også systemet selv er åpent for utvikling og forbedringer, og påse at innspill om slike endringer møtes med åpenhet, engasjement og forbedringsvilje Dette er i stor grad blitt gjort på institusjonsnivået, og vi ønsker å følge dette opp lokalt, noe utformingen av ny rapporteringsmal og en generell stor forenkling av systemet viser 7

25 Mål og tiltak for arbeid med mål, plan og ledelsesforankring Mål 3.1: De lokale elementer og tilpasninger av systemet skal være beskrevet slik at det angis de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår Tiltak: 3.1.1: I tilknytning til årsrapporteringen skal de lokale elementer og tilpasninger gjennomgås med tanke på om de er tilstrekkelig beskrevet ihht målsettingen. Se ovenfor. Mål 3.2: De lokale elementer og tilpasninger av systemet skal være forankret i ledelsen og formelle organ på alle nivåer Tiltak: 3.2.1: I tilknytning til årsrapporteringen skal de lokale elementer og tilpasninger gjennomgås med tanke på om de er tilstrekkelig forankret ihht målsettingen. Se ovenfor Mål 3.3: Arbeids- og ansvarsfordelingen i arbeidet med kvalitet skal være fastsatt Tiltak: 3.3.1: I tilknytning til årsrapporteringen skal organiseringen av arbeidet med kvalitet gjennomgås med tanke på om arbeids- og ansvarsfordelingen i tilstrekkelig grad er fastsatt. Arbeidsfordelingen mellom institutt- og fakultetsnivå er relativt uendret. Det daglige og primære kvalitetsarbeidet foregår i møtet mellom student og lærer/faggruppe/institutt. I det nye systemet bestemmer instituttene selv i større grad hvordan de ønsker å organisere arbeidet og velge temaer for oppfølging. Kvalitetsutvalget er et rådgivende organ for dekanen, nå også for fakultetsstyret, Kvalitetsutvalgets primære oppgave er å adressere overordnede, prinsipielle saker, noen en gjennomgang av sakene for utvalget viser at de gjør. Mål 3.4: De lokale elementer og tilpasninger av systemet skal selv gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med tanke på fakultetets og enhetenes eget behov Tiltak: 3.4.1: Organiseringen av arbeidet med kvalitet ved fakultetet skal gjennomgås i perioden med tanke på å oppnå ytterligere distribuering, og at arbeidet med kvalitet i økende grad integreres i den ordinære organisasjon og de ordinære virksomhetsprosesser. Her er målet delvis oppnådd ved at KU har behandlet dekanens føringer for emne- og programrevisjon, og slik er tettere knyttet til det konkrete revisjonsarbeidet. Arbeidsutvalget inkluderer også kontorsjef for fag- og studiesaker, noe som bidrar til å sikre et perspektiv utover kvalitetssystemet per se Vi må tenke nytt med tanke på å videreutvikle gode rutiner for å måle tilfredsheten hos studentene i alle studiets faser, inkludert praksis 8

26 Kvalitetssikring av praksis gjøres i økende grad. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk har fått på plass et system for evaluering av praksisemnene. Kvalitetssikringen av oppfølging av studenter praksis har fokus også ved andre institutter. Vi kan også med fordel gjennomføre studentundersøkelser med mer avgrensede tema. IGIS ønsker for eksempel å gjøre dette for å kartlegge hva som skal til for å øke studentengasjementet gjennom sitt forbedringsområde Den engasjerte studenten : Revidere tidligdialogprosessen med tanke på å etablere prosess og rutine som er bedre tilpasset det enkelte programs egenart. Tidligdialogen har lidd under flere forhold som gjør at denne ikke har nådd sitt potensial. For det første er det svært vanskelig å skaffe nok klassetillitsvalgte. Dette er et betydelig problem for studentdemokratiet, og det er antydet ovenfor at rekruttering av klassetillitsvalgte er en nøkkel til løsning av mange problemer i samhandlingen mellom studentene og fakultet/institutt. For det andre er tidligdialog primært blitt en tilbakemelding på rent infrastrukturelle forhold, og tar slik ikke høyde for problemer mellom studenter og foreleser i stor nok grad. Rutinene for klagesaker knyttet til undervisningen må gjøres klarere og etterfølges av alle parter. Se tiltakslista. Videre er selve formen som benyttes til tidligdialog utfordrende, i den forstand at den formaliserer Tidligdialogene har båret preg av å være noe tilfeldige, og tiltakslista for oppfordrer til en gjennomgang av tidligdialogen i sin nåværende form med tanke på modernisering eller til om med nedlegging i sin nåværende form : Utvikle og implementere rutiner for sluttevalueringsprosessene på institutt- og fakultetsnivå slik at de forankres tettere på fagmiljøene, gir studentene bedre anledning til å evaluere på programnivå, tilpasses bedre til programmenes egenart, og integreres bedre i virksomhetens ordinære faglige og administrative rutiner Dette arbeides det kontinuerlig med. Det er blitt etterlyst tettere oppfølging av instituttenes sluttevalueringer når det gjelder oppfølging av resultater. IKS har hatt suksess med sitt opplegg for programevaluering, og IAS har gode erfaringer med sitt første år med samme tilnærming. Evaluering på programnivå er gunstig for å sikre god sammenheng i programmene, ikke minst når det gjelder læringsutbytte. Nettopp læringsutbytte har vært fast tema for sluttevalueringene det siste året. Tilpassing av sluttevaluering gir rom for å undersøke aspekter ved programmene som er spesielt aktuelle. IAS og flere andre institutter spør sine faglærere om det er spesielle ting de ønsker å få undersøkt. Dette har vært fulgt opp i varierende grad fra faglærerne. 9

27 Mål og tiltak for arbeid med innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Mål 4.1: Påse at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert igangsatt program bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder. Tiltak: 4.1.1: Det skal foreligge studentevaluering av alle igangsatte programmer : Etablere rutine som sikrer at studentevalueringene fra programmet så vel som kvantitative nøkkeldata og lærernes vurderinger medtas ved vurdering av program Dette har ikke vært spesielt fulgt opp inneværende periode, med unntak av sak som ble fremmet om programevalueringer med ekstern deltakelse med tanke på å styrke det eksterne blikket på studiene vår. Det nye kvalitetssystemet vedtatt i styret i juni 2011 krever programevalueringer. I tiltakslista for er det derfor lagt opp til at Det humanistiske fakultet skal etablere en slik ordning i løpet av kommende studieår. Mål 4.2: Kvalitetssikre oppretting av nye studier og revisjon av eksisterende portefølje Tiltak: 4.2.1: Etablere sjekkliste for kvalitetssikring av nye studier Her avventer vi justeringer i sentralt regelverk som følge av arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Når en slik foreligger, kan vi gjøre lokale tilpassinger etter behov : Utvikle rutine for lokal kvalitetssikring av nye studier. Søknader om nye studier som sendes til sommeren skal innom kvalitetsutvalget for behandling. Det har ikke vært noen slike søknader i rapportperioden : Påse at kvalifikasjonsrammeverket blir implementert på fakultetet etter nasjonale og institusjonelle retningslinjer med vekt på gode læringsmål, læringsutbyttebeskrivelser og relevans. Kvalitetsutvalget har diskutert innføring av programevaluering, og har konkludert med at vi avventer en institusjonell plan for dette. Det gjenstår en del arbeid med å sikre relevansen i studieprogrammene. Instituttene er blitt oppfordret til å finne måter å involvere studentene i arbeidet med KRV. Arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er i godt gjenge, og har vært fulgt opp på alle institutter. Rapportmalen til instituttene ba spesielt om rapportering på lokalt arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 10

28 IGIS melder at arbeidet har vært i gang på instituttet i lang tid, og faglærerne er nå vant til å jobbe med begepene kunnskaper ferdigheter generell kompetanse, samt læringsutbytte. Vi ser likevel at en del emnebeskrivelser er svært lange, fordi de fremdeles inkluderer et stort og langt avsnitt om emnets innhold. De siste to årene er det arbeidet hardt med utvikling og revisjon av emner for å tilpasse seg nye grunnskolelærerutdanninger. Disse er basert på nasjonale retningslinjer som igjen er basert på kvalifikasjonsrammeverket. Utvikling og revisjon av emner pågår for fullt neste studieår også. Det er aktuelt å sette av ekstra timeressurser til dette viss arbeidet blir krevende, men generelt er dette en integrert del av faglærernes arbeid. Det mest krevende er kanskje arbeidet for administrasjonen på instituttet, som får ansvar for at alle emnene ser mest mulig like ut (felles mal). IKS arrangerte i januar instituttseminar i januar med kvalifikasjonsrammeverktet som tema med besøk fra pilotprogrammene i idrett og matematikk/fysikk. Påfølgende gruppearbeid med evaluering av IKS studieprogrammer i lys av rammeverket. Arbeidet ble tatt med videre i faggruppene. Alle emnebeskrivelser er endret i tråd med krav i KRV, og instituttrådet har fått disse emnebeskrivelsene til behandling. IFU har etablert maler for fag- og emnebeskrivelser i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Arbeidet med formulering av læringsutbytte har hatt fokus i flere år. Det siste året har målet vært å få enda tydeligere sammenheng mellom læringsutbytte, arbeidsformer og prøveformer. Ny nasjonal rammeplan for førskolelærerutdanningen vil få oppbygging og innhold i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. IFU vil i arbeidet med etablering ny fagplan følge opp dette, der det blant annet skal utarbeides overordnet læringsutbytte for studiet. IMD: I Bjergsted er arbeidet med nasjonalt kvalifiasjonsrammeverk sterkt knyttet til implementering av endringer i de utøvende musikkutdanningene. IMD har kommet langt i tenkning og operasjonalisering av kvalifikasjonsrammeverket, i sammenheng med nasjonale og europeiske føringer Påse at implementering av kvalifikasjonsrammeverket følges opp ved revisjon av eksisterende studieportefølje. Dette er direkte fulgt opp gjennom Kvalitetsutvalgets anbefalinger til dekan om fokuset i emneog programrevisjonen, der implementering av Kvalifikasjonsrammeverket er hovedpunktet. Tiltaksliste for neste år tar høyde for en konsentrasjon av arbeidet ettersom vi nå går inn i det siste året for implementering etter Kunnskapsdepartementets pålegg. Som det fremgår også av fakultetets handlingsplan for kommende treårsperiode, anser vi arbeidet med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som en prosess som vil gå langt utover departementets frist. Tiltakslista tar høyde for at dette er et trinnvis arbeid med hovedfokus på sikring av alignment: Samsvar mellom læringsutbytter, arbeidsformer og vurderingsformer. Et annet viktig område er tilpassing av studieplanene etter ECTS-standardene for arbeidsbelastning. Dette er for øvrig utførlig beskrevet i fakultetets handlingsplan, både i eget avsnitt om kvalifikasjonsrammeverket og som ett av fakultetets tre satsingsområder på utdanning, undervisning og læringsmiljø. 11

29 Mål og tiltak for arbeid med analyse, vurdering og rapportering Mål 5.1: Påse at informasjon som systemet genererer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåer. Tiltak: 5.1.1: Påse at det hvert år pekes ut ett eller noen få tema eller fokusområder som etter kvalitetsutvalgets vurdering er særlig viktige. Her har vi valgt å videreføre de to satsingsområdene studentenes aktive deltakelse og sikring av eksamen, prøving og sensur. Det siste temaet samsvarer også med nysatsingen i UiS strategien på utdanning, undervisning og læringsmiljø. Neste års kvalitetstema kan med fordel tilpasses dette. Dette vil også sikre en bedre kobling til fakultetets og instituttenes handlingsplansarbeid der dette tematiseres lokalt : Arbeide systematisk med temaområdene og utarbeide analyser og vurderinger, og presentere funnene for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåer. Her gjenstår en del, men det er gjort en rekke tiltak på disse områdene: - Rutiner for sensur av masteroppgaver på IKS, IFU og IAS - Tett oppfølging av eksternt blikk ved eksamensavvikling eget skjema - Nye prosedyrer for skaffing av klagesensorer på samme skjema - Opprettelse av arbeidsutvalg for KU - Startet arbeid med kartlegging av forskningsbasert undervisning etter mal fra UHR-rapporten Utdanning + FoU = Sant - Laget sjekkliste for eksamen og vedtatt inkludering av referanseoppgaver til sensor ved klagesensur Mål 5.2: Påse at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes vurdering av den informasjon som systemet genererer blir analysert, vurdert og framstilt. Tiltak: 5.2.1: Påse at det hvert år pekes ut ett eller noen få tema eller fokusområder som etter kvalitetsutvalgets vurdering er særlig viktige. Dette er gjennomført Det må utarbeides en prosedyre for hvordan man kan foreta analyse av kvalitativt materiale som kan gi fakulteter og institutter en retning på sitt utviklingsarbeid. Her gjenstår mye, men det er rimelig å ta høyde for endringer i universitetets kvalitetssikringssystem. Dette legger opp til større grad av standardisering av data, og en konsentrasjon om de mest sentrale indikatorene, som gjennomstrømming, strykprosent og frafall Det vil være hensiktsmessig å diskutere nærmere i KU hva slike endringer kan bestå i i praksis. 12

30 5.2.3: Arbeide systematisk med temaområdene og utarbeide analyser og vurderinger, og presentere funnene for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåer. Kvalitetsrapporten inneholder korte analyser på sentrale områder Mål og tiltak for arbeid med bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Mål 6.1: Påse at tiltak og forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Tiltak: 6.1.1: Funn fra tema og fokusområder presenteres for kvalitetsutvalget, og sentrale funn formidles videre innover og/eller utover i organisasjonen : Funn som relaterer seg til pågående prosjekter eller prosesser bringes inn i disse, og det følges opp i hvilken grad funnene har innvirkning på prosjektene eller prosessene Dette arbeidet må bli mer systematisk, men det har resultert i mange konkrete resultater, særlig på kvalitetstemaet sikring av prøving, eksamen og sensur (se under punkt ) Kvalitetsutvalget vil i økende grad rette sin oppmerksomhet mot analyse av sentrale temaer som gjennomstrømming, studentdeltakelse, strykprosent og forskningsbasert undervisning Mål 6.2: Arbeide for å etablere stadig videre sammenheng mellom kvalitetsarbeid og rapportering og de øvrige styringssystemene. Tiltak: 6.2.1: Påse at det hvert år i forbindelse med årsrapporteringen kryssavsjekkes mellom fakultetets handlingsplan og kvalitetsarbeidet og dets resultater og planer. Det arbeides nå med ny handlingsplan for fakultetet. Viser her til punkt 1.2. overfor. 13

31 TILTAKSLISTE: Rapporteringsmalen legger opp til at instituttene skal velge to forbedringsområder og ett bevaringsområde. Som konsekvens av dette bør vi arbeide for å forenkle tiltakslista. Det er imidlertid nødvendig å sikre at det fakultære kvalitetsarbeidet, gjennom kvalitetsutvalget, får et overordnet preg. Fakultetet har koordineringsansvar for store prosesser som for eksempel emneog programrevisjon Dette vil bety at fakultetet bør tillate seg mer enn to forbedrings- og ett bevaringsområde Hovedmål for kvalitetsarbeidet neste år: Mål: Kvalitetssikrings- og utviklingssystemet skal ha som hovedformål å legge til rette for studentenes læringsarbeid. Kvalitetssikrings- og utviklingssystemet er ved periodens utløp gjennomgått og tilpasset så vel NOKUTs forskrift som ny beskrivelse av systemet vedtatt av universitetsstyret i juni 2011 Tiltak: - Ytterligere forenkling av kvalitetsrapporteringen både språklig og strukturelt - Bedre tilpassing til NOKUTs tilsynsforskrift - Understreke at primærmålgruppen for kvalitetsrapport og tiltaksliste er enheten selv siden det i hovedsak er enhetene selv som skal benytte den informasjonen som samles inn og iverksette de mål og tiltak som formuleres. - Revisjon av ordninger for studentevalueringer (tidligdialog og sluttevaluering) - PROGRAMEVALUERING Programevaluering med ekstern deltakelse er nå et krav i kvalitetssikringssystemet. Vi må ha som målsetning å innføre en lokal tilpassing av et slikt system med hensyn til belastning, nytteverdi, frekvens etc. Mål: Innføre programevaluering med ekstern deltakelse i løpet av planperioden. Tiltak: Utarbeide forslag til prosedyre forankret i kvalitetssystemet, Retningslinjer for studieprogramarbeid og Handlingsplan for utdanning, undervisning og læringsmiljø og anbefale dekan og/eller fakultetsstyre å etablere denne innen utgangen av planperioden Handlingsplan for undervisning Denne er ikke offisielt ferdig ennå, men vil ha mye å si for videre kvalitetsarbeid, ettersom objektet for planen er utdanningsvirksomheten vår. I denne planen ligger bl.a. tanker om - profesjonalisering av undervisning - kollegaveiledning - satsing på IKT-støttet undervisning 14

32 - skaping av arenaer for pedagogisk refleksjon - satsing på UNIPED NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK Målsetningen her er hentet fra fakultetets handlingsplan som varer to år utover planperioden for denne tiltakslista. Dette setter målsetningen, som er ambisiøs, inn i et treårsperspektiv. Hovedmiddelet for gjennomføring av dette vil være dekanens føringer for emne- og programrevisjon og institusjonelt regelverk og guide for implementeringsarbeidet. Mål: HUMs studieplaner vil innen utgangen av rapportperioden fremstå som gjennomarbeidede og klare både for studenter, ansatte og fremtidige arbeidsgivere (avtakere) med tanke på - hva som kreves av studentene estimert i timer arbeidsinnsats - hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse læringsarbeidet skal resultere i - hvilke undervisnings-/arbeidsformer og vurderingsformer som anvendes for at dette skal oppnås - tilgjengelighet på begge målformer og engelsk Tiltak: Gjøre en grundig gjennomgang av studieplanene for å sikre: - økt samsvaret mellom læringsutbytter, undervisningsform og vurdering gjennom årlig revisjonsarbeid - gjennomført timefesting av de ulike aktivitetene knyttet til et studium for å sikre forutsigbarhet og jevn arbeidsfordeling for både studenter og lærere - en kritisk gjennomgang av bruken av vurderingsformer som er ukjente for nye studenter - dialoger med studenter både gjennom evalueringer og andre møteplasser der studenter deltar Det vil rapporteres på måloppnåelse hvert år, Tilby større grad av forskningsbasert undervisning Målsetningen her er hentet fra fakultetets handlingsplan som varer to år utover planperioden for denne tiltakslista. Dette setter målsetningen, som er ambisiøs, inn i et treårsperspektiv. Mål: Innen utgangen av handlingsplanperioden skal studiene ved Det humanistiske fakultet dokumentere hvordan NOKUT-forskriftens krav om FoU i utdanningene er ivaretatt. Tiltak a. kartlegge omfanget av forskningsbasert undervisning etter definisjonene i uhrutredningen Utdanning + FoU = Sant b. Legge inn klare krav til studieprogrammene om tilrettelegging for studenters eksponering for og deltakelse i FoU-arbeid jfr uhr-utredningens kapittel 5 kartlegging av FOU-basert undervisning etter mal fra UHR-rapporten Utdanning + FoU = Sant c. utviklingsplan for FoU i utdanningene Det vil rapporteres på måloppnåelse hvert år, 15

33 VIDEREUTVIKLING AV STUDENTMEDVIRKNING Dette gjelder i så vel formelle som uformelle organer, samarbeid med institutt- og fakultetsledelsen, studentenes engasjement i arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Mål: Studentene skal gjennom kvalitetsarbeidet oppleve at henvendelser vedrørende læringsmiljø og studiekvalitet tas alvorlig og følges systematisk opp Tiltak: - Styrke samarbeidet med StudentOrganisasjonen på alle felter, særlig i arbeidet med å engasjere studentene til å delta i studentpolitisk arbeid og som klassetillitsvalgte - Arbeide med å gjøre studentevaluering av undervisning og andre faktorer som påvirker læringsmiljøet mer relevante GJENNOMGÅ SYSTEMER FOR EVALUERING Mål: Studentevaluering av undervisning gjennom tidligdialog og sluttevaluering skal vinne ny relevans gjennom endringer i systemet som fremmer økt deltakelse og mer fleksible måter å følge opp Tiltak: a. Utarbeide bedre system for tidligdialog (tone ned/modernisere) a. Programnivå b. Valgfritt web/papir/plenum c. Lage flytskjema for melding av problemer med forelesere med ansvarsfordeling og tjenestevei b. Arbeide for bedre sammenheng i og oppfølging av sluttevalueringene a. Gi studentene innsikt i de kvalitative resultatene av evalueringen b. Sikre oppfølging av læringsutbytte c. Finne bedre måter å følge opp evalueringsresultatene i revisjonsarbeidet 16

34 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med kvalitetssikring og utvikling for studieåret med tiltaksplaner for studieåret

35 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Innholdsfortegnelse 1. Innledning Nøkkeltall for SV-fakultetets virksomhet 2010/ Fem sentrale områder for studiekvalitet Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Gjennomgang av mål og tiltak for studieåret 2010/ Mål og tiltak for studieåret 2011/ Utdanningskvalitet Internasjonalisering Gjennomstrømning Vedlegg Kvalitetsrapport 2010/2011 Handelshøgskolen ved UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012 Institutt for helsefag Årsrapport for arbeidet med studiekvalitet 2010/11 IMKS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012 Institutt for sosialfag Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012 Norsk hotellhøgskole Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012 Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

36 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Innledning Rapportens formål og anvendelse Formålet med rapporten er å gi en oversiktelig og kortfattet dokumentasjon av Det samfunnsvitenskapelige fakultets arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten i studieåret 2010/11, dokumentere resultatene av dette arbeidet, samt å fastsette mål og tiltak for arbeidet med kvalitet i studieåret 2011/12. Målgruppen for rapporten er fakultetet med tilhørende institutter, men den vil også bli vedlagt institusjonens årsrapport for kvalitet Rapportens struktur og innhold Fakultetets årsrapport for studiekvalitet 2010/11 bygger på instituttenes kvalitetsrapporter, samt årsrapport fra fakultetets forskerutdanning. Disse rapportene følger vedlagt. Årets rapport er bygd opp etter en ny mal som ble utviklet av Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet ved UiS (AGKS), og som innebærer at rapporteringen skal forenkles betraktelig. Arbeidsgruppens anbefalinger ble godkjent av universitetsstyret I kapittel 2 gis det en oversikt over fakultetets studieprogrammer, med utvalgte nøkkeltall. I kapittel 3 blir det gjort en redegjørelse av status på indikatorer på de fem områder som i henhold til tilsynsforskriften er sentrale for utdanningsinstitusjonenes arbeid med studiekvalitet: Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet I kapittel 4 gis det en oppsummering av hvorvidt fakultetet nådde de mål som ble satt for studieåret 2010/11. I kapittel 5 gis en oversikt over prioriterte mål og tiltak for studieåret 2011/12 i form av fakultetets tre spesifikke satsningsområder: utdanningskvalitet, internasjonalisering og gjennomstrømning. Kort om organiseringen av fakultetets arbeid med studiekvalitet Kvalitetsutvalget Fakultetet har siden 2004 hatt et kvalitetsutvalg som har hatt som oppgave å ivareta sikring og utvikling av studiekvalitet i tråd med føringene som gis i universitetets kvalitetssystem. Utvalget ledes av prodekan for undervisning, og består forøvrig av alle instituttlederne ved fakultetet, en representant fra universitetsbiblioteket, samt to studentrepresentanter. I løpet av studieåret 2010/11 har utvalget hatt 7 møter, og i alt behandlet 44 saker (inklusive godkjenning av innkalling, orienteringssaker og saker som tas opp under

37 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet punktet eventuelt). Møtene er åpne, og sakslister og møtereferater publiseres rutinemessig på universitetets intranett. Årlig program- og emnerevisjon Fakultetets studieportefølje blir revidert årlig. Alle programmer og alle emner gjennomgås ved instituttene, for å sikre at det er samsvar mellom læringsutbytte, arbeidsformer, vurderingsformer og pensumlitteratur. Endelig godkjennelse gis av dekan, etter behandling i kvalitetsutvalget. Programevaluering Fakultetet vedtok høsten 2010 å innføre et rammeverk for programevaluering. Instituttene tilknyttet fakultetet står fritt til å gjøre eventuelle tilpasninger innenfor dette rammeverket, ut fra hvilke mål som settes i forbindelse med evalueringen, det evaluerte studieprogrammets egenart og disponible ressurser. Webevaluering Alle emner ved fakultetet evalueres jevnlig. Sluttevaluering foretas mot slutten av hvert semester. Instituttlederne er ansvarlige for å følge opp evalueringene i samarbeid med faglærer. Enkelte institutter utfører også egne evalueringer som et supplement til fakultetets webevalueringer, med mer detaljerte og programspesifikke spørreskjema. 2. Nøkkeltall for SV-fakultetets virksomhet 2010/11 SV-fakultetet tilbyr 13 bachelorprogrammer, 7 masterprogrammer, 9 videreutdanninger, 1 årsstudium, samt forskerutdanning og EVU-tilbud. I tillegg har fakultetet fortsatt flere aktive programmer som er under avvikling. Aktiviteten er fordelt på 5 institutter: Handelshøgskolen ved UiS 1, Institutt for helsefag, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, Institutt for sosialfag og Norsk hotellhøgskole. I tabellen på neste side gis en oversikt over fakultets aktive studieprogrammer, med tilhørende nøkkeltall på utvalgte indikatorer, herunder opptakstall, studenttall, studiepoengsproduksjon og fullførte studieløp. 1 Instituttet skiftet navn fra Institutt for økonomi og ledelse (IØL) med virkning fra I denne rapporten benyttes betegnelsen Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS) konsekvent, for å unngå forvirring.

38 Studier ved SV-fakultetet 2010-tall 1. prisøkere 2010 Laveste opptaksgr Tatt opp 2010 Kval. 1.pri søker pr. st.plass Studenter i alt høsten 2010 Snitt SP Kal-år 2010 Fullført løp 2010 Universitetet i Stavanger , SV-fakultetet ,2 883 Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) ,2 186 Bachelor i Kunst- og kulturstudier 37 Alle kval. 34 1, ,6 3 Årsstudium i Kunsthistorie 35 Alle kval. 31 1, ,9 18 Bachelor i Fjernsyns- og multimedieproduksjon 92 52,6/45,6 22 3, ,5 14 Bachelor i Journalistikk ,4/47,9 26 3, ,4 15 Bachelor i Samfunnsfag med personalledelse ,1 48 Bachelor i sosiologi ,0/35, ,2 Årsstudium i Sosiologi ,3/37,0 59 1, ,4 24 Master i Endringsledelse 211 3, ,7 23 Master i Samfunnssikkerhet 229 3, , ,1 27 Master i Kunst- og kulturstudier ,8 9 Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS) Bachelor i Regnskap og revisjon ,1/38,8 57 2, ,4 29 Bachelor i Økonomi og administrasjon ,1/41, , ,9 85 Bachelor i Økonomi og informatikk 44 47,9 20 Master i Økonomi og administrasjon 323 3, ,6 41 Norsk hotelhøgskole (NHS) ,2 104 Bachelor i Hotelledelse 122 Alle kval. 67 1, ,9 38 Bachelor i Restaurantledelse Bachelor i Reiselivsledelse 144 Alle kval. 96 1, ,8 50 Master i Internasjonal hotell- og reiselivsledelse 533 2, , , Merk at det er ulike poengberegningsregler på grunnstudier, masterstudier og videreutdanninger.

39 1. prisøkere 2010 Laveste opptaksgr Tatt opp 2010 Kval. 1.pri søker pr. st.plass Studenter i alt høsten 2010 Snitt SP Kal-år 2010 Fullført løp 2010 Institutt for helsefag (IH) ,3 243 Bachelorprogram i sykepleie ,6/37, , ,2 130 Bachelorprogram i sykepleie, nettbasert (deltid) 97 Alle kval ,5 Masterprogram i helse- og sosialfag med fokus på brukerperspektivet 30 41,5 18 Master i helsevitenskap 65 2, , Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (deltid) 23 79,1 Videreutdanning i Anestesisykepleie 56 7,5 5 5,6 6 51,4 8 Videreutdanning i Intensivsykepleie 26 Alle kval Videreutdanning, Helsesøster (deltid) Videreutdanning i Kreftsykepleie (deltid) , ,8 25 Videreutdanning i Operasjonssykepleie 19 Alle kval ,8 9 Videreutdanning i Barnesykepleie 0 Videreutdanning i Psykisk helsearbeid, sykepleiefaglig fordypning (deltid) ,9 20 Videreutdanning i Psykisk helsearbeid, tverrfaglig fordypning (deltid) ,2 22 Videreutdanning i Rusproblematikk (deltid) 14 59,3 Institutt for sosialfag (IS) ,8 173 Bachelor i Barnevern ,4/36, , ,9 67 Bachelor i Sosialt arbeid ,3/39,3 91 2, Master i Sosialfag 72 Alle kval. 27 1, ,7 6 Videreutdanning i Tverrfaglig veiledning 48 Alle kval. 23 1, Videreutdanning i flerkulturell forståelse 75,6 16 Enkeltemner ved SV-fakultetet (høst/vår) 236/234 Alle kval. 180/182 13,9 Tabell 1: Nøkkeltall for SV-fakultetets virksomhet i 2010/11. Kilder: DBH, FS, SV-fakultetets opptaksrapport 2010.

40 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Øk./adm. Sykepleie Sosialt arbeid Sosiologi Barnevern Reiselivsled. Regnskap/rev. Hotelledelse Journalistikk Fjernsyn/mmp Kunst/kultur Tabell 2: Antall primærsøkere til fakultetets bachelorprogrammer siste 3 år. Kilde: Fakultetets opptaksrapport

41 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Int. Hotel/Tourism Øk./adm. Samfunnssikkerhet Endringsledelse Sosialfag Helsevitenskap Kunst- og kultur Tabell 3: Antall primærsøkere til fakultetets masterprogrammer siste 3 år. Kilde: Fakultetets opptaksrapport

42 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Fem sentrale områder for studiekvalitet 3.1 Kunnskaps- og studiekultur Studentmedvirkning Et viktig element for å sikre kvalitet og utvikling på området kunnskaps- og studiekultur er å tilrettelegge for studentmedvirkning. Studentene bidrar med innsikter og perspektiver som ikke i samme grad ville ha kommet til uttrykk uten deres aktive deltakelse. I fjorårets kvalitetsrapport satte SV-fakultetet som mål for studieåret 2010/11 at studentene i større grad skulle involveres i saksforberedelser til råd og utvalg. Som følge av dette har det blitt fremmet flere saker i rapporteringsperioden på initiativ fra studentene. Studentmedvirkning er vanskelig å måle kvantitativt, ettersom mesteparten av utveksling av synspunkter mellom studenter og ansatte foregår gjennom uformell kontakt ved instituttene. Studentenes formelle innflytelse kan imidlertid måles ved å se på hvilken representasjon studentene har i styrer, råd og utvalg, og i hvilken grad studentene har deltatt i disse foraene. Tabell nedenfor gjengir studentenes faktiske frammøte på møter i råd og utvalg i studieåret 2010/11. Deltakelsen i instituttrådet ved Handelshøgskolen har vært god, men ellers har oppmøtet i råd og utvalg vært mer sporadisk, og tallene er særlig lave for instituttrådene ved Institutt for helsefag og Norsk hotellhøgskole. Sammenlignet med fjorårets tall er svingningene store, og dette synes å illustrere at studentengasjementet er labilt og i stor grad avhengig av enkeltpersoners innsats. RÅD/UTVALG i % Fakultetsråd SV % Instituttråd HHUiS % Instituttråd IH % Instituttråd IMKS % Instituttråd IS % Instituttråd NHS % Kvalitetsutvalg SV % Tabell 4: Studentdeltakelse i råd og utvalg ved SV-fakultetet pr møte i absolutte tall og i prosent, studieåret 2010/11. Kilde: Møtereferater fra råd og utvalg Et annet viktig element i utviklingen av kunnskaps- og studiekultur er linjeforeninger. Disse bidrar til å bygge faglig identitet, tilhørighet og et godt sosialt miljø, og er i tillegg et kontaktpunkt mot arbeidslivet. Linjeforeningene kan også i enkelte tilfeller være en nyttig diskusjonspartner for instituttene i faglige spørsmål. MASTØK (interesseorganisasjonen for masterstudenter i økonomi og administrasjon ved HHUiS) har som en av sine uttalte kjerneoppgaver å bistå i kvalitetssikringen av studiet. Internasjonalisering Ut- og innvekslingsstudenter Det er et økende krav i universitets- og høyskolesektoren at utdanningene skal være tilrettelagt for utog innvekslingsopphold i studiene. Fakultetet har lenge hatt et mål om å styrke satsningen på internasjonalisering generelt, og å forbedre vilkårene for å øke antallet innvekslingsstudenter spesielt. Det er stor variasjon mellom instituttene ved fakultetet. Institutt for helsefag har kommet lengst i å tilrettelegge på dette området, mens Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag og Institutt for sosialfag

43 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet har en betydelig utfordring med å utvikle engelskspråklige tilbud som kan inngå i en innvekslingspakke som vil kunne tiltrekke seg studenter fra utenfor Norden. HHUiS 9 39 IH IMKS IS Innveksling Utveksling NHS Tabell 5: Instituttvis oversikt over antall ut- og innvekslingsstudenter, studieåret 2010/11. Kilde: Instituttenes kvalitetsrapporter og oversikter Forskerutdanning og kompetanseutvikling 3 Nytt phd-program I april 2011 vedtok universitetsstyret å etablere et nytt doktorgradsprogram i Samfunnsvitenskap. Den nye plattformen omfatter åtte spesialiseringer fordelt på fire studieretninger: Risikostyring og samfunnssikkerhet, Helse og medisin, Ledelse, økonomi og reiseliv og Sosiologi, sosialt arbeid og kultur/samfunn. Omleggingen innebar at de tidligere programmene innen Ledelse og Risikostyring og samfunnssikkerhet ble avviklet som egne programmer. 4 Denne organiseringen vil etter fakultetets vurdering bidra til høyere kvalitet på forskerutdanningen og styrke kompetanseutviklingen betraktelig. Et mer differensiert doktorgradstilbud som favner flere fagområder vil føre til at fakultetet lettere vil kunne rekruttere nye forskertalenter, og også kunne gi et bedre tilbud til institusjonens egne vitenskapelige ansatte som ønsker å heve sin kompetanse. Antall publikasjoner Etter en markant økning i antall publikasjoner ved SV-fakultetet fra 2008 til 2009, konsoliderte fakultetet stillingen i Antall publikasjoner på nivå 1 økte, mens antall publikasjoner på nivå 2 ble opprettholdt. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag er fortsatt det instituttet som har flest publikasjoner, men Institutt for helsefag hadde en eksplosiv vekst i 2010, med en økning på 100 % i forhold til foregående år. 3 Tallmateriale som benyttes under dette punktet referer til kalenderåret 2010, ikke til studieåret 2010/11. Dette skyldes at innrapporteringen til DBH følger kalenderåret. 4 Kandidater som allerede har blitt tatt opp til doktorgradsprogrammene i Ledelse eller Risikostyring og samfunnssikkerhet kan selv velge om de ønsker å fullføre på det programmet de ble tatt opp, eller om de ønsker å søke seg over til den nye doktorgradsplattformen.

44 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet HHUiS IH IMKS IS Totalt antall Nivå 1 Nivå 2 NHS Tabell 6: Instituttvis oversikt over antall publikasjoner i Kilde: DBH. Publikasjonspoeng En naturlig følge av at antall publikasjoner øker, er at også antall publikasjonspoeng øker. I 2010 høstet fakultetet totalt 131,4 publikasjonspoeng, som er en økning fra 123,9 poeng foregående år. Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag scorer høyest på dette punktet, etterfulgt av Institutt for helsefag. HHUiS 15 IH 43,2 IMKS 50,7 IS 14,8 NHS 7, Tabell 7: Instituttvis oversikt over publikasjonspoeng i Kilde: DBH. Totalt antall aktive doktorgradskandidater Det ble i løpet av 2010/11 tatt opp 7 doktorgradskandidater. Ved utløpet av studieåret 2010/11 har fakultetet 55 doktorgradskandidater på sine programmer. Antall uteksaminerte phd-kandidater Det ble i 2010/11 avholdt 9 disputaser, hvorav 4 høsten 2010 og 5 våren Dette er en liten økning i forhold til foregående studieår, da det ble avholdt 8 disputaser.

45 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Andel førstekompetanse Som en følge av en strategisk orientert kompetansehevingspolitikk, samt vektlegging av førstekompetanse ved nyrekruttering, har andelen vitenskapelig ansatte med førstekompetanse ved SV-fakultetet vært stigende de siste årene. Ved utgangen av studieåret 2010/2011 hadde 52,3 prosent av de fagansatte førstekompetanse. Høyest andel førstekompetanse finnes ved Handelshøgskolen, mens Institutt for helsefag har den laveste andelen. SV-fak HHUiS IH Førstekompetanse IMKS Ikke førstekompetanse IS NHS % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Tabell 8: Instituttvis oversikt over andel førstekompetanse i den vitenskapelige staben. Kilde: Oversikt utarbeidet av personalmedarbeidere ved SV-fakultetet. 3.2 Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Utvikling av studieporteføljen Fakultetets studieportefølje er under kontinuerlig utvikling. Ved oppstart av studieåret 2010/11, kunne fakultetet tilby to nye programmer: Bachelor i sosiologi og Master i helsevitenskap. Begge studiene fikk gode søkertall. 5 Bachelor i sosiologi ble opprettet med bakgrunn i en langsiktig plan om å utvikle flere studieløp innen samfunnsvitenskapelige disipliner ved fakultetet. Samtidig ble bachelorprogrammet i samfunnsfag med personalledelse nedlagt, men området personalledelse videreføres som en spesialisering på det nye programmet. Som et ledd i prosessen med å øke koblingen mellom Institutt for medie-, kultur og samfunnsfags programmer på bachelor- og masternivå, ble emnet Risikosamfunnet innført som et valgemne i studieåret 2010/11. Ytterligere opptapping av satsningen på flere spesialiseringsretninger fulgte høsten 2011, men dette faller utenfor rapporteringsperioden. Master i helsevitenskap ble opprettet for å styrke den helsefaglige profilen på Institutt for helsefags gradsutdanninger. Studiet erstattet master i helse- og sosialfag med fokus på brukerperspektivet. Denne omleggingen medførte at instituttet lettere har kunnet omdanne videreutdanningene i studieporteføljen som spesialiseringsretninger på masternivå. I tillegg til studiene som startet opp høsten 2010, har fakultetet i rapporteringsperioden også arbeidet aktivt med flere nye studieprogrammer som startet høsten 2011: Bachelor i rettsvitenskap, bachelor i statsvitenskap, femårig løp innen økonomi og administrasjon (siviløkonom), samt etablering av flere fordypninger på master i helsevitenskap. Utover bachelor i samfunnsfag med personalledelse og master i helse- og sosialfag med fokus på brukerperspektiv, ble ytterligere ett program nedlagt i rapporteringsperioden. Årsstudiet i kunsthistorie 5 Se oversikt i tabell 1

46 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet ble avviklet, som et ledd i styrkingen av den samfunnsfaglige profilen av fakultetets kulturstudier. På doktorgradsnivå ble det opprettet en ny phd i Samfunnsvitenskap. Se tidligere omtale av dette programmet under pkt 3.1. Studienes relevans I løpet av rapporteringsperioden ble det gjennomført en kandidatundersøkelse som skulle kartlegge hvordan uteksaminerte kandidater fra UiS opplevde overgangen fra studiene til arbeidslivet. Fakultetet var representert i referansegruppen som bidro med innspill i prosessen. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2010, og resultatene forelå mars Svarprosenten for SV-fakultetets studier var 46,3 %. Rapporten hadde mange interessante funn. På spørsmålet om hvorvidt utdanningen opplevdes som relevant i forhold til den stillingen kandidaten bekledde på undersøkelsestidspunktet, var det ingen av fakultetets studier som scoret under 50 %. Doktorgradsutdanningen i risikostyring og samfunnssikkerhet ble vurdert som 100 % relevant for stillingen, men også bachelorutdanningene innen helse- og sosialfag, journalistikk, samt regnskap og revisjon fikk høye tall. Flere av masterprogrammene fikk også gode tilbakemeldinger på denne indikatoren. Bachelorprogrammene i kunst- og kulturstudier og reiselivsledelse hadde lavest score. Tabell 9: Andel som mener utdanningen fra UiS er relevant i forhold til dagens stilling. Kilde: Kandidatundersøkelsen 2010, TNS Gallup

47 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet På spørsmålet om fakultetets utdanninger var etterspurt på arbeidsmarkedet, var det imidlertid tallene noe lavere, og det var stor spredning i svarene. Blant uteksaminerte kandidater fra revisjonsstudiet og master i samfunnssikkerhet opplevde 90 % at deres utdanning var etterspurt, mens også på dette punktet var det kunst- og kulturstudiene og bachelor i reiselivsledelse som scoret lavest. Det samfunnsvitenskaplige fakultetet TOTAL UIS Bachelor i barnevern (n=81) Bachelor i fjernsyns- og multimedieprod (n=31) Bachelor i hotelledelse (n=51) Bachelor i journalistikk (n=21) 19 Bachelor i kunst- og kulturstudier (n=7) 0 Bachelor i regnskap og revisjon (n=31) 90 Bachelor i reiselivsledelse (n=49) 16 Bachelor i revisjon (n=17) 88 Bachelor i samfunnsfag med personalledelse (n=63) 35 Bachelor i sosialt arbeid (n=98) 72 Bachelor i sykepleie (n=156) 88 Bachelor i økonomi- informatikk (n=27) 63 Bachelor i øk.- adm fag (n=93) 47 Master i endringsledelse (n=49) 59 Master i helse- og sosialfag brukerperspektiv (n=28) Master i internasjonal hotell- og reiselivsadm. (n=5) Master i internasjonal hotell- og reiselivsledelse (n=6) 50 Master i kunst- og kulturvitenskap (n=11) 18 Master i samfunnssikkerhet (n=42) 90 Master i økonomisk- adm. fag (n=36) 72 Master i øk.- adm. fag med spes. I foretaksledelse (n=8) 88 Master i øk.- adm. fag med spes. i økon. analyse (n=7) 43 Risikostyring og samfunnssikkerhet (n=7) 86 Tabell 10: Andel som opplever at utdanningen fra UiS er etterspurt på arbeidsmarkedet Kilde: Kandidatundersøkelsen 2010, TNS Gallup 3.3 Undervisning, veiledning og arbeidsformer Studenter pr faglige årsverk Fakultetet hadde i studieåret 2010/11 en økning i antall studenter pr. faglig årsverk fra 18,8 til 19,3. Dette er et meget høyt tall, både i nasjonal målestokk, og sammenlignet med de andre to fakultetene ved UiS. Handelshøgskolen, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag og Norsk hotellhøgskole er de tre instituttene ved UiS som har flest studenter pr faglige årsverk. Institutt for helsefag og Institutt for sosialfag har noe færre studenter pr faglige årsverk, som en følge av at de rammeplanstyrte profesjonsutdanningene stiller sterkere krav til studentoppfølging.

48 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet SV-fakultetet 19,3 HHUiS 26,8 IH 15,4 IMKS 18,9 IS 16,8 NHS 19, Tabell 11: Instituttvis oversikt over antall studenter pr faglige årsverk i Kilde: DBH , ,6 12,4 0 SV-fakultetet HUM-fakultetet TN-fakultetet Tabell 12: Fakultetsvis oversikt over antall studenter pr faglige årsverk ved UiS i Kilde: DBH. Studentenes egeninnsats Ett av spørsmålene som ble benyttet i fakultetets reviderte spørreskjema i webevalueringen fra høsten 2010, dreier seg om hvor mye egeninnsats studentene legger ned i form av aktiv studietid (oppmøte på forelesninger, gruppearbeid, lesing og oppgaveløsning) i løpet av de siste to ukene før evalueringen foretas. En viktig årsak til at spørsmålet stilles, er å kartlegge om det er samsvar mellom den arbeidsbyrden som forespeiles i emnebeskrivelsen og faktisk arbeidsbyrde. Ettersom dette spørsmålet stilles til studenter fra alle instituttene ved fakultetet, åpner det for utarbeidelse av en komparativ oversikt over studentenes oppgitte egeninnsats på de emnene som blir evaluert. Det må her tas høyde for at det er store forskjeller innad på instituttene, og at det gjør utslag på statistikken dersom det er særskilt arbeidskrevende emner som er evaluert i et gitt semester. Samlet snittverdi høst- og vårsemesteret ved fakultetet var 19 timer. Høyest snittverdi for studieåret hadde Institutt for sosialfag, hvor studentene la ned 23 timers egeninnsats i løpet av toukersperioden.

49 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet SV-fak HHUiS IH IMKS IS NHS 19,7 18,2 19,2 17,7 17,9 19,1 18,5 19,5 20, ,8 23,6 Høst 2010 Vår Tabell 13: Instituttvis oversikt over studentenes egeninnsats, studieåret 2010/11. Kilde: SV-fakultetets webevaluering høsten 2010 og våren Oversikten over studentenes egeninnsats er som nevnt utarbeidet med grunnlag i fakultetets webevalueringer i studieåret 2010/ emner ble evaluert i høstsemesteret, og 51 emner i vårsemesteret. Oversikt over antall utsendte skjema, antall innkomne svar og svarprosent følger i oversikt nedenfor: Antall evaluerte emner Antall utsendte spørreskjema Antall svar Svarprosent Høst 2010 HHUiS ,7 IH ,8 IMKS ,1 IS NHS ,4 Antall evaluerte emner Antall utsendte spørreskjema Antall svar Svarprosent Vår 2011 HHUiS ,6 IH ,9 IMKS ,4 IS ,8 NHS ,8 Tabell 14: Instituttvis oversikt over studentenes egeninnsats, studieåret 2010/11. Kilde: SV-fakultetets webevaluering høsten 2010 og våren 2011.

50 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Gjennomføring Fakultetet har i 2010/11 hatt et økt fokus på gjennomstrømning i studiene. Det ble blant annet utarbeidet en gjennomstrømningsrapport som frembrakte tallmateriale fra de siste fem årene på alle fakultetets grunnstudier, masterstudier og videreutdanninger. Rapporten gjenga i rene tall hvor mange studenter som hadde fullført studiet, hvor mange som fortsatt var i løpet, hvor mange som hadde falt av underveis, herunder en oversikt over hvor mange av de frafalne som hadde produsert studiepoeng. Fakultetet har innført gjennomstrømningsrapporten som en årlig del av det studieadministrative årshjulet. Rapporten anses som et nyttig redskap til å kontinuerlig overvåke gjennomstrømningen og etablere en kortfattet faktaoversikt som kan danne grunnlag for beslutninger på institutt- og fakultetsnivå. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan sank i 2010 fra 87 % til 86,8 %. SV-fakultetet har imidlertid fortsatt den høyeste gjennomføringsgraden ved UiS. Det er særlig Institutt for sosialfag og Institutt for helsefag som bidrar til en høy prosentandel. Det er verdt å merke seg at denne statistikken ikke sier noe om hvorvidt studentene gjennomfører på normert tid, ettersom utdanningsplanen ofte endres underveis i studieløpet. SV-fak HHUiS IH IMKS IS NHS 86,8 82,6 93,3 81,7 94,8 81, Tabell 15: Instituttvis oversikt over gjennomføringsprosent i henhold til avtalt utdanningsplan i Kilde: DBH. Studiepoengsproduksjon Studiepoengsproduksjonen pr. student ved fakultetet økte i 2010 til 44,2 sp fra 43 sp det foregående året. Institutt for sosialfag har fortsatt den høyeste produksjonen pr student, selv om dette instituttet var det eneste ved fakultetet som hadde tilbakegang i 2010.

51 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet SV-fak HHUiS IH IMKS IS NHS 44,2 43,6 45,9 43,3 49,3 44, Tabell 16: Instituttvis oversikt over studiepoeng pr student i Kilde: DBH. Karakternivå og stryk Sammenholdt med foregående år, har det i 2010/11 samlet sett vært en marginal nedgang i andelen eksamener som har fått karakteren B eller C ved fakultetet, mens det har vært en tilsvarende marginal økning i eksamener som har fått karakteren A, D, E eller F. Karakteren A forekommer oftest ved Norsk hotellhøgskole, og sjeldnest innenfor helse- og sosialfagene. Institutt for helsefag har den høyeste strykprosenten. SV-fak 11,7 24,1 30,8 17,5 7,8 8,1 HHUiS IH 14,2 6,1 19,4 23,7 29,6 28,2 15,3 23,1 8,9 11 9,7 10,9 A B C IMKS IS 12,5 8,9 27,5 24,9 34,9 33,8 16,9 19,7 5,14,1 5,7 6 D E F NHS 15,5 24,8 29,2 13,6 7,6 9,3 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Tabell 17: Instituttvis oversikt over karakterfordeling fra A-F i Kilde: DBH. Dersom strykprosenten fjernes fra oversikten, vil vi kunne forvente at diagrammet skal vise en tilnærmet normalfordeling mellom karakterene. For SV-fakultetet som helhet, var karakteren E den som forekom sjeldnest i 2010, fulgt av karakteren A, mens karakteren C var den som forekom oftest.

52 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet % 80 % 60 % 40 % 20 % A B C D E 0 % SV-fak HHUiS IH IMKS IS NHS Tabell 18: Instituttvis oversikt over karakterfordeling fra A-E i Kilde: DBH. Klagesaker og sensur Klage på sensurvedtak Fakultetet hadde i studieåret 2010/11 en betydelig økning i antall klager på karakter, fra 370 foregående studieår til 493 i år. Det som fremgår av statistikken er at det vanligste utfallet av klagene er at karakteren forblir uforandret. Andel studenter som går opp i karakter etter klage er noe større enn andel som går ned i karakter. # klager # uendret # til gunst # til ugunst # uregistrert HHUiS IH IMKS IS NHS Tabell 19: Instituttvis oversikt over antall klager med utfall, studieåret 2010/11. Kilde: FS. Klagesaker behandlet i klagenemnda Universitetets klagenemnd er en grunnleggende komponent i kvalitetssikringen av det studieadministrative arbeidet ved UiS. Nemnda skal påse at studenter og studiesøkere er sikret en rettferdig og forutsigbar regelanvendelse. I klagenemndas årsmelding for 2010 fremgår det at det i løpet av året var 23 saker 6 oppe til behandling som gjaldt forhold ved SV-fakultetet, fortrinnsvis klager på formelle feil ved eksamensavviklingen eller avslag på søknad om opptak. Av disse endte 19 saker med at fakultetet fikk medhold, 2 saker endte med at klageren fikk medhold, mens 2 saker ble avvist av nemnda grunnet henholdsvis foreldelse og manglende klagerett. Forsinket sensur En tilbakevendende utfordring innen kvalitetsarbeidet er å påse at den sensurfrist som er nedfelt i eksamensforskriften blir etterlevd. I studieåret 2010/11 var det hele 76 tilfeller hvor sensur ikke forelå ved fristens utløp (se instituttvis oversikt i tabell nedenfor). Ut fra regelverket skal sensur foreligge innen tre uker etter eksamensdato, og det gis ikke forlenget sensurfrist i perioder hvor helligdager inngår. Dette innebærer at det er en betydelig utfordring å innfri sensurfristen i høstsemesteret, gitt at mange av emnene ved fakultetet har flere hundre eksamensbesvarelser som må sensureres i perioden 6 Tall gjelder kalenderåret 2010, ettersom klagenemndas årsmelding ikke følger studieåret.

53 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet jul/nyttår. Fakultetet må imidlertid forholde seg til regelverket, og vil gå i dialog med instituttene for å finne tiltak som kan føre til at fristene overholdes. Tabell 20: Instituttvis oversikt over antall emner med forsinket sensur, studieåret 2010/11. Kilde: FS 3.5 Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Infrastruktur Fakultetet har i de siste årene hatt en markant vekst i aktiviteten, både innen utdanning og forskning. Denne veksten har funnet sted uten en tilsvarende vekst i infrastrukturen. Samtlige fem institutter ved fakultetet oppgir i sine kvalitetsrapporter eller handlingsplaner at det er behov for bedre fasiliteter. Enkelte av undervisningslokalene er ikke dimensjonert for studentmassen, det er mangel på adekvate arbeidsplasser for fakultetets masterstudenter (kontorplasser eller lesesalplasser), det er mangel på kontorplasser for de ansatte en kontormangel som også innebærer at ansatte som tilhører det samme fagmiljøet ikke har kontorplass på samme sted, det er mangel på møteplasser mellom vitenskapelige ansatte og studenter, utstyret på sykepleielaboratoriet og medieutdanningene er ikke tilstrekkelig oppdatert. Det er all grunn til å anta at alle de nevnte faktorene har en negativ innvirkning på studiekvaliteten. Administrasjon Antall studenter pr administrative årsverk ved SV-fakultetet økte i 2010 fra 86,5 til 92,6. Antall vitenskapelige årsverk pr. administrative årsverk økte fra 4,6 til 4,8. Samlet sett er dette høye tall som kan ha en negativ innvirkning på kvaliteten i den administrative oppfølgingen av studentene og de vitenskapelige ansatte.

54 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Gjennomgang av mål og tiltak for studieåret 2010/2011 Mål for studieåret knyttet til program- og emneutvikling at nødvendige tiltak gjøres for at integrering av Nasjonalt rammeverk for beskrivelser av program og emner skal bli gjort innenfor angitte tidsrammer (2012). Målet er oppnådd, i den forstand at det har blitt gjennomført flere tiltak (seminarer, deltakelse i pilotprosjekt)som skal bidra til at kvalifikasjonsrammeverkets føringer skal være integrert i alle program- og emnebeskrivelser innen Fakultetet vil arbeide videre med dette i 2011/12. å skriftliggjøre rutiner for prosessen knyttet til arbeidet med program- og emnerevisjon på instituttene og fakultetet. Målet er oppnådd. Saken ble behandlet i Kvalitetsutvalget, og ferdigstilt høsten at vurdering av om emner innen master kan samordnes på tvers av institutt skal inngå som en del av den ordinære revisjonsprosessen. Målet er delvis oppnådd. Det har blitt opprettet et forum for studiekoordinatorene på fakultetets masterstudier, som medfører at det er et fast møtepunkt mellom representanter fra de ulike masterprogrammene. Høsten 2011 vil det bli avholdt et nytt møte i gruppen, som vil kunne få innvirkning på den forestående revisjonsprosessen. å få godkjent felles ph.d i Samfunnsvitenskap fra våren Målet er oppnådd. Doktorgradsprogrammet ble godkjent av universitetsstyret våren å forbedre rutiner for å kvalitetssikre eksternt finansierte kurs. Målet er delvis oppnådd. Et forsøk på å etablere felles rutiner ved fakultetet førte ikke fram, ettersom instituttene ikke anså dette som hensiktsmessig. Det har likefullt vært et økt fokus på kvalitetssikring av eksternt finansierte kurs gjennom diskusjoner på ledermøter, møter på tvers av fakultetene og gjennom dialog mellom fakultetet og etter- og videreutdanningsenheten UiS Pluss. Mål for studieåret knyttet til rekruttering og opptak SV-fakultetet vil delta i felles planer for markedsføring og rekruttering ved UiS, med utgangspunkt i fakultetets studieprogram. Målet er oppnådd. Fakultetet deltar, og vil fortsette å delta i felles markedsførings- og rekrutteringsarbeid, og instituttene driver også en del studiespesifikk markedsføring og profilering på eget initiativ.

55 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Mål for studieåret knyttet til studiestart og studiegjennomføring å arbeide for at rutiner for oppfølging av studenter som ved utgangen av et høstsemester står til rest med 30 studiepoeng eller mer videreutvikles og utvides til å gjelde alle instituttene. Målet er oppnådd. Alle instituttene har hatt oppfølgingssamtaler med studenter i løpet av studieåret. å prioritere bruk av studentassistenter, spesielt knyttet til fremmedspråklige studenter. Målet er oppnådd. Kvalitetsutvalget besluttet våren 2011 å kanalisere pedagogiske utviklingsmidler til dette formålet. å opprettholde medvirkning i oppfølgingsgruppen Det lille ekstra. Målet er oppnådd. Representanter fra Institutt for helsefag og Institutt for sosialfag deltar aktivt i gruppen, og prodekan for undervisning holder seg orientert om gruppens arbeid. Arbeidet videreføres. å utvikle retningslinjer for teori- og praksis for studier i utlandet. Målet er oppnådd. Fakultetet utviklet og vedtok retningslinjer i løpet av rapporteringsperioden. å etablere samarbeid mellom Senter for innovasjonsforskning og relevante studieprogrammer ved SV-fakultetet. Målet er delvis oppnådd. Det har blitt opprettet kontakt mellom Senter for innovasjonsforskning og forskere ved flere av fakultetets institutter. Arbeidet med å oppnå større kobling mellom senterets forskningsaktivitet og undervisningen videreføres. å opprettholde medvirkning i Uniped gruppen for å kunne bidra til å styrke undervisningskompetansen til vitenskapelig personal. Målet er oppnådd. Prodekan for undervisning er en aktiv bidragsyter i Uniped-gruppen, og vil fortsette med dette i studieåret 2011/12. Mål for studieåret knyttet til læringsmiljø og studentmiljø å i større grad la studentene bli med på å forberede relevante saker til råd og utvalg. Målet er oppnådd. Representanter fra studentorganisasjonen StOr har både direkte og indirekte bidratt med saker til fakultetets kvalitetsutvalg i 2010/11. Kvalitetsutvalget vil også i studieåret 2011/12 være åpne for saker som initieres av studentene. Mål for studieåret knyttet til støttende prosesser å bidra til at det blir en forenkling av kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger for å få sterkere medvirkning og aktivisering av studenter, vitenskapelig ansatte og administrativt personale ved instituttene. Målet er oppnådd. Gjennom deltakelse i Arbeidsgruppen for forenkling av kvalitetssystemet ved UiS, har fakultetet arbeidet for å innfri målet. Selve systemet har blitt forenklet, og det har blitt større

56 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet frihetsgrad for enhetene i kvalitetsrapporteringen. Opprettelsen av et Kvalitets- og læringsmiljøutvalg ved institusjonen har i prinsippet gitt studentene og de vitenskapelig ansatte større representasjon og innflytelse over videreutviklingen av kvalitetssystemet. Det gjenstår imidlertid å se hvorvidt studenter og ansatte generelt aktiviseres. å fortsette å etterspørre tilgang på umiddelbar hjelp til teknisk utstyr i undervisningssituasjonen. Målet er oppnådd. Instituttene med tilhold i Kjell Arholms hus har i flere år hatt en stillingsressurs avsatt til dette, men de øvrige instituttene har i rapporteringsperioden fått anledning til å tilkalle auditoriehjelp dersom det oppstår problemer med det tekniske utstyret i undervisningssituasjonen. Mål for studieåret knyttet til studieavslutning, prøving og resultat å ferdigstille justert rutine for eksamensavvikling for fakultetet innen utgangen av kommende studieår. Målet er oppnådd. Saken ble behandlet i Kvalitetsutvalget, og ferdigstilt høsten å bidra til å utvikle et informasjonsskriv hvor bruk av ekstern vurderer gis en enhetlig tolkning, ref. 12 i Forskrift om eksamen ved UiS, og at dette innarbeides ved neste revisjon av forskriften. Målet er ikke oppnådd. Det har blitt arbeidet en del med problemstillingen, men saken har ikke blitt ferdigstilt innenfor rapporteringsperioden. Arbeidet videreføres. å redusere forekomstene av forsinkelser i sensurarbeid. Målet er ikke oppnådd. Fakultetet hadde i 2010/11 en økning i forekomsten av forsinkelser i sensurarbeidet. Fakultetet vil i løpet av neste periode gå i dialog med instituttene for å avklare hva som kan gjøres for å redusere forekomsten av forsinkelser i sensurarbeidet. 5. Mål og tiltak for studieåret 2011/12 Ifølge de retningsgivende dokumentene som danner grunnlaget for årets kvalitetsrapportering, skal tiltakslisten være kort, gjennomførbar og relevant. For studieåret 2011/12, vil fakultetets kvalitetsarbeid særlig være rettet mot tre områder for forbedring: Utdanningskvalitet, internasjonalisering og gjennomstrømning. 5.1 Utdanningskvalitet Mål: Sikre god utdanningskvalitet Tiltak 1: Starte arbeidet med å utvikle et nytt og bredere anlagt evalueringssystem. Tiltak 2: Utvikle et utvidet introduksjonsprogram til nyansatte i den vitenskapelige staben som omfatter obligatorisk deltakelse på Uniped-kurs og økt bruk av kollegaveiledning/mentorordning.

57 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Internasjonalisering Mål: Styrke satsningen på internasjonalisering, og oppnå balanse mellom antall inn- og utvekslingsstudenter Tiltak 1: Gjennomgå avtaleporteføljen og sanere avtaler som ikke brukes aktivt. Innarbeide som prinsipp at det ved utvekslingsopphold i studiene skal gis en klar faglig begrunnelse for valg av lærested. Tiltak 2: Styrke det internasjonale studietilbudet gjennom å arbeide for at det skal tilbys engelskspråklige emnepakker på 30 studiepoeng innen flere fagområder. 5.3 Gjennomstrømning Mål: Sikre god gjennomstrømning på alle våre studier. Tiltak 1: Videreføre ordning med å gjennomføre samtaler med studenter som sliter med studieprogresjonen. Tiltak 2: Gjennomføre en undersøkelse som kartlegger og analyserer årsakene til frafall fra studiene Risikovurdering For risikovurdering av tiltakene for studieåret 2011/12, henvises til det Veien mot det gode universitet Det samfunnsvitenskapelige fakultets handlingsplan

58 Kvalitetssystemet ved UiS Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012

59 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

60 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Innholdsfortegnelse Sammendrag Om rapporten... 6 Hensikt... 6 Målgruppe og bruk av rapporten... 6 Hvordan rapporten er bygd opp Organiseringen av arbeidet med kvalitet Fakultetets hovedutfordringer i forrige periode (2009/2010) Fakultetets arbeid med kvalitet i 2010/ Fagområder Program- og emneutvikling Rekruttering og opptak Antall primærsøkere per studieplass Antall utenlandske studenter Antall inn-/utvekslingsstudenter Studiestart og gjennomføring Studiepoeng bestått Andel bestått til ordinær eksamen i grunnleggende emner Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon over tid (frafall) Studieavslutning, prøving og resultat Gjennomsnittskarakter i grunnleggende emner Strykprosent i grunnleggende emner, første studieår, bachelor Prosent stryk i ordinære emner Antall emner med stryk over 20 prosent Karakterfordeling Forsinket sensur Antall klagesaker til fakultet Antall sluttevaluerte emner og prosentvis oppslutning ved evalueringene Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Antall studenter per faglig tilsatt Studentenes egeninnsats Studenttilfredshet (årlig undersøkelse i regi av SKA) Studentenes aktive medvirkning Grad av måloppnåelse for inneværende rapporteringsperiode (2010/2011) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

61 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode 2011/ Fakultetets mål- og tiltaksplan for kommende periode 2011/ Forkortelser Appendix 1 Kvalitetsrapport fra Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) Appendix 2 Kvalitetsrapport fra Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) Appendix 3 Kvalitetsrapport fra Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) Appendix 4 Kvalitetsrapport fra Institutt for petroleumsteknologi (IPT) Appendix 5 Kvalitetsrapport fra Institutt for ind. økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Appendix 6 Forkurs for ingeniørutdanningen Appendix 7 PhD utdanningen Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

62 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Sammendrag Hensikten med Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/11 er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av fakultetets arbeid med studiekvalitet. Fakultetet rapporterer på fagområdene ingeniørfag og realfag på alle nivåer av utdanningen (bachelor, master og PhD). Fakultetet opererer med 18 ulike indikatorer på sentrale områder som internasjonalisering, søking og opptak, studieproduksjon, gjennomstrømning, eksamensresultater, studentmedvirkning med mer. Tallene fra inneværende rapporteringsperiode sammenlignes med tilsvarende tall fra tidligere år for å få et bilde av status og utvikling innenfor de ulike områdene. Fakultetet har gjennomført en rekke tiltak for å møte utfordringene fra forrige periode. I tillegg har fakultetet flere kontinuerlige kvalitetsprosesser gående, som jevnlige studentevalueringer, programevalueringer med mer. Arbeidet med kvalitet er et langsiktig arbeid, som vi vil kunne se resultater av først etter noen år. Resultatene er gode på flere områder. Fakultetet fortsatte i inneværende periode de gode trendene med økende antall primærsøkere per studieplass, økende antall studenter på utveksling til utlandet samt et økende antall internasjonale studenter, vekst i andel beståtte studiepoeng totalt og økende studenttilfredshet. Arbeidet med programevalueringer er også noe som fakultetet vil fremheve, her er arbeidsbeskrivelser og rutiner på plass, og fakultetet er inne i sin andre runde med slike omfattende evalueringer. Hovedutfordringene for kommende periode 2011/12 er i første rekke implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen og nytt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, opprettholde god kvalitet på utdanningene med reduserte ressurser (j.fr BOFU-prosessen), lav søkning til enkelte studieprogrammer og lav gjennomføring spesielt på bachelorutdanningene. Fakultetet har også en utfordring når det gjelder å aktivisere studentene. Fakultetets mål- og tiltaksplan for kommende periode gjenspeiler disse utfordringene. Tore Wiig Prodekan for undervisning Marit Håvardsholm rådgiver Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

63 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Om rapporten Hensikt Hensikten med årsrapport for arbeidet med kvalitet er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetets (TNs) arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten, resultater av dette arbeidet, samt mål og plan for arbeidet i neste periode. Målgruppe og bruk av rapporten Rapporten er ment for internt bruk ved fakultetet. Rapporten aggregeres i Universitetet i Stavanger (UiS) sin årsrapport for kvalitet. Hvordan rapporten er bygd opp Oppbyggingen av rapporten følger gjeldende UiS-mal for fakultetenes rapportering. Endringer for året er at malen skal følge oppbyggingen i NOKUTS tilsynsforskrift av 27. januar 2011 med kommentarer. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har imidlertid valgt å bygge rapporten i år opp slik at den delen som gjelder rapporteringen følger fjorårets mal. Dette for å få et bedre sammenligningsgrunnlag. Mål og utfordringer for neste periode følger oppbyggingen i tilsynsforskriften. Årsrapport for arbeidet med kvalitet inneholder: 1) En beskrivelse av hvordan fakultetet organiserer kvalitetsarbeidet (kapittel 2) 2) En kort oppsummering av fakultetets hovedutfordringer fra forrige periode (2010/11) (kapittel 3). 3) En oversikt over fakultetets arbeid med kvalitet innenfor utvalgte områder (kapittel 4): - Program- og emneutvikling - Rekruttering og opptak - Studiestart og gjennomføring - Studieavslutning, prøving og resultat - Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser 4) Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode 2011/12 (kapittel 6) 5) Fakultetets mål- og tiltaksplan kommende periode 2011/2012 (kapittel 7) 6) Oversikt over forkortelser brukt i rapporten (kapittel 8) Rapporten omhandler i hovedsak bachelor- og masterutdanningene. Forkurs for ingeniørutdanning og PhD-utdanningen er omtalt i henholdsvis Appendix 6 og 7. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

64 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Organiseringen av arbeidet med kvalitet Prosesser Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) har følgende faste kvalitetsprosesser gående: - Årlig revisjon av studieporteføljen (studieplan- og emnerevisjon) - Tidlig dialog - Sluttevaluering av emner - Programevalueringer Årlig revisjon av studieporteføljen: Studieporteføljen (studieplaner og emnetilbud) gjennomgås hvert år. Studieprogram som skal tilbys ved opptak påfølgende høst justeres i forhold til søkermassen, økonomiske tildelinger og andre ressursmessige og strategiske hensyn. Emnebeskrivelser revideres og oppdateres. Også mindre studieenheter som emner og årsstudier fanges opp i kvalitetsarbeidet gjennom denne årlige revisjonen. Tidligdialog: Tidlig dialog gjennomføres for alle emner som undervises. Tidligdialog gjennomføres ved muntlig dialog mellom faglærer og studenter rett etter undervisningsstart (september og januar), slik at en tidlig i semesteret kan fange opp forhold som umiddelbart bør rettes på. Det er en målsetning at tidligdialogen skal følges av et godt og aktivt samspill mellom studenter og faglærer gjennom hele undervisningsperioden. Instituttleder i samarbeid med faglærer er ansvarlig for at tilbakemeldingene fra studentene følges opp. Tema for tidligdialogen er pedagogisk opplegg og vurderingsmetoder, pensum, bruk av it s learning, fysiske arbeidsforhold og andre aktuelle forhold. Sluttevaluering av emner: Kvaliteten i emner evalueres regelmessig (minst hvert tredje år). Emnene sluttevalueres mot slutten av hver undervisningsperiode (vår og høst) ved at studentene gjennomfører en web-basert spørreundersøkelse. Når resultatene fra undersøkelsen er klare, har faglærer en samtale med studenttillitsvalgt for det aktuelle emnet. Sammen skriver de en rapport som leveres til instituttleder for oppfølging. Instituttleder rapporterer til Kvalitetsutvalget om gjennomføringen og oppfølgingen. Resultatene fra sluttevaluering av emner blir også fulgt opp ved at resultatene oppsummeres skjematisk og gjennomgås på ledermøte. For emner med lav score (dårlige tilbakemeldinger) gjennomfører instituttleder samtaler med de emneansvarlige og iverksetter tiltak (kollegaveiledning eller andre tiltak) der dette er nødvendig. Dekan har utarbeidet utfyllende rutiner for oppfølging. Programevalueringer: Hensikten med programevalueringer er å forbedre kvaliteten på studieprogrammene ved TN. Programevalueringene skal bidra til en grundigere gjennomgang enn den som gjøres gjennom den årlige studieporteføljerevisjonen. Systematiske programevalueringer ble første gang gjennomført ved fakultetet i I etterkant av evalueringene ble det ytret ønsker om en mer håndfast mal å forholde seg til, samt et klarere mandat. Som konsekvens av dette ble det utarbeidet en detaljert arbeidsbeskrivelse for programevalueringer ved fakultetet, som ble vedtatt av Kvalitetsutvalget Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

65 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ april Vi viser til arbeidsbeskrivelsen for detaljer rundt hvordan programevalueringene ved fakultetet er organisert (Ephorte 2010/1499-0). Involverte (hvem gjør hva) Studenter: Studentene er involverte i tidlig dialog, i sluttevaluering av emner og i programevalueringer. Videre sitter det studentrepresentanter i de faste råd og utvalg; Fakultetsrådet, Kvalitetsutvalget, instituttråd, opptakskomiteer og programevalueringskomiteer. I tillegg arrangeres studentlunsjer flere ganger i året der de valgte representantene fra Studentfakultetsstyret møter dekan, prodekan for undervisning, fakultetsdirektør og rådgivere fra fakultetsadministrasjonen. Dette er gode anledninger til å bli bedre kjent og til å diskutere aktuelle problemstillinger. Studentene er ikke direkte involverte i den årlige revisjonen av studieporteføljen, men tilbakemeldinger fra studentene gjennom tidlig dialog, sluttevaluering av emner og programevalueringer er viktige input i revisjonsarbeidet. Den enkelte faglærer: Faglærere er involverte i revisjon av studieplaner og emnebeskrivelser. Emneansvarlige er også involvert i tidlig dialog med studentene og i oppfølgingen av sluttevaluering av emner. Faglærere som er en del av et fagmiljø som gjennomgår programevaluering er direkte involvert, enten som representanter i evalueringskomiteene eller som bidragsytere til evalueringsprosessen. Faggrupper med faggruppeansvarlige: Noen institutt har fungerende faggrupper (som IMN), andre institutt har ikke slike faggrupper. Det er ønskelig å få flere velfungerende faggrupper på instituttene. Det er i for stor grad den enkelte faglærer som reviderer sitt emne under emnerevisjonen. Fakultetet kunne trenge flere fora som kan ha et overordnet blikk på utdanningen som tilbys, overlapp mellom emner, kvaliteten på undervisningen etc. Programutvalg for de ulike studiene: Programutvalg ble i 2005 tiltenkt å ha det overordnede ansvaret for utvikling og revisjon av studieprogram. Utvalgene fungerte dårlig, og instituttrådene skulle derfor overta ansvaret, men dette har ikke skjedd. For noen studieprogram har faggrupper en tilsvarende funksjon. Instituttledelsen: Kvalitetsarbeidet utføres først og fremst på instituttene, og instituttledelsen er involvert i dette arbeidet på alle nivåer. Instituttleder koordinerer kvalitetsarbeidet (alle prosesser) på sitt institutt og rapporterer til fakultetsledelsen. Instituttlederne er også involverte i informasjonsutveksling i fora som Ledermøtet og Kvalitetsutvalget. I forkant av emnerevisjonen deltar alle instituttledere på koordineringsmøter. Ledergruppa: Ledergruppa består av instituttledere, Dekan, prodekan for undervisning, prodekan for forskning og fakultetsdirektør. Ledergruppa har normalt møter hver tirsdag. I inneværende periode har bemanningsplanen vært et viktig tema. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

66 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Kvalitetsutvalget (KU): Kvalitetsutvalget (KU) er sammensatt av prodekan for undervisning (leder), alle instituttlederne, to studentrepresentanter og en representant fra forskningsbiblioteket. Kvalitetsutvalgets hovedansvar (ifølge Styresak 130/03) er å ivareta kvalitetssikring og -utvikling i henhold til kvalitetssystemet ved universitetet. KU har særlig ansvar for kvalitet i studieprogrammene, koordinering og utvikling av tiltaksplaner for kvalitet, rapportering (årlig kvalitetsrapport) og oppfølging av tiltak og prosjekter i kvalitetsarbeidet. Kvalitetsutvalget er rådgivende overfor Dekan når det gjelder studietilbudets innhold og karakter. Fakultetsadministrasjonen: Fakultetsadministrasjonen ved kvalitetsrådgiver koordinerer kvalitetsarbeidet og er bindeleddet mellom instituttene og universitetets sentraladministrasjon. Administrasjonen skal sørge for informasjonsflyt og tilrettelegging av kvalitetsarbeidet. Fakultetsrådet: Fakultetsrådets faste leder er Dekan, i tillegg består rådet av tre studentrepresentanter, en ansatt fra fakultetsadministrasjonen, en laboratorietilsatt, ett eksternt medlem og to vitenskapelige ansatte fra hvert institutt. Instituttledere, fakultetsdirektør, prodekan for undervisning og prodekan for forskning er ikke medlemmer, men kan møte og har talerett. Fakultetsrådet er rådgivende organ og gir anbefalinger til Dekan. Dekan: Dekan er øverste myndighet på fakultetet og har det overordnede ansvaret for økonomi og strategi. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

67 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Fakultetets hovedutfordringer i forrige periode (2009/2010) Kvalitetsmessige hovedutfordringer for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet sist periode (2009/10) var: Program- og emneutvikling implementering av ny rammeplan BOFU-prosessen - opprettholde god kvalitet med reduserte ressurser Rekruttering og opptak Studieprogram på Restetorget. Retningslinjer for overgang til høyere nivå for studenter tatt opp til 5-årige masterprogram. Revisjon av opptaksreglementet til masterstudiene. Studiestart og gjennomføring Stort frafall av studenter, spesielt på bachelorutdanningene. Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Lav studentrepresentasjon i råd og utvalg Noen dårlige vurderinger i emneevalueringen. Flere grupperom til disposisjon for studentene. For å møte disse utfordringene ble det utarbeidet mål og tiltak. Grad av måloppnåelse innenfor de ulike områdene er nærmere beskrevet i kapittel 5. 4 Fakultetets arbeid med kvalitet i 2010/ Fagområder Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetet (TN) rapporterer på følgende fagområder: - Ingeniørfag - Realfag (matematikk og biologisk kjemi) Det rapporteres for studienivåene bachelor, master og PhD. PhD-utdanningen er særskilt omtalt i appendix 7. I tillegg rapporteres det på Forkurs for ingeniør (appendix 6), et 1-årig tilbud til personer som har yrkesfaglig bakgrunn, men ikke nok allmennfag for å kunne søke Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

68 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 ingeniørutdanning, eller allmennfaglig bakgrunn uten nok matematikk og fysikk. Forkurs for ingeniør tilbys i samarbeid med Rogaland Kurs og Kompetansesenter. 4.2 Program- og emneutvikling Revisjon av studieporteføljen Revisjonen av fakultetets studietilbud var i den første tiden preget av signaler gitt sentralt om at ny rammeplan for ingeniørutdanningen skulle implementeres fra og med studieåret 2011/12. Da dette arbeidet ble utsatt med ett år ble revisjonsarbeidet minimalt, og det ble primært jobbet videre med føringene fra 2009/10: - Det skal ikke foreligge mer enn 4 emner per semester per studieprogram - Studieplanene bør ikke inneholde mer enn to anbefalte valgemner per semester og studieprogram - Alle bacheloremner skal normalt ha minst 20 studenter, og masteremner normalt minst 15 studenter - Rene valgemner som ikke inngår som obligatoriske i noen studieplaner og som har få studenter skal vurderes med hensyn på nedlegging/utfasing - De obligatoriske emnene skal også gjennomgås med hensyn på antallet studenter som normalt tar emnet - Dersom det skal opprettes et nytt emne, skal det normalt legges frem forslag om nedlegging/utfasing av minst et tilsvarende - Alle studieprogram og emner skal ha tydelig definerte læringsmål/læringsutbytte - Det skal være en presis beskrivelse av vurderingsform, karakterregel, vekting mellom delprøvene og hvordan den endelige karakteren regnes ut - I forbindelse med internasjonalisering skal det i studieplanen legges til rette for at egne studenter kan reise på utveksling et semester I tillegg ble det i løpet av våren 2010 lagt føringer for total arbeidsmengde i emner: - Alle emner har en totalressurs bestemt av antall studiepoeng emnet har - 13 uker undervisning per semester - For hvert studiepoeng settes det en øvre grense for antall studiepoeng som kan brukes på lab-undervisning - Totalt antall studiearbeidstimer er 45 timer per uke - Maksimum tilrettelagt kontakttid (forelesninger, regneøvinger, lab-øvinger, andre planlagte undervisningsaktiviteter) er 24 timer per uke Dette må også sees på som et del-element i implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. For ytterligere effektivisering av ressursene, la dekanatet også føringer for gjennomføring av eksamen: - Omfang av skriftlig eksamen er inntil 3 timer for emner på 5 sp og inntil 4 timer for emner på 10 sp - Kun seks uker eksamen per semester Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

69 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 I studieåret 2011/12 ble et nytt internasjonalt masterprogram opprettet innen Bore- og brønnteknologi. Bachelorprogrammene innen teknisk realfag og matematikk samt masterstudiet i realfag med teknologi integrert lærerutdanningsprogram er reorganisert slik at vi nå har tilbud om: Bachelor i matematikk og fysikk (opptak første gang høsten 2011) Master i matematikk og fysikk (opptak første gang høsten 2013) Samtidig er doktorgradsprogrammet i Informasjonsteknologi reorganisert slik at det også nå omfatter matematikk og fysikk som eget studieområde. Nytt navn på programmet er: Doktorgradsprogram i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk. I forbindelse med revisjon av studieplaner for studieåret 2011/12 ble retningslinjene for overgang fra lavere til høyere nivå for studenter på 5-årige masterprogram revidert. Målet med revisjonen var å innføre karakterregel som er i samsvar med karaktergrense for opptak til to-årige masterstudier (jf. avsnitt om opptak under), å sette strengere krav hvilke fagområder som må være bestått før vedtak om overflytting kan gjøres å forsøke å stoppe søkere som har fullført en bachelorgrad, men som likevel søker opptak på femårige masterprogram pga at de vet at de ikke oppfyller karakterkravet som blir satt på de toårige masterprogrammene. Følgende retningslinjer ble vedtatt innført fra og med opptaket høsten 2011: 1. Krav til faglig innhold og gjennomføring for å oppnå graden sivilingeniør for de som er tatt opp direkte til det 5-årige løpet tilsvarer de krav som gjelder for 3+2 modellen 2. For overgang fra lavere nivå til høyere nivå kreves at studenten har gjennomført minst 90% av de tre første studieårene slik disse er definert i godkjent utdanningsplan. Overgang innvilges av de respektive instituttledere. 3. Inkludert i de 90% som må være fullført jf pkt 2, må følgende være bestått: a. Matematikk og statistikk tilsvarende krav i 3 i Utfyllende regler til lokalt opptak til den masterutdanningen studenten skal ha overgang til. b. Bacheloroppgaven. 4. For overgang fra lavere nivå til høyere nivå kreves oppnådd en nedre karaktergrense på 3,0 (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1). Dekan kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Utregning av snittkarakter følger samme utregningsmetode som spesifisert i Utfyllende regler til lokalt opptak til master i teknologi / sivilingeniør ved Det teknisk naturvitenskapelige fakultet Det gis automatisk adgang til eventuelle masteremner dersom disse inngår i godkjent utdanningsplan på lavere nivå. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

70 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Programevalueringer 2010 I følge Det teknisk-naturvitenskapelige fakultets handlingsplan skal det: gjennomføres studieprogramevaluering, hvor det blant annet sees på forhold som livslang læring, læringsutbytte, struktur, faglig bredde og dybde, total arbeidsbelastning for studenter og ansatte og relevans. Evalueringskomiteene har tatt utgangspunkt i den nye arbeidsbeskrivelsen for programevalueringer ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet vedtatt i Kvalitetsutvalget 13. april Tre av de fem fastsatte programevalueringene ble gjennomført i De planlagte programevalueringene av Bachelor i Biologisk kjemi (IMN) og Master i Offshoreteknologi, marin og undervannsteknologi (IKM) ble ikke gjennomført denne gangen. For hvert program ble komiteer opprettet bestående av interne og eksterne medlemmer, samt studentrepresentanter. Evalueringskomiteenes viktigste konklusjoner var: 1) Bachelor i elektro (IDE): Komiteen foreslår å opprette en arbeidsgruppe med ansvar for å implementere ny rammeplan. Gruppen bør senere med regulære intervaller gjennomgå helheten i studiet og ivareta og oppdatere dets relevans. Både studenter og bedrifter må være representert. - Studentevalueringer må utformes med formål å forbedre studiet. Heri ligger eksempelvis at studenten vurderer egen innsats i et emne først, for så å evaluere systemets innsats. - Samarbeid med utenlandske læresteder bør i første omgang omfatte noen få institusjoner hvorved det etableres både foreleser- og studentutveksling. En slik mulighet vurderes også viktig i forhold til rekruttering. - Opptakskrav bør vurderes for å unngå å bruke store ressurser på studenter som likevel ikke gjennomfører. - Spørreundersøkelser rettet mot tidligere studenter og bedrifter vil kunne hjelpetil å øke studiets relevans. Alumni-koordinator vil kunne bidra med dette. - Samordne pensum og læringsutbytte i emnene i elektrostudiet for å fjerne gap og overlapp mellom emnene. - Implementere rammeplanens punkt g) til l) i gjennomføring og evaluering av bacheloroppgaven. 2) Master i byutvikling og urban design (IØRP) - Byutvikling og urban design er et relevant studium i dagens og morgendagens samfunn. Studenter på bachelornivå vil kunne finne en anvendelse i arbeidsmarkedet, men det er først masterstudenter som får den faglige fordypningen som gjør studiet til mer enn et planleggingsstudium. Studiet er ifølge NOKUT unikt i nasjonal sammenheng. - Studiet passer godt inn i UiS og fakultetets strategi..å møte utfordringer i samfunnet regionalt, nasjonalt og internasjonalt med kreativitet, nyskaping og innovasjon, skal vi styrke grunnlaget for gode levekår og livskvalitet.. - Det er stor etterspørsel i arbeidsmarkedet etter planleggere og urban designere. Dekan Per Arne Bjørkum har nylig gitt uttrykk for at urban design som fagområdet er høyst Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

71 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 aktuelt i store deler i Europa og vil også i tiden som kommer bli stadig mer etterspurt i Norge. Uttalelsen tolkes slik at studiet forsvarer sin plass på UiS, spesielt når det er god søkning til studiet og arbeidsmarkedet for uteksaminerte kandidater er godt. - Faggruppen har høy kompetanse, lang relevant erfaring, men er sterkt underbemannet. Fakultetets organisering bør endres, slik at byggstudier igjen blir samlet i et felles institutt. - Mangelfulle arbeidsforhold for studenter(nedslitt brakke) er ødeleggende for læringsmiljøet, slik det også er påpekt av NOKUT. - Det anbefales at studiets profil på bachelornivå fortsatt bør være Bachelor i ingeniørfag med relativt stor bredde, men at man bør vurdere å tilby en mastergrad i ingeniørfag og urban design (MSc), som er integrert, slik som med samfunnssikkerhet. Det er ikke noe i studieplanen som skulle tilsi at en basis i grunnlagsemner for ingeniørutdanning er nødvendig, og det ville være en fordel for studiet om studenter med mer designrelaterte planleggingsstudier kunne tas opp etter nærmere vurdering. - Det anbefales at det undervises mer i planleggingsteori og metoder på bachelornivå. Formingsaspektet bør styrkes ytterligere, fortrinnsvis ved at det innføres et eget emne som gir større fordypning i formgivningsforståelse. Planleggerens verktøy er både frilansskissering og bruk av en rekke dataprogrammer for analyse og presentasjon. Begge deler må vektlegges gjennom hele studiet. - Sårbarhet og risiko, økologisk tenkning og u-landsproblematikk bør innpasses i større grad i studiet. Det bør også legges større vekt på tema omkring offentlig forvaltning og det offentlige regelverket for å kunne forstå planleggingsprosesser. - Studiets bredde på bachelor bør spisses noe ved at innholdet i de tekniske emner bør vris mer mot byutvikling på bekostning av byggeteknisk innsikt. - Følgende emner burde godkjennes som grunnlagsemner for masterstudiet i Byutvikling og urban design: 25 sp. matematikk/statistikk, 10 sp. fysikk på bachelornivå, og metodeemnene: Kvalitative metoder (10sp.) og Plan og analysemetoder (10 sp.) til sammen 55 sp. som er mer enn NTNU krever. - Det bør åpnes opp for at Masteroppgaven kan utvides til 40 eller 50 sp. Det vil være en styrke for studiet om masteroppgaven etter nærmere vurdering kunne utvides fra 30 til 50 sp., slik det blir gjort i biologisk kjemi på TN fakultetet (60 sp.) og kunst og kulturvitenskap (60 sp.) på SV fakultetet. 3) Bachelor i petroleumsteknologi (IPT): - HMS bør komme mer frem blant annet i begrepsapparatet i emnebeskrivelsene, men bør fortsatt være integrert i alle fag uten oppretting av eget studieemne. - Vitenskapsteori og etikk bør tones ned og om mulig være selvstudium. - Det foreslås å knytte studentene til petroleum fra 1. semester. Hva med en introuke i stedet for 1.klasse samhold, der studentene får smakebiter fra de petroleumsfagene de vil møte senere i studiet? Dette kan så følges opp med seminarer/forelesninger utover i studiet. - Bekymringsmelding angående dårlig ressurs tilgang: Vi har betydelig lavere ressurser til drift og investeringer enn aktivitetsnivået skulle tilsi. Enten må ressursrammene økes, eller vi må redusere antall studenter. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

72 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Laboratorieaktiviteten: Denne bør på ingen måte reduseres i dette bachelorstudiet, hvor det faktisk er ønskelig med mer praktisk arbeid enn i dag. Oppfølging av INGEVA I etterkant av NOKUTs evalueringer av ingeniørutdanning (INGEVA) i 2008, utarbeidet fakultetet en oppfølgingsplan for perioden Oppfølgingsplanen bestod av flere mål og tiltak, de fleste av disse ble integrert i fakultetets tiltaksplan for arbeidet med kvalitet for 2009/10 og videreført i 2010/11. Noen av tiltakene ble ikke integrert i denne, tabellen nedenfor viser status på oppfølgingen av de resterende tiltakene: Tiltak i etterkant av INGEVA Egen handlingsplan for rekruttering Søkertall er ett kriterium for videreføring/utfasing av studieprogram Deltakelse i RENATE-prosjektet (Enter) Realfagstorg i regi av OLF Formalisere og videreutvikle samarbeid med SV-fakultetet om emne- og studietilbud Deltakelse i Vilje-con-valg nasjonalt forskningsprosjekt, Naturfagsenteret Intervju-undersøkelse om frafall Arbeide kontinuerlig med dimensjonering av studieprogrammene i forhold til inntakskvalitet Årlig gjennomgang av evalueringssystemet i samarbeid med studentene Ha kontaktmøter mellom fakultetsledelsen og fakultetsstudentstyret Målbevisst rekruttering i henhold til strategisk satsing og hensyntatt naturlig avgang i perioden: 1. Bruke postdoc-stillinger til rekruttering ved naturlig avgang og strategiske satsinger 2. Prioritere tildeling av stipendiater til nytilsatte professorer innenfor doktorgradsprogramområder 3. Tilsetting av personer med førstelektorkompetanse etter prøveforelesning, intervju og krav om pedagogisk basiskompetanse Støtte forelesernes pedagogiske kompetanseutvikling og stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid Gi alle grupper ansatte mulighet til å delta på kompetansehevende tiltak Systematiske emneevalueringer Bemanningsplan Status Delvis gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført 1. Delvis gjennomført 2. Delvis gjennomført 3. Ikke gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Delvis gjennomført Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

73 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Inngå prioriterte strategiske samarbeid med aktører i samfunns- og næringsliv samt universiteter og høgskoler Arrangere fagseminar for viktige og spesielt inviterte aktører fra arbeidslivet, der også ingeniørstudentene inviteres Implementere nye retningslinjer for bachelor- og masteroppgaver Sørge for at instituttenes forskningskompetanse i større grad gjenspeiles i ingeniørutdanningene bl.a. ved å bruke høyt kvalifiserte forskere som forelesere i grunnutdanningen Gi medarbeiderne stimulans og handlingsrom til forskning Tilby moderne infrastruktur og laboratorieareal Tilstrebe at studenter på alle nivåer deltar i forsknings- og nyskapingsaktiviteter Øke studentens mulighet til næringslivskontakt, for eksempel gjennom prosjektsamarbeid Syklisk revidere læringsutbytte for alle program og emner Bruk av emneevalueringene for å sikre oppnåelse av læringsmål Utrede muligheten for å opprette et tilbud på bachelornivå på engelsk for å øke rekrutteringen og tiltrekke oss europeiske helgrads mastergrads studenter. Gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Gjennomført Ikke gjennomført* Ikke gjennomført** *Dette vil bli systematisert i forbindelse med implementering av kvalifikasjonsrammeverk og ny rammeplan. **Emneporteføljen på engelsk på bachelornivå vil økes som følge av den nye rammeplanens krav. 4.3 Rekruttering og opptak Opptak Høsten 2010 ble det utarbeidet et opptaksreglement Utfyllende regler til lokalt opptak til mastergradsstudiet.. for hvert masterprogram på fakultetet. Målet med arbeidet var i hovedsak: Utarbeide klarere mandat for opptakskomiteene, Enklere å revidere på programnivå, Bedre oversikt, Innføre en nedre karaktergrense for opptak, Presisere krav om norsk på norske program/presisere krav om engelsk på internasjonale program, På bakgrunn av innføring av karakterkravet har vi i år sendt ut færre tilbud til masterstudiene enn tidligere. Vi håper likevel at innføring av karakterkrav på sikt kan gjøre studiene mer attraktive, og at gjennomstrømningen vil bli høyere da inntakskvaliteten på studentene er høyere. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

74 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Søknaden til forkurset har i år økt til søknader i forhold til 915 søknader i fjor. På grunnlag av lav gjennomstrømning og dårlige resultater har fakultetet jobbet med en omstrukturering av ansvaret for forkurset. Se mer orientering vedlagt i appendix 6. Tabell 4.1 Oversikt over søkertall høsten 2011 sammenlignet med høsten 2010 Studienivå Førsteprioritetssøkere Tilbud Ja-svar møtt Grunnstudier Påbyggingsstudier Som vi ser har førsteprioritetssøknadene gått noe opp på grunnstudiene, mens på masterstudiene er det gått noe ned. Dette var en forventet utvikling da søkningen på masterstudiene gikk veldig opp under finanskrisen i 2009 og Det som kanskje er mer urovekkende er møtt tallene for de toårige masterstudiene høsten 2011 som har gått ned med totalt 53 studentplasser. Dette vurderes å være en direkte konsekvens av fakultetets nedre karaktersnitt for opptak og følgelig færre utsendte tilbud. Fakultetet er likevel optimistisk og forventer en bedre gjennomstrømning totalt sett når nivået på studentene ligger høyere samlet sett. Fakultetets mål for opptak til studiene er minst 2 primærsøkere per studieplass. Dette oppfylles i hovedsak med noen få unntak som vist i tabellen under. Tabell 4.2 Femårige masterprogram: Program: primærsøkere per studieplass Byutvikling og urban design 1 Konstruksjoner og materialer 1,87 Tabell 4.3 Treårig bachelorprogram: Program: primærsøkere per studieplass Data 1,4 Elektro 1,15 Kjemi 1,05 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

75 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Maskin 1,43 Biologisk kjemi 1,33 Bachelor i matematikk og fysikk 1,44 Tabell 4.4 Toårig masterprogram: Program: primærsøkere per studieplass Samfunnssikkerhet 1,7 Konstruksjoner og materialer, maskinkonstruksjon 1,3 Risikostyring 1,45 Petroleum Geosciens Engeneering 1,85 Til det toårige masterstudiet i bærekraftig energi var det totalt 41 førsteprioritetssøkere til 15 vedtatte studieplasser. Fakultetet sendte tilbud om opptak til 14 søkere hvorav 6 takket ja til studieplass. Ved studiestart viste det seg at kun 4 studenter møtte, hvorav 3 av disse ville ta studiet på deltid. På bakgrunn av lav interesse både høsten 2010 og høsten 2011, samt vanskelig å finne kvalifiserte fagpersoner innen fagområdet, foreslår fakultetet 0-opptak høsten Det vil bli en strategisk diskusjon på om studiet fremdeles skal tilbys eller om fakultetet skal legge ned dette tilbudet. Studieåret jobbet fakultetsadministrasjonen med å få tilsatt en prosjektleder i ENTER-prosjektet, noe som ikke lykkes før i august ENTER er et prosjekt som er et studentdrevet motivasjonsprogram, hvor studenter fra realfaglige studier er mentorer som gir matematikktrening, og fungerer som rollemodeller for elever fra 10. klasse på ungdomstrinnet og 1. klasse på videregående nivå. Hovedmålsetningen for ENTER er at ungdom skal få et mer positivt forhold til realfagene og motiveres til videre studier i realfag. ENTER er et rekrutteringstiltak for å få flere elever til å velge realfag. Intensjonen er at studenter fra universitet og høgskole skal møte elever i ungdomsskoler og videregående skoler ukentlig for å løse realfaglige problemer Antall primærsøkere per studieplass Figurene viser utviklingen i 1. prioritetssøkere til fakultetets studier de siste fire opptaks årene. Samlet for bachelor- og masterstudiene er det nærmest uendret fra 2010, mens økningen fra 2008 er på over 30 prosent. Bachelorstudiene har en økning fra 2010 på 10 prosent, mens de 2-årige masterstudiene har en nedgang på 6 prosent. Søkerne til de 5-årige masterstudiene utgjør omlag 60 prosent av søkerne til bachelorstudiene, mot ca 50 prosent før I tillegg til de Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

76 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 norske søkerne til de 2-årige masterstudiene kommer de internasjonale søkerne til petroleumsteknologi, offshoreteknologi, informasjonsteknologi, miljøteknologi og geologi Bach Master5 Master Figur 4.1: Antall 1.prioritetssøkere i årene 2008 til 2011 fordelt på bachelor, 5-årig Master og 2-årig Masterstudier. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1, ,5 0,0 Bach Master5 Master Figur 4.2: Forholdet mellom antall førsteprioritetssøkere og antall plasser i årene Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

77 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Figur 4.3 Antall 1.prioritetssøkere til fakultetets bachelorstudier i årene Figur 4.4 Antall 1.prioritetssøkere til fakultetets 5-årige masterstudier i årene Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

78 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Figur 4.5 Antall 1.prioritetssøkere til fakultetets 2-årige masterstudier i årene Internasjonalisering Antallet utenlandske studenter ved fakultetet og antallet studenter som reiser ut på utveksling fortsatte å stige. Antallet innreisende studenter til TN var 112 i 2010, mot 71 året før. Videre var antallet utreisende studenter til fakultetet 73 i 2010, mot 51 i Andelen utenlandske studenter (studenter med ikke-norsk statsborgerskap) ved fakultetet var 13, 24 prosent i 2009 og 15,25 prosent i Tallene sier ikke noe om studentene kommer direkte fra utlandet, eller om de har bodd i Norge over lengre tid. Det er store variasjoner i utveksling mellom instituttene, noen fagområder har gode og etablerte utvekslingsavtaler med mange studenter som reiser på utveksling, mens på andre fagområder er dette fraværende. Fakultetet fortsetter internasjonaliseringsarbeidet Antall utenlandske studenter Utenlandske studenter er her definert som studenter med ikke-norsk statsborgerskap. Prosentandel studenter ved fakultetet med ikke-norsk statsborgerskap var 15,25 i 2010, tallene for 2011 inkluderer kun vår semesteret. (tabell 4.5). Tallene sier ikke noe om studentene kommer direkte fra utlandet eller har hatt bosted i Norge over lengre tid. Tabell 4.5 Totalt antall registrerte studenter, antall registrerte utenlandske studenter og prosentandel studenter ved TN med ikke-norsk statsborgerskap, i årene Årstall Registrerte studenter Utenlandske studenter Andel (%) , , ,22 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

79 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Antall inn-/utvekslingsstudenter DBH Studenter på utveksling registreres i DBH det semesteret utvekslingsoppholdet avsluttes. Utvekslingsstudenter på PhD-nivå inkluderes i datauttaket. Tabell 4.6 og 4.7 viser antall innreisende og utreisende studenter, fordelt på institutt, i årene I 2010 utgjorde andelen utvekslingsstudenter som reiste ut (73 studenter) 3,60 prosent av alle studentene ved fakultetet. Det er store variasjoner mellom instituttene. Tabell 4.6 Antall innreisende studenter til TN i årene IDE IØRP IKM IMN IPT Uspesifisert underenhet Totalt Tabell 4.7 Antall utreisende studenter fra TN i årene IDE IØRP IKM IMN IPT Uspesifisert underenhet Totalt Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

80 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Studiestart og gjennomføring Studiepoeng bestått Figur 4.6 gir en oversikt over utvikling i studiepoeng (sp) bestått i de siste fire studieårene. I forhold til studieåret 2007/08 er det en samlet økning i studiepoeng bestått på 5 prosent for bachelor, 76 prosent for master og 33 prosent målt i masterekvivalenter. I forhold til studieåret 2009/10 er det en økning på 3 prosent for bachelor, en økning på 12 prosent for master, og en økning på 7 prosent målt i masterekvivalenter. For studieåret 2010/11 utgjør bachelorstudiene 36 prosent, 5-årig master 24 prosent og 2-årig master 40 prosent målt i masterekvivalenter. Dette er det første studieåret at de 2-årige masterstudiene utgjør en større andel enn bachelorstudiene. For de 5-årige masterstudiene har andelen studiepoeng bestått i masteremner økt fra 11 prosent i 2007/08 til 28 prosent i 2010/ /08 08/09 09/10 10/ Bachelor Master Masterekv. Figur 4.6 Totalt antall studiepoeng bestått i studieårene 2007/08 til 2010/ Andel bestått til ordinær eksamen i grunnleggende emner Eksamensresultatene for kullene er illustrert i figur 4.7, med resultater i første (ordinære) eksamen. Andel bestått i de aktuelle emnene har stort sett vært stabil. Unntakene er ÅMA110 og BIT100. ÅMA110 har en nedgang i andel bestått fra 90 prosent i 2008 til 79 prosent i 2009 og 77 prosent i BIT100 har en økning i andel bestått fra 74 prosent i 2009 til 79 prosent i Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

81 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ % 75 % 50 % 25 % % ÅMA100 BIT100 BID140 ÅMA110 ÅMA260 Figur 4.7. Andel bestått til ordinær eksamen i 1. studieår bachelor for kullene Figurene 4.8 og 4.9 viser utvikling i eksamensresultater i de siste fire studieårene i forhold til antall møtt til eksamen i bachelor- og masteremner. Andelen trekk under eksamen utgjorde i studieårene 2007/08 og 2008/09 under 2 prosent mot ca 8 prosent fram til studieåret 2005/06. I studieåret 2009/10 utgjorde andel trekk under eksamen 5 6 prosent. Andelen trekk under eksamen har i studieåret 2010/11 økt til 9 prosent. Andel ikke møtt til eksamen er 12 prosent i bacheloremner og 10 prosent i masteremner. At andelen trekk under eksamen har gått betydelig opp tilskriver fakultetet endringen av eksamensforskriften, med gjeninnføring av kontinuasjonseksamen i starten på påfølgende semester etter ordinær eksamen. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 07/08 08/09 09/10 10/11 10 % 0 % Bestått Stryk Trekk under Ikke møtt Figur 4.8 Resultater fra eksamen i bacheloremner i studieårene 2007/08 til 2010/11. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

82 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bestått Stryk Trekk under Ikke møtt 07/08 08/09 09/10 10/11 Figur 4.9 Resultater fra eksamen i masteremner i studieårene 2007/08 til 2010/ Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon over tid (frafall) Figur 4.10 gir en oversikt over gjennomsnitt antall studenter og ekvivalente heltidsstudenter over tid for bachelor, 5-årig master og 2- årig master kull Figuren viser et overordnet bilde av frafall og gjennomsnittlig studiepoengproduksjon med bruk av følgende størrelser: StudR: Antall studenter oppmeldt til eksamen i 1. semester Stud0: Antall studenter møtt til eksamen i 1. semester Stud1: Antall studenter med studiepoeng bestått i 1. semester Stud3: Antall studenter med studiepoeng bestått i 3. semester 1. år: Antall ekvivalente heltidsstudenter i 1. studieår = samlet studiepoengsproduksjon delt på 60. Tilsvarende er 2. år antall ekvivalente heltidsstudenter i 2. studieår Plasser StudR Stud0 Stud1 Stud3 1. år 2. år 0 Bachelor 5-årig master 2-årig master Figur 4.10 Gjennomsnitt antall studenter og heltidsekvivalente studenter i de første to studieårene, fordelt på bachelor-, 5-årige master- og 2-årige masterstudier. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

83 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Tabell 4.8 viser disse størrelsene i forhold til Stud0 for kullene Samlet er andel ikkestudenter (overgang fra StudR til Stud1)17 prosent for bachelor, 9 prosent for 5-årig master og 13 prosent for master. Frafallet fra 1. til 3. semester er ytterligere 13 prosentpoeng for bachelor, 12 prosentpoeng for 5-årig master og 14 prosentpoeng for master. For bachelor- og 5-årige masterprogram har antall studenter hatt en positiv utvikling fra kull Utviklingen i antall ekvivalente heltidsstudenter er forskjellig for de to studiegruppene. Antall bachelorstudenter (Stud0) for kull 2010 er 11 prosent høyere enn for kull 2007, mens antall ekvivalente heltidsstudenter bare har økt med 5 prosent. Dette medfører en nedgang i andel heltidsstudenter (1. år) fra 74 prosent til 70 prosent. Tilsvarende er antall 5-årige masterstudenter 4 prosent høyere, med 11 prosent høyere antall heltidsekvivalente studenter. For master er det en klar økning for kullene 2008, 2009 og 2010, både i antall studenter og i antall heltidsekvivalente studenter. Antall masterstudenter (Stud0) for kull 2010 er 59 prosent høyere enn for kull 2007 med 54 prosent høyere antall ekvivalente heltidsstudenter. Andel heltidsstudenter (1. år) er om lag 80 prosent for alle de fire kullene. Tabell 4.8 Gjennomsnittlig andel av Stud0 for kullene , samt endring fra kull 2007 til kull Alle tallene er i prosent. Nivå StudR Stud1 Stud3 1. år 2. år Endring fra kull 2007 til 2010 StudR Stud0 Stud1 1. år Bachelor årig master årig master Høsten 2010 og våren 2011 gjennomførte fakultetet et eget frafall- og gjennomstrømningsprosjekt. Bakgrunnen for prosjektet er at ved revisjonen av Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ble det satt krav til at studenter med lav gjennomstrømning skal kontaktes og varsles. Tallene under inkluderer 4 av 5 institutt ved fakultetet. 22 studenter ble innkalt til samtale, men kun 10 studenter tok imot tilbudet og møtte opp til samtale. To av studentene som ikke møtte til samtale har fått studieretten opphørt (jf eksamensforskriften 5, pkt 6). De 10 studentene som ikke har møtt til samtale vil bli fulgt videre opp av instituttene. Av de 10 studentene som møtte til samtale er det gjort avtale om følgende oppfølging: Psykolog er kontaktet for to av studentene, Læringsstøttesenteret er kontaktet for to av studentene, Individuelle utdanningsplaner er satt opp, Vedtak om 4. gangs-eksamener er fattet, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

84 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Studiekonsulent har oppfølgingssamtaler med flere av studentene I tillegg til at instituttene vil motta en del søknader om utvidet studierett. Samtlige institutt ga tilbakemelding om at de studentene som møtte til samtale var positivt innstilt til prosjektet. De eneste negative ytringene som kom gikk på at tilbudet burde kommet mye tidligere i studiet. Fakultetet utarbeidet et standard brev for innkalling til samtale, og mal for gjennomføring av samtale. Begge disse fungerte godt. Studentene fikk mulighet til å forberede seg til samtalen da de gjennom samtalemalen ble orientert om hva som skulle gjennomgås. Alle de impliserte var også enig i at det var nyttig og lærerikt å være to tilstede på samtalene. Prosjektet videre vil bli håndtert av det enkelte institutt. Selv om kun 10 av 22 studenter har møtt til samtale må prosjektet sies å være vellykket. Prosjektet har medført en stor ryddejobb av data i FS og noen studenter har fått studieretten sin opphørt, i tillegg til at 10 studenter har fått god hjelp for fullføring av studiet sitt. Fakultetet vil kommende planperiode utrede og analysere årsakssammenhenger knyttet til frafall og utarbeidet en egen tiltaksplan. 4.5 Studieavslutning, prøving og resultat Gjennomsnittskarakter i grunnleggende emner Figur 4.11 viser gjennomsnittskarakter basert på bestått i de grunnleggende emnene for de fire siste kullene. Gjennomsnittskarakteren i ÅMA100 har vært stabil rundt 3,25, mens den har vært økende mot 3,5 i ÅMA260(A=5, B=4, C=3, D=2, E=1). For BID140 har den vært fallende mot 2,6. For BIT100 og ÅMA110 har gjennomsnittskarakteren variert en god del fra kull til kull. 3,50 3,25 3,00 2,75 2, ,25 2,00 ÅMA100 BIT100 BID140 ÅMA110 ÅMA260 Figur 4.11 Gjennomsnittskarakter i første studieår, bacheloremner, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

85 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Strykprosent i grunnleggende emner, første studieår, bachelor Første studieår for bachelor i ingeniørfag har mange grunnleggende emner, med 40 av totalt 60 studiepoeng: - ÅMA100 Matematiske metoder 1 (10 sp), 1. semester i alle studier - BIT100 Fysikk (10 sp), 1. semester i nesten alle studier - BID140 Datateknikk (5 sp), 1. semester i de fleste studier - ÅMA110 Statistikk (5 sp), 2. semester i nesten alle studier - ÅMA260 Matematiske metoder 2 (10 sp), 2. semester for alle studier Strykprosent i disse emnene er vist i tabell 4.9 for kullene 2010 og 2009, med prosent ikke bestått og prosent trekk under eksamen. Ikke bestått har i gjennomsnitt for disse emnene gått ned med ca 2 prosentpoeng mens trekk under eksamen har gått tilsvarende opp, slik at gjennomsnittlig strykprosent er omtrent uendret (19,6 mot 19,4 prosent). Tabell 4.9 Emne Strykprosent i grunnleggende emner for kullene 2010 og 2009 i første studieår Ikke bestått Trekk under (TU) Stryk inkl. TU ÅMA100 Matematiske metoder BIT100 Fysikk BID140 Datateknikk ÅMA110 Statistikk ÅMA260 Matematiske metoder Gjennomsnitt 14,2 16,0 5,4 3,3 19,6 19, Prosent stryk i ordinære emner Fordelingen av prosent stryk i de 164 emnene som hadde mer enn 15 studenter møtt, er vist i figur 4.12 uten og med trekk under eksamen (TU). Det var flest emner i intervallet prosent stryk. 71 prosent av emnene hadde under 20 prosent stryk. Emnene med over 40 prosent stryk var MPE630 Beslutningsanalyse 1 (52 prosent stryk), BIE250 Signaler og systemer (49 prosent stryk), BIM140 Elementmetoder (48 prosent stryk), BID100 Programmering videregående (47 prosent stryk),, BIE230 Digital og analog elektronikk (45 prosent stryk), BIE210 Elektroteknikk (44 prosent stryk), MET240 Instrumentell analyse (42 prosent stryk)og BIT240 Elektromagnetisme (41 prosent stryk). Fordelingen av prosent ikke bestått, dvs. uten trekk under eksamen, viser at det er flest emner vel 30 prosent med 0 prosent ikke bestått. Deretter kommer intervallet 5 10 prosent ikke bestått. 94 prosent av emnene hadde under 20 prosent ikke bestått. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

86 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ ,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Uten TU Med TU 5,0 % 0,0 % Figur 4.12 Fordeling av prosent stryk til ordinær eksamen i 2009/ Antall emner med stryk over 20 prosent I studieåret 2010/11 var det over 20 prosent stryk i 48 emner med over 15 frammøtte studenter, mot 33 emner i 2009/10. Fordelingen var: Emner med mer enn 50 prosent stryk: 1 (2 i 2009/10) Emner med prosent stryk: 7 (3 i 2009/10) Emner med prosent stryk: 15 (9 i 2009/10) Emner med prosent stryk: 25 (19 i 2009/10) % 41-50% 31-40% 21-30% 0 08/09 uten 09/10 uten 10/11 uten 08/09 med 09/10 med 10/11 med Figur 4.13 Antall emner med over 20 prosent stryk i de siste tre studieårene, regnet uten alternativt med trekk under eksamen. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

87 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Figur 4.13 viser at trekk under eksamen slår betydelig ut i antall emner med stryk over 20 prosent. Det er bare 10 emner som har mer enn 20 prosent ikke bestått i studieåret 2010/11. Når trekk under eksamen tas med, er det 48 slike emner Karakterfordeling 2010 Figurene viser gjennomsnittskarakter (basert på bestått) og fordeling av karakterer i bachelor- og masteremner i de fire siste studieårene. Gjennomsnittskarakteren ligger på omkring 3,0 (C) for bacheloremnene, mens den er noe høyere for masteremnene. I studieåret 2009/10 var gjennomsnittlig karakter for bacheloremnene på 3,05 og for masteremnene på 3,33. I beregningene er A = 5, B = 4, C = 3, D = 2 og E = 1. 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 07/08 08/09 09/10 10/11 2,9 2,8 Bachelor Master Fig.4.14 Gjennomsnittskarakter i emner i studieårene 2007/ / % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 07/08 08/09 09/10 10/11 5 % 0 % A B C D E F Figur 4.15 Karakterfordeling for bacheloremner i studieårene 2007/ /11. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

88 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 07/08 08/09 09/10 10/11 5 % 0 % A B C D E F Figur 4.16 Karakterfordeling for masteremner i studieårene 2007/ / % 40 % 30 % 20 % 10 % 07/08 08/09 09/10 10/11 0 % A B C D E F Figur 4.17 Karakterfordeling på bacheloroppgaver i studieårene 2007/ /11. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

89 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ % 50 % 40 % 30 % 20 % 06/07 07/08 08/09 09/10 10 % 0 % A B C D E F Figur 4.18 Karakterfordeling på masteroppgaver i studieårene 2006/ / Forsinket sensur Høsten 2010 hadde 35 emner med forsinket sensur. Av disse var 19 forsinket mindre enn en uke og 16 med mer enn en uke. Våren 2011var det 51 emner med forsinket sensur, av disse var 27 forsinket med mindre enn en uke, mens 24 var forsinket med mer enn en uke Antall klagesaker til fakultet a) Klage på sensurvedtak: Antall klager på sensur ved fakultetet høsten 2010 og våren 2011 var 273 (Tabell 4.10). Derav fikk 182 av de som klagde uendret karakter, 47 fikk bedre karakter, mens 30 gikk ned i karakter etter andre sensur. Tallene er hentet ut fra FS, i 14 av sakene er ikke utfallet av klagen angitt. Tabell Antall klager på sensurvedtak ved instituttene og for fakultetet totalt i årene 2007/ / / / / /11 IMN IØRP IDE IKM IPT Totalt for fakultetet b) Klage på formelle feil Fakultetet hadde syv klager på formelle feil i perioden høst 2010 og vår 2011, dette er en nedgang i antall klager fra sist periode. Kun én av klagene fikk medhold: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

90 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Klage over vedtak om opptak til studium, fag eller emner som ikke klagebehandles av Samordna opptak(iii a): To klager. Ikke medhold - Klage over vedtak om å nekte oppmelding/adgang til eksamen (III d): En klage. Ikke medhold - Klage over vedtak om dispensasjon eller fritak for eksamen eller prøve (III c): En klage. Ikke medhold. - Klage over formelle feil ved eksamen- eller prøveavvikling (III e1):to klager. En medhold. - Klage over formellefeil ved eksamen- eller prøveavvikling (III e1) og gjennomføring av sensur (III e2): En klage. Ikke medhold I forrige periode (2009/10) hadde fakultetet ni klager på formelle feil, av klagene fikk kun en medhold i klagen Antall sluttevaluerte emner Høsten 2010 ble 49 emner evaluert, herav 19 Bacheloremner og 30 Masteremner. Våren 2011 ble 32 emner evaluert, herav 13 Bacheloremner og 19 Masteremner. 4.6 Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Antall studenter per faglig tilsatt De siste fem årene har antallet studenter per faglig tilsatt ligget på mellom 11 og 12. TN har færre studenter per faglig tilsatt enn ved SV, men flere enn ved HUM. Totalt sett har UiS flere studenter per faglig tilsatt enn ved de fleste andre universiteter i Norge. Den økonomiske situasjonen gjør det vanskelig for fakultetet å gjøre noe med antallet studenter per tilsatt, selv om det selvfølgelig ville være ønskelig med en tettere oppfølging av den enkelte student, særlig med tanke på frafallsproblematikken ved fakultetet. Studentenes egeninnsats Under studentenes sluttevaluering av emner våren 2010, ble studentene bedt om å svare på hvor mange timer per uke de arbeider med emnet, utenom formelt tilrettelagt undervisning. De fleste av studentene arbeider 3-4 timer i uka med et 10-studiepoengsemne. Mange studenter har arbeid ved siden av studiene. Dette kan være en medvirkende årsak til at så mange arbeider lite med studiene. Studentenes aktive medvirkning Det er ønskelig med enda høyere deltakelse av studenter i kvalitetsarbeidet. Selv om den formelle deltakelsen er høy, er frekvensen av frammøte i blant annet Kvalitetsutvalget lav. Fakultetsadministrasjonen sender hvert år forespørsel om å oppnevne studentrepresentanter til opptakskomiteene, men det har vist seg vanskelig å få tak i studenter som er villige til å være med. Det samme gjelder for programevalueringskomiteene. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

91 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Studenttilfredshet generelt I studenttilfredshetsundersøkelsen foretatt i regi av SKA, ble studentene spurt om hvor fornøyde eller misfornøyde de var med å være studenter ved UiS. Studentene ved TN viste jevnt over en økende tilfredshet fra 2007 til Læringsmiljøets besøk ved IØRP høsten 2010 og IMN våren 2011 Læringsmiljøutvalget (LMU) besøkte Institutt for Industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) høsten 2010 og Institutt for Matematikk og naturvitenskap (IMN) våren Hensikten med besøket var å kartlegge studentenes opplevelse av læringsmiljøet de er en del av og å få mer informasjon om fysiske og psykososiale forhold ved instituttet som påvirker studentenes læringsmiljø. LMU har egen rapportering på instituttbesøkene, og funnene kommenteres derfor ikke her Antall studenter per faglig tilsatt Faglig tilsatt defineres her som ansatte årsverk i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger. Studenttallene som benyttes er antall registrerte studenter i høstsemesteret. Kun kategorien studenter er tatt med, privatister og andre er ikke regnet med. Tabell 4.11 viser antall studenter per faglig tilsatt for Universitetet i Stavanger med de tre fakultetene. Det var færre studenter per tilsatt ved TN enn ved SV i 2010, men flere enn ved HUM. Tabell 4.11 Antall studenter per faglig tilsatt (i undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling) ved de tre fakultetene ved UiS i årene Fakultet HUM 10,7 10,6 11,4 9,9 9,9 10,6 SV 18,6 17,8 17,6 17,3 18,8 19,3 TN 12,7 11,1 11,9 11,0 12,1 12,4 Totalt UiS 14,2 13,4 14,1 13,1 13,4 13, Studentenes egeninnsats Under studentenes sluttevaluering av emner våren 2010, ble studentene bedt om å svare på hvor mange timer per uke de arbeider med emnet, utenom formelt tilrettelagt undervisning. Fordelingen av svarene for 10-studiepoengsemnene er vist i figur De fleste av studentene arbeider med emnet 3 til 4 timer i uka. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

92 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Antall studenter Mindre enn 1 time 1-2 timer 3-4 timer 5-7 timer Mer enn 7 timer Antall timer Figur 4.19 Resultater fra studentenes sluttevaluering av emner våren 2010: Hvor mange timer per uke arbeider du med emnet, utenom formelt tilrettelagt undervisning? Fordeling av svarene for 10-studiepoengsemnene Studenttilfredshet (årlig undersøkelse i regi av SKA) Studieåret 2010/2011 ble det ikke gjennomført en studentundersøkelse tilsvarende den som ble gjennomført i I stedet har Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, i samarbeid med fakultetene, utarbeidet en kandidatundersøkelse. Kandidatundersøkelsen hadde som mål å kartlegge hvordan uteksaminerte studenter opplever overgangen fra høyere utdanning til arbeidslivet. Formålet med kartleggingen var å: fremskaffe styringsinformasjon som kan anvendes til programutvikling innhente informasjon til kvalitetsarbeidet få fakta til bruk i rekrutteringsarbeidet skaffe informasjon til bedre studie- og karriereveiledning av studenter Kandidater som oppnådde en bachelor-, master- eller PhD-grad i 2008, 2009 og 2010 var mål for undersøkelsen. Dette utgjorde totalt 3841 kandidater fra Universitetet i Stavanger (UiS). Svarprosenten fra UiS var på 46,5. Svarprosent fra kandidater ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet var på 54,2. Høyest svarprosent for hele UiS var fra kandidatene ved Institutt for data- og elektroteknikk på 62,7%. Fakultetet er tilfreds med svarprosenten da det tidligere har vist seg vanskelig å få tilbakemeldinger fra kandidater som har sluttet ved universitetet. Under følger kommentarene fra kandidatene fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) etter rapportens nedbrytninger. a) Kandidatens arbeidsstituasjon TN har flest kandidater i fast jobb etter endt utdanning (64%) og fire program hvor 100% er i fast jobb. Sammenligningsvis kan nevnes at 57% av kandidatene fra UiS er i fast jobb. Av kandidatene som har svart som har fullført masterstudiet i konstruksjoner og materialer, masterstudiet i offshoreteknologi industriell teknologi og drftsledelse, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

93 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 masterstudiet i petroleumsteknologi og masterstudiet i risikostyring er 100% i fast jobb etter endt utdanning. Av de studiene som skårer lavest kan nevnes masterstudiet i biologisk kjemi (9%) og bachelorprogrammet i biologisk kjemi (18%). 100% av kandidatene som svarte som har fullført bachelor i data, bachelor i elektro, bachelor i kjemi, bachelor i petroleumsteknologi, master i Offshore Technology (internasjonalt studium), master i offshoreteknologi industriell teknologi og driftsledelse, master i offshoreteknologi marin- og undervannsteknologi, masteri offshoreteknologi teknisk miljøvern (utgått), master i petroleumsteknologi og master i risikostyring er tilfreds med sin stillingsandel som den var i undersøkelsestidspunktet. Det er viktig at utdanningen som tilbys er relevant for næringslivet. Fakultetet setter fokus på relevans både i det årlige arbeidet med studieplanrevisjonen og også ved programevalueringen som jevnlig gjennomføres med ekstern deltakelse. Av tilbakemeldingene som kom i undersøkelsen har tre studieprogram fått skår 100% relevant utdanning i forhold til dagens stilling. Videre har 7 studieprogram fått over 80% skår, 4 studieprogram har skår på 70% og 6 studieprogram har under 70% skår hvor 50% er det laveste. Det må nevnes her at det er kandidater fra bachelorprogrammet i realfag som har fått skår på 50% relevans. Dette studiet er nå omstrukturert og et av målene for omstruktureringen er nettopp at studiet skal ha en høyere relevans. Til slutt under dette punktet vil vi nevne at de fleste av kandidatene som TN uteksaminerer er i jobb innen det har gått 4 måneder etter fullført utdanning (i snitt ca 80%) Studentenes aktive medvirkning Tabell 4.12 viser studentenes aktive medvirkning i Fakultetsrådet og Kvalitetsutvalget i 2010/11, Studentenes medvirkning i fakultetsrådetrådet har jevnt over vært høyere enn kvalitetsutvalget. Tabell 4.12 Studentenes aktive medvirkning høsten 2010 og våren 2011 Faktisk frammøtte Teoretisk frammøtte (skulle møtt) Antall møter Faktisk medvirkningsandel Fakultetsrådet ,64 Kvalitetsutvalget ,44 Andel medvirkning totalt ,53 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

94 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Grad av måloppnåelse for inneværende rapporteringsperiode (2010/2011) Tabellen under gir en beskrivelse av oppnådde resultater i forhold til de planlagte mål og tiltak. Grad av måloppnåelse (gjennomført, delvis gjennomført eller ikke gjennomført) er også beskrevet. Område Mål Tiltak Grad av måloppnåelse 5.1 Program- og emneutvikling TN skal implementere nytt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk innen utgangen av 2012 og ny rammeplan for ingeniørutdanningen innen utgangen av 2011 a)beskrive læringsutbytte for alle emner og studieprogram ifølge retningslinjer i det nasjonale Kvalifikasjonsrammever ket a) Delvis gjennomført b)arbeidet er påbegynt, men utsatt som følge av KDs utsettelse. Delvis gjennomført b)implementere ny rammeplan for ingeniørutdanninge 5.2 Rekruttering og opptak TN skal få de beste søkerne innfor de utdanningene som fakultetet tilbyr a)revidere opptaksreglementet b)lage handlingsplan for rekruttering a) Gjennomført b) Delvis gjennomført 5.3 Studiestart og gjennomføring & 5.4 Studieavslutning, prøving og resultat TN skal øke studieproduksjonen per student TN skal øke den totale studiepoengproduksjonen a)følge opp heltidsstudenter som består 15sp eller mindre per semester ved å innkalle til veiledningsmøte b)videreutvikle grunnlagsdata og måleparametre for bedre å forstå årsaker til frafall a) Gjennomført b) Delvis gjennomført 5.5 Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser TN skal ha økt studenttilfredshet ved emneevalueringene høsten 2010 og våren 2011 og ved den årlige studenttilfredshetsundersøkelse n (SKA) a)innføre kollegaveiledning ved dårlige tilbakemeldinger fra emneevaluering (20 prosent under middel score for alle evalueringer) Det er ikke gjennomført en studenttilfredshetsundersøkelse dette året. a)delvis gjennomført Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

95 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 b)tilby studentene flere grupperom b)ikke gjennomført 6 Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode 2011/12 1. Kunnskaps- og studiekultur Som følge av at mange av fagområdene ved fakultetet er sterkt etterspurt i næringslivet, har det vist seg til dels svært vanskelig å få rekruttere faglig tilsatte med førstekompetanse (eller høyere). Dette er spesielt akutt innen bygg/byggkonstruksjoner. I tillegg har personalet ved flere andre slike konkurranseutsatte fagområder en aldersprofil som er ugunstig. Dette gjelder for eksempel både innen offshorerelaterte fagområder (marin- og undervannsteknikk) og innen petroleumsrelaterte områder. I kommende periode vil fakultetet vie disse utfordringene stor oppmerksomhet for fortsatt å kunne tilby robuste studieløp på et høyt faglig nivå. 2. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Program- og emneutvikling Implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen ble av departementet utsatt til studieåret 2012/2013. Dette medfører arbeid med store strukturelle omlegginger i studietilbudet. Den nye rammeplanen gir føringer for blant annet omfanget av emner, og det legges opp til at en skal kun ha emner på minimum 10 studiepoeng. Flere institutt har studier med mange små emner, og en full restrukturering er nødvendig for å møte de nye kravene. Spesielle utfordringer i ny rammeplan er valgfagstilbudet som nå primært er lagt til 5. semester. Føringene her er at valgfagstilbudet skal bestå av fordypningsemner eller kvalifiseringsemner til masterstudiene. Dette arbeidet kan medføre at fakultetet revurdere føringene vedtatt av dekan i forbindelse med studieplan- og emnerevisjonen. Her kan bl.a. nevnes: - Studieplanene bør ikke inneholde mer enn to anbefalte valgemner per semester og studieprogram - Alle bacheloremner skal normalt ha minst 20 studenter, og masteremner normalt minst 15 studenter - Rene valgemner som ikke inngår som obligatoriske i noen studieplaner og som har få studenter skal vurderes med hensyn på nedlegging/utfasing Den nye rammeplanen for ingeniørprogrammene forskriftsfester læringsutbytter for ingeniørfaget som profesjon. Videre er det formulert læringsutbytter for de klassiske ingeniørprogrammene (maskin, bygg, elektro, data og kjemi). Disse er førende i retningslinjene. Det må derfor utarbeides tilsvarende læringsutbyttebeskrivelser for våre unike program i petroleumsteknologi og petroleumsgeologi. Det enkelte program skal dokumentere oppfyllelse av det totale læringsutbytte i form av matriser. Dette gjelder også for bachelorprogrammene i realfag og årsstudiet i matematikk. Som følge av den totale omleggingen av bachelorprogrammene vil også masterprogrammene i teknologi bli berørt, og en større revisjonsprosess av struktur og innhold må startes opp etter at revisjonen av 1. syklus er ferdig. Dette innebærer implementering av kvalifikasjonsrammeverket i 2. syklus, etter mal av det som allerede er gjort både i pilotprogrammene (matematikk og fysikk) og i ingeniørprogrammene. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

96 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Læringsutbyttebeskrivelser og dokumentering av det totale læringsutbytte vil i første omgang være det som skal på plass deretter må mer omfattende endringer i programstrukturen vurderes. Til sist vil fakultetet påse at kvalifikasjonsrammeverket også implementeres i doktorgradsprogrammene. Her vil erfaringene fra pilotprosjektet i omleggingen av programmet i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk være spesielt nyttige, og med stor direkte overføringsverdi til de andre programmene. Fakultetet vil videre utrede en forenkling av programstrukturen på dette nivået. 3. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Fakultetet har en stor utfordring når det gjelder å aktivisere studentene, både i evalueringer som emne- og programevalueringer, men også faglig (i undervisningen og til selvstudium). Tilbakemeldinger fra studentene er svært viktig for undervisning og læringsmiljø, og fakultetet trenger engasjerte studenter. Når det gjelder emneevalueringene, er det ved fakultetet noen faglærere med gjentatte dårlige vurderinger. Fakultetet vil gjennomføre tiltak ved dårlige tilbakemeldinger. Fram til nå har instituttleder vært ansvarlig for å sette i verk tiltak, nå skal fakultetet vurdere innføre obligatoriske kollegaveiledninger/annen type oppfølging i de emnene med gjentatte dårlige vurderinger. Fakultetet ser det som ønskelig og videre intensivere samarbeidet med det sentrale UINPEDmiljøet. Studentene ved fakultetet har gjentatte ganger ytret ønsker om å ha flere grupperom til disposisjon. Dette er noe som fakultetet ønsker å gjøre noe med i kommende periode. Flere grupperom kan bidra til økt trivsel og økt engasjement blant studentene. 4. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Studiestart og gjennomføring Fakultetet sliter med stort frafall av studenter, spesielt i starten på bachelorutdanningene. På masterutdanningene forventes at gjennomstrømningen øker som en følge av at fakultetet har vedtatt en nedre karaktergrense for opptak. På bachelorutdanningene er fakultetet i gang med oppfølging av studenter som har lav produksjon. Utfordring her er at arbeidet krever mye tid og kompetanse. På sikt vil der og bli behov for ressurser til å videreutvikle grunnlagsdata og måleparametre for å bedre forstå de bakenforliggende årsakene til frafallet. Fakultetets rutiner for registrering av deltidsstudenter kan være en årsak til at gjennomstrømningstallene blir noe lave. Det vil si at deltidsstudenter blir registrert på fulltidsprogram i FS-databasen. Utfordring her blir å registrere egne deltidsplaner slik at gjennomstrømningen på disse programmene blir vurdert i henhold til registrert plan. Fakultetet må ta stilling til om vedtatte studenttall skal differensieres mellom fulltids- og deltidsplaner i fremtiden, og eventuelt om deltidsplanene skal utlyses som egne opptaksstudieprogram. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

97 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Rekruttering og opptak Fremdeles ligger en del studieprogrammer på Restetorget. Tiltak for å rekruttere bedre studenter er gjennomført på masterprogrammene ved å innføre nedre karaktergrense for opptak, mens utfordringen med å rekruttere flere kandidater fremdeles er stor på noen av utdanningene. Arbeidet med handlingsplan for rekruttering er i gang. Her må vi se spesielt på rekrutteringstiltak til studier med lav søkning. Studentene ved fakultetet har gjentatte ganger ytret ønsker om å ha flere grupperom til disposisjon. Dette er noe som fakultetet ønsker å gjøre noe med i kommende periode. Flere grupperom kan bidra til økt trivsel og økt engasjement blant studentene. Fysisk og psykososialt læringsmiljø Fakultetet har de siste årene merket noe økning av antall studenter som har et spesielt tilretteleggingsbehov. Fakultetet har, sammenlignet med Det samfunnsvitenskapelige og Det humanistiske fakultetet tidligere hatt veldig få studenter med funksjonshemninger. Tilretteleggingsbehovet varierer i omfang alt etter hvilken funksjonshemning studenten har. Fakultetets ansatte har vist seg å være veldig fleksible og flinke til å imøtese individuelle tilrettelegginger alt etter behov. Den største utfordringen for fakultetet har vært behov i form av egne leserom/kontor for studenter som lider av en kronisk sykdom som gjør at de, av ulike årsaker, ikke kan lese/konsentrere seg på de åpne lesesalene. Disse studentene har krav på eget leserom/kontor med hjemmel i Lov om universitet og høgskoler, 4-3. Læringsmiljø. På bakgrunn av dette er romproblematikken en stor utfordring som fakultetet må løse på sikt. 7 Fakultetets mål- og tiltaksplan for kommende periode 2011/2012 Fakultetets hovedutfordringer er omtalt i forrige kapittel. Mål- og tiltaksplan for kommende periode 2011/2012 gjenspeiler disse. Planen er forøvrig organisert etter tilsynsforskriftens inndeling, og konsistent med fakultetets handlingsplan på dette aktivitetssegmentet. 1 Kunnskaps- og studiekultur Mål: Alle faggrupper er tilstrekkelig bemannet til å ivareta et robust undervisningsansvar Tiltak: a) Foreta tilsettinger i kritisk bemannede fagområder spesielt innen bygg b) Prioritere særlige tiltak/strategi for rekruttering av fagpersonell innen konkurranseutsatte og sårbare fagområder der aktiviteten skal opprettholdes c) Innføre rotasjonsordninger og/eller backup-ordninger i store felleskurs Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

98 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Mål: Alle bachelorprogram er lagt om etter ny rammeplan (der dette er aktuelt) og kvalifikasjonsrammeverket er implementert på alle studienivå Tiltak: a) Implementere innhold og struktur etter overordnet plan b) Dokumentere programmenes læringsutbytter ved bruk av matriseformulering c) Utarbeide smidige overgangsordninger d) Starte arbeidet med å harmonisere innhold og struktur på masterprogrammene i forhold til ny rammeplan i ingeniørutdanningen og formulere læringsutbytter for programmene e) Utrede en ny plattform for energistudier på tvers av instituttgrensene f) Utrede om det er formålstjenelig å redusere antall PhD program til ett g) Tilpasse PhD utdanningen til tilsynsforskriftens krav, og implementere kvalifikasjonsrammeverket 3 Undervisning, veiledning og arbeidsformer Mål: Studieprogrammenes undervisningsformer er varierte og aktivitetstilpassede Tiltak: a) Utrede konsekvenser knyttet til økt bruk av IKT og videooverføring av forelesninger b) Nærmere samarbeid med UNIPED miljøet blant annet som fellesressurs og arena for erfaringsutveksling c) Videreutvikle konseptet med kollegaveiledning d) Deltagelse i nasjonale kurs i ingeniørdidaktikk 4 Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Mål: Gjennomstrømningen i fakultetets studieprogram skal i planperioden ha økt sammenlignet med studieåret 2010/11 Tiltak: a) Det nedsettes en fakultær arbeidsgruppe med hovedmandat å analysere årsakssammenhenger knyttet til frafall, og utarbeide en konkret tiltaksplan. Mål: Vurderingsformene bruk i fakultetets studieprogram skal være mer varierte sammenlignet med studieåret 2010/11 Tiltak: a) Det iverksettes et arbeid med å standardisere alternative vurderingsformer og få dette godt kommunisert i organisasjonen Mål: Studieprogrammene har en tydelig og dokumentert relevans Tiltak: a) Videreføre sykliske programevalueringer med ekstern deltagelse, med en økonomisk tiltaksplan fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

99 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 fakultet og institutt b) Være premissleverandør til relevante kandidat- og spørreundersøkelser c) Gjøre forsøksordninger med praksis/internships i ett eller flere studieprogram 5 Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Mål: Studieadministrative prosesser er effektive, forutsigbare og preget av god kvalitet Tiltak: a) Forbedre eksamensplanleggingen slik at datoer er på plass før semesterstart, og at avviklingen har god spredning b) Forbedre og kvalitetssikre timeplanleggingen c) Innføre rutiner for effektiv klassifisering og håndtering av godkjenningssaker d) Aktivt ta i bruk, og oppdatere, håndbok for studieplanarbeid Mål: Det er god søkning til fakultetets studieprogram på alle nivå Tiltak: a) Utarbeide en målrettet tiltaksplan for rekruttering til masterstudiene, herunder bedre tilrettelegging for mulige deltidsløp b) Samarbeide med utvalgte høgskoler som har stort volum på bachelorutdanningen i ingeniørfag med tanke på rekruttering til fakultetets masterstudier i teknologi c) Vurdere å innføre finansieringsordninger for å sikre at særlig talentfulle mastergradsstudenter kan gis muligheter til et doktorgradsløp d) Utrede et treårig prosjekt knyttet til faglig-operasjonelt ansvar for forkursundervisningen, herunder å søke samarbeid med Humanistisk fakultet om språkdelen av utdanningen e) Utrede Y-veien som en alternativ opptaksvei Mål: Ha godt utrustede undervisningsrom som støtter bruk av IKT som del av undervisningen, samt å øke antall lese- og grupperom for studenter Tiltak: a) Reallokering av hensiktsmessige arealer innenfor fakultetets tildelte areal b) Gjennomgang av disponible arealer med tanke på bedre utnyttelse c) Reservere rom for studenter med særskilt tilretteleggingsbehov d) Installere hensiktsmessig AV/IT-utstyr i alle undervisningsrom e) Få etablert en sikker AV/IT-assistanse f) Sentrale undervisningsrom bør inngå i årlig vernerunde Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

100 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Forkortelser BIE220 Emne: Grunnleggende krets- og signalanalyse BIE240 Emne: Reguleringsteknikk BIE250 Emne: Signaler og systemer BID140 Emne: Datateknikk BIK320 Emne: Grunnleggende fysikalsk kjemi BIT100 Emne: Fysikk BIT240 Emne: Elektromagnetisme BOFU Balansert omstilling for utvikling BSc Bachelor of Science ERASMUS Erasmus Mundus (EU s program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa) ESS Enhet for studentservice FReS Felles Ressurssenter FS Felles Studentsystem (Studieadministrativt dataverktøy) HMS Helse, miljø og sikkerhet HUM Det humanistiske fakultetet IDE Institutt for data- og elektroteknikk IKM Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi IMN Institutt for matematikk- og naturvitenskap INGEVA Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008 IPT Institutt for petroleumsteknologi IØRP Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging KU Kvalitetsutvalget LMU Læringsmiljøutvalget MSc Master of Science NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PhD Philosophiae doctor SKA Strategi- og kommunikasjonsavdelingen sp Studiepoeng SV Det samfunnsvitenskapelige fakultetet TN Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet UA Utdanningsavdelingen UiA Universitetet i Agder UiB Universitetet i Bergen UiO Universitetet i Oslo UiS Universitetet i Stavanger UiT Universitetet i Tromsø UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap ÅMA100 Emne: Matematiske metoder 1 (10 sp) ÅMA110 Emne: Statistikk (5 sp) ÅMA260 Emne: Matematiske metoder 2 (10 sp) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

101 VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT FOR KVALITET Tabell 1: Tall på årsverk og studenter, vår 2011 (h 2010) TN SV HF Andre Registerte studenter (hoder) 2041 (2184) 3610 (3862) 2189 (2335) 83 (119) Kandidater 324 (90) 733 (111) 374 (32) 0 (2) Faglig tilsatte totalt*) 207,8 222,0 219,1 5 Herav: Professorer 43,2 27,7 21,1 1 Professor II 3,8 4,3 1, stillingar eks. proff. **) 50,4 67,7 90,5 1 *) Sum UFF stillinger og laboratoriepersonell pr **) Omfatter 1.lektor, 1.amenuensis, dosent, Tabell 2: Noen nøkkeltall TN SV HF Registrerte studenter / faglig tilsatte 10,2 16,8 10,3 Kandidater / faglig tilsatte 2,0 3,8 1,7 Tabell 3: Doktorgradsutdanninger Høst 2010 Egen Norsk Andre Total budsjettramme forskningsråd eksternfinansierte Antall doktorgradsstudenter Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum Vår 2011 Egen Norsk Andre budsjettramme forskningsråd eksternfinansierte Total Antall doktorgradsstudenter Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum Avlagte doktorgrader Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Total H 2010 V 2011 H 2010 V 2011 H 2010 V 2011 H 2010 V 2011 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum

102 Tabell 6: Oversikt eksamenskandidater, møtt, bestått og stryk Høst Studieåret Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,00 % ,07 % SF ,48 % ,29 % TF ,48 % ,05 % Sum ,02 % ,48 % Vår Fakultet Høst Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Studieåret Stryk i % av møtt Vår Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,11 % ,20 % SF ,77 % ,35 % TF ,59 % ,85 % Sum ,34 % ,92 % Høst Studieåret Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,84 % ,22 % SF ,97 % ,95 % TF ,54 % ,05 % Sum ,31 % ,01 % Vår Fakultet Høst Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Studieåret Stryk i % av møtt Vår Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,37 % ,51 % SF ,76 % ,06 % TF ,40 % ,23 % Sum ,56 % ,28 % Fakultet Høst Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Studieåret Stryk i % av møtt Vår Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,93 % ,29 % SF ,26 % ,71 % TF ,56 % ,25 % Sum ,72 % ,52 %

103 Høst Studieåret Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,41 % ,14 % SF ,14 % ,84 % TF ,98 % ,08 % Sum ,77 % ,53 % Vår

104 Graf 1-3 Fordeling av bokstavkarakterer studieåret på fakultetene. Eksamener som bare får godkjent/bestått, er ikke med i oversikten.

105 Graf 4-8 Fordeling av bokstavkarakterer studieåret på studienivå. Eksamener som bare får godkjent/bestått, er ikke med i oversikten.