Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Kvalitetssystemet ved UiS Universitetet i Stavanger Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 med tiltaksplan for 2010/2011, vedlagt årsrapporter fra Læringsmiljøutvalg, fakulteter og stabsenheter Utkast 2 til behandling i US

2 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret Innholdsfortegnelse 1. OM RAPPORTEN... 3 Hensikt og bakgrunn... 3 Målgruppe og bruk... 3 Hvordan rapporten er bygd opp UTVIKLING OG SIKRING AV STUDIEKVALITETEN... 4 Organiseringen av arbeidet Utvikling og sikring av kunnskaps- og studiekultur Utvikling og sikring av studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Utvikling og sikring av undervisning, veiledning og arbeidsformer Utvikling og sikring av vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Utvikling og sikring av infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet UTVIKLING OG BRUK AV KVALITETSSYSTEMET Organiseringen av arbeidet Utvikling og bruk av systemets virkemidler for stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Utvikling og bruk av systemets virkemidler for mål, plan og ledelsesforankring Utvikling og bruk av systemets virkemidler for innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Utvikling og bruk av systemets virkemidler for analyse, vurdering og rapportering Utvikling og bruk av systemets virkemidler for bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring13 4. UIS OVERORDNEDE VURDERING AV ARBEIDET MED KVALITET Utvikling og sikring av studiekvalitet Utvikling og bruk av kvalitetssystemet UIS TILTAKSPLAN FOR STUDIEÅRET 2010/ Tiltaksplan for utvikling og sikring av studiekvaliteten Tiltaksplan for utvikling og bruk av kvalitetssystemet VEDLEGG UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 2

3 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret 1. Om rapporten Hensikt og bakgrunn Rapporten for arbeidet med kvalitet inngis årlig til styret og har som formål å formidle: sentrale trekk i institusjonens arbeid angående utvikling og sikring av studiekvaliteten (kapittel 2) samt utvikling og bruk av kvalitetssystemet (kapittel 3) gjennom studieåret 2009/2010, de vurderinger på et overordnet nivå institusjonsledelsen gjør seg angående utvikling og sikring av institusjonens studiekvalitet, og av utvikling og bruk av institusjonens kvalitetssystem (kapittel 4), institusjonens forslag til overordnede prioriteringer, mål og tiltak knyttet til utvikling og sikring av studiekvalitet og til utvikling og bruk av kvalitetssystem for studieåret 2010/2011 og videre framover 1 (kapittel 5). For å imøtekomme styrets vedtak 2 samt de endringer som ble vedtatt i NOKUTs kriteriegrunnlag desember 2008, og også som et ledd i den forenkling av rapportering og rapporteringsformater som PBR-initiativet 3 legger opp til, er årets rapport vesentlig endret i sin oppbygning, i struktur så vel som i innhold. Selv om visse justeringer for å oppnå bedre tilpasning til NOKUTs nye kriterieforskrift ble gjort i fjorårets rapport, forble det et kompliserende forhold at årsrapportens rapporteringsområder avvek fra forskriftens beskrivelse av de studieområdene som er sentrale for institusjonens kvalitetssikring. Når årets rapport nå tar som utgangspunkt de fem sentrale områdene for utvikling og sikring av studiekvalitet samt de fem overordnede kriterier NOKUT stiller til kvalitetssystemet, så utgjør dette en betydelig forenkling med tanke på å omforene rapportens innhold med de studiekvalitetsmessige praksiser så vel som med de føringer lover og forskrifter gir for studiekvalitet og kvalitetssystem. Målsettingen om forenkling gir en føring også på at rapportens omfang uten vedlegg er søkt begrenset ytterligere i forhold til fjorårets rapport. Målgruppe og bruk Rapportens primære målgruppe er universitetets styre. I tillegg inngår rapporten og tiltaksplanen som del av institusjonens planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsstruktur, og vil nyttes både av de som er aktive i arbeidet med utvikling og sikring av studiekvaliteten på strategisk så vel som operativt nivå, og av de som er aktive i arbeidet med utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Hvordan rapporten er bygd opp For rapporteringsperioden 2009/2010 er institusjonens årsrapport endret i struktur og innhold. Etter ønske fra enhetene er fakultetenes og stabsenhetenes årsrapporter allikevel basert på samme struktur og maler som fjorårets rapporter. Grunnet den særskilte fokus det har vært på utvikling av selve kvalitetssystemet i inneværende rapporteringsperiode, har kapitlet som omhandler utvikling og bruk av kvalitetssystemet er større omfang enn hva som vil være å forvente på sikt. Institusjonens årsrapport omfatter følgende kapitler og vedlegg: Kapittel 1: Om rapporten. Rapportens hensikt, bakgrunn og oppbygning. Kapittel 2: Utvikling og sikring av studiekvaliteten. Oversikt over hvordan arbeidet med å utvikle og sikre studiekvalitet er organisert, samt kortfattet/overordnet vurdering av arbeid, status/resultater og områder for videre utvikling innenfor de fem sentrale aspektene av studiekvalitet, på institusjonsog fakultetsnivå. 1 Jf. krav i punkt 3 under kriterium 4 i «Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten», vedtatt av NOKUTs styre 17. desember Ved gjennomføring av tiltaksplanen som vedtatt av styret samt de øvrige vedtak fra styrets behandling 3 PBR-initiativet omfatter at institusjonene samler sine planleggings-, budsjetterings-, og rapporteringsprosesser i en omforent PBR-prosess der de ulike delprosessene ses i sammenheng i større grad enn tidligere, samtidig som prosessene forenkles og gjøres mer matnyttige. UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 3

4 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret Kapittel 3: Utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Oversikt over hvordan arbeidet med å utvikle kvalitetssystemet er organisert, samt overordnet vurdering av arbeid, status/resultater og områder for videre utvikling innenfor de fem evalueringskriterier for kvalitetssystem NOKUT har fastsatt. Kapittel 4: UiS overordnede vurdering av arbeidet med kvalitet Kapittel 5: UiS tiltaksplan for studieåret 2010/2011. Prioriterte områder, målsettinger og tiltak for perioden 2010/2011 og framover for utvikling og sikring av studiekvaliteten samt for utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Vedlegg 1: Tabellvedlegg Vedlegg 2: Læringsmiljøutvalgets årsrapport 2009/2010. Lov om universiteter og høgskoler fastsetter at Læringsmiljøutvalget hvert år skal avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø til styret. Dokumentasjonen av institusjonens arbeid med læringsmiljø skal inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring ( 4-3(4)). Vedlegg 3: Årsrapport for arbeidet med kvalitet ved Det humanistiske fakultet 2009/2010 med tiltaksplan for 2010/2011 Vedlegg 4: Det samfunnsvitenskaplige fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitetssikring og utvikling med tiltaksplaner for studieåret Vedlegg 5: Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 med tiltaksplaner for 2010/2011 Vedlegg 6: Årsrapporter for arbeidet med kvalitet ved stabsenhetene 2009/ Utvikling og sikring av studiekvaliteten Organiseringen av arbeidet Kvalitetssystemets organisatoriske rammeverk og struktur ble etablert i Organiseringen av arbeidet har stått i det vesentlige uendret gjennom de organisatoriske endringer som er gjennomført siden For organiseringen av arbeidet med kvalitet har den mest markante endring vært avviklingen av programutvalg som formelt utvalg og opprettelsen av instituttråd. Ved fakultetene er arbeidet med kvalitet organisert langs en kvalitetsveg (se figur). På institusjonsnivå inngår Utdanningsutvalget, Læringsmiljøutvalget, Rektoratet og Styret i den formelle kvalitetsvegen. I tillegg har det sentrale kvalitetskontoret (lagt under Avdeling for Økonomi og Virksomhetsstyring) en fasiliterende, koordinerende og utøvende rolle. Også rutinene for klager fra studentene som angår studiekvalitet inngår, og Læringsmiljøutvalget skal holdes FAKULTETSRÅD FAKULTET orientert om slike klager og behandlingen av disse. Utførlig beskrivelse av organisering og system finnes i Kvalitetshandboka, Del I og Del II. En kortfattet beskrivelse av roller, ansvarsområder og organisering KVALITETSUTVALG finnes i heftet «Kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger» (UiS, mai 2009). I tråd med gjeldende NOKUT-forskrift og den kommende forskrift for utdanningskvalitet rapporteres arbeid med utvikling og sikring av studiekvalitet for de fem sentrale områder: 1. Studie- og kunnskapskultur 2. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner 3. Undervisning, veiledning og arbeidsformer 4. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse 5. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljø INSTITUTTLEDER PROGRAM- UTVALG STUDIEPROGRAM STUDIEEMNE STUDENTER INSTITUTTRÅD FAGLÆRER UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 4

5 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret Målsettingene for rapporteringsperioden omfattet til sammen 14 mål innenfor utvikling og sikring av studiekvalitet. Av disse faller fem inn i området Kunnskaps- og studiekultur, fire i området Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner, to i området Undervisning, veiledning og arbeidsformer, og tre i området Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljø. Ingen av målene falt eksplisitt i området Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse. 2.1 Utvikling og sikring av kunnskaps- og studiekultur (Alle kapittelhenvisninger på formen kap x.x i dette og påfølgende avsnitt viser til kapitler i fjorårets rapport - «UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009»). Målsettingene for utvikling og sikring av kunnskaps- og studiekultur har omfattet det ene av fjorårets fire prioriterte mål: At arbeidet med å øke studentenes aktive deltakelse øker, og med målsetting om en (foreløpig gjennomsnittlig) deltakelse på 50 % i alle formelle råd og utvalg (kap 5.1). I kraft av hovedmål var også fire eksplisitte tiltak planlagt (kap 5.3). Av planens videreførte mål falt følgende under aspektet kunnskaps- og studiekultur: Kartlegging av gjennomstrømning, og utvikling av indikatorsett som har betydning for gjennomstrømning / studiestart og gjennomføring gjennomstrømming (kap og ), og tilfredsstillende rekruttering og opptak (kap ). Studentenes aktive deltakelse For mål om studentenes aktive deltakelse var det planlagt tiltak både på emne/programnivå, på enhetsnivå, og på institusjonsnivå i rapporteringsperioden. Tiltakene omfattet å bistå StOr med utvikling og gjennomføring av bedre ordninger for valg av studenttillitsvalgte, samt hjelpe til med forbedret informasjon om deltakelse i råd og utvalg, vurdere hvordan institusjonen skal kunne tilby kurs som bidrar til å øke bevissthet rundt arbeidsrutiner og arbeidsmetoder i tillitsverv til de studenttillitsvalgte, vurdere hvordan institusjonen kan bidra til å øke oppmerksomheten på de studenttillitsvalgtes funksjon som ambassadører for kvalitetssystemet, samt at målet om studentenes aktive deltakelse skal gjelde også deltakelse i forbindelse med evaluering av studieprogram/emner. Målsettingen har tidligere vist seg å by på betydelige problemer, og ble derfor eskalert som den ene av de to hovedmålsettingene i tiltaksplanen for inneværende periode, slik at målsettingen kunne få ytterligere fokus. Det har blitt gjennomført et omfattende og godt arbeid i henhold til målsettingen, og alle fakultetene rapporterer at forbedring er oppnådd. Det humanistiske fakultet melder 43 % deltakelse over alle råd og utvalg med forventning om ytterligere forbedring når tiltak for tilsettingsrådet gjennomføres, og har justert vurderingen av måloppnåelsen fra ikke tilfredsstillende til forbedring ønskelig. Det samfunnsvitenskaplige fakultet melder om 60 % gjennomsnittlig deltakelse over alle råd og utvalg, men peker på stor variasjon i aktiv deltakelse på instituttrådsmøtene, der enkelte instituttråd har lav deltakelse. Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet melder om 55,4 % deltakelse i snitt over to av de formelle råd og utvalg på fakultetsnivå. Tall for instituttnivå er ikke blitt innregnet, idet målsettingen ikke er fulgt opp rapporteringsmessig for to av instituttene. Disse resultatene er oppnådd selv om ikke alle tiltak er gjennomført fullt ut. Av tiltak som har hatt spesielt gunstig effekt har vært en vedvarende og betydelig innsats fra StOr, samt tiltagende grad av samarbeidsmøter mellom fakultetsledelse og studentrepresentanter/studentenes fakultetsråd. StOr har på sin side vært meget aktive med tiltak for å dreie studentkulturen i en mer faglig retning, blant annet gjennom opprettelse av eget tidsskrift, lansering av fagkritiske dager og Akademisk Vaffeltorsdag, og har merket et økende engasjement i forhold til tidligere. Målsettingen nærmer seg oppnåelse, men behovet for særskilt oppfølging gjennom tiltaksplanen er fortsatt til stede. Målsettingen videreføres, og på tiltakssiden bør det spesielt vurderes om StOr har tilstrekkelig kapasitet, og om fakultetene og sentraladministrasjonen bør samarbeide om å finansiere en studentassistentstilling ved StOr rettet spesielt mot arbeidet med kvalitet. Gjennomstrømning - utdanningsflyt Målsettingen om å oppnå forbedret gjennomstrømning har fortsatt stor oppmerksomhet, både i programmene og på institusjonsnivå. På institusjonsnivå er målsettingen fulgt opp gjennom aktiv deltakelse i universitetenes nasjonale samarbeidsgruppe for gjennomstrømning/utdanningsflyt. Ut av UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 5

6 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret denne gruppen er det etablert en ressursgruppe som samarbeider med Norsk samfunnsvitenskaplig datatjenestes database for høgere utdanning for å finne fram til egnede målevariabler. Arbeidet med å forstå fenomenene som inngår har resultert i at begrepet gjennomstrømning er tonet sterkt ned i løpet av rapporteringsperioden, til fordel for begrepet utdanningsflyt. Det humanistiske fakultet rapporterer om høg utdanningsflyt i form av fullføring innenfor normert studietid, og om forbedret utdanningsflyt på enkelte programmer. Det er ikke rapportert om svekket utdanningsflyt i noen av programmene. Det samfunnsvitenskaplige fakultet har gjennomført en frafallsundersøkelse i rapporteringsperioden, og resultatene fra denne ventes å foreligge i løpet av høsten 2010, og fakultetet har også gjennomført prøveprosjekter i samarbeid med ESS, der formålet har vært å følge opp studenter med store studiepoengrestanser (30 sp eller mer). Rekruttering og opptak På institusjonsnivå er det ved årets opptak en del mindre endringer sammenliknet med forrige rapporteringsperiode, men vurderingen er at endringene ikke er dramatiske. Grunnutdanningene gjennom Samordna Opptak har opplevd nedgang i antall primærsøkere, men samtidig en økning av overoppfyllingen i ønsket retning. På masternivå og videreutdanning har overoppfyllingen falt, og er lavere enn ønsket. Det humanistiske fakultet melder en viss bekymring for nedgangen i opptakstall, men peker på et det også er lyspunkter, og særlig opptaket til nytt adjunkt- og lektorprogram og samkjørt opptak til bachelor i utøvende musikk viste gode tendenser. Også opptaket til de nye grunnskolelærerutdanninger var tilfredsstillende, og tiltaket med å tilby flere utdanninger som deltidsstudier har hatt gunstig effekt. Ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet ser ikke opptaket ut til å kunne gi noen vesentlig grunn til bekymring, og rapporterer heller ikke om særskilte tiltak eller ekstraordinært arbeid på dette punkt. Det teknisk-naturvitenskaplige fakultetet rapporterer økning i antall primærsøkere per studieplass. Fakultetet har nådd målet på minst 2 primærsøkere for de to- og femårige masterprogrammene, og er også rett ved å nå målet for bachelorprogrammene. Fakultetene og StOr rapporterer om stadig forbedrede semesterstartprosjekter, og også på nettsidene er det gjennomført betydelige forbedringer på dette området i perioden, selv om StOr ønsker en startside for potensielle søkere som har tydeligere fokus på fagmiljøene våre, fagpersonene våre, og publikasjonene våre, og som tydeligere differensierer UiS i forhold til NTNU, UiO og UiB. 2.2 Utvikling og sikring av studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Målsettingene for utvikling og sikring av studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner var alle videreførte mål, og omfattet undervisningsstrategi/handlingsplan for undervisning for UiS (kap.5.4.1), etablering av og beskrivelse av læringsutbytte i emner og studieprogrammer (kap.5.4.3), å etablere rekrutteringsstrategier på fakultetene, herunder vurdering av studieporteføljen med tanke på avvikling/etablering av studieprogrammer (kap.5.4.4), samt bedre studentutveksling og å etablere et tilstrekkelig antall samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner slik at det gis et internasjonalt tilbud til studenter i alle programmer (kap og kap.5.4.5). Undervisningsstrategi/handlingsplan for undervisning Målet om undervisningsstrategi/handlingsplan for undervisning for UiS har stått uendret siden 2007, og ble videreført fordi det ei heller i rapporteringsperioden 2008/2009 ble nådd. Målet er fortsatt ikke nådd, men idet UniPed-organisasjonen nå er etablert som et lengre prosjekt, er denne målsettingen overført dit for videre oppfølging (jf kapittel 2.3, avsnitt om pedagogisk utviklingsarbeid / UniPed). Læringsutbytte og kvalifikasjonsrammeverk Målet om etablering av og beskrivelse av læringsutbytte i emner og studieprogrammer ble videreført selv om kravet om læringsutbyttebeskrivelser ble inkludert i retningslinjer for studieprogramarbeid og innføringstakten på europeisk nivå ble satt ned. Departementet fastsatte ikke kvalifikasjonsrammeverket før helt i slutten av perioden 4, og enhetene var langt fra å fullføre implementeringen i emner og programmer. I inneværende periode er rammeverket på plass, og enhetene arbeider rutinemessig med 4 Kvalifikasjonsrammeverket ble fastsatt av departementet den 20. mars UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 6

7 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret implementering og beskrivelse av læringsutbytte i emner og programmer. De tre fakultetene har sammen med utdanningsavdelingen arbeidet systematisk og bevisst med denne oppgaven, og alle fakultetene har gjennomført piloter i samarbeid med utdanningsavdelingen. Når enhetene nå regelmessig beskriver arbeid og status i sine årsrapporter, og alle indikerer å være godt i rute før fristen, synes det ikke lenger å være nødvendig å følge opp målsettingen gjennom særskilt tiltak. Målsettingen videreføres derfor i stedet som et ordinært rapporteringspunkt. Rekrutteringsstrategier og vurdering av studieporteføljen Målet om å etablere rekrutteringsstrategier på fakultetene, herunder vurdering av studieporteføljen med tanke på avvikling/etablering av studieprogrammer, ble videreført fordi ingen enheter vurderte seg ferdige med tiltaket i forrige periode. I inneværende rapporteringsperiode har arbeidet også inngått i BOFU-prosessen. Sentralt er målet fulgt opp gjennom arbeidet med å revidere Utdanningsutvalgets mandat til også å omfatte programporteføljene, samt i nye retningslinjer for studieprogramarbeid vedtatt i perioden 5. Alle tre fakultetene rapporterer om aktivt arbeid med rekrutterings- og studieporteføljestrategier i perioden. Det humanistiske fakultet peker på at virkningen av nedleggelse av studier i sin vanlige form (gjelder fremmedspråkfagene tysk, fransk og spansk) først vil komme i neste rapporteringsperiode, men peker på at konsekvensen kan se ut til å bli kvalitativ svekkelse i en rekke programmer. På rekrutteringssiden har rekrutteringsstrategien med økte studenttall ved IMD hatt stor suksess i form av antall studenter. Strategien omfattet ingen tilsvarende økning av ressursene for å betjene studentene, og fakultetet rapporterer at det allerede er registrert svekket kvalitet i studenttjenestene. Det forventes at tilsvarende svekkelse av kvaliteten vil slå ut på det faglige fra høsten Fakultetet har i perioden utredet og igangsatt de to nye grunnskolelærerprogrammer. Det har vist seg at de tilførte ressursene ikke har vært tilstrekkelige til å forhindre en økning i arbeidsbyrden på instituttet i et omfang som nå utgjør en betydelig utfordring. Selv om fakultetet i sin rapport ikke beskriver en overordnet rekrutterings- og porteføljestrategi, indikerer rapporteringsomfang og -innhold fra fakultetets ulike programmer at fakultetet framstår med stadig tydeligere fokus på utdanningsvitenskap. I Det samfunnsvitenskaplige fakultetets portefølje fases bachelorprogram i økonomi og informatikk ved IØL og bachelorprogram i restaurantledelse ved NHS ut. Fra studieåret 2010/2011 legger IH ned de tre videreutdanningene psykisk helsearbeid, aldring og omsorg, og rusproblematikk, og det opprettes fra studieåret 2011/2012 tilsvarende spesialiseringer innenfor instituttets masterprogram. Fakultet rapporterer om innføring av fellesemner i flere av studiene, og fakultetet forventer at denne omleggingen vil gjøre de aktuelle instituttenes virksomhet mer enhetlig, samtidig som det kan frigjøre forskningstid. Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet har i rapporteringsperioden revidert studieporteføljen etter et konkret sett av rammer og føringer som ble utarbeidet med sterk tilknytning til BOFU-prosessen. Samtidig er det blitt lagt føringer for arbeidsmengde i emner og for gjennomføring av eksamen. Arbeidet har resultert i at det i studietilbudet for 2010/2011 er utfaset 65 emner og innfaset 36 nye emner, slik at emnetilbudet har en netto nedgang på 29. Målt i studiepoeng er nedgangen i tilbud mindre enn antall emner kunne indikere, idet nedgangen er på 65 sp (tilsvarende 6,5 ti-studiepoengsemner). To nye masterprogrammer ble opprettet: Geologi/Geoscience og Bærekraftig energiteknologi. Problemer med rekruttering av fagpersonale medførte at det ikke ble tatt opp studenter til Bærekraftig energiteknologi tross meget god søkning og studentrekruttering. Selv om arbeid med rekrutterings- og porteføljestrategi har en positiv utvikling, er dette langt fra rutinemessig enda. Inntil rekrutterings- og porteføljestrategiene framstår som en rutinemessig komponent i fakultetenes handlingsplaner, bør denne målsettingen følges opp i institusjonens tiltaksplan. Samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner Målet om å etablere et tilstrekkelig antall samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner slik at det gis et internasjonalt tilbud til studenter i alle programmer ble vidererført fordi det var for lite sammenfall mellom universiteter som UiS sender mange studenter til, og universiteter som UiS mottar mange studenter fra. Vurderingen var at dette tydet på at studentutvekslingen i for liten grad foregikk ved hjelp av avtaler mellom partnere med gjensidig interesse og potensial for utveksling, og at tilbudet for internasjonale studenter ved UiS ikke treffer målgruppene i tilstrekkelig grad. Samtidig var det behov for å utvikle avtaleporteføljen med tanke på kompatibilitet mellom studier ved UiS og studier som 5 Vedtatt av styret i sak 104/09 den UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 7

8 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret velges ved utvekslingsinstitusjonen så vel som å få bedre flyt i faglig godkjenning mellom utvekslingsinstitusjonene. I rapporteringsperioden er antallet utvekslingsavtaler økt gjennom nyetableringer, og flere studieprogram anbefaler nå et spesifisert utreisesemester og spesifikke egnede studiesteder i utlandet for sine studenter. I perioden har det vært fokus på å forbedre informasjonen til utenlandske studenter via internett, så vel som informasjon rettet mot våre egne studenter i form av beskrivelser av de utenlandske vertsinstitusjoner basert på institusjonsbesøk eller studenterfaringer. Det humanistiske fakultet rapporterer gode og stadig bedre tall for inn- og utveksling, men peker på at det kan forventes en nedgang på 50 % i neste periode grunnet at NOMSA-studenter ikke regnes som utvekslingsstudenter fra studieåret 2010/2011 av, samt at komparativ pedagogikk ikke vil bli tilbudt våren Internasjonaliseringsarbeidet medfører utfordringer når det gjelder arbeidskapasitet så vel som til økonomi, og det synes lite realistisk å kunne prioritere tilstrekkelige ressurser til å bevare dagens internasjonaliseringsnivå også framover. Fakultetet erfarer at det er de fagspesifikke utvekslingsavtalene rettet mot spesifikke semestre heller enn de generelle institusjonelle avtalene som motiverer studentene våre til å reise ut. Andelen av studieprogrammene som er slik tilrettelagt er fortsatt ikke tilfredsstillende. Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet rapporterer en betydelig økning i antallet innreisende studenter siden forrige rapporteringsperiode. Det er også en betydelig økning i norske studenter som reiser ut på utveksling. Hovedutfordringen for fakultetet er å få til flere gode utvekslingsavtaler på fagområder som i dag har få studenter som reiser på utveksling. Det samfunnsvitenskaplige fakultet melder om økning i antallet innreisende. Fakultetet vurderer at økningen er et resultat av generelt forbedret markedsføring og informasjon ut heller enn et resultat av konkrete tiltak. Fakultetets kvalitetsutvalg har anbefalt instituttene å utvikle emnepakker på tvers av tradisjonelle faggrenser der undervisningen skjer på engelsk, og ett av instituttene har i løpet av rapporteringsperioden nedsatt et eget internasjonaliseringsutvalg for å forbedre internasjonaliseringsarbeidet. Nivået er fortsatt ikke tilfredsstillende og tiltaket videreføres for kommende periode. 2.3 Utvikling og sikring av undervisning, veiledning og arbeidsformer Målsettingene for utvikling og sikring av undervisning, veiledning og arbeidsformer var videreførte mål, og omfattet Pedagogisk utviklingsarbeid, herunder refleksjon over undervisnings- og læringspraksis, samt Senter for universitetspedagogikk (kap og ). Målene ble videreført for å opprettholde aktiviteten for fortsatt sikring og styrking av universitetspedagogisk kompetanse blant vitenskapelig personell samt å oppnå en mer stabil finansiering av senteret for universitetspedagogikk slik at senteret kan drive langtidsplanlegging av aktivitetsnivå. Pedagogisk utviklingsarbeid / UniPed Faggruppe for universitetspedagogikk (UniPed) ble i rapporteringsperioden opprettet ved UiS 6. Målet for faggruppen er å bistå med utvikling av undervisningskvalitet for alle fagmiljø ved universitetet og gi tilbud om kurs i pedagogisk basiskompetanse, og gruppen ivaretar og oppfyller således de to målsettingene som var fastsatt for området. Hundretimerskurs i universitetspedagogikk er i perioden gjennomført systematisk og for første gang med egne krefter, og enhetens kurstilbud er betydelig videreutviklet i perioden. Enheten har også etablert effektivt samarbeid med Universitetet i Agder. Måloppnåelsen medfører at det ikke lenger er behov for å videreføre målene. I stedet bør det vurderes hvordan UniPeds mål, arbeid og resultater best kan inngå i rapporteringen av arbeid med kvalitet. Forskerutdanning Det har vist seg at selv om kvalitetssystemets prinsipper fungerer godt også i forskerutdanningene, er systemets virkemidler noe mindre egnet. NOKUTs sakkyndige komité fraråder også at forskerutdanningene innlemmes i kvalitetssystemet på linje med master- og bachelorutdanningene. I tråd med dette rapporteres arbeidet med kvaliteten i forskerutdanningene i større grad innenfor forskerutdanningenes egne rapporter (som årsrapporten om forskerutdanningenes arbeid 2009), og i mer begrenset grad i fakultetenes årsrapporter. Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet har utarbeidet separat årsrapport for kvalitet i forskerutdanningen som følger fakultetets årsrapport som vedlegg. 6 I september 2009 UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 8

9 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret Virkemidlene fakultetene rapporter at brukes er de samme som i fjorårets rapport, og omfatter systematisk evaluering av doktorgradsemnene, evalueringssamtaler, midtvegssamtaler, og halvårlige framdriftsrapporter. Det rapporteres om jamnlig og systematisk forbedringsarbeid innenfor rutiner og praksiser for saksbehandling samt i kandidatoppfølgingen. Et område som kan synes å ha behov for videreutvikling, er rutiner knyttet til kvaliteten av veiledning. 2.4 Utvikling og sikring av vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Både universitetsstrategien og fakultetenes handlingsplaner omfatter målsettinger på institusjons- og fakultetsnivå. Alle fakultetene har viet arbeid og resultater innenfor dette området betydelig plass i sine kvalitetsrapporter. Fakultetene har i sine egne tiltaksplaner fulgt opp området, slik som at Det humanistiske fakultet fastsatt prøving, eksamen og sensur som det ene av sine to fokusområder for arbeidet med kvalitet i rapporteringsperioden. Klagesaker - sensurklager (Øvrige klagesaker behandles i kapittel 2.5) Klager kan indikere mulig sviktende kvalitet, samtidig som det i enhetenes rapporter pekes på at behandling av sensurklager legger beslag på betydelige ressurser. Det samfunnsvitenskaplige fakultet vurderer at andelen av sensurer som påklages er tilfredsstillende lavt, men peker på høg klageprosent i spesifikke emner. Samme fakultet peker på at tallene i FS ikke nødvendigvis reflekterer det faktiske volum, ettersom det er funnet forekomster av at klager foreligger uten at dette er blitt registrert i FS. Det humanistiske fakultet peker på liknende forhold, i og med at saker løses for enkeltstudenter lokalt, og dermed uten at de blir sendt til klagenemnda og som en konsekvens heller ikke registrert. Det humanistiske fakultetet er ikke fullt tilfreds med dokumentasjonen av klagebehandling lokalt, og ønsker å forbedre denne i neste periode. Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet peker på en kraftig økning i antallet emner med for sent innlevert sensur, og ser det høge tallet som en utfordring der enkelte faglærere må ta ansvar i større grad. Institusjonen har ikke hatt noe sentralt administrativt blikk på sensurklagene samlet sett. Som resultat av arbeid i den rektoratnedsatte arbeidsgruppa for utvikling av kvalitetssystemet har Utdanningsavdelingen i rapporteringsperioden tatt initiativ til å legge til rette for en slik samlet oversikt. I forkant av arbeidet var oppfatningen blant studentene at man kunne forbedre karakterene ved å klage, mens oppfatningen blant faglærerne var at om lag 80 % av karakterene ble stående uendret 7. De foreløpige funn 8 visere at det er noe rett i begge oppfatninger: Av 2938 klager på sensur registrert i FS fra og med høst 2006 til og med høst 2009, ble i snitt 70 % stående på opprinnelig karakter. 56 % av dem som klaget, hadde strykkarakter ved første sensur. Av disse ble 82 % stående på strykkarakter også etter klagesensur. Arbeidet avdekket flere områder for forbedring og nærmere analyse. Det viste seg at FS-registreringene ikke var komplette (ikke alle sensurklager ble registrert), og det viste seg at de som registrerer tolker ledetekstene i FS ulikt. Det framkom også en rekke tilfeller (til sammen 51) der karakteren ble justert mer enn to steg (eksempelvis fra C til stryk, eller fra stryk til B). Det var arbeidsgruppens oppfatning at så betydelige endringer sannsynligvis indikerer svikt i kvalitet et eller annet sted. Samlet indikerer arbeidet med sensur, sensurfrister og sensurklager at det er behov for særskilt oppfølging i tiltaksplanen for neste periode. 2.5 Utvikling og sikring av infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Målsettingene for utvikling og sikring av infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet var videreførte mål, og omfattet: behov for å utvikle gode og dokumenterbare rutiner og prosedyrer innenfor administrative prosesser, som bidrar til kvalitetssikring av gjennomføringen av sentrale aktiviteter (kap ). at stabsenhetene i større grad ser hvilken betydning deres innsats har for institusjonens kjernevirksomhet og for studiekvaliteten (kap ), behov for at stabsenhetene vurderer hvordan rapporteringen av stabsenheten kan organiseres på en bedre måte (kap ). 7 Som framlagt i Arbeidsgruppen for videreutvikling av kvalitetssystemet 8 Som framlagt i notat fra Utdanningsavdelingen til Arbeidsgruppen for videreutvikling av kvalitetssystemet UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 9

10 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret Målsettingen (kap ) om å utvikle gode og dokumenterbare rutiner og prosedyrer innenfor administrative prosesser som bidrar til kvalitetssikring av hvordan sentrale aktiviteter gjennomføres, ble videreført fordi det i forrige periode ble rapportert om prosedyrer og retningslinjer som ofte var relativt sammenfallende fra fakultet til fakultet, slik at det burde vurderes om dette er et arbeid som i større grad bør samkjøres på institusjonsnivå. Også innenfor kvalitetssystemet var det i forrige periode gjennomført kun få aktiviteter, og det ble påpekt behov for at aktivitetene burde samkjøres med omlegging til NOKUTs andre syklus regime. Alle fakultetene meldte også om et fortsatt og økende behov for revisjon og utvikling av systemkomponenter så vel som av rutiner og prosedyrer i kvalitetssystemet. Målsettingen om at stabsenhetene i større grad skulle se hvilken betydning deres innsats har for institusjonens kjernevirksomhet og for studiekvaliteten ble videreført fordi det store spriket i rapportering så ut til å forsterkes over tid. Det ble understreket at stabsfunksjonenes betydelige påvirkning på de prosesser som bestemmer studiekvaliteten ved UiS ikke måtte undervurderes heller ikke i kvalitetsrapporten. Målsettingen om at stabsenhetene skulle vurdere hvordan rapporteringen av stabsenheten kunne organiseres på en bedre måte ble videreført fordi det gjentagende ganger er pekt på at rapporteringsformen for stabsenhetene synes å fungere fragmentert og dermed dårligere enn nødvendig, og at det burde vurderes hvordan dette kunne organiseres på en bedre måte. Disse målsettingene er i rapporteringsperioden ivaretatt både gjennom resultater innenfor spesifikke prosjekter så vel som gjennom mer omfattende institusjonsvide prosesser. Et eksempel på et slikt spesifikt prosjekt er EpN Emne på Nett, der Universitetet i Stavanger våren 2010 gikk i gang med en pilot. EpN er en applikasjon som skal gjøre kvalitetssikringen av emneinformasjonen på nett enklere, og mer brukervennlig. Både faglærere og administrasjonen bruker EpN til å opprette og endre informasjon om emnene som tilbys ved UiS. To institusjonsvide prosjekter er etablert. Den nye PBR-prosessen arbeider med institusjonens samlede planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosesser, og gjennomføres av en bredt sammensatt PBRgruppe. Samtidig er institusjonen i gang med et mer omfattende arbeid med utvikling av kvalitetssystemet, som planlegges av en rektoratnedsatt arbeidsgruppe. PBR-prosessen skal medføre enklere, mer effektive, og omforente planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosesser som samtidig skal fungere bedre. Målsettingene for rapportering videreføres ikke i tiltaksplanen, idet de ivaretas i PBR-prosessen. Målsettingene om kvalitativ utvikling av kvalitetssystemet inngår i arbeidet med å utvikle kvalitetssystemet slik dette planlegges av den rektoratnedsatte arbeidsgruppen. Ingen av disse målene videreføres som separate og selvstendige tiltakspunkt. Klagesaker utenom sensurklager For inneværende rapporteringsperiode har alle enhetene fulgt oppfordringen om å vurdere sitt klagetilfang i kvalitetsrapporten. Både Det humanistiske og Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet vurderer andelen klager (på annet enn sensur) der klager får medhold som tilfredsstillende lav (ingen medhold ut av fem saker ved Det humanistiske fakultet, ett medhold ut av ni saker ved Det teknisknaturvitenskaplige fakultet). Enhetene har et tilfredsstillende fokus på slike klager, og følger rutinemessig opp arbeidet gjennom vurderinger, der disse medtas i enhetenes årsrapporter. Andelen klager av denne typen som oppnår medhold er tilfredsstillende lav. 3. Utvikling og bruk av kvalitetssystemet Organiseringen av arbeidet Organiseringen av arbeidet med utvikling av kvalitetssystemet er gitt i dokumentet «Rammer for utvikling av kvalitetssystemet», i avsnittet «Arbeidsformen for utvikling av kvalitetssystemet»: «Hver enhet sikrer og utvikler sin kvalitet gjennom å gjennomføre kvalitetstiltak. Den foreliggende kvalitet og resultatet av tiltakene beskrives i rapporter. Arbeidet som inngår i utvikling av kvalitetssystemet følger denne syklus. Behov og tiltak angående kvalitetssystemet og utvikling av kvalitetssystemet identifiseres i UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 10

11 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret alle enheter, og formidles til kvalitetskontoret. Kvalitetskontoret samler, vurderer og prioriterer behov og tiltak ut i fra rammene gitt i dette dokument.» Det ene av de to hovedmålene for inneværende rapporteringsperiode har rettet seg mot videreutvikling av kvalitetssystemet. Målsettingen var å fastsette plan for omstilling av kvalitetssystemet til andre syklus i løpet av perioden, å påbegynne selve omstillingen, samt at oppfølgingen av tidligere års tiltak ble innplassert innenfor rammene av årets tiltak, eller innstilt. Bakgrunnen for dette omfattende målet var at et større tilfang av tiltak og utviklingsbehov var stilt i bero i påvente av nye kvalitetskriterier fra NOKUT og gjennomføringen av andre syklus evalueringen i 2009, at NOKUTs evalueringskomité i sin rapport ga et antall klare råd for videre utvikling av kvalitetssystem og studiekvalitet og at institusjonen ønsket å følge de råd komiteen ga, at institusjonen la opp til en mer gjennomgripende revisjon av kvalitetssystemet i etterkant av reevalueringen, og at det hadde vist seg at de senere årenes rapporteringsformat ga et stadig voksende tilfang av tiltak, idet de fleste tiltak ble videreført samtidig som det hvert år ble identifisert nye. Målsettingen skulle nås gjennom at det ble nedsatt en arbeidsgruppe med konkrete oppgaver innenfor videreutvikling av kvalitetssystemet. Arbeidsgruppen ble nedsatt i april 2010, og gitt i mandat å konkretisere hvordan vedtaket i styresak US 127/09 (Årsrapport for arbeidet med kvalitet) skulle implementeres samt å gjennomføre tiltaksplanens punkt 5.2. Arbeidsgruppen hadde tre arbeidsmøter innenfor rapporteringsperioden. I tråd med disse målsettinger har arbeidet med utvikling av systemet i inneværende rapporteringsperiode vært organisert både langs kvalitetsvegen/distribuert i organisasjonen og i arbeidsgruppen nedsatt av rektoratet. 3.1 Utvikling og bruk av systemets virkemidler for stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Kriteriene er at kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, at informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige, samt at kvalitetssikringssystemet stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje. Det har vært en målsetting for arbeidsgruppens arbeid å utvikle kvalitetssystemet slik at det ble enklere for studenter og faglærere å medvirke i arbeidet, og enklere å aktivisere brukergruppene. Resultater i rapporteringsperioden omfatter at arbeidsgruppen blant annet har fastsatt at instituttene påser at emnenes fellesrapporter (fra tidligdialoger og sluttevalueringer) alltid gjøres tilgjengelig for neste semesters studenttillitsvalgte, idet dette vil utgjøre en vesentlig forenkling av oppfølgingen, samt at rapportering fra alle enheter over sikt innpasses i forskriftenes format, idet også dette vil utgjøre en betydelig forenkling. Den økede kvalitative fokus arbeidet har hatt i perioden anses som viktig for å oppnå medvirkning, aktivisering og integrering. Arbeidet i arbeidsgruppen er pågående og videreført til neste periode. 3.2 Utvikling og bruk av systemets virkemidler for mål, plan og ledelsesforankring Kriteriene er at systemet skal være beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, samt at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov. I rapporteringsperioden har kvalitetssystemet eksplisitt vært gjort til gjenstand for utvikling gjennom arbeidet i den rektoratnedsatte arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens oppgaver omfattet å innhente, registrere og prioritere ønsker og behov for omstilling og utvikling av kvalitetssystemet, planlegge arbeidet i tråd med prioriteringene, og framlegge planen for styret. Arbeidsgruppen skulle påse at de råd NOKUTs evalueringskomité ga i sin evalueringsrapport alle ble prioritert i planen, og at så vel omlegging/utvikling av tidligdialog, sluttevaluering, studieprogram og programportefølje måtte medtas i planleggingen. Arbeidsgruppen skulle påse at risikovurdering for universitets- og høyskolelovens krav om studiekvalitet måtte medtas som del av kvalitetssystemet for emne så vel som for program og programportefølje, og den måtte organisere sitt arbeid på en slik måte at selve omstillingen kunne påbegynnes i inneværende rapporteringsperiode. UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 11

12 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret Arbeidsgruppen ble nedsatt i april 2010, og gitt i mandat å konkretisere hvordan vedtaket i styresak US 127/09 Årsrapport for arbeidet med kvalitet skulle implementeres samt å gjennomføre tiltaksplanens punkt 5.2. Arbeidet med å utarbeide plan for utvikling av kvalitetssystemet er pågående, og videreføres i 2010/ Utvikling og bruk av systemets virkemidler for innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Kriteriene er at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, for eksempel studentevalueringer av undervisningen, kvantitative nøkkeldata, faglærernes vurderinger og eksterne vurderinger av studiets kvalitet og relevans ved fagfeller og interessenter, og at systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier. Det er Utdanningsutvalget som forestår kvalitetssikringen av opprettelse av nye studier etter fastsatte retningslinjer, og universitetets Retningslinjer for utredning, godkjenning, etablering, nedlegging og revisjon av studier er vedtatt i revidert utgave høsten Utdanningsutvalgets mandat er også revidert i perioden, og nytt mandat ble vedtatt våren Det nye mandatet styrker utvalget som rådgivende organ for styret og institusjonen for øvrig. Utvalget skal ta initiativ til og koordinere strategisk utviklingsarbeid i organisasjonen, og i tillegg til arbeidet med studieprogrammer ligger det nå i mandatet også å arbeide med institusjonens programportefølje. Utvalget har fått en tydeligere rolle i å overvåke og følge opp internasjonal utdanningsstrategi og -politikk og å være rådgivende organ i kvalitetsspørsmål. En bærebjelke i kvalitetssystemets innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene er tidligdialogene og sluttevalueringene. Selv om de papirbaserte tidligdialogløsningene fortsatt er i bruk en rekke steder, utvikles den dataassisterte løsningen stadig videre, og det er også stadig flere som velger å bruke denne i tidligdialogene sine. Også i sluttevalueringsløsningen er instituttene aktive i å videreutvikle løsningen. Stadig flere gjennomfører program- og emnetilpassede evalueringer (i tråd med NOKUTs råd). Ved Det humanistiske fakultet ble det i 2009/2010 gjennomført sluttevaluering av 80 emner fordelt på 20 undersøkelser, alle ved bruk av Corporater Surveyor. Totalt 3029 invitasjoner ble sendt ut, og av disse ble 1577 besvart. Dette ga en svarprosent for studieåret på 52 %, som er den høyeste svarprosent fakultetet har oppnådd, og klart over fakultetets målsetting på 45 % deltakelse. Fakultetet rapporterer om økning i svarprosent for tidligdialogene på flere av instituttene, både for databaserte og papirbaserte skjema. Ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet ble både Questback og Corporater Surveyor benyttet til sluttevalueringene. Ved de instituttene som benyttet Questback ble det undersøkt 23 emner. Det kom inn 418 svar fra 2443 oppmeldte studenter (15,4 %). Ved instituttene som benyttet Corporater Surveyor ble det evaluert 37 emner. Det kom inn 1315 svar på 2804 utsendte invitasjoner (47 %). Ved Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet ble 34 emner sluttevaluert våren , alle med Corporater Surveyor. Gjennomsnittlig svarprosent var 32,5 %. Arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetssystemet har i perioden vurdert bruk av It s Learning som alternativ ved sluttevalueringene, og pilot på dette vil bli gjennomført høsten Det humanistiske fakultet har utviklet løsning for studentevaluering av programmer basert på spørreundersøkelser i Corporater Surveyor. I perioden er det gjennomført studentevalueringer av fire årsstudier, syv bachelorprogrammer og to PPU-programmer. Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet har i perioden videreutviklet sitt vellykkede opplegg for full programevaluering. Metoden omfatter at evalueringene utføres etter et fastsatt oppsett av komiteer med interne og eksterne representanter samt studentrepresentanter. I rapporteringsperioden er det gjennomført fem slike programevalueringer. Evalueringene viste stor variasjon både i arbeid som ble nedlagt og i resultater av evalueringene. Evalueringsmetoden er selv evaluert i perioden, og fakultetet identifiserte et antall forbedringsmuligheter. Revisjonsarbeidet resulterte i ny arbeidsbeskrivelse som ble 9 Sluttevalueringen høsten 2009 måtte kanselleres grunnet tekniske problemer UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 12

13 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret vedtatt i april 2010, og som vil bli benyttet ved de fem programevalueringene som er planlagt ved fakultetet i 2010/2011. Gjennom aktivitetene i arbeidsgruppa for videreutvikling av kvalitetssystemet har de to andre fakultetene i rapporteringsperioden bestemt å ta i bruk metodikken som er utviklet ved Det teknisknaturvitenskaplige fakultetet til gjennomføre tilsvarende fulle programevalueringer. Rapportene fra fakultetene viser med tydelighet at enhetene samlet tar i bruk dokumentert informasjon fra en lang rekke kilder for å informere seg om kvaliteten i studiene. 3.4 Utvikling og bruk av systemets virkemidler for analyse, vurdering og rapportering Kriteriene er at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlig fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene, at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling, samt at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). I rapporteringsåret er det særlig utvikling og bruk av ulike framgangsmåter for programrapportering som bør bemerkes. Alle fakultetene er aktive i slikt arbeid, og spesielt har Det naturvitenskaplige fakultet gjort omfattende bruk av egenutviklet programevalueringsmetodikk som videre framover vil bli tatt i bruk også av de to andre fakulteter. Det humanistiske fakultets metodikk for samtidig studentevaluering av program og de emner som inngår har vist seg å forenkle analyser og vurdering, ikke minst med tanke på å identifisere tegn på sviktende kvalitet. Blant erfaringene fra disse evalueringene har vært at fritekstkommentarer kan utgjøre helt avgjørende korrektiver for spørsmålsstillinger og svaralternativer. I rapporteringsperioden fastsatte arbeidsgruppen at rapporteringsformatet for kvalitetsrapportene skal forenkles ved å ta i bruk NOKUT-forskriftens inndeling i sentrale områder og systemkriterier. 3.5 Utvikling og bruk av systemets virkemidler for bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Kriteriene er at tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres (dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten), at forslag og vedtak om tiltak framgår av institusjonens årlige kvalitetsrapport eller underliggende rapporter, at det er sammenheng mellom kvalitetsrapportering og planarbeid på ulike nivåer ved institusjonen, inkludert budsjettarbeid. NOKUT og StOr har pekt på at oppfølging av funn fra tidligdialoger og sluttevalueringer bare i begrenset grad er dokumentert, og det kan synes som om slik oppfølging i mange tilfeller ikke finner sted. Arbeidsgruppa for utvikling av kvalitetssystemet har som mål å oppnå at det blir lettere for systemets brukere å medvirke i arbeidet, herunder at det blir lettere for studentene å følge opp funn fra tidligdialoger og sluttevalueringer. Arbeidsgruppen har derfor vedtatt at funnene fra evalueringer i det foregående år skal overleveres de studenttillitsvalgte i det nye studieår så snart disse er valgt, slik at studentene enklere kan følge opp funn. Dette arbeidet inngår i sterkere fokus på oppfølging, og flere enheter har understreket at i et system basert på kvalitetssirkler er det helt avgjørende at sirklene sluttes for at systemet skal være vellykket. Periodens arbeid med programevalueringer har gitt informasjon som flere steder har vært egnet til kvalitetsforbedring. Ved Det humanistiske fakultet har programevalueringene av praktisk-pedagogisk utdanning resultert i forbedringstiltak etter at evalueringene avdekket behov for forbedring av opptaksrutinene og forbedring av rutinene for valg av fagdidaktikk, samt behov for forbedring av undervisning og vurderingsformer. Ved Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet har vurderingene knyttet til programevalueringene resultert i endringer i studieplanen for Kjemi og miljø, og til at Årskurs i petroleumsteknologi ble avsluttet. UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 13

14 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret 4. UiS overordnede vurdering av arbeidet med kvalitet Dette kapitlet omfatter vurderinger institusjonens ledelse gjør angående studiekvalitet og arbeidet med kvalitet. Som tidligere er de overordnede vurderingene rettet særskilt mot forhold som er spesielt tilfredsstillende samt forhold der forbedring er spesielt ønskelig. Nytt i årets rapport er inndeling av vurderingen i to separate kapitler: Utvikling og sikring av studiekvalitet for seg (kapittel 4.1) og utvikling og bruk av kvalitetssystemet for seg (kapittel 4.2). 4.1 Utvikling og sikring av studiekvalitet De sentrale områdene for utvikling og sikring av studiekvaliteten er vurdert under ett, og i perioden 2009/2010 vurderes det som spesielt tilfredsstillende: At institusjonen og enhetene også gjennom et år med utfordrende og tidvis vanskelig arbeid knyttet til BOFU-prosessen har holdt fokus på kvalitet, slik at det innenfor perioden ikke er rapportert om bekymringsfulle kvalitetsmessige konsekvenser av disse prosessene 10. Fra et utdanningskvalitetsperspektiv er spesielt det økte omfang av aktiv utvikling av studieporteføljen inklusive utvikling på program- og emnenivå meget positivt. At kunnskaps- og studiekulturen og undervisningskvaliteten er styrket ved at faggruppe for universitetspedagogikk (UniPed) ble opprettet i perioden. Gruppen gir bistand til utvikling av undervisningskvalitet gjennom tilbud om kurs i pedagogisk basiskompetanse til alle fagmiljøene ved universitetet. At studentenes aktive deltakelse er bedret gjennom økt aktiv deltakelse i råd og utvalg. At styrets målsetting om en studenttilfredshet med score på minst 75 er nådd for andre år på rad, og at alle fakultetene nå også har oppnådd en studenttilfredshet på minst 75. At det i perioden har kommet en rekke eksempler på at emne- og programevalueringer gjennomføres mer systematisk, i større omfang og med bedre dokumentasjon og bedre integrert og tilpasset det enkelte fag. At institusjonen på alle nivåer, fra det enkelte emne til det nasjonale nivå på tvers av institusjonene, har arbeidet aktivt og systematisk både for å forbedre utdanningsflyten og gjennomstrømningen, og for å forstå de forhold som ligger til grunn og hvordan disse kan påvirkes. At arbeidet med å utvikle og sikre kvaliteten i forskerutdanningene har gjort klare framskritt, og på en måte som er i tråd med de råd vi har fått av NOKUTs sakkyndige komité. At implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket er en aktiv prosess både sentralt og ved fakultetene, og at arbeidet under ett synes å være godt i rute. At også denne perioden har gitt forbedring i internasjonaliseringsresultatene, både kvantitativt og i opparbeidelse av innsikt i hvilke typer samarbeid og avtaler som er egnede, og hva som skal til for at studentene faktisk skal gjøre seg bruk av tilbudene. Samtidig vurderes det for perioden 2009/2010 at forbedring i utvikling og sikring av studiekvalitet er ønskelig spesielt i følgende prosesser: Selv om man kan være tilfreds med det som er oppnådd på områdene i avsnittet ovenfor, er vurderingen at mulighetene for ytterligere forbedring i høg grad er tilstede for alle disse, slik at arbeidet må videreføres på alle punkter. Under dette må utviklingen av studieporteføljen videreføres, og med særlig fokus der prosessene i minst grad er gjennomført. Signaler fra fakultetene indikerer at arbeidet med BOFU-prosessen har ledet til en situasjon som kan utfordre utdanningskvaliteten i de kommende perioder. Siden kvalitetssystemet hittil ikke har omfattet vurdering av risiko, har heller ikke risikoen ved BOFU for studiekvaliteten blitt rapportert i enhetenes kvalitetsrapporter. Signalene må likevel tas alvorlig, og utviklingen må følges spesielt oppmerksomt. Alle fakultetene peker på forbedringsmuligheter på en rekke forhold omkring eksamen, sensur, sensurfrister og klagebehandling, slik at dette området sett under ett peker seg ut som spesielt fruktbart for målrettede tiltak. 10 Ut over rapport om svekket kvalitet i studenttjenestene ved Institutt for musikk og dans, Det humanistiske fakultet UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 14

15 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret BOFU-prosessene har vært krevende for fakultetene, og det registreres at de i liten grad har kunnet omprioritere de ressurser som ville være nødvendige for å øke samarbeidet om emner og program på tvers av enhetene i ønsket grad. Fakultetenes prioriteringer kan være tilfredsstillende på kort sikt, men på lengre sikt er dagens omfang av samarbeid på tvers utilfredsstillende. Kvalitetsplanlegging og -rapportering av eksternt finansierte kurs er utilfredsstillende, og kvalitetssystemet er i utilfredsstillende grad tatt i bruk i disse. Kvaliteten på veiledning og veiledningsprosess i forskerutdanningene er ikke systematisk sikret i tilfredsstillende grad. Det er behov for å innføre risikovurdering også i kvalitetssystemet, men behovet for å se denne endringen i sammenheng med øvrige systemendringer, har medført at risikovurdering ikke er implementert ennå. Dette ser blant annet ut til å være spesielt ugunstig for internasjonaliseringsarbeidet, der fakultetene signaliserer at internasjonaliseringstiltak ser ut til å ha høg risiko for å være særlig lite økonomisk bærekraftige. Det betyr i så fall at tiltaket må gjennomføres med for små ressurser eller at ressursene må hentes fra andre deler av virksomheten med påfølgende risiko for kvalitetstap i disse. Inntil risikovurdering er fullt implementert også for kvalitetsplanleggingen, er det derfor et sterkt behov for særskilte og klare føringer for hvilke prioriteringer mellom internasjonaliseringsprosessene og de øvrige aspektene av utdanningskvaliteten som er akseptable eller ønskelige. Slike føringer har ikke foreligget i rapporteringsperioden. Vurderingen er at alle overstående forhold må ivaretas i tiltaksplanen for 2010/2011 og videre framover. 4.2 Utvikling og bruk av kvalitetssystemet NOKUTs styre behandlet i perioden rapporten fra den sakkyndige komiteen som gjennomførte 2ndre syklus evaluering av kvalitetssystemet ved UiS, og vedtok at kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Stavanger godkjennes. I evalueringsrapporten ga komiteen en rekke råd til institusjonen angående utvikling og bruk av systemet. Sammen med institusjonens egenidentifiserte utviklingsbehov har dette ledet til sterkere fokus på utvikling og bruk av kvalitetssystemet i 2009/2010, inklusive nedsetting av en egen arbeidsgruppe for utvikling av systemet. Hovedkriteriene for utvikling og bruk av kvalitetssystemet er vurdert under ett, og for perioden 2009/2010 vurderes det som spesielt tilfredsstillende: At NOKUT styre i møte 11. november 2009 godkjente kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger. At arbeidsgruppen for utvikling av systemet er i rute med planen for implementering av rådene fra NOKUTs sakkyndige komité og de øvrige utviklingsbehovene - i tråd med styrets ønsker og vedtak. At arbeidsgruppen har utviklet og implementert forbedringer allerede i inneværende periode, i tråd med styrets ønsker og vedtak. At den sakkyndige komiteens råd om forenkling for å oppnå medvirkning, aktivisering og integrering som ble særlig framhevet også av styret, har blitt førende for arbeidet. Det ses som spesielt positivt at dette ikke bare gjelder for arbeidsgruppens arbeid, men også for det institusjonsvide PBR-initiativet som ble tatt i perioden. Innenfor PBR-initiativet søkes institusjonens samlede planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosesser forenklet og integrert i en enhetlig prosess med større grad av aktiv medvirkning. At revisjonen av Utdanningsutvalgets mandat har styrket utvalgets ansvar for å ta initiativ til, og koordinere, strategisk utviklingsarbeid i organisasjonen, og i tillegg til arbeidet med studieprogrammer ligger det nå også i mandatet å arbeide med institusjonens programportefølje. Utvalget har fått en tydeligere rolle i å være rådgivende organ i kvalitetsspørsmål. At Det teknisk-naturvitenskaplige fakultets vellykkede metode for full programevaluering er anvendt og videreutviklet i perioden, og at de to andre fakultetene har besluttet å ta i bruk tilpassede varianter av metoden. At institusjonen har vedtatt og gjennomført oppgradering av Corporater BSC (som har blitt brukt til balansert målstyring) til Corporater EPR (som er velegnet for institusjonens rapportering og utviklingsplanlegging). Samtidig vurderes det for perioden 2009/2010 at forbedring innen utvikling og bruk av kvalitetssystemet er ønskelig spesielt i følgende prosesser: UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 15

16 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret Arbeidet i perioden har tydeliggjort behovet for kontinuerlig videreutvikling av systemet og også tydeliggjort dette arbeidets behov for å integreres bedre i organisasjonens råds- og utvalgsstruktur. Dette vil sikre sterkere aktivisering og medvirkning fra alle brukergrupper så vel som en tettere integrering med utdanningsprosessene. Ordningen med arbeidsgruppe har fungert godt med tanke på å oppnå resultatene som var gitt i mandatet, men ordningen med særskilt arbeidsgruppe er ikke egnet som en permanent løsning for disse aktivitetene. Det er behov for at arbeidsgruppens plan viser hvordan arbeidet med utvikling og bruk av kvalitetssystemet kan ivaretas bedre innenfor den eksisterende råds- og utvalgsstruktur, slik at arbeidsgruppens oppgaver kan institusjonaliseres og gruppen avvikles. Forenklingen av planleggings- og rapporteringsprosessene til å samsvare med NOKUTforskriftens inndeling i sentrale områder og systemkriterier har hatt begrenset gjennomslag i rapporteringsperioden. Dette arbeidet må trappes opp. Behovet for å implementere risikovurderinger i planene synes stadig mer påtrengende. Det er behov for å forsere arbeidet. Implementeringen av kvalitetssystemets planleggings- og rapporteringsprosesser i institusjonens samlede planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess (PBR-prosessen) har så langt den er gjennomført, vært vellykket. Arbeidet har allikevel vært utfordret både av kvalitetssystemets avvikende planleggings- og rapporteringsår, og av en foreløpig manglende knytning til budsjetteringsarbeidet. Det er presserende at disse utfordringer avhjelpes raskt. Mengden av prosesser som er preget av kompliserte, forskjelligartede og manuelle rutiner og prosedyrer er fortsatt stor. Så vel hensynet til forenkling som til kvalitetsforbedring og til prosesseffektivisering tilsier at IKT-verktøy for rapportering og utviklingsplanlegging videreutvikles og tas i bruk i betydelig høgre grad. Vurderingen er at alle overstående forhold må ivaretas i tiltaksplanen for 2010/2011 og videre framover. 5. UiS tiltaksplan for studieåret 2010/2011 Som tidligere inneholder institusjonens tiltaksplan tiltak av overordnet art og kommer i tillegg til tiltaksplanene det enkelte fakultet har utviklet for sitt arbeid. Nytt i årets plan er inndeling i tiltak for utvikling og sikring av studiekvalitet for seg (kapittel 5.1) og tiltak for utvikling og bruk av kvalitetssystemet for seg (kapittel 5.2). 5.1 Tiltaksplan for utvikling og sikring av studiekvaliteten Mål og prioriteringer Hovedmålet må også framover være at alle brukergrupper aktiviseres og medvirker i arbeidet med å sikre og utvikle studiekvaliteten, samt at det arbeides for ytterligere integrering i de sentrale aspektene av utdanningskvalitet. Når prioritering er nødvendig, må kravet om forenkling følges opp gjennom å ta utgangspunkt i hvordan universitets- og høgskoleloven og departementets og NOKUTs forskrifter stiller krav til utdanningskvalitet. Hovedmål At alle brukergrupper medvirker aktivt til forbedring og sikring av studiekvaliteten gjennom økt bruk og bedre integrering av systemets virkemidler. At alle brukergrupper medvirker aktivt i vurdering og prioritering av innspill og tiltak og Tiltak for hovedmål Anvende virkemidler som sikrer at informasjon om studienes kvalitet systematisk dokumenteres, og at dokumentasjonen inngår i kvalitetssystemet. Dette er spesielt maktpåliggende der slike virkemidler i minst grad er tatt i bruk. Forenkling på overordnet nivå gjennom klarere implementering av skillet mellom utvikling og sikring av studiekvalitet på den ene siden og utvikling og bruk av kvalitetssystemet på den annen side, slik dette framkommer i NOKUTs forskrifter. Anvende virkemidler som sikrer at vurderingene og prioriteringene dokumenteres og følges opp systematisk. UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 16

17 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret oppfølgingen av disse. At virkemidlene i større grad integreres i og tilpasses til studieprosessene og det enkelte emne. Sikre at utdanningskvaliteten bevares eller styrkes gjennom institusjonens BOFU-prosesser. Utvikle og sikre kvaliteten i eksamen, sensur og klager på sensur. Utvikle og sikre kvaliteten i eksternt finansierte kurs. Styrke og tydeliggjøre Utdanningsutvalgets rolle i utvikling og sikring av studiekvaliteten. Arbeidet med å utvikle og sikre studiekvaliteten forenkles gjennom at arbeidet integreres i institusjonens samlede planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosesser (PBR). Implementere risikovurdering i kvalitetsplanleggingen. Integrere kvalitetsarbeidet i den samlede PBR-prosessen. Påse at utdanningskvalitet og kvalitetsplanene ivaretas ved budsjettering og budsjettrevisjoner. Gjennomgå rutiner og praksiser knyttet til eksamen, sensur og klager på sensur med tanke på forenkling og forbedret kvalitet i prosessene, herunder å vurdere enhetlige prosesser samt å vurdere Utdanningsutvalgets og sentraladministrasjonens rolle. Påse at kvalitetssystemet tas i bruk også for eksternt finansierte kurs, samt at arbeidet med kvalitet i disse planlegges og rapporteres tilsvarende som for øvrig utdanningsvirksomhet. Nedenstående mål er videreført fra fjorårets tiltaksplan; det samme gjelder en rekke av tiltakene. For nye tiltak vil begrunnelsen for tiltaket finnes i hovedkapitlene i foreliggende rapport. Tiltak merket med (*) er videreførte, og for disse vil begrunnelsene finnes dels i årets og dels i fjorårets rapport. Videreførte mål Styrke studentenes aktive deltakelse, herunder frammøtegrad på minst 50 % av studentrepresentasjonen i alle formelle råd og utvalg. Rekruttering, opptak og gjennomføring i tråd med institusjonens strategi og enhetenes handlingsplaner. Rekrutterings- og studieporteføljestrategi som implementerer institusjonens strategi og enhetenes handlingsplaner. Internasjonalisering i tråd med institusjonens strategi og enhetenes handlingsplaner. Forbedring av situasjonen rundt klagesaker som angår sensur. Tiltak for videreførte mål Fokus på studentenes aktive deltakelse. Vurdering av hvordan institusjonen kan bidra til å styrke StOrs sentrale arbeid ytterligere, herunder å vurdere om StOr har tilstrekkelig kapasitet, og om fakultetene og sentraladministrasjonen bør samarbeide om eventuelt å finansiere en studentassistentstilling ved StOr rettet spesielt mot arbeidet med kvalitet. (*) Fokus på kommunikasjonen mellom institusjon og StOr og mellom fakultetsledelsene og studentenes fakultetsråd og studenttillitsvalgte. Fortsatte undersøkelser og analyser av utdanningsflyt og gjennomstrømning, blant annet med tanke på innskjerping for studenter med liten eller ingen intensjon om utdanningsflyt. Fortsatt aktiv deltakelse i det nasjonale universitetssamarbeidet om utdanningsflyt og gjennomstrømning. (*) Aktiv bruk av analyser, vurderinger og annen dokumentasjon fra arbeidet med kvalitet i rekrutteringsmessige og opptaksmessige vurderinger og tiltak. (*) Aktiv bruk av analyser, vurderinger og annen dokumentasjon fra arbeidet med kvalitet i vurdering og utvikling av studieporteføljen. Bruk av analyser, vurderinger og annen dokumentasjon fra arbeidet med kvalitet i aktiv tilrettelegging for at det dannes kontakter mellom fagpersoner ved UiS og utenlandske institusjoner, og til vurdering og etablering av avtaler med utenlandske institusjoner. Avklaring av internasjonaliseringstiltak der det er stor risiko for at tiltaket ikke er økonomisk bærekraftig. Revidere rutinene for registrering av karakterer i FS, og etablere en sentral prosess for informasjon om og oppsyn med karakterklager. UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 17

18 Utkast 2 til behandling i Universitetsstyret 5.2 Tiltaksplan for utvikling og bruk av kvalitetssystemet Mål og prioriteringer I tråd med behovene for utvikling av systemet som er identifisert i institusjonen og de råd institusjonen har fått fra NOKUT, må hovedprioriteten fortsatt være å gjøre det enklere for alle brukergrupper å medvirke aktivt i arbeidet, samt å integrere arbeidet ytterligere. Det står sentralt for utviklingen at den må lede til forenkling. Det er dette som ligger til grunn for målene for utvikling og bruk av kvalitetssystemet i 2010/2011 og framover. Mål At det blir enklere å medvirke aktivt gjennom innspill til forbedring av studiekvalitet og kvalitetssystem. Målet gjelder for alle brukergrupper, men i særskilt grad for studentene. At det blir enklere å medvirke aktivt i vurdering og prioritering av innspill og tiltak for utvikling av studiekvalitet og kvalitetssystem, og i oppfølgingen av disse. Målet gjelder for alle brukergrupper, men i særskilt grad for studentene. At systemets virkemidler i større grad integreres i og tilpasses til studieprosessene. Dette gjelder også i videreutviklingen av programporteføljene så vel som i videreutviklingen av det enkelte program og emne. At arbeidet med forenkling med tanke på medvirkning, aktivisering og integrering videreføres og gjøres til ordinære aktiviteter innenfor den formelle rådsog utvalgsstrukturen. Tiltak Utvikling av enkle, systematiske og dokumenterte ordninger for å spille inn forslag til forbedring og sikring av studiekvaliteten og forslag til forbedring av kvalitetssystemet. Ordningene må omfatte at forslagene dokumenteres og inngår i systemet. Utvikling av ordninger for vurdering og prioritering av forbedringsforslag. Ordningene må omfatte at vurderingene og prioriteringene dokumenteres og inngår i systemet. Videre forenkling av kvalitetssystemet på overordnet nivå gjennom å klargjøre og forsterke skillet mellom utvikling og sikring av studiekvalitet på den ene siden og utvikling og bruk av kvalitetssystemet på den annen side. Styrke arbeidet med utvikling og sikring av studiekvalitet og utvikling og bruk av kvalitetssystemet innenfor den eksisterende råds- og utvalgsstruktur gjennom justering av utvalgenes oppgaver og mandater. Spesielt bør det vurderes om Læringsmiljøutvalget kan gis en tydeligere rolle i utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetssystemet må videreføres inntil gruppen har oppfylt sitt mandat, men dette bør fortrinnsvis skje ved at gruppen finner fram til hvordan mandatets oppgaver snarlig kan overføres til institusjonens ordinære organisering inklusive den formelle råds- og utvalgsstruktur. I tillegg til de oppgaver arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetssystemet hadde i sitt mandat, må planen som utarbeides også omfatte: Tilpassing av kvalitetssystemet til ny styringsstruktur som innføres. Forenkling av kvalitetssystemet ved å justere kvalitetssystemets rapporteringsperiode fra studieår til kalenderår, slik at planleggings- og rapporteringsperioden sammenfaller med perioden som brukes for institusjonens øvrige planlegging og rapportering, og slik at kvalitetsprosessene enklere kan implementeres i en samlet PBR-prosess, men allikevel slik at faglærernes og studentenes behov for å se studieåret i sammenheng fortsatt blir ivaretatt. Selv om den mer gjennomgripende revisjon av kvalitetshandboka må avvente implementering av planen som utarbeides, må heftet «Kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger» (UiS, mai 2009) snarlig revideres i tråd med endringene og komme i ny utgave. Når prioritering er nødvendig, må kravet om forenkling følges opp gjennom å ta utgangspunkt i hvordan universitets- og høgskoleloven samt departementets og NOKUTs forskrifter stiller krav til kvalitetssystemet. UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 18

19 US 126/10 VEDLEGG Seks dokumenter følger årsrapporten som vedlegg. Vedlegg til årsrapporten for arbeidet med kvalitet 2009/2010 DEL 1 (separat dokument) Vedlegg 1: Tabellvedlegg. Vedlegg 2: Læringsmiljøutvalgets årsrapport 2009/2010. Vedlegg 3: Årsrapport for arbeidet med kvalitet ved Det humanistiske fakultet 2009/2010 med tiltaksplan for 2010/2011 Vedlegg 4: Det samfunnsvitenskaplige fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitetssikring og utvikling med tiltaksplaner for studieåret Vedlegg til årsrapporten for arbeidet med kvalitet 2009/2010 DEL 2 (separat dokument) Vedlegg 5: Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 med tiltaksplaner for 2010/2011 Vedlegg til årsrapporten for arbeidet med kvalitet 2009/2010 DEL 3 (utrykt vedlegg) Vedlegg 6: Årsrapporter for arbeidet med kvalitet ved stabsenhetene 2009/2010 UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Side 19

20 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 1 VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT FOR KVALITET Tabell 1: Tall på årsverk og studenter, vår 2010 (h 2009) TN SV HF Andre Registerte studenter (hoder) 2026 (2147) 3534 (3840) 2179 (2254) 204 (253) Kandidater 251 (101) 582 (87) 410 (42) 13 (2) Faglig tilsatte totalt*) 206,2 199,9 221,0 0 Herav: Professorer 46,5 25,4 18,7 0 Professor II 3,8 2,9 1, stillingar eks. proff. **) 47,6 68,0 90,1 0 *) Sum UFF stillinger og laboratoriepersonell pr **) Omfatter 1.lektor, 1.amenuensis, høgskoledosent, Tabell 2: Noen nøkkeltall TN SV HF Registrerte studenter / faglig tilsatte 10,1 18,4 10,0 Kandidater / faglig tilsatte 1,7 3,3 2 Tabell 3: Doktorgradsutdanninger Høst 2009 Egen Norsk Andre budsjettramme forskningsråd eksternfinansierte Total Antall doktorgradsstudenter Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum Vår 2010 Egen Norsk Andre Total budsjettramme forskningsråd eksternfinansierte Antall doktorgradsstudenter Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum Avlagte doktorgrader Egen Norsk Andre Total budsjettramme forskningsråd eksternfinansierte H 2009 V 2010 H 2009 V 2010 H 2009 V 2010 H 2009 V 2010 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum

21 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 1 Tabell 6: Oversikt eksamenskandidater, møtt, bestått og stryk Fakultet Høst Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Studieåret Stryk i % av møtt Vår Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,00 % ,07 % SF ,48 % ,29 % TF ,48 % ,05 % Sum ,02 % ,48 % Fakultet Studieåret Høst Vår Eksamenskandidater Stryk i % Eksamens- Møtt Bestått Stryk av møtt kandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,11 % ,20 % SF ,77 % ,35 % TF ,59 % ,85 % Sum ,34 % ,92 % Studieåret Høst Vår Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,84 % ,22 % SF ,97 % ,95 % TF ,54 % ,05 % Sum ,31 % ,01 % Studieåret Høst Vår Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,37 % ,51 % SF ,76 % ,06 % TF ,40 % ,23 % Sum ,56 % ,28 % Studieåret Høst Vår Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,93 % ,29 % SF ,26 % ,71 % TF ,56 % ,25 % Sum ,72 % ,52 %

22 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 1 Graf 1--3 Fordelingg av bokstavvkarakterer studieåret p fakulteteene. Eksameener på som barre får godkjent/bestått, er ikke medd i oversikteen.

23 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 1 Graf 4--8 Fordelingg av bokstavvkarakterer studieåret på studienivvå. Eksamen ner som bare fårr godkjent/bbestått, er ikkke med i ovversikten.

24 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 1

25 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø med tiltaksplaner for

26 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN Hensikt Målgruppe og bruk av rapporten ORGANISERINGEN AV ARBEIDET MED LÆRINGSMILJØ LMUS SAMLEDE VURDERING AV PERIODEN Oversikt Statusrapportering for institusjonens arbeid med Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Evaluering av mål for LMUS MÅL OG TILTAKSPLAN C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

27 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 1 Om rapporten 1.1 Hensikt Rapportens hensikt er å gi en beskrivende og kortfattet oversikt over læringsmiljøarbeidet ved Universitetet i Stavanger for foregående studieår, resultater av dette arbeidet, samt mål og plan for arbeidet i neste studieår. Rapporten inneholder et deskriptivt element av hvor og hvordan det spesifikt er arbeidet med læringsmiljøspørsmål og utfordringer i siste studieår, med mål- og tiltaksbeskrivelse, resultat og vurdering. Insentivet bak rapporteringen som en del av kvalitetssystemet ved UiS er å synliggjøre at Læringsmiljøutvalget arbeider for et godt læringsmiljø på alle nivå ved hele institusjonen. Læringsmiljøutvalgets Årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø skal redegjøre for det arbeidet Læringsmiljøutvalget gjør, og de ambisjoner utvalget har for å øke fokuset og fremme læringsmiljøet ved Universitetet i Stavanger. Rapporten med mål og tiltak for neste studieår ( ) skal gi en god pekepinn på hvor det framtidige arbeidet bør intensiveres for å få en ytterligere positiv utvikling av et godt læringsmiljø som kvalitetskriterium for UiS. Universitets- og høgskoleloven legger ansvaret for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Læringsmiljøutvalget skal bidra til at lovens bestemmelser om læringsmiljøet oppfylles. Styret ved Universitetet i Stavanger har bestemt 1 at Læringsmiljøutvalget skal: Avgi årlig rapport til Styret om sitt arbeid og forslag til nye tiltak på en slik måte at det kan inngå i universitetets kvalitetssikringssystem. LMUs årlige rapport skal inngå i grunnlaget for det årlige budsjettarbeidet.» Hensikten med denne rapporten er å oppfylle dette kravet fra styret i tråd med det mandat og de oppgaver som påhviler Læringsmiljøutvalget. Styret har pålagt Læringsmiljøutvalget følgende oppgaver LMUS mandat: 1. Læringsmiljøutvalgets funksjon, mål og visjon Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Stavanger skal være et rådgivende organ for universitetsstyret og ledelsen for øvrig, i spørsmål knyttet til det fysiske og psykososiale læringsmiljøet ved UiS. Med utgangspunkt i studentenes forutsetninger, behov og interesser skal LMU være med å skape et aktivt læringsmiljø. Med læringsmiljø forstås universitetets fysiske områder og all aktivitet som påvirker læring og undervisning ved Universitetet i Stavanger. 1 Styrets vedtak i sak 84/07 3 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

28 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 2. Læringsmiljøutvalgets overordnede arbeid Læringsmiljøutvalget ved UiS skal: Samarbeide med studentene gjennom ulike organ om spørsmål som angår studentenes fysiske og psykososiale læringsmiljø. Ha et godt samarbeid med kontaktpersoner for studenter med funksjonsnedsettelse for å sikre deres velferd på en best mulig måte så langt UiS kan bidra. Aktivt holde ledelsen orientert om områder med behov for tiltak for å bedre læringsmiljøet. Samarbeid med interne og eksterne enheter som universitetsbiblioteket, felles ressurssenter, enhet for studentservice, studentsamskipnaden og Statsbygg for å utvikle et best mulig læringsmiljø for studentene ved UiS. Legge til rette for at enkeltstudenter/ansatte og enheter/grupper ved UiS kan be om å få tatt opp saker i LMU som angår studentenes totale læringsmiljø. Læringsmiljøutvalgets hovedfokus 1. Følge opp og rådgi ledelsen ved UiS i læringsmiljøspørsmål I Universitetet i Stavangers strategidokument er det i avsnittet om Utdanning og læringsmiljø formulert klare mål og tiltak i forhold til sentrale tema som studentrekruttering, undervisning, studieprogram, gjennomstrømming og student- og markedstilfredshet. Alle de skisserte tiltakene har en fellesnevner; Læringsmiljø. Læringsmiljøutvalget må være et viktig organ for styret og ledelsen for øvrig som rådgiver i saker knyttet til disse tema. Ledelsen ved UiS har besluttet å vurdere tverrgående satsningsområder for UiS for 2011 og neste handlingsplanperiode. Da tas også Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne med i en slik vurdering. Denne handlingplanen er forankret i LMU som har ansvar for å følge opp evaluering og rapportere status for arbeidet med handlingsplanen. I denne Årsrapporten for 2009/2010 vil et eget kapittel vies dette arbeidet. Nasjonalt fokus på universell utforming er bakgrunnen for Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonevne. I begrepet Universell utforming ligger også andre sentrale læringsmiljø og kvalitetskomponenter som er viktige for LMUs arbeid: Tilrettelegging: De fysiske, pedagogiske, og praktiske forholdene skal legges til rette på alle nivå for alle studenter uansett funksjonsnivå. Kommunikasjon: Samarbeid og samtale mellom UiS som institusjon og brukerne av institusjonen studentene er essensielt for en fruktbar og positiv prosess. Undervisning: Kjernen i utdanningsinstitusjonen, og en viktig faktor å involvere i den universelle utformingen. Organisering: Fortsette med et omfattende og langsiktig prosjekt som universell utforming innebærer. Dette krever god styring og organisering på alle nivå. Det er besluttet å sette i gang en prosess med utarbeidelse av en handlingsplan for undervisning. Begge disse handlingsplanene er viktige i UiS sitt fokus på læringsmiljø frem mot 2020, og vil følges opp av LMU. 4 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

29 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 2. Studenters opplevelse av læringsmiljøet ved Universitetet i Stavanger. Med læringsmiljø menes institusjonelle og organisatoriske betingelser som bidrar til studentenes læring. LMU holder på bakgrunn av sitt mandat frem med et fokus på konkret oppfølging av læringsmiljøet ved fakultet, insitutt og andre enheter ved UiS. Dette gjøres gjennom fortsatt arbeid med besøk/befaringer ved de ulike instituttene/enhetene ved UiS med påfølgende rapport fra besøksgruppen fra LMU og den involverte enheten. Utdanningsdirektøren, som sekretær for LMU, har tatt initiativ til en ressursgruppe knyttet til LMU. En slik gruppe skal favne bredt i institusjonen, samtidig som den skal bestå av personer som til daglig er tett på studentene og kjenner læringsmiljøet og dets utfordringer godt. Ressursgruppen vil få bevilget midler for å kunne øke sin kompetanse gjennom deltakelse på seminarer og gjennom besøk ved andre utdanningsinstiusjoner. Ressursgruppen vil være et uformelt organ som møtes flere ganger årlig, og som har som målsetting både å bidra med saker til LMU, men også å være grobunn for et større nettverk for arbeid med læringsmiljø som en del av kvalitetssikringen ved hele institusjonen. 1.2 Målgruppe og bruk av rapporten. Læringsmiljøutvalgets rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø er primært tiltenkt universitetsstyret. Rapporten er også relevant for Utdanningsutvalget og alle enheter ved Universitetet i Stavanger. 2 Organiseringen av arbeidet med læringsmiljø Utvalgets arbeid gjøres i møtene og gjennom kontakt og besøk på fakulteter/serviceenheter. Leder og sekretariat utarbeider saksfremlegg og vedtaksforslag i fellesskap. Sakene blir sendt ut via e-post og vanlig internpost en uke før møtedagen sammen med innkalling. Det blir skrevet møtebok fra alle møtene. Møteboken inneholder vedtak i vedtakssaker, og konklusjoner/referater i andre saker. Denne blir godkjent av utvalget i påfølgende møte. I studieåret 2009/2010 ble det avholdt 4 møter i Læringsmiljøutvalget, samt møter i forbindelse med besøk på Institutt for musikk og dans ved det humanistiske fakultet, Institutt for helsefag ved det samfunnsvitenskpelige fakultet og Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Læringsmiljøutvalget har hatt følgende medlemmer i perioden: Egil Gabrielsen, leder LMU og prorektor Halfdan Hagen, personaldirektør Sven Andersen, driftsleder Elisabeth Egeli, IKS Gunnar Dyrseth, leder stor Therese Holt, studentrepresentant 5 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

30 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 Ingvar Omdal, studentrepresentant Mattis Falck, studentrepresentant Det er tidligere etablert to nettsider og en e-postkasse for LMU. Den ene nettsiden, inneholder mandat, sakslister og møtebøker for LMU. Den andre nettsiden, ligger på studentsidene under studentliv og inneholder generell informasjon knyttet til læringsmiljøet ved UiS. Det er lagt opp til at studentene og andre brukere skal kunne komme med innspill til LMUs sekretariat som sørger for at dette kommer til behandling i utvalget. 3 LMUs samlede vurdering av perioden Oversikt I dette avsnittet gis det en samlet oversikt over og vurdering av arbeid og resultater i forhold til mål, prioriteringer og tiltak som LMU hadde fastsatt for perioden Læringsmiljøutvalgets generelle vurdering av arbeidet i perioden er at det har vært delvis tilfredsstillende, men at det er nødvendig å intensivere arbeidet i kommende periode med tanke på bedre måloppnåelse. Det er ønskelig med et bredere sakstilfang, videre bør arbeidet med synliggjøring og samarbeid omkring læringsmiljøproblemstillinger internt og overfor styret videreutvikles. At utdanning, forskning og læringsmiljø er tre viktige stikkord for hovedstrategien for UiS frem mot 2014 er viktig for LMU, samtidig som det nå settes ned en ressursgruppe og dannes et læringsmiljønettverk rundt LMU. Dette er faktorer som vil kunne trekke utvalget i ønsket retning. Samtidig lanseres ideen om å gjøre LMU til et organ for utvikling av kvalitetssystemet ved universitetet. Dette vil også føre til endringer både i utvalgets mandat, sammensetning og formål. Studentdeltakelsen i utvalget i perioden har vært svært god, og således tilfredsstillende. Første punkt under (3.2) omhandler statusrapportering for insitutsjonenes arbeid med handlingsplan for studenter med nedsatt funkjsonsevne Statusrapportering for institusjonens arbeid med Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Som nevnt innledningsvis er universell utforming og fokus på tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonevne en av Læringsmiljøutvalgets viktige oppgaver. På bakgrunn av et nasjonalt fokus på dette, har Læringsmiljøutvalget i samarbeid med mange enheter ved UiS utarbeidet en 6 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

31 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 Handlingplan for studenter med nedsatt funksjonevne. Denne handlingsplanen er vedtatt av Styret og forankret i LMU, som også har ansvar for oppfølging av evaluering og statusrapportering ihht planen. Utdanningsdirektøren ser det som hensiktsmessig at handlingsplanen håndteres i kvalitetssystemet gjennom denne årsrapporten. På denne måten blir arbeidet med planen og statusrapporteringen i større grad synliggjort gjennom et eget kapittel i LMUs rapportering av læringsmiljøarbeidet ved insitutsjonen. Handlingplan for studenter med nedsatt funksjonsevne var ferdigstilt våren 2009 og distribuert til alle deler av Universitetet i Stavanger som arbeider for et bedre læringsmiljø for våre studenter. Dette har vært et viktig arbeid for LMU, og vies derfor særlig oppmerksomhet i denne rapporten. Under følger en statusrapportering fra sentrale enheter ved UiS som kontinuerlig arbeider for økt kvalitet på læringsmiljøet og oppfølging av handlingsplanen. En evaluering av selve planarbeidet kan det være hensiktsmessig å gjennomføre ved planperiodens slutt i Statusrapportering Rapporteringen under gir en kort beskrivelse av det arbeidet hver enhet har utført i første året av planperioden. Av hensyn til plass vil det ikke beskrives en gjennomgang av hvert konkrete mål, tiltak og vurdering, men mer foretas en generell vurdering/rapportering av det arbeidet enhetene har utført på bakgrunn av handlingsplanenes mål for perioden. Det presiseres også at det i denne statusrapporteringen kun tas med de enhetene som har størst ansvar for at tiltakene i planen gjennomføres. Ved endt planperiode om et år vil en mer omfattende evaluering og gjennomgang av planen innbefatte alle berørte parter. Fordi planperioden er så vidt kort ( ) er det mer hensiktsmessig å gjøre en slik grundig evaluering og rapportering neste år, da mye av arbeidet med mål og tiltak i planen foregår kontinuerlig og er større prosjekter som gjerne går over flere år. Under gjengis rapporteringen fra enhetene til LMU. (Se vedlegg til Årsrapporten for utfyllende kommentarer fra enhetene). Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det humanistiske fakultet (HUM) Det humanistiske fakultet er svært godt fornøy med ordningen med egen fakultær kontaktperson for studenter som trenger særskilt tilrettelegging. Enhet for studentservice tar kontakt med fakultetets tilrettelegger dersom det melder seg behov for studenter ved fakultetet. Kontaktpersonen på fakultetet har møte med vedkommende student og forsøker å legge best mulig til rette for studenten gjennom å kartlegge behovet. Timeplanen på studier der det er studenter med spesielle tilretteleggingsbehov er lagt slik at undervisningen foregår i best mulig egnede rom. HUM synes samarbeidet mellom Enhet for studentservice, faglærere og kontaktperson på fakultet fungerer bra. Det humanistiske fakultet påpeker at det per i dag ikke er hvilerom på Hagbar Lines hus eller på Hulda Garborgs hus. Studenter ved fakultetet som har behov for hvile må derfor benytte hvilerom i Arne Rettedals hus. Foreløpig er det ikke romkapasitet i byggene HUM benytter som gjør at hvilerom ikke er mulig å få til. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) 7 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

32 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 TN jobber kontinuerlig med å få til gode emnebeskrivelser som inneholder klare forkunnskapskrav, fagkrav og beskrivelse av vurderingsenhet og obligatoriske aktiviteter slik at studenter med særskilte behov i forkant skal kunne vurdere hvorvidt det er mulig å gjennomføre studiet. Studenter ved TN som har særskilte behov skal få disse kartlagt gjennom møter med fakultetets kontaktperson. Fakultetet har denne høsten en døv student og fakultetet har i samarbeid med NAV og tolkingstjenesten bidratt til at studenten i støst mulig grad får tilrettelegging etter sine behov, blant annet gjennom studentassisten som er dedikert til den døve studenten. TN arbeider med å få på plass rutiner for håndtering av krisesituasjoner og evakuering av studenter med nedsatt funksjonsevne. TN arbeider kontinuerlig med tilgjengelighet i undervisning og praksis for studenter med tilretteleggingsbehov. TN har som de andre fakultetene en kontaktperson for studenter med tilretteleggingsbehov som til en hver tid arbeider for individuell tilpasning for studenter med slike behov. Enhet for studentservice (ESS) Enhet for studentservice medgir at en del av det arbeidet som skulle vært gjennomført i 2009 i blitt noe forsinket blant annet på grunn av en del omrokkeringer og permisjoner i personale i enheten. De som i dag jobber med tilrettelegging var på plass i januar 2010 og er snart à jour i henhold til tidsplan i handlingplanen. Ess har ansvar for å utvikle rutiner for mottak av internasjonale studenter med tilretteleggingsbehov. Dette arbeidet er påbegynt og snart sluttført. I tillegg har ESS utviklet en nettside med tema tilrettelegging ved utveksling, og påbegynt arbeidet med å utarbeide en brosjyre for å markedsføre tilretteleggingen ved UiS. Våren 2010 ble det også tilrettelagt for studenter med lese- og skrivevansker i PC-stue. (5 LingDys lisenser er plasset ut på campus). Det skal legges til rette for hørselshemmede studenter. Studenter ved UiS som er avhengige av tolk får dette gjennom samarbeid med tolketjenesten. Tolkene har også egne parkeringsplasser på campus. Rutiner og retningslinjer for samarbeid mellom UiS og NAV er lagt om. Personalavdelingen og ESS har sammen kommet frem til at de ikke lengre kan stå som arbeidsgiver og utbetale lønn til studentassistenter. Ved å avvikle denne ordningen håper ESS at de kan få frigitt mer tid til oppfølging av studenter emd tilretteleggingsbehov. I desember i år skal ESS arrangere opplæringsdag for studentambassadører der de som jobber med studentrekruttering skal bli kjent med tilbudet for studenter med tilretteleggingsbehov. I forhold til opptak, utenlandsopphold, eksamensavvikling og undervisning tilrettelegger Ess individuelt etter behov. Felles ressurssenter Drift Drift har i stor grad ansvar for tilrettelegging hva angår fysisk tilgjengelighet i bygningsmasse og på campus utearealer. Drift har en kontunuerlig dialog med handikapforbundet i forhold til karlegging av fysisk tilgjengelighet ved hele insitutsjonen. Driftsmidler for denne planperioden skal i all hovedsak brukes til tale og blindeskrift i heisene på campus. Felles ressurssenter tar sammen med Statsbygg høyde for prinsippet om universell utforming ved rehabilitering og planlegging av nybygg, Drift i samarbeid med IT-avdelingen og Statsbygg jobber kontinuerlig for at auditorier og andre underviningsrom er innrettet slik at studenter med nedsatt funksjonsevne har hensiktmessig tilgang og funksjonalitet på lik linje med øvrige studenter. I forhold til inneklima og renhold brukes de beste produktene for å i hensynta allergikere og astmatikere. 8 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

33 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 Mange av de øvrige målene i handlingsplanen der Drift står ansvarlig for arbeides det kontinuerlig med og tiltak gjennomføres i hehold til gjeldende lovverk. Universitetsbiblioteket og Læringsstøttesenteret (LSS) Læringsstøttesenteret ved Universitetsbiblioteket ble åpnet i november 2008 med en rådgiver i full stilling. Igangsetting og profilering rapporteres å ha gått etter planen og LSS er godt i gang med sitt arbeid. ESS har følgende tilbud til studentene: - Kurs i LingDys - Kurs i TextPilot - Opplæring av studenter med behov - Samarbeid med UiS Tilrettelegging og andre relevante samarbeidspartnere - Igangsetting av mentorprosjekt med støtte til studenter med norsk som annet-språk - Individuell løpende veiledning og støtte Læringsstøttesenterets fokus fremover vil være å fortsette synliggjøring av tilbudet. Videre vil en foreta en evaluering av mentorholdningen Vurdering Universitetet i Stavanger har som mål, jfr. Strategidokumentet , å være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og likestilling. Videre skal UiS ha et godt og aktivt universelt utformet læringsmiljø og være kjent for sin gode studentservice og aktive medvirkning fra studentene. Oppmerksomheten i handlingsplanen som det er rapportert fra over, er som tidligere handlingsplaner innen dette tema, rettet mot fysisk og pedagogisk tilgjengelighet, samt informasjonstilgang og tilgang til studentaktiviteter. LMU konstaterer med tilfredshet at enhetene som arbeider med læringsmiljø og har ansvar for at mål og tiltak i planen arbeides med, har tatt handlingplanen til seg og jobber aktivt med å gjøre studiehverdagen for studenter med tilretteleggingsbehov best mulig. Målet om å lage løsninger som inkluderer alle, samtidig som en legger til rette for individuelle behov er en balansegang og krever samarbeid mellom enheter og felles ansvar for videre utvikling av gode løsninger Evaluering av mål for LMU skal sette læringsmiljøspørsmål på dagsorden gjennom å bli en kjent, akseptert faktor for universitetets ledelse, ansatte og studenter. TILTAK: 1. Intensivere informasjonsarbeidet. Resultat: Dette arbeidet er ikke prioritert i året som har gått, da sekretariatet i LMU har hatt utskiftninger i personalet pga permisjon og lignende. Dermed har dette arbeidet blitt nedprioritert. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. Det vil i neste periode settes fokus på bredden i begrepet læringsmiljø, for å kunne nå større deler av insitusjonen. LMU vil også i større grad knytte til seg fakultetene og andre enheter ved UiS gjennom å informere mer systematisk om det arbeidet LMU gjør. 2. LMU skal kritisk gjennomgå sine arbeidsfelt og arbeidsmåter. 9 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

34 . US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 Resulat: LMU hadde utvalgets arbeidsformer- og områder oppe som egen sak (25/09). Her var et av de sentrale punktene at LMU ønsket en mer systematsik gjennomgang av enkelttiltak i Kvalitetsrapporten med avrapportering til utvalget. Vurdering: LMU må i langt større gra bruke de mål og tiltak som skisseres i kvalitetsrapporten for å ha progresjon og utvikling i læringsmiljøarbediet fremover. 3. Etablere en ressursgruppe for læringsmiljøarbeid, som idéskaper for LMUs arbeid, og for å bedre informasjon og kommunikasjon i institusjonen. Resulat: Det er ikke etablert en slik ressursgruppe i året som har gått. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. En slik ressursgruppe sees som nødvendig for å i større grad kunne samle saker til LMU gjennom å ha systematisk kontakt med enkeltpersoner og enheter ved UiS som daglig jobber med læringsmiljørelevante problemstillinger. 4. Vurdere læringsmiljøprisen som tiltak. Intensivere, og starte informasjonsarbeid knyttet til dette på et tidlig tidspunkt i studieåret dersom prisen videreføres som tiltak. Resultat: Læringsmiljøprisen vil bestå i sin nåværende form, men det er viktig for å kunne få flere nominerte at hele institusjonen er kjent med prisen, og at læringsmiljøbegrepet utvides, slik at det ikke er en oppfaning ved institusjonen at kun deler av læringsmiljøet skal kunne fortjene en slik pris. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. Informasjon knyttet til læringsmiljøprisen er ikke intensivert. Utlysning bør skje i høstsemesteret, med klar informasjon om hvem som kan søke prisen, og at terskelen for å sende inn forslag til nominasjon ikke legges veldig høyt. Det bør være en oppfatning at LMU er interessert i å få inn mange ulike typer forslag til prisvinnere og ta stilling til og vurdere disse, fremfor å legge terskelen høyt og rammene veldig faste noe som lett kan resultere i vegring for å sende inn forslag. Likevel skal kvaliteten på et prosjekt som er verdig prisen være god. 5. Videreføre utlysing av midler til læringsmiljøfremmende prosjekter, også for å stimulere gode kandidater til Læringsmiljøprisen. Resultat: Læringsmiljøutvalget fordelte kr til læringsmiljørelaterte prosjekter i 2010, en økning på 50 % fra året før. Vurdering: Bruken av prosjektmidler vurderes som tilfredsstillende, med svært mange gode søkere. 6. Utarbeide system og rutiner som ivaretar LMUs innsynsrett til studentenes klager og oppfatninger om læringsmiljøet ved UiS og som styrker studentenes oppmerksomhet på LMUs arbeid. Resultat: Et slikt system er ikke utarbeidet. Det er ønskelig i året som kommer å kunne utvikle et slikt system, som samtidig gjør studentene oppmerksomme på LMUs arbeid. Å knytte LMU tettere til kvalitetssystemet er en del av en slik utvikling. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. Et system for klager og avviksmeldninger fra studentene er en prioritert oppgave fremover. Gjennom å se læringsmiljøarbeidet i sammenheng med kvalitetssikringssystemet ved institusjonen, vil et slikt system lettere kunne etableres. 7. Fortsette arbeidet knyttet til læringsmiljø på studentsidene på internnettet. Resultat: dette jobbes det med kontinuerlig. All informasjon som er læringsmiljørelatert skal legges ut på studentenes internnett. Vurdering: Tilfredsstillende. Likevel påpekes det at informasjonen til studenter om læringsmiljørelaterte saker aldri kan bli for stor, og at terskelen for å informere og oppdatere studenter på sakerlmu har behandlet bør legges ut som nyheter på studentenes interne nettsider knyttet til læringsmiljø. 10 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

35 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 Fortsette arbeidet med å gjennomføre besøk ved ulike enheter ved UiS for å i større grad sette læringsmiljø på dagsorden ved institutter og andre enheter. TILTAK: 1. LMU skal i første møte høsten 2009 vedta hvilke tre enheter ved UiS som skal besøkes dette studieåret. Resultat: LMU har besøkt tre enheter ved UiS dette studieåret; Insitutt for musikk og dans, Institutt for helsefag og Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi. Rapportene som er utarbeidet på bakgrunn av de tre besøkene er lagt ut på internnettsidene til UiS. Under gjengis sentrale punkter fra de tre besøkene: Institutt for musikk og dans: 88 av 180 studenter deltok i spørreundersøkelsen ved IMD. Dette utgjør ca 50 % av studentene undersøkelsen ble sendt til. I tillegg bygger funnene i rapporten på LMUs besøksgruppes egne observasjoner. Instituttet tok imot Læringsmiljøutvalgets besøksgruppe med en positiv innstilling. Etter hvert som problemstillinger dukket opp lette de etter løsninger og forbedringer fortløpende. De viste at besøket virkelig har sin funksjon med å belyse og bevisstgjøre spørsmål rundt læringsmiljøet. På bakgrunn av utslagene i spørsmål rundt om det eksisterer konflikter/problemer i forholdt til læringsmiljøet kontaktet de professor Erling Roland for råd og veiledning. Etter råd fra Roland hadde de plenumsmøte med den aktuelle studentgruppen og er dermed blitt enda mer bevisst denne problemstillingen med tanke på forebygging. Ulempen den geografiske avstanden til Ullandhaug er for IMDstudenter har de også tenkt konstruktivt rundt. De har tenkt praktiske løsninger med å stille rom til disposisjon for studentprest/sosionom/psykolog, slik at disse tjenestene blir lettere tilgjengelig for studentene. Informasjonsflyt og hvilken informasjon som skal være tilgjengelig, og hvor, er noe de har tenkt kontinuerlig på mens LMU samarbeidet med IMD. Det var et tydelig ønske fra studentene med mer tverrfaglighet og samarbeid på tvers av musikk og dans. Dette mener LMU det bør legges mer opp til enn i dag der dette er praktisk og hensiktsmessig. Det fysiske læringsmiljøet vil bli betraktelig bedre i forbindelse med utbyggingsprosjektet Bjergstedvisjonen. Institutt for helsefag: 29 (13%) menn og 188 (87%) kvinner deltok i undersøkelsen ved IHF. Vel 70 % (153) går på bachelorutdanning, 5 % (11) på masterutdanning og vel 24 % (53) på videreutdanning. Majoriteten av dem som deltok i undersøkelsen har studert ved IH i 2 år eller mindre (69 %), knapt 10 % har studert fire år eller lengre ved IH. I tillegg bygger konklusjoenne i rapporten på besøksgruppens egne observasjoner. Det synes som studentene har behov for bedre informasjon om muligheter for studentmedvirkning. LMU mener at studentorganisasjonen StOr og instituttet bør ta tak i dette. Studentene ønsker mer informasjon om og fra forelesninger på It s learning. Det er også behov for tydeligere informasjon til studentene om eksamen og eksamensavvikling. Instituttet bes ta tak i dette. 11 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

36 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 LMU ber om at mulighetene for å bedre inneklima kartlegges med tanke på bedre temperaturstyring og ventilasjon Instituttet må følge opp resultatene vedrørende mobbing/trakassering fra spørreundersøkelsen, og kartlegge om det faktisk forekommer mobbing av og blant studentene. Instituttet bør rette fokus på forhold knyttet til studentenes egeninnsats knyttet til lesing/selvstudium. LMU sin undersøkelse indikerer at studentene bruker lite tid til selvstudier. LMU ber sekretariatet sammenstille resultatene om studentenes arbeidsinnsats og legge disse fram for LMU. LMU henstiller om at kantinen også har mattilbud for allergikere. Insitutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi 212 studenter (av 593)deltok i undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på ca 36. Det var totalt 41 internasjonale studenter som svarte på undersøkelsen. Av totalt innkomne svar utgjør dette ca 19 %. I tillegg bygger konklusjoenne i rapporten på besøksgruppens egne observasjoner. LMU påpekte at det er viktig at studentene opplever å bli tatt godt vare på i studiesituasjonen. Det innebærer at studentene opplever kommunikasjonen med faglig og administrativt ansatte som god, støttende og tillitsfull. Vår undersøkelse blant studentene tydet på at det er et forbedringspotensiale i forhold til å utvikle en bedre relasjon mellom studentene og faglig ansatte, men også administrativt personale. Gjennom spørreundersøkelsen gir studentene tilbakemelding om at de ikke vurderer sitt eget engasjement i undervisningssituasjonen og bidrag i faglige diskusjoner som spesielt godt. LMU vil anbefale instituttet å vurdere om det er sider ved undervisningen eller undervisningsformene som kan bidra til å styrke studentenes faglige engasjement. LMU konkluderte at det er behov for at IKM ser på hvordan de fanger opp og følger opp misnøye/klager fra studentene. Det er viktig at studentene får den informasjonen de trenger om deres rett til å klage på læringsmiljørelaterte saker, og hvordan prosedyren er for slike klagesaker. Undersøkelsen avdekket også at studentene ikke har tilstrekkelig informasjon om studenttillitsvalgte og deres rolle i arbeidet for et godt læringsmiljø. LMU henstilte studentorganisasjonen stor til å ta tak i dette. Vurdering: Tilfredsstillende. 2. Involvere de aktuelle enhetene i arbeidet og prosessen knyttet til disse besøkene. Resultat: Enhetene som er besøkt dette studieåret har vært godt involvert i det arbeidet besøksgruppen fra LMU har gjort ved den aktuelle enheten. Vurdering:Tilfredsstillende. 3. LMU skal fortsette å legge rapportene som skrives på bakgrunn av slike besøk på nettsidene til studentene. Resultat: Rapportene legges på studentenes internettsider. Vurdering:Tilfredsstillende. 12 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

37 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 4. LMU skal i perioden gjennomgå tidligere års undersøkelser og rapporter. Resultat: Ikke blitt gjort, mye pga utskiftning i personalet i sekretariatet i året som har gått. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. LMU vil neste studieår gjøre en gjennomgang av alle rapporter og undersøkelser LMU har gjort de siste fire år. Da er alle instiutt og andre enheter ved UiS besøk av LMU, og en evaluering av hele prosessen bør foretas. Fokusere på LMUs rolle som rådgivende organ for styret og ledelsen for øvrig. TILTAK: 1. Søke å sette viktige saker som angår læringsmiljøet på dagsorden for ledelsen og universitetsstyret. Resultat: Styret har kun fått seg forelagt en sak fra LMU som angår læringsmiljøet; Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. LMU skal være et rådgivende organ for styret. Det er derfor viktig at styret får seg forelagt saker som LMU tar opp som er av betydning for institusjonen som helhet. Styret skal i tillegg alltid ha siste møtebok fra LMU som orienteringssak til styrets medlemmer. I tillegg bør LMU i større grad arbeide for økt oppmerksomhet fra styret, slik at LMU på en bedre måte kan bidra til rådgivning og i læringsmiljøsaker. 2. Øke sakstilfanget og temaer som tas opp til drøfting i LMU Resultat: Dette kan ikke sies å ha blitt fulgt opp i rapporteringsperioden. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. Det er på denne bakgrunn utdanningsdirektøren har tatt initiativ til å etablere en ressursgruppe knyttet til læringsmiljøarbeidet, slik at sakstilfanget til utvalget øker. Øke samarbeidet internt og eksternt med enheter som arbeider for et bedre læringsmiljø. TILTAK: 1. Organisere hyppigere møter mellom de ulike enhetene internt og eksternt ved UiS som jobber konkret med læringsmiljørelaterte problemstillinger, slik som Enhet for studentservice, Felles ressurssenter, Studentorganisasjonen, Universitetsbiblioteket, Studentsamskipnaden og fakultetsstyrene for studentene for å bedre LMUs oversikt over læringsmiljørelaterte saker i UiS og bedre kommunikasjonsflyten i institusjonen. Resultat: Dette er ikke blitt gjort i rapporteringsperioden. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. LMU skal i neste periode jobbe systematisk med kontakten med resten av insitusjonen som jobber med læringsmiljøspørsmål. 2. LMU skal arrangere et fellesseminar med Utdanningsutvalget (UU) vårsemesteret Resultat: Det ble holdt et seminar med LMUs og UUs medlemmer 10. mars 2010, om det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høgare utdanning, som har konsekvensar for fagmiljøa sitt arbeid med revisjon av studieprogram og emnebeskrivelsar. Hovudsaker i seminaret var kvalifikasjonsrammeverket sett i europeisk og nasjonalt perspektiv, og erfaringar frå Universitetet i Bergen, eksempel på god praksis frå UiS og planene videre med fokus på etablering av det nye kvalifikasjonarammeverket ved UiS. Vurdering: Tilfredsstillende Aktivt læringsmiljø. 13 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

38 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 TILTAK: 1. Læringsmiljøhåndboken skal jevnlig revideres ved behov Resultat: Læringsmiljøhåndboken ligger på internettsidene til studentene, og vil bli revidert ved behov. Sekretariatet følger nøye med håndboken, og sørger for at oppdateringer og endringer gjøres om nødvendig. Vurdering: Tilfredsstillende. 2. Informasjon om læringsmiljøhåndboken skal gjøres kjent hos alle klassetillitsvalgte ved UiS. Resultat:Dette er ikke konkret gjennomført i året som er gått. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. 3. Bidra til å forsterke og forbedre det nettbaserte læringsmiljø, herunder its-learning, og se på tilgjengelighet av nødvendige læremidler og forelesninger. Resultat: Dette er ikke blitt gjort i året som er gått. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. LMU vil forsøke å øke samarbeidet med Læringsstøttesenteret og Enhet for studentservice i dette arbeidet, gjennom ressursgruppen som etabeleres. LMU skal fortsette arbeidet med å gjøre begrepet Universell Utforming kjent ved UiS TILTAK: 1. Delta på, og spre kunnskap om, nasjonale konferanser og seminar som omhandler universell utforming og inkludering, og oppfordre ledelsen ved UiS og andre ansatte som jobber med læringsmiljø om å delta på slike arrangementer. Resultat: LMU hadde en representant til stede på Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø i Trondheim. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. Det arrangeres årlig flere konferanser og seminarer om inludering og universell utforming. Det er en utfordring å få ledelsen og andre personer som jobber med læringsmiljøspørsmål til å ta seg tid til og prioritere denne typen arrangementer. UiS har meldt sin interesse som vertskap for neste års Nasjonale konferanse for inkluderende læringsmiljø til Nasjonal pådriver ved NTNU. 2. Øke samarbeidet med Rogaland Fylkeskommune om målene i deres plan om universell utforming der UiS er samarbeidspartner. Resultat: Ikke arbeidet med i rapporteringsperioden. Vurdering: Ikke tilfredsstillende. 3. Distribuere UiOs og Nasjonal pådrivers plan om universell utforming til alle deler av UiS, samtidig som LMU gjør institusjonen oppmerksom på innholdet og viktigheten av at en slik plan følges opp. Resultat: Planen er ikke distribuert. Samtidig med at denne planen ble ferdigstilt fra Nasjonal pådriver og UiO, utarbeidet UiS en egen Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonevne. Også i denne planen er prinsippet om universell utforming sentralt. Planen om universell utforming er revidert denne høsten, og LMU vil sørge for at den nye utgaven distribueres til alle deler av UiS i løpet av dette studieåret. Vurdering: Tilfredsstillende. Av ulike årsaker ble ikke planen trykket opp og distribuert ved UiS, men en egen plan for vår institusjon ble utarbeidet og følges opp kontinuerlig. 4. Bidra til økt fokus på universell utforming av undervisning og læremidler ved Universitetet i Stavanger. Resultat: Gjennom Handlingsplan for studenter med nedsatt fuksjonsevne har LMU i samarbeid med ESS satt opp konkrete tiltak for å nå målet om universell utforming av undervisning og læremidler. Vurdering: Tilfredsstillende 14 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

39 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 Være pådriver for utvikling av det psykososiale læringsmiljø TILTAK: 1. Bidra til utforming av campus som støtter sosialt samvær. 2. Vurdere tiltak som fanger opp studenter med problemer. 3. Vurdere å gjennomføre studentlevekårsundersøkelse. Resultat: Dette er tiltak som krever ressurser og som må planlegges over tid. På grunn av personalsituasjonen i sekretariatet i året som har gått, er ikke dette målet prioritert. 4. LMUs mål og tiltaksplan I universitetets strategidokument heter det blant annet: Universitetet i Stavanger skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for sin gode studentservice og aktive medvirkning fra studentene. Studentene skal være partnere i kunnskapsutviklingen. UiS skal nå disse målene bl.a. ved å: - videreutvikle undervisningsmangfoldet av tilrettelagt undervisning, selvstudium, nettbasert undervisning, simulatorbasert læring og andre læringsformer i samarbeid med studentene. - prioritere pedagogisk opplæring, etablere incentivordninger for utvikling av pedagogisk kompetanse og et læringsressurssenter - sørge for at undervisningsressurser og støtteapparat er tilpasset utviklingen av studieprogrammer, studenttall og undervisningsformer. - bruke læringsmiljøarbeidet som utgangspunkt for utvikling av nye undervisningsformer og tettere studentoppfølging. - Styrke samarbeidet med studentenes organisasjoner på alle beslutningsnivåer - Videreutvikle infrastrukturen for fysisk, virtuelt og psykososialt læringsmiljø og studentbyen Stavanger i samarbeid med StudentOrganisasjonen, vertskommunen og andre regionale aktører. Med utgangspunkt i utvalgets mandat, hovedfokus og universitetets hovedstrategi frem mot 2014, vil Læringsmiljøutvalget formulere følgende mål for den inneværende rapportperioden: Tiltak: LMU skal sette læringsmiljøspørsmål på dagsorden og følge opp universitetets hovedstrategi og fokuset på læringsmiljø frem mot Aktivt oppsøke fakultetene, instituttene og andre enheter i saker som kan ha innflytelse på læringsmiljøet ved UiS. 2. Bruke den nyetablerte ressursgruppen for læringsmiljøutvalget som ideskaper for saker til LMU, og som et uformelt organ for bedre kommunikasjon og informasjon hva angår læringsmiljøarbeid ved institusjonen. 3. Intensivere informasjonsarbeidet knyttet til læringsmiljøprisen for å gjøre prisen mer kjent og oppfordre godt kvalifiserte kandidater til å foreslås som verdige vinnere. 15 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

40 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 2 4. Videreføre utlysning av midler til læringsmiljøfremmende prosjekter, også for å stimulere gode kandidater til læringsmiljøprisen. 5. Mer systematisk gjennomgang av kvalitetsrapportens enkelttiltak med avrapportering til utvalget. 6. Fokusere på LMUs rolle i strategidebatten. Konkretisere innspill om læringsmiljøspørsmål i strategiplanen. Være aktiv i strategidebatten til styret. LMU aktiv rundt rektormøtets forslag til tverrgående satsingsområder med spesielt fokus på område; læringsmiljø, utdanning og undervisning.( Forslaget går til Styret i norvember). Handlingplan for undervisning er allerede igangsatt. Der ønsker LMU å spille en aktiv rolle. 7. Se på muligheten for å utarbeide en handlingsplan for minoritetsspråklige studenter, og diskutere hvordan UiS kan ivareta internasjonale studenter gjennom en slik handlingsplan. Gjennomføre LMU-besøk ved enhetene. Tiltak: 1. Besøke de tre gjenstående enhetene; IMN, IMKS og IØRP 2. Planlegge gjennomføring av en læringsmiljøundersøkelse blant internasjonale studenter og PhD-studenter ved UiS. 3. Starte arbeidet med å finne nye metoder for kartlegging av læringsmiljøet ved ulike enheter ved institusjonen etter at alle enhetene er besøkt ved slutten av dette studieåret. Fokusere på LMUs rolle som rådgivende organ for styret og ledelsen for øvrig i saker som har med læringsmiljøet å gjøre. Tiltak: 1. Sette viktige saker som angår læringsmiljøet på dagsorden for ledelsen og universitetsstyret. 2. Øke sakstilfanget og saker som tas opp til drøfting i LMU. 3. Øke forkuset mot styret og ledelsen i læringsmiljøspørsmål fremme saker informere om vedtak orientere i form av møtereferater Vurdere LMUs rolle i utvikling og vedlikehold av kvalitetssystemet ved UiS. Tiltak: 1. LMU kommer naturlig nok til å være aktiv i den videre prosessen knyttet til LMU som utvikler og vedlikeholder av kvalitetssystemet ved UiS. 16 C:\Mine dokumenter\aøv\årsrapporten\årsrapporten \LMUs Årsrapport med tiltak for doc

41 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 med tiltaksplaner for 2010/2011 Ver.2.0

42 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN Hensikt Fokusområder for arbeidet med kvalitet 2009/ Hvordan rapporten er bygd opp Rapporten omfatter disse studieområder og programmer SAMLET VURDERING AV ARBEIDET MED KVALITET I STUDIEPROSESSENE 2009/ Oversikt Utvikling: Det oppnådde resultat Sikring: Det presserende avvik Mål og måloppnåelse Rekruttering og opptak overordnet vurdering av inntakskvalitet Vurdering av tilstand ORGANISERING OG ARBEID MED KVALITET Oversikt Ledelse og utvalgsdeltakere Ordninger for å håndtere og rapportere problemer i arbeidet med kvalitet Arbeid med sikring og utvikling av studiekvalitet i doktorgradsprogrammene Overgripende arbeid Utdanningsregion Rogaland Overgripende arbeid Balansert omstilling for utvikling (BOFU) Overgripende arbeid NOKUT 2ndre syklus godkjenning Overgripende arbeid Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ARBEIDET MED STUDIEKVALITET I LÆRERUTDANNINGENE Bachelorstudium førskolelærer heltid Bachelor førskolelærerutdanning deltid Bachelorstudium idrett Allmennlærerutdanningen Mastergrad i Spesialpedagogikk Mastergrad i matematikkdidaktikk Master i barnehagevitenskap Joint Master in Migration and Intercultural Relations Ikke gradsgivende program med tilknytning til lærerutdanningene Praktisk pedagogisk utdanning ARBEID MED STUDIEKVALITET I MUSIKK OG DANS ARBEID MED STUDIEKVALITET I SPRÅK- OG KULTURFAG Bachelor Master FAKULTETETS PLAN FOR KVALITETSTILTAK Overordna og prosessovergripende mål for arbeidet med studiekvalitet Mål og tiltak for arbeid med stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Mål og tiltak for arbeid med mål, plan og ledelsesforankring Mål og tiltak for arbeid med innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Mål og tiltak for arbeid med bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Side 2

43 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon Om rapporten 1.1 Hensikt Hensikten med rapporten er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av arbeidet med å sikre og utvikle studiekvaliteten ved Det humanistiske fakultet studieåret 2009/2010, resultater av dette arbeidet, samt mål og tiltak for arbeidet i neste periode. Rapporten er laget for intern bruk i fakultetet og for å aggregeres i årsrapporten for kvalitet ved UiS. 1.2 Fokusområder for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Det systematiske arbeidet med kvalitetssikring- og utvikling har vært inne i en mellomfase i rapportperioden. Dette har flere grunner: Det er igangsatt et arbeid for i større grad å samkjøre kvalitetsarbeid med arbeid knyttet til utvikling av studieporteføljen. Dette vil gi seg utslag i en rekke tiltak i kommende periode. Disse er gjengitt i tiltakskapittelet. Som i de fem foregående årene har fakultetet pekt ut særskilte kvalitetstema for perioden. Temaområdene særstilles gjennom at de skal behandles jevnlig på utvalgsmøter, ved at det etter behov kan gjøres en mer omfattende saksbehandling enn for andre saker, og at de kan undersøkes særskilt gjennom egen seksjon eller egne spørsmål i sluttevalueringene. For perioden 2009/2010 ble de to sentrale tema fra forrige periode beholdt. Fakultetet er fortsatt lite tilfreds med resultatene på området Studentenes aktive medvirkning. Fjorårets andre hovedtema ble beholdt, men denne gang med mer vekt på prøving og vurdering i form av Prøving, eksamen og sensur. Konsekvensene av nye kriterier fra NOKUT er blant annet en dreining mot at mer av rapporteringen skjer på kvalitativt nivå og på forhold som gjelder hele fakultetet, og at det legges mer vekt på analyser og utviklingstrekk på bekostning av kvantitative målinger noe også styret har bedt om i sin behandling av institusjonens årsrapport for arbeidet med kvalitet. NOKUTs Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten ble vedtatt av NOKUTs styre 17. desember Institusjonenes kvalitetssikringssystem skal etter denne forskriften evalueres ut fra følgende kriterier: 1. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Det vil bli lagt vekt på - at kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer - at informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige - at kvalitetssikringssystemet stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje 2. Mål, plan og ledelsesforankring Det vil bli lagt vekt på - at systemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår - at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer - at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt - at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og Side 3

44 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 utvikling med sikte på institusjonens eget behov 3. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Det vil bli lagt vekt på - at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, for eksempel studentevalueringer av undervisningen, kvantitative nøkkeldata, faglærernes vurderinger og eksterne vurderinger av studiets kvalitet og relevans ved fagfeller og interessenter - at systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier 4. Analyse, vurdering og rapportering Det vil bli lagt vekt på - at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene - at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling - at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). 5. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Det vil bli lagt vekt på - at tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten. - at forslag og vedtak om tiltak framgår av institusjonens årlige kvalitetsrapport eller underliggende rapporter - at det er sammenheng mellom kvalitetsrapportering og planarbeid på ulike nivåer ved institusjonen, inkludert budsjettarbeid Årets rapportering er gjennomført etter mal fra Avdelingfor økonomi og virksomhetsstyring. Malen er den samme som ble benyttet ved rapportering for studieåret Dette betyr at det ikke i tilstrekkelig grad er lagt til rette for implementering av NOKUTs nye kriteriesett i årets rapport. Vi har imidlertid arbeidet med omleggingen til kvalitative data og analyse av disse. Målstrukturen i tiltaksplanen er organisert etter de nye kriteriene. 1.3 Hvordan rapporten er bygd opp Vi ser fortsatt en viss utglidning av rapporteringsområdet, slik at det rapporteres ikke bare på arbeidet for å sikre og utvikle kvaliteten i studieprogrammene, men også i stor grad på selve arbeidet i programmene. Tilsvarende ser vi at det heller rapporteres resultater av at programmet er gjennomført heller enn resultatene å gi av arbeidet med å sikre og utvikle kvaliteten i gjennomføringen av programmet, osv. I årets rapporter fra instituttene er dette imidlertid betydelig bedret. De er jevnt over kortere enn før, og konsentrerer seg i større grad om de vedtatte kvalitetstemaene og oppfølgingen av disse. Det er fremdeles noe virksomhetsrapportering, men med fokus på hvordan dette henger sammen med kvalitetsaspektene. En av rapportene (fra IKS) er kortfattet, mens rapportene fra IAS, IFU og IMD er mer utfyllende med tanke på oppfølging av forrige periodes mål- og tiltaksplaner. Instituttrapportene Instituttrapportene skal være dokumenter som skal ha god nytteverdig i instituttenes eget arbeid med kvalitet, men de er for omfattende til å aggregere i betydelig grad i en fakultetsrapport. Det reelle kvalitetssikrings- og utviklingsarbeidet foregår først og fremst i forholdet mellom mål, tiltak og oppfølgingen i instituttenes rapporter. Side 4

45 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Når dette arbeidet skal vise igjen i fakultetets rapport, vil dette komme i form av et uttrekk av spesielt sentrale problemstillinger, særskilt knyttet til fakultetets kvalitetstemaer: Studentenes aktive deltakelse og Sikring av prøving, eksamen og praksis. Dette innebærer på ingen måte en devaluering av instituttrapportene. Det er derimot et nødvendig grep for å gjøre fakultetsrapporten til et mer overkommelig og lesbart dokument. Instituttrapportenes egenverdi som dokumentasjon på gjennomført kvalitetsarbeid og rettesnorer for tiltak er udiskutabel. Et stort antall faktorer som bidrar til å tegne et bilde av studiekvaliteten. Å velge ut enkelte av disse som spesielt avslørende for studiekvaliteten har vist seg vanskelig. Det har skortet på empiri for å etablere utvalg med påviselig innvirkning på studiekvaliteten. Dessuten har arbeidet med å sette sammen enkeltindikatorer og influenser til et overordnet bilde vært prioritert, verken på institusjons- eller fakultetsnivå. Som de to siste årene finnes det dermed bare én solid belagt indikator for studiekvalitet som blir målt hos oss og som også er tilgjengelig for vurdering: Studentenes samlede studietilfredshet. Som i tidligere år blir det derfor denne indikatoren utgjør kjernen i vurdering av studiekvalitetens tilstand. I dagens kvalitetssystem må store utslag på enkeltindikatorer og influenser forventes som resultat av faktorer man ikke har oversikt over, eller innsikt i virkningen av. Samtidig kan både utslag og mangel på utslag dermed være tegn på sviktende kvalitet. Som de to foregående år følger vi henstillingen om avviksrapportering, og har undersøkt og kommentert først og fremst i forhold til områder der avvik kan synes å forekomme. I tråd med det nye kriteriegrunnlaget fra NOKUT søker vi ikke å se et fokus på en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men heller på det kontinuerlige og systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Det er likevel klart at rapportstrukturen, med sitt fokus på avviksrapportering basert først og fremst på kvantitative målinger, ikke er vel tilpasset det kriteriesettet som nå gjelder. Det oppstår en klar diskrepans mellom ønsket om kvalitetsutvikling basert på analyse av kvalitativt materiale når faktorene som foreligger i stor grad er basert på statistiske data som foreligger i målekort, annet grunnlagsmateriale og innmeldte tall til DBH. Fakultetet har tiltro til at arbeidet som er igangsatt på institusjonsnivå for videreutvikling av kvalitetssikringssystemet skal frembringe en løsning på denne diskrepansen. Det må utarbeides en prosedyre for hvordan man kan foreta analyse av kvalitativt materiale som kan gi fakulteter og institutter en retning på sitt utviklingsarbeid. Fakultetets samlede vurdering er som tidligere år plassert først i rapporten. Deretter er rapporteringen er organisert etter programområdene som angitt i mal fra kvalitetskontoret (jfr tabell nedenfor). Styrets målekort: Internasjonalisering Instituttenes rapporter berører på ulikt vis dataene fra styrets målekort. Opptak og rekruttering er også behandlet i et eget kapittel under. Vi vil derfor i innledningen nevne kun ett av målekortene spesielt: Internasjonalisering. Dette fordi vi har gode tall, men et betydelig ris bak speilet. Det er gode tall for registrerte utvekslingstudenter (inn&ut) på fakultetet. Med sine 153 studenter er HUM det mest aktive fakultetet på UIS. Våren 2010 har HUM fått tilslag på både ein Eramus Mundus- og en Life long learning project (LLP)-søknad. Fakultet bruker også både ansatt- og lærermobilitetsmidlene aktivt. Til tross for gode tall for internasjonalisering inneværende år er det nødvendig med kraftige tiltak framover. Fra 10/11 vil en ikke lenger kunne registrere NOMSA studenter som utvekslingsstudenter, og våren 2011 blir ikkje komparativ pedagogikk tilbudt pga lave søkertall. Om de andre tallene holder seg stabile, vil det til neste år komme en dramatisk nedgang i Side 5

46 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 studentmobilitet på over 50% for vårt fakultet. Slik ståa er i dag, er det ikke grunn til å tro at tallene vil endre seg. Fakultetet har for få engelskspråklige studier. De vi har, som Comparative Educational Studies, har sprengt kapasitet. Under høringsrunden om den internasjonale virksomheten på UIS kom det fram at det hovedsaklig var manglende ressurser som gjorde at det ikke var flere engelskspråklige tilbud. Ressursmangel gjeld dessuten ikke bare i penger, men også i arbeidskapasitet. Internasjonalt arbeid blir med unntak av noen få spesifiserte stillinger utført som tillegg til andre arbeidsoppgaver, og blir skadelidende under dette. De økonomiske utsiktene ser ikke ut til å endre dette faktum i åres som kommer. Jamfør Bolognaprosessen skal alle studieprogrammer tilby et semester i utlandet. I praksis er det lagt lite til rette for dette. De ulike studieprogrammene må derfor konkretisere samarbeidspartnere og studietilbud i utlandet. Talene viser klart at det er i slike fagspesifikke utvekslingsavtaler at studenter reiser ut, som f.eks. programmer hos IMD og Komparativ Pedagogikk på lærerutdanningen. Det er også klare fordeler med fagspesifikke og forhåndsgodkjente kurs, i stedet for institusjonelle utvekslingsavtaler som rommer alle fag. Studier i utlandet skal være på høgt akademisk nivå, og det er derfor viktig at fagmiljøene vurderer strategisk hvem de ønsker som partnere. Tiltak for å øke studentmobiliteten og kvaliteten på studier i utlandet: - Øke opptaksrammen til Comparative Educational Studies. Vurdere om det er mulighet til å tilby kurset i begge semester. - Kartlegge internasjonale samarbeid i fagmiljøene og opprette fagspesifikke utvekslingsavtaler. 1.4 Rapporten omfatter disse studieområder og programmer Lærerutdanninger og spesialpedagogikk Ikke gradsgivende program: Barnehagepedagogikk nettbasert Praktisk pedagogisk utdanning (heltid og deltid) Lavere grad: Bachelorprogram førskolelærerutdanning (heltid og deltid) Allmennlærerutdanning Bachelorprogram i idrett Høgere grad: Masterprogram i spesialpedagogikk Masterprogram i grunnskolens matamatikkfag Masterprogram i barnehagevitenskap Masterprogram i migration and intercultural relations Doktorgrad: Doktorgradsprogram i spesialpedagogikk Musikk og dans Ikke gradsgivende program: Videreutdanningsenheter Lavere grad: Bachelorprogram, faglærer i musikk klassisk Bachelorprogram, faglærer i musikk jazz Bachelorprogram, faglærer i dans Bachelorprogram utøvende musikk klassisk Høgere grad: Masterprogram i utøvende musikk Språk og kulturfag Ikke gradsgivende program: Årsstudier, halvårsstudier, fordypninger (heltid og/eller deltid) i engelsk, fransk, norsk, nordisk, spansk, tysk, KRL, historie NOMSA Lavere grad: Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i Religionsstudier Høgere grad: Masterprogram i lesevitenskap Masterprogram i literacy studies Masterprogram i historiedidaktikk Doktorgrad: Doktorgradsprogram i lesevitenskap Side 6

47 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon Samlet vurdering av arbeidet med kvalitet i studieprosessene 2009/ Oversikt Kapittelet gir en samlet oversikt og en vurdering av tilstand, arbeid og resultat i forhold til mål, prioriteringer og tiltak for arbeidet med kvalitet ved fakultetet under ett for perioden 2009/2010. Institusjonene skal, etter pålegg fra departementet og NOKUT, ha et system som både sikrer og utvikler studiekvaliteten, og som dokumenterer arbeidet med kvalitet. Sikring gjelder på akseptabelt nivå og å avdekke og avhjelpe tegn på sviktende kvalitet. Utvikling gjelder å forbedre resultatene på områder som er relevante for betydning for studiekvaliteten. I NOKUTs nye forskrifter legges vekten i markant større grad enn tidligere på utviklingsaspektet, med stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur som primært fokus. Denne endring må få innvirkning også på rapporteringen av arbeid med kvalitet. Rapporten setter søkelys på de resultatene som best speiler kvalitetsutviklingen, og på avvik som aller mest peker seg ut som nødvendig å håndtere for å oppnå god kvalitetssikring. Som tidligere rapporteres også (øvrige) resultater og funn innenfor det som har vært temaområder for arbeidet med kvalitet i perioden, med utvidelse av de nye kriterier i NOKUTs kriterigrunnlag. Resterende resultater og avvik kan dermed i enda større grad enn tidligere bare presenteres summarisk i rapporten, og det henvises til den mer detaljerte informasjon som finnes i underliggende dokumentasjon samt i kvalitetssystemets øvrige dokumentasjon (KvaliDok) og i systemet for balansert målstyring (Corporater). Klagesaker Institusjonens klagenemnd har behandlet 5 saker fra Det humanistiske fakultet i rapportperioden. Ingen har fått medhold. Klagene fordelte seg på tre opptakssaker, ett avslag på endring av eksamensform og ett avslag på klage på formelle feil vedrørende studierett. Dette tallet er stabilt lavt. Antallet klagesaker og vedtakene i disse er en svært god indikator på de formelle sidene av studiekvalitet. Det foretas kontinuerlig kvalitetssikring i form av lokal behandling av klagesaker. En rekke saker løses for enkeltstudenter uten at saker ble sendt videre til klagenemnda. For neste periode vil vi utarbeide bedre statistikker for klagebehandling på fakultetet. Statistikken vil inkludere alle klager på formelle feil eller svikt i saksbehandling. 2.2 Utvikling: Det oppnådde resultat Den generelle studenttilfredshet er den enkeltindikatoren som best indikerer kvaliteten i den samlede studieprosessen fordi den har en populasjon som er stor nok til å gi troverdige resultater. Hovedtyngden av populasjonen er første- og andreårsstudenter. Derfor dekker undersøkelsen i størst grad dekker kartlegging av rekrutteringen til UiS og mottak av nye studenter. Undersøkelsen blir hovedsakelig foretatt i september hvert år. Undersøkelsen gir svært nyttige svar på hvem studentene våre er, hvor de kommer fra og hvor fornøyde de er med mottakelsen til universitetet. Antallet studenter fra senere studieår som har besvart undersøkelsen har økt de siste par årene, noe som øker validiteten og relevansen av undersøkelsen. Dette rokker imidlertid ikke ved at undersøkelsen er designet for å måle tilfredshet av studienes første fase. Side 7

48 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Fakultetet må vurdere resultatene fra undersøkelsen og bruke dem aktivt der de er relevante. Vi må i tillegg tenke nytt med tanke på å videreutvikle gode rutiner for å måle tilfredsheten hos studentene i alle studiets faser. Dagens evalueringssystem med tidligdialog og sluttvurdering må videreføres. Instituttene skal i samarbeid med sine studentrepresentanter tilrettelegge skjemaene for å gjøre dem relevante i den konkrete situasjonen. Vi må ikke nødvendigvis øke omfanget og frekvensen. Mye av dette arbeidet kan gjøres på programnivå Kommentarer til reultatene av tilfredshetsundersøkelsen Når disse reservasjonene er tatt med, er det likevel riktig å kommentere tilfredshetsundersøkelsen. Både fordi den institusjonelle malen ber oss om det, og fordi tallene, uansett alle reservasjoner, benchmarker oss i forhold til de andre fakultetene på områdene som faktisk blir målt. Vi vil ikke legge skult på at Det humanistiske fakultet kommer svært godt ut av undersøkelsen. Figuren under angir den utviklingen av generelle studenttilfredshet for institusjonen og fakultetene så lenge denne er blitt målt ved institusjonen Studenttilfredshet : UiS og fakultetene SV HF UiS TN HF SV TN UiS Tallene for 2009 er meget gode. Det totale tallet har steget fra 75 til 78 poeng, den høyeste målingen foretatt ved fakultetet. HUM er også fakultetet med den høyeste skåren. Alle fakultetene oppnår imidlertid målet på 75 poeng TekNat ligger på 75 poeng, og SV ligger på 76 poeng. UiS må i år være meget fornøyd med at man nå for andre år på rad har nådd det målet for studenttilfredshet som styret har satt for institusjonen som helhet (score=75). Fakultetet deler institusjonens målsetting om en studenttilfredshet på 75 poeng eller bedre, for fakultetet under ett så vel som for det enkelte institutt. I forrige periode ble det besluttet å videreføre og utvide analysearbeidet basert på faktiske kohorter i denne perioden. Som i fjor, omfatter analysen alle fem tilgjengelige årskull for alle de fire instituttene. Følgende figurer viser utviklingen i studenttilfredshet for de fem tilgjengelige faktiske kohortene på de fire instituttene. Med utgangspunkt i at faktiske kohorter nødvendigvis må korrelere bedre med de underliggende faktorer enn syntetiske, har forventningen vært at analyser av faktiske Side 8

49 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 kull vil framvise et mindre stokastisk preg, og i større grad reflektere utviklingsprofiler som er karakteristiske for det enkelte institutt. Årets analyser underbygger denne antakelsen. Faktiske kohorter I forrige periodes rapport kunne fakultetet for første gang presentere tilfredshetsanalyser basert på faktiske kohorter. De faktiske kohortene følger utviklingen i studenttilfredshet fra år til år for det enkelte årskull. Faktiske kohorter gir bedre analyser enn syntetiske kohorter, fordi mange av de underliggende faktorene korrelerer bedre med faktiske enn med syntetiske kohorter. Utviklingen i studenttilfredshet for fakultetet under ett målt i faktiske kohorter er vist her: kohort Dhf studenttilfredshet 2005-kohort kohort faktisk kohort 2007-kohort kohort 2009-kohort 30 1.år 2.år 3.år 4.år Her ser vi en klart stigende tendens. Tallene for 2008-kohorten viser en relativt liten nedgang fra første til andre studieår, men mye mindre enn for tidligere kohorter. Innslagspunktet for 2009 ligger enda høyere enn tidligere år. Bildet er stabilt oppadgående. Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk: IAS studenttilfredshet faktisk kohort kohort 2005-kohort 2006-kohort 2007-kohort 2008-kohort 2009-kohort 30 1.år 2.år 3.år 4.år Tallene for IAS viser en jevn studenttilfredshet på et akseptabelt nivå kohorten og innslagspunktet for 2009 er de høyeste målt på IAS. Side 9

50 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Institutt for kultur- og språkvitenskap: IKS studenttilfredshet faktisk kohort kohort 2005-kohort 2006-kohort 2007-kohort 2008-kohort 2009-kohort 30 1.år 2.år 3.år 4.år : Dette er svært gode resultater, særlig for 2008-kohorten. Innslagsopunktet for 2009 er også meget høyt. Det tyder på at studenttilfredsheten er generelt økende på IKS, og det er til dels store utslag i positiv retning. Institutt for førskolelærerutdanning: IFU studentnøgd faktisk kohort kohort 2005-kohort 2006-kohort 2007-kohort 2008-kohort 2009-kohort 30 1.år 2.år 3.år 4.år IFU har vist en strålende utvikling i studenttilfredshet, og har med unntak av det aller første året hatt målinger over eller i nærheten av målet på 75% kohorten og innslagspunktet for 2009 er de høyeste som er målt på fakultetet. Institutt for musikk og dans: IMD studentnøgd faktisk kohort kohort 2005-kohort 2006-kohort 2007-kohort 2008-kohort 2009-kohort 30 1.år 2.år 3.år 4.år Tallene fra IMD har en rekke stokastisk trekk, den svært begrensede populasjonen tatt i betraktning kohorten viser en svak nedgang Side 10

51 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Konklusjon I vurderingen av hva utviklingen og årets tilfredshetsanalyser indikerer, finner vi at det denne gangen ikke framkommer tegn på problemer i den samlede studiekvalitet slik denne indikeres av studenttilfredsheten. Alle årets målepunkter viser en positiv utvikling. I år ligger alle våre institutter over 75 poeng. Spesielt gledelig i årets måling er IFUs score på hele 81 og at IKS har hatt en økning på 4 enheter fra 74 (under målsetningen) til 78 (3 enheter over grensen og tilsvarende gjennomsnittet for fakultetet) og IMDs økning fra 72 til 75. Både IMD og IFU har fått sine beste målinger noensinne Tilfredsheten for fakultetet under ett nå har gått fra 75 poeng til 78 poeng. Vurderingen av indikatoren beholdes som tilfredsstillende. Sett sammen med at fakultetet i perioden har videreutviklet og utvidet tolkings-/analyseverktøy for indikatoren, er fakultetet meget tilfreds med tilstanden for arbeidet med kvalitet i forhold til denne ene sentrale indikatoren av studiekvalitet. 2.3 Sikring: Det presserende avvik Av prosessområdene våre var det, som året før, bare området Støttende prosesser som fikk vurderinga ikke tilfredsstillende i studieåret 2008/2009. Hovedårsaken til den dårlige vurderinga er fremdeles studentdeltakelsen. Et antall av de formelle råd og utvalg med krav til studentrepresentasjon oppfylte i den perioden ikke kravene som var stilt. Forholdene medførte intens aktivitet på fakultetsnivå (der det formelle ansvar ligger) så vel som i StOr (som hadde oppgaven med å peke ut studentrepresentantene til råd og utvalg). Selv om den samme tendensen gjorde seg gjeldende på alle fakulteter og også på de fleste andre institusjoner, var det presserende å oppnå bedring. Tiltakene omfattet blant annet endrede rutiner i tilknytning til overgangen fra ett studieår til det neste, og en sikringsløsning der representanter fra StOr sentralt trådte inn i studentrepresentantenes sted. Tiltakene ga bedring i forrige rapporteringsperiode, uten at forholdene enda er tilfredsstillende. Ytterligere tiltak blir iverksatt mot slutten av perioden, med håp om effekt i studieåret 2010/2011. To av prosessområdene fikk vurderingen forbedring ønskelig i studieåret 2008/2009: Prosessområdet Rekruttering og opptak med basis i tegn til sviktende rekruttering til flere av studieprogrammene ved fakultetet, og prosessområdet Studieavslutning, prøving og resultat med basis i sikring av prøving, eksamen og praksis. Disse utgjør fremdeles hovedfokus i arbeidet Studentenes aktive medvirkning: Målinger, arbeid og analyser Selv om fakultetet er tilfreds med forbedringen i aktiv deltakelse, er forbedringen dessverre ikke tilstrekkelig til at prosessområdet i seg selv kan vurderes som fullt ut tilfredsstillende. Vi mener imidlertid at økningen både i studentenes deltakelse i formelle organer kvalifiserer for å oppjustere vurderingen fra ikke tilfredsstillende til forbedring ønskelig. Dette reflekterer det gode arbeidet som er gjort i perioden, i tillegg til all påvist studentdeltakelse i uformelle organer på instituttnivå. Samtidig er ikke målet på 50% deltakelse nådd, men den gode tendensen viser at dette kan oppnås i neste periode. Deltakelsen på det viktigste området, studentevalueringene, er fortsatt tilfredsstillende. Vi konkluderer derfor med tilstandsvurderingen forbedring ønskelig. For årets rapportperiode melder instituttene sterkt engasjement i organene der de har studentrepresentasjon. Studentdeltakelsen i KU har bedret seg. Alle møter i KU har hatt studentrepresentasjon, og det har vært to relativt faste representanter. Fakultetsrådet har hatt studentrepresentanter i hvert møte. Side 11

52 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Selv om fakultetet er meget tilfreds med forbedringen i aktiv deltakelse de siste par årene, er forbedringen dessverre ikke tilstrekkelig til at prosessområdet i seg selv kan vurderes som tilfredsstillende. Som det fremkommer av tabellen under, kan vi likevel flytte resultatet fra kategorien ikke tilfredsstillende til forbedring ønsket. Deltakelsen på det viktigste området, studentevalueringene, er fortsatt tilfredsstillende. Den aktive deltakelsen i råd og utvalg viser en faktisk deltakelse gjennom tilstedeværelse på møter for fakultetet under ett på 43 %. Dette utgjør den høgeste aktive deltakelse vi har målt, og vi nærmer oss målet om minst 50% faktisk deltakelse. Vi har igangsatt tettere samarbeid med studentstyret på fakultetet for å øke studentengasjementet, bl.a. ved å etablere et arbeidsutvalg med studentrepresentasjon som skal bidra til forbedret og mer opplyst saksbehandling for saker i Kvalitetsutvalget. Det sentrale mål for aktiv studentmedvirkning finner vi i deltakelsen i tidligdialogene og sluttevalueringene. Deltakelsen i forrige periode var ikke tilfredsstillende i forhold til målene, og viste den laveste deltakelse som er målt. I år viser derimot deltakelsen i råd og utvalg en klar økning, med en faktisk deltakelse gjennom tilstedeværelse på møter for fakultetet under ett på 44 %. Dette utgjør riktig nok den høyeste aktive deltakelse vi har målt, men er likevel et stykke under målet om minst 50% faktisk deltakelse: Studentenes aktive deltakelse den formelle råd/utvalgsstrukturen 2005/ / / / /2010 Fakultetsråd 27 % 25 % 8 % 17 % 43% IR IAS 56 % 25 % 22 % 10 % 29 % IR IFU 29 % 43 % 100 % 58 % 17 % IR IKS 0 % (*) 56 % 58 % IR IMD 50 % 100 % 50 % 100 % 60 % Doktorgradsutvalg 100 % 100 % 100 % 87.5% Kvalitetsutvalg 23 % 50 % 0 % 29 % 52 % Tilsettingsutvalg 18 % 43 % 0 % 0 % 0 % Dhf 25 % 33 % 23 % 39 % 43% Det sentrale mål for aktiv studentmedvirkning finner vi i deltakelsen i tidligdialogene og sluttevalueringene. Ut fra beregninger basert på evalueringer foretatt i Corporater, er svarprosenten på undersøkelsen 52% i 2009/2010. Dette er en markant økning fra fjorårets måling på 43%, og er over målsetningen på en svarprosent på 45. Konklusjonen er at vi nærmer oss målet for 50 % studentdeltakelse i fakultetets formelle organer, og har oppnådd målet med minst 45% svarrate i evalueringene. Instituttrådet ved IFU har hatt svært lav deltakelse. IFU har imidlertid betydelig studentinnflytelse på sine studier gjennom trinnråd, fagutvalg og andre organer som ikke er formelt påkrevd. IFU er i tillegg svært gode på studentoppfølging gjennom dialog, noe resultatene klart viser. Tilsettingsutvalget har vært uten studentrepresentasjon de senere år, men StOr har funnet en kandidat som vil gå inn fra høsten Potensialet for en enda bedre måling neste år er dermet klart til stede. Oversikt over den evalueringsvirksomheten de siste årene: STUDIEÅR: 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 Undersøkte Side 12

53 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 emner Undersøkelser Skjema ut Svar Svarprosent 47% 44% 44% 34% 43% 52% Institutt for førskolelærerutdanning har i alle studieprogrammene gjennomført tidligdialog og sluttevaluering. Instituttet har i alt sitt virke fokus mot å bevare og utvikle videre den kvalitet som er kjennetegnet ved studiene ved IFU. Det er gjennomført sluttevalueringer våren 2010 i 11 emner. Det er 6 sluttrapporter uten studentmedvirkning. Svarprosent: 41,44 %. Sluttevalueringen for våren 2010 vil bli behandlet i instituttrådet i møte 7. september. Det er gjennomført tidligdialog i emnene som startet opp høsten 2009 og våren Studentene fra fagutvalgene og faglærerne har gjennomført oppsummering etter tidligdialogene. Høsten 2009: 13 emner med sluttrapporter fra lærer/student. Svarprosent 45,12 % Våren 2010: 5 fordypningsemner med sluttrapporter fra lærer/student. Svarprosent: 43,56 %. Oppslutningen fra studentene i evalueringene er i underkant av 50 %. (stor variasjon mellom emnene). Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk hadde følgende tiltak i perioden: - Innføre systematisk treårs-syklus i sluttevalueringene. - Ta i bruk skjema fra StOr om valg av tillitsvalgte Instituttet har nå system for og oversikt over hvilke emner som evalueres når. Skjema valg av tillitsvalgte ble brukt etter hensikten og overlevert kvalitetskoordinator på fakultetet. Vi mener at dette fungerte greit. IAS hadde mål om å ha minst to møter mellom instituttleder, studiekoordinator og alle tillitsvalgte på instituttet. Kun ett ble gjennomført. Vi ønsker å styrke denne dialogen neste år, og har som målsetting å gjennomføre minst to. I tillegg ønsker vi å gjeninnføre ordning med trinnråd på de nye grunnskolelærerutdanningene. Tiltak for neste studieår: - Gjennomføre to dialogmøter mellom tillitsvalgte på instituttet og instituttleder/studiekoordinator - Gjeninnføre trinnråd for begge grunnskolelærerutdanningene Institutt for musikk og dans har de siste årene hatt en meget tilfredsstillende studentdeltakelse. Et nytt engasjement i egen studiehverdag hos studentene har resultert i at studentene har et eget studentstyre for instituttnivået, som ligger organisatorisk plassert under fakultetsstyret for Det humanistiske fakultet. Studentstyret ved IMD skal ha representanter fra alle faggrupper/instrumentgrupper, samt fra dans. Studentene ved IMD inngår ikke bare i instituttråd og i eget studentstyre, de tas også med i konsertutvalg og opptakskommisjoner. Studentrepresentasjon og deltakelse ved instituttet har det siste studieåret vært tilfredsstillende. Fadderordningen ved IMD er studentene og resten av instituttet godt fornøyd med, og bidrar mye til å skape en god mottakssituasjon og et godt læringsmiljø ved instituttet. Side 13

54 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Tidligdialog ble gjennomført som vanlig med spørreskjema fra fakultetet. Svarprosenten ved slike undersøkelser har tidligere vært lav ved IMD, men i 2009 svarte et gjennomsnitt på drøyt 60% på undersøkelsen. Dette er en god utvikling i evalueringsarbeidet. Studiekoordinatorene har jevnlige samtaler med studentene enten i plenum innenfor instrumentalgrupper eller på programnivå. Individuelle samtaler med studenter som ønsker dette utføres også hele året. Studiekoordinatorenes knappe tid til dette utnyttes så godt som mulig, da det er viktig for den individuelle oppfølgingen av utdanningsplaner, læringsmiljø og generelle trivsel. Institutt for kultur- og språkvitenskap viser til at studentene har vært aktive i sluttevaluering. IKS har fått konkrete tilbakemeldinger som er fulgt opp. Når det gjelder kvalitetssikring av prøving, eksamen og sensur, melder instituttet at de følger de lovpålagte kravene. De arbeider videre med systematikk av ekstern deltakelse ved sensurering på samme måte som IAS og IFU Sikring av prøving, eksamen og praksis I forrige periode avdekket stikkprøvekontroller at kvalitetssikringen av eksamen ikke var tilfredsstillende. Ytterligere oppfølging og tiltak viste seg nødvendig. Det sentrale tiltaket som ble etablert var å utvikle et eget kvalitetssikringsfelt for utfylling på fellesrapportskjemaene for sluttevaluering. Dette skjemaet ble tatt i bruk første gang ved sluttevalueringen i mai/juni Gjennomgang av rapportene viste at selv om problemene var mindre omfattende enn hva kvalitetsutvalget fryktet, var innsatsen på dette området betimelig. Resultatene indikerte også at intensivert kontroll med kvalitetssikringen burde videreføres gjennom hele innværende periode. Resultatene viser en viss ytterligere forbedring, men ikke i slik grad at aktiviteten kan avvikles ennå. Instituttene følger opp dette arbeidet med konkrete tiltak for kommende studieår. Sammen med fakultetets tiltak på området vil disse forhåpentligvis gi forbedring på dette området kommende år. Tiltak for : Utarbeide følgebrev i forbindelse med all sensur der følgende informasjon fremkommer: - bekreftelse på at det er oppnevnt klagesensor og kontaktinfo til vedkommende - redegjørelse for bruk av eksternt blikk, deltakelse eller sensur i det enkelte emne - følge opp kvalitetssikring av praksis i alle utdanninger med praksis og utarbeide gode systemer for oppfølging av sikring og utvikling av kvaliteten på praksis, både gjennom kommunikasjon med studenter og praksisskoler. I tillegg vil instituttene bli bedt om å rapportere på dette området årlig. IFU har hatt en gjennomgang av systemet for ekstern sensur. Det er innført ordning for å sikre eksamensreglementets krav om ekstern sensur i løpet av studieprogrammene. Et lignende arbeid er gjennomført på IAS. IAS har i tillegg utarbeidet et opplegg for kvalitetssikring av praksis som ble fullt ut implementert i forrige periode. Resultatene bearbeides av praksiskoordinator, og informasjonen brukes aktivt av fagutvalg for 1. og 2. trinn. Alle resultater blir også sendt uredigert til praksisskolene og deres skoleeiere. Dette har blitt tilfredsstillende gjennomført studieåret 2009/2010, og resultatene fra dette skjemaet har blitt tatt opp og gjennom gått i de respektive fagutvalgsmøter i praksis for 1. og 2. klasser. Side 14

55 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 IMD melder at når det gjelder kvalitetssikring av eksamen og sensur, baserer de sin eksamensavvikling fortrinnsvis på tradisjon og nedarvet erfaring, særlig innen det utøvende fagområdet. Eksamensavviklingen er svært omfattende og krevende i forhold til for knappe personalressurser og lokaliteteter. Generelt har eksamensavviklingen vært uproblematisk i forhold til rammene. Kvalitetssikring av eksamen/sensur pr emne er noe varierende ettersom de har mange timelærere med varierende kjennskap til studieplanenes emnebeskrivelser, læringsmål og vurderingskriterier. Dette gjelder særlig musikk. I mange tilfeller baseres undervisning og vurdering vesentlig på instrumentalfaglige tradisjoner. Koordinering blir svært omfangsrik og komplisert når det kommer til protokollføring av sensur, det kreves stort administrativt engasjement og oppfølging i denne prosessen. Eksamensavviklingen i har vært preget av stor ustabilitet i administrativ stab med mye behov for opplæring og oppfølging utover ordinær drift. Tiltak IMD: Det er ønskelig at en fullstendig eksamensplan foreligger til semesterstart. Sensorer oppnevnes tidlig. Informasjon bør formidles tidligst mulig til studenter, administrasjon og faglærere, samt sensorer. Erfaringer med vårens avvikling av eksamensperioden tilsier at det er behov for å etablere tydeligere rutiner for behandling av utsettelse av studenters prøving og eksamener. Det er også i noen sammenhenger uklart for instituttadministrasjonen om studenter har fått innvilget en form for utsettelse av studiekoordinator/faglærer, dvs offisielt og uoffisielt, og hvilke studenter som faktisk har ikke-registrerte resultater som faglærerne ikke innleverer protokoll for. Tiltak: Etablere tydeligere rutiner i forhold til eksamensavviklingen Sikre nok kapasitet på bemanning av eksamensadministrasjon 2.4 Mål og måloppnåelse For perioden 2009/2010 har fakultetet hatt følgende overordnet mål for arbeidet med studiekvaliteten: Fakultetets prosesser og system for kvalitet skal være aktive og verdsatte. De skal gi effektive og målbare bidrag til at fakultetet praktiserer sitt verdigrunnlag, når sine mål og fyller sin hensikt. De prosessovergripende målene for fakultetets arbeid med studiekvalitet og kvalitetssystem i perioden 2009/2010 var: Forbedret effektivitet og anvendbarhet i prosesser og praksiser knyttet til studiekvalitet og til kvalitetssystemet. Oppnå en tett integrasjon mellom kvalitetsprosessene og prosessene innenfor balansert målstyring. Oppnå at strategisk planlegging, handlingsplanlegging, kvalitetsplanlegging og målstyring blir integrert. Måloppnåelse for hovedmål: Målet nås i tilfredsstillende grad, selv om mange av bidragene ikke er så effektive som ønskelig. Også innenfor de nye kriteriene gjenstår det mye manuelt arbeid som kunne vært spart om Side 15

56 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 systemene våre var bedre utviklet (altså der det manuelle arbeidet i ikke bidrar til kvalitet eller forståelse av kvalitet i kraft av å være manuelt). Det er samtidig slik at det hele tiden arbeides med endringer i måten vi bruker systemet på, og gjør oss nye erfaringer med basis i de ulike forsøksordningene som utvikles, og måtene vi praktiserer systemet på. Det er dermed heller ikke slik at det ville være tjenlig med rigide og automatiserte (men svært effektive) løsninger det er altså snakk om å oppnå større effektivitet uten at dette begrenser fleksibilitet og tilpasning til lokale forhold, og på dette området er situasjonen at vi trenger å lære mer om hva som fungerer og ikke fungerer, før vi kan forvente å oppnå gevinst gjennom effektiviseringstiltak. Måloppnåelse, forbedret effektivitet og anvendbarhet i prosesser og kvalitetssystem: Arbeidet på dette punktet har ikke munnet ut i konkrete målbare resultater. Målet henger sammen med målene nedenfor. Måloppnåelse, tett integrasjon mellom kvalitetsprosessene og balansert målstyring: Fakultetet har ikke arbeidet aktivt med Balansert målstyring, men benytter styrets målekort i sin rapportering der disse er relevante, f.eks. når det gjelder parametre som strykprosent, studentutveksling, studiepoengproduksjon og antall studenter pr. vitenskapelig ansatt. Disse parametrene vil være viktige i det videre arbeidet der det baseres på kvantitative data som måler situasjonen i tall. Måloppnåelse, integrasjon av de ulike planleggingsregimene og balansert målstyring: Dette målet er nådd i noen grad, men det gjenstår mye arbeid. Dette har fått institusjonell oppmerksomhet ved vedtak i styret i november 2009 om fornying og forenkling av kvalitetssikringssystemet. Arbeidsgruppen som skal gjøre dette omtalt nedenfor i kapittelet overordnede prosesser har startet arbeidet med å samkjøre rapporteringsprosessene på institusjonsnivået. Lokalt har vi startet arbeidet med å samkjøre kvalitetsarbeid og studieporteføljearbeid ved å overlate ansvaret for anbefalinger til dekanen for begge områder gjøres av kvalitetsutvalget. Kvalitetstema 2009/2010 Vi vurderte at de to temaene Studentenes aktive medvirkning og Eksamen, prøving og sensur var så viktige burde få stå uten konkurranse. Hensikten var å sikre ressurser til disse to temaene, særlig fordi resultatene på disse temaområdene i foregående perioder ikke hadde vært tilfredsstillende. Arbeidet og resultat på tema Studentenes aktive medvirkning er beskrevet i avsnitt 2.3.1, og arbeidet og resultatene på tema Eksamen, prøving og sensur er beskrevet i avsnitt Studentene opplever de evaluerte emnene som klart innrettet mot læringsutbytte, men mener at det likevel er rom for ytterligere utvikling mot konkret læringsutbytte uten at dette trenger å gå på bekostning av innhold. Studentene opplever at forskningsresultater (blant annet i form av vitenskaplige artikler) i tilfredsstillende grad er innlemmet i emnene der det er relevant, men opplever i mindre grad at det stilles krav til at egne arbeider (rapporter, prosjekter) omfatter referanser til forskning. Fakultetets vurdering går i samme retning. Vi velger likevel å ta med økt grad av forskningsbasert undervisning som en målestokk for videre utviklingsarbeid. For de to temaområdene Studentenes aktive medvirkning og Eksamen, prøving og sensur vurderes resultatene slik: Studentenes aktive medvirkning: Forbedring ønskelig Eksamen, prøving og sensur: Forbedring ønskelig Side 16

57 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Begge temaer må få stor oppmerksomhet også i neste periode. Rekruttering og opptak overordnet vurdering av inntakskvalitet Status på opptak, generelle trekk Fakultetet har, som resten av universitetet, betydelig overbooket opptaket til studier der det har vært betydelig flere søkere enn plasser. Det har imidlertid ikke vært et like godt grunnlag for dette på vårt fakultet grunnet i utgangspunktet lave søkertall for antall førsteprioritetssøkere. En liberal opptakspraksis påvirker inntakskvaliteten i betydelig grad, og gir høyere frafall og strykprosent. Instituttene må derfor i større grad rette tiltak mot svakere studenter for å beholde studentene og opprettholde (enn si forbedre) gjennomstrømmingen. Hovedttrekk: Fakultetets opptakstall har hatt en synkende tendens de senere år. Dette er en generell trend med noen få unntak. Det totale antallet primærsøkere til fakultetet i rapportperioden var 1036, mot forrige periodes Dette utgjør en total nedgang på 12%. I 2009 har unntakene vært flere, og på noen områder ser vi en positiv tendens. Det har vært relativt stor bevegelse i studieporteføljen i rapportperioden. Fakultetet har utarbeidet nye grunnskolelærerutdanninger med søknadsfrist 15. april 2010, nytt adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag og økt og samkjørt opptak til bachelor i utøvende musikk. Av disse har særlig de to sistnevnte vist gode tendenser. Styret påla Institutt for musikk og dans økt opptaket til sine utdanninger i utøvende musikk økt søkning til IMDs, særlig på bachelornivå, samkjøring av musikkopptaket, søknadsweb etc. Dette resulterte i rekordsøkning både til programmene i utøvende musikk og danseutdanningene. - Det har vært stor spenning knyttet til opptakstallene til de nye grunnskolelærerutdanningene. Søkertallene var gode for GLU 2 (5-10) -140 søkere til 55 plasser- og mindre tilfredsstillende på GLU søkere til 80 plasser. Flere av våre masterstudier kan vi nå tilby som deltidsstudier, noe som har gitt økt søkning og opptak. Det er gledelige søkertall til adjunkt- og lektorprogrammet i humanistiske fag. Institutt for førskolelærerutdanning har opplevt synkende søkertall til heltidsutdanningen bachelor førskole, men dette er langt på vei kompensert mer årlig opptal til deltidsutdanningen. 2.5 Vurdering av tilstand Med basis i tiltakene, resultatene, måloppnåelsen og tilstanden slik den framkommer i rapporter, evalueringer og analyser, vurderer fakultetet arbeidet med kvalitet innenfor de ulike programområdene slik: Ved fakultetet under ett, med alle program og for de samlede studieprosessene vurderes studiekvaliteten og fakultetets arbeid med studiekvalitet å være tilfredsstillende, men at bedring er ønskelig på enkelte områder. Vurderingen er basert på prosessområdene Samlet sett ser det slik ut: Program- og emneutvikling: Tilfredsstillende Rekruttering og opptak: Forbedring ønskelig (fortsatt dårlig rekruttering til enkelte studier) Side 17

58 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Studiestart: Tilfredsstillende (basert på bl.a. SKA-undersøkelsen) Studiegjennomføring: Forbedring ønskelig (lav fullføringsprosent) Studieavslutning, prøving og resultat: Forbedring ønskelig (sikring av prøving, eksamen og praksis) Studentmiljø og støttende prosesser: Forbedring ønskelig (studentenes aktive medvirkning) 3 Organisering og arbeid med kvalitet 3.1 Oversikt Dekanen har det overordnet ansvaret for arbeidet med Dekan kvalitet ved fakultetet. Dekanen har delegert Fakultetsråd ansvaret til kvalitetsutvalget i slik utstrekning det går fram av utvalgets mandat og Kvalitetsutvalg Institutt/senter Doktor- institusjonens rammer for grads- utvalg delegering. Organiseringen av Utvida Institutt/senterråd arbeidet med kvalitet ble kvalitetsutvalg endret midtvegs i perioden. Organiseringen i siste halvdel av perioden er vist i figur 3.1 Kvalitetssystemet Kommentarer til figuren: Ved Det humanistiske fakultet er arbeidet med virksomhetsstyringssystemet Studenter/studentrepresentanter Figur 3.1: Organiseringa av arbeidet med kvalitet ved Det humanistiske fakultet 2008 vårt (balansert målstyring) lagt til det utvida kvalitetsutvalget. Utvalget er da utvidet med prodekan for forskning og FoU-konsulenten ved fakultetet. Studentrepresentasjonen ved Det humanistiske fakultet kan være inntil fire studenter gjerne en fra hvert institutt. Det har imidlertid ikke vært mulig å oppnå dette, og man har derfor hatt to studenter som utgangspunkt. De fleste stedene er arbeidet organisert slik at den enkelte student selv kan ta kontakt. Dette kan skje om studenten ikke har noen representant, ikke ønsker å la seg representere, eller om det gjelder en sak som ikke greit kan representeres gjennom studentrepresentanten. I første halvdel av perioden fantes ikke instituttråd. Programutvalgene opphørte som formelle instanser idet instituttrådene ble opprettet midtvegs i perioden, men noen programmer har allikevel beholdt programutvalg, og da som ikke-formelle organ. Doktorgradsutvalget kom med som del av kvalitetsorganisasjonen i forrige periode. For rapporteringsåret har utvalgets arbeid med kvalitet omfattet forsøk med emneevalueringer, samt utvikling av handbok for kandidater og veiledere (se kapittel 3.4 ). 3.2 Ledelse og utvalgsdeltakere I studieåret 2009/2010 har fakultetets ledelse vært: Dekan: Tor Hauken Prodekan for forskning: Elin Thuen Side 18

59 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Prodekan for undervisning: Fakultetsdirektør: Senterledere: Instituttledere: Leif Inge Tjelta Odd Folke Topland Unni Vere Midthassel (SAF), Ragnar Gees Solheim /Åse Kari H ansen Wagner(SLF) Elaine Munthe (IAS), Rudy Garred (IFU), Marie Smith-Solbakken (IKS), Jens T Larsen (IMD) I studieåret 2009/2010 har fakultetetsrådet bestått av: Leder av fakultetsrådet: Tor Hauken, dekan Faglige representanter: Dag Jostein Nordaker, IMD David Wagner, IKS Sissel Østrem, IAS Monica Röthle, IFU Gaute Auestad, SAF (suppleringsvalg), SLF Administrativ representant: Jannie Idsal Ekstern representant: Sølvi Ona Gjul (Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Rogaland) Studentrepresentanter: Trine Oftedal Gunnar Dyrseth Varamedlemmer Faglige representanter: Jorunn Thortveit, IMD Jon Skarpeid, IKS Anne Nevøy, IAS Kirsten Halle, IFU Pål Roland, SAF Oddny Judith Solheim, SLF Administrativ representant: Dagny Carolina Opsal (Dag Husebø, perm.) Studentrepresentanter (3): (ikke valgt) Fakultetets doktorgradsutvalg har vært: Leder Elin Marie Thuen Medlem Roald Berg (vara: Inge Særheim) Medlem Merja Stenroos (vara: Bjørn Kvalsvik Nicolaysen) Medlem: Ann-Mari Knivsberg (vara: Anne Nevøy) Medlem Edvin Bru (vara: Sigrun Ertesvåg) Student: Arne Olav Nygard (fra , før det var det Hildegunn Støle) Studentvara: Elisabeth Brekke Stangeland (fra ) Referent: Brita Strand Rangnes (H09), Jeanette Rollheim (V10) I studieåret 2009/2010 har kvalitetsutvalget vært: Leder: Prodekan for undervisning, Leif I Tjelta Studentrepresentanter: Helene Huseland, Trine Oftedal Instituttledere: Elaine Munthe (IAS), Rudy Garred (IFU), Odd Eskildsen (fungerende, IFU), Marie Smith-Solbakken (IKS), Jens T Larsen (IMD) Senterledere: Unni V Midthassel (SAF), Ragnar Gees Solheim (SLF) Side 19

60 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Biblioteket: Referent: Terje Blåsternes Stig A Selmer-Anderssen (kvalitetskoordinator)/fredrik Skår (kontorsjef) Ved Institutt for førskolelærerutdanning har instituttrådet vært: Rudy Garred, instituttleder Odd Eskildsen, undervisnings- og forskningspersonale (fung. instituttleder til oktober 2009) Anita Berge, undervisnings- og forskningspersonale Jorun Melberg, undervisnings- og forskningspersonale Viiu Vernik, TA personale Sigrun Svenneby Svendsen, eksternt medlem Arnfinn Sola, student Kirsten Halle, varamedlem, undervisnings- og forskningspersonale Ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk har instituttrådet vært: Elaine Munthe, leder Rune Giske, vitenskapelig ansatt Gro Næsheim-Bjørkvik, vitenskapelig ansatt Natalia Blank, vitenskapelig ansatt Michael Efteland Øgreid, student Ulf Nystuden, student Tone Knudsen, adm.repr Olava Nødland, bibl., observatør Birgitte Tysdal, referent Ved Institutt for kultur- og språkvitenskap har instituttrådet vært:. Instituttleder Marie Smith-Solbakken, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Alexandre Dessingué, Jon Skarpeid, Harald Høie, Vemund Svendsen, studentrepresentant Patricia F. Loe og varamedlemmer Jan Bjarne Bøe, Anders M. Andersen, John Roscoe og Elisabeth Egeli. Ved Institutt for musikk og dans har instituttrådet vært: Leder: Faglig representanter: Teknisk/administrativ: Studentrepresentanter: Studiekoordinatorer: Sekretær: Jens T. Larsen, instituttleder Tor Yttredal (jazzfaggruppen) Leith Symington (dansefaggruppen) Jan Bjøranger (faggruppe for klassisk musikk) Lise K. Özgen (teorifaggruppen) Trym N. Holbek, kontorsjef (vikar for Hilde Skare) Theodor Barsnes Onarheim, Kine Rostøl Ottesen Petter Frost Fadnes, klassisk musikk Erlend Lygren, jazzmusikk Dag Jostein Nordaker, dans Jorunn Thortveit, pedagogikk/praksis Jannicke Fjermestad, førstekonsulent 3.3 Ordninger for å håndtere og rapportere problemer i arbeidet med kvalitet Rapportering av arbeid og problemer: Arbeidet med kvalitet er retta dels mot sikring og dels mot utvikling av studiekvaliteten. På begge områdene skilles det mellom kvantitative kriterier, krav og indikatorer på den ene sida, og kvalitative kriterier, krav og indikatorer på den andre. Fakultetet Side 20

61 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 har i inneværende rapporteringsperiode påbegynt arbeidet med å vektlegge utviklingsarbeidet sterkere, og med tilsvarende nedtoning av sikringsarbeidet, i tråd med NOKUTs nye kriterier og 2dre syklus-regime. Kvantitative kriterier, krav og indikatorer: Kriterier/krav som viser til en kvantitativ målemetode og som inneholder et tallfestet mål for hvilke måleresultater som skal vurderes som tilfredsstillende. Slike rapporteres normalt som tilfredsstillende eller ikke tilfredsstillende etter hvilken måleverdi som oppnås. I noen tilfeller rapporteres tilfredsstillende, men forbedring ønskelig (eller bare forbedring ønskelig ) når måleverdien ligger like under målekravet på ene eller andre siden. Kvalitative kriterium og krav: Dette gjelder kriterier der slike der tilstanden for kriterieområdet måles i grad av tilfredshet. Samsvarende med prinsippet om selvkontroll og rapportering av avvik vil vurderingsområdet være tilfredsstillende med mindre det foreligger tegn (eksempelvis avviksrapport) som indikerer noe annet. For både kvalitative og kvantitative kriterier, krav og indikatorer gjennomføres det målinger/vurderinger på stikkprøvebasis. Aggregeringen av målinger, vurderinger og informasjon vil i mange tilfeller være additiv (rapportering av det samla aggregat). Ellers rapporteres snittverdier eller snittvurderinger. Kun i få tilfeller får aggregater eksklusiv eller veiet eksklusiv vurdering. 3.4 Arbeid med sikring og utvikling av studiekvalitet i doktorgradsprogrammene De siste årene er også doktorgradsprogrammene omfattet av kvalitetssikringssystemet. Doktorgradsutvalget har vært med som element i kvalitetsorganisasjonen i de tre foregående rapporteringsperiodene. Kvalitetssystem for forskerutdanningen følger de samme grunnleggende prinsipper som de øvrige utdanninger, men erfaringene med direkte overføring av elementene har vært blandet. Erfaringene tyder på at kvalitetssystemets prinsipper fungerer godt også for forskerutdanningen, men at elementene og rutinene krever en grad av tilpassing som medfører at arbeidet med kvalitet i forskerutdanningen framstår som et separat system. Dette er i tråd med kvalitetssystemets sentrale prinsipp om å utgjøre et distribuert system, og er en styrke heller enn en svakhet, så lenge det påses at kvalitetssystemet for forskerutdanningen utvikles på kvalitetssystemets fundament. Doktorgradsutvalget driver i høyeste grad kvalitetssikrings og utviklingsarbeid, både gjennom å stadig forbedre rutiner og praksis for saksbehandling. De har også hånd om systematisk oppfølging av studentene. Doktorgradsutvalget behandler en rekke saker på systemnivå som spiller inn på studiekvaliteten i programmene. Forskerutdanningsadministrasjonen arbeider med tett studentoppfølging og betydelig saksbehandling av innpassingssaker, permisjonssøknader etc. Det gjennomføres systematisk evaluering av doktorgradsemner. I tillegg gjøres evaluering gjennom evalueringssamtaler, midtveissamtaler og halvårlige fremdriftsrapporter. Det vises videre til årsrapport om forskerutdanningens arbeid for Overgripende arbeid Utdanningsregion Rogaland Prosjektet Utdanningsregion Rogaland inngår i fakultetets handlingsplan for perioden , og har til hensikt å sikre dialog, drive innovasjonsarbeid og etablere partnerskap med både offentlig sektor og med sentrale aktører i samfunns- og næringsliv i regionen. Etablere overordnet programplan for et forpliktende samarbeid mellom UiS og barnehage- og skoleeierne. Side 21

62 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Trinnene fra og med førskolenivå til og med videregående utdanning skal dekkes. Tiltakene skal øke kvaliteten i undervisning, praksis og forskning, og være et konkret bidrag til innovasjon både internt ved fakultetet og i samarbeidet med offentlig sektor. Prosjektet berører dermed kvalitetsaspektene inntakskvalitet, undervisningskvalitet, programkvalitet, rammekvalitet, resultatkvalitet, styringskvalitet og relevans, og utgjør slik et av de mest overgripende prosjektene vi arbeider med, sett fra et kvalitetsperspektiv. Kapasiteten knyttet til prosjektet er redusert fra 100% stilling til 40% stilling, og hovedfokuset i perioden har vært på å ivareta og videreutvikle dialogmøtene med kommunene og fylkeskommunen. Samarbeidspartnerne har fått en kanal for å etterspørre relevans i alle førskole- og lærerutdanningene, og denne benyttes aktivt. I forhold til utdanningenes rammekvalitet har kommunene/fylkeskommunen ikke vært fornøyd med Utdanningsdirektoratet sin tildeling av fag til UiS i forbindelse med Kompetanse for kvalitet (system for videreutdanning av lærere). Disse kursene, i lesing, mat og helse og kroppsøving har hatt varierende oppslutning. Kurset i lesing har blitt klart prioritert fra skoleeierne. Utdanningssektoren i Rogaland vil være en viktig samarbeidspartner i arbeidet med kvalitetsaspektet relevans i tiden som kommer, ikke minst i forbindelse med implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 3.6 Overgripende arbeid Balansert omstilling for utvikling (BOFU) Presset på fakultetet og instituttene øker fordi universitetets økonomi er presset. Dette har ført til strammere rammer på fakultetene og dermed også instituttene. Det styrevedtatte innsparingsprogrammet Balansert Omstilling for Utvikling (BOFU) har hatt som mål at man skal kutte i utgiftene uten at dette skal gå utover tjenestene våre. Som en konsekvens av dette ble HUM pålagt å nedbemanne med 20 stillinger innen utgangen av 2012, i tillegg til en rekke andre pålegg om samordning av virksomheten. Et av verktøyene i BOFUprosessen har vært nedlegging av studier i sin vanlige form (på HUM gjelder dette fremmedspråkene tysk, fransk og spansk). BOFUs hovedmål er oppnåelse av økonomisk balanse og handlingsrom for fremtidige strategiske satsinger. Utslag av dette vil først vise seg i studietilbud og opptaksdata for neste studieår. Som forventet har det vist seg vanskelig å gjennomføre kostnadskutt uten konsekvenser for studiekvaliteten, ettersom vi kan dokumentere klare svekkelser av studentservice ved IMD som skal ta unna et økt studenttall med de samme ressursene. Belastningen med økt studenttall har først og fremst hatt administrative konsekvenser i rapportperioden, men vil slå inn i fagmiljøet med full styrke fra høsten I tillegg vil man kunne argumentere for at svekkelse at fagtilbudet i fremmedspråk ved andre institutt som følge av nedleggelse av fag (IKS og IAS). Virkningen av nedlegging kommer riktignok først i neste rapportperiode, men det vil foreligge risiko for at et smalere tilbud av bredde- og fordypningsfag kan påvirke bachelorprogrammer og det nå oppstartede adjunkt- og lektorprogrammet i humanistiske fag. Det påvirker også bredden i tilbudet innenfor de nye grunnskolelærerutdanningene i negativ retning. Samtidig er nye grunnskolelærerutdanninger utredet og igangsatt uten betydelige øremerkede midler, noe som har økt arbeidsbyrden for det involverte instituttet (IAS) betydelig. Dette er forhold universitetstyret må adressere. IMD har også inkludert en analyse av konsekvensene av BOFU for studietilbudet i Bjergsted i sin Side 22

63 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 rapport. Det er i dette landskapet av økonomisk realiteter vi skal arbeide med kvalitetsutvikling. Dette øker kravene til presisjon og prioritering i kvalitetsarbeidet. Vi må etter beste evne opprettholde og utvikle kvaliteten på det vi gjør, noe alle enheter kontinuerlig arbeider med. Det har hersket en viss uro i organisasjonen, og BOFU har påvirket både vitenskapelig og administrativt ansatte, og ikke minst studentene. 3.7 Overgripende arbeid NOKUT 2ndre syklus godkjenning Dette arbeidet videreføres på institusjonsnivå. I forbindelse med styrets behandling av Kvalitetsrapporten for 2008/2009 i oktober 2009, ble det fremmet et tilleggsforslag til universitetsdirektørens vedtaksforslag. Det endelige vedtaket i saken ble: Som følge av dette vedtaket, ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av prorektor som skal arbeide for å videreutvikle kvalitetssikringssystemet. En del av gruppens arbeid er å følge opp NOKUT-rapport som påpeker for stor distanse mellom KSS og primærvirksomheten. Gruppens mandat er å konkretisere hvordan vedtaket i styresak 127/09 Årsrapport for arbeidet med kvalitet skal implementeres. Det humanistiske fakultet vil arbeide for å følge dette opp lokalt. Vi ønsker å gjøre dette ved å involvere studentene i enda større grad, både i utforming av evalueringer, påvirking av fakultetets syn på kvalitetsrelaterte saker/utvikling. I tillegg ser vi viktigheten av å konsentrere kvalitetsarbeidet på et fåtall områder for å bedre noen resultater fremfor å opprettholde status quo på alle. 3.8 Overgripende arbeid Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Universitetet i Stavanger er pålagt å implementere Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for alle sine studier innen utgangen av Dette er en oppfølging av Bolognaprosessens arbeid med å samkjøre utdanningseuropa. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner i brev av 20. mars Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Side 23

64 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Læringsutbyttet for de tre hovednivåene i høyere utdanning bachelor, master og ph.d - beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kvalifikasjonene i høyere utdanning beskrives nå gjennom læringsutbytte heller enn innsatsfaktorer, og beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagområde. Kvalifikasjonsrammeverket er blant annet en del av Norges oppfølging av Bologna-prosessen. Kvalifikasjonsrammeverket er tilpasset det vedtatte overordnede, europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Bologna-prosessen, samt at man også har forsøkt å tilpasse rammeverket til EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF). Institusjonene har fått frist til utgangen av 2012 med å implementere kvalifikasjonsrammeverket i alle studieprogrambeskrivelser etc. Implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk følges opp på institusjonsnivået med en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Det foreligger ikke ved rapporteringsperiodens utløp noen institusjonelle retningslinjer for arbeidet, men det er igangsatt et pilotprosjekt som fra HUM inkluderer bachelorstudiet i idrett. Implementeringsarbeidet gjøres ved fakultetet gjennom kvalitetssikring av nye studier og revisjon av eksisterende studier. Alle instituttene følger opp dette arbeidet på ulikt vis. I forbindelse med utarbeidelse av emneplaner for ny grunnskolelærerutdanning har IAS gjort et betydelig arbeid på dette området. IMD har knyttet sitt arbeid med kvalifikasjonsrammeverket til sine europeiske nettverk. IFU vil få hovedtyngden av sitt arbeid kommende år grunnet NOKUT-rapporten som er ventet 20. september. Fakultetet utarbeidet hvert år dekanens føringer for emne- og programrevisjon. Her er læringsutbytte og kvalifikasjonsrammeverk sentrale elementer. Kvalitetsutvalget vil kommende år delta i utformingen av dekanens føringer for revisjon. Konkrete mål og tiltak knyttet til oppfølgingen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er med i kvalitetsutvalgets tiltaksliste for studieåret 2010/ Arbeidet med studiekvalitet i lærerutdanningene Dette punktet omfatter alle rammeplanstyrte lærerutdanninger, fra førskole via allemennlærer til adjunkt- og lektorutdanning. 4.1 Bachelorstudium førskolelærer heltid Oversikt Det er generelt et stort behov for førskolelærere. Fakultetet ga IRIS oppdrag å kartlegge behovet for førskolelærere. Rapporten viste at det i 2009 var en mangel på nærmere 500 førskolelærere i Rogaland. Det har fra ulike instanser blitt uttrykt et ønske om at instituttet skal utdanne flere førskolelærere, bl.a. rettet Fylkesmannen i Rogaland en forespørsel til UiS om å øke studentopptaket i Side 24

65 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Rekruttering og opptak I perioden var det en svak økning i antall søknader. I 2009 ble søkertallet redusert med ca 9 % i fht På grunn av økt interesse for deltidsstudiet ble det besluttet å gjennomføre årlig opptak til deltidsstudiet fra og med høsten I forbindelse med dette ble 20 heltidsplasser omgjort til 30 deltidsplasser med årlig opptak på deltidsutdanningen. Opptakstallet for heltidsutdanningen ble redusert fra 130 til 110 fra høsten Studiestart og gjennomføring Teamet av faglærere på 1. trinn har et bevisst fokus på å arbeide med å videreutvikle kvaliteten i forbindelse med studiestart. Til studiestarten høsten 2009 ble det utviklet et 3-ukers innføringsseminar for 1.års-studentene. Målsettingen for dette var å bygge gode relasjoner mellom studentene og legge til rette for et godt læringsmiljø. Til innføringsseminaret fikk instituttet tildelt kr gjennom ordningen læringsmiljøfremmende tiltak. Studentene har gitt svært gode tilbakemeldinger i fht. oppstarten. Dette fremgår også av Studentundersøkelsen Der er IFU det instituttet som får høyest score på tilfredshet i forbindelse med de første ukene av semesteret. Også i forhold til generell tilfredshet ved å være student ved UIS er det IFU som scorer høyest av alle instituttene. Fordypningsfagene har variert fra år til år. I løpet av de 6 siste årene har det blitt gitt 11 ulike fordypningsfag. Høsten 2009 ble det fattet vedtak om å etablere 6 faste fordypningsfag. Dette innebærer større forutsigbarhet for studentene og et mer konstant behov for fagpersonale. Studieavslutning og resultat Instituttet har hatt en gjennomgang av systemet for ekstern sensur. Det er innført ordning for å sikre eksamensreglementets krav om ekstern sensur i løpet av studieprogrammene. I pedagogikk ble det arbeidet spesielt med muntlig formidling. Alle studentene på 1.trinn gjennomførte en mutlig presentasjon av selvvalgt tema innenfor pedagogikk. Dette som en forberedelse både til muntlig eksamen og til fremtidig yrkesutøvelse. Stryk Heltidsutdanningen hadde i 2009 en strykprosent på 3,3. Dette er en svært lav prosent. På UiS var den samlede strykprosenten 7,9. Strykprosenten i hele universitetssektoren lå på 7,5 %. Studiepoengproduksjon Det er en høy studiepoengproduksjon pr. student i heltidsutdanningen. Den ligger godt over gjennomsnittet både i forhold til UiS og universitets-sektoren generelt. Emne- og programutvikling Det ble gjort følgende endringer i studieplan og studieopplegg 2009/10: Emnet natur/kultur lå tidligere med 2,5 sp på 1. trinn og 2,5 sp på 2. trinn. Fra høsten 2009 ble hele emnet lagt til høstsemesteret på 1. trinn. Dette medførte at det nå gis 60 sp på hvert trinn, mens det tidligere ble gitt hhv. 57,5 og 62,5 sp på 1. og 2. trinn. Praksis på 1. trinn ble redusert med 2 uker. Tilsvarende ble praksis økt med 1 uke på 2. og 3. trinn. Disse 2 praksisukene var tidligere plassert tidlig 1. semster. Målsettingen med endringen var å gi studentene en bedre teoretisk forankring og teoretisk trygghet før de skal ut i praksis. I pedagogikk ble det innført prøving i både høstsemester og vårsemester på 1. og 2. trinn. Studenter som slutter i løpet av vårsemesteret vil på denne måten få med seg studiepoengene som ble avlagt i høstsemesteret. På 2. trinn ble emnet Sammenhengen barnehage skole ble skilt ut som eget emne, men uten studiepoeng. Side 25

66 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Første studieår var delvis modulbasert slik at undervisningen i fag ble samlet i perioder. Målsettingen med dette er å legge til rette for fordypning og konsentrasjon om enkeltfag. Pedagogikk og fysisk fostring hadde undervisning de tre første ukene av første semester. De estetiske fagene hadde en tre-ukers periode med undervisning i andre semester ( Fellesestetisk prosjekt ). Det ble i 2008 nedsatt en gruppe som skulle utarbeide forslag til en bedre sammensetning og fordeling av praktisk/estetiske fag og teoretiske fag på de ulike trinnene. Dette arbeidet har ikke blitt videreført siden utdanningen blir vurdert av NOKUT. Instituttet legger opp til en inngående gjennomgang av studiemodellen etter at sluttrapporten fra NOKUT blir fremlagt 20. september Studentmiljø og støttende prosesser Oppstartseminaret på 3 uker for 1. trinn er nevnt i pkt Det gis veiledning til basisgrupper (grupper på 5 6 studenter). Dette er veiledning som i stor grad er rettet mot å samarbeide i grupper. Dette er en tematikk som er relevant både i forhold til studiesituasjonen og i forhold til fremtidig yrkesutøvelse. Studenter med spesielle behov blir orientert om at Læringsstøttesenteret tilbyr hjelp av ulik slag, bl.a. studentassistenter, kurs i oppgaveskriving, studieteknikk osv. Dette kan f.eks gjelde tospråklige studenter og studenter med lese/skrivevansker. Instituttet legger til rette for deltakelse på disse kursene, bl.a. ved ikke å legge undervisning på de tidspunktene kursene blir gjennomført. Instituttet arrangerer egne kurs i oppgaveskriving og studieteknikk. 4.2 Bachelor førskolelærerutdanning deltid Oversikt Tidligere ble det tatt opp studenter til deltidsutdanningen hvert 4. år. Forrige opptak var i Fra og med 2009 blir tatt opp studenter på deltidsutdanningen hvert år. Årsaken til dette er en forskyving av søkermassen fra heltid til deltid, jfr. pkt Med opptak hvert 4. år var det hele tiden kun ett trinn inne i utdanningen. Med opptak hvert år vil det til enhver tid være fire trinn inne i utdanningen. I studieåret 2009/10 var 1. og 3.trinn inne i deltidsutdanningen. Det er først i studieåret 2012/13 at alle fire trinnene er innfaset. Studieavslutning og resultat Det var ikke avgangsklasse i deltidsutdanningen i Strykprosenten i deltidsutdanningen er særdeles lav: 0.9%. Emne- og programutvikling Fagplanene for heltids- og deltidsstudiet har blitt samordnet slik at både tema, innhold, læringsutbytte og litteratur nå i stor grad er likt. Videre er det lagt vekt på å organisere undervisningen slik at lærerne foreleser om samme tema i begge utdanningene. Dette gir en bedre utnytting av ressursene. Det arbeides i flere faggrupper med å utvikle mer nettbasert undervisning. Med utgangspunkt i ordningen Arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning vil det også bli arbeidet med å videreutvikle fokuset på barnehagen som læringsarena. Studentmiljø og støttende prosesser Studenter med spesielle behov blir orientert om at Læringsstøttesenteret tilbyr hjellp av ulik slag, bl.a. studentassistenter, kurs i oppgaveskriving, studieteknikk osv. Dette kan f.eks gjelde tospråklige studenter og studenter med lese/skrivevansker. Instituttet legger til rette for Side 26

67 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 deltakelse på disse kursene, bl.a. ved ikke å legge undervisning på de tidspunktene kursene blir gjennomført. 4.3 Bachelorstudium idrett Oversikt IAS tilbyr både årsstudium i idrett/kroppsøving og bachelorprogram i dette, hvor årsstudiet er identisk med første år i BA. Rekruttering og opptak Rekruttering til idrett er stabilt god. Samlet ble det tatt opp 87 studenter høst 2009, mot 83 året før. Kullet er satt sammen av studenter som skal ta årsstudium og hele bachelorprogrammet. Andelen som ønsket kun årsstudiet steg ved dette opptaket (fra 29 i 2008 til 40 i 2009). Tiltak for neste periode: Styrke intern markedsføring av studietilbudet hos ALU-studenter. Studiestart og gjennomføring Faglærerne hadde gode erfaringer med oppstartsperiode med testing, som ble gjennomført første gang høst Hensikten er at studentene har mulighet for å tidlig finne ut om de hadde fysiske forutsetninger til å gjennomføre studiet. Det ble i tillegg gjennomført et innføringsseminar hvor det blir kommunisert svært tydelig hva som vil bli forventet av studentene og hvordan studentene må arbeide med studiet. Studentene gav gode tilbakemeldinger på dette, og faglærerne registrerte også færre belastningsskader blant studentene. Studieavslutning og resultat Tallene for gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan er gode, men har sunket. Særlig for årsstudiet har tallet gått ned, fra over 90 % til 78 %. Vi mener at dette har sammenheng med ringerunden til studenter på venteliste, som ble gjennomført høst Faglærerne erfarte at dette var lite fruktbart; vi oppnådde å få noen flere studenter, men de var i dårlig form og/eller lite motiverte og sluttet halvveis i studiet. For studenter på bachelorprogrammet er gjennomføringen svært god; 89 % for kalenderåret Emne- og programutvikling I perioden har hovedfokuset vært å lage presise og gode læringsutbyttebeskrivelser, vurderingskriterier og beskrive arbeidsmåter som kan lede fram til forventet læringsutbytte. Arbeidet vil pågå videre utover høst I perioden er det også utviklet emnebeskrivelser for kroppsøving som skal inngå som valgfag i nye grunnskolelærerutdanninger. Det er også styrket kontakt med fagmiljøet i idrett ved Universitetet i Agder, med mål om en felles MA i idrettsdidaktikk. Dette arbeidet vil pågå også neste periode. Tiltak for neste periode: Arbeide videre med realisering av MA i idrett sammen med Universitetet i Agder Fullføre arbeid med å etablere engelskspråklig 30 studieppoengs emne i Norwegian Outdoor Life for utenlandske studenter. Studentmiljø og støttende prosesser Idrett/kroppsøving er et praktisk studium med innlagte turer, noe som virker positivt på studentmiljøet. Studentene tas også med på råd og får ulike ansvarsområder knyttet til ekskursjoner. Studentgruppen blir ofte sammensveiset og har et godt og tett forhold til faglærerne. Fagmiljøet og studieprogrammene ble også nominert til UiS læringsmiljøpris. Side 27

68 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Studiene har aktive fagultvag og fin kommunikasjon i forhold til tidligdialog og sluttvurdering. Imidlertid har de ikke hatt tradisjon for å be studentrepresentanter med på fagmøter, slik at studentene i liten grad har tatt del i utvikling av emnebeskrivelser. Tiltak for neste periode: Vurdere og eventuelt innføre studentrepresentasjon i faggruppemøter for større studentinnflytelse i emne- og programutviklingsprosesser. 4.4 Allmennlærerutdanningen Oversikt I omtalen av allmennlærerutdanningen fokuseres det på 1. og 2. år i programmet. 3. og 4. år er valgfrie fordypninger som tas både ved IAS og IKS, og noen ganger ved andre institusjoner. Rekruttering og opptak Rekruttering til allmennlærerutdanningen har vært svakere i noen år, men høst 2009 ble det tatt opp noen flere studenter til allmennlærerutdanningen. I 2007 ble 129 tatt opp, i studieåret var 125 studenter registrert tatt opp på programmet. For studieåret er 135 studenter registrert tatt opp. Karaktersnittet for førsteprioritetssøkere har gått ned fra 53 poeng i 2007 til 52 poeng i 2008 og til 51 i Dette kan ha noe å si for karakternivået og strykandelen hos studentene, men oppveies kanskje av karakterkravet for opptak (3 i matematikk og norsk fra videregående), for stryknivået er ikke gjennomgående høyere enn før. Forskningsprosjektet om frafall i utdanningene omtalt i tidligere kvalitetsrapporter, har gitt oss større forståelse for studentenes tilværelse på UiS og i våre studier. Vi er i enda større grad opptatt av oppstart og gode vaner og å engasjere studentene i en profesjonsutdanning fra første dag. I tillegg er GNIST-partnerskapet opprettet nasjonalt og lokalt, og arbeidet er godt i gang. Kontorsjef er medlem av den lokale GNIST-gruppen, og det ble avholdt en rekke møter og flere markedsføringsstunts i regionen i perioden. GNIST har som primæroppgave å arbeide med rekruttering, markedsføring, øke statusen til lærerne og å beholde lærerstudenter og lærere. Arbeidet regionalt med GNIST er lagt merke til også nasjonalt. Tiltak for perioden var at opstart for ALU studenter skulle forbedres på den måten at den setter et større fokus på den profesjonsutdanningen som studentene er tatt opp til. Det skal være enda større grad av samarbeid mellom fagpersoner og studentene skal oppleve en helhet fra første dag. Tiltaket ble gjennomført som planlagt. Effekten synes å være en mer målbevisst og engasjert studentgruppe men dette har vi kke dokumentasjon på. Tiltak for neste studieår: Delta og bidra aktivt i GNIST-partnerskapet og være med på alle markedsførings- og rekrutteringsstunts som koordineres av UiS sentralt, fakultetet eller GNIST. Studiestart og gjennomføring Studier har vist at årsaker til frafall fra utdanningen er mange og sammensatte. Det er mange individuelle grunner til at studenter velger å slutte Studiepoengproduksjonen gikk ned med 20 studiepoengsenheter, fra 230 vår 2008 til 210 vår Vi forklarer dette med nedgang i studenttallet på studieprogrammets 1. og 2. år. Ser vi på samlet studiepoengproduksjon for allmennlærerstudentene (som også inkluderer emner gitt ved IKS), er nedgangen kun 5 studiepoengsenheter (fra 203 vår 2008 til 198 vår 2009). Side 28

69 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Tre studenter strøk i praksis forrige studieår. En av disse er forsøkt veiledet ut av utdanningen. Det er ønskelig med bedre rutiner for å formelt registrere de studentene som faller fra pga at de etter faglig vurdering er funnet som ikke egnet til å være allmennlærer. Men på tross av at registreringsmuligheter i FS kan videreutvikles, har studiekoordinator og instituttleder god oversikt og kjennskap til hvilke studenter som er i faresonen. Høst 2009 ble en ny modell for innføring i pedagogikk og matematikk for de nye studentene og for å lage bedre sammenheng mellom teoretisk undervisning og utprøving i praksis prøvd ut. Dette var vellykket, og man vil arbeide videre for samkjøring i de nye grunnskolelærerutdanningene. I forhold til praksisopplæringen ble ordning med hele oppstartsdager for både 1. og 2. studieår videreført fra forrige studieår, der studenter, praksislærere og faglærere møttes og arbeidet med å etablere felles forståelse for grunnlagstenkningen knyttet til praksisopplæringen. I høstsemesteret hadde man også ordning innedager for 1. klasse, med studenter, faglærere, praksislærere og praksisadministrasjonen. Dette var populært blant studenter, men ikke hos praksislærerne, og ordningen ble ikke videreført i vårsemesteret. Effekten av dette er ikke utredet. Tiltak for neste studieår: Gjennomføre eget informasjonsmøte for 3. og 4. års studenter. Studieavslutning og resultat Tiltak for var - Intensivt program i oppstartsuke 33 med fokus på krav og forventninger, gode arbeidsrutiner, studiedisiplin og innføring i profesjonstenkning. Tiltaket ble gjennomført med ok resultat. - Intensiv undervisning, samkjøring av undervisning mellom faggruppene i matematikk og pedagogikk og fokus på gode arbeidsrutiner. - Kommunisere mer med 3. og 4. års studenter, og gjennomføre minst ett møte med faglig relevant innhold. Dette ble ikke gjennomført som planlagt, og tiltaket videreføres. - Planlegge og gjennomføre avslutningsseremoni for ferdige kandidater. - Planleggingen ble påbegynt, men tiltaket ble ikke gjennomført. Tiltaket videreføres for neste periode. Matematikk har alltid høy strykprosent. Vår 2009 var det eksempelvis 45 % stryk, og vår 2010 var strykprosenten steget til 53 %. 17 klagesaker ble gjennomgått med ekstern sensor, uten at dette endret karakteren. Fagseksjonen jobber iherdig med studentene for å få dem til å forstå at de må møte til forelesninger og gruppearbeid for å klare faget. Faglærere opplever at blant studentene som møter til undervisning er gjennomføringen relativt god. Dette eksemplifiseres ved at i ordinær eksamen møter både studenter tilhørende kullet og eldre studenter som tar konteeksamen. Vi ser at strykprosenten er betydelig høyere blant de eldre studentene altså studenter som allerede har strøket (55 %), enn den studentgruppen som tar eksamen for første gang (40,5 %). Indikator på gjennomføring i henhold til studieplan har vært stabilt høy (89 %) siden Dette omfatter selvfølgelig alle studenter på studieprogrammet og ikke bare førsteårsstudentene. Tallene indikerer at nær 9 av 10 studenter på programmet følger planlagt individuell studieprogresjon. Den store utfordringen for IAS er at for få studenter fullfører etter normert studietid. Antallet kanduidater som fullførte sank fra 63 i 2008 til 43 i IAS har tidligere meldt at de har hatt for lite fokus på at de ønsker å beholde studentene til de er helt ferdige. Siden 3. og 4. studieår er valgfrie fordypninger, mister man kontakten med studentene. Denne problemstillingen vil forsvinne av seg selv over tid med overgang til nye grunnskolelærerutdanninger. I mellomtiden er instituttet opptatt av å holde tak i 3. og 4. års studentene. Side 29

70 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Studenter varsles skriftlig om fare for å ikke bestå en praksisperiode. 3 studenter ble gitt en slik advarsel, og 3 ble til slutt strøket. To av disse måtte tas ut midt i praksisperioden av hensyn til elever, lærere og medstudenter. En av studentene er forsøkt veiledet ut av utdanningen, og utfallet er foreløpig uklart. Tiltak for neste periode: Planlegge og gjennomføre avslutningsseremoni for ferdige kandidater. Emne- og programutvikling I dette studieåret har fagansatte og instituttleder arbeidet hardt for å påvirke utforming av ny grunnskolelærerutdanning gjennom nasjonale rammeplanutvalg og gjennom internt utviklingsarbeid, for å skape en grunnskolelærerutdanning som vil oppleves som så spennende og viktig at andelen studenter som fullfører ihht normert tid stiger. Arbeidet med å utvikle studieprogramstruktur (fagplan for grunnskolelærerutdanning 1 7 og 5 10) og emnebeskrivelser for alle fag for alle år i utdanningene har pågått i begge semestre. Arbeidet har vært krevende, men alle emnebeskrivelser for emner som skal gå neste studieår er godkjent i instituttråd og hos dekan. Utdanningsutvalget hadde mange merknader til arbeidet, og instituttet opplevde at mange av merknadene var vanskelige å gjøre noe med på kort sikt. Arbeidet med å forbedre og videreutvikle fagplan og emnebeskrivelser vil pågå for fullt i flere år fremover, slik det vil bli gjort på alle andre grunnskolelærerutdanningsinstitusjoner i Norge. Grunnskolelærerutdanningene ble formelt etablert i UiS styre i juni Tiltak for neste periode: Arbeide videre med å utvikle, revidere og forbedre emnebeskrivelser for emner som skal gis i grunnskolelærerutdanningenes 2. og 3. år, inkludert 30 stp musikk og 60 stp engelsk. Motivere ansatte til å etablere kontakter med fagfeller ved utenlandske institusjoner, og gjennomføre studiebesøk for instituttets ansatte til aktuelt partneruniversitet. Jobbe tettere med internasjonalt ansvarlig for å finne gode og relevante utvekslingsmuligheter for studentene Studentmiljø og støttende prosesser IAS ønsker å styrke studentmiljøet og samholdet blant studentene. I en økonomisk presset situasjon er det lite rom for å skape aktivitet, men vi arbeider for å støtte faglige turer og ekskursjoner så mye det lar seg gjøre. Vi vil videre prioritere løpende kontakt med studentenes tillitsvalgte og fagutvalgsrepresentantene. Tiltak for neste periode: - Gjennomføre to dialogmøter med studenttillitsvalgte på instituttet - Oppfordre og støtte alle studentinitativ hvis mulig 4.5 Mastergrad i Spesialpedagogikk Oversikt Programutvalget for MA spesialpedagogikk består av en representant fra hvert av fagmiljøene (SAF-SLF-IAS), studentrepresentant, studiekoordinator Randi Njå og instituttleder. Programutvalget fungerer svært godt. Studentene er aktive deltakere. Målet for forrige periode var at det blir gjennomført en programrevisjon i studieåret Målet er oppnådd. Rekruttering og opptak 41 studenter ble tatt opp på studiet høst 2009 (møtte til studiestart). Noen av disse er studenter på allmennlærerutdanningen som tar studiet som påbygning slik at de får en masterutdanning Side 30

71 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 på toppen av3 år av allmennlærerutdanningen. Ved oppstart høst 2009 var dette 12 studenter, mot 8 året før. Det reviderte studieprogrammet har nå fått både heltids- og deltidsløp. Interessant nok var det gode søkertall til begge varianter vår Etablering av deltidsløp har med andre ord ikke gått på bekostning av rekrutteringspotensialet til heltidsløpet. Dette finner instituttet svært gledelig. Studiestart og gjennomføring Studiekoordinator og de tre miljøene pluss biblioteket har utarbeidet et godt opplegg for oppstart som vi har fått gode tilbakemeldinger på fra studentene. Studentene blir tatt imot felles, delt inn i grupper, og går fra stasjon til stasjon for å bli kjent med de tre miljøene og biblioteket. De aller fleste studentene på MA spes.ped. studerer i henhold til bekreftet utdanningsplan, og tallet har tidligere vært på over 90 %. I 2008 (kalenderåret) sank det til 76 %, og instituttet og programutvalget meldte at de ville følge utviklingen videre. For kalenderåret 2009 er gjennomføring ihht utdanningsplan igjen over 90 % (92,7 %). På tross av god gjennomstrømning har det alltid vært noe frafall fra studiet. Gledelig nok har det vært mindre frafall enn tidligere dette studieåret. Etter 1. år, er fremdeles 39 studenter registrert som aktive studenter. Studieavslutning og resultat I studieåret ble 29 kandidater uteksaminert, og flere enn før er uteksaminert på normert tid. Instituttet er godt fornøyd med både studiepoengproduksjon, studentenes faglige progresjon og deres faglige resultater. Emne- og programutvikling Det ble hele studieåret arbeidet intensivt med en omfattende emnerevisjon av MA i spesialpedagogikk. Emnerevisjonen var svært vellykket. Fagmiljøer fra tre enheter har klart å bryte opp et stramt og kronologisk studieløp til et studieprogram med stor grad av valgfrihet og mulighet for fordypning. I tillegg er det også etablert et deltidsløp. Tiltak for neste periode: Konsolidere det reviderte studieprogrammet Revidere emner som ligger i programmets år 2 for deltidsstudentene (som skal samkjøres med deltid MA matematikkdidaktikk og barnehagevitenskap) (dette tiltaket vil kun gjennomføres hvis det er kapasitet, hvis ikke kan det utsettes ett år) Studentmiljø og støttende prosesser Det var ønskelig at fakultetet innførte en felles graduation -seremoni for studenter på bachelorog masterprogrammene. Dette har ikke blitt oppfylt. Det ble i stedet arrangert en egen felles avslutningsmarkering for kandidater på MA barnehagevitenskap, matematikkdidaktikk og spesialpedagogikk. Markeringen var vellykket, og det er ønskelig å gjøre dette til en fast hendelse. 4.6 Mastergrad i matematikkdidaktikk Oversikt Studieåret ble det søkt om og innvilget navneendring på studiet. Det ble også gjennomført en programrevisjon hvor opptakskravet ble redusert fra 90 til 60 studiepoeng i matematikk med en snittkarakter i faget på C. I tillegg fikk man til både deltids- og heltidsløp. Samlet sett håpet instituttet at dette ville styrke attraktiviteten og rekrutteringsgrunnlaget for studiet. Rekruttering og opptak Side 31

72 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Instituttet fikk utarbeidet en informasjonsbrosjyre om studiet med hjelp fra SKA som ble distribuert til omtrent alle grunnskoler i fylket (studiet er beregnet på grunnskolelærere og godt egnet som videreutdanning for disse). Brosjyren videreformidlet gjennom alle skole- og skoleeierkanaler som instituttet har. Til sist var fagansvarlig selv aktiv med å markedsføre studiet overfor sitt nettverk. Samlet sett gav dette gode resultater. Vi fikk høre om enkelte skoler som hadde opptil flere lærere som søkere til studiet som hadde gjort avtale med sin arbeidsgiver (skoleeier) om mulighet for å gjennomføre studiet på deltid ved siden av sitt arbeid. Til 15 studieplasser fordelt mellom 10 heltidsplasser og 20 deltidsplasser, kom det totalt 60 søknader hvor av 4 førsteprioritetssøkere til heltidsstudiet og 16 førsteprioritetssøkere til deltidsløpet. Instituttet er ganske fornøyd med dette, hvis alle møter til oppstart høst Studiestart og gjennomføring Studiet er bygget opp av emner både fra master i spesialpedagogikk og emner fra Det teknisknaturvitenskapelige fakultet. Vi mener at studiet drives rasjonelt og har en god struktur, men med større studentgrunnlag vil det være behov for en gjennomgang av hvordan man fortsatt kan benytte seg av fagtilbudene innen MA i spesialpedagogikk. Studieavslutning og resultat Tre studenter har fulgt undervisning og avlagt mastergradsoppgave dette studieåret med gode resultater (2 A, 1 B). En student har forsinket progresjon. Emne- og programutvikling Som nevnt innledningsvis har det blitt foretatt endringer på strukturnivå mht navneendring og endring av opptaksgrunnlag. Det vil derfor i neste periode arbeides for å videreutvikle studieprogrammet innholdsmessig. Tiltak for neste periode: Videreutvikle samkjøring av emner med fagmiljø i MA i spes.ped og med TN Studentmiljø og støttende prosesser Det var ønskelig at fakultetet innførte en felles graduation -seremoni for studenter på bachelorog masterprogrammene. Dette har ikke blitt oppfylt. Det ble i stedet arrangert en egen felles avslutningsmarkering for kandidater på MA barnehagevitenskap, matematikkdidaktikk og spesialpedagogikk, som studiekoordinator arrangerte. Markeringen var vellykket, og det er ønskelig å gjøre dette til en fast hendelse. 4.7 Master i barnehagevitenskap Oversikt Masterstudiet i barnehagevitenskap er et disiplin- og profesjonsbasert mastergradsstudium. Studiet startet opp høsten 2008 som et toårig heltidsstudium, 120 studiepoeng. Rekruttering og opptak Hovedrekruttering skjedde ved ordinær utlysning av studiet. I tillegg deltok faglærer med informasjon om studiet på åpen dag om masterstudier ved UiS. Opptakskrav og målgruppen for studiet er førskolelærere og andre med relevant bachelorgrad. 10 studenter møtte ved semesterstart. I løpet av 1-2 uker sluttet 3 av dem, de resterende 7 har deltatt og gjennomført studiet. En av studentene var nyeksaminert bachelorkandidat (førskolelærer), de seks andre var førskolelærere i arbeid i barnehager eller barnehageadministrasjon. Side 32

73 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Studiestart og gjennomføring Studiet er organisert i kursemner med obligatoriske samlinger. Første studieår har 6 kurs som går suksessivt med avsluttende eksamen etter 6-7 uker. Hvert av kursene gir 10 studiepoeng. Ett av emnene kan byttes ut med relevant emne fra andre mastergrader. Andre studieåret, som gjelder dette rapporteringsåret, har emner som går parallelt og er er knyttet opp mot masteroppgaven og avsluttende eksamen. Deler av emnet Vitenskapsteori og metode går sammen med master i spesialpedagogikk. Det er oppnevnt en emneansvarlig faglærer for hvert av kursene og det deltar fra 2 5 faglærere i hvert kurs. Det er gjennomført møter mellom kursansvarlig og faglærerne i forbindelse med oppstart og avslutning av kursene. Arbeidsformene i studiet er varierte og innbefatter seminarer, forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner, individuelle litteraturstudier, skriftlige oppgaver og refleksjon og framlegg av egne arbeid. Det gjennomføres sluttevaluering etter hvert kurs. Tilbakemeldingene fra studentene er svært gode. Dette gjelder både arbeidsformene og innholdet i studiet. Det ble gjennomført en egen sluttevaluering for hele studiet etter at studiet var fullført. På denne evalueringen var studentdeltakelsen svært lav (besvarelse fra 1 av 7 studenter). Studieavslutning og resultat Studiet ble avsluttet med masteroppgaven siste semester. Oppgaven (30 studiepoeng) er et selvstendig arbeid med inntil 12 timers veiledning. Det ble oppnevnt eksterne sensorer for masteroppgavene og muntlig eksamen i tillegg til interne sensorer. Alle 7 studentene gjennomførte studiet innen den normerte tiden og med gode resultat. Emne- og programutvikling Det har vært en målsetting å øke rekrutteringen til masterstudiet. Det er grunn til å tro at flertallet av potensielle søkere er førskolelærere med erfaring fra arbeidslivet mer enn nyutdannede bachelorkandidater. Studiet fra høsten 2010 er derfor endret til et fireårig deltidsstudium slik at studiet kan kombineres med arbeid og familieliv. Det er tatt opp 20 studenter til dette nye deltidsstudiet. Målsettingen videre er å øke studenttallet ytterligere og å tilby både heltids- og deltidsstudium fra høsten Studentmiljø og støttende prosesser Det er valgt studentrepresentanter, disse har deltatt i kurs- og årsevalueringene og har forløpende tatt opp saker fra studentene med lærere og kursansvarlig. Kontakten mellom studenter og lærere har vært svært god, og med så få studenter har det vært mulig å gi god individuell oppfølging. 4.8 Joint Master in Migration and Intercultural Relations Studieprogrammet har tidligere hatt utfordringer knyttet til gjennomføring og gjennomstrømning. Programmet er krevende å drifte, blant annet fordi det er stor grad av koordinering med utenlandske partnere. Det er også mange fagpersoner involvert, hvor flere kun har timelærerkontrakter og midlertidige tilsettingsforhold Side 33

74 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Dette studieåret er både faglig ansvar, administrativt ansvar og ressursfordelingen kommet på plass. Det er opprettet eget programutvalg, og administrativ ressurs er knyttet til driften. Studiekoordinator har en krevende oppgave med å håndtere en sammensatt studentgruppe på 13 fra nesten like mange land fordelt på fire kontinenter. UiS har koordinatoransvaret for alle studentene, slik at registreringsarbeid for programmets 11 studenter i Tsjekkia og Slovenia også faller på IAS. Det har blitt arbeidet for å få ordentlige vitnemål for programmet. Etter dette studieåret har vi fått gledelig melding om at studiet har fått ERASMUS MUNDUSstatus. Koordinatoransvaret skal overføres til partneruniversitetet i Tyskland, men det er grunn til å tro at Mundus-statusen vil øke rekrutteringsgrunnlaget betydelig, og det er krevende å håndtere utenlandske studenter, slik at IAS vil arbeide for å videreføre ressursene knyttet til å drifte programmet. 4.9 Ikke gradsgivende program med tilknytning til lærerutdanningene Comparative Educational Studies. Oversikt Comparative Educational Studies er et 3 måneders studieopphold (20 studiepoeng) for førskolelærerstudenter og almennlærerstudenter fra andre lærerutdanninger i Europa. Studiet er sammensatt av 5 emnemoduler og 1 ukes praksis. Rekruttering og opptak Partnerinstitusjoner i Europa velger ut studenter, mens opptaket skjer hos internasjonal koordinator ved HUM i samarbeid med kursleder. Studiet hadde 30 studenter i 2009/2010, derav 10 fra førskolelærerutdanninger. Flere søkere måtte avvises. Studiestart og gjennomføring Studiet gjennomføres fra medio januar til medio april. Studiet startet med orienteringsdager og innføringskurs. Undervisningsspråket er engelsk. Undervisningen skjer hovedsakelig ved forelesninger og drøftinger i klassen. Drama-modulen gjennomføres sammen med fordypningsstudentene i drama på 3. trinnet i førskolelærerutdanningen. 32 studenter startet opp i januar, to studenter avsluttet etter kort tid og reiste hjem. Kursleder holder jevnlig kontakt med lærerne på modulene. Kursleder har også jevnlig kontakt med studentene, og det er utstrakt bruk av it`s learning. Studieavslutning og resultat Studiet har lav strykprosent. Alle studentene gjennomførte studiet (med noe konte). Emne- og programutvikling Det er foretatt studentevaluering ved slutten av studieperioden. Kursleder og student har gjennomgått svarene og levert sluttrapport. Tilbakemeldingene fra studentene er gode, 89 % svarer at oppholdet i sin helhet er very good og good. For studiet som helhet svar 50 % av studentene good. 18 av 30 studenter har deltatt i evalueringen. Sluttrapporten viser til følgende områder som bør utvikles videre: Side 34

75 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Flere moduler sammen med norske studenter Innholdet i den teoretiske undervisningen bør vinkles mot praksis/lærerarbeid Utenlandsstudentene kan brukes som ressurs i undervisningen for norske studenter Det er også et spørsmål om praksisperioden kan økes og om antallet studenter kan økes. Studentmiljø og støttende prosesser Det er høy tilfredshet med studentlivet på campus. Boligene fungerer sosialt inkluderende for utenlandsstudentene. De sosiale tiltakene for de internasjonale studentene får også gode tilbakemeldinger. Sluttrapporten viser til at informasjonen til studentene har fungert bra innen studiet. Informasjonen fra SiS og StOr derimot er i for stor grad på norsk, velferds- og sosiale tiltak bør ha informasjon på engelsk Barnehagepedagogikk nettbasert. Oversikt Barnehagepedagogikk er et nettbasert deltidsstudium på 30 studiepoeng lagt over to semestre. Studiet er et påbyggingsstudium for pedagoger som ikke er førskolelærere. Sammen med 30 studiepoeng i Småbarnspedagogikk gir studiene kompetanse for å få tilsetting som pedagogisk leder i barnehagen. Rekruttering og opptak Utdanningens målgruppe er allmennlærere, faglærere i praktiske og estetiske fag med kompetanse for tilsetting fra første trinn i grunnskolen, barnevernspedagoger og de som har spesialpedagogiske studier på bachelor og masternivå. Søkere som er tilsatt på dispensasjon i barnehagen og søkere som har tatt 30 studiepoeng i Småbarnspedagogikk, blir prioriterte ved opptak. Studiet har lokalt opptak. Studieplassene lyses ut i lokalpressen, det er også gitt særskilt informasjon til kommunene i Rogaland. Dette fordi barnehagene i Rogaland har en høy andel ansatte på dispensasjon fra barnehagelovens krav om førskolelærerutdanning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det er 40 studieplasser totalt, alle søkere i 2009 ble tatt opp (45). 3 møtte ikke til første samling, 2-3 har falt av underveis i studiet. Studiestart og gjennomføring Studiet har første samling medio september. Den seine studiestarten er valgt for å ta hensyn til studentenes arbeidssituasjon, der barnehagenes oppstart og innkjøringsperiode med nye barn er relativt krevende. Studiet har hatt 7 obligatoriske samlinger i perioden og 2 uker praksis i vår. Samlingene består av forelesninger, veiledning og oppgavearbeid. Mellom samlingene foregår veiledning, diskusjoner og oppgaveinnlevering via it`s learning. Studentene skal gjennomføre praksis tilsvarende to ukers arbeid i barnehage, praksis skal ikke gjennomføres på eget arbeidssted. Studiet har en faglig kursansvarlig, 8 andre faglærere er i tillegg involvert i studiet. Hvert fag har forholdsvis liten tid til undervisning på samlingene, og det er en hovedutfordring å få til sammenheng og helhet for både studenter og lærere. Det er valgt to tillitsvalgte blant studentene. Disse møtte i fagutvalg med kursansvarlig og studiekoordinator. Det er avholdt teammøter for faglærerne på studiet ved studiestart, i løpet av året og til evalueringsmøte ved studieavslutningen. Side 35

76 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Studieavslutning og resultat Studiet hadde et frafall som er vist under punkt 7.2. Den avsluttende prøven består av et feltarbeid og en skriftlig individuell eksamen på 8 timer. Resultatene er gjennomsnittlige; feltarbeidet hadde 2 stryk, det var ingen stryk på den individuelle oppgaven. Emne- og programutvikling I sluttevalueringen som ble gjennomført ved studieavslutningen kommer det fram at hovedtyngden av studentene vurderer studiets relevans i høyeste eller i høy grad. Studenter har etter endt studium gitt tilbakemeldinger om at studiet er svært nyttig i barnehagehverdagen. I evalueringene fra studentene og i vurderingen fra kursansvarlig pekes det på at studiet i større grad må få et klarere fokus rettet mot ledelsesdelen av studiet. Også fagområdene norsk og matematikk er det behov for å styrke, her har studentene lite forkunnskaper. Det må fortsatt legges vekt på sammenheng mellom emnene og faglærerne i studiet, og sammenhengen mellom Barnehagepedagogikk og Småbarnepedagogikk må styrkes ytterligere. Det er behov for å vurdere/revidere arbeidskrav og avsluttende prøving. Faggruppen har foreslått at studentene gjør utviklingsarbeid i egen barnehage i stedet for feltarbeid. Den individuelle skriftlige eksamen på 8 timer må også endres. Studentmiljø og støttende prosesser De fleste av studentene på dette kullet jobber fulltid i barnehage ved siden av studiet og det kan tyde på at studentene har for liten tid til å arbeide med studiene. Det må arbeides for å få studentene til å bruke it`s learning mer aktivt, bl.a. ved å legge ut mer forelesninger og studentaktiviteter på nettet. Arbeidsgiver støtter studentene i ulik grad med avsatt tid til lesing, dekking av studieutgifter m.m Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen- videreutdanning (PUB-studiet) Oversikt Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 2 semestre med 5-6 obligatoriske samlinger og arbeid mellomperioden. Innholdet i samlingene vil ta utgangspunkt i fagplanen og de utviklingsprosessene studentene er inne på i egen arbeidsplass. Målgruppen for studiet er førskolelærere/pedagogiske ledere som ønsker å utvide kunnskapen om arbeidet med de aller yngste barna (0-3 år) i samfunnet vårt. Studiet skal kvalifisere studentene til å arbeide med pedagogisk utviklingsarbeid med de yngste barna i barnehagen i tråd med Rammeplan for barnehagen 2006 og Kompetanse i barnehagen Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (Kunnskapsdepartementet). Rekruttering og opptak UiS fikk medio september 2009 melding fra Kunnskapsdepartementet om bevilgning til å opprette 25 faste deltidsplasser for et PUB-studium med oppstart innen utgangen av året. Jærkommunene Gjesdal, Klepp, Sola og Time og Trygge barnehager (Sandnes) fikk disponere studieplassene og selv velge ut studentene. Dette for å sikre oppstarten av studiet innen året. Studiestart og gjennomføring Studiet startet opp med 28 studenter på første dagssamling 19. november 2009, og har hatt 4 samlinger våren Det er planlagt 4 samlinger høsten Samlingene er obligatoriske. Side 36

77 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Studiet består av to hovedkomponenter; en teoridel og et pedagogisk utviklingsarbeid i egen barnehage. Hver komponent er på 15 studiepoeng. Teoridelen av studiet gjennomføres som dagssamlinger. I tillegg kommer nettbaserte forelesninger. Gjennom hele studiet arbeider studentene med et utviklingsarbeid i egen barnehage. Det skal arbeides i grupper, hver gruppe får 8 timer veiledning. It`s learning brukes til kommunikasjon i studiet. Studieavslutning og resultat På grunn av den sene studiestarten, vil studiet først avsluttes med eksamen i januar Emne- og programutvikling Det er tatt opp 21 nye PUB-studenter som har studiestart 14. september Dette kullet skal avsluttes innen juni Det skal foretas årlige opptak til 25 studieplasser. Det har vært en målsetting at flere ansatte fra samme barnehage deltar i studiet, dette for å sikre kvalitetsutvikling i egen barnehage. For kullet som startet opp høsten 2009, er dette målet ikke nådd. Det må arbeides med mer informasjon om studiet mot kommunene og private barnehage-eiere for å rekruttere flere fra samme barnehage. Studentmiljø og støttende prosesser Studiet har ikke studenttillitsvalgte, men har faste kursmøter med evaluering ved slutten av hver dagssamling. Kursansvarlig viser til at studentene gir svært gode tilbakemeldinger om innholdet i studiet. Det gis veiledning på it`s learning til studentene i forbindelse med oppgaver i 2. semester Praktisk pedagogisk utdanning Oversikt Instituttet arbeider med å etablere praksisavtaler med skoleeiere og enkeltskoler. Noen avtaler er etablert, men vi ønsker oss fortsatt flere. Rekruttering og opptak Dårlig oversikt over innkomne søknader til PPU. Vi må lage rutiner for ventelister. Lage oversikt over hva slags fagtilbud studentene har fått. Oversikt for oss for på forhånd å vite hvor mange studenter vi har kapasitet til å betjene innenfor hvert fagområde. Noen søknader forsvinner på veien fra opptakskontoret til oss. Studiestart og gjennomføring Enkelte studenter valgte fagdidaktikk som de ikke var kvalifisert på. Rutinene her skal bedres til studiestart høsten 2010 slik at disse studentene får raskest mulig beskjed om at de ikke er kvalifisert. Studieavslutning og resultat Vi har tatt hensyn til en del studenthenvendelser og tilbakemeldinger på sluttevalueringer. Ikke obligatorisk fremmøte, samme undervisning til alle studentene på sammen emne, valg mellom to vurderingsformer for et-faglige studenter, valgfrie undervisningstid på seminar. Side 37

78 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon Arbeid med studiekvalitet i musikk og dans Oversikt Store deler av arbeidet med kvalitet ved IMD foregår på tvers av studieprogrammene, og vi vil derfor inkludere de fleste av våre kommentarer til mål og tiltak i dette kapitlet. Derfor er det dette kapitlet som i stor grad er parafrasert her: Følgende punkter nedenunder finner instituttets helt sentrale for kvalitetssikring av eksamen/sensur. 1. Alle IMDs gradsprogrammer er suksessivt bygd opp med emner som bygger videre på hverandres årstrinn. Det siste og avgjørende trinnet pr emne har oftest gradert karakter med ekstern sensor. På lavere trinn vurderes emnene vesentlig med intern sensur og bestått/ikke bestått 2. IMDss eksamensavvikling foregår fra ca 1. mai juni. Fullstendig eksamensplan foreligger i slutten av april. Musikkstudentenes frist for innlevering av repertoarlister er 1. april. 3. Kvalitetssikring av sensur i utøvende emner skjer med vurdering gjort av ekstern sensor og instrumentallærer/danselærer. Sensorer får på forhånd tilsendt læringsmål og vurderingsgrunnlag, beskrivelse av vurderingsform, og for musikk sitt vedkommende, kandidatenes repertoarlister. I felles sensurmøte stiller også representant fra administrasjon for å påse at formelle retningslinjer følges. 4. Innen noen områder (les: instrumentgrupper) på musikk opererer vi med en nasjonal fellessensor, som bl.a sikrer en nasjonal likhet av kandidater på samme studienivå. 5. Kvalitetssikring av sensur i avsluttende årstrinns teorifag ivaretas med ekstern sensor Avdekking av juks praktiseres gjennom et program tilknyttet it s Learning. 6. Det er oppnevnt emneansvarlig der emner favner undervisning gitt av ulike danselærere/instrumentalgrupper, sensorer, og forskjellige eksamensdatoer. Emneansvarlig samarbeider med adminsitrasjon om formell registrering av resultater og informasjon til studenter. Mål og tiltak videreføres for neste periode. Rekruttering og opptak IMD må videreutvikle hjemmesidens informasjonspotensiale overfor søkere både nasjonale og internasjonale. Planen var å få sidene klare innen utgangen av oktober 07. Med de adminstrative ressurser instituttet og fakultetet har besittet har det vært umulig å videreutvikle hjemmesidene. Dette er et arbeid blir intensivert høsten 09. Møter med SKA og ESS er allerede avholdt, og samtalene tegner bra for utviklingen av både elektronisk søkemodul og utvikling av en egen nettportal for IMD. Mål og tiltak for studieåret 2008/2009: Mål: Bedre rekruttering gjennom bedre informasjon. Tiltak: Bruke mer konsulentressurser internt på instituttet og sentralt i fakultetet og i sentraladministrasjonen for å videreutvikle hjemmesidens informasjonspotensiale overfor søkere både nasjonale og internasjonale. Etablere en elektronisk søkemodul Etablere en egen nettportal for IMD Side 38

79 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Tilstand: Målet er oppnådd i kvantitativ forstand. Målet om bedre instrumentfordeling er bare delvis oppnådd. Alle tiltakene er utført i samarbeid med resten av institusjonen, og instituttet ser meget gode resultater av dette. IMD skulle i løpet av 2006/2007 oversette alle fagplaner til engelsk til våre utenlandsstudenter og andre fagpersoner ved våre samarbeidende institusjoner. Vi lyktes ikke med å prioritere dette arbeidet fullt ut. Noe er gjort, men det er langt fra tilfredstillende. Produksjon av CD videreføres og kompletteres med tilgjengeliggjøring av lydfiler og annet digitalt materiale gjennom instituttets nye nettsider og sosiale medier i samarbeid med SKA. Mål og tiltak for studieåret 2010/2011: Mål: Bedre rekruttering gjennom å oversette alle fagplaner til engelsk til våre utenlandsstudenter og andre fagpersoner ved våre samarbeidende institusjoner. Tiltak: Søke ressurser sentralt i fakultetet eller i Felles ressursenter. Tilstand: Translatør er kontaktet i forbindelse oversettelse av masterplanen i utøvende musikkutdanning til engelsk. Faglærerutdanningene er faset ut, og instituttet trenger å markedsføre vår nye profil i diverse brosjyrer, samt på nettet. Mål og tiltak for studieåret 20010/2011: Mål: Økt profilering av gradsprogrammer og instituttets faglige kompetanse Tiltak: Ivareta og dernest å bekjentgjøre programmenes særpreg og videreutvikle disse i identitetsskapende, kompetansegivende og faglig fordypende retning (kan måles!) Dette forplikter samtidig en sterk markedsføring av IMD s lærere på nettet og i brosjyremateriell. Tilstand: Videreføres. Emne- og programutvikling Forrige periode opplevdes de aktive frittstående studietilbud som svært kompletterende i forhold til gradsutdanningene. Fjorårets mål ble delvis nådd, men målet er allikevel videreført. Mål og tiltak for studieåret 2009/2010: Mål: En stadig tydeligere og faglig mer effektiv studieportefølje Tiltak: Foreta en ytterligere dels sanering og dels styrking/videreutvikling av frittstående studietilbud Tilstand: En større omlegging av gradsstudier og videreutdanninger i utøvende musikk forventes å gi den nevnte effekten. Fakultetets handlingsplan skisserer en ambisjon om å etablere masterutdanningen i dans i løpet av planperioden. Instuttet merker allerede en sterk interesse for utdanningen, og potensielle studenter melder behovet for en masterutdanning i dans. Mål og tiltak for studieåret 2009/2010: Mål: Instituttet har som mål at fakultetet fremmer masterutdanningen i dans og dansedidaktikk for Utdanningsutvalget i løpet av studieåret 09/10. med tanke på oppstart høst Tilstand: I dagens økonomiske situasjon og arealsituasjon er dette urealiserbart. Instituttet viderefører imidlertid planene med tanke på utbyggingen i Bjergsted. Det skal gjøres en samarbeidsavtale med Stavanger Symfoniorkester omkring en mastermodul i orkesterarbeid. Side 39

80 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Mål og tiltak for studieåret 2009/2010: Søknad om ekstern finansiering sendes gavefondet i Sparebank 1 i løopet av høsten 2009 Tilstand: Vi lyktes ikke å sende en søknad til Gavefondet i forrige periode fordi instituttet ikke hadde rammer som kunne dekke egenandelen i dette prosjektet. Målet søkes videreført i ny drakt gjennom det nye masterprogrammet i utøvende musikk. Studiestart og gjennomføring Alle aktive fagplaner er blitt lagt ut på It`s Learning, men det er mange planer og det kan være vanskelig å finne fram til riktige versjoner. Revisjonene er bare delvis ført inn i planene, men er likevel gjort kjent separat. Mål og tiltak for studieåret 2009/2010: Mål: Forbedre innlemmingen av vedtatte revisjoner i nye studieplaner, ved å legge dem ut / gjøre siste versjon kjent. Lage rutiner og ansvarstildeling for at sluttarbeidet blir gjort. Tiltak: Planene skal kompletteres etter hver revisjon. Studiekoordinatorer har ansvar for at vedtatte revisjoner komme inn i de planene de har ansvar for, og for at riktige versjoner ligger tilgjengelig på It`s Learning. Det må presenteres på en slik måte at studenter og lærere lett finner fram til relevant informasjon. For å sikre dette må data hentes fra FS. Mål: Skape en bedre forståelse i studentmassen vedrørende de krav og forventninger instituttet har til den enkelte student i utøvende fag. Tiltak: Etablere loggbok for utøvende fag i den klassiske musikkutdanningen. Tiltaket er iverksatt, og det gjenstår å trekke erfaringer av denne nyetablerte praksisen. Loggboken inneholder blant annet årsplaner, emnebeskrivelser, oversikt over spilletimer både på hovedinstrument og kammermusikk. I varierende grad er dette brukt aktivt. Stort forbedringspotensial mht å nå ut med informasjon i tide, samt briefing av lærere om dette. I forrige periode var det en del mangler i innrapportert materiale i flere emner gjorde at målet i forrige periode ikke ble innfridd. Innføring av emneinstrukser gjorde at flere lærere var orientert om sitt ansvar og lettere fulgte opp gjennom studieåret. Informasjon om eksamensprotokoller og praktisk gjennomføring ble sent fra kontoret til alle lærere (med unntak av praksislærere og ped.seksjonen) i begynnelsen av mai måned. Forbedringen var påtagelig, men vi vurderte at det enda var litt igjen før vi kunne si at dette er fullgodt. Våren 2010 bygget vi ut informasjon for studenter og ansatte på hhv. student.uis.no/imd og ansatt.uis.no/imd. Her vil vi legge ut permanent og mer eller mindre uforanderlig informasjon om studier og andre relevante tema, retningslinjer, skjema m.m. Mål og tiltak for studieåret 2009/2010: Mål: Forbedre rutinene i forhold til emneansvarlige slik at innrapportering ikke har mangler. Tiltak: Vi fortsetter med emneinstrukser og gjør det tydelig for lærere hva ansvaret innebærer i henhold til studieplanene. Den administrative situasjonen var ved utgangen av forrige periode uforandret med tanke på å forbedre kvaliteten på oppfølgingen av internasjonale studenter. Mål og tiltak for studieåret 2009/2010: Mål: Instituttet må bedre kvaliteten på oppfølging av internasjonale studenter med hensyn til tilrettelegging av både studier og deres praktiske hverdag. Tiltak: Omrokkere administrative ressurser. Instituttet søkte og fikk tildelt prosjektmidler til integrering av internasjonale studenter gjennom Læringsmiljøutvalgets utlysning av midler til læringsmiljøfremmende tiltak. Disse midlene vil bli anvendt i løpet av studieåret 2009/2010 i nært samarbeid med studentene. Side 40

81 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Det har vært et mål å øke andel av studentmobilitet innen Erasmus og Nordplusprogram. IMD erfarer vanskeligheter med tilrettelegging av utveksling innen gradsprogrammene, og vil anbefale å benytte 4. studieår/videreutdanningsenheter til dette. Bachelor i dans har eget opplegg vel innpasset i studieplanene, disse mulighetene er vel benyttet av dansestudentene. Totalt er det flere studenter søker utveksling, og det er en liten økning i mobilitet spore innen de nevnte programmene. Målet ble derfor delvis nådd i forrige periode. Mål og tiltak for studieåret 2009/2010: Primært anbefales utveksling det 4. studieåret for musikkstudenter, ettersom dette også er minimumsnivået som forventes ved vertsinstitusjonene. Ellers gjøres individuelle tilrettelegginger der utveksling anbefales av instrumentallærer. Den totale mengden av utreisende studenter bør økes ytterligere. Studentenes kontakt med faglig ledelse er tilfredsstillende og i tråd med forrige periodes mål. Det oppnås med månedlige, samt sporadiske møter mellom partene. I noen sammenhenger mangler den formelle dialogen mellom student og faglærer. Mål og tiltak for studieåret 2009/2010: Gi studentene økt mulighet for innvirkning på eget studiemiljø gjennom å etablere nye rutiner for enda bedre kommunikasjon mellom studenter og ledelse, og studenter og den enkelte faglærer. Administrasjon og organisasjon Mål og tiltak for studieåret 2009/2010: Mål: Øke visshet og fremme entydig, felles forståelse av formuleringer i planverk, lover og forskrifter hos faglig og administrativt ansatte.. Tiltak: Gjennomgang av planverk i fellesskap med administrativt ansatte til stede. Instituttet skal utarbeide egne forskrifter for opptak og eksamen spesielt med tanke på utøvende studier. Vi må også videreutvikle og revidere de eksisterende reglementene for studenter og ansatte ved instituttet. I medarbeiderundersøkelsen kom det frem at flere ønsket en gjennomgang og en klarere definering og avklaring av de ulike rollene i instituttadministrasjonenog studiekoordinering, samt hva man kunne forvente av den enkelte ansatte i forhold til ulike ansavrsområder. På personalmøter i juni og august ble det gjort en presentasjon av instituttets organisasjonskart, samt at man presenterte de fagadministratives og faggruppelederes ansvarsområder. Mål: Øke felles forståelse av instituttets organisasjon Tiltak: Definere instrukser for både administrative og faglige stillinger Tilstand: Instituttet har utarbeidet og iverksatt arbeidsinstruks for alle faglig ansatte ved instituttet, samt egne etiske retningslinjer for forholdet mellom student og ansatt i undervisningsog veiledningssituasjoner. Side 41

82 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon Arbeid med studiekvalitet i språk- og kulturfag 6.1 Bachelor Oversikt Instituttet restrukturerte bachelorgraden høsten 2009 i henhold til de nye bachelor krav, samt tilrettelegging for det kommende Lektorprogram. Nytt krav til breddefag: 60 studiepoeng. Årsstudiene ble restrukturert og utvidet fra 50 til 60 studiepoeng i rent fag. Som et prøveprosjekt fikk nye studenter velge mellom ex.ped. og ex.fak. IKS tilbyr årskurs i norsk språk og kultur for 75 minoritetsspråklige studenter (NOMSA). Rekruttering og opptak God søknadstilstrømning. Studiestart og gjennomføring Godt gjennomført studiestart. Studiekonsulenten var under opplæring ved studiestart. Studieavslutning og resultat Sluttevaluering ble ikke gjennomført på grunn av bemanningssituasjonen. Emne- og programutvikling Planla å fordele fordypningene i to: 10 stp om høsten, 20 om våren i alle fire fag. Som effektueres fra høst Implementerte den nye bachelorplanen. Planla ny fordypningsstruktur. Årsstudium, bachelor og fordypning i fransk, spansk og tysk ble juni 2010 vedtatt nedlagt av universitetssytet etter vårsemesteret Det er vedtatt nullopptak for bachelor i religionsstudium for høsten Studentmiljø og støttende prosesser Studiekonsulent er tilgjengelig ved behov. 6.2 Master Oversikt IKS har Master i lesevitenskap, historie og Literacy. Rekruttering og opptak Alle kvalifiserte søkerne har fått plass. Vi rekrutterer fra IKS, IAS og fra andre utdanningsinstitusjoner fra inn- og utland. Studiestart og gjennomføring Vi følger etablerte rutiner for studiestart. Studieavslutning og resultat Gode administrative rutiner etablert på alle våre masterprogram som sikrer god gjennomstrømning. Personlig oppfølging av hver enkelt student som blir behandlet individuelt. Studentmiljø og støttende prosesser Det arrangeres seminar med overnatting for masterstudentene på andre år i forbindelse med skriving av masteroppgave. Side 42

83 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon Fakultetets plan for kvalitetstiltak Dette kapitlet gir oversikten over mål og tiltak i arbeidet med kvalitet som er planlagt for neste periode og videre framover. Til fakultetets tiltaksplan er lagt overgripende mål og tiltak på fakultetsnivå slike som angår fakultetets arbeid med kvalitet i studieprosessene. De tilsvarende mål og tiltak for instituttenes og programmenes arbeid med kvalitet har samlet et for stort omfang til å medtas her, og finnes i stedet i tiltaksplanene for det enkelte institutt. 7.1 Overordna og prosessovergripende mål for arbeidet med studiekvalitet Overordna og prosessovergripende mål nås gjennom målene og tiltakene fra de ulike prosessområdene. Overordna mål: Mål 1.1: Fakultetets prosesser og systemer for arbeid med kvalitet skal være aktive og verdsatte. De skal gi effektive og målbare bidrag til at fakultetet praktiserer sitt verdigrunnlag, når sine mål og fyller sin hensikt. Målet er direkte videreført fra forrige periode. Prosessovergripende mål: Mål 1.2: Forbedret effektivitet og anvendbarhet i prosesser og praksiser knyttet til arbeid med studiekvalitet og til kvalitetssystemet. Mål 1.3: Oppnå en tett integrasjon mellom kvalitetsprosessene og prosessene knyttet til balansert målstyring. Mål 1.4: Oppnå at strategisk planlegging, handlingsplanlegging, kvalitetsplanlegging og målstyring blir integrert. Mål 1.2 er direkte videreført fra forrige periode. De tidligere mål 1.2 og 1.3 var innrettet mot implementering av det forrige kriteriesett fra NOKUT. NOKUTs kriterieforskrift kom i helt ny utgave i desember 2008, og de nye mål 1.2 og 1.3 er innrettet mot implementeringen av det nye kriteriesettet i kvalitetssystemet. Den øvrige mål- og tiltaksstruktur var tidligere organisert etter kvalitetssystemets studieprosessmodell. Med basis i det nye andre syklus -regimet NOKUT nå har etablert, forventes det at neste års kvalitetsrapport vil bli innrettet etter NOKUTs nye kriteriesett. Derfor er det tjenlig at også mål og tiltak det skal rapporteres på innrettes etter dette. Dermed er den øvrige mål- og tiltaksstruktur organisert med ett underkapittel for hvert av de fem kriterieområdene NOKUT har fastsatt for kvalitetssystemets prosesser og funksjoner. 7.2 Mål og tiltak for arbeid med stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Mål 2.1: Fakultetets arbeid med kvalitet skal fremme bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte, studenter og deres demokratiske organer. Side 43

84 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon 2.0 Tiltak: 2.1.1: Arbeide aktivt for at den gjennomsnittlige aktive studentdeltakelse i fakultetets formelle råds- og utvalgsstruktur skal være minst 50 % i rapporteringsperioden : Arbeide aktivt for å oppnå gjennomsnittlig deltakelse i fakultetets formelle evalueringer på minst 45 % : Foreta en systematisk gjennomgang av informasjonsflyten mellom fakultetet og og de studenttillitsvalgte for å sikre en god oppfølging av de tillitsvalgte og gi dem gode forutsetninger for å utføre sitt arbeid. Mål 2.2: Kvalitetsarbeidets informasjon og vurderinger skal være dokumenterte og tilgjengelige. Tiltak: 2.2.1: Gjenopprette websider for kvalitetsutvalget på en plattform alle medlemmer har tilgang til Mål 2.3: Stimulere til at arbeidet med kvalitet er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje. Tiltak: 2.3.1: Jevnlig formidle systemets distribuerte karakter og mulighetene for lokal tilpasning for å oppnå større engasjement og relevans : Jevnlig formidle at også systemet selv er åpent for utvikling og forbedringer, og påse at innspill om slike endringer møtes med åpenhet, engasjement og forbedringsvilje 7.3 Mål og tiltak for arbeid med mål, plan og ledelsesforankring Mål 3.1: De lokale elementer og tilpasninger av systemet skal være beskrevet slik at det angis de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår Tiltak: 3.1.1: I tilknytning til årsrapporteringen skal de lokale elementer og tilpasninger gjennomgås med tanke på om de er tilstrekkelig beskrevet ihht målsettingen. Mål 3.2: De lokale elementer og tilpasninger av systemet skal være forankret i ledelsen og formelle organ på alle nivåer Tiltak: 3.2.1: I tilknytning til årsrapporteringen skal de lokale elementer og tilpasninger gjennomgås med tanke på om de er tilstrekkelig forankret ihht målsettingen. Mål 3.3: Arbeids- og ansvarsfordelingen i arbeidet med kvalitet skal være fastsatt Tiltak: 3.3.1: I tilknytning til årsrapporteringen skal organiseringen av arbeidet med kvalitet gjennomgås med tanke på om arbeids- og ansvarsfordelingen i tilstrekkelig grad er fastsatt. Mål 3.4: De lokale elementer og tilpasninger av systemet skal selv gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med tanke på fakultetets og enhetenes eget behov Tiltak: Side 44

85 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon : Organiseringen av arbeidet med kvalitet ved fakultetet skal gjennomgås i perioden med tanke på å oppnå ytterligere distribuering, og at arbeidet med kvalitet i økende grad integreres i den ordinære organisasjon og de ordinære virksomhetsprosesser Vi må tenke nytt med tanke på å videreutvikle gode rutiner for å måle tilfredsheten hos studentene i alle studiets faser, inkludert praksis 3.4.3: Revidere tidligdialogprosessen med tanke på å etablere prosess og rutine som er bedre tilpasset det enkelte programs egenart : Utvikle og implementere rutiner for sluttevalueringsprosessene på institutt- og fakultetsnivå slik at de forankres tettere på fagmiljøene, gir studentene bedre anledning til å evaluere på programnivå, tilpasses bedre til programmenes egenart, og integreres bedre i virksomhetens ordinære faglige og administrative rutiner 7.4 Mål og tiltak for arbeid med innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Mål 4.1: Påse at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert igangsatt program bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder. Tiltak: 4.1.1: Det skal foreligge studentevaluering av alle igangsatte programmer : Etablere rutine som sikrer at studentevalueringene fra programmet så vel som kvantitative nøkkeldata og lærernes vurderinger medtas ved vurdering av program. Mål 4.2: Kvalitetssikre oppretting av nye studier og revisjon av eksisterende portefølje Tiltak: 4.2.1: Etablere sjekkliste for kvalitetssikring av nye studier 4.2.2: Utvikle rutine for lokal kvalitetssikring av nye studier : Påse at kvalifikasjonsrammeverket blir implementert på fakultetet etter nasjonale og institusjonelle retningslinjer med vekt på gode læringsmål, læringsutbyttebeskrivelser og relevans Påse at implementering av kvalifikasjonsrammeverket følges opp ved revisjon av eksisterende studieportefølje Mål og tiltak for arbeid med analyse, vurdering og rapportering Mål 5.1: Påse at informasjon som systemet genererer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåer. Tiltak: 5.1.1: Påse at det hvert år pekes ut ett eller noen få tema eller fokusområder som etter kvalitetsutvalgets vurdering er særlig viktige : Arbeide systematisk med temaområdene og utarbeide analyser og vurderinger, og presentere funnene for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåer. Mål 5.2: Påse at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes vurdering av den informasjon som systemet genererer blir analysert, vurdert og framstilt. Tiltak: Side 45

86 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 3 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Versjon : Påse at det hvert år pekes ut ett eller noen få tema eller fokusområder som etter kvalitetsutvalgets vurdering er særlig viktige Det må utarbeides en prosedyre for hvordan man kan foreta analyse av kvalitativt materiale som kan gi fakulteter og institutter en retning på sitt utviklingsarbeid : Arbeide systematisk med temaområdene og utarbeide analyser og vurderinger, og presentere funnene for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåer. 7.5 Mål og tiltak for arbeid med bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Mål 6.1: Påse at tiltak og forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Tiltak: 6.1.1: Funn fra tema og fokusområder presenters for kvalitetsutvalget, og sentrale funn formidles videre innover og/eller utover i organisasjonen : Funn som relaterer seg til pågående prosjekter eller prosesser bringes inn i disse, og det følges opp i hvilken grad funnene har innvirkning på prosjektene eller prosessene Mål 6.2: Arbeide for å etablere stadig videre sammenheng mellom kvalitetsarbeid og rapportering og de øvrige styringssystemene. Tiltak: 6.2.1: Påse at det hvert år i forbindelse med årsrapporteringen kryssavsjekkes mellom fakultetets handlingsplan og kvalitetsarbeidet og dets resultater og planer. Side 46

87 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med kvalitetssikring og utvikling for studieåret med tiltaksplaner for studieåret

88 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Innholdsfortegnelse 1 Om rapporten Hensikt Målgruppe og bruk av rapporten Hvordan er rapporten bygd opp Organisering av arbeidet med kvalitet Studium/studieområde Nøkkeltall for SV fakultetets virksomhet Studenttilfredshetsundersøkelse SKA Web evalueringer av utvalgte emner Karakterfordeling, stryk og klagesaker Studentenes medvirkning Fremdrift i doktorgradsprogrammene Infrastruktur, fysisk læringsmiljø Kvalitets og utviklingsarbeid ved SV fakultetet , samt mål og tiltak for Oversikt Kvalitets og utviklingsarbeid innen program og emneutvikling Kvalitets og utviklingsarbeid innen rekruttering og opptak Kvalitets og utviklingsarbeid som angår studiestart og studiegjennomføring Kvalitets og utviklingsarbeid for studieavslutning, prøving og resultat Kvalitets og utviklingsarbeid innen læringsmiljø og studentmiljø Kvalitets og utviklingsarbeid for støttende prosesser Oversikt over mål og tiltak for SV fakultetets kvalitetssikrings og utviklingsarbeid for studieåret Oversikt Mål for studieåret knyttet til program og emneutvikling Mål for studieåret knyttet til rekruttering og opptak Mål for studieåret knyttet til studiestart og studiegjennomføring Mål for studieåret knyttet til studieavslutning, prøving og resultat Mål for studieåret knyttet til læringsmiljø og studentmiljø Mål for studieåret knyttet til støttende prosesser... 28

89 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Om rapporten Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV fakultetet) ved Universitetet i Stavanger (UiS) er organisert i fem institutt, henholdsvis; Institutt for helsefag (IH), Institutt for sosialfag (IS), Institutt for medie, kultur og samfunnsfag (IMKS), Norsk hotellhøgskole (NHS) og Institutt for økonomi og ledelse (IØL). Det er utarbeidet separate rapporter fra hvert institutt, og fra forskerutdanningen ved SV fakultetet. Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med kvalitetssikring og utvikling for studieåret med tiltaksplaner for studieåret (Kvalitetsrapport for SV fakultetet ) består av denne fellesdelen, de fem instituttspesifikke rapportene og rapporten fra forskerutdanningen. 1.1 Hensikt Kvalitetsrapporten for SV fakultetet er utarbeidet for å dokumentere kvalitetssikring ved fakultetet og for å frembringe kunnskap som kan ligge til grunn for beslutninger som tas både lokalt ved SV fakultetet og i sentrale instanser ved Universitetet i Stavanger. I Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler 2 1). heter det at: Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. I tillegg til dette, har rapporten til hensikt å trekke frem de aspekter ved SV fakultetets virksomhet som man ønsker å utvikle for å øke kvaliteten, både ved de enkelte instituttene, og for fakultetet som helhet. 9. september 2009 avga en sakkyndig komité oppnevnt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) en rapport angående kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Stavanger. Den mest fremtredende kritikken i denne komiteens uttalelse var at da faglærere og studenter sliter noe med å se sin egen plass og nytte i systemet, framstår det som noe avkoblet fra det nivået det er designet for å forbedre kvaliteten i (s. 10). I saksdokumentet som ble behandlet i utdanningsutvalget angående komitéuttalelsen heter det at sammenfletningen av det sentrale systemet og lokale praksiser i større grad er forsøkt gjennomført ved tilpasning av lokale praksiser og i mindre grad ved tilpassing av den sentrale strukturen i systemet (s. 2). Denne rapporten har til hensikt å imøtekomme denne kritikken, ved å forsøke å gjøre informasjon om SV fakultetet og kvalitetsarbeidet mest mulig informativ, enkel og nyttig for lesere, og i minst mulig grad preget av teknisk fagsjargong og emner som bare angår spesielt interesserte. Det har derfor også vært et ønske å gjøre rapporten kort og lite repeterende. 1.2 Målgruppe og bruk av rapporten Rapporten er laget for internt bruk ved SV fakultetet og for kvalitetskontoret og for ledelsen ved Universitetet i Stavanger. Rapporten tenkes å kunne danne grunnlag for å kvalitetssikre de ulike studiene, ved å beskrive fakultetets virksomhet i kvantifiserbare mål, og ved å dokumentere de mål og tiltak som er satt i fakultetets kvalitetssikrings og utviklingsarbeid. I

90 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet tillegg skal rapporten kunne benyttes av forskere og andre som kan være interessert i kvalitetssikrings og kvalitetsutviklingsarbeidet ved fakultetet. 1.3 Hvordan er rapporten bygd opp Oppbygningen er i hovedsak styrt av en mal som er utviklet ved kvalitetskontoret ved UiS, og som fremgår av innholdsfortegnelsen. Denne malen ble først benyttet i rapporten for , og det forventes at den blir endret fra og med rapporten 2010/2011. Punktene i malen for kvalitetsrapportering er inkorporert under hovedoverskrift 4 og 5 i denne rapporten for å forhindre gjentakelser. Kapittel 3 er en oversikt over sentrale trekk ved omfanget av SV fakultetets virksomhet i Kapittel 4 er en fremstilling av det arbeidet som er gjort med kvalitetssikring og utvikling ved SV fakultetet i studieåret 2009/2010, samt beskrivelse av mål for kommende studieår (2010/2011). I kapittel 5 er de mål og tiltak fra kapittel 4 som angår fakultetet som helhet samlet opp i en oversikt, så dette kapittelet utgjør fakultetets handlingsplan for studieåret 2010/2011. Som nevnt innledningsvis er de separate rapporter fra hvert institutt og for forskerutdannelsen ved SVfakultetet lagt til som deler av denne rapporten, og disse er også utarbeidet etter den samme malen. 2 Organisering av arbeidet med kvalitet Arbeidet med kvalitetssikring og utvikling ved SV fakultetet skjer på flere nivå. Illustrasjonen av dette som er gitt på side 6 i brosjyren: Kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger er i så måte treffende. Her er det tegnet opp en modell med 5 hovednivå: Studentar, Studieemne, Studieprogram, Instituttleiar, Fakultetsråd. Svært mye av kvalitetsarbeidet foregår på de grunnleggende nivåene i uformelle og formelle dialoger mellom studenter og faglig personale. Alle instituttene melder at de har gjennomført tidligdialoger og webevalueringer av emner hvor spørsmål om ulike aspekter ved kvalitet er blitt behandlet. På grunnlag av disse, og annet tilgjengelig materiale, har de ulike instituttene utarbeidet rapporter. Disse benyttes internt ved instituttene i kvalitetssikrings og utviklingsarbeid. De er også sendt til fakultetsadministrasjonen som blant annet benytter instituttenes rapporter som grunnlag for SV fakultetets rapport om arbeid med kvalitet, dvs. denne delen av rapporten. På fakultetsnivå har det siden 2004 vært et kvalitetsutvalg. Dette utvalget er ledet av prodekan for undervisning, og består av alle instituttlederne ved fakultetet, fakultetsdirektør, representanter for fakultetsadministrasjonen, representant for universitetsbiblioteket og minimum 20 % studentrepresentanter. Kvalitetsutvalget har hatt 6 møter i løpet av studieåret 2009/2010. Sakspapirer og referater fra disse møtene er publisert på UiS intranett.

91 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Studium/studieområde 3.1 Nøkkeltall for SV fakultetets virksomhet 2009 Den følgende tabellen er ment å gi en generell oversikt over SV fakultetets studietilbud, omfanget av kandidatproduksjon, internasjonal utveksling, ansatte og forskning. De tallene vi har valgt å presentere i denne tabellen er hentet fra Database for statistikk i høgre utdanning (DBH) for kalenderåret Siden flere av tallene som gjelder for våren 2010 ennå ikke er tilgjengelige, og fordi det statistiske materialet i DBH i stor grad er organisert etter kalenderår, og ikke studieår, er tallene for våren 2010 ikke tatt med i denne tabellen. Det finnes en del feilkilder til de tallene som følger. En av de mest fremtredende av disse er at NHS og IØL ble delt i to institutter i 2009, og at den reelle fordeling av emnene mellom de to instituttene først vil være synlig fra og med rapporteringen for Det finnes også en del felleskurs på tvers av institutter, et fremtredende eksempel her er Examen Philosophicum som arrangeres felles for IH og IS. Dette ble også arrangert felles for IØL og NHS frem til og med studieåret 2009/2010, men vil bli avholdt hver for seg fra og med høsten Disse felleskursene blir beregnet på ett av instituttene i statistikken, noe som representerer feilkilder når det gjelder fordeling av studiepoengproduksjon for de enkelte studieprogrammene. Tross disse forbeholdene gir tabellen en rimelig oversikt over omfanget av fakultetets virksomhet. Kolonnen 1. pri søkere er hentet fra SV fakultetets Opptaksrapport 2009 som er utviklet ved administrasjonen ved SV fakultetet.

92 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Studier ved SV fakultetet 2009 tall 1. prisøkere Laveste oppt. grs Tatt opp 2009 Studenter i alt høsten 2009 Snitt SP Kal år 2009 Snittkarakter c Fullført løp 2009 Universitetet i Stavanger ,3 2, /240 13,4 464,4 SV fakultetet ,0 2, /48 18,8 124 Ut/innveksling Stud pr. fag ans. Forsk.p. poeng Institutt for medie, kultur og samfunnsfag (IMKS) ,1 3, /2 17,2 45,5 Bachelor i Kunst og kulturstudier 37 alle kv ,05 14 Årsstudium i Kunst og kulturstudier 41 alle kv ,3 3,20 12 Bachelor i Fjernsyns og multimedieproduksjon ,9/46, ,7 3,39 16 Bachelor i Journalistikk ,6/47, ,6 3,40 15 Bachelor i Samfunnsfag med personalledelse ,4/38, ,3 3,06 37 Årskurs i Sosiologi ,4/38, ,86 Master i Endringsledelse. 218 (3,56) c ,7 3,69 30 Master i Samfunnsikkerhet. 219 (3,63) c ,2 3,49 24 Master i Kunst og kulturvitenskap. 29 (alle kv) c ,9 3,49 5 Institutt for økonomi og ledelse (IØL) ,5 2, /23 27,4 18,7 b Bachelor i Regnskap og revisjon ,5/38, ,91 43 Bachelor i Økonomi og administrasjon ,9/41, ,07 52 Bachelor i Økonomi og informatikk. 77 2,70 20 Master i Økonomi og administrasjon. 293 (3,20) c ,26 33 Norsk hotelhøgskole (NHS) ,5 b 3, /12 19,6 21,6 b Bachelor i Hotelledelse. 170 Alle kv a ,56 34 Bachelor i Restaurantledelse. 7 3,61 4 Bachelor i Reiselivsledelse. 131 alle kv ,04 32 Master i Internasjonal hotell og reiselivsledelse. 49 (alle kv) c ,73 5 a Ved NHS er det krav om ett års relevant praksis for å komme inn på bachelor i Hotelledelse. b Pga. delingen av NHS IØL som ble foretatt i kalenderåret 2009 har et vesentlig antall studiepoeng som er produsert ved NHS blitt tilregnet IØL i DBH. For publiseringspoeng gjelder trolig det motsatte. c Karaktersnitt er beregnet ved å omgjøre bokstaver til tall. A=5, B=4, C=3 osv., jf Forskrift om eksamen 13,5. Når dette brukes om opptak til master er tallene hentet fra SVfakultetets rapport for opptak Når det gjelder snittkarakterer på studier er grunnlaget hentet fra DBH, men snittverdien er utarbeidet ved SV fakultetet.

93 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 1. prisøkere Laveste oppt. grs Tatt opp 2009 Studenter i alt høsten 2009 Snitt SP Kal år 2009 Fullført løp 2009 Snittkarakter Ut/innveksling Stud pr. fag ansatt Institutt for helsefag (IH) ,6 2, /11 13,8 18,3 Bachelorprogram i sykepleie (inkl nettbasert) ,0/38, ,5 2, Masterprogram i helse og sosialfag med fokus på brukermedvirkning. Videreutdanning i Akuttmottak og prehospitale tjenester (60 sp). 49 (alle kv) c ,8 3, ,18 Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (60 sp) ,5 3,54 24 Videreutdanning i Anestesisykepleie (90 sp) ,3 2,71 7 Videreutdanning i Intensivsykepleie (90 sp) ,3 3,11 16 Videreutdanning, Helsesøsterutdanning (60 sp) ,1 3,22 29 Videreutdanning i Kreftsykepleie (60 sp) ,20 Videreutdanning i Operasjonssykepleie (90 sp) ,11 14 Videreutdanning i Psykisk helsearbeid, sykepleierfaglig fordypning (60 sp) ,1 3,54 25 Videreutdanning i Psykisk helsearbeid, tverrfaglig fordypning (60 sp) ,4 3,46 13 Tverrfaglig fordypning i Rusproblematikk (60 sp) ,4 3,51 21 Forsk.p. poeng Institutt for sosialfag (IS) ,5 2, /0 16,6 18,5 Bachelor i Barnevern ,0/35, ,3 2,60 96 Bachelor i Sosialt arbeid ,0/38, ,8 2,84 71 Master i Sosialt arbeid. 82 (alle kv) c ,2 3,39 1 Videreutdanning i Flerkulturell forståelse (60 sp) ,0 3,97 Videreutdanning i Tverrfaglig veiledning (60 sp) ,9 Enkeltemner ved SV fakultetet 163 2/ Tabell 1: Nøkkeltall for SV fakultetets virksomhet i 2009

94 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Studenttilfredshetsundersøkelse SKA Det foretas en spørreundersøkelse av Strategi og kommunikasjonsavdelingen ved UiS (SKA) på høstsemesteret hvert år. Det var 1506 studenter som svarte i 2009, noe som er ca 20 % av studentene ved UiS. I spørsmålsformuleringene i denne undersøkelsen følger man enten en 4 punkts prosentskala (0, 33, 66, 100 %) eller en 5 punkts prosentskala (0, 25, 50, 75, 100 %). Ifølge denne undersøkelsen var den gjennomsnittlige generelle studenttilfredsheten blant studentene ved UiS målt til 76 %, og SV fakultetet lå akkurat på 76 %, som det også gjorde i 2007 og Det er vanskelig å vurdere betydningen av disse tallene, siden den samme undersøkelsen ikke gjennomføres ved andre universiteter og høyskoler, fordi det er nødvendig å analysere formuleringen av spørsmålene for avgjøre hvor bra dette resultatet er og fordi undersøkelsen gjennomføres tidlig på høsten, før førsteårsstudenter helt har forutsetninger for å svare, og svarprosenten på denne undersøkelsen er høyest blant nye studenter. Men såpass gode tall tyder på at studentene generelt må være fornøyd med studiene sine på det tidspunktet. 3.3 Web evalueringer av utvalgte emner Innen hvert emne ved alle institutt gjennomføres det tidligdialog og sluttevaluering. Det er også gjennomført web evalueringer ved alle instituttene. For IMKS, IH og IS har disse webevalueringene vært koordinert fra fakultetsnivå, imens de for IØL og NHS er blitt koordinert på instituttnivå. Ved IMKS, IH og IS benyttes evalueringsprogrammet Corporater Surveyor og ved IØL og NHS benytter man evalueringsprogrammet Questback. Ved IMKS, IH og IS har man gjennomført web evaluering bare på en tredjedel av emnene, og det er instituttet som bestemmer hvilke av emnene som evalueres hvert år. Ved IØL og ved NHS har man valgt å web evaluere alle emnene hvert år. Aktiviseringskoden for web evalueringen ved IMKS, IH og IS sendes fra kvalitetskontoret til studentene på den epostadressen de har oppgitt i FS på et tidspunkt som avtales mellom faglærer og instituttleder. Det sendes to purringer til studenter som ikke svarer, en etter fire dager og en etter ytterligere fire dager. Oppfølgingen av resultatene av web evalueringene gjøres i samarbeid mellom instituttleder og faglærer, evt. i dialog med studenter. Det hevdes i noen av instituttrapportene at web evalueringer kan gi evalueringstretthet, og at dette er grunnen til de relativt lave svarprosentene. I ett av møtereferatene fra kvalitetsutvalget ( ) påpekes det også at en del av datamaterialet fra webevalueringene året før (2008/2009) ikke i tilstrekkelig grad ble analysert og sammenholdt. I det påfølgende gis en oversikt over hvilke emner som ble web evaluert høsten 2009 og våren 2010 og hvor mange som har svart.

95 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Web evalueringer Høsten 2010 IMKS, IH og IS # svar # i alt Svar % BBA190 Sosialpedagogikk I ,2 BBA250 Barnevern I ,9 BBA340 Barnevern II ,7 BFJ106 Lyd og bilde ,5 BJO120 Kommunikasjon og medier ,9 BJO220 Journalistikk ,4 BKK200 Kunst, kultur og samfunn ,5 BKK220 Forskningsteori og metode ,5 BKK320 Samtidskunst ,5 BSN140 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget ,0 BSO340 Sosialt arbeid III ,0 BSP120 Samfunnsvitenskapelig tenkning og metode ,5 BSP310 Helse, miljø og sikkerhetsledelse ,1 BSY140 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget ,8 MEN105 Endringsledelse I ,1 MEN125 Organisasjonsutvikling ,6 MKK110 Kultur, sted og estetikk ,5 MSA115 Risiko og samfunnsikkerhet ,3 MSA250 Menneskerettigheter og flerfaglige perspektiv ,5 MSA280 Beslutning i kriser ,5 MSO120 Vitenskapsteori ,1 VPS120 Grunnlagsforståelse for Psykisk helsearbeid ,9 Samlet for høsten ,7 Web evaluering Våren 2010 IMKS, IH og IS # svar # i alt Svar % BBA180 Velferdssamfunn og velferdspolitikk ,6 BFJ100 Fjernsyns og multimedieteknologi ,9 BJO130 Språk og bilde ,6 BSO160 Sosialrett ,2 BSO170 Sosiologi og sosialantropologi ,8 BSO180 Velferdssamfunn og velferdspolitikk ,3 BSP150 Individ og samfunn ,7 BSP250 Innføring i tverrfaglig kjønnsforskning ,5 BSYBAC Bacheloroppgave i sykepleie ,8 BSYP11 Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie ,3 MEN135 Endringsledelse II ,0 MEN145 Ledelse, bærekraftig utvikling ,8 MKK120 Urbaniseringsprosesser ,4 MSA270 Internasjonale humanitære kriser ,5 VKS210 Kreftsykepleie ,5 Samlet for våren ,7 Tabell 2a: Webevalueringer i studieåret 2009/2010 IMKS, IH og IS.

96 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Det første spørsmålet i Corporater Surveyor web evalueringene lød: Hvordan vil du bedømme emnets totale kvalitet ut fra karakterskalaen A til F? På dette spørsmålet ble 15 emner (38,5 %) gjennomsnittlig bedømt som B. 20 emner (51,3 %) ble gjennomsnittlig bedømt som C imens 4 emner (10,3 %) ble bedømt som dårligere enn C. Ved IØL og NHS har man altså hatt lokalt utformede web evalueringer for alle emnene. Det er bare et utvalg av evalueringene fra 2009/2010 som er sendt til fakultetet. Fra Questback kan man ikke se hvor mange studenter som er blitt invitert til undersøkelsen, så kolonnen #i alt er hentet fra FS og er antallet som er oppmeldt til ordinær eksamen i emnet. Web evaluering for IØL og NHS våren 2010 #svar #i alt svar % BHO115 Statistikk og metode ,3 BHO140 Introduksjon til hotelledelse ,3 BHO150 Bedriftsøkonomisk analyse ,4 BHO290 Personalledelse og kommunikasjon i servicebedrifter ,2 BRL270 Attraksjonsutvikling og opplevelse ,5 BRL350 Reiselivets dimensjoner ,2 BØK102 Finansregnskap vurdering og analyse ,7 BØK104 Statistikk ,3 BØK215 Europeisk integrasjon og internasjonalisering ,5 BØK225 Organisasjonsteori ,6 BØK235 Strategi ,6 BØK255 Makroøkonomi ,4 BØK370 Kontraktsrett ,7 MHR195 Diversity Management ,0 MHR210 Event and meeting management ,0 MHR220 Turisme: Teori og fenomener ,0 MHR260 Leadership and communication in the Hospitality Industry ,0 MØA170 Dynamiske organisasjoner ,8 MØA205 Investments ,1 MØA220 Finansiell rapportering og analyse ,3 MØA230 Selskapsrett ,6 MØA280 Empirical Labor Economics ,0 MØA290 Anvendt spillteori ,4 Samlet for våren ,4 Tabell 2b: Webevalueringer våren 2010 IØL og NHS. Spørsmål 10 i Questback undersøkelsen ligner på spørsmål 1 i Corporater Surveyorundersøkelsene. Spørsmål 10 i Questback undersøkelsene lyder: Sammenlignet med andre kurs, hvordan vil du plassere dette kurset? Her er 1 Veldig dårlig og 5 Veldig godt. Av de 23 emnene som er kjent, ble 2 gjennomsnittlig vurdert til tallindikatoren 5 (8,7 %), 13 ble vurdert til 4 (56,5 %), 7 ble vurdert til 3 (30,4 %) og 1 ble vurdert til 2 (4,3 %). Den generelle

97 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet svarprosenten ved IØL /NHS kan ikke presenteres her siden vi ikke har fått mer enn et utvalg av emnene. 3.4 Karakterfordeling, stryk og klagesaker Karakterfordeling Som man kan se av figuren under, finner man generelt de høyeste karaktersnittene ved IMKS. Særlig bachelorstudiene i Journalistikk (3,40) og Fjernsyns og multimediaproduksjon (3,39) gir gode karakterer. Dette er i tråd med nasjonal trend innenfor dette fagområdet. Ved Universitetet i Bergen er karakterene enda bedre både for Journalistutdanning (3,44) og for Film og TV produksjon (3,64). Også de generelt gode karaktervurderingene innen masterstudier tilsvarer i hovedsak nasjonal trend. Her er det ett unntak, for master i Internasjonal reiselivsledelse er antallet A høyt (66 av 187 karakterer = 35,29 %). Også i bachelorløpet Restaurantledelse hadde man en høy prosent gode karakterer. Av de totalt gitte 44 karakterene ble det gitt 14 A er (31,82 %). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % A B C D E F 10 % 0 % UiS SV fak IH IMKS IS IØL NHS BAKunst ÅKKunst MAKunst BAJourn BAFjernsyn ÅKSosiol. BASamfunn. MAEndring. MASamf.Sikk. BAHotell. BAReisel. BARestaur. MAIntReise BAØk. Inf. BAØK. Ad. BA Regnsk. MAØk. Ad. BASykepl. MASykepl. BABarnev. BASosial. MASos. Figur 1a: Karakterfordeling for kalenderåret 2009 i prosent (For tallgrunnlag se vedlegg 1).

98 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Stryk Det er også relativt stor forskjell i strykprosent ved de ulike instituttene ved SV fakultetet. Ifølge DBH ble det gitt i alt 666 karakterer i bachelorløpet i Hotelledelse, av dem var 111 stryk, dvs. hele 16,67 % og det klart høyeste tallet. Hovedutslaget her kommer fra kurset BHO150 Bedriftsøkonomisk analyse for vertskapsnæringen. Her var det ifølge FS 201 kandidater oppmeldt til eksamen, 166 møtte, og av dem strøk 80. I bachelor for sykepleie er også strykprosenten relativt høy. Av 1847 gitte karakterer er 208 stryk, dvs. 11,26 %. Til sammenligning hadde Universitetet i Tromsø 9,2 % stryk i bachelorløpet i sykepleie, og Agder bare 7,9 %. De store antallene stryk kommer i stor grad av antallet stryk i noen bestemte emner: BSY142 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag I, 63 av 190 stryk (33,2 %); BSY241 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag II (tre skriftlige prøver), 50 av 168 stryk (29,8 %); BSY241 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag og II (legemiddelregning), 80 av 172 stryk (46,5 %). Ellers er det, i tråd med nasjonal trend, relativt høy strykprosent i bachelorløpene ved IØL. De emnene som har lavest strykprosent er de samme som har høyest generelt karaktersnitt: bachelorprogrammene i Journalistikk (1,67) og i Fjernsyns og multimediaproduksjon (1,72). Dette kan nok delvis forklares ved de høye inntaksgrensene til disse studiene. Det er også to programmer hvor oppfølgingen av studentene er særlig tett. Også på årskurset i Kunst og kulturstudier er det lite stryk (2 stk = 1,83 %). Her er det riktignok gitt bare 109 karakterer så materialet er noe tynt til å si noe generelt, men også i bachelorstudiet er andelen stryk lav (10 av 298 = 3,04 %). Dette er et studium hvor alle studenter får plass, så det lave antallet stryk der kan ikke forklares ut fra inntakskrav Klagesaker på karakter Det er verdt å merke seg at det ved flere institutter er registrert et større antall klager på karakter i FS enn det er registrert utfall av nye vurderinger. Dette skyldes at datamaterialet som registreres inn i FS ikke alltid er komplett. Det betyr også at det godt kan tenkes at det virkelige tallet klager er større enn det tallet som er registrert. Tallene som er registrert nedenfor gjelder for studieåret 2009/2010. # klager # uforandret # som gikk opp # som gikk ned # uregistrert IMKS IØL NHS IH IS Tabell 3: Klager på karakter og resultat av klager ifølge FS for studieåret 2009/2010. Det store antallet uregistrerte klager ved NHS skyldes at det var 7 klager i BHO290 Personalledelse og kommunikasjon i servicebedrifter hvor utfallet av klagen ikke ble registrert.

99 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet I forhold til det totale antall avlagte eksamener er det samlede omfanget klager ikke spesielt stort. Av de klagene som er behandlet var det i alt 7 enkeltemner som, ifølge FS, hadde et absolutt antall klager på over 10. Disse var: BSY140 1 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget (17 klager 190 fremmøtte og 27 stryk); BSY143 1 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag (12 klager 176 fremmøtte og 31 stryk); BBA250 1 Barnevern I (16 klager 177 fremmøtte og 28 stryk); BØK225 1 Organisasjonsteori (14 klager 329 fremmøtte og 50 stryk); BØK365 1 Næringsøkonomi (13 klager 100 fremmøtte og 10 stryk); SVEXPHIL 5 ExPhil skoleeksamen IØL (12 klager 56 fremmøtte og 28 stryk); BSP230 1 Arbeidsrett I (20 klager 144 fremmøtte og 6 stryk). I det sistnevnte emnet var det også et tydelig avvik mellom de opprinnelig gitte karakterene og klagesensuren. 7 gikk opp og 4 ned, dvs. 11 av 20 (55 %) fikk endret karakter. Av de 7 emnene med mer enn 10 klager, utmerker SVEXPHIL 5 ExPhil skoleeksamen IØL seg ved at hele 21,4 % av de som møtte til eksamen klagde på vurderingen. Også for BØK365 1 Næringsøkonomi (13,0 %) og BSP230 1 Arbeidsrett I (13,9 %) var det prosentvise antallet av studenter som klaget høyt. 3.5 Studentenes medvirkning Det er vanskelig å måle i hvilken grad studenter medvirker direkte i arbeidet med kvalitet i det daglige virke i sine studieløp, men alle instituttene rapporterer at de gjennomfører tidligdialog, og det gjennomføres flere uformelle møter mellom fakultetsdirektør, dekan og studentrepresentanter hvert semester. En ting som er lettere å måle er studentenes tilstedeværelse i ulike råd og utvalg. Dette er som følger for høsten 2009/våren 2010: Fakultetsrådsmøte (3) % Instituttrådsmøte IH (2) % Instituttrådsmøte IMKS (2) % Instituttrådsmøte NHS (2) % Instituttrådsmøte IS (2h/1v) 2h 1 1 0v % Instituttrådsmøte IØL (1) % Kvalitetsutvalg SV (2) % Doktorgradsutvalg (1) % Bransjeråd ved NHS (2) % Tabell 4: Studentrepresentasjon i råd og utvalg ved SV fakultetet per møte i absolutte tall og i prosent. I forhold til de studentrepresentanter som er oppnevnt i råd og utvalg ved SV fakultetet er altså fremmøtet 55,4 %. Man kan merke seg hvor stort skillet er mellom studentrepresentasjonen ved instituttrådsmøter ved IH i forhold til ved IØL. I prosenter er dette 67 mot 20, og i absolutte tall: 8 mot 1.

100 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Fremdrift i doktorgradsprogrammene Det er i alt tatt opp 74 ph.d. studenter ved SV fakultetet fra 2001 og frem til nå. I 2009 var det 6 disputaser, og i 2010 har det til nå vært 5 disputaser. 6 stipendiater har påbegynt sine prosjekt i 2009, og samme antall (6) har begynt i I alt har 18 ph.d. studenter fra SVfakultetet disputert til nå, 8 i Ledelse og 10 i Samfunnssikkerhet. De 56 som nå er i programmene kom inn følgende år: Påbegynt år I alt Led Samf # disp Disp. Led Disp. Samf Sum Tabell 5: År for påbegynte stipendiatperioder. Siden doktorgradsprogrammene ved SV fakultetet ennå er såpass nye, er det fremdeles vanskelig å vurdere om de som begynte tidligst bare er forhindret på grunn av permisjoner og andre ordinære forhold, eller om man kan forvente avbrudd. Det må for øvrig bemerkes at flere av ph.d. studentene som avlegger doktorgrad ved SVfakultetet, og som er oppført i tabellen over, har ekstern finansiering. Det finnes i tillegg flere doktorgrader som avlegges andre steder, men som finansieres gjennom SV fakultetet. De ovenfor nevnte doktorgradene er dem som tilhører SV fakultetets doktorgradsprogrammer og som man forventer at skal disputere ved UiS. 3.7 Infrastruktur, fysisk læringsmiljø I de ulike rapportene fra instituttene er det få merknader til det fysiske læringsmiljøet. Det meldes fra IØL og NHS at de opplever at de har liten plass. Både antallet lesesalsplasser og antallet forelesningslokaler er mindre enn det instituttene har behov for, noe som man mener kan ha negativ innvirkning på studiekvaliteten. Det meldes fra flere av instituttene at det er behov for å øke den administrative kapasiteten, fordi man ikke har tilstrekkelig bemanning til å betjene det nåværende antallet studenter. Dette gjelder særlig i studieløp hvor praksis er involvert, og studieløp hvor utenlandske studenter deltar. Når det gjelder spørsmål om teknisk utstyr, er det et stadig tilbakevendende spørsmål ved SV fakultetet og UiS generelt, at det er utstyr som ikke virker, og at det ikke finnes hjelp tilgjengelig (se 4.7.2).

101 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Kvalitets og utviklingsarbeid ved SV fakultetet , samt mål og tiltak for Oversikt En generell erfaring innen kvalitets og utviklingsarbeid er at de aktuelle sakene som man arbeider med i løpet av et studieår i hovedsak kommer inn som forespørsler fra instituttene, eller de kommer som innspill fra styrende organer (f. eks. AØV, Universitetsstyret og departementet). Det er følgelig ikke meningsfullt å bare måle årets arbeid med kvalitet og utvikling ved SV fakultetet direkte opp mot de mål og tiltak man satte seg i fjorårsrapporten. Også de sakene som er kommet inn utenfra i perioden, og som derved har blitt sentrale i SVfakultetets arbeid med kvalitet må integreres i rapporten. Det er mange ulike typer arbeid som går inn under samlebetegnelsene kvalitetssikrings og utviklingsarbeid, eller kvalitetsarbeid. Når vi her i dette kapittelet skal gi en oversikt over dette, kategorisert inn under de seks skisserte prosessoverskriftene som er bestemt av kvalitetskontoret er det vanskelig å presentere dette etter en enkel rød tråd. Sakene er forskjellige og til dels så komplekse at denne rapporten i større grad blir en punktvis oversikt enn en enhetlig tekst. Det er også slik at instituttrapportene, til en viss grad, behandler de samme emnene under ulike overskrifter. Derfor er det ikke komplett samsvar mellom hvor i de instituttspesifikke rapportene en sak er tatt opp, og under hvilken overskrift den samme saken er tatt opp i denne rapporten. Av denne grunnen har vi også forsøkt å gi en definisjon av hvordan vi forstår hver overskrift, for å gjøre strukturen i denne presentasjonen mest mulig klar. Det er noen saker som er fremmet i instituttenes kvalitetsrapporter som ikke er blitt skrevet direkte inn i fakultetsdelen av denne rapporten. Vi har hovedsakelig trukket frem mål og tiltak som angår mer enn ett institutt og tiltak som av andre grunner kan sies å ha betydning generelt for SV fakultetets profil og virksomhet. Derfor vil det være noe mer i de vedlagte separate instituttrapportene, enn det som finnes i fellesdelen. 4.2 Kvalitets og utviklingsarbeid innen program og emneutvikling Program og emneutvikling defineres som det arbeidet som gjøres med utvikling av og godkjenningen av de formelle studieprogram og emner før studenter kan gå inn i programmene, og det gjelder revisjoner av program og emner underveis i studieløpet Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i program og emnebeskrivelser Det mest gjennomgående trekket ved endringene i instituttenes studieportefølge ved SVfakultetet handler om integrering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og da særlig implementering av beskrivelser av forventet læringsutbytte i de ulike program og emnebeskrivelser. Det er vedtatt i brev fra Kunnskapsdepartementet av at man innen 2012 skal ha implementert dette rammeverket innen alle program og emner. Fakultetet har valgt ut to studieprogram som pilotprogram for implementering av kvalifikasjonsrammeverket. I revidering av disse programmene er fokus spesielt på innføring

102 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet av kvalifikasjonsrammeverket. Det innebærer at i tillegg til forventet læringsutbytte skal man også se på forholdet mellom forventet læringsutbytte, arbeidsformer og vurderingsformer, for I neste omgang å kunne trekke erfaringer som kan overføres til øvrige studieprogram ved UiS. Ved SV fakultetet melder flere av instituttene at de har implementert dette, ikke bare i pilotprogrammene, men i hele sin studieportefølge. IS og IH melder at de hadde gjort det for alle emnene høsten 2009, og at de for våren 2010 også hadde gjort dette for programbeskrivelsene. Ved IMKS er det nye bachelorprogrammet i sosiologi utvalgt som pilotprogram, og de melder at de også har implementert dette i alle sine andre program og emnebeskrivelser allerede. IØL nevner også at de har hatt fokus på dette. Ved NHS inngår master i Internasjonal reiselivsledelse i pilotprosjektet for innføring av kvalitetsrammeverket. Oppsummert ser det ut til at arbeidet med innføring av beskrivelse av forventet læringsutbytte er kommet langt på fakultetet, men at det fortsatt er gjenstående arbeid i forhold til innføring av kvalifikasjonsrammeverket I full skala. Det er i de fleste land utviklet sentrale føringer for hvordan man skal vurdere forventet arbeidsbelastning i forhold til studiepoeng. Universitets og høgskolerådets utdanningsutvalg har opprettet en arbeidsgruppe for å følge opp endringer i ECTS Users Guide. Denne gruppa leverte sin rapport , og denne er for tiden ute til høring ved universiteter og høgskoler i Norge. Ut fra deres vurderinger av arbeidsbelastning ved universiteter internasjonalt, anbefaler de en forventet studiebelastning på timer for 60 studiepoeng, dvs timer pr. studiepoeng. Dersom dette fordeles på 40 uker, blir dette timer per uke. Dette ser også ut til å bli en del av kommende revisjoner av kvalifikasjonsrammeverket, som man må ta hensyn til. Det har vært en tilbakemelding fra studenter innen noen program ved SV fakultetet at den forventede studiebelastningen har vært noe ulik, så en tematisering av dette vil være å imøtekomme et uttalt behov. Det finnes en arbeidsgruppe ved UiS som arbeider med implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Denne består av faglige representanter for de ulike pilotprogrammene ved alle fakultet, samt en del administrativt ansatte. Representanter fra SV fakultetet bidrar i denne gruppen. SV fakultetet har som mål for studieåret : at nødvendige tiltak gjøres for at integrering av Nasjonalt rammeverk for beskrivelser av program og emner skal bli gjort innenfor angitte tidsrammer (2012). IH skal koordinere emnene ytterligere for å sikre at undervisningsomfanget og studiebelastningen blir relativt lik for samtlige emner med samme antall studiepoeng Generell utvikling av studieportefølgen IMKS har hatt en arbeidsgruppe som har valgt å innføre bestemte fellesemner i flere av bachelorløpene. En slik organiserting vil gjøre instituttets virksomhet mer enhetlig og vil kunne frigjøre forskningstid for lærerstaben. Det er også gjennom dette arbeidet at det nye bachelorløpet i Sosiologi er blitt utviklet. Ved SV fakultetet har alle instituttene bidratt til arbeidet i forhold til en nyordning med Ex. phil., og utviklet en modell hvor studentene kan velge to ulike eksamensformer. Det finnes også noen løp som er lagt ned, og som er i en utfasing. Dette gjelder blant annet bachelorløpet for Økonomi og informatikk ved IØL, og

103 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet bachelorløpet i restaurantledelse ved NHS. Det er for øvrig å forvente at mye arbeid gjøres på dette området som ikke er inkorporert verken i de instituttspesifikke rapportene eller i denne rapporten, men som er sentralt i kvalitetsarbeidet ved instituttene. SV fakultetet har som mål for studieåret : å skriftliggjøre rutiner knyttet til arbeid med program og emnerevisjon på instituttene og fakultetet. IØL og NHS vil arbeide med å gi de enkelte emnene en mer kollektiv forankring. Det vil si at det i mindre grad er faglærere som eier de enkelte kurs, og at det i stedet etableres et team av faglærere som sammen vil utgjøre undervisningsressursene knyttet til ett enkelt emne. NHS skal samarbeide med bransjerådet i utvikling av studieprogrammene, innenfor UiS sine rammer for studieprogramarbeid Utvikling av masterstudier Alle de ulike instituttene har utviklet egne løp for master. I studieåret har IMKS hatt 3 masterprogrammer imens de andre instituttene (IØL, NHS, IH og IS) har hatt ett ordinært masterprogram hver, NHS har i tillegg et eksternfinansiert masterprogram i Serviceledelse. Fra 2010 har IH opprettet et nytt masterprogram i Helsevitenskap, og lagt ned det gamle masterprogrammet i Helse og sosialfag med fokus på brukerperspektiv. Selv om det nå finnes mastere på alle instituttene, fremstår fremdeles mye av det utdanningstilbudet som tilbys ved IH og IS som videreutdanningsmoduler som det er mulig, og som man mener det er naturlig, å inkorporere som spesialiseringer i masterstudiene. Dette spørsmålet har vært behandlet i instituttråd både ved IH og IS. Som et ledd i dette vil IH fra legge ned videreutdanningene: Psykisk helsearbeid, Aldring og eldreomsorg og Rusproblematikk, og fra vil man opprette tilsvarende spesialiseringer innenfor IHs mastergradsprogram (Vedtatt i styret ). Ved IMKS har man utviklet en ny fordypning på masternivå i samfunnssikkerhet med tittel Maritimt miljø og sårbarhet i Arktis. Dette emnet er et samarbeid med Universitetet i Tromsø. Fordypningen i Maritimt miljø og sårbarhet i Arktis hadde første opptak høsten Fordypningen hadde totalt 21 søkere, 8 av disse oppfylte minimumskravet. Partene ble opprinnelig enige om at 10 studenter var minimumsantall for å starte opp studiet. Dette ble imidlertid nedjustert. Per var det i alt 6 studenter som hadde takket ja til studieplass. 2 3 faglærere tilknyttet masterprogrammet i samfunnssikkerhet ved UiS er involvert i undervisning i Tromsø. Samarbeidet mellom UiS og UiT finner sin bakgrunn bl.a. i en Avtale om strategisk samarbeid mellom Universitetet i Tromsø/Norut og Universitetet i Stavanger/Iris av Videre har man ved IMKS arbeidet med en Erfaringsbasert master i risikostyring og samfunnssikkerhet. Denne er et samarbeid mellom IMKS og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Erfaringsbasert master i samfunnssikkerhet (90 sp omfang) Programmet ble godkjent av UiS styre høsten 2009, med tanke på oppstart høst 2010, og springer ut av de sikkerhetsfaglige miljøene på Det samfunnsvitenskaplige fakultet og Det

104 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet teknisk naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Arbeidet har vært og er koordinert av fagmiljøet ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS). Erfaringsbasert masterstudium i Risikostyring og sikkerhetsledelse er et fleksibelt studium tilrettelagt for personer i jobb i privat og offentlig tjenesteytende virksomheter. Studiet fører frem til Master i risikostyring og sikkerhetsledelse. Studiet skal være eksternt finansiert ved at studentene betaler kursavgift. Programmet er bygd opp av 20 sp Risiko, sikkerhet og sårbarhet (obligatorisk), 40 sp valgemner (med tre 10 sp alternativ og to 5 sp alternativ), samt masteroppgave på 30 sp. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på muligheter for samordning av masterprogram på tvers av ulike institutt. Man har hatt ett konstituerende møte i arbeidsgruppen ( ) og ett oppfølgings og kartleggingsmøte den SV fakultetet har som mål for studieåret : at vurdering av om emner innen master kan samordnes på tvers av institutt skal inngå som en del av den ordinære revisjonsprosessen. IH og IS har som mål å integrere de faglige områdene som behandles i videreutdanningsmodulene inn i instituttenes masterstudier Utvikling av ett felles ph.d. program i Samfunnsvitenskap Det meldes i forskerutdanningens kvalitetsrapport at forslaget til felles ph. d. grad i Samfunnsvitenskap skal behandles i styret for UiS høsten 2010, og dersom forslaget blir godkjent regner man med at dette innføres fra våren Fra da av vil de to eksisterende ph.d. programmene som til nå har vært tilgjengelige inngå som to av flere spesialiseringer innen ett felles løp. Titlene på de åtte tilgjengelige ph.d. spesialiseringene vil, dersom forslaget godkjennes, bli: [1] Sosialt arbeid, [2] Medisin og helse, [3] Kultur og samfunn, [4] Sosiologi, [5] Økonomi, [6] Tourism and hospitality, [7] Ledelse og [8] Risikostyring og samfunnssikkerhet. SV fakultetet har som mål for studieåret : å få godkjent felles ph.d i Samfunnsvitenskap med plan om opptak fra våren Kvalitetssikring av eksternt finansierte kurs (UiS pluss) Det er påbegynt et arbeid med å forbedre samarbeidsrutinene mellom institutt, fakultet, utdanningsavdelingen og UiS pluss. Representanter fra de nevnte nivå har hatt 3 møter i inneværende studieår. Det er identifisert utfordringer knyttet til kvalitetssikring av eksternt finansierte kurs når det gjelder omfang og nivå på litteratur, undervisningspersonalets formelle kompetanse, forkunnskapskrav og rapportering i forhold til kvalitetssikringssystemet. Det er også utfordringer i forhold til timing, det viser seg at UiS sine interne retningslinjer kan være for tidkrevende og vanskelige for UiS pluss å overholde. SV fakultetet har som mål for studieåret : å forbedre rutiner for å kvalitetssikre eksternt finansierte kurs.

105 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Oversettelse av program og emnebeskrivelser til engelsk Fakultetet har flere emner som tilbys på engelsk, bl. a. emnene knyttet til master i Internasjonal hotell og reiselivsledelse. Det er ønskelig at språket i slike program og emnebeskrivelser kvalitetssikres. I tillegg er det meldt behov for å få oversatt flere programog emnebeskrivelser til engelsk. 4.3 Kvalitets og utviklingsarbeid innen rekruttering og opptak Med rekruttering og opptak forstås de tiltak som gjøres fra universitetets side for å markedsføre studiene, og de tiltak som gjøres for å gjøre studiende tilgjengelige, bl. a. gjennom utvekslingsavtaler Generell markedsføring av studietilbud Det er ingen gjennomgående innarbeidede rutiner for tiltak ved SV fakultetet for rekruttering av studenter til de ordinære studieløpene. IØL og NHS vil delta i aktuelle tilstelninger rettet mot videregående skoler og næringsliv. Alle instituttene vil delta på markedsføringsarrangementet Åpen dag Spørsmål om krav til praksis for opptak i bachelorstudiet i Hotelledelse Ved NHS kreves det ett års praksis for å bli tatt opp på bachelorstudiet i Hotelledelse. Dette har vært oppe til ny drøfting, og man har valgt å opprettholde dette kravet, fordi det regnes å ha stor betydning for inntakskvaliteten, som igjen gir utslag i den generelle studiekvaliteten. 4.4 Kvalitets og utviklingsarbeid som angår studiestart og studiegjennomføring Med studiestart og studiegjennomføring forstår vi de prosessene hvor det finnes direkte kontakt mellom faglige ansatte og studenter ved SV fakultetet. Her inkluderes også spørsmål om studentene lykkes med å fullføre sine studier på tilnærmet normert tid, dvs. gjennomstrømming. Studentevaluering, nettverkstiltak og studentenes deltagelse i råd og utvalg er unntatt dette punktet i rapporteringsmalen og behandlet under 4.6 Kvalitets og utviklingsarbeid innen læringsmiljø og studentmiljø. Det er klart at det kvalitetsarbeidet som i stor grad gjøres, som kunne tilhøre denne overskriften handler om praktiske og vanskelig dokumenterbar prosesser. Den delen som kan behandles og dokumenteres er de rutiner og rammer som styrer disse praktiske prosessene, og den evalueringen som gjøres av disse prosessene.

106 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Kartlegging av frafall og tiltak mot frafall for å øke generell gjennomstrømning Ved IH har det blitt gjennomført en nettbasert frafallsundersøkelse for alle studenter som har sluttet Resultatene av denne undersøkelsen forventes kjent høsten Ved IØL og NHS har det blitt gjennomført et prøveprosjekt i samarbeid med Enhet for studentservice (ESS) med oppfølging av studenter med en rest på mer en 30 studiepoeng ut fra normert løp. Også IMKS har hatt et tett samarbeid med ESS som pilotinstitutt i forbindelse med dette prosjektet. Hensikten har vært å vinne erfaringer for å utarbeide gode UiS rutiner for øke gjennomstrømning. Det er uttrykt behov fra instituttene for mer detaljert datagrunnlag for analyser av gjennomstrømming og frafall. SV fakultetet har som mål for studieåret : å arbeide for at rutiner for oppfølging av studenter med mer enn 30 studiepoeng til rest videreutvikles og utvides til å gjelde alle instituttene. å prioritere bruk av studentassistenter som støtte til studenter som trenger ekstra oppfølging for å fullføre studieløpene. I doktorgradsutvalget er det vedtatt at det skal utarbeides prosedyrer for revidering av fremdriftsplaner og spesiell tilrettelegging, evt. terminering, for ph. d. studenter som ikke imøtekommer forventet fremdrift Oppfølging av utenlandske studenter med tanke på gjennomstrømning Det har i år som tidligere blitt meldt at studenter som kommer inn i studieløpene gjennom opplegget for Norsk språk med samfunnskunnskap (NOMSA) har hatt liten grad av gjennomføring innen de studiene de har tatt. Det meldes fra IH at man i perioden har under 10 % gjennomføring for utenlandske studenter som kommer inn gjennom NOMSA programmet, og at man har vesentlige problemer med å gjennomføre praksis for studenter som ikke kan verken norsk eller engelsk. Det har blitt vedtatt i Utdanningsutvalget at kravene til engelskkunnskap for opptak i NOMSA skal heves. Disse nye kravene vil først gjøres gjeldende fra studieåret skal heves (vedtatt i Utdanningsutvalget ). Kravene vil bli gjort gjeldende fra studieåret Andre tiltak som kan nevnes er at læringsstøttesenteret er direkte involvert i tilrettelegging av studiene for NOMSA og andre utenlandske studenter. Fakultetet har også lagt opp til utstrakt bruk av studentassistenter for å bedre gjennomstrømningen av NOMSA studenter og andre utenlandske studenter. Det lille ekstra er en nettverksgruppe med representanter fra NOMSA, StOr, Læringsstøttesenteret, IS og IH, som har som mål å bedre undervisningssituasjonen og gjennomstrømningen for utenlandske studenter. Gruppen har vært i arbeid i ca 2 år og fikk Læringsmiljøprisen for

107 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet SV fakultetet har som mål for studieåret : å prioritere bruk av studentassistenter, spesielt knyttet til fremmedspråklige studenter. å opprettholde medvirkning i oppfølgingsgruppen Det lille ekstra. å forbedre kvalitetssikring av inntak til studieløp for utenlandske studenter i forhold til språk, heriblant å problematisere de gjeldende språktestene. å integrere NOMSA studenter i faglige og sosiale opplegg knyttet til læringsmiljø ved studiestart (punkt 4.6.1) Øke studietilbudet for internasjonale studenter, og bedre studentutveksling generelt. Det er ikke implementert noen nye kurs for internasjonale studenter i 2009/2010. Tallet på utenlandske studenter ved SV fakultetet har økt fra 213 til 242. Disse er jevnt fordelt utover de ordinære studieløpene, og økningen fra er også relativt jevnt fordelt, så økningen kan sies mer å ha sin grunn i generell markedsføring enn i bestemte tiltak. Antallet innvekslingsstudenter i 2009 var 48, mot 36 i Det finnes bare noen få tilrettelagte kurs på engelsk for utenlandske studenter ved SV fakultetet per dags dato, og dette begrenser i stor grad muligheten for innveksling. For utvekslingsstudenter har man ikke tall fra 2010, men i løpet av 2009 var det 96 studenter fra SV fakultetet som studerte ved studiesteder i andre land, mot 74 i Flere studenter ved IMKS og IØL/NHS reiser ut enn tidligere. Ved IH og IS er utvekslingsvirksomheten omtrent som tidligere. Det har vært markert som et satsingsområde for SV fakultetet, både i fjorårsrapporten og i flere referater i råd og utvalg, at man skal styrke internasjonaliseringen ved fakultetet. Ledergruppen ved SV fakultetet opprettet en arbeidsgruppe for internasjonalisering som skulle avgi høringsuttalelse til rapport fra arbeidsgruppe om endring i organisering mm av internasjonal virksomhet ved UiS. Denne arbeidsgruppen la frem utkast til høringsuttalelse i møtet i Kvalitetsutvalget , hvor man bl. a. anbefalte at alle instituttene skal utvikle en bred emnepakke på 30 studiepoeng med undervisning på engelsk som egner seg for utenlandske studenter og som kan tas på tvers av tradisjonelle faggrenser. Det skildres også administrative utfordringer i forhold til internasjonalisering, som i denne uttalelsen: Inntil nå har det vært en tendens på UiS til at sentrale enheter skyver arbeidet ned til fagmiljøene, mens de selv beholder bemanningsressursene. Dette har også resultert i at flere oppgaver gjøres dobbelt og at den administrative kapasiteten på fakultets og instituttnivå er blitt en betydelig flaskehals mht. å lykkes med målene for internasjonal virksomhet. Videre i denne utredningen anbefales det at man oppretter en internasjonal serviceenhet ved UiS sentralt, som har ressurser og kompetanse til å ta ansvar for praktiske og juridiske spørsmål. Det har blitt vedtatt i Utdanningsutvalget at SV fakultetsadministrasjonen skal avgi to stillinger knyttet til Internasjonalisering, som skal inngå i en sentralt plassert enhet for internasjonalisering i studier fra og med Det meldes fra IS at man fra våren 2010 har nedsatt et Internasjonalt utvalg som skal informere, knytte relasjoner og kvalitetssikre internasjonaliseringsarbeidet ved instituttet.

108 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Det har ved enkelte anledninger, især i studieåret , oppstått problemer ved at tilbudet som er gitt til utvekslingsstudenter ikke har vært kompatibelt med de studieløpene studentene er del av UiS med tanke på omfang og innhold. Dette gjelder særlig praksisrelaterte studier. På grunnlag av disse erfaringene har fakultetet valgt å gjennomgå retningslinjer for kvalitetssikring av studier i utlandet. SV fakultetet har som mål for studieåret : å gjennomgå og klargjøre retningslinjer for kvalitetssikring av teori og praksisstudier i utlandet Forskningsbasert undervisning Det fremgår i SV fakultetets handlingsplan for : Forskniningsbasert undervisning, kreativitet og nyskaping skal innarbeides som del av arbeidet med studiekvalitet (kursiv i kildedokumentet). Forskningsbasert undervisning kan tolkes til å bety [1] om undervisningen er i overenstemmelse med de nyeste forskningsresultater, om den [2] er tilknyttet forskermiljø, [3] om de ansatte undervisere har forskerkompetanse og [4] om undervisningen utføres av aktive forskere (definisjoner fra rapporten Forskningsbasert undervisning, Norgesnettrådet 2001 s. 13). Ved SV fakultetet har antallet ansatte som har førstekompetanse økt i stor grad de siste årene. Det samme har antallet publikasjonspoeng som produseres ved SV fakultetet (124,0 poeng i 2009). Det finnes fagforum ved alle instituttene hvor det legges frem utkast til forskningsarbeid Senter for innovasjonsforskning Det er gjort et styrevedtak på at den forskningsvirksomheten som gjøres ved Senter for innovasjonsforskning skal komme undervisningen ved SV fakultetet til gode. SV fakultetet har som mål for studieåret : å etablere samarbeid mellom Senter for innovasjonsforskning og relevante studieprogrammer ved SV fakultetet Uniped Det har vært et satsingsområde ved SV fakultetet å utvikle pedagogisk kompetanse hos faglige ansatte. Et ledd i dette har vært aktiv deltakelse Uniped prosjektet. Innenfor dette tilbyr man kurs på 100 timer for nye faglige ansatte. Det er nedsatt en arbeidsgruppe ved UiS som følger opp dette prosjektet, og denne gruppen har hatt 8 møter i studieåret 2009/2010. SV fakultetet er representert i denne gruppa ved prodekan for undervisning. I tillegg til direkte oppfølging av 100 timer kursene har arbeidsgruppa sett på muligheter for nettjenester, klasseromsoppfølging og veiledningskurs. SV fakultetet har som mål for studieåret : å opprettholde medvirkning i Uniped gruppen for å kunne bidra til å styrke undervisningskompetansen til vitenskapelig personal.

109 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Utbedring av kapasitet for praksis ved bachelorløpet i sykepleie. Fra IH har det blitt meldt mangel på kapasitet for praksis ved bachelorløpet i sykepleie. En arbeidsgruppe har blitt nedsatt etter fakultetsråd for å utrede og foreslå alternativer til praksis. Denne avga sin rapport På bakgrunn av denne rapporten ble det søkt om omstillingsmidler knyttet til videreutvikling av praksisfeltet. Det er nå tilsatt en prosjektleder knyttet til dette, og oppnevnt medlemmer til en referansegruppe Mininum antall studenter for igangsetting av program Det har blitt drøftet i kvalitetsutvalget ved SV fakultetet hva som må være minimum antall studenter for å igangsette et emne. Man har her besluttet at tilbud hvor det er færre enn 5 søkere på master /videreutdanningsnivå og 15 søkere på grunnivå skal man vurdere å ikke igangsette (Møte i kvalitetsutvalget ). Det er uttrykt ønske om å heve disse tallene (Møte i Kvalitetsutvalget ). 4.5 Kvalitets og utviklingsarbeid for studieavslutning, prøving og resultat Med kvalitets og utviklingsarbeid innen studieavslutning, prøving og resultat forstås her formelt behandlede saker om eksamensformer, vurderingskriterier og studentenes faktiske oppnådde resultat Revidering av rutiner for eksamensavvikling Det har våren 2010 blitt påbegynt en revidering av rutiner for eksamensavvikling ved SVfakultetet. Den nåværende versjonen av Forskrift for eksamen ved Universitetet i Stavanger er publisert , med ikrafttredelse fra Det har kommet frem flere kommentarer og spørsmål til denne forskriften, og man har bl. a. lagt merke til at forskriftens 12 om bestemmelser for bruk av ekstern vurderer tolkes på ulike måter. SV fakultetet har som mål for studieåret : å ferdigstille justert rutine for eksamensavvikling for fakultetet innen utgangen av kommende studieår. å bidra til å utvikle et informasjonsskriv hvor bruk av ekstern vurderer gis en enhetlig tolkning, ref. 12 i Forskrift om eksamen ved UiS, og at dette innarbeides ved neste revisjon av forskriften. å redusere forekomstene av forsinkelser i sensurarbeid Opplegg for semesteravslutning, vitnemål og alumni Det har vært uttrykt ønske om å gjennomgå opplegg for studieavslutning, eksempelvis utlevering av vitnemål, avslutningsseremoni og forhold til UIS alumni.

110 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Kvalitets og utviklingsarbeid innen læringsmiljø og studentmiljø Med Kvalitets og utviklingsarbeid innen læringsmiljø og studentmiljø forstås det arbeidet som igangsettes eller behandles i formelle organ ved Universitetet i Stavanger som har til hensikt å bedre de praktiske rammevilkårene for studentenes arbeid, for deres miljø og for deres medbestemmelse i råd og utvalg Utvikling av første semester/klasse samhold. Det har vært tradisjon ved NHS og IØL å organisere et faglig og sosialt opplegg for førstesemesterstudenter. Et lignende opplegg er også benyttet ved IH og IS. Enkelte programmer ved IMKS har også forsøkt dette, og melder at de opplever at opplegget har vært vellykket. Det kan her nevnes at ifølge SKA undersøkelsen meldte 6 % av de 1506 studentene som svarte at de hadde vært faddere og 21 % at de hadde vært fadderbarn. 77 % av fadderne og 65 % av fadderbarna mente at fadderordningen hadde vært vellykket. SV fakultetets samholds opplegg går på siden av fadderordningen, men man må anta at også samholdsoppleggene oppleves ulikt av ulike studenter Erstatning av tidligdialog med tillitsmannsmøter ved IØL og NHS IØL og NHS melder at de har valgt å la tidligdialogen utgå i sin nåværende form, og erstatte den med et tillitsmannsmøte hvor studentrepresentantene fra de ulike emner stiller i møtet tidlig i semesteret med instituttleder og koordinator for å rapportere eventuelle avvik mellom forventning og opplevelse av kvalitet i undervisningen. Det meldes at dette opplegget gjennomføres fra høsten 2010 og at det derfra vil bli evaluert. IØL og NHS skal gjennomføre og evaluere dette alternative opplegget for studenttilbakemeldinger tidlig i semesteret Sikring og utvikling av studentrepresentasjon i styringsprosesser Det anses som viktig ved SV fakultetet at studentenes syn på ulike saker som angår studiene blir kjent og blir del i den videre saksgangen. Dette er innebygget blant annet i faste møter som blir holdt mellom fakultetsdirektør, dekan, prodekan for undervisning og studentrepresentanter hvert semester, samt at studenter er representert i råd og utvalg (jf. 3.5). SV fakultetet har som mål for studieåret : å la studentene bli med på å forberede relevante saker til råd og utvalg. IØL og NHS skal i større grad invitere studentene med på seminarer og lignende, slik at instituttene kjenner studentenes syn i aktuelle spørsmål.

111 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Bruk av studentassistenter Se punkt og om gjennomstrømming og særlig oppfølging av utenlandske studenter. 4.7 Kvalitets og utviklingsarbeid for støttende prosesser Med Kvalitets og utviklingsarbeid for støttende prosesser forstås arbeid som gjøres på enheter ved universitetet som ikke har med det faglige innholdet i studiet, men som går på infrastruktur. Dette gjelder praktiske administrative funksjoner, det gjelder støttende funksjoner som bibliotek, drift og IT tjenester og det gjelder ulike styrings og stabsfunksjoner Forenkling av kvalitetssystemet med fokus på faglig forankring, medvirkning, aktivisering og integrering Som nevnt under punkt 1.1 Hensikt, så ble det gjort styrevedtak om at kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Stavanger skal forenkles og gjøres mer relevant for studenter og fagpersonale. Det er opprettet en arbeidsgruppe for utvikling av dette systemet (AGKS), som våren 2010 hadde 3 møter, og som skal ha til sammen 6 møter høsten Dette arbeidet vil bli videreført til den kommende perioden. SV fakultetet har som mål for studieåret : å bidra til at det blir en forenkling av kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger for å få sterkere medvirkning og aktivisering av studenter, vitenskapelig ansatte og administrativt personale ved instituttene Auditoriehjelp Det er meldt behov for hjelp til teknisk utstyr når problemer oppstår med teknisk utstyr siden høsten Det har vært tatt opp i kvalitetsutvalg, prodekanmøte og rektormøte. Det har fått støtte i alle organ, men har ennå ikke blitt satt i system. SV fakultetet har som mål for studieåret : å fortsette å etterspørre tilgang på umiddelbar hjelp til teknisk utstyr i undervisningssituasjonen Styrking av administrative funksjoner ved SV fakultetet Fra SV fakultetets handlingsplan fremmes det som et mål å Styrke administrative støttefunksjoner i forhold til andel studenter i fakultetet. Det meldes fra flere av instituttene at man har behov for å øke den administrative kapasiteten, fordi man ikke i tilstrekkelig grad klarer å betjene det antallet studenter man har. Dette gjelder særlig i studieløp hvor praksis er involvert, og studieløp hvor et vesentlig antall utenlandske studenter deltar. I tillegg vil det være relevant hvilke behov for ressurser som vil kreves for å ivareta den nye bestemmelsen i eksamensforskriften om å følge opp studenter med en rest på mer enn 30 sp (jf ). Det er ifølge AØV rapporten Resultatindikatorer SV rapport og

112 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet planer og balansert målstyring 2009 registrert 83,2 studenter per administrativ ansatt ved SV fakultetet i 2006; 73,3 i 2007; 67,9 i For 2009 har man i denne rapporten satt 60,5 studenter per administrativt ansatt som målsetning. Det er selvsagt et komplisert spørsmål i hvilken grad antallet av nye administrativt ansatte avhjelper instituttenes og fakultetenes behov. Det avhenger av hva slags stillinger man utlyser, og hva slags kompetanse ansatte har. Det er også spørsmål om ansettelser i ulike stabsfunksjoner ved UiS kan avhjelpe behov ved fakultet og institutter. Dersom man måler antall administrativt ansatte på UiS generelt, inkludert alle støttende funksjoner som IT, bibliotek, drift osv. ble tallet ca 20,4 studenter per administrativ ansatt i 2008.

113 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Oversikt over mål og tiltak for SV fakultetets kvalitetssikrings og utviklingsarbeid for studieåret Oversikt På samme måte som man i studieåret 2009/2010 (punkt 4.1) har arbeidet med flere saker enn dem som er nevnt i fjorårsrapporten, vil trolig også andre ting komme opp i det kommende året. Dette kapittelet er en stikkordsmessig oppsummering av de mål og tiltak som er beskrevet i kapittel 4. SV fakultetet har til hensikt å arbeide med dette i det kommende studieåret I kapittel 4 nevnes det flere mål og tiltak som angår de enkelte institutt. I denne oversikten har vi begrenset oss til kun å fremvise de mål og tiltak som angår fakultetet som helhet. 5.2 SV fakultetet har som mål for studieåret knyttet til program og emneutvikling at nødvendige tiltak gjøres for at integrering av Nasjonalt rammeverk for beskrivelser av program og emner skal bli gjort innenfor angitte tidsrammer (2012). å skriftliggjøre rutiner for prosessen knyttet til arbeidet med program og emnerevisjon på instituttene og fakultetet. at vurdering av om emner innen master kan samordnes på tvers av institutt skal inngå som en del av den ordinære revisjonsprosessen. å få godkjent felles ph.d i Samfunnsvitenskap fra våren å forbedre rutiner for å kvalitetssikre eksternt finansierte kurs. 5.3 SV fakultetet har som mål for studieåret knyttet til rekruttering og opptak (SV fakultetet vil delta felles planer for markedsføring og rekruttering ved UiS, med utgangspunkt i fakultetets studieprogram.) 5.4 SV fakultetet har som mål for studieåret knyttet til studiestart og studiegjennomføring å arbeide for at rutiner for oppfølging av studenter med mer enn 30 studiepoeng videreutvikles og utvides til å gjelde alle instituttene. å prioritere bruk av studentassistenter, spesielt knyttet til fremmedspråklige studenter. å opprettholde medvirkning i oppfølgingsgruppen Det lille ekstra. å utvikle retningslinjer for teori og praksis for studier i utlandet. å etablere samarbeid mellom Senter for innovasjonsforskning og relevante studieprogrammer ved SV fakultetet. å opprettholde medvirkning i Uniped gruppen for å kunne bidra til å styrke undervisningskompetansen til vitenskapelig personal.

114 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet SV fakultetet har som mål for studieåret knyttet til studieavslutning, prøving og resultat å ferdigstille justert rutine for eksamensavvikling for fakultetet innen utgangen av kommende studieår. å bidra til å utvikle et informasjonsskriv hvor bruk av ekstern vurderer gis en enhetlig tolkning, ref. 12 i Forskrift om eksamen ved UiS, og at dette innarbeides ved neste revisjon av forskriften. å redusere forekomstene av forsinkelser i sensurarbeid. 5.6 SV fakultetet har som mål for studieåret knyttet til læringsmiljø og studentmiljø å i større grad la studentene bli med på å forberede relevante saker til råd og utvalg. 5.7 SV fakultetet har som mål for studieåret knyttet til støttende prosesser å bidra til at det blir en forenkling av kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger for å få sterkere medvirkning og aktivisering av studenter, vitenskapelig ansatte og administrativt personale ved instituttene. å fortsette å etterspørre tilgang på umiddelbar hjelp til teknisk utstyr i undervisningssituasjonen.

115 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 4 Vedlegg 1: Antall karakterer og karaktersnitt ved SV fakultetet for kalenderåret 2009 (grunnlag for Figur 1) poengverdi UiS SV fak IH IMKS IS IØL NHS 0 F E D C B A Snitt 3,51 3,47 3,27 3,51 3,25 3,59 3,60 Stryk% 8,57 7,42 8,66 3,89 6,33 8,74 9,49 Sum kar IMKS BAKunst ÅKKunst MAKunst BAJourn BAFjernsyn ÅKSosiol. BASamfunn. MAEndring. F E D C B A Snitt 3,05 3,20 3,49 3,40 3,39 2,86 3,06 3,69 Stryk% 3,36 1,83 1,16 1,67 1,72 8,86 4,88 1,51 Sum kar NHS IØL MASamf.Sikk. BAHotell. BAReisel. BARestaur. MAIntReise BAØk. Inf. BAØK. Ad. BA Regnsk. F E D C B A Snitt 3,49 2,56 3,04 3,61 3,87 2,70 3,07 2,91 Stryk% 0,74 16,67 7,65 6,82 0,53 12,53 7,03 9,97 Sum kar IH IS MAØk. Ad. BASykepl. MASykepl. BABarnev. BASosial. MASos. F E D C B A Snitt 3,26 2,58 3,49 2,60 2,84 3,39 Stryk% 4,92 11,26 0,00 8,31 5,42 0,00 Sum kar

116 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Kvalitetssystemet ved UiS Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 med tiltaksplaner for 2010/2011

117 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

118 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag Om rapporten... 6 Hensikt... 6 Målgruppe og bruk av rapporten... 6 Hvordan rapporten er bygd opp Organiseringen av arbeidet med kvalitet... 7 Prosesser... 7 Involverte (hvem gjør hva) Fakultetets hovedutfordringer i forrige periode (2008/2009) Fakultetets arbeid med kvalitet innenfor utvalgte områder Fagområder Indikatorer Antall inn-/utvekslingsstudenter Andel utenlandske studenter Antall studenter per faglig tilsatt Antall primærsøkere per studieplass Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon over tid (frafall) Strykprosent i grunnleggende emner, første studieår, bachelor Andel bestått til ordinær eksamen i grunnleggende emner Studiepoeng bestått Antall emner med stryk over 20 prosent Prosent stryk i ordinære emner Gjennomsnittskarakter i grunnleggende emner Studentenes egeninnsats Studenttilfredshet (årlig undersøkelse i regi av SKA) Antall klagesaker til fakultet Antall sluttevaluerte emner og prosentvis oppslutning ved evalueringene Karakterfordeling Forsinket sensur Studentenes aktive medvirkning Oppsummering av forrige periode 2009/ Program- og emneutvikling Rekruttering og opptak Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

119 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Studiestart og gjennomføring Studieavslutning, prøving og resultat Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Grad av måloppnåelse for inneværende rapporteringsperiode (2009/10) Måloppnåelse innen program og emneutvikling Måloppnåelse innen rekruttering og opptak Måloppnåelse innen studiestart og gjennomføring Måloppnåelse innen studieavslutning, prøving og resultat Måloppnåelse innen lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Måloppnåelse for oppfølging av saker overfor sentrale enheter Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode 2010/ Fakultetets mål- og tiltaksplan for kommende periode 2010/ Forkortelser Appendix 1 Kvalitetsrapport fra Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) Appendix 2 Kvalitetsrapport fra Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) Appendix 3 Kvalitetsrapport fra Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) Appendix 4 Kvalitetsrapport fra Institutt for petroleumsteknologi (IPT) Appendix 5 Kvalitetsrapport fra Institutt for ind. økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) Appendix 6 Forkurs for ingeniørutdanning Appendix 7 PhD utdanningen Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

120 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Sammendrag Hensikten med Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/10 er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av fakultetets arbeid med studiekvalitet. Fakultetet rapporterer på fagområdene ingeniørfag og realfag på alle nivåer av utdanningen (bachelor, master og PhD). Fakultetet opererer med 18 ulike indikatorer på sentrale områder som internasjonalisering, søking og opptak, studieproduksjon, gjennomstrømning, eksamensresultater, studentmedvirkning med mer. Tallene fra inneværende rapporteringsperiode sammenlignes med tilsvarende tall fra tidligere år for å få et bilde av status og utvikling innenfor de ulike områdene. Fakultetet har gjennomført en rekke tiltak for å møte utfordringene fra forrige periode. I tillegg har fakultetet flere kontinuerlige kvalitetsprosesser gående, som jevnlige studentevalueringer, programevalueringer med mer. Arbeidet med kvalitet er et langsiktig arbeid, som vi vil kunne se resultater av først etter noen år. Resultatene er gode på flere områder. Fakultetet fortsatte i inneværende periode de gode trendene med økende antall primærsøkere per studieplass, økende antall studenter på utveksling til utlandet samt et økende antall internasjonale studenter, vekst i andel beståtte studiepoeng totalt og økende studenttilfredshet. Arbeidet med programevalueringer er også noe som fakultetet vil fremheve, her er arbeidsbeskrivelser og rutiner på plass, og fakultetet er inne i sin andre runde med slike omfattende evalueringer. Hovedutfordringene for kommende periode 2010/11 er i første rekke implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen og nytt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, opprettholde god kvalitet på utdanningene med reduserte ressurser (j.fr BOFU-prosessen), lav søkning til enkelte studieprogrammer og lav gjennomføring spesielt på bachelorutdanningene. Fakultetet har også en utfordring når det gjelder å aktivisere studentene. Fakultetets mål- og tiltaksplan for kommende periode gjenspeiler disse utfordringene. Tore Wiig Prodekan for undervisning Ingeborg Nymoen Kvalitetskoordinator Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

121 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Om rapporten Hensikt Hensikten med årsrapport for arbeidet med kvalitet er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetets (TNs) arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten, resultater av dette arbeidet, samt mål og plan for arbeidet i neste periode. Målgruppe og bruk av rapporten Rapporten er ment for internt bruk ved fakultetet. Rapporten aggregeres i Universitetet i Stavanger (UiS) sin årsrapport for kvalitet. Hvordan rapporten er bygd opp Oppbyggingen av rapporten følger gjeldende UiS-mal for fakultetenes rapportering. Årsrapport for arbeidet med kvalitet inneholder: 1) En beskrivelse av hvordan fakultetet organiserer kvalitetsarbeidet (kapittel 2) 2) En kort oppsummering av fakultetets hovedutfordringer fra forrige periode (2008/09) (kapittel 3). 3) En oversikt over fakultetets arbeid med kvalitet innenfor utvalgte områder (kapittel 4): - Program- og emneutvikling - Rekruttering og opptak - Studiestart og gjennomføring - Studieavslutning, prøving og resultat - Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser 4) Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode 2010/11 (kapittel 5) 5) Fakultetets mål- og tiltaksplan kommende periode 2010/2011 (kapittel 6) 6) Oversikt over forkortelser brukt i rapporten (kapittel 7) Rapporten omhandler i hovedsak bachelor- og masterutdanningene. Forkurs for ingeniørutdanning og PhD-utdanningen er omtalt i henholdsvis Appendix 6 og 7. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

122 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Organiseringen av arbeidet med kvalitet Prosesser Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) har følgende faste kvalitetsprosesser gående: - Årlig revisjon av studieporteføljen (studieplan- og emnerevisjon) - Tidlig dialog - Sluttevaluering av emner - Programevalueringer Årlig revisjon av studieporteføljen: Studieporteføljen (studieplaner og emnetilbud) gjennomgås hvert år. Studieprogram som skal tilbys ved opptak påfølgende høst justeres i forhold til søkermassen, økonomiske tildelinger og andre ressursmessige og strategiske hensyn. Emnebeskrivelser revideres og oppdateres. Også mindre studieenheter som emner og årsstudier fanges opp i kvalitetsarbeidet gjennom denne årlige revisjonen. Tidlig dialog: Tidlig dialog gjennomføres for alle emner som undervises. Tidlig dialog gjennomføres ved muntlig dialog mellom faglærer og studenter rett etter undervisningsstart (september og januar), slik at en tidlig i semesteret kan fange opp forhold som umiddelbart bør rettes på. Det er en målsetning at tidligdialogen skal følges av et godt og aktivt samspill mellom studenter og faglærer gjennom hele undervisningsperioden. Instituttleder i samarbeid med faglærer er ansvarlig for at tilbakemeldingene fra studentene følges opp. Tema for tidlig dialogen er pedagogisk opplegg og vurderingsmetoder, pensum, bruk av it s learning, fysiske arbeidsforhold og andre aktuelle forhold. Sluttevaluering av emner: Kvaliteten i emner evalueres regelmessig (minst hvert tredje år). Emnene sluttevalueres mot slutten av hver undervisningsperiode (vår og høst) ved at studentene gjennomfører en web-basert spørreundersøkelse. Når resultatene fra undersøkelsen er klare, har faglærer en samtale med studenttillitsvalgt for det aktuelle emnet. Sammen skriver de en rapport som leveres til instituttleder for oppfølging. Instituttleder rapporterer til Kvalitetsutvalget om gjennomføringen og oppfølgingen. Resultatene fra sluttevaluering av emner blir også fulgt opp ved at resultatene oppsummeres skjematisk og gjennomgås på ledermøte. For emner med lav score (dårlige tilbakemeldinger) gjennomfører instituttleder samtaler med de emneansvarlige og iverksetter tiltak (kollegaveiledning eller andre tiltak) der dette er nødvendig. Programevalueringer: Hensikten med programevalueringer er å forbedre kvaliteten på studieprogrammene ved TN. Programevalueringene skal bidra til en grundigere gjennomgang enn den som gjøres gjennom den årlige studieporteføljerevisjonen. Systematiske programevalueringer ble første gang gjennomført ved fakultetet i I etterkant av evalueringene ble det ytret ønsker om en mer håndfast mal å forholde seg til, samt et klarere mandat. Som konsekvens av dette ble det lagd en detaljert arbeidsbeskrivelse for programevalueringer ved fakultetet, som ble vedtatt av Kvalitetsutvalget Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

123 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ april Vi viser til arbeidsbeskrivelsen for detaljer rundt hvordan programevalueringene ved fakultetet er organisert (Ephorte 2010/1499-0). Involverte (hvem gjør hva) Studenter: Studentene er involverte i tidlig dialog, i sluttevaluering av emner og i programevalueringer. Videre sitter det studentrepresentanter i de faste råd og utvalg; Fakultetsrådet, Kvalitetsutvalget, instituttråd, opptakskomiteer og programevalueringskomiteer. I tillegg arrangeres studentlunsjer flere ganger i året der de valgte representantene fra Studentfakultetsstyret møter dekan, prodekan for undervisning, fakultetsdirektør og rådgivere fra fakultetsadministrasjonen. Dette er gode anledninger til å bli bedre kjent og til å diskutere aktuelle problemstillinger. Studentene er ikke direkte involverte i den årlige revisjonen av studieporteføljen, men tilbakemeldinger fra studentene gjennom tidlig dialog, sluttevaluering av emner og programevalueringer er viktige input i revisjonsarbeidet. Den enkelte faglærer: Faglærere er involverte i revisjon av studieplaner og emnebeskrivelser. Emneansvarlige er også involvert i tidlig dialog med studentene og i oppfølgingen av sluttevaluering av emner. Faglærere som er en del av et fagmiljø som gjennomgår programevaluering er direkte involvert, enten som representanter i evalueringskomiteene eller som bidragsytere til evalueringsprosessen. Faggrupper med faggruppeansvarlige: Noen institutt har fungerende faggrupper (som IMN), andre institutt har ikke slike faggrupper. Det er ønskelig å få flere velfungerende faggrupper på instituttene. Det er i for stor grad den enkelte faglærer som reviderer sitt emne under emnerevisjonen. Fakultetet kunne trenge flere fora som kan ha et overordnet blikk på utdanningen som tilbys, overlapp mellom emner, kvaliteten på undervisningen etc. Programutvalg for de ulike studiene: Programutvalg ble i 2005 tiltenkt å ha det overordnede ansvaret for utvikling og revisjon av studieprogram. Utvalgene fungerte dårlig, og instituttrådene skulle derfor overta ansvaret, men dette har ikke skjedd. For noen studieprogram har faggrupper en tilsvarende funksjon. Instituttledelsen: Kvalitetsarbeidet utføres først og fremst på instituttene, og instituttledelsen er involvert i dette arbeidet på alle nivåer. Instituttleder koordinerer kvalitetsarbeidet (alle prosesser) på sitt institutt og rapporterer til fakultetsledelsen. Instituttlederne er også involverte i informasjonsutveksling i fora som Ledermøtet og Kvalitetsutvalget. I forkant av emnerevisjonen deltar alle instituttledere på koordineringsmøter. Ledergruppa: Ledergruppa består av instituttledere, Dekan, prodekan for undervisning, prodekan for forskning og fakultetsdirektør. Ledergruppa har normalt møter hver tirsdag. Våren 2010 har et gjennomgående tema på møtene vært BOFU-prosessen. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

124 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Kvalitetsutvalget (KU): Kvalitetsutvalget (KU) er sammensatt av prodekan for undervisning (leder), alle instituttlederne, to studentrepresentanter og en representant fra forskningsbiblioteket. Kvalitetsutvalgets hovedansvar (ifølge Styresak 130/03) er å ivareta kvalitetssikring og -utvikling i henhold til kvalitetssystemet ved universitetet. KU har særlig ansvar for kvalitet i studieprogrammene, koordinering og utvikling av tiltaksplaner for kvalitet, rapportering (årlig kvalitetsrapport) og oppfølging av tiltak og prosjekter i kvalitetsarbeidet. Kvalitetsutvalget er rådgivende overfor Dekan når det gjelder studietilbudets innhold og karakter. Fakultetsadministrasjonen: Fakultetsadministrasjonen ved kvalitetsrådgiver koordinerer kvalitetsarbeidet og er bindeleddet mellom instituttene og universitetets sentraladministrasjon. Administrasjonen skal sørge for informasjonsflyt og tilrettelegging av kvalitetsarbeidet. Fakultetsrådet: Fakultetsrådets faste leder er Dekan, i tillegg består rådet av tre studentrepresentanter, en ansatt fra fakultetsadministrasjonen, en laboratorietilsatt, ett eksternt medlem og to vitenskapelige ansatte fra hvert institutt. Instituttledere, fakultetsdirektør, prodekan for undervisning og prodekan for forskning er ikke medlemmer, men kan møte og har talerett. Fakultetsrådet er rådgivende organ og gir anbefalinger til Dekan. Dekan: Dekan er øverste myndighet på fakultetet og har det overordnede ansvaret for økonomi og strategi. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

125 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Fakultetets hovedutfordringer i forrige periode (2008/2009) Kvalitetsmessige hovedutfordringer for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet sist periode (2008/2009) var: Produksjon - Lav produksjon av vitnemål - Lav produksjon av studiepoeng pr. student (heltidsekvivalenter) Studier med svak rekruttering - Flere teknologiske masterstudier - Noen realfagsstudier - Noen bachelorstudier - Svært svak rekruttering av norske studenter til PhD studiene Program- og emnestruktur - En del program med svært mange små emner - En del program og fordypninger med få studenter Undervisningskvalitet - Noen forelesere har gjennomgående dårlig score på evalueringene og negative tilbakemeldinger Infrastruktur - Bygglab. som ikke fyller HMS krav - Noen laboratorier er overfylte - Dårlig infrastruktur og tilrettelegging i undervisningsrommene Internasjonalisering - Få tilbud til utreisende studenter - Mangel på bolig Aktuelle refleksjonstemaer - Reflekteres livslang læring i programmene? - Er koordineringen og forholdet mellom dybde og bredde i programmene tilfredsstillende? - Ønskelig med mer refleksjon omkring temaet relevans For å møte disse utfordringene ble det utarbeidet mål og tiltak. Grad av måloppnåelse innenfor de ulike områdene er nærmere beskrevet i kapittel 4.4. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

126 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Fakultetets arbeid med kvalitet innenfor utvalgte områder 4.1 Fagområder Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetet (TN) rapporterer på følgende fagområder: - Ingeniørfag - Realfag (matematikk og biologisk kjemi) Det rapporteres for studienivåene bachelor, master og PhD. PhD-utdanningen er særskilt omtalt i appendix 7. I tillegg rapporteres det på Forkurs for ingeniør (appendix 6), et 1-årig tilbud til personer som har yrkesfaglig bakgrunn, men ikke nok allmennfag for å kunne søke ingeniørutdanning, eller allmennfaglig bakgrunn uten nok matematikk og fysikk. Forkurs for ingeniør tilbys i samarbeid med Rogaland Kurs og Kompetansesenter. Resultater (kapittel 4.2) og analyse (kapittel 4.3) nedenfor omhandler i første rekke fakultetets bachelor- og masterutdanninger. 4.2 Indikatorer Antall inn-/utvekslingsstudenter a) Lokal statistikk ved fakultetet Den lokale statistikken er basert på det faktiske antallet studenter som reiste på utveksling på Erasmus-, Nordplus- og Bilaterale avtaler det aktuelle semesteret. Antall studenter som reiste ut høsten 2009 var 29. Antall studenter som reiste på utveksling våren 2010 var 14. b) DBH Studenter på utveksling registreres i DBH det semesteret utvekslingsoppholdet avsluttes. Utvekslingsstudenter på PhD-nivå inkluderes i datauttaket. Dette vil si at den lokale statistikken (se punkt a) kan avvike fra DBH-statistikken. Tabell 4.1 og 4.2 viser antall innreisende og utreisende studenter, fordelt på institutt, i årene I 2009 utgjorde andelen utvekslingsstudenter som reiste ut (51 studenter) 2,84 prosent av alle studentene ved fakultetet. Det er store variasjoner mellom instituttene. Tabell 4.1 Antall innreisende studenter til TN i årene IDE IØRP IKM IMN IPT Uspesifisert underenhet Totalt Tabell 4.2 Antall utreisende studenter fra TN i årene IDE IØRP IKM IMN IPT Uspesifisert underenhet Totalt Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

127 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Andel utenlandske studenter Utenlandske studenter er her definert som studenter med ikke-norsk statsborgerskap. Prosentandel studenter ved fakultetet med ikke-norsk statsborgerskap var 15,25 i 2009 (tabell 4.3). Tallene sier ikke noe om studentene kommer direkte fra utlandet eller har hatt bosted i Norge over lengre tid. Tabell 4.3 Totalt antall registrerte studenter, antall registrerte utenlandske studenter og prosentandel studenter ved TN med ikke-norsk statsborgerskap, i årene 2009 og 2010 Årstall Registrerte studenter Utenlandske studenter Andel , , Antall studenter per faglig tilsatt Faglig tilsatt defineres her som ansatte årsverk i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger. Studenttallene som benyttes er antall registrerte studenter i høstsemesteret. Kun kategorien studenter er tatt med, privatister og andre er ikke regnet med. Tabell 4.4 viser antall studenter per faglig tilsatt for Universitetet i Stavanger med de tre fakultetene. Det var færre studenter per tilsatt ved TN enn ved SV i 2009, men flere enn ved HUM. Tabell 4.4 Antall studenter per faglig tilsatt (i undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling) ved de tre fakultetene ved UiS i årene Fakultet HUM 10,7 10,6 11,4 9,9 9,9 SV 18,6 17,8 17,6 17,3 18,8 TN 12,7 11,1 11,9 11,0 12,1 Totalt UiS 14,2 13,4 14,1 13,1 13, Antall primærsøkere per studieplass Figurene viser utviklingen i 1. prioritetssøkere til fakultetets studier de siste fire årene. Samlet for bachelor- og masterstudiene er det en økning fra 2009 på 8,5 prosent, og fra 2007 på 23,5 prosent. Størst økning har de 2-årige masterstudiene med nær 20 prosent som etterfølger fjorårets økning på over 50 prosent. I forhold til 2007 er bachelor og de 5-årige masterstudiene samlet på omtrent samme nivå. Søkerne til de 5-årige masterstudiene utgjør nå vel 60 prosent av søkerne til bachelorstudiene, mot ca 50 prosent i de foregående årene. I tillegg til de norske søkerne til de 2-årige masterstudiene kommer de internasjonale søkerne til petroleumsteknologi, offshoreteknologi, informasjonsteknologi, miljøteknologi og geologi. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

128 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Figur 4.1 Antall 1.prioritetssøkere til fakultetets bachelorstudier i årene Figur 4.2 Antall 1.prioritetssøkere til fakultetets 5-årige masterstudier i årene Figur 4.3 Antall 1.prioritetssøkere til fakultetets 2-årige masterstudier i årene Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

129 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Bach Master5 Master Års Figur 4.4 Antall 1.prioritetssøkere i årene , fordelt på bachelor-, 2-årig master-, 5-årig master- og årsstudier 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1, ,5 0,0 Bach Master5 Master Års Figur 4.5 Forholdet mellom antall førsteprioritetssøkere og antall plasser i årene Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon over tid (frafall) Figurene gir en oversikt over antall studenter og ekvivalente heltidsstudenter over tid per kull for bachelor, 5-årig master og 2- årig master. Figurene viser et overordnet bilde av frafall og gjennomsnittlig studiepoengproduksjon med bruk av følgende størrelser: Stud0: Antall studenter oppmeldt til eksamen i 1. semester (møtt og registrert) Stud1: Antall studenter med studiepoeng bestått i 1. semester Stud3: Antall studenter med studiepoeng bestått i 3. semester 1. år: Antall ekvivalente heltidsstudenter i 1. studieår = samlet studiepoengsproduksjon delt på 60. Tilsvarende er 2. år antall ekvivalente heltidsstudenter i 2. studieår Tabell 4.5 viser gjennomsnitt av disse størrelsene i forhold til Stud0 for kullene Samlet er andel ikke-studenter 10 prosent for bachelor, 8 prosent for 5-årig master og 12 prosent for master. Frafallet fra 1. til 3. semester er ytterligere 13 prosentpoeng for bachelor, 12 prosentpoeng for 5-årig master og 16 prosentpoeng for master. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

130 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 For bachelor- og 5-årige masterprogram har antall studenter stort sett hatt en positiv utvikling fra kull Utviklingen i antall ekvivalente heltidsstudenter er forskjellig for de to studiegruppene. Antall bachelorstudenter (Stud0) for kull 2009 er 14 prosent høyere enn for kull 2006, mens antall ekvivalente heltidsstudenter bare har økt med 3 prosent. Dette medfører en nedgang i andel heltidsstudenter (1. år) fra 71 prosent til 64 prosent. Tilsvarende er antall 5-årige masterstudenter 12 prosent høyere, med 10 prosent høyere antall heltidsekvivalente studenter. For master er det en klar økning for kullene 2008 og 2009, både i antall studenter og i andel heltidsekvivalente studenter. Antall masterstudenter (Stud0) for kull 2009 er 41 prosent høyere enn for kull 2006 med 66 prosent høyere antall ekvivalente heltidsstudenter. Det medfører en økning i andel heltidsstudenter (1. år) fra 64 prosent til 75 prosent. Tabell 4.5 Gjennomsnittlig andel av Stud0 for kullene , samt endring fra kull 2006 til kull Tallene er i prosent. Nivå Stud1 Stud3 1. år 2. år Endring fra kull 2006 til 2009 Stud0 Stud1 1. år Bachelor årig master årig master Stud 0 Stud 1 Stud 3 Figur 4.6 Antall studenter og heltidsekvivalente studenter over tid på bachelorprogram Stud0 Stud1 Stud3 1. år 2. år Figur 4.7 Antall studenter og heltidsekvivalente studenter over tid på 5-årige masterprogram Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

131 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Stud0 Stud1 Stud3 1. år 2. år Figur 4.8 Antall studenter og heltidsekvivalente studenter over tid på masterprogram Strykprosent i grunnleggende emner, første studieår, bachelor Første studieår for bachelor i ingeniørfag har mange grunnleggende emner, med 40 av totalt 60 studiepoeng. Strykprosenten i disse emnene var som følger: - ÅMA100 Matematiske metoder 1 (10 sp), 1. semester i alle studier: 30 prosent stryk (29 prosent stryk året før) - BIT100 Fysikk (10 sp), 1. semester i nesten alle studier: 29 prosent stryk (28 prosent stryk året før) - BID140 Datateknikk (5 sp), 1. semester i de fleste studier: 10 prosent stryk (10 prosent stryk året før) - ÅMA110 Statistikk (5 sp), 2. semester i nesten alle studier: 25 prosent stryk (10 prosent stryk året før) - ÅMA260 Matematiske metoder 2 (10 sp), 2.semester for alle studier: 21 prosent stryk (12 prosent stryk året før) Andel bestått til ordinær eksamen i grunnleggende emner Eksamensresultatene for kullene er illustrert i figur 4.9, med resultater i første (ordinære) eksamen. Andel bestått i de aktuelle emnene har stort sett vært stabil. Unntaket er ÅMA110, som hadde en nedgang i andel bestått fra 90 prosent i 2008 til 79 prosent i % 75 % 50 % 25 % % ÅMA100 BIT100 BID140 ÅMA110 ÅMA260 Figur 4.9. Andel bestått til ordinær eksamen i 1. studieår, bachelor, i årene Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

132 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Studiepoeng bestått Figur 4.10 gir en oversikt over utvikling i studiepoeng (sp) bestått i de siste fire studieårene. I forhold til studieåret 2006/07 er det en samlet økning i studiepoeng bestått på 14 prosent for bachelor, 60 prosent for master og 33 prosent målt i masterekvivalenter. I forhold til studieåret 2008/09 er det en reduksjon på 3 prosent for bachelor, en økning på 29 prosent for master, og en økning på 10 prosent målt i masterekvivalenter. For studieåret 2009/10 utgjør bachelorstudiene 48 prosent, 5-årig master 25 prosent og 2-årig master 26 prosent. For de 5-årige masterstudiene har andelen studiepoeng bestått i masteremner økt fra 2 prosent i 2006/07 til 23 prosent i 2009/ /07 07/08 08/09 09/10 0 Bachelor Master Masterekv. Figur 4.10 Totalt antall studiepoeng bestått i studieårene 2006/07 til 2009/10 Figurene 4.11 og 4.12 viser utvikling i eksamensresultater i de siste fire studieårene i forhold til antall møtt til eksamen i bachelor- og masteremner. Andelen trekk under eksamen utgjorde i studieåret 2008/09 under 2 prosent mot ca 8 prosent fram til studieåret 2005/06. I studieåret 2009/10 utgjorde andel trekk under eksamen 5 6 prosent. Andre endringer fra foregående studieår er andel ikke møtt til eksamen i masteremner med en nedgang fra 17 prosent til 10 prosent. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bestått Stryk Trekk under Ikke møtt 06/07 07/08 08/09 09/10 Figur 4.11 Resultater fra eksamen i bacheloremner i studieårene 2006/07 til 2009/10 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

133 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bestått Stryk Trekk under Ikke møtt 06/07 07/08 08/09 09/10 Figur 4.12 Resultater fra eksamen i masteremner i studieårene 2006/07 til 2009/ Antall emner med stryk over 20 prosent I studieåret 2009/10 var det over 20 prosent stryk i 33 emner med over 15 frammøtte studenter, mot 17 emner i 2008/09. Fordelingen var: Emner med mer enn 50 prosent stryk: 2 (ingen i 2008/09) Emner med prosent stryk: 3 (2 i 2008/09) Emner med prosent stryk: 9 (6 i 2008/09) Emner med prosent stryk: 19 (9 i 2008/09) Prosent stryk i ordinære emner Fordelingen av prosent stryk i de 161 emnene som hadde mer enn 15 studenter møtt, er vist i figur Det var flest emner uten stryk og i intervallet 5 10 prosent stryk. 80 prosent av emnene hadde under 20 prosent stryk. Emnene med over 40 prosent stryk var BIK320 Grunnleggende fysikalsk kjemi (59 prosent stryk), BIE250 Signaler og systemer (53 prosent stryk), BIT240 Elektromagnetisme (47 prosent stryk), BIE240 Reguleringsteknikk (43 prosent stryk) og BIE220 Grunnleggende krets- og signalanalyse (43 prosent stryk). 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 4.13 Fordeling av prosent stryk til ordinær eksamen i 2009/10 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

134 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Gjennomsnittskarakter i grunnleggende emner Med unntak for ÅMA260 er gjennomsnittlig karakter (basert på bestått) stort sett lavere for kull 2009 enn for de foregående kullene (figur 4.14). Den største nedgangen er det for ÅMA110, med 2,6 for kull 2009 mot 3,3 for kull 2008 (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1). For kull 2008 var gjennomsnittskarakterene like for ÅMA110 og ÅMA260 (som begge undervises i 2. semester). For kull 2009 er det nesten én karakter i forskjell mellom de to emnene, med 2,6 for ÅMA110 og nær 3,5 for ÅMA260. 3,50 3,25 3,00 2,75 2,50 2, ,00 ÅMA100 BIT100 BID140 ÅMA110 ÅMA260 Figur 4.14 Gjennomsnittskarakter i første studieår, bacheloremner, Studentenes egeninnsats Under studentenes sluttevaluering av emner våren 2010, ble studentene bedt om å svare på hvor mange timer per uke de arbeider med emnet, utenom formelt tilrettelagt undervisning. Fordelingen av svarene for 10-studiepoengsemnene er vist i figur De fleste av studentene arbeider med emnet 3 til 4 timer i uka. Antall studenter Mindre enn 1 time 1-2 timer 3-4 timer 5-7 timer Mer enn 7 timer Antall timer Figur 4.15 Resultater fra studentenes sluttevaluering av emner våren 2010: Hvor mange timer per uke arbeider du med emnet, utenom formelt tilrettelagt undervisning? Fordeling av svarene for 10-studiepoengsemnene Studenttilfredshet (årlig undersøkelse i regi av SKA) Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA) ved UiS gjennomførte en studentundersøkelse i I alt 438 respondenter var studenter ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

135 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Studentene ble bedt om å svare på hvor tilfredse de var med ulike momenter på en skala fra 0 til 100, der 100 er mest tilfreds. a) Tilfredshet med registreringsrutinene ved oppstart Totalt for TN var det en liten nedgang i tilfredshet med registreringsrutinene fra 2008 (63 poeng) til 2009 (62 poeng). Studenter ved IDE (66 poeng)og IØRP (65 poeng) var de mest fornøyde. IPT hadde en økning i tilfredshet sammenlignet med året før (61 poeng i 2009). Studenter ved IKM var bare nokså tilfredse med registreringsrutinene (54 poeng). b) Tilfredshet med informasjon til etablerte studenter Det var en merkbar oppgang i tilfredshet med informasjon til etablerte TN-studenter fra 2008 (60) til 2009 (70). c) Tilfredshet med møtet med administrasjonen de første ukene av semesteret Tabell 4.6 viser hvor tilfredse TN-studentene var med møtet med administrasjonen de første ukene av semesteret. Totalt sett var studentene mer tilfredse i 2009 enn året før, men det er store instituttvise variasjoner. d) Tilfredshet med møtet med den vitenskapelige staben Studentene ble også spurt om hvor tilfredse de var med møtet med foreleserne ved UiS de første ukene av semesteret (tabell 4.7). Ved TN gikk tilfredsheten noe opp i 2009 i forhold til året før, men også her er de instituttvise variasjonene store. Tabell 4.6 TN-studentenes tilfredshet med møtet med administrasjonen de første ukene av semesteret, (skala fra 0 til 100, der 100 er mest tilfreds) Hele UiS TN totalt IKM IDE IØRP IPT IMN Tabell 4.7 TN-studentenes tilfredshet med møtet med foreleserne de første ukene av semesteret, (skala fra 0 til 100, der 100 er mest tilfreds) Hele UiS TN totalt IKM IDE IØRP IPT IMN e) Studenttilfredshet generelt Den generelle tilfredsheten med å være student ved UiS er vist i tabell 4.8. TN-studentene viste en økende tilfredshet fra 2007 til Dette gjaldt alle studenter bortsett fra IKMstudentene, som hadde en noe lavere tilfredshet i 2009 enn i de to foregående årene. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

136 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Tabell 4.8 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med å være student ved UiS? TNstudentenes generelle tilfredshet, (skala fra 0 til 100, der 100 er mest tilfreds) Hele UiS TN totalt IKM IDE IØRP IPT IMN Antall klagesaker til fakultet a) Klage på sensurvedtak: Antall klager på sensur ved fakultetet høsten 2009 og våren 2010 var 332 (figur 4.9). Derav fikk 178 av de som klagde uendret karakter, 44 fikk bedre karakter, mens 23 gikk ned i karakter etter andre sensur. Tallene er hentet ut fra FS, i 87 av sakene er ikke utfallet av klagen angitt. Tabell 4. 9 Antall klager på sensurvedtak ved instituttene og for fakultetet totalt i årene 2007/ / / / /10 IMN IØRP IDE IKM IPT Totalt for fakultetet b) Klage på formelle feil Fakultetet hadde ni klager på formelle feil i perioden 2009/10, dette var en økning i antall klager fra sist periode. Kun én av klagene fikk medhold: - Vedtak om godkjenning av bachelorgrad (én klage, ikke medhold) - Formelle feil ved gjennomføring av sensur (én klage, medhold) - Vedtak om opptak (fire klager, ikke medhold) - Dispensasjon fra eksamen (to klager, ikke medhold) - Tap av studierett (én klage, ikke medhold) I forrige periode (2008/09) hadde fakultetet seks klager på formelle feil, ingen av klagene fikk medhold Antall sluttevaluerte emner og prosentvis oppslutning ved evalueringene Høsten 2009 ble det ikke gjennomført sluttevaluering av emner. Årsaken var at datasystemet (Corporater) ikke fungerte som det skulle. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

137 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Våren 2010 ble totalt 34 emner evaluert. I forkant av evalueringen ble det foretatt en opprydning i form av forenkling og språkvask av evalueringsskjema, følgetekster (utsendingsepost og påminningsepost) samt fellesrapport fra faglærer og studentrepresentant. Sluttevalueringen hadde dette semesteret en svarprosent på mellom 18,8 og 72,7 (median var 27,7 og gjennomsnittlig svarprosent var 32,5) Karakterfordeling 2009 Figurene viser gjennomsnittskarakter (basert på bestått) og fordeling av karakterer i bachelor- og masteremner i de fire siste studieårene. Gjennomsnittskarakteren ligger på omkring 3,0 (C) for bacheloremnene, mens den er noe høyere for masteremnene. I studieåret 2009/10 var gjennomsnittlig karakter for bacheloremnene på 3,05 og for masteremnene på 3,33. I beregningene er A = 5, B = 4, C = 3, D = 2 og E = 1. 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 06/07 07/08 08/09 09/10 2,8 Bachelor Master Fig.4.15 Gjennomsnittskarakter i emner i studieårene 2006/ /10 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 06/07 07/08 08/09 09/10 0 % A B C D E F Figur 4.16 Karakterfordeling for bacheloremner i studieårene 2006/ /10 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

138 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 06/07 07/08 08/09 09/10 0 % A B C D E F Figur 4.17 Karakterfordeling for masteremner i studieårene 2006/ /10 Figurene 4.18 og 4.19 viser fordelingen av karakterer på henholdsvis bacheloroppgaver for de siste fire studieårene og masteroppgaver for de tre studieårene 2006/ /9. Studieåret 2009/10 er ikke tatt med fordi mesteparten av resultatene fra våren 2010 ikke foreligger. Karakteren B blir mest brukt, med ca 40 prosent på bacheloroppgaver og ca 50 prosent på masteroppgaver. Deretter kommer karakterene A og C med vel 20 prosent på bacheloroppgaver og ca 20 prosent på masteroppgaver. Karakterene D, E og F utgjør bare ca 10 prosent. 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 06/07 07/08 08/09 09/10 0 % A B C D E F Figur 4.18 Karakterfordeling på bacheloroppgaver i studieårene 2006/ /10 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % A B C D E F 06/07 07/08 08/09 Figur 4.19 Karakterfordeling på masteroppgaver i studieårene 2006/ /10 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

139 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Forsinket sensur Høsten 2009 hadde 12 emner for sent innlevert sensur (sensorregning attestert etter sensurfristen). Derav var 11 emner forsinket utover 3 dager. Våren 2010 var det 36 emner med forsinket sensur (26 emner med forsinket sensur utover 3 dager). Til sammenligning var det høsten 2008 totalt 15 emner med forsinket sensur, våren 2009 var det totalt 11 emner med forsinkelse Studentenes aktive medvirkning Tabell 4.10 viser studentenes aktive medvirkning i Fakultetsrådet og Kvalitetsutvalget i 2009/10, beregnet ut fra formel 1. I 2009/10 ble det arrangert Dekanlunsj 17. november og 18. mars. Studentenes aktive medvirkning i instituttråd synes å være noe høyere enn medvirkningen i Fakultetsrådet og Kvalitetsutvalget. IMN hadde i 2009/2010 en faktisk medvirkningsandel på 0,67 ved instituttrådsmøtene, ved IDE var medvirkningsandelen 1,0 og ved IKM var andelen 0,75. Medvirkningen ved IPT og IØRP ble ikke undersøkt i år. Tabell 4.10 Studentenes aktive medvirkning høsten 2009 og våren 2010 (tall fra året før i parentes der disse finnes) Faktisk frammøtte Teoretisk frammøtte (skulle Antall møter Faktisk medvirkningsandel møtt) Fakultetsrådet ,67 (0,58) Kvalitetsutvalget ,30 (0,14) Andel medvirkning totalt ,60 1 Total andel faktisk frammøtte til råd og utvalg som har studentrepresentasjon er: Faktisk frammøte: Teoretisk frammøte (skulle møtt): studentrepresentanter x møter x råd og utvalg studentrepresentanter x møter x råd og utvalg Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

140 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Oppsummering av forrige periode 2009/ Program- og emneutvikling Revisjon av studieporteføljen Revisjonen av fakultetets studietilbud var i 2009/10 sterkt knyttet til BOFU-prosessen. Dekan la følgende rammer og føringer for revisjon av emner og studieplaner for studieåret 2010/11: - Det skal ikke foreligge mer enn 4 emner per semester per studieprogram - Studieplanene bør ikke inneholde mer enn to anbefalte valgemner per semester og studieprogram - Alle bacheloremner skal normalt ha minst 20 studenter, og masteremner normalt minst 15 studenter - Rene valgemner som ikke inngår som obligatoriske i noen studieplaner og som har få studenter skal vurderes med hensyn på nedlegging/utfasing - De obligatoriske emnene skal også gjennomgås med hensyn på antallet studenter som normalt tar emnet - Dersom det skal opprettes et nytt emne, skal det normalt legges frem forslag om nedlegging/utfasing av minst et tilsvarende - Alle studieprogram og emner skal ha tydelig definerte læringsmål/læringsutbytte - Det skal være en presis beskrivelse av vurderingsform, karakterregel, vekting mellom delprøvene og hvordan den endelige karakteren regnes ut - I forbindelse med internasjonalisering skal det i studieplanen legges til rette for at egne studenter kan reise på utveksling et semester I tillegg ble det i løpet av våren 2010 lagt føringer for total arbeidsmengde i emner: - Alle emner har en totalressurs bestemt av antall studiepoeng emnet har - 13 uker undervisning per semester - For hvert studiepoeng settes det en øvre grense for antall studiepoeng som kan brukes på lab-undervisning - Totalt antall studiearbeidstimer er 45 timer per uke - Maksimum tilrettelagt kontakttid (forelesninger, regneøvinger, lab-øvinger, andre planlagte undervisningsaktiviteter) er 24 timer per uke For ytterligere effektivisering av ressursene, la dekanet også føringer for gjennomføring av eksamen: - Omfang av skriftlig eksamen er inntil 3 timer for emner på 5 sp og inntil 4 timer for emner på 10 sp - Kun seks uker eksamen per semester Tabell 4.11 viser endringer i emnetilbudet for studieåret 2010/11. Netto endring var -65 studiepoeng (-12 emner). I samme periode ble to nye masterprogrammer opprettet: Geologi/Geo- Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

141 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Science og Bærekraftig Energiteknologi. Grunnet vansker med å rekruttere fagpersonell, ble det ikke tatt opp studenter til Bærekraftig Energiteknologi, til tross for god søkning. Stillingen er lyst ut på ny. Tabell 4.11 Endringer i emnetilbud i studieplaner for studieåret 2010/11 Institutt Tillegg for nye Størrelse i sp Nye emner Emner ut Netto endring program IDE IKM IMN IPT IØRP Sum TN Sum antall Sum sp Programevalueringer 2009 I alt fem studieprogrammer ble evaluert i For hvert program ble komiteer opprettet bestående av interne og eksterne medlemmer, samt studentrepresentanter. Fire av fem komiteer leverte evalueringsrapport, og det var stor variasjon i hvor mye arbeid de ulike komiteene la ned. Evalueringskomiteenes viktigste konklusjoner var: 1) Bachelor i data (IDE): - Studiet er preget av mange obligatoriske fag, det anbefales å få til større valgfrihet for den enkelte student - Fagplanen legger stor vekt på de harde datafagene - En bør vurdere å ha flere enn én fagansvarlig per emne - Undervisningen er tradisjonell, en bør vurdere andre undervisningsformer som supplement til forelesninger og lab (som prosjekt, nettbasert undervisning, videoanimasjon etc.) 2) Bachelor i kjemi og miljø (IMN): - Studieprogrammet bør beholdes, men med mindre endringer innen miljøteknologi (oppgradere Renseteknikk til masterkurs, erstatte dette med Vann og Avløp I og/eller II) - Igangsette arbeidet med et stor-curriculum - Igangsette en ordning med at kandidater evaluerer studieprogrammet Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

142 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 3) Årsstudium i petroleumsteknologi (IPT): - Bør studiet legges ned? Dersom trenden fra de siste tre årene fortsetter, bør en vurdere å legge ned programmet - Bør studiet foreleses på engelsk for å tiltrekke utenlandske studenter i tillegg til de norske? - Hva kan gjøres for å øke gjennomstrømningen? Disse studentene er en liten gruppe, og de er lite på UiS på grunn av arbeid ved siden av studiene. Det må legges opp til en bedre integrering med de andre BSc studentene for å øke trivsel og gjennomstrømning. 4) Master i industriell økonomi (IØRP): - Arven etter petroleumsøkonomistudiet er for sterk, og petroleumseksempler og fag dominerer for mye - Det er ønskelig med flere valgmuligheter i retning mer generelle økonomi- og ledelsesfag - Bedre tilgang på grupperom kan bidra til mer samarbeid mellom studentene - En bør vurdere å ha studentassistenter i flere emner Komiteen som skulle evaluere Master i industriell teknologi og driftsledelse (IKM) leverte aldri rapport. Evalueringen av Kjemi og miljø førte til endringer i studieplanen. Årskurs i petroleumsteknologi ble avsluttet som følge av evalueringen. For Data har ikke evalueringen ført til store endringer. Tilbakemeldinger fra komiteene i etterkant var at de kunne tenke seg å ha en mer håndfast mal å arbeide etter. Det ble også etterlyst mer tallmateriale å ta utgangspunkt i samt rapporter fra emneevalueringene, kandidatstatistikk med mer. Programevalueringer 2010 Også i 2010 er det lagt opp til evaluering av ett studieprogram per institutt: - Bachelor i Biologisk kjemi (IMN) - 5-årig master i Byutvikling og urban design (IØRP) - Bachelor i Petroleum (IPT) - Master i Offshoreteknologi, marin og undervannsteknologi (IKM) - Bachelor i Elektro (IDE) Evalueringene i 2010 skal følge den nye arbeidsbeskrivelsen for programevalueringer ved TN (vedtatt i Kvalitetsutvalget 13. april 2010). De vitenskapelige og tekniske representantene i evalueringskomiteene ble oppnevnt av Fakultetsrådet 1. juni Eksterne medlemmer er utpekt og en formell invitasjon til deltakelse er sendt. Studentfakultetsstyret er blitt bedt om å finne studentrepresentanter til komiteene, så langt er bare tre studenter plukket ut. Fristen for å levere evalueringsrapport er satt til 15. november I forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen høsten 2010/våren 2011 kan det bli aktuelt å legge evalueringene inn under arbeidet med rammeplanen. Det vil være de samme fagfolkene som er involvert i både programevalueringene og rammeplan-arbeidet, og det er lite hensiktsmessig å evaluere studieprogram som skal omlegges. Resultater og oppfølging av evalueringene skal forankres i instituttråd og i Kvalitetsutvalget. Resultatene skal brukes i instituttenes og fakultetets kvalitetsarbeid og integreres i fakultetets Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

143 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 strategier og tiltaksplaner. Det er viktig at arbeidet med programevalueringer synliggjøres, og særlig viktig er det at studenter og ansatte får se at evalueringene fører til forbedringer. Fakultetet er i en læringskurve når det gjelder studieprogramevalueringer. Rutiner og metodevalg er i en dynamisk prosess som vil utvikle seg og endre seg. Prosentvis oppslutning ved sluttevalueringene Våren 2010 hadde sluttevalueringen en svarprosent på mellom 18,8 og 72,7 (median var 27,7 og gjennomsnittlig svarprosent var 32,5). Svarprosenten blant studentene er for lav. Fakultetet har intensjoner om å ytterligere revidere spørreskjema/metodikk i forbindelse med sluttevaluering av emner. Oppfølging av INGEVA I etterkant av NOKUT s evaluering av ingeniørutdanningen (INGEVA) i 2008, lagde fakultetet en oppfølgingsplan for perioden Oppfølgingsplanen bestod av flere mål og tiltak, de fleste av disse ble integrert i fakultetets tiltaksplan for arbeidet med kvalitet for 2009/10 (forrige kvalitetsrapport). Noen av tiltakene ble ikke integrert i denne, tabellen nedenfor viser status på oppfølgingen av de resterende tiltakene: Tiltak i etterkant av INGEVA Egen handlingsplan for rekruttering Søkertall er ett kriterium for videreføring/utfasing av studieprogram Deltakelse i RENATE-prosjektet (Enter) Realfagstorg i regi av OLF Formalisere og videreutvikle samarbeid med SV-fakultetet om emne- og studietilbud Deltakelse i Vilje-con-valg nasjonalt forskningsprosjekt, Naturfagsenteret Intervju-undersøkelse om frafall Arbeide kontinuerlig med dimensjonering av studieprogrammene i forhold til inntakskvalitet Årlig gjennomgang av evalueringssystemet i samarbeid med studentene Ha kontaktmøter mellom fakultetsledelsen og fakultetsstudentstyret Målbevisst rekruttering i henhold til strategisk satsing og hensyntatt naturlig avgang i perioden: 1. Bruke postdoc-stillinger til rekruttering ved naturlig avgang og strategiske satsinger 2. Prioritere tildeling av stipendiater til nytilsatte professorer innenfor doktorgradsprogramområder 3. Tilsetting av personer med førstelektorkompetanse etter prøveforelesning, intervju og krav om pedagogisk basiskompetanse Status Ikke gjennomført Gjennomført Delvis gjennomført Ikke gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført 1. Delvis gjennomført 2. Delvis gjennomført 3. Ikke gjennomført Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

144 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Støtte forelesernes pedagogiske kompetanseutvikling og stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid Gi alle grupper ansatte mulighet til å delta på kompetansehevende tiltak Systematiske emneevalueringer Bemanningsplan Inngå prioriterte strategiske samarbeid med aktører i samfunns- og næringsliv samt universiteter og høgskoler Arrangere fagseminar for viktige og spesielt inviterte aktører fra arbeidslivet, der også ingeniørstudentene inviteres Implementere nye retningslinjer for bachelor- og masteroppgaver Sørge for at instituttenes forskningskompetanse i større grad gjenspeiles i ingeniørutdanningene bl.a. ved å bruke høyt kvalifiserte forskere som forelesere i grunnutdanningen Gi medarbeiderne stimulans og handlingsrom til forskning Tilby moderne infrastruktur og laboratorieareal Tilstrebe at studenter på alle nivåer deltar i forsknings- og nyskapingsaktiviteter Øke studentens mulighet til næringslivskontakt, for eksempel gjennom prosjektsamarbeid Syklisk revidere læringsutbytte for alle program og emner Bruk av emneevalueringene for å sikre oppnåelse av læringsmål Utrede muligheten for å opprette et tilbud på bachelornivå på engelsk for å øke rekrutteringen og tiltrekke oss europeiske helgrads mastergrads studenter. Delvis gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Gjennomført Ikke gjennomført Ikke gjennomført Rekruttering og opptak Opptak Også i år ble det gjennomført teknisk tilpasning av opptaket slik av det ble tatt opp flere søkere på de studieprogrammene der søkningen var best. Forventet effekt er at færre umotiverte studenter blir rekruttert inn, og at studieprogresjon per student forbedres. I opptaket dette året var det flere ja-svar enn året før, men færre møtt. Fakultetet gikk ut med rundt 60 nye tilbud. Grunnet mangel på kvalifiserte lærerkrefter ble det ikke tatt opp studenter til det nye masterstudiet Bærekraftig energiteknologi høsten 2010, til tross for god søkning. Stillingen er lyst ut på ny. Det er en tendens til at stadig flere søkere med fullført bachelorgrad søker på 5-årige masterprogram, og etter at de er tatt opp, søker overgang til 4. år. Dette kan fortrenge andre gode Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

145 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 søkere. Det fører også til at færre enn forventet starter på det første året, og flere enn forventet starter på det fjerde året, med de ressursfordelingsproblemer dette medfører. Fakultetet har planer om å se på problemstillingen i forbindelse med revisjon av opptaksreglementet neste periode. Det er ønskelig å sette en grense for når de som er tatt opp på femårige løp kan starte på master. For øvrig fortsatte økningen i antall primærsøkere per studieplass totalt til fakultetets studieprogrammer. Økningen fra 2009 var på 8,5 prosent, og fra 2007 på 23,5 prosent. Størst økning har de 2-årige masterstudiene med nær 20 prosent. Spesielt dette året var den store økningen i søkere til de 2-årige masterprogrammene Konstruksjoner og materialer og Industriell økonomi. Fakultetets mål for opptak til studiene er minst 2 primærsøkere per studieplass. Samlet tilfredsstiller de 2-årige og 5-årige masterstudiene målet med god margin. Bachelorstudiene ligger like under målet. Det er stor variasjon i måloppnåelse for de enkelte studiene. For bachelorstudiene var det også i år 3 av 10 studieprogram som nådde målet; Petroleumsteknologi, Elektro og Bygg. I fjor var disse Petroleumsgeologi, Petroleumsteknologi og Data. For de 5-årige masterstudiene nådde 4 av 6 studieprogram målet. Størst prosentvis økning har studiet Byutvikling og urban design, til en faktor på 2,8. Industriell økonomi har en faktor på vel 4. For de 2-årige masterstudiene var det 12 av 14 program som nådde målet. Fire studier har en faktor på over 5; Offshore systemer, Konstruksjoner og materialer, Industriell teknologi og Industriell økonomi. Størst økning har studiet Konstruksjoner og materialer. De to nye masterstudiene Bærekraftig energiteknologi og Geologi fikk faktor på henholdsvis 2,0 og 0,7. Internasjonalisering Antallet utenlandske studenter ved fakultetet og antallet studenter som reiser ut på utveksling fortsatte å stige. Antallet innreisende studenter til TN var 71 i 2009, mot 48 året før. Videre var antallet innreisende studenter til fakultetet 51 i 2009, mot 27 i Andelen utenlandske studenter (studenter med ikke-norsk statsborgerskap) ved fakultetet var 13, 24 prosent i 2009 og 15,25 prosent i Tallene sier ikke noe om studentene kommer direkte fra utlandet, eller om de har bodd i Norge over lengre tid. Det er store variasjoner i utveksling mellom instituttene, noen fagområder har gode og etablerte utvekslingsavtaler med mange studenter som reiser på utveksling, mens på andre fagområder er dette fraværende. Fakultetet fortsetter internasjonaliseringsarbeidet Studiestart og gjennomføring Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon over tid (frafall) For kullene var frafallet fra 1. til 3. semester 13 prosentpoeng for bachelor, 12 prosentpoeng for 5-årig master og 16 prosentpoeng for master. Antallet studenter på bachelorog 5-årige masterprogram har økt fra kull 2006, men for bachelor er det en nedgang i andel heltidsstudenter (1. år) fra 71 prosent til 64 prosent. Med andre ord er det flere bachelorstudenter, men gjennomsnittlig studiepoengproduksjon har gått ned. Denne trenden bør snus. Utviklingen på masternivå er gledelig, her er det en økning i både antall studenter (41 prosent høyere for kull Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

146 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ enn for kull 2006) og andel heltidsekvivalente studenter (66 prosent høyere i 2009 enn i 2006). Fakultetet sliter med høyt frafall, spesielt på bachelorprogrammene. Det er for mange studenter som ikke produserer studiepoeng allerede etter første semester. Dette er en av fakultetets hovedutfordringer i neste periode, og før tiltak kan iverksettes, må fakultetet videreutvikle grunnlagsdata for å finne årsakene til at så mange studenter ikke produserer studiepoeng. Andel beståtte studiepoeng De siste fire årene har det vært en betydelig vekst i andel beståtte studiepoeng totalt. For bachelorstudiene har det vært en nedgang i andelen beståtte studiepoeng, mens det for de 5-årige masterstudiene og de 2-årige masterstudiene har vært en økning i andel beståtte studiepoeng. I tillegg til økt opptak av studenter til de 5-årige masterstudiene, gir også lengden på disse studiene grunnlag for økt andel beståtte studiepoeng over tid. Studentenes tilfredshet med rutiner og informasjon ved semesterstart Det var en liten nedgang i studentenes tilfredshet med registreringsrutinene i 2009 i forhold til året før. Etablerte studenter var imidlertid mer tilfredse med informasjonen i 2009 enn i det foregående året. Stort sett var TN-studentene mer tilfredse med møtet med administrasjonen de første ukene av semesteret i 2009 enn i 2008, det samme gjaldt studentenes tilfredshet med møtet med foreleserne, men her er de instituttvise variasjonene store Studieavslutning, prøving og resultat Stryk til eksamen Strykprosenten i alle de grunnleggende emnene (første studieår, bachelor) var jevnt over høyere i inneværende periode enn i forrige periode, med unntak av emnet BID140 Datateknikk, her var strykprosenten den samme som året før. Størst økning i andel stryk hadde ÅMA110 Statistikk, med en oppgang fra 10 prosent stryk til 25 prosent stryk blant kandidatene. En kan argumentere for at en må regne med noe stryk i første semester. Noen studenter kan i løpet av semesteret finne ut at de har begynt på feil studie eller at de ikke vil greie å gjennomføre studiet. Også opptaksgrunnlaget (karaktersnittet blant de som tas inn) spiller inn på strykprosenten. Det kunne vært interessant å sammenligne strykprosenten i emnene i første studieår med strykprosenten i de samme emnene blant studenter på 4. studieår, mest sannsynlig ligger strykprosenten mye lavere blant de mer erfarne studentene. Fakultetet ønsker uansett å ha et fokus på gjennomføringsgraden i det første studieåret, da det er her frafallet er størst, og eventuelle tiltak som iverksettes kan ha størst effekt. Andel bestått til ordinær eksamen i grunnleggende emner (første studieår, bachelor) har stort sett vært stabil for kullene , med unntak av ÅMA 110. Andel bestått i dette emnet hadde en nedgang fra 90 prosent i 2008 til 79 prosent i Noe av dette (men ikke alt) kan forklares med endring i eksamensreglene med gjeninnføring av konte -eksamener og begrenset adgang til disse. I dette emnet er andel trekk under eksamen gått opp fra 0 til 5 prosent. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

147 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Prosent stryk i ordinære emner økte fra forrige periode. Antall emner med stryk over 20 prosent er nesten doblet fra 2008/09 til 2009/10, fra 17 til 33. Bare 80 prosent av de ordinære emnene hadde under 20 prosent stryk. Når trekk under eksamen ikke regnes med i stryk, er antallet emner med stryk over 20 prosent økt fra 11 til 15. Emnene med over 40 prosent stryk var BIK320 Grunnleggende fysikalsk kjemi (59 prosent stryk), BIE250 Signaler og systemer (53 prosent stryk), BIT240 Elektromagnetisme (47 prosent stryk), BIE240 Reguleringsteknikk (43 prosent stryk) og BIE220 Grunnleggende krets- og signalanalyse (43 prosent stryk). Flere av disse er emner ved IDE. Studiet i Elektro har ligget på Restetorget en tid, lav snittkarakter ved inntak kan være en forklarende årsak til den høye strykprosenten i emner på dette studiet. Generelt sett er dette med høye strykprosenter et bachelorproblem, på masternivå er resultatene bedre. Ved noen masterstudier er det de internasjonale studentene som trekker snittet opp, og de norske studentene som er de svakeste. Styret besluttet i juni 2009 å gjeninnføre 4 eksamensperioder i året. Trekk under eksamen regnes som stryk. Som forventet, er antall trekk under eksamen på vei opp igjen (figur 4.20). Gjeninnføringen av 4 eksamensperioder i året har slått ut i antall trekk under eksamen, og dermed i strykprosenter og i antall emner med stryk over 20 prosent % 41-50% 31-40% 21-30% 0 08/09 med TU 08/09 uten TU 09/10 med TU 09/10 uten TU Figur 4.20 Antall emner med over 20 prosent stryk i 2008/09 og 2009/10, med og uten trekk under eksamen. Gjennomsnittskarakter og karakterfordeling 2009 Gjennomsnittskarakter i de grunnleggende emnene (første studieår, bachelor) var jevnt over lavere for kull 2009 enn de foregående kullene. Unntaket er ÅMA260 Matematiske metoder II, her har gjennomsnittskarakteren økt. Gjennomsnittskarakteren (basert på bestått) lå på omkring 3.0 for bacheloremnene, og var noe høyere for masteremnene. Gjennomsnittskarakteren gikk ned i 2009/10 i forhold til året før, både på bachelor- og masteremner. Karakter B ble mest brukt både på bachelor- og masteroppgaver. Det var en god spredning i karakterene, med C som topp-punkt for bacheloremnene i alle studieårene og for masteremnene i de tre siste studieårene. Karakterene A og B hadde noe høyere andel for masteremnene, slik at summen av karakterene A, B og C utgjorde i 2009/10 60 prosent Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

148 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 for bacheloremnene og 75 prosent for masteremnene. Andelen stryk (F) utgjorde 14 prosent for bacheloremnene og 5 prosent for masteremnene. Antall klagesaker til fakultetet Antall klager på sensurvedtak økte fra 315 i forrige periode til 332 i 2009/10. De fleste kandidatene fikk uendret karakter etter ny sensur. Når det gjelder klager på formelle feil hadde TN 9 klager i 2009/10, dette var en økning fra 6 klager i forrige periode. Kun én av klagene på formelle feil fikk medhold i 2009/10. Det er ressurskrevende å gjennomføre gjentatt sensur. Samtidig har studentene klagerett, og målet må være at flest mulig får samme karakter ved første og andre sensur. Forsinket sensur Antall emner med for sent innlevert sensur økte fra 12 høsten 2009 til 36 våren Dette har sammenheng med at det denne våren i motsetning til det foregående semesteret ikke ble brukt ressurser på å ringe opp og purre faglærer om at sensurfristen nærmet seg. Det bør være den enkelte faglærer som tar ansvar for å levere innen fristen, det er ikke administrasjonen sitt ansvar. Fakultetet har en utfordring med det høye antallet forsinket sensur. Ifølge eksamenskontoret er det de samme faglærerne som leverer for sent år etter år Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Antall studenter per faglig tilsatt De siste fem årene har antallet studenter per faglig tilsatt ligget på mellom 11 og 12. TN har færre studenter per faglig tilsatt enn ved SV, men flere enn ved HUM. Totalt sett har UiS flere studenter per faglig tilsatt enn ved de fleste andre universiteter i Norge. Den økonomiske situasjonen gjør det vanskelig for fakultetet å gjøre noe med antallet studenter per tilsatt, selv om det selvfølgelig ville være ønskelig med en tettere oppfølging av den enkelte student, særlig med tanke på frafallsproblematikken ved fakultetet. Studentenes egeninnsats Under studentenes sluttevaluering av emner våren 2010, ble studentene bedt om å svare på hvor mange timer per uke de arbeider med emnet, utenom formelt tilrettelagt undervisning. De fleste av studentene arbeider 3-4 timer i uka med et 10-studiepoengsemne. Mange studenter har arbeid ved siden av studiene. Dette kan være en medvirkende årsak til at så mange arbeider lite med studiene. Studentenes aktive medvirkning Det er ønskelig med enda høyere deltakelse av studenter i kvalitetsarbeidet. Selv om den formelle deltakelsen er høy, er frekvensen av frammøte i blant annet Kvalitetsutvalget lav. Fakultetsadministrasjonen sender hvert år forespørsel om å oppnevne studentrepresentanter til opptakskomiteene, men det har vist seg vanskelig å få tak i studenter som er villige til å være med. Det samme gjelder for programevalueringskomiteene. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

149 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Studenttilfredshet generelt I studenttilfredshetsundersøkelsen foretatt i regi av SKA, ble studentene spurt om hvor fornøyde eller misfornøyde de var med å være studenter ved UiS. Studentene ved TN viste jevnt over en økende tilfredshet fra 2007 til Læringsmiljøets besøk ved IKM våren 2010 Læringsmiljøutvalget (LMU) besøkte Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) våren Hensikten med besøket var å kartlegge studentenes opplevelse av læringsmiljøet de er en del av og å få mer informasjon om fysiske og psykososiale forhold ved instituttet som påvirker studentenes læringsmiljø. For funn refererer vi til LMU-rapporten lagt fram for utvalget 1. juni. LMU har egen rapportering på instituttbesøkene, og funnene kommenteres derfor ikke her. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

150 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg Grad av måloppnåelse for inneværende rapporteringsperiode (2009/10) Tabellen under gir en beskrivelse av oppnådde resultater i forhold til de planlagte mål og tiltak. Grad av måloppnåelse (gjennomført, delvis gjennomført eller ikke gjennomført) er også beskrevet Måloppnåelse innen program og emneutvikling Mål Planlagte tiltak Beskrivelse av oppnådde resultater Grad av måloppnåelse Ingen program skal ha mer enn fire eksamener per semester Alle program/ fordypninger skal ha minimum 10 aktive studenter etter første semester Revidere program med mange eksamener per semester. For studieåret skal program der det forekommer semester med seks eksamener skal særskilt godkjennes av Dekan. Program/spesialiseringer med mindre enn 10 aktive studenter etter første semester to år på rad vurderes nedlagt eller omorganisert Føring om at det ikke skal foreligge mer enn 4 emner per semester ble lagt av dekan. Instituttene har langt på vei gjennomført denne omstillingen. Det er fremdeles 5-sp emner ved alle institutt, men arbeidet videreføres til neste periode, blant annet på grunn av den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen, som vil medføre større endringer i porteføljen. Vi forventer endringer i antall studiepoeng til høsten med den nye rammeplanen, hvor det legges opp til å ha kun 10-studiepoengsemner. En del emner er kuttet ut. Målet er brukt som utgangspunkt for å ta ut lister over studietilbud som bør legges ned. En konsekvens er at 5-årig integrert lærerutdanning (lektor) er lagt ned. Det samme gjelder for årskurs i petroleumsteknologi. I forbindelse med omstrukturering av tilbudet innen matematikk og fysikk (det er søkt om opprettelse av bachelor- og masterprogram), er følgende fordypninger lagt ned: - Fysikk og data (BSc i matematikk) - Teknisk fysikk og energi- og petroleumsteknologi (BSc i teknisk realfag) - Matematikk og kjemi, matematikk og fysikk, matematikk og fysikk (teknisk realfag) Delvis gjennomført Gjennomført

151 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Studieprogrammenes relevans skal vurderes i forhold til livslang læring Gjennomføre studieprogramevaluering, hvor det blant annet ses på forhold til livslang læring, læringsutbytte, struktur, faglig bredde og dybde, total arbeidsbelastning for studenter og ansatte, og relevans. Knyttet til vurdering av relevans bør eksterne deltagere fra arbeidslivet delta. Det legges opp til evaluering av minimum ett studieprogram pr. institutt. Programevalueringer er i gang. Livslang læring er et av de momentene evalueringskomiteene skal se på. Gjennomført (pågående) Gjennomføre regelmessige kandidatundersøkelser med det formål å fremskaffe systematisk informasjon om sluttkompetansens egnethet for arbeidslivet og om eventuelle internasjonale karrierer blant kandidatene. Arbeidet med utvikling av kandidatundersøkelse er i gang etter initiativ fra SKA. Koordinator er Peter André Schwarz. En arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til prosjektbeskrivelse. Arbeidet er i gang Måloppnåelse innen rekruttering og opptak Mål Planlagte tiltak Beskrivelse av oppnådde resultater Grad av måloppnåelse Vurdere å heve opptaket på godt søkte studieprogram i forhold til opptak høsten Vurdere dublering av undervisningen og andre tiltak i de grunnleggende metodefagene for å øke opptak av nye studenter på godt søkte studieprogram. Tiltak som er gjennomført: - TN fikk 10 ekstra studieplasser på master og 20 ekstra studieplasser på bachelor i ingeniørfag, disse plassene er fylt opp. - Opptaksgrensen er hevet på Geologi og Industriell økonomi. - Magnar Dale filmes under forelesning, og forelesningen overføres til annen forelesningssal. Dette er ressursbesparende. Delvis gjennomført Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

152 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Etablere poenggrense for opptak til masterstudiene. Heve andelen norske søkere til PhD-studiene Revidere opptaksreglementet til masterstudiene og fastsette karaktergrense for opptak. Søke samarbeid med næringslivet for rekruttering av stipendiater. Vurdering av dublering av undervisningen er ikke gjennomført på grunn av manglende økonomi. Grense for opptak til masterstudiene har vært C i snitt. Opptaksreglementet skal revideres høsten Arbeidet er i gang. TN har én Næringsstipendiat, og en potensiell kandidat har startet søknadsprosessen. Ikke gjennomført Delvis gjennomført Fremgangsrike masterstudenter er funnet før de er ferdige med mastergraden, disse har fått tilbud om å ta doktorgrad (gjelder bare for IØRP) Måloppnåelse innen studiestart og gjennomføring Mål Planlagte tiltak Beskrivelse av oppnådde resultater Grad av måloppnåelse Redusere frafall i bachelorstudieprogram. Opprettholde kvaliteten på og ytterligere forbedre undervisningen i første studieår. Få studentene til å studere mer enn 40 timer per uke. Øke antall utvekslingsstudenter til 70 og antall utreisende studenter som tar deler av sin utdanning i Tettere oppfølging av heltidsstudenter som består 15 sp eller mindre pr semester iht individuell utdanningsplan. Legge bedre til rette for basisfagundervisningen i første studieår og tilføre mer ressurser til denne aktiviteten. Videreføre jevnlige undersøkelser knyttet til studieinnsats (emneevaluering), og informere tydeligere om forventningene til innsats. Bistå utreisende studenter ved å tilby definerte utreise pakker. Fakultetet har avventet endringer i eksamensforskriften. Ifølge den nye forskriften skal studenter som ikke produserer intervjues innen 1. mars. Fakultetet må utvikle rutiner for hvordan intervjuene skal gjennomføres. Øvinger legges rett etter forelesningene. Dette gjøres for å få studentene til å delta på øvingene og bli kjent med medstudenter. De beste faglærerne settes til å undervise i første studieår. Fakultetet innførte en grense på maksimalt 24 timers kontakttid per uke (forelesninger, øvinger m.m.). Intensjonen er å frigjøre mer tid til egenarbeid for studentene. Det gjenstår å se om studentene faktisk arbeider mer med studiene på egen hånd, eller om de i stedet gjør andre ting. Gry Sørås fra UA jobber på TN hver fredag for å assistere fakultetet med internasjonaliseringsarbeidet. Ikke gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført på noen Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

153 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 utlandet til 5 % av antall aktive studenter. Stimulere ansatte til forsknings- og undervisningsopphold i utlandet. Utnevne minst en faglig kontaktperson for internasjonalisering for hvert institutt. Inngå avtaler om utveksling med institusjoner der det allerede er etablert faglig internasjonalt samarbeid. Studenter som har vært i utlandet brukes til å informere og motivere nye studenter som planlegger utenlandsopphold (blant annet ved å skrive rapport fra oppholdet). Forskningsstipend ble trukket tilbake på grunn av BOFU. Det er lite aktivitet innen utveksling av ansatte på programområdene. Ansatte har i større grad blitt oppmerksomme på mulighetene for utveksling på grunn av en økning i innreisende faglærere/forskere. studieprogram Ikke gjennomført Ikke gjennomført Måloppnåelse innen studieavslutning, prøving og resultat Mål Planlagte tiltak Beskrivelse av oppnådde resultater Grad av måloppnåelse Holde andelen som får vitnemål etter normert tid over 40 % for bachelor og over 60 % for masterstudentene målt i forhold til antallet som fortsetter etter første semester. Spesiell oppfølging av emner med stryk over 30 %. Informere studentene om viktigheten av et fullverdig vitnemål og oppfordre til fullføring av påbegynt studie Instituttleder har ansvaret for dette, problemstillingen er bare i begrenset grad tatt tak i. Det er mye større frafall fra bachelorutdanningene enn fra masterutdanningene. Fakultetet er prisgitt arbeidsmarkedet. I forrige periode med høykonjunktur hentet industrien inn mange studenter, mange av disse var på bachelornivå. Informasjonsmøte om masterstudier ble arrangert 23. mars Her hentet fakultetet inn folk fra industrien til å informere om arbeidsmarkedet og oppfordre bachelorstudenter til å gå videre på masterstudier. Arrangementet var vellykket, men oppmøtet kunne vært bedre. Delvis gjennomført Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

154 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Holde antall ekvivalente heltidsstudenter pr. institutt over 70 % målt i forhold til antallet som fortsetter etter første semester Måloppnåelse innen lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Mål Planlagte tiltak Beskrivelse av oppnådde resultater Grad av måloppnåelse Alle forelesere må reflektere over egen undervisning. TN skal være kjent for god undervisning. Alle undervisere skal utarbeide refleksjonsrapport for hvert emne de underviser. Etablere kollegaveiledning som redskap for bedre undervisning. Hvert institutt etablerer minst to par kollegaer som prøver ut en slik ordning i kommende periode. Aktiv bruk av emneevalueringene for å avdekke avvik i forhold til mål. Utarbeide insentivordning for god undervisning. Dekan har hatt stort fokus på refleksjonsrapportene våren Tiltaket er i varierende grad blitt fulgt opp. Kollegaveiledning er i liten grad gjennomført, noe er blitt gjort. En samlet oversikt over resultatene fra emneevalueringene utarbeides etter hver evalueringsperiode. Instituttleder bruker denne i sine samtaler med faglærere. Insentivordning er ikke gjennomført. Penger for forskningspublikasjon er i 2010 fordelt på alle vitenskapelig ansatte. Pengene blir dermed jevnere fordelt. De som underviser og tar en stor del av undervisningsbelastningen, frigjør tid for andre slik at de kan drive mer forskning. De som er gode til å undervise og som ønsker å bruke tid på dette, får mindre press på seg til å publisere. Delvis gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Ikke gjennomført Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

155 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Økt gjennomstrømming. Vurdere en tilpasning av de grunnleggende emnene til de tekniske emnene. Forbedre oppfølgingskapasitet og rutiner knyttet til studenter med lav progresjon. Tiltak kan være å splitte opp undervisningen i for eksempel matematikk (matematikk for bygg, matematikk for data etc.). Dette er for dyrt. I stedet brukes relevante øvingsoppgaver og eksempler i undervisningen (oppgaver med eksempler fra bygg for bygg-studentene, oppgaver med eksempler fra data for data-studentene og så videre). Ingen endringer på grunn av påvente av ny eksamensforskrift. Gjennomført innenfor eksisterende økonomiske rammer Ikke gjennomført Gi studentene et godt studiemiljø uten avvik knyttet til HMS. Unngå kollisjoner i eksamen og timeplan. Planlegge for raskest mulig å få bygge nytt bygglaboratorium og øke laboratoriekapasiteten på andre kritiske punkter. Fagtilbud på tvers av fakultetsgrense må koordineres bedre, for eksempel gjennom å etablere et samarbeidsorgan med faste møter, som også ser på ressursfordeling og tilstreber å unngå suboptimalisering. Det er mye støy og støv i betonglaboratoriet. Statsbygg har utarbeidet tegninger for nybygg, men finansiering mangler. Arbeidet er i gang. Ved emnerevisjonen ble en del emner og spesialiseringer luket ut. Regel er innført som sier at studieplanene ikke skal inneholde mer enn to anbefalte valgemner per semester. Færre emner gjør at eksamen blir lettere å koordinere. For å oppnå 13 uker undervisning i høstsemesteret, er eksamensperioden høsten 2010 redusert med én uke: - Gjennomføring av to eksamener per dag og eksamen på lørdager er innført - Kortere eksamener er innført (emner med 10 sp skal ha maksimalt 4 timers eksamen, emner med 5 sp skal ha maksimalt 2 timers eksamen) Delvis gjennomført. Delvis gjennomført Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

156 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Øke studentdeltakelsen i kvalitetsarbeidet Tilretteleggingen av studentenes sosiale og faglige samvær økes i form av tilgang til egnede lokaler og øvrig infrastruktur/støtte til sitt frivillige arbeid. Ansvar: Fakultet/FRES Det arrangeres møter med studentene 1-2 ganger i semesteret (dekanlunsj). Lokale i kjeller i D-bygget er satt av til studenter. Planen var å se på romfordelingen når SV flyttet. Nå flytter ikke SV likevel. Arealdisponeringsplan må lages, og antall grupperom må økes. Delvis gjennomført Måloppnåelse for oppfølging av saker overfor sentrale enheter Mål Planlagte tiltak Beskrivelse av oppnådde resultater Grad av måloppnåelse Avklaring om leveransen knyttet til kvalitetssystemet fra Corporater. Stab Ivaretatt av Kvalitetskontoret. Gjennomført Timeplanleggingen bør effektiviseres og kvalitetssikres bedre. Eksamensplanleggingen koordineres bedre mellom ESS og fakultet, å ha planen klar på studentweb innen semesterregistreringen starter. Fakultet/ESS Fakultet/ESS Ingen endringer. Instituttleder og studiekonsulenter skal kontrollere eventuelle kollisjoner. Timeplanen bør være klar tidligere, og systemet er fremdeles tungvint. ESS bør vurdere å gå til anskaffelse av et dataprogram for å administrere timeplanleggingen, flere universiteter har dette. Fakultetet hadde planen klar i tide, men måtte vente på SVfakultetet. For høsten 2010 er planene blitt lagt tidlig i samarbeid med ESS. Eksamensperioden blir en uke kortere på grunn av tiltak (se Unngå kollisjoner i eksamens og timeplan under 4.4.5). Delvis gjennomført Gjennomført Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

157 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Revisjonen av informasjon i FS (emnerevisjonen) må effektiviseres og kvalitetssikres bedre. Faglærerweb (EpN) må implementeres for å gi bedre kvalitetssikring, og tydeliggjøre ansvar og roller. I tillegg vil dette frigjøre administrative ressurser til å ivareta andre oppgaver. Gjennomføre regelmessige kandidatundersøkelser med det formålet å fremskaffe systematisk informasjon om sluttkompetansens egnethet for arbeidslivet og om eventuelle internasjonale karrierer blant kandidatene. Oppdaterte nettsider, med inngangssider hvor studenter og ansatte får opp relevant informasjon og opplysninger (portalløsning) bør etableres. FReS/ESS SKA Emnebeskrivelsene er gjennomgått slik at oversikten er blitt bedre og at det er lettere å finne avvik. EpN (Emner på nett) var pilot på to institutt våren Resultatene er meget gode - fakultetet er fornøyd med løsningen og mener EpN kan føre til en stor effektiviseringsgevinst hvis det blir innført. Arbeidet med utvikling av kandidatundersøkelse er i gang etter initiativ fra SKA. Koordinator er Peter André Schwarz. Delvis gjennomført Delvis gjennomført Fakultet/SKA Ingen endringer Ikke gjennomført Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

158 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 5 Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode 2010/11 Program- og emneutvikling Implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen vil medføre store strukturelle omlegginger i studietilbudet. Den nye rammeplanen gir føringer for blant annet omfanget av emner, og det legges opp til at en skal ha kun 10 studiepoengsemner. Flere institutt har studier med mange små emner, og en restrukturering er nødvendig for å møte de nye kravene. Departementet har gitt korte frister for implementering av rammeplanen, og fakultetet må starte arbeidet med implementering før endelig vedtak foreligger. I tillegg skal nytt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk implementeres innen I den forbindelse vil fakultetet i kommende periode legge vekt på å beskrive læringsutbytte for alle emner og studieprogram. BOFU-prosessen fortsetter, og en stor utfordring for fakultetet vil være å opprettholde god kvalitet med reduserte ressurser. Fakultetets grunnholdning er å bevare kvaliteten, på tross av økonomiske innstramninger. TN vil fortsatt fokusere på ressurser brukt på laboratorieundervisning, og en utfordring vil bli å finne ut av hvilke emner som skal ha lab, hvor stort omfanget av lab skal være, og om det er mulig å slå sammen lab-undervisningen til flere generelle lab-kurs, slik at studenter på flere studieprogram kan ta de sammen lab-kursene. Målet er å redusere utgiftene og å oppnå en effektiviseringsgevinst. Rekruttering og opptak Fremdeles ligger en del studieprogrammer på Restetorget, og det er en utfordring å rekruttere flere og bedre kandidater til utdanningene, spesielt til de studieprogrammer med lav søkning. Fakultetet har satt seg som mål å få de beste søkerne innenfor de utdanningene som fakultetet tilbyr. Det er et ønske at flere vil velge å studere ved UiS framfor tilsvarende studier for eksempel ved NTNU. Dette er langsiktig arbeid, og resultatene vil antakelig ikke bli synlige før om noen år. Fakultetet skal i neste periode lage en handlingsplan for rekruttering. Fakultetet ønsker videre å gjøre noe med tendensen til at stadig flere søkere med fullført bachelorgrad søker på 5-årige masterprogram, og deretter søker overgang til 4. studieår. Opptaksreglementet skal revideres i kommende periode, og i den forbindelse skal fakultetet se særskilt på denne problemstillingen. Det er ønskelig å sette en grense for når studentene kan starte på master. Studiestart og gjennomføring Fakultetet sliter med stort frafall av studenter, spesielt på bachelorutdanningene. Det er en nedadgående produksjon per student på bachelornivå. Fakultetet har en utfordring i å følge opp studenter med dårlig produksjon. Dette er et ansvar som må forankres i fagmiljøene, det er ikke et administrativt ansvar. Utfordringen vil bli å finne ut av hvordan en skal følge opp studentene og hvem som skal ha ansvaret for å innkalle studentene til møter eller gjennomføre andre tiltak som kan bedre gjennomstrømningen. Fakultetet ønsker også å videreutvikle grunnlagsdata og måleparametre for å bedre forstå de bakenforliggende årsakene til frafallet. Dette vil bli fokus i kommende periode.

159 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Fakultetet har en stor utfordring når det gjelder å aktivisere studentene, både i evalueringer som emne- og programevalueringer, men også faglig (i undervisningen og til selvstudium). Tilbakemeldinger fra studentene er svært viktig for undervisning og læringsmiljø, og fakultetet trenger engasjerte studenter. Når det gjelder emneevalueringene, er det ved fakultetet noen faglærere med gjentatte dårlige vurderinger. Fakultetet ønsker at fra nå av skal det bli obligatorisk å gjennomføre tiltak ved dårlige tilbakemeldinger. Fram til nå har instituttleder vært ansvarlig for å sette i verk tiltak, nå skal fakultetet vurdere innføre obligatoriske kollegaveiledninger i de emnene med gjentatte dårlige vurderinger. Studentene ved fakultetet har gjentatte ganger ytret ønsker om å ha flere grupperom til disposisjon. Dette er noe som fakultetet ønsker å gjøre noe med i kommende periode. Flere grupperom kan bidra til økt trivsel og økt engasjement blant studentene. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

160 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Fakultetets mål- og tiltaksplan for kommende periode 2010/11 Fakultetets hovedutfordringer er omtalt i kapittel 5. Mål- og tiltaksplan for kommende periode 2010/11 (tabell 6.1) gjenspeiler disse. Tabell 6.1 Fakultetets mål- og tiltaksplan for kommende periode, 2010/11 Område Mål Tiltak Program- og emneutvikling Rekruttering og opptak Studiestart og gjennomføring & Studieavslutning, prøving og resultat Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser TN skal implementere nytt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk innen utgangen av 2012 og ny rammeplan for ingeniørutdanningen innen utgangen av 2011 TN skal få de beste søkerne innfor de utdanningene som fakultetet tilbyr TN skal øke studieproduksjonen per student TN skal øke den totale studiepoengproduksjonen TN skal ha økt studenttilfredshet ved emneevalueringene høsten 2010 og våren 2011 og ved den årlige studenttilfredshetsundersøkelsen (SKA) a) Beskrive læringsutbytte for alle emner og studieprogram ifølge retningslinjer i det nasjonale Kvalifikasjonsrammeverket b) Implementere ny rammeplan for ingeniørutdanningen a) Revidere opptaksreglementet b) Lage handlingsplan for rekruttering a) Følge opp heltidsstudenter som består 15 sp eller mindre per semester ved å innkalle til veiledningsmøte b) Videreutvikle grunnlagsdata og måleparametre for bedre å forstå årsaker til frafall a) Innføre kollegaveiledning ved dårlige tilbakemeldinger fra emneevaluering (20 prosent under middel score for alle evalueringer) b) Tilby studentene flere grupperom Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

161 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Forkortelser BIE220 Emne: Grunnleggende krets- og signalanalyse BIE240 Emne: Reguleringsteknikk BIE250 Emne: Signaler og systemer BID140 Emne: Datateknikk BIK320 Emne: Grunnleggende fysikalsk kjemi BIT100 Emne: Fysikk BIT240 Emne: Elektromagnetisme BOFU Balansert omstilling for utvikling BSc Bachelor of Science ERASMUS Erasmus Mundus (EU s program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa) ESS Enhet for studentservice FReS Felles Ressurssenter FS Felles Studentsystem (Studieadministrativt dataverktøy) HMS Helse, miljø og sikkerhet HUM Det humanistiske fakultetet IDE Institutt for data- og elektroteknikk IKM Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi IMN Institutt for matematikk- og naturvitenskap INGEVA Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008 IPT Institutt for petroleumsteknologi IØRP Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging KU Kvalitetsutvalget LMU Læringsmiljøutvalget MSc Master of Science NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PhD Philosophiae doctor SKA Strategi- og kommunikasjonsavdelingen sp Studiepoeng SV Det samfunnsvitenskapelige fakultetet TN Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet UA Utdanningsavdelingen UiA Universitetet i Agder UiB Universitetet i Bergen UiO Universitetet i Oslo UiS Universitetet i Stavanger UiT Universitetet i Tromsø UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap ÅMA100 Emne: Matematiske metoder 1 (10 sp) ÅMA110 Emne: Statistikk (5 sp) ÅMA260 Emne: Matematiske metoder 2 (10 sp) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

162 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Appendix 1 Kvalitetsrapport fra Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Instituttets årsrapport for kvalitet 2009/2010 Dato: 18. august Organisering av arbeidet med kvalitet på instituttet Det har vært gjennomført tidligdialog av alle emner og sluttevaluering av utvalgte emner høst 2009 og vår 2010 i samsvar med fakultetets retningslinjer for dette. Det har vært to møter i Instituttrådet. Her behandles studieplaner og forslag til nye studier. Studentene har deltatt i disse organene og gir viktige innspill. Instituttet har seks faggrupper: Byggkonstruksjon, Energi- og gassteknologi, Maskinkonstruksjon og produksjon, Materialteknologi, Industriell teknologi og driftsledelse og Marin- og undervannsteknologi. Faggruppene ved instituttet har ansvar og gir råd til instituttleder med hensyn til emneutvikling, studieplaner, individuelle studieprogram og klagesaker. De vil også få et ansvar for instituttets nettsider. 2 Studium/studieområder 2.1 Oversikt Kandidatproduksjon PhD: 4 Gjennomsnittlig studiepoeng per student: 43,5 2.2 Program og emneutvikling Mål og planlagte tiltak for arbeidet 2009/ Etablere nytt masterstudium i Bærekraftig energiteknologi. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

163 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Videreføre vedtatte bachelor- og masterstudier. For instituttet er det viktig med tilbud som dekker både offshore- og landbasert virksomhet innen de sentrale fagområdene byggkonstruksjoner og maskinteknikk. 3. Tilsette i ledige stillinger. Instituttet har høye opptakstall og har spesielle utfordringer med hensyn til veiledningskapasitet for bachelor- og masteroppgaver. Også for å sikre studiekvaliteten er det viktig at de fleste emnene (ikke nødvendigvis alle) foreleses av fast ansatte. Instituttet har pr. i dag 17,9 studenter pr. faglig tilsatt. Snitt for fakultetet er 11,0. 4. Det internasjonale masterstudiet i Offshore technology er blitt en suksess og dette vil videreføres og styrkes. Arbeid i forbindelse med kvalitet som er gjennomført: I instituttets arbeid med program og emneutvikling er det hele tiden et hovedmål å tilby attraktive studier som er relevante for arbeidsmarkedet. Studiene skal ha både bredde og dybde slik at ikke søkermassen og relevansen svinger unødig mye ved endrede konjunkturer. Utviklingen i søkertallene og tilbakemeldinger fra studentene viser at vi stor grad har lykkes i å ha studier som er attraktive og relevante. Undervisningskvaliteten skal sikres ved at instituttet har fast ansatte med forsknings- og pedagogisk kompetanse. Disse forholdene er diskutert bl.a. i instituttrådet, kvalitetsutvalget og i fakultetets ledermøter. Enkelte justeringer i studieplaner og emnebeskrivelser er gjennomført. Studieprogrammene for hhv. Marin og undervann og Industriell teknologi og driftsledelse er nå identiske på norsk og engelsk. Som en konsekvens av dette er Offshore konstruksjoner opprettet som en spesialisering under Konstruksjoner og materialer. Resultater i forhold til mål og planlagte tiltak: 1. Masterstudiet i Bærekraftig energi ble godkjent av universitetets styre. Imidlertid, dels fordi vi ikke fikk kvalifiserte søkere til professorat i energi og miljø og dels grunnet innsparinger i forbindelse med BOFU-prosessen, vedtok dekan å ikke ta opp studenter høst Alle studier er videreført. 3. Instituttet har tilsatt i to ledige stillinger i maskinteknikk. I byggeteknikk har vi ikke lykkes å få kvalifiserte søkere. Her er det nå en underbemanning på 4-5 stillinger. 4. Det internasjonale studiet i Offshore technology er fortsatt en suksess med motiverte og godt kvalifiserte studenter. Målsetting og prioriterte tiltak for neste periode: 1. Ta opp studenter til masterstudiet i Bærekraftig energi. 2. Videreføre vedtatte bachelor- og masterstudier. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

164 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Tilsette i ledige stillinger; dvs. minst to nytilsatte i byggeteknikk samt professor i energi og miljø. 2.3 Rekruttering og opptak Mål og planlagte tiltak for arbeidet 2009/2010: 1. Fortsette å se antall tilbud som sendes ut til tre- og femårige studier i sammenheng. 2. Lage klare rutiner for utsendelse av tilbud til de ordinære toårige masterstudiene. Overføre ansvaret for dette fra fakultet til institutt. 3. Jevnere fordeling mellom de ulike spesialiseringene for masterstudiet Konstruksjoner og materialer. Arbeid i forbindelse med kvalitet som er gjennomført: Arbeidet med lokalt opptak er i stor grad overført til instituttet. Det har medført større kontroll med antall studenter. For de norske offshore studiene er antall studenter noe høyere enn måltallet mens for studiet i konstruksjoner og materialer er det motsatt. Her har det vært problemer med å nå måltallet selv om studiet har høye søkertall. Det internasjonale studiet i Offshore technology har 30 studenter som er identisk med måltallet. Instituttet er lite involvert i opptaket til grunnstudiene. Det skjer i all hovedsak gjennom SO, UiS sentralt og fakultetet. Resultater i forhold til mål og planlagte tiltak: 1. Det har vært en betydelig økning i opptaket til fem-årige studier. Selv om det er en svak nedgang i opptaket til de tre-årige bachelorstudiene, er nettoeffekten en fortsatt økning i studenttallet. Bachelor maskin og bygg har et måltall på 90 til sammen. Høsten 2010 møtte det 127 studenter til disse to studiene, noe som vil medføre en stor utfordring for instituttet. 2. Vedr. to-årige masterstudier vises til punktet over om arbeid i forbindelse med kvalitet. 3. Det er fortsatt en stor overvekt av studenter som velger bygg, mens maskin har få masterstudenter. Målsetting og prioriterte tiltak for neste periode: 1. Fortsette å se antall tilbud som sendes ut til tre- og femårige studier i sammenheng. 2. Arbeide for fortsatt å oppnå måltallene både for de norske og de internasjonale studiene i offshoreteknologi. 3. Utnytte høye søkertall til Konstruksjoner og materialer til å nå måltallet. 4. Jevnere fordeling mellom de ulike spesialiseringene for masterstudiet i Konstruksjoner og materialer. Bl.a. kan det bli aktuelt å vurdere navnendring slik at studiet blir mer attraktivt også for maskinstudenter. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

165 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 På sikt er det ønskelig med to selvstendige masterprogrammer og at det også kan etableres et engelskspråklig tilbud for Konstruksjoner og materialer. 2.4 Studiestart og gjennomføring Mål og planlagte tiltak for arbeidet 2009/2010 Studiestarten organiseres i hovedsak gjennom fakultet og universitet. Ansatte ved instituttet deltar som klasseledere og for øvrig holder instituttet korte informasjonsmøter. For bachelorstudentene er disse i hovedsak sosiale, mens for masterstudentene er hovedvekten lagt på studieinformasjon. Alle emner og studieprogram skal gjennomføres i samsvar med godkjente studieplaner. Mottaksprogrammet for de internasjonale studentene må vurderes. Dette er kostbart og det har vært vanskeligere å få til sponsing fra oljenæringen. Bedre gjennomføringsgraden for ph.d. studenter. Arbeid i forbindelse med kvalitet som er gjennomført: Studiestart og mottaksprogram er gjennomført som beskrevet over. Tidligdialog og sluttevaluering er gjennomført i henhold til retningslinjene fra fakultetet. Det var et omfattende mottaksprogram for de internasjonale studentene. I tillegg til sosiale mottak og orienteringsmøter, fikk de presentasjon av norsk oljevirksomhet, de besøkte Oljemuseet, Phillips og Risavika gassenter og fikk omvisning på Ullandhaug inklusive campus, Oljedirektoratet og IRIS. Resultater i forhold til mål og planlagte tiltak: Både studiestart og mottaksprogram er gjennomført som planlagt. En har videreført programmet for de internasjonale studentene og har lykkes med fortsatt å få sponsing fra oljenæringen. Programmet er i tillegg til tidligere lagt opp med større integrasjon mellom norske og internasjonale studenter. Alle emner og studieprogram, med unntak av Bærekraftig energi, er gjennomført i samsvar med godkjente studieplaner. Instituttet har gjennomført nøye kontroll og korrektur av timeplanene og det er derfor få eller ingen kollisjoner ved semesterstart. Veilederne er i større grad blitt oppmerksomme på at det er viktig at ph.d.-studentene gjennomfører på normert tid. Det er likevel fortsatt for mange (de fleste?) som bruker mer enn tre år på doktorgraden. Målsetting og prioriterte tiltak for neste periode: Studiestart og mottak gjennomføres som tidligere år. Emner og studieprogram skal gjennomføres i samsvar med vedtatte planer. Bedre gjennomføringsgraden for ph.d. studenter. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

166 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Studieavslutning, prøving og resultat Mål og planlagte tiltak for arbeidet 2009/2010 Evaluering baseres på prosjektoppgaver, regneøvinger, laboratoriearbeid og skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen skal fortsatt være den viktigste evalueringsformen. Karakterstatistikk bør utarbeides. Arbeid i forbindelse med kvalitet som er gjennomført: Ansvar for organisering av eksamen ligger på fakultetet. I løpet av de senere år er rutinene for kontinuasjonseksamen endret, det er vedtatt redusert bruk av ekstern sensor, kortere eksamenstid, færre undervisningstimer og kortere semestre. Instituttet tror ikke summen av disse vedtakene virker positivt på undervisningskvaliteten. Resultater i forhold til mål og planlagte tiltak: Evalueringen ble gjennomført som planlagt. Karakterstatistikk er ikke utarbeidet (fakultetets ansvar). Målsetting og prioriterte tiltak for neste periode: Som i foregående periode. 2.6 Læringsmiljø, studentmiljø og støttende prosesser Mål og planlagte tiltak for arbeidet 2009/2010 Alle forelesere skal utarbeide refleksjonsrapport over egen undervisning. Aktiv bruk av emnevalueringer. Oppfordre til kollegaveiledning. Etablere kontorlandskap for ph.d. studenter. Arbeid i forbindelse med kvalitet som er gjennomført: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

167 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Instituttet har egen administrasjon i rom E-266 der også instituttkoordinator og instituttleder har egne kontorer. I tillegg er det studentekspedisjon med nytilsatt kontorlærling. Dette fungerer fortsatt svært godt. Masterstudenter som har behov har fått arbeidsplass i paviljong 4. Studenter innen industriell teknologi og driftsledelse disponerer eget rom i 2.etg. D-bygg. Resultater i forhold til mål og planlagte tiltak: Kun noen få forelesere har utarbeidet refleksjonsrapport. Emnevalueringer har vært nyttet som verktøy for å avdekke avvik. En har ikke lykkes med å få i stand kollegaveiledning. Kontorlandskap for ph.d. studenter er etablert. Målsetting og prioriterte tiltak for neste periode. Aktiv bruk av emnevalueringer. Etablere nytt kontorlandskap for ph.d. studenter; evt. også cellekontorer, i tidligere måleteknikk lab. Ferdigstille planer inkl. finansiering for nytt laboratoriebygg Ole Andreas Songe-Møller Instituttleder Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

168 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Appendix 2 Kvalitetsrapport fra Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for data- og elektroteknikk Dato: 20/ Organisering av arbeidet med kvalitet på instituttet Kvalitetsarbeidet gjennomsyrer all aktivitet på instituttet, både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Instituttleder har rollen som koordinator og vakthund. I forhold til studentene er også instituttleder klageinstans. Det gjøres sluttevaluering på bachelor- og masteremner. Instituttrådet fungerer tilfredsstillende, og har hatt medvirkning fra to studentrepresentanter. 2 Studium/studieområder Denne tabellen gjelder kalenderår Vår/høst 2008 Vår/høst 2009 Vår/høst Antall inn/utvekslingsstudenter 1 7/2 13 Studenter pr faglig tilsatt 11,6 Kandidatproduksjon bachelor 35* Kandidatproduksjon master/msc/5 årige 33* (28/0/5) Kandidatproduksjon phd Gjennomsnittlig studiepoeng pr student 35,3 Klagesaker: 33 saker Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

169 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Program og emneutvikling Våren 2009 fikk instituttet godkjent i kvalitetsutvalget oppstart av nytt bachelorløp i ingeniørfag innen elektro på 180sp for studenter med fagbrev innan elektro som kvalifikasjonsgrunnlag, dvs. en såkalt y(rkes)-veg. Instituttet har i dag på elektrolinjen studieretningen Digital styring og kommunikasjon. Søknaden gjaldt en y-vegsutgave av denne. Dette innebærer at linje- og studieretningsemner av et omfang på 40 sp blir erstattet av grunnlagsemner på vidaregående nivå. På grunn av sykdom ved ledelsen i NELFO har oppstart blitt utsatt til tidligst høst Oppstart er betinget av 3 millioner kroner over 3 år i støtte fra NELFO, dvs. Foreningen for EL- og IT-bedriftene. Våren 2009 hadde studieretningen Medisinsk teknikk bare 3 eksterne søkere, hvorav ingen var kvalifisert. Studieretningen er nå nedlagt. Emnet BID230 Grunnleggende programmering har blitt endret som beskrevet i det følgende: Emnet er obligatorisk for førsteårsstudenter på data, elektro og teknisk realfag. Emnet er todelt, der del 1 (5sp) har ordinære forelesninger, øvingsoppgaver og individuell skriftlig eksamen. Del 2 (5sp) er prosjektarbeid, der studentene har jobbet i grupper på to eller tre. Prosjektet evalueres gjennom muntlig presentasjon, skriftlig rapport og egenutvilket program. Alle grupper fikk samme oppgave. Faglig ansvarlig for emnet har fungert som veileder for alle gruppene, Det har vært 5 veiledningsmøter for hver gruppe, fordelt utover våren. 92 studenter startet på prosjektet i januar. 78 fullførte prosjektet, der 76 av disse fikk bestått. Individuell eksamen (del 1) teller 60 % av totalkarakter og prosjektet (del 2) teller 40 %. Både del 1 og del 2 må være bestått for å få bestått i dette emnet. En grundig evaluering av undervisningen er utført. Gode tilbakemeldinger og gode resultater viser at læringsutbyttet i grunnleggende programmering har økt. Emnet danner et viktig grunnlag for flere andre emner i de tre nevnte studieretningen. 2.3 Rekruttering og opptak IDE viderefører sine faste rekrutteringstiltak som er: Radiobyggesett til 9. klasse på grunnskolen (ca 1100 byggesett sendes ut hvert år), samt besøk ved videregående skoler i Rogaland for å fortelle om fakultetet generelt og IDE spesielt. 2.4 Studiestart og gjennomføring Mottaket av nye studenter gikk smertefritt for seg. Alle nye bachelorstudenter fikk en IDE-sekk. Dette ble svært godt mottatt. Alle masterstudenter ble invitert på tur til Dalsnuten, med servering av mat fra Ostehuset. 21 studenter deltok, og det ble et svært vellykket arrangement. 2.5 Studieavslutning, prøving og resultat Det ble gjennomført regulære start- og sluttevalueringer i studieåret 2009/2010. Alle emner ble både startevaluert og ca 30 % ble sluttevaluert. Evalueringene var i all hovedsak gode, -- det var ingen emner som krevde umiddelbare tiltak. Instituttet følger forøvrig fakultetets planer. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

170 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Læringsmiljø, studentmiljø og støttende prosesser Det fysiske miljøet vurderes som godt, med unntak av liten romkapasitet for gruppearbeid og lignende. Både bachelor- og masterstudenter har egne sosial/arbeidsrom i nær tilknytning til instituttet. Gjennom dette studieåret har vi lagt til rette for å bedre integreringen av våre internasjonale studenter. Det har blitt fokusert på sosiale arrangementer som er med på å fremme et sterkere samhold og heve trivselen blant våre nye masterstudenter. Instituttet har arrangert tur til Dalsnuten, sammenkomster på campus og kinobesøk. Viktigst av alt har våre masterstudenter i Computer Science kommet sammen også utenfor klasserommet, og selv har de initiert hyttetur i påsken og planlegging av studiereise til USA. Dette er noe som bekrefter framgangen med vår læringsmiljøfremmende tiltak for året. Sven Ole Aase Instituttleder Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

171 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Appendix 3 Kvalitetsrapport fra Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet Institutt for matematikk og naturvitenskap Instituttenes rapportering om arbeidet med kvalitet 2009/2010 1) Organisering av arbeidet med kvalitet ved instituttene - Kommentere gjennomføring av tidlig dialog, sluttevaluering av emner og programevalueringer 1. I forbindelse med emneevalueringer er disse blitt diskutert med det vitenskapelige personale i forbindelse med medarbeidersamtalene gjennomført sommeren Noen emner med særlige utfordringer er blitt diskutert mer omfattende med de aktuelle forelesere i løpet av våren. 2. Programevalueringen av bachelorprogrammet i kjemi og miljø som ble gjennomført i er til dels tatt hensyn til ved planleggingen av bachelorprogrammet for Emnet Vann og avløp er tatt inn som obligatorisk og Renseteknologi er tatt inn som valgfag. 3. I teknisk realfag er det innarbeidet faget energifysikk fra , og antallet 5sp-emner er redusert. 4. I forbindelse med emneevalueringen synes det nåværende spørreskjema å være for rigid. Mange spørsmål er ofte uaktuelle for noen emner, samtidig som faglærer ofte har ønske om å spørre om spesielle ting i emnene. Et mer differensiert spørreskjema er brukt for eksempel ved NTNU - Gjennomføring av annet kvalitetsfremmende arbeid 1. Instituttet har, gjennom arbeidet med omorgansiring av matematikk- og fysikkprogrammene, bidratt til pilotarbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket, spesielt med fokus på læringsutbyttebeskrivelser, samt strukturering av disse, på programnivå 2) Det rapporteres på mål og planlagte tiltak for 2009/2010 i forhold til resultatoppnåelse på følgende områder: - Program- og emneutvikling (endringer i studieporteføljen på emne- og programnivå, emnerevisjon, nye studietilbud/avsluttede studietilbud m.m.) 1. Det ble ikke tatt opp studenter på 5-åring lektorprogram høsten Det er forslått omlegging av studieporteføljen innefor matematikk og fysikk. Dette innebærer nedlegging av 5-årig lektor program og bachelor studiene i matematikk og teknisk realfag. Disse erstattes av et 3-årig bachelor og et toårig master program i matematikk og fysikk. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

172 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Det er gjennomført store omlegginger av master programmet i miljøteknologi noe som også har påvirket masterprogrammet i biologisk kjemi. - Rekruttering og opptak (rekrutteringstiltak, poenggrense for opptak, andel norske søkere til PhD stillinger, andel internasjonale studenter m.m.) -?? - Studiestart og studiegjennomføring (mottak av nye studenter, frafall, tiltak for å redusere frafall, oppfølging av studenter, utvekslingsopphold i utlandet m.m.) 1. I forbindelse med oppstart av masterstudiene er oppstartsprogrammet redusert noe (dvs fra 3,5 dager til 1-2 dager). 2. Instituttet har rimelig god studiepoengsproduksjon pr student i 2009 (40,7; snittet på TN var 37,5). 3. Det er utfordringer når det gjelder gjennomstrømning for 2009 kullet etter 1. semester: spesielt gjelder dette bachelor i matematikk. - Studieavslutning, prøver og resultat -?? - Læring og studiemiljø (tiltak for å bedre undervisningen, fysisk læringsmiljø m.m.) 1. Det er etablert leserom for masterstudentene i biologisk kjemi i C201/ Sisteårs materstudenter i biologisk kjemi har fått grupperom i Måltidets hus for å gjenomføre masteroppgavene sine. 3. Masterstudentene for Environmental Technology samt Environmental Monitoring and Nature Management in the Northern Oil and Gas Producing Regions disponerer rommene E-268 og E Det er startet med studentseminar/studentmiljøtiltak på bachelor i matematikk, lektorprogrammet og årstudiet i matematikk. - Støttende prosesser 1. Det er nå samlokaliserte fagmiljøer for fysikk og matematikk i 5. etasje i E- blokken; kjemi og miljø i 2.etasje i C-blokken; biologisk kjemi/core i Måltidets hus. 2. Seminarserien i naturvitenskap er gjennomført 3) Hva er de planlagte mål og tiltak for områdene under 2) for neste periode 2010/2011? - Program- og emneutvikling (endringer i studieporteføljen på emne- og programnivå, emnerevisjon, nye studietilbud/avsluttede studietilbud m.m.) 1. Vi planlegger å starte opp bachelor, master og phd programmer innenfor matematikk og fysikk samtidig som bachelorprogrammene i matematikk og teknisk realfag nedlegges sammen med det 5-årige masterprogrammet i realfag med teknologi (lektorprogrammet). 2. Det er søkt om oppstart av bachelorprogrammet i matematikk og fysikk fra 2011 og oppstart av masterprogrammet fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

173 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ Det vil bli arbeidet videre med å berede grunnen for oppstart av phd programmet i matematikk og fysikk fra Generelt vil det bli arbeidet med å tilpasse alle bachelor studieprogrammene i henhold til kvalifikasjonsrammeverket samt at ingeniør bachelorprogrammet i kjemi og miljø må tilpasses den nye rammeplanen for ing.utdanning som skal i verksettes fra studieåret Rekruttering og opptak (rekrutteringstiltak, poenggrense for opptak, andel norske søkere til PhD stillinger, andel internasjonale studenter m.m.) 1. Dersom styret godkjenner oppstart av bachelor og master programmene i matematikk og fysikk må det informeres om dette til både lærerer og elever ved de videregående skolene i Rogaland. - Læring og studiemiljø (tiltak for å bedre undervisningen, fysisk læringsmiljø m.m.) 1. Studentseminar/studentmiljøtiltak på bachelor i matematikk, lektorprogrammet og årstudiet i matematikk fortsettes - Støttende prosesser 1. Seminarserien i naturvitenskap fortsettes Bjørn Hjertager, instituttleder Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

174 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Appendix 4 Kvalitetsrapport fra Institutt for petroleumsteknologi (IPT) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for Petroleumsteknologi Instituttets årsrapport for kvalitet 2009/2010 Dato: Organisering av arbeidet med kvalitet på instituttet Instituttet gjennomfører etter beste evne alle aktiviteter og tiltak som forutsatt i kvalitetssystemet på UiS, inkludert tidligdialog og sluttevaluering. Institutt-ledelsen har sammen med våre to studiekonsulenter og servicemedarbeider på vårt servicekontor en kontinuerlig dialog med student-representanter som er valgt; en for hvert årskull på bachelor- og master-program. Det arrangeres dialogmøter med student-representantene, en for hvert årskull på hvert studieprogram, og ellers ved behov for møte med den enkelte studentrepresentant. Den enkelte student har dialog med sin faglærer etter den enkeltes behov. Instituttledelsen kontaktes der dette vurderes som tjenlig. Både instituttledelsen og studentene vurderer dette som svært viktig med sikte på kontinuerlig totalkvalitetsutvikling. Søknaden til våre studieprogrammer er fortsatt stor. Inntakskvaliteten er fremdeles på et tilfredstillende høyt nivå, noe som har bidrar til å øke prosesskvalitet og resultatkvalitet både på bachelor- og master-program. Frafallet av studenter vurderes som akseptabelt og normalt. Vi må alltid regne med at noen av våre studenter av ulike årsaker etter studiestart velger å gjøre noe annet. Frafallet p.t. tilsier ikke at vi setter i verk spesielle tiltak for å redusere dette. På bakgrunn av tall for gjennomstrømming vil vi vurdere tiltak med sikte på en bedring på dette området, selv om studiefinansieringen fortsatt anses som den viktigste variabelen i denne sammenheng. Først når studentene får en helfinansierende studiefinansiering, vil vi kunne oppleve at majoriteten av studentene er heltidsstudenter med normert gjennomstrømming. Pågående prosesser i faggruppene, i allmøtet på tirsdagene og i instituttrådet samt i komiteen for programevaluering tar sikte på evaluering, vurdering og forbedringer knyttet til instituttets portefølge vedr. studieemner og studieprogrammer. Dette er\gjelder også innhold og metodikk i undervisningen. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

175 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Kvalitetsarbeidet sees i sammenheng med den påkrevde effektivisering og rasjonalisering som følge av styrevedtak og dekanvedtak i forbindelse med Bofu. IPT ser på dette som en mulighet til en oppgradering og modernisering av vårt studietilbud og vår undervisning. 2 Resultatoppnåelse vedr. mål og planlagte tiltak A) Resultatoppnåelse vedr. mål og planlagte tiltak for 2008/09 B) Planlagte tiltak for perioden 2010/11 Program og emneutvikling A. Instituttet har sanert studieemner og modernisert studieprogrammer i samhandling med dekanatet i tråd med vedtak og beslutninger gjort av styret og dekan. Nytt masterprogram i petroleumsgeologi startet august B. Vi intensiverer prosessen med sikte oppgradering og modernisering av vår studieportefølge i tråd med vedtak og beslutninger gjort av styret og dekan. Studenttall på hvert studieemne og studieprogram holdes under nøye oppsikt, for å kunne foreta endringer i studieporteføljen når dette vurderes som tjenlig. Det fokuseres på en kontinuerlig forbedring av emnebeskrivelser og en relevant og moderne forskningsbasert undervisning i en dialog som sikrer reell studentmedvirkning. I h.h.t. Akademia-avtalen mellom Statoil og UiS, har UiS forpliktet seg til å starte opp et nytt masterstudium i boring fra høsten Bl.a. med oppstarts-finansiering fra PGNiG og SR-bank, er det et mål å utvikle og starte opp et nytt studietilbud med utspring i vår gass-gruppe, bl.a. i samarbeid med det tekniske universitetet i Krakow. Rekruttering og opptak A. Oljeprisen og utsikter til en god og sikker jobb i petroleumsindustrien, samt studentenes opplevelse av kvalitet på vår undervisning og vår studentservice er den viktigste variabel for rekruttering til våre studieprogrammer. Sammen med IPT s gjennomføring av tiltakene i vedtak handlingsplan for rekruttering, har dette resultert i mange og gode søkere til våre studier i h.h.t. våre mål knyttet til dette. B. For instituttledelsen er utfordringen å gi optimale rammevilkår for forskning, undervisning og studier. Fornøyde ansatte som gjør en god jobb, og fornøyde studenter som sprer det glade budskap til venner og kjente i inn- og utland, er den beste markedsføring av våre studier. Oljeprisen kan vi gjøre lite med. Industrien har imidlertid et langsiktig perspektiv med forventninger om lønnsomhet og behov for å ansette våre uteksaminerte studenter. Vi har tilhensikt å videreutvikle vårt omfattende samarbeid med industrien. Branding og omdømmebygging av IPT vil fortsette på relevante arenaer i inn- og utland med sikte på å tiltrekke oss de beste studentene. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

176 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Studiestart og gjennomføring A.Studiestart og gjennomføring er gjennomført i henhold til målsettinger og planer på en tilfredstillende måte. Samhandlingen med adm./staber på fakultet og sentralt på UiS vurderes som god. Planlegging og gjennomføring av 1. klasse samhold, semesterstart på fakultetet og på instituttet, Pick up-service for internasjonale studenter, Orientation Week i regi av IR og Petmaster Introduction Programme har fra vårt ståsted gått bra. IPT har inkludert de internasjonale studentene på IKM i deler av vårt Petmaster Introduction Programme, som en oppstart-hjelp til IKM vedr. deres internasjonale masterprogram. B.Den samlede studentgruppen på ekskursjonene som inngår i dette programmet er så stor, at det av praktiske grunner bør vurderes en ny organisering av introduksjonsuken. De to instituttene IPT/IKM vil samhandle enda tettere om planlegging og gjennomføring av introduksjonsuken neste år. Studieavslutning, prøver og resultat A.Studieavslutning, prøving av resultat har etter vår vurdering nå funnet en tjenlig og grei form. B. Dette kan videreføres med de justeringer og forbedringer vi kommer frem til sammen med våre interessenter. Læring og studiemiljø A.Tilbakemeldingene fra studentrepresentantene er fortsatt positive m.h.t. læringsmiljø og studentmiljø. B.Vi vil likevel identifisere forbedringsområder med sikte på en kontinuerlig kvalitetsutvikling i samhandling med alle våre interessenter. Støttende prosesser A.De støttende prosessene er nå godt etablert med erfarne, dyktige og selvstendige medarbeidere i alle roller og funksjoner. B.Vi vil på bakgrunn av behov fra de vi skal yte støtte til, samt forventninger fra overordnet hold foreta nødvendige justeringer knyttet til de støttende prosessene. Bernt Aadnøy Instituttleder Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

177 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Appendix 5 Kvalitetsrapport fra Institutt for ind. økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Instituttets årsrapport for kvalitet 2009/10 1. Studentrelasjoner 1.1 Studentrekruttering Studentrekrutteringen til alle studiene som instituttet har ansvaret for, har i 2010 fortsatt den positive utviklingen fra Alle studiene har et forholdstall mellom 1.prioritetssøkere og måltall på 2,0 eller bedre. Søkningen til 5-årig master industriell økonomi er fortsatt meget god, og poengsummen for å bli tatt opp er høy. Utviklingen i søkertallene er vist i tabell 1 under. Tabell 1 Studium Søkerstatistikk Måltall 1.prio prio prio 2008 Endring prio 10/ måltall Master i teknologi, 2-årig Industriell økonomi ,0 Risikostyring ,0 Samfunnssikkerhet ,0 Byutvikling og urban design ,4 Master i teknologi, 5-årig Industriell økonomi ,1 Byutvikling og urban design ,8 Bachelor ingeniør Bygg ,1 Sum ,9 Mål for studentrekrutteringen er å få gode søkere til instituttets studier slik at et flertall av disse har adgangsbegrensning ikke dårligere enn gj.sn. C. For opptak 2010 var poenggrensene for de 2- årige masterstudiene industriell økonomi og risikostyring hhv. 3,3 og 3,0 (hvor A=5 og C=3). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

178 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Tiltak i det kommende året for å nærme oss dette målet er å videreutvikle studieprogrammene og å begrense opptaket. Relativt mange studenter som er blitt tatt opp på 5-årig master industriell økonomi i 2009 og 2010, har allerede vært ferdige med 3-årig bachelor. Disse søker om overgang til det 4. året. Dette fører til at færre enn planlagt starter på 1. året, og flere enn planlagt starter på 4. året med mulige kapasitetsproblemer i veiledning av masteroppgaver. 1.2 Studiemiljø Status for studiemiljø er tilfredsstillende. 2. Gjennomføringsprosessene 2.1 Opptak Opptak gikk greit. 2.2 Studiestart Studiestart gikk greit, men som før har det manglet noe på å få oversikt over antall studenter som begynner på de enkelte studiene. 2.3 Emne- og programgjennomføring Alle emner ble gjennomført som planlagt. I studieåret ble det avholdt eksamen i 43 emner, med 19 på 5 sp og 24 på 10 sp. Av emnene på 5 sp er 4 delemner, med 2 av disse på SV-fakultetet. Programmene er blitt gjennomført som planlagt. Målet er å ha robuste studieprogram hvor det relativt smertefritt er mulig å justere på emnetilbudet i forhold til studentenes etterspørsel og instituttets ressurser. Tiltak for å nå målet er: - Videreutvikle studieprogrammene - Planlegge emnetilbud i kommende semester på grunnlag av innkomne utdanningsplaner fra studentene slik at studentene i god tid kan justere sine utdanningsplaner. - Bruke timelærere på et passende antall emner. 2.4 Prøver, vurderinger og evalueringer 27 av 43 emner (63 %) har hatt ordinær skriftlig eksamen, 8 emner (19 %) har hatt muntlig eksamen, og 6 emner (14 %) har hatt bare innleveringsoppgave. 2 emner har hatt eksamen på pclab. Vurderingene er avviklet som normalt. Tidligdialog og sluttevalueringer av emner er avviklet som planlagt. Disse har gitt en rekke innspill til forbedringer av emnegjennomføring. Det har vært behov for aksjon fra instituttleder for å rette på noen få forhold. 2.5 Studieprogresjon Fakultetet har tallfestet målsetting om å øke (gjennomsnittlig) studiepoengproduksjon per student per år innen Informasjon om studentenes progresjon er nødvendig for å kunne sette inn Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

179 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 virkemidler til å nå målsettingen. Som ventet er det stor spredning fra fulltidsstudenter til ikkestudenter (registrert som studenter, men uten sp-produksjon). Tabell 2 på neste side viser en oversikt for studieprogrammene ved vårt institutt (B-BYGG deles med IKM) hvor: Stud0 Stud1 Stud3 er antall studenter oppmeldt til eksamen i 1. semester er antall studenter som har tatt studiepoeng i 1. semester er antall studenter som har tatt studiepoeng i 3. semester 07/08 etc er antall ekvivalente fulltidsstudenter = sum sp bestått/60 i aktuelt studieår Andel er antall ekvivalente fulltidsstudenter i første studieår delt på Stud0 Tabellen viser at i gjennomsnitt ca 10 % av de registrerte studentene i første semester (Stud0) egentlig ikke er studenter. Studenter som består minst ett emne i første semester (Stud1) i forhold til Stud0 utgjør i gjennomsnitt ca 95 % for bachelor bygg og de to 5-årige masterstudiene. For de tre 2-årige masterstudiene er forholdstallet mer variert, med master indøk lavest på 79 %. Det er kullene 2007 og 2008 som trekker forholdstallet ned. Hovedforklaringen på dette er presset i arbeidsmarkedet med svært gode arbeidsmuligheter for ingeniører i de aktuelle årene. Antall ekvivalente fulltidsstudenter er rimelig god for bachelor bygg og de to 5-årige masterstudiene. Andel fulltidsekvivalente i første studieår i forhold til Stud0 er i gjennomsnitt på 74 % for bygg og 87 % for 5-årig indøk. For de 2-årige masterstudiene er andel fulltidsekvivalenter til dels svært lavt, med 40 % for indøk kull Kull 2009 er på et mer normalt nivå. I gjennomsnitt for kullene og alle studiene ved instituttet er andelen fulltidsekvivalente studenter i første studieår på 71 %. Det kommende studieår ventes å gi en betydelig bedring i antall aktive studenter. Fra diplomutdelingen våren 2010 har vi antall studenter som leverte masteroppgave i vår. Det er 31 fra indøk, 9 fra risikostyring, 5 fra samfunnssikkerhet og 1 fra byutvikling. I tillegg er det 7 fra offshore med spesialisering risikostyring, i alt 53 studenter. Vi har ikke tidligere hatt så mange masteroppgaver i et studieår. Tabell 2 Oversikt over studieprogresjon Bachelor Kull Stud0 Stud1 Stud3 07/08 08/09 09/10 Andel B-BYGG % % % M-INDØK % (5-årig) % Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

180 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ % M-BYUTV % (5-årig) % % Master M-INDØKG % % % M-TRISSTY % M-RISSTYR % % M-TESSIK % (Samf.sikk.) % % M-BYUTV % % Sum % 3. Utviklingsprosesser 3.1 Emne- og programutvikling Det er bare mindre endringer i instituttets studieplaner for 2010/11 i forhold til 2009/10. Master Risikostyring har et nytt emne, og for bachelor Bygg er noen emner slått sammen for å tilfredsstille kravet om høyst 4 emner per semester. Endringene er: - Master Risikostyring, spesialisering offshore sikkerhet - MOS260 Tekniske sikkerhetssystemer er et nytt emne som blir tilbudt som valgemne. - Bachelor Bygg, spesialisering byutvikling - BIB630 Huset og byen (H, 15) erstatter BIB180 Trehus (H, 10) og BIB580 Byhuset (H,5) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

181 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ BIB640 Bygningsvern og byutvikling (H, 10) erstatter BIB210 Rehabilitering av bygninger (H, 5) og BIB480 Urban transformasjon (H, 5) - Bachelor Bygg, spesialisering teknisk planlegging - BIB620 Vann og avløp (H, 10) erstatter BIB260 Vann og avløp 1 (H, 5) og BIB270 Vann og avløp 2 (V, 5) Målet er å ha en stadig kvalitetsforbedring av emnetilbudet og studieprogrammene. Evaluering av studieprogrammet bachelor Bygg, spesialisering byutvikling er nylig avsluttet med studenter og eksterne representanter som deltakere og med Leroy Tonning som leder. 3.2 Formidling og forskning til undervisning Instituttets forskning innen doktorgradsområdet Risikostyring og samfunnssikkerhet bidrar til å styrke masterstudiene i industriell økonomi, risikostyring og samfunnssikkerhet. Dette har særlig betydning ved gjennomføring av masteroppgavene i disse studiene. Instituttet fikk i 2009 en økning i forskningspoeng på over 50% i forhold til Målt i forskningspoeng per ansatt over de siste tre årene er instituttet på sjette-plass blant de høyest rangerte institutt/enheter i Norge. Dette er oppnådd fordi mange av de ansatte er svært aktive forskere, med Terje Aven klart i teten. Vårt mål om å styrke forskningen innen doktorgradsområdet ligger fast. Kenneth Pettersen fortsetter som leder for SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet. Kostnadene deles likt med instituttet IMKS ved SV-fakultetet. Programområde for risikostyring er opprettet ved vårt institutt, mens programområde for samfunnssikkerhet er opprettet ved instituttet IMKS. Vi har som mål å få senter for fremragende forskning (SFF) innen risikostyring ved neste tildeling. Utlysning av dette ventes å komme neste år. 4. Støttende prosesser 4.1 Administrasjon Både instituttkoordinator og instituttleder utfører administrative oppgaver som er felles for fakultetet. Dette reduserer tilgjengelig tid til administrative oppgaver for instituttet. Det er ikke gjort noen endringer i forbindelse med organiseringen av instituttet. Per august 2010 er det ennå ikke etablert et samarbeidsorgan mellom instituttene IØL og IMKS ved SV-fakultetet og IØRP. Koordinering av studietilbud, eksamensplaner og forelesningsplaner er skadelidende uten et samarbeidsorgan. I tillegg er det ennå ikke enighet om kompensasjon for tjenester mellom fakultetene Hans Jacob Fevang Instituttleder Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

182 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Appendix 6 Forkurs for ingeniørutdanning Forkurs for ingeniørutdanning er et ett-årig tilbud til personer som har yrkesfaglig bakgrunn, men ikke nok allmennfag til å kunne søke ingeniørutdanning, eller allmennfaglig bakgrunn uten nok matematikk og fysikk. Forkurs for ingeniør tilbys i samarbeid med Rogaland Kurs og Kompetansesenter (RKK). Hensikten med forkurset er å forberede deltakerne til ingeniørstudier, særlig ved UiS. Følgende emner tilbys på forkurset: FIN100-1 Matematikk FIN110-2 Norsk FIN120-2 Norsk for fremmedspråklige FIN130-1 Fysikk FIN150-2 Engelsk FIN170-1 Teknologi og samfunnsfag Tabell: Antall kandidater oppmeldt til eksamen i de ulike forkurs-emnene, derav antall ikke-møtt, bestått, stryk, strykprosent og gjennomsnittskarakter Oppmeldt til forkurseksameeksameeksameeksamen Ikke møtt til forkurs- Bestått forkurs- Stryk til forkurs- Strykprosent Gjennomsnittskarakter 2007/08 FIN % D FIN % C FIN % D FIN % D FIN % C FIN /09 FIN % D FIN % C FIN % D FIN % D FIN % C FIN /10 FIN % D FIN % C FIN % D FIN % D FIN % C FIN % C I forrige rapport (for perioden 2008/09) ble det lagd en større analyse av hvorvidt kandidatene som hadde deltatt på forkurs før de startet på ingeniørutdanningen fikk bedre resultater enn kandidater som begynte rett på ingeniørutdanningen. Konklusjonen var at de som bestod forkurset ikke skilte seg vesentlig fra studenter uten forkurs. Det er stort frafall fra forkurset (ikke-møtt til eksamen og stryk). Fakultetet skal vurdere ordningen med forkurs for ingeniørutdanning i forbindelse med en eventuell ny avtaleinngåelse med RKK neste år. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

183 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Appendix 7 PhD utdanningen Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger,

184 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Forskerutdanningen Årsrapport for kvalitet 2009/10 1 PhD-utdanningen 1.1 Organisering av arbeidet med kvalitet for forskerutdanningen ved fakultetet Som også rapportert i tidligere rapporter skiller behovet for formaliserte rutiner knyttet til kvalitetssikring på ph.d.-nivå seg fra behovene på lavere nivå på grunn av den tette oppfølgningen av den enkelte ph.d.-kandidat som er implisitt i studies karakter. Én-til-én-forholdet mellom kandidat og veileder muliggjør en kvalitetssikrende kontinuerlig dialog/prosess som ikke er mulig på lavere studienivå. Med eksisterende doktorgradsreglement, prosedyrer for studentopptak, avtaleverk som regulerer forholdet mellom studerende og veileder/institusjon, samt eksisterende rutiner for bedømming av emnene i opplæringsprogrammet og avhandling, er vesentlige sider ved kvalitetssikringen av ph.d.-studiene ivaretatt. I lys av at fakultetets doktorgradsutvalg har overoppsyn med fakultetets ph.d.-program og oppfølging av samtlige ph.d.-kandidater, kan dette utvalget sies å utgjøre et kvalitetsutvalg for ph.d.-studiene. Nedenfor vil vi fokusere på parametre som belyser kvalitetsaspekter knyttet til våre ph.d.-studier. 1.2 Studium/studieområder Oversikt Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet har doktorgradsprogram innenfor - offshoreteknologi - petroleumsteknologi - risikostyring og samfunnssikkerhet - biologisk kjemi - informasjonsteknologi Det er pr. august 2010 registrert ca 110 doktorgradskandidater som er tatt opp på doktorgradsprogram ved fakultetet. Formell tilknytningsform til UiS varierer fra stipendiat til stipendiat. 68 av fakultetets registrerte doktorgradskandidater er ansatt og mottar sin lønn fra universitetet. De 68 stipendiatstillingene er finansiert som følger: UIS/KD (36), Universitetsfondet (3), NFR (15), andre eksterne (13) og 1 av våre registrerte ph.d-kandidater er kvotestudent På grunn av varians i formell tilknytningsform og grad av engasjement i arbeidsoppgaver som ikke er direkte knyttet til doktorgradsarbeidet, er det vanskelig å vurdere forholdet mellom reell og

185 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 ideell gjennomstrømning. Vi har startet en prosess for å vurdere hvilke måleparametre som ved neste korsvei skal kunne sette oss i stand til, på mer presist vis, å måle gjennomstrømningen. Vi ser at 10 av våre tidligere ansatte ph.d.-kandiater fremdeles henger i systemet ved at de har avsluttet sitt arbeidsforhold ved UiS/TN uten å levere ferdig ph.d.-avhandling. 5 av disse stillingene har vært finansiert med midler fra KD, 1 NFR, 2 Universitetsfond og 2 andre eksterne. I perioden fra september 2009 til september 2010 har det vært gjennomført 20 disputaser ved fakultetet. For samme periode 2008/2009 ble det gjennomført 7 disputaser. Det er hittil i 2010 gjennomført 7 disputaser, og dato for 4 nye disputaser er foreløpig fastsatt i løpet av høsten. Vi venter at ytterligere noen skal melde seg på i løpet av høsten. Basert på de rapporter som foreligger pr. august 2010 forventer fakultetet at det blir levert ytterligere ca 5 ferdige ph.d.- avhandlinger i løpet av Det knytter seg stor usikkerhet til hvorvidt en vil kunne gjennomføre 20 disputaser i Noen av disse vil nok forskyves til Selv om inntakskvaliteten på våre doktorgradskandidater er tilfredsstillende, i enkelttilfeller svært god, er det et eksplisitt mål å heve inntakskvaliteten ytterligere. I denne sammenhengen har en ved fakultetet gjort ett dekanvedtak om praktisering av Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiS, Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet av 12/ i tilknytning til forskriftens 5.1. hvor det bl.a. heter at: Det understrekes at det er anledning til (og ønskelig) å la være å ta opp søkere som har B som veid gjennomsnittskarakter dersom kandidaten ut fra en totalvurdering ikke anses å ha sterk faglig bakgrunn. En doktorgradskandidat har i løpet av rapporteringsperioden avsluttet sitt ph.d.- program uten å levere avhandling. Det forventes en avklaring i forhold til om ytterligere to (IPT 2) doktorgradskandidater noensinne kommer til å levere ferdig avhandling. Med forskningskompetansen og profilen til det fast vitenskapelige personalet, vil det på sikt være et mål å ha i snitt en-to doktorgradsstipendiater pr. aktiv/publiserende tilsatt i fast vitenskapelig stilling ved fakultetet. Fakultetet ønsker å jobbe videre med et initiativ overfor UiS når det gjelder disponering av tildelte stipendiatstillinger med finansiering fra KD. Hensikten i denne sammenhengen er økt forutsigbarhet som kan bidra til å optimalisere disponering av ph.d. Stillingene ved fakultetet Program og emneutvikling Program og emnekatalog for ph.d.-studiene foreligger på fakultetet. Det ble igangsatt et arbeid med å få denne revidert. Men det gjenstår en del før vi kan si oss fornøyd med oversiktene som er presentert på nettsiden. Vi jobber videre med dette, og planen er at det skal være en kontinuerlig videreutvikling av katalogen gjennom inkrementelle endringer. Ph.d.-emnene vil nesten alltid være tett knyttet opp mot den enkelte vitenskapelig tilsattes forskningskompetanse. Fakultetets strategi med hensyn til faglige retningsvalg gjenspeiler seg i faglig profil til tilsatt personale. Den resulterende utviklingen i faglig profil vil gjenspeile seg i videreutviklingen av program og emnekatalog for ph.d.-studiet. Opplæringsdelen i ingeniørrettede doktorgradsprogrammer (Dr.ing.) hadde, inntil nasjonal samordning av ph.d.-doktorgradsreglementene fant sted for få år siden, et omfang svarende til 60 studiepoeng. Det var da ikke føringer om at deler av opplæringsdelen skulle inneholde emner som ikke er av teknologisk eller naturvitenskapelig karakter. Denne innretningen av opplæringsdelen skilte seg ikke vesentlig fra hva som var og er vanlige krav i utenlandske institusjoners doktorgradsprogram innen ingeniørfag. Ved UiS er opplæringsdelen nå satt til 30 studiepoeng hvorav 10 er bundet til Vitenskapsteori og etikk. Omfangskravet til den delen av

186 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 opplæringskomponenten som omfatter teknologiske og naturvitenskapelige fag er dermed 20 studiepoeng, eller en tredel av det som var praksis for kort tid siden. Dette er uheldig og en pragmatisk tilnæring tilsier at fakultetet vil jobbe for at alle de 30 studiepoengene som kreves kan, om ønskelig ut fra doktorgradsprosjektets karakter, bestå av teknologiske og naturvitenskapelige fag. Denne saken ble rapportert i forrige rapporteringsperiode, men er da ikke blitt satt på dagsorden. Saken videreføres til 2010/ Rekruttering og opptak Våre doktorgradsstudenter rekrutteres normalt ved at de tilsetts i stipendiatstillinger som lyses ut som tidsavgrensede stillinger. I rapporteringsperioden 2008/2009 ble det registrert at søkermassen til ph.d.- stillingene i økende grad er av mer internasjonal karakter sammenlignet med tidligere år. Denne tendensen ser en også i innværende rapporteringsperiode. Og dette har blant annet bidratt til større utfordringer knyttet til rekrutterings- og opptaksprosessen med hensyn til vurdering av vitnemålsgyldighet, og karaktersystem sett i forhold til opptakskravene i ph.d. forskriften. Vi har også gjort en erfaring med hensyn til manglende skriftlige engelskferdigheter hos enkelte ph.-d.- kandidatene. Hvilket har resultert i at enkelte veilederer har måttet bruke mye tid på å lære ph.dkandidatene å skrive engelsk. Til dette er det å si at fakultetet jobber kontinuerlig med å finne gode løsninger og iverksette tiltak som kan øke kvalitetssikringen i forbindelse med rekruttering og opptak av doktorgradsstipendiater ved fakultetet. I denne sammenhengen kan også nevnes at prodekan for forskning ved fakultetet har en rolle knyttet til kvalitetssikring av at ph.d.- kandidaten(e) tilfredsstiller kompetansekravene til opptak på ph.d.-program før tilsetting kan finner sted Studiestart og gjennomføring Nye doktorgradskandidater tas imot av veileder, og går gjennom vanlig introduksjonsprogram for nytilsatte ved UiS. Den enkelte ph.d-kandidat får også en generell informasjon om retningslinjer og opptaksprosess knyttet til ph.d. studiet. Her kan også nevnes at de ph.d-kandidatene som har ansettelse ved fakultetet blir bedt om å søke opptak til doktorgradsprogram før/eller umiddelbart etter tiltredelse i stillingen. Doktorgradskandidatene som er tilflyttende fra utlandet får tilbud om å delta på kurset; Orientation course arrangert av Stavanger Næringsforening. Dette som et bidrag for å bedre integreringsprosessen til den enkelte. Fakultetet opplever fremdeles en stor utfordring knyttet til boligsituasjonen for doktorgradsstipendiater som kommer fra utlandet. Dette da fakultetet disponerer kun noen få boenheter/leiligheter på campus som kan tilbys tilflyttere til stillinger på fakultetet generelt. Leilighetene skal være en transittløsning og tilbys for en maks periode på tre måneder. Etter denne tiden må den ansatte/ph.d.-kandidaten ut på det åpne boligmarkede for å skaffe seg boplass. Skal vi kunne rekruttere ph.d.-kandidater fra utlandet bør en vurdere tiltak som kan forbedre infrastrukturen ved UiS. Fakultetet har påpekt dette overfor UiS, og vi er gjort oppmerksom på at det jobbes med saken fra UiS sin side. Hovedinntrykket er at doktorgradskandidatene finner seg godt til rette. Det er grunn til å tro at kvaliteten i underviste emner er god. Vi er av den oppfatningen at det ved fakultetet er bra fokus på gjennomstrømning. Avvik ift plan som fremkommer på halvårsrapportene fra ph.d.-kandidatger og veiledere følges opp av fagansvarlig for de ulike ph.d.-program i Doktorgradsutvalget ved fakultetet. Når det gjelder

187 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 5 generell oppfølging av forventede leveringer og disputaser gjøres dette via instituttleder og veiledere. Ledergruppen ved fakultetet holdes også informert om status. Fakultetet etterstreber at en til enhver tid skal ha fullt oppdaterte oversikter som viser ph.d. studentenes status mht. gjennomstrømningstid. På de oversikter vi i dag har kan det virke som at gjennomstrømningstiden på ph.d.'er som har ekstern arbeidsgiver strekker seg i snitt utover de 3 årene, som tidligere er registrert som gjennomstrømningstid. Videre kan det virke som at innlevering av avhandling blir skjøvet ut i tid når ph.d.-kandidatene går ut i jobb før endelig avsluttet ph.-avhandling. Og når en stipendiat får seg jobb før innlevert avhandling eller aktuell doktorgradskandidat har fast stilling hos ekstern arbeidsgiver mens han/hun er doktorgradsstuderende, har vi begrensede virkemidler til å påvirke lengden av totaltidsrom frem til disputas. Vi har startet en prosess for å se nærmere på hvilke tiltak vi bør/ kan foreta oss i denne sammenhengen. Generelt sett kan vi si å ha fokus på kontinuerlige forbedringer, og involverer både administrasjon, ledergruppe (instituttlederne), doktorgradsutvalget og veiledere i dette arbeidet. Doktorgradsutvalget har i rapporteringsperioden igangsatt en prosess om Hvordan skape en topp forskerutdanning ved TN. Vi ønsker at denne prosessen skal kunne oppsummeres i Doktorgradsutvalgets anbefalinger (for eksempel max 10 punkter) til veiledere. Dette er ment å skulle være et ledd til hvordan skape en topp forskerutdanning ved TN Studieavslutning, prøving og resultat For fakultetets doktorgradsemner sett under ett er strykprosenten svært lav. Antall disputaser i 2009/2010 var 20, mens tallet for 2008/2009 var 7, for 2007/ , og tallet for 2006/2007 var 10. Pr. i dag kan det se ut som at fakultetet i perioden fra september til desember vil gjennomføre ca 5 disputaser. Og en forventer innlevering av kanskje 5 ph.d.- avhandlingen. Dette er basert på en generell gjennomgang om status på gjennomstrømningen v/ fakultet. Vi kan si å ha gode oversikter over ph.d.-kandidatene. Både mht gjennomstrømning, ressursdisponering (veiledere), finansiering, permisjoner, forlengelser etc. Og fakultetet etterstreber at disse oversiktene til enhver tid skal være oppdaterte og videreutvikles for å bli kunne bli ennå bedre Læringsmiljø, studentmiljø og støttende prosesser Doktorgradskandidatene inngår som en del av de regulære kollegiene ved instituttene og arbeidsmiljøutvikling som kommer regulære tilsatte til gode, nytes også godt av doktorgradskandidatene. Fakultetet vil jobbe aktivt for å utvikle forskerutdanningen ved fakultetet på en slik måte at en skaper et mest mulig friksjonsfritt studieløp for ph.d.-studentene og veilederne. Dette gjenspeiler også det institusjonelle målet for forskerutdanningen. Fakultetet vil arbeide med kontinuerlig forbedring av eksisterende oppfølgingssystem.

188 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 1 Kvalitetssystemet ved UiS Avdeling for økonomi- og virksomhetstyring. Rapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

189 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 2 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN Hensikt Målgruppe og bruk av rapporten Hvordan rapporten er bygd opp ORGANISERINGEN AV ARBEIDET MED KVALITET AVDELING ØKONOMI- OG VIRKSOMHETSTYRING - RAPPORT 2009/ Oversikt Støttende prosesser SAMLET VURDERING AV KVALITET I PERIODEN Oversikt Mål/tiltak TILTAKSPLAN Oversikt Støttende prosesser AØV Støttende prosesser enhetene Om rapporten 1.1 Hensikt Rapportens hensikt er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av Avdeling for økonomiog virksomhetsstyrings arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten, resultater av dette arbeidet, samt mål og plan for arbeidet i neste periode. 1.2 Målgruppe og bruk av rapporten. Rapporten er laget for internt bruk i administrasjonen og for å aggregeres i universitetets årsrapport for kvalitet. 1.3 Hvordan rapporten er bygd opp Rapporteringen er organisert i tråd med den administrative inndeling i avdelingen (seksjon). Hver seksjon lager en kort rapport om kvalitetsarbeidet og resultatene i forhold til mål og tiltak i 2009/2010, samt en oversikt over mål og tiltak for 2010/2011. Seksjonenes rapporter aggregeres i avdlingens rapport. 2 Organiseringen av arbeidet med kvalitet Kvalitetsarbeidet i Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring er organisert etter den administrative inndeling i avdelingen med fire enheter, og med økonomi- og virksomhetsdirektør som øverste leder og ansvarlig for kvalitetsarbeidet i avdelingen. De fire enhetene består av 2

190 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 3 kvalitet og virksomhetsoppfølging, regnskap og prosjekt, lønn samt innkjøp. Leder for hver enhet har ansvar for sin enhets kvalitetsrapport for 2009/2010. Kvalitetsarbeidet i avdelingen koples til to grunnleggende forhold; det første at arbeidet med budsjett, regnskap, bevilgnings- og oppdragsfinansiert virksomhet (prosjekter) skal følge gjeldende budsjett- og regnskapsmessige lover og regler, samt god regnskapsskikk. Det andre er avdelingens oppgaver relatert til økonomisk støttefunksjoner for ledelse og fagenheter når det gjelder økonomi- og virksomhetsstyring. 3 Avdeling økonomi- og virksomhetstyring - rapport 2009/ Oversikt I dette avsnittet gis en kort oversikt over arbeidet med kvalitet i støttende prosesser i forhold til studiekvalitet for perioden Oversikten synliggjør arbeidet som er gjort og resultater som er oppnådd. 3.2 Støttende prosesser Overordnet mål for AØV er de områdene som avdelingen samlet skal jobbe aktivt for og som er de målene som skal prioriteres. Nedenfor følger avdelingens overordnete mål for perioden AØV skal fokusere på kompetanseheving internt og på enhetene ute. AØV vil tilstrebe seg å ikke få vesentlige merknader fra Riksrevisjonen for perioden. AØV skal fortsette arbeidet med mest mulig fullstendig økonomihåndbok med nødvendige rutiner og sjekklister for regnskap og eksterne prosjekter. AØV skal delta i arbeidet med innføring av prosjektstyringsverktøy. Det arbeides med at ESS (selvbetjeningsmodulen) i SAP innføres ved UiS høsten E-handelssystem, forankring hos brukerenhetene og ledelse og nye rutiner Risikostyring, synliggjøre risikovurderinger og gjøre bruk av disse i videre planarbeid. Internkontroll Balansert målstyring og virksomhetsoppfølging, videreutvikle målekort i Corperator rapporteringsverktøy internt ifm rapporter og planer til departementet I tillegg hadde den enkelte enhet følgende mål for sitt arbeid i perioden : Enhet for regnskap og prosjekter Enheten skal fortsatt støtte nytt innkjøpssystem. Enheten skal videreutvikle rapporteringsverktøyet excelerator. Enheten skal øke kompetansen og revidere rutiner for MVA på UiS Enheten skal jobbe for innføring av E-faktura Enheten skal aktivt bidra i prosessen med innføring av internettsalg og betaling med kort eller fakturering via Agresso Enheten skal prioritere å overføre anleggsmodulen i Maestro til Agresso Enheten skal arbeide med å få mest mulig bilag elektronisk, slik at vi utnytter CI mest mulig 3

191 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 4 Stramme inn rutinen for ufullstendige bilag, slik at vi ikke bruker unødvendig mye ressurser hverken sentralt eller ute på fakultetene på bilagsbehandling Enheten skal ha fokus på bedre plan og struktur på periodeavslutninger Effektivisere via excelerator rapportering og avstemming, bl.a. note 1, direkte kontantstrømoppstlling med mer. Enheten må være oppmerksom på konsekvenser ved egenandeler eksterne prosjekter pga en stram økonomi Enheten må vurdere om det er mulig å forenkle prosessen med budsjettering på prosjekter Enheten skal delta i arbeidet med innføring av prosjektstyringsverktøy. Enheten skal oppdatere og vedlikeholde retningslinjer for BOA Enhet for lønn Enheten har som hovedmålsetting å sikre og utvikle kvaliteten innenfor sentrale områder som lønnsutbetalinger med personaloppfølging, samt kvalitetssikre interne og eksterne rapporter. Herunder å bistå de eksterne enhetene slik at rutiner og retningslinjer som er skrevet følges. Enheten skal delta i arbeidet med å utarbeide Økonomihåndbok for UiS innenfor lønnsområdet. Videre skal enheten fullføre fordelingen av arbeidsoppgavene da vi har mange nye ansatte. Dette er noe som gir en jevnere arbeidsbelastning som igjen fører til mindre risiko for feil og som gir korrekt utbetaling. Sikre gode rutiner på lønn vedrørende innføring av prosjektstyringsverktøy Enhet for Innkjøp Sikre at regelverk og rutiner for innkjøp følges UiS ansatte skal få god og tilstrekkelig informasjon om regler og rutiner for innkjøp Kontroll og oppfølging av at innkjøp over kr konkurranseutsettes gjennomføres to ganger årlig. Vedlikeholde rammeavtaler og anbud for innkjøp over kr E-handelssystem(bestillingssystem) Forankring hos brukerenhetene og ledelse Leverandøraktivering Nye rutiner Følge opp bestillinger og sørge for at systemet fungerer, samt at det tas i bruk Etablering av flere bestillere og godkjennere samt opplæring av disse etter hvert som nye leverandører aktiveres. Etisk handel Forankring hos ledelse, ansatte og leverandører Stille etiske krav ved større anskaffelser Oppfølging av etiske krav Vedlikehold og utvikling av kvalitetssystemet Enhet for kvalitet og virksomhetsoppfølging Risikostyring Vurdering av risikotoleranse for bestemt målsetning. Identifikasjon av tiltak og kontrollaktiviteter for å redusere risiko innenfor en akseptabel ressursramme. 4

192 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 5 Valg av tiltak og kontrollaktiviteter etter en vurdering av kostnad i forhold til nytte (for å sikre en fornuftig ressursallokering). Bidra til at risikovurderiner bli en del av beslutningsgrunnlaget for for prosesser på alle nivå i organisasjonen. Internkontroll Vurdere pålitelighet og nøyaktighet av universitetets økonomiske og operative informasjon Vurdering om lover og forskrifter samt vedtatte interne strategier, prosedyrer og planer som har vesentlig betydning for universitetets virksomhet overholdes. Evaluere hvorvidt universitetet utnytter tilgjengelige ressurser på en økonomisk og fornuftig måte. Vurdere universitetets virksomhet for å konstatere hvorvidt resultater er i overensstemmelsem med etablerte formål og målsettinger, og hvorvidt virksomheten blir utført iht krav og planer. Kvalitetsfaglig senter Videreutvikle (fag-)nettverket i forhold til kunnskap og kompetanse angående kvalitet i høgere utdanning. Planlegge og gjennomføre interne audits i forhold til kvalitetssystemet. Vedlikehold og utvikling av kvalitetssystemet Samarbeide med utdanningsenheten om oppfølging av tiltakene i rapporten. Arrangere intern kvalitetskonferanse. Datainnhøsting, felles evalueringer. Utarbeidelse av aktivitetsplaner og budsjetter for alle enhetene Følge opp at det utarbeides aktivitetsplaner som grunnlag for budsjett, herunder de 3-årige budsjettene. Arrangere info- og veiledningssamlinger for økonomimedarbeidere. Videreutvikle malene for bruk i dette arbeidet. Balansert målstyring og økonomistyring Utvikle/videreutvikle egnede overordnede indikatorer, veiledning/bistand til andre enheter som utvikler indikatorer. Utarbeide de nødvendige prosedyrer og rutiner for virksomhetsrapportering bl.a. basert på balansert målstyring. Bidra til utvikling av virksomhetsplaner og oppfølging av disse. Medvirke til at måleindikatorer reflekterer virksomhetsplanene. Videreutvikle målekort i Corporater (balansert målstyring) som rapporteringsverktøy internt ifm rapporter og planer til departementet. Utvikle målekortene i balansert målstyring som grunnlagsdata for analysearbeidet ved universitetets strategiutvikling. Analyseteamet Etablere periodiske anlyser Formalisere analysteamet som støttefunksjon i organisasjonen med å følge opp virksomheten Kontinuerlig oppfølging, utvikling av barometere 4 Samlet vurdering av kvalitet i perioden Oversikt I dette avsnittet gis det en samlet oversikt og vurdering av arbeid og resultater i forhold til de mål, prioriteringer og tiltak som enheten hadde fastsatt for perioden

193 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 6 Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring favner over et vidt arbeidsfelt, og skal forholde seg til pålagte lover og forskrifter for budsjettering, regnskap og virksomhetsoppfølging, samt egne etablerte rutiner og internforskrifter. Det er en forutsetning at pålagte lover og forskrifter følges, og svært ofte vil kvalitetsbegrepet knyttes til i hvilken grad gjeldende regler og forskrifter overholdes. Samtidig har avdelingen en støtte- og servicefunksjon for faglige enheter og for universitetet som sådan. Korrekt budsjett- og regnskapsføring betinger da nødvendig kompetanse og opplæring i alle enheter. Svært mye av kvalitetsarbeidet i avdelingen er dermed relatert til utvikling av kunnskap og kompetanse innenfor avdelingens arbeidsområde. Dette har vært fokus for avdelingen i perioden og det er avholdt jevnlig opplæring og gjennomgang av bl.a lønnsrelaterte emner, mva og bruk av regnskapssystemet Agresso. Analyseteamet har i perioden videreført arbeid med å dokumentere grunnlagsdata for fremtidig budsjettutvikling og for beregning av undervisningsressurser på ulike aggregeringsnivå. Arbeidet med integrering av risikostyring i mål- og planarbeidet skal primært gjennomføres av ledelsen på alle tre nivåer og anvendes for å skape balanse mellom mål, risiko og tiltak. Arbeidet har nå kommet i gang og utfordringen fremover blir at dette blir en gjennomgående prosess knyttet til strategi og handlingsplaner på alle nivå ved UiS. Målet til AØV i denne perioden om å etablere en internkontroll som skulle ha det overordnede ansvar for gjennomføring av risikostyring er nådd. Videre har AØV i perioden tatt fatt på utviklingen av nytt IT-verktøy for oppfølging og rapportering av prosjektvirksomheten, SAP-portalen er implementert for alle administrative ansatte, Prosjekthåndboken er blitt revidert samt et første utkast til ny økonomihåndbok er utarbeidet for gjennomgang. I tillegg er det satt fokus på innkjøpsprosessene ved UiS og system for e-handel er implementert men foreløpig i begrenset bruk. 4.2 Mål/tiltak Enhet for regnskap og prosjekt Enheten hadde som hovedmålsetting å sikre og utvikle kvaliteten innenfor sentrale områder som regnskap og prosjekt aktiviteter, samt kvalitetssikre de interne og eksterne rapporter. Dette arbeidet har pågått i hele perioden, men fortsatt ser enheten at det er forbedringsområder. UiS fikk ingen merknader eller kommentarer til regnskapet for 2009, fra Riksrevisjonen. Enheten skulle fortsette arbeidet med mest mulig fullstendig økonomihåndbok med nødvendige rutiner og sjekklister for regnskap og eksterne prosjekter. Dette arbeidet er kommet godt i gang, men fortsatt gjenstår det arbeid. Prosjekthåndboken er oppdatert med nødvendige endringer, blant annet stort fokus på merverdiavgift og nye kontraktsmaler. Enheten skulle bistå med å innføre nytt innkjøpssystem. Systemet er til en viss grad tatt i bruk, men er ennå ikke integrert mot CI. Enheten er nå etter grundig forarbeide rede til å ta fatt på innføring av prosjektstyringsverktøy. Artemiz løsningen som reelt alternativ er vurdert og forkastet, mens alternativet om å gå for en Agresso løsning nå virker mest sannsynlig. Enheten har bistått med etablering av internettsalgsløsning, Mammut, i samarbeid med Lesesenteret Enhet for innkjøp Sikre at regelverk og rutiner for innkjøp følges 6

194 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 7 Ingen spesielle tiltak gjennomført i perioden, med unntak i brev vedrørende kontroll av regelverk, og informasjon om rammeavtale med VWR. Kontroll gjennomført. Sendt brev til aktuelle enheter for oppfølging. 10 anbudskonkurranser gjennomført. 2 av disse er fortsatt under oppfølging. Ny rammeavtale på kongresstjenester etablert. Utarbeidet risikovurdering relatert til organisering av innkjøpsfunksjonen ved UiS. Dette er presentert for Styret i egen sak (US 68/10). E-handelssystem(bestillingssystem) E-handel behandles av styringsgruppe for e-verktøy med representanter fra ledelsen. Styresak 68/10 angående organisering av anskaffelsesprosessene berører e-handel og er behandlet. Videre oppfølging nødvendig. Rammeavtale med VWR implementert. Videre oppfølging av andre leverandører nødvendig. Rutiner er ikke utformet. Rutiner utarbeides etter hvert som vi får mer erfaring. Bestillinger fulgt opp, og enkelte problemer løst. Godkjenning i to nivåer etablert. En utfordring mht. registrering av varemottak. Bestillinger gjennomføres i systemet i økende grad. Fortsatt en utfordring å få alle bestillere til å bruke systemet. Bestillere og godkjennere etablert ved laboratoriene ved TN-fakultetet og ITavdelingen. Opplæring gjennomført. Etisk handel Styresak US 132/09 angående anskaffelsesstrategi, handlingsplan for etisk handel, og etiske retningslinjer for innkjøp er behandlet. Informasjon til ansatte og leverandører og opplæring av innkjøpere under oppfølging. Ingen krav stilt, da det er planlagt å stille krav i rammeavtaler som ikke er lyst ut enda. Oppfølging ikke påbegynt, da vi ikke har stilt etiske krav foreløpig Enhet for lønn: Bruken av lønns- og personalsystemet (SAP) (innført desember 2006) er videreutviklet og det er nå mulig å ta ut nødvendige rapporter. I forbindelse med bruken av SAP etableres det kontinuerlig nye rutiner på en rekke felt. Dette gjelder særlig avstemming av lønnskonti. Lønnsregnskapet er for 2007, 2008 og 2009 er avstemt. Det gjenstår noe arbeid i forbindelse med avstemming av SPK for året 2006 som var året både med SLP og SPK. Intranettsidene om Lønn er oppdatert og nye retningslinjer og rutiner er lagt ut, noe som gir en bedre oversikt både til ansatte og de som arbeider med lønn. Det er også utarbeidet nye retningslinjer for søknad om skattekort / D-nummer til utenlandske arbeidstakere. Rutinen foreligger også i engelsk versjon. Enheten har videre deltatt i arbeidet med å utarbeide Økonomihåndbok for UiS innenfor lønnsområdet. Bemanningen er redusert ved at en ansatt har sagt opp sin stilling. Stillingen er for tiden under utlysning og forventes å være besatt i løpet av høsten. De øvrige ansatte har fått styrket sin kompetanse i Agresso og i bruk av Excel Enhet for kvalitet og virksomhetsstyring Risikostyring Universitetet har egen håndbok Risikostyring ved UiS, som i hovedsak baserer seg på de føringer SSØ har i sin veiledning for risikostyring. 7

195 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 8 Strategiplan er ambisiøs og utfordrende på mange plan og må derfor også vurderes i forhold til risiko og sjanse for å nå målsettingene. Arbeidet med revurdering i forhold til hvilke kritiske faktorer som må på plass for å nå målene, og behovet for eventuelt å måtte justere målene er igangsatt. Ut fra strategiplanen er fakultetene pålagt å utarbeide treårige handlingsplaner hvor risikovurderinger er gjennomført og inkorporert som del av planarbeidet. Fakultetenes handlingsplaner har en kortere tidshorisont enn strategien, og kan dermed ha en noe annen risikoprofil enn institusjonens mer langsiktige strategi. I økende grad utføres nå risikovurdering på forhånd hvor vurderingene er innarbeidet i flere saker som legges fram for styret. I utvikling av noe nytt er det nødvendig å ta risiko, og institusjonen ser at det kan være en betydelig utfordring å finne allmenngyldige grenser for hva som er akseptabel risiko. I dette ligger muligens også et tilvennings- og brukeraspekt. Internkontroll Regnskapet er behandlet etter bestemmelsene i statlige Regnskapsstandarder. Ny intern fordelingsmodell av statlig finansiering er utarbeidet og styret vedtar iht denne en total rammefordeling til budsjettenhetene med tilhørende institutter og/eller enheter. Fordelingen formaliseres gjennom utsendelse av et tildelingsbrev til budsjettenhetene som gir de nødvendige forutsetningen for tildelte rammer. Gjennom perioden har det vært fokus på å kvalitetssikre enhetenes regnskapsføring og rapportering. Det er satt i gang et arbeid med ressursberegning for å bl.a. evaluere bruk av ressurser innenfor utdanningene. Arbeidet med økonomihåndbok er ennå ikke fullført etter plan, og 1.utgave forventes derfor ikke klar før høsten Prosjekthåndboken er oppdatert ihht nye endringer bl.a. knyttet til mva beregninger. Kvalitetsfaglig senter Stillingen som skal ivareta kvalitetsarbeidet på institusjonsnivå er besatt. Det er igangsatt arbeid knyttet til oppfølging av rapporten til NOKUTs 2.syklusevaluering. I tillegg har det også vært fokus på å videreutvikle sluttevaluering på emner, spesielt på masterprogrammer. Det har ikke blitt gjennomført interne audits som planlagt, og tiltaket settes til neste periode. Vedlikehold og utvikling av kvalitetssystemet Arbeidsgruppen som skal følge opp evalueringsrapporten om kvalitetssikringssystemet er etablert, og sammen med utdanningsdirektøren (UA) utgjør AØV og UA sekretariatet til dette arbeidet. Det har ikke vært avholdt intern kvalitetskonferanse slik planen var da det viste seg å være vanskelig å få dette til samtidig med pågående Bofu-prosess. Datainnsamling fra evalueringene går greitt og UiS har etter hvert fått stor mengde data som kan benyttes ifm analyser. Utarbeidelse av aktivitetsplaner og budsjetter for alle enhetene Budsjettmalene blir nå mer konsekvent brukt i intern budsjettering på enhetene, men det er fremdeles utfordrende å få implementert aktivitetsplaner som grunnlag for budsjettene. 8

196 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 9 AØV har fulgt opp i dialog med enhetene for å få så god budsjettering som mulig, og malene oppdateres ihht aktuelle endringer som lønns- og prisjusteringer med mer. AØV har som målsetting å være faglig senter for økonomistyringen ved UiS, og det har vært jevnlig avholdt økonomiforum hvor aktuelle regnskapsmessige problemstillinger har vært tatt opp. Balansert målstyring og virksomhetsoppfølging Det har ikke vært ressurser til å følge dette opp i perioden, bortsett fra å legge inn data i datavarehuset på de ulike indikatorene som benyttes i balansert målstyring på institusjonsnivå. Arbeidet med å se dette mer i sammenheng med Rapport og planer når det gjelder styringsparameterene er igang, og indikatorene ifm Rapport og planer har blitt dekomponert på fakultetsnivå. Indikatorene inngår nå som grunnlagsdata ifm fakultetenes kvalitetsrapport. Verktøyet (Corperator) som UiS bruker har nå blitt oppgradert til nyere versjon og arbeidet med å utvikle dette ifm med rapporter og planer er i gang. 5 Tiltaksplan Oversikt Dette kapitlet gir en oversikt over de mål og tiltak som er planlagt gjennomført i neste periode og videre framover. 5.2 Støttende prosesser AØV AØV har fire enheter. Hver enhet har egne detaljerte målsetninger som er gitt under. Overordnet mål for AØV er de områdene som avdelingen skal jobbe aktivt for samlet og som er de målene som skal prioriteres. AØV skal implementere nytt fakturahåndterings- og bestillingssystem (Baseware) AØV skal fortsatt fokusere på kompetanseheving internt og på enhetene ute. AØV vil fortsatt tilstrebe å ikke få vesentlige merknader fra Riksrevisjonen for perioden. AØV skal sluttføre arbeidet med mest mulig fullstendig økonomihåndbok med nødvendige rutiner og sjekklister for regnskap og eksterne prosjekter. AØV skal lede arbeidet med innføring av prosjektstyringsverktøy. SAP-portalen skal innføres for de faglige i perioden. E-handelssystem, forankring hos brukerenhetene og ledelse samt nye rutiner skal på plass Risikostyring, synliggjøre risikovurderinger og gjøre bruk av disse i videre planarbeid. Ha fokus på internkontroll Balansert målstyring og virksomhetsoppfølging, videreutvikle målekort med Corperator som rapporteringsverktøy internt ifm rapporter og planer til departementet 9

197 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side Støttende prosesser enhetene Støttende prosesser regnskap og prosjekt Enheten har som hovedmålsetting å sikre og utvikle kvaliteten innenfor sentrale områder som regnskap og prosjekt aktiviteter, samt kvalitetssikre de interne og eksterne rapporter. Videre skal enheten sørge for at Riksrevisjonen ikke har merknader for revisjonsåret Tiltak: Enheten skal fortsette arbeidet med mest mulig fullstendig økonomihåndbok med nødvendige rutiner og sjekklister for regnskap og eksterne prosjekter. Enheten skal innføre E-faktura Enheten skal øke kompetansen og revidere rutiner for MVA på UiS Enheten har bidratt til etablering av internettsalg på lesesenteret. Enheten må fortsatt bistå for å få denne løsningen til å bli best mulig og evt støtte andre enheter som vil ta løsningen i bruk. Enheten skal arbeide med å få flest mulig bilag elektronisk, slik at vi utnytter CI best mulig Se på muligheter for forbedringer og opplæring vedrørende bilagshåndtering/flyt ved UiS Sikre informasjonsflyten spesielt i forbindelse med rapporteringer Stramme inn rutinen for ufullstendige bilag, slik at det ikke brukes unødvendig mye ressurser hverken sentralt eller ute på fakultetene på bilagsbehandling Enheten skal jobbe videre med forbedring av plan og struktur på periodeavslutninger Forbedre avstemming og oppsett av note 1 Forbedre rapportering og avstemming av den direkte kontantstrømoppstillingen Fortsatt stor fokus på konsekvenser ved egenandeler eksterne prosjekter p g a en stram økonomi Kvalitetsforbedring på oppfølging av prosjekter, bl.a. ved innføring av prosjektstyringsverktøy. Enheten har ansvar for tilpasning og oppdatering av Prosjekthåndboken i den grad dette er nødvendig i forhold til nytt prosjektstyringsverktøy eller andre endringer Støttende prosesser lønn Enheten har som hovedmålsetting å sikre og utvikle kvaliteten innenfor sentrale områder som lønnsutbetalinger med personaloppfølging, samt kvalitetssikre interne og eksterne rapporter. Herunder å bistå de eksterne enhetene slik at rutiner og retningslinjer som er skrevet følges. Enheten skal delta i arbeidet med å ferdigstille Økonomihåndbok for UiS innenfor lønnsområdet. Videre skal enheten jobbe med fordelingen av arbeidsoppgavene da enheten vil få en ny ansatt. Dette er noe som gir en jevnere arbeidsbelastning som igjen fører til mindre risiko for feil og som gir korrekt utbetaling. Det arbeides med at SAP-portalen innføres ved UiS høsten 2010 for de vitenskaplige ansatte. Portalen er allerede tatt i bruk for administrativt ansatte våren SAP-portalen er selvbetjeningsmodulen i lønns- og personalsystemet (SAP) Sikre gode rutiner på lønn vedrørende innføring av prosjektstyringsverktøyet i Agresso Støttende prosesser innkjøp Sikre at regelverk og rutiner for innkjøp følges UiS ansatte skal få god og tilstrekkelig informasjon om regler og rutiner for innkjøp, samt informasjon om inngåtte rammeavtaler 10

198 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 11 Kontroll og oppfølging av at innkjøp over kr konkurranseutsettes gjennomføres to ganger årlig Vedlikeholde rammeavtaler og gjennomføre anbud for innkjøp over kr Følge opp styresak 68/10 Organisering av anskaffelseområdet. E-handelssystem(bestillingssystem) Forankring hos brukerenhetene og ledelse Fokus på leverandøraktivering Nye rutiner Følge opp bestillinger og sørge for at systemet fungerer, samt at det tas i bruk Etablering av flere bestillere og godkjennere samt opplæring av disse etter hvert som nye leverandører aktiveres. Etisk handel Informasjon til ansatte og leverandører. Opplæring av innkjøpere. Stille etiske krav ved større anskaffelser Oppfølging av etiske krav Støttende prosesser Kvalitet- og virksomhetsoppfølging Risikostyring Videreutvikle risikostyringen som gjennomgående prosess på alle nivå ved UiS, spesielt knyttet til arbeidet med strategi og handlingsplaner. Vurdering av risikotoleranse for bestemt målsetning. Identifikasjon av tiltak og kontrollaktiviteter for å redusere risiko innenfor en akseptabel ressursramme. Vurdere risikoreduserende tiltak Valg av tiltak og kontrollaktiviteter for å sikre fornuftig ressursallokering. Internkontroll IK som bidrag for å synliggjøre universitetets virksomhet og verdiskaping. Vurdere pålitelighet og nøyaktighet av universitetets økonomiske og operative informasjon Vurdering om lover og forskrifter samt vedtatte interne strategier, prosedyrer og planer som har vesentlig betydning for universitetets virksomhet overholdes. Bedre prosesser og rutiner knyttet til hvordan universitetet utnytter tilgjengelige ressurser på en økonomisk og fornuftig måte. Vurdere universitetets virksomhet for å konstatere hvorvidt resultater er i overensstemmelse med etablerte formål og målsettinger, og hvorvidt virksomheten blir utført iht krav og planer. Kvalitetsfaglig senter Kvalitetsenheten skal videreutvikle seg som universitetets kvalitetsfaglige senter. Videreutvikle (fag-)nettverket i forhold til kunnskap og kompetanse angående kvalitet i høgere utdanning. Planlegge og gjennomføre interne audits i forhold til kvalitetssystemet Vedlikehold og utvikling av kvalitetssystemet Følge opp tiltak knyttet forslagene i rapporten gjennom evaluering av systemet. Samarbeide med utdanningsenheten om oppfølging av tiltakene i rapporten. Arrangere intern kvalitetskonferanse Datainnhøsting, felles evalueringer 11

199 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 12 Utarbeidelse av aktivitetsplaner og budsjetter for alle enhetene Utarbeide retningslinjer og rutiner for god budsjettering. Følge opp at det utarbeides aktivitetsplaner som grunnlag for budsjett, herunder 3-årige budsjetter. Arrangere info- og veiledningssamlinger for økonomimedarbeidere. Videreutvikle malene for bruk i dette arbeidet. Balansert målstyring og virksomhetsoppfølging Utvikle målekortene i balansert målstyring/rapporter og planer internt som grunnlagsdata for analysearbeidet og oppfølging av universitetets strategiutvikling. Utvikle/videreutvikle egnede overordnede indikatorer, veiledning/bistand til andre enheter som utvikler indikatorer Bidra til utvikling av virksomhetsplaner og oppfølging av disse, herunder prosedyrer og rutiner for virksomhetsrapportering Medvirke til at måleindikatorer reflekterer virksomhetsplanene. Videreutvikle målekort for balansert målstyring som rapporteringsverktøy internt ifm rapporter og planer til departementet. Utvikle målekortene i balansert målstyring som grunnlagsdata for analysearbeidet og prioriteringer ved universitetets strategiutvikling 12

200 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 13 Kvalitetssystemet ved UiS Universitetsbiblioteket, årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

201 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 14 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN Hensikt Målgruppe og bruk av rapporten Hvordan rapporten er bygd opp ORGANISERINGEN AV ARBEIDET MED KVALITET UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS RAPPORT Oversikt Støttende prosesser UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS SAMLEDE VURDERING AV PERIODEN Oversikt Mål/tiltak UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS TILTAKSPLAN Støttende prosesser Om rapporten 1.1 Hensikt Rapportens hensikt er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av administrasjonens arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten, resultater av dette arbeidet, samt mål og plan for arbeidet i neste periode. Det vil variere i hvor stor grad de ulike administrative enhetene er involvert i de ulike prosessene. 1.2 Målgruppe og bruk av rapporten. Rapporten er laget for internt bruk i administrasjonen og for å aggregeres i universitetets årsrapport for kvalitet. 1.3 Hvordan rapporten er bygd opp Oppbyggingen av rapporten er endret og forenklet i 2005/2006. Rapporteringen er organisert i tråd med de administrative enhetene, samt universitetsbiblioteket. Hver administrativ enhet skal lage en kort rapport om kvalitetsarbeidet og resultatene i forhold til mål og tiltak i 2009/2010, samt en oversikt over mål og tiltak for 2010/2011. Det skal rapporteres fra følgende enheter: Universitetsdirektørens nærstab Avdeling for økonomi- og virksomhetsoppfølging Personalavdelingen Strategi- og kommunikasjonsavdelingen Utdanningsavdelingen Felles ressurssenter Universitetsbiblioteket 2

202 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 15 Kvalitetsarbeidet og rapporteringen skal være organisert slik at også underenheter fanges opp i kvalitetsikrings- og kvalitetsutviklingsarbeidet. 2 Organiseringen av arbeidet med kvalitet Universitetsbibliotekets kvalitetsarbeid er desentralisert. Bibliotekdirektøren er øverste ansvarlige for arbeidet og rapporteringen, mens ansvaret for ulike prosesser og rutiner er fordelt på de ulike avdelingene i forhold til de ulike avdelingenes arbeidsområder. De ulike avdelingene rapporterer til bibliotekdirektør, som i sin tur sammenfatter rapportene. Håndtering/rapportering av ulike avvik skjer først til de respektive avdelingslederne, deretter til bibliotekdirektør. Nasjonale indikatorer for norske universitets- og høgskolebibliotek blir brukt i den grad det er mulig. Dette er nytt i årets rapport og vil blir brukt i kommende rapporter. 3 Universitetsbibliotekets rapport Oversikt Universitetsbibliotekets arbeid i forhold til de ulike prosessene under dette punkt vil variere. Biblioteket er viktig for studentenes og forskernes arbeid (studiekvaliteten) i et bredt perspektiv. Det vil derfor være prosesser vi kan sies å støtte mer direkte enn andre, mens noen prosesser ikke berører biblioteket i nevneverdig grad. Biblioteket er dog en sentral del av et universitets samlede ressurstilbud. 3.2 Støttende prosesser Program- og emneutvikling Indikatorer: Andelen av bibliotekansattes tid brukt på organisert undervisning År Undervisningstimer Årsverk undervisning Årsverk totalt Andel brukt på undervisning, i %

203 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side Undervisningstimer Mål: o Biblioteket er tilstede der studier, studieprogram og studiekvalitet avgjøres/diskuteres. Biblioteket arbeider med å få informasjonskompetanse inn på timeplanen da vi mener dette vil bidra til en heving av studiekvaliteten. Status: o Biblioteket er medlem i universitetets utdanningsutvalg o Bibliotekets fagansvarlige er representert i fakultetenes instituttråd, universitetsbibliotekarene medlem i fakultetenes kvalitetsutvalg o Biblioteket er representert i Læringsmiljøutvalget Resultat: o Bibliotekets representanter er informert om hvilke studier som skal startes o Bibliotekets representanter er stort sett informert om nødvendig pensumlitteratur knyttet til ulike studier o Biblioteket har tilgjengelig riktig litteratur av høy kvalitet for studentene. o Biblioteket arrangerer kurs/opplæring i informasjonskompetanse o Bibliotekets personale er tilgjengelig for veiledning av studentene Målsettinger og prioriterte tiltak for neste periode: o Fortsette å gi innspill knyttet til ulike studier og sikre at kunnskap om pensumlitteratur og andre ressurser fanges opp av biblioteket i god tid o Fortsette arbeidet med å få forståelse for viktigheten av informasjonskompetanse o Biblioteket kvalitetssikrer pensumlistene (tilgjengelighet m.m) Rekruttering og opptak Indikatorer: Brukertilfredshet Måling vil bli utført i og vil bli tatt med i neste års rapport Mål: o o Sikre at universitetsbiblioteket er kjent som et godt bibliotek Sikre at universitetsbiblioteket er kjent som et godt arbeidssted 4

204 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 17 Status: o Arbeidet med å sikre og å skape et godt universitetsbibliotek fortsetter Resultat: o Universitetsibiblioteket leverer tjenester som står i forhold til ressurser og betingelser Målsettinger og prioriterte tiltak for neste periode: o Fortsette arbeidet med å skape et godt bibliotektilbud og å synliggjøre oss ennå bedre, både internt og eksternt Studiestart og gjennomføring Indikatorer: Andelen av bibliotekansattes tid brukt på organisert undervisning År Undervisningstimer Årsverk undervisning Årsverk totalt Andel brukt på undervisning, i % Undervisningstimer Bruk av bibliotekets digitale samlinger: søk i elektroniske informasjonskilder År Antall søk Gjennomsnitt Brukere (DBH)

205 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side Antall søk Gjennomsnittlig antall søk per bruker 150,00 100,00 50,00 0, Bruk av bibliotekets samlinger: utlån + nedlastede artikler År Utlån Nedlastede artikler Brukere (DBH) Antall lån + nedlastinger (gj.snitt)

206 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 19 Utlån Nedlastede artikler ,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Lån + nedlastinger, gjennomsnitt per bruker Utgifter til innkjøp/tilgang pr. person i primærmålgruppen År Utgifter Brukere (DBH) Gjennomsnitt

207 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side Utgifter Gjennomsnitt per bruker 850,00 800,00 750,00 700,00 650, Andelen av utgifter til innkjøp/tilgang brukt på elektroniske ressurser År Elektroniske ressurser Innkjøp totalt Andel (%) Elektroniske ressurser Innkjøp totalt

208 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 21 Mål: o Være synlige under semesterstarten o Bidra med informasjon i studentenes mapper/it s Learning o Bidra i forhold til studentenes informasjonskompetanse Status: o Arbeidet er gjort og gjøres fortløpende Resultat: o UBiS deltok i forberedende studiestartarbeide og var tilstede under studiestarten o Bibliotekets tilgjengelighet i rapporteringsperioden er blitt utvidet i eksamensperiodene (åpner tidligere daglig og stenger senere på fredager) Målsettinger og prioriterte tiltak for neste periode: o Fortsette å forbedre vår tilstedeværelse under studiestart o Vurdere åpningstidene i forhold til personalressurser og økonomi Studieavslutning og resultat o Punktet er bakt inn i da det for bibliotekets vedkommende er vanskelig å skille mellom disse Læringsmiljø og studentmiljø Indikatorer: Åpningstider med bibliotekfaglig kompetanse År Timer åpent Bibliotekfaglig kompetanse Antall fysiske besøk pr. person i primærmålgruppen År Antall besøk Brukere (DBH) Gjennomsnitt

209 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 22 Antall brukere pr. studieplass i biblioteket År Brukere (DBH) Arbeidsplasser Brukere per arbeidsplass Arbeidsplasser ,00 Brukere per arbeidsplass 40,00 30,00 20,00 10,00 0,

210 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 23 Andelen av bibliotekansattes tid brukt på organisert undervisning År Undervisningstimer Årsverk undervisning Årsverk totalt Andel brukt på undervisning, i % Undervisningstimer Andel av institusjonens utgifter brukt på lønn og innkjøp/tilgang i biblioteket (bevilgning til biblioteket i forhold til universitetets midler) År Utgifter UBiS Utgifter UiS Andel (%)

211 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 24 2,90 2,80 2,70 2,60 2,50 2,40 2,30 2,20 Andel (%) av UiS sine utgifter brukt på bibliotek Utgifter UBiS Mål: o o Status: o Tilrettelegge for å gi studenter og forskere et godt bibliotek og gode bibliotektjenester Fortsette arbeidet med tilrettelegging av våre nettsider for ulike brukere Læringsstøttesenteret har fått konsulent i fast stilling og er inne i en etableringsfase o Bruken av biblioteket øker o Bibliotekets ressurstilbud avhengig av bevilgning - %- vis synkende o Ønske fra studenter om øket åpningstid Resultat: o Læringsstøttesenteret er bemannet, websider er publisert, kurstilbud i ferd med å falle på plass o Mentorordning ved LSS under utprøving i samarbeid med LMU o Biblioteket har utvidet antall arbeidsplasser for studenter/forskere o Biblioteket har hatt utvidet åpningstid i eksamensperiodene o Biblioteket har vedtatt å utvide åpningstiden med 6,5 timer i uken fra høstsemester

212 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 25 Målsettinger og prioriterte tiltak for neste periode: o Sikre at Læringsstøttesenteret blir synlig og kjent på UiS o Videreutvikle og sikre et godt kursttilbud på LSS o Videreutvikle og sikre biblioteket som et godt læringsmiljø 4 Universitetsbibliotekets samlede vurdering av perioden Indikator: Brukertilfredshet Måling vil bli utført i og vil bli tatt med i neste års rapport 4.1 Oversikt Biblioteket internt Bibliotekets organisasjon fungerer meget godt. Ny organisasjon har vært på plass i om lag 4 år og vi ser at den har satt seg på en god måte rutiner er på plass, de ansatte føler seg hjemme i organisasjonen og avdelinger fungerer godt hver i seg og på tvers. Integreringen av bibliotekavdelingen i Arkeologisk museum er positivt mottatt ved museet og viser en god framdrift. Det er tilsatt ny hovedbibliotekar og arbeidet med å integrere avdelingen i resten av universitetsbiblioteket går etter planen. Det er i løpet av rapportperioden tilsatt ny hovedbibliotekar ved bibliotekets avdeling ved IMD/Bjergsted. Biblioteket som en del av UiS Universitetsbiblioteket leverer tjenester som står i forhold til de overordnede prioriteringer som gjøres ved UiS. Vi har en kompetent stab og et bibliotek som er tidsriktig. Samtidig opplever vi økende utfordringer i forhold til at bibliotek- og fellesressurser ikke prioriteres i samme grad som forskning og fakultetene. Forskning og publisering er viktig, fakultetenes virksomhet er viktig disse tingene er det knapt noen uenighet om. Utfordringen ligger i at en satsing på disse områdene (forskning, fakultetsvirksomhet, oppdragsvirksomhet osv.) genererer krav og forventninger i forhold til biblioteket. Igangsetting av virksomhet, inngåelse av samarbeid med eksterne aktører eller aktører vi har en formalisert kobling til, synliggjør sjelden de konsekvenser dette gir for UiS som helhet. Universitetsbiblioteket har lenge hatt et etterslep i forhold til ressurser (databaser, medier) og uten betydelig budsjettøkning eller særskilt satsing (strategiske midler) ser vi ikke hvordan vi skal kunne hente det inn. Biblioteket er glad for varierende ekstrabevilgninger og utfordringen ligger ikke i enkelttiltak. Utfordringene ligger i behovet for løpende ressurser som aktivitetsnivået ved UiS genererer, og følgelig de løpende kostnader dette avstedkommer. Som eksempel kan nevnes løpende abonnementer/elektronisk adgang, hvor vi har udekkede behov i størrelsesorden 1-2 milloner 13

213 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 26 årlig. I tillegg kommer udekkede engangsbehov på et sted mellom ½ og 5 million kroner, avhengig av hvilke ressurser UiS ønsker å tilby. Det er vanskelig å se at en slik utvikling kan fortsette. UiS må enten fullfinansiere sin virksomhet eller ha et virksomhetsnivå som vi har ressurser til. Med fullfinansiere menes at alle kostnader må være tatt med i regnestykker og at eventuelle eksterne samarbeidspartnere/prosjekter osv. ikke bør igangsettes uten at også behov knyttet til fellesressurser er analysert, synliggjort og finansielt/personalmessig dekket. Biblioteket har så langt levert tjenester av tilfredsstillende kvalitet. Spørsmålet er hvor lenge vi vil kunne klare å gjøre det. Pr. i dag justeress budsjettet prosentvis, noe som i og for seg er bra. Utfordringen er at det ikke i tilstrekkelig grad klarer å fange opp det reelle behovet. Tar en med at lønns- og prisstigning (særlig det siste) stort sett spiser opp den budsjettøkningen vi får, samtidig som virksomhetsnivået ved UiS vokser, ser en at et allerede eksisterende etterslep bare vil vokse. En slik utvikling innebærer en stor fare for at bibliotekets tjenester svekkes over tid og spørsmålet er i hvilken grad universitetet er tjent med en slik utvikling. I en økende konkurranse studiestedene imellom, er det avgjørendee å ha et godt rykte også for topp bibliotektjenester. Statistikk for noenn utvalgte områder: Økonomi Budsjett for 2010: 26,8 millioner nkr. Bibliotekets fordeling av budsjettet er for 2010 følgende: Relativ fordeling: Lønn 17,373, Drift* 1,975, Medier 7,546, Totaltt 26,895, Medier 28 % Lønn Drift/Reiser 7 % Lønn 65 % Drift/Reis er Medier * Drift er alt annet (reiser, rekvisita, papir, inventar, datautstyr, bibliotekutstyr, seminarutgifter osv. osv.) Biblioteket har digital satsing som målsetting og dette reflekteres i en økning av både elektroniske tidsskrifter og e-bøker. Personalet Biblioteket har pr. dato 33 ansatte i 30,4 årsverk. Personalet deltar på aktuelle kurs og konferanser i inn- og utland. 14

214 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 27 Personaloppdatering: Intern opplæring annenhver uke. Elektronisk publisering, Open Access/Brage Universitetsbiblioteket har tatt initiativ til og leder arbeidet med å få på plass et system for elektronisk publisering/institusjonelt arkiv ved UiS gjennom samarbeidet med Bibsys Brage. I perioden har biblioteket satt i gang registrering av masteroppgaver, samt levert forslag om etablering av Brage ved UiS. Vi registrerer også materiale fra forskere ved utvalgte institutter. Registreringer ved utløpet av 2009: 375 masteroppgaver 6 artikler 1 ph.d. Universitetsbiblioteket vil i løpet av høsten 2010 på nytt fremme forslag om at UiS vedtar bruk av Open Access. Bruk av bibliotekets nettsider engelsk versjon student.uis.no engelsk versjon ansatt.uis.no Kurs Universitetsbiblioteket har en utstrakt kursvirksomhet (se tabell for tid brukt på undervisning). Universitetsbiblioteket har i perioden også, i samarbeid med Nettopp UiS, utviklet et nettbasert kurs for sykepleiefag og er i ferd med å lage tilsvarende kurs innen humanistiske fag. Interne kurs/kompetanseheving Universitetsbiblioteket har avholdt kurs i pedagogikk for å høyne vår undervisningskompetanse og vi har i tillegg interne kurs/opplæring to ganger i måneden. Annet Universitetsbiblioteket er representert i Bibys Brage- konsortium, i Bibsys søkeportalkonsortium og også i UiS interne portalprosjekt. Biblioteket er også vertskap for jevnlige bokpresentasjoner, har deltatt i Forskningsdagene m.m. Universitetsbiblioteket er medlem av IFLA (verdensomspennende bibliotekorganisasjon), Liber (Europeisk organisasjon for forsknings- og vitenskapelige bibliotek) og sitter også i Universitetsog Høgskolerådets Bibliotekutvalg. Universitetsibiblioteket var vertskap for Fagreferentkonferansen i Universitetsbiblioteket deltok med Postersession på IFLA 2010 i Gøteborg. To av bibliotekets ansatte besøkte Universidad de Huelva, Spania, i tilknytning til Erasmus ansattmobilitetprogram Mål/tiltak Mål: o o o o o God bruk av egne samlinger God skrankettjeneste Forenkling av bruk av våre elektroniske tjenester Tilrettelegging for elektronisk formidling og publisering Justering av organisasjon 15

215 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 28 o Utarbeide ny strategiplan Arbeid/tiltak for å nå målene: o Viderføre lederutviklingsprogram o Ulike kurs og seminarer for ansatte o Tilpasninger og justeringer av organisasjon, bemanningsplaner og lignende o Samarbeid med Hjelp24 o Samarbeid med Bibsys om formidlingssystem (Brage) Resultat/status: o Ny organisasjon på plass og justert/tilpasset i forhold til behov o Følger opp handlings- og strategiplan o Følger opp trivselsplan Vurdering av behov for prioritering neste periode, målsettinger og tiltak o Neste periode vil biblioteket arbeide med følgende hovedområder: Løpende justering av organisasjon Løpende evaluering av alle våre rutiner og prosesser Personalseminar for justering av organisasjon Utarbeide ny strategiplan Få kvalitetssystem til å fungere bedre innarbeide nasjonale indikatorer Fortsette arbeidet for større bevissthet angående informasjonskompetanse Videreutvikle bibliotekets undervisningsplan Videre satsing mot et digitalt bibliotek Ferdigstille kompetanseplan 5 Universitetsbibliotekets tiltaksplan Støttende prosesser Den kvalitetssikrede informasjonen biblioteket leverer gjennom litteratur, tidsskrifter, artikler, elektroniske ressurser og annet er av vesentlig betydning for en kvalitativt holdbar forskning og formidling. Det er et ansvar biblioteket tar meget alvorlig, noe som vil fortsette å reflekteres i vårt arbeide vis-a-vis våre brukere. Særlig viktig er et fortsatt fokus på å heve informasjonskompetansen blant studenter og ansatte. Mer og mer av dagens informasjon finnes i digital form og i uendelige mengder. Dette stiller store krav til søking, vurdering, kildekritikk og til siteringsteknikk/-etikk. Kurstilbudet fra biblioteket preges av dette og vi ønsker en ennå tydeligere forankring i fagmiljøene. Utfordringene knyttet til voksende aktivitet og nye studier ved UiS har ikke minsket eller forsvunnet, og god finansiering også av bibliotektjenestene vil derfor være avgjørende for et fortsatt godt tilbud Mål og tiltak for program- og emneutvikling - Biblioteket vil fortsette å være en konstruktiv deltager i ulike fora der vi er representert, både på institusjonelt og fakultetsnivå Mål og tiltak for rekruttering og opptak - Revidere og fortsette utviklingen av egne nettsider - Bidra til gode sider på universitetets portal 16

216 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side Mål og tiltak for studiestart og studiegjennomføring - Delta i forberedende arbeid rundt studiestart - Synlig tilstedeværelse under semesterstart - Nytt informasjonsmateriale til faddermapper/it s Learning - Sikre at biblioteket er førstevalg ved innhenting av kvalitetssikret informasjon Mål og tiltak for studieavslutning og resultat - Fortsette utviklingen av bibliotekets undervisningtilbud innen de økonomiske og personalmessige rammer som er gitt Mål og tiltak for læringsmiljø og studentmiljø - Synliggjøre og konsolidere Læringsstøttesenteret - Videreutvikle samarbeid med koordinator for funksjonshemmede - Sikre at biblioteket, innenfor de rammer som er gitt, fungerer optimalt som arbeidssted for egne ansatte, studenter og forskere For Universitetsbiblioteket i Stavanger, Espen Skjoldal, bibliotekdirektør Ullandhaug, 20 september

217 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 30 Kvalitetssystemet ved UiS FReS sin årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ FreS 2 Prosjekter og bygg 3 Dokumentsenteret 4 Driftsavdelingen 5 Enhet for Studentservice 6 IT-avdelingen

218 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 31 2

219 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 32 Innholdsfortegnelse 1.1 Hensikt Hvordan rapporten er bygd opp ORGANISERINGEN AV ARBEIDET MED KVALITET FRES RAPPORT 2009/ FRES SAMLEDE VURDERING AV PERIODEN 2009/ Oversikt FRES TILTAKSPLAN 2010/ Støttende prosesser Hensikt Rapportens hensikt er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av FReS sitt arbeid med å sikre og utvikle kvaliteten i virksomheten på UiS, resultater av dette arbeidet, samt mål og plan for arbeidet i neste periode Målgruppe og bruk av rapporten. Rapporten er laget for internt bruk i administrasjonen og for å aggregeres i universitetets årsrapport for kvalitet. 1.3 Hvordan rapporten er bygd opp Rapporteringen er organisert i tråd med de administrative enhetene, samt universitetsbiblioteket. Hver administrativ enhet skal lage en kort rapport om kvalitetsarbeidet og resultatene i forhold til mål og tiltak i 2009/2010, samt en oversikt over mål og tiltak for 2010/2011. Kvalitetsarbeidet og rapporteringen er organisert slik at også underenheter fanges opp i kvalitetsikrings- og kvalitetsutviklingsarbeidet. Rapporten har derfor en aggregert del, men er basert på detaljrapporter fra underenhetene. 2 Organiseringen av arbeidet med kvalitet FReS er en mangfoldig enhet hvor kvalitetsarbeidet i de ulike enhetene er til dels svært ulikt, og avhengig av enhetens oppgaver, kompleksitet og bemanning. Organiseringen av arbeidet i FReS starter med utarbeidelse av overordnede handlingsplaner for en periode, med konkretisering av planene ned på underenhet. I år som i fjor er basis for virksomhet og prioriteringer Handlingsplan for FReS. Virksomheten legges opp i samsvar med malen i dette dokumentet, en følger opp fjorårets mål gjennom året, vurderer i september, og setter mål for neste periode. 3

220 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 33 3 FReS rapport 2009/2010 Mål/tiltak i punkt 3)samsvarer med mål og tiltak i punkt 5) i fjorårsrapporten MÅL/TILTAK STATUS God økonomistyring Sikring av sammenheng mellom forventning til oppgaveløsning og økonomiske rammer. Holde budsjettrammene Sikre god infrastruktur Videre utbygging Følge opp ny utviklingsplan, avklare kostnader i Bjergsted, på museet, i ODbygget og diverse mindre prosjekt. Tilpasse vår undervisnngsrom-portefølje til endrede studentgruppestørrelser. Planlegging. Sikre god infrastruktur. Bedre rutiner og implementere disse innenfor studentadministrasjon, bruk av ITstøttesystemer, sikring og drift samt konferanseaktivitet. Sikre god infrastruktur. Følge opp ROSanalyser på IT. Oppgradere It-utstyr, programvare og nett Profesjonalisere virksomheten Forbedre og utvikle saksbehandler-kompetanse i alle enheter, men særlig på IT Profesjonalisere virksomheten Klarere prosjektorganisering av utviklingsprosjekt, med styringsgrupper og prosjektplaner. Godt kundeforhold og omforente 4. FReS holder rammene. Gjennom dialog med kundene har vi fått forståelse for grensen for hva vi kan yte. Det er likevel forbedringer som kan gjøres i forhold til AV-støtte. Dette følges opp. Tilfredsstillende Ny utviklingsplan på plass, ny campusutvikling initiert med SB og U- fondet. Bjergsted-planer i god gjenge, ODareal drøftes med brukere, museumsbygg lyses nå ut for arkitektkonkurranse, avsluttet krisepakkefinansiert tilpassing av bygg. Studentbygg lyses ut for entreprenører i disse dager. Det er noe mismatch mellom romstørrelse og rombehov. Det arbeides med saken. Tilfredsstillende Studentadministrasjon blir stadig bedre, rutiner rundt opptak og oppstart, samt registrering fungerer bra. Vi arbeider fremdeles med samkjøring av støttesystemene. Konferansedrift er nå profesjonalisert, men må følges opp ut fra spørsmålet om finansieringsprinsipp. Tilfredsstillende Arbeides jevnt med dette. Analysene har tydeliggjort behov og nødvendige prioriteringer. Utstyr oppgraderes i takt med økonomisk ramme. Det er langt igjen, det skyldes både mangel på investering og mangel på kapasitet. Mindre tilfredsstillende Lederutvikling på nivå under mellomlederne er i gang, men ikke fullført. Service-desk-funksjonene er styrket og forbedret både på IT og dokumentsenter. Tilfredsstillende Dette er fulgt opp, og formalsystemet er på plass. Det er dessverre ikke godt nok implementert i praksis. Mindre tilfredsstillende Dette går greit, og arbeides jevnt med.

221 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 34 forventninger Tettere oppfølging av kontaktpersoner i sentraladministrasjonen og i fagenhetene. Godt kundeforhold og omforente forventninger God kontakt og bedre samvirke med våre eksterne samarbeidspartnere, som SB, kommunen, firma vi har rammeavtaler med, og virksomheter i nærmiljøet Effektivisering av arbeid. Internt samarbeide for å unngå dublering, standardisering av tjenesteyting mot studenter og ansatte, mer nettbasering og integrasjon mellom systemer. Tilfredsstillende Våre eksterne relasjoner pleies bevisst, og er jevnt over gode. Meget tilfredsstillende Standardisering av tjenester og internt samarbeide har bedret seg i dette året. Vi er ikke i mål. Tilfredsstillende FReS samlede vurdering av perioden 2009/ Oversikt Året som gikk har vært et travelt år for FReS. Ledergruppen arbeider bra sammen og har taklet travle tider og store oppgaver. Vi har et godt omdømme internt i universitetet, med gode evalueringer og god kontakt med brukerne. Dessverre er ikke alt like bra bak fasaden. Det er uråd å effektivisere renhold med færre årsverk og likevel ha samme kvalitet og oppfølging. Det er uråd å holde IT-systemene oppgraderte og sikre og trygge for langvarig stopp uten investeringer. Internfakturering øker når rammene våre avtar. Det skaper unødig støy, men heldigvis greier vi å få folk til å forstå hvorfor det er slik. På utviklingssiden er mangt gjort, men mer burde nok ha vært utført. Dessverre drukner ofte endring og forbedring i behovet for å gjennomføre daglig drift i en avdeling med realnedgang på fjerde året på alt unntatt husleie. Når det er sagt, har det vært mye bra også. Vi har fått servicesenter for studentene, vi har fått en storoverhaling med tilpassing til endret virksomhet i byggene med krisepakken, mangt er gjort med universell utforming og internasjonalisering er styrket. IT har nå alle de formaldokumenter de trenger for å drive virksomheten sin, drift og renhold holder stand med trange budsjetter. Drift har også forbedret arbeidsmiljøet og halvert sykefraværet siden i fjor. Dokumentsenteret får fatt i stadig mer av det arkivverdige materialet og holder journalen oppdatert. Enhet for studentservice blir stadig mer profesjonell og håndterer godt tunge formalsystem og økte studentgrupper. Det har vært et bevisst utviklingsarbeid i enheten, med underavdelinger. Alt vi kan gjøre innenfor rammene er adressert, og det vi ikke kan gjøre er beskrevet og videresendt ledelsen for strategisk vurdering. Det er ikke mye vi kan si oss helt ferdige med, særlig tatt i betraktning behovet for balansert omstilling, men prosessene er greie og målrettede. 5

222 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 35 For hvert år som går, blir FReS mer samkjørt. Men med så ulike oppgaver vil det nok alltid være klare forskjeller og utfordringer knyttet til forståelse og samarbeid. Alt tatt i betraktning, er FReS som organisasjon styrket, men når ressursene ikke står i forhold til oppgavene har vi to utfordringer. Den ene er å opprettholde tilliten i organisasjonen som helhet. Den andre er å opprettholde motivering og samling internt i FReS når mange føler at oppgavene blir umulig å løse godt. Vi får være glade for at vi fremdeles blir regnet som dyktige og tjenestevillige ute i organisasjonen. 4 FReS tiltaksplan 2010/ Støttende prosesser. FReS vil i neste rapporteringsperiode følge opp det som er igangsatt og ikke ferdigstilt, og videre utforme en ny handlingsplan. Vi er bevisste på at god kvalitet er avhengig av god oppfølging, kontroll av prosesser og nødvendig endring. Vi søker å finne en balanse mellom effektivisering og kvalitetsnivå. Våre viktigste målsettinger for neste periode følger nedenfor, beskrevet sammen med tilhørende tiltak. MÅL God økonomistyring Sikre god infrastruktur Sikre god infrastruktur Sikre god infrastruktur Profesjonalisere virksomheten Profesjonalisere virksomheten TILTAK Sikring av sammenheng mellom forventning til oppgaveløsning og økonomiske rammer. Holde budsjettrammene. Videre utbygging Følge opp ny utviklingsplan, avklare kostnader i Bjergsted, på museet, i OD-bygget og diverse mindre prosjekt. Tilpasse vår undervisnngsrom-portefølje til endrede studentgruppestørrelser. Planlegging. Bedre rutiner og implementere disse innenfor studentadministrasjon, bruk av IT-støttesystemer, sikring og drift samt konferanseaktivitet. Forbedre effektivitet av timeplanlegging. Følge opp ROS-analyser på IT. Oppgradere IT-utstyr, programvare og nett Forbedre og utvikle saksbehandlerkompetanse i alle enheter, men særlig på IT Forbedre prosjektorganisering- og gjennomføring. Fokusere på at mål og oppgaver står fast i prosessene, og at 6

223 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 36 Godt kundeforhold og omforente forventninger Godt kundeforhold og omforente forventninger Effektivisering av arbeid Miljøarbeid Internt i FReS Konferanser milepeler må holdes. Tettere oppfølging av kontaktpersoner i sentraladministrasjonen og i fagenhetene. God kontakt og bedre samvirke med våre eksterne samarbeidspartnere, som SB, kommunen, firma vi har rammeavtaler med og virksomheter i nærmiljøet Internt samarbeide for å unngå dublering, standardisering av tjenesteyting mot studenter og ansatte, mer nettbasering og integrasjon mellom systemer. Følge opp Grønn stat. Samkjøre Grønn Stat og HMS Følge opp delkvalitetsplanene Gjennomgå regelverk og system, med tanke på revisjon. Vurdere relasjonshåndtering i forhold til kundene Bedre katastrofeberedskap Sikre kvalitet og lette omstilling Sikre kvalitet og lette omstilling Miljøarbeid Effektivisering av energibruk Universell utforming Revisjon og gjennomgang av brannsikring, flere øvelser. Følge opp ROS-analyser på IT der det er relevant. Skriftliggjøre rutiner og systemer Oppdatere regelverk, informere fakultetene om dette og sikre god forvaltningsskikk Følge opp Grønn Stat Gjennomføre og følge opp ny analyse, Påse at dette er høyt prioritert i nye byggeprosjekter Følge opp plan for funksjonshemmede studenter, sammen med Statsbygg. 7

224 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 37 Årsrapport for kvalitet 2009/10 Prosjekter og nybygg. 1 Om rapporten 1.1 Hensikt Hensikt med rapporten er å gi en oversiktelig og kortfattet dokumentasjon av arbeidet med å sikre og utvikle brukskvaliteten i alle bygg, samt kvalitetssikre resultatet av arbeidet med å prosjektere og bygge nye lokaler. I tillegg dokumentere mål og plan for arbeidet i neste periode. 1.2 Målgruppe og bruk av rapporten Rapporten er laget for internt bruk i Felles ressurssenters årsrapport for kvalitet, som i neste omgang skal aggregeres i universitetets årsrapport for kvalitet. 1.3 Oppbygging Rapporten er tilpasset aktiviteten innen administrasjonen i FReS, som avviker en del fra aktiviteten på fakultetene. Rapporten avviker dermed fra malen, og fokuserer på støttende prosesser. 2 Kvalitetsorganisasjon Ansvar for kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ligger i samarbeide med SBV og FReS. Avvik rapporteres til Ressursdirektøren. 3 Byggeaktivitet i Perioden, 3.1 Oversikt Byggeaktivitet kan deles i ulike faser, hvor UiS har fullt ansvar for planlegging og rammesetting, og deretter gjennom en gradvis overgang til Statsbygg, som er prosjekteier for den konkrete gjennomføring, rett nok i tett kontakt med UiS. Prosjektene omfatter også intern kontakt og informasjon, innkjøp av møbler og utstyr samt utarbeide grunnlagsmateriell for finansiering. 3.2 Grunnlag for Prosjektene Byggeprosjektene er en direkte oppfølging av styresakene 17/02 Utvikling av bygg og infrastruktur, 87/06 Nytt bygg for SV-fakultetet 33/07 Studentane sitt hus, 41/07 Byggje- og utviklingsprosjekt på UiS, 52/07 Avtale om mellombels finansiering av veg, 53/07 Kostnadsauke for SV-bygg, 79/09 Byggjeverksemd og campusutvikling og 30/10 Husleige og bygg.. I tillegg ligger fakultetenes handlingsplaner og Utviklingsplan for Ullandhaug fram til 2030, samt prosjektarbeid internt i UiS til grunn. 1

225 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 38 Årsrapport for kvalitet 2009/10 Prosjekter og nybygg. 3.3 Omfang av Prosjektene. Arne Rettedals Hus: Oppfølging av byggeprosjektet Hulda Garborgs Hus: Nye kontorer for HF. Prosjektgruppe har levert romplan for påbygg. Ikke behandlet av styret ennå. Kjølv Egelands hus:. Brukergruppe for nye laboratoriearealer er nedsatt, og i arbeid. Nytt SV-bygg: Prosjektgruppe har levert romplan, og styret har approbert bygging. Bindende bestilling sendt Statsbygg. Prosjektering ferdig, men bygg utsatt inntil videre Ny vei: Planer og økonomiske overslag er utarbeidet. Approbert av styret. Bindende bestilling sendt Statsbygg. Veien er ferdig, men ekstra rundkjøring er under prosjektering. Bjergsted: Overtakelse av gammel kulturskole og eventuelt delareal i Utenriksterminalen er approbert. Det arbeides videre sammen med Stavanger kommune med forslag til konkrete byggløsninger. Studentenes hus: Approbert av styret og i hovedsak finansiert eksternt. Prosjektering ferdig, utlyses i disse dager og bygging iverksettes i år. Nytt formidlingsbygg for AM. Romprogram utarbeidet, forprosjekt i gang sammen med Statsbygg, Vil betales av staten sentralt. Arkitektkonkurranse utlyst. Nytt laboratoriebygg. Planlegging av nytt laboratoriebygg for å erstatte Pav 4) Betonglab er iverksatt. Statsbygg er engasjert som teknisk støtte. Romplan er ennå ikke approbert, forprosjekt er i gang. Ikke styrebehandlet. Oljedirektoratet. UiS har fått tilbud om å leie areal, og brukergruppe er nedsatt for å vurdere om SV-fakultetet er en tjenlig leieboer. Ombygging må påregnes. Styret har gitt fullmakt til å leie. Ombygging/tilpassing med krisemidler fra KD. Ombygginger for 30 mill gjennomført, med god forbedring av byggene ut fra endrede behov (fra høyskole til universitet, økte studenttall) Internasjonale hybelhus. Har satt opp en paviljong med 40 hybler og bygget om en annen med 40 hybler. CORE-areal i Måltidets hus. Planlagt og gjennomført innen tidsrammen. Tidsperspektiv. Byggearbeidene ut fra sak 17/02 ble igangsatt i 2004 og skulle forutsetningsvis være fullført innen oktober 2006, Grunnet endringer underveis er oppfølging av sak 17/02 først ferdigstilt i september 07. Endelig kvalitetsoppfølging og overtakelse vil ikke skje før tidligst ved årsskiftet 10/11 SV-bygg er utsatt med usikker oppstart, ny vei høst 10, Studenthus høst 11, Bjergsted vår 12, OD vår 13. Formidlingsbygg når Stortinget bevilger midler. Ikke ferdig før tidligst Andre prosjekter krever mer arbeid før sluttdato kan estimeres. Kostnad. Estimert kostnad for approberte, ikke ferdigstilte, prosjekter er omtrent 180 millioner, herav er 130 millioner knyttet til utsatt SV-bygg. Prosjekter som er under planlegging har en ramme på i overkant av 750 millioner( herav minst 600 knyttet til AM )men det er usikkert om de alle blir gjennomført. En del vil bli betalt gjennom husleie 2

226 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 39 Årsrapport for kvalitet 2009/10 Prosjekter og nybygg. 4 Samlet vurdering av perioden Oversikt Prosjektering, og byggearbeider har gått mer eller mindre hånd i hånd. I dette ligger at mange praktiske problemer måtte løses ad hoc. 4.2 Mål/tiltak Følgende mål/tiltak ble definert for byggeaktiviteten i tiltaksplan for Tiltak Skriftliggjøring av prosedyrer med målbare kontrollpunkt og bedre sikring Samvirke om endrede prosedyrer rundt bruk av utstyr i de forskjellige spesialrom. Det må utarbeides nye prosedyrer på en del felt innenfor rammen av kvalitetssikring. Effektivisering av arealbruk gjennom bedre timeplanorganisering Status Erfaringsdokumentasjon. Har gått tregt, fordi vi ikke har ferdigstilt prosjekter i samsvar med tidsplan Noe gjort. Forbedring ønskelig. Tilfredsstillende. Videre forbedring ønskelig Prosessen er startet. Det vil bli arbeidet videre med dette området fram mot 2011 Målsettingen var å utnytte timeplansystemet bedre. Mangler kapasitet Forbedring ønskelig. Andre tiltak hentet fra Felles ressurssenter sin handlingsplan Tiltak Status Energiomlegging og reduksjon av Her er status dårlig. Prosjektet er forsinket energibruk pr kvm grunnet problemer med AR-hus, ringledning for vamtvann og målefeil hos Lyse. Statsbygg har, etter krav fra oss, opprettet en gruppe med deltagelse fra SB/Oslo og eksternt innleid ekspertise for å finne ut av dette. Ikke tilfredsstillende. Overføres neste planperiode. Universell utforming Handlingsplan for funksjonshemmede er utarbeidet. Fast avtale med SB om jevn forbedring over tid Tilfredsstillende 3

227 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 40 Årsrapport for kvalitet 2009/10 Prosjekter og nybygg. Etablere nye rutiner og muligheter for dialog med brukerne Tilfredsstillende (bl.a. gjennom brukergrupper) Ytterligere forbedring ønskelig Mål/tiltak Legge til rette for utbygging Skaffe grunnlagsmateriale for byggesaker, både i forhold til finansiering, kommunale rammer, interne behov og søknadsutforming Iverksette bygging av nytt SV-bygg Status Utarbeidet revidert utviklingsplan. Gjennomført for SV-bygg og Studenthus, samt infrastruktur. I prosessen for videre utbygging. Tilfredsstillende Utsatt Planlegge og eventuelt iverksette bygging av nytt areal for HUM-fak Skaffe areal for vekst. Øke arbeidsareal for studenter Iverksette planlegging av utvidelse av laboratorie/spesialromskapasitet. Følge opp prosjektene på bygg i samarbeid med SBV. Etter å ha lært av prosessen knyttet til feil som oppstod i AR og HL husene, vil vi unngå å gjøre samme feil om igjen Utvikle nye rutiner som kvalitetssikrer enkeltområder som for eksempel Innkjøpsarbeide. Tilfredsstillende Iverksette bygging av nytt Studenthus Har iverksatt. Tilfredsstillende Videreutvikle og forbedre utnyttelsen Utnytte areal bedre av timeplansystemet Syllabus Etterkontrollere brannvernsystemene Øke katastrofeberedskap Det skal gjennomføres undersøkelser om brukertilfredshet Bakgrunnsmateriale for kvalitetsheving Finne areal til CORE-senter Prosessen går greitt. Ferdig vurdert i fakultetet. Avventer behovsutredning ut fra vekst og økonomi. Tilfredsstillende Skaffe areal for vekst. Gjelder både TN, SV og HUM. Iverksatt arbeid med nytt lab-bygg TN, etter at TN har foretatt prioritering av ønskede byggeprosjekter Noenlunde tilfredsstillende, krever mer arbeid i samvirke med fakultet Dette er en vanskelig sak, fordi den krever høy kompetanse og stor innsats. Samarbeid med Statsbygg sentralt er vanskelig, da de ikke legger nok vekt på dette. Lokalt arbeider vi med profesjonalisering av byggoppfølging Noenlunde tilfredsstillende Profesjonalisering og skriftliggjøring Noenlunde tilfredsstillende. I prosess. Arbeider kontinuerlig her. Det er flere enheter som ikke prioriterer dette høyt nok. Ikke tilfredsstillende. Overordnede undersøkelser gjennomført, detaljert på Arne Rettedal og detaljert på IT. Tilbakemeldinger er etter hvert gode. Vi fortsetter i neste periode Tilfredsstillende Leiekontrakt inngått med Måltidets hus, og innflytting gjennomført Meget tilfredsstillende 4

228 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 41 Årsrapport for kvalitet 2009/10 Prosjekter og nybygg. 5 Tiltaksplan for I byggesaker kommer ofte de samme tingene igjen fra året før, siden slike prosesser tar flere år Mål/ Utnytte ledig areal Ferdigstille planer for nytt lab-bygg Ferdigstille veiprosjekt vest for KE-hus Finne nye tomter for SiS/studentboliger og følge opp Campusutvikling Gjennomføre planlegging av bruk av areal i OD-bygg Forbedre kvalitet på bygg og anlegg Bedre samarbeide og kontakt med brukere Bygge Studenthus Bygge dansesaler Bedre arbeidskvalitet for studenter Tiltak Utarbeide planer i samarbeid med SV, TN og SBV for fristilt areal etter at CORE-senter flytter. Sammen med HF, planer for fristilt areal etter at Statped flytter. Ny gjennomgang av bibliotekets behov. I samarbeid med TN og Statsbygg utarbeide planer, med sikte på styrebehandling I samarbeid med SBV, følge opp kommunal behandling og deretter iverksette I samarbeid med kommunen og Universitetsfondet, finne tilpassinger i langsiktig utviklingsplan. Brukergruppe med SV-fakultet, deretter overordnet vurdering Ytterligere kvalitetskontroll på Arne Rettedals hus, med sikte på endelig overtaking Videre oppfølging av energiøkonomisering Følge opp Grønn Stat Forbedre brannberedskap Nye og enklere rutiner, i skriftlig form, etter hvert på nett Videreutvikle timeplan- og rombestilling. Effektivisere arealbruk Følge opp SB tett, for å unngå problemer på sikt I samvirke med IMD og kommunen, planlegge arealbruk og inngå kontrakter. Planlegge arbeidsrom, forbedre teknisk standard på undervisningsrom, trådløst nett m.m. 5

229 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 42 Kvalitetssystemet ved UiS Dokumentsenterets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

230 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 43 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN Hensikt Målgruppe og bruk av rapporten Hvordan rapporten er bygd opp ORGANISERINGEN AV ARBEIDET MED KVALITET ARBEIDET MED KVALITET I PERIODEN 2009/ Oversikt Universitetets postmottak Arkivtjenesten ved universitetet Universitetets arkiv- og saksbehandlingssystem ephorte Status på mål/tiltak... 5 Status på mål/tiltak samsvarer med mål og tiltak i punkt 5) i fjorårsrapporten DOKUMENTSENTERETS TILTAKSPLAN Oversikt Støttende prosesser Om rapporten 1.1 Hensikt Rapportens hensikt er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av Dokumentsenterets arbeid med å sikre og utvikle kvaliteten høsten 2009 og våren 2010, resultater av dette arbeidet, samt mål og plan for arbeidet i neste periode ( ). 1.2 Målgruppe og bruk av rapporten. Rapporten er laget for internt bruk ved Dokumentsenteret og FReS-administrasjonen, og sammenfattes i kvalitetsrapporten for FReS (Felles ressurssenter), som i neste omgang skal aggregeres i universitetets årsrapport for kvalitet. 1.3 Hvordan rapporten er bygd opp Dokumentsenteret er i svært liten grad direkte involvert i de ulike prosessene rundt studiekvalitet, noe som medfører at store deler av det som behandles videre i dette dokumentet kan anses irrelevant i den sammenheng Kvalitetsrapporten normalt skal benyttes. Rapporten er basert på felles mal for administrasjonen, men tilpasset Dokumentsenterets virksomhet. 2

231 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 44 2 Organiseringen av arbeidet med kvalitet Ansvar for kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ligger i linjen. Avvik rapporteres til arkivleder, som rapporterer videre til ressursdirektør. 3 Arbeidet med kvalitet i perioden 2009/ Oversikt Hoveddelen av Arkivtjenestens aktiviteter er støtteprosesser knyttet til håndtering av post- og dokumentmassen ved UiS, og det er kvaliteten på dette arbeidet som her ses nærmere på. 3.2 Universitetets postmottak Postmottaket er besatt med egen fast stilling, noe som sikrer god kontroll av postgangen og ekspertise på posthåndtering. Stillingen har den senere tid vært bemannet 80 %, noe som medfører at det tidvis kan være stengt på postmottaket. Det er imidlertid oppslag om kontakttelefon til resten av enheten, og bistanden er derfor sjelden mer enn et par minutter unna. Interne postleveranser og levering til/fra postterminal besørges av ISS som nylig fikk tilslag på interne posttjenester for en ny anbudsperiode. En kvalifisert og god ekstern samarbeidspartner sikrer stabilitet og kvalitet i posttjenesten. Interne postrunder tas to ganger daglig til nesten alle droppsteder, der første runde tas så snart inngående post har blitt sortert og andre runde tas senest mulig opp mot arbeidsslutt. Post til studenter og pakkepost til studentorganisasjoner oppbevares på postmottaket, med e- post til studenten/studentorganisasjon om at det er post som må hentes på postmottaket. Dermed sikres at denne ikke kommer på avveier, og at den blir hentet. Det oppleves av og til etterlysning av post. I de aller fleste tilfellene viser den savnede posten seg å ha havnet på korrekt postdropp, men der å ha havnet på avveier. Ansvar for og kontroll med postdropp-stedene er svært varierende på de ulike enhetene. 3.3 Arkivtjenesten ved universitetet Et arkiv blir ikke mer komplett enn det brukerne gjør det til. Dokumentsenteret fanger opp deler av den arkivverdige dokumentmengden gjennom ansvaret for fysisk og elektronisk postmotak. Her blir imidlertid kun det som er stilet til universitetet fanget opp og en første vurdering foretatt. Det som stiles/leveres direkte til ansatte må denne være seg bevisst arkivansvaret for. Likeens det som den ansatte selv produserer. Dokumentsenteret har i inneværende periode holdt seg a jour i dokumentmassen, noe som medfører en oppdatert offentlig journal. Det er imidlertid en kjennsgjerning at dokumenter kommer til arkivet/blir ferdigstilt sent, noe som gjør at offentlig journal til journalisters frustrasjon 3

232 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 45 ofte inneholder gamle dokumenter. Oppfølgingen av saksbehandlere og ledere har blitt satt i system. De fleste saksbehandlere bruker det fullelektroniske arkiv- og saksbehandlingssystemet ephorte aktivt, men det er fortsatt en del arkivmateriale (ikke minst e-post) som ikke blir fanget opp. Systemet som ledelsesverktøy er ikke godt nok utnyttet, og det er en utfordring å få den nødvendige prioritet hos lederne. Dokumentsenteret har avsluttet gammelt arkivsystem, til tross for en erkjennelse om at mange gamle arkivverdige dokumenter fortsatt ligger ute hos den enkelte saksbehandler. Noe nytt gammelt materiale dukker stadig opp. Alle personalmapper er nå elektronisk tilgjengelig og papirutgave ryddet klar for avlevering. Deler av studentmappene er flyttet fra institutter til fjernarkiv i Arne Rettedals hus og stadig mer av gammelt materiale som må bindes inn, er innbundet. Det gjenstår imidlertid fortsatt en god del arbeid med gammelt arkivmateriale, som det p.t. ikke er kapasitet til å gjøre noe med. Kapasitet hos samarbeidspartner Invivo gjør at påkrevd innbinding av arkivmateriale går forholdsvis sakte fremover. Arkeologisk museum har egen arkivtjeneste som innehar den nødvendige kompetanse for å besørge alt rundt håndtering av arkivverdig materiale med museumet. 3.4 Universitetets arkiv- og saksbehandlingssystem ephorte Det fullelektroniske arkivsystemet ephorte er en så stor del av arkivhverdagen at det er verdig et eget punkt. Systemet har vært i bruk siden , men oppleves stadig ikke å være fullstendig implementert. Det skyldes blant annet følgende faktorer: Gamle vaner Høg brukerterskel Systemfeil Treghet i systemet. ephorte innebærer en ny måte å opprette dokumenter på, hvor man tenker arkivering først og dokumentproduksjon etterpå. Dessverre er det mange som fortsatt tenker slik, noe som medfører at ephorte feilaktig blir en ekstra byrde som man må ta seg av i etterkant. Når det gjelder brukerterskelen var dette et viktig fokusområde i f.m. anbudsprosessen, men blant annet begrensninger i godkjente systemer gjorde at ephorte likevel ble valgt. Universitetsog høgskolesektoren står nå forran en ny anbudsrunde, og fokus på brukervennlighet vil bli minst like vektlagt denne gang. Det har dessverre fulgt en del feil med nye systemversjoner som har blitt lagt ut. Noen av disse har blitt rettet raskt, men vi har på p.t. en versjon som ble levert i august 2009 med store feil som ikke har blitt rettet på, men som skal være rettet i senere tilgjengelig versjon. Her har sektoren etterlyst fortløpende feilrettingspatcher uten at dette i særlig grad har blitt benyttet. En stor sektor med sektorintern felles driftsløsning via Uninett/USIT, medfører at overgang til nye versjoner tar tid og medfører tekniske utfordringer. Denne systemløsningen vil bli nøye vurdert i f.m. ny anbudsrunde. Treghet og feil i driftssystemet har hovedsaklig tre årsaker; trege pc-er, problemer med nettet og problemer med server. Utskifting av pc-er er en økonomisk krevende oppgave, og IT-avdelingen har ikke ressurser til å holde ønsket utskiftingstakt. Det er ellers avklart at det oppleves feil med kontakten med server som ikke skyldes selve serveren, og IT er satt på saken med å sjekke kommunikasjonen mellom pc og server. Videre har det vært store utfordringer med serverløsning og kapasitet, noe som medfører at vi ved neste oppgradering skal over på ny serverløsning hos USIT. 4

233 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side Status på mål/tiltak Status på mål/tiltak samsvarer med mål og tiltak i punkt 5) i fjorårsrapporten Mål/Tiltak Ferdig ryddet og komplett gammelt papirarkiv. Innsamling, innbinding og kassasjon av materiale Utarbeidelse av elektronisk arkivplan. Ferdigstilling av rutinebeskrivelser og avsatt ressurser til innlegging i arkivplan.no Forenkle søknadsprosess og behandling gjennom gode webbaserte skjemaer. Forbedrede/mer innholdsrike nettsider Dialog med IT og ESS vedr. bl.a. FS Serviceerklæring tilgjengelig på nettsidene Status Har fått systematisert en god del av materialet i fjernarkiv VU02, men noe gjenstår og det kommer stadig inn nytt gammelt materiale. Invivo står for innbinding og har forholdsvis liten kapasitet pr. år. Tilfredsstillende Arbeidet er påbegynt, men har hatt lite ledig kapasitet. Rimelig tilfredsstillende Avventer nasjonal satsing. Rimelig tilfredsstillende Har ikke blitt prioritert, og noe usikkerhet rundt hvor mye arbeid man skal legge ned i nettsider kontra behov og bruk av de. Valgt nedprioritert til elektronisk arkivplan er på plass. Rimelig tilfredsstillende FS nasjonalt er i gang med arbeid rundt arkiveringsproblematikken, og Uninett har egen arbeidsgruppe som ser på samhandling mellom blant annet FS og ephorte. Avventer sentral utredning. Rimelig tilfredsstillende Ikke utarbeidet ikke tilfredsstillende Videreføring av tiltak innen ephorte: Elektroniske henvendelser håndteres elektronisk internt gjennom bruk av notat og importfunksjon i ephorte og e-post Rask saksbehandling og komplett arkivering. Fokus spesielt på informasjon til lederne, tilbud om kursing, bruk av maler og rutinebeskrivelser ephorte skal bli opplevd som et godt saksbehandlerverktøy gjennom å Ta i bruk utvalgsmodul Komplettere listen med standardbrev (unngå unødig klipp og lim) Gjøre saksbehandlere trygge i vurdering av arkivverdighet Fortsatt skrives det ut for mye på papir for intern formidling, men dette er en tradisjon det vil ta tid å endre. Rimelig tilfredsstillende Ledere kan fort bli flaskehalser ved manglende fordeling og godkjenning. Sen opprydding i arkivsakene øker sjansen for ukomplette saker. Større fokus fra ledere savnes. Rimelig tilfredsstillende Utvalgsmodulen er foreløpig bare kjørt på et møte og vil testes der gjennom høsten. Skal tas i bruk av flere fra nyttår. Dokumentsenteret har deltatt på noen administrative møter i løpet av året, men ønsker å delta mer ute for å skape bevissthet og forståelse. Rimelig tilfredsstillende 5

234 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 47 gjennom personlig veiledning og deltakelse på administrative enhetsmøter Få ledere til å bruke ephorte og dermed gå foran som et godt eksempel God opplæring Fokus på implementering av e-post, for lettere gjenfinning i saksbehandlingsøyemed ephorte skal bli opplevd som et godt ledelsesverktøy En-til-en-opplæring av ledere for å sikre kjennskap til mulighetene som ligger i ephorte Utvikle skreddersydde søk til den enkelte leder ephorte skal bli opplevd som et god arkivbase - Få alle arkivverdige dokumenter inn i ephorte for å ha en komplett arkivbase Opplæring av saksbehandlere i vurdering av arkivverdighet uavhengig av dokumenttype Fortløpende etterspørring av savnede dokumenter Økt fokus mot ledere, slik at de skaper forventing om at arkivverdige dokumenter på egen enhet blir lagt inn i ephorte Økt fokus mot den enkelte saksbehandler, slik at den skaper forventning om at interne dokumenter formidles via systemet Opplæring i søk, slik at saksbehandler blir trygg på ephorte som arkivbase og sted for lagring ephorte skal bli opplevd som et godt informasjonssystem - Lesetilgang for UiS-ansatte som i dag ikke bruker ephorte, men som ønsker det (vitenskapelig personale) Tilfredsstillende opplæring av den enkelte ephorte-bruker En-til-en-opplæring av ledere En-til-en-opplæring av den enkelte saksbehandler som Arkivleder har invitert til, og hatt møte med nesten alle administrative ledere. Bruken av ephort er imidlertid svært varierende, og dermed også opplevelsen av systemet som et nyttig lederverktøy. Rimelig tilfredsstillende Mange benytter ephorte for gjenfinning av dokumenter. Det eksisterer imidlertid fortsatt mye dobbeltarkivering i form av permer og ikke minst fillagring på nettet, og det er dessverre fortsatt mange arkivdokumenter som kun blir arkivert andre steder enn i det eneste godkjente arkivsystemet. Ikke tilfredsstillende Light-versjon av ephorte avventes før det er aktuelt med utrulling til nye brukergrupper. Tilfredsstillende Opplæringen anses så god som mulig ut fra etterspørsel. Mer kravstore kunder som spesifiserer behovene hadde vært ønskelig. Rimelig tilfredsstillende 6

235 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 48 har behov Fagkurs Enhetskurs Deltakelse på administrative enhetsmøter Workshop God veiledning gjennom pcfjernstyring Tilgjengelighet (telefon, mobil, personlig oppmøte) Holde a jour ephorte-basen Mindre tid fra dokument er ferdigstilt til journalføring Skriftliggjøring av alle rutiner ved Dokumentsenteret, og intern gjennomgang Opplæring av den enkelte saksbehandler o Holde saker og journalposter komplette og a jour (status på sak og jp) o Fortløpende tilbakemelding på gjentakende feil Dokumentsenteret holder seg a jour på det daglige, og klarer å ta unna fra dag til dag så sant det ikke er fravær eller andre spesielle forhold. Skulle så inntreffe settes det inn overtidsarbeid for snarest å få alt i rytme igjen. Tilfredsstillende 4 Dokumentsenterets tiltaksplan Oversikt 4.2 Støttende prosesser Dette kapitlet gir en oversikt over de mål og tiltak som er planlagt gjennomført i neste periode og videre framover. De er i stor grad en videreføring fra forrige år da det på mange områder er langsiktige prosjekter. De mål og tiltaksplaner som er satt opp har som tidligere nevnt ingen direkte innvirkning på de støttende prosessene, og det er derfor vanskelig å sette de opp prosessvis. Mål - arkiv/post Komplettering og ferdigstilling av gammelt papirarkiv Tiltak Ryddeaksjon/Besøk på enhetene for å få samlet alt gammelt arkivverdig materiale i sentralt fjernarkiv Binde inn møtesaker Binde inn kopibøker Foreta kassasjon 7

236 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 49 Første utgave av komplett elektronisk arkivplan utarbeidet, og tilgjengelig internt Enklest mulig søknadsprosess for student og behandlingsprosess for ansatte ved UiS Innholdsrike nettsider som gir oversiktlig informasjon om det som behøves Sikring av at program- og emnebeskrivelser blir bevart for nåtid og ettertid Utarbeide serviceerklæring Rask håndtering av feiladressert post Avsette tid og ressurser til ferdigstilling av rutinebeskrivelser og innlegging i arkivplan.no Komplettere søknadsskjemaene for studenter på nett, og gjøre web-basert de skjemaene som kan sendes direkte Gjennomgang av hva som mangler og få dette publisert på nettsidene Dialog med IT og ESS vedr. bl.a. FS. Dette er også et nasjonalt prosjekt via Uninett og FS-gruppe Øke bevisstheten rundt rettigheter og plikter i fht den service vi skal yte til våre brukere (studenter, ansatte, eksterne) Avklart rutine for håndtering av post som er feiladressert, og system for henting Mål - ephorte Elektroniske henvendelser håndteres elektronisk internt Ta i bruk mest mulig av aktuelle ephorteprodukter Tiltak Iverksette bruk av elektronisk godkjent i stedet for blåsignatur Opplæring i importfunksjon i ephorte, alternativt oversendelse til doksen@uis.no Innføring av utvalgsmodulen Innføring av Office to ephorte (outlook og word) Innføring av skjemaimport Rask saksbehandling og komplett arkivering ephorte skal bli opplevd som et godt saksbehandlerverktøy ephorte skal bli opplevd som et godt ledelsesverktøy Fokus spesielt på informasjon til lederne, gjennomgang av arkiveringsbehov (dobbeltarkivering) Ta i bruk utvalgsmodul på aktuelle utvalg Komplettere listen med standardbrev (unngå unødig klipp og lim) Gjøre saksbehandlere trygge i vurdering av arkivverdighet gjennom personlig veiledning og deltakelse på administrative enhetsmøter Øke lederes bruk av ephorte og dermed gå foran som gode eksempler God opplæring Fokus på implementering av e-post, for lettere gjenfinning i saksbehandlingsøyemed Avklaring av hva som gjøres hvor, og arbeide for samhandling mellom ulike datasystemer En-til-en-opplæring av ledere for å sikre kjennskap til mulighetene som ligger i ephorte 8

237 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 50 ephorte skal bli opplevd som et godt informasjonssystem og en god arkivbase - Få alle arkivverdige dokumenter inn i ephorte for å ha en komplett arkivbase God opplæring av den enkelte ephortebruker Holde a jour ephorte-basen Mindre tid fra dokument er ferdigstilt til journalføring ephorte skal oppleves som et stabilt datasystem Utvikle skreddersydde søk til den enkelte leder Opplæring av saksbehandlere i vurdering av arkivverdighet uavhengig av dokumenttype Fortløpende etterspørring av savnede dokumenter Økt fokus mot ledere, slik at de skaper forventing om at arkivverdige dokumenter på egen enhet blir lagt inn i ephorte Økt fokus mot den enkelte saksbehandler, slik at den skaper forventning om at interne dokumenter formidles via ephorte Opplæring i søk, slik at saksbehandler blir trygg på ephorte som arkivbase og sted for lagring/gjenfinning Lesetilgang for UiS-ansatte som i dag ikke bruker ephorte, men som ønsker det (vitenskapelig personale) En-til-en-opplæring av ledere En-til-en-opplæring av den enkelte saksbehandler som har behov Fagkurs Enhetskurs Deltakelse på administrative enhetsmøter Workshop God veiledning gjennom pc-fjernstyring Tilgjengelighet (telefon, mobil, personlig oppmøte) Skriftliggjøring av alle rutiner ved Dokumentsenteret, og årshjul og ukeplan for gjennomføring av oppgaver Opplæring av den enkelte saksbehandler o Holde saker og journalposter komplette og a jour (status på sak og jp) o Fortløpende tilbakemelding på gjentakende feil o Periodisk restansekontroll, påminnelse om manglende ferdigstilling av journalposter og saker o Avklare eventuelle nett-problemer (ITavdeling) Utbedre serverkvalitet (Uninett/USIT) Oppgradere pc-park (U.dir/IT-avdeling) 9

238 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 51 Årsrapport for kvalitet Drift 1 Om rapporten 1.1 Hensikt Hensikt med rapporten er å gi en oversiktelig og kortfattet dokumentasjon av arbeidet med å sikre og utvikle kvaliteten, resultatet av dette arbeidet, samt mål og plan for arbeidet i neste periode, for driftsavdelingen. 1.2 Målgruppe og bruk av rapporten Rapporten er laget for internt bruk i drift, som inngår i Felles ressurssenters årsrapport for kvalitet, som i neste omgang skal aggregeres i universitetets årsrapport for kvalitet. 1.3 Oppbygging Rapporten er tilpasset aktiviteten i driftsavdelingen, som avviker en del fra aktiviteten på fakultetene. Rapporten avviker dermed fra malen, og fokuserer på støttende prosesser. 2 Kvalitetsorganisasjon Ansvar for kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ligger i et samarbeide med alle enhetene på UiS og statsbygg. Avvik rapporteres til leder drift. 3 Driftsavd. sin aktivitet i perioden 3.1 Oversikt Vårt hovedansvarsområde er service og vedlikeholdsoppgaver knyttet til universitetets innvendige byggingsmasse. Driftsavdelingens arbeidsoppgaver iverksettes ut fra det til enhver tid godkjente budsjett. Øvrige serviceoppgaver som driftsavdelingen utfører er lagt ut på nettet. Vi har og utarbeidet innformasjonsfolder som viser kontaktpersoner, arbeidsoppgaver, ansvarsområde, veiviser og hvem gjør hva hos statsbygg. Folderen er distribuert til alle avdelingene. 3.2 Program- og emneutvikling Rekruttering og opptak - 1

239 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 52 Årsrapport for kvalitet Drift 3.4 Studiestart Studieavslutning, prøving og resultat 3.6 Læringsmiljø og studentmiljø 3.7 Støttende prosesser se ovenfor 2

240 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 53 Årsrapport for kvalitet Drift 4 Samlet vurdering av perioden Oversikt Driftsavdelingen har de siste årene jobbet kontinuerlig med sikring av verdier, brannvern, låsesystemer, overvåking, renholdskvalitet, skilting, belysning, tilpassing av kontorer/undervisningsrom, kunstregistrering, brukermedvirkning vedrørende avfallshåndtering til anvist sted, etablering av grønn stat, vedlikehold av møbler/gardiner, romdisponering på kveldstid, utleie av tjodhallen, avfallshåndtering, vakttjenester etter kl , beplantning, orden og tilsyn i bygningsmassen, eksamensoppsett, adm. av bokskap, parkering, adgangskontrollsystem, visittkort samt budtjenester og flagging. 4.2 Mål/tiltak Følgende mål/tiltak ble definert for driftsavdelingen i FRES` tiltaksplan for 2008/2009 Tiltak Sikring av UiS sine verdier. Reinhold må forbedres Prosjekt om energiøkonomisering skal settes i verk med brukereiningene. Tettere Samvirke med statsbygg Utvendig/innvendig vindusvask Status Driftsavd. og leder for FRES er i kontinuerlig dialog med avdelingene for å få endret rutinene slik at lett omsettelige varer lagres på en forsvarlig måte. Politi og vaktfirma er de samarbeidspartnere som vi støtter oss til. Kontinuerlig arbeid. Det er to stk. renholdsledere på heltid. Disse følger opp arbeidene på en god måte. Kvaliteten overvåkes daglig. Kontinuerlig arbeid For 2005 og 2006 har det vært komplisert og uoversiktlig å få oversikt over forbrukt energi til enhver tid. Dette pga. ombygginger, tilkobling av gass leveranse og montering/driftsetting av varmepumper. Vi skal måle forbrukt energi mot budsjett. For 2007 er der kun avsatt midler til å måle strømforbruket pr. bygg. Ikke ferdig. Videreføres til neste periode Fortsatt tilfredsstillende. Utsatt grunnet manglende bevilgning. 3

241 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 54 Årsrapport for kvalitet Drift Andre tiltak Tiltak Brukermedvirkning vedr. avfallshåndtering Vedlikehold av gardiner/møbler Hovedrengjøring Renovering av gammelt nøkkelsystem på UiS. Registrering av kunst på Ullandhaug Kontorskilt skal ha lik utførelse på alle bygg. Lysskifte utføres etter prinsippet mørkt område. Vi retter opp. Brannvern: Rutiner og prosedyrer er beskrevet og godkjent av brannvesenet, statsbygg og UiS. Tilsette personell i renholdsavdelingen Oppheng av pc/lyskabler i kontorer Gjenværende bi-dører for bygninger kobles opp mot brannalarmanlegget Videreutvikle og forbedre utnyttelsen av rom- og timeplansystemet Nytt låsesystem på Bjerksted Utskifting av renholdsmaskiner Videreutvikle og forbedre utnyttelsen av rom- og timeplansystemet Status Dette har renholdsavdelingen sammen med AMU ikke fått gjennomslag for. Dette betyr mer rot og uorden på UiS. Med en bemanning på ca. 50 renholdere mot ca studenter og ca ansatte så blir ryddejobben for stor for renholderne. Ikke tilfredstillende. Ikke Utført. Står på vent. Utsatt grunnet manglende bevilgning. Utsatt grunnet manglende bevilgning. Utsatt grunnet manglende bevilgning. Så langt det har vært mulig, har vi fotografert bilder og kunst og lagt dette inn i en database. Kontinuerlig arbeide. Her er vi kommet godt i gang med arbeidene. På teknat Kjølv Egelands hus møter vi motstand. De skilter selv. Kontinuerlig arbeide. Utsatt grunnet manglende bevilgning. Det er nå mange mørke områder. Ikke tilfredsstillende. Oppfølging fra fakultetene har forbedret seg. Noenlunde tilfredsstillende. Utført En del er utført, men mangler bevilgning før vi er i mål. Ikke tilfredstillende. Utsatt grunnet manglende bevilgning Kontinuerlig arbeide Utsatt grunnet manglende bevilgning Vi har skiftet ut noen, men mangler fortsatt midler til full utskiftning. Noenlunde tilfredsstillende. På ettermiddag og kveldstid oppdager vi svært høg aktivitet. Mange av aktivitetene er ikke registrert. De ansatte tar seg til rette. Ikke tilfredsstillende. 4

242 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 55 Årsrapport for kvalitet Drift 5 Tiltaksplan for drift Tiltak Tilsette personell i driftsavdelingen. Tilsette personell i renholdsavdelingen. Gjenværende bi-dører for bygninger kobles opp mot brannalarmanlegget. Utskifting av renholdsmaskiner Vedlikehold/utskifting av gardiner/møbler. Forsette å skifte ut gammelt låsesystem. Overvåkningsutstyret på UiS Nytt låsesystem på Bjerksted. Fortsette å bytte ut til like kontorskilt på UiS. Lysskifte må utføres med innleid arbeidskraft og det må foretas gruppeutskifting. Brannrutiner på fakultetene må forbedres Videreutvikle og forbedre utnyttelsen av rom- og timeplansystemet Sikring av UiS sine verdier Oppheng av pc/lys kabler i kontorer. Prosjekt om energiøkonomisering skal settes i verk. Utvendig/innvendig vindusvask Brukermedvirkning vedr. avfallshåndtering. Hovedrengjøring Registrering av kunst Orden og ryddighet i undervisningsrommene Det er alt for mye boss i undervisningsrommene Mål Erstatte personell som slutter. Erstatte personell som slutter. Personell skal kun sluses gjennom hoveddørene. Dette for å øke sikkerheten i bygningsmassen. Vi har for høge vedlikeholdskostnader på en del av det mekaniske utstyret. Mye av UiS sitt utstyr er like gammelt som bygningene. Ca år. Svært mye av de gamle låsene er utslitt. Fortsette å renovere utstyret. Utslitt og ingen kontroll på nøkler. Byggene har forskjellige løsninger. Dette er rotet og uoversiktlig. Drift har ikke nok personell. Vi ønsker å være i forkant før rommet blir mørkt. Lovpålagte oppgaver blir ikke utført. Fakultetene og de øvrige avdelingene må melde behov også for kveldsaktivitet. Lett omsettelige varer må lagres på en forsvarlig måte. Det gjenstår kontorer/undervisningsrom hvor kabler ligger på golvet. Vi skal kunne måle energi mot budsjett. Avhengig av bevilgning De ansatte og studentene skal være med å rydde. Må utføres i alle bygg. Utføres kontinuerlig Drift og renholdsavdelingen makter ikke å holde orden. Undervisningspersonalet må pålegges å ha dette. De ansatte og studenten må være behjelpelige med å rydde. 5

243 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 56 Årsrapport for kvalitet 2009/10 - ESS 1 Om rapporten 1.1 Hensikt Hensikt med rapporten er å gi en oversiktelig og kortfattet dokumentasjon av arbeidet med å sikre og utvikle kvaliteten høsten 2009 og våren 2010, resultatet av dette arbeidet, samt mål og plan for arbeidet i neste periode ( ), for Enhet for studentservice (ESS). 1.2 Målgruppe og bruk av rapporten Rapporten er laget for internt bruk i ESS, som inngår i Felles ressurssenters årsrapport for kvalitet, som i neste omgang skal aggregeres i universitetets årsrapport for kvalitet. 1.3 Oppbygging Rapporten er tilpasset aktiviteten i ESS, som avviker en del fra aktiviteten på fakultetene. Enhetens arbeidsområde er støttende prosesser innenfor studie- og studentrelaterte aktiviteter. Rapporten avviker dermed fra malen, og fokuserer på støtteprosesser. 2 Kvalitetsorganisasjon Ansvar for kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ligger i linjen. Avvik rapporteres til leder ESS, som vidererapporterer til ressursdirektør. 3 Studium studieområde: Støttende prosesser 3.1 Oversikt Det meste av den aktiviteten som foregår i ESS er støtteprosesser og utvikling av disse - knyttet til studietilbudet ved UiS. 3.2 Program- og emneutvikling 3.3 Rekruttering og opptak (vår 2010) - Deltakelse på yrkesmesser (studieveiledere) - Gjennomført opplegg for temadager for 1. linjetjenesten/studentservice våren og sommeren Temadagene omhandler opptaksprosessen, informasjon til studenter og ansatte, program for semesterstart (1), studentweb/it:s learning (2) og fremmøteregistrering (3) med mer. To av de tre temadagene (1 og 3) ble etter drøfting og anbefaling av semesterstartgruppen avholdt ute i organisasjonen, som egne møter pr. enhet. Tanken var å nå bedre ut til de berørte personene. Fakulteter/enheter har gitt positiv tilbakemelding på dette. - Ekstrahjelpene på opptakskontoret har fått omfattende opplæring gjennom kursing/seminar 1

244 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 57 Årsrapport for kvalitet 2009/10 - ESS - Avklaringsmøte er avholdt med TN/RKK vedr. oppstart for elever på forkurs for ingeniører. 3.4 Studiestart (august 2009) - ESS ledet og koordinerte semesterstartprosjektet våren 2009, som ledet fram mot semesterstart i august Månedlige møter i prosjektgruppen fra februar 09 - august 09. Følgende enheter var representert i gruppen: opptakskontoret (ESS), studieveiledning (ESS), fakultetene, IT, SKA, Drift, Biblioteket, StOr, Fadder. Evaluering av semesterstart i august 2009 ble foretatt i september 2009, noe som gav gode innspill våren 2010 i forhold til arbeidet fram mot semesterstart august Rapport med evaluering av semesterstart 2009 ble sendt til TLG og øvrig stabsledelse i november Våren 2010 ble det avholdt månedlige møter i semesterstartgruppen 2010 for å forberede oppstarten i august ESS arrangerte Avspark 2009 for alle ansatte UiS/SiS i forkant av semesterstart (august 09). Positive tilbakemeldinger og godt frammøte, selv om tidspunktet er tidlig grunnet tidlig semesterstart. Avsparket ble flyttet fra tirsdag formiddag til mandag ettermiddag, for at det skulle komme i forkant av semesterstarten for alle. Enkelte kritiske bemerkninger til denne flyttingen, men de fleste var fornøyd. - Nettsidene ble kraftig forbedret i forbindelse med studiestarten dette året, noe ESS var sterkt involvert i. Gode tilbakemeldinger i studentundersøkelsen på dette. - Informasjon til 2. og 3.års studenter ble også kraftig forbedret. Gode tilbakemeldinger også på dette. 3.5 Studieavslutning, prøving og resultat - Arbeid med grenseoppgang mellom ESS fakultetene pågår: o Våren 2010 ble det vedtatt i forbindelse med den pågående Bofu-prosessen at FreS skulle gjennomgå det totale omfanget av eksamensaktiviteter med tanke på å redusere ressursbruken. Det ble derfor opprettet en arbeidsgruppe for å gjennomgå eksamensaktivitetene og denne gruppa startet sitt arbeid tidlig høst Arbeidet regnes ferdig stilt i løpet av våren Læringsmiljø og studentmiljø - Iverksatt enkelte fellesarrangementer for de internasjonale studentene: o Har videreutviklet Internasjonal dag (positivt evaluert); Én dag høst 2009 og én dag vår Internasjonal dag våren 2010 henvendte seg mest til ansatte, med fordrag om muligheter og utfordringer innenfor området internasjonalisering. 3.7 Støttende prosesser - Vi gjennomførte et pilotprosjekt med 2 institutt for EpN (emner på nett). Dette er et system for å registrere informasjon om emner og studieprogram og få denne informasjonen ut på nettsidene. Systemet vil forenkle prosessen i forhold til den måten vi gjør det i dag og vil også være ressurssparende, men under pilotprosjektet har vi 2

245 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 58 Årsrapport for kvalitet 2009/10 - ESS funnet ganske mange områder der systemet må utvikles mer før det tas i bruk i hele institusjonen. - Arbeid med bedre utnytting av timeplansystemet er vurdert og startet opp. Egen base for Institutt for musikk og dans ble opprettet våren 2009, men instituttet har ikke tatt dette i bruk. Det er også gjort forberedelser til arbeidet med å få fullstendig romoversikt registrert inn i FS og dermed få standardisere overføringene mellom FS og Syllabus. Grunnet sykdom hos ekstrahjelp stoppet dette opp før det var fullført. Vurderer innkjøp av skjermer for visning av undervisningsaktiviteter på hvert enkelt undervisningsrom. - Kurs i FS kjøres jevnlig. - ESS har tatt initiativ til at det utarbeides en forvaltningsplan for publisering av informasjon på nett. Etter noen innledende møter har SKA startet dette arbeidet. 3

246 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 59 Årsrapport for kvalitet 2009/10 - ESS 4 Samlet vurdering av perioden Oversikt Etter en del turbulente år rent bemanningsmessig, har det i vært lite utskiftning blant de ansatte i ESS. Vi har dermed hatt anledning til å fullføre opplæring av nyansatte innenfor sine arbeidsområder slik at alle drifts- og støtteoppgaver går slik de skal. I slutten av perioden har vi startet en del utviklingstiltak, men disse har ikke rukket å bli fullført. Disse tiltakene vil derfor videreføres i neste periode. 4.2 Mål/tiltak Følgende mål/tiltak ble definert for ESS i Felles ressurssenters tiltaksplan for 2008/2009: Etablere servicetorg Videreutvikle arbeidet med skriftliggjøring av prosedyrer med målbare kontrollpunkt og bedre sikring (ESS) Samlokalisering av enheten Etablere prosjekt FS-manual (UiS, ansvar = ESS) Tilbud om opplæring i FS til fakultetene Utvikle serviceerklæringer for ESS Videreutvikle og forbedre utnyttelsen av rom- og timeplansystemet Videreutvikle semesterstartprosjektet Videreutvikle forum for førstelinjetjenesten Internasjonalisering. Status Delvis tilfredsstillende: Ombygging for å legge til rette for omfordeling av arbeidsoppgaver. Delvis tilfredsstillende: Arbeidet pågår kontinuerlig. Ikke tilfredsstillende: Enheten fremdeles spredd på 2 bygg. Ikke tilfredsstillende: Arbeidet har ligget stille fordi andre oppgaver knyttet til FS har vært prioritert høyere. Tilfredsstillende: Enheten har opprettet et godt kurstilbud med 7 ulike kurs. Ikke tilfredsstillende: Ikke startet Ikke tilfredsstillende: Tilfredsstillende: Store forbedringer innenfor Nettsidene og informasjon til nye og gamle studenter. Ikke tilfredsstillende: Tilfredsstillende: Internasjonalisering ved UiS samles i et kontor fra januar

247 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 60 Årsrapport for kvalitet 2009/10 - ESS Videre arbeid med omfordeling av arbeid i forhold til fakultetene Forbedre arbeidsforhold i enheten Innføre fagpersonweb Karriereveiledningssenter Sentralbord Delvis tilfredsstillende: Overtatt oppgavene med særordninger til eksamen, deltar i prosjekt om gjennomstrømning, startet arbeid med å vurdere eksamensaktivitetene. Delvis tilfredsstillende: Bygget kontorer i studentekspedisjonen og gjort det mulig å operere sentralbordet fra ekspedisjonen. Ikke tilfredsstillende: Dette er et nasjonalt prosjekt som for tiden ligger på is. Tilfredsstillende: Karriere- og studieveilederne integrert og arbeidet omdefinert. Delvis tilfredsstillende: Mulig å håndtere sentralbordet fra ekspedisjonen. Noen nye meldinger, men ikke direktevalg og ikke mulighet for å rette i Trio Present. 5

248 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 61 Årsrapport for kvalitet 2009/10 - ESS 5 Tiltaksplan for ESS Støttende prosesser ESS oversikt over tiltak og mål Mål Etablere servicetorg Videreutvikle arbeidet med skriftliggjøring av prosedyrer med målbare kontrollpunkt og bedre sikring (ESS) Samlokalisering av enheten Rutinehåndbok for FS Forbedring av registreringsrutiner av studieretter i FS Utvikle serviceerklæringer for ESS Videreutvikle og forbedre utnyttelsen av rom- og timeplansystemet Videreutvikle semesterstartprosjektet Tiltak 1. Omdefinere ansvarsområder og arbeidsoppgaver i studentekspedisjonen 2. Etablere servicetorg i stedet for studentekspedisjon. 1. Arbeide videre med å skriftliggjøre administrative arbeidsrutiner for alle områder som ligger under ESS. 2. Gjøre aktuelle rutiner tilgjengelige for resten av organisasjonen (intranett/portal) 1. Jobbe aktivt for å utrede muligheter for samlokalisering av enheten. 1. Revidere rutiner / opprette rutiner 2. Mål (på noe sikt): Ferdigstille en brukermanual for alle aktiviteter hvor FS inngår 3. Etablere arbeidsgrupper på FS-områder 1. Delta i gjennomstrømningsprosjektet i samarbeid med fakultetene 2. Trekke studieretter på studenter som ikke oppfyller sine forpliktelser iht. eksamensforskriften 3. Sluttregistrere studenter som gir beskjed om at de slutter 1. Økt bevissthet om rettigheter og plikter i fht den service vi skal yte til studenter (og ansatte) 1. Operasjonalisere hvilke data som skal registreres i FS av hvem 2. Arbeide for å øke mulighet for rombooking for brukerne, vurdere onlinebooking 3. Dialog m/syllabus om videreutvikling av systemet. Vurdere kost-nytte effekt. 4. Vurdere å kjøpe inn informasjonsskjermer. 1. Gjennomføre evaluering av prosjektet for oppstart Gjennomføre forbedringer for oppstart 2011 i hht evaluering. 6

249 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 62 Årsrapport for kvalitet 2009/10 - ESS Mål Videre arbeid med omfordeling av arbeid i forhold til fakultetene Innføre fagpersonweb Sentralbord Effektivisere og øke kvalitetssikringen rundt registreringen av informasjon om emne og studieprogram Effektivisere og øke kvalitetssikringen av planlegging og gjennomføring av eksamensaktiviteter Tiltak 1. Evaluere av dagens arbeids- og ansvarsfordeling. 2. Tilbakeføre oppgaver det har vist seg mer hensiktsmessig å utføre som fellesoppgave, blant annet saksbehandling av særordninger. 3. Delta i fakultetenes arbeid med gjennomstrømning og frafallsproblematikk. Implementere fagpersonweb på hele institusjonen 1. Gjennomføre opplæring av enhetens ansatte med tanke på avlastning for sentralbordet. 2. Lese inn nye sentralbordmeldinger og innføre direkte innvalg. 3. Få tilgang til å rette ansattkatalogen i Trio Present Innføre EpN på hele institusjonen. 1. Lede arbeidsgruppe for dette formålet. 2. Iverksette nødvendige endringer. 3. Fremme forslag om nødvendige regelverksendringer. 7

250 US 126/10 Årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Vedlegg 6 side 63 Kvalitetssystemet ved UiS IT-avdelingens årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010