KRAV TARIFFOPPGJØRET Fellesoverenskomsten for byggfag

Transkript

1 KRAV TARIFFOPPGJØRET 2014 Fellesoverenskomsten for byggfag 12. mars 2014

2 Innhold FELLESFORBUNDETS DELEGASJON... 3 GENERELT LØNNSTILLEGG... 4 FORSVAR AV DET ORGANISERTE OG SERIØSE ARBEIDSLIVET OG BEHOVET FOR EN FORENKLET ALLMENNGJØRINGS-ORDNING... 4 TJENESTEPENSJON... 4 SPRÅK OG FAGOPPLÆRING FOR ARBEIDSINNVANDRERE... 4 ENDRINGER AV ENKELTE BESTEMMELSER / TEKSTER Særlige lønnsbestemmelser Diverse tillegg Etter- og videreutdanning Akkordarbeid og akkordtariffer Helse, miljø og sikkerhet Ordinær arbeidstid Varighet... 6 Bilag 10 Avtale om korte velferdspermisjoner... 6 Bilag 16 Offshoreavtale for byggfagene... 6 Bilag 17 Rammeavtale om arbeidstidsordning... 7 Bilag 18 Husvær, brakker, innkvartering og personalrom... 7 Bilag 21 rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med daglig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid... 7 ENDRING AV SATSER... 8 VEDLEGG Forsvar av det organiserte og seriøse arbeidslivet og behovet for en forenklet allmenngjøringsordning Tjenestepensjon Språk og fagopplæring for arbeidsinnvandrere Akkordbestemmelsene fra utvalgsarbeidet i perioden

3 FELLESFORBUNDETS DELEGASJON Forhandlingsutvalg: Halvor Langseth forbundssekretær / forhandlingsleder Petter Vellesen forbundsstyret Leder avd. 603, Oslo Mads Wiik Kleven forbundsstyret Leder FF avd. 747, Hordaland Tommy R. Nystad forbundsstyret Leder FF avd. 143, Nordland Eddy Henningsen klubbleder Kruse Smith AS Tore Morten Randen klubbleder Block Watne AS Ronny Hol klubbleder Christie & Opsahl AS Frank Jensen hovedtillitsvalgt Skanska Norge AS Lars Mamen klubbleder Bøhmer Entreprenør AS Harald Braathen konserntillitsvalgt PEAB AS Birger Oppegaard klubbleder Bravida Norge AS Kjetil Grønsberg klubbleder Anders Grevstad AS Odd André Olsen konserntillitsvalgt Veidekke ASA Deltakere fra forbundets administrasjon: sekretær Jan Ørnevik Andre fra forbundets administrasjon vil delta etter behov. 3

4 GENERELT LØNNSTILLEGG Fellesforbundet krever lønnstillegg som sikrer medlemmenes kjøpekraft inklusive et generelt kronetillegg til alle. Forbundet vil presisere kravet i løpet av forhandlingene. FORSVAR AV DET ORGANISERTE OG SERIØSE ARBEIDSLIVET OG BEHOVET FOR EN FORENKLET ALLMENNGJØRINGS- ORDNING Fellesforbundet ønsker at partene i felleskap bidrar til at allmenngjøringsinstituttet blir et mer forutsigbart og effektivt virke-middel mot sosial dumping, useriøsitet og konkurransevridning, og at partene i fellesskap tar kontakt med Regjeringen for å få på plass lovgivning som letter muligheten til å få allmenngjort tariffavtaler. Se vedlegg1. TJENESTEPENSJON Tjenestepensjonene skal avtalefestes og organiseres på en mer kostnadseffektiv og mer samordnet måte enn i dag. Forbundet vil presisere kravet i løpet av forhandlingene. Se vedlegg 2. SPRÅK OG FAGOPPLÆRING FOR ARBEIDSINNVANDRERE Misforholdet mellom behovet for arbeidskraft i en voksende byggenæring og det synkende antallet norske ungdommer som velger fagutdanning, har det siste tiåret funnet sin løsning i arbeidsinnvandring fra hovedsakelig de andre nordiske landene og Polen / Baltikum. Mange har fagutdanning og/eller yrkespraksis fra hjemlandet, men det har vært satset lite på å forsyne migrantarbeidstakerne med fagkompetanse tilpasset norske forhold og standarder. For de ikke-skandinaviske er språket et viktig hinder for å kunne tilegne seg norsk fagkompetanse. Bakgrunnen fra en mindre egalitær og mer autoritær ledelses- og bedriftskultur medfører også utfordringer. Mangelen på felles språk hindrer kommunikasjon og integrering i arbeidsfellesskapet og er derfor også en stor utfordring for HMS. Fellesforbundet mener det trengs et kompetanseløft for de mange som ikke behersker norsk språk og mangler formell fagkompetanse. For å sikre HMS, kvalitet og produktivitet trengs en 3-parts avtale, myndighetene må sørge for opplæringstilbudene og tariffpartene må motivere og sørge for retten til å benytte seg av tilbudene. Viser til forslagene til endring under 3-8 og 5-1. Se vedlegg 3 4

5 ENDRINGER AV ENKELTE BESTEMMELSER / TEKSTER 2-5 Særlige lønnsbestemmelser nytt punkt: 3. Eldre arbeidstakere For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kan det inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, tilrettelagt opplæring/oppdatering innenfor eget arbeidsområde, hvilepauser, hjemme-/fjernarbeid, redusert arbeidstid mv. mellom den enkelte ansatte og bedriften. Fra det året arbeidstaker fyller 62 år gis det... dager fri med lønn. Fridager etter denne bestemmelsen kan ikke overføres Diverse tillegg 2. Smusstillegg med merknader og 3. Særskilt for blikkenslagerfaget utgår og erstattes av: 2. Ulempetillegg For arbeid hvor monteringsveiledning eller sikker jobb analyse foreskriver bruk av åndedrettsvern mot støv eller helseskadelige stoffer, betales et tillegg på minst kr for det antall timer den enkelte arbeidstaker blir berørt. 3-8 Etter- og videreutdanning Tillegg tekst i kursiv: Partene i bedriften bør jevnlig diskutere behovet for etter- og videreutdanning, også mulighetene for ufaglærte å oppnå formell fagkompetanse, jf. Hovedavtalen 16. Bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift, skal tilby ufaglærte som arbeider innen fagområder tilbud om lærlingeplass eller fagopplæring for å kunne oppnå fagbrev etter opplæringsloven 3-5. Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin realkompetanse Bedriften og de tillitsvalgte skal drøfte hvordan man på best mulig måte kan benytte kompetansen til eldre arbeidstakere i forbindelse med opplæring. 4 Akkordarbeid og akkordtariffer Viser til forslagene fra det partssammensatte utvalget som ble avtalt i tariffoppgjøret Fellesforbundet ønsker å arbeide videre med forslagene under tariffoppgjøret. Referat fra utvalgsmøte og forslag i vedlegg 4. 5

6 4-6 Retten til måling Tillegg til andre avsnitt: Hvor BNL ved sine underavdelinger ikke har målekontor, er bedriften partsrepresentant. 5-1 Helse, miljø og sikkerhet Tillegg, nytt avsnitt: Norskopplæring, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur Bedriften skal sørge for at arbeidsinnvandrere gis nødvendig opplæring i norsk språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. 6-1 Ordinær arbeidstid Fellesforbundet registrerer at brudd på arbeidstidsbestemmelsene i stor utstrekning blir brukt som konkurransefortrinn. Fellesforbundet ønsker en innskjerping av praktiseringen av bestemmelsen om den ordinære arbeidstiden (normalarbeidsdagen). 14 Varighet Krever en toårig avtaleperiode med reguleringsklausul for 2. avtaleår: Bilag 10 Avtale om korte velferdspermisjoner Dagens punkter er uoversiktlige og Fellesforbundet ønsker derfor at muligheten for en mer oversiktlig struktur vurderes, gjerne med overskrifter Nytt punkt, Permisjon for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller annet helsepersonell der dette ikke er dekket på annen måte. Bilag 16 Offshoreavtale for byggfagene Fellesforbundet krever 14/28 rotasjon offshore med full lønnskompensasjon. Forbundet vil presisere kravet om endring av punkt 3.3 i løpet av forhandlingene. 6

7 Bilag 17 Rammeavtale om arbeidstidsordning Tillegg til punkt 5: Eventuell bruk av overtid må avtales med de tillitsvalgte og godkjennes etter søknad på vanlig måte. Bilag 18 Husvær, brakker, innkvartering og personalrom Overenskomstens bilag om Husvær, brakker, innkvartering og personalrom er blitt gammelt og er ment å inneholde 2000 standard. Bestemmelsene i bilaget er ikke i samsvar på standarder som faktisk blir benyttet og levert av brakkeleverandører. Dette er spesielt synlig under bilagets bestemmelser om tekst-tv, video, gode leselamper og radio i oppholdsrom. Tekst tv og video blir knapt brukt, mens arbeidstakere i større grad etterspør trådløst nett for å kunne logge seg på med PC og nettbrett. Under del B. skifterom er det ofte diskusjoner om skap til den enkelte, plass for å oppbevare arbeidstøy, mulighet for tørking av arbeidstøy. Det er ofte satt inn flere skap enn det overenskomsten beskriver. Det er også blitt nye tekniske energikrav for brakker. Et utvalg fra Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening skal i samarbeid med leverandører av brakker og husvære gjennomgå bestemmelsene i bilaget om husvære, brakker, innkvartering og personalrom. Utvalget skal rette opp bestemmelsene som ikke er relevante i forhold til dagens standard. Nye bestemmelser som er innenfor rammen av dagens standard og økonomi skal implementeres i perioden. Bilag 21 rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med daglig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid Punkt 3, sjuende avsnitt tillegges tekst i kursiv: etter avtale med tillitsvalgte og godkjenning etter søknad på vanlig måte. 7

8 ENDRING AV SATSER henvisning gjeldende sats krav minstefortjeneste fagarbeider kr 174, minstefortjeneste ufaglært uten bransjeerfaring minstefortjeneste ufaglært med minst ett års bransjeerfaring minstefortjeneste unge arbeidstakere kr 156,60 kr 163,20 kr 105, overtidsgrunnlag kr 226,60 Satsene heves %-vis betydelig mer enn lønnsveksten i perioden. Endres i henhold til statistikk, jfr. bilag minste godtgjørelse bas kr 6,40 Satsene heves minst i tråd med lønnsutviklingen i smusstillegg kr 3,90 perioden blikkenslagere, lodding av bly og sveis av galv. jern blikkenslagere, arbeid på bratte tak og lign. verktøygodtgjørelse, forskalere og tømrere verktøygodtgjørelse, murere, flisleggere, sementpussere m.fl. kr 4,10 kr 4,40 utgår utgår kr 1,70 kr 1,70 kr 1,20 kr 1, matpenger ved overtid kr 76,00 Justeres med prisstigningen kafépenger kr 24,30 heves overtidsgrunnlag kr 226,60 Følger av merknad for rørleggerfaget, utrykningstillegg kr 147, skifttillegg, 2. skift kr 25,39 skifttillegg, 3. skift kr 40,55 skifttillegg, lørdag etter kl m.m. kr 100,00 Heves Heves reise- og gangtid når arbeidstaker selv sørger for transport for avstand fra 7,5 til 15 km kr 82,90 for avstand fra 15 til 30 km kr 137,30 for avstand fra 30 til 45 km kr 161,20 Heves i tråd med bestemmelsene i bilag 20 for avstand fra 45 til 60 km kr 184,60 8

9 7-2.2 reise- og gangtid når arbeidsgiver ordner transport for avstand fra 7,5 til 15 km kr 50,40 for avstand fra 15 til 30 km kr 84,00 for avstand fra 30 til 45 km kr 100,50 Heves i tråd med bestemmelsene i bilag 20 for avstand fra 45 til 60 km kr 117, rørleggere, reise- og gangtid inntil 1 1/2 time pr dag rørlegger kr 100,75 ufaglært kr 92,05 lærling kr 69,25 Bilag 16 pkt Offshoretillegg kr 66,23 pkt Nattillegg kr 32,99 Heves minst i tråd med lønnsutviklingen Heves i tråd med endringene fra Industrioverenskomsten pkt Tilkomstteknikk kr 39, Akkordtariffene Påslagsprosenter / kronefaktor heves med de vanlige overgangsbestemmelsene. Generelt tas det forbehold om endringer og nye krav. 9

10 VEDLEGG 1. Forsvar av det organiserte og seriøse arbeidslivet og behovet for en forenklet allmenngjøringsordning Dette notatet tar utgangspunkt i vedtaket i forbundsstyret av : Forsvar av det organiserte og seriøse arbeidslivet og allmenngjøring Innenfor flere av forbundets bransjeområder opplever vi en utvikling der en stadig større del av de som arbeider i den direkte produksjonen ikke er omfattet av tariffavtaler. Dette gjør at tariffpartene får en svakere påvirkning av lønnsdannelsen. Ved tariffrevisjonen i 2012 ble partene enige om at det er viktig at partenes rolle i lønnsfastsettelsen står sterkt og bygger opp under den norske arbeidslivsmodellen. På dette grunnlaget var man videre enige om behovet for utredning av både endringer og supplement til dagens allmenngjøringsordning, herunder en modell for partsstyrt tariffestede minstelønnsordninger. Partene skulle hver for seg og sammen arbeide for en endring av allmenngjøringsloven i samsvar med disse forutsetningene. Forbundsledelsen registrerer at det etter at tariffrevisjonen var gjennomført, ikke har vært mulig å komme videre i dette arbeidet. Det foreslås derfor at behovet for en mer partsstyrt og forenklet allmenngjøringsordning bringes inn i forhandlingene, med sikte på at partene, som en del av oppgjøret, tar dette opp med Regjeringen for å få nødvendig lovendring. Behovet for et felles arbeid mellom partene for å bidra til og sikre et seriøst arbeidsliv har vært tema i forhandlinger mellom Norsk Industri og Fellesforbundet en rekke ganger. Til grunn ligger en felles forståelse av at det er det organiserte arbeidslivet som må sette rammene for det uorganiserte. I 2006 kom dette til uttrykk gjennom protokolltilførselen Tiltak mot et useriøst arbeidsliv (nå til bilag 2 i Industrioverenskomsten). Enigheten ble fulgt opp med en del aktiviteter, som kurs, konferanser og informasjonsmateriell. I tariffrevisjonen 2012 tok Fellesforbundet opp behovet for et felles arbeid med sikte på en forenklet og mer partsstyrt allmenngjøringsordning. Partene ble enige om følgende: Gjennomgang av allmenngjøringsordningen - protokolltilførsel I Norge skjer lønnsfastsettelsen normalt gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Det organiserte arbeidslivet vårt er bygd på tariffavtaler mellom organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere. Norsk Industri og Fellesforbundet mener det må være et mål å styrke den organiserte delen av arbeidslivet, og at partene i arbeidslivet er de som i hovedregel legger rammene for lønnsdannelsen i samfunnet. Tradisjonelt har lønnsforskjellene i Norge vært små, sammenliknet med en del andre land i Europa. Bruk av utenlandsk arbeidskraft reiser problemstillinger knyttet til avlønning. Allmenngjøring innen rammene av allmenngjøringsloven og EØS-retten kan være et hensiktsmessig virkemiddel for vern av utenlandske arbeidstakere. Det er imidlertid utfordringer knyttet til dagens allmenngjøringsordning. Det er høstet mange erfaringer med allmenngjøring siden ordningen ble tatt i bruk for første gang i Vi har også langt mer omfattende erfaringer med grenseoverskridende arbeid enn det vi hadde den gang allmenngjøringsloven trådte i kraft i Etterspørselen etter utenlandsk arbeidskraft både i industrien og i andre 10

11 bransjer har økt de seinere år. Det åpne europeiske arbeidsmarkedet gjør europeisk arbeidskraft tilgjengelig for norske bedrifter på en helt annen måte enn tidligere. Mange europeiske land har dessuten høy ledighet blant yrkesgrupper som norsk arbeidsliv etterspør, og Norge med sine gode lønns- og arbeidsvilkår framstår derfor som et attraktivt arbeidsmarked. Norsk Industri og Fellesforbundet mener dette tilsier at det er behov for en nærmere analyse og diskusjon med utgangspunkt i erfaringene rundt dagens allmenngjøringslov. Vi mener det er viktig at partenes rolle i lønnsfastsettelsen står sterkt og støtter opp under den norske arbeidslivsmodellen. Vi mener det bør utredes både endringer og supplement til dagens ordning, herunder en modell for partsstyrte tariffestede minstelønnsordninger. Norsk Industri og Fellesforbundet vil hver for seg og sammen arbeide for at det kan skje en revisjon av allmenngjøringsordningen i samsvar med forutsetningene ovenfor. I etterkant av oppgjøret har det vist seg vanskelig å komme videre. Etter at Høyesterett nå har satt endelig punktum for tvisten om forholdet mellom allmenngjøringsvedtakene og EØS-avtalen, kan det være grunnlag for et nytt felles arbeid. Behovet for en videreutvikling av allmenngjøringsordningen har ikke blitt mindre. Dette er et tema Holdenutvalget (NOU 2013:13) kommer tilbake til gjentatte ganger: Side 15 Selv om myndighetene ikke kan styre arbeidsinnvandringen fra EØS-land direkte, bør det tilgjengelige handlingsrommet brukes for å bidra til at innvandringen fungerer best mulig. Det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse i lang tid framover. Allmenngjøringsinstituttet spiller en viktig rolle ved å motvirke svært lave lønninger i en del bransjer, men kan også ha problematiske sider. Myndighetene og partene bør løpende vurdere om allmenngjøringsordningen fungerer tilfredsstillende. Også gode kontrollordninger under Arbeidstilsynet og andre relevante instanser som politiet og skatteetaten, og godt samspill mellom instansene, er viktig. Side 25 Allmenngjøring er i utgangspunktet et midlertidig inngrep, men det virker lite sannsynlig at lavlønnskonkurransen fra nye innvandrere er et midlertidig fenomen. Allmenngjøring er nå i bruk i fire bransjer, men det er mange arbeidsinnvandrere med svært lave lønninger også i andre bransjer. I disse bransjene er det i liten grad effektive virkemidler for å forhindre svært lav lønn for innvandrere. Utvalget mener det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse på områder med betydelig innvandring i lang tid framover. Myndighetene og partene bør løpende vurdere om allmenngjøringsordningen fungerer tilfredsstillende. Siden 146 Allmenngjøringsinstituttet kan som nevnt over ha betydning for legitimiteten til frontfagsmodellen, både ved å styrke gjennomslaget for tariffavtalene og ved å motvirke at arbeidsinnvandringen innebærer sterkt press nedover på lønningene i deler av arbeidsmarkedet med stort innslag av arbeidsinnvandring. Frontfagsmodellen bygger på at lønningene i store områder av arbeidsmarkedet endres noenlunde i takt, slik at relative lønninger er nokså stabile over tid. 11

12 2. Tjenestepensjon Innledning Dette notatet tar utgangspunkt i vedtaket i forbundsstyret av : Pensjonssystemet med basis i Folketrygden er bærebjelken i velferdsstaten. Folketrygden, AFP og tjenestepensjonsordningene må sikre det økonomiske grunnlaget for en trygg og verdig alderdom for alle, som gir en samlet pensjon ved 67 års alder på minst 2/3 av tidligere lønn. For å oppnå dette må på sikt opptjeningen i tjenestepensjonsordningen styrkes. Dette kan skje både ved at bedriftene innbetaler en høyere prosentandel av lønn og ved bedre forvaltning av midlene. Fellesforbundet ønsker at arbeidstakere skal få medbestemmelse over egen pensjon. I tillegg er det et ønske å få tjenestepensjoner som letter mobilitet i privat sektor. Det må bli enklere å få med opptjente rettigheter fra en arbeidsgiver til en annen. I dagens ordninger er det forholdsvis høye utgifter til administrasjon og forvaltning. Vi ønsker at mer av det arbeidsgiver innbetaler skal gå til pensjon ved at det etableres en mer kostnadseffektiv og samordnet ordning. Disse forhold følges opp i tariffoppgjøret Historikk Tidligere var det kun mulig å få skattefradrag for ytelsesordninger. Skatteloven av 1911 ga skattefradrag for slike ordninger. Tariffrevisjonen 1998 I NOU 1994:6 Private pensjonsordninger ble det foreslått å åpne for innskuddsbaserte pensjonspensjonsordninger med skattefradrag. I brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik fra partene i tariffrevisjonen 1998 ble det vist til dette forslaget og partene ba om at innskuddspensjonsordninger ble innført. Utdrag fra brevet: De någjeldende regler gir ingen fleksibilitet ved utforming av tjenestepensjonsordninger. Innføring av innskuddsbaserte pensjonsordninger vil gi større valgmuligheter i utforming av tilleggspensjonsordninger ut over Folketrygden. Dessuten har innskuddsbaserte ordninger fordeler på flere felter: Kostnadene til ordningen er forutsigbare ved fastleggelse av innbetalingene. De letter skifte av arbeidsplass særlig for eldre arbeidstakere. De gjør det mer økonomisk interessant å fortsette i arbeid, dvs. høyere avgangsalder. Det kan også bemerkes at det i en rekke andre land finnes innskuddsbaserte ordninger. Fellesforbundet og Teknologibedriftenes Landsforening ønsker at det gjeldende regelverk for tjenestepensjonsordninger etter skatteloven utvides ved at innskuddsbaserte pensjonsordninger innføres som et alternativ, og at det tas spesielt hensyn til kvinnene bl.a. ved kjønnsnøytral premieberegning. I svaret fra statsministeren ble det vist til at et utredningsarbeid var satt i gang og at regjeringen så raskt som mulig ville legge frem et forslag som ga en skattemessig likestilling mellom innskuddsbasert tjenestepensjon og ytelsesbasert tjenestepensjon. Det sto videre at regjeringens mål var å legge frem et slikt forslag med sikte på gjennomføring i

13 Tariffrevisjonen 2000 I notat med vurderinger i forbindelse med tariffrevisjonen 2000 ble det vist til at arbeidet med lov om ny innskuddsbasert tjenestepensjon ikke var sluttført. Forbundsstyret ville ikke fremme krav om tariffesting av kollektive tjenestepensjonsordninger før loven var på plass. Forbundet fortsatte å følge opp arbeidet politisk. Med virkning fra 1. januar 2001 ble Lov om innskuddspensjon innført. Tariffrevisjonen 2002 Fellesforbundets krav: Alle arbeidstakere som er tilknyttet en tariffavtale sikres en pensjon tilsvarende 66 % av lønnsnivået via folketrygden og retten til å inngå lokal avtale om tilleggspensjon der dette ikke allerede er gjennomført. Tariffavtalene gis retningslinjer for slike avtaler som også tar hensyn til at det i flere bedrifter eksisterer forskjellige former for tjenestepensjonsordninger. I forbindelse med meklingsinnspurten måtte kravet frafalles, men Fellesforbundet klarte å få inn bilag i Verkstedoverenskomsten (nå Industrioverenskomsten) som også ble tatt inn i øvrige overenskomster. I bilaget står det blant annet at: På de bedriftene hvor det ikke er etablert tjenestepensjonsordninger, skal de lokale partene innen utløpet av året 2002 gjennomgå de ulike ytelser som folketrygden gir ved oppnådd pensjonsalder, ved uførhet osv. for de enkelte grupper av arbeidstakere. På bakgrunn av dette skal partene drøfte behovet for å etablere ulike tjenestepensjonsordninger. Partene bør også drøfte ulike forsikringsordninger som ofte er knyttet til tjenestepensjonsordninger. Fra drøftingene skal det settes opp protokoll På de bedriftene hvor det allerede er etablert pensjonsordninger vil NI og Fellesforbundet understreke viktigheten av at de lokale partene en gang i hver tariffperiode gjennomgår de etablerte bedriftsordningene, og hva disse gir i tillegg til de ulike ytelser som folketrygden gir ved oppnådd pensjonsalder, ved uførhet osv. for de enkelte grupper av arbeidstakere. På bakgrunn av dette skal partene drøfte behovet for å gjøre endringer i de ordninger bedriften har. Fra drøftingene skal det settes opp protokoll. Tariffrevisjonen 2004 Fellesforbundets krav: Det fremmes krav om en tariffestet tjenestepensjon. Kravet utformes som et minimumskrav. Før tariffrevisjonen 2004 hadde Teknologibedriftenes Landsforening (nå Norsk Industri) gjennomført en undersøkelse blant sine medlemsbedrifter. Undersøkelsen viste at 50 % av bedriftene hadde tjenestepensjonsordninger, disse dekket 70 % av de ansatte. I januar 2004 la Pensjonskommisjonen fram NOU 2004:1 - Modernisert folketrygd (Bærekraftig pensjon for framtida). I NOUen skiver kommisjonen blant annet: Pensjonskommisjonens regner med at pensjonsordninger i arbeidsforhold vil spille en større rolle i framtiden. Dette er nødvendig både for å avlaste folketrygdens utgifter og for å tilby ordninger til de som i dag som ikke har tjenestepensjoner. Dette dreier 13

14 seg om arbeidstakere i privat sektor. I tillegg vil det gjelde mange næringsdrivende og enkeltmannsforetak. Andelen uten noen pensjonsordning i arbeidsforholdet er størst innen varehandel, hotell og restaurant, samt bygg og anlegg. Dette betyr at mange innen tradisjonelle kvinne- og lavlønnsgrupper er uten slike tilleggsordninger. Pensjonskommisjonen finner det derfor ønskelig at det etableres pensjoner i arbeidsforhold for disse gruppene. Partene diskuterte avtalefesting av tjenestepensjonsordninger i forhandlingene og senere mekling. Dette resulterte i brevveksling mellom partene og regjeringen. I sitt brev til regjeringen viste partene til innstilingen fra Pensjonskommisjonen og ba regjeringen avklare om den var innstilt på å fremme forslag om pensjoner i arbeidsforhold. En slik ordning skulle fylle vise minimumsstandarder og gjelde alle lønnsmottakere. Partene poengterte også at ordningen måtte være økonomisk forutsigbar. Arbeidet resulterte i Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Dagens lovverk Lov om obligatorisk tjenestepensjon Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) trådte i kraft 1. januar Loven innebærer at de fleste arbeidsgivere i privat sektor må opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. OTP definerer minstekravene til tjenestepensjonsordningen. Arbeidsgiver kan velge å opprette tjenestepensjon etter følgende tre lover: Lov om innskuddspensjon I en innskuddspensjonsordning opprettet etter Lov om innskuddspensjon fastsettes det i OTP at innskudd minst skal utgjøre 2 % av lønn mellom 1 og 12 G. Regelverket skal inneholde innskuddsfritak for arbeidstaker som blir uføre. I en innskuddspensjonsordning innbetaler arbeidsgiver innskudd inn på en pensjonskonto. Samlet innskudd og avkastningen er avgjørende for nivå på årlige pensjonsutbetalinger. Arbeidstaker har risiko for avkastning. Nivå på pensjonsutbetaling er ikke kjent på forhånd. Lov om foretakspensjon I en ytelsespensjonsordning opprettet etter Lov om foretakspensjon fastsettes det i OTP at arbeidstakerne skal sikres en alderspensjon som minst tilsvarer minstekravet til alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning. Regelverket skal inneholde premiefritak for arbeidstaker som blir uføre. I en ytelsespensjonsordning innbetaler arbeidsgiver premie til leverandør som skal garantere en årlig pensjonsutbetaling. Nivå på årlige pensjonsutbetalinger er kjent. Leverandør har risiko for avkastning og levealdersutvikling. Lov om tjenestepensjon I en tjenestepensjon opprettet etter Lov om tjenestepensjon fastsettes det i OTP at innskuddet minst skal utgjøre 2 % av lønn mellom 1 og 12 G. Regelverket skal inneholde innskuddsfritak for arbeidstakere om blir uføre. Tjenestepensjon etter Lov om tjenestepensjon har likhetstrekk med både innskudds- og ytelsesordninger. Arbeidsgiver betaler innskudd på en pensjonsbeholding. Arbeidstaker har risiko for avkastning (kun 0-garanti), men arbeidsgiver kan ta ansvaret for at pensjonsbeholdningen oppjusteres med lønnsvekst. Nivå på pensjonsutbetalingene er ikke 14

15 kjent før uttak. Etter uttak er pensjonsutbetalinger som hovedregel garantert, som i ytelsesordninger. Lov om tjenestepensjon - endringer i Lov om innskuddspensjon Lov om tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar I lov om tjenestepensjon er maksnivået for innbetaling satt til 7 % for lønn inntil 12 G. Det kan innbetales en tilleggspremie for lønn mellom 7,1 G og 12 G på 18,1 % (det vil si totalt 25,1 %). Det er mulig å fastsette at pensjonsbeholdningen skal reguleres, enten på samme måte som i folketrygden eller i forhold til gjennomsnittlig lønnsutvikling i bedriften. Der hvor det ikke er fastsatt regulering av pensjonsbeholdningen skal regelverket inneholde en 0-garanti, det vil si at leverandøren skal garantere at pensjonsordningens midler ikke reduseres som følge av negativt avkastningsresultat. Dette gjelder ikke ved individuelt investeringsvalg. Midler som frigjøres når medlemmer av pensjonsordningen dør skal tilføres de øvrige medlemmenes pensjonsbeholdning (dødelighetsarv). Ordningen skiller seg fra innskuddsordningen på dette punktet. Fra 1. januar 2014 er det er også gjort endringer i maksnivået for innbetalinger i Lov om innskuddspensjon slik at dette nå er likt med Lov om tjenestepensjon. I dagens innskuddsordning skal det ikke betales innskudd for den del av lønnen som er under 1 G. Fra 1. januar ble det imidlertid adgang til å betale innskudd fra første krone i innskuddsordninger og tjenestepensjonsordninger etter Lov om tjenestepensjoner. Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon vil minstekravet til ordningene fortsatt være at innskuddet skal utgjøre 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G. Brede kollektive ordninger I forbindelse med forslagsbehandlingen til landsmøtet 2011 står det i representantskapets vurdering: Forbundet har i alt arbeid med tjenestepensjon hatt som prinsipp at innføring av tjenestepensjonsordninger ikke skal føre til ulike pensjonsordninger for ulike grupper av arbeidstakere. De tjenestepensjonsordninger en eksempelvis har i Danmark hvor arbeiderne ofte er medlem av en pensjonsordning, funksjonærer generelt av en annen, ingeniører av en tredje og økonomer og jurister av en fjerde vil skape nye skiller i bedriftene. De danske tjenestepensjonsordningene bryter klart med prinsippet om at alle arbeidstakere i samme bedrift skal være tilsluttet samme ordning, og at det som en konsekvens av det ikke skal gjøres forskjell på ulike kategorier av arbeidstakere. Representantskapet mener det er viktig at dette prinsippet fortsatt skal ligge til grunn for forbundets holdning. Å ha felles forvaltning av pensjonsmidlene har klare fordeler. Det kan lette overføringer etter som arbeidstakere skifter arbeidsplass men det viktigste er antakelig at forvaltningskostnadene reduseres betydelig. I den grad kollektiv forvaltning ikke innebærer brudd med prinsippet om at alle ansatte på en og samme bedrift skal ha like pensjonsordninger innenfor de rammer som lovene setter, vil representantskapet se det som en fordel at tjenestepensjonene underlegges kollektiv forvaltning. 15

16 Innflytelse/medbestemmelse Styringsgruppe og bilag om tjenestepensjoner Alle tre tjenestepensjonslovene har bestemmelse om at foretak med pensjonsordninger som omfatter 15 eller flere medlemmer eller har kollektivt investeringsvalg skal opprette en styringsgruppe. Styringsgruppa skal bestå av minst tre personer, og minst en person skal velges av og blant medlemmene (arbeidstakerne). Styringsgruppa skal uttale seg i saker som gjelder forvaltning og praktiseringen av pensjonsordningen. Regelverket skal behandles av styringsgruppen før det vedtas eller endres. I bilaget om tjenestepensjoner oppfordres lokale parter til å gjennomgå ordningene og drøfte behov for endringer i ordningen. Dette skal gjøres i hver tariffperiode. Avtale To av forbundets overenskomster har avtalefestet pensjon (Avis og Pakkeri): 1. Bedriftene skal tilstrebe gode og forutsigbare pensjonsordninger for de ansatte. Protokolltilførsel En god ordning bør gi om lag 2/3 av sluttlønn ved full opptjening. Ordningene kan være ytelses- og/eller innskuddsbasert. MBL presiserer at dagens lov om folketrygd og tjenestepensjonslovgivning ligger til grunn for denne målformulering. 2. Forhandlinger om tjenestepensjon skal føres på den enkelte bedrift og være reelle. Alle pensjonsordninger skal forankres i en skriftlig avtale. Ved forhandlinger om inngåelse - eller endringer av - tjenestepensjonsordninger, skal konsekvensene både for bedriften og den enkelte utredes av et partssammensatt utvalg. Partene lokalt skal forhandle om kompensasjon for eventuelt pensjonstap ved overgang/ endring. 3. Pensjonsavtaler kan ikke endres eller sies opp før forhandlinger er ført, og konsekvensutredninger gjennomført. Dersom partene lokalt ikke kommer til enighet, kan de søke bistand i sine sentrale organisasjoner. Oppsigelsesfristen er 15 måneder. Oppsigelse skal skje skriftlig. Ved skriftlig enighet mellom partene kan avtaler endres/sies opp med kortere varsel. 4. Med lokale parter menes i denne bestemmelsen bedriftens ledelse og bedriftstillitsvalgte fra forbund med landsomfattende tariffavtale med tilsvarende bestemmelser. På arbeidstakersiden velges et felles forhandlingsutvalg som representerer alle arbeidstakere organisert i forbund med tariffavtale på bedriften. 5. Bestemmelsene gjelder også for eksisterende pensjonsordninger. I Riksmeklingsmannens forslag fra tariffoppgjøret 2006 ligger følgende protokolltilførsel: Under henvisning til brevet fra MBL er partene innforstått med at det i alle bedriftene som omfattes av overenskomstene- uten pensjonsordning, eller med ordninger på et lavere nivå enn det som beskrives nedenfor - vil bli etablert pensjonsordning med et årlig innskuddsnivå fra arbeidsgiver på minimum 4 % av pensjonsgrunnlaget mellom l G og 6 G, og minimum 7% av pensjonsgrunnlaget mellom 6 G og 12 G, samt etablert ordning som gir alle ansatte som i henhold til regelverket kan omfattes, dekning og premiefritak ved uførhet. Dette minimumsnivået skal være oppfylt innen 31. mars 20 l O med mindre noe annet avtales mellom de lokale parter. De lokale parter oppfordres til å prioritere ordning ved uførhet i første del av perioden. 16

17 Tariffoppgjøret 2014 LOs representantskaps vedtak LOs representantskap vedtok følgende krav til hovedoppgjøret: Det kreves at tjenestepensjonene i privat sektor avtalefestes og organiseres på en mer kostnadseffektiv og mer samordnet måte enn i dag. Overgang til Ny tjenestepensjon vil gi høyere pensjon for samme premiesatser. Målet er bredere ordninger helst på hovedorganisasjonsnivå. Ordningene styres av partene i fellesskap. 17

18 3. Språk og fagopplæring for arbeidsinnvandrere Innledning Dette notatet tar utgangspunkt i forbundsstyrets vedtak av : Fagopplæring for voksne og norskopplæring for arbeidsinnvandrere Mange arbeidstakere arbeider uten relevant fagopplæring. Det gjelder personer som ikke har fullført videregående utdanning, personer som har utdanning og praksis fra andre bransjer, og innvandrere med utdanning og praksis fra andre land. En felles utfordring er at de har behov for påfyll i sin utdanning for å oppnå kravene til norsk fagbrev. Veksten i sysselsettingen i flere av bransjene innen Fellesforbundets organisasjonsområder har vært i form av ufaglært arbeidskraft, hovedsakelig arbeidsinnvandrere. Innen disse områdene trengs et ekstra kompetanseløft. Det må legges til rette for at ufaglærte gis yrkesrettede utdanningstilbud slik at de kan oppnå et norsk fagbrev. For mange av disse er språkopplæring en forutsetning for at de kan ta dette tilbudet. Tilrettelegging av det yrkesrettede utdanningstilbudet må skje gjennom en samhandling hvor den enkelte virksomhet plikter og legge til rette for den enkelte, og fylkeskommunen må legge tilrettelegge tilpassede utdanningstilbud. Det fremmes krav om å styrke voksnes rettigheter til yrkesrettet utdanning. Det gjøres nødvendige tilpasninger i kravet for den enkelte overenskomst. Utvikling i arbeidslivet med stort innslag av utenlandsk arbeidskraft, som representerer en høy andel av de som skades eller mister livet i arbeidsulykker, har forsterket behovet for at arbeidsinnvandrere må gis rett til grunnleggende norskopplæring, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur med begrunnelse i et sikkert arbeidsmiljø. Språk og kommunikasjon er nødvendig for å forstå beskjeder, arbeidsbeskrivelser og sikkerhetsbestemmelser. Språkopplæring er også en forutsetning for integrering i det norske samfunns- og arbeidsliv. Det fremmes krav om at arbeidsinnvandrere gis rett til og tilgang til grunnleggende norskopplæring, og opplæring i sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. I uttalelsen om fagopplæring og etter- og videreutdanning uttalte landsmøte i 2011 følgende: Landsmøtet krever et løft for de mange som i dag arbeider uten relevant fagutdanning. Dette er personer som ikke har fullført videregående utdanning, personer som har utdanning og praksis fra andre bransjer og det er innvandrere med utdanning og praksis som trenger påfyll i sin utdanning for å oppnå kravene til norsk fagbrev. De offentlige utdanningstilbudene må i mye større grad enn i dag møte voksnes behov for opplæring slik at de kan ta fagbrev. Her trengs ekstra penger og skreddersydde tilbud. Myndighetene må samarbeide med partene i arbeidslivet, sentralt og lokalt, for å utvikle tilbud og planer. Voksnes rett til grunnopplæring og til etter- og videreutdanning må gjøres reell. Landsmøtet krever derfor at det utvikles en nasjonal strategi for å oppnå dette. Den må inneholde bedre økonomiske rammer, motivasjonstiltak og tilrettelagte tilbud basert på bedriften som læringsarena. Mange innvandrere kommer til landet med betydelig realkompetanse og formell kompetanse. De ønsker språkopplæring og yrkesfaglig oppgradering for sin tilpasning til norsk arbeidsliv, men møter mangelfulle tilbud og rettigheter til yrkesfaglig oppgradering, for eksempel til å ta norsk fagbrev. Styresmaktene må ta mer ansvar for å 18

19 utvikle og gi tilpassede tilbud og aktiv bruk av realkompetansevurdering. Arbeidsinnvandrere må gis rett til grunnleggende opplæring i norsk og samfunnsfag. I landsmøtets uttalelse "Et organisert arbeidsliv" siteres følgende: Å kunne kommunisere på norsk er viktig for å utføre arbeidet på en sikker og riktig måte, og en forutsetning for å delta i arbeidsplassenes sosiale liv. Landsmøte går inn for at arbeidsinnvandrere skal ha rett på grunnleggende opplæring i norsk og samfunnsfag. Forskriften om sikkerhetsskilting og signalgiving omhandler arbeid i risikoområder. Landsmøte mener Fellesforbundet må ta kontakt med styresmaktene, Arbeidstilsynet og arbeidsgiversiden for å definere hvilken språkopplæring som må gjennomføres før en kan utføre arbeid i henhold til forskriften. Fra LOs handlingsprogram kan følgende siteres: Inkludering, språk og kommunikasjon Den norske arbeidslivsmodellen med et inkluderende arbeidsliv forutsetter at alle på arbeidsplassen kan kommunisere med hverandre. Språk og kommunikasjon er viktig for å forhindre skader og ulykker, forstå arbeidsrutiner og regler, samt bli inkludert i arbeidsfellesskapet. LO mener derfor det er viktig at utenlandske arbeidstakere sikres den nødvendige opplæring i norsk språk og arbeidskultur. Voksnes rett til opplæring Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å tilby grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne som har rett til det. 1 Retten gjelder voksne over 25 år som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne har rett til videregående opplæring fra og med det året de fyller 25 år, dersom de ikke har gjennomført tidligere. Voksne har rett til realkompetansevurdering, om de har rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. Lov og regelverket som omhandler voksnes rettigheter er vedlagt. Veien til fag- eller svennebrev for voksne (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Vi har to alternative veier til fag-/svenneprøve for voksne: ordinær videregående opplæring i skole og praksiskandidatordningen. Ordinær videregående opplæring medfører oftest 2 år i skole og 2 år som lærling, alternativt et Vg3 i skole. Dette forutsetter at man trenger alle fellesfag og programfag på Vg1 og Vg2 for å være kvalifisert til formidling til lærlingkontrakt. Mange voksne synes det er vanskelig å starte på fellesfagene, og de velger ofte veien som praksiskandidat fordi det da ikke stilles krav til fellesfag. Voksenlærlinger Som voksen over 21 år kan en inngå lærekontrakt i en bedrift uten å ha gått i videregående skole. Dette kan en gjøre uavhengig om en har rett eller ikke har rett til opplæring. Som voksenlærling har en selv ansvaret for å finne en bedrift som vil ta imot lærlinger. Denne bedriften må være godkjent av fylkeskommunen som lærebedrift. Opplæringsloven inneholder ikke bestemmelser som gir grunnlag for å nekte personer over 21 år og aktuelle godkjente bedrifter å inngå frivillige avtaler om lærekontrakter med sikte på full opplæring i bedrift. Dette gjelder såfremt de faglige forhold knyttet til slike kontrakter er i samsvar med regelverket

20 Praksiskandidatordningen Opplæringslovens 3-5 fastsetter at voksne som mangler formell fagutdanning, men som har minst fem års dokumentert allsidig praksis i et fag, kan gå opp til fag- eller svenneprøve som praksiskandidater. Ordningen gjelder alle yrker med fag- eller svennebrev. Praksiskandidatordningen er ikke en opplæringsordning, men en ordning for dokumentasjon av kompetanse. Den innebærer at det er mulig å ta fag- og svenneprøve på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 % lengre enn den fastsatte læretiden, det vil normalt si etter fem års praksis. Det er fylkeskommunen som avgjør om praksisen en kandidat viser til, kan godkjennes, og i særlige tilfeller kan det godkjennes kortere praksis. Praksisen må etter en samlet vurdering dekke de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen. Praksiskandidater er fritatt fra fellesfagene, men må dokumentere fagkunnskap gjennom en sentralt gitt skriftlig eksamen før de framstiller seg til den praktiske fagprøven (forskrift til opplæringsloven 3-55). Det er ikke mulig å få godkjent denne eksamenen gjennom en realkompetansevurdering. Antall praksiskandidater 2011/12 per utdanningsprogram Utdanningsprogram Ant. praksiskandidater Bygg- og anleggsteknikk (BA) 1500 Design og håndverk (DH) 50 Elektro (EL) 145 Helse og oppvekstfag (HS) 2006 Medier og kommunikasjon (MK) 17 Naturbruk (NA) 83 Restaurant og matfag (RM) 208 Service og samferdsel (SS) 1195 Teknikk og industriell produksjon 917 I skoleåret 2011/12 har vi registrert praksiskandidater i 123 forskjellige fag. «Store» fag (over 200 kandidater) Fag Ant. praksiskandidater 1. Helsearbeiderfaget (HS) Barne- og ungdomsarb.faget (HS) Renholdsoperatørfaget (BA) Logistikkfaget (SS) Salgsfaget (SS) Tømrerfaget (BA) Yrkessjåførfaget (SS)

21 Arbeidsinnvandrere og lovfestede rettigheter Arbeidsinnvandrere utenfor EØS/EFTA-området har plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men de har ingen rett til å få dette gratis slik asylsøkere/kvoteflyktninger har. Arbeidsinnvandrere/personer med opphold innenfor EØS/ EFTA-området har ingen rett eller plikt til slik opplæring, og kommunene er heller ikke forpliktet til å gi disse noen form for tilbud. Arbeidsinnvandrere har heller ingen andre rettigheter til vgo slik voksne har som er bosatt i Norge. Med mange utenlandske arbeidstakere i virksomheter kan mangel på kommunikasjon på arbeidsplassen utgjøre en betydelig sikkerhetsrisiko. Mange utenlandske arbeidstakere behersker ikke norsk, og arbeidstakere fra ulike land behersker ikke hverandres språk og kjenner ikke hverandres kulturer. Arbeidsmiljøloven 3-1 og 3-2, pålegger arbeidsgiver å sørge for et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Arbeidstakerne skal gjøres kjent med potensielle ulykkes og helsefarer og få nødvendig opplæring. Når det er nødvendig for å ivareta sikkerheten skal arbeidstakere gis den informasjonen som er nødvendig på et språk arbeidstakerne forstår. Arbeidsmiljøforskriften 8-1 og 9-1 stiller gjennomgående krav til opplæring og informasjon til arbeidstakere. Arbeidsgiver skal forsikre seg om at arbeidstakerne har fått nødvendig kunnskap og ferdigheter. Løpende informasjon om risikofaktorer i arbeidet skal utformes på en måte som er forståelig for den enkelte arbeidstaker. Ved farer som ikke kan unngås ved andre tiltak skal arbeidsgiver sørge for sikkerhetsskilting og signalgiving. Det vises til Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 10-5, og Forskrift om utførelse av arbeid, kap. 22 om sikkerhetsskilting og signalgiving. Når sikker utførelse av arbeid krever signalgiving i form av muntlige anvisninger, kan arbeidsgiver bare benytte arbeidstakere som forstår anvisningen som gis. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakerne har gode kunnskaper i det språk som brukes, slik at de er i stand til å uttale og forstå den talte beskjeden på en riktig måte. Arbeidsgiver må sette i gang tiltak slik at manglende kommunikasjon ikke medfører økt risiko når de skal i gang med arbeidet. Et viktig tiltak vil være å tilby opplæring i norsk språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. For mange arbeidsinnvandrere er også språkopplæring en forutsetning for at de kan ta yrkesrettede Behovet for arbeidskraft utdanningstilbud. 800 Framskriving av behov for arbeidskraft på videregående nivå (i tusen) Behovet for arbeidskraft SSB har beregnet at det i 2030 er behov for om lag flere faglærte innen yrkesfag enn i dagens arbeidsmarked. Det er ikke mulig å nå dette måltallet uten også å satse på at ufaglærte voksne må få tilgang på fagbrev Samlet allmennfag Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag Bygg- og anleggsfag Samlet yrkesfag Helsefag Kilde: SSB,

22 Sammenhengen mellom uføretrygd og utdanning og arbeidsledighet og utdanning Sammenheng uføretrygd og utdanning Sammenheng utdanningsnivå og arbeidsledighet 100 Uføretrygdede i perioden etter utdanningsnivå Høyere utdanning Videregående opplæring Grunnskole Uoppgitt utdanning Andel av de ledige 1 Andel av arbeidsstyrken 0 Grunnskole Noe VGO Fullført VGO Høgskole/universitet Fordeling av utdanning blant arbeidsledige og i hele arbeidsstyrken per 1. kvartal Kunnskapsdepartementet Kilde: Veien til uføretrygd i Norge, Frischsenteret 10/2006 Kilde: SSB Færre uføredager med fagbrev Proba Samfunnsanalyse har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet rapporten Utfall på arbeidsmarkedet for personer som fullfører videregående opplæring som voksne. Rapporten viser at voksne som fullfører yrkesfaglig videregående opplæring og tar fagbrev, har 30 pst. færre uføredager i året og en økning i sysselsettingen på sju pst. sammenliknet med voksne som kun har grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning. Utfall på arbeidsmarkedet for personer som fullfører opplæring som voksne Antall dager uførhet og fullføring Figur 1. Antall dager uførhet og fullføring. Dager per år Fullført som voksne Ikke fullført Alder 8 Kunnskapsdepartementet Andelen ufaglærte Antallet voksne som tar fag- eller svennebrev har økt fra 2008 frem til I 2013 var det like stor andel voksne søkere som fikk godkjent lærekontrakt per 1. desember 2013 som i 2012 (76,6 %). Foreløpig har vi kun data fra 1. oktober 2011 og ett års utvikling. Tabellen viser antall fag-/svennebrev for voksne fordelt på kandidattype: I statistikkøyemed er en voksen definert som en person som er 25 år eller eldre ved måletidspunktet. Den totale økningen er på 7,4 prosent (652). Ny årgang vil publiseres for første gang i indikatorrapporten i midten av februar Det finnes ingen statistikk over antallet ufaglærte i norsk arbeidsliv. Nedenfor gir vi et grovt anslag over andelen ufaglærte innen utvalgte overenskomstområder i Fellesforbundet. Innleid arbeidskraft er tatt med: Overenskomsten for byggeindustrien % Glassoverenskomsten % Havbruksoverenskomsten 10 % 22

23 Naturbruksoverenskomsten 60 % Avisoverenskomsten 10 % Pakkerioverenskomsten 70 % Flyoverenskomsten 850 faglærte av 1666 medlemmer Fellesoverenskomsten for byggfag % For Industrioverenskomsten har vi ikke konkrete anslag, men innenfor tidligere Verkstedsoverenskomsten er andelen fagarbeidere høy blant de faste ansatte. Dette varierer imidlertid fra bransje til bransje. Leverandørindustrien og teknologiindustrien har en høy andel fagarbeidere fordi kravene til kvalitet er veldig høye. I noen bedrifter har arbeidstakerne flere fagbrev. Disse bedriftene har ofte en målsetting om 100 prosent faglært arbeidskraft. Innenfor skips- og verftsindustrien er det også en sterk tradisjon for fagopplæring, men de store innslagene av utenlandsk arbeidskraft i disse bedriftene de siste årene er nok en betydelig årsak til at andelen her er redusert kraftig. De utenlandske arbeidstakerne går stort sett på allmenngjorte minstesatser for ufaglærte. Vi mangler verktøy for å anerkjenne deres kompetanse. Det er opptil 80 prosent innleide i enkelte av disse bedriftene, så det sier seg selv at andelen blir lav dersom vi tar med disse. Av fast ansatte er andelen med fagbrev fortsatt høy og på nivå med leverandør- og teknologiindustrien. I de små bedriftene varierer det veldig, men ligger muligens på omlag 50 prosent. Teko har en veldig lav andel fagarbeidere og mulighetene her synes også begrenset. Politisk støtte fra sittende regjering Sitat fra regjeringsplattformen: Kunnskap gir muligheter for alle Regjeringen vil gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden. En stor satsing på forskning, gjennom både offentlig og privat sektor, vil legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser i en globalisert verden. Ingenting betyr mer for elevenes læring enn læreren. Regjeringen vil derfor gjennomføre et lærerløft. Visjonen er å gjøre yrket så attraktivt at de beste kandidatene søker seg til læreryrket. Kompetanseheving, nye karriereveier og en bedre grunnopplæring skal gjøre læreryrket mer utfordrende og mer givende. Regjeringen vil gjennomføre et yrkesfagsløft. Det norske samfunnet vil i årene som kommer ha et stort behov for fagutdannet arbeidskraft. Yrkesfagene må styrkes på sine egne premisser, og innsatsen mot frafall forsterkes." Statsminister Erna Solbergs nyttårstale 2014: Vi skal ha et arbeidsliv med plass til alle. Det er avgjørende å løfte voksnes ferdigheter slik at de ikke faller utenfor. Det er dyrt å produsere i Norge. Vi kan aldri bli billigst. Da må vi være smarte. Derfor er regjeringen så opptatt av å skape det norske kunnskapssamfunnet. Det er kunnskap som er framtidens olje for Norge. Stortingsmelding 20 ( ) Stortingsmeldingen omhandler ikke voksne spesielt men legger politiske føringer som må forstås slik at også voksne ufaglærte omfattes av regjeringens utdanningspolitiske mål. 23

24 Regjeringens prioriterte utdanningspolitiske mål er: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Partene i arbeidslivet og fylkeskommunene blir i stortingsmeldingen gitt et spesielt ansvar for å videreutvikle videregående opplæring i samsvar med prinsippene som legges i meldingen. En forutsetning for flere av prinsippene og tiltakene i meldingen, for eksempel knyttet til flere læreplasser, praksisbrev og mer utplassering, er at arbeidslivet både får og tar et større ansvar for elever og lærlingers opplæring. Det fremgår av meldingen at om målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser skal oppfylles, må arbeidet intensiveres nasjonalt, regionalt og lokalt. Regjeringens målsetting om å øke andelen som tar fagbrev for å dekke behovet for faglært arbeidskraft i fremtiden kan vanskelig nås uten samtidig å legge til rette for at voksne ufaglærte får tilgang til fagbrev. Tariffbestemmelser om voksne En gjennomgang av tariffbestemmelsene om voksne og kompetanse viser at det er stor sprik mellom de enkelte overenskomster. Enkelte overenskomster har ingen bestemmelser, mens andre har mer omfattende bestemmelser. De fleste overenskomstene har bestemmelser som sikrer at arbeidstakere som ønsker å avlegge fagprøve etter opplæringsloven 3-5, får dekket utgifter til læremateriell og prøveavleggelse og at arbeidsgiver dekker lønn til prøveavleggelse også ved den teoretiske prøven. Videre har de fleste overenskomster bestemmelser om at den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin realkompetanse. Med unntak av Pakkerioverenskomsten er det ingen overenskomster som har klare bestemmelser om at arbeidsgiver skal legge til rette for at de ufaglærte i bedriften skal få tilgang til fagbrev. Pakkerioverenskomsten har følgende tekst: Partene er enige om at det skal settes i gang fagopplæring etter opplæringsloven 3-5 i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene på hver enkelt bedrift skal drøfte dette, jf HA kap. XVI. Vedlagt følger en oversikt over bestemmelsene om voksne i Fellesforbundets overenskomster. Industrioverenskomsten har følgende tekst: 3.1 Kompetanseutvikling Industriens framtidige konkurranseevne vil i stor grad være avhengig av tilpasning til ny teknologi og arbeidstakernes kunnskaper og kompetanse. Med sikte på at arbeidstakerne skal kunne kvalifisere seg for nye oppgaver, og kunne oppfylle bedriftens fremtidige krav, er partene enige om: at det er av stor betydning å øke interessen og mulighetene for fagutdanning, samt å legge forholdene til rette slik at bedrifter som har forutsetninger for det, i større utstrekning tar inn lærlinger, at bedrift og tillitsvalgte drøfter behov for inntak av lærlinger i fellesskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med industriens behov, 24