Nytt regjeringskvartal - Reguleringsplan - Offentlig ettersyn - Riksantikvarens merknader

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Linda Veiby, Bård Langvandslien VÅR REF. 15/ ARK. P - Plansaker 1,45-46 Oslo kom. - Os DERES REF INNVAL G STELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 OSLO Nytt regjeringskvartal - Reguleringsplan - Offentlig ettersyn - Riksantikvarens merknader Vi viser til Forslag til reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning, oversendt fra Statsbygg i brev datert Utviklingen av regjeringskvartalet skjer ved statlig reguleringsplan i henhold til plan - og bygningsloven 6-4. Riksantikvaren utaler seg til reguleringsplanen som Statens rådgiver i kulturminnespørsmål, og landets øverste kulturminnemyndighet. I dette brevet gjør Riksantikvaren rede for våre synspunkter knyttet til planens hovedgrep. Våre uttal elser til bestemmelser og kart følger som vedlegg til dette brevet. Hovedkonklusjoner Utkastet til reguleringsplan har store konsekvenser for kulturminner både som enkeltobjekt, og med hensyn til opplevelsen av området som et historisk sted. Y - blokka må bevares. En riving av Y - blokka vil i vesentlig grad svekke den arkitektoniske komposisjonen som Høyblokka og Y - blokka utgjør. En riving vil fjerne et av våre viktigste kunstverk i det offentlige rom, og det er ikke utredet om en slik prosess kan gjennom føres uten å skade Picassos kunstverk. Som et alternativ til riving foreslår Riksantikvaren å bygge Y - blokka om til en C - blokk. Da får man beholdt det arkitektoniske samspillet med Høyblokka og bevart Picassos kunstverk i sin opprinnelige kontekst. Høybl okka kan gis et moderat påbygg. Riksantikvaren mener at det er positivt at SMK flytter tilbake til Høyblokka. Planforslaget viser at arealbehovet er for stort for tomta. Det er ikke nok rom for å skape ny og spennende arkitektur. Det er heller ikke rom no k til å skape et godt samspill mellom nye og gamle bygninger. Et regjeringskvartal er det viktigste sted Staten markerer sine holdninger til arkitektur. Ambisjonsnivået for et nytt regjeringskvartal bør derfor være høyt. Bestemmelsene som kan sikre bærekr aft og et klimavennlig bygningsregnskap er ikke tilstrekkelig ambisiøse. Gjenbruk av Y - blokka og Høyblokka er i tråd med det grønne skiftet. Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

2 2 Det nye regjeringskvartalet vil være den viktigste byggesaken i Norge de nærmeste tiårene. Prosjektet vil legge vesentlige premisser for den videre sentrumsutviklingen i Oslo, og vil berøre noen av de viktigste kulturminnene for nasjonen. Det skal skapes et velfungerende, nytt tilskudd til bymiljøet og et anlegg som viderefører og forsterker den stilling som Regjeri ngskvartalet har hatt i Oslo. Regjeringen har gitt føringer for utbygging av regjeringskvartalet. Disse er nedfelt i forslaget til reguleringsplan. Regjeringen ønsker en konsentrert utbygging basert på tette og høye nybygg, samt gjenbruk av Høyblokka og Finansdepartementet (den gamle regjeringsbygning). Høyblokka får et planlagt påbygg, Y - blokka er planlagt revet og erstattet med nye, høyere bygninger. Disse planene inkluderer et nytt kontorbygg (felt A) i tilnærmet samme posisjon som Y - blokkas sørvestre fløy. Som bakgrunn for Riksantikvarens innspill ligger vår vurderinger av: Regjeringskvartalets symbolverdi Verneverdier knyttet til arkitektur og kunst I denne uttalelsen vil Riksantikvaren uttale seg om følgende forhold i reguleringsplanen: 1. Y - blokka - bevaring og bruk 2. Forslag til delvis bevaring av Y - blokka ny C - blokk 3. Påbygg til Høyblokka 4. Planområdets kapasitet og hensynet til kulturminner 5. Gjenbruk av Victoria terrasse 6. Gjenbruk som god klimapolitikk 7. Nye regjeringsbygninger som fremtidens kulturminner BAKGRUNN Regjeringskvartalets symbolverdi Regjeringskvartalet har en over hundre år lang historie som tilholdssted for Regjeringen. Symbolverdiene er store, og er knyttet til etableringen av Norge som selvstendig nasjon og utviklingen av de n norske velferdsstaten etter andre verdenskrig. At Høyblokka og Y - blokka ble stående etter terrorangrepet 22. juli 2011 har gitt disse bygningene en forsterket symbolverdi. De er både en påminnelse om et nasjonalt traume og et symbol på positive fellesver dier. Verneverdier knyttet til arkitektur og kunst I 2011 var de nasjonale kulturminneverdiene til Høyblokka, Y - blokka, G - blokka, Møllergata 19, R5 og Johan Nygaardsvolds plass avklart og anerkjent. I juni samme år var det enighet i regjeringsapparatet om å følge Statsbyggs og Riksantikvarens anbefalinger om fredning. Terrorhandlingen i 2011 medførte at fredningssaken ble stilt i bero. Den faglige begrunnelsen for vern av regjeringsbyggene er imidlertid ikke svekket. De siste årene har det blitt lagt ned e t betydelig forskningsarbeid på H - blokka og Y - blokka som etterkrigsarkitektur, den kunstneriske utsmykning i anlegget, arkitekt Erling Viksjøs posisjon som modernistisk arkitekt og hans arbeider i Regjeringskvartalet. Dette underbygger følgende: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

3 3 Høyblokka og Y-blokka er blant de fremste representantene for modernismens arkitektur i Norge. Høyblokka og Y-blokka må seesi sammenheng. Bygningene ble planlagt samtidig, og kan ses på som en typologi innen arkitekturhistorien der samspillet mellom høy og lav, geometrisk og organisk er en av de bærende ideene. Regjeringskvartalet er første stedet i Norge der dette grepet benyttes, og det synliggjør internasjonale ambisjoner med forbilder i FN -bygget i New York, undervisningsministeriet i Rio de Janeiro og UNESCOs hovedkvarter i Paris. Tidens fremste internasjonale arkitektur fikk sin norske fortolkning i disse to bygningene. Mens Høyblokka på en fremragende måte representerer de arkitektoniske idealene fra rundt 1950 om en høy prismatisk kontorblokk så representerer Y-blokka på en like fremragende måte idealene fra rundt 1960 om å gi monumentale byggverk en skulptural, ikonisk form. Med Regjeringskvartalet utviklet arkitekt Erling Viksjø teknikken med naturbetong som byggemateriale. Resultatet både i Høyblokka og Y-blokka er at betongens «sanne natur» på unikt vis kommer til syne både i veggbehandling, som ornamentale flater og utsmykning. Denne spesielle overflatebehandling av betongen setter disse byggene i en særstilling også i en internasjonal sammenheng. Regjeringskvartalet har hatt stor betydning for utsmykking i offentlig rom. Høyblokka er det første offentlige bygg i Norge der abstrakt kunst integreres som en del av arkitekturen. Picassosutsmykning på Y-blokka ble skapt i samarbeid med en av tidens fremste norske kunstnere, og fikk stor betydning for Picassossenerearbeider i betong. Verket er derfor også viktig internasjonalt. Picassosto for to utsmykninger i Y-blokka «Måken» i vestibylen og «Fiskerne» på fasaden mot Akersgata. Dette fondmotivet er et av få store monumentale kunstverk i det offentlige rom i Norge. Forholdet mellom den naivistiske fremstilling av fiskere som representant for norske næringstradisjoner plassert i maktens sentrum formidler idealer om en nærhet mellom makt og folk. Motivet skulle seesfra regjeringsvinduene, og være det første møtet besøkendefikk med Regjeringskvartalet når de ankom anlegget fra hovedatkomsten i Akersgata. REGULERINGSPLANEN 1. Y-blokka - bevaring og bruk Regjeringen har besluttet at Y-blokka skal rives, og fortsatt bruk av Ring 1 som sentral gjennomfartsåre i Oslo sentrum har vært et hovedargument. I planarbeidets tidlige fase anså man at vern av Y-blokka var umulig sett i lys av sikkerhetskrav knyttet til Ring 1, og de utfordringer som ligger i at Y-blokka delvis er bygget over tunellen. I løpet av planprosessen er det avklart at Ring 1 skal legges 7-8 meter under dagens nivå, blant annet for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet i bygninger som ligger delvis ov er eller nær tunelltraseen. I prosessenknyttet til videre bruk og utvikling av Regjeringskvartalet har de viktigste frivillige organisasjonene med arkitektur og kulturminner som fag- og interessefelt stått samlet om

4 4 bevaring av Høyblokka og Y-blokka. Dette gjelder også FNs rådgiver for UNESCOs verdensarvkomité ICOMOS. Som følge av beslutningen om riving har internasjonale medier og kulturminneorganisasjoner rettet sitt blikk mot Norge. Et land som har ledet an i det internasjonale arbeidet med vern av modernismens arkitektur, har nå besluttet å rive et av sine hovedverk fra samme periode. Riksantikvarens vurdering: Ny posisjon for Ring 1 endrer muligheten for sikring og bruk av Y-blokka. Riksantikvaren mener at alternativer for bevaring og videre bruk av Y-blokka ikke er tilstrekkelig utredet i lys av dette faktum. Rivning av Y-blokka vil i vesentlig grad svekke den arkitektoniske komposisjonen som Høyblokka og Y-blokka utgjør. Dersom fondmotivet/kunstverket fjernes fra Y-blokka, vil kunstverket ikke lenger oppleves i sin tiltenkte kontekst og motivets kommentar til forhold mellom tradisjonelt næringsliv i Norge som grunnlag for velstand og vekst vil bli vanskelig å forstå. Dette vil forringe opplevelsen av kunstverket i vesentlig grad. Kombinasjonen av arkitektonisk og kunstnerisk verdi, samfunnsmessig betydning og høye symbolverdi tilsier at rivning av Y-blokka vil være det største kulturminnetapet i Norge etter 1945,basert på en villet beslutning. Riksantikvarens primære holdning er at det bør søkes etter en løsning som verner hele Yblokka. 2. Forslag til delvis bevaring av Y-blokka ny C-blokk Flere har pekt på at plassrommet mellom Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek (tidligere Arne Garborgs plass) bør reetableres.som et alternativ til riving av Y-blokka vil Riksantikvaren peke på en løsning der nordre fløy rives og fasaden langs nåværende Ring 1 bygges om. Y-blokka omdannes da fra en Y til et C-formet volum. Potensielt vil en ny C-blokk ha samme avstand eller større til Ring 1 som et nybygg på A -feltet. Picassoskunst kan bevares i sin opprinnelige kontekst. Y-blokka vil også oppleves i et fortsatt arkitektonisk samspill med Høyblokka. Etter det Riksantikvaren kan se, vil den nye C-blokka ha samme avstand til Ring 1 som den nye plan lagte bygningen på felt A. Sikkerhetsavstanden til Ring 1 vil altså være den samme. Dagens Y-blokk er oppgitt til å være m2. Det planlagte nybygget i felt A har et maksimumsareal oppgitt til m2. Selv om man river en av Y-blokkas fløyer vil, slik Riksantikvaren leser planene, gjenstående arealer ligge nær arealet for det planlagte felt A. En ny C-blokk vil såledesdekke det vesentligste av arealbehovet forutsatt dekket i denne delen av Regjeringskvartalet Y-blokka har store kvaliteter med hensyn til materialbruk og romorganisering. Bygningen kan tilpasses ulike behov for kontorløsninger både cellekontorer og åpne kontorarealer. Riksantikvaren vil peke på eksempler som NVE -bygget - Norges vassdrags og energidirektorat. Denne bygningen ble rehabilitert og oppgradert slik at det fyller energikravene som B-bygg og har moderne kontor - og driftsløsninger. Samtidig er den markante arkitekturen bevart og fremragende kunstnerisk utsmykning er tatt vare på.

5 5 Riksantikvarens vurdering Riksantikvaren har lagt ved en il lustrasjon av en mulig C-blokk som vedlegg til dette brev et. Direktoratet mener at en slik løsning vil være et meget godt alternativ til rivning, hvor man kan bevare viktige kulturminneverdier for nasjonen, framheve Deicmanske bibliotek, reetablere Arne Garborgs plass og samtidig få et godt og sikkert regjeringskva rtal. 3. Påbygg til Høyblokka Høyblokka var opprinnelig 48,5 meter høy. Høyblokka fikk et påbygg på 1990-tallet, men det er ikke knyttet vesentlige verneverdier til dette. Høyblokkas form, den høyreiste skiven i bylandskapet, har en sterk egenidentitet som hittil ikke har blitt utfordret av andre bygg. Den arkitektoniske kvaliteten ligger både i den skarpe formen og det flate uttrykket, som forsterkes av materialvalget. Riksantikvaren har i hele prosessenpekt på viktigheten av at Høyblokka må bevare sin i ntegritet. Byggets opprinnelige arkitektur fra 1958skal kunne oppleves med de verdier den har, og forstås som et uttrykk for fremveksten av velferdsstaten etter andre verdenskrig. Det er knyttet stor symbolverdi til plasseringen av Statsministerens kontor i de øverste etasjeneav Høyblokka. Statsbygg har foreslått å rive de påbygde etasjenefra 1990-tallet og å supplere bygget med fire nye etasjer med en etasjehøydepå 5,4 meter. I bestemmelsenepå plankartet settes makshøyde til kote 88,0.Det vil si at det ut fra planbestemmelsene vil være mulig å bygge på Høyblokka med 21,5 meter, nesten 50% av byggets opprinnelige høyde. Dette betyr at Høyblokka blir markant høyere enn i dag. Riksantikvarens vurdering: Riksantikvaren mener det er positivt at Statsministerens kontor planlegges lagt til Høyblokka. Det er stor symbolverdi knyttet til at SMK fortsatt vil holde til i bygningen. Riksantikvaren ønsker å legge til rette for at SMK kan plasseresi Høyblokka, men mener at det må gjøres endringer mht. h øyden på det planlagte påbygget. Riksantikvaren vil ikke motsette seg et påbygg som erstatning for påbygget fra 1990,men forutsetter at dette gjøres lavere enn det som ligger i planforslaget nå. Høyblokka må fremdeles oppleves som den vesentligste delen av bygget, og påbygget må gjøres lavere. Etasjehøyden som ligger i planforslaget er langt høyere enn hva som er vanlig for kontorbygg. Det er viktig at Høyblokka fremdeles oppleves som den høyeste bygningen i kvartalet, og bevarer sin integritet i bybilde t. Riksantikvaren ser at en reduksjon av Høyblokkas høyde vil få konsekvenser for høydene i felt D. Riksantikvaren vil uansett utfall av plansaken ha synspunkter knyttet til utforming av et påbygg på Høyblokka. 4. Planområdets kapasitet og hensyn til kultur minner Flere sentrale momenter er dårlig belyst i planforslaget. Vi nevner som eksempler: Det er ikke foretatt en risikovurdering knyttet til saging av Picassoskunst ut av Yblokka. Planlagte gangbroer som forbinder Høyblokka og G-blokka med felt A og C er ikke visualisert i planforslaget. Hvilke konsekvenser disse kan få for opplevelsen av kulturhistoriske bygg og opplevelsen av kvalitet i uterommene burde vært bedre belyst.

6 6 En vurdering av hvordan den høye utnyttelsen i kvartalet får konsekvenser for Youngstorget mangler. Både opplevelsen av et av Oslos viktigste torv og selve bygningen i Møllergata 19 vil lide under de foreslåtte høydene og massive volumene. En vurdering av hvordan sikkerhetsplaner kan få konsekvenser for byliv og bruk av historisk e bygg mangler. Riksantikvaren er opptatt av at kulturminnene skal brukes og være knyttet til aktivitet. Vi ser særlig at dagens bruk av Youngstorget og basarhallene vil kunne påvirkes av sikkerhetsplanene. Riksantikvarens vurdering: Planforslagets illustr asjoner viser at arealbehovet overskrider planområdets tålegrense. Forslaget legger opp til en svært høy utnyttelse av tomtearealet og høye bygningsvolumer. Den foreslåtte utbygging får konsekvenser for viktige kulturminner som Trefoldighetskirken og Deich manske bibliotek, Møllergata 19, i tillegg til Høyblokka og Y-blokka. Utredningen vekter gjennomgående positive effekter for tungt i forhold til negative. Mange av intensjonene slik de kommer fram i illustrasjoner og tekst, er ikke godt nok fulgt opp i kart og bestemmelser. Riksantikvaren mener også at konsekvensutredningen for kulturminner og kulturmiljø ikke er grundig nok. Konsekvensutredningen underkommuniserer negative effekter for kulturminnene. Den gir et misvisende bilde av kulturminnenes betydning og den reduksjonen av kulturminnenes verdi som planen legger opp til. Riksantikvaren vurderer samlet planen som svak i forhold til vern av nasjonalt viktige kulturminner. Riksantikvaren finner grunn til å stille spørsmål ved hvorfor uttalelser fra så sentrale parter som ICOMOS og Europa Nostra ikke er presentert som en del av konsekvensutredningen. 5. Videre bruk av Victoria terrasse Utenriksdepartementet har hatt tilhold i Victoria terrasse siden 1905,og statens historiske tilknytning til dette stedet er sterk. Det er fullt mulig å bygge om den eldste delen av kvartalet til departementsbruk. Riksantikvarens vurdering Riksantikvaren vil peke på muligheten for videre bruk av Victoria terrasse som lokaler for Utenriksdepartementet. Fra kulturminnevernets side er det ingen forhold som vanskeliggjør ombygging av interiøret for å møte de kravene Utenriksdepartementet har til sin virksomhet. Dette betyr at Utenriksdepartementet kan få moderne kontorlokaler, tilpasset kravene for virksomheten. Vi vil også peke på arealer i Vestkvartalet, som har stått ledig i lengre tid. Disse arealene kan inkluderes slik at Utenriksdepartementets arealer øker. 6. Gjenbruk er god klimapolitikk Kulturminnevern er god klima - og miljøpolitikk. I regjeringsbeslutningen av 22. mai 2014står det at nytt regjeringskvartal skal planlegges med «ambisiøse miljøkrav og høy grad av energieffektivitet». Riksantikvarens vurdering

7 7 Det er viktig at miljømålen e også fastsettesi bestemmelsene,og at de er målbare og konkrete og gir utbygger noe å strekke seg etter. Slik planbestemmelsenenå er utformet, gir de få føringer for dette. Vi ser at konsekvensvurderingene for energibruk og klimagassutslipp er mangelf ulle. Energi til anleggsdrift, transport og materialproduksjon er ikke tatt med. Når det gjelder klimagassutslipp, så har man utelatt materialproduksjon og anleggsfase.eksisterende bygninger har allerede tatt klimagassregningen. Dette mener vi taler for gjenbruk av Y-blokka. Riksantikvaren mener det er positivt at reguleringsplanen legger inn R 5 som en opsjon, da dette vil gi bedre totalt resultat for energibruk og klimagassutslipp. Riksantikvarens holdning er at oppgradering og gjenbruk av eksisterende bygninger er en viktig del av det grønne skiftet. I Regjeringskvartalet kan man både bevare store kulturhistoriske og arkitektoniske verdier, samtidig som man har tatt klimagassregningen. 7. Nye regjeringsbygninger som fremtidens kulturminner Et regjeringskvartal er det viktigste sted Staten markerer sine holdninger til arkitektur. Det er et politisk og organisatorisk midtpunkt, men også et referansepunkt i forhold til byggeri. Da Henrik Bull tegnet det første regjeringsbygget, hugget han inn n otene til «Javi elsker» i ytterveggen. Bygget skulle representere det selvstendige Norge i soliditet, skjønnhet og i ånd. Da Erling Viksjø tegnet det nye regjeringskvartalet rett før krigen, gjorde han det for det nye og moderne Norge. Med nyutviklede mat erialer, med det ypperste av norsk og internasjonal kunst, og med en forankring i primæringen og norsk stein. Modernismen pekte fremover, og arkitekturen var et uttrykk for nye tider der funksjonalitet og fleksibilitet var viktige elementer. Høyblokka og Y-blokka representerte den nye monumentaliteten, som skulle være fri fra tidligere tiders symboltunge formspråk. Riksantikvarens vurdering Riksantikvaren vurderer at regjeringens krav til kvalitet i utforming av kvartalet ikke følges opp av planforslaget. Staten bør ta mål av seg til å legge generøsenok rammer for at det nye regjeringskvartalet skal bli et fremtidens kulturminne - det beste eksempel på vår tids arkitektur. Et nytt regjeringskvartal kan bli representativt og nyskapende ved å ta vare på v erdiene vi har, og kombinere gammelt og nytt. Her ligger det store muligheter. Vi vil peke på de tradisjonene man har i andre europeiske land der moderniseres og sikres eldre regjeringsbygninger og står sammen med ny arkitektur. Høyblokka skal bevares, og vi mener en ny C-blokk vil kunne gi en verdifull forankring i et nytt og viktig bygningsmiljø. Riksantikvaren mener at arkitektene gis lite rom for å lage god arkitektur. Det må gis plass og rom for at de nye bygningene kan bli fremtidens kulturminn er slik at det nye regjeringskvartalet blir et tilskudd til byen. Begrensningen følger av at tomtearealet er for knapt. Utnyttelsesgraden ligger tett opp til maks kotehøyde. Dette gjør at det er lite rom for å formgi bygningene arkitektonisk, og lage et godt samspill mellom ny og gammel arkitektur. Planen bør derfor styrkes ved å sikre nasjonalt viktige kulturminner. Det må være fokus på fortsatt bruk/ gjenbruk, og på tilrettelegging for å skape en god og klimavennlig arkitektur som

8 8 møter sine omgivelser med verdighet. Slik kan regjeringskvartalet bli fremtidens kulturminne av internasjonalt format. Høyblokka og Y - blokka kan, sammen med nye regjeringsbygninger, gi et regjeringskvartal med varige arkitektoniske kvaliteter av internasjonalt kaliber. Ven nlig hilsen Marit Huuse Fungerende riksantikvar Brevet er elektronisk godkjent Hanna Geiran Avdelingsdirektør Vedlegg: 2 Kopi til: Klima - og miljødepartementet - Kulturminneavdelingen, Postboks 8013 Dep., 0030 OSLO/ Oslo kommune, Rådhuset, 0037 OSLO Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: