LANDSRÅD-NYTT VÅR- KONFERANSEN 2012 HOLD AV DATOENE 8. OG 9. MAI INTERVJU MED JENS PETTER GITLESEN TROND HAUKEDAL - PÅ GODFOT MED DEG SELV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LANDSRÅD-NYTT VÅR- KONFERANSEN 2012 HOLD AV DATOENE 8. OG 9. MAI INTERVJU MED JENS PETTER GITLESEN TROND HAUKEDAL - PÅ GODFOT MED DEG SELV"

Transkript

1 LANDSRÅD-NYTT UTGIVELSE NR VÅR- KONFERANSEN 2012 HOLD AV DATOENE 8. OG 9. MAI TROND HAUKEDAL - PÅ GODFOT MED DEG SELV SIDE 10 INTERVJU MED JENS PETTER GITLESEN SIDE 14 ALT OM VÅRKONFERANSEN 2012 SIDE 26

2 STYRELEDERS FASTE SPALTE. Innflytelse på arbeidsplassen, var tittel på Vårkonferansen som ble arrangert i Oslo tidligere i år. Målgruppe var i utgangspunktet alle, men program og opplegg var spesielt tilrettelagt for deltakere og tjenestemottakere i skjermet og offentlig sektor. Inntrykk underveis i konferansen, samt tilbakemeldinger i evalueringsskjema har gitt oss en god følelse av at å innlemme også de vi jobber for, ble tatt svært godt imot av alle deltagerne. Sjelden har vi opplevd et slikt engasjement - og ikke minst spontanitet, på de ulike tema samt under konferansen for øvrig. For oss alle er det viktig å kunne ha innsyn i seg selv, og herav hvilke muligheter en har. Et aktuelt spørsmål i denne sammenhengen blir hvorvidt våre Fredrik Langfeldt, styreleder deltakere vet nok om seg selv og sine ressurser. For å kunne nyttiggjøre seg aktive tiltak, er det jo viktig at en medvirker i egen prosess. Vår jobb blir å bistå den enkelte til mestring og det å tro på seg selv og skal vi da i fellesskap lykkes, handler det også om at vi tror på dem og deres muligheter. Det å innlemme alle i organisasjonen tror vi vil styrke egenverdi og selvrespekt blant de yrkeshemmede, og derved også påvirke omgivelsene sterkere og mer positivt. Hvordan håndterer vi tjenestetilbudet før og etter sertifisering i EQUASS..? Et aktuelt spørsmål idet dette kvalitetssystemet har sterk fokus på brukermedvirkning, og setter krav til at dette skal innfris i våre virksomheter. Mange har en klar strategi og kommet langt innenfor dette, men spørsmålet tror vi allikevel er svært relevant å stille, samt se nærmere på. I denne sammenheng var antagelig tidspunktet riktig i forhold til brukermedvirkning, ved at vår siste konferanse åpnet for større bredde og innlemmelse av nettopp brukergruppen. Mine rettigheter er en arbeidstittel vi så langt har satt på kommende konferanse til våren. Her er utgangspunktet en videreføring i å kunne bidra til å styrke den enkelte deltaker i forhold til å benytte egne ressurser Vår ambisjon er at LAFY i større grad bør kunne være et talerør for de yrkeshemmede. I den anledning er det viktig at også medlemmene aktivt engasjerer seg, og at vi bl.a. i årsmøtet kan få innspill og drøfting for videre føring og utvikling på dette. Fredrik Langfeldt styreleder

3 Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Fredrik Langfeldt c/o Prima as Idrettsveien Heimdal Mob: E-post: Hjemmeside: Ansvarlig redaktør og grafisk design David Johansen Auby Tlf: E-post: Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Fredrik Langfeldt Prima AS Tlf E-post: Nestleder Audun Auby Larvik kommune, Arbeid og Kvalifisering Tlf: E-post: larvik.kommune.no Styremedlemmer: Mona Fredriksen OK-Service as Eivor Iversen Hamar Arbeid & Aktivitet Tlf: E-post: kommune.no Vararepresentanter: Jane Midtbø ASVO Kongsberg Tlf: E-post: Elisabeth Lund Uni-K as Tlf: E-post: Trykk: Heimdal Trykkeri as ISSN Kl a r t d u k a n - Kj e t i l Ra m b e r g 10 På Go d f o t Med Deg Selv 14 Je n s Petter Gitlesen - In t e r v j u 17 Yn g v e Hågensen 26 Alt o m Vår konferansen Em p o n e r e n d e Ku n s t 36 Vår konferansen

4 Hvorfor er det slik at folk som spiser frukt på jobben, gjør en bedre jobb? Tar du deg en banan når du føler at energien synker, får du raskt et energipåfyll. Spiser du en pære en halvtime før lunsj, får du fart på fordøyelsen. Og velger du frukt som mellommåltid både én og to ganger om dagen, blir du lett til sinns og lett i kroppen. Sånn er det. Derfor er det lurt av ledelsen i enhver virksomhet å tilby frukt på jobben. Både fordi det er godt, fordi det er fristende og fordi det øker trivsel, ytelse og arbeidsglede. Flere og flere har forstått dette. Derfor leverer vi i Jobbfrukt fristende fruktkurver til stadig nye kunder, både offentlige og private. Alle kurvene innholder frisk frukt av topp kvalitet. Og alle blir pakket og levert av en bedrift i nærheten av deg. Jobbfruktbedriftene gir arbeid til personer som trenger litt ekstra tilrettelegging. Vi gleder oss til å samarbeide med deg! Gå inn på jobbfrukt.no for å bestille eller for mer informasjon. Det er lett å kjenne igjen en god arbeidsplass Over 500 personer i totalt 72 bedrifter arbeider med Jobbfrukt. Bli med på Jobbfruktlaget. Jobbfrukt.no / tlf. Jobbfrukt.no

5 Klart du kan Kjetil Ramberg ga en innføring og en smakebit på ressursavklaringsprogrammet Klart du kan under LAFY sin vårkonferanse i Oslo. Vi har snakket med Ramberg og fått vite mer om hans arbeid. Tekst av David Auby Kjetil Ramberg er bosatt i Sandefjord og driver firmaet Motiva derfra. Motiva leverer tjenester innen opplæring, prosjektledelse og prosessveiledning. Kjernefilosofien deres er basert på LØFT - løsningsfokusert tenkning og kommunikasjon. Hvert år gjennomfører de en rekke kurs og samlinger med LØFT - opplæring for en rekke ulike yrkesutøvere. Landsråd-nytt har intervjuet Ramberg og spurt ham ut om Motiva og Klart jeg kan-programmet. Si litt om bakgrunnen for ideen til Klart jeg kan? Når fikk du ideen og hvor fant du inspirasjonen? Opprinnelsen til Klart jeg kan-programmet er fra erfaringer gjort som avdelingsleder i en arbeidsmarkeds (attførings-)bedrift i Vestfold. Vi gjorde stadige erfaringer med brukerne på at de visste lite om seg selv og sine ressurser. I vår har samtlige bydeler i NAV Oslo, kommune fått opplæring og det er allerede gjennomført 20 Klart jeg kan - kurs for aktuelle brukere. Senere kom det et oppdrag fra UDI knyttet til kvinner med uavklarte diffuse plager ift. psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. En stor gruppe kvinner på introduksjonsprogrammet kom ikke i prosess, de medvirket lite i egen prosess og klarte ikke å nyttigjøre seg ordinærre, aktive tiltak. Resultatene var gode, og etter hvert begynte vi å evaluere grundig hva slags effekt Klart jeg kan- programmet har på ulike brukergrupper. Dette både ved intern og ekstern evaluering. Hvem tar vanligvis kontakt med deg angående kurset ditt? Det blir jobbet med metodeopplæring i Klart jeg kan - programmet for mange ulike fagmiljøer: rus, 5

6 psykisk helse, NAV - brukere (arbeidssøkere og sosialklienter, kvalifiseringsprogram), videregående skole, oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, ungdomsskoler ift. faget utdanningsvalg, NY giv - lærere, arbeidsmarkeds - attføringsbedrifter, introduksjonssenter ift. flyktninger/ny sjanse/introduksjonsprogrammet, karrieresenter og karriereveiledere, sykefravær/ nærvær - prosesser, helse (kreftpasienter), NHO (prosjekt for ungdom). Eksempel : I vår har samtlige bydeler i NAV Oslo, kommune fått opplæring og det er allerede gjennomført 20 Klart jeg kan kurs for aktuelle brukere. Arbeidet fortsetter i høst. I prosjektet P1824 i Drammen kommune ble Klart jeg kan- programmet valgt som faglig metode i et stort arbeid med sosialklienter mellom 18 og 24 år i tre år (dette kan man lese mer om på drammen.kommune.no). Der fulgte Rambøll management prosjektet og drev eksternevaluering. Det er også laget film om dette prosjektet. Hvem er kurset ditt rettet mot? Brukere ift. ovennevnte fagmiljøer. Generelt : Mennesker i prosess. Den siste perioden har det vært stor etterspørsel ift. prosesser for ungdom i utenforskap som har droppet ut av skolen og har trøbbel med å komme i jobb. Kan du si noe om filosofien bak Klart jeg kan? Innsyn i seg selv, og med fokus på ressursavklaring og ressursankring skal gi grunnlag for utsyn (mulighetene der ute ). Jobbe mentalt (tanker) og affektivt (følelser) i prosess. Holder du kurs på bestilling? Hvordan kan man ta kontakt med deg hvis man ønsker å bruke deg? Ja, vi gjennomfører både åpne kurs (tverrfaglig sammensatt) og kurs på bestilling. Alt fra tre - dagers metodekurs til enkeltstående seminarer i deler av metodikken, eller andre former for kompetanseheving internt i en virksomhet. Fakta om Motiva Motiva leverer produkter og tjenester innen prosess-, prosjekt og kompetanseutvikling. Målgruppen er fagutøvere som arbeider med mennesker i prosess. Kjetil Ramberg som driver Motiva har høgskole og universitetsutdanning innen statsvitenskap og offentlig forvaltning, pedagogikk og kommunikasjonsfag med fordypning i veiledningsmetodikk. Ressursavklaring og ressursankringsprogrammet KLART JEG KAN ble utviklet i Kjetil har selv erfaring fra mange års arbeid og prosessveiledning med brukergruppene for KLART JEG KAN - programmet. Du kan lese mer om Motiva og Kjetil Ramberg på 6 Et annet eksempel : Klart jeg kan - programmet er også valgt som faglig bærebjelke i NHO s ungdomsprosjekt : Arbeidskraft uten merkelapp. Der forsker Sintef på metoden.

7 Verdensdagen for psykisk helse Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober. Årets tema var Unge på vei - utdanning, arbeid og psykisk helse. God psykisk helse er viktig for den enkelte og samfunnet. Vi snakker ofte om å ta vare på den fysiske helsen vår. Den psykiske helsen er like viktig. Vi kan gjøre mye ved å se våre medmennesker og være åpne om psykiske problemer og lidelser, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. - Dette er ikke bare en viktig dag for dem som har problemer eller sliter med psykiske lidelser. Det er en viktig dag for oss alle. Fordi vi alle har en psykisk helse. Og fordi mange av oss en eller flere ganger i løpet av livet vil oppleve å slite psykisk, sier Strøm-Erichsen. Unge på vei utdanning, arbeid og psykisk helse, er årets tema. Målet er å bidra til forebyggende arbeid og helsefremmende tiltak som kan forhindre at unge ikke fullfører utdanning eller kommer seg i jobb. - Det er alvorlig når psykiske belastninger fører til at mennesker som er i begynnelsen av livet dropper ut fra arbeid og skole. Dette er et problem som krever felles innsats fra både utdanningssektor, arbeids- og velferds-forvaltningen, arbeidsgiverne og helsesektor, sier helse- og omsorgsministeren. I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen om lag 770 millioner kroner til statlige stimuleringstiltak innen psykisk helse. Disse tiltakene innebærer følgende: Utvikling av handlingsplaner på vold og traumefeltet, evalueringer og utredningstiltak, tilskudd til utdanningstilbud, statistikkutvikling, informasjons- og holdningsarbeid mv. 110 millioner kroner til utvikling og tilbud til mennesker med langvarige sammensatte behov for tjenester (ACTteam og Storbytilskudd). 40 millioner kroner er videreført til fortsatt satsing på modellutprøving og rekruttering av psykologer i kommunene. 43 millioner kroner til bruker og pårørendearbeid. 14,5 millioner kroner til Mental Helses hjelpetelefon. 113 millioner kroner til særskilte satsinger på vold og traumefeltet (vold i nære relasjoner, Barnehus, Vold mot eldre, vold og rus, selvmordsforebygging, FN- og Natoveteraner, psykososial oppfølging etter 22.juli mv.) I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen å bruke 10 millioner kroner av midlene på et pilotprosjekt rettet mot mennesker med lettere og moderat angst og depresjon. Prosjektet vil kalles Rask psykisk helsehjelp. Regjeringen bevilger for millioner kroner til psykososial oppfølging i kommunene etter 22.juli. For inneværende år blir det i tillegg bevilget 80 millioner kroner ekstra til samme formål. I tillegg til det kommuner og helseforetak bruker på tjenester innen psykisk helse, er det siden Opptrappingsplanens utløp i 2008 brukt om lag 2,3 mrd. kroner til statlige stimuleringstiltak innen psykisk helse. 7

8 Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester vil erstatte kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. 8 Tekst hentet fra regjeringen.no En høring fra Helse- og omsorgsdepartementet har ført til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Forslagene i høringsnotatet vil erstatte kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. I tillegg har loven ført til endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. Fra høringen står det blant annet: Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med samhandlingsreformen er blant annet: - Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid - Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet - Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Felles tjeneste Det foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. Det foreslås at helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven. Forslaget innebærer at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, men at de samles i pasientrettighetsloven. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen fremhever kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunene har allerede i dag et slikt ansvar, men det foreslås at dette tydeliggjøres i loven. Dette må særlig ses i sammenheng med høringsnotatet om lov om folkehelsearbeid. Forslaget til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal erstatte og harmoniserer dagens kom-

9 munehelsetjenestelov og sosialtjenestelov. Dagens ovmessige skille mellom helsetjenester etter kommunehelsetjenesteloven og omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven vil dermed bli opphevet. Den nye loven vil medføre en felles tjeneste med felles regelverk. Kommunens ansvar Lovforslaget tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester i form av et såkalt sørge-for-ansvar. Det foreslåtte sørge-for-ansvaret tilsvarer reguleringsformen som i dag gjelder for spesialisthelsetjenesten. Etter departementets oppfatning bør de ulike tjenestenivåenes overordnede ansvar reguleres på en likeartet måte. Den foreslåtte reguleringen vil innebære en tydeligere ansvarsplassering, uten at kommunen samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på eller pålegges bruk av nærmere bestemte profesjonsgrupper. I henhold til forslaget vil kommunen bli gitt stor frihet til selv å velge hvordan ansvaret oppfylles. Når det gjelder kommunens plikter foreslås det lovfestet en mer overordnet og profesjonsnøytral angivelse av kommunens plikter, jf. høringsnotatets kapittel 11. Etter departementets vurdering vil en slik overordnet måte å regulere kommunens plikter på være mer dynamisk og anvendbar i forhold til helsefaglig utvikling og nye måter å organisere tjenestetilbudet på. Forslaget vil gi større mulighet for lokale tilpasninger og handlefrihet i forhold til en hensiktsmessig organisering av tjenestene ut fra lokale ønsker og behov. Forslaget gir kommunene større frihet når det gjelder organisering av ulike tjenester og når det gjelder sammensetning av nødvendig fagkompetanse for å oppfylle kommunens plikter. For mange pasienter og brukere vil nødvendige helse- og omsorgstjenester bestå av summen av ulike delbidrag fra flere fagprofesjoner. Forenklet utgave Den nye loven er omfattende og kan virke komplisert. Derfor har regjeringen på sine nettsider laget en kort oversikt oer samhandlingsreformen: Hva er samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning 9

10 på godfot med deg selv Trond Haukedal er en av landets ledende foredragsholdere. På LAFY sin vårkonferanse holdt han et gnistrende foredrag om å være På godfot med seg selv. Vi i Landsråd-nytt har tatt en prat med mannen som inspirerer ledere og arbeidstakere over hele landet. Tekst av David Auby I 1994 bestemte Trond Haukedal for å begynne for seg selv. Siden 1985, da han var ferdigutdannet psykolog hadde han jobbet som psykiater og etter hvert som annonseansvarlig for Bergens Tidende. I 17 år har han nå turnert landet rundt og holdt foredrag for både arbeidsledere og arbeidstakere. Tronds foredrag På godfot med seg selv ble en stor hitt på LAFY sin vårkonferanse i mai. Psykologen fra Bergen holdt et foredrag fullt av humor og selvironi om det å finne 10 sine egne ressurser og om å bli På godfot med seg selv - som også er navnet på foredraget. Haukedal har utmerket seg som foredragsholder og ble i 2010 utdelt Årets hederspris av Confex Norge. Vi i Landsråd-nytt beste oss for å ta en prat med Trond for å få en enda nærmere kjenneskap til hans tanker og filosofi. Du startet for deg selv i Hva fikk deg til å bryte opp og gå dine egne veier? Etter et par-tre år som annonsesjef så jeg mer og mer tydelig at dette var en mye mer administrativ rolle enn det jeg hadde forstilt meg. Jeg ville først og fremst jobbe direkte mot mennesker og bidra til å utvikle folk. Men det å våge ta konsekvensen av denne erkjennelsen og slutte i en så attraktiv jobb for å begi seg ut i det usikre og ukjente var vanskelig og skapte overraskelse og undring i omgivelsene. Men for meg var det konsekvensene av å oppleve et

11 kraftig mispass mellom meg som person og arbeidsoppgavene i jobbrollen. Du har bakgrunn som psykolog og har jobbet en del i psykiatrien. Etter dette ble du annonsesjef i Bergens Tidende. Hva tror du bakgrunnen din har å si for det du holder på med nå? Min bakgrunn gir meg først og fremst autoritet og anerkjennelse hos grupper og i miljøer som kanskje har andre erfaringer med og forventninger til en vanlig psykolog. I tillegg har disse 10 årene gitt meg større praktisk innsikt i hvordan den virkelige verden fungerer, og gitt meg mulighet til å utvikle et mer praktisk og folkelig språk og begrepsapparat enn det mange av mine psykolog-kollegaer trolig praktiserer. Erfaring gir meg også trygghet og autoritet i mine vurderinger og situasjonsanalyser. Ting er lettere å forstå når du selv har vært oppe i det. Og det er lettere å se sammenhenger. Når man hører foredraget ditt er det tydelig at du brenner for det du holder på med. Hvorfor er dette arbeidet så viktig for deg? Det er forferdelig tungt og slitsomt å stoppe den, snu den og få den i gang på ny kurs. Men så går det nesten av seg selv. Dette er noe jeg har tenkt mye på fordi brennende engasjement og positiv energi er blitt en slags merkevare for meg. Jeg ser på min formidlingslyst og min formidlingsevne som en gave og et slags privilegium men som også gir meg ansvar å bruke. Jeg opplever gjennom tilbakemeldinger at mitt budskap og min form kan gjøre en forskjell for folk. Jeg kan på min måte bidra til endring og utvikling. Dette gjør meg ydmyk, stolt og takknemlig. Albert Clarke har sagt: Hver dag må vi forstå at det ikke er lykken som gjør oss takknemlige men takknemligheten som gjør oss lykkelige. Hva tror du er den største utfordringen i arbeidet med å få frem det beste i mennesker? Det er uten tvil prosessen med å få folk til å endre holdning til seg selv og å oppdage og fokusere på sine positive kvaliteter og egenskaper. Følelser og holdninger har en strekt stabiliserende oppgave og funksjon for personligheten. Endring til det positive mobiliserer en enorm motstand og ofte frykt. Vi klamrer oss til det trygge marerittet. Jeg 11

12 bruker et bilde av en 200 tusen tonns tankbåt som er på feil kurs og må snus. Det er forferdelig tungt og slitsomt å stoppe den, snu den og få den i gang på ny kurs. Men så går det nesten av seg selv... LAFY jobber for de yrkeshemmedes rettigheter i arbeidssammenheng. Hva tror du er de viktigste utfordringene i arbeidslivet generelt og for yrkeshemmede? Et uttrykk sier at respekt for andre bygger på selvrespekt. Jeg ser at vi har utviklet et alt for hurtig samfunn hvor folk flest sliter med selvrespekten. Når man med disse rammebetingelsene er yrkeshemmet i tillegg- blir det ikke så enkelt. Derfor tror jeg det å styrke egenverdi og selvrespekt hos de yrkeshemmede vil påvirke omgivelsene sterkere og mer positivt....vi lar tanker og holdninger styre oss istedenfor at vi styrer dem. Mennesker som aksepterer seg selv for den man er, og har et positivt fokus får større gjennomslag og inngir mer respekt - i alle sammenhenger. Og begreper som ubetinget kjærlighet, selvrespekt og anerkjennelse har vi alle både interesse av og innflytelse på! Du blir av mange regnet som en sterk inspirator og du ble blant annet tildelt Årets hederspris av Confex i Mange inspireres av deg, men hvilke er dine viktigste inspirasjonskilder? Jeg har nok ingen helt spesielle helter eller personer som har fungert slik for meg. Men min far var en tydelig og populær formidler med en ekte og dyp interesse for enkeltmennesket. Ofte dem som slet litt. Tror nok noe ligger der. I nyere tid er Barack Obama en person som fasinerer og interesserer.. Positivitet, glede og selvtillit er viktige verktøy i arbeidet ditt. Dette er fine egenskaper mange skulle ønske mer av. Hvordan oppnår man det? Gjennom forankring, forankring og forankring. Alt det positive som vi er og gjør må vi fortelle oss selv daglig. Igjen og igjen. Og vi må bevisst og tydelig velge holdning til oss selv og det som skjer og det som vi ønsker å oppleve i livet vårt. Vi må forstå betydningen av det å gjøre VALG. Når et menneske tenker ca tanker i døgnet og ca. 85 % av disse er bekymringer så viser det oss at vi ikke er bevisste hva som skjer. Og vi lar tanker og holdninger styre oss istedenfor at vi styrer dem. Gjør vi det blir vi det som kalles sjef i eget liv! Fakta om Trond Trond er 53 år og utdannet psykolog. Han har jobbet både som psykiater og som annonseansvarlig i Bergenske Tidende. Har siden 1994 reist landet rundt for å inspirere, motivere og bevisstgjøre ledere, og for å formidle Menneskekunnskap til medarbeidere, ledere og mennesker på alle nivåer i norsk arbeids- og organisasjonsliv. Trond Haukedal 12

13 - Ikke bra nok HMS-konferansen i Østfold 26. oktober 2011 var i sin helhet viet arbeid og helse. I sin tale snakket Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm blant annet om utfordringer knyttet til sysselsetting blant personer med redusert funksjonsevne. - Jeg vil også si noen ord om den delen av IA arbeidet som ikke har vært bra nok til nå. Nemlig delmål 2 arbeidet for å øke sysselsettingen blant personer med redusert funksjonsevne. I 2011 var det ifølge SSB ikke-sysselsatte funksjonshemmede som ønsket arbeid. Dette er grunnen til at Regjeringen i begynnelsen av oktober lanserte en ny jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Strategien er spesielt rettet mot unge under 30 år. I strategien konkluderer vi med at fire hovedbarrierer må bekjempes: Utdrag fra tale av Hanne Bjurstrøm For det første skal vi redusere diskrimineringsbarrieren ved universell uforming og økt tilgjengelighet.diskriminerende holdninger og handlinger når personer med nedsatt funksjonsevne søker arbeid må bort. For det andre skal kostnadsbarrieren reduseres ved fysisk og praktisk tilrettelegging av arbeidsplassene. Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til et nytt forsøk som dekker arbeidsgiveres tilretteleggingsutgifter for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne - og har i tillegg til dette avsatt 30 millioner kroner til et utvidet forsøk med praktisk avlastning ved hjelp av funksjonsassistenter på arbeidsplassene. For det tredje skal vi redusere produktivitetsbarrieren ved at vi tar høyde for at personer i målgruppen kan ha nedsatt eller variabel arbeidsevne. Vi ser derfor på muligheten for økt bruk av lønnstilskudd. I 2012 styrkes den arbeidsrettede innsatsen for strategiens målgruppe med 500 tiltaksplasser. Og til sist, Informasjons- og holdningsbarrieren skal reduseres gjennom god og riktig informasjon. Vi ansetter Jobbstrategi koordinatorer i hvert fylke, samtidig som vi knytter arbeidslivsveiledere til fylkenes arbeidslivssentrer for å skape en god dialog med mulige arbeidsgivere. I dette viktige inkluderingsarbeidet gir vi NAV flere verktøy å jobbe med, men NAV verken kan eller skal gjøre jobben alene! Det er nødvendig med et godt samspill mellom en rekke aktører som skoleverk og andre offentlige instanser. Jeg vil likevel undertsreke at mye av nøkkelen til suksess ligger hos den enkelte arbeidsgiver. 13

14 Jens Petter Gitlesen, leder for NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) Har de utviklingshemmede blitt glemt? Hvorfor er det ikke etablert flere tilrettelagte arbeidsplasser for de utviklingshemmede? var hovedspørsmålet leder for NFU Jens Petter Gitlesen stilte i sitt foredrag under LAFY sin vårkonferanse i Vi i LAFY tok kontakt med Gitlesen for å få høre mer om hans ideer og tanker om fremtiden. Intervju utført av Jan Peter Hegg Da Jens Petter Gitelsen sto foran salen talte han på mange måter til sine egne. Flertallet av deltakerne på konferansen var utviklingshemmede, mindretallet var fagpersoner som i det daglige jobber sammen med dem og som er opptatt av de utviklingshemmedes rammebetingelser. Ifølge målene for ansvarsreformen skulle arbeidstilbudet til utviklingshemmede styrkes. Ifølge NTNU-rapporten innfridde mål eller brutte visjoner viser den til at det har vært en kraftig nedgang i andelen utviklingshemmede i VTA-tiltaket. I tillegg er omfanget av kommunale tiltak som tidligere var orientert mot produksjon falt og erstattet av aktivisering. Gitelsen fikk i foredraget fram mange gode spissformuleringer og hadde mange gode refleksjoner rundt det viktige spørsmål: hvorfor er det ikke etablert flere tilrettelagte arbeidsplasser for de utviklingshemmede, slik som an- 14

15 svarsreformen i sin tid hadde som en målsetting?. Landsråd-nytt har derfor tatt kontakt med Gitelsen og spurt han om å få svar på noen spørsmål, slik at de som ikke var tilstede på konferansen kan få del i disse svarene fra lederen i NFU. Takk for et engasjerende foredrag du hadde på Landsrådets vårkonferanse. På slutten av fordraget ditt, sa du; at det ikke er mangel på egnede tiltak som VTA varig tilrettelagt arbeid, AB arbeid med bistand som er hovedproblemet, men at utviklingshemmede ikke prioriteres. Kan du utdype dette nærmere? Det finnes svært mange tiltak for å sikre arbeid også til mennesker med utviklingshemning. Det finnes ulike tallgrunnlag, men uansett hvilke tall en legger til grunn, synes antallet personer med utviklingshemning med VTA å være på samme nivå som tidlig på 1990-tallet. Dengang var det bestemt at arbeidslivsdeltakelsen for mennesker med utviklingshemning var noe som skulle økes etter hvert, men det har kort og godt ikke skjedd, selv om antallet plasser innen VTA er blitt mer enn fordoblet. Arbeid med bistand er et tiltak som i utgangspunktet var tilpasset mennesker med utviklingshemning. I dag er det knapt noen med utviklingshemning som drar nytte av dette tiltaket. Erfaringene med tiltaket er positive. Det var kun to små problemer: For det første var det noen som hadde et visst vedvarende bistandsbehov. For det andre var det enkelte som ikke hadde 100% produktivitet etter bistandsperioden, noe som medførte problemer med tanke på ordinær tariffbetaling. Begge problemene finnes det gode tiltak for å rette på, for eksempel funksjonsassistanse og tidsubestemt lønnstilskudd. Jeg tror absolutt at vi har tiltak nok. Problemet er heller at fokuset på utviklingshemning har vært for svakt. Videre har en ikke vært flinke nok til å kombinere de ulike tiltakene slik at de får den nødvendige individuelle tilpasningen. Hva tror du, i korte trekk er årsakene til denne manglende prioriteringen? Jeg tror rett og slett at vi i stor grad er blitt glemt. For det første tror jeg mange undervurderer arbeidsevnen til mennesker med utviklingshemning. For det andre har nok betalingsordningene overfor tiltaksbedriftene vært slik at en del tiltaksbedrifter har interesser i å sikre seg den mest produktive arbeidskraften. Det å redusere antallet arbeidsledere reduserer tiltaksbedriftenes kostnader. Begge forholdene svekker muligheten for dem som har størst bistandsbehov. For det tredje, må vi huske på at det hvert år er rundt mennesker på arbeidsmarkedstiltak. Mennesker med utviklingshemning er en svært liten gruppe innenfor arbeidsmarkedstiltakene (ca. 5%). Alle organisasjonene må si ifra klart og tydelig når de ser forhold som går i motsatt retning av de politiske målsetningene. Mennesker med utviklingshemning er heller ikke den gruppen som skriker høyest, markerer seg i politikken eller er flinkest til å tiltrekke seg avisoverskriftene. Jeg tror rett og slett at vi i stor grad er blitt glemt. Heldigvis har Stortinget tatt tak i saken både i Helse- og omsorgskomiteen og i Arbeids- og sosialkomiteen. Etter møter med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, er jeg overbevist om at hun også er oppmerksom på utfordringene og vil prioritere det å sikre arbeid for mennesker med utviklingshemning i tiden som kommer. Hva mener du interesseorganisasjonene som LAFY og ASVL kan gjøre i denne sammenheng? Alle organisasjonene må si ifra klart og tydelig når de ser forhold som går i motsatt retning av de 15

16 politiske målsetningene. Organisasjonene må erkjenne at de er svært små i den nasjonale politiske sammenhengen. Organisasjonene må derfor i størst mulig grad sammarbeide. Du nevnte også at det finnes mange gode støtteordinger for bedrifter som ønsker å tilrettelegge arbeidsplasser for utviklingshemmede. Hva tror du årsakene er at det i dag ikke er flere som får tilbud om arbeidsplasser i disse ordinære bedrifter? Svært mange bedrifter har nok ikke tenkt over muligheten. Informasjon er ett nødvendig tiltak. En annen sak er at det å ansette personer med utviklingshemning kan kreve kompetanse knyttet til nødvendige tilpasninger eller kompetanse knyttet til tilskuddsordningene. Denne kompetansen mangler ofte bedriftene. Men kompetansen finnes for eksempel i arbeidsmarkedsbedriftene, vekstbedriftene, habiliteringstjenestene, arbeidslivssentrene osv. Det som trengs er en viss koordinering av de tilgjengelige ressursene fra NAV sin side. Har du noen råd/tips om hva som kan være viktige temaer å ta opp på denne konferansen for dine medlemmer? Det finnes svært mange interessante og relevante tema. Men for meg er det to som peker seg ut som spesielt aktuelle. For det første er innstillingen fra Brofossutvalget rett rundt hjørnet. Der kommer forslag om fremtidige arbeidsmarkedstiltak. Etter en høringsrunde, kan vi regne med at Arbeidsdepartementet starter arbeidet med en stortingsmelding om saken. Brofossutvalgets innstilling må opplagt være av interesse. For det andre har vi lærekandidatordningen som er en aldeles utmerket ordning. Ordningen gjør det mulig for de fleste å få en yrkesopplæring. Det som trengs er først og fremst en samordning mellom skole og NAV. En slik samordning er allerede hjemlet i NAV-loven via plikten til å utarbeide individuell plan. Helt til slutt, dette har vært en konferanse som spesielt har vært rettet mot deltakere og tjenestemottakere i skjermet og offentlig sektor. Det er første gang i Landsrådets historie at tiltaksdeltakere har vært i flertall og hvor innflytelse på arbeidsplassen var hovedtemaet. Landsrådet planlegger nå en ny vårkonferanse

17 Innflytelse på arbeidsplassen På Lafy sin vårkonferanse 2011 holdt tidligere LO-leder Yngve Hågensen et foredrag med tema Hvordan oppnå innflytelse på arbeidsplassen. Landsråd-nytt har oppsumert foredraget. Tekstutdrag Hågensen/Erfarings- og idepanelet Yngve Hågensens foredrag var knyttet til Erfarings- og idepanelets sluttrapport knyttet til Regjeringens sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er fra denne sluttrapporten teksten er hentet. Utfordringene og noen mulige svar Norge står overfor en voksende mangel på kvalifisert arbeidskraft. Selv om Norge er blant de vestlige landene som har høyest yrkesdeltakelse, skaper en aldrende befolkning betydelige utfordringer. Vi får et skjevere forholdstall mellom dem som er i det vi regner som yrkesaktiv alder og dem som er over denne alderen. Et voksende antall eldre (80+) bidrar i seg selv også til større behov for arbeidskraft til å yte behandling og omsorg. Med disse utsiktene trenger Norge å mobilisere størst mulig del av befolkningen i yrkesaktiv alder til deltakelse i arbeidslivet og tøye grensene for hva vi ser som yrkesaktiv alder. Om Norge har en høy generell yrkesdeltakelse er det likevel grupper av befolkningen med betydelig lavere yrkesdeltakelse, selv om de har arbeidsevne og kompetanse som kunne ha kommet til nytte i norsk arbeidsliv. En av disse gruppene er personer med nedsatt funksjonsevne. I Statistisk sentralbyrås tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fant man for 2. kvartal 2010 at andelen sysselsatte blant personer med funksjonshemming var 43,6 prosent, om lag samme nivå som i 4. kvartal Nivået har dessuten vært relativt stabilt over flere år. Til sammen funksjonshemmede var i arbeid i Av de ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det omlag eller 24 prosent som ønsket arbeid av dem ble klassifisert som arbeidsledige ut fra kriteriene om aktiv søking og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet. Andelen som ønsket arbeid, var på samme nivå i den forrige undersøkelsen for 4. kvartal Et sentralt spørsmål er hvordan vi skal lykkes med å få flere av de funksjonshemmede som ønsker arbeid inn i arbeidslivet. Mange innen gruppen personer med nedsatt funksjonsevne mottar langtidsytelser som for eksempel uførepensjon, men ville - under gitte forutsetninger - kunne ha vært i inntektsgivende arbeid, på hel- eiler deltid. Tiltak for å redusere opplevd risiko ved nyansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne Erfarings- og idepanelet har vært opptatt av at nyansettelse av en person med nedsatt funksjonsevne er forbundet med usikkerhet for en arbeidsgiver. Særlig i mindre virksomheter kan arbeidsgivere oppleve at en slik ansettelse er risikofylt. Særlig der det er snakk om en yngre person som i liten utstrekning har vært i arbeidslivet før, vil vedkommende kunne bli oppfattet som et ubeskrevet blad. Det kan knytte seg usikkerhet til hvilken stabilitet og produktivivitet vedkommende vil opparbeide, og til hvordan vedkommende vil falle inn i det kollegiale miljøet. Samtidig kan også personer som har stått utenfor arbeidslivet oppleve usikkerhet og risiko ved å skulle prøve seg i arbeidslivet. Panelet har drøftet ulike tiltak som kan minske en slik usikkerhet og opplevd risiko. 17

18 Tiltak for å sikre innpass i arbeidslivet Panelet har diskutert mulighetene for å endre bestemmeiser om ansettelse i Arbeidsmiljølovens kapitler 14 og 15, eller etablere nye ansettelsesformer. I denne diskusjonen har panelets medlemmer foreslatt følgende endringer med sikte på å sikre personer som i dag ikke er sysselsatt innpass i arbeidslivet: Noen medlemmer har foreslått utvidelse av prøvetid ved ansettelser fra seks måneder til (for eksempel) ni måneder. Andre har argumentert for adgang til mer utstrakt bruk av midlertidige ansettelser. Enkelte av medlemmene har pekt på å ta i bruk praksisplasser for å lage programmer og gi ordningen et målrettet innhold i store utvalgte sektorer. Noen har foreslått mer bruk av praksisrettet opplæreringstiltak for ungdom som ikke går igjennom de ordinære udanningsløpene. Andre har foreslått etablering av en ny ordning med praktikantplasser med mål å sikre mennesker innpass i arbeidslivet. Sikre rask overgang til arbeid - nødvendig tilrettelegging Et annet forhold som kan skape usikkerhet - både for arbeidsgiver og arbeidssøkeren med nedsatt funksjonsevne - dreier seg om nødvendig tilrettelegging, som for eksempel om tekniske hjelpemidler, vil være på plass når personen skal begynne i arbeidsforholdet. Mangler tilretteleggingen, vii personen kunne bli henvist til unødvendig venting og arbeidsgiver vii ikke få noe nytte av vedkommendes arbeidskraft, kanskje ikke en gang få gitt vedkommende nødvendig innføring og opplæring i arbeidet. Panelet er opptatt av at ordningen med tilretteleggingsgaranti må komme flere til gode. Ulike økonomiske støtteordninger Norge har i dag en ordning for midlertidig lønnstilskudd og en forsøksordning med tidsubestemt lønnstilskudd for personer med nedsatt arbeidsevne. Sammenliknet med Danmark og Sverige ligger Norges bruk av lønnstilskudd på et forholdsvis lavt nivå. Samtidig arbeider en betydelig andel av de intervjuede som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne i Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftsundersøkelse deltid i kombinasjon med trygd - særlig uførepensjon. En god del av dem som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne, men som ikke er i arbeid, svarer at de kunne tenke seg å komme i arbeid hvis forholdene lå til rette for det. Endelig har en forholdsvis lav andel av de uførepensjonerte inntektsgivende arbeid ved siden av trygden. Hver for seg kan disse opplysningene gis mange ulike forklaringer. En nærliggende tolkning er likevel at opplysningene samlet sett betyr at: - I Norge kombineres lønn og økonomisk støtte fra det offentlige på hovedsakelig to måter; enten ved en kombinasjon av ordinær lønn og Iønnstilskudd, eller ved en kombinasjon av lønnet deltidsarbeid og en trygdeytelse. - En større del av dem som i dag bare har trygd som inntektskilde, kunne ha deltatt i yrkeslivet hvis det enten foreiå mulighet for deltidsarbeid som kunne kombineres med trygd, eller mulighet for å få en ansettelse med lønnstilskudd. Stimulere arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne til å prøve seg ut i jobb ved at en slik overgang blir økonomisk lønnsom Panelet har generelt vært opptatt av at arbeid må lønne seg. De endringene som skal inngå i strategien for å få flere i arbeid må sørge for at det biir mer lønnsomt å arbeide enn å motta økonomiske ytelser fra det offentlige. Samtidig må en hindre at personen med nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne viker tilbake for å prøve seg i arbeidslivet av frykt for å miste den økonomlske tryggheten som ytelser fra det offentlige har gitt. Disse målene vii kunne fremmes på flere måter. Panelet har blant annet drøftet muligheter som å: - Bidra til mer utstrakt bruk av graderte ytelser (trygd eller sosialhjelp). - Gi tidsbegrensede lempninger av avkortingsregler - unngå at ytelsen blir kuttet krone for krone av den arbe- 18

19 idsinntekten som personen vii motta. Styrking av virksomhetenes kompetanse og evne til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne Antakelig kan mangel på kunnskap om og erfaring med å ha ansatte med nedsatt funksjonsevne bidra til at arbeidsgivere kan oppleve det å foreta en ansettelse som usikkert og risikofylt. Det er derfor viktig å stimulere Iæring pa tvers av virksomheter og at informasjon om den støtte og veiledning som virksomheten kan få fra bl.a. NAV. I denne sammenhengen kan en bl.a. bygge på opparbeidede erfaringer med Arbeid med bistand-ordningen og det pågående forsøksprosjektet Arbeidsgiverlos (les mer på Regjeringens nettsider). Hindre frafall under utdanning Panelet antar at en kan forebygge senere problemer gjennom en forsterket innsats for å hindre at ungdom med nedsatt funksjonsevne faller ut av et utdanningsløp eller avslutter utdanningsløp uten fullført eksamen. Selv om det generelt er for mange ungdommer uten funksjonsnedsettelser som dropper ut av skolen, er det grunn til å vente at ungdom med funksjonsnedsettelser møter særlige utfordringer med å fullføre utdanningsløp. Blant annet er det ikke alltid slik at kunnskap om og tiltak for å møte behov for tilrettelegging følger med elever ved overgangen ungdomsskole/videregående skole. Noen elever opplever at manglende tilgjengelighet eller tilrettelegging hindrer dem i skolegangen eller reduserer læringsutbyttet. Andre opplever at de er nødt til å gå til behandling eller trening i skoletiden, slik at går glipp av undervisning og/eller blir forsinket i utdanningen. Bygge ut tiltak som letter overgangen fra utdanning til arbeid for ungdom med nedsatt funksjonsevne Mange unge med nedsatt funksjonsevne har vært forhindret fra å få særlig mye yrkeserfaring eller praksis under og inneimellom skolegang, for eksempel gjennom ferie- eller kveldsjobber. Det er behov for å styrke eksisterende ordninger som kan gi unge med nedsatt funksjonsevne relevant yrkeserfaring (som ledd i eller etter utdanning) og gjøre forsøk med nye tiltak på dette området. Slike tiltak kan for eksempel dreie seg om: - Utbygging av praksisbaserte opplæringsstilbud og lærlingeordninger og sikre at ordningene er tilstrekkelig fleksible for dem som måtte trenge lengre fullføringstid eller å få gjennomføringen tilpasset til eventuelle perioder med behandling eller opptrening. - Videreutvikling av ordningen med IA-plasser - kvalifiserings- og tiltaksplasser (praksisplasser) i virksomhetene slik at personer som NAV har avklart for utprøving, gis en skreddersydd tilrettelegging for utprøving av sin arbeidsevne i ordinære virksomheter. Yngve Hågensen Yngve Helmer J. Hågensen (født 13. juli 1938 i Vardø) var leder for Landsorganisasjonen fra 1989 til På bakgrunn av aktivitet i idrett og speiderbevegelsen ble han rekruttert til fagforeningsarbeid. Han fikk jobb som distriktssekretær for LO i Møre og Romsdal og var der i fire år, fra 1969 til Da fikk han tilsvarende jobb i Oslo og Akershus før han fikk jobb i LOs sekretariat fra Yngve Hågensen gav i 2005 ut boken Gjør din plikt, krev din rett der han forteller om sin barndom som barnehjemsbarn og sitt yrkesliv. I boken legger han heller ikke fingrene mellom der han forteller om kampene mot Gro Harlem Brundtland og andre samfunnstopper. - Videre utbygging av traineeprogrammet i statlige virksomheter for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne og søke å få dem utvidet til kommunal og privat sektor.

20 Nytt fra departementet Vi fortsetter med vår faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFY-interesserte. REGJERINGEN STYRKER ARBEIDSMARKEDSTILTAKENE Tekstene er hentet fra regjeringen.no Regjeringen øker tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne med plasser i gjennomsnitt i 2. halvår. Prognosen for personer med nedsatt arbeidsevne tilsier at det vil være et stort behov for arbeidsrettet bistand for denne gruppen i Derfor øker vi nivået med plasser, sier arbeidsminister Hanne Bjurstøm. Regjeringen foreslår å styrke tiltaksinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne med plasser i gjennomsnitt i 2. halvår. Arbeidsledigheten synker og utsiktene på arbeidsmarkedet er bedre enn for et halvt år siden. Tiltaksnivået for ledige reduseres derfor med plasser i 2. halvår, sier arbeidsminister Hanne Bjurstøm. budsjettrammen for 2011 rom for om lag plasser i gjennomsnitt, sier statsråden. Positiv utvikling Utviklingen på arbeidsmarkedet de seneste månedene har vært mer positiv enn det Regjeringen forventet da Nasjonalbudsjettet ble langt fram. Utsiktene er også bedret; forventet vekst i sysselsettingen er oppjustert og forventet nivå på arbeidsledigheten er nedjustert. Det anslås nå en arbeidsledighet i 2011 på om lag 3 1/4 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 1/4 prosentpoeng lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet Anslaget på veksten i antall sysselsatte personer i 2011 er oppjustert med et halvt prosentpoeng til 1,1 prosent. Forslaget i revidert nasjonalbudsjett innebærer en samlet økning på 500 plasser i 2. halvår. Etter revidert nasjonalbudsjett gir 20

21 POLITIATTESTER I SKJERMEDE BEDRIFTER De som søker jobb som ordinært ansatte i skjermede bedrifter må heretter legge frem vandelsattest. Regjeringen foreslår dette som et virkemiddel for å forhindre seksuelle overgrep. Vi snakker her om en sårbar gruppe, og jeg er veldig opptatt av at tiltaksdeltakerne skal føle seg trygge. Krav om politiattest vil være en sikkerhet for å forhindre at uskikkede personer blir ansatt. Men det er vel så viktig at bedriftene har god internkontroll og etiske retningslinjer som bidrar til at de kan tilby tiltaksdeltakerne gode og trygge arbeidsplasser, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Dette er et dilemma, men det blir feil å endevende hele bransjen i jakten på noen potensielt få mennesker med et alvorlig rulleblad. Vi kan ikke ta levebrødet fra helt hederlige personer som har begått noe utilforlatelig i sin tid. Dette er en fornuftig avveining, sier arbeidsministeren. Det blir ikke innført politiattest for tiltaksdeltakerne nå, men arbeidsministeren setter i gang en utredning hvor dette blir et av spørsmålene som skal vurderes. Ingen garanti Statsråden understreker at en politiattest aldri vil være en garanti mot overgrep, men at et slikt krav kan ha en forebyggende effekt. Kravet om vandelsattest vil imidlertid kun virke for nyansatte. 21

22 Pakking & Sortering Møtemat & Catering Plastpakking Snekkerverksted Gartner & Anlegg Masseutsendelser Ved & Briketter Makulering Lekestuer & Anneks Jobbfrukt.no Montering HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Tlf

23 Industri Lambertseter AS Cecilie Thoresensvei 9-11, 1154 Oslo Tlf: Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT 23

24 VEDHØST! Notsekk Vnr. 136 plano minst 10 stk kun kr 177,- Vnr. 138 bunnåpning - minst 10 stk kun kr 197,10 Vnr. 260 Eurohette m/ krok minst 50 stk kun kr 16,45 Vnr. 261 Hydrohette m/ krok minst 50 stk kun kr 18,65 Vnr. 119 Eurosekk minst 200 stk kun kr 12,82 Vnr. 113 Hydrosekk minst 200 stk kun kr 13,94 Vnr. 103 Vedsekk 60x80 cm minst 2000 stk kun kr 1, Tlf

25 Big Bag Vnr. 124 bunnåpning minst 5 stk kun kr 113,75 Vnr. 126 plano minst 5 stk kun kr 89,40 Sleggeøks 81 cm 2,5 kg kun kr 398,- Vnr. 292 Stor kløyvøks 74 cm 1,5 kg.....kun kr 347,50 Vnr. 286 Villmarksøks 33 cm 0,55 kg.....kun kr 290,- Vnr. 296 Tømmerkrok kun kr 92,50 Vnr. 297 Liten tømmersaks kun kr 109,20 Vnr. 298 Stor tømmersaks kun kr 168,- Brusletto Hunter kun kr 394,60 Bærebag Troll 30 ltr kun kr 9,79 Vnr. 721 Bærebag Valp 30 ltr kun kr 9,79 Tennbriketter minst 18 stk kun kr 29,40 Vnr. 766 Kaffekjel 3 ltr rustfr. stål kun kr 150,- 17

26 Fra vårkonferansen 2011: Andreas Lohne (til venstre) og Kerim Andre Urdal (til høyre) svinger tryllestaven med tryllekunstner Davido under en av konferansens mange innslag. Vårkonferansen 2012 Vi inviterer til vårkonferanse i Istedenfor å arrangere en høstkonferanse i år (2011) inviterer vi heller til en vårkonferanse med mange spennende innslag i Tekst av David Auby Datoene for vårkonferansen 2012 vil være 8 og 9 mai, så hold av disse datoene. Stedet vil denne gangen være Rica Nidelven Hotell i Trondheim. Temaet for konferansen er ikke klart, men vi kan love mange interessante innslag. Konferansen denne gangen vil være rettet mot arbeidsledere og andre som jobber med yrkeshemmedes rettigheter. På høsten 2012 vil vi igjen arrangere en utvidet konferanse med både arbeidstakere og arbeidsledere - i stil med vårkonferansen I tillegg vil det som vanlig bli både underholdning, ekskursjoner og andre interessante innslag. Det lønner seg å være tidlig ute og det er mulig å melde seg på allerede nå - send en mail til for mer informasjon. 26

27 strategi for funksjonshemmede Mange med nedsatt funksjonsevne møter store utfordringer når de skal ut i arbeidslivet. Med jobbstrategien setter regjeringen inn helt nye tiltak for å få flere i jobb og færre på stønad, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Tekst hentet fra regjeringen.no Gjennom IA-arbeidet har regjeringen hatt som mål å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Målet er ikke nådd funksjonshemmede som ikke er sysselsatt sier at de ønsker arbeid (SSB 2. kvartal 2011) av dem var under 30 år. Det er en tragedie for den enkelte og dyrt for samfunnet når mennesker blir uføre i ung alder. Vi må gjøre alt vi kan for at færrest mulig havner i den situasjonen. Derfor er strategien spesielt rettet mot unge med nedsatt funksjonsevne som er under 30 år, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Overgangen mellom utdanning og arbeid er høyt prioritert i strategien. Gjennom jobbstrategien vil Regjeringen redusere barrierer som kan gjøre det vanskelig for funksjonshemmede å komme i jobb. For å nå målene i den samlede politikken for personer med funksjonsnedsettelser, er tiltak for mer likestilling i arbeidslivet noe av det aller viktigste. Strategien er en god ramme for dette, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. De viktigste tiltakene i 2012: Regjeringen vil styrke den arbeidsrettede innsatsen, og knytter 500 tiltaksplasser i 2012 til jobbstrategien. Regjeringen foreslår å bevilge 25 mill. kroner til et nytt forsøk med tilretteleggingstilskudd til arbeidsgiver, som er tilpasset målgruppen i strategien. Tilskuddet skal dekke dokumenterte utgifter ved tilrettelegging av arbeidsplassen. For å sikre god oppfølging av jobbstrategien kreves personell som kan jobbe målrettet med denne. Det opprettes derfor egne prosjektleder- eller koordinatorstillinger i hvert fylke, og i Arbeids og velferdsdirektoratet. Behovs- og arbeidsevnevurderinger vil være en viktig oppgave for disse. Videre opprettes arbeidslivscoacher i hvert fylke, som blant annet skal støtte arbeidsgivere som møter utfordringer knyttet til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Allerede i dag har vi en forsøksordning der personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser får hjelp av en assistent som gjør det praktisk mulig for den enkelte å fungere i arbeidslivet. I 2012 styrkes ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet med 10 mill. kroner. 27

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Innspill til en strategi for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid

Innspill til en strategi for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid Du er her: regjeringen.no / Dokum entarkiv / Innspill til en strategi for å få flere personer m ed nedsatt funksjonsevne i arbeid Rapport, 20.01.2011 Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II Utgiver:

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne AB-konferansen 2012 TILBAKE TIL FREMTIDEN, 7. november Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne Arbeids- og velferdsdirektoratet v/randi Røed Andersen Tiltakskontoret // Tjenesteavdelingen

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud»

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Stavanger 2. november 2015 Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Ulike tiltaksordninger for unge voksne Jan Erik Grundtjernlien Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tiltaksseksjonen Ekspertgruppens anbefaling

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid ARBEID Generelt på innsats for å gi flere med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet Kommentar: Regjeringen satser generelt på arbeid, aktivitet og omstilling.

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

JOBBSTRATEGI for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapportering 2012 tiltak 2013

JOBBSTRATEGI for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapportering 2012 tiltak 2013 JOBBSTRATEGI for personer med nedsatt funksjonsevne Rapportering 2012 tiltak 2013 1. Forord Norge har høy sysselsetting, høy produktivitet og verdiskapning. Arbeid er vår viktigste ressurs. Samtidig mottar

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Effekter av tiltak Norge Øst Europa Asia Afrika -10-5 0 5 10 15 20 25 30 Prosentpoeng Lønnstilskudd

Detaljer

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo Vår sak nr.: 2015-AR-01494 Deres ref: 15/1433-2 410. 0 Lisa Dato: 14.8.2015 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

NAV og arbeidsgiveren

NAV og arbeidsgiveren NAV og arbeidsgiveren - en oversikt over våre tjenester Telemark / mai 2016 Møt oss på LinkedIn Den nye utgaven av arbeidsgiverbrosjyren fra NAV i Telemark gjøres heretter digital. Dette sikrer rask oppdatering

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 Hvorfor gi tilretteleggingsgarantien? Tilretteleggingsgaranti: service-erklæring som gir økt tilgang til jobber og tiltak springer ut av IA-arbeidet TG skal styrke samarbeidet

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Hva er målet med arbeid med bistand? Mål: Bistand med sikte på integrering av personer med redusert arbeidsevne i ordinært

Detaljer

Spørreskjema til NAV-kontoret

Spørreskjema til NAV-kontoret Spørreskjema til NAV-kontoret Dette skjemaet er ment for forberedelse før besvarelse av undersøkelsen via tilsendt e-post lenke. Skjemaet inneholder en oversikt over alle spørsmål i undersøkelsen. Dere

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med?

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Tove Istad Rådgiver Overordnet mål Å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Å forebygge

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass?

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? EN SPENNENDE BEDRIFT - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? MESTRING - GLØD - GLEDE Vår visjon skal være retningsgivende for vår tjenesteleveranse og hvordan vi skal opptre overfor våre tiltaksdeltakere.

Detaljer

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00 Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne NAV i 2012 Arbeid først Arbeidsmarkedet var jevnt over godt i 2012. Norge har høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. I 2012 var over 2,6 millioner personer sysselsatt. I snitt var det nær 66 000 helt

Detaljer

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet Raskere tilbake i NAV Tron Helgaker Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs oppfølging av sykmeldte Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialogmøte 1 - innen 7

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Arbeid og psykisk helse

Arbeid og psykisk helse NAV Vestfold Arbeid og psykisk helse - hva kan NAV bidra med? Solgunn Måløy, fylkeskoordinator Arbeid og psykisk helse Elin Hem, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Dette skal vi snakke om: Bakgrunn for satsningen

Detaljer

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester.

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. Mora - 19. mars 2009. Magne Søvik, NAV Hedmark Innhold 1. Kort om NAV Hedmark 2. Innhold/ oppgaver i NAV kontorer 3. Arbeidsrettede tiltak ulike varianter 4.

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

Strategisk plan 2016-2019

Strategisk plan 2016-2019 Strategisk plan 2016-2019 Nordpolen Industrier AS Oslo 28.05.2015 Strategisk plan for 2013-2015 erstattes av ny strategisk plan for 2016-2019 0 Innhold 1 Innledning... 2 2 Formål og verdigrunnlag... 2

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Arbeid og psykisk helse 7.april 2014

Arbeid og psykisk helse 7.april 2014 Arbeid og psykisk helse 7.april 2014 Alle har en psykisk helse God psykisk helse defineres som Evne til å mestre tanker, følelser og atferd, og til å tilpasse seg endringer og håndtere motgang (Nasjonal

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer