LANDSRÅD-NYTT VÅR- KONFERANSEN 2012 HOLD AV DATOENE 8. OG 9. MAI INTERVJU MED JENS PETTER GITLESEN TROND HAUKEDAL - PÅ GODFOT MED DEG SELV

Transkript

1 LANDSRÅD-NYTT UTGIVELSE NR VÅR- KONFERANSEN 2012 HOLD AV DATOENE 8. OG 9. MAI TROND HAUKEDAL - PÅ GODFOT MED DEG SELV SIDE 10 INTERVJU MED JENS PETTER GITLESEN SIDE 14 ALT OM VÅRKONFERANSEN 2012 SIDE 26

2 STYRELEDERS FASTE SPALTE. Innflytelse på arbeidsplassen, var tittel på Vårkonferansen som ble arrangert i Oslo tidligere i år. Målgruppe var i utgangspunktet alle, men program og opplegg var spesielt tilrettelagt for deltakere og tjenestemottakere i skjermet og offentlig sektor. Inntrykk underveis i konferansen, samt tilbakemeldinger i evalueringsskjema har gitt oss en god følelse av at å innlemme også de vi jobber for, ble tatt svært godt imot av alle deltagerne. Sjelden har vi opplevd et slikt engasjement - og ikke minst spontanitet, på de ulike tema samt under konferansen for øvrig. For oss alle er det viktig å kunne ha innsyn i seg selv, og herav hvilke muligheter en har. Et aktuelt spørsmål i denne sammenhengen blir hvorvidt våre Fredrik Langfeldt, styreleder deltakere vet nok om seg selv og sine ressurser. For å kunne nyttiggjøre seg aktive tiltak, er det jo viktig at en medvirker i egen prosess. Vår jobb blir å bistå den enkelte til mestring og det å tro på seg selv og skal vi da i fellesskap lykkes, handler det også om at vi tror på dem og deres muligheter. Det å innlemme alle i organisasjonen tror vi vil styrke egenverdi og selvrespekt blant de yrkeshemmede, og derved også påvirke omgivelsene sterkere og mer positivt. Hvordan håndterer vi tjenestetilbudet før og etter sertifisering i EQUASS..? Et aktuelt spørsmål idet dette kvalitetssystemet har sterk fokus på brukermedvirkning, og setter krav til at dette skal innfris i våre virksomheter. Mange har en klar strategi og kommet langt innenfor dette, men spørsmålet tror vi allikevel er svært relevant å stille, samt se nærmere på. I denne sammenheng var antagelig tidspunktet riktig i forhold til brukermedvirkning, ved at vår siste konferanse åpnet for større bredde og innlemmelse av nettopp brukergruppen. Mine rettigheter er en arbeidstittel vi så langt har satt på kommende konferanse til våren. Her er utgangspunktet en videreføring i å kunne bidra til å styrke den enkelte deltaker i forhold til å benytte egne ressurser Vår ambisjon er at LAFY i større grad bør kunne være et talerør for de yrkeshemmede. I den anledning er det viktig at også medlemmene aktivt engasjerer seg, og at vi bl.a. i årsmøtet kan få innspill og drøfting for videre føring og utvikling på dette. Fredrik Langfeldt styreleder

3 Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Fredrik Langfeldt c/o Prima as Idrettsveien Heimdal Mob: E-post: lafy@online.no Hjemmeside: Ansvarlig redaktør og grafisk design David Johansen Auby Tlf: E-post: daubyj@gmail.com Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Fredrik Langfeldt Prima AS Tlf E-post: fredrik.langfeldt@primaas.no Nestleder Audun Auby Larvik kommune, Arbeid og Kvalifisering Tlf: E-post: audun.auby@ larvik.kommune.no Styremedlemmer: Mona Fredriksen OK-Service as post@ok-service.no Eivor Iversen Hamar Arbeid & Aktivitet Tlf: E-post: eivor.iversen@hamar. kommune.no Vararepresentanter: Jane Midtbø ASVO Kongsberg Tlf: E-post: jane.m@asvo-kongsberg.no Elisabeth Lund Uni-K as Tlf: E-post: 202@uni-k.no Trykk: Heimdal Trykkeri as ISSN Kl a r t d u k a n - Kj e t i l Ra m b e r g 10 På Go d f o t Med Deg Selv 14 Je n s Petter Gitlesen - In t e r v j u 17 Yn g v e Hågensen 26 Alt o m Vår konferansen Em p o n e r e n d e Ku n s t 36 Vår konferansen

4 Hvorfor er det slik at folk som spiser frukt på jobben, gjør en bedre jobb? Tar du deg en banan når du føler at energien synker, får du raskt et energipåfyll. Spiser du en pære en halvtime før lunsj, får du fart på fordøyelsen. Og velger du frukt som mellommåltid både én og to ganger om dagen, blir du lett til sinns og lett i kroppen. Sånn er det. Derfor er det lurt av ledelsen i enhver virksomhet å tilby frukt på jobben. Både fordi det er godt, fordi det er fristende og fordi det øker trivsel, ytelse og arbeidsglede. Flere og flere har forstått dette. Derfor leverer vi i Jobbfrukt fristende fruktkurver til stadig nye kunder, både offentlige og private. Alle kurvene innholder frisk frukt av topp kvalitet. Og alle blir pakket og levert av en bedrift i nærheten av deg. Jobbfruktbedriftene gir arbeid til personer som trenger litt ekstra tilrettelegging. Vi gleder oss til å samarbeide med deg! Gå inn på jobbfrukt.no for å bestille eller for mer informasjon. Det er lett å kjenne igjen en god arbeidsplass Over 500 personer i totalt 72 bedrifter arbeider med Jobbfrukt. Bli med på Jobbfruktlaget. Jobbfrukt.no / tlf. Jobbfrukt.no

5 Klart du kan Kjetil Ramberg ga en innføring og en smakebit på ressursavklaringsprogrammet Klart du kan under LAFY sin vårkonferanse i Oslo. Vi har snakket med Ramberg og fått vite mer om hans arbeid. Tekst av David Auby Kjetil Ramberg er bosatt i Sandefjord og driver firmaet Motiva derfra. Motiva leverer tjenester innen opplæring, prosjektledelse og prosessveiledning. Kjernefilosofien deres er basert på LØFT - løsningsfokusert tenkning og kommunikasjon. Hvert år gjennomfører de en rekke kurs og samlinger med LØFT - opplæring for en rekke ulike yrkesutøvere. Landsråd-nytt har intervjuet Ramberg og spurt ham ut om Motiva og Klart jeg kan-programmet. Si litt om bakgrunnen for ideen til Klart jeg kan? Når fikk du ideen og hvor fant du inspirasjonen? Opprinnelsen til Klart jeg kan-programmet er fra erfaringer gjort som avdelingsleder i en arbeidsmarkeds (attførings-)bedrift i Vestfold. Vi gjorde stadige erfaringer med brukerne på at de visste lite om seg selv og sine ressurser. I vår har samtlige bydeler i NAV Oslo, kommune fått opplæring og det er allerede gjennomført 20 Klart jeg kan - kurs for aktuelle brukere. Senere kom det et oppdrag fra UDI knyttet til kvinner med uavklarte diffuse plager ift. psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. En stor gruppe kvinner på introduksjonsprogrammet kom ikke i prosess, de medvirket lite i egen prosess og klarte ikke å nyttigjøre seg ordinærre, aktive tiltak. Resultatene var gode, og etter hvert begynte vi å evaluere grundig hva slags effekt Klart jeg kan- programmet har på ulike brukergrupper. Dette både ved intern og ekstern evaluering. Hvem tar vanligvis kontakt med deg angående kurset ditt? Det blir jobbet med metodeopplæring i Klart jeg kan - programmet for mange ulike fagmiljøer: rus, 5

6 psykisk helse, NAV - brukere (arbeidssøkere og sosialklienter, kvalifiseringsprogram), videregående skole, oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, ungdomsskoler ift. faget utdanningsvalg, NY giv - lærere, arbeidsmarkeds - attføringsbedrifter, introduksjonssenter ift. flyktninger/ny sjanse/introduksjonsprogrammet, karrieresenter og karriereveiledere, sykefravær/ nærvær - prosesser, helse (kreftpasienter), NHO (prosjekt for ungdom). Eksempel : I vår har samtlige bydeler i NAV Oslo, kommune fått opplæring og det er allerede gjennomført 20 Klart jeg kan kurs for aktuelle brukere. Arbeidet fortsetter i høst. I prosjektet P1824 i Drammen kommune ble Klart jeg kan- programmet valgt som faglig metode i et stort arbeid med sosialklienter mellom 18 og 24 år i tre år (dette kan man lese mer om på drammen.kommune.no). Der fulgte Rambøll management prosjektet og drev eksternevaluering. Det er også laget film om dette prosjektet. Hvem er kurset ditt rettet mot? Brukere ift. ovennevnte fagmiljøer. Generelt : Mennesker i prosess. Den siste perioden har det vært stor etterspørsel ift. prosesser for ungdom i utenforskap som har droppet ut av skolen og har trøbbel med å komme i jobb. Kan du si noe om filosofien bak Klart jeg kan? Innsyn i seg selv, og med fokus på ressursavklaring og ressursankring skal gi grunnlag for utsyn (mulighetene der ute ). Jobbe mentalt (tanker) og affektivt (følelser) i prosess. Holder du kurs på bestilling? Hvordan kan man ta kontakt med deg hvis man ønsker å bruke deg? Ja, vi gjennomfører både åpne kurs (tverrfaglig sammensatt) og kurs på bestilling. Alt fra tre - dagers metodekurs til enkeltstående seminarer i deler av metodikken, eller andre former for kompetanseheving internt i en virksomhet. Fakta om Motiva Motiva leverer produkter og tjenester innen prosess-, prosjekt og kompetanseutvikling. Målgruppen er fagutøvere som arbeider med mennesker i prosess. Kjetil Ramberg som driver Motiva har høgskole og universitetsutdanning innen statsvitenskap og offentlig forvaltning, pedagogikk og kommunikasjonsfag med fordypning i veiledningsmetodikk. Ressursavklaring og ressursankringsprogrammet KLART JEG KAN ble utviklet i Kjetil har selv erfaring fra mange års arbeid og prosessveiledning med brukergruppene for KLART JEG KAN - programmet. Du kan lese mer om Motiva og Kjetil Ramberg på 6 Et annet eksempel : Klart jeg kan - programmet er også valgt som faglig bærebjelke i NHO s ungdomsprosjekt : Arbeidskraft uten merkelapp. Der forsker Sintef på metoden.

7 Verdensdagen for psykisk helse Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober. Årets tema var Unge på vei - utdanning, arbeid og psykisk helse. God psykisk helse er viktig for den enkelte og samfunnet. Vi snakker ofte om å ta vare på den fysiske helsen vår. Den psykiske helsen er like viktig. Vi kan gjøre mye ved å se våre medmennesker og være åpne om psykiske problemer og lidelser, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. - Dette er ikke bare en viktig dag for dem som har problemer eller sliter med psykiske lidelser. Det er en viktig dag for oss alle. Fordi vi alle har en psykisk helse. Og fordi mange av oss en eller flere ganger i løpet av livet vil oppleve å slite psykisk, sier Strøm-Erichsen. Unge på vei utdanning, arbeid og psykisk helse, er årets tema. Målet er å bidra til forebyggende arbeid og helsefremmende tiltak som kan forhindre at unge ikke fullfører utdanning eller kommer seg i jobb. - Det er alvorlig når psykiske belastninger fører til at mennesker som er i begynnelsen av livet dropper ut fra arbeid og skole. Dette er et problem som krever felles innsats fra både utdanningssektor, arbeids- og velferds-forvaltningen, arbeidsgiverne og helsesektor, sier helse- og omsorgsministeren. I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen om lag 770 millioner kroner til statlige stimuleringstiltak innen psykisk helse. Disse tiltakene innebærer følgende: Utvikling av handlingsplaner på vold og traumefeltet, evalueringer og utredningstiltak, tilskudd til utdanningstilbud, statistikkutvikling, informasjons- og holdningsarbeid mv. 110 millioner kroner til utvikling og tilbud til mennesker med langvarige sammensatte behov for tjenester (ACTteam og Storbytilskudd). 40 millioner kroner er videreført til fortsatt satsing på modellutprøving og rekruttering av psykologer i kommunene. 43 millioner kroner til bruker og pårørendearbeid. 14,5 millioner kroner til Mental Helses hjelpetelefon. 113 millioner kroner til særskilte satsinger på vold og traumefeltet (vold i nære relasjoner, Barnehus, Vold mot eldre, vold og rus, selvmordsforebygging, FN- og Natoveteraner, psykososial oppfølging etter 22.juli mv.) I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen å bruke 10 millioner kroner av midlene på et pilotprosjekt rettet mot mennesker med lettere og moderat angst og depresjon. Prosjektet vil kalles Rask psykisk helsehjelp. Regjeringen bevilger for millioner kroner til psykososial oppfølging i kommunene etter 22.juli. For inneværende år blir det i tillegg bevilget 80 millioner kroner ekstra til samme formål. I tillegg til det kommuner og helseforetak bruker på tjenester innen psykisk helse, er det siden Opptrappingsplanens utløp i 2008 brukt om lag 2,3 mrd. kroner til statlige stimuleringstiltak innen psykisk helse. 7

8 Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester vil erstatte kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. 8 Tekst hentet fra regjeringen.no En høring fra Helse- og omsorgsdepartementet har ført til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Forslagene i høringsnotatet vil erstatte kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. I tillegg har loven ført til endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. Fra høringen står det blant annet: Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med samhandlingsreformen er blant annet: - Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid - Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet - Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Felles tjeneste Det foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. Det foreslås at helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven. Forslaget innebærer at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, men at de samles i pasientrettighetsloven. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen fremhever kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunene har allerede i dag et slikt ansvar, men det foreslås at dette tydeliggjøres i loven. Dette må særlig ses i sammenheng med høringsnotatet om lov om folkehelsearbeid. Forslaget til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal erstatte og harmoniserer dagens kom-

9 munehelsetjenestelov og sosialtjenestelov. Dagens ovmessige skille mellom helsetjenester etter kommunehelsetjenesteloven og omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven vil dermed bli opphevet. Den nye loven vil medføre en felles tjeneste med felles regelverk. Kommunens ansvar Lovforslaget tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester i form av et såkalt sørge-for-ansvar. Det foreslåtte sørge-for-ansvaret tilsvarer reguleringsformen som i dag gjelder for spesialisthelsetjenesten. Etter departementets oppfatning bør de ulike tjenestenivåenes overordnede ansvar reguleres på en likeartet måte. Den foreslåtte reguleringen vil innebære en tydeligere ansvarsplassering, uten at kommunen samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på eller pålegges bruk av nærmere bestemte profesjonsgrupper. I henhold til forslaget vil kommunen bli gitt stor frihet til selv å velge hvordan ansvaret oppfylles. Når det gjelder kommunens plikter foreslås det lovfestet en mer overordnet og profesjonsnøytral angivelse av kommunens plikter, jf. høringsnotatets kapittel 11. Etter departementets vurdering vil en slik overordnet måte å regulere kommunens plikter på være mer dynamisk og anvendbar i forhold til helsefaglig utvikling og nye måter å organisere tjenestetilbudet på. Forslaget vil gi større mulighet for lokale tilpasninger og handlefrihet i forhold til en hensiktsmessig organisering av tjenestene ut fra lokale ønsker og behov. Forslaget gir kommunene større frihet når det gjelder organisering av ulike tjenester og når det gjelder sammensetning av nødvendig fagkompetanse for å oppfylle kommunens plikter. For mange pasienter og brukere vil nødvendige helse- og omsorgstjenester bestå av summen av ulike delbidrag fra flere fagprofesjoner. Forenklet utgave Den nye loven er omfattende og kan virke komplisert. Derfor har regjeringen på sine nettsider laget en kort oversikt oer samhandlingsreformen: Hva er samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning 9

10 på godfot med deg selv Trond Haukedal er en av landets ledende foredragsholdere. På LAFY sin vårkonferanse holdt han et gnistrende foredrag om å være På godfot med seg selv. Vi i Landsråd-nytt har tatt en prat med mannen som inspirerer ledere og arbeidstakere over hele landet. Tekst av David Auby I 1994 bestemte Trond Haukedal for å begynne for seg selv. Siden 1985, da han var ferdigutdannet psykolog hadde han jobbet som psykiater og etter hvert som annonseansvarlig for Bergens Tidende. I 17 år har han nå turnert landet rundt og holdt foredrag for både arbeidsledere og arbeidstakere. Tronds foredrag På godfot med seg selv ble en stor hitt på LAFY sin vårkonferanse i mai. Psykologen fra Bergen holdt et foredrag fullt av humor og selvironi om det å finne 10 sine egne ressurser og om å bli På godfot med seg selv - som også er navnet på foredraget. Haukedal har utmerket seg som foredragsholder og ble i 2010 utdelt Årets hederspris av Confex Norge. Vi i Landsråd-nytt beste oss for å ta en prat med Trond for å få en enda nærmere kjenneskap til hans tanker og filosofi. Du startet for deg selv i Hva fikk deg til å bryte opp og gå dine egne veier? Etter et par-tre år som annonsesjef så jeg mer og mer tydelig at dette var en mye mer administrativ rolle enn det jeg hadde forstilt meg. Jeg ville først og fremst jobbe direkte mot mennesker og bidra til å utvikle folk. Men det å våge ta konsekvensen av denne erkjennelsen og slutte i en så attraktiv jobb for å begi seg ut i det usikre og ukjente var vanskelig og skapte overraskelse og undring i omgivelsene. Men for meg var det konsekvensene av å oppleve et

11 kraftig mispass mellom meg som person og arbeidsoppgavene i jobbrollen. Du har bakgrunn som psykolog og har jobbet en del i psykiatrien. Etter dette ble du annonsesjef i Bergens Tidende. Hva tror du bakgrunnen din har å si for det du holder på med nå? Min bakgrunn gir meg først og fremst autoritet og anerkjennelse hos grupper og i miljøer som kanskje har andre erfaringer med og forventninger til en vanlig psykolog. I tillegg har disse 10 årene gitt meg større praktisk innsikt i hvordan den virkelige verden fungerer, og gitt meg mulighet til å utvikle et mer praktisk og folkelig språk og begrepsapparat enn det mange av mine psykolog-kollegaer trolig praktiserer. Erfaring gir meg også trygghet og autoritet i mine vurderinger og situasjonsanalyser. Ting er lettere å forstå når du selv har vært oppe i det. Og det er lettere å se sammenhenger. Når man hører foredraget ditt er det tydelig at du brenner for det du holder på med. Hvorfor er dette arbeidet så viktig for deg? Det er forferdelig tungt og slitsomt å stoppe den, snu den og få den i gang på ny kurs. Men så går det nesten av seg selv. Dette er noe jeg har tenkt mye på fordi brennende engasjement og positiv energi er blitt en slags merkevare for meg. Jeg ser på min formidlingslyst og min formidlingsevne som en gave og et slags privilegium men som også gir meg ansvar å bruke. Jeg opplever gjennom tilbakemeldinger at mitt budskap og min form kan gjøre en forskjell for folk. Jeg kan på min måte bidra til endring og utvikling. Dette gjør meg ydmyk, stolt og takknemlig. Albert Clarke har sagt: Hver dag må vi forstå at det ikke er lykken som gjør oss takknemlige men takknemligheten som gjør oss lykkelige. Hva tror du er den største utfordringen i arbeidet med å få frem det beste i mennesker? Det er uten tvil prosessen med å få folk til å endre holdning til seg selv og å oppdage og fokusere på sine positive kvaliteter og egenskaper. Følelser og holdninger har en strekt stabiliserende oppgave og funksjon for personligheten. Endring til det positive mobiliserer en enorm motstand og ofte frykt. Vi klamrer oss til det trygge marerittet. Jeg 11

12 bruker et bilde av en 200 tusen tonns tankbåt som er på feil kurs og må snus. Det er forferdelig tungt og slitsomt å stoppe den, snu den og få den i gang på ny kurs. Men så går det nesten av seg selv... LAFY jobber for de yrkeshemmedes rettigheter i arbeidssammenheng. Hva tror du er de viktigste utfordringene i arbeidslivet generelt og for yrkeshemmede? Et uttrykk sier at respekt for andre bygger på selvrespekt. Jeg ser at vi har utviklet et alt for hurtig samfunn hvor folk flest sliter med selvrespekten. Når man med disse rammebetingelsene er yrkeshemmet i tillegg- blir det ikke så enkelt. Derfor tror jeg det å styrke egenverdi og selvrespekt hos de yrkeshemmede vil påvirke omgivelsene sterkere og mer positivt....vi lar tanker og holdninger styre oss istedenfor at vi styrer dem. Mennesker som aksepterer seg selv for den man er, og har et positivt fokus får større gjennomslag og inngir mer respekt - i alle sammenhenger. Og begreper som ubetinget kjærlighet, selvrespekt og anerkjennelse har vi alle både interesse av og innflytelse på! Du blir av mange regnet som en sterk inspirator og du ble blant annet tildelt Årets hederspris av Confex i Mange inspireres av deg, men hvilke er dine viktigste inspirasjonskilder? Jeg har nok ingen helt spesielle helter eller personer som har fungert slik for meg. Men min far var en tydelig og populær formidler med en ekte og dyp interesse for enkeltmennesket. Ofte dem som slet litt. Tror nok noe ligger der. I nyere tid er Barack Obama en person som fasinerer og interesserer.. Positivitet, glede og selvtillit er viktige verktøy i arbeidet ditt. Dette er fine egenskaper mange skulle ønske mer av. Hvordan oppnår man det? Gjennom forankring, forankring og forankring. Alt det positive som vi er og gjør må vi fortelle oss selv daglig. Igjen og igjen. Og vi må bevisst og tydelig velge holdning til oss selv og det som skjer og det som vi ønsker å oppleve i livet vårt. Vi må forstå betydningen av det å gjøre VALG. Når et menneske tenker ca tanker i døgnet og ca. 85 % av disse er bekymringer så viser det oss at vi ikke er bevisste hva som skjer. Og vi lar tanker og holdninger styre oss istedenfor at vi styrer dem. Gjør vi det blir vi det som kalles sjef i eget liv! Fakta om Trond Trond er 53 år og utdannet psykolog. Han har jobbet både som psykiater og som annonseansvarlig i Bergenske Tidende. Har siden 1994 reist landet rundt for å inspirere, motivere og bevisstgjøre ledere, og for å formidle Menneskekunnskap til medarbeidere, ledere og mennesker på alle nivåer i norsk arbeids- og organisasjonsliv. Trond Haukedal 12

13 - Ikke bra nok HMS-konferansen i Østfold 26. oktober 2011 var i sin helhet viet arbeid og helse. I sin tale snakket Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm blant annet om utfordringer knyttet til sysselsetting blant personer med redusert funksjonsevne. - Jeg vil også si noen ord om den delen av IA arbeidet som ikke har vært bra nok til nå. Nemlig delmål 2 arbeidet for å øke sysselsettingen blant personer med redusert funksjonsevne. I 2011 var det ifølge SSB ikke-sysselsatte funksjonshemmede som ønsket arbeid. Dette er grunnen til at Regjeringen i begynnelsen av oktober lanserte en ny jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Strategien er spesielt rettet mot unge under 30 år. I strategien konkluderer vi med at fire hovedbarrierer må bekjempes: Utdrag fra tale av Hanne Bjurstrøm For det første skal vi redusere diskrimineringsbarrieren ved universell uforming og økt tilgjengelighet.diskriminerende holdninger og handlinger når personer med nedsatt funksjonsevne søker arbeid må bort. For det andre skal kostnadsbarrieren reduseres ved fysisk og praktisk tilrettelegging av arbeidsplassene. Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til et nytt forsøk som dekker arbeidsgiveres tilretteleggingsutgifter for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne - og har i tillegg til dette avsatt 30 millioner kroner til et utvidet forsøk med praktisk avlastning ved hjelp av funksjonsassistenter på arbeidsplassene. For det tredje skal vi redusere produktivitetsbarrieren ved at vi tar høyde for at personer i målgruppen kan ha nedsatt eller variabel arbeidsevne. Vi ser derfor på muligheten for økt bruk av lønnstilskudd. I 2012 styrkes den arbeidsrettede innsatsen for strategiens målgruppe med 500 tiltaksplasser. Og til sist, Informasjons- og holdningsbarrieren skal reduseres gjennom god og riktig informasjon. Vi ansetter Jobbstrategi koordinatorer i hvert fylke, samtidig som vi knytter arbeidslivsveiledere til fylkenes arbeidslivssentrer for å skape en god dialog med mulige arbeidsgivere. I dette viktige inkluderingsarbeidet gir vi NAV flere verktøy å jobbe med, men NAV verken kan eller skal gjøre jobben alene! Det er nødvendig med et godt samspill mellom en rekke aktører som skoleverk og andre offentlige instanser. Jeg vil likevel undertsreke at mye av nøkkelen til suksess ligger hos den enkelte arbeidsgiver. 13

14 Jens Petter Gitlesen, leder for NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) Har de utviklingshemmede blitt glemt? Hvorfor er det ikke etablert flere tilrettelagte arbeidsplasser for de utviklingshemmede? var hovedspørsmålet leder for NFU Jens Petter Gitlesen stilte i sitt foredrag under LAFY sin vårkonferanse i Vi i LAFY tok kontakt med Gitlesen for å få høre mer om hans ideer og tanker om fremtiden. Intervju utført av Jan Peter Hegg Da Jens Petter Gitelsen sto foran salen talte han på mange måter til sine egne. Flertallet av deltakerne på konferansen var utviklingshemmede, mindretallet var fagpersoner som i det daglige jobber sammen med dem og som er opptatt av de utviklingshemmedes rammebetingelser. Ifølge målene for ansvarsreformen skulle arbeidstilbudet til utviklingshemmede styrkes. Ifølge NTNU-rapporten innfridde mål eller brutte visjoner viser den til at det har vært en kraftig nedgang i andelen utviklingshemmede i VTA-tiltaket. I tillegg er omfanget av kommunale tiltak som tidligere var orientert mot produksjon falt og erstattet av aktivisering. Gitelsen fikk i foredraget fram mange gode spissformuleringer og hadde mange gode refleksjoner rundt det viktige spørsmål: hvorfor er det ikke etablert flere tilrettelagte arbeidsplasser for de utviklingshemmede, slik som an- 14

15 svarsreformen i sin tid hadde som en målsetting?. Landsråd-nytt har derfor tatt kontakt med Gitelsen og spurt han om å få svar på noen spørsmål, slik at de som ikke var tilstede på konferansen kan få del i disse svarene fra lederen i NFU. Takk for et engasjerende foredrag du hadde på Landsrådets vårkonferanse. På slutten av fordraget ditt, sa du; at det ikke er mangel på egnede tiltak som VTA varig tilrettelagt arbeid, AB arbeid med bistand som er hovedproblemet, men at utviklingshemmede ikke prioriteres. Kan du utdype dette nærmere? Det finnes svært mange tiltak for å sikre arbeid også til mennesker med utviklingshemning. Det finnes ulike tallgrunnlag, men uansett hvilke tall en legger til grunn, synes antallet personer med utviklingshemning med VTA å være på samme nivå som tidlig på 1990-tallet. Dengang var det bestemt at arbeidslivsdeltakelsen for mennesker med utviklingshemning var noe som skulle økes etter hvert, men det har kort og godt ikke skjedd, selv om antallet plasser innen VTA er blitt mer enn fordoblet. Arbeid med bistand er et tiltak som i utgangspunktet var tilpasset mennesker med utviklingshemning. I dag er det knapt noen med utviklingshemning som drar nytte av dette tiltaket. Erfaringene med tiltaket er positive. Det var kun to små problemer: For det første var det noen som hadde et visst vedvarende bistandsbehov. For det andre var det enkelte som ikke hadde 100% produktivitet etter bistandsperioden, noe som medførte problemer med tanke på ordinær tariffbetaling. Begge problemene finnes det gode tiltak for å rette på, for eksempel funksjonsassistanse og tidsubestemt lønnstilskudd. Jeg tror absolutt at vi har tiltak nok. Problemet er heller at fokuset på utviklingshemning har vært for svakt. Videre har en ikke vært flinke nok til å kombinere de ulike tiltakene slik at de får den nødvendige individuelle tilpasningen. Hva tror du, i korte trekk er årsakene til denne manglende prioriteringen? Jeg tror rett og slett at vi i stor grad er blitt glemt. For det første tror jeg mange undervurderer arbeidsevnen til mennesker med utviklingshemning. For det andre har nok betalingsordningene overfor tiltaksbedriftene vært slik at en del tiltaksbedrifter har interesser i å sikre seg den mest produktive arbeidskraften. Det å redusere antallet arbeidsledere reduserer tiltaksbedriftenes kostnader. Begge forholdene svekker muligheten for dem som har størst bistandsbehov. For det tredje, må vi huske på at det hvert år er rundt mennesker på arbeidsmarkedstiltak. Mennesker med utviklingshemning er en svært liten gruppe innenfor arbeidsmarkedstiltakene (ca. 5%). Alle organisasjonene må si ifra klart og tydelig når de ser forhold som går i motsatt retning av de politiske målsetningene. Mennesker med utviklingshemning er heller ikke den gruppen som skriker høyest, markerer seg i politikken eller er flinkest til å tiltrekke seg avisoverskriftene. Jeg tror rett og slett at vi i stor grad er blitt glemt. Heldigvis har Stortinget tatt tak i saken både i Helse- og omsorgskomiteen og i Arbeids- og sosialkomiteen. Etter møter med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, er jeg overbevist om at hun også er oppmerksom på utfordringene og vil prioritere det å sikre arbeid for mennesker med utviklingshemning i tiden som kommer. Hva mener du interesseorganisasjonene som LAFY og ASVL kan gjøre i denne sammenheng? Alle organisasjonene må si ifra klart og tydelig når de ser forhold som går i motsatt retning av de 15

16 politiske målsetningene. Organisasjonene må erkjenne at de er svært små i den nasjonale politiske sammenhengen. Organisasjonene må derfor i størst mulig grad sammarbeide. Du nevnte også at det finnes mange gode støtteordinger for bedrifter som ønsker å tilrettelegge arbeidsplasser for utviklingshemmede. Hva tror du årsakene er at det i dag ikke er flere som får tilbud om arbeidsplasser i disse ordinære bedrifter? Svært mange bedrifter har nok ikke tenkt over muligheten. Informasjon er ett nødvendig tiltak. En annen sak er at det å ansette personer med utviklingshemning kan kreve kompetanse knyttet til nødvendige tilpasninger eller kompetanse knyttet til tilskuddsordningene. Denne kompetansen mangler ofte bedriftene. Men kompetansen finnes for eksempel i arbeidsmarkedsbedriftene, vekstbedriftene, habiliteringstjenestene, arbeidslivssentrene osv. Det som trengs er en viss koordinering av de tilgjengelige ressursene fra NAV sin side. Har du noen råd/tips om hva som kan være viktige temaer å ta opp på denne konferansen for dine medlemmer? Det finnes svært mange interessante og relevante tema. Men for meg er det to som peker seg ut som spesielt aktuelle. For det første er innstillingen fra Brofossutvalget rett rundt hjørnet. Der kommer forslag om fremtidige arbeidsmarkedstiltak. Etter en høringsrunde, kan vi regne med at Arbeidsdepartementet starter arbeidet med en stortingsmelding om saken. Brofossutvalgets innstilling må opplagt være av interesse. For det andre har vi lærekandidatordningen som er en aldeles utmerket ordning. Ordningen gjør det mulig for de fleste å få en yrkesopplæring. Det som trengs er først og fremst en samordning mellom skole og NAV. En slik samordning er allerede hjemlet i NAV-loven via plikten til å utarbeide individuell plan. Helt til slutt, dette har vært en konferanse som spesielt har vært rettet mot deltakere og tjenestemottakere i skjermet og offentlig sektor. Det er første gang i Landsrådets historie at tiltaksdeltakere har vært i flertall og hvor innflytelse på arbeidsplassen var hovedtemaet. Landsrådet planlegger nå en ny vårkonferanse

17 Innflytelse på arbeidsplassen På Lafy sin vårkonferanse 2011 holdt tidligere LO-leder Yngve Hågensen et foredrag med tema Hvordan oppnå innflytelse på arbeidsplassen. Landsråd-nytt har oppsumert foredraget. Tekstutdrag Hågensen/Erfarings- og idepanelet Yngve Hågensens foredrag var knyttet til Erfarings- og idepanelets sluttrapport knyttet til Regjeringens sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er fra denne sluttrapporten teksten er hentet. Utfordringene og noen mulige svar Norge står overfor en voksende mangel på kvalifisert arbeidskraft. Selv om Norge er blant de vestlige landene som har høyest yrkesdeltakelse, skaper en aldrende befolkning betydelige utfordringer. Vi får et skjevere forholdstall mellom dem som er i det vi regner som yrkesaktiv alder og dem som er over denne alderen. Et voksende antall eldre (80+) bidrar i seg selv også til større behov for arbeidskraft til å yte behandling og omsorg. Med disse utsiktene trenger Norge å mobilisere størst mulig del av befolkningen i yrkesaktiv alder til deltakelse i arbeidslivet og tøye grensene for hva vi ser som yrkesaktiv alder. Om Norge har en høy generell yrkesdeltakelse er det likevel grupper av befolkningen med betydelig lavere yrkesdeltakelse, selv om de har arbeidsevne og kompetanse som kunne ha kommet til nytte i norsk arbeidsliv. En av disse gruppene er personer med nedsatt funksjonsevne. I Statistisk sentralbyrås tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fant man for 2. kvartal 2010 at andelen sysselsatte blant personer med funksjonshemming var 43,6 prosent, om lag samme nivå som i 4. kvartal Nivået har dessuten vært relativt stabilt over flere år. Til sammen funksjonshemmede var i arbeid i Av de ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det omlag eller 24 prosent som ønsket arbeid av dem ble klassifisert som arbeidsledige ut fra kriteriene om aktiv søking og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet. Andelen som ønsket arbeid, var på samme nivå i den forrige undersøkelsen for 4. kvartal Et sentralt spørsmål er hvordan vi skal lykkes med å få flere av de funksjonshemmede som ønsker arbeid inn i arbeidslivet. Mange innen gruppen personer med nedsatt funksjonsevne mottar langtidsytelser som for eksempel uførepensjon, men ville - under gitte forutsetninger - kunne ha vært i inntektsgivende arbeid, på hel- eiler deltid. Tiltak for å redusere opplevd risiko ved nyansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne Erfarings- og idepanelet har vært opptatt av at nyansettelse av en person med nedsatt funksjonsevne er forbundet med usikkerhet for en arbeidsgiver. Særlig i mindre virksomheter kan arbeidsgivere oppleve at en slik ansettelse er risikofylt. Særlig der det er snakk om en yngre person som i liten utstrekning har vært i arbeidslivet før, vil vedkommende kunne bli oppfattet som et ubeskrevet blad. Det kan knytte seg usikkerhet til hvilken stabilitet og produktivivitet vedkommende vil opparbeide, og til hvordan vedkommende vil falle inn i det kollegiale miljøet. Samtidig kan også personer som har stått utenfor arbeidslivet oppleve usikkerhet og risiko ved å skulle prøve seg i arbeidslivet. Panelet har drøftet ulike tiltak som kan minske en slik usikkerhet og opplevd risiko. 17

18 Tiltak for å sikre innpass i arbeidslivet Panelet har diskutert mulighetene for å endre bestemmeiser om ansettelse i Arbeidsmiljølovens kapitler 14 og 15, eller etablere nye ansettelsesformer. I denne diskusjonen har panelets medlemmer foreslatt følgende endringer med sikte på å sikre personer som i dag ikke er sysselsatt innpass i arbeidslivet: Noen medlemmer har foreslått utvidelse av prøvetid ved ansettelser fra seks måneder til (for eksempel) ni måneder. Andre har argumentert for adgang til mer utstrakt bruk av midlertidige ansettelser. Enkelte av medlemmene har pekt på å ta i bruk praksisplasser for å lage programmer og gi ordningen et målrettet innhold i store utvalgte sektorer. Noen har foreslått mer bruk av praksisrettet opplæreringstiltak for ungdom som ikke går igjennom de ordinære udanningsløpene. Andre har foreslått etablering av en ny ordning med praktikantplasser med mål å sikre mennesker innpass i arbeidslivet. Sikre rask overgang til arbeid - nødvendig tilrettelegging Et annet forhold som kan skape usikkerhet - både for arbeidsgiver og arbeidssøkeren med nedsatt funksjonsevne - dreier seg om nødvendig tilrettelegging, som for eksempel om tekniske hjelpemidler, vil være på plass når personen skal begynne i arbeidsforholdet. Mangler tilretteleggingen, vii personen kunne bli henvist til unødvendig venting og arbeidsgiver vii ikke få noe nytte av vedkommendes arbeidskraft, kanskje ikke en gang få gitt vedkommende nødvendig innføring og opplæring i arbeidet. Panelet er opptatt av at ordningen med tilretteleggingsgaranti må komme flere til gode. Ulike økonomiske støtteordninger Norge har i dag en ordning for midlertidig lønnstilskudd og en forsøksordning med tidsubestemt lønnstilskudd for personer med nedsatt arbeidsevne. Sammenliknet med Danmark og Sverige ligger Norges bruk av lønnstilskudd på et forholdsvis lavt nivå. Samtidig arbeider en betydelig andel av de intervjuede som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne i Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftsundersøkelse deltid i kombinasjon med trygd - særlig uførepensjon. En god del av dem som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne, men som ikke er i arbeid, svarer at de kunne tenke seg å komme i arbeid hvis forholdene lå til rette for det. Endelig har en forholdsvis lav andel av de uførepensjonerte inntektsgivende arbeid ved siden av trygden. Hver for seg kan disse opplysningene gis mange ulike forklaringer. En nærliggende tolkning er likevel at opplysningene samlet sett betyr at: - I Norge kombineres lønn og økonomisk støtte fra det offentlige på hovedsakelig to måter; enten ved en kombinasjon av ordinær lønn og Iønnstilskudd, eller ved en kombinasjon av lønnet deltidsarbeid og en trygdeytelse. - En større del av dem som i dag bare har trygd som inntektskilde, kunne ha deltatt i yrkeslivet hvis det enten foreiå mulighet for deltidsarbeid som kunne kombineres med trygd, eller mulighet for å få en ansettelse med lønnstilskudd. Stimulere arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne til å prøve seg ut i jobb ved at en slik overgang blir økonomisk lønnsom Panelet har generelt vært opptatt av at arbeid må lønne seg. De endringene som skal inngå i strategien for å få flere i arbeid må sørge for at det biir mer lønnsomt å arbeide enn å motta økonomiske ytelser fra det offentlige. Samtidig må en hindre at personen med nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne viker tilbake for å prøve seg i arbeidslivet av frykt for å miste den økonomlske tryggheten som ytelser fra det offentlige har gitt. Disse målene vii kunne fremmes på flere måter. Panelet har blant annet drøftet muligheter som å: - Bidra til mer utstrakt bruk av graderte ytelser (trygd eller sosialhjelp). - Gi tidsbegrensede lempninger av avkortingsregler - unngå at ytelsen blir kuttet krone for krone av den arbe- 18

19 idsinntekten som personen vii motta. Styrking av virksomhetenes kompetanse og evne til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne Antakelig kan mangel på kunnskap om og erfaring med å ha ansatte med nedsatt funksjonsevne bidra til at arbeidsgivere kan oppleve det å foreta en ansettelse som usikkert og risikofylt. Det er derfor viktig å stimulere Iæring pa tvers av virksomheter og at informasjon om den støtte og veiledning som virksomheten kan få fra bl.a. NAV. I denne sammenhengen kan en bl.a. bygge på opparbeidede erfaringer med Arbeid med bistand-ordningen og det pågående forsøksprosjektet Arbeidsgiverlos (les mer på Regjeringens nettsider). Hindre frafall under utdanning Panelet antar at en kan forebygge senere problemer gjennom en forsterket innsats for å hindre at ungdom med nedsatt funksjonsevne faller ut av et utdanningsløp eller avslutter utdanningsløp uten fullført eksamen. Selv om det generelt er for mange ungdommer uten funksjonsnedsettelser som dropper ut av skolen, er det grunn til å vente at ungdom med funksjonsnedsettelser møter særlige utfordringer med å fullføre utdanningsløp. Blant annet er det ikke alltid slik at kunnskap om og tiltak for å møte behov for tilrettelegging følger med elever ved overgangen ungdomsskole/videregående skole. Noen elever opplever at manglende tilgjengelighet eller tilrettelegging hindrer dem i skolegangen eller reduserer læringsutbyttet. Andre opplever at de er nødt til å gå til behandling eller trening i skoletiden, slik at går glipp av undervisning og/eller blir forsinket i utdanningen. Bygge ut tiltak som letter overgangen fra utdanning til arbeid for ungdom med nedsatt funksjonsevne Mange unge med nedsatt funksjonsevne har vært forhindret fra å få særlig mye yrkeserfaring eller praksis under og inneimellom skolegang, for eksempel gjennom ferie- eller kveldsjobber. Det er behov for å styrke eksisterende ordninger som kan gi unge med nedsatt funksjonsevne relevant yrkeserfaring (som ledd i eller etter utdanning) og gjøre forsøk med nye tiltak på dette området. Slike tiltak kan for eksempel dreie seg om: - Utbygging av praksisbaserte opplæringsstilbud og lærlingeordninger og sikre at ordningene er tilstrekkelig fleksible for dem som måtte trenge lengre fullføringstid eller å få gjennomføringen tilpasset til eventuelle perioder med behandling eller opptrening. - Videreutvikling av ordningen med IA-plasser - kvalifiserings- og tiltaksplasser (praksisplasser) i virksomhetene slik at personer som NAV har avklart for utprøving, gis en skreddersydd tilrettelegging for utprøving av sin arbeidsevne i ordinære virksomheter. Yngve Hågensen Yngve Helmer J. Hågensen (født 13. juli 1938 i Vardø) var leder for Landsorganisasjonen fra 1989 til På bakgrunn av aktivitet i idrett og speiderbevegelsen ble han rekruttert til fagforeningsarbeid. Han fikk jobb som distriktssekretær for LO i Møre og Romsdal og var der i fire år, fra 1969 til Da fikk han tilsvarende jobb i Oslo og Akershus før han fikk jobb i LOs sekretariat fra Yngve Hågensen gav i 2005 ut boken Gjør din plikt, krev din rett der han forteller om sin barndom som barnehjemsbarn og sitt yrkesliv. I boken legger han heller ikke fingrene mellom der han forteller om kampene mot Gro Harlem Brundtland og andre samfunnstopper. - Videre utbygging av traineeprogrammet i statlige virksomheter for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne og søke å få dem utvidet til kommunal og privat sektor.

20 Nytt fra departementet Vi fortsetter med vår faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFY-interesserte. REGJERINGEN STYRKER ARBEIDSMARKEDSTILTAKENE Tekstene er hentet fra regjeringen.no Regjeringen øker tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne med plasser i gjennomsnitt i 2. halvår. Prognosen for personer med nedsatt arbeidsevne tilsier at det vil være et stort behov for arbeidsrettet bistand for denne gruppen i Derfor øker vi nivået med plasser, sier arbeidsminister Hanne Bjurstøm. Regjeringen foreslår å styrke tiltaksinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne med plasser i gjennomsnitt i 2. halvår. Arbeidsledigheten synker og utsiktene på arbeidsmarkedet er bedre enn for et halvt år siden. Tiltaksnivået for ledige reduseres derfor med plasser i 2. halvår, sier arbeidsminister Hanne Bjurstøm. budsjettrammen for 2011 rom for om lag plasser i gjennomsnitt, sier statsråden. Positiv utvikling Utviklingen på arbeidsmarkedet de seneste månedene har vært mer positiv enn det Regjeringen forventet da Nasjonalbudsjettet ble langt fram. Utsiktene er også bedret; forventet vekst i sysselsettingen er oppjustert og forventet nivå på arbeidsledigheten er nedjustert. Det anslås nå en arbeidsledighet i 2011 på om lag 3 1/4 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 1/4 prosentpoeng lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet Anslaget på veksten i antall sysselsatte personer i 2011 er oppjustert med et halvt prosentpoeng til 1,1 prosent. Forslaget i revidert nasjonalbudsjett innebærer en samlet økning på 500 plasser i 2. halvår. Etter revidert nasjonalbudsjett gir 20

21 POLITIATTESTER I SKJERMEDE BEDRIFTER De som søker jobb som ordinært ansatte i skjermede bedrifter må heretter legge frem vandelsattest. Regjeringen foreslår dette som et virkemiddel for å forhindre seksuelle overgrep. Vi snakker her om en sårbar gruppe, og jeg er veldig opptatt av at tiltaksdeltakerne skal føle seg trygge. Krav om politiattest vil være en sikkerhet for å forhindre at uskikkede personer blir ansatt. Men det er vel så viktig at bedriftene har god internkontroll og etiske retningslinjer som bidrar til at de kan tilby tiltaksdeltakerne gode og trygge arbeidsplasser, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Dette er et dilemma, men det blir feil å endevende hele bransjen i jakten på noen potensielt få mennesker med et alvorlig rulleblad. Vi kan ikke ta levebrødet fra helt hederlige personer som har begått noe utilforlatelig i sin tid. Dette er en fornuftig avveining, sier arbeidsministeren. Det blir ikke innført politiattest for tiltaksdeltakerne nå, men arbeidsministeren setter i gang en utredning hvor dette blir et av spørsmålene som skal vurderes. Ingen garanti Statsråden understreker at en politiattest aldri vil være en garanti mot overgrep, men at et slikt krav kan ha en forebyggende effekt. Kravet om vandelsattest vil imidlertid kun virke for nyansatte. 21

22 Pakking & Sortering Møtemat & Catering Plastpakking Snekkerverksted Gartner & Anlegg Masseutsendelser Ved & Briketter Makulering Lekestuer & Anneks Jobbfrukt.no Montering HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Tlf

23 Industri Lambertseter AS Cecilie Thoresensvei 9-11, 1154 Oslo Tlf: Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT 23

24 VEDHØST! Notsekk Vnr. 136 plano minst 10 stk kun kr 177,- Vnr. 138 bunnåpning - minst 10 stk kun kr 197,10 Vnr. 260 Eurohette m/ krok minst 50 stk kun kr 16,45 Vnr. 261 Hydrohette m/ krok minst 50 stk kun kr 18,65 Vnr. 119 Eurosekk minst 200 stk kun kr 12,82 Vnr. 113 Hydrosekk minst 200 stk kun kr 13,94 Vnr. 103 Vedsekk 60x80 cm minst 2000 stk kun kr 1, Tlf

25 Big Bag Vnr. 124 bunnåpning minst 5 stk kun kr 113,75 Vnr. 126 plano minst 5 stk kun kr 89,40 Sleggeøks 81 cm 2,5 kg kun kr 398,- Vnr. 292 Stor kløyvøks 74 cm 1,5 kg.....kun kr 347,50 Vnr. 286 Villmarksøks 33 cm 0,55 kg.....kun kr 290,- Vnr. 296 Tømmerkrok kun kr 92,50 Vnr. 297 Liten tømmersaks kun kr 109,20 Vnr. 298 Stor tømmersaks kun kr 168,- Brusletto Hunter kun kr 394,60 Bærebag Troll 30 ltr kun kr 9,79 Vnr. 721 Bærebag Valp 30 ltr kun kr 9,79 Tennbriketter minst 18 stk kun kr 29,40 Vnr. 766 Kaffekjel 3 ltr rustfr. stål kun kr 150,- 17

26 Fra vårkonferansen 2011: Andreas Lohne (til venstre) og Kerim Andre Urdal (til høyre) svinger tryllestaven med tryllekunstner Davido under en av konferansens mange innslag. Vårkonferansen 2012 Vi inviterer til vårkonferanse i Istedenfor å arrangere en høstkonferanse i år (2011) inviterer vi heller til en vårkonferanse med mange spennende innslag i Tekst av David Auby Datoene for vårkonferansen 2012 vil være 8 og 9 mai, så hold av disse datoene. Stedet vil denne gangen være Rica Nidelven Hotell i Trondheim. Temaet for konferansen er ikke klart, men vi kan love mange interessante innslag. Konferansen denne gangen vil være rettet mot arbeidsledere og andre som jobber med yrkeshemmedes rettigheter. På høsten 2012 vil vi igjen arrangere en utvidet konferanse med både arbeidstakere og arbeidsledere - i stil med vårkonferansen I tillegg vil det som vanlig bli både underholdning, ekskursjoner og andre interessante innslag. Det lønner seg å være tidlig ute og det er mulig å melde seg på allerede nå - send en mail til fredrik.langfeldt@prima-as.no for mer informasjon. 26

27 strategi for funksjonshemmede Mange med nedsatt funksjonsevne møter store utfordringer når de skal ut i arbeidslivet. Med jobbstrategien setter regjeringen inn helt nye tiltak for å få flere i jobb og færre på stønad, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Tekst hentet fra regjeringen.no Gjennom IA-arbeidet har regjeringen hatt som mål å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Målet er ikke nådd funksjonshemmede som ikke er sysselsatt sier at de ønsker arbeid (SSB 2. kvartal 2011) av dem var under 30 år. Det er en tragedie for den enkelte og dyrt for samfunnet når mennesker blir uføre i ung alder. Vi må gjøre alt vi kan for at færrest mulig havner i den situasjonen. Derfor er strategien spesielt rettet mot unge med nedsatt funksjonsevne som er under 30 år, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Overgangen mellom utdanning og arbeid er høyt prioritert i strategien. Gjennom jobbstrategien vil Regjeringen redusere barrierer som kan gjøre det vanskelig for funksjonshemmede å komme i jobb. For å nå målene i den samlede politikken for personer med funksjonsnedsettelser, er tiltak for mer likestilling i arbeidslivet noe av det aller viktigste. Strategien er en god ramme for dette, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. De viktigste tiltakene i 2012: Regjeringen vil styrke den arbeidsrettede innsatsen, og knytter 500 tiltaksplasser i 2012 til jobbstrategien. Regjeringen foreslår å bevilge 25 mill. kroner til et nytt forsøk med tilretteleggingstilskudd til arbeidsgiver, som er tilpasset målgruppen i strategien. Tilskuddet skal dekke dokumenterte utgifter ved tilrettelegging av arbeidsplassen. For å sikre god oppfølging av jobbstrategien kreves personell som kan jobbe målrettet med denne. Det opprettes derfor egne prosjektleder- eller koordinatorstillinger i hvert fylke, og i Arbeids og velferdsdirektoratet. Behovs- og arbeidsevnevurderinger vil være en viktig oppgave for disse. Videre opprettes arbeidslivscoacher i hvert fylke, som blant annet skal støtte arbeidsgivere som møter utfordringer knyttet til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Allerede i dag har vi en forsøksordning der personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser får hjelp av en assistent som gjør det praktisk mulig for den enkelte å fungere i arbeidslivet. I 2012 styrkes ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet med 10 mill. kroner. 27