Variable fartsgrenser. Håkon Wold, ViaNova Plan og Trafikk AS
|
|
- Aage Knudsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Variable fartsgrenser Håkon Wold, ViaNova Plan og Trafikk AS
2 Tema i presentasjonen Hva er variable fartsgrenser? Effekter av variable fartsgrenser Aktuelle anvendelsesområder Styringsfilosofier, eksempler på styringskriterier Formelle forhold Anbefalinger for videreføring
3 Variable fartsgrenser innebærer at høyeste tillatte hastighet på en vegstrekning ikke er konstant, men tilpasses til de enhver tid rådende forhold i vegnettet. Dette er et virkemiddel som kan øke framkommeligheten, bidra til færre trafikkulykker og redusere negativ miljøpåvirkning fra vegtransport i ulike typer veg- og trafikkmiljøer.
4 Hvor? Når? Miljøfartsgrenser Optimalisere trafikkavvikling, utsette kødannelser Vær- og føreforhold Uhell, hendelser Arbeidsvarsling / vedlikehold
5 Eksempler variable fartsgrenser NO: E18 Frognerstranda-Lysaker og E18 Kopstad-Gulli FI: Flere strekninger (primært værstyrt) SE: Implementert bl.a. i Stockholm, samt 17 fullskala testforsøk DK: Bl.a. København (avvikling) GB: Bl.a. M25 rundt London (avvikling) NL, F, DE: Mange implementeringer (MCS)
6 To forprosjekt Rambøll: Litteraturstudie om nytte og effekter (internasjonalt) N/K-modell for evaluering ViaNova: Styringsfilosofier og styringsprinsipper (anbefalinger) Statens vegvesens juridiske og moralske ansvar
7 Noen internasjonale effekter (1/2) Finland: Kotka-Hamina (14 km, 2 klimastasjoner, 36 VS, 5 VMS) 0,4-1,4 % reduksjon gj.sn.fart, 25 % reduksjon U f (N/K 1,1) Åtte strekninger (totalt 310 km, åtte tofelts veger med lengde 8 til 41 km) 13/(2) % reduksjon U f LED supplert med Glatt vegbane 8/(21) % økning U f mekanisk variable, generelt lite automatisert) Sverige: Halland (110 km/t 120 km/t. 55 km, 8 delstr., klimastasjoner, 38 VS) Ingen økning ulykker, 0,4% økning CO 2, 1,3% red. tidsforbruk (N/K 1,6) Blekinge (90 km/t 110 km/t. 2+1 felt. 17 km, klimastasjoner, 17 VS) Ingen økning ulykker, 2,1% økning CO 2, 1,4% red. tidsforbruk (N/K 0,8/1,9) Nederland: A16 Breda (Tettbygd strøk, 12 km, 20 siktsensorer) 8-10 km/t redusert gj.sn.fart ved tåke
8 Noen internasjonale effekter (2/2) England / M25 London: 15 % reduksjon ulykkesfrekvens 20 % reduksjon materiellskadeulykker 0,7 db(a) redusert støy N/K-forhold 6,5
9 Aktuelle anvendelsesområder Miljø Luftkvalitet Høytrafikkstrekninger i Støy tettbygd strøk/bystrøk Trafikkavvikling Øke praktisk kapasitet Høytrafikkstrekninger med tidvise avviklingsproblemer Trafikksikkerhet Høy kap.utnyttelse Høyhastighetsstrekninger Værforhold Føreforhold Værutsatte strekninger Alle strekninger i aktuell vegkategori Krever styringsfilosofier/ algoritmer Trafikksikkerhet Trafikkuhell/hendelser Primært høyhastighetsveger med smale vegskuldre Vegvedlikehold Sikker og rasjonell Høytrafikkveger med redusert arbeidsvarsling standard (f.eks. smale skuldre) Styres av hendelse og varighet
10 Overordnede styringsfilosofier Anvendelseområde Miljø Trafikkavvikling Trafikksikkerhet Luftkvalitet Støy Øke praktisk kapasitet Høy kapasitetsutnyttelse Overordnet styringsfilosofi Kategori A: Sanntid/prognose miljøog meteorologirelaterte data Kategori B: Sanntid/prognose trafikkrelaterte parametre (harmonisere fart) Værforhold Kategori C: Sanntids værdata Føreforhold
11 Styringsfilosofi: Generelle forhold Fartsgrenser angir ikke en fart det alltid er akseptabelt å kjøre i Det er ingen generell målsetning at skiltet fart skal samsvare med observert fart Variable fartsgrenser er kun aktuelt på strekninger hvor en problemstilling gjentar seg regelmessig og med en viss hyppighet Før etablering av variable fartsgrenser må alltid alternative avbøtende tiltak vurderes Strekningsbaserte variable fartsgrenser er kun aktuelle på strekninger med normal skiltet fart > 70 km/t Laveste variable fartsgrense bør generelt være 60 km/t Alle strekninger med variable fartsgrenser skal ha kameradekning fra VTS for verifisering Forklarende budskap gir generelt økt respekt
12 Kategori A: Miljø Iverksettes normalt manuelt fra VTS Basert på prognostiserte vær- og klimadata Relativt kort tidshorisont Miljøfartsgrenser må fremstå som logiske Uavhengig av styringsform bør det derfor styres iht vått/tørt føre Generelt sett enkle algoritmer basert på miljøparametre Farten skiltes opp igjen ved normale/akseptable verdier Forklarende tilleggsinformasjon på opplysningsskilt bør generelt alltid benyttes
13 Kategori B: Harmonisering av fart Bør i utgangspunktet alltid implementeres som lokalt dynamisk (automatisk) styrte systemer Primære styringsparametre er volum og gjennomsnittsfart, sekundært også belegg, tidslukemålinger etc Algoritme også inneholde trendanalyse oppstrøms kritisk snitt Lengden på tidsintervall tilpasses i hvert enkelt tilfelle, tilpasset opptredende trafikkvolum Fart skiltes ned i step a km/t Ofte stedsspesifikke algoritmer for optimal trafikkavvikling Krever omfattende kalibrering av kritiske grenseverdier, mikrosimulering kan være et nyttig verktøy Rushtidsfartsgrense kan være vanskelig å forklare for trafikantene
14 Eksempel styringskriterier E18 Norrtäljevägen, retning Stockholm: Normal fartsgrense 100 km/t ved gode avviklingsforhold, kan senkes til 90, 70 og 50 km/t. 26 detektorer for volum og hastighet, pr kjørefelt, 5-min nivå 16 fullgrafiske VMS-skilt Senkning av fartsgrense etter følgende algoritme: - Trafikkvolum over 1020 kjt/t eller hastighet under 70 km/t viser 90 km/t - Trafikkvolum over 1920 kjt/t eller hastighet under 60 km/t viser 70 km/t - Trafikkvolum over 2520 kjt/t eller hastighet under 40 km/t viser 50 km/t Økning av fartsgrense etter følgende algoritme: - Trafikkvolum under 900 kjt/t og hastighet over 85 km/t (i min 5 min) gir 100 km/t - Trafikkvolum under 1680 kjt/t og hastighet over 65 km/t (i min 5 min) gir 90 km/t - Trafikkvolum under 2040 kjt/t og hastighet over 45 km/t (i min 5 min) gir 70 km/t
15 Kategori C: Vær og føre Primært knyttet til konkrete faresituasjoner som også lar seg formidle til trafikantene på andre måter Varsling av fare tilknyttet vær/føre bør primært utføres med fareskilt/opplysningsskilt (eks for kø, der fareskilt 149 Kø er primært varslingsmedium) Variable fartsgrenser vil derfor sjelden bli implementert med vær/føre som hovedformål Nedskilting bør generelt utføres tydelig (20-30 km/t) Stedlige normale variasjoner i vær/føreforhold gir ikke grunnlag for variable fartsgrenser Grunnlag for anvendelse er observert dårlig fartstilpassing eller unormalt mange hendelser ved spesielle vær/føreforhold Spesielt viktig ved nedskilting når årsak ikke er åpenbar for trafikantene Lokalt dynamisk styring av systemet, basert på alarm fra målestasjon
16 Eksempel styringskriterier E6 Halland, Sverige: Høyeste tillatte hastighet økt fra 110 km/t til 120 km/t, kan senkes til 110, 100, 80 og 60 km/t km/t ved friksjonskoeffisient >0.5, normale vei- og værforhold km/t ved friksjonskoeffisient 0,4-0,5, litt besvärliga veg- og kjøreforhold (regn, snø, rimfrost eller is eller risiko for dette) km/t ved friksjonskoeffisient 0,3-0,4, besvärliga veg- og kjøreforhold - 80 km/t ved friksjonskoeffisient 0,2-0,3, vanskelige veg- og kjøreforhold - 60 km/t ved friksjonskoeffisient <0,2, meget vanskelige veg- og kjøreforhold
17 Generelle styringsregler Avstand mellom fartsgrensesnitt I utgangspunktet funksjon av laveste alternative skiltede fart. For lengre strekninger kan avstand mellom skiltsnittene generelt økes til maksimum 1 km Skilt skal alltid sammenfalle med normale skiltsnitt tilknyttet påkjøringsramper Vektlegge siktforhold og god lesbarhet Nedskilting av fart: Tillates uten forvarsel med sprang på maks. 30 km/t (rent unntaksvis 40 km/t) Trinnvis over to snitt ved behov for nedskilting utover 30 km/t Krav til varighet av redusert fartsgrense: Miljø Timer Harmonisering av fart 5 minutter TS mhp vær/føre - Timer
18 Formelle forhold Vegtrafikksentral: Alle systemer må tilknyttes Vegtrafikksentral Tilstand skal til en hver tid kunne verifiseres av operatør Detaljerte prosedyrer/styringskriterier må foreligge for operatør Et minimum av ITV-dekning for å verifisere alarmer Skiltvedtak: Særskilte vedtak skal fattes for variable fartsgrenser Vedtaket må være generelt for fleksibel bruk for å ivareta behov Vedtaket skal beskrive kriterier og prosedyrer for endring av fartsgrenser Driftslogg, følgende data må lagres fortløpende: Endringer i systemets styringsparametre Endring av aktiv tilstand og feilmeldinger Tekniske feilmeldinger (sensorer, styringsenhet, kommunikasjon) Meldinger til operatør fra systemet
19 Anbefalinger for videreføring Gjennomgang av lov- og forskriftsverk Avdekke behov for tilpasning med hensyn på å ta i bruk systemer av variable fartsgrenser Revidere Håndbok 053 Bruk av variable trafikkskilt Hb053 har hovedforkus på bruk av skilt 560 Opplysningstavle. Bruk av variable fartsgrenser bør inkluderes i håndboken Etablere prøvestrekning Utprøving og evaluering
20 Håkon Wold ViaNova Plan og Trafikk
ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen
ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse
DetaljerFenomenet bilkø samt kapasitet og forsinkelse
Fenomenet bilkø samt kapasitet og forsinkelse Teknologidagene 2016 Dag Bertelsen SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Fart, kapasitet, kø og forsinkelse Når er en veg full av biler? Forsinkelser
DetaljerVegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning 01.03.2013. Variable trafikkskilt
Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning 01.03.2013 Variable trafikkskilt Veiledninger Håndbok 053 VARIABLE TRAFIKKSKILT Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens
DetaljerHB 050 Skiltnormalen
HB 050 Skiltnormalen Kurs for kursholdere i arbeidsvarsling Januar/Februar 2008 Gry H Johansen Formålet med offentlige trafikkskilt er å dekke trafikantenes behov for informasjon og samfunnets behov for
DetaljerVinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:
TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå
DetaljerNy fartsgrense på motorveg i Norge
NVF Nordisk trafikksikkerhetsforum, Island 2014 Ny fartsgrense på motorveg i Norge Arild Ragnøy Statens vegvesen, Vegdirektoratet Norge Ulykkesfrekvens Ny fartsgrense på motorveg Utgangspunktet for endringen
DetaljerSalting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen
Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen Bakgrunn Statens vegvesens formål: Vi utvikler og tar vare på et sikkert,
DetaljerHåndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerHb111/R610 Vedlikehodsstandarden
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerStreknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer. NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 Arild Ragnøy TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge
Streknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge 1 Ca innhold Hvorfor streknings-atk? Hva er streknings-atk? Hvor valgte vi å prøve / opplegg
DetaljerRundkjøring Tungasletta/ramper Omkjøringsvegen kapasitet Kapasitet, geometri og sikkerhet valgt alternativ
N O TAT Oppdrag 1350000805 Granås Gård vest Kunde PKA/Heimdal Eiendom Notat nr. 2 Dato 2016-04-06 Til Børge Grønli og Monica Marstad Fra Tor Lunde Kopi Marte Dahl, Monica Buran Rundkjøring Tungasletta/ramper
DetaljerInntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk
Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august
DetaljerKompetansekrav - Vinterdrift
Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data
DetaljerITS Handlingsplan for Statens vegvesen
ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak
DetaljerVurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Veke Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: 34-35 Introduksjon av faget- samla gruppe 36 og 38-40 Foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen
DetaljerInnhald/Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering
Veke Farnes skule 2016-2017 Trafikk 10. klasse Anette Svori, Øystein Wangen og Marianne Haug Moen Kompetansemål Elevane skal kunne: 33 Introduksjon av faget- samla gruppe 34-35, Sjå eigen plan under! Trafikalt
DetaljerVedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.
Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres
DetaljerEndringer i ny utgave av HB051
Endringer i ny utgave av HB051 Krav til utførende virksomhet - Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar
DetaljerEtablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo
Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Resultater fra førundersøkelsen - mai 2011 Kurs i Sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12. oktober
DetaljerSeminar, Traffic Management and Control Oslo, 8th of June 2017
Seminar, Traffic Management and Control Oslo, 8th of June 2017 Jan Vidar Myrland Vegdirektoratet Statens vegvesen Vegtrafikksentralene (VTS) Hver region har sin VTS Oslo Porsgrunn Bergen Trondheim Mosjøen
DetaljerTrafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker
TØI-rapport 799/2005 Forfattere: Alena Erke, Rolf Hagman, Fridulv Sagberg Oslo 2005, 44 sider Sammendrag: Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst
DetaljerSmarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)
Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren
DetaljerAskania AS Vestre Spone i Modum kommune
COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Konsekvensutredning Tema: Transport og trafikk Mars 2008 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse
DetaljerITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT
ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært
Detaljer«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerNA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder
NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.
DetaljerSkilt til informasjon, varsling/ lede og styring
Skilt til informasjon, varsling/ lede og styring OVERTITTEL 2 Agenda Regelverk skilting Skiltmyndighet og skiltforskriften Arbeidsvarsling Bruk av fartsgrense Opphevelse av fart Skilt og folieklasse Videosnutter
DetaljerEksamen i EVU-kurs TRAFIKKTEKNIKK. Oslo Tirsdag 13. november 2007
Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for Bygg, anlegg og transport Faglig kontakt under eksamen: Navn Arvid Aakre E-mail arvid.aakre@ntnu.no
DetaljerVeger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?
TØI-rapport 961/2008 Forfattere: Alena Erke, Michael Sørensen Oslo 2008, 69 sider Sammendrag: Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? Det er i enkelte land
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og
DetaljerStandard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016
Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden
DetaljerStatens vegvesen. Krav til sted for praktisk førerprøve Retningslinjer
Statens vegvesen Krav til sted for praktisk førerprøve Retningslinjer Vegdirektoratet juli 2007 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 0 Innledning... 21 Bakgrunn for retningslinjene... 21 Formålet
DetaljerITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling
1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,
DetaljerSkilting og signalregulering. Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet I arbeidsvarslingssammenheng utgjør skilting og signalregulering det vi i håndbok 051 betegner som varsling.
DetaljerVinterdrift under ekstreme forhold
Vinterdrift under ekstreme forhold Sjefsing. Harald Norem Vegdirektoratet Emne for foredraget Hvordan tar vi vare på sikkerheten under vanskelige kjøreforhold Sammenlikne praksis med hvordan trafikkregulerende
DetaljerFart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart?
Resultatkonferanse, Oslo 10 juni 2015 Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart? Arild Ragnøy Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974
DetaljerITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008
ITS Intelligente Transport Systemer Teknologidagene Trondheim 11. september 2008 Per J. Lillestøl Definisjon av ITS ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester). Begrepet brukes
DetaljerTrafikkberedskap og trafikkinformasjon. Kjersti Leiren Boag Seksjon for trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet
og trafikkinformasjon Kjersti Leiren Boag Seksjon for trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet og trafikkinformasjon Vegnettet i Norge Utfordringer: Tunneler Bruer Ferger Rasområder Fjelloverganger
DetaljerGranås Gård vest PKA/Heimdal Eiendom 2 rev Børge Grønli og Monica Marstad Tor Lunde
NOTAT Oppdrag 1350000805 Granås Gård vest Kunde PKA/Heimdal Eiendom Notat nr. 2 rev 2 Dato 2016-09-26 Til Fra Kopi Børge Grønli og Monica Marstad Tor Lunde Marte Dahl, Espen Berg, Monica Buran Rundkjøring
DetaljerNordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005
Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005 Morten Hafting Statens vegvesen Vegdirektoratet S 1 Bakgrunn En mer lik arbeidsvarsling i Norden innen vegoppmerking Et ønske fra vegoppmerkingsentreprenørene
DetaljerOmrådereguleringsplan for Vestby sentrum
Områdereguleringsplan for Vestby sentrum Vedlegg 9, Trafikkanalyse Juli 2016 Planavdelingen, Vestby kommune 1 Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato Juli 2016 RAPPORT TRAFIKKANALYSE SENTRUMSPLAN
Detaljer1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler
1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler 1.1.1 Omfang Prioritering i trafikksignaler gjennomføres først og fremst for å fremme visse kjøretøygrupper i trafikken som kollektivtrafikk, gods eller utrykningskjøretøy.
DetaljerTrafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert
Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert Nye løsninger fra Statens vegvesen Ivar Christiansen, Kjersti Boag og Stine Mikalsen Vegdirektoratet Innhold Litt om: Hensikt og policy Utvikling Åpne
DetaljerProduktspesifikasjon. Fartsgrense (ID=105) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 (ID=105) Sist endret: 2013-03-07 Definisjon: Høyeste tillatte hastighet på en vegstrekning. Kommentar: Oppdateringslogg
DetaljerBuvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til
Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig
DetaljerTRONDHEIM SWARCO NORGE AS
TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim
DetaljerPHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1
PHD-studium Vilhelm Børnes Teknologi og samfunn 1 Tittel Predikering av fartsvalg på 2-feltsveger som funksjon av ulike påvirkningsfaktorer, med hovedvekt på fysisk utforming av vegsystemet. Teknologi
DetaljerService- og virksomhetsskilting
Service- og virksomhetsskilting Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer Ny skiltnormal: Håndbok 050 Del 1 Fellesbestemmelser for trafikkskiltene Del 2 Fareskilt Markeringsskilt
DetaljerTrinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4.
Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4. Øvingsmiljøet vil variere avhengig av tilgjengelig øvingsområde.
Detaljer15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m
Innhold Sidetall i arbeidsboka Sidetall i fasit Trinn 2... 4 Trafikkopplæring og førerkort - side 9... 4 Øvingskjøring - side 9... 4 Førerprøve - side 0... 4 Trafikkulykker - side... 4 Fysiske lover og
DetaljerRAMUDDENS FAGDAG OM ARBEIDSVARSLING
RAMUDDENS FAGDAG OM ARBEIDSVARSLING Februar/mars 2019 Jo Andersen Andersen.co AS Tlf. 900 50 750 epost: andersen.co@ntebb.no «HVA ER VIKTIG I ANBUDSBESKRIVELSENE?» «Beskrivelser av varslings- og sikringsmateriell
DetaljerITS Fra behov til løsning
Bildyta - Välj Infoga bild ITS Fra behov til løsning Kunnskapsøkende satsninger i Sverige Lilia Halsen Bidar ITS konferanse Trondheim 9. mars 2009 1 Oversikt ITS Utdannelsespakke Lokale ITS system ITS
DetaljerOversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense
Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland grense og Hedmark grense Med følgende delstrekninger: Vikna Gartland (Fv. 770, Fv. 17, Fv. 775) Gartland Åsen (E6) Åsen Stjørdal (E6) Stjørdal Storlien(E14)
DetaljerTRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK
TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader
DetaljerØving 1 kryss: Trafikksikkerhet i kryss - Løsningskommentarer
NTNU Veg og transport EVU kurs Vegplanlegging / Bergen / 2010-03-24 Terje Giæver/Arvid Aakre Øving 1 kryss: Trafikksikkerhet i kryss - Løsningskommentarer 1.1 Beregning av ulykkesfrekvens Uf U ÅDT n ul/10^6
DetaljerKonseptvalgtutredning E18
Konseptvalgtutredning E18 Knapstad (Østfold) Vinterbro (Akershus) Delrapport Trafikksikkerhet og trafikkulykker Foto: VidKon Side 1 av 10 INNHODSFORTEGNESE 1 INNEDNING 3 2 METODE 3 3 DAGENS UYKKESSITUASJON
DetaljerTrafikkavvikling ved KØ
Trafikkavvikling ved KØ Innlegg på møte i NVTF, 13. febr. 2013 i Oslo Kristian Wærsted Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Trafikkavvikling måles i kj.t/time og tidsluker (front front i sek/kjt)
DetaljerNytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009
Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens
DetaljerFv. 107 Hovlia-Hoffland i Ålesund kommune -endring av den generelle fartsgrensen utenfor tettbebyggelse -høring
Møre og Romsdal fylkeskommune Postboks 2500 6404 MOLDE Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Elisabeth Mansfield / 48286101 16/16850-7 06.10.2017
DetaljerSalt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene
Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt
DetaljerLangset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer
Minnesund Vel Notat Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Det store trafikkbilde Før ny E6 RV 33 knyttet sammen med fv 177 til Vormsund og Trondheim, via 501,
DetaljerErfaring med 30 soner i Bergen sentrum
Erfaring med 30 soner i Bergen sentrum Forankring, prosess og tiltak Stockholm 1 juni 2007 Tor Høyland Bergen Mange trafikkulykker i Bergen sentrum Overvekt av fotgjengerulykker Høyt fartsnivå i enkelte
DetaljerAnbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)
Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:
DetaljerKapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon
Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon Kjersti Leiren Boag, Statens vegvesen 17.1 Innledning... 2 17.2 Samarbeid mellom etatene roller og ansvar... 3 17.3 Beredskaps- og omkjøringsplaner...
Detaljer13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk
KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT
DetaljerMetoder og utførelse for redusert saltbruk
Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring
DetaljerD7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges!
D7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges! Gry H Johansen Statens vegvesen Vegdirektoratet Jeg skal snakke om: Skiltnormalen -håndbok 050 Skiltplanlegging / skiltplaner
DetaljerTemadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011
Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Omnibus undersøkelse 1000 personer (Tryg forsikring) Hva er du mest engstelig for
DetaljerNOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon
NOTAT Til: Werner Isaksen, Quatro Invest AS Kopi Karen Rognstad, LPO arkitekter AS Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 10.6.2010 Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN Quatro Invest AS planlegger
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09
DetaljerØving 7: Statistikk for trafikkingeniører
NTNU Veg og samferdsel EVU kurs Trafikkteknikk Oslo / høsten 2007 Øving 7: Statistikk for trafikkingeniører Det anbefales generelt å arbeide i grupper med 2-3 studenter i hver gruppe. Bruk gjerne Excel
DetaljerArbeidsvarsling Sikkerhet,-kontroll og oppfølging
Arbeidsvarsling Sikkerhet,-kontroll og oppfølging Tore A. Hansen HMS-rådgiver Veg- og transportavdelingen, Byggherreseksjonen Statens vegvesen, Region nord 1 Arbeidstilsynet uttaler på SVV Sikkerhetsdager
DetaljerGeirr Tangstad-Holdal daglig leder
Geirr Tangstad-Holdal daglig leder Kommunevegdager Lillehammer 30. mai 2018 Porsgrunn Dagblad 30. mai 2018 ORENINGEN Geirr Tangstad-Holdal Daglig leder MEDLEMMER TRAFIKKSIKKERHETSFORENINGEN Geirr Tangstad-Holdal
DetaljerEtterlevelse av fartsgrensene
Etterlevelse av fartsgrensene Utrykningspolitiets innsats ved politiinspektør Tov Svalastog Disposisjon Om Utrykningspolitiet Politiets prioriteringer Kontrollmetoder Reaksjoner Virkninger av politiets
DetaljerHØRINGSNOTAT. Vegdirektoratet sender på høring forslag til forskrifter som skal gjennomføre følgende forordninger i norsk rett:
HØRINGSNOTAT Høring - Utkast til forskrifter om gjennomføring av delegert Kommisjonsforordning (EU) nr. 886/2013 og nr. 885/2013, forordninger iht. ITS-direktivet 2010/40/EU 1. Innledning og oversikt Vegdirektoratet
DetaljerVEDLEGG A: PRINSIPPIELLE UTSTYRSPLANER
VEDLEGG A: PRINSIPPIELLE UTSTYRSPLANER Vedlegg A1: Stenging og regulering av kjørefeltbruk a: Sekvens for stenging av 1 kjørefelt b: Sekvens for hurtig stenging av 2 kjørefelt i 3-felts løp c: Stenging
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2240 Forskrift om
DetaljerVeileder. Variable trafikkskilt
Veileder Variable trafikkskilt 2012 VARIABLE TRAFIKKSKILT 1 VARIABLE TRAFIKKSKILT FORORD Denne veilederen for variable trafikkskilt er utarbeidet av Vegdirektoratet og er et supplement til Håndbok 050
DetaljerHvordan ta vare på sikkerheten ved drift av høyfjellsveger
Hvordan ta vare på sikkerheten ved drift av høyfjellsveger Sjefsing. Harald Norem Vegdirektoratet Egen bakgrunn Dr. grad 1974 om planlegging av høyfjellsveger 1975-1982 Snømann i Statens vegvesen, Veglaboratoriet
DetaljerSikkerhet og vegarbeid Sett med entreprenørens øyne
Sikkerhet og vegarbeid Sett med entreprenørens øyne Odd Willy Mathisen Anleggsleder NCC Roads, Veiservice 1 Sikkerhet og vegarbeid Hvordan? Hva kan vi sammen gjøre? Finnes det gode vegarbeidet? 2 Hvordan
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 10 Alle Vegobjekttype: 10.212 Fartsgrense, variabel (ID=721) Datakatalog versjon: 2.15-832 Sist endret: 2018-05-31 Definisjon: Kommentar: Høyeste tillatte hastighet på
DetaljerFramtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010
Framtidstanker - fra en etat i endring Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Antall drept pr år Drepte i vegtrafikken 600 500 400 300 200 100 0 1939 1943 1947 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975
DetaljerFoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt
FoU i driftskontrakt Indre Romsdal Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart ble
DetaljerSKAL IKKE GJENBRUKES Statens vegvesen
Sentrale krav Arbeidsvarsling 09.06.2017 Øystein Buran - Vegdirektoratet Foto: Knut Opeide Sentrale krav Arbeidsvarsling Hva/hvorfor arbeidsvarsling N301 lovhjemmel og kommunen Saksbehandling og vedtak
DetaljerKampen om byens gateareal Innherredsveien. Randi G. Trøan Planforvaltningsseksjonen Statens vegvesen Trøndelag
Kampen om byens gateareal Innherredsveien Randi G. Trøan Planforvaltningsseksjonen Statens vegvesen Trøndelag Innherredsveien og Strindheimtunnelen i Trondheim Gjennomfartsåre i nedslitt bydel Før Strindheimtunnelen
DetaljerTrafikksimulering av kø i by
Trafikksimulering av kø i by Teknologidagene 2016 Video: https://www.youtube.com/watch?v=k_kjm3l295m Sjefingeniør Børge Bang, Trafikkseksjonen - Region midt Disposisjon Egenskaper ved simuleringsmodeller
DetaljerDeres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014
EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING
Detaljer12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1
KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerPraktisk tilnærming Trafikkvurderinger, enkle analyser
Praktisk tilnærming Trafikkvurderinger, enkle analyser Wenche Klungland Vegavdeling Aust-Agder PBL - Lovgrunnlag Hvorfor trafikkanalyse? 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer
DetaljerForsterket midtoppmerking i Norge
Forsterket midtoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal
DetaljerVad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen
Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989
DetaljerPlassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?
Plassering og utforming av kollektivfelt BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport? BRT, hva er det? BRT: Bus Rapid Transit Mange andre navn: Busway Bussveien BHLS (bus with high level of service)
DetaljerPraktisk om trafikkavvikling
Praktisk om trafikkavvikling Innlegg på seminar om Traffic Management and Control i Oslo 8. juni 2017 Kristian Wærsted Kontor for trafikktrafikkteknikk Vegdirektoratet Innhold Litt grunnleggende om flaskehalser
DetaljerUtforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka
EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad
DetaljerTrafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM
NOTAT Oppdrag Kunde Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB Entra eiendom Notat nr. 1 Dato 07.03.2014 Til Fra Dag Christer Øverland Lars Ivar Welle-Nilsen Kopi TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM
DetaljerGuro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?
Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte
DetaljerNordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK
Trafikksikkerhetseffekter av streknings-atk (SATK) Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK 3-4 juni 2015 Arild Ragnøy, Vegdirektoratet, Norge Streknings-ATK. Slik virker det 02.06.2015 19. Trafikksikkerhetseffekter
DetaljerUtpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer
TØI-rapport 919/2007 Forfattere: Michael Sørensen og Rune Elvik Oslo 2007, 96 sider Sammendrag: Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer Beste metoder og implementering
DetaljerTrafikkinformasjon og trafikkdirigering ved flom og skred
Regionvegsjef Per Morten Lund Trafikkinformasjon og trafikkdirigering ved flom og skred 16.03.2015 Erfaringsseminar - oppfølging etter store flomhendelser Statens vegvesen 16.03.2015 Erfaringsseminar -
Detaljer