Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB Entra eiendom Notat nr. 1 Dato Til Fra Dag Christer Øverland Lars Ivar Welle-Nilsen Kopi TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM Dato 07. mars Innledning Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen N-5845 Bergen Entra eiendom planlegger oppføring av medieskjerm med dimensjonen 31x16 m plassert 7 meter over gateplan, etg. på fasaden over hovedinngang T til 00 MediaCity Bergen. Illustrasjon i figur 1 er større enn planlagt medieskjerm. F Formålet med medieskjermen er å eksponere aktiviteten og virksomheten i bygget og profilere eiendommen i tråd med formålet for MediaCity Bergen, og samtidig benyttes som interaktiv skilting / profilering av leietakerne. Bygget vil ikke ha annen fasadeskilting for leietakerne ut over at bygget skal skiltes med MCB. Rambøll Norge AS NO MVA Figur 1: Illustrasjon mediaskjerm på fasade. Bakgrunnen for dette fagnotatet er at Statens vegvesen har uttrykt en bekymring for trafikksikkerheten i Lars Hilles gate ved etablering av planlagt medieskjerm av 1/7

2 denne størrelse. I norsk sammenheng er dette en ny problemstilling, det er derfor viktig med en trafikksikkerhetsvurdering av tiltaket for å ivareta trafikksikkerheten. 2. Dagens trafikksituasjon Figur 2: Lars Hilles gt. sett mot nord fra lyskrysset ved Nygårdsgaten. Kilde:maps.google.no Vegen har tosidig fortau og sykkelfelt, kollektivfelt begge retninger (skilt med dobbel gul sperrelinje) og et kjørefelt mot nord for biltrafikk. Fartsgrense 30 km/t ÅDT 3000 kjt registrert i 2013 Veg ombygd i perioden (bybane) Ingen registrerte ulykker siden 2004 Trafikkstrømmer og svingebevegelser i Lars Hilles gate er illustrert på neste side. Figur 3: Trafikkstrømmer og svingebevegelser i Lars Hilles gate. 2/7

3 3. Medieskjermens ønskede bruk og innhold Entra eiendom har utarbeidet et sett med foreløpige retningslinjer for skjermens innhold og administrasjon av innhold: 1. Medieskjermen skal brukes til å vise frem eksemplifisering/produkter av de ulike leietakernes virksomhet, herunder eksempelvis redaksjonelle produkter/sendinger som lages av leietakerne i bygget, som førstesider fra aviser/nettaviser, glimt fra tv-sendinger osv. Presentasjonen skal skje i en "karusell". 2. Ved store evenementer eller nyhetshendelser kan lengre sammenhengende sendinger vises på medieskjermen. 3. Medieskjermen planlegges å ha en nyhetsticker som skal vise siste nytt fra redaksjoner i bygget. F.eks: Siste nytt fra BT: Siste nytt fra TV 2: Siste nytt fra NRK Hordaland osv.) 4. Det etableres en "redaksjon" bestående av representanter fra leietakerne med ansvar for den løpende produksjon og styring av det interaktive innhold på medieskjermen. Utleier kan ved saklig behov endre retningslinjene for bruken av Medieskjermen. Leietaker er inneforstått med og aksepterer at bruken av Medieskjermen uansett vil måtte tilpasses til enhver tid gjeldende reguleringsbestemmelser for Eiendommen, Utleiers tillatelser samt eventuelle pålegg fra offentlige myndigheter. 3/7

4 4. Gjeldende lover og forskrifter Regionskontorene skal ta stilling til om en reklame er trafikkfarlig eller ulovlig ihht veglovens 33 og 57. Essensen av lovverket som gjelder er kort redegjort for under. Hovedregelen i veglovens 33 er at det ikke er tillat å sette opp reklame rettet mot vegfarende uten særskilt løyve fra vegmyndighetene. Unntaket er reklame for en virksomhet på bygningen der virksomheten drives, altså egenreklame. Egenreklame som vegmyndighetene finner er trafikkfarlige kan kreves fjernet eller endret. Veglovens 57 har en forskrift om variabel reklame langs offentlig veg. Det er definert som variabel reklame når innhold og budskap varierer oftere enn en gang i døgnet. I tettbyde strøk, med fartsgrense under 50 km/t eller lavere, er slik reklame bare forbudt ved rundkjøringer og signalregulerte kryss. 5. Trafikantadferd og elektronisk variabel skilt Som nevnt i innledningen er temaet elektronisk variable reklameskilt, egenreklame eller profileringsmateriell et relativt ukjent tema i Norge. Det er imidlertid gjennomført studier av trafikantadferd i Sverige, Australia, USA og Canada som jeg har studert funn fra. Mange studier har ikke klart å tilskrive økning i kollisjoner til elektroniske reklameplakater i seg selv. Det er i en studie funnet økning i sidesveiping mellom biler og krasjing bakfra. Studier gjort i simulator viser at reklamer med et dynamisk innhold, såvel som plassering i forhold til omgivelsene og kjørehastighet har en innvirkning på kjøreferdighetene. Dette er da snakk om utenfor tettbygd strøk. Uoppmerksomhet i trafikken har blitt definert som utilstrekkelig eller ingen oppmerksomhet til aktiviteter som er kritiske for sikker kjøring. Det impliserer at om en sjåfør har blitt distrahert kan bare avgjøres i ettertid. Sikker kjøring er da definert ut fra fravær av hendelser og kritiske situasjoner. En sjåfør kan rutinemessig se seg omkring for å vurdere trafikk og omgivelser. Om eller når sjåføren oppdager, i dette tilfellet medieskjermen, kan sjåfør velge å ta en nærer kikk på medieskjermen. Sjåføren har et mentalt bilde av trafikken og dannet seg en formening om hvordan trafikken vil forandre/utvikle seg. Fordi handlingen er planlagt er det usannsynlig at det vil resultere i en farlig/uheldig situasjon. Ifølge definisjonen over vil en slik adferd ikke betraktes som en distraksjon, såfremt at ikke sjåførens oppmerksomhet på medieskjermen (utenfor trafikkbildet) varer lengre enn opprinnelig planlagt. I en større amerikansk studie hvor innvirkningen av sjåførers oppmerksomhet ved nær kollisjon og kollisjonsrisiko ble studert, konkluderte studien med bla at 4/7

5 aktiviteter som førte til at føreren tar blikket bort fra veien mer enn 2 sekunder gir en vesentlig økt risiko. Under 2 sekunder viste ingen signifikant økning av risiko i forhold til normal kjøring. Det er for øvrig heller ikke registrert forskjell på natt og dag mht til dveletid, prosentvis sjåfører som ser og ikke ser på elektroniske reklameplakater. Hensikten med å ta blikket bort fra kjørebanen er også viktig å vurdere. Til eksempel vil ett blikk rettet mot bakspeilet være en sikkerhetsfremmende aktivitet i en større sammenheng med kjøring, mens å rette blikket på gjenstander inne i kjøretøyet er ikke sikkerhetsfremmende. Det er viktig å huske på at å orientere seg i kjøremiljøet er en aktivitet som øker sikkerheten, så lenge det er systematisk og sjåførenes øyne er rettet fremover på under to sekunder. Kjørerelaterte uoppmerksomhet fremover i kjørebane har faktisk vist seg å være tryggere enn normal kjøring. Det er ikke overraskende da sjåfører som er aktive i å sjekke sine omgivelser gjennom f.eks bakspeil, generelt sett er mer våkne og oppmerksomme på trafikkbildet. 6. Medieskjerme Medieskjermen integrere inn i fasaden slik at den går parallelt med gaten. Innsyn fra lyskryss i sør er så marginalt at det vil kun kunne registreres lys fra skjermen. Fra Nygårdsgaten vil medieskjermen kun være synlig over kort distanse (se fig 6). Det har lite trolig noe som helst innvirkning på trafikksikkerheten i lyskrysset. Figur 4: Sikt og innsyn til medieskjerm, MCB. 5/7

6 Trafikk fra sør (mot sentrum) vil ha så store vanskeligheter med å kunne se kjermen og langt mindre skjermens innhold grunnet skjermens høyde og vinkel i forhold til vegen at det er lite trolig at denne trafikken blir berørt. Det samme gjelder for sykkeltrafikk som får en enda større vinkel i tillegg til at allèen vil dekke for sikten, spesielt i sommerhalvåret når det er løv på trærne. Figur 5: Innsynsvinkel fra gateplan. Skjermens høyde er 16m. Trafikk mot sør begrenser seg til sykkel, buss og bybane som alle vil ha god sikt og tid til å oppfatte budskapet på skjermen. Buss og bane vil ikke ha innsyn til skjermen før etter svingebevegelse fra Agnes Mowinkels gt er over. Innsyn til skjermen er passert med god margin før lyskrysset Lars Hilles gt/nygårdsgate, og tar dermed ikke oppmerksomhet bort fra trafikken. 6/7

7 7. Vurdering Variabel reklame i Lars Hilles gate er jf lovverket ikke ulovlig eller søknadspliktig (egenreklame) under visse vilkår om bruk og forutsatt at medieskjermen ikke ansees som trafikkfarlig av statens vegvesen. Det er derfor riktig å gjøre en trafikksikkerhetsanalyse for på et bedre grunnlag fatte en beslutning om hvilken grad reklamen er trafikkfarlig eller ikke. Det er snakk om hva grad av risiko en er villig til å akseptere. Det er vanskelig å se for seg et bedre egnet sted i tettbyd strøk for oppføring av elektronisk variabel reklame gitt omgivelsenes begrensning til innsyn, trafikksammensetning og den lave hastigheten. Trafikk fra sentrum (nord) er ute av lyskrysset før medieskjermen blir synlig for trafikanten. Anser derfor at konfliktnivå mellom buss og syklister som uendret i forhold til dagens situasjon. Det er lite trolig at en bussjåfør blir distrahert (jf punkt 5) grunnet medieskjermen. Innhold vil trolig allerede være godt kjent, og dermed uinteressant for sjåføren grunnet hyppig frekventering (buss i rute) forbi medieskjermen. Trafikk fra sør ansees som uberørt og ingen signifikant økning i risikonivå. Gitt at skjermens bruk og innhold begrenser seg til retningslinjer gitt i statens vegvesens hb 190 Reklame og trafikkfare, og den kunnskapen som i dag foreligger om trafikkadferd og elektronisk variabel reklame, jf punkt 5 om trafikantadferd, samt gatens trafikkmønster vil medieskjermen trolig ikke medføre en signifikant økning i risiko. 7/7