Bølgebryterkai Brensholmen

Transkript

1 RAPPORT Bølgebryterkai Brensholmen OPPDRAGSGIVER Tromsø kommune EMNE Forprosjekt med kostnadssammenstilling DATO / REVISJON: 27. febr / 02 DOKUMENTKODE: TVF-RAP-002 Foto:

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver TVF-RAP / 02 Side 2 av 12

3 RAPPORT OPPDRAG Bølgebryterkai Brensholmen DOKUMENTKODE EMNE Forprosjekt TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Tromsø kommune OPPDRAGSLEDER Trond Pedersen KONTAKTPERSON Øyvind Rasmussen UTARBEIDET AV TP, TLi, HG, OLH ANSVARLIG ENHET 4000 Nord - felles SAMMENDRAG Tromsø kommune planlegger å etablere en bølgebryterkai på Brensholmen foran stedets fiskebruk. Kystverket har utarbeidet planer for en fyllingsmolo på vestsiden av fiskebruket. Denne er relativt kostbar og ikke prioritert i inneværende planperiode. Det er stort behov for skjerming av kaianleggene, og i påvente av en molo ønskes bygget en bølgebryterkai for å opprettholde og sikre leveranse av fisk. Kaien utføres som en cellespuntkai ut fra vestenden av fiskebruket. Kaien er kostnadsberegnet til knapt 30 mill. kr og forutsettes finansiert over kystverkets post 60 og med 50 % tilskudd. ENDELIG E:\O712\712795\ TVF-RAP-002.DOCX HG TP rapport tp, hg tp tp Foreløpig rapport TP/OLH REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjølundvn 2 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

4 Berlevåg ny fiskerikai Forprosjekt med kostnadssammenstilling INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Design basis Kart- og tegningsunderlag... 6 Dagens situasjon Maritime forhold Bølge-, vind- og strømforhold Manøvreringsforhold/ kai tillegg... 6 Lastforutsetninger Generelle flatelaster Punktlaster akseltrykk... 7 Laster fra skip Geotekniske forhold Grunnlag Grunnforhold Foreslått kailøsning Kaiarbeider Kostnadsoverslag Oppsummering Vedlegg TVF-RAP / 02 Side 4 av 12

5 1 Innledning 1 Innledning Brensholmen er lokalisert på Sør Kvaløya i Tromsø kommune. Fiskeribedriften på Brensholmen er eneste fiskemottak i området og er leveringssted for en hjemmeflåte fra selve Brensholmen, Sommarøy og Kattfjord. Fartøyer fra dette området er en stabil hjemmeflåte, som i en årrekke har levert på Brensholmen. Flåten har liggekaier i skjermede havneanlegg på Brensholmen og på Sommarøy. Hjemmeflåten på Brensholmen består i hovedsak av mindre fartøyer, sjarker opp til 15 m lengde, i tillegg til 4 større fartøyer som leverer fast. De mindre fartøyene har tidvis problematiske losseforhold pga. vind og sjø fra NV. Fartøyer har i perioder vært nødt å avblåse losseoperasjoner og vente på bedre vær. Det har i en årrekke vært fremmet krav om skjerming av kaiområdet, og det har vært lansert ulike skjermingsløsninger. Kystverket er godt kjent med behovet og situasjonen, og har startet prosjektering av en sprengtsteinmolo på vestsiden av fiskebruket. Denne løsningen vil gi et større skjermet havneområde, og vil være i overenstemmelse med gamle havnekrav. Moloen planlegges, bygges og finansieres over kystverkets kap post 30, dvs. 100 % statlig finansiering. Realiseringen av dette prosjektet kan dra ut i tid, da det vil være relativt kostbart, slik at prioriteringen er usikker. På bakgrunn av dette, vil derfor Tromsø kommune prioritere en antatt raskere løsning for å sikre leveransen og aktiviteten til sjarkflåten i området. Det er utarbeidet plan for en bølgebryterkai som skjermer mottakskaiene. Denne søkes finansiert over post 30 med 100 % tilskudd. I tillegg til skjerming vil kaien øke tilleggskapasiteten, særlig for større fartøyer, og også gi muligheter for skipning av ferdige produkter, noe som forventes å flytte trailertransport over til båttransport. Bølgebryterkaien vil utløse private investeringer på ca. 10 mill. kr. i ny kai foran dagens kaifronter. Denne kaien vil også være hovedatkomsten til bølgebryterkaien. Det tas imidlertid sikte på å få etablert en mer direkte adkomst over naboeiendommen. Avklaringer er igangsatt TVF-RAP / 02 Side 5 av 12

6 2 Design basis 2 Design basis 2.1 Kart- og tegningsunderlag Sjøbunnkartet er målt opp av Kystverket. Det er ikke utført detaljerte grunnundersøkelser på. Fjellkartlegging er tidligere utført av Multiconsult/NOTEBY i forbindelse med molo for sjarkhavna. Miljø undersøkelser og bølgevurderinger er igangsatt i regi av Kystverket. Kartunderlag er fra Kartverket og Kystverket. 2.2 Dagens situasjon Brensholmen er en av de viktigste distriktshavner i Tromsø kommune, og eneste mottakshavn på Sør Kvaløya. Stedets fiskebruk er i stadig utvikling med produksjon av saltfisk og fryst fisk, samt noe fersk fisk. Produktene skipes i dag med trailer. Kai- og dybdeforhold begrenser anløp av frakteskip. Dybden foran dagens kaier er fra 3-4,5 m På østsiden av fiskebruket er en sjarkhavn bak en skjermmolo. 2.3 Maritime forhold Bølge-, vind- og strømforhold Dagens kaier i Brensholmen har vært i bruk i drift i en årrekke., og erfaringene tilsier at bølgeforholdene er utfordrende spesielt ved NV vind. Det er imidlertid ikke foretatt bølgemålinger eller beregninger, slik at det ikke foreligger tallverdier. Bølgeregimet antas å være vindbølger, og ikke havsjø. Dagens kaier antas å ligge på kt 3,8 (LAT), og er ikke overflødd ved stormflo. Den foreslåtte bølgebryterkaia vil med den skisserte plassering og orientering bli langt mer eksponert, slik at vi foreslår denne lagt med topp på kt 4,5 (LAT), og bygget slik at den tåler overskyllinger uten å få skade. Større høyde vil være uhensiktsmessig operasjonelt. Her er relativt små båter som skal betjenes. Høydeforskjellen til dagens lavere kaier må løses med en rampe, eller en nedtrapping på spuntkaia. Dette er ikke vist på tegningene, men blir detaljer når de eksakte høyder på dagens kaier blir tilgjengelig Manøvreringsforhold/ kai tillegg Det effektive havnearealet vil få en bredde på m innerst etter den planlagte utbygging De mindre fartøyene vil losse ved fiskebrukskaiene og større fartøyer ved lesiden av bølgebryterkaia. Ytre/vestre del av kaia kan benyttes av større fiskefartøyer ved rimelige værforhold. Det samme gjelder lastefartøyer, over m lengde som henter ferdige produkter TVF-RAP / 02 Side 6 av 12

7 2 Design basis 2.4 Lastforutsetninger Generelle flatelaster Det foreslås å benytte 40 kn/m2 (4t/m2) som generell jevnt fordelt last for kaia. Dermed kan kaiarealet benyttes av de fleste typer lastbærere, samt at det kan lagres betydelige mengder gods på arealene Punktlaster akseltrykk Det foreslås at kaia dimensjoneres for 700 kn (70 t) punktlast (flate 1m x 1m) og 20 t akseltrykk. Det er ikke aktuelt med større faste kraner på denne kaia som kan stenge for ferdselen. I tillegg til mindre lossekraner kan mobilkraner å være aktuelt for lossing/lasting ved spesielle anledninger. Det forutsettes at lastene fra kranene faller innenfor kravene til maks. punktlast og akseltrykk (se ovenfor) Laster fra skip Kaia bør minst beregnes for følgende laster fra skip: - Pullerstørrelser: 30 t (avstand 15m) - Støtlast mot fenderveggen: 300 kn (over 0,25m x 0,25m), vilkårlig plassert - Horisontalbelastning fra fartøyer mot kaifront: 20 kn/m kaifront (alle retninger i planet) - Vertikale laster fra fartøyer 15 kn/m kaifront (opp- og nedadrettet) TVF-RAP / 02 Side 7 av 12

8 3 Geotekniske forhold 3 Geotekniske forhold Det er laget en skisse over en cellespuntmolo ved eksisterende fiskemottak på Brensholmen 3.1 Grunnlag Forprosjektet er utarbeidet på grunnlag av: Skisse der det ønskes en pir som kommer 70 m utenfor eksisterende kai. Bunnkotekart Grunnundersøkelser fra Noteby (rapport nr datert 3. april 1992) i sør og gunnundersøkelser fra Rambøll ( oppdragnr , desember 2012) i nord. I det videre og i tegninger er det benyttet Sjøkartverkets høydesystem der kote 0 omtrentlig tilsvarer Laveste atmosfæriske vannstand LAT. 3.2 Grunnforhold Sjøbunnen faller med helning 1:4-1:10 mot nord/nordvest. Gamle undersøkelser viser at løsmassetykkelsen er på ca. 5 m og at grunnen består antagelig at løs sand/silt med skjell- og korallrester TVF-RAP / 02 Side 8 av 12

9 4 Foreslått kailøsning 4 Foreslått kailøsning Det er vurdert ulike løsninger; Tunge flytekaier Kombinasjonsløsninger fylling kai Pelt kaipir med skjørt under lavvann Cellespuntkai Pelekai eller spuntkai vil være best funksjonelt, og begge løsninger vil trolig gi god rolighet ved fiskebrukets kaier. For pelekai alternativet er det en viss usikkerhet med hensyn til kaibredde og dybde på skjørtene da det ikke foreligger beregninger for bølgehøyde og periode. Vi har rent overslagsmessig regnet med kontinuerlig skjørt ned til 1,5 m LAT på begge sider av kaipiren, og 12 m kaibredde. Kai piren avstives med skrå peler som rammes til fjell og innspennes. Sammenliknet med en spuntkai ser vi ikke at en pelekai er rimeligere. En cellespuntkai er en tryggere løsning både mht skjerming, forutsigbarhet for kostnader, samt bi effekter som utdyping og deponering av forurensede masser. Cellespuntkai legges til grunn for det videre arbeidet. Konstruksjonen er vist i plan og snitt på tegning nr B 100/200 Det er benyttet 5 hovedceller med diameter ca. 11,5 m med 4 doble mellombuer med radius ca. 4 m. Cellene fylles fortløpende med sandmasser som tas fra sjøbunnen i nærområdet. Når fyllingen er kommet opp til kote 2 LAT legges det ut fiberduk og et ca. 2 m tykt lag av sprengstein i tillegg, og finavretting tilpasset betongkonstruksjonen. Dersom det forefinnes forurensede masser i området kan de påregnes deponert i cellene. Over og langs ytterkant av cellene bygges en betong konstruksjon som dekke og feste for fendre, pullere mv. Stabiliteten av cellene er ikke kontrollert. For å gjøre det må det foretas grunnundersøkeler Kaiarbeider Den foreslåtte kailøsningen er en cellespuntkai men en betongkonstruksjon ovenpå de fylte cellene. Betongkonstruksjonen utføres som en gravitasjonskonstruksjon som opptar de horisontale kreftene. Som kaidekke støpes det en plate på «mark» med fall. Total lengde på kaifront vil være ca 150m. Kaia utstyres med 30t s pullere som passer til den aktuelle båtstørrelsen som skal anløpe kaien. Som fendring på vestside foreslås kaien fendret med hjullasterdekk med diameter 1,6 m opphengt i kjetting langs hele kaifronten. Som fendring på østside foreslås kaien fendret med lastebil med diameter 1,0m opphengt i kjetting langs hele kaifronten. På nordenden av kaien fendres det med dumperdekk med diameter på 2.1m. På vestsiden foreslås det fendret ned til kt +1.0, mens det på østsiden foreslås fendret ned til kt TVF-RAP / 02 Side 9 av 12

10 4 Foreslått kailøsning Det etableres kaifrontlist (hjulstopper) langs alle frontene. Det plasseres redningsleidere med avstand 20m mellom seg på kaifronten. Det er ikke medtatt vannforsyning til kaifronten eller belysning av kaiarealet TVF-RAP / 02 Side 10 av 12

11 5 Oppsummering 4.2 Kostnadsoverslag Kostnadene er basert på erfaringspriser fra liknende havneanlegg, og justert til dagens prisnivå. Prisstigning i byggetiden, samt finansieringskostnader er ikke vurdert. Alle kostnader er ekskl. mva. Spuntarbeider Aktivitet Sum Spuntarbeider inkl rigging og maler Innfylling med løsmasser Innfylling med sprengstein Div kostnader offeranoder, filterduk Delsum ekskl. mva Kaiarbeider Aktivitet Sum Rigg og drift (25% av øvrige entreprisekostnader) Bjelker skjørt mm Kaiutrustning Delsum ekskl. mva Diverse Aktivitet Sum Evt grunnundersøkelser, prosjektering, byggeledelse Uforutsett/kostandsreserve Delsum ekskl. mva Totalsum ekskl. mva Oppsummering Våre beregninger viser at ei bølgebryterkai bak vil koste ca. 29 mill. kr (ekskl. mva.). Dette vil være en langt rimeligere løsning som den planlagte moloen, og vil i tillegg gi ca. 150 lm kaitillegg, til vel kr pr lm kaifront. Ut over dette vil innfyllingsmasser i cellespuntene kunne tas fra havnebassenget, og derved gi et utdypet havnebasseng som et bi produkt. Forurensede masser plasseres og sikres i spuntcellene. Dette vil således være et meget lønnsomt prosjekt TVF-RAP / 02 Side 11 av 12

12 6 Vedlegg 6 Vedlegg Tegninger: Brensholmen-Ortofoto A pdf Brensholmen-Situasjonsskisse A pdf : Plan og oppriss : Snitt TVF-RAP / 02 Side 12 av 12