Tegn. nr til -17, samt TRINN 1-4, TRINN 1, TRINN 2, TRINN 3, TRINN 4.

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Strandpromenaden DOKUMENTKODE Notat-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Hammerfest Havn KF OPPDRAGSLEDER Rikard Karlstrøm KONTAKTPERSON Per-Åge Hansen/Roll Harto Stiansen SAKSBEH Rikard Karlstrøm KOPI ANSVARLIG ENHET 4024 Tromsø Prosjekt adm. 1 Bakgrunn Hammerfest kommune har vedtatt å bygge strand-/kaipromenade kalt Finduspromenaden 2013 mellom Torget og elva fra Storvannet. Kommunen har vedtatt at det skal legges tredekke av sibirsk lerk på denne promenaden. Det er mottatt følgende tegninger av promenaden utarbeidet av «remark! landskap as»: Tegn. nr til -17, samt TRINN 1-4, TRINN 1, TRINN 2, TRINN 3, TRINN 4. Totalt 13 tegninger, alle fra okt Hammerfest Havn ser positivt på at det bygges gangpromenade i dette området, og allerede i 2007 fikk havna utarbeidet et eget forslag til promenade, med spesiell fokus på strekningen fra Torget og fram til kaipiren kalt «Lavamoloen». Den gang ble det foreslått at gangpromenaden fikk tredekke øverst, men at det ble benyttet andre løsninger lengre nordover hvor kaifunksjonene skulle opprettholdes. De mottatte tegningene viser at prosjektet så langt har beskrevet at det skal bygges opp et trekaidekke også over dagens betongkaier i promenade-traseen, samt at tredekket skal legges helt ut slik at det også dekker hele «lavamoloen». Hammerfest Havn mener at det nytt tredekke lagt oppå dagens kaidekker vil gi negative drifts- /bruksmessige forhold som de vanskelig kan akseptere. Hammerfest Havn har derfor bedt MC å utarbeide ei betenkning som beskriver hvordan kaiene «Lavamoloen» og strandkaien mot «Ambulansekaia» opereres, og belyse konsekvensene av etablering av et tredekke på kaiene i relasjon til vedlikehold, ansvar og driftsforhold nov 2014 Notat RiK TP RiK REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjølundvn 2 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

2 Kommentarer til foreslåttee løsninger o Fig. 1: Foreslått promenade med nye tredekker for det aktuelle området. Båter ved kaiene er skissert av MC. 2 Drift av de aktuelle kaiene Hammerfest Havn har i alle år kunnet tilby forskjellige kaier tilgjengelig for bruk døgnet rundt, og gjennom hele året. Båter skal kunne anløpe når som helst, og den døgnkontinuerlige havnevakta vil sørge for at kaiarealene og pullerne var operasjonelle hele tiden. Om vinteren betyr det brøyting/strøingg av kaiarealer når det err nødvendig uansett tid på p døgnet for å opprettholde en regularitet og et sikkerhetsnivå som brukerne har krav på. Havna har ansvaret for en rekke kaianlegg rundt om i byen, og av kostoptimale og kapasitetsmessige hensyn benyttes hjulaster med kjettinger som hovedredskap til brøytingen. Notat november 2014 / Rev 01 Side 2 av 6

3 Bilde 1: «Lavamoloen» De aktuelle kaiene i sentrum av Hammerfest brukes av både fiskefartøyer og lokale skip som trafikkerer rundt i Vest-Finnmark. Skipene som anløper trenger tilgjengelige pullere for fortøyninger, samt et sikkert kaidekke for passasjerer og transportutstyr (biler, lastebiler, etc.). Ved tillegging og avgang er det av sikkerhetsgrunner nødvendig at personell på kaia holder tilbørlig avstand til kaikanten. Trossene er elastiske og kan ryke fra tid til annen, og da vil en trosse-ende kunne skade personer i nærheten. Kaifronter som brukes for tillegging av skip kan ikke ha rekkverk av operasjonelle grunner. Fall i sjøen mellom skip of spuntveggskai kan få fatal utgang. En sikkerhetsavstand til kaikant på 2 3 m for personell burde vurderes innført, og da vil denne sikkerhetsavstanden kunne redde en person som glir på kaidekket fra å falle i sjøen. Det kan nevnes at noen oljeselskaper har innført slike regler for eget personell på større terminaler. Skal en person bevege seg nærmere kaikant så er redningsvest påkrevet på disse kaiene. Det bør således ikke legges opp til at skuelystne trafikkerer kaier som benyttes kommersielt, dvs. til lasting, lossing, etc. Det er videre kaiers ansvar (ihht. Lover og forskrifter) at kaianleggene er sikkerhetsmessig forsvarlig for den aktuelle bruken til enhver tid. Notat november 2014 / Rev 01 Side 3 av 6

4 Bilde 2: Kaia sør for «Ambulansekaia» Oppsummering: Det forutsettes at de aktuelle kaiene skal brukes av skip slik som i dag. Personer som ikke skal til/fra skipene burde egentlig ikke bruke kaiene hvor rekkverk ikke kan monteres Kaiene må kunne brøytes/strøs døgnet rundt, dvs. må kunne opereres av større vedlikeholdmaskiner Notat november 2014 / Rev 01 Side 4 av 6

5 Bilde 3: Nytt tredekke på kai ved Storelva. Islag på dekket, her bør strøes. 3 Tredekke på kaiarealene Så vidt vi er gjort kjent med planlegges et tredekke av 2 x 6 trevirke (sibirsk lerk) skrudd/spikret fast til strøbjelker, som igjen er innfestet til konstruksjonene under. Det nye dekket blir da å bygge ca 0,2m over dekket under. Tredekket som var lagt på befaringen lengst nord mot Storelva var satt uten åpning mellom plankene (se bilde 3). På tradisjonelle trekaier blir oftest dekksplankene plassert med avstand 2cm mellom hver eller opptil hver fjerde plank. Dette på grunn av nødvendig drenering av kaiarealet, i motsatt fall vil isproblemene øke. Og da tredekket spesielt gjennom vinteren blir trafikkert av kjøretøy med pigger/kjettinger, ble det i tillegg lagt et 1,5 slitelag av treplanker øverst. Da var det dette laget som fra tid til annen fikke skader fra brøyting og andre kjøretøyer, og dette var også billigere å utskifte. Og det var alltid et visst behov for vedlikehold av trekaidekkene, om ikke årlig, så med relativt få års mellomrom. En del kaieiere har derfor av økonomiske grunner valgt å legge et betongdekke oppå trekaidekket for å redusere vedlikeholdskostnadene. Dersom arealene med planker av lerketre skal holde lengst mulig, må disse brøytes og brukes med forsiktighet. Kun mindre brøyteutstyr bør benyttes, kanskje allerhelst med plastskjær nederst. Men som bilde 1 illustrerer, er det behov for sandstrøing gjennom vinteren, og denne sanden vil også slite på det relativt myke tredekket når det trafikkeres med kjøretøyer. Dersom tredekket legges på kaiarealene vil det bli en stor utfordring og tilleggskostnad for drift av kaiene. Havna har begrenset med personell på vakt om natta og i helgene, og i tillegg ikke har egnet utstyr for dette. Dette vil enten medføre at kaiarealene blir brøytet strødd sjeldnere enn i dag, eller at det må settes flere personer på døgnvakt i kritiske perioder. Notat november 2014 / Rev 01 Side 5 av 6

6 I dag har havna en relativt lav vedlikeholdkostnad for selve kaidekket av betong. Et trekaidekke vil medføre betydelig økning av vedlikeholdskostnadene. Treplanker satt uten åpning vil periodevis tørke slik at det blir en åpning mellom plankene. Støv, sand og skitt vil da falle gjennom dekket og bli liggende oppå kaia under. Dersom det ikke legges opp til et system for bortspyling av disse massene under tredekket, så vil skitt og lort bygges opp under dekket. Kaiene har pullerer med forskjellige størrelser langs kaikantene. Videre er kaiene utstyrt med kaifrontlister (min. 0,2m høye) som skal hindre at kjøretøyer triller på sjøen. Disse funksjonene må ivaretas også dersom et nytt kaidekke skal etableres 0,2m over dagens dekke nivå. Fri bruk av pullerne til fortøyninger kan løses enten ved at det nye dekket avsluttes i størrelsesorden 1m fra kaikanten. Pullerne blir da tilgjengelig for bruk som før, og en ny 0,2m høy kaifrontlist må etableres på det nye dekket. Men høydeforskjellene blir da en risikofaktor for de som skal fortøye båten (fare for snubling), eller at pullerne demonteres, det støpes en ny 0,2m høy betongkonsoll for hver puller før disse re-etableres oppå denne. Da kan det nye dekket bygges rundt konsollene, og en ny kaifrontlist kan plasseres langs kaikanten. Med disse tiltakene vil kaia kunne fungere som tiltengt, men drifts- og vedlikeholdskostnadene for kaiarealene vil øke merkbart. Og arealene som av sikkerhetsgrunner må brøytes og strøes regelmessig om vinteren vil raskt bli oppflisete og «stygge». På de aktuelle tegningene for den planlagte promenaden er det vist rekkverk mot kaikanter som aløpes av skip. Dette er selvfølgelig uforenlig med bruk av kaiene, og må derfor fjernes fra planene. 4 Forslag til løsninger for promenaden forbi kaiene I utgangspunktet mener havna at de aktuelle kaidekkene bør få være som de er. Dette vil sikre drift og bruk av kaiene som i dag, og vedlikeholdskostnadene vil være som for de øvrige kaiene i havna. Hvis promenaden ønskes markert forbi disse kaiene, så kan dette gjøres med merkinger på arealene for eksempel av en type som benyttes for markeringer av gangfelter på gater. Om vinteren vil disse uansett være dekket av snø og is, og dermed ikke være synlig. Og en slik merking vil ikke endre drifts- og vedlikeholdskostnader for havna. Dersom kommunen av estetiske grunner ønsker å få promenaden ennå bedre markert forbi de aktive kaiene, så kan bruk av beleggingsteiner aksepteres. Det forutsettes da at pullere og kaifrontlist løftes og utformes slik at de fungerer som tiltenkt (ref. andre punkt i 3dje siste avsnitt i kap. 3 ovenfor). Det finnes mange typer og materialer av belegningsteiner som kan benyttes, men felles for alle må være at de er egnet til røff bruk av arealene, og at de ikke vil endre drift- og vedlikeholdskostnadene for havna. Generelt må det kreves at arealene må kunne brøytes med tyngre utstyr som i dag. Dette betyr at det må utformes overganger mellom veier, promenader og kaiarealer som kan overbrøytes uten skader, men dette burde være teknisk løsbart. Uansett løsning bør promenaden av sikkerhetsgrunner trekkes en avstand fra kaikanter som anløpes av skip. Notat november 2014 / Rev 01 Side 6 av 6