Fiskerikai Berlevåg RAPPORT. Berlevåg kommune. Forprosjekt med kostnadssammenstilling OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT Fiskerikai Berlevåg OPPDRAGSGIVER Berlevåg kommune EMNE Forprosjekt med kostnadssammenstilling DATO / REVISJON: 26. febr / 03 DOKUMENTKODE:

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver TVF-RAP / 03 Side 2 av 13

3 RAPPORT OPPDRAG Fiskerikai Berlevåg DOKUMENTKODE EMNE Forprosjekt TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Berlevåg kommune OPPDRAGSLEDER Trond Pedersen KONTAKTPERSON Per Øivind Sundell UTARBEIDET AV TP, RiK, TLi, HG ANSVARLIG ENHET 4000 Nord - felles SAMMENDRAG Berlevåg kommune planlegger å bygge en ny fiskerikai for å kunne betjen større og nyere kystfartøyer. Denne nye kaia vil få samme dybde ved kaifront som havnebassenget for øvrig. Kaifronten bygges ut foran eksisterende trekaier, og mudringsskråninger erosjonssikres. Selve kaia er en drager-/dekkekonstruksjon fundamentert på stålrørspeler og forankret i fyllingen bak og til eksisterende kaihuk i sydvestre del. Kostnadsoverslaget viser ca. 33 mill. kr. (ekskl. mva.), med en lm-pris på ca kr E:\O712\712701\ PROSJEKTBESKRIVELSE.DOCX HG TP TP Endelig søknad tp, hg tp tp rapportutkast tp, rik, hg tp tp Oppstart, grunnlagsinfo tp REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjølundvn 2 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

4 Berlevåg ny fiskerikai Forprosjekt med kostnadssammenstilling INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Design basis Kart- og tegningsunderlag... 6 Dagens situasjon Grunnforhold Topografi Forurensning av sjøbunnsediment... 7 Stabilitet av eksisterende utfyllinger Maritime forhold Skipstørrelser - Manøvreringsforhold... 8 Bølge-, vind- og strømforhold Lastforutsetninger Generelle flatelaster Punktlaster akseltrykk... 9 Laster fra kraner Laster fra skip... 9 Andre forutsetninger Lengde på kaia Foreslått kailøsning Alternative kaikonstruksjoner Beskrivelse av valgt løsning Mudrings- og fyllingsarbeider Kaiarbeider Kostnadsoverslag Oppsummering Vedlegg TVF-RAP / 03 Side 4 av 13

5 1 Innledning 1 Innledning Berlevåg er lokalisert ytterst på kysten mot Barentshavet nær rike fiskefelt og med ekstremt kort seilingstid til de mest aktuelle feltene (2-4 nautiske mil). Berlevågsamfunnet er helt og holdent basert på fiske og fiskeforedling, og dette er selve begrunnelsen for samfunnsetableringen og eksistensen. Funksjonaliteten av Berlevåg havn er således avgjørende for fortsatt eksistens og utvikling i Berlevåg. Fartøystrukturen er i stadig endring, og dagens moderne kystfartøyer har helt andre dybdekrav enn tidligere fartøyer. Kystverket har på denne bakgrunn prioritert å mudre ut Berlevåg havn til 7 m dybde for å kunne betjene fartøyene. Problemet med dagens kaier er at disse stort sett har dybder ved kaifront på 3-4/5 m, noe som er for lite, og at det ikke kan mudres nær nok pga. stabiliteten av fyllinger under og bak kaier. Nye fartøyer vil i stor grad være «lastet» av stabilitetshensyn, enten med ballastvann eller med fangst, og da fremstår dagens kaianlegg som en av de største flaskehalsene pga manglende dybde. Hele utdypingsarbeidet vil være meningsløst dersom ikke fartøyene kommer til kai. Dette forprosjektet omhandler ei helt ny kai foran eksisterende trekaier mellom torghuken og Berlefisk sine arealer. Dette vil være ei generell fiskerikai med logistikkfunksjoner for samtlige aktører i Berlevåg havn. Kaia sikres også adkomst slik at fisk kan transporteres til andre anlegg, eller eksporteres. I dag må fangst fra større og moderne fartøy landes på dampskipskaia og transporteres på bil til de ulike anleggene. Dette er både kostnadsdrivende og har en miljømessig ulempe i tillegg til hygieniske utfordringer. Den ønskede utbyggingen gjør at fangst kan landes direkte ved industrianleggene TVF-RAP / 03 Side 5 av 13

6 2 Design basis 2 Design basis 2.1 Kart- og tegningsunderlag Sjøbunnkartet er målt opp av Kystverket. Grunnundersøkelser er utført av Multiconsult både mht. fjellkartlegging og miljøundersøkelser. Utenfor det oppmålte sjøområdet brukes kartunderlag fra Kartverket. Kartutsnitt fra Berlevåg indre havn. Dagens situasjon rød ring viser området for den nye kaia. 2.2 Dagens situasjon Berlevåg havn består av en ytre havn som i hovedsak benyttes av hurtigruta samt større fraktefartøyer. Denne havnedelen er delvis skjermet av moloer. Innenfor dette havneområdet er et sekundærmolosystem hvor fiskeindustrien og serviceindustrien har sine kaier og bedrifter. Kaiene er i hovedsak kombinerte mottaks- og liggekaier. Bortsett fra betongkaier innerst i vågen og en frittstående betongkai ved innerkant av Bærlefisk, er det gamle og slitne trekaier. 2.3 Grunnforhold For detaljert informasjon om grunnforholdene vises det til tegning m/rapport fra Multiconsult TVF-RAP / 03 Side 6 av 13

7 2 Design basis Plasseringen av kaia er avhengig av både sjøbunnivåene, løsmassenes beskaffenhet og nivåene av berg/fast grunn. Det aktuelle vanndypet på 7,3 under LAT (kote 9,0 i forhold til NN1954) trengs også i manøvreringsområdet for skipene som skal anløpe kaia. Grunnforholdene viser begrensede løsmasser (hovedsakelig morene). Videre ønskes minst mulig undervannsprengning for å oppnå det nødvendige vanndypet. Kaien er trukket maksimalt inn mot land i forhold til fjellkotene. Løsningen krever beskjedene mudringsmengder, samt mindre sprengninger. Stabiliteten av fyllinger i sjøen direkte på sjøbunnen er ikke uten videre tilfredsstillende og det er stedvis nødvendig med en fordybling for fyllingsfot/plastringsstein. Nøkkelmengdene for den foreslåtte plassering blir: Mudrings-/sprengingsvolum: 260 m 3 Fyllingsvolum omfatningsjeté: 3800 m 3 Plastring/erosjonssikring 2500 m Topografi Hele indre havn er forholdsvis flatt og stort sett med liten løsmasseoverdekning, og stedvis er det fjell i dagen. Dybden varierer fra 3-4 m ved kaifronter og 5-7 m i havnebassenget. Det er tidligere foretatt mudringsarbeider. Løsmassemektigheten i borpunktene varierer. Sonderingsmotstanden varierer også, men mot og under kaifronter er faste og stabile lag over fjell Forurensning av sjøbunnsediment I 2014 ble det utført miljøundersøkelse i hele havneområdet, og med hovedvekt på de planlagte mudringsområdene. Miljømudring er igangsatt. Ved utfylling og/eller mudring er det krav til tiltak for å hindre spredning av forurensning dersom miljøtilstanden i sedimentene er moderat (tilstandsklasse III) eller dårligere. Dette vil også gjelde i strandsonene under kaier utenfor det planlagte mudringsområdet Stabilitet av eksisterende utfyllinger Området bak eksisterende betongkaier er tidligere opparbeidet ved utfylling i og like utenfor opprinnelig strandsone. Fyllingene under disse kaiene er lagt ut med en fyllingsfot på opprinnelig sjøbunn med dybde kt -3 /-4. Dette forholdet vanskeliggjør utdyping foran disse kaiene pga. fare for utglidning av fyllinger under og bak kaiene, slik at nevnte kaier ikke vil nyttiggjøres den økte dybden i havnebassenget foran TVF-RAP / 03 Side 7 av 13

8 2 Design basis 2.4 Maritime forhold Skipstørrelser - Manøvreringsforhold Denne indre del av Berlevåg havn er i første omgang begrenset av seilingsbredden, på ca 100m, og det faktum at det i perioder vil ligge flere lag med fiskefartøyer ute på hverandre. Lastefartøyer, over m lengde må henvises til ytre havn. Dagens båter som anløper Berlevågs indre havn er kystfiskefartøyer og sjarker, samt kyst frakteskip med lengder opp til m. Disse er avhengig av tidevannet. Tidevannstabellen (2014) viser ikke detaljerte tidevannsnivåer for Berlevåg. Nærmeste «standardhavn» med detaljerte nivåer er Honningsvåg. Nivå i forhold til LAT Nivå i forhold til NN1954 Høyvann med 100 års gjentaksintervall 3,83 2,26 Høyeste astronomiske tidevann (HAT) 3,19 1,58 Middel høyvann (MHW) 2,60 0,83 Landkartenes normalnull (NN1954) 1,77 0,00 Middelvann (MSL) 1,71-0,06 Middel lavvann (MLW) 0,76-0,95 Laveste astronomiske tidevann (LAT) (Sjøkartenes nullnivå) 0,00-1,77 Lavvann med 100 års gjentaksintervall -0,36-2,28 Tabell: Tidevannsnivåer for forskjellige kotesystemer Høyde ved fronten på dagens kai er kote +2,6 i forhold til NN Det forutsettes at den nye kaien bygges med samme høyde og fall 1:80 ut mot kaifronten Bølge-, vind- og strømforhold Dagens kaier i Berlevåg har vært i bruk i flere generasjoner, og erfaringene tilsier at bølgeforholdene foran havneanleggene er spesielt utfordrende, og det er viktig å designe nye kaianlegg slik at ikke forholdene forverres. Sjødragene i Berlevåg er viden kjent. Kystverket arbeider med å etablere en ny molo ved innseilingen til indre havn. Denne forventes å bedre roligheten betydelig. 2.5 Lastforutsetninger Generelle flatelaster Det foreslås å benytte 40 kn/m2 (4t/m2) som generell jevnt fordelt last for kai og bakområder. Dermed kan arealene benyttes av de fleste typer lastbærere, samt at det kan lagres betydelige mengder gods på arealene TVF-RAP / 03 Side 8 av 13

9 2 Design basis Punktlaster akseltrykk Det foreslås at kaia med bakarealer dimensjoneres for følgende punktlaster: Punktlast 700 kn (70 t) (flate 1m x 1m) Større mobilkraner må ha utvekslingsplater el.likn. under «labbene» hvis lastene under disse blir høyere enn dette. Akseltrykk 1000 kn (100 t) Tilsvarer maks. belastning fra stor containertruck Laster fra kraner Det er ikke aktuelt med større faste kraner på denne kaia som kan stenge for ferdselen. I tillegg til mindre lossekraner kan kan mobilkraner å være aktuelt for lossing/lasting ved spesielle anledninger. Det forutsettes at lastene fra kranene faller innenfor kravene til maks. punktlast og akseltrykk (se ovenfor) Laster fra skip Kaia bør minst beregnes for følgende laster fra skip: - Pullerstørrelser: 30 t (avstand 12m) - Støtlast mot fenderveggen: 300 kn (over 0,25m x 0,25m), vilkårlig plassert - Horisontalbelastning fra fartøyer mot kaifront: 20 kn/m kaifront (alle retninger i planet) - Vertikale laster fra fartøyer (opphengskrefter): 15 kn/m kaifront (opp- og nedadrettet) 2.6 Andre forutsetninger Lengde på kaia Kailengde må bestemmes ut fra tilgjengelig sjøfront, samlet lengde for kaidel 1 og 2 er ca. 108 m. De mest aktuelle fartøyer for den nye kaia er antatt å være sjarker fra 30 til 40 fot samt kystfiskefartøyer under 30 m lengde. I tillegg legges det opptil at større tilfeldige snurrevadbåter, autolinere eller trålere samt kystfraktefartøyer kan anløpe og betjenes TVF-RAP / 03 Side 9 av 13

10 3 Foreslått kailøsning 3 Foreslått kailøsning 3.1 Alternative kaikonstruksjoner I dette forprosjektet har vi grovt vurdert følgende alternative kaikonstruksjoner: Spuntveggskai: Dette er ei vanlig løsning hvor nedre del av spuntveggen kan forankres i gode eksisterende bunnmasser. En spuntvegg her må derfor bygges med innborete og fastgyste ståldybler i berg under spunten, og da antar vi at ei slik løsning ikke vil være hensiktsmessig. Cellespuntkai: Benyttes spesielt hvor det er høye vertikale laster på kaia, og hvor de eksisterende bunnmassene er så vidt gode at de ikke trenges fjernet før cellespuntkonstruksjonene etableres. Pelefundamentert drager-/dekkekai: Dette er den vanligste kaitypen langs kysten, og som også er brukt ved dagens betongkaier i Berlevåg. Ulike spuntløsninger vil ventelig reflektere bølger uten noe dempende effekt, noe som kan gi urolige forhold ved kai. I forprosjektet har vi valgt å skissere ei tradisjonell drager-/dekkekai fundamentert på utstøpte stålrørspeler til berg. 3.2 Beskrivelse av valgt løsning (Det er vedlagt skisser for den valgte løsningen i større målestokk). Tegning: Valgt kaialternativ. Utarbeidet av Multiconsult TVF-RAP / 03 Side 10 av 13

11 3 Foreslått kailøsning Mudrings- og fyllingsarbeider Stabiliteten av fyllinger i sjøen direkte på sjøbunnen er ikke tilfredsstillende og det er nødvendig med stabiliserende tiltak for å etablere fylling i sjøen. Som nevnt i kap 2.3. Det forutsettes at mudringsmassene er forurensete, og at de må tas på land og deponeres, evt. kan dumpes på dypere vatn Kaiarbeider Den foreslåtte kailøsningen er som dagens betongkaier ei tradisjonell pelekai med drager-/ dekkekonstruksjon av armert betong fundamentert på utstøpte stålrørspeler til berg/fast grunn. Kaidel 1, forankres for horisontalkrefter til omfatningssjetéen bak med skrå overgangsplate ned til ei nedgravd friksjonsplate. Kaidel 2, forankres i kaidel 1 og eksisterende betongkai i kroken mot torget. Konstruksjonen tilpasses dette forhold med et langsgående dragersystem. Bak kaia og omfatningssjetéen fylles arealet opp med sprengstein. Dette blir et eget kommunalt prosjekt, og medtas ikke her. Det etableres kaifrontlist (hjulstopper) langs alle frontene. Seks stk. redningsleidere plasseres med avstand på kaifronten. To lysmaster antas tilstrekkelig for den nødvendige belysningen av kai og det nye bakområdet. Det er ikke medtatt vannforsyning til kaifronten. Kaia utstyres med 30t s pullere som dagens kaier, og som passer til den maksimale båtstørrelsen som tenkes å anløpe kaia. Det er utfordrende å etablere et hensiktsmessig fendersystem som både skal ivareta de minste sjarkene og større trålere. Den foreslåtte løsningen viser et fendersystem som består av avstivet betong skjørt kledd med tett fenderplank nesten ned til LAT. Dette systemet foreslås i seksjoner på 3 m og med 3 m mellomrom. Dette treverket tåler ikke belastningene fra større fiskefartøyer. Disse vil være høyere, og treffe øvre del av kaia. Det foreslås derfor en horisontal fenderpølse i toppen av kaia i hele kaias lengde, som bygger utenfor trefenderverket, og derved reduserer mulige skader på dette TVF-RAP / 03 Side 11 av 13

12 3 Foreslått kailøsning 3.3 Kostnadsoverslag Kostnadene er basert på erfaringspriser fra liknende havneanlegg, og justert til dagens prisnivå. Prisstigning i byggetiden, samt finansieringskostnader er ikke vurdert. Alle kostnader er ekskl. mva. Omfatningsmolo Aktivitet Enhet Mengde Enhetspris Sum Rigg og drift (% av øvrige entreprisekostnader) % 25 % Mudring av berg m³ Fylling med sprengstein fra land m³ Erosjonssikring av fyllingsskråninger (plastring) m² Lysmast stk Asfaltering av veiareal utenfor kai m² Kostnadsreserve RS Planlegging og adm. kostnader RS Delsum ekskl. mva Fylling bak omfatningsmolo Aktivitet Enhet Mengde Enhetspris Sum Rigg og drift (% av øvrige entreprisekostnader) % 25 % Fylling med sprengstein fra land m³ Kostnadsreserve RS Planlegging og adm. kostnader RS Delsum ekskl. mva Kaiarbeider Aktivitet Enhet Mengde Enhetspris Sum Rigg og drift (% av øvrige entreprisekostnader) % 35 % Graving for skrå- og friksjonsplate m³ Stålrørspeler Ø700 - inkl. ramming og utstøping m Kaidekke med dragere og forankringsplater m³ Skråplate med friksjonsplate m³ Fenderfront og kaiutstyr m Kostnadsreserve RS Planlegging og adm. kostnader RS Delsum ekskl. mva Totalsum ekskl. mva TVF-RAP / 03 Side 12 av 13

13 4 Oppsummering 4 Oppsummering Våre beregninger viser at ei kai med omfatningsjeté` vil koste ca. 33 mill. kr (ekskl. mva.). Basis prisnivå vinteren Dette gir en pris på ca kr pr lm kaifront eks mva. Prosjektet gir Berlevåg muligheter til å motta fisk fra alle aktuelle fartøyer, og ved hjelp av beskjedne merkostnader opparbeide et areal for videre industriutvikling, prosessanlegg og logistikkfunksjoner. 5 Vedlegg Tegninger: Berlevåg-Fiskerikai Sitplan pdf Berlevåg-Fiskerikai Plan pdf Berlevåg-Fiskerikai-del1 Snitt-Oppriss pdf Berlevåg-Fiskerikai-del2 Snitt-Oppriss pdf Berlevåg-Fiskerikai Ortofoto pdf TVF-RAP / 03 Side 13 av 13