Banket bønda berget bronsen SIDE 17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Banket bønda berget bronsen SIDE 17"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 27. SEPTEMBER OKTOBER Banket bønda berget bronsen SIDE 17 Datakrav avvises SIDE 4 Norsk reisefeber SIDE 29 Klassisk renessanse? SIDE 43

2 LEDER Rødgrønne valgløfter 27. september oktober 2005 STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE ADRESSE Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet Den nye rødgrønne regjeringen har mye å leve opp til fra studenthold etter valget. For det første har mye blitt lovt i valgkampen når det gjelder studentøkonomi, fra flere hold. Først og fremst økt studiestøtte, gjeninnføring av reisestipendet og bygging av flere studentboliger. Blant annet undertegnet de tre kommende regjeringspartienes førstekandidater i Sør-Trøndelag den etter hvert så velkjente politikerkontrakten med trondheimsstudentene. For det andre har enda mer blitt lovt Velferdstingets millioner I forrige nummer av Under Dusken ba Velferdstinget, trondheimsstudentenes velferdsorgan, studentene om råd til hva de skulle bruke 12 millioner kroner på. Summen stammer fra statens overtagelse av studentbarnehagene, og skal disponeres fritt til studentvelferd. Det har ikke manglet på forslag. Kulturhus og idrettsbygg har vært nevnt. i forhold til forskningen, noe studentene selvsagt vil nye godt av. SV har uttalt en vilje til opptrapping av den statlige satsingen på forskning. Slik skal Norge kunne nå det fastsatte OECD-målet på tre prosent av brutto nasjonalprodukt til forskning. I tillegg har de kommende regjeringspartiene kritisert den avgående regjeringens kutt i antallet doktorgradstipendiater. Det er med andre mye å leve opp til for de rødgrønne. For oss andre gjelder det å følge opp at det blir noe av den lovte nye Videre utbygging av Studentersamfundet. Mer penger til linjeforeningene. Eller hva med studentboliger? Hva det blir til, er enda ikke bestemt. Du kan fortsatt sende inn dine forslag. Fristen for å si din mening til Velferdstinget er den 15. november. Uansett hva resultatet blir, skal Velferdstinget ha ros for å be folk med på kursen allerede i høstens statsbudsjett. SVs valgkamputspill om et nytt oppvekstdepartement må for studentenes del gå på kvoten med dårlige valgkamputspill. Departementet skal etter sigende ta seg av barn og unge fra barnehage til doktorgrad. Som en konsekvens av en slik endring kan forskningen bli plassert i næringsdepartementet. Det vil være svært uheldig å skille studentene fra forskningen. Det vil også være et stort feilgrep å plassere forskningen tettere opp mot næringspolitikken. råd. Å skulle kvitte seg med 12 millioner kroner er et luksusproblem. Men pengene kunne raskt ha blitt fordelt uten noen som helst rådføring med studentmassen. Måten Velferdstinget har opptrådt i denne saken er til etterfølgelse for resten av studentdemokratiet, hvor alt for mange avgjørelser dessverre fattes uten at den jevne student tar del i beslutningsprosessene. BLINK Fulle finner i rosa dress halte ikke på noen som helst måte i land seieren i årets store slag på Nidelven, Badekarpadlingen. Les mer på side 40. (Foto: Marte Lohne) REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Amund Aune Nilsen Tlf.: DAGLIG LEDER Nils Chr. Roscher-Nielsen Tlf.: NYHETSREDAKTØR Christian Skare Stendal Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Alf Tore Bergsli Tlf.: KULTURREDAKTØR Camilla Kilnes Tlf.: FOTOREDAKTØR Erlend D. Paxal Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Erik Hersleth Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Are Håvard Høien DEBATTANSVARLIG Bjørn Romestrand MEDIASTUDANSVARLIG Ellen Synnøve Viseth ØKONOMIANSVARLIG Eivind H. Fiskerud DATAANSVARLIG Erlend Hamnaberg JOURNALISTER Anders S. Rydningen Andreas Runesson Ane Teksum Isbrekken Anna Brander Arve Rosland Bjørn Romestrand Elin Grotnes Eline Buvarp Aardal Ellen Synnøve Viseth Eva-Therese Grøttum Gøril Furu Hans Henrik Moe Ingrid R. Krüger Jan Are Hansen Kristian Rasmussen Kristine V. Størkersen Magnus B. Drabløs Merete Jentoft Sirnes Morten Dahlback Nina Nygård Sjøholt Ole Omejer Ole Petter B. Stokke Pål Vikesland Sian Constance O'Hara Stian Svehagen Torbjørn Endal FOTOGRAFER Audun Reinaas Birger Jensen Espen Høe Magnus B. Willumsen Marte Lohne Mathias Fossum Stina Å. Grolid Therese M. Tande Øystein Ingebrigtsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Ida Mille Hukkelås (n) Are Håvard Høien (r) Markus Ackermann (k) Nina Bull Eide Kristian Kalvå Maren Fredbo Sylvia Lysgård ILLUSTRATØRER Ane G. Uleberg Ole Chr. Gulbrandsen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken Trygve L. Haugen DATA Andreas D. Landmark Håvard Barkhall Safurudin Mahic KORREKTUR Anniken Eid Kjeserud Karen Moe Møllerop Erlend L. Haugen Karoline H. Flåm OMSLAGSFOTO Erlend D. Paxal TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 2 Kulten rundt Kirkenes Webdesign når uante høyder igjen!

3 KOMMENTAR 4 NYHETER NTNU møter motbør. Departementet mener et eventuelt PC-krav til studentene er ulovlig Evig energispørsmål Lover bedring Mister styrelederen? Ansvarsfraskrivelse Krangler om endring Løfterikt NM I naturkreftenes vold Illustrasjon: Ane Gunhild Uleberg Hele verden, ikke bare Europa 29 REPORTASJE KOMMENTAR Ansvarlig redaktør i Under Dusken AMUND AUNE NILSEN Internasjonal høyere utdanning har gjennomgått en rivende utvikling de siste årene. Det britiske tidsskriftet The Economist påpekte nylig at det har vært en utvikling fra elite- til massepreg også på feltet internasjonal studentutveksling, lik den utviklingen som tidligere har foregått i de nasjonale utdanningssystemene. Antallet utenlandsstudenter i OECD-landene er doblet de siste 20 årene, til dagens nivå på halvannen million. Masserevolusjonen har også nådd Norge. Staten har lenge lagt opp til større studentmobilitet, delvis grunnet innrømmelsen av at norsk utdanning slett ikke er verdens beste. Det er per i dag 5000 norske studenter i utlandet, og flere skal det bli. Da er det viktig at internasjonal utdanning virkelig betyr internasjonal utdanning. Ikke bare europeisk utdanning. Norske studenter er attraktive på det internasjonale utdanningsmarkedet. Takket være Lånekassens ordninger for lån og stipend er vi sikre betalere i land hvor universitetene tar skolepenger. Akkurat dette har passet utdanningsindustrien i enkelte land svært godt. Australia seilte på slutten av 1990-tallet opp som norske studenters favorittland nummer én. Delvis grunnet aggressiv markedsføring fra utdanningsagenter, som ønsker å slå kloa i betalingsvillige norske studenter. Nå har pendelen snudd. Studentstrømmen til Australia er fortsatt stor, men den har avtatt. Kanskje delvis grunnet en rekke negative presseoppslag og dårlig rykte. Mange nordmenn sitter i dag med et bilde av at studielandet Australia er fylt med evigvarende fester, surfebrett og «norske» studentmiljøer. Mye er selvsagt direkte urettferdig: Mange norske studenter har opplevd er viktig at ʻʻDet internasjonal utdanning virkelig betyr internasjonal utdanning tøffere krav i Australia enn her hjemme. En annen årsak til at studentstrømmen til Australia har avtatt, er at Europa igjen har kommet på moten. Gjennom den såkalte Bolognaprosessen har Europas utdanningsministre siden 1999 forsøkt å få til et felles europeisk område for høyere utdanning. Et av hovedpoengene har her vært å øke studentmobilieten innad i Europa, som en forsvarsmekanisme i konkurransen med Nord-Amerika og Australia. Det norske Utdannings- og forskningsdepartementet gjorde her hjemme sitt for å dreie studentstrømmen vekk fra engelskspråklige land og over til en mer variert meny. For to år siden kuttet departementet i stipendordningene til engelskspråklige land, og utvidet samtidig språkstipendene til andre land. Kuren har fungert, ihvertfall til en viss grad. De viktige norske samarbeidspartnerne Tyskland, Frankrike, Spania og Italia har sakte, men sikkert fått sin renessanse for norske studenter. Denne politikken er vel og bra så lenge den fungerer som et bolverk mot at alle norske studenter ikke reiser down under på en og samme gang. Problemet er hvis den økende eurosentrismen fører til at norske studenter i mindre grad reiser til alle andre deler av verden. De siste årene har stipendmulighetene til land som Kina, India og Russland blitt redusert. Synd, siden disse landene vil være blant Norges viktigste handelspartnere i framtida. Da vil vi virkelig ha behov for nordmenn med kulturforståelse og språkkunnskaper derfra. ANSA, norske utenlandsstudenters interesseorganisasjon, har i tillegg beklaget at kuttet i stipend til engelskspråklige land har medført at færre nordmenn enn før studerer i USA. Der ligger som kjent brorparten av verdens beste universiteter. I en globalisert verden vil det lureste være å åpne opp for hele verden, og legge tydelig til rette for mer og bedre studentutveksling også utenfor Europa Ut, vi vil ut Over 5000 nordmenn studerer i utlandet. Demaskert UKEsjef Den gule hær Finsk flyt DNA & du KULTUR Kontroversiell country Sony BMGs nyeste pilotprosjekt møter motbør Operadebatt Pirum-jubileum Medlemsrekord for Samfundet Danser mot strømmen Anmeldelser Problematisk blogging

4 NYHETER 27. september oktober 2005 Åpner for ulovlig datatvang I løpet av få år kan det bli obligatorisk for studenter ved NTNU å kjøpe sin egen datamaskin. Ulovlig, mener departementet. GRATISPRINSIPPET TEKST: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE FOTO: BIRGER JENSEN Det bør være obligatorisk for alle ved sivilingeniørstudiet å ha sin egen bærbare datamaskin, uten at NTNU må sponse dette, mener førsteamanuensis Ole Melhus ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Han var sentral da studentene ved studiet ingeniørvitenskap og IKT ble påtvunget et krav om å ha sine egne datamaskiner da studiet startet opp for fire år siden. Dette er foreløpig det eneste studiet ved NTNU som har et slikt krav, men Melhus ser gjerne at flere studier følger etter. Ikke bare ved sivilingeniørstudiet. Om få år er vi der uansett. Det er ikke mange i dag som ønsker å klare seg uten egen datamaskin, tror Melhus. Ulovlig Undervisnings- og forskningsdepartementet (UFD) ser imidlertid ikke blidt på saken. Jeg er mer enn negativ. Dette er ikke lov, sier avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i UFD. Det bryter mot gratisprinsippet som er nedfelt i loven. De kan alltids argumentere for en tolkning av loven, FAKTA OBLIGATORISK PC PÅ NTNU Siv.ing.-studiet ingeniørvitenskap og IKT har som krav til studentene at de må ha egen datamaskin. I disse dager bygges det trådløse nettverket ut på NTNU, og i løpet av kort tid skal hele universitetet være dekket av trådløst nettverk. I forbindelse med dette ser NTNU for seg at man kan utvide kravet om obligatorisk datamaskin. Utdannings- og forskningsdepartementet hevder det bryter med gratisprinsippet i høyere norsk utdanning. POSITIV: Førsteamanuensis på Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Ole Melhus, ser gjerne at studenter kjøper sin egen datamaskin. Slik de nå må på Ingeniørvitenskap/IKT. men dette har ikke departementet sansen for, sier han. Larsen har ikke vært kjent med at det finnes studier hvor egen datamaskin er påkrevd. Det er første gang jeg hører om dette. Jeg skal se på saken, og ta en telefon til ledelsen ved NTNU, sier han. At obligatorisk datamaskin bryter med gratisprinsippet, er ikke initiativtaker Melhus enig i. Man bruker mye penger på bøker, og de er langt fra gratis. Sjekket dere med loven før dere innførte ordningen? Jeg tror ikke vi undersøkte lover og regler, akkurat, innrømmer Melhus. Bør det ikke være NTNUs ansvar å skaffe datatilgang til studentene? Det har jeg mistet troen på. Det er håpløst å sitte på ansvaret for så mange maskiner. Det blir et uholdbart økonomisk ansvar for NTNU, mener han. Avskaffer om ulovlig Universitetet har ikke noen klar politikk på hvem som bør ha ansvaret for å gi studenter datatilgang. Jeg er usikker på i hvilken grad det har blitt diskutert. Men det må vi gjøre. Vi bruker jo mye penger på å gjøre hele NTNU trådløst, og i neste omgang hele Trondheim, forteller universitetsdirektør Per Ivar Maudal. Maudal ser gjerne at studentene hans kjøper sine egne datamaskiner. Gratisprinsippet betyr ikke gratis læremidler. Dette er fordelaktig både for NTNU og studentene. Det er begrenset med plasser på datasalene, og man vil kunne jobbe hvor som helst. Og det er klart dette har en økonomisk side. Kan det bli obligatorisk for alle studenter i framtida? Jeg ser ikke bort i fra det. Men jeg tror ikke det vil være nødvendig med påbud, ettersom det kan tenkes at det blir fryktelig vanskelig å gjennomføre studiet uten egen pc, spår direktøren. UFD mener slike påbud bryter med gratisprinsippet? Om det virkelig bryter, må vi slutte med det. Vi har ikke vurdert det sentralt, så det har jeg egentlig ingen kommentar til, sier Maudal, som lover å se på saken øyeblikkelig. Ikke fornøyd Leder Una Myklebust Halvorsen for 4

5 NYHETER Må ha pc Studentene føler de ikke har stort valg. Egen datamaskin «må» man ha. NØDVENDIG: Mali Otnes (20), Jørgen Tellefsen (20), Hilde Sæther (20) og Thomas Leira (19) på industriell økonomi jobber mye på sine egne datamaskiner. Bærbar pc kan bli obligatorisk på noen studier, men departementet mener det kan stride mot det lovfestede gratisprinsippet. Man er nødt til å ha pc tilgjengelig. Lærerene sier «du finner det på nett», forteller Mali Otnes. Hun studerer industriell økonomi sammen med Jørgen Tellefsen, Hilde Sæther og Thomas Leira. Nå sitter de i kantina på Gløshaugen og jobber med et prosjekt. På sine egne bærbare datamaskiner. Det trives de godt med, men et pålegg om egen datamaskin liker de ikke. Om NTNU vil at studenter skal ha datatilgang, må de ha ansvaret for å gi dem det. All informasjon ligger på nett. Da bør man forsikre seg om at alle har mulighet til å lese det, mener Hilde. Det vil bli ramaskrik om de tvinger oss til å kjøpe noe som er så dyrt, sier Jørgen. Da bør de i så fall ha et tilbud til oss. Et billig tilbud, smiler Thomas. At alle studenter har råd til en egen datamaskin, er de enige om. Men det er gjerne sommerjobbpengene som går med, sier Jørgen. Vi har jo tilgang til datamaskiner på skolen. De fleste klarer seg fint uten egen i de fleste fag, mener Hilde. Bortsett fra IT, kanskje.ud linjeforeningen for ingeniørvitenskap og IKT, Hybrid, er ikke fornøyd med ordningen. Vi har lite bruk for datamaskinen vi kjøpte, i forhold til den store utgiften den medførte. Opplegget er altfor lite skreddersydd, sukker lederen. Det er kun i ett fag vi er nødt å ha den med, forteller hun. De andre fagene har de nemlig sammen med andre linjer, som ikke har krav om egen pc. Og de greier seg like godt. UD Diskuter saken på: Frykter klasseskille NSU mener press på å kjøpe sin egen pc, skaper et klasseskille. Vi ser også dette problemet ved andre institusjoner. Allerede kreves det nesten at man har egen pc for å gjøre det bra i studiene, forteller leder Jørn Henriksen i Norsk Studentunion (NSU). Det er statens ansvar at studentene får det materialet de trenger. Derfor slår Henriksen et slag for et «materiellstipend». Det betyr at om man for eksempel går på et studium hvor det er nødvendig med egen pc, må disse studentene få mer stipend. Det ligger i ordningen at mye skal gå til læringsmateriell. Dette må utvides for å kjøpe en pc, om man trenger det, mener Henriksen. Om ikke noe slikt skjer, frykter han et klasseskille blant dagens studenter. Det blir forskjell mellom dem som har økonomi til å kjøpe dette og dem som ikke har det. De som har råd til pc, får bedre mulighet til å gjøre det bra, og dermed få fullført utdannelsen sin. Det er ikke heldig at økonomien blir gjeldende for om man gjør et godt studium eller ikke. Det bør være viljen og evnen som avgjør.ud NOTERT Gjør Trondheim trådløs I løpet av kort tid skal hele NTNU være dekket av et trådløst nettverk som gir tilgang til internett. Men det stopper ikke der. Hele Trondheim skal bli trådløs. I første omgang skal Midtbyen, NTNUs studiesteder, studentbyene og bussruten fra sentrum til Dragvoll under kniven, melder Adresseavisen. Ambisjonen er å gjøre hele Trondheim trådløs. Det vil i så fall bli den første trådløse byen i verden. 5

6 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

7 NYHETER Ønsker bredere gassdebatt Kaare Gether kritiserer gassforsker Olav Bollands uttalelser i forrige Under Dusken. FORSKNING TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL I forrige nummer av UD stiller professor Olav Bolland seg kritisk til konklusjonene i Klaus-Ole Vogstads doktoravhandling. I denne har Vogstad simulert det nordiske kraftmarkedet, og konkluderer at gasskraftverk i Norge vil øke CO2-utslippene. Bolland hevdet at «det Vogstad gjør, er å spå om framtiden. Hans analyse hviler på antakelser om framtidig utvikling av teknologi og kostnader. Usikkerheten i slike antakelser synes jeg blir undertrykket i rapporten hans». Sammensatt problemstilling Det kan synes som om Bolland mener det er mindre usikkerhet knyttet til gasskraft enn vindkraft, men det gir ingen mening. Alle potensielle investeringsprosjekt må ta hensyn til framtidig usikkerhet, sier Kaare Gether. Han er forsker, med teknologiforandring i stor skala som arbeidsfelt. Noen former for fornybar energi er allerede i dag konkurransedyktige. I tillegg er vindkraft fremdeles en relativt umoden teknologi med større forbedringspotensial enn etablert gasskraftteknologi, sier Gether. Et gasskraftverks levetid er cirka 30 år, og dermed er det rasjonelt å beregne lønnsomhet med avskrivninger. Hele poenget med fornybar energi, er derimot at den leverer et gode med svært lang tidshorisont. Derfor kan man ikke ukritisk bruke samme metode for beregning av lønnsomhet. Dette er det viktig å forstå. Nok vind Bolland hevdet også at man i Danmark nå er nødt til å bygge vindmøller til havs på grunn av økende motstand fra lokalbefolkningen, og at «man skal ikke ha overdrevne forhåpninger til vindkraft. Fornybar energi er neppe i stand til å overta kraftproduksjonen for den forurensende kullkraften i Europa ENERGIPROBLEMET: Substitusjon fra kullkraft til gasskraft løser ikke vekstproblemet, sier forsker Kaare Gether. på en god stund». Han konkluderer videre at «på kort sikt er det bare gasskraft som er det reelle alternativet til kullkraftverkene i Europa». En rekke studier viser at Bolland tar feil her, sier Gether, og viser til en fersk studie fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Han påpeker videre at om den eksponentielle veksten i energiforbruket fortsetter, vil omstilling til et bærekraftig energisystem omfatte den dobbelte energimengden om 30 år. Har man reflektert over hva som vil skje med naturgassreservene, og pris, dersom storstilt substitusjon fra kull til gass skulle skje? Prisene vil øke og resultere i ikke-konkurransedyktige gasskraftverk. Vi trenger en bredere diskusjon Uttalelsene er et av mange eksempler på at forskningsmiljøene er spesialiserte. Tilsynelatende mangler de helhetlig forståelse for hvordan verdisettingsgrunnlaget og vurdering av konkurransedyktighet er for ulike løsninger. Vi trenger en diskusjon langt ut over kun produksjonskostnader. Målet bør vel være å velge det som er best for samfunnet som helhet, mener Gether. Han presiserer at han ikke kritiserer Bolland som person, men ønsker en bredere diskusjon enn det som debatten er preget av per i dag. Olav Bolland ønsket ikke å kommentere Gethers utsagn overfor Under Dusken.UD 7

8 NYHETER 27. september oktober 2005 Regjeringspartiene om politikerkontrakten: Løftene skal innfris Partiene som skrev under politikerkontrakten ber imidlertid om tid til å gjennomføre løftene. VALG-05 TEKST: INGRID RUSHFELDT KRÜGER FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Den såkalte politikerkontrakten er en avtale mellom studentene i Trondheim og førstekandidatene fra Sør-Trøndelag. Den ble underskrevet av Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV), Senterpartiet (Sp) og Venstre (V), samt lederne for Studenttinget, Velferdstinget og Studentparlamentet tirsdag 16. august Kontrakten innebærer blant annet en indeksregulering av studiestøtten og gjeninnføring av reisestipendet. Det burde ikke være umulig å gjennomføre det som står i politikerkontrakten innenfor et relativt kort tidsperspektiv, sier leder Edina Ringdal i Velferdstinget (VT). En av tankene bak det hele var nettopp å få til noe som var realistisk, og mye av det politikerkontrakten innebærer, kan gjennomføres med en gang. I praksis betyr dette at det kan slås fast allerede i regjeringserklæringen, mener hun. Statsbudsjettene viktigst Trond Giske (Ap) sier derimot at det i regjeringserklæringen sannsynligvis vil legges mest vekt på de sakene partene er uenige om, og at det derfor er uklart om det vil komme noe konkret i forhold til politikerkontrakten. Det viktigste for oppfølging av kontrakten, er nok statsbudsjettene, fordi det er der løftene gjøres om til handling, mener han. Gunn Karin Gjul (Ap) og Ola Borten Moe (Sp), som signerte kontrakten, kom begge inn på Stortinget. De påpeker at den må sees ut fra det tidsperspektivet som lå til grunn for signeringen; fire år. Det er noe som heter at Rom ikke ble bygd på en dag, og det gjelder også i dette tilfellet, sier Ola Borten Moe. Han forsikrer likevel studentene om at han kommer til å starte arbeidet allerede nå, og at politikerkontrakten skal tas fram i alle sammenhenger som 8 omhandler studenter. Det være seg regjeringserklæring eller statsbudsjett. Studentboliger topp prioritet Noe av det viktigste for VT er, ifølge Ringdal, at Trondheim må få flere studentboliger. En undersøkelse gjort av Norsk Studentunion (NSU) angående studentboliger underbygger dette. I perioden har antallet trondheimsstudenter økt med over Økningen i studentboliger er lusne 17. Det vil si at dekningsgraden av studentboliger har minket fra 21,3 til 11,7 prosent. Det uttalte målet er 20 prosent. Ringdal påpeker at Trondheim i tillegg har den høyeste prisøkningen i landet på det lokale kjøpsmarkedet. Det sier seg selv at Trondheim trenger mer enn de to nye studentboligene vi fikk inneværende år, konstaterer hun. Gunn Karin Gjul forsikrer Edina Ringdal om at hun har tenkt å jobbe med å realisere målene i kontrakten. Det vil for studentboligenes del si at det skal gis statsstøtte til tusen nye studentboliger på landsbasis, hvor Trondheim prioriteres blant storbyene. Jeg føler meg selvfølgelig forpliktet, og har tenkt å jobbe med å realisere det som står i kontrakten punkt for punkt, sier Gjul. Ola Borten Moe er helt enig. Vi gikk til valg på dette, og da er det klart at vi må stå for det, supplerer han.ud FAKTA POLITIKERKONTRAKTEN «Jeg underskriver på at jeg mener at en bedring av studentenes situasjon er en investering for fremtiden. Studenter i Norge har det trangt økonomisk, men det skal ikke være slik at man taper på å ta høyere utdanning. Alle skal ha lik rett til utdanning. Jeg ønsker i den kommende stortingsperioden å gå inn for at følgende gjennomføres: Indeksregulering av studiestøtten Statsstøtte til 1000 nye studentboliger i året på landsbasis, og at Trondheim prioriteres blant storbyene Heving av den øvre kostnadsgrensen for studentboliger Gjeninnføring av reisestipendet» SIGNERING AV KONTRAKTEN: Gunn Karin Gjul (Ap), Ola Borten Moe (Sp), Edina Ringdal (Velferdsting Guri Melby (V) signerer politikerkontrakten tirsdag 16. august 2005 Tvil om politikernes Studenttingsleder Ronny Sødahl Furunes frykter at høyere utdanning vil nedprioriteres til fordel for grunnskolen. Rolf Reikvam (SV) garanterer at så ikke vil skje. Valgkampen gjorde meg litt utrygg, fordi det virker som om politikerne nesten har glemt studentene i utdanningsdebatten, uttaler Ronny Sødahl Furunes. Han frykter at det skal bli for mye fokus på grunnskolen og at de viktige problemstillingene i forhold til høyere utdanning skal gå i glemmeboken. Det jeg mener er viktigst nå, er en bevisst satsing på realfagskompetanse. Jeg har også klare forventninger til at den vedtatte forskningsmeldingen følges opp, noe som innebærer at forskning skal utgjøre tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), sier Furunes videre. Ifølge Furunes må det satses på realfag for å få en kunnskapsbasert industri, fordi en industri basert på ufaglærte ikke er levedyktig i det lange løp. For å oppnå dette, mener Furunes at det er nødvendig å få flinke, motiverte og interesserte lærere på ungdomsskolen såvel som på videregående. Slik danner

9 NYHETER v5 PÅ GATA Hva mener du er det viktigste den nye regjeringen kan gjøre for studentene? Steinar Samdal, siv.ing. industriell økonomi Nei, si det. De burde absolutt sørge for at næringslivet får de vilkårene som behøves for å gi oss studenter en jobb etter studiene. Hilde Seiertun, siv.ing. geofag og pet. tek. Definitivt reisestipend. Det er i alle fall det første jeg kom på. et), Jørund Leknes (SV), Andreas Bach (Studentparlamentet), Ronny S. Furunes (Studenttinget) og prioriteringer Jørgen Braseth, siv.ing. data Jeg synes egentlig det viktigste er at både stipendet og lånet bør økes. Undersøkelsene sier at studentene lever så godt, men mange jeg kjenner har ikke spesielt god råd. man et godt rekrutteringsgrunnlag. Tilbakeviser bekymringene Vi skal ha en skikkelig gjennomgang av kvalitetsreformen og se om den fungerer etter hensikt, og vi skal styrke norsk forskning, sier Rolf Reikvam (SV) til studentavisa i Oslo, Universitas. Han garanterer samtidig at høyere utdanning ikke skal nedprioriteres til fordel for grunnskolen. Overfor Under Dusken utdyper Reikvam at SV allerede har foreslått en øremerket bevilgning til grunnskole og videregående som skal gjøre det lettere å velge realfag. Vi må begynne på begynnelsen. Først må vi få elevene til å velge matematikk, deretter kan vi rekruttere dem til lærerstillinger slik at de igjen kan motivere flere, sier han. Realistisk forskningsmelding Ifølge Reikvam var de tre regjeringspartiene i utgangspunktet uenige i forhold til hvordan målet i forskningsmeldingen skulle nås. Men nå ser det ut som at det muligens vil bli enighet omkring spørsmålet. At målet om tre prosent skal realiseres, er han imidlertid ikke i tvil om. For å nå målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP i 2010, må nok det offentlige ta større ansvar. Det foreløpige tallet på det offentliges bidrag til midler ligger på 40 prosent av de tre prosentene. Målet er realistisk, og da planlegger vi ut fra det, hevder Reikvam.UD Mari Iselin Andersson, siv.ing. geofag og pet. tek. Jeg synes de burde satse generelt på mer støtte til studentene. Gjerne mer stipend i stedet for lån. Eivind Rasmussen, siv.ing. industriell økonomi Det må være at grensen for hvor mye man kan tjene på siden av studielånet økes. 9

10 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

11 NYHETER Marit Arnstad tapt for NTNU? Landets politiske kommentatorer tror NTNU må se langt etter styrelederen sin. STATSRÅD TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN FOTO: ESPEN HØE Marit Arnstad tok ikke gjenvalg til Stortinget, fordi hun skulle få mer tid til familen hjemme i Trøndelag. På tross av dette er hun en av Senterpartiets tre delegater i regjeringsforhandlingene som pågår. Aktuell som kommunalminister De politiske kommentatorene som Under Dusken har vært i kontakt med, er relativt sikre på at Arnstad er på vei til å bli statsråd, spesielt siden hun er med i delegasjonen som skal forhandle om en ny regjeringsplattform på Soria Moria. Det ville ikke en politiker som var på vei ut i det sivile gjøre, sier NRKs politiske kommentator Magnus Takvam. Takvam prøver seg også på å gjette hvilken ministerpost Arnstad vil få i den regjeringskabalen. Hvilken post det kan bli snakk om er tidlig å si, men kommunalministerjobben er aktuell. Også politisk kommentator i Aftenposten Håvard Narum finner det rimelig å tro at Arnstad forlater NTNU. Arnstad er meget påholden med opplysninger om egne fremtidsplaner. NY STATSRÅD?: Marit Arnstad (til venstre) er aktuell til en ministerpost i den nye rødgrønne regjeringen. Men hun har ikke gjort noe for å avsanne spekulasjoner om at hun er aktuell som statsråd. Han legger vekt på at NTNUs styreleder er populær. Hun er sterkt ønsket i den nye regjeringen både av Sp og de to andre partiene. Fire uker borte Til NTNU-styret har Marit Arnstad meddelt at hun de neste fire ukene vil være opptatt med regjeringsforhandlinger, men at hun deretter vil returnere til sin jobb som styreleder. En av studentrepresentantene i styret, Jens André Maseng, håper og tror at Arnstad fortsetter. Han legger likevel vekt på at han ikke vet noe sikkert. Det er teoretisk mulig at hun kan takke for seg på neste møte. På tross av dette tror han at styrelederen vil fortsette sitt arbeid som før. Maseng mener at Arnstad er et gullfunn for NTNU, og at hun vil bli vanskelig å erstatte hvis hun takker ja til en regjeringspost. Marit Arnstad har selv vært sparsommelig med informasjon. På Under Duskens henvendelser er en tekstmelding; «Sorry. Har ikke noe å si om dette ennå» det eneste hun har villet meddele.ud STi keen på Kine Studenttinget foreslo i vår både Nils Arne Eggen, Stein Erik Hagen og Kine Hellebust som eksterne representanter til NTNUs styre. NTNU-STYRET TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER I vår utnevnte Utdannings- og forskningsdepartementet nye eksterne representanter til NTNUs styre. Før utnevnelsen kom Studenttinget (STi) med seks forslag til de fire plassene. Blant dem Nils Arne Eggen, Stein Erik Hagen og Kine Hellebust. STi-leder Ronny Sødahl Furunes forklarer forslagene med et ønske om mangfold i NTNU-styret. De var tenkt som et kulturelt innslag, hvis NTNU hadde ønsket det. I det forrige styret var det også slik, Kine Hellebust og Nils Arne Eggen kunne videreført dette. Fullstendig ukjent Kine Hellebust er en fargerik artist, med et bredt spekter av prosjekter innen kulturfeltet. I tillegg har hun sittet i Verdikommisjonen. Hun kjente ikke til at hun var foreslått til NTNUs styre før Under Dusken tok kontakt. Dette har jeg overhodet ikke hørt noe om. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til dette, det kom helt overraskende på meg. Hva tror du at du kunne ha bidratt med i NTNUs styre, som kulturelt innslag? Jeg vet ikke hva jeg kunne ha bidratt med. Hvordan NTNUs styre jobber kjenner jeg ikke til, men kultur trengs over hele fjøla. Hellebust synes styreposisjonen virker spennende. Jeg ville overveid det hvis jeg hadde fått en forespørsel, og kunne nok ha gjort et like godt arbeid som andre. Trøndelag ligger dessuten ikke langt unna Nord-Norge, som er min landsdel, sier hun. Godt fornøyd Ingen av STis forslag ble tatt til følge, bortsett fra at Anne Kathrine Slungård ble tatt opp som vararepresentant. Likevel klager ikke studenttingslederen. Vi er veldig godt fornøyde med dagens styre. Vi legger vekt på at styret skal ha bredt sammensatt kompetanse og kobling ut mot markedet. Det har dagens styre, hevder Sødahl Furunes.UD FAKTA DISSE FORESLO STi: Ragnhild Sohlberg Anne Kahtrine Slungård Kine Hellebust Stein Erik Hagen Nils Arne Eggen Eli Arnstad 11

12 NYHETER 27. september oktober 2005 Fikk B må ta opp eksamen I fjor tok Robert Nyheim fag som overlappet hverandre. I år regnes fagene som separate men Nyheim må likevel ta eksamen på nytt. STUDIEPOENG TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM FOTO: MARTE LOHNE Robert Nyheim, som studerer samfunnsvitenskap ved NTNU, fikk i vår beskjed fra Lånekassen om at han bare fikk stipend for fullførte 22,5 studiepoeng. Nyheim trodde han hadde tatt 30 studiepoeng, men fant ut at det ene 7,5 poengs-emnet han hadde tatt i sosiologi (SOS1007), ifølge studiehåndboka overlappet et fag han hadde tatt i statsvitenskap (POL1007) året før. Ingen overlapp mellom fagene Denne høsten åpnes det for å ta begge fagene, uten at det er gjort nevneverdige endringer i verken pensum eller undervisning. Den nye regelen har likevel ikke tilbakevirkende kraft, og Nyheim må derfor ta sosiologiemnet Burde få uttelling Verken SVT-fakultetet eller institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) vil påta seg ansvaret for beslutningen om at Robert Nyheim ikke får godkjent eksamenen sin. Seksjonssjef ved SVT, Per Stene, sier at ISS er ansvarlige for faglige overlappinger innen sosiologi og statsvitenskap. Kanskje har fakultetet fått feil informasjon fra ISS, men de lager studieplanen. Vi har ingen mulighet for overprøve deres avgjørelser, sier Stene, som likevel synes det virker rart at overlappen ikke kan godkjennes. Instituttlederen enig Professor Kari Moxnes er enig. Hun er leder for ISS, og var fagansvarlig for SOS1007 i fjor. Hun sier at sperren på nytt for at det skal godkjennes. Det er helt latterlig at NTNU ikke kan godkjenne faget. Nå som overlappingen er fjernet, har de jo innrømmet at det var to ulike fag hele tiden, mener Nyheim. Jeg fikk B på eksamen, men får ingenting igjen for det. Nå risikerer jeg dårligere karakter i både dette faget og de andre jeg tar samtidig. Dårlig informasjon Den eneste informasjonen som ble gitt om dette, sto i studiehåndboka. Sperren sto oppført i en tabell over nye og gamle fag som overlappet hverandre, og var adskilt fra fagbeskrivelsen. Nyheim er enig i at han kunne lest studiehåndboken grundigere, men synes likevel det er betenkelig at dette var all informasjon som ble gitt. I tillegg fikk han hjelp av en veileder da han satte opp studieplanen sin. Heller ikke veilederen visste noe om overlappingen. Han så hvilke emner jeg hadde tatt tidligere, men kommenterte det ikke. Hvis ikke engang veiledere vet om slike ting, hvordan skulle jeg vite om det? spør den oppgitte studenten. Nyheim belager seg nå på å ta opp sosiologiemnet.ud opprinnelig ble satt fordi intensjonen med fagene var tildels overlappende undervisning og pensum. Dette ble aldri noe av, og Moxnes er enig i at faginnholdet ikke har endret seg særlig etter at overlappen ble fjernet. Sunt vett tilsier at studenter som har tatt begge fagene også burde få full uttelling for dem, sier hun, men understreker at hun ikke kjenner detaljene i saken. Vil ta affære Først da Under Dusken tok kontakt med dekan Jan Morten Dyrstad ved SVT-fakultetet, ble det uttrykt vilje til å involvere seg i saken. Dersom ISS har bestemt at det er grunn til å regne de to fagene som overlappende, velger jeg å stole på det, sier han. Likevel er Dyrstad villig til å sette seg inn i detaljene. Jeg er ser gjerne på saken igjen for å finne ut om det er tatt en feil beslutning, sier han til Under Dusken.UD Prinsippsak: - Nå som overlappingen er fjernet, har de jo innrømmet at det var to ulike fag hele tiden, sier Robert Nyheim. NOTERT Lavutslippsutvalget på besøk Det regjeringsoppnevnte «Lavutslippsutvalget» har fått i oppgave å utrede hvordan Norge kan redusere utslippene av klimagasser med to tredjedeler fram mot Tirsdag 20. september besøkte utvalget Trondheim for å søke råd hos forskere ved NTNU og Sintef. Vi er her for å øse av deres kunnskap, sier leder av utvalget Jørgen Randers til representantene fra NTNU og Sintef. Professor Arne Bredesen ved NTNU tror det er fullt mulig å bringe frem og ta i bruk teknologi for å redusere CO2- utslippene, men bemerker at det blir en kjempejobb. Vi tror ikke at markedet finner veien til lavutslippssamfunnet av seg selv, det er behov for politisk driv og mye forskning. Det vi trenger nå er storstilte demonstrasjonsprosjekter, (Foto: Marte Lohne) sier Bredesen. Randers mener en reduksjon på 2/3 i Norges CO2-utslipp er mulig og ikke nødvendigvis blir ubehagelig dyr. Men hvis vi venter for lenge med å starte dugnaden, vil kostnadene bli vesentlig høyere, poengterer utvalgslederen. Lavutslippsutvalget skal levere endelig rapport høsten

13 NYHETER Møtefarse på Gløshaugen Omorganiseringa av studentdemokratiet er så langt berre 33 prosent vellukka. STUDENTPOLITIKK TEKST: BJØRN ROMESTRAND FOTO: BIRGER JENSEN (arkiv) I Under Dusken nr. 11 skreiv vi at Studenttinget (STi), det øvste studentorganet ved NTNU, ønskjer at dei fem studentutvala skal leggje seg ned. I staden ønskjer dei at det vert oppretta seks studentråd eitt for kvart av dei sju fakulteta ved NTNU. (Det sjuande studentrådet, ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, er alt oppretta som eit prøveprosjekt.) Krangel om formalia Medan allmøtet på Dragvoll vedtok å leggje ned Studentutvalet for humaniora og samfunnsvitskap, endte dei to allmøta på Gløshaugen utan endeleg vedtak. Reza Mohseni, leiar for Studentutvalet for realfagsutdanninga, har vore kritisk til omlegginga (sjå undersak). Han meiner at innkallinga til allmøtet ved Fakultet for Informatikk, matematikk og elektronikk (IME) var ugyldig, og viste til valmøtereglementet for det no nedlagte Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk (FIM). Det kom uventa på møtearrangørane, som ikkje kjente til det gamle reglementet. Store deler av møtet gjekk dermed med til å setje seg inn i reglementet til FIM-fakultetet. Til slutt viste det seg at møteinnkallinga samsvarte med det Føler seg tilsidesatt SU Realfag meiner at allmøtet berre var ein del av ein rotete omorganiseringsprosess. Studentutvalet har aldri blitt inkludert i prosessen, meiner leiar Reza Mohseni i SU Realfag. Han reagerer på at STi har bestemt seg for å ta frå dei kontorplass og sekretær, utan å diskutere dette på førehand. Det vi først og fremst merka av omorganiseringa, var at FTR-ane vart mykje meir slurvete med å kome på møta våre, seier Mohseni. FTR-ane meiner på si side at dei LEI: Fakultetstillitsrepresentant ved IME-fakultetet, Morten Svendsen, ber om orsak for at førre studentallmøte blei ei farse. gamle reglementet, men det meiner Mohseni er irrelevant. Så lenge innkallinga ikkje tok utgangspunkt i dette reglementet, hjelper det lite at den samsvarer, seier Mohseni. Sjølv om norske og svenske lover var like, kunne ein ikkje bruke norsk lov når ein er i Sverige, poengterer han. Ettersom 30 av dei 45 tilmålte minutta gjekk med til å godkjenne har sitt på det tørre, ettersom varaane har møtt når dei har meldt fråfall. Men Mohseni meiner ikkje dette er godt nok, og peiker på at det står i stillingsinstruksen til FTR-ane at dei skal kome på møta i studentutvalet. I tillegg har det tradisjonelle samarbeidet mellom SU-Realfag og FTRane vore fråværende sidan vårsemesteret 2005, meiner han. Personleg er eg også usikker på om den nye strukturen er betre enn den gamle, seier Mohseni. Men no gjeld det å vere positiv og sjå framover. Leiar i STi, Ronny Sødahl Furunes, avviser at SU Realfag er ført bak lyset.ud dagsorden, vart det lite tid til å orientere om omorganiseringa. Allmøtet sendte dermed saka attende til sakshandsamarane. Møtet blei ei farse Møtet utvikla seg til å bli ei farse, vedgår fakultetstillitsrepresentant (FTR) Morten Svendsen ved IMEfakultetet. Han er ein av to FTR-ar som 1. januar 2002 blei talet på fakultet ved NTNU redusert frå elleve til sju. Saman med opprettinga av eit sentralt utdanningsutval og innføringa av einheitleg leiing har dette ført til meir makt på hendene til fakultetsleiinga, innkalte til møtet. Svendsen beklager måten møtet utvikla seg på og seier at det stilte studentdemokratiet i «eit svært, svært dårleg lys». Han opplyser at FTR-ane på IME-fakultet arbeider for å unngå at neste møte, den 3. oktober, skal bli ei liknande fadese. Allmøtet ved Fakultet for naturvitskap og teknologi tok stilling til omorganiseringa.ud Vil gagne studentane Studenttingsleiar Ronny Sødahl Furunes meiner at omleggjinga av studentdemokratiet vil gje studentane større gjennomslagskraft. meiner Sødahl Furunes. Målet med å opprette studentråd ved fakulteta, er å styrke studentrepresentasjonen der. Studentane bør vere godt representert der makta sit, og det vil dei vere med den omlegginga som vi har gjort framlegg om, seier Sødahl Furunes. Han meiner at studentutvala vert overflødige. Ressursane som går til dei, skal omdirigerast til dei nye studentråda. Då unngår vi også å bruke tid på dobbelarbeid som i dag. Dessutan gjer nedleggjinga at studentane får eit mindre og meir oversynleg studentdemokrati å forhalde seg til.ud 13

14

15 NYHETER Attraktive på jobbmarkedet Nå er det lettere for studentene å få seg jobb etter studiene enn på flere år. NTNU-studenter er viktige mål for bedriftenes rekrutteringskampanjer. ARBEIDSMARKEDET TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Torsdag 22. september arrangerte Bindeleddet karrieredag på Gløshaugen. Lignende tiltak har lenge vært tradisjon ved NTNU. Arbeidsmarkedet virker lysere enn på lenge. Og NTNU-studentene er blant de aller mest attraktive. Bedringer i arbeidsmarkedet Ole Helliesen er leder i studentorganisasjonen Bindeleddet NTNU. Han er godt fornøyd. Bedriftene står i kø for å få komme og promotere seg selv på Gløshaugen. Nå har vi hatt bedriftspresentasjoner fire ganger i uka siden midten av august. Vi tar en pause når UKA setter i gang, men begynner igjen i starten av november, opplyser han. Mens arbeidsmarkedet bare for få år siden var overmettet på ingeniører, går dagens studenter lysere tider i møte. Dette gjenspeiles i rekrutteringsstrategiene fra bedriftenes hold. Det har vært en enorm pågang fra bedrifter, noe som begynte i fjor høst. Dette skyldes nok en generelt god økonomi i næringslivet. Mange begynner å komme seg etter it-sprekken, og dette gjenspeiler seg i den økte pågangen Høy promofaktor: En rekke bedrifter frister studenter med jobb- og karrieremuligheter. Henrik Roshauw jobber hardt på vegne av Schibsted. for rekruttering og profilering, mener Helliesen. NTNU-studenter mer allsidige Og NTNU-studenter er blant de mest attraktive hos framtidige arbeidsgivere. Jeg tror det som er bra med NTNUstudenter er at de ofte er mer allsidige enn mange andre. De har en grunnforståelse som kan utnyttes på en god måte. I Schibsted er «learning by doing» viktig. Selv om en ingeniørstudent har bakgrunn fra teknologiske fag, er det ingenting i veien for at han kan lære det økonomiske aspektet etter hvert, sier Henrik Roshauw, Management Trainee i medieselskapet Schibsted. Tverrfaglig fokus Men det er ikke utelukkende ingeniører og økonomer bedriftene vil rekruttere. Det siste halvåret har Schibsted tatt inn to sivilingeniører, tre siviløkonomer og en medieviter. Jeg tror og håper dette bekrefter en generell tendens med mer fokus på tverrfaglighet i de fleste bedrifter. I tillegg tror jeg engasjement utenom studiene får mer og mer betydning for jobbrekruttering, mener Roshauw. UD God respons for Velferdstinget Forslagene står i kø når Velferdstinget (VT) åpner lommeboka. VT-MILLIONER TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM I forrige utgave av Under Dusken kunne du lese at VT har 12 millioner kroner på bok uten noe å bruke dem til. Forslag til disponering har strømmet inn fra dag én. Leder for VT, Edina Ringdal, er svært fornøyd. Dette er over all forventing. Det har kommet mange gode forslag. Ønsker fra studentene selv var akkurat det vi ville ha da vi gikk ut med denne saken. Frist 15. november Ringdal har understreket at hun ikke vil bruke pengene til driftsutgifter for verken NTNU eller linjeforeningene. Noen pritoritering av forslagene VT har fått, vil hun imidlertid ikke komme med. Hva som slår an, er for tidlig å si noe om. Vi har satt fristen for forslag til 15. november, blant annet fordi flere studenter har ønsket seg mer tid til å utarbeide forslagene sine, sier Ringdal. Konsernstyret avgjør Blant forslagene VT har fått er et eget kulturstøttefond, kunstgressbane i Dødens Dal, impulstreningsstasjoner på campus og en gigantisk modelljernbane. Subsidiering av helsetjenester og penger til fengselstomtprosjektet har også blitt foreslått. Det fine med forslagene er at flere av dem lar seg kombinere, mener Velferdstingslederen. Saken skal behandles på Velferdstingsmøtet 30. november. Deretter legges forslagene fram for konsernstyret Faksimile, UD 11/05 i Samskipnaden i Trondheim (SiT), som skal ta den endelige beslutningen. Det blir spennende å se hvor pengene ender opp, ettersom det til slutt er konsernstyrets avgjørelse, konkluderer Ringdal.UD 15

16

17 SPORT Bronse til NTNUI Rugby NM i rugby gikk av stabelen på Lade lørdag 24.september. NTNUI vant bronsemedaljen. RUGBY TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Dagen startet med et gruppespill i turneringen, som var i grenen timannsrugby. Etter endt gruppespill var det duket for finalespill. God start for NTNUI Det begynte godt for NTNUIs gutter, som i sin første kamp for dagen vant 22-0 over Universitetet i Oslos utsendte menn. Resultatet kom etter at de hadde scoret fire «trys» og ett «dropkick». I den andre gruppekampen tapte NTNUI mot Tønsberg RK Hjemmelaget ble presset bakpå tidlig i kampen og Tønsberg tok raskt ledelsen. Dårlig forsvar gjorde at de fikk et ganske enkelt try forteller NTNUIspiller Guillaume Lescoffit. NTNUI presset på i andre omgang for å ta igjen forspranget til Tønsberg, men klarte aldri å omsette spillet i poeng. Med bedre organisering og større engasjement kunne vi ha prestert bedre, forteller Lescoffit. Tap i semifinalen Etter at gruppespillet var gjennomført, ble NTNUI satt opp mot londonlaget London Fjord Falcons i semifinalen. Engelskmennene ble et par nummer for store og vant kampen Etter å ha tapt semifinalen fikk NTNUIs gutter Tønsberg RK i en ny kamp i bronsefinalen. Selv om også denne kampen startet dårlig for hjemmehåpene, klarte de etter hardt arbeid å snu kampen. Denne gangen vant de Lescoffit var stolt over hvordan de gjennomførte snuoperasjonen. De tok poengene sine i løpet av de første fem minuttene av kampen, men vi våknet og fikk gjennomført vårt spill med stor glød. Etter en samling i bånn endte de dermed opp med bronse. Lescoffit beskriver dagen som vellykket, og mener at NTNUI Rugby gjorde en flott turnering. Det var en utrolig god følelse å klare å snu bronsefinalen til vår fordel, sier han stolt.ud Høytflyvende: Benjamin Wood for NTNUI fanget ballen i gruppekampen mot Tønsberg RK. 17

18 SIDEN SIST 27. september oktober 2005 UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN Hr.redaktør! «Tillatt mig med et par ord her å berøre Deres spørsmål fra samfundsmøtet lørdag da jeg var blitt for trett til å svare. Det er sant som De sa, at Karmaloven legger ansvaret og skylden over på mennesket selv. Synes De egentlig at det er noe å si på det? Men det er bare halvparten av sannheten. De karmiske forhold er selvsagt uendelig komplisert. Som livet selv. Og din sak er det om du stiller dig kold og likegyldig og avvisende og udeltagende og uhjelpende til de vanskeligheter, som dine omgivelser lider under.» 25 ÅR SIDEN Sand, nå er det nok «Årets statsbudsjett inneholder alvorlige angrep på studentenes situasjon - særlig den økonomiske, men forslagene vil også ha negativ innvirkning på den faglige og sosiale situasjonen. Som kjent av de fleste løper renten under studietida og i tillegg er den økt til 9,5%. Disse drastiske tiltakene må få konsekvenser for den studentpolitiske aktivitetens innhold og retning.» 10 ÅR SIDEN Forverrer forskjellene «Regjeringa foreslår verken lavere rente på studielån eller høyere stipendandel. Budsjettet kan i beste fall kalles statisk i forhold til studiefinansieringa. (...) På tross av oppfordringer fra styret i Lånekassa, arbeidstakerorgani sasjonene og studentorganisasjonene om lavere rente dytter regjeringa nok en gang ansvaret over på de som tar eller har tatt lån for å finansiere utdanninga si. Karin Supphellen ved Lånekassa i Trondheim er veldig skuffet over budsjettforslaget. Særlig er det ille med den høye renta. Bare her i Trondheim behandler vi årlig over saker angående rentefritak og betalingsutsettelser, sier Supphellen.» Eldre studenter forbigått KOLLEKTIVTRAFIKK Studenter over 29 år får fremdeles ikke studentrabatt hos Team Trafikk, melder Adresseavisen. Hvorfor skal ikke vi studenter over 29 år nyte godt av studentrabattene til Team Trafikk? Vi trenger denne rabatten like mye som yngre studenter, sier Rune Husby. Han er 44 år og har akkurat startet på treårig utdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Studietiden startet brutalt med avslag på mitt ønske om studentrabatt på bussen. Ikke fikk jeg noe godt svar på hvorfor eldre studenter ikke får rabatt på like vilkår som yngre, sier Husby. I Trondheim kommune fikk han ingen klare svar på hvorfor eldre studenter forskjellsbehandles. Bare noen halvkvedete viser om hvordan man kan utnytte systemet. Det vil alltid være noen som utnytter systemet. Er det god nok grunn til å sette aldersgrensen til 29 år, spør Husby. Studenter bruker piratkopiert DATA Sju av ti avgangsstudenter ved BI og NTNU har brukt ulovlig kopiert dataprogramvare, ifølge en ny undersøkelse. Organisasjonen Buisiness Software Alliance har gjennomført undersøkelsen. Organisasjonen arbeider med å bekjempe ulovlig bruk av programvare. Dette melder NRK. Det er stadig flere studenter som bruker piratkopiert programvare. I fjor svarte bare litt over halvparten av studentene at de har brukt slike programmer, nå har andelen økt til 71 prosent. Hvis man skulle ha kjøpt alt sammen hadde det blitt fryktelig dyrt, og det finnes bare i få tilfeller studentpriser på dataprogrammer, sier NTNU-student John Anders Ryste til RadioAdressa. Han er ikke den eneste. Jeg føler ikke at jeg gjør noe ulovlig når jeg bruker piratkopierte programmer, sier NTNU-student Ingeborg Hallanger. Microsoft produserer mange dataprogrammer som blir utsatt for piratkopiering. Leder for offentlig sektor i Microsoft Norge, Johan Anstensrud, sier piratkopiering er et stort problem for dem: Situasjonen er ikke ny for oss, men vi synes det er trist at det er slik. Vi ønsker å bidra til å finne løsninger slik at studentene kan kjøpe dataprogrammene. Overraskende førsteplass STUDENT Biologi-master Stine Veronica Wiborg Dahle fra NTNU vant overraskende prisen for beste poster på en akvakulturkonferanse i Belgia. Det var fullstendig uventet at jeg skulle vinne. Det er nemlig sjelden at studenter vinner slike konkur ranser, sier Stine Wiborg Dahle til Universitetsavisa. På konferanser er det vanlig å lage en poster (plakat) for å forklare på en kortfattet måte hva forskningen din dreier seg om. Det stilles store krav til god formidlingsevne. Min poster er en presentasjon av de funnene jeg gjorde under arbeidet med masteroppgaven min. Du kan si at det er et sammendrag av hele oppgaven på et ark, forteller Stine. 460 deltakere fra 51 land deltok på Larvi 2005 konferansen som ble holdt i Gent i Belgia. Hele 127 var påmeldt i posterkonkurransen hvor Stine Wiborg Dahle trakk det lengste strået. Coca-colareklame fy-fy HELSE Studentpolitikere reagerer sterkt på Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sin reklameavtale med Coca-Cola, skriver studentavisen i Oslo, Universitas. Vi fikk vedtatt forslag i Velferdstinget om at SiO ikke skulle drive reklame for produkter med høyt sukkerinnhold, og blir derfor mektig provosert når vi finner ut at samskipnaden har en bindende avtale med Coca-Cola siden 2004, sier Benjamin Endré Jonsrud, leder i Venstrealliansen. Han reagerer på hvordan kantinevirksomheten til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) driver mersalg av Coca-Colas produkter, og at det kjente merket til stadighet dukker opp på flyers og annonsering av tilbud. Det er utidig at SiO skal fremme salget til en kommersiell aktør på denne måten, sier Jonsrud om avtalen med brusgiganten. Studentrepresentant Silje Winther i SiOs hovedstyre sier at de gjør det de kan for å følge opp Velferdstingets vedtak. Vi informerer administrasjonen om Velferdstingets politikk, og har inntrykk av at den tar sukkerdebatten alvorlig, sier Winther. Heder til Habermas Professor Jürgen Habermas MINNEPRIS Professor Jürgen Habermas tildeles Holbergs internasjonale minnepris for Habermas får prisen for fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Prisen har en verdi på 4,5 millioner kroner. Ifølge begrunnelsen til fagkomiteen har Habermas hatt eksepsjonell internasjonal innflytelse innen svært mange fag i over 40 år. Den tyske professoren er ansatt ved Johann Wolfgang Goethe-Universität Frankfurt am Main i Tyskland. Den offisielle prisutdelingen for Holbergs internasjonale minnepris finner sted 30. november 2005 ved en høytidelig seremoni i Håkonshallen i Bergen. Vil avsløre fusk SENSUR Skoler som rekrutterer dårlige studenter, er snillere med karakterene. Små høyskoler ser ut til å ha psykologiske barrierer mot streng sensur fordi båndene mellom studenter og lærere er tettere. Dette er konklusjonene etter at Norges Handelshøyskole analyserte karakterbruken ved økonomistudiene 18

19 SIDEN SIST på statlige høyskoler, skriver Aftenposten. Analysen avdekket systematiske skjevheter i bruk av karakterskalaen - allerede før kvalitetsreformen. Nå frykter forskerne at situasjonen er forverret, fordi lærestedene taper penger for hver student de stryker. I en artikkel som publiseres i neste nummer av Økonomisk Forum, foreslår førsteamanuensis Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole og studiesjef Martin Tjelta å innføre nasjonale prøver på store utdanninger som for eksempel lærer, sykepleier og økonom. Man kan hvert år velge ut et obligatorisk fag hvor det gis en felles standardisert prøve, sier Møen. Slik vil lokale sensorer få vite hvor de ligger i forhold til landsgjennomsnittet. Samtidig vil myndighetene få data til å vurdere karakterbruken. Universitets- og høyskolerådet har allerede karakterpaneler som vurderer skalaen innenfor de ulike fagene. Da kan det ikke være vanskelig å plukke ut et fellesfag og gi en felles eksamen, mener forsker Møen. Studenter laget svinesti BADEKARPADLING Den årlige badekarpadlingen har utviklet seg til en fyllefest, og området rundt Marinen er tilgriset, sier politiet som nå vurderer å bøtelegge studentene. Operasjonsleder Tore Kyllo ved Sør-Trøndelag politidistrikt er lite fornøyd med hvordan arrangemenetet har utviklet seg. Det er blant annet kommet slakteavfall på gangveien ved Marinen, beskriver Kyllo til Adresseavisen. Politiet har vært i kontakt med arrangøren, og vurderer bøtelegging dersom området ikke blir ryddet opp. «Admiral» Bjørn Solemslie, som i følge hjemmesiden for badekarløpet er den «O Store Mester for arrangementet», mener det bør være greit å grise litt så lenge det ryddes opp igjen. Jeg har vondt for å tro at vi griser til mer enn russen som pleier å være her, sier Solemslie. På marinen heises farkostene som ble brukt under løpet opp av vannet ved hjelp av en en stor heisekran. Deretter demonteres de ved hjelp av motorsag for å hives i store containere. På bakken ligger en saus av innvoller fra storfe og gris blandet med fiskeavfall, råtten frukt og annen fordervet mat. Det lukter ikke godt. Løpet ekspanderer år for år, og målet er å gjøre det litt verre enn i fjor. Det ligger en slags prestisje i det, sier Solemslie. Full krangel om master-tittel NTNU BI og NTNU har havnet i krangel om bruk av tittelen Master of Management. BI mener skolen har enerett på tittelen. I høst startet NTNU i Trondheim opp et masterprogram der studentene kan ta en master i organisasjon og ledelse. Graden skal etter planen ha tittelen Master of Management, en tittel som fikk ledelsen på BI til å reise bust. Vi mener vi har enerett på denne tittelen, sier konserndirektør Jan Petter Tøndel ved BI til dn.no. BI mener skolen har hevd på Master of Management -tittelen, og viser til varemerke- og markedsføringsloven. Tøndel reagerte derfor kraftig da NTNU i en reklamekampanje for studiestedet lokket studentene med tittelen Master of Management. I et brev til NTNU påpeker BI at skolen har enerett på tittelen. NTNU har nå rådført seg med advokat, og mener den fritt kan bruke den åpenbart svært attraktive tittelen uten å komme i konflikt med lovverket. Det stemmer at BI har hatt enerett på tittelen tidligere, fra 1995 til 2002, men etter at vi fikk en ny lov om universitet og høyskole i 2002, er tittelen ikke lenger beskyttet, sier seksjonssjef Frode Arntsen ved studieavdelingen i NTNU. Militæret utsetter studiene FØRSTEGANGSTJENESTE Nye regler fra Forsvaret gjør at mange studenter kalles inn til militærtjeneste midt i studieåret, skriver Universitetsavisa. Flere av studentene som har begynt på NTNU-studier i høst, har fått innkalling til militærtjeneste i januar Dette innebærer at de må avbryte studiet i ett år for å avtjene sin verneplikt før de kan fortsette utdanningen. For å få inn nok folk til avdelingene, har Forsvaret strammet inn muligheten for utsettelse av førstegangstjenesten på grunn av studier. Dette rammer utdanningsplanene til mange studenter. Mange studenter er oppgitt over dette og liker ikke at de får avbrudd, sier vernepliktskontakt Martin A. Sværen. Etter et intenst førstesemester hvor studentene er blitt kjent med hverandre gjennom linjeforeninger og andre sosiale tiltak, forsvinner mange studenter inn i militæret. Og det blir ikke helt det samme å begynne i ny klasse året etter, fastslår vernepliktskontakten. NTNU svarte tidligere i vår på en høring fra forsvaret om denne saken. Der stilte de seg ikke i veien for at studenter kan få permisjon. Men i ettertid har NTNUs studieavdeling fått så mange henvendelser fra NTNU-studenter at de har sett seg nødt til å tale studentenes sak. Trondheimsstudent på Tinget Stortingsrepr. Anna-Kristin Ljunggren VALG-05 Det nye Stortingets yngste medlem; 21 år gamle Anna-Kristin Ljunggren, ser fram til tilværelsen på Løvebakken. Det blir spennende, men jeg vil få god støtte, sier hun til Under Dusken. Ann-Kristin Ljunggren, som inntil nylig studerte statsvitenskap på NTNU, kommer opprinnelig fra Narvik. Nå skal hun sitte på Nordlandsbenken for Arbeiderpartiet. Vel på plass vil hun gå inn for at studiestøtten skal indeksreguleres. Hun er også opptatt av å beholde studentsamskipnadene og styrke helsetilbudet. Videre lover hun å jobbe for forskningen. Det er det vi skal leve av når industrien flyttes ut, sier hun. Andre hjertesaker er arbeid etter endt utdanning, og gjeninnføring av ungdomsgarantien. Ungdomsgarantien var som kjent en garanti til ungdom mellom 16 og 24 år om enten arbeid, utdanning eller tiltak. Garantien ble fjernet av Bondeviks første regjering. Ungdomsgarantien virket forrige gang den gjaldt, sier hun. 19

20 TRANSIT 27. september oktober 2005 Fra gladjazz til b Fjorten universiteter stengt, over studenter berørt. Situasjonen i USA er fremdeles kaotisk vel tre uker etter at orkanen Katrina traff landets sørkyst. INTERNASJONAL UTDANNING TEKST: GØRIL FURU OG ANE TEKSUM ISBREKKEN Naturkatastrofens omfang er skremmende. Tallene taler for seg selv. Bare til studenter og læringsinstitusjoner som er berørt av orkanen Katrina blir det bevilget 3,7 milliarder dollar fra statlig hold. De siste tallene tilsier også at rundt studenter har blitt nødt til å bytte skole som følge av orkanens herjinger. Studenter omplasseres De aller fleste av de berørte FAKTA KATRINA Orkanen Katrina som feide inn over USA i slutten av august, har hittil krevd over 1000 menneskeliv og ført til ødeleggelser for mange hundre millioner kroner. Hele 43 universiteter og colleger i de tre rammede delstatene er skadet som følge av orkanen, verst rammet er Louisiana og Mississippi. Mange av lærestedene er stengt inntil videre. Southern University i New Orleans må kanskje bygges opp fra grunnen av. Oppbyggingen vil koste nærmere 300 millioner dollar. I staten Mississippi regner man med at det må brukes 673,5 millioner dollar i oppbygningasrbeidet av universiteter og høyskoler. Bush-administrasjonen vil be Kongressen om 227 millioner dollar for å hjelpe omplasserte studenter og læringsinstitusjonene som tar studentene har returnert hjem, i hvert fall hvis de opprinnelig kommer fra en plass utenfor orkanens herjinger, forklarer Roland King i National Association of Independent Colleges and Universities (NAICU). Disse studentene har videre valgt å skrive seg inn på universiteter i nærheten av hjemstedet, eller de er blitt overflyttet til et av universitetene de prioriterte bort da de søkte skole. Det har gått relativt problemfritt å omplassere de aktuelle studentene. Hundrevis av skoler og universiteter, i USA og andre land, har tilbudt de omplasserte studentene skoleplasser hvor studieavgiften enten er redusert eller fjernet helt. Hos enkelte læresteder er også kost, losji og skolebøker inkludert for å gjøre omorganiseringen mer bekvem for de berørte, sier informasjonsdirektør Tony Pals i NAICU. Sjelden byråkratiflyt Mediene har fokusert mye på problemene knyttet til papirarbeidet med å få studentene overflyttet til andre skoler. King mener at problemet USA New Orleans Mexico Guatemala Cuba imot dem.lærestedene skal motta 1000 dollar per student som tas inn. I denne summen ligger det likevel ikke midler merket for å støtte de lærestedene som er skadet av orkanen. Katrina ødela flere tiårs forskningsarbeid og forskningsfunn. Universitetsmiljøer mener president Bush sine bevilgninger etter Katrina ikke vil dekke gjenoppbyggingen. er overdimensjonert. De fleste skolene har håndtert dette som en krisesituasjon. Ofte har det vært nok å ha et gyldig studentkort fra et college eller universitet i det berørte området for å bli immatrikulert ved nye universiteter, understreker han. Det synes å være viktigere at de rammede får en effektiv behandling enn å beskytte systemet mot de få som kan utnytte at det fires på regelverket. Langtidsvirkninger Roland King har ingen eksplisitte svar på hvilke ringvirkninger orkanen kan få i ettertid, men mener det er mulig å se for seg flere scenarier: Noen av studentene vil få seg jobb i mellomtiden, og deretter kanskje bestemme seg for å ikke fortsette studiene eller i det minste utsette dem, forklarer King. Enkelte studenter blir dessuten nødt til å utsette skolegangen på grunn av familiære belastninger og behov som orkanen har forårsaket. Det siste alternativet er at en del av dem vil komme tilbake for å hjelpe til med å bygge opp og styrke skolen eller universitetet sitt. Dette kommer av en slags forpliktelse for skoler som kanskje har kjempet for tilværelsen i mange år, sier Roland King. Et norsk perspektiv President i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), Rasmus Myklebust, opplyser at deres arbeid har gått ut på å kartlegge i hvilken grad norske studenter i området er berørt av ødeleggelsene. Heldigvis hadde alle de norske studentene som ANSA kom i kontakt med rukket å evakuere før orkanen slo til, uttaler han. Det neste steget på veien var å finne ut om studentene kunne forvente å fortsette studiene ved sine universiteter. For mange var dette ikke mulig. En del hadde ordnet bytte av skole selv, mens ANSA og det norske generalkonsulatet i New York bisto andre med råd og veiledning, forteller Myklebust. Både utvekslingsstudenter og lokale studenter som har betalt studieavgift slipper å betale på nytt ved bytte av skole, forklarer ANSA-presidenten. Hun mener det har vært en voldsom solidaritet for å hjelpe de orkanrammede studentene. Problematiske klasseforskjeller Linda Prestegård er utdanningskoordinator ved konsulatet i New York. Hennes inntrykk er at de rammede studentene får god økonomisk bistand. For de norske studentenes del har Lånekassen vært veldig fleksible 20

21 lues ʻʻ Sist onsdag reiste jeg tilbake til New Orleans for å se på den gamle leiligheten min, men der var alt ødelagt av vannet Lissie Mo,student ved Tulane University, New Orleans TRANSIT VANNMASSER: Store naturkatastofer har herjet USA den siste tiden. Tulane University i New Orleans ble hardt rammet av vannmassene i kjølvannet av orkanen Katarina. (Foto: Scanpix ) i forhold til prosedyrer rundt studiefinansieringen. Jeg har inntrykk av at de amerikanske institusjonene som driver med studiefinansiering også har gjort mest mulig for å tilrettelegge for de rammede studentene. Likevel; 22. september skriver The Chronicle of Higher Education at klasseforskjellene mellom studentene som omplasseres begynner å komme til syne. Det er mye enklere for studenter fra velstående familier å takle omplasseringene enn det er for de med mindre ressurssterke familier. Dette til tross for de generøse tilbudene fra andre universiteter. Evakuerte to ganger Lissie Mo (25) studerer internasjonal utvikling. Hun hadde akkurat kommet fra Norge til New Orleans da Katrina herjet byen. Mo har studert ved Tulane University i New Orleans i fire år, og skal etter planen fullføre en mastergrad til våren. Jeg reiste til Houston da vi måtte evakuere. Sist onsdag reiste jeg tilbake til New Orleans for å se på den gamle leiligheten min, men der var alt ødelagt av vannet. Nå som orkanen Rita er på vei innover Texas, er det uaktuelt å dra tilbake til Houston for å hente tingene mine der, forteller Mo. Hun har blitt omplassert til et universitet i Chicago. Fjorten universiteter i det orkanrammede området er stengt for høstsemesteret, og det er usikkert om alle vil åpne igjen til våren. Jeg har tenkt meg tilbake til New Orleans så fort som mulig. Drømmen har alltid vært å jobbe med hjelpearbeid. Derfor kan det være vel så nyttig å være med å bygge opp byen som å reise til andre steder for å arbeide, forteller Mo.UD 21

22 BETENKNINGSTID 27. september oktober 2005 MIN STUDIETID HILDE FRAFJORD JOHNSON Avtroppende bistandsminister TORBJØRN DIGERNES NTNU-rektor 58 ÅR Siv.ing. teknisk fysikk NTNU, uteksaminert 1972, dr.ing Hvorfor studerte du akkurat de fagene? Jeg syntes jo fysikk var interessant og at siving gav et godt grunnlag, naturvitenskapelig grunnlag. De som ville bli siv.ing. måtte til Trondheim. Hvordan var studietiden din? Nei, den var trivelig. 60-tallet var en periode i vårt lands historie som var preget av politisk engasjement, skjønt jeg var ikke spesielt engasjert. Jeg var riktignok med i linjeforeningen på fysikk som het NABLA, og det var jo en fest i ny og ne. Jeg havnet ofte på Singsaker studenthjem. Var det opptaksprøver av samme kaliber som nå? Ja, det var samme type opptaksprøver nå. NABLA hadde relativt humane øvelser, men jeg husker ikke en gang hva vi gjorde. Beste minne? Det var ikke enkelt. Hehehe. Jeg kan ikke huske så langt tilbake. Jeg giftet meg jo før jeg ble ferdig som student, i 1969, og fikk tvillinger i Det var jo et høydepunkt. Verste minne? Den menneskelige hukommelse filtrerer jo bort ubehagelige minner, så jeg husker faktisk ikke så godt. Men jeg hadde en demotivert periode som faktisk gjorde at jeg tok permisjon i tredje klasse og tok førstegangstjeneste. Det var til god hjelp, for da jeg kom tilbake gikk det veldig bra. Har du mye studielån? Hehehehe. Det er en stund siden det ble nedbetalt. For cirka 15 år siden. Noen gode råd til dagens studenter? Bruk tiden godt, vær effektiv og konsentrert på det du gjør og ikke spring fra det ene til det andre. Du kan leve et godt studentliv hvis du utnytter tiden. Husk på å ha det gøy når du har det gøy, og finn en god balanse. 22 Av Sian Constance O'Hara Langt igjen for Afrika Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson ble selv født i Afrika. Nå brenner hun for å få kontinentet opp på beina. TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER ILLUSTRASJON: ANE GUNHILD ULEBERG Er den generelle utviklingen i Afrika positiv eller negativ? Afrika er det kontinentet som henger lengst etter når det gjelder å nå FNs tusenårsmål. Innenfor sektorer som barnedødlighet, utdanning og reduksjon av ekstrem fattigdom har Afrika fortsatt dårlige tall. Samtidig ser vi positive trekk i enkeltland. Det henger ofte sammen med styresettet i disse landene. Så for kontinentet som helhet er dessverre ikke prognosen veldig god. Samtidig ser man at utviklingshjelpen nytter i enkelte land. Bistand til land med dårlig styresett, ofte diktaturer, kommer ikke befolkningen til gode. Men om man stopper hjelpen, blir de fattige påført ekstra lidelser. Hva skal man gjøre i slike situasjoner? I land der vi ikke har tillit til myndighetene, for eksempel Zimbawe, bruker vi frivillige organisasjoner. Statsbistanden er man nødt til å avbryte. Gjennom frivillige organisasjoner når vi ut til befolkningen med prosjekter. Det er viktig at befolkningen ikke lider dobbelt, både under en tyrannisk ledelse og manglende bistand. Er ikke hjelpeorganisasjoner best egnet til å drive brannslukking, ikke til å drive utviklingsarbeid? Det er forskjell på organisasjonene. For eksempel er Røde Kors best på helsebistand, ikke langsiktig utviklingshjelp. De som er best på langsiktig bistand er Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og til en viss grad Norsk Folkehjelp. Flyktninghjelpen og Røde Kors er i større grad nødhjelpsorganisasjoner. Når bistandsorganisasjonene driver langsiktige prosjekter innenfor helse og utdanning, driver de da med det man i Vesten ville kalle statsoppgaver? Til en viss grad er det riktig å si at det vi vil kalle statsoppgaver drives av frivillige i del av landene. Men det er i mangel av en stat som tar sitt ansvar. Når dette skjer, må noen stille opp. Hvis ikke blir befolkningen fullstendig overlatt til seg selv. Er det riktig å påvirke bistandsmottagerenes politikk, og dermed tvinge på dem våre verdier og handlemåter? Politikk og bistand henger tett sammen. Å tro at det går an å skille dem er en illusjon. Overstyring i strid med nasjonenes forutsetninger og prioriteringer nytter imidlertid ikke - det har vi lang erfaring på. Vi må bygge opp under nasjonenes muligheter til å ta styring over egen utvikling. Samtidig må vi sørge for at landene respekterer menneskerettighetene. Landene må for eksempel gi lik utdanning til begge kjønn og ta hensyn til minoritetene. Her bidrar vi med politisk påvirkning, det sier jeg helt åpent. Vi må sikre at våre midler brukes rettferdig. Dessuten har landene selv som oftest ratifisert menneskerettighetene, så egentlig passer vi bare på at de følger opp det de har forpliktet seg til. Da blir det ikke snakk om en vestlig eksport av en imperialistisk idé, men noe landene selv har bestemt seg for. Hvor langt bør man gå i å pålegge u- landene løsninger og politiske strategier for å komme ut av fattigdommen? Det er en hårfin grense mellom det å gi positiv påvirkning og det å overstyre landenes politiske prioriteringer. Det er utrolig vanskelig å finne en riktig måte å gjøre dette på. Vi må skille mellom verdier og overordnede mål, og virkemidler. Det er veldig viktig at

23 BETENKNINGSTID URETTFERDIG: Verdenshandelen skjer i dag på de rike lands premisser, mener Hilde Frafjord Johnson. u-landene finner sine egne løsninger. Er frihandel et egnet middel til å skape vekst i Afrika? I dag har vi egentlig ikke frihandel. Handelsreglene er satt sammen slik at de tjener vestlige interesser, og ikke utviklingslandene. Landbrukssubsidiene i vestlige land utraderer afrikanske bønders muligheter til å produsere og eksportere. Det er i dag tollmurer på de varene u-landene har mulighet til å eksportere til oss. I den grad vi kan si vi har frihandel i dag, så skjer den ett hundre prosent på våre premisser. Bør u-landene ha mulighet til å beskytte egne næringer og produksjon? Jeg er helt enig med kritikerne i at vi ikke kan ha full frihandel uten noen regler som gir landene muligheter til beskyttelse. Derfor går vi inn for at de fattigste landene skal ha mulighet til å beskytte landbruk og industriproduksjon, i den sårbare fasen før de har mulighet til å konkurrere internasjonalt. Markedsadgang er uansett hovedkravet fra dem alle sammen, ikke beskyttelse. Hvor mye vil vi bli nødt til å ofre ved innføring av en mer rettferdig handelsordning? Det er påfallende at konfliktnivået i den norske debatten er høyest når det gjelder handel med landbruksvarer og WTO. Det er fordi dette støtter opp under norske næringsinteresser. Man finner andre argumenter som dekker over at det er egne interesser vi her snakker om. Det er ikke mulig å pakke beskyttelse av norsk landbruk inn i en solidaritetsargumentasjon, men det forsøkes veldig ofte. Vi må være villige til å stille opp for Afrika i en større ʻʻ Jeg er helt enig med kritikerne i at vi ikke kan ha full frihandel sammheng. Dette gjelder ikke bare bistand, men også sletting av gjeld og andre rammebetingelser - som handel. Det vil ikke svi veldig å gjøre ganske mye mer for Afrika. Mange mener forbruket av naturessurser allerede i dag er høyere enn hva naturen kan tåle. Er det mulig for Afrika å øke sitt forbruk uten at vi må redusere vårt? Afrika er langt fra å true norske næringer og norsk forbruk i særlig grad. Jeg tror det er mulig for Afrikas 700 millioner mennesker å øke sitt forbruk uten å true oss. Men hvis vi prater om de store, tunge økonomiene som er under industrialisering i dag, som Kina og India, så blir det en helt annen økologisk situasjon. Vi vet jo det at hvis alle kinesere og indere skulle gjøre som oss, så ville vi trengt tre jordkloder for å levere naturressursene.ud 23

24 MENINGER 27. september oktober 2005 DEBATT BJØRN ROMESTRAND KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 6. oktober UKAS NETTDEBATT Hva bør Velferdstinget bruke sine ekstra tolv millioner kroner på? Hvis man skal investere pengene i noe som kommer ALLE studentene i Trondheim til gode, bør det gjøres ved å utbedre Studentersamfundet Nicolas Elvemo Jeg tror det kan være områder av studentvelferden som er mer trengende, særlig siden Samfundet driver med overskudd også utenfor UKA nå om dagen Eirik Sandaas, nestleder i Velferdstinget Invester i et resirklueringssystem bestående av matavfall, papp/papir, metall, plast på alle studentbyene. Anonym Øvingslokale for band vil ikke bare gavne de som spiller i band, men også de som får oppleve konserter med disse bandene. Det er nok av eksempler på band som har sprunget ut av studentmiljøet i Trondheim. Jeg syns VT godt kan bruke noen millioner på øvingslokaler, det er brukt MANGE millioner på idrettsfasiliteter, som bare koster en brøkdel å bruke av det f.eks 3T koster. Slå et slag for studentmusikkmiljøet i Trondheim!» Magnus Holla Sivertsen (Innleggene er forkortet.) Si din mening på: Bellona: Fra miljøvern til kraf FORURENSING Miljøstiftelsen Bellona presenterte i august i år rapporten «Miljø og verdiskaping, hånd i hånd. CO2 til EOR på norsk sokkel» (EOR betyr «Extended Oil Recovery»). Her foreslås storstilt injeksjon (deponi) av CO2 i norske oljereservoarer.(se www. bellona.no/data/f/0/39/51/8_9811_0/ CO2_rapport_ver_20_Master.pdf.) Bellona-leder Frederic Hauge uttaler i forrige nummer av Under Dusken: «Det er bedre å ha CO2-inntekter fra økt oljeutvinning enn CO2-kostnader ved kjøp av klimakvoter i andre land». Dette betyr i praksis «avlat», finansiert av andre land, for å unnlate å gjøre noe med økte norske klimagassutslipp og økende energiforbruk. Litt kontekst: Kyoto-avtalen legger opp til stabilisering av klimagassutslipp (mest CO2) på 1997-nivå, og med bøter til de land som ikke klarer dette, eventuelt med frikjøp gjennom omsettelige utslippskvoter. Norges utslipp er nå på 64 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år, eller 14 millioner tonn over 1997-nivået. Dette betyr en årlig bot i de fem årene (Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode) på 20 euro eller 160 kroner per tonn CO2, det vil si 2,2 milliarder kroner per år. Norsk industri betaler i tillegg en utslippsbot på 300 kr per tonn CO2, mens avgiften er 380 kroner per tonn på sokkelen. Regjeringens mål i 1996 var å komme ned på 1989-nivå i klimagassutslipp i år Istedenfor har utslippet økt kraftig på grunn av utvidet petroleumsutvinning. Jeg har tre hovedkommentarer til Bellona-rapporten. 1. Deponi av norske CO2-utslipp i oljereservoarer utgjør ingen helhetlig løsning. Bellona påpeker at store utslippsaktører bør putte sine CO2- utslipp ned i underjordiske deponier, her oljereservoarer. I tillegg vil slik deponering gi økt gasstrykk som driver ut mer olje fra slike oljefelt. Dette kan igjen gi store ekstrainntekter. Så langt er alt bra. Men CO2-mengden ved senere brenning av «mer-oljen» vil sannsynligvis overstige mengden av CO2-gass som deponeres i starten. Bellona regner med minst 335 kg (2,5 fat) mer-olje per tonn CO2 injisert. En slik oljemengde vil ved forbrenning gi ett tonn CO2, men Bellona-rapporten nevner knapt dette. Internasjonale erfaringer tyder på dobbelt så mye mer- olje, eller rundt fem fat mer-olje per tonn CO2 injisert. Det vil si at det totale CO2-utslippet i verden vil øke gjennom slik CO2-injeksjon, selv om det lokalt minker i Norge. Dette vil stride mot hele intensjonen i Kyoto-avtalen. Det virker utrolig at en miljøorganisasjon som Bellona går i spissen for dette. Man får bestemme seg om hva man ønsker: Enten mer olje eller mindre CO2-utslipp. 2. Norske gasskraftverk som skal forsyne Europa med elektrisk kraft, blir for dyre. Bellona vil ikke bare deponere de 14 millioner tonn CO2 som Norge har i årlig merutslipp. De foreslår storstilt utbygging av gasskraft langs norskekysten for å forsyne mellom- Europa med elektrisk energi. Det snakkes om årlig eksport av 61 Twh som betyr avbrenning av 6 millioner tonn naturgass, eller 21 millioner tonn CO2 som må deponeres. I tillegg til elkraften kommer 44 Twh i form av spillvarme (varmt kjølevann) eller 42 prosent av den totale energien i gassen. De 61 Twh tilsvarer forøvrig halvparten av Norges vannkraftproduksjon på 120 Twh, så vi snakker om store energimengder. Til alt dette er å si følgende: 2a. Nesten halvparten av energien fra gasskraftverk er spillvarme uten reelle kunder i norsk skjærgård. Den planlagte plasseringen av gasskraftverk langt vekk fra tettbygde strøk gjør det nesten umulig å utnytte spillvarmen til fjernvarme for hjem og næringsliv, hvertfall til regningssvarende priser. Det vil si at nesten halvparten av den totale energien går «tapt». Normalt burde to tredjedeler av denne varmemengden kunne utnyttes. Bellona nevner ikke dette. La oss håpe at denne energimengden ikke bare «gis» bort til fiskeoppdrett og lignende det blir som å dyrke bananer på Svalbard. Det vil uansett være betydelige miljøkonsekvenser av å slippe ut så store mengder varmtvann i kystnære områder. 2b. Transportkostnadene fra norske gasskraftverk blir for høye. Et regneeksempel: Et gasskraftverk for å levere 5 Twh elkraft (625 MW effekt) vil koste 3-4 milliarder kroner å bygge og forbruke 0,7 tonn naturgass per år. Overføringskostnader for 5 Twh vil trenge norske høyspentlinjer for 1 milliard kroner og undersjøisk overføringskabel til 5 milliard kroner. Disse transportårene må eventuelt forsterkes eller bygges helt på nytt, noe som kan ta 5-10 år. 5 Twh elkraft får derfor en transportmessig merkostnad gjennom investeringer på 6 milliarder kroner. Amortisert over 10 år og med realrente på 5% utgjør dette en merkostnad på 12 øre per Kwh. Bellona nevner en gjennomsnittspris (grossistpris) på elkraft i Europa på 32 øre per Kwh, og en produksjonspris i Norge (inklusiv CO2-rensing men utenom transport) på 26 øre per Kwh. Norsk elkrafteksport basert på gasskraft blir derfor et rent tapsprosjekt, fordi transportkostnadene blir for høye. Eventuelt kunne man gjennom pumpekraftverk i Norge «foredle» gasskraften til «toppkraft» for levering morgen og kveld, for derved å oppnå en høyere pris i mellom-europa. Dette er imidlertid bare aktuelt i mindre skala. En mer naturlig løsning er å la forbrukslandene selv (som Tyskland og Nederland) bygge sine egne gasskraftverk med CO2-deponi, for eksempel der gassledningene fra Nordsjøfeltene ankommer (Emden og tilsvarende). Gitt nærhet til store befolkningskonse ntrasjoner burde det også være mulig å få en akseptabel pris for spillvarmen brukt som fjernvarme, kanskje øre per Kwh? Oppsummert for punkt 2: Det bør være forbrukslandene selv som tar den tekniske og økonomiske risikoen ved slike gasskraftverk. Gass kan fraktes mye billigere enn elektrisk strøm. Bellona har ingen beregninger av ekstra transporteller foredlingskostnader, eller for mulige salgsinntekter av spillvarme. Uansett blir det marginalt med nye, faste arbeidsplasser i Norge ved de skisserte gasskraftverk. 3. Langsiktig løsning: energiøkonomisering og nye energiformer. Mange anvendelser av energi har meget lav utnyttelsesgrad. En panelovn har prosent termodynamisk virkningsgrad, så heller bruk en varmepumpe med 50 prosent virkningsgrad. En bensindrevet bil får prosent av energien omgjort til mekanisk energi på bilhjulene, så heller bruk en bil med dieselmotor (25-30 prosent total virkningsgrad), elektrisk motor (90 prosent) eller brenselscelle (70 prosent). Vi burde derfor arbeide for høyere energipriser for å anspore til lavere 24

25 MENINGER tsosialisme? For hvem er universitetet til? KRITISK: Bellonas forslag om CO2-deponi er miljøfiendtlige, mener artikkelforfatteren (Arkivfoto: Marte Lohne). energiforbruk gjennom energisparing og omlegging av energibruken. Man kunne for eksempel forby installasjon av panelovner i nye boliger, slik som Sveits har gjort. Varmepumper og tidsbrytere for belysning kunne vært påbudt i alle yrkesbygg, og kanskje i private hjem. Man kunne tenke seg sentralisert forbrenning av fossilt brensel for å lage strøm eller hydrogen, og med mulighet for underjordisk deponi av CO2 men uten utvinning av mer-olje! Gitt Norges petroleumsrelaterte handelsoverskudd på 400 milliarder kr i 2006, skulle ikke Norge trenge ekstra oljeinntekter fra CO2-injeksjoner for å betale klimabøter eller utslippskvoter etter Kyoto-avtalen. Bellonas forslag virker mer som en gavepakke til energiselskaper og kraftsosialister, selv om de foreslåtte gasskraftverk for eksport vil bli ulønnsomme. Bellona legger i praksis opp til økt energiforbruk gjennom økt tilgjengelighet på petroleum. En halvering av norsk utvinningstempo for petroleum burde heller være Norges bidrag til reduserte, globale utslipp av CO2. Det vil virke svakt prisdrivende internasjonalt på olje og gass, og derved redusere det globale forbruket noe. Det vil også anspore til et mer alternativt og kunnskapsbasert næringsliv og til mer balanserte statsfinanser nasjonalt. Reidar Conradi, professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU STUDENTPOLITIKK Torsdag 15. september var det møte i Studenttinget NTNU (STi), og jeg var tilstede som representant for fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Jeg fikk igjen oppleve noe jeg frykter har blitt en påtagelig trend i forholdet mellom studenttillitsvalgte og universitetsledelse. Jeg vil forsøke å illustrere dette ved hjelp av et eksempel. En av sakene som ble behandlet denne torsdagen var «Spørsmål knyttet til NTNU 2020». Denne saken dreide seg blant annet om fremtidens universitets- og campusutforming. Arbeidsutvalget innstilte på en svartekst som snakket i store vyer om «ny formidling av kunnskap» og å «åpne for byens befolkning» så «universitetet og fagmiljøene kunne vise seg frem». Campus skulle utformes så det «innbyr så vel skoleklasser som byborgere å avlegge universitetet et besøk og se hvilken virksomhet som bedrives». Jeg finner denne innstillingen symptomatisk for en del av de vedtakene STi har kommet med i det siste. Ikke bare er det en vegg av verdiord, denne gangen kommer innstillingen i tillegg med en tvilsom konklusjon. For å ta det siste først: Jeg mener det burde være en selvfølge at når man utformer et nytt universitet, må behovene og ønskene til de som skal jobbe der, som studenter, vitenskapelig ansatte, eller med drift, stå i høysetet. Ingen bedrift ville ved nybygg av sitt hovedkontor la arbeidsforholdene til de ansatte bli prioritert ned til fordel for behovene til besøkende. Bedriften hadde gått dukken ganske raskt, ettersom de ansatte hadde sagt opp. Jeg frykter at det samme vil skje med et universitet som tar større hensyn til tilfeldige besøkende enn de som faktisk har sitt virke på universitets campus. Potensielle studenter og forskere hadde sannsynligvis valgt andre utdanningsinstitusjoner, fremfor å jobbe i et miljø der de er «utstillingsdukker» for NTNU. Videre er det en selvfølge at man ikke skal stenge interesserte byborgere ute, men jeg er usikker på om det er STis oppgave å tenke på dette som viktigere en studentenes arbeidssituasjon. Og her er vi ved kjernepunktet for min kritikk: Vi er valgt for å tale studentenes sak, og sørge for at studentenes behov og ønsker kommer klart og tydelig fram. STi skal ikke la seg blende av fine visjoner og tanker om framtida fra ledelsen. Vi skal holde fokus på hva studentenes behov er midt oppi dette. De flotte vyene vil ledelsen komme med uten hjelp fra oss. Det ledelsen her spør om, er jo nettopp hva studentene mener, og da blir det veldig feil å komme med noe jeg oppfatter som et forsøk på «hva studentene tror at ledelsen synes det er produktivt, hensiktsmessig eller modent at de mener». Jeg fremmet derfor et endringsforslag på svaret som lød: «Studenttinget mener at campus og universitetet primært er til for studentene og ansatte, ikke for byens øvrige befolkning.» Jeg er for eksempel rimelig sikker på at studentene ved mitt fakultet, SVT, setter rikelig med gode og hensiktsmessige studentarbeidsplasser høyere på prioriteringslista enn et bibliotek tilpasset pensjonisters behov eller barnemenyer i SiTs kafeer for å tiltrekke seg skoleklasser. Et universitet skal være et sted der kunnskap akkumuleres (studier) eller ny kunnskap produseres (forskning). At man ønsker å vise seg frem, og delta som en samfunnsaktør, er prisverdig. Men samfunnsoppgaven til et universitet ligger i utgangspunktet, slik jeg ser det, i å utdanne dyktige akademikere, og legge til rette for samfunnsnyttig forskning. Formidling av kunnskap kan skje på mange måter, men jeg vet ikke om det å skape en «temapark» for kunnskap er den mest hensiktsmessige metoden. Da vil jeg vel heller søke å legge til rette for deltidsstudier for interesserte. Dessverre falt endringsforslaget mitt. Jeg håper likevel dette innlegget kan være en spore til videre debatt, både om utformingen av «NTNU/HiST 2020» og om oppgavene og rollen til STi. Eirik Sandaas Studenttingsrepresentant SVT 25

26 MENINGER 27. september oktober 2005 Rapport fra skolebenken LITTERATUR Sterke bånd mellom forfattere, og mellom forfatter og redaktør er viktig i prosessen med å skrive og få utgitt en bok. Slik har det historisk også alltid vært. Dette er dog noe annet enn å være hjernevasket og ufri i rollen som forfatter. Selv går jeg for tiden på Aschehougs forfatterskole, og at den var kontroversiell var jeg ikke engang klar over. Å påstå at forfatterskolen er et traineeprogram (som det mer enn antydes av Sissel Furuseth) for å skreddersy markedsrettede forfattere, er for meg, en nesten litt komisk påstand. Det er også utrolig provoserende. Vi som går på forfatterskolen inneværende år er plukket ut etter en redaksjonell vurdering av en novelletekst vi sendte inn i fjor høst. Tekstene er vurdert på samme måte som redaksjonen vurderer innkomne manuskripter. Vi er tolv studenter med stor variasjon i alder, bakgrunn og litteratursyn. I et trainee-program er det vanlig å satse på unge, ubeskrevne blad fra en homogen gruppe mennesker. En gruppe som det er enklere å implementere sitt syn i. Ikke èn gang har det på forfatterskolen vært antydninger om at det er en riktig og en feil måte å skrive på - verken tematisk, formmessig eller språkteknisk. Problemet med Sissel Furuseths uttalelser er også at hun ikke har lest en linje av de nær 100 novellene/tekstene oss nervøse, stressede, uredde, sky, innovative, brautende eller pompøse håpefulle så langt har produsert på forfatterskolen. Jeg kan love deg at det spriker i alle retninger og at den frie tanke er intakt, og i de fleste tilfeller forbedret og mer skjerpet og fandenivoldsk. Jeg er sikker på at hvis noen av oss hadde følt et press om å skrive i en spesiell, ensartet retning, ville de fleste sluttet. Som Merete Morken Andersen sier i sin kommentar er fokuset å utvikle hver enkelt students tilnærming til sine ideer og tekster. Vi leser hverandres tekster og har en unik mulighet til å være førstegangslesere av nye stemmer og stiler. Det er et privilegium. I all hovedsak gjøres den største jobben i utviklingen av våre litterære prosjekter i kollokviegrupper uten noen Aschehougansatte tilstede. Og det skjer ved skrivepulter og pc-er til alle døgnets tider på et knippe steder rundt på Østlandet. De sterkeste båndene knyttes mellom studentene i diskusjonen om egne og de andres tekster. Det mest provoserende og uklare med Sissel Furuseths bekymringer, er når hun sier at det kreves talent for å skrive, og at dette ikke er noe man kan utdanne seg til. Det kreves også talent for å bli danser, billedkunstner eller rørlegger for den saks skyld. Det betyr ikke at en skole er unødvendig for å finne ut hvilke ben man skal stå på. Jeg vil tro at Furuseth selv har hatt et talent innen litteraturvitenskap og språk, og at hun nettopp har valgt den beste skolen hun kunne komme inn på for å utvikle og jobbe med dette talentet. Hvis man følger hennes logikk; er det ikke da et problem at Furuseth selv er ansatt og publisert ved den samme institusjonen hun selv er klekket ut av? Ideen om den autodidakte, ensomme forfatter er i verste fall en gammeldags, og i beste fall en romantisk forestilling. Å skrive krever engasjement, blikk og tilstedeværelse. Og hardt arbeid, som i alle andre yrker eller kunstretninger. Furuseths ønske om at forfatterskolens funksjon skal være å gi kritisk respons på studentenes manuskripter, kan jeg underskrive på at både er innfridd og ivaretatt. Vi opparbeider oss, som litt. vitere (Sic.) med forfatterambisjoner fra NTNU, «en faglig trygghet». At mennesker som har seriøse ambisjoner om å skrive har en genuin interesse for litteratur, er vel egentlig en selvfølge. Bjørn Bye Industridesigner og student ved Aschehougs forfatterskole Fleip eller faenskap i Under Dusken? LINJEFORENINGER I nummer 10 i august intervjuer Under Dusken professor i sosial- og samfunnspsykologi, Arnulf Kolstad. Her tar Kolstad helt av i spekulasjoner. Vet han i det hele tatt hva han snakker om? Over to sider bretter Kolstad ut all verdens forferdelige historier om linjeforeningene på Gløshaugen og våre grusomme opptak. I tillegg klarer han å toppe det med å hevde at linjeforeningene er sludder og konstruert samhold. Linjeforeningen jeg er leder for, Mannhullet, er til for studerende ved Marin Teknikk. Vi karakteriserer vi oss som en av byens beste linjeforeninger, og det lever vi sannelig også opp til. Fra første stund tar vi imot første klasse, og arrangerer en faddertid uten maken for dem i to uker. Blant annet står kjellerfester, fotballturneringer, quiz, byvandring, Munkholmtur på programmet. Alle linjeforeningene har sitt eget opplegg, alt basert på frivillig arbeid, i skarp kontrast til Dragvoll som har folk heltidsansatt på dette. Foruten kjellerfester, hvor alle fra første til femte klasse blir kjent med hverandre, har vi også diverse andre undergrupper i Mannhullet: Stenbiten II, vår helt egen seilbåt, motorbåten Havfruen IV, turlaget Coma, et eget sangkor revylag, internavis og Bedriftskontakt. Vis meg at dine psykologistudenter gjør det samme oppe hos dere! Heldigvis har vi instituttet og professorene i ryggen. Angrepet mot opptakskravene skjønner jeg ikke helt. Opptakene er ment som en morsom greie, som er med på å skape samhold. Til og med Dagbladet slo oss opp over en hel side, hvor en av jentene ble sitert på at «dette er bare artig! I tillegg er det presisert i statuttene våre at barslingen er frivillig. Senest torsdag var jeg ute på middag med fire tidligere Mannhulliter, og at du kaller dette et konstruert vennskap er like mye hån mot dem som meg. Min oppfordring til professor Kolstad er: Ring meg, og la meg vise deg rundt hos oss, så får vi se om meningene dine holder etterpå! Til slutt et par stikk til Under Dusken: Journalisten vinkler et av spørsmålene som at noen hadde sluttet på marin i år til fordel for bygg. Etter litt undersøking (to minutt med intens gravende journalistikk) fra min side, fant jeg ut at dette skjedde i 1998! I tillegg var dette noen som søkte på marin som førstevalg, som ikke kom inn hos oss, men på bygg. Litt undersøking på forhånd skader vel ikke? Jeg registrerer også at redaktøren i Dusken har en redaksjonell linje hvor det skrives minst mulig om linjeforeningene. Torkel Ugland, leder i linjeforeningen Mannhullet (Innlegget er noe forkortet) Israelboikott Slutt for Jaffa hos SiT SIT Leiar Åge Halvorsen og nestleiar Ola Edvin Vie i konsernstyret i Studentsamskipnaden (SiT) legg i sitt leserinnlegg til Under Dusken nr vekt på signaleffekten når dei grunngjev boikotten. «Å ikke ta standpunkt i en slik konflikt som engasjerer våre forbrukere, ville etter vår mening ha sendt feil signal til studentene i Trondheim.» Eg har for min del ein del spørsmål vedrørande SiTs boikott: 1) Kva signaleffekt gir boikotten av Israel, med tanke på at SiT ikkje tek standpunkt til til dømes Tsjetsjenia, Sudan og så videre? Skal Israel bedømmast etter andre målestokkar enn andre land? Ser ikkje SiT problem ved å gje særskild merksemd til land som bruker terror i sin motstandskamp? 2) Boikotten blei teken opp i SiT-styret etter at Samfundet vedtok å boikotte Israel. Halvorsen og Vie legger vekt på at fleirtalet for boikott var overveldande. Med 103 stemmer for av totalt 128 kan ein jo for så vidt forstå det. Men meiner Halvorsen og Vie verkeleg at dei oppmøtte på samfundsmøtet er et representativt utval for SiTs medlemsmasse på 28000? 3) I SiTs etiske grunnlag står det blant anna: «Vi skal også legge til rette for at våre kunder skal kunne ta etiske valg som forbrukere.» På kva måte kan eg som forbruker ta eit etisk valg når de allereie har teke det for meg? 4) SiT skal opptre med respekt overfor sine ansatte, kunder og brukere. Yter SiT respekt til sine kundar når dei tvinger oss med på ein boikott? 5) Har SiT gjort det klart for israelske styresmakter at dei blir boikotta? 6) Føremålet med boikotten var at SiT ønska debatt om konflikten. I Under Dusken har all debatt om temaet vore kritikk retta mot SiT. Meiner Halvorsen og Vie at boikotten er ein suksess? Eimund Fjeldskaar, Student ved NTNU 26

27

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Landsstyret Sakspapir

Landsstyret Sakspapir 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Landsstyret Sakspapir Møtedato 29.05.2015-31.05.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Referat fra Tillitsvalgtmøte ved avdeling for informatikk og medieteknikk

Referat fra Tillitsvalgtmøte ved avdeling for informatikk og medieteknikk Referat fra Tillitsvalgtmøte ved avdeling for informatikk og medieteknikk Dato, tid: 16. januar 2012, kl. 12:00-12:51 Sted: A126 Antall sider: 5 Disse har møteplikt: Hovedtillitsvalgt ved avdeling Påtroppende

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

STYREMØTE 10. desember 2014 kl.08.30-15.00. Styrerommet, HiN

STYREMØTE 10. desember 2014 kl.08.30-15.00. Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll: STYREMØTE 10. desember 2014 kl.08.30-15.00 Styrerommet, HiN Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: Torsdag 23. januar 2014. Oppmøtte: Ann Kristin, Eivind, Pål, Annika, Cathrine, Helene, André, Vibeke,

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Hvem har ansvaret for folkehelsa?

Hvem har ansvaret for folkehelsa? Hvem har ansvaret for folkehelsa? Hvem har ansvaret for folkehelsa: Jens og Jonas? eller hver enkelt av oss? Midtnordisk folkehelsenettverk Nord-Trøndelag fylkeskommune Kyrre Kvistad Regionforbundet Jämtland

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 MØTEINNKALLING Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 15/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 29.04.15 * Ref-sak 16/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

BI Studentsamfunn Bergen 20-10- 2014. Referat. Styremøte 20.10.2014 BI Bergen

BI Studentsamfunn Bergen 20-10- 2014. Referat. Styremøte 20.10.2014 BI Bergen Referat Styremøte 20.10.2014 BI Bergen 1 Innholdsfortegnelse Sak 40-14- Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak 41-14 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent Sak 42-14 - Behandlingssak:

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte.

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte. REFERAT fra møte i Studenthovedstadens arbeidsgruppe Dato: Onsdag 12.september 2012 Tidsrom: 17:00-19:00 Sted: Velferdstinget i Oslo & Akershus, Villa Eika Tilstede: Leder i VT, Birgit Lovise R. Skarstein

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15 Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme.

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme. 4a - Politisk grunndokument 1 Forslag til sak 2 Forslag til sak Kristian Rosskopf,HiOA 4a - Politisk grunndokument Linjenummer: 547 Type:Endring 4a - Politisk grunndokument Inkludere internasjonale studenters

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Referat: Realistlistas Høstmøte

Referat: Realistlistas Høstmøte Referat: Realistlistas Høstmøte Tid og sted 15. november klokka 18:25 i Realistforeningens kjeller. Til stede på møtet: Henrik Sveinsson, Jørgen Eriksson Midtbø, Stian Kogler, Mali Ramsfjell, Ingvild Aabye,

Detaljer

Styremøte BI Studentsamfunn Drammen 13-01- 2014 SAKSPAPIRER. Styremøte 13.01.2014 BI Studentsamfunn Drammen

Styremøte BI Studentsamfunn Drammen 13-01- 2014 SAKSPAPIRER. Styremøte 13.01.2014 BI Studentsamfunn Drammen SAKSPAPIRER Styremøte 13.01.2014 BI Studentsamfunn Drammen 1 Innholdsfortegnelse Sak 24-14 - Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 25-14 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR REALFAG

DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR REALFAG DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR REALFAG Sekretariat: Medlemmer: IME-fakultetet UiB,UiO,UiTø,UiS,UMB, NTNU NTNU, UiA,Høgskolene 7491Trondheim NorskStudentunion Tlf.73596002 Fax: 73593628 E-mail:Anne-M.Hogstad@IME.ntnu.no

Detaljer

Åges eldorado SIDE 32. Full lommebok SIDE 4 Gassnasjonen SIDE 27 Kritiserer forfatterskole SIDE 41

Åges eldorado SIDE 32. Full lommebok SIDE 4 Gassnasjonen SIDE 27 Kritiserer forfatterskole SIDE 41 STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2005 NR. 11 91. ÅRGANG 13. -26. september Åges eldorado SIDE 32 Full lommebok SIDE 4 Gassnasjonen SIDE 27 Kritiserer forfatterskole SIDE 41 LEDER 13. september - 26. september

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Utvalg Spørreskjemaet ble sendt til mer enn 4648 e-postadresser til ansatte ved NTNU. E-postadressene samlet vi inn ved å bruke NTNUs egen hjemmeside.

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

PROTOKOLL. Styrets møte torsdag 27. august 2015, kl. 09.00 13.00 Møtested: Jægtvolden Fjordhotell, Inderøya

PROTOKOLL. Styrets møte torsdag 27. august 2015, kl. 09.00 13.00 Møtested: Jægtvolden Fjordhotell, Inderøya NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.08. 2015 /BKR PROTOKOLL Styrets møte torsdag 27. august 2015, kl. 09.00 13.00 Møtested: Jægtvolden Fjordhotell, Inderøya Deltakere: Styret: Styreleder

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2002 Sysselsetting og konjunkturanalyse Eksamen: Vår 2011 Antall sider: 35 SØK2002 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig

Detaljer