Økonomiplan Strategidokument

Transkript

1 Rådmannens forslag Økonomiplan Strategidokument

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Organisering... 4 Analyser... 7 Fordeling driftsutgifter Netto driftsresultat... 7 Kommunebarometeret Skole Barnehage Helse og omsorg Sosiale tjenester Kultur Kommunalteknikk Økonomi Økonomisk handlingsrom Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Finansieringsbehov Administrasjon og ledelse Politikk Rådmann Økonomi In lønn Bibliotek Renhold Nav Oppvekst Familiesentret Barnevern og PPT Barnehage Musikk og kulturskole, ungdomsklubb og MOT Grunnskole Flyktningetjenesten og voksenopplæring Helse og omsorg Hjemmebasert omsorg Fysioterapitjenesten Legetjenesten / legevakt / kommuneoverlege Samfunnsutvikling Næring Kommunalteknikk Brann og feiing Plan og Utvikling Jordbruk og skogbruk Kultur

3 Innledning R ådmannen legger med dette frem forslag til Økonomiplan, Strategidokument Etter 2 år med omstilling leveres det svært gode økonomiske resultater for driften og det leveres gode tjenester til kommunens innbyggere hver eneste dag. Det er faktisk slik at det leveres bedre tjenester i dag, enn hva kommunen gjorde før omstillingsarbeidet startet opp i Rådmannen er stolt over kommunens ansatte som har bidratt til denne snuoperasjonen og tatt nødvendig ansvar innenfor sine tjenesteområder. Parallelt med dette er det også en betydelig nedgang i sykefraværet og det gir mange tilleggseffekter i driften, med blant annet lavere kostander på innleie og mer trivsel og stabilitet i tjenesteleveringen. I sum en vinn vinn situasjon for både kommunen, ansatte og mottakere av kommunale tjenester. I 2016 måles kommunens virksomhet etter vedtatte målebarometer. Dette vil gi enda bedre tjenester i fremtiden, men det kan bli nødvendig å justere enkelte indikatorer etter hvert som enhetene høster erfaring med bruken av disse. Det planlegges for innføring av brukerundersøkelser på flere tjenesteområder i løpet av Namsskogan kommune må ha som klar ambisjon og målsetning å klatre opp på listen i neste års kommunebarometer. Det er ingen grunn til at kommunen skal ligge i nedre del av resultatskalaen og rådmannen mener det er avgjørende viktig at kommunen bruker analysene fra Kostra og kommunebarometeret til å måle og vurdere driften fortløpende og strategisk. Ved å sammenligne seg med nabokommuner og andre sammenlignbare kommuner vil det være lettere å bestemme riktig kurs for virksomheten slik at man oppnår riktig ressursbruk og bedre kvalitet. Dessverre ser det ikke ut til at kommunereformen gir noen endringer i strukturen for verken Namsskogan eller for Indre Namdal som sådan. Den sårbarheten som kommunen har i dag med få ansatte og små brøkstillinger, oppveies bare delvis med et godt interkommunalt samarbeid. I fremtiden vil utfordringene med rekruttering bare forsterke seg, samtidig som prognosene viser at det blir færre i yrkesaktiv alder i forhold til eldre i regionen. Også økonomisk vil det bli utfordrende å drifte på dagens nivå uten å måtte gjøre betydelige endringer i tjenestestrukturen innen oppvekst og helse. Namsskogan kommune må i fremtiden finne nye måter å samarbeide med nabokommunene på slik at tjenstene til innbyggerne sikres med robuste og gode tjenester, uten for mye byråkrati og tunge diskusjoner om fordelingsnøkler ved hver korsveg. Årsmeldingen for 2015 viser at mye er positivt i den løpende driften. Med nytt omsorgssenter på plass i løpet av 2017 ligger også mye til rette for at helse og omsorgstjeneste kan utvikles til å bli 2

4 enda bedre. I økonomiplanperioden legges det ikke opp til mange nye tiltak, men det er funnet rom for noen nye tiltak innenfor alle rammeområder. Rådmannen mener det er strategisk riktig og viktig at den muligheten som oppstår med bosetting av flyktninger brukes til å få realisert det nye boligfeltet «Skolhaugen». Etter flere år med overkapasitet på boligmarkedet er det nå en mulighet for å bygge boliger nært sentrum, noe som vil styrke grunnlaget for skole, barnehage, idrettshall og svømmehall, i tillegg til bibliotek, butikk, vertshus osv. Det blir viktig å lage gode prosesser når kommunestyret skal vedta ny kommuneplan og tilhørende delplaner. Særlig spennende blir det å se om man evner å lage en næringsplan som blir relevant og som inneholder tiltak som kan omsettes i praksis. Håpet er at en ny næringsplan kan sees i sammenheng, og gjerne i fellesskap, med Røyrvik kommune. En felles næringsplan for Børgefjellregionen ville vært spennende og relevant. Ved at kommunestyret behandler egen sak om økonomiplan i juni hvert år, i tillegg til ordinær budsjettbehandling i desember, blir dette dokumentet mer å betrakte som et strategidokument som gir både administrasjonen og de folkevalgte langt bedre forutsetning for å tenke langsiktig og strategisk for hele planperioden, enn om planen bare blir en framskrivning av hvert års budsjettall. Dette gir bedre tjenester og en bedre økonomikontroll. Dette dokumentet, økonomiplan , skal behandles av kommunestyret den 21.juni og blir det siste kommunestyremøtet undertegne deltar i som rådmann for Namsskogan kommune. Med ny rådmann på plass i løpet av høsten 2016 blir det viktig å bygge på denne økonomiplanen ved utarbeidelsen av budsjett 2017, og revideringen av økonomiplanen. Det vil alltid være rom for omprioritering og det er ønskelig sett fra rådmannens synspunkt at de folkevalgte legger inn sin signatur på en slik plan, men med reell inndekning. Administrasjonen har lagt inn sitt faglige skjønn og nå er det opp til de folkevalgte å legge inn det politiske skjønnet med politiske prioriteringer. Det understrekes at de økonomiske rammene er basert på data fra KS og Fylkesmannen og er beste tilgjengelig anslag. Namsskogan 24.mai 2016 Endre Skjervø Rådmann 3

5 Organisering Politisk struktur Kommunestyret med 13 medlemmer er øverste politiske organ og fatter vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følge av lov eller delegasjonsvedtak. Formannskapet på 5 medlemmer er driftsstyre for kommunen og er i tillegg det faste utvalget for plansaker, fondsstyre for kraftfondet og kommunens klagenemd. Kommunestyret 13 medlemmer Kontrollutvalg 3 medlemmer Formannskap 5 medlemmer Klagenemd Administrasjonsutvalg (partssammensatt) Eldrerådet Rådet for likestilling mennesker med nedsatt funksjonevne Diverse Råd og Utvalg Administrativ struktur Rådmann er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ledergruppe består av 5 ledere som møtes ukentlig. I tillegg er det en utvidet ledergruppe som samles ca. hver femte uke. 4

6 Rådmann Oppvekst Helse og omsorg Samfunnsutvikling Støtte-funksjoner Skole Barnehage Flyktningetjeneste og voksenopplæring PPT Barnevern Ungdomsklubb Musikk og kulturskole Institusjon Hj.tjenester Familiesenter Lege Rehab. Folkehelse Plan og utvikling Kommunalteknikk Brann og feiing Næring Landbruk Kontor og personal Stab Økonomi Kultur NAV Plan og styringssystem Plan og styringssystemet består av kommunens overordnede og politiske vedtatte planverk. Det enkelte års aktivitet er beskrevet i Årshjulets tre hovedbolker; resultatvurdering, strategi og årsbudsjett. Det er en målsetning at styringen av virksomheten skal forenkles og bli mer effektiv, slik at politiske målsetninger og prioriteringer kan styrkes i kommende økonomiplanperiode. Kommunens oppgaver følger av kommuneloven, plan og bygningsloven, øvrige lover og forskrifter, nasjonale føringer og politiske vedtak. I kommende planperiode skal kommunens overordnede planer revideres, herunder kommuneplanen. I tillegg skal en rekke øvrige planer revideres og utarbeides, noe som kommunestyret vil få i oppgave å definere i en planstrategi som behandles i Systematisk rapportering fra enhetene til rådmannen, og videre til politiske organer, er en forutsetning for god politisk og administrativ styring. Kommunens rapporteringssystem består av kvartalsvis budsjettavviksanalyser og årsrapport, som fremmes for politisk behandling. 5

7 Styringssystem målbare målsetninger satt i system Kommunens system for kvalitetsledelse skal bidra til å sikre god og effektiv styring av enhetene og virksomheten. Mål- og resultatstyring innebærer at det skal planlegges og settes mål, og at resultatene skal måles og følges opp for å avdekke avvik og kontinuerlig forbedre og videreutvikle tjenestene. Det er fra og med 2016 innført et balansert målesystem i kommunens virksomhet. Dette er basert på følgende prinsipper for styring: Mål og resultatstyring Effektiv gjennomføring av politiske vedtak Etterlevelse av lover og forskrifter Risikostyring og kontinuerlig forbedring Effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse Læring, forbedring og innovasjon Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematisk måling av resultatene, bidrar dette til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen prioriterte områder i kommunen. I tillegg brukes systematisk analyse av nøkkeltall og benchmarking med andre kommuner, som Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. Det å analysere usikkerhet og iverksette forbyggende tiltak for å redusere fare for svikt og mangler er viktig. Risikostyring og internkontroll vil bli lettere etter hvert som også datasystemene blir bedre og det er lagt til grunn av det skal skiftes regnskap- og lønnssystem i starten av

8 Analyser Analysene er i hovedsak hentet fra Kostrarapporter. Vurdering av de enkelte analysene gjøres under hvert enkelt tjenesteområde i den grad det ansees nødvendig. Fordeling driftsutgifter 2015 Sosialtj., og barnevern 4 % Kultur 7 % Adm., styring og fellesutgifter 18 % Barnehage 8 % Pleie og omsorg 39 % Grunnskole 24 % Netto driftsresultat 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6, Kommunen 0,9-4,8 2,3-1,1-2,6 3,4 10,2 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3-1,6 1,9 Anbefalt nivå (TBU) 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå (TBU) 7

9 Brutto resultatgrad Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Netto resultatgrad Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt

10 Brutto driftsinntekter per innbygger Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Frie inntekter per innbygger Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Brutto driftsutgifter per innbygger Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt

11 Kommunebarometeret 10

12 Skole Netto driftsutgifter grunnskole per elev (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Barnehage Netto driftsutg barnehage per barn i bhg (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt

13 Antall barn per årsverk i bhg 5 4,5 4 3,5 3 2, Namsskogan 3,31 3,08 2,8 3,5 2,83 Kostragruppe 06 3,59 3,42 3,36 3,28 3,34 Lierne 4,14 4 3,92 4,23 4,07 Høylandet 3,37 3,15 2,89 2,96 2,83 Ringebu 4,67 3,98 3,83 4,17 3,82 Fylkessnitt 3,9 3,86 3,8 3,77 3,67 Landssnitt 3,98 3,92 3,87 3,82 3,8 Antall barn korr for alder per årsverk i bhg 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3, Namsskogan 5,08 4,54 4,07 4,83 3,83 Kostragruppe 06 5,38 4,95 4,79 4,69 4,81 Lierne 5,86 5,71 5,85 6,15 5,93 Høylandet 4,96 4,74 4,3 4,17 3,91 Ringebu 6,59 5,59 5,29 5,38 5,5 Fylkessnitt 5,78 5,53 5,5 5,42 5,23 Landssnitt 5,84 5,57 5,46 5,37 5,37 12

14 Helse og omsorg Korr brutto driftsutgifter per mottakere av komm pleie - og omsorgstj. (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Netto driftsutgifter per mottakere av komm pleie - og omsorgstj (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt

15 Institusjon korr brutto driftsutg institusjon per beboer inst. (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Netto driftsutg institusjon per beboer i institusjon ( tusen kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt

16 Hjemmetjeneste Netto driftsutg per mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Kommunehelse Netto driftutgift kommunehelse per innbygger (kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt

17 Netto driftsutg diagn, rehab, behandl. per innb. (kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Netto driftsutg skolehelse og helsestasjon per innb. (kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt

18 Sosiale tjenester Korr driftsutg til sosialhjelp per mottaker (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Andel sosialhjelpsmottakere av alle innbyggere i kommunene (prosent) 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Namsskogan 2,29 1,66 1,74 1,46 1,85 Kostragruppe 06 2,74 2,59 2,81 2,92 3,05 Lierne 1,42 1,43 1,66 1,51 1,09 Høylandet 1,34 0,71 0,88 0,96 1,36 Ringebu 2,54 2,07 1,56 1,64 1,77 Fylkessnitt 2,23 2,11 2,28 2,43 2,44 Landssnitt 2,42 2,34 2,46 2,52 2,54 17

19 Andel barn med undersøkelse eller tiltak av innbyggere 0 til 17 år Barnevern (prosent) Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt ,22 9,61 3,04 2,94 6,38 7,63 6, ,41 10,4 2,08 3,53 5,45 7,78 6, ,5 10,78 3,16 4,59 5,96 8,9 7, ,29 10,35 1,74 8,2 6 8,52 7, ,12 10,64 3,2 3,56 6,19 8,66 7,58 Kultur Netto driftsutg til kultur per innbygger (kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt

20 Netto driftsutg idrett per innbygger (kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Netto driftsutg folkebibliotek per innbygger Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt

21 Netto driftsutg aktivitetstilbud unge per innb (kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Netto driftsutg andre kulturaktiviteter per innb (kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt

22 Kommunalteknikk Nto driftsutg per km kommunal vei ekskl avskrivn (tusen kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt Netto driftsutg brann ulykke per innbygger (kr) Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt

23 Økonomi Økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat Netto driftsresultat uttrykker hvilke midler som ikke er blitt benyttet i driftsregnskapet, og som gjenstår til bruk for avsetninger og investeringer. Namsskogan kommune oppnådde i 2015 et netto driftsresultat på 7,85 prosent. Ambisjonsnivået for netto driftsresultat er satt til minimum 2-3 prosent for årene 2017 til FAKTISK BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Netto driftsresultat ,7% 4,9% 7,85% 0,29% 1,82% 2,26% 2,96% 3,69% Lånegjeld Netto lånegjeld viser kommunens innlån minus kommunale utlån. Lånegjelden har ligget stabilt de siste årene, men vil øke vesentlig i økonomiplanperioden. Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Lånegjeld Disponible fond Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. I økonomiplanperioden blir dette en estimert størrelse som viser frie reserver etter at drifts- og investeringsbudsjettet er saldert. BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Disponible fond (tall i tusen) I tillegg til disponible fond har kommunen en del bundne fond som er knyttet opp mot bestemte formål og vedtekter. 22

24 Driftsbudsjettet Budsjettforutsetninger Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for forslag til økonomiske rammer: Lønnsvekst 2,5 prosent i økonomiplanperioden Regnskap Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Skatt og rammetilskudd Gebyrer og brukerbetalinger Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønn og pensjonskostnader Varer og tjenester Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksj oner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

25 Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetalinger. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Namsskogan kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. I økonomiplanperioden legges det opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift minimum skal endres med deflator. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester.» Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing, plan- og byggesak, samt skolefritidsordning. For gebyrer innenfor VAR-området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Eiendomsskatt Kommunestyret innførte eiendomsskatt for alle eiendommer i Namsskogan kommune med virkning fra Ved forrige revidering av økonomiplan ble det lagt til grunn 4 promille i eiendomsskatt for 2016, med en økning til 5 promille i planperioden. Det foreslås å redusere dette, slik at promillen holdes på 4 promille i hele planperioden for boliger og fritidshus og 7 promille for næring, verker og bruk. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Verker og bruk, næring Boliger/fritidsboliger Sum inntekter Lønns- og pensjonskostnader Lønnsveksten for 2015 endte på 3,2% og forventet lønnsvekst for 2016 er på 2,4%. Forventet lønnsvekst i økonomiplanperioden vil være lavere enn den var i 2015 og vil etter all sannsynlighet ligge på samme nivå som i De årlige premiene til pensjon har økt betydelig og er en av kommunens største utgiftsposter i tillegg til lønnskostnader. Namsskogan kommune har KLP som pensjonsleverandør. 24

26 Varer og tjenester Budsjettpostene for varer og tjenester er ikke prisjusterte. Renter og avdragsutgifter Signaler fra markedet indikerer et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Forutsetningen om salg av Moeneiendommen og inntekt på 15 millioner kroner er tatt ut av planen og fører til vel i økte kapitalkostnader. Dette vil bli omtalt nærmere under revideringen av budsjettet RENTER OG AVDRAG Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Renteutgifter Avdragsutgifter Sum brutto renter og avdrag %-vis end. fra året før 26,3% 4,2% 5,7% 2,6% 1,6% Rentekompensasjon Renter bankkonti Sum renteinntekter %-vis end. fra året før 32,7% 4,8% 6,5% 3,0% 1,8% Netto rente- og avdragsutg Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd/underskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Namsskogan kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Anbefalt netto driftsresultat er 1,75% av driftsinntektene. Over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 prosent. Regnskap Budsjett Økonomiplan Økonomiplanperioden Netto driftsresultat Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter 7,85% 0,29% 1,82% 2,26% 2,96% 3,69% 25

27 Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. HOVEDOVERSIKT 1A Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible innt Renteinntekter og utbytte Renteutg, provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinnt./utgifter Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskapsm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt drift Regnsk. mindreforbuk Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på rammeområdene. HOVEDOVERSIKT 1B Regnskap Budsjett Vedtak i løpende priser TALL I 1000 KRONER Råmann inkl stabstjenestene. Sentrale styringsorganer og fellesutg Oppvekst Helse og omsorg Samfunnsutvikling Konsesjonskraft Sum fordelt netto til drift

28 Driftstiltak som er lagt inn i økonomiplanperioden Spesifisering driftstiltak Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Driftskostnader fra investeringsbudsjettet Kommunevalg/stortingsvalg Økning ordfører/varaordførerlønn Ungdomskonferanse Frivillige lag og foreninger TAB-fond Oppfølging kompetanseplan Omstilling skole Oppgradering inventar og utstyr Namsskogan skole Videreutdanning for lærere Kompetanseheving ansatte i barnehagene Morsmålsassistent barnehage Morsmålsassistent skole Overført fra flyktningetjenesten Omstilling helse og omsorg Aktivitør Kreftsykepleier Livsgledesykehjem Familiesenteret (se omtale under oppvekst) Prosesshjelp til kommuneplan 250 Plansaksbehandling Utstyr teknisk drift 80 Brann og redningstjenesten Reasfaltering kommunale veger Ekstraordinært vedlikehold kommunale boliger Økt inntekt utleie Generelt vedlikehold og eiendomsboligmasse Sum driftstiltak

29 Investeringsbudsjettet Hovedoversikt 2A viser bevilgninger i perioden og hvordan disse er budsjettert finansiert. HOVEDOVERSIKT 2A Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån 192 Avsetninger 410 Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Innt fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Komp for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter -22 Sum ekstern finansiering Ovf fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

30 Hovedoversikt 2B viser oversikt over investeringene pr prosjekt HOVEDOVERSIKT 2B Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Oppgr. infrastuktur Omlegging servicetj Smartboard mellomtr Nye møbler NSK skole Nødnett Adressering Traktor/gressklipper Bruvedlikehold Vegvedlikehold Vannproduksjon Renov. kloakkp.st Renov. Kloakkledning Solavskj.NSK skole Renovering NSK sv.hall Talerstil/streaminguts Namsskogan omsorgss Helsenett 7 NSK skole, skifte vindu 450 Bjørhusdal gml skole/kapell 500 Utskifting lysarmatur gatelys Boliger til utleie Inventar/utstyr barnehage 100 Omdisp./omb skoleareal 500 Oppgr. NSK sentrum 500 Oppgr.uteområdes NSK skole 150 Sum investeringer

31 Finansieringsbehov Investeringer VEDTAK I FASTE PRISER Tall i 1000 kr SUM Investeringsutgifter eks VAR Investeringsutgifter VAR Sum finansieringsbehov Finansiering Kompensasjon merverdiavgift Tilskudd Innt fra salg av anleggsmidler Bruk av investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av lån VAR-prosjekter Bruk av lån øvrige prosjekter

32 31

33 32

34 Administrasjon og ledelse Området omfatter politisk og administrativ ledelse og stabs- og støttefunksjonene, NAV, politisk sekretariat, HR-avdelingen og økonomiavdelingen. I tillegg ligger både næring og kultur innen det samme rammeområdet, men operativt er de omtalt under samfunnsutvikling. Enhetene har ansvar for å tilrettelegge for politisk og administrative beslutningsprosesser, virksomhetsstyring, analyse og utredningsarbeid, driftsstøtte til virksomhetene og kommunikasjonstjenester. Tiltak innen rammeområde 1. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 1 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Kapitalkostnader fra investeringsbudsjettet Folkevalgte Kommunevalg/stortingsvalg Ungdomskonferanse Frivillige lag og foreninger - TAB-fond Oppfølging kompetanseplan Sum nye driftstiltak Mål for kommunens drift Målsettinger og hovedstrategier er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel Namsskogan kommune skal være blant de 50 beste kommuner når del gjelder levekår og service til innbyggerne. Strategi 1: Namsskogan kommune skal ha så gode offentlige tjenester at det blir konkurransefortrinn for bosetting og etablering. Strategi 2: Namsskogan kommune skal være innovativ og ta i bruk moderne teknologiske hjelpemidler og arbeidsformer, bl.a. basert på høyhastighets fibernett Strategi 3: Namsskogan kommune skal arbeide for et inkluderende arbeidsliv og positivt arbeidsmiljø, med klart definerte arbeidsoppgaver. Strategi 4: Namsskogan kommune skal ha et tjenestetilbud som til enhver tid sikrer innbyggerne gode levevilkår. 33

35 Målsetninger i perioden Sørge for at det blir stilt krav til ledere og ansatte gjennom tydelige mål, arbeidsoppgaver og tilbakemeldinger Ta i bruk teknologi og moderne arbeidsformer i saksbehandlingen, og toveis kommunikasjon i.f.t innbyggerne. Ansatte i Namsskogan kommune skal ha høy etisk bevissthet og gode holdninger Omdømmebygging av Namsskogan kommune som arbeidsplass. Inkluderende arbeidsliv og redusert sykefravær Motivere ansatte til fysisk aktivitet Arbeidsmiljøtiltak som fremmer trivsel, toleranse og samhold på arbeidsplassen. Aktiv rekrutteringspolitikk. Innbyggerne i Namsskogan skal føle tilhørighet og medeierskap til kommunen og vise dette gjennom engasjement og deltakelse i lokalpolitiske prosesser. Kommunen skal ha en aktiv informasjonsstrategi med stor grad av åpenhet og offentlighet. Politikk Namsskogan kommune har ordfører i 100% og varaordfører i 7,5%. Godtgjørelsen er utregnet etter 80% av godtgjørelsen til stortingsrepresentanter. Formannskapet har gjennomsnittlig 10 møter per år og det samme har kommunestyret. Det er lagt til grunn at godtgjøringene økes tilsvarende kr ,- årlig i perioden. Rådmann Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Virksomhetslederne er ansvarlig for sine virksomheter innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at virksomhetslederne har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Rådmann inkludert stabstjeneste skal ha særlig kompetanse på plan-, styrings- og beslutningsprosesser for å kunne utøve gode stabs- og støttefunksjoner, samt sikkerhet og beredskap. Forvaltning av interne tjenester (ressursadministrasjon, postmottak, arkiv, sentralbord, service og informasjon, bibliotektjenester, salg, veiledning og informasjon om saksbehandling samt bidra til kunngjøring og informasjon om nyheter og aktiviteter Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for god politisk og administrativ styring. Kommunens rapporteringssystem består av kvartalsrapporter og årsrapport inkl. målebarometer, som alle fremmes for politisk behandling. 34

36 Økonomi Økonomikontoret utfører alle oppgaver innenfor fakturering, regnskapsføring, skatteoppkreving og bistand/veiledning til enhetene. I tillegg er økonomikontoret også eiendomsskattekontor. Det er økt fokus på internkontroll, noe som innebærer at enhetene følges opp med controllere for at budsjettene overholdes, at utgiftene blir riktig postert og at vedtatte reglement innen økonomiområdet følges. In lønn Felles lønningskontor for kommunene Namsskogan, Grong, Lierne og Røyrvik. Lierne er nå eneste kommune med desentralisert arbeidsplass. Oppgavene er generelle oppgaver innenfor lønnsområdet. Bibliotek Bibliotektjenestene er sentralisert til Namsskogan folkebibliotek. Skoleansvarlig og rektor er ansvarlig for skolebibliotekets drift i samarbeid med biblioteksjef. Biblioteket skal, i tillegg til ordinær bibliotekdrift, være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Renhold Totalrenhold av kommunens bygninger (skoler, barnehager, institusjoner, brannstasjon, administrasjonsbygg med mer) på Trones, Brekkvasselv og Namsskogan. I tillegg utføres gjennomført renhold i kommunens utleieboliger samt institusjonens beboelsesrom. Før sommer og høytider gjennomføres ytterligere rengjøring. Enheten overføres i 2016 til kommunalteknikk. Nav Enheten består av minimumsløsning, og bostøtte og startlån, samt vederlagsordningen. 35

37 Målebarometer: Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Inkluderende arbeidsliv med stort nærvær Trivsel og nærvær Gode arbeidsforhold Nærledelse, aktivitet og deltakelse Sykefravær < 7 % 7,1-9 % >9 % Andel graderte sykmeldinger (med aktivitet) Fornøyde arbeidstakere, målt i score på medarbeiderundersøkelse. Vernerunde gjennomføres årlig på alle enhetene Medarbeidersamtale gjennomføres med alle ansatte årlig Medlemskap i bedriftsidrettslaget 50% 49-35% <35% > 4,0 3,9-3,5 < 3,4 100 % % < 89 % 100 % % < 94 % 75 % 74-60% <60 % Deltakelse trim-aktiviteter >60 % 59-40% <39 % Teknologi og moderne arbeidsformer i saksbehandlingen og toveis kommunikasjon Kort saksbehandlingstid Informasjon til innbyggere Omdømme Deltakelse på felles sosiale arrangement >70% 69-55% <54% Forvaltningsmelding ved utsatt saksbehandling 100 % 99-90% < 89% Vedtak i henhold til delegasjon, andel saker avgjort innen 3 uker >85% 84-70% <69% Rangering hjemmeside 6 stjerner 5-4 stjerner <3 stjerner Utgivelse av Namsin regelmessige pr år <7 Positiv omtale i media i løpet av året > < 4 Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Tilgjengelighet på bibliotek Kvalitet på renholdstjenesten Antall utlån > <3 499 Antall lånere > <149 Antall årlige avvik < >31 36

38 Oppvekst Området oppvekst omfatter barnehagetilbud, grunnskoleopplæring, familiesenteret, musikk/kulturskolen, ungdomsklubb og samhandling med interkommunalt barnevern og PPT, Flyktningetjeneste og voksenopplæring. Tiltak innen rammeområde 2. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 2 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Omstilling skole Oppgradering inventar og utstyr Namsskogan skole Smartboard på klasserom 100 Videreutdanning for lærere Kompetansehevning ansatte i bhg Morsmålsassistent bhg Morsmålsassisten skole Sum nye driftstiltak Målsetning i perioden Kommunens tjenesteutvikling innenfor oppvekstområdet skal tilrettelegges slik at alle barn og unge blir sett, blir stilt krav til og får oppleve gleden med å lykkes. Barn, unge og deres familier skal gis riktig hjelp og bistand til rett tid og sted, så tidlig som mulig. Bakgrunnen for mål og satsingsområder ligger i lover og forskrifter, nasjonale målsettinger, kommuneplan, årsplaner for skole og barnehage og tilstandsrapporter for skoler og barnehager i Namsskogan. Det er en klar målsetning å forbedre resultatene kraftig i årene som kommer. Utfordringer Namsskogan kommune har over tid brukt mye ressurser på skole og barnehage, uten at dette foreløpig har gitt utslag i gode resultat på avgangskarakterene. Imidlertid kan det se ut som at de siste årenes fokus på tidlig innsats og systematisk utviklingsarbeid har ført til en forbedring i resultatene. Samarbeid, samhandling, kompetanse og relasjonsbygging kan være like viktige faktorer som økonomiske ressurser. Det vil være krevende å få ned driftsutgiftene så lenge dagens skolestruktur og barnehagestruktur opprettholdes. En stadig større andel driftskostnader vil være knyttet opp mot drift av bygninger, og i årene framover vil det bli stadig færre elever/barn å fordele kostnadene på. 37

39 Forebygging og tidlig innsats forutsetter at det settes inn tilstrekkelig fagkompetanse og ressurser på et tidlig stadium, ofte i et tverrfaglig samarbeid. Språkutvikling og lesing er noe av det viktigste å ha tidlig fokus på. Det er utviklet kartleggingsverktøy og verktøy for å arbeide målrettet med dette både for skole og barnehage. Flere elever med ulike utfordringer krever at skolene har tett samarbeid med familiesenteret, PPT, barnevern og helseforetaket. Det antas at et godt miljø blant barn og unge vil føre til sterkere identitet og trivsel i heimbygda. Utsiktene til at de kommer tilbake etter endt utdanning er da større. Det er behov for å avsette ressurser til sosiale tiltak og forebygging av mobbing. Entreprenørskap og internasjonal utvekslingsprogram er typiske eksempler på tiltak som bidrar til godt miljø og identitet. Elever med flerspråklig bakgrunn vil normalt ha rett til ekstra oppfølging i norsk. Dette fører til økt behov for ressurser og økt kompetanse. I forbindelse med bosetting av flyktninger, vil det bli flere elever med slike rettigheter og behov. I økonomiplanen er det et mål om at kostnad pr. barn/elev i barnehage og skole skal bli lavere. Dette vil være svært krevende å oppnå med dagens barnehage- og skolestruktur. Kommunestyret har tidligere vedtatt at skolestrukturen skal opprettholdes inntil ny kommunestruktur er vedtatt eller elevtallet blir under 8 elever. Kommunestyret har også tidligere vedtatt at det ikke skal foretas noen strukturendring i barnehagene. På grunn av den faktiske situasjonen krav til innhold og kvalitet i tjenesten foreslås det allikevel at en vurderer skole og barnehagestruktur i en egen sak høsten Det er tidligere synliggjort at dette vil føre til store ressursbesparelser og en bedring i kvalitet på tjenestene. Familiesentret Familiesentret består av jordmor, helsesøster, miljøterapeut og vernepleier. Det vil bli økt behov for helsetjenester til flyktninger, med tilhørende bruk av tolketjenester. Det legges til grunn en økning på kr ,- fra og med 2017 i enheten. Barnevern og PPT Det er et interkommunalt samarbeid på Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og barnevernstjenesten, hvor Grong kommune er vertskommune. Namsskogan har forholdsvis mange elever med behov for spesialundervisning, og kostnad/andel for PPT er forholdsvis høy. Dersom andel elever med behov/rett til spesialundervisning skal kunne bli lavere, må barnehage, skolehelsetjeneste og skolene ha tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å drive god tilpasset opplæring og forebyggende arbeid. Mange barn i Namsskogan har en så vanskelig hverdag at de har hatt behov for oppfølging fra barnevernstjenesten i deler av livet. Dette vil variere over år, men kommunen ligger høyt. Når barn følges opp av barnevernstjenesten, enten i hjemmet eller ved omsorgsovertakelse, medfører dette kostnader som kommunen ikke bestemmer selv, og kostnadene per barn vedvarer ofte gjennom flere år. 38

40 Barnehage En av de største utfordringene Namsskogan har er synkende barnetall og svært lave fødselstall. Det er ca. 30 barn med behov for barnehageplass, fordelt på 3 barnehager i 2017, og prognosene viser at en ytterligere nedgang i barnetallet. Det meste av aktiviteten som foregår i en barnehage er regulert i barnehageloven m/forskrifter, rammeplan for barnehage og nasjonale satsingsområder. Forskning viser at opplevelsene og erfaringene barn får i tidlig alder har stor større betydning. Med bakgrunn i dette er det nasjonale fokuset dreid over på innholdet og kvaliteten i barnehage. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at:» Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende». Videre heter det i barnehageloven «barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering». Det er det ikke mulig å oppfylle dette med dagens struktur og antall barn. Barnehager med 3-4 ansatte er svært sårbare på flere måter, bla. mht. kompetanseutvikling, sykefravær, objektiv oppfølging av det enkelte barn, språkutvikling og utvikling av sosial kompetanse hos barna. Det er stor sprik på alder i barnehagen, og forutsetningene for å styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende vil være svært varierende. Det krever god kompetanse på sosial læring og utvikling for at barna skal kunne få det ønskede positive læringsutbyttet av å være i barnehagen. I målebarometeret i budsjett 2016 skal vi måles på brutto driftsutgifter per barn i barnehage. Det er ikke realistisk å klare å nå slike mål uten å gjøre noe med barnehagestruktur. Kostnadene per plass vil øke for hvert år, ettersom det blir færre barn. Dette kommer fram på analysene på netto driftsutgifter barnehage per barn. Det krever en viss grunnbemanning for å drive en barnehage forsvarlig, og pedagogressurs er lovpålagt. Kostnaden med drift av barnehagebyggene er tilnærmet lik om det er 5 eller 18 barn i barnehagen. For å kunne gi tilstrekkelig kvalitet i barnehagetilbudet, må barnehagene ha en faglig kompetent og stabil bemanning, og gode økonomiske vilkår slik at det kan legges til rette for flere treff mellom barna på dagtid og faglige møter på kveldstid for ansatte. Ut ifra ovennevnte at det ikke er forsvarlig å opprettholde dagens struktur. En ny utfordring for barnehagene er flyktninger som kommer til kommunen. Det er barn og familier som verken kan norsk språk og kultur. Barnehagene er nødt til å heve kompetansen på flerkulturelt mangfold og håndtere utfordringene med dette. 39

41 Musikk og kulturskole, ungdomsklubb og MOT Musikkskolen samarbeider om tilbudet med musikkskolen i Røyrvik, slik at elevene både i Røyrvik og Namsskogan får mulighet til å lære andre instrumenter enn egne lærekrefter kan tilby. Det er ungdomsklubb hver fredag i skoleåret, og juniorklubb en gang i måneden. I tillegg arrangerer ungdomsklubbleder andre aktiviteter som overnattingstur, tur til VG-lista, juleball etc. MOT arbeider med forebyggende arbeid rette mot ungdom. MOT samarbeider med skole, ungdomsklubb m.fl. Grunnskole Skoletilbudet består i dag av Namsskogan skole, som er en kombinertskole med 84 elever inneværende skoleår, og Trones skole som er en fådelt barneskole med 9 elever. Det er fortsatt fast ansatte lærere som ikke har riktig utdannelse/godkjent lærerutdanning. Det faglige tilbudet vurderes allikevel som forsvarlig, selv om det er en utfordring å dekke nasjonale krav til kompetanse. Prognoser på elevtall for skolene er stabilt på Trones skole ( ca 10 elever), men nedadgående på Namsskogan skole. I perioden fram mot viser prognosen en nedgang på opp mot 20 elever. Det er usikkert i hvilken grad bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger vil påvirke elevtallet positivt. Pr. april 2016 er det totalt 5 barn av flytninger som er bosatt i Namsskogan. Det totale elevtallet på det enkelte klassetrinn vil variere fra 4 til 13 elever. Når elevgruppene blir så små, kan utfordringene bli store, både faglig, sosialt, organisatorisk og økonomisk. I 2015/16 har de 3 elevene på mellomtrinnet på Trones skole hatt en ukentlig skoledag på Namsskogan skole for å kunne delta i større grupper. Forholdsvis mange barn har ulike utfordringer knyttet til egen atferd. Det kan være psykiske forhold eller sviktende sosialt samspill med andre. Samarbeidet med BUP, PPT og Familiesenteret må utvides. Sammenlignet med andre kommuner i regionen og kostragruppe 6, bruker Namsskogan kommune forholdsvis store ressurser til drift av skole og barnehage. Dette skyldes i stor grad at Namsskogan kommune har et desentralisert barnehage og skoletilbud, med relativt få barn i hver barnehage og hver skole Det vil være utfordrende å få ned brutto driftsutgifter slik det skisseres i målesystemet. En stadig større andel driftskostnader vil være knyttet opp mot drift av bygninger. Det vil i årene fremover bli stadig færre elever å fordele kostnadene på ( gjennomsnitt pr. elev). I tillegg er det i 2015 økende kostnader med kjøp av skoleplass i andre kommuner. Driftsutgiftene for grunnskole i Namsskogan var på topp i 2012 etter å ha økt forholdsvis jevnt i årene før. Tiltak som nedlegging av ungdomstrinnet på Trones, samorganisering SFO/barnehage m.m. har vært medvirkende til at kostnadene har gått ned fra 2012, til tross for innføring av valgfag og timetallsøkning. Kommunebarometret, nasjonale prøver og kartlegginger viser at skolen og elevene oppnår stadig bedre resultater. Det er en bedring på de aller fleste områdene. Fortsatt ligger Namsskogan for lavt på kommunebarometret. Resultatene er viktig å bruke opp mot både elever, foresatte og lærere for å skape grunnlag for forbedringer. 40

42 Flyktningetjenesten og voksenopplæring Ved utgangen av 2015 var 12 flyktninger fra Syria bosatt i Namsskogan kommune. For 2016 ventes det bosatt 14 nye. For perioden er det lagt til grunn 10 nye personer årlig. Det er ansatt flyktningkonsulent i full stilling, og totalt er det 130% stilling i Flyktningetjenesten. Kommunen mottar integreringstilskudd for flyktninger i 5 år etter bosetting. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. De tre største utfordringene kommunen har er Å skaffe egnede boliger. Å skaffe tilstrekkelig mange og relevante plasser til språkpraksis og arbeidspraksis til flyktninger. At alle involverte tjenester klarer å tilegne seg/opparbeide relevant kompetanse og klare å gi lovpålagte tilbud. Fra januar 2016 har Namsskogan kommune hatt et eget voksenopplæringstilbud lokalisert på Trones skole. Det er tilsatt 2 lærere i til sammen 160% stilling og voksenopplæringen har felles rektor med grunnskolene. Voksenopplæringen har tett samarbeid med flyktningetjenesten, og er en del av introduksjonsprogrammet. Etter hvert som det kommer nye flyktninger som bosettes i kommunen, vil antallet deltakere i voksenopplæringen øke og det kan bli krevende å ha denne tjenesten lokalisert som i dag. Dette må vurderes nøye frem mot revidering av økonomiplanen. Videre må organisering av selve flyktningetjenesten og voksenopplæringen utredes nærmere, og særlig må felles ledelse (enhetsleder) vurderes. 41

43 Målebarometer: Fokusmål Sentrale utfordringer Kostnad pr. elev i grunnskolen Kostnad pr. barn i barnehagen Forebygging og tidlig innsats God kvalitet i tjenesten Måleindikatorer Brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss pr. elev (i tusen) Brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage Antall meldinger til barnevern Gjennomsnittlig alder for melding til hjelpeapparat Ungdom i alderen år som bruker ungdomsklubben jevnlig Andel lærere med godkjent utdanning for undervisning Andel ansatte med barnehagelærer/fagbrev bemanning i barnehage Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat < >161 < >181 <1 2-3 >3 <8år 9-11år >12 år > <5 100% 99-90% < 89% >75% 74-60% < 59% Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning God helhet og samhandling Oppfølging rus/psykiatri Andel elever med vedtak om spesialundervisning Andel avgangselever fra grunnskolen som begynner direkte på vgs Andel elever i vgs som fullfører iht.ungdomsretten Gjennomsnitt på nasjonal prøve i lesing på 5.trinn skal være over gjennomsnitt for Nord-Trøndelag (over 3 år) Grunnskolepoeng sammenlignet med gjennomsnitt for Nord Trøndelag. Elevenes opplevelse av et trygt læringsmiljø fritt for mobbing, sett i forhold til nasjonalt gjennomsnitt. Antall band i musikkskolen (samarbeid med Røyrvik) Foreldreoppmøte på tverrfaglige foreldremøter i barnehage og skole iht. plan for forebyggende arbeid barn og unge Gjennomføring av helsesirkelsamtaler. 5., 8., 10. klasse, iht. Plan for forebyg. arbeid barn og unge Sikre behandlingsforløp mellom fastlege/sykehus og kommunal oppfølging. <10% 11-13% >14% 100% 99-90% <90% >80% 79-70% <69% Over På gjennomsnitt Under >4,3 4,2-4,1 <4 over På gj.snitt under >3 2 <1 >70% 69-50% >49% >90% 89-60% <59% Innen 14 dager Innen 3 uker Innen 4 uker eller mer 42

44 Helse og omsorg Området omfatter institusjonsbasert omsorg, hjemmesykepleie, KAD tilbud (kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud) fysioterapi, hjemmehjelp, rehabilitering, avd. for funksjonshemmede, BPA, koordinerende enhet, organisering av tilbudet til Namdal rehabilitering, hjemmehjelp, kjøkken og vaskeritjeneste, samt legetjenesten. Tiltak innen rammeområde 3. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 3 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Omstilling helse og omsorg Aktivitør Kreftsykepleier Fysioterapi Livsgledesykehjem Familiesentret (se omtale under oppvekst) Sum nye driftstiltak Målsetninger I perioden Arbeidet med å implementere «Omsorg 2020», og «st.mld. Morgendagens omsorg», «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet», inn i kommunens drift fortsetter. Tiltakene vil bidra til nye løsninger for å sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Sertifisering som livsgledesykehjem sluttføres i Utfordringer Økte krav til kompetanse Rekruttering Folketallsutvikling Bedre inkludering av pårørende i en tidlig fase i et hjelpebehov Legge større vekt på aktivisering, både sosialt og fysisk, og øke oppmerksomheten på brukers sosiale og kulturelle behov. Opprettelse av et dagtilbud til hjemmeboende med demens. Økt fokus på hverdagsrehabilitering, gjennom å systematisere opplysning, råd og veiledning. Gi god lindrende behandling og god omsorg ved livets slutt. Støtte opp om forskningsprosjekt kommunen blir spurt om å delta i, og på denne måten være med på å bidra til utvikling gjennom forskning Økt fleksibilitet mellom boform og tjenetilbud. Tjenestilbudet og ressursinstans knyttes til den enkeltes behov og ikke hvor man bor. Videreutvikle bruken av velferdsteknologi i Institusjonsbasert omsorg 43

45 Nytt omsorgssenter Det nye omsorgssenteret vil stå klart til drift i løpet av Dette vil muliggjøre effektiviseringer, og en kvalitetsøkning i hele kjeden. Det er 19 plasser på institusjon, hvorav 6 plasser på dementavdeling og 13 plasser på sykeavdeling. Enhetskostnadene er for høye og skal ned i planperioden. Hjemmebasert omsorg Det er en målsetning å bedre fokus, og tilbud til hjemmeboende som har behov for bistand. Dette vil redusere presset på institusjonsplasser og øke livskvaliteten til brukerne. Når det nye omsorgssentret står klart vil kommunen gi bedre tilbud og flere omsorgsboliger. Fysioterapitjenesten Tjenesten inngår som en del av kommunens helsetilbud og gis i forbindelse med forebyggende helsearbeid og ved behandling av sykdom eller skade. 44

46 Legetjenesten / legevakt / kommuneoverlege Det foreligger en samarbeidsavtale med Grong kommune om legetjenesten. Det er felles IN Legevakt for kommunene Namsskogan, Røyrvik, Grong Lierne og Høylandet fra kl , og LINA vakt Namdal fra kl LINA legevakt omfatter legevaktstjeneste for hele Namdal, og har eksistert over år. Kommuneoverlegen er en ordning som Namsskogan og Grong kommuner deler på. Kommuneoverlegefunksjonen er en sentral og viktig tjeneste i kommunens arbeid innenfor mange fagområder. Herunder viktige lovpålagte og driftsmessige funksjoner. Målebarometer: Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat En fremtidsrettet og aktiv pleie- og omsorgstjeneste Sertifisering / godkjenning som Livsgledesykeheim Godkjent 2017 Godkjent 2018 Ikke godkjent Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Rutiner og system på internkontroll Øke frivilligheten i omsorgen I henhold til lovverket 100% 99-90% <89% Avtaler med skole, barnehage, andre frivillige organisasjoner >5 4-3 <2 God økonomistyring Riktig budsjettering Balanse < 0,1-1% underskudd > 1,1% i underskudd Tilgang på kvalifisert personale Antall fagutdannet personale i fast stilling. >91% 90-80% <79 % 45

47 Samfunnsutvikling Området omfatter tekniske tjenester, brann og feiing, plan og utviklingsenhetene, samt næring, kultur og landbruk. Tiltak innen rammeområde 4. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 4 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Prosesshjelp til kommuneplanen 250 Plansaksbehandling Utstyr teknisk drift 80 Brann og redningstjenesten Reasfaltering kommunale veger Ekstraordinært vedlikehold kommunale boliger Økt inntekt utleie Generelt vedlikehold og eiendomsboligmasse Sum nye driftstiltak Spesifisering investeringstiltak Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Bruvedlikehold Omsorgssenter Avløp Vann Vei, Strompdalsveien Utskifting lysarmatur gatelys Utleieboliger Inventar og utstyr Barnehager 100 Ombygging Namsskogan skole 500 Uteområde Namsskogan skole 150 Oppgradering Namsskogan sentrum 500 Sum nye investeringstiltak 46

48 Næring Sentrale oppgaver er kommunens førstelinjetjeneste med bistand ovenfor det eksisterende næringsliv og hjelp ovenfor nyetableringer/grundere. Oppgaver for øvrig er forvaltning av kommunale fond og Regionalt Næringsfond Enheten er «samorganisert» med landbruk og kultur som også hver for seg driver med næringsarbeid. Dette for å øke kompetansen totalt sett i kommunen. Målet er å gi god veiledning til næringsaktørene. Det arbeides med å etablere en Næringsforening der hele næringslivet i Namsskogan blir representert. Dette vil være svært positivt for både kommunen og næringslivet. Det skal i planperioden utarbeides en ny strategisk næringsplan for kommunen. Dette blir påstartet i Kommunestyret vedtok i økonomiplanen at næringsarbeidet skal omstruktureres. Et av mulige tiltak er å søke samarbeid utover kommunegrensen og / eller vurdere samarbeid med profesjonelle aktører. I arbeidet med næringsplan må både næringslivet og kommunestyret involveres tidlig i planfasen. Sentral målsetning er bolyst og økt sysselsetning. Kommunen må arbeide for å forhindre fortsatt nedgang i folketall og øke sysselsetningen i regionen. For å få til dette må kommunen bidra til å sikre og videreutvikle eksisterende virksomheter i regionen, og bidra til flere nyetableringer samtidig som det må arbeide med å få etablerte bedrifter til å etablere seg i kommunen. Det er en klar målsetning å øke bredden på kompetansen og innsatsen på veiledning til nyetablerere og eksisterende næringsliv. Kommunens næringsapparat skal fremstå som kompetent og profesjonell. Kommunen mottar ca. kr ,- til næringsfondet hvert år, Dette er det en ambisjon om å benytte til gode næringsprosjekt som skaper arbeidsplasser. Når det gjelder kraftfondet mottar kommunen kr ,- hvert år i planperioden. Det er en målsetning å øke fondskapitalen i planperioden. Kommunen har nå mottatt oppgjør for forskutterte midler til miljøgate, noe som fører til reduserte kapitalkostnader som tidligere har blitt belastet næringsfondet. Kommunalteknikk Enheten har ansvaret for vann, avløp og renovasjon. Kommunale bygg og eiendommer. Herunder utleieboligene. Veier, bruer og gatelys, samt vaktmestertjenesten i alle bygg. Det er tidligere omtalt spesielt to store utredninger på enheten. Eiendomsforvaltning og VARområdet. Dette er omfattende oppgaver som krever tid og kompetanse, og dette vil nå bli prioritert i 2016/2017 etter at ny enhetsleder er på plass første halvdel av En utredning på eiendomsforvaltning er tenkt som en total gjennomgang av kommunens boligmasse der man ser på eierforhold kommunalt eie kontra borettslag, leiepriser i forhold til gjengs leie i området, nybygging/salg av boliger, flyktningeboliger osv. En utredning på VAR-området vil medføre revisjon av kommunale forskrifter på avløp og renovasjon. Det er her startet en god prosess på å få oversikt gjennom innføringen av komtek. Låssystemet på kommunehuset er utdatert og mangelfullt. Låssystem i flerbrukshallen er også mangelfullt, det er ingen kontroll på antallet nøkler og følgelig er det liten kontroll på hvem som er benytter anlegget. Tiltaket gjennomføres i

49 Brann og feiing Enheten driver med forebygging og beredskapsmessige oppgaver knyttet til brann og ulykker, samt feiing og tilsyn. Statlige rammevilkår er varslet endret, både når det gjelder krav og organisering av brann og redningstjenester i kommunene. Det vanskelig å se for seg at kommunen kan oppfylle de kravene som stilles i forhold til utdanning samt at materiellet skal være i orden uten å måtte inngå i et forpliktende samarbeid med andre kommuner. Brannvesenet har ikke har godkjent utdanningskravet i deltidsreformen. Uten en forutsigbarhet og kraftig oppjustering av de økonomiske rammene til brannvesenet vil ikke dette la seg gjennomføre. Kommunestyret skal i løpet av 2016 avklare fremtidig organisering av brannvesenet. Dette fremmes som egen sak. Det er lagt til grunn en økning i rammen på drift, samt en investeringsramme på 1 mill. kr. I Det er behov for å skifte ut tankbilen etter 20 års tjeneste. På feiersiden er det behov for å videreføre registreringene slik at kommunen kan ta i bruk behovsprøvd feiing fullt ut. Plan og Utvikling Det utføres oppgaver innen plansaker, oppmåling, byggesaker, matrikkel og kartsaker. Motorferdselssaker med hovedvekt på løypenettet ligger i enheten, samt at det utføres oppgaver i forbindelse med ombyggingen av Omsorgssentret. Planlegging av Holmenområdet i sentrum er et eksempel på oppgaver i Enheten har samarbeid med Grong kommune på digitalt planregister, tegning av arealplaner og saksbehandling av disse. Kommunen har også et samarbeid på oppmålingstjenester i sommerhalvåret, hvor det selges 20% ressurs i perioden. Jordbruk og skogbruk I alt er det ett årsverk i landbruk, fordelt på 50% innen skogbruk og 50% innen jordbruk. Dette i fellesskap med Røyrvik kommune, slik at det totalt er 2 årsverk til tjenestene jord og skog. Enhetene forvalter tilskuddsordningene innen landbruket og er faglige rådgivere overfor næringen. Det er en målsetning å øke veiledningskapasiteten for næringen. Dette må sees i sammenheng med enheten for næring som har de samme utfordringene. Ved å samarbeide vil dette bli bedre. Det er et mål å øke næringsaktiviteten i regionen. Det arbeides derfor målrettet for å bistå i videreutviklingen av eksisterende gårdsbruk. Det er et mål å bli bedre på oppfølging av vilt og viltforvaltning i perioden. Kultur Sentrale oppgaver er kultur, svømmehaller, flerbrukshall og natur og idrett. I tillegg har enheten ansvaret for kulturminnevern, tilskuddsordninger til lag og foreninger og øvrig frivillig virksomhet og kulturformidling/kulturarrangement, samt sekretæransvaret for ulike kommunale råd. Kultursjef er også informasjonsansvarlig. 48

50 Det er et mål å følge opp kommuneplanens vedtatte mål for bolyst, fritid og kultur, herunder å videreføre aktiviteten innen kultur i planperioden totalt sett, med en dreining mot en økning av støtten til lag- og foreninger i perioden. Informasjon ut til kommunens innbyggere skal prioriteres gjennom økt fokus på hjemmesider og sosiale medier. Målebarometer: Fokusmål Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Sentrale utfordringer God Saksbehandling Måleindikatorer Andel av vedtak omgjort av fylkesmannen i prosent av totalt antall vedtak Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat <2% 3-10% >11% Opplevd tilfredshet med saksbehandlingen >4,5 4,4-4 <3,9 Opplevd tilgjengelighet til saksbehandler >4,5 4,4-4 <3,9 Andel plan og byggesaker som er behandlet innenfor tidsfrister >98% 95-97% <94% Andel matrikkelføringer innenfor gjeldende tidsfrister >98% 95-97% <94% Økt bolyst og økt sysselsetningen Bedre folkehelse og et godt kulturtilbud Attraktiv partner for tilvekst og nyetableringer Full oversikt over utgift/inntekt på VARområde Boligmassen mest mulig utnyttet God standard på bruer Forhindre nedgang i folketall og skape nye arbeidsplasser, samt sikre eksisterende virksomheter. Prosent inndekning av utgifter 100% 99-95% < 94% Prosent utleie av total boligmasse >95% 90-94% <89% Ingen feil i alvorlighetsgrad 4 målt på bæreevne og trafikksikkerhet på bruer <4% 5-10% >11% Nye bedrifter registrert i kommunen > Antall konkurser registrert i kommune 0 1 < 2 Økt lønnsomhet i eksisterende bedrifter. Målt på de 10 største as. >11% 10 5% < 4% Økt aktivitet blant Netto driftsutgifter til innbyggerne aktivitetstilbud for barn og unge >13% 12-10% < 9% Netto driftsutgifter til kultur, andel > 5% 4-4,9% < 3,9% Gode kulturtilbud av budsjettet Andel av elevene som går på kulturskole < 70% 69 50% 49% > Kunne bidra økonomisk til oppstart og utvikling Øke kraftfondet > 10% 9 5% < 4% Arealer og infrastruktur til disposisjon Bredbånd og mobildekning 100% 99-90% < 89% Regulerte næringsarealer Ledig areal Ikke ledig 49

51 50

52 51