Bossnettet i Bergen sentrum. Statusrapport Bossnettet i Bergen sentrum. Sammendrag. Distribusjon

Transkript

1 BIR Nett AS

2 Prosjektnavn Rapport tittel Sammendrag Bossnettet i Bergen sentrum Statusrapport Bossnettet i Bergen sentrum Bystyret vedtok i sak 245/08 etablering av bossnett i Bergen sentrum. I sak 301/13 fattet bystyret vedtak på grunnlag av BIRs «Statusrapport 2013 om utbygging av bossnett i Bergen sentrum». Som del av vedtaket i 2013 ønsket bystyret fremlagt en årlig statusrapport fra BIR med særlig fokus på fremdrift i utbyggingen og kostnadsutviklingen i prosjektet. Bergen bystyre behandlet i sak «Statusrapport Utbygging av bossnettet i Bergen senrum», hvor det ble det gitt en redegjørelse omkring status i prosjektet og planer for åpningsåret «Statusrapport 2015 Bossnettet i Bergen sentrum» søker å svare ut Bergen kommune sine forventninger til fremdrift og økonomi, herunder prognose på forventet sluttsum for utbygging av bossnettet i blått og grønt område. Det er frem til utgangen av 2015 investert totalt 460 mill. kr i terminal, rørnett og nedkast, hvorav omlag 200 mill. kr i Hovedfokus i 2015 har vært å realisere den kapitalen som frem til 2015 var investert i anlegget. Dette omfatter i hovedsak sammenkobling av etablert rørnett, etablere om lag 100 nedkast, bygging og driftssetting av den første terminalen og således sikre at de første kundene kunne ta i bruk bossnettet høsten Prognose for investering i 2016 er ca 210 mill. kr, hvor hoveddelen er knyttet til infrastrukturbygging på Nordnes, Møhlenpris, Vågsbunnen og Nygård, samt oppstart av arbeider med den neste terminalen som skal betjene det grønne nettet husholdninger var tilknyttet bossnettet ved utgangen av 2015 gjennom bruk av om lag 100 nedkast. Bergen er den første byen i verden som tar i bruk nedkast som har ID-løsning, datakommunikasjon og luker for både husholdning og næring kombinert i samme nedkast. Nedkast som er i drift har tilnærmet 100% tilgjengelighet og driften vurderes som meget god. Eksisterende rørnett utvides fortløpende i samordnede prosjekter i Graveklubben. I samsvar med selvkostregelverk gjeldene fra 2015 er det utarbeidet en modell for fordeling av kostnader mellom husholdnings- og næringskunder. Gjennom dialog med private avfallsaktører er det utarbeidet et avtaleverk som legger grunnlaget for at private næringsbygg kan benytte bossnettet. Det er ved inngangen til 2016 inngått avtale med noen private avfallsaktører og de første næringsbyggene tar i bruk bossnettet fra begynnelsen av Det skal på sikt utplasseres over 500 nedkast og «Retningslinjer for plassering av nedkast», vedtatt av bystyret (i sak 158/14) har gitt god forutsigbarhet for alle parter ved planlegging og etablering av nedkast. Høsten 2015 er det startet arbeid med planlegging av hovedtraseer for grønt nett på Nygård. Målsettingen er å sette ny terminal og første del av grønt nett i drift i slutten av I løpet av 2015 har BIR Nett foretatt anskaffelser og gjennomført prosjekt hvor det foreligger sluttoppgjør. Dette omfatter både terminal i Jekteviken, samt rørnett og nedkast i blått område. Tidligere forprosjekt og prognoser på forventet sluttsum har ikke vært basert på samme kvalitative grunnlag. Prognose for forventet sluttsum er satt til mill. kr. Distribusjon Styret i BIR Nett AS og Bergen kommune BIR Nett AS v/ daglig leder Terje Strøm 2

3 INNHOLD 1 INNLEDNING TIDLIGERE POLITISK VEDTAK Statusrapport Bystyresak 301/ Statusrapport Bystyresak 133/ INVESTERINGER, RISIKO OG PROGNOSE PÅ FORVENTET SLUTTSUM Investeringer frem til Kvalitativt grunnlag for investeringsprognose i Terminaler Rørnett og nedkast Usikkerhetsmoment ved videre utbygging - Fokusområder Prognose for forventet sluttsum i blått og grønt område Rørnett og nedkast Terminaler Investering i Tiltak for å sikre gjennomføring og forventet sluttsum KOORDINERING, ORGANISERING OG DRIFT AV BOSSNETTET Styringsgruppe for utbygging av Bossnett i Bergen sentrum Selskapsorganisering BIR Nett AS sin strategiplan - Forretningside Drift av bossnettet Kundetilknytning Driftsorganisering Tilsyn med nedkast Brukeradferd og feilmeldinger Papp i bossnettet Returpunkt for glass og metall Mobil gjenvinningsstasjon i sentrum Det komplette kundetilbudet og samfunnsnytte Ny gebyrmodell for husholdningskunder UTBYGGINGSPLAN Bakgrunn og historikk Terminal for blått nett - Jekteviken Terminal for grønt nett - Nygårdsområdet Utbygging av rørnett og nedkast Samordning Graveklubben Infrastruktur blått område Infrastruktur grønt område

4 6 KUNDER OG MARKED Husholdningskunder Næringskunder Nytt selvkostregelverk fra Samarbeidsmodellen Tilknytningsplikt NEDKAST - DET NYE KOLLEKTIVE «BOSS-SPANNET» Utforming og funksjon - Plassering i bybildet Bosskorger Retningslinjer for plassering av nedkast

5 1 Innledning Høsten 2015 ble det skrevet et viktig kapittel i Bergen sin by-historie, da åpnet første del av det som skal bli et av verdens største rørbaserte infrastruktursystem for oppsamling og transport av avfall. Etter mange år med bygging av rørtraseer i sentrumsgatene ble den første delen av et omfattende rørnett, den første oppsamlingsterminalen i Jekteviken og om lag 100 nedkast satt i drift. Den ble grunnsteinen for terminalen i Jekteviken lagt ned av næringsminister (tidligere byrådsleder) Monica Mæland. Terminalbygget og avfallsteknisk utstyr ble realisert over en periode på 8 måneder. Første del av bossnettet ble satt i drift ved offisiell åpning av byrådsleder Harald Schjelderup. I desember 2015 var 2230 boenheter tilknyttet bossnettet. I samsvar med utbyggingsplanen vil antall husholdninger som skal benytte bossnettet øke etter hvert som rørnett og nedkast etableres i nye bygater. Fra april 2016 vil om lag 3000 boenheter benytte bossnettet. I første kvartal 2016 vil også de første næringskundene ta i bruk bossnettet. Driftserfaringene så langt er meget gode, bossnettet har en tilgjengelighet for kundene på tett opp til 100%. Kunder som BIR er i kontakt med er gjennomgående fornøyd med bossnettet som løsning. For å sikre et helhetlig tilbud til kundene i samsvar med kommunens forventning og BIRs avfallsstrategi, etablerer BIR Nett også nedgravde løsninger for glass og metall samordnet med nedkast. Videre har BIR Nett fått utviklet en nedgravd løsning for oppsamling av papp. Dette består av et nedkast med en underdel som river papp i biter som er tilpasset transport i bossnettet. Bystyret vedtok i sak 245/08 etablering av bossnett i Bergen sentrum. Bergen kommune fikk en statusrapport om utbygging av bossnett i Bergen sentrum til behandling høsten 2013, hvor bystyret uttrykte bekymring for kostnads-utviklingen, samtidig som bystyret var opptatt av en vellykket gjennomføring av prosjektet. I «Statusrapport 2014» som BIR Nett overleverte til kommunen i februar 2015, var det redegjort for fokusområder i 2014 og planer for 2015 frem mot åpningen av bossnettet. I statusrapport 2014 ble det sagt følgende om forventet sluttsum for blått og grønt område: Når BIR Nett i 2015 har ferdig sluttoppgjør på ledningsnett og terminal som er satt i drift og således har opparbeidet eget erfaringsgrunnlag, vil det gi et bedre grunnlag for å fremlegge en ny prognose for et utbygget nett i sentrum. BIR Nett skal oppdatere 2013-rapporten «Utbyggingskostnader bossnett - Erfaringer med gjennomført utbygging - Prognose resterende utbygging blått og grønt nett» i Denne oppdateringen vil inngå som del av BIR Nett sin rapportering for Som del av «Statusrapport 2015» er det redegjort for forventet sluttsum for utbygging av bossnettet i blått og grønt område: 5

6 Oppsummert er planen for 2015 og tilhørende aktiviteter gjennomført som forutsatt. I den sammenheng kan følgende høydepunkt og fokusområder trekkes frem: Åpning av bossnettet høsten 2015 Bygging av nytt rørnett og sammenkobling av etablert rørnett. Miljøsanering av tomt, bygging og driftsettelse av Terminal Jekteviken Ferdigstille konseptutvikling og starte produksjon av nedkast Utplassering og driftsettelse av de første 100 nedkast Kommunikasjonsplan rettet mot kunder, herunder fokus på riktig bruk av bossnettet Ytterligere rekruttering av medarbeidere for å styrke organisasjon for å møte prosjektets utfordringer, både i utbyggings- og driftsfase Etablere driftsrutiner og beredskapsplan Prosjektering av anlegg for utførelse etter 2015 I 2014 fikk BIR Nett ny ledelse og det ble ansatt fast koordinator i Bergen kommune. Fra dette tidspunktet var fokuset å ta kontroll på bossnettprosjektet både organisatorisk, økonomisk og fremdriftsmessig. Oppsummert har mye av fokuset i både 2014 og 2015 vært å legge grunnlaget for at en høsten 2015 kunne nyttiggjøre de investeringene som er tatt over mange år og sikre en vellykket oppstart av bossnettet. Et byutviklingsprosjekt av den størrelse som bossnettet representerer, er en kommunikasjonsmessig utfordring. Foruten det rent tekniske, er det en forutsetning for vellykket drift at kundene benytter nedkastene slik at bossnettet kan fungere. En viktig forutsetning for den gode driften som har vært fra oppstarten er det arbeidet som er lagt ned i ulike kommunikasjonstiltak. Dette arbeidet har vært drevet og koordinert i en arbeidsgruppe med kompetansepersoner fra både Bergen kommune, BIR AS og BIR Nett. Kommunikasjonsplanen og innsatsen fra tverrfaglige arbeidsgruppe med representanter fra Bergen kommune og BIR har vært et uvurderlig i forbindelse med planlegging og gjennomføring av bossnettets oppstart. Dette har også lagt et kvalitetsmessig godt grunnlag for de aktivitetene som skal gjennomføres fortløpende i årene fremover etter hvert som bossnettet blir tilgjengelig i nye områder og nye kunder skal i bruk bossnettet på en optimal måte. Det er et mål at kundene skal ha nærhet til nedkastpunkt for å bli kvitt sitt avfall og samtidig kunne kvitte seg med mest mulig samme sted. Sammen med BIR sine øvrige tilbud og gjennom innovasjon med utvikling av nye oppsamlingsløsninger for papp, glass og metall, vil utbyggingen av bossnettet legge grunnlaget for et helhetlig tilbud som også vil gi samfunnsnytte utover det som var det opprinnelige konseptet. 6

7 I strategiplanen for BIR Nett fremgår det at grønt nett skal åpne i Dette forutsetter oppstart av anleggsarbeider for ny terminal lokalisert i Nygårdsområdet i løpet av For rødt nett (Sandviken) skal det gjennomføres en ny vurdering og re-planlegging basert på erfaringer fra blått og grønt nett, hvor også teknologiske endringer og nyvinninger skal tas med. Planer hos ledningseiere i Graveklubben og veieiere er viktige forutsetninger i vurderingene. I tråd med vedtaket i sak 301/13 vil heller ikke utbygging av rødt nett starte før endelig trase for Bybanen til Åsane er avklart. BIR Nett håper at «Statusrapport 2015» gir Bergen kommune et godt og informativt bilde på status etter åpningsåret 2015 og den videre plan for utbygging av bossnett i blått og grønt område, herunder prognose på forventet sluttsum. 7

8 2 Tidligere politisk vedtak BIR Nett har tidligere utarbeidet Statusrapport for årene 2013 og 2014 i samsvar med vedtak i Bergen kommune. 2.1 Statusrapport Bystyresak 301/13 Bystyret vedtok i sak 245/08 etablering av bossnett i Bergen sentrum. Bergen kommune fikk statusrapport om utbygging av bossnett i Bergen sentrum høsten 2013, hvor bystyret den fattet følgende vedtak i sak 301/13: 1. Bystyret er bekymret for kostnadsutviklingen i, og er opptatt av en vellykket gjennomføring av, prosjektet med bossnett i Bergen sentrum. Det forutsettes at BIR gjennomfører de nødvendige tiltak, herunder Forvaltningsrevisjon, og at utviklingen følges nøye av byrådet. 2. Bystyret er enig i at en avventer utbyggingen av rødt nett inntil trase for bybanen til Åsane er avklart, og det kan etableres et samarbeid med hele eller deler av Graveklubben for denne strekningen 3. Bystyret tar rapporten fra BIR AS til orientering, og ønsker fremlagt en årlig statusrapport fra BossNett AS/BIR AS, og hvor en særlig fokuserer kostnadsutviklingen i prosjektet. Statusrapport 2013 redegjorde omkring manglende fremdrift og forventet sluttsum for bossnettprosjektet. 2.2 Statusrapport Bystyresak 133/15 Bergen bystyre behandlet sak om Statusrapport 2014 i møtet , sak 133/15, og fattet følgende vedtak: Bystyret tar Statusrapport 2014 fra BIR Nett AS til orientering. Merknad Bystyret mener denne rapporteringsformen er viktig for en god og nødvendig informasjon. Det vil være ønskelig at man rapporterer med større tydelighet og presisjon om økonomiske vedtatte og planlagte rammer for investeringen og en konkret fremdriftsplan så langt man kan gjennom hele prosjektprosessen. Statusrapport 2015 søker å gi et bilde på fremdriften og kostnadsutviklingen i prosjektet, herunder forventet sluttsum for utbygging av blått og grønt område. 8

9 3 Investeringer, risiko og prognose på forventet sluttsum 3.1 Investeringer frem til 2016 Det er frem til utgangen av 2015 investert totalt 460 mill. kr i terminal, rørnett og nedkast, hvorav ca. 200 mill. kr i I tillegg er 9,4 mill. kr aktivert som egne investeringer (80% av lønnskostnader og fellestjenester fra BIR AS), samt at renter er aktivert med 5,7 mill. kr. Fra og med første hele driftsår i 2016 starter avskrivning av anleggsdeler som er tatt i bruk. 3.2 Kvalitativt grunnlag for investeringsprognose i 2015 I «Statusrapport 2014» ble det sagt at når BIR Nett i 2015 har ferdig sluttoppgjør på ledningsnett og terminal som er satt i drift og således har opparbeidet eget erfaringsgrunnlag, vil det gi et bedre grunnlag for å fremlegge en ny prognose for et utbygget nett i sentrum. I løpet av 2015 har BIR Nett foretatt anskaffelser og gjennomført prosjekt hvor det foreligger sluttoppgjør. Dette omfatter både terminal i Jekteviken, samt rørnett og nedkast i blått område. Tidligere forprosjekt og prognoser på forventet sluttsum har ikke vært basert på samme kvalitative grunnlag som det BIR Nett nå kan fremlegge i «Statusrapport 2015». Det grunnlaget som BIR Nett nå har om kostnadsbildet er verdifull kunnskap om forhold som har vært og vil være karakteristiske for bossnettet i Bergen sentrum Terminaler I 2013 ble det hentet inn anbud på bygging av Terminal Jekteviken. Prosjektet ble ikke realisert da og ny ledelse i BIR Nett reorganiserte prosjektet med ny teknisk beskrivelse i Terminal Jekteviken er ferdigstilt og sluttoppgjør foretatt. Budsjett for terminalen var på 130 mill. kr. Sluttsum for prosjektet viser en investering på 132 mill. kr. Dette er om lag 50 mill. kr lavere enn slik en vurderte mulig sluttsum for anbudet som ble forkastet i Oppsummert foreligger det nå et godt grunnlag for å sette budsjett for den neste oppsamlingsterminalen for grønt område. Budsjett for terminal til grønt område, med lokalisering på Nygårdstangen, er satt til kr 146 mill. kr Rørnett og nedkast BIR Nett har prosjektert og bygget rørnett siden I perioden frem til 2013 ble det i stor grad bygget bossnett i de gatene hvor andre aktører i Graveklubben hadde arbeider, og hvor fremdrift i de enkelte gater i stor grad var styrt av prioriteringer hos øvrige ledningseiere. I 2014 og 2015 har BIR Nett i langt større grad satt dagsorden for prioriteringene ved å sette seg som ansvarlig for gjennomføring av fellesprosjekter i Graveklubben. Som resultat av dette engasjementet og erfaring fra bygging over flere år, har BIR Nett nå et langt bedre grunnlag med erfaringspriser og sluttoppgjør som samlet kan gi en kvalitativ prognose på forventet sluttsum. I løpet av 2015 er det også foretatt en detaljprosjektering av traseer som skal bygges ut de neste to tre årene, både i blått og grønt område. For disse områdene er det meget godt grunnlag for angivelse av forventet sluttsum. I øvrige områder er det gjort en vurdering basert på en plan for utbygging, hvor detaljeringsnivået er noe grovere. Nedkastene i bossnettet er et produkt som er utviklet i samarbeid mellom BIR Nett og leverandøren. Nedkastene er del av en utviklingskontrakt og Bergen er den første byen i verden som tar i bruk nedkast som har ID-løsning, datakommunikasjon og luker for 9

10 både husholdning og næring kombinert i samme nedkast. Prototypen på nedkastet var klar sommeren På dette tidspunktet startet serieproduksjonen, og endelig kostnad med nedkastet ble avklart. Frem til 2014 ble det i hovedsak tilrettelagt for nedkast hvor avfallet ble samlet opp i selve nedkastet (ca 300 liter). Fra 2014 foretok BIR Nett en endring av denne filosofien, hvor det nå i større grad legges opp til færre nedkast, men hvor det sammen med det enkelte nedkast etableres nedgravd bunkers og oppsamlingstank med stort volum. Dette gir færre nedkast i bybildet, samtidig som det gir en mer fleksibel kapasitet ved tildeling av nedkast til den enkelte husholdning, samt at det gir en bedre mulighet for at næringskunder kan benytte restkapasiteten. I mange tilfeller hadde det faktisk ikke vært forenelig med retningslinjer for plassering av nedkast dersom en skulle basere utbyggingen for kun husholdning på enkeltnedkast uten bunkers. Løsningen som nå er valgt gir en økning i investeringskostnaden, men bidrar til reduserte driftskostnader (energi til avfallstransport), økt oppslutning fra næringsaktører og mulighet for betydelige inntekter. Det er en målsetting om at kunder skal ha maksimalt 100 meter til nærmeste nedkast. Spesielt i områder med tett trehusbebyggelse vil det ikke være teknisk mulig å nå dette målet. Løsningen er her å etablere flere nedkastpunkt med stor kapasitet i randsonen til slike områder, og gjennom å etablere overkapasitet kunne være mer fleksibel med tanke på hvilket nedkast den enkelte bolig tildeles (hensyntatt gangmønster). En slik løsning samsvarer også med ovennevnte filosofi. Samlet gir dette et godt grunnlag for å kunne komme opp med en kvalitativ prognose for forventet sluttsum for rørnett og nedkast Usikkerhetsmoment ved videre utbygging - Fokusområder Det som kan betegnes som risikoområder ved starten av 2016 er også det som ledelsen i BIR Nett vil ha ekstra fokus på i fortsettelsen. Forhold med størst fokus i den sammenheng er i hovedsak knyttet til det grønne nettet og tilhørende terminal: Tomte- og opparbeidelseskostnader, herunder rekkefølgekrav og eventuelle arkitektoniske krav for terminal i Nygårdstangen-området Krevende hovedtraseer i Nygårdsområdet og i Vågsbunnen, herunder trafikkavvikling, antikvariske hensyn, grunnvannsutfordringer og omfang av forurenset grunn Omfang av samarbeid om anleggsarbeid i Graveklubben Markedssituasjonen og resultat av anskaffelser Et byutviklingsprosjekt som bossnettet har endel usikkerhetsmoment. Det er her verdt å merke seg at et infrastrukturprosjekt i sentrum også utvikler seg i takt med endringer i byen og til en viss grad omgivelsenes forventninger. 3.3 Prognose for forventet sluttsum i blått og grønt område Frem til 2014 ble graveklubbprosjektene i sentrumsgatene i hovedsak ledet av VAetaten med Bydrift AS som utførende entreprenør. Fra 2014 har BIR Nett påtatt seg tilsvarende lederrolle for fellesprosjektene og gjennom det opparbeidet seg en kvalitativ god erfaring på prosjektgjennomføring og faktiske kostnader ved utbygging av bossnettet i Bergen sentrum. I tillegg er terminalen realisert med egen prosjektledelse i alle faser. Gjennom realisering av anlegg og gjennomførte sluttoppgjør foreligger det en rekke nøkkeltall og egne detaljerte erfaringspriser. Oppdatert prognose for ferdigstillelsen av bossnettet i grønt og blått område gir en totalsum på mill kr, mot mill kr i 2013-rapporten. 10

11 3.3.1 Rørnett og nedkast I Bystyresak 301/13, hvor BIR hadde fremlagt Statusrapport 2013, var det antatt at den samlede utbyggingen av rør for blått og grønt nett ville kreve 813 mill. kr i investeringer. Prognose på forventet sluttsum for rørnett og nedkast er nå satt til 962 mill. kr. I perioden har det vært en prisstigning på om lag 15% på anlegg som omfatter bossnettet, noe som utgjør hoveddelen av endring i forventet sluttsum. En mindre del av endringen relaterer seg til utvidet bruk av større lagringskapasitet i nedkastene, som omtalt. BIR Nett skal i Q1-16 publisere konkurranse på avfallsteknisk utstyr for både terminal, nedkast og rørnett, inkludert anlegg for styring og overvåking for grønt område. Av konkurransemessige hensyn er det ikke gitt nærmere detaljer i Statusrapporten om hvorledes prognosesummer fordeler seg på ulike anleggsdeler Terminaler Slik det fremgikk av Bystyresak 301/13 har kostnad med terminaler vært anslått til mill. kr. På dette tidspunkt var det ikke foretatt detaljerte vurderinger av de totale kostnader og de utfordringer som følger med lokalisering av to store oppsamlingsterminaler i sentrum. Total kostnad for Terminal Jekteviken endte på 132 mill. kr. Kostnaden med denne terminalen, samt teknisk konsept tilpasset plassering i Nygårds-området gir et godt grunnlag for å sette budsjett for den neste oppsamlingsterminalen for grønt område til 146 mill. kr. Prognose på forventet sluttsum for begge terminalene samlet er da satt til 278 mill. kr. 3.4 Investering i 2016 Prognose for investering i terminal, rørnett og nedkast i 2016 er på 208 mill. kr og fordeler seg som følger: 60 mill. kr til Terminal Grønt område 102 mill. kr til blått nett 46 mill. kr til grønt nett Oppsummert vil investeringene i 2016 i hovedsak være knyttet til oppstart av arbeider med neste terminal, og utvidelse av det blå og grønne nettet, inkludert nedkast. 3.5 Tiltak for å sikre gjennomføring og forventet sluttsum BIR Nett vil ha fokus på en videre gjennomføring av bossnettprosjektet som svarer til eiernes forventninger hva angår kvalitet, fremdrift, økonomikontroll og hensynet til omgivelsene. For å sikre kvalitet i BIR Nett sitt arbeid vil det bli stilt strenge krav til at våre samarbeidspartnere leverer minst som forventet i alle ledd. For å sikre interne prosesser og kvalitet starter BIR Nett et prosesskartleggingsprosjekt i inneværende år. Som del av BIR Nett sin strategiplan ( ) er det nedfelt milepæler for utbygging av bossnett i blått og grønt område. I punkt 5 er det gitt en opplisting av utbyggingsområder i nærmeste fremtid. Fremdrift og kapasitet på prosjektorganisasjonen må også hensynta tilsvarende forhold hos våre samarbeidspartnere i Graveklubben. Bare på denne måten sikrer vi en god flyt i utbyggingen, hvor også hensynet til omgivelsene vektlegges. Økonomiforståelse er gjennomgående og sentralt i alt det BIR Nett foretar seg. Alle anskaffelser gjøres på grunnlag av rammeavtaler eller prosjektspesifikke avtaler som 11

12 har vært publisert i DOFFIN / TED. Prosjektlederne har strenge rutiner for økonomioppfølging og BIR Nett har dedikert person som økonomiansvarlig/controller plassert i BIR AS sin økonomistab. BIR Nett gjennomfører anskaffelser ved publisering på DOFFIN / TED. Avfallsteknisk utstyr og montasje av dette gjøres som «byggherrestyrt totalentreprise». For anleggsarbeider (grøfter/bygg) gjennomføres det konkurranser på det enkelte prosjekt, hvor typisk en entreprise omfatter noen gater i et avgrenset område. BIR Nett har stort fokus på økonomioppfølging i kontrakter. Som følge av at prosjektmengden fremover er økende, vil selskapet styrke organisasjonen ved å ansette ytterligere personell knyttet til annet prosjektledelse og kostnadskontroll, herunder styring og kontroll med kontraktsoppfølgingen overfor eksterne leverandører. Spesielt fra 2011 og fremover har det vært en betydelig prisøkning innen bygg og anlegg, noe som har innvirket på prisnivå ved BIR Nett sine anskaffelser. Det som for prosjektet er positivt og som spesielt kan trekkes frem, er at det nå registreres en økende interesse for å konkurrere om leveranser til BIR Nett, og at økt konkurranse innen bygg og anlegg kan indikere en mindre ekspansiv utvikling i prisene. Imidlertid er det slik at blant de enkeltfaktorene som har stått for den kanskje sterkeste prisøkningen siste årene er lokal deponipris for levering av lettere forurensede masser. Hoveddelen av oppgravde masser i bygatene kan pga. forurensning ikke benyttes som stedlige masser og må leveres til godkjent deponi. BIR Nett vil derfor ta initiativ i Graveklubben for å se om det kan finnes løsninger eller aktører som kan bidra til økt konkurranse knyttet til slike masser. 12

13 4 Koordinering, organisering og drift av bossnettet 4.1 Styringsgruppe for utbygging av Bossnett i Bergen sentrum Styringsgruppen for utbygging av bossnett i Bergen sentrum (styringsgruppen) ble opprettet som følge av vedtak i bystyresak 301/13. Styringsgruppen har som hovedregel kvartalsvise møter og består av følgende personer: Anne Iren Fagerbakke Geir Haveraaen Kolbjørn Akervold Steinar Nævdal Terje Strøm Bergen kommune Bergen kommune Bergen kommune (koordinator og sekretær) BIR AS BIR Nett AS Styringsgruppens mandat: Styringsgruppen skal bestå av representanter fra BIR Nett AS, BIR AS og Bergen Kommune. Det er Bergen Kommune som har sekretariatsfunksjonen i gruppen. Styringsgruppen skal ha en aktiv rolle ovenfor Bergen Kommune og BIR Nett, og bidra til koordinering og samordning mellom de forskjellige fagetater i Bergen Kommune og BIR Nett AS. Dette skal hjelpe til å sikre effektiviteten i BIR Nett sine utbyggingsprosjekter, hva gjelder rørtraseer, nedkastpunkter, terminalutbygging og terminalplassering i Bergen sentrum. BIR Nett AS skal til hvert møte i styringsgruppen rapportere på fremdrift, økonomi, milepæler, planlegging, søknader/tillatelser, organisasjon og andre forhold av betydning for utbyggingen av bossnettet. Styringsgruppen har fra opprettelsen i 2013 hatt et bredt engasjement knyttet til alle forhold som omfatter progresjon i utbyggingen og prosess med oppstart av anlegget. I tillegg til styringsgruppens møter, ivaretas den daglige kontakten med direkte kommunikasjon mellom kommunens koordinator Kolbjørn Akervold og BIR Nett sin leder Terje Strøm. Koordinatorens rolle har vært av avgjørende betydning for å få nødvendige avklaringer og sikre koordinering av bossnettprosjektet i ulike deler av kommunen. Bossnettet er et stort byutviklingsprosjekt som er avhengig av koordinert og samhandlende agering fra kommunen, både som eier, forvalter og tilrettelegger i det offentlige rom. På den annen side er det viktig at Bergen kommune «er tett på» BIR som utbygger i et investeringsprosjekt av denne størrelse. Styringsgruppen ivaretar disse hensynene på en utmerket måte. 4.2 Selskapsorganisering I januar 2014 kom det på plass ny ledelse i BIR Nett. På det tidspunktet delte den nye ledelsen i selskapet den samme bekymringen omkring fremdrift og kostnadsutvikling som Bergen bystyre uttrykte i slutten av Siden den gang er det det etablert en organisasjon i BIR Nett som ledelsesmessig og kompetansemessig har tatt kontroll på prosjektet. Den nye ledelsen har arbeidet målrettet med realisering av ny utbyggingsplan. Videre har selskapet etterlevd handlingsplan fra gjennomført forvaltningsrevisjon i Det siste punktet som er knyttet til forventet sluttsum inngår i Statusrapport Selskapsledelsen har styrket organisasjonen, etterlevd strategiplan og sikret at anlegget kunne tas i bruk fra Selskapets økonomifunksjon er plassert i BIR AS sin økonomistab, med særlig fokus på kostnadskontroll og økonomioppfølging. 13

14 4.3 BIR Nett AS sin strategiplan - Forretningside I rapport fra forvaltningsrevisjonen var det blant annet anbefalt å dokumentere strategier og foreta risikovurdering av selskapets strategier og mål. Selskapets strategiplan gjelder for perioden og beskriver de resultater BIR Nett skal oppnå frem mot 2018 og hvordan de skal realiseres. I tillegg gir dokumentet en overordnet beskrivelse av bossnettet som avfallsløsning og BIR Nett som selskap. En relativ kort strategiperiode er valgt for å ta hensyn til dynamiske omgivelser, ny teknologi og mulighet for rask tilpasning. BIR Nett sin forretningside er som følger: «BIR Nett rydder bybildet og skaper samfunnsøkonomiske gevinster og holdningsendringer. Gevinstene realiseres gjennom nyskapende og miljøvennlige sentrumsløsninger for transport av avfall, med god flyt og kvalitet. Dette muliggjøres av et kundeorientert og ambisiøst selskap som er et spennende sted å arbeide.» Strategien vil følges opp gjennom mål, KPIer og milepæler, og selskapets styre og styringsgruppen blir holdt orientert om fremdriften. Som følge av at BIR AS i 2015 har revidert sin konsernstrategi vil BIR Nett i 2016 gjennomføre en forenklet oppdatering av sin egen strategi for å sikre samsvar mellom planene. Konkrete målindikatorer (KPIer) er under utarbeidelse, og vil inngå i BIR konsernets standard rapportering og oppfølging. Parallelt med strategiplanarbeidet er det gjennomført en risikovurdering av selskapet. I dette arbeidet er farekildene identifisert, det er vurdert hva som kan skje og hvor sannsynlig det er. Videre er det gitt en kort beskrivelse av hva som kan gjøres for å forhindre det, herunder videre arbeid med risikoreduserende tiltak. Det er utarbeidet beredskapsplan for bossnettet som ny infrastruktur. 4.4 Drift av bossnettet Kundetilknytning Per dags dato er 100 nedkast driftsatt, som betjener 2230 kunder. Totalt er det 60 restavfall og 40 papir/plast nedkast i drift. Terminalen er aktiv mellom og 22.00, og det er lagt inn automatiske tømmefrekvenser i forhold til kapasiteten til hvert nedkast. Tømmefrekvensen varier fra 1-4 tømminger per dag. I tillegg er det i innkjøringsfasen lagt inn automatisk tømming ved høyt nivå i nedkast Driftsorganisering Driftsorganisasjonen i BIR Nett består av driftsteknisk ansvarlig, som følger opp den daglige driften av bossnettet. Det er tett kontakt med utbyggingsavdelingen slik at driftserfaringer blir tilbakeført til de som arbeider med planlegging og bygging. Det er opprettet en egen vakttelefon og e-post som ivaretar henvendelser til BIR sitt kundesenter. Som del av avtalen som BIR Nett har med leverandøren Envac Norge AS forestår denne leverandøren den operative tekniske driften i en periode på 10 år. Samarbeidet med leverandøren fungerer meget godt, ikke minst har leverandøren lagt et godt grunnlag forut for oppstarten av anlegget høsten Driftsavdelingen i BIR Nett bygger fortløpende kompetanse om drift av det avfallstekniske anlegget både gjennom det daglige arbeidet og kurs sammen med leverandørens personell. 14

15 Med tanke på at infrastrukturen skal ha høy tilgjengelighet er organisasjonen til Envac Norge bygget opp med en servicesjef og fire serviceteknikere i Bergen som betjener en døgnbemannet vaktordning Tilsyn med nedkast For å ivareta ryddighet og renslighet rundt nedkastene er det opprettet en Bossnettpatrulje. Denne rollen ivaretas av BIR Privat med samme personell som i dag har oppfølging med BIR sine returpunkt. BIR Nett og BIR Privat har sammen utarbeidet rutiner for patruljen, og det er lagt stor vekt på at kundene og publikum forøvrig skal oppleve rene og ryddige nedkastpunkt. Det er i første omgang lagt opp til to patruljerunder på hverdager og en runde på helgedager. Omfanget ev patruljens arbeid vurderes fortløpende. Personellet er utstyrt med nøkkelbrikker og skal i tillegg til rengjøring også foreta enkle funksjonstester, og melde tilbake om eventuelle feil eller skader på nedkast. I forbindelse med innhenting av bosspann har det vært noe forsøpling rundt nedkastpunktene, vi fikk da oppleve viktigheten med å ha en aktiv bossnettpatrulje. Admininistrasjonen arbeider tett opp mot bossnettpatruljen for å sikre at tilsynet blir ivaretatt på en god måte. Overflaten på nedkastene har en overflate hvor eksempelvis maling/tagging ikke setter seg fast. Som forventet er det registrert noe tagging på nedkastene. BIR Nett har innført en nulltoleranse mot slikt hærverk på våre installasjoner og tagging blir fjernet umiddelbart. Tagging blir fotografert og meldt til Politet Brukeradferd og feilmeldinger Det er registrert få feil som har betydning for driften eller som berører brukerne av bossnettet. Det har vært mindre utfordringer med mekanismen på noen av nedkastlukene, men dette blir godt ivaretatt av Envac som gjør nødvendige justeringer fortløpende. Det har vært noen propper i enkelte nedkast, noe som skyldes at brukere trykker for stor pappemballasje i papirnedkastet. Alle disse tilfellene har blitt løst lokalt ved nedkastet. Rørnettet har fungert som forutsatt og det er ikke registrert stopp/propp i rørnettet. Det gjøres fortløpende tiltak for å informere brukerne om hvordan nedkastene skal benyttes for å unngå brukerfeil Papp i bossnettet Bossnettet er utformet for å ta imot og transportere fraksjonene restavfall, papir og plast. Papp i bossnettet er problematisk på grunn av pappen sin størrelse i forhold til dimensjon på nedkast og rørnett. Samtidig er papp en fraksjon som kundene har behov for å kvitte seg med. Etter en ide fra BIR Nett har Envac Norge utviklet prototype på en «pappriver» som er planlagt plassert som del av bossnettet på noen utvalgte plasser i sentrum. Dette vil være et supplement til nedkastene og gi et langt bedre tilbud til de kundene som har større mengder papp. Slike papprivere er tenkt plassert samordnet med nedkastene og kan på sikt erstatte pappcontainere som er utplassert i sentrum. Løsningen med pappriver vil ha tilnærmet ubegrenset kapasitet, gi redusert brannfare, redusere arealbruken til avfall og også være estetisk bedre enn dagens løsning. Opprevet papp vil være velegnet for transport i bossnettet. BIR Nett forestår utbygging og drift av papprivere på vegne av BIR Privat. 15

16 4.4.6 Returpunkt for glass og metall Bossnettet er ikke utformet for å transportere glass og metall som rene fraksjoner. Disse fraksjonene gir høy slitasje på rørnettet og det er derfor ønskelig å minimere andelen av disse i bossnettet. Kundetilbudet knyttet til glass og metall i sentrum er blitt løst med returpunkt utført som containere plassert på gategrunn. På lik linje med pappcontainere er dette en løsning som ikke støtter opp en målsetting om at oppsamling av avfall skal skje som nedgravde løsninger. Sammen med BIR Privat har BIR Nett fått utviklet et nedkast for glass og metall, hvor oppsamlingen skjer i en nedgravd tank. Den nedgravde tanken tømmes med -kranbil Mobil gjenvinningsstasjon i sentrum Husholdningskunder som vil kvitte seg med grovavfall i Bergen sentrum kan levere dette til den mobile gjenvinningsstasjonen. BIR har tilrettelagt for et tilbud med henting av sortert avfall på faste steder hver ukedag mellom kl 1500 og Kunder som har større mengder grovavfall / hageavfall må selv bringe dette til en av de faste gjenvinningsstasjonen (Møllendal, Espehaugen eller Salhusveien). Den mobile gjenvinningsstasjonen tar i mot gjenstander som ikke skal kastes i bossnettet eller bosspannet, enten på grunn av størrelsen eller innholdet av miljøgifter. Hver avfallstype har egen container i bilen Det komplette kundetilbudet og samfunnsnytte Bossnettet er utformet for å ta imot og transportere fraksjonene restavfall, papir, drikkekartong og plast. Dette i samsvar med de forutsetninger som opprinnelig var lagt for bossnettet-prosjektet. Et enkelt nedkast erstatter fra 40 til 400 bosspann, avhengig av lagringskapasitet under nedkastet. Samlet frigjør nedkastene store arealer i sentrum, i tillegg til andre samfunnsøkonomiske gevinster. Det er et mål at kundene skal ha nærhet til nedkastpunkt for å bli kvitt sitt avfall og samtidig kunne kvitte seg med mest mulig samme sted. Sammen med BIR sine øvrige tilbud og gjennom innovasjon med utvikling av nye oppsamlingsløsninger for papp, glass og metall, vil utbyggingen av bossnettet legge grunnlaget for et helhetlig tilbud som vil gi samfunnsnytte utover det som var det opprinnelige konseptet. 4.5 Ny gebyrmodell for husholdningskunder Bystyret vedtok i sak 182/15 en ny gebyrmodell for alle husholdningskunder i Bergen kommune, som en prøveordning i 2016 og Gebyrmodellen har en fleksibel innretning ved at den hensyntar mengde restavfall levert fra den enkelte husholdning. Alle husholdningskundene som benytter bossnettet får utlevert nøkkelbrikke som kobler den enkelte husholdning til et dedikert nedkast. Kundene må benytte nøkkelbrikken for å få tilgang til nedkast,. Når kundene åpner luken i nedkast for restavfall får de mulighet til å kaste et maksimalt volum på 17,7 liter pr lukeåpning. Med en slik løsning blir kundene identifisert og kan avregnes i forhold til levert mengde restavfall, på lik linje med kunder som har tradisjonell beholder. Likeledes må kundene identifisere seg med nøkkelbrikken (2 brikker til hver husstand) for å få tilgang til nedkast for plast og papir, men uten at dette avregnes (gratis å levere). Den nye gebyrstrukturen har hatt avgjørende betydning for å kunne avregne kundene i forhold til mengden levert avfall til bossnettet (antall lukeåpninger) 16

17 5 Utbyggingsplan 5.1 Bakgrunn og historikk Strategiplanen er konkret på at første del av bossnettet skulle settes i drift høsten I strategiplanen er det også en tydelig milepælsplan som skal sikre at strategien realiseres i hele planperioden ( ) og for hele den planlagte utbyggingen. Bossnettet i Bergen sentrum skal bygges ut i tre hovednett; blått, grønt og rødt nett. Blått og grønt nett består av fire «delnett», to nett på blått område og to nett på grønt område. De blå nettene omfatter vestlige deler av sentrum, inkludert Nordnes og skal betjenes fra den eksisterende oppsamlingsterminal i Jekteviken. De to grønne nettene omfatter østlige og sørlige deler av sentrum, og skal etter planen betjenes fra en oppsamlingsterminal på Nygårdstangen. Det røde nettet omfatter Sandviken, et område som i henhold til vedtak i bystyresak 301/13 skal avventes til bybanens trase til Åsane er avklart. Utbygging av rørnett har pågått over flere år. De første rørene ble lagt ned på Engen i forbindelse med at det ble utført arbeid med graving av grøfter for fjernvarme. Frem til 2014 har fremdriften og prioriteringen av grøftegraving i sentrumsgatene i stor grad blitt styrt av BKK Varme og VA-etaten sine behov. Fra 2014 er det i regi av BIR Nett satt i gang anleggsprosjekter i sentrumsgatene som i større grad tar hensyn til BIR Nett sine behov hva angår prioritering og fremdrift. Oppsamlingsterminaler er avgjørende for å kunne sette i drift bossnettet. Oppstart av bossnettet er også viktig for at næringskundene skal velge å ta i bruk bossnettet, som igjen har innvirkning på økonomien i prosjektet. De første næringskundene kjøper kapasitet i bossnettet i første kvartal Terminal for blått nett - Jekteviken I 2015 ble det etablert en dobbelterminal i Jekteviken, lokalisert på deler av den gamle gassverktomten. Som følge av at grunnen var sterkt forurenset -ble det utført en omfattende miljøsanering av tomten. Ved årsskiftet 2014/15 ble om lag tonn sterkt forurensede masser gravd ut og transportert til sluttbehandling i Nederland. Byggegropen ble så fylt opp med friske masser. Fra januar 2015 startet arbeidene med oppføring av terminalbygget og innmontering av avfallsteknisk utstyr. I august 2015 ble bygget overlevert og det ble startet prøvedrift av terminal og bossnettet. Terminalen er overlevert fra leverandør og er komplett slik at den fullt ut dekker behovet for kapasitet i hele det blå området. 5.3 Terminal for grønt nett - Nygårdsområdet BIR Nett har tidligere vurdert en rekke lokaliseringer for terminal. På sikt har de to grønne nettene behov for to terminaler, både av hensyn til kapasitet og systemoppbygging. Det er hensiktsmessig både ut fra driftstekniske og økonomiske hensyn å etablere denne kapasiteten som en dobbelterminal ett sted, slik det er gjort i Jekteviken. Det primære ønsket er etablering av en dobbel terminal på Nygårdstangen. Bossnettet er et retningsbestemt system, det vil si at avfallet bare kan suges i en retning, noe som da medfører at terminalen må plasseres sør for Bystasjonen. BIR Nett har i samarbeid med planavdelingen i Bergen kommune kommet til at en lokalisering på Nygårdstangens sørvestre del, i tilknytning til viadukten, er den beste lokaliseringen av en permanent dobbelterminal lik den som etableres i Jekteviken. Det er utarbeidet forslag til lokalisering med tilhørende reguleringsbestemmelser som innarbeides i endelig reguleringsplan for Nygårdstangen. Forutsatt at det foreligger en 17

18 avklaring knyttet til lokalisering i Q2-16, samt at det lar seg gjøre å kjøre en effektiv prosess med realisering av både terminalbygg og ledningsnett i Nygårdsområdet, kan denne terminalen og den første del av det grønne nettet være driftsklart mot slutten av Utbygging av rørnett og nedkast Samordning Graveklubben Graveklubben har sitt utspring i vedtak fattet av byrådet i april 2007, hvor det er nedfelt retningslinjer for gravekoordinering som skal legges til grunn for gravearbeider i Sentrum. Samarbeidsmodellen har vært en ubetinget suksess og høster nasjonal anerkjennelse. Graveklubben er et samarbeidsprosjekt mellom BKK Varme AS, BKK Nett AS, BIR Nett AS, Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune og Telenor ASA. Graveklubben samordner gravearbeidet for å redusere ulempene for beboere, næringsliv og trafikanter. Samarbeidet mellom ledningseierne gir samordning både i planlegging og gjennomføring av anleggsarbeid i sentrum. Samarbeidet i Graveklubben er nødvendig og riktig, både av praktiske og økonomiske årsaker. Det er over flere år bygget ut bossnettanlegg i samarbeid med Graveklubben. Det pågår kontinuerlig prosess i Graveklubben knyttet til arbeid med avklaring av forhold for fremtidige utbyggingsområder. All videre planlegging og utbygging av bossnettet vil således være samordnet med ledningseierne i Graveklubben og berørte grunneiere/veieiere. Videre utbygging av bossnettet i Bergen sentrum vil skje i samarbeid med aktørene i Graveklubben og veieierne. For hvert prosjekt som settes i gang i regi av Graveklubben utpekes en såkalt «ansvarlig søker» (prosjektleder) blant klubbens medlemmer. For å sikre fremdrift i utbyggingen av bossnettet, har BIR Nett påtatt seg lederansvaret i hoveddelen av pågående og kommende fellesprosjekter i sentrum. For å sikre samholdet i klubben må det være en gjensidig respekt medlemmene imellom hva angår tilstrekkelig tid til planlegging og prosjektering, samt finansiering hos den enkelte aktør. Dette medfører at utbyggingsplanene for bossnettet også må hensynta kapasitet og «evne» hos både ledningseierne og veieierne. Et bærende prinsipp i Graveklubben er god og lett tilgjengelig informasjon om planlagte og pågående prosjekter. I alle prosjektene blir det avholdt dialogmøter med berørte parter (huseiere, næringsdrivende, utrykningsetatene, kollektivaktører) både i forkant av detaljprosjektering og under gjennomføring. Informasjon knyttet til alle fellesprosjektene blir lagt på Graveklubben sitt eget nettsted, I det etterfølgende er det gitt en orientering om pågående prosjekter og områder hvor det skal startes arbeider innen kort tid, med angivelse av oppstartstidspunkt. Videre er det gitt informasjon om planlagt tidspunkt for ferdigstillelse. Det er her verdt å nevne at fremdriftsplan for enkeltprosjekt kan endre seg som følge av eksterne forhold utenfor BIR Nett sin direkte kontroll. 18

19 5.4.2 Infrastruktur blått område I 2015 er det etablert ledningsnett og nedkast i det blå området. BIR Nett og Graveklubben har til enhver tid pågående prosjekt ulike steder i sentrum og vil i 2016 ha sin hovedaktivitet i følgende områder: Delområde Status Antatt ferdig Chr. Michelsensgate / Valkendorfsgate Pågår Q1 / 2016 Neumannsgate m/sidegater Pågår Q3 / 2017 Nygårdshøyden - diverse gater Pågår Q2 / 2016 Torborg Nedreaasgate - fra Jekteviken Terminal til Puddefjordsbroen Strandgaten - fra Holbergsallmenning til Nordnesbakken Pågår Q4 / 2016 Start Q1 /2016 Q1 / 2019 Møhlenpris Start Q3 / 2016 Q3 / 2018 Dekningsrom Holberg, hovedtrase til Nordnes Pågår Q2 / 2016 C. Sundtsgate, fra Holbergskaien til Altonagaten Pågår Q2 / 2016 BIR Nett er prosjektleder på vegne av Graveklubben i samtlige områder, med unntak av Neumannsgate m/sidegater. Prosjektet i Strandgaten, hvor også Bergen kommune og Statens vegvesen v/bergensprogrammet deltar med ny GS-vei og gatedekke, vil være det mest omfattende prosjektet i Graveklubben sin historie. Anskaffelse av avfallsteknisk utstyr dekkes gjennom eksisterende totalavtale med Envac Norge AS. Forventet ferdigstillelse for hele blått nett blir da i første halvår Infrastruktur grønt område Det er over flere år bygget ut ledningsnett i samarbeid med Graveklubben, og det er fra perioden før 2014 etablert sammenhengende nett fra Valkendorfsgaten, via Strandkaien, Småstrandgaten, Rådhusgaten og til Byparken v/biblioteket. Delområde Status Antatt ferdig Kong Oscarsgate - Vetrlidsallmenning til Nygaten (ledet av Statens vegvesen) Start Q1 / 2016 Q2 / 2018 Vestre Strømkai / Nygårdsområdet Start Q2 / 2016 Q4 / 2017 Østre Murallmenning - lagringstank ved inngang til Gågaten Pågår Q2 / 2016 Øvre Korskirkeallmenning (søknadsprosess til Riksantikvaren pågår) Mulig oppstart Q2 / mnd etter oppstart BIR Nett er prosjektleder på vegne av Graveklubben på Vestre Strømkai / Nygårdsområdet og for Øvre Korskirkeallmenning. Konkurransegrunnlag for avfallsteknisk utstyr (rørnett, nedkast og innmat i terminal) vil bli publisert i Q1-16, med mål om avtaleinngåelse i Q

20 6 Kunder og marked 6.1 Husholdningskunder Husholdningskundene får automatisk tilgang til bossnettet ved at dette er den løsningen kundene blir tilbudt i områder hvor bossnettet er tilgjengelig. BIR AS har tildelt enerett til BIR Nett for håndtering av avfall fra husholdninger som tilknyttes bossnettet. I områdene som omfatter blått og grønt nett er det nå om lag husholdninger. Fra desember 2015 er 2230 husholdninger brukere av bossnettet. Opprinnelig plan var at om lag 3000 husholdninger skulle ta i bruk bossnettet i Avviket skyldes i hovedsak krevende sluttfase knyttet til utvikling og produksjon av de første nedkastene. Dette fikk deretter tidsmessige konsekvenser for produksjonslinjen hos leverandøren som i neste omgang skapte forsinkelser med montering av nedkast i bygater. I første kvartal 2016 er utbygging og idriftsettelse av nedkast i samsvar med opprinnelig plan, slakken er tatt inn igjen. Antallet kunder som kan tilknyttes bossnettet vil være stigende i samsvar med utbyggingsplanen. 6.2 Næringskunder I tillegg til husholdningskundene kan bossnettet også betjene næringskundene med de avfallsfraksjoner som infrastrukturen kan håndtere. De stedene hvor det er restkapasitet på nedkast etablert av BIR Nett, kan næringskundene få tilgang til bruk av bossnettet. Hovedprinsippet er imidlertid at næringskundene selv bekoster stikkledning fra hovedrør, samt rør og nedkast på egen eiendom. Det er en målsetting at tilslutningen fra næringskundene i bossnettområdene på sikt skal være minimum 50%. BIR Nett startet sommeren 2014 arbeid med en markedsplan for «innsalg» til næringskundene basert på det regelverk som på det tidspunktet var gjeldende. 6.3 Nytt selvkostregelverk fra Klima- og miljødepartementet varslet i september 2014 at de etter krav fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA), har forskriftsfestet et nytt nasjonalt regelverk for beregning av avfallsgebyr. Ny avfallsforskrift, med virkning fra , gir økonomiske og praktiske føringer for bossnettet. I samarbeid mellom Bergen kommune og BIR er det foretatt vurderinger for å se på hvilket handlingsrom det nye regelverket gir og ut fra dette finne tilpasninger gjennom prismodell for næringskundene. Det er en felles oppfatning hos kommunen og BIR at det nye regelverket ikke tar tilstrekkelig hensyn til moderne, fremtidsrettede løsninger, så som rørbasert infrastruktur for avfall.. BIR Nett har i 2015 utarbeidet en modell for hvordan kostnader for bossnettet kan fordeles mellom husholdningskunder og næringskunder som frivillig tilknytter seg bossnettet. Modellen er vurdert å ivareta kravene i statsstøtteregelverket og avfallsforskriftens kap.15, og Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo har foretatt en juridisk vurdering av modellen. I tråd med Veileder for beregning av kommunale avfallsgebyr sin anbefaling om transparens har Bergen kommune oversendt brev med underliggende dokumentasjon til Klima- og miljødepartementet den BIR Nett er meget tilfreds med det engasjement som Bergen kommune har utvist i sak om selvkost og bossnettet. 20

21 6.4 Samarbeidsmodellen BIR Nett har arbeidet videre med implementering av det en har valgt å betegne som samarbeidsmodellen overfor de private avfallsaktørene. Som del av dette arbeidet er det utarbeidet avtaleverk, samt produkt- og prismodell. De private avfallsaktørene er tilbudt likelydende avtaler med identiske betingelser, uavhengig av markedsandeler eller andre forhold. Gjennom dialog i flere møter med private avfallsaktører er det utarbeidet et avtaleverk som legger grunnlaget for at private næringsbygg kan benytte bossnettet gjennom sitt kundeforhold til en privat avfallsaktør. Følgende private avfallsaktører har fått tilbud om likelydende avtaler: Norsk Gjenvinning AS Ragn Sells AS Franzefoss AS Leknes Containerservice AS BIR Bedrift AS Status pr er at det er inngått avtale om bruk av bossnettet med Franzefoss Gjenvinning AS, Leknes Containerservice AS og BIR Bedrift AS. De øvrige aktørene har tilkjennegitt positiv holdning til bruk av bossnettet, og BIR Nett har således stor tro på at det vil bli inngått avtale også med disse. Den første næringskunden som fra mars 2016 benytter bossnettet er Sparebanken Vest sitt nybygg i Jonsvollskvartalet. 6.5 Tilknytningsplikt Alt avfall som ikke oppstår i husholdningene er å regne som næringsavfall. Dette er ikke et kommunalt ansvar, og det er fri konkurranse om å tilby tjenester i næringsmarkedet. Kommunen har ikke samme anledning til å vedta regelverk som pålegger disse aktørene å knytte seg til bossnettet. Plan- og bygningsloven 18-1 regulerer krav til opparbeidelse av vei og hovedledning for vann og avløpsvann, og det stilles krav om bruk av kommunalteknisk infrastruktur som vei, vann og kloakk. Både elektrisk fordelingsnett og fjernvarme er hensyntatt som infrastruktur i både planlov og energilov. Rørbasert infrastruktur for avfall omfattes ikke av slik regulering. I Nasjonal avfallsstrategi, «Fra avfall til ressurs», som ble fremlagt av forrige regjering i august 2013 fremgår det at: «Miljøverndepartementet vil utrede nærmere hvordan avfallsinfrastruktur kan reguleres i plan- og bygningsloven, slik at krav til infrastruktur for avfall sidestilles med krav til infrastruktur for vei, vann og kloakk før byggestart». Videre sier strategien følgende om pliktig tilknytning: «For å gi kommunene større forutsigbarhet i planleggingen og prosjekteringen av denne type innsamlingsløsninger, og redusere kostnadene for hver enkelt avfallsbesitter, ønsker miljøvernmyndighetene å gi kommunene mulighet til på visse vilkår å kunne pålegge også næringsaktører å knytte seg til avfallssug der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt». BIR Nett har ikke registrert at det foregår en prosess på dette hos sentrale myndigheter. BIR Nett har derfor valgt å satse på den omtalte Samarbeidsmodellen, til det beste for alle aktører og for byen. 21