Høring: Renovasjonsteknisk infrastruktur - retningslinjer

Transkript

1 Høring: Renovasjonsteknisk infrastruktur - retningslinjer Dato: Sammendrag og konklusjon Som en oppfølging av «Hovedplan gjenvinning » foreslås det en samlet strategi og noen prinsipper for infrastruktur for avfall, i dette dokumentet omtalt som «undergrunnsløsninger». For fremtidige utbygginger i Asker med over 20 boliger vil det i planprosessen kreves nedgravde konteinere. Når antall boliger overstiger 300 skal det bygges stasjonært avfallssuganlegg med en fast terminal der avfallet samles opp i utkanten av området. Den enkelte utbygger pålegges investeringskostnaden ved etablering av undergrunnsløsninger tilknyttet nye utbyggingsprosjekt. Det foreslås videre kommunalt eierskap til nye undergrunnsløsninger for oppsamling av husholdningsavfall og kommunalt næringsavfall. Kommunen overtar ferdige anlegg vederlagsfritt og tar ansvar for drift, vedlikehold og framtidige reinvesteringer. Eiere av eksisterende nedgravde konteinere får tilbud om offentlig overtakelse av anlegg. Det legges også fram en alternativ eierskapsmodell for avfallssug der kommunen overtar og eier hovedanlegg, mens private eier sine intern-nett. Varierende driftskostnader ved de forskjellige avfallssløsningene kan gjenspeiles på gebyret for kundene, f.eks. ved at de som har kjøpt bolig i nybyggområder som har investert i undergrunnsløsninger kan få lavere gebyr. Næringsdrivende skal frivillig kunne knytte seg til avfallssuganlegg, men finansiere sin andel av anlegget og løpende driftskostnader. Bakgrunn Avfallsløsninger bør på lik linje med annen infrastruktur følge tydelige overordnede føringer, bl.a. klare retningslinjer for finansiering og eierskap. Som et ledd i å kunne fastsette krav til undergrunnsoppsamling er det utredet en rapport om "Prinsipper for undergrunnsløsninger for renovasjon", vedlegg 1. Rapporten drøfter fordeler og ulemper ved undergrunnsløsninger og juridiske virkemidler samt tilnærming til finansiering, eierskap, drift og vedlikehold i andre kommuner i Norge. Rapporten avsluttes med anbefalinger til virkemiddelbruk og framtidig finansiering, eierskap, drift og vedlikehold av undergrunnsløsninger i Asker. Hovedplan gjenvinning følges opp med å øke antall returpunkter for glass og metall. Flere av disse vil sannsynligvis være nedgravde løsninger. Virkemiddelbruk - planprosess Kommunen er i sterk vekst, og antallet helt og delvis nedgravde konteinere har steget kraftig i boligområder, skoler, barnehager og i nybyggområder. En tydeligere styring blir viktig, bl.a. i planprosessen ved større områdeutbygginger. Her vil tradisjonelle beholderløsninger gi urasjonell arealutnyttelse, stor trafikk av renovasjonskjøretøy i bomiljøet, dårlig arbeidsmiljø, Side 1 av 2

2 økt brannfare, lite estetiske og hygieniske avfallsløsninger, samt være mer energikrevende enn undergrunnsløsninger. I vedlegg 1 sammenlignes arealbruken ved forskjellige avfallsløsninger. Dette viser at det ved utbygginger over en viss størrelse er svært gode grunner til å planlegge for undergrunnsløsninger. Sammenligningen viser at tradisjonelle løsninger på hjul krever større areal til avfallsoppsamling enn undergrunnsløsninger. Dette er areal som kunne vært benyttet til bolig og alternativt gi inntekter for en utbygger, samt at noe kunne bli benyttet til andre kvaliteter i bomiljøet som beboere vil være tjent med. Avfallsuganlegg har desidert de største arealmessige fordelene. Avfallsuganlegg flytter avfallet ut av bomiljøet ved hjelp av rør, og dermed kan håndtering av avfallet med større kjøretøy foregå i utkanten av boområdet. Dette øker trafikksikkerheten og reduserer støy i boområdene. For øyeblikket pågår det planarbeid for relativt store utbygginger i Asker (Føyka, Høn-Landås og Billingstad vest) som vil kreve en betydelig utbygging av infrastruktur, også for avfall. Norconsult har anbefalt avfallssug som renovasjonsteknisk løsning for Føyka-utbyggingen. Det foreslås en tabell med krav til type avfallsløsning etter antall boliger i nye utbyggingsområder, se Tabell 1: Utbyggingsstørrelse og type avfallsløsning. Tabell 1: Utbyggingsstørrelse og type avfallsløsning Type oppsamlingsenhet/ renovasjonsløsning Småbeholder på hjul < 20 Nedgravd konteiner Stasjonært avfallssug* Antall boliger boliger > 300 boliger *For nye boligprosjekter med mer enn 50 nye boenheter kan kommunen kreve tilknytning til stasjonært avfallssug dersom dette allerede er etablert og har tilstrekkelig kapasitet. Tabellen gir en forutsigbar planbehandling og tydelig kommunikasjon ut mot utbyggere og entreprenører. En slik tabell gir også føringer for hvordan faseutbygging behandles for et større område. Inntil kravet om stasjonært avfallssug slår inn, godkjennes det etablering av nedgravde konteinere. Disse kan det være aktuelt å konvertere til glass/metall-returpunkter eller oppsamlingsvolum for nedkastene når avfallssuget bygges ut. Ved faseutbygging må det løpende legges ned nødvendig infrastruktur som sikrer framtidig etablering av avfallssuganlegg uten unødvendig oppgraving av nybyggområder. Samtidig som det reguleres type avfallsløsninger er det nødvendig at kommunen har tydelig krav til anleggene som skal bygges. Dette gjøres i form av en renovasjonsteknisk norm. Normen vil være spesifikk for husholdningsavfall, og være noe annerledes for andre brukere som kommunale institusjoner og næringsliv. Ved å utarbeide en norm vil utbyggere bli likebehandlet og ha forutsigbare krav. Det vil bli krav om separate nedkast for de fire standard avfallstypene i Asker (mat-, restavfall, plastemballasje og papir/papp/drikkekartong) for å sikre at disse avfallstypene ikke blandes i anlegget. Ved neste rullering av kommuneplanens arealdel skal det innarbeides bestemmelser og formuleringer omkring type avfallsløsninger knyttet til planbehandling og søknad om tiltak. Side 2 av 5

3 Finansiering og eierskap - bakgrunn Renovasjon for husholdningsavfall er en lovpålagt tjeneste som kommunen utfører etter selvkost. Dette innebærer at alle utgifter kommunen måtte ha i forbindelse med utbygging av undergrunnsløsninger for husholdningsavfall ville belastes renovasjonsgebyret eller selvkostbalansen for renovasjon. Kommunen har ingen plikt eller ansvar for næringsavfall. Dette medfører at man med hjemmel i Forurensningsloven ikke kan pålegge virksomheter som produserer næringsavfall å være med på utbygging av undergrunnsløsninger for renovasjon. I forbindelse med utarbeidelse av Hovedplan gjenvinning ble det i 2015 gjennomført møter med brukergrupper. Fra representanter for beboere i større sameier/borettslag ble det uttrykt et ønske om at kommunen tok en mer aktiv rolle med hensyn på finansiering og eierskap til undergrunnsløsninger. På bakgrunn av erfaringer og vurderinger beskrevet i vedlegg 1 vil det foreslås en modell for finansiering og eierskap til undergrunnsløsninger for renovasjon i Asker kommune. Modellen skiller mellom nybygg og eksisterende bebyggelse. Finansiering nybygg Avfallsløsninger er infrastruktur som er helt nødvendig å etablere i utbyggingsområder over en viss størrelse og kan sidestilles med annen offentlig infrastruktur som veg, vann og avløp. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-5 nr. 2 og 12-7 kan kommunen pålegge undergrunnssløsninger ved nybygging. Det kan også gis bestemmelser om plassering og utforming. Ved utbygging av nye områder vil det med utgangspunkt i reguleringsplan etableres utbyggingsavtaler eller finansieringsavtaler mellom kommune og utbygger. Det foreslås at utbygger må opparbeide og bekoste nødvendig teknisk infrastruktur som er hjemlet i plan- og bygningsloven eller i den aktuelle arealplan. Dette er også ordlyden i gjeldende kommuneplan for Asker og utbyggingsavtaler vedrørende offentlig teknisk infrastruktur. Dette gir kommunen mulighet til å pålegge den enkelte utbygger investeringkostnaden ved etablering av undergrunnsløsninger tilknyttet nye utbyggingsprosjekt. I Forskrift for husholdningsavfall i Asker kommune, 9, sier man også at nedgravde løsninger og avfallssug må bekostes av abonnenten. Finansiering eksisterende bebyggelse Det foreslås å videreføre privat finansiering av helt og delvis nedgravde konteinere i eksisterende borettslag, sameier og lignende. Eventuelle stasjonære avfallssuganlegg som etableres i eksisterende bebyggelse foreslås av rådmannen delt inn i hovedanlegg og intern-nett. Hovedanlegg finansieres av kommunen, mens intern-nettene med avgreininger og nedkast finansieres privat. Det foreslås at beboere med eksisterende nedgravde konteinere får tilbud om offentlig overtakelse av anlegg. Eierskap, drift og vedlikehold Side 3 av 5

4 I vedlegg 1 beskrives fordeler og ulemper ved ulike modeller for eierskap til undergrunnsløsninger. Med bakgrunn i dette foreslås kommunalt eierskap til nye undergrunnsløsninger for oppsamling av husholdningsavfall og kommunalt næringsavfall. Kommunen overtar ferdige anlegg vederlagsfritt og tar ansvar for drift, vedlikehold og framtidige reinvesteringer. Det foreslås kommunalt eierskap med bakgrunn i følgende: Det anses som sentralt at kommunen gjennom eierskap får ansvar for drift, vedlikehold og reinvestering av anlegg. Dette gir mulighet for enhetlig håndtering av tjenestene, god driftssikkerhet, lavere kostnader med mulighet for stordriftsfordeler samt at kommunen bygger egen kompetanse om anleggene. Bærum, Stavanger og Trondheim kommuner har denne tilnærmingen. Offentlig eierskap vil motvirke usikkerhet og uklare grenseoppganger, og kommunen kan fokusere på langvarig forvaltning og driftsstabilitet. Offentlig eierskap gir mulighet for å tilknytte andre nærliggende områder og bebyggelse. Man unngår i framtiden at kommunen må forholde seg til mange private parter og anlegg. Forskrift for husholdningsavfall i Asker kommune vil med dette få en endring i 9, 2 ledd: «Unntak [fra kommunalt eierskap] er nedgravde løsninger, avfallssuganlegg og spesialoppsamlingsenheter som må bekostes, vedlikeholdes og eies av abonnenten» endres til at eierskap og vedlikehold av nedgravde løsninger og avfallssug til å være et offentlig ansvar. Det vil fortsatt være et privat ansvar å bekoste anleggene. Alternativt forslag Det legges fram en alternativ eierskapsmodell ved at kommunen overtar og eier hovedanlegg, mens private beholder og eier sine intern-nett. Dette blir da likt en vann- og avløpsmodell med forslag om samme grensesnitt; offentlig anlegg følger offentlig grunn, og privat anlegg ligger på privat grunn. Hovedutfordringen med dette alternativet er at avfallsområdet i dag ikke har hjemmel for tilknytningsplikt til avfallsanlegget slik som for vann og avløp. Kommunen kan da risikere at framtidige beboere kan nekte å reinvestere i sine anlegg og føre til uavklarte grensesnitt, uro og misnøye. Kommunen mister også kontroll på hele systemet som ville sikret langvarig forvaltning og drift. Økonomi På kort sikt vil ikke renovasjonsgebyret i Asker bli særlig påvirket da kapitalkostnaden for investeringene i undergrunnsløsninger er påført utbyggere. På lang sikt og med en utvikling mot flere undergrunnsløsninger i offentlig eie vil kommunen kunne effektivisere innsamlingskostnadene, men dette vil samtidig øke behovet for vedlikehold av infrastruktur som for VA-sektoren i dag. Norconsult har beregnet investeringskostander for et komplett stasjonært avfallssuganlegg for Føyka (avfallsmengder tilsvarende 840 boenheter) til å være ca 27 millioner kroner, dvs. ca kr. per boenhet. Civitas har beregnet at et avfallssuganlegg for Vestre Billingstad (1650 boenheter) vil koste minimum 33 millioner kroner. Trondheim kommune har gjort en analyse av virkningen på renovasjonsgebyret ved overtakelse av undergrunnsløsninger fordi en viss andel må påregnes å måtte rehabiliteres hvert år. Man kom til at gebyret i snitt som følge av dette kunne øke med kr pr boenhet Side 4 av 5

5 pr år. Uten direkte sammenligning, er det grunn til å tro at Askers gebyrnivå ikke vil bli påvirket i større grad enn i Trondheim av kostnadene ved selve eierskapet. Årlige kostnader for offentlig drift av avfallssuganlegg er beregnet til ca. 368 kr/boenhet mot henholdsvis 650 og 1385 kr/husholdning for småbeholdere og nedgravde løsninger. Lave eller høye driftskostnader ved de forskjellige avfallssløsningene kan gjenspeiles på gebyret. Ved å pålegge utbygger kapitalkostnadene ved investering av undergrunnsløsninger vil kommunen kunne gjenspeile kostnadseffektiviteten i systemene og rabattere de løsningene som eventuelt er mer effektive. Dette vil kunne resultere i lavere gebyr for kundene som har kjøpt bolig i nybyggområder som har investert i avfallssuganlegg. Kommunen skal innføre vektregistrering ved oppsamling av husholdningsavfall i løpet av Det foreslås at man i denne sammenhengen også vurderer alternative gebyrmodeller. Undergrunnsløsninger har også teknologi for å ivareta en volum- og/eller vektbasert gebyrordning hvor kunder belastes etter bruk av systemet. Kommunalt næringsavfall finansieres med midler fra kommunebudsjettet. Det skal heretter som minimum etableres nedgravde konteinere for kommunale utbygginger der det vil produseres avfall, samt for øvrig følge løsninger som etableres i området. Næringsdrivende skal frivillig kunne knytte seg til avfallssuganlegg, men finansiere sin andel av anlegget og løpende driftskostnader. Det etableres en egen særskilt avtale for dette mellom næringsaktør og kommunen. Vedlegg: 1. Prinsipper for undergrunnsrenovasjon Asker kommune Side 5 av 5